Høring - finansiering av private barnehager

Transkript

1 Høring - finansiering av private barnehager Uttalelse - Molde kommune Status: Innsendt til Utdanningsdirektoratet. Bekreftet av instans via: grotoe@molde.kommune.no Innsendt av: Gro Toft Ødegård Innsenders e-post: grotoe@molde.kommune.no Innsendt dato: 8/20/2015 Hvilken kommune? (f.eks. X kommune): Molde kommune Kommune (Offentlig) Stilling: Fagsjef barnehage Jeg bekrefter at uttalelsen er sendt inn på vegne av hele kommunen.

2 Høring finansiering av private barnehager 2.4. Spørsmål: Spørsmål 1. Hvilken finansieringsmodell ønsker dere? Velg ett alternativ Videreføring av dagens modell Molde formannskap behandlet saken i møte , PS 84/15 Høring - finansiering private barnehager. Rådmannens forslag til vedtak enstemmig vedtatt. Finansieringsreformen på barnehageområdet har vært krevende for mange, også Molde kommune. Det har vært uklarheter og endringer fra departement og direktorat, noe som har ført til ulike tolkninger og mange klagesaker både nasjonalt og lokalt. Dette har igjen ført til at mye administrativ tid har gått til arbeid med finansiering, på bekostning av annet viktig myndighetsarbeid i barnehagesektoren. Erfaringer og avklaringer over tid har imidlertid gjort at dagens ordning begynner å bli bedre innarbeidet. En ny modell med nasjonal sats vil for Molde og flere kommuner representere en administrativ forenkling, men en slik ordning vil få andre konsekvenser som kommunen ikke mener er til beste for barnehagetilbudet i kommunen. Med bakgrunn i en samlet vurdering anbefaler Molde kommune derfor en videreføring av dagens modell. Dette er særskilt begrunnet i forhold til prinsipp for rammefinansiering, likeverdighet mellom private og kommunale barnehager og konsekvenser for eierstruktur. at det gis et sjablongmessig påslag for pensjonsutgifter at det bør være valgfritt for kommunene å beregne tilskuddet til kapitalkostnader, familiebarnehager og åpen barnehage ut fra gjennomsnittlige kostnader i kommunale barnehager eller bruke nasjonal sats at kommunen kan stille vilkår for den offentlige støtten, herunder krav om at barn med rett til plass prioriteres at barnehager skal dokumentere at kvaliteten i tilbudet er i henhold til den kvaliteten de har fått tilskudd for og at det kan foretas avkorting i tilskuddet hvis barnehagen ikke kan dokumentere dette at det fastsettes bemanningsnorm i barnehagene for å sikre barna likeverdig barnehagetilbud Kvalitet i barnehagetilbudet Det er mange forhold som har betydning for å sikre barn et kvalitativt godt barnehagetilbud. Finansieringsordningen er en helt sentral faktor. Molde kommune mener en videreføring av dagens modell og innføring av bemanningsnorm vil sikre likeverdighet, samarbeid og kvalitet i et samlet kommunalt og privat barnehagetilbud best. Skal det innføres en nasjonal sats, må denne gjøres gjeldene for både kommunale og private barnehager. Det vil i realiteten bety en reversering til øremerket

3 tilskudd, noe som ikke harmonere med prinsippene for rammefinansiering og ny kommunereform. Molde kommune mener det er særlig viktig å sikre videreutvikling og styrking av kvaliteten på barnehagetilbudet til barna høy fagkompetanse og tilstrekkelig bemanning stabil, god og forutsigbar finansiering av barnehager, både private og kommunale likeverdighet mellom private og kommunale barnehager at kommunene som barnehagemyndighet har tilstrekkelig styringsmulighet til å ivareta mandat og oppdrag gitt nasjonalt og lokalt at lokalt selvstyre og prinsippene bak rammefinansiering ivaretas at barnehagenes eierform fastsettes gjennom lokalpolitiske vurderinger og ikke som en nødvendig konsekvens av finansieringsordning Hensynet til rammefinansiering Dagens modell samsvarer best med hensynene bak rammefinansiering; lokalt selvstyre, prioriteringseffektivitet og kostnadseffektivitet. Dette er i tråd med Utdanningsdirektoratet og KS sitt syn i saken. Eierstruktur Mye tyder på at eierstruktur vil påvirkes ved eventuell overgang til nasjonal sats med lokal justering. Molde kommune mener det må være lokalpolitiske vurderinger som skal ligge til grunn for vurdering av barnehagers eierskap. Eierskap bør ikke fastsettes som en følge av finansieringsordning. Likeverdighet mellom private og kommunale barnehager Hvis kommunale barnehager finansieres gjennom kommunebudsjett, mens private barnehager finansieres gjennom fast sats, kan det føre til økte forskjeller i kvaliteten på tilbudet i kommunen. Kommunen som barnehagemyndighet Barnehagesektoren er den tredje største sektoren i kommunene. Den skiller seg vesentlig ut fra skole og pleie- og omsorgssektoren i forhold til eierskap. Ca. 50 % av barnehagene eies av private aktører, noe som fører til et stort mangfold. Rollen som barnehageeier er imidlertid vesentlig forskjellig fra kommunens rolle som barnehagemyndighet. Det er derfor svært viktig at kommunen som barnehagemyndighet har tilstrekkelig styrings- og kontrollmyndighet for å ivareta de oppgaver og mandat de er gitt av sentrale styresmakter. Herunder eksempelvis at kommunene kan stille vilkår om at barn med rett til plass prioriteres før barn uten rett også i private barnehager. Bemanningsnorm Det er store forskjeller på barnehagene i Norge. Ansattes utdanningsbakgrunn varierer betydelig. Dette kommer blant annet frem i Utdanningsspeilet 2015 (Utdanningsdirektoratet). Utdanningsspeilet presenterer tall og analyser av barnehager og grunnopplæringen i Norge. Sektoren har de senere år vært i stor vekst og det er dessverre mangel på barnehagelærere. I 2014 var det på landsbasis årsverk til pedagogiske ledere, 1100 årsverk til barnehagelærere, årsverk til barne- og ungdomsarbeidere og assistentårsverk. Ansattes utdanningsbakgrunn varierer betydelig mellom kommunene. I enkelte kommuner har 100 prosent av barnehagenes personale relevant utdanning, mens det i andre kommuner er over 50 prosent som ikke har det. Med relevant utdanning menes utdanninger som enten kvalifiserer til arbeid som styrer eller pedagogisk leder i barnehage og barne- og ungdomsarbeiderfag. (Utdanningsspeilet 2015) Molde kommune mener det generelt er behov for økt pedagogisk kompetanse og utdanningsgrad i barnehagesektoren. Med bakgrunn i dokumenterte store forskjeller i

4 dagens barnehagetilbud i Norge, anbefaler Molde kommune at bemanningsnorm innføres for å sikre likeverdig kvalitet i tilbudet til barna Spørsmål: Spørsmål 2. Støtter dere vårt forslag om å gi påslag for pensjonsutgifter? Det er viktig at pensjon blir mer treffsikker enn i dag. En sjablongmessig beregning vil representere en forenkling. Et generelt påslag på 14 % synes for høyt. PWCs beregninger er basert på PBLs barnehager med ytelsesbaserte ordninger, Samtidig forhandler PBL om å gå over til innskuddsbaserte avtaler for sine medlemsbedrifter. Innskuddsbaserte ordninger har i dag en maks sats på 7 % for denne arbeidstakergruppen (iflg KS). For å hindre overkompensasjon bør det skilles mellom ytelsesbaserte og innskuddsbaserte ordninger, med en sats som dekker omtrent 75 % av barnehagene for hver av de to kategoriene pensjonsordninger. I anslaget på 14 % har PWC forutsatt ingen bruk av premiefond, dette er ikke en holdbar antagelse over tid. Den sjablongmessige satsen bør beregnes årlig for å fange opp svingninger, ev. som et snitt av siste tre år Spørsmål: Spørsmål 3. Støtter dere forslaget om en søknadsbasert ordning for barnehager med særlig høye pensjonsutgifter? Den enkelte kommune har uansett mulighet til å gi ekstra tilskudd. Pensjon er et komplekst felt, og det er spørsmål om den enkelte kommune og barnehage har kompetanse til å vurdere hva pensjonskostnaden faktisk er. Dersom det innføres en søknadsbasert ordning bør tilskuddet begrenses oppad til kommunens pensjonsutgifter Spørsmål: Spørsmål 4. Støtter dere at kapitaltilskuddet kun beregnes ut fra nasjonal sats? Molde kommune mener det bør være valgfritt for kommunene å beregne tilskuddet ut fra gjennomsnittlige kapitalkostnader i tilsvarende kommunale barnehager eller bruke nasjonal gjennomsnittssats for kapitaltilskudd, jfr. prinsipp for rammefinansiering. Kommunen støtter KS sitt syn på at nasjonal sats vil kunne gi større forutsigbarhet for de private barnehagene og gi rom for avsetninger til fremtidig vedlikehold. I henhold til saksframlegget bruker allerede flertallet av kommunene nasjonal sats etter dagens regelverk, og det kan derfor antas at dette blir uproblematisk for de fleste kommuner.

5 Spørsmål: Spørsmål 5. Er dere enige i at kapitaltilskuddet gis likt for tre år? Kapitaltilskuddet kan gjerne være likt for tre år. Ved å beregne kapitaltilskuddet likt for tre år unngår man kraftige svingninger i kapitaltilskuddet mellom enkeltår. Dette vil bidra til forutsigbarhet for de private barnehagene. Telemarksforskning foreslår at kapitaltilskuddet kan beregnes ut fra barnehagebyggenes alder. De private barnehagene har i utgangspunktet krav på minimumsstilskuddet. Udir mener at det er de private barnehagene som må fremlegge dokumentasjon på at de har vesentlig høyere kapitalkostnader sammenlignet med minimumstilskuddet. Begge forslag støttes av Molde kommune Spørsmål: Spørsmål 6. Hvilken metode mener dere er best egnet til å beregne kapitaltilskuddet? Velg ett alternativ Byggeår Molde kommune støtter alternativet om å bruke barnehagens byggeår som utgangspunkt for beregning av kapitaltilskudd. Byggeåret kan gi et bedre utgangspunkt for verdivurdering enn godkjenningsår. Udir påpeker at ved å la de eldste barnehagene få en finansiering lik gjennomsnittlig kapitalkostnad for nye og gamle barnehager, vil eldre barnehager med lave faktiske kapitalkostnader få en finansiell buffer som gir rom for oppgraderinger og større vedlikehold etter hvert som behovet for dette oppstår Spørsmål: Spørsmål 7. Støtter dere at tilskuddet til familiebarnehager kun beregnes ut fra nasjonal sats? Molde kommune benytter nasjonal sats, da kommunen ikke eier familiebarnehager. Nasjonal sats forenkler beregningen, men kommunen mener at valg av beregningsmåte bør være valgfritt for kommunene, jfr. prinsipp for rammefinansiering Spørsmål: Spørsmål 8. Støtter dere at tilskuddet til åpne barnehager kun beregnes ut fra nasjonal sats? Molde kommune benytter egen sats. En nasjonal sats vil forenkle beregningen, men kommunen mener at valg av beregningsmåte bør være valgfritt for kommunene, jfr. prinsipp for rammefinansiering. Kommunen mener at ordningen for åpne barnehager bør reguleres vesentlig sterkere enn gjennom dagens regelverk. Det må sikres at kvaliteten og omfanget i tilbudet tilsvarer det tilskuddet som utbetales.

6 Beregningen av tilskudd til åpne barnehager er lite regulert i dagens forskrift, men følger i hovedsak reglene for ordinære barnehager og familiebarnehager. Hvordan barnehagene nærmere skal rapportere og hvilket barnetall som skal legges til grunn ved tildelingen følger ikke av forskriften, men av rundskriv og veiledning til årsmeldingsskjemaet. Udir foreslår derfor at kommunens finansieringsplikt overfor private åpne barnehager reguleres i egen bestemmelse. Hvilket barnetall som barnehagene skal rapportere reguleres i forslagene. Molde kommune støtter disse presiseringene i forslagene Spørsmål: Spørsmål 9. Støtter dere vårt forslag om at kommunen der barnet er folkeregistrert skal være refusjonspliktig? Molde kommune støtter forslaget, da dette samsvarer med at finansieringen er basert på hvor barnet er folkeregistrert. Begrunnelse fra Udir: Dagens løsning gir andre utslag i tilfeller der barnet er folkeregistrert i en annen kommune enn der barnet faktisk bor. Det kan være tilfellet for eksempel hvis foreldrene studerer, og ikke plikter å endre folkeregistrert adresse til studiekommunen. Refusjonsregelen kan dermed særlig slå uheldig ut for studiekommuner fordi de kan få høye kostnader for barn de ikke er finansiert for, uten at de får refusjon. Kommunen der barnet er folkeregistrert har derimot fått tilskudd for barnet, men må verken tilby plass eller refundere for kostnader. Et annet uheldig utslag av dagens regel er hvis barnet går i barnehage i kommunen der det er folkeregistrert i stedet for i kommunen der det faktisk bor. I slike tilfeller må sistnevnte kommune faktisk gi refusjon til kommunen som allerede har mottatt finansering for barnet gjennom rammen. Disse problemene unngås hvis refusjonskravet i stedet skal rettes mot kommunen hvor barnet er folkeregistrert. Hvis den folkeregistrerte adressen anses som barnets bosted, vil refusjonsregelen bli enklere å administrere siden folkeregistrert adresse uten videre kan legges til grunn Spørsmål: Spørsmål 10. Støtter dere forslaget om ikke å videreføre en bestemmelse om minimumssats? Dersom minimumssatsen øker fra 98 % til 100 % vil det ikke ha noen praktisk betydning med minimumssats. Når minimumssatsen øker bør kommunens adgang til å stille vilkår styrkes. Molde kommune forutsetter at økningen blir fullfinansiert Spørsmål: Spørsmål 11. Er dere enige i forslaget om ikke å videreføre en bestemmelse om formål og virkeområde? Molde kommune støtter forslaget da dette bidrar til en forenkling av forskriften.

7 Formålet om likeverdig behandling følger av barnehageloven 14 tredje ledd. Hvis kommunen følger reglene i forskriften, er kravet til likeverdig behandling i 14 tredje ledd oppfylt. Forskriften skal kun sørge for at tildelingen følger reglene inntatt i forskriften. Derfor er det unødvendig med en formålsangivelse i forskriften. Utdanningsdirektoratet mener at den nye forskriftens virkeområde følger av ny bestemmelse om «Vedtak om kommunalt tilskudd» i vårt forslag til forskrift 1. Det er derfor unødvendig å opprettholde dagens ordning med virkeområde i en egen bestemmelse Spørsmål: Spørsmål 12. Støtter dere vårt forslag om ikke å videreføre begrepet "ordinær drift" i ny forskrift? Utdanningsdirektoratet har opplevd at begrepet «ordinær drift» gis betydning utover at det er et samlebegrep for drift-, kapital-, og administrasjonskostnader, og at det varierer en god del hva som legges i begrepet. Vi mener at begrepet derfor ikke er oppklarende, men heller bidrar til å øke risikoen for feil i tilskuddsberegningen. Molde kommune støtter forslaget Spørsmål: Spørsmål 13. Støtter dere forslaget om å beholde en bestemmelse om kravet til forsvarlig saksbehandling etter forvaltningsloven? Det er uheldig hvis en henvisning til en «dokumentasjonsplikt» fører til at kommuner og private barnehager foretar andre vurderinger enn de skal etter forvaltningsloven. I tillegg er det som kalles «dokumentasjonsplikten», omtalt i tre forskjellige bestemmelser i dagens forskrift. Dette kan føre til at omfanget av plikten blir uklar for brukerne. Samtidig mener Udir at det er positivt med en bestemmelse i forskriften som synliggjør kommunens plikt til å begrunne sine vedtak etter forvaltningsloven, da dette kan være en påminnelse til kommunene som kan bidra til å sikre barnehagenes rett etter forvaltningsloven. Ved å fjerne henvisningene til «dokumentasjonsplikten», tydeliggjør vi at det er vurderingstemaene som følger av forvaltningsloven som er relevante for anvendelse av denne bestemmelsen Spørsmål: Spørsmål 14. Er dere enige i forslaget om ikke å videreføre 25 prosent-regelen? Molde kommune støtter ikke forslaget. Kommunen må ivareta tilbud til barn med rett til plass, og i enkelte tilfeller vil det være naturlig å tilby barnehageplass i nærmiljøet, selv om dette kan fordyre driften. Det vil være lite aktuelt for private aktører å drive og eie denne typen tilbud. Et lokalt eksempel på dette er barnehagetilbudet på øya Sekken. Politikerne har hatt et ønske om å ivareta lokalsamfunnet og tilby barnehageplasser på øya, selv om en sentralisering av barnehagetilbudet rent økonomisk ville vært kostnadsbesparende.

8 Om 25 % regelen fjernes vil det føre til økt tilskudd på ca kr til private barnehager. Det vil gjøre det svært kostbart å prioritere et barnehagetilbud på øya. Distriktsbarnehager kan eksempelvis omfattes av denne regelen. Om regelen fjernes kan det føre til en sentralisering av barnehagetilbudet. Dette griper rett inn i lokale politiske prioriteringer. Dette kan også gjelde ved opprettelse av kostbare tilbud som følge av økt behov for barnehageplasser for å sikre barn med rett et tilbud, ved (uforutsatte) nedleggelser av barnehager, mulig konsekvenser ved eventuell overkapasitet på barnehageplasser, o.a Spørsmål: Spørsmål 15. Støtter dere forslaget om at det ikke skal være særskilte regler for barnehager i midlertidige lokaler? Molde kommune støtter ikke forslaget. Så lenge det ikke er restriksjoner eller krav om å tilby barn med rett først i de private barnehagene, er det fortsatt kommunen som skal sørge for tilstrekkelige barnehageplasser til barn med rett til plass. Bruk av midlertidige lokaler vil derfor være et virkemiddel kommunen må ha for å tilby alle barn med rett plass. Erfaringer viser at slike midlertidige plasser gjerne blir kostnadskrevende ved etablering, men også ved avvikling. Et lokalt eksempel: Våren 2013 varslet en privat eier at de kom til å legge ned driften fra august samme år. Det var tilstrekkelig kapasitet i kommunale og private barnehager til å gi tilbud til alle barn med rett til plass, men private barnehager prioriterte også barn uten rett. For å oppfylle retten til plass måtte kommunen derfor opprette tilbud i midlertidige lokaler. Tilbudet var kostbart å opprette og drifte. Dersom denne type barnehager ikke kan holdes utenfor tilskuddsberegningen vil kravet om rett til plass bli enda dyrere for kommunen å oppfylle, da det også vil øke tilskuddet. Dersom kommunen må opprette barnehageplasser i midlertidige lokaler for å oppfylle retten til plass, samtidig som private barnehager ikke er forpliktet til å prioritere barn med rett før barn uten rett, fremstår det svært urimelig at private barnehager skal nyte godt av økt tilskudd Spørsmål: Spørsmål 16. Støtter dere forslaget om ikke å videreføre regelen om ekstra tilskudd? Dette innebærer ikke noen realitetsendring. Kommunen kan fortsatt gi ekstrabevilling både til kapitalkostnader og driftskostnader, så lenge dette følger alminnelige forvaltningsmessige regler Spørsmål: Spørsmål 17. Er dere enige i at fristen for vedtak om sats bør være 31. oktober i året før tilskuddsåret?

9 Spørsmål: Spørsmål 18. Støtter dere forslaget om klagerett? Spørsmål: Spørsmål 19. Er dere enige i forslaget om ikke å videreføre bestemmelsen om vilkårsstillelse? Dagens bestemmelse om vilkårsstillelse fungerer ikke i praksis, kommunen anbefaler derfor ikke å videreføre denne. Kommunen bør imidlertid ha mulighet til å stille vilkår til private barnehager jf barnehageloven 14a. Ved offentlig fullfinansiering av private barnehager, bør det kunne stilles vilkår som gjør det mulig for kommunen å utvikle en helhetlig lokal barnehagepolitikk, uavhengig av eierskap. Særlig viktig vil være vilkår som følge av sentrale styresmakters bestemmelser, eksempelvis at private barnehager må sikre at barn med rett til plass ivaretas før barn uten rett. Videre at sentralpolitiske og lokalpolitiske krav til kvalitet i tilbudet gjelder for både kommunale og private barnehager. Barnehagene må kunne dokumentere at kvalitet og innhold er i samsvar med politiske føringer. Kommunen må kunne avkorte tilskudd dersom tilbud ikke er i samsvar med det tilskuddet skal dekke Spørsmål: Spørsmål 20. Støtter dere forslaget om at det ikke stilles krav til like rapporteringstidspunkt? Rapportering av barn i kommunale og private barnehager har ulike formål. Private barnehager vil ivaretas gjennom andre regler som for eksempel «store aktivitetsendringer» Spørsmål: Spørsmål 21. Er dere enige i forslaget til beregning av gjennomsnittlig barnetall i kommunale barnehager? Dette er en godt innarbeidet praksis og speiler hvordan barnehagen beregner barn over/under 3 år i forhold til pedagognorm og bemanning i løpet av året Spørsmål: Spørsmål 22. Bør gjennomsnittsberegningen kun gjøres med bruk av to årsmeldinger?

10 Molde kommune støtter ikke forslaget. Det bør gis rom for egne tellinger i løpet av året dersom kommunen finner det hensiktsmessig Spørsmål: Spørsmål 23. Er dere enige i forslaget om rapportering av barn i private barnehager? Dette er en videreføring av dagens ordning, samtidig som adgangen for kommunen til å fastsette egne rapporteringer av barn i private barnehager videreføres. Bestemmelsen om at store aktivitetsendringer i private barnehager utløser endringer i tilskuddet til de private barnehagene videreføres også. Ordningen er vel etablert i kommunens praktisering av regelverket og fungerer godt Spørsmål: Spørsmål 24. Støtter dere forslaget om at barn som fyller tre år i løpet av tilskuddsåret, regnes som under eller over tre år, avhengig av om barnet rapporteres i løpet av årets sju første måneder, eller årets fem siste måneder? Dette er en videreføring av praksis som fungerer godt. Samme tolkning bør også gjøres gjeldende for pedagog og arealnorm Spørsmål: Spørsmål 25. Er dere enige i forslaget om klagerett? Molde kommune støtter forslaget. En overprøvingsadgang gir rettssikkerhetsgaranti for eiere av private barnehager og bidrar til legitimitet til kommunen som tildelingsorgan (barnehagemyndighet). Udir foreslår derfor å videreføre adgangen til å påklage vedtaket om tildelingen av kommunalt tilskudd til fylkesmannen. For å sikre like rettigheter ved vedtaket om sats, mener direktoratet at fylkesmannen skal være klageinstans også på vedtaket om sats Spørsmål: Spørsmål 26. Støtter dere forslaget om tilskuddsberegning og kommunesammenslåing? Molde kommune støtter forslaget da dette ser ut til å være en pragmatisk løsning. Udir: Når kommuner slås sammen blir det spørsmål om hvordan tilskuddsberegningen skal gjøres for den nye kommunen, fordi den nye kommunen ikke har et to år gammelt regnskap eller barnetall fra kommunens barnehager to år tilbake i tid. Den nye kommunen vil først ha

11 et regnskap og barnetall som kan brukes til tilskuddsberegning to år etter at kommunesammenslåingen er gjennomført. Derfor mener vi at de tidligere kommunenes regnskap og barnetall skal være grunnlaget for tilskuddsberegningen for barnehagene i disse kommunene frem til to år etter at kommunesammenslåingen er gjennomført. Etter dette skal den nye kommunens regnskap og barnetall brukes i tilskuddsberegningen Spørsmål: Spørsmål 27. Hvilke andre utfordringer med kommuesammeslåingen og tilskuddsberegningen bør det tas høyde for i overgangsperioden? Spørsmål: Spørsmål 28. Støtter dere forslaget om å beregne nasjonal sats med utgangspunkt i dagens beregning av nasjonal sats? Det vil være en videreføring av praksis som fungerer Spørsmål: Spørsmål 29. Bør satsen for Oslo beregnes særskilt? Likeverdig behandling bør være ut fra et kostnadsnivå som er representativt for kommunene. PwC antar at det for majoriteten av kommuner blir mest korrekt å bruke gjennomsnitt uten Oslo og anbefaler derfor dette. Oslo er i en særstilling og Molde kommune støtter PwC sin vurdering Spørsmål: Spørsmål 30. Støtter dere forslaget om at den lokale justeringen av den nasjonale satsen baseres på bemanningstetthet og arbeidsgiveravgift i kommunen? Dersom denne modellen skal innføres er det fornuftige kriterier som er valgt. Nasjonal sats må kunne justeres for både bemanningstetthet og for arbeidsgiveravgift. KS mener at pensjonen må holdes utenfor og beregnes sjablongmessig (se spørsmål 2) Spørsmål: Spørsmål 31. Er dere enige i forslaget om rapportering? Dette er en ordning både kommunene og de private barnehagene er vel kjent med og viderefører en praksis som fungerer godt.

12 Spørsmål: Spørsmål 32. Støtter dere forslaget om ikke å videreføre en bestemmelse om kommunens forpliktelser etter forvaltningsloven? Molde kommune støtter forslaget da forvaltningsloven uansett vil gjelde Spørsmål: Spørsmål 33. Er dere enige i forslaget om klagerett? Spørsmål: Spørsmål 34. Støtter dere forslaget om fratrekk? Utdanningsdirektoratet mener det bør gjøres fratrekk tilsvarende det andre offentlig tilskudd og indirekte offentlig økonomisk støtte dekker av barnehagens drift-, administrasjon- og kapitalkostnader. Indirekte økonomisk støtte kan for eksempel være at barnehagen får gratis lokaler eller lokaler med husleie under markedsleie av kommunen. Selv om indirekte støtte er det mest praktiske, mener direktoratet at det som unntas må være noe videre definert enn ikke-økonomisk støtte, og det avgjørende må være om det er finansiert av det offentlige. Kommunen støtter dette synet Spørsmål: Spørsmål 35. Er dere enige i forslaget til metode for å finne bemanningstetthet i kommunale barnehager? Spørsmål: Spørsmål 36. Støtter dere forslaget til overgangsbestemmelse? Dette er en pragmatisk løsning da mange andre forhold også vil endres i overgangsperioden Spørsmål: Spørsmål 37. Har dere innvendinger eller andre innspill til økonomiske konskvenser? Molde kommune forutsetter at endringer i finansieringsordningen vil bli fullfinansiert. Når det gjelder endringer i pensjon kan man, ut fra kommunens beregninger, risikere at kommunens utgifter til tilskudd til private barnehager økes med anslagsvis kr. 7-9 mill i

13 2016 uten at dette blir kompensert i rammetilskuddet. Beregningene kan føre til en omfordelingseffekt som kan bli vanskelig å håndtere. I følge høringen om gratis kjernetid kan familier velge å kun benytte seg av de 20 gratis kjernetimene. Det stilles ikke krav om at disse timene er en del av en større plass. Det kommer ikke tydelig fram av høringen hvordan de 20 gratis kjernetimene kan disponeres. De fleste barnehagene i Molde tilbyr i dag kun hele dager til barn med redusert barnehageplass. Dette er viktig for å drifte barnehager effektivt i forhold til utnyttelse av areal og bemanning. Det blir en utfordring for kommunen at barn med gratis kjernetid, som kun benytter seg av disse 20 timene, vil utløse samme pedagogressurs som et barn på full tid. Gratis kjernetid og flere barn uten full plass vil derfor tvinge bemanningsfaktoren og kostnaden per plass i kommunale barnehager opp. Hvordan er dette tenkt hensyntatt i den nye finansieringsmodellen? Videre eventuelle konsekvenser for sats ved overkapasitet i barnehagetilbudet. Kommunene vil være ansvarlig å sikre rett til plass. Det innebærer at de ikke i samme grad som private aktører kan tilpasse aldersgrupper, ansatte og organisering tilsvarende driftsoptimalt. Gjelder også behov for barnehagetilbud i deler av kommunen der det vanskelig lar seg gjøre å opprette de mest kostnadseffektive løsningene. Kommunen vil være ansvarlig for å sikre det samlede tilbudet til kommunens innbyggere og må dermed også legge til rette for, og drifte disse tilbudene Spørsmål: Spørsmål 38. Har dere innvendinger eller andre innspill til administrative konsekvenser? Det vil være svært viktig for kvalitet i barnehagesektoren at kommunene sikres tilstrekkelig barnehagefaglig kompetanse og omfang på barnehagemyndighetsarbeidet. Sektoren er i stor vekst og arbeidet med finansiering og nå også administrativt arbeid med gradert foreldrebetaling og innføring av gratis kjernetid - har i mange kommuner gått på bekostning av annet viktig myndighets- og kvalitetsarbeid. Kommunen mener det er viktig at det nasjonalt satses videre på styrking av dette arbeidet. 7. Spørsmål: Spørsmål 39. Har dere kommentarer til forskriftstekstene med merknader? Generell kommentar