Om å gi nødvendig bistand til brukerens egen innsats

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Om å gi nødvendig bistand til brukerens egen innsats"

Transkript

1 Om å gi nødvendig bistand til brukerens egen innsats Av Inger S. Martinussen, fysioterapeut, cand san, høgskolelektor, Høgskolen i Harstad Under behandlingen av Rehabiliteringsmeldingen i Stortinget juni 1999, avsluttet daværende helseminister Dagfinn Høybråten et innlegg med å si: «Brukermedvirkning skal styrkes på en mer systematisk måte enn tidligere, og gjennom juridiske virkemidler, veiledning og utvikling av nye verktøy. Her trenger vi en kulturrevolusjon i hele helseog sosialtjenesten, og jeg tror den allerede er i gang». En kulturevolusjon i helsevesenet hva innebærer det? I henhold til Forskrift om habilitering og rehabilitering av 1. juli 2001 (1) skal fagfolk være aktører som skal samarbeide om «å gi nødvendig bistand til brukerens egen innsats». Spørsmålet er hva slags kompetanse aktørene bør ha for å fylle en slik rolle. Undersøkelser rehabiliteringsmeldinga presenterer viser at tjenestene brukerne kommer i kontakt med synes å være preget av mangel på helhet og systematikk, og at kompetanse på rehabilitering som helhetlig og systematisk prosess er mangelfull (2). I denne artikkelen vil jeg presentere noen bidrag fra det fenomenologiske mangfoldet, som kan være verdifulle bidrag i søken etter en kompetanse til å kunne bistå mennesker som av en eller annen grunn er i rehabilitering. I mitt arbeid som sjeffysioterapeut og leder for seksjon for habilitering og rehabilitering i Harstad kommune, erfarte jeg at den kommunale rehabiliteringsplanens verdivektlegging, med «bruker i sentrum» og «verdighet som overordnet mål», hadde stor betydning for de forskjellige aktørene i den kommunale rehabiliteringstjenesten (3). Det å etterleve denne høyverdige ideologien i arbeidet med en konkret person var imidlertid lettere sagt enn gjort. Som medlemmer av det medisinske kollektivet var vi del av en lang tradisjon hvor vi i språkbruk og handling var vant til å ta beslutninger på andres vegne, og hvor det å skulle endre denne rollen førte til usikkerhet. Forskrift om rehabilitering og habilitering definerer at bruker skal evne å sette mål for livet etter eventuell skade eller sykdom. Å bistå brukeren i denne målutredningsprosessen erfarte den enkelte rehabiliteringsarbeider som den vanskeligste delen av rehabiliteringsprosjektet. Brukerne var oftest usikre og famlende og hadde bare ett ønske: å bli frisk, eller iallfall å «gjøre det beste ut av det». Målet var å komme tilbake til det livet de hadde levd. Men som helsearbeidere visste vi, at de færreste var blant de heldige som kunne vende tilbake til det livet de hadde levd før. Møtet med virkelighetens verden Den første brukeren som skulle få utarbeidet en individuell plan etter den nye kommunale rehabiliteringsplanen, vil jeg her kalle Freddy. Han var 39 år da han en dag våknet etter en subarachnoidalblødning og oppdaget at han var lam i hele høyre sida, og at hans evne til å snakke ikke fungerte. Møtet med ham ble utgangspunktet for mitt hovedfagsprosjekt ved Universitetet i Tromsø, for selv med de beste intensjoner opplevde vi som samarbeidet om å bistå ham at det var vanskelig å la hans ønsker og behov være styrende for rehabiliteringsprosessen. Det var Illustrasjon: Runi Langum vanskelig for ham å klare å beskrive hva han egentlig ville med livet. Katastrofen var så altfor stor for ham. Med visse endringer, for å anonymisere Freddys historie, ga han tillatelse til at den kunne brukes som grunnlag for at jeg kunne intervjue leger, fysioterapeuter og sykepleiere om deres tanker om rehabilitering for ham. I disse intervjuene ga fysioterapeutene og sykepleierne uttrykk for at de, ved å bistå brukerne i livsinngripende prosesser, kunne komme til å trå over grenser i forhold til deres faglige kompetanse. De ga uttrykk for engstelse for å sette i gang prosesser «de ikke hadde kompetanse til å styre» hvis de involverte seg i det de kalte for «psykososiale forhold». Men rehabiliteringsarbeid er ifølge definisjonen i forskriften å «gi nødvendig bistand til brukerens egen innsats» (1). Denne definisjonen impliserer en forståelse av at brukeren er en myndig person som kan ta ansvar for seg selv. Helsepersonell har tradisjon for å ta ansvar og beslutninger på andres vegne, og det å ansvarliggjøre brukeren for sine egne valg og beslutninger indikerer for meg et paradigmeskifte i den norske helse- og sosialtjenesten. Det er muligvis dette Høybråthen 17

2 Brukermedvirkning Helsepersonell har tradisjon for å ta ansvar og beslutninger på andres vegne. kaller en «kulturrevolusjon i hele helse- og sosialtjenesten». Kanskje har aktørene i rehabiliteringsfeltet ikke bare helse- og sosialarbeidere, men pedagoger, miljøarbeidere, fritidsledere og samarbeidspartnere i trygde- og arbeidsmarkedsetaten behov for andre måter å tenke og handle på? Spørsmålet er hva en slik «kulturevolusjon i helse- og sosialtjenesten» kan innebære? I min søken etter å forstå mere for å kunne bistå brukeren bedre i hans eller hennes egen innsats, kom jeg over litteratur som ga andre typer innsikt enn de jeg kjente fra det tradisjonelle medisinske fagmiljøet. Jeg møtte Gunn Engelsrud som er fysioterapeut, og som har brukt dette utgangspunktet til å undres over mennesket som et helt og udelt levende vesen. Hun representerer et perspektiv hvor det ikke er mulig å arbeide med kropp uten at hele mennesket er involvert i prosessen (4). Hun viste meg vei til den danske filosofen Sune Frølund som bygger på Medard Boss, lege og psykoanalytiker (5). Boss hevder at ikke noe i kroppen er «rent fysisk», og at det som er viktig i arbeidet med mennesker, er hvordan personen fremtrer som levende. Og hun introduserte meg til Arthur Frank, professor i sosiologi ved Universitetet i Calgary, som i en alder av år fikk hjerteinfarkt og kreft. Han har beskrevet sine og andres erfaringer med behandling og etterfølgende rehabilitering i bøkene «At the Will of the Body» (6) og «the Wounded Storyteller» (7). I min søken etter kunnskap for å kunne å «gi nødvendig bistand til brukerens egen innsats» har jeg funnet Boss og Frank som verdifulle bidragsytere. Medard Boss Medard Boss samarbeidet med filosofen Martin Heidegger om en legekunst som ikke kopierer naturvitenskapenes ontologi, men i stedet tar utgangspunkt i menneskets daglige virkelighet eller tilværelse (8). I dette perspektivet ses sykdommen i sammenheng med pasientens livshistoriske utvikling og hele hans eksistensielle situasjon. Formålet er å se og beskrive, mer enn å forklare. Boss presenterer en ny forståelse av sykdomssymptomer og behandlingsmetoder som i følge ham er nærere menneskenes virkelighet enn naturvitenskapen. Hans fenomenologiske antropologi hvor psyke-soma-dualismen er oppløst, kan gi hjelperen innsikt i å forstå hvor livsinngripende en sykdom eller skade kan være. I dette perspektivet blir aspekter ved menneskets tilværelse beskrevet som visse grunntrekk, vesenstrekk, eller eksistensialia. Det psykiske opptrer her ikke som et menneskelig grunntrekk, men gjennomsyrer alle grunntrekkene. Soma, kroppen, det fysiske objektet, er erstattet med «kroppen», en av de måter mennesket viser seg på. Andre grunntrekk ved menneskets tilværelse er tidslighet, sam-vær i en felles verden, stemthet, erindring, historie, romlighet og dødelighet (9). Ingen av disse eksisterer av seg selv og uavhengig, men er måter menneskets tilværelse utfolder seg på. Kroppen som vesenstrekk Når Boss omtaler kroppen som et vesenstrekk, sikter han til kroppen som vesensforskjellig fra det som forstås som det medisinske soma. Kroppen er ifølge Boss, en av de måtene vår tilværelse utfolder seg på, på lik linje med alle de andre vesenstrekkene. Han understreker at selv om vårt liv er kroppslig i alle dets aspekter, så er kroppsligheten et vesenstrekk hos mennesket på linje med romlighet og tidslighet og andre grunntrekk. Uten å være i tid ville vi for eksempel ikke kunne være i live, og så ville kroppen være en livløs ting. Merleau-Ponty (10) beskriver kroppen som vår tilgang til verden, og forandring av kroppen vil derfor medføre en forandring av hvordan individet opplever verden. Kroppen forandrer seg etter tilværelsen, og det er eksistensen som helhet som «kropper» seg. Det kroppslige finnes i alle kroker av tilværelsen vår. Hukommelsen, drømmen eller den mest abstrakte tankegangen er kroppslig. Kroppen er ofte utenfor fokus og legges ikke merke til. Spesielt når en person lever «mest». Når et menneske er opptatt av det det gjør, legger det ikke merke til kroppen, den bare er der. Men i det øyeblikket noe skjer, når en blir syk, skader seg, får pustebesvær eller opplever smerte, så trer kroppen fram. Da kan kroppen oppleves som en ting eller en skremmende masse eller en klump dødvekt. Den kan oppleves som et objekt, noe annerledes, utenfor en selv. Arthur Frank (7) gir uttrykk for at folk under sykdom kan ha distinkte problemer med å leve som de kroppene de alltid har vært. Jeg vil la en kvinne jeg her vil kalle Siri, fremstå som et eksempel: Siri var en 45 år gammel kvinne, som da hun fikk diagnosen kreft, fikk aktivert en panikkangst. I denne situasjonen ble kroppen hennes største trussel. Hun var kvinne. Hun har levd i sin kvinnelighet sammen med sin mann, og hun har vært «de åpne armene» for sine barn. Hennes hjem var et sted der venner kom og gikk, og der det alltid var liv. Etter at hun fikk kreftdiagnosen var hun bare redd. Hun inspiserte den syke, «heslige» kroppen sin hver dag, og ba «alle» om å se etter om det var noe nytt utslett, rødme, blemmer eller noe annet som kunne true hennes liv. Hun mistet sin naturlige bluferdighet. Hun var tydeligvis ikke lengre sin kropp, men hun oppførte seg som om den var et objekt, som truet henne i all sin farlige groteskhet. Angsten for den så ut til å fylle hele hennes livsverden, så det var det eneste hun kunne snakke om. Det ble vanskelig for folk omkring henne, både familie, venner og helsepersonell, som viste at de forventet at hun skulle takle sykdommen på en annen måte. Siri traff ingen i det medisinske kollektivet hun følte forsto hennes fortvilte, forvirrede tilstand. Måten hun ble møtt på, minner om det som kalles en monadisk kropp. I henhold til Frank (7) blir mennesket sett på som en monadisk kropp i den medisinske tradisjonen, forstått som eksistensielt separat og alene. «Min sykdom er min alene», er essensen i det. Jeg vet at Siri mottok mange hentydninger til at hun selv måtte ta ansvar for å forholde seg mer rasjonelt til sin situasjon. Stadige påminnelser om psykens innvirkning på immunapparatet ga henne panikk, for hun klarte ikke å være positiv og glad. Fortvilet beskrev hun sin egen sinnstilstand som en fordømmelse. Hun søkte hjelp hos psykolog for å overkomme sin angst. Men hun klarte ikke å la de to verdenene sykehusets «kreft-verden» og psykologens psykoterapeutiske univers, smelte sammen i hennes liv. Merleau-Pontys påstand om at det ikke er mulig på empirisk vis å splitte kroppen opp i isolerte del-elementer som gjensidig påvirker hverandre, og deretter sette den sammen til en tilsynelatende sammenhengende helhet (4) fikk derved aktualitet i Siris liv. I offentlige dokumenter snakker man om helhetlig tilnærming, men praksis viser at det er vanskelig å gi dette et innhold og definere nærmere bestemt hva det betyr. I tradisjonell vestlig medisin blir syke mennesker gitt en sykerolle som forsterker perspektivet av at hver pasient «har» en sykdom, og at hver især behandles som en autonom enhet. 18

3 I forståelse av å «ha» en sykdom, vendes kroppen mot seg selv, den er den monadiske kroppen. Den midlertidig nedbrutte kroppen blir til «den» for å bli frisk. På denne måten blir selvet adskilt fra kroppen. Sykerollenarrativet forteller om tilstedeværelsen av en person inni kroppen som er påvirket av kroppen og samtidig adskilt fra den. Frank (7) sammenligner kroppen med en bil som kjøres rundt av personen inni den. «Den» bryter sammen og trenger «reparasjon». Restitusjonsfortellingen ser ut til å si: «Jeg har det bra: Kroppen min er syk, men den vil snart være ordnet». I dette perspektivet var Siri et vanskelig «tilfelle». Både kroppen og hun som «eide» den, var syke. Siris angst virket uakseptabel innenfor de rådende rammene på sykehusavdelingen. I behovet for å kunne stille en diagnose under en akutt sykdom, blir medisinens naturvitenskapelige deduktive tilnærming løftet opp til den ene sannhet hvor deler av personens lidelser reduseres til medisinens generelle synspunkter. Jeg tenker at dette gjelder vitenskapelige tradisjoners krav om å «eie» sannheten om mennesket, og dermed eie det enkelte individets fortellinger om å være syk. Kroppens fortellinger får ikke gyldighet hvis de ikke stemmer overens med vitenskapelige fortellinger. I skarp kontrast til de deduktive tilnærmingene og forklaringene, presenterer Boss et perspektiv hvor fagutøverne stopper opp, for å være i det den syke forteller lenge nok til at fenomenets art kan tre fram og bli konfrontert og å bli lenge nok i situasjonen til å bli oppmerksom på hva situasjonen egentlig forteller. Tidsligheten Det neste menneskelige vesenstrekket i Boss antropologi jeg vil presentere, er opplevelse av tidens betydning. Han knytter opplevelsen av tid til personens aktiviteter og handlinger, til det som skal gjøres eller det som hender. Det uttrykker han ved å si at tiden primært er en «tid-til».. et eller annet. Tidens kvalitet endrer seg med hvordan ens situasjon er, hevder Boss (5,10). Dette samsvarer med Merleau-Ponty, som sier at tiden verken er en logisk rekkefølge av objektive hendelser eller en strøm av indre bevissthetstilstander som glir forbi subjektet. Det er selve menneskets måte å leve på. Tiden er et nett av intensjonelle handlinger som forbinder subjektet med verden (8). Å være levende og å være fri betyr å kunne ta imot livsmuligheter, og livsmulighetene er alltid i framtiden, det er noe som kommer. I sykdomsopplevelsen finner man endringer i tidsligheten og forskjellige sykdommer har forskjellig tid (5). I begynnelsen kan sykdommer oppleves som en avbrytelse av det normale livet (7). En progredierende sykdomshistorie kan på mange måter beskrives som et liv med stadige avbrytelser, med nye begynnelser og usikker fortsettelse. Legens kognitive prosess med å stille korrekt diagnose er kanskje ikke sammenfallende med pasientens historie. Den sykes historie kan være både forvirrende og inkonsistent, og kreve tid og tilstedeværelse av en som kan lytte. I den medisinske verden er det den medisinske historien som gjelder. Da Siri fikk kreftdiagnosen, var det som om sykdommen hennes ble en total avbrytelse av livet hennes. Det var som om angsten invaderte henne og hun mistet opplevelsen av tiden som det levde liv. Hun hadde tydeligvis ingen tid. Hun levde bare her og nå, og uttrykte kun én opplevelse av framtid, nemlig trusselen om tilintetgjørelse. Hele døgnet var fylt av fortvilelse over at hun ikke enda var helbredet. Hver dag virket full av tomhet, for hun hadde intet innhold å gi den. Hver dag som lå foran virket uendelig lang, fordi hun bare ventet på at sykdommen skulle erklæres borte eller på bekreftelse om tilintetgjørelse. Hennes henvendelser til helsepersonell var fortellinger om forvirring og angst. Dette så ut til å forstyrre den medisinske historien. Det virket ikke som om hennes tidsopplevelse var et relevant tema i den medisinske verden. Kanskje ville Siris opplevelse av tid også inkludere en framtid dersom helsepersonell hadde kunnet møte henne i hennes angst for å miste sin tid? Sam-væren i verden Det at mennesker angår hverandre og har behov for å leve i samvær med andre, er ifølge Boss et av de trekkene som utgjør menneskets vesen (5,10). Dette kaller han menneskets «væren-i-verden». Mennesket er ikke primært et individ, ikke et isolert subjekt. Kun i samvær med andre kan man fortolke seg selv som et «jeg». Mennesket er ikke basalt ensomt i sin egen verden, men det kan være ensomt selv om det befinner seg i en stor folkemengde. For menneskets væren er å «være-sammen-med» noen. Dette grunntrekket ved menneskets tilværelse kaller Boss «sam-væren». Ensomhet er en innskrenkning av den grunnleggende samværen Å ansvarliggjøre brukeren for sine egne valg indikerer et paradigmeskifte. (5), skriver Frølund. Dette betyr at det nære samvær med et annet menneske kan forandre oss, ja, kan endre våre liv. I en rehabiliteringssituasjon kan samværet med fysioterapeuten, logopeden, legen eller andre av aktørene i rehabiliteringsprosjektet være av uvurdelig betydning for rehabilitanten. Det må derfor være viktig at den enkelte aktør forstår betydningen av kvaliteten av deres samværen med brukeren. Stemthet På samme måte som mennesket ikke kan være utenfor en sammenheng, kan det heller ikke eksistere i en følelsesløs tilstand. Denne siden ved mennesket presenterer Boss som et grunntrekk, som «stemthet». Tradisjonelt deles psyken opp i fornuft, følelse og vilje, hvor følelsen får den tvilsomme rolle å være frakjent fornuftens ekjennelsesevne og rasjonalitet. Ifølge Boss kalles følelser blinde og irrasjonelle (5,10). Det er denne betydningen jeg forstår Boss sikter til når han snakker om grunntrekket «stemthet». Det handler ikke om den dualistiske forståelsen av «psyken» som den indre verden nærmest i motsetning til den rasjonelle «ytre» verden. Han beskriver stemthet som karakteren av menneskets åpenhet eller mottakelighet. Enhver følelsestilstand et menneske er i, vil føre til at personen er åpen for visse erkjennelser, og lukket og kald ovenfor andre. Ved å la pasientens opplevelser få forrang, forholder Boss seg til personens egne livsmuligheter, og søker gjennom sin tilnærming å «tale» til disse livsmulighetene. Dette gjør han ved oppmerksom lytting og ved å ha et perspektiv som henvender seg til det han benevner som pasientens selvhelbredende helhet. Gunn Engelsrud beskriver det slik: «Samværet med terapeuten er en anledning til at pasientens helbredende helhet kan skje av seg selv. Hvis ikke den helbredende helhet alltid var til stede i enhver person, ville ingen behandling være mulig» (4). Ifølge Boss er det altså viktig å støtte opp om denne selvhelbredelsen. Min erfaring er at det ofte er vanskelig for helsearbeidere å la egne rutiner og metoder vike, og være åpne og lyttende til det som måtte være pasientens «budskap». Profesjonalitet blir ofte oppfattet som omvendt proporsjonalt med å 19

4 Brukermedvirkning la det man kaller «følelser» få verdi. Man kan til en viss grad anerkjenne den motivasjonen som ligger i pasientens følelsesmessige engasjement, men det må være en drivkraft som bygger opp under, og ikke forstyrrer den profesjonelles faglige, rasjonelle vurdering. Betydningen av fagutøverens stemthet er heller ikke et tema som vurderes og diskuteres. Hukommelse og historiskhet Måten en person er stemt på og opplevelsen av de endringene individet møter, vil alltid være preget av ens historie. Livsverdenen er prerefleksiv, den er den verden mennesket lever i, erfarer, snakker om og tar for gitt. Boss benevner dette som et vesenstrekk, og ser vår opplevelse av livet i lys av vår historie (5). «Vores oplevelse er alltid præget af vores historie, både den private livshistorie og den overleverede historie. Vi er ikke bare anbragt i historien, men bærer den med os» (9). Kroppen gjemmer på opplevelser og reaksjoner, hevder Eline Thornquist (11). Det vil si at opplevelser og reaksjoner har «avleiret» seg i kroppen. Avleiringen skjer i følge Engelsrud i det dialektiske forholdet mellom mennesket og omgivelsene, og kroppssubjektet bærer slik alltid sin livshistorie med seg (12). En mann på 56 år som jeg møtte i min praksis, synes jeg illustrerer historiens betydning når slaget rammet ham. Jeg vil kalle ham Hans. Han fikk en subarachnoidalblødning som frembrakte store lammelser og betydelig grad av afasi. Hans var bitter. Bitterheten fylte hele hans livsrom på en måte som fikk meg til å tenke at det kanskje ikke bare var grunnet slaget som rammet han. Kanskje hans historie gjemmer på løsningen til hans manglende motivasjon for å ta imot de livsmulighetene han tross alt ennå kunne ha? Kanskje har hele livet vært et taust, ordfattig samliv med de nærmeste? Personalet som bisto Hans i hans rehabiliteringsprosjekt, opplevde avmakt i forhold til å skulle bistå ham etter de normer og verdier rehabiliteringsideologien presenterer. Hans er vevd inn i sin livshistorie, og ingen kan møte ham uten at den er med, og ingen kan forstå ham uten at de vet noe om den historien. Ifølge Frank (7) er ikke livet slik han lever og har levd det, men slik han opplever og har opplevd det. Fortellingen om et liv med sykdom eller skade vil ikke handle om sykdommen selv, men den kan bli erfaringen med sykdommen. For å forstå den syke er det derfor viktig å forstå personens historie slik han opplever den. Romlighet Rommet betyr noe for den enkelte. Om det som skjer, skjer i en åpen horisont eller i et lukket rom, om det er tilgjengelig for en, eller er utenfor ens rekkevidde så har det betydning for hvordan subjektet finner sitt «romlige ståsted» både i seg selv og i verden. Og evnen til å finne dette ståstedet er betingelsen for opplevelsen av selvstendighet (5,10). Jeg vil gi et eksempel: Da Hans fikk slag, mistet han mer enn evnen til å bevege seg. Han mistet i stor grad friheten til å bestemme over sitt eget liv. Han hadde muligheten til å forflytte seg i rullestol og ved hjelp av andre hjelpemidler, men han fortalte en historie om livet sitt som handlet om at det var selve livet som var endret. Han hadde mistet sin selvstendighet, og sitt eget ståsted i seg selv og i verden. Ut fra det han fortalte hadde han engang hatt et liv som rommet mange steder og mange mennesker. Etter at han mistet sin bevegelighet var spillerommet for hans livsutfoldelse blitt radikalt endret. Hans mulighet til å leve ut sine frustrasjoner gjennom å hogge ved eller dra på fiske var borte. Likeså hans forsoningsmønster med kona gjennom seksuelle aktiviteter. Hans naturopplevelse var begrenset til en tilskuerrolle med beste vindusplass og hans frihet til å oppsøke venner var borte. Men jeg tror at bitterheten kanskje var det som begrenset hans livsutfoldelse aller mest. Den så ut til å fylle hans livsrom til de grader, at det nesten ikke var rom igjen for annet. Det engelske pronomen for «noen» er «somebody». Arthur Frank (7) benytter seg av et ordspill når han sier det slik: «Some bodies, particularely ill bodies, do cease desireing». Jeg har møtt mennesker som har gitt slipp på ønsker og begjær når sykdom eller skade har rammet dem. Når det gjaldt Hans, forsto jeg det som om hans handlingsmulighet i egen livsverden ble radikalt innskrenket, og at det også påvirket hans evne Pasientens opplevelse er viktig. Negative følelser og opplevelser kan begrense livsutfoldelsen mer enn noe annet, skriver forfatteren. Foto: Stockbyte 20

5 til persepsjon og hans oppfatninger til livets mange sider. Frølund (5) skriver at intens smerte kan endre en persons romopplevelse. Den kan fylle livsrommet så det ikke blir plass til annet før smerten trekker seg tilbake. Noen sykdommer er det kun mulig å forstå betydningen av for pasienten, hvis fagpersonen forstår hans eller hennes opplevelse av hvordan sykdommen fyller livet opptar hele livsrommet. Siri er et eksempel på det. Kreftoperasjonen forløp uten komplikasjoner og legene ga håp om full restitusjon etter cellegiftbehandling. Kroppslig kom hun seg fort etter operasjonen. Hun hadde ingen smerter og lite ubehag av cellegiften. Men hele hennes livsrom var fylt av angst. Hun kunne ikke se at hun var på bedringens vei. Hun kunne ikke glede seg over sitt nye barnebarn. Hun torde ikke gå på butikken, kunne ikke være alene, og hun kunne ikke snakke om annet enn angsten for å dø. Hennes intense smerte, hennes angst for å leve og angst for å dø, fylte hele hennes livsrom fullstendig og totalt. Hun lengtet etter glede, hun lengtet etter liv, men hun hadde ikke rom for annet enn smerte. Dette viser hvordan begrensningen av hele hennes livsrom på en måte «invaderte» livet hennes, og den eneste måten å møte henne på, var å møte henne der i hennes smerte. Rehabilitering handler primært om å avklare og løse livsproblemer hevder Ivar Lie, en av grunnleggerne av moderne rehabilitering i Norge (13). Siris fortelling handler om et liv som er blitt borte, er falt i ruiner. Jeg har møtt unge mennesker som flere år etter at de fikk sine liv endret etter ulykker enda «sitter fast» i bitre og avmektige livsmønstre. Jeg tenker at det menneskesynet som Boss presenterer kanskje kan gi fagutøveren større mulighet til å forstå hvor livsinngripende sykdommer eller skader kan være, slik at de kan bistå brukeren til å se at det er mulighet til vekst og utvikling i det «nye livet» de kan bygge opp. Arthur Frank om å være syk i møtet med fagfolk Frank (6) peker på helsepersonells fagspråk som en barriere, som kan hindre syke mennesker i å takle den situasjonen som har oppstått. Først av alt, sier han, er det viktig å forstå forskjellen på en sykdom og det å være syk. Medisinsk fagpersonell bruker sykdomsspråk til å redusere kroppen til fysiologiske prosesser. På den måten blir kroppen noe som kan måles. Dette opponerer Frank imot. Poenget er ikke at helsepersonell ikke kan snakke et språk pasienter forstår, hevder han. Tvert imot, de gjør eksakt det de er opplært i å gjøre. Og gjennom det lærer pasienter seg fort hvordan det forventes at de skal oppføre seg. Frank etterlyser at helsepersonell skal kunne uttrykke at de anerkjenner folks erfaringer med frykt, frustrasjon og personlig endring. De snakker om sykdom, om områder som har brutt sammen, sier han, ikke om helheten som handler om å leve etter dette sammenbruddet. Han påstår at personalet setter grenser for hva de vil ta opp med pasientene, og gjennom disse selvpålagte grensene dikterer personalet måten pasientene eller brukerne skal respondere på den nye livssituasjonen. Slik går den syke glipp av muligheter til å forandre livet og synet på en selv og på det å være syk. Frank beskriver hvordan han, etter at han fikk sykdommen, ikke bare kunne gjenoppta det livet han hadde levd. Han forteller at han hadde mindre behov for å bli den han hadde vært, enn å finne ut av hva han kunne bli. Å få snakke om det, sier han, er en del av gjenoppbyggingsprosessen. Men noen måtte være sammen med ham i prosessen og la ham være så fortvilt, opprørt eller optimistisk som han var. «Ingen skulle behøve å være rolig og profesjonell samtidig som en blir fortalt at kroppen er ved å bryte sammen» forteller han (6). Tradisjonelt er målet for rehabilitering å bli frisk. Problemet med friskhet som det ideelle mål, er at det er noen som ikke blir friske. Derfor er det så viktig å få hjelp til å kunne gripe de mulighetene sykdommen gir, gjennom å leve sykdommen aktivt. Det kan gjøres, hevder Frank, ved å tenke på den og snakke om den, eller som han: skrive om den. Gjennom å tenke, snakke og skrive, kan aktørene både bruker og hjelper begynne, som individ og som samfunn, å akseptere sykdommen. Boka «At The Will of The Body» er Arthur Franks fortelling om behovet for å få være subjekt i sitt eget liv. Han etterlyser ikke psykoterapi, men han presenterer narrativet, fortellingen, som en mulig og viktig vei for den syke å finne tilbake til et liv. Det handler om å skape seg et liv etter de store omveltningene sykdommen eller skaden har ført til. Løsningen, sier han, er å fokusere mindre på helbredelse og mer på fornyelse, mindre på å bli som før og mer på å se nye muligheter. Ved å tre inn i fortellingens verden, trer både forteller og lytter inn i en verden hvor de er til for hverandre. Fortellinger har en effekt på folks liv. Spesielle fortellinger kan ha et tilsnitt av et vitnesbyrd. Det å fortelle vitnesbyrd om det å være syk, ut fra kroppslige lidelser, er å gi stemme til en erfaring medisinen ikke kan beskrive. Gjennom fortellingen søker fortelleren å gjenerobre hennes egen erfaring med lidelse. Siris ensomhet var total fordi hun følte at ingen forsto totaliteten av sykdommens invasjon i livet hennes. Kanskje ville sykdomsforløpet eller i alle fall sykdomsopplevelsen, ha vært annerledes hvis hun hadde hatt noen som kunne hjelpe henne til å finne alternativer til hennes destruktive og fortvilte fortellinger? Jeg tror at rehabiliteringsarbeid i stor grad handler om tillit. Tillit til menneskets iboende krefter og tillit til dynamikken i det handlende samværet i møtet mellom mennesker. Det å være «medvandrere» som kan lytte, og gjennom det bidra til at individet kan finne alternative fortellinger, kan være en av de viktigste rollene aktørene i rehabiliteringsfeltet har. Kanskje kan det være aspekter ved den kompetansen rehabiliteringsfeltet trenger for å kunne gi «nødvendig bistand til brukerens egen innsats»? Referanser 1. Forskrift om habilitering og rehabilitering av 1. juli Stortingsmelding nr. 21 ( ): Ansvar og meistring. 3. Harstad kommunes Helse- og sosialplan , Delplan 4, Habilitering og rehabilitering. 4. Engelsrud G: Fysioterapiens kropp, hvordan styrke kroppens kunnskap. Danske Fysioterapeuter 1998, 10(5), Frølund S: Helhed og sygdom. I: Jensen T (red): Sykepleiens grunnlagsproblemer. Etikk, vitenskapsteori, ledelse og samfunn. Oslo, Gyldendal Norsk Forlag, 1990, Frank A: At the Will of the Body. Boston/New York, Houghton Mifflin Company, Frank A: The Wounded Storyteller. Chicago, The University of Chicago Press, Bengtsson J: Sammanflätningar, Husserls och Merleau-Pontys fenomenologi. Göteborg, Bokförlaget Daidalos AB, Rasmussen TH: Kroppens filosofi. Maurice Merleau-Ponty. København, Semiforlaget, Boss M: Psychoanalysis and daseinanalysis. New York, Basic Books, Thornquist E: Å se på kroppen med nye øyne. Tidsskrift for Den Norske Lægeforening 1992, 112(7), Engelsrud G: Kroppen, glemt eller anerkjent. I: Jensen K (red): Moderne omsorgsbilder. Oslo, Gyldendal, 1990, Lie I: Rehabilitering og habilitering. Oslo, Ad Notam Gyldendal, Frank A: Blurred Inscriptions of Health and Illness. Body & Society 1997, 3(2),

Selvhjelp prinsippene

Selvhjelp prinsippene Selvhjelp prinsippene Selvhjelp er for alle som har et problem i livet de ønsker å gjøre noe med. Det høres jo fint ut, men det svarer ikke på hvilke situasjoner en selvhjelpsgruppe er det verktøyet som

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

Brukermedvirkning i forskning - Er ikke å forske på, men - å forske med!

Brukermedvirkning i forskning - Er ikke å forske på, men - å forske med! Brukermedvirkning i forskning - Er ikke å forske på, men - å forske med! Sammen med pasienten utvikler vi morgendagens behandling! Brukerrådet i KPHA Målet for kunnskapsbasert praksis - større og tettere

Detaljer

Kognitiv svikt og kriseopplevelser - om menneskers erfaring etter ervervet hjerneskade

Kognitiv svikt og kriseopplevelser - om menneskers erfaring etter ervervet hjerneskade Kognitiv svikt og kriseopplevelser - om menneskers erfaring etter ervervet hjerneskade Lærdommer fra en studie om menneskers erfaringer med milde til moderate kognitive problemer etter hjerneskade Nevrokongress

Detaljer

6. seksjon Eksistensiell/ åndelig omsorg. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud

6. seksjon Eksistensiell/ åndelig omsorg. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud 6. seksjon Eksistensiell/ åndelig omsorg November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud Åndelig/ eksistensiell omsorg Vi derfinerer det åndelige området som helheten av de eksistensielle spørsmålene

Detaljer

Likemannsarbeid i krisesituasjoner

Likemannsarbeid i krisesituasjoner Likemannsarbeid i krisesituasjoner Følelsesmessige reaksjoner i forbindelse med sykdom og funksjonshemning Kjennskap til diagnosen Progredierende funksjonstap 1 Følelsesmessige reaksjoner i forbindelse

Detaljer

Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog

Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog For 10 år siden: kursrekke for alle diagnosene våre over 45 år. jeg hadde ivret for lenge, opplevde det som kurs som

Detaljer

Foto: Veer Incorporated. Spørsmål om døden

Foto: Veer Incorporated. Spørsmål om døden Foto: Veer Incorporated Spørsmål om døden Hvilken plass har døden i samfunnet og kulturen vår? Både kulturell og religiøs tilhørighet påvirker våre holdninger til viktige livsbegivenheter, og i alle kulturer

Detaljer

Psykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk

Psykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk Psykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk Pårørendekurs Nidaros DPS mars 2014 Ragnhild Johansen Begrepsavklaring Psykotisk er en her og nå tilstand Kan innebære ulike grader av realitetsbrist Forekommer

Detaljer

EUREKA Digital 15-2006 METODOLOGISKE ASPEKTER VED DYBDEINTERVJU I ET RADIOGRAFFAGLIG PROSJEKT

EUREKA Digital 15-2006 METODOLOGISKE ASPEKTER VED DYBDEINTERVJU I ET RADIOGRAFFAGLIG PROSJEKT EUREKA Digital 15-2006 METODOLOGISKE ASPEKTER VED DYBDEINTERVJU I ET RADIOGRAFFAGLIG PROSJEKT Høgskolelektor Helen Egestad Høgskolen i Tromsø EUREKA DIGITAL 15-2006 ISSN 0809-8360 ISBN-13:978-82-7389-112-9

Detaljer

Et langt liv med en sjelden diagnose

Et langt liv med en sjelden diagnose Pionérgenerasjon i lange livsløp og ny aldring Et langt liv med en sjelden diagnose Lisbet Grut SINTEF København 21. mai 2014 SINTEF Technology and Society 1 Sjeldne funksjonshemninger i Norge I alt 92

Detaljer

15.10.2015 Hospice Lovisenberg-dagen, 13/10-2015. Samtaler nær døden Historier av levd liv

15.10.2015 Hospice Lovisenberg-dagen, 13/10-2015. Samtaler nær døden Historier av levd liv Samtaler nær døden Historier av levd liv «Hver gang vi stiller et spørsmål, skaper vi en mulig versjon av et liv.» David Epston (Jo mindre du sier, jo mer får du vite ) Eksistensielle spørsmål Nær døden

Detaljer

Samer snakker ikke om helse og sykdom»

Samer snakker ikke om helse og sykdom» Samer snakker ikke om helse og sykdom» Samisk forståelseshorisont og kommunikasjon om helse og sykdom.. En kvalitativ undersøkelse i samisk kultur. Berit Andersdatter Bongo Forskning på området Samisk,

Detaljer

Spesifisitetshypotesen i kognitiv terapi

Spesifisitetshypotesen i kognitiv terapi Spesifisitetshypotesen i kognitiv terapi Tidsbruk 40 60 minutter (20 30 minutter på hver del) Innledning Det er ofte en logisk sammenheng mellom innholdet i tankene våre og hva vi føler. Tankene som ledsager

Detaljer

Introduksjon til Kroppsforståelser. Filosofi(er) og perspektiv(er) Metode(er) Refleksjoner

Introduksjon til Kroppsforståelser. Filosofi(er) og perspektiv(er) Metode(er) Refleksjoner Introduksjon til Kroppsforståelser Filosofi(er) og perspektiv(er) Metode(er) Refleksjoner Boka: Hva er kropp Møter er behov for teoretisering av kroppen Forsøker å belyse noen forståleser av kropp innen

Detaljer

En annen hovedtype av arbeidshukommelse kan kalles forforståelsens

En annen hovedtype av arbeidshukommelse kan kalles forforståelsens Forord Det er virkelig en glede å få lov til å skrive forordet til denne viktige boken om betydningen oppmerksomt nærvær kan ha for mennesker som har vært utsatt for traumatiske hendelser. Begge forfatterne

Detaljer

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting.

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting. 1 Vi og de andre Jeg heter Lene Jackson, jeg er frivillig i Angstringen Fredrikstad og i Angstringen Norge. Jeg begynte i Angstringen i 2000 og gikk i gruppe i 4,5 år, nå er jeg igangsetter og frivillig.

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Kristin Flood. Nærvær

Kristin Flood. Nærvær Kristin Flood Nærvær I TAKKNEMLIGHET til Alice, Deepak, Erik, Raymond og Ian. Hver av dere åpnet en dør for meg som ikke kan lukkes. Forord Forleden fikk jeg en telefon fra Venezia. Kristin spurte meg

Detaljer

Sjel i dag. Sjel i dag. Sjel i dag. Terje Talseth Gundersen. Foredrag PMU - 24. okt 2006

Sjel i dag. Sjel i dag. Sjel i dag. Terje Talseth Gundersen. Foredrag PMU - 24. okt 2006 Åndelig Sykehusprest dimensjon, i helsevesenet en fremmed fugl Terje Talseth Gundersen Åndelig dimensjon, en fremmed fugl i helsevesenet, eller hvorfor har vi latt være å engasjere oss? For privat/personlig

Detaljer

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Sorg kan skade - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Det er ikke sykt å sørge. Sorg er en normal reaksjon på

Detaljer

Pasientbiografi i sykepleiestudiet. Hva og hvordan lærer 1. semestersstudentene av å lese pasientbiografi som del av pensumlitteratur

Pasientbiografi i sykepleiestudiet. Hva og hvordan lærer 1. semestersstudentene av å lese pasientbiografi som del av pensumlitteratur Pasientbiografi i sykepleiestudiet Hva og hvordan lærer 1. semestersstudentene av å lese pasientbiografi som del av pensumlitteratur Hvorfor pasientbiografi Rammeplan for sykepleiestudiet: Sykepleieren

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Meningen med livet. Mitt logiske bidrag til det jeg kaller meningen med livet starter med følgende påstand:

Meningen med livet. Mitt logiske bidrag til det jeg kaller meningen med livet starter med følgende påstand: Meningen med livet Aristoteles mener at lykken er det høyeste og mest endelige formål for menneskelig virksomhet. Å realisere sitt iboende potensial som menneske er en viktig faktor for å kunne bli lykkelig

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad Frisk og kronisk syk MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad 1 Frisk og kronisk syk Sykehistorie Barneleddgikt Over 40 kirurgiske inngrep Enbrel Deformerte ledd og feilstillinger

Detaljer

INNHOLD. Arbeidsbok. Innledning... 15. Del I

INNHOLD. Arbeidsbok. Innledning... 15. Del I INNHOLD Arbeidsbok Innledning... 15 Del I 1 Ingenting av det jeg ser... betyr noe.... 17 2 Jeg har gitt alt jeg ser... all den betydning som det har for meg.... 18 3 Jeg forstår ingenting av det jeg ser...

Detaljer

Samtykkeprosessen. Reidar Pedersen Senter for medisinsk etikk Universitetet i Oslo Helse Møre og Romsdal 8. nov. 2011

Samtykkeprosessen. Reidar Pedersen Senter for medisinsk etikk Universitetet i Oslo Helse Møre og Romsdal 8. nov. 2011 Samtykkeprosessen Reidar Pedersen Senter for medisinsk etikk Universitetet i Oslo Helse Møre og Romsdal 8. nov. 2011 Samtykkeprosessen hva er det? Pasienten sier ja eller nei en beslutning Informasjon/Kommunikasjon

Detaljer

Empowerment tenkning i møte med pasientene. Mestringsfilosofi. 08.02.2011 Høgskolen i Gjøvik, 8. februar 2011 1

Empowerment tenkning i møte med pasientene. Mestringsfilosofi. 08.02.2011 Høgskolen i Gjøvik, 8. februar 2011 1 Empowerment tenkning i møte med pasientene. Mestringsfilosofi 08.02.2011 Høgskolen i Gjøvik, 8. februar 2011 1 Hver pasient bærer sin egen lege inni seg. De kommer til oss og kjenner ikke denne sannheten.

Detaljer

Det døende barnet. Det handler ikke alltid om å leve lengst mulig, men best mulig.

Det døende barnet. Det handler ikke alltid om å leve lengst mulig, men best mulig. Det døende barnet. Det handler ikke alltid om å leve lengst mulig, men best mulig. Fagdag- barn som pårørende Nordre Aasen 25.09.2014 Natasha Pedersen Ja til lindrende enhet og omsorg for barn www.barnepalliasjon.no

Detaljer

Strevet med normalitet

Strevet med normalitet Strevet med normalitet Noen personers erfaringer fra å leve med kronisk tarmbetennelse Presentasjon av masteroppgave Nasjonalt fagmøte, Lillehammer 2009 Randi Opheim Veileder: Professor Gunn Engelsrud

Detaljer

Normalitetens komplekse individualitet

Normalitetens komplekse individualitet Normalitetens komplekse individualitet I mine filosofiske samtaler med rusavhengige i Bjørgvin fengsel, merket jeg meg tidlig at begrepet det normale gjentok seg i de mange samtaler. Ikke ut fra en fortelling

Detaljer

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO:

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: 14 dagers Actionhefte Start i dag! En kickstart for det du ønsker å endre i ditt liv! Gratulerer! Bare ved å åpne dette

Detaljer

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Til deg og dine nære Fra Ønskebarn, norsk forening for fertilitet og barnløshet Visste du dette? For de fleste mennesker er det en selvfølge å få barn. Ønsket om barn

Detaljer

Rehabiliteringssykepleie, veien fram til en definisjon

Rehabiliteringssykepleie, veien fram til en definisjon Rehabiliteringssykepleie, veien fram til en definisjon Anne Geard, Spesialrådgiver pårørende arbeid/sunhf, Master i klinisk sykepleievitenskap. Birgitte Dahl, Sykepleiefaglig rådgiver/sunhf, Master i sykepleievitenskap.

Detaljer

Mestring av kronisk sykdom og funksjonsnedsetting. v/psykologspesialist Elin Fjerstad

Mestring av kronisk sykdom og funksjonsnedsetting. v/psykologspesialist Elin Fjerstad Mestring av kronisk sykdom og funksjonsnedsetting v/psykologspesialist Elin Fjerstad Innhold Begrepet mestring på godt og vondt Hva skal mestres? Nøkkelen til mestring god selvfølelse Å forholde seg til

Detaljer

Av Live Landmark / terapeut 3. august 2015

Av Live Landmark / terapeut 3. august 2015 LITEN PLASS TIL MOTSTEMMER: Normen i ME-samfunnet er å presentere negative erfaringer. Forskerne, som fulgte 14 ME-fora over tre år, fant ingen eksempler på positive erfaringer med helsetjenesten. Den

Detaljer

Den internasjonale sommerskole Universitetet i Oslo

Den internasjonale sommerskole Universitetet i Oslo KANDIDATNUMMER NB: Husk å skrive kandidatnummer og sidetall på hver side av besvarelsen! 2009 Den internasjonale sommerskole ISSN 0130 Intensivt mellomkurs i norsk, trinn III Skriftlig eksamen (4 timer)

Detaljer

ansatte med nedsatt funksjonsevne tilgjengelighet Sykehusets møte med pasienter og - om kropp, sårbarhet og likeverdig

ansatte med nedsatt funksjonsevne tilgjengelighet Sykehusets møte med pasienter og - om kropp, sårbarhet og likeverdig Sykehusets møte med pasienter og ansatte med nedsatt funksjonsevne - om kropp, sårbarhet og likeverdig tilgjengelighet Inger Marie Lid Teolog, ph.d., førsteamanuensis Høgskolen i Oslo og Akershus, fakultet

Detaljer

PSYKISK SYKDOM VED PRADER- WILLIS SYNDROM ERFARINGER FRA ET FORELDREPERSPEKTIV -OG NOEN RÅD

PSYKISK SYKDOM VED PRADER- WILLIS SYNDROM ERFARINGER FRA ET FORELDREPERSPEKTIV -OG NOEN RÅD PSYKISK SYKDOM VED PRADER- WILLIS SYNDROM ERFARINGER FRA ET FORELDREPERSPEKTIV -OG NOEN RÅD PRADER- WILLIS - Erfaringer med hjelpeapparatet - Hva har vært spesielt utfordrende i møte med hjelpeapparatet?

Detaljer

Optimal. aktiveringssone Daglig liv - sosialt engasjement. Kriseteamskulen Fordjupningsdag 6 Januar 2014

Optimal. aktiveringssone Daglig liv - sosialt engasjement. Kriseteamskulen Fordjupningsdag 6 Januar 2014 Kriseteamskulen fordjupningsdag 6 Meir om psykososial førstehjelp og omsorg psykolog, spesialkonsulent RVTS-Vest med moment henta frå «Psykososial Førstehjelp, en Felthåndbok» til norsk ved NKVTS (2011)

Detaljer

Teknologi og samhandling

Teknologi og samhandling Teknologi og samhandling Foredrag NFLIS fagkongress, 23 september 2015 Nina Olsvold Intensivrommet «Inne på stuene blir jeg slått av den dempede voldsomheten rommet uttrykker. Inntrykkene er så mange at

Detaljer

HVORFOR SÅ SJUKE I VERDENS BESTE LAND?

HVORFOR SÅ SJUKE I VERDENS BESTE LAND? HVORFOR SÅ SJUKE I VERDENS BESTE LAND? Geir V. Berg Dr. PH, forskningsveileder SI- Lillehammer/ Førsteamanuensis Høgskolen i Gjøvik INNLEDNING Nordmenn blir friskere og friskere, men hva er det vi klager

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

- å konsentrere seg, ta initiativ og huske ting

- å konsentrere seg, ta initiativ og huske ting Du ble antagelig konfrontert med afasi for første gang for ikke så len muligens en del ubesvarte spørsmål. Å bli rammet av afasi fører gje som: hva er afasi, hva er årsaken til afasi og hvilke tilleggsvansker

Detaljer

Ta følelsene på alvor! Om mestring av hverdagen

Ta følelsene på alvor! Om mestring av hverdagen Ta følelsene på alvor! Om mestring av hverdagen Heidi A. Zangi, sykepleier/phd-student Nasjonalt revmatologisk rehabiliterings- og kompetansesenter (NRRK) Diakonhjemmet sykehus, Oslo HVA FORELESNINGEN

Detaljer

Den vanskelige samtalen. Når du lar ditt ansvar ligge, tror du visst du har det ikke. (Piet Hein)

Den vanskelige samtalen. Når du lar ditt ansvar ligge, tror du visst du har det ikke. (Piet Hein) Den vanskelige samtalen Når du lar ditt ansvar ligge, tror du visst du har det ikke (Piet Hein) Pasientrettighetsloven (2001) 3-2 Pasienten skal ha den informasjon som er nødvendig for å få innsikt i sin

Detaljer

Miljøterapi på tross av mye kontroll og tvang

Miljøterapi på tross av mye kontroll og tvang Miljøterapi på tross av mye kontroll og tvang Når erfarne psykiatriske sykepleiere håndterer høy voldsrisiko En belysning av erfarne psykiatriske sykepleieres opplevelse og sykepleie i møte med pasienter

Detaljer

Nasjonalt knutepunkt for selvhjelp?

Nasjonalt knutepunkt for selvhjelp? Selvhjelp og igangsetting av grupper Nasjonalt knutepunkt for selvhjelp? Nasjonal plan for selvhjelp Oppdrag Oppdragsgiver Oppgaver Mål for kurset Å sette seg i stand til å sette igang selvhjelpsgrupper

Detaljer

Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse. Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang

Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse. Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang 1 De sier jeg har fått livet i gave. Jeg er kvitt kreften, den kan ikke

Detaljer

Kurs i Lindrende Behandling 11.-13.03.2015

Kurs i Lindrende Behandling 11.-13.03.2015 Kurs i Lindrende Behandling 11.-13.03.2015 Regionalt kompetansesenter for lindrende behandling, Lindring i nord - Lindrende behandling ved kreftsykepleier Bodil Trosten Lindring i nord Sentrale oppgaver:

Detaljer

Til frihet. Jesus kom for å sette de undertrykte og de som er i fangenskap fri. Du kan også si at kom slik at vi kan oppleve frihet.

Til frihet. Jesus kom for å sette de undertrykte og de som er i fangenskap fri. Du kan også si at kom slik at vi kan oppleve frihet. Til frihet (Galaterne 5:1 NB) Til frihet har Kristus frigjort oss. Stå derfor fast, og la dere ikke igjen legge under trelldommens åk. Gal 5:1 Stå derfor fast i den frihet som Kristus har frigjort oss

Detaljer

Maskulinitet, behandling og omsorg Ullevål sykehus 3.9.2014. Marianne Inez Lien, stipendiat. Sosiolog. Universitetet i Agder.

Maskulinitet, behandling og omsorg Ullevål sykehus 3.9.2014. Marianne Inez Lien, stipendiat. Sosiolog. Universitetet i Agder. Maskulinitet, behandling og omsorg Ullevål sykehus 3.9.2014 Marianne Inez Lien, stipendiat. Sosiolog. Universitetet i Agder. To delstudier Del 1 Feltarbeid på en kreftklinikk på et sykehus i Norge Dybdeintervjuer

Detaljer

Hva kan psykologer bidra med ved somatisk sykdom? Elin Fjerstad og Nina Lang

Hva kan psykologer bidra med ved somatisk sykdom? Elin Fjerstad og Nina Lang Hva kan psykologer bidra med ved somatisk sykdom? Elin Fjerstad og Nina Lang Frisk og kronisk syk Innhold Prosjekt Klinisk helsepsykologi ved Diakonhjemmet sykehus Psykologisk behandling av kroniske smerter

Detaljer

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring Pedagogisk innhold Hva mener vi er viktigst i vårt arbeid med barna? Dette ønsker vi å forklare litt grundig, slik at dere som foreldre får et ganske klart bilde av hva barnehagene våre står for og hva

Detaljer

Universell utforming i et etisk perspektiv

Universell utforming i et etisk perspektiv Universell utforming i et etisk perspektiv Akershus fylkeskommune 7. april 2014 Inger Marie Lid, teolog, ph.d. Førsteamanuensis, Høgskolen i Oslo og Akershus Etikk: samfunnsdeltakelse, mennesket som borger

Detaljer

1 FRA BESTEFAR TIL BARNEBARN: En persons traumatiske opplevelser kan bli overført til de neste generasjonene, viser undersøkelsen.

1 FRA BESTEFAR TIL BARNEBARN: En persons traumatiske opplevelser kan bli overført til de neste generasjonene, viser undersøkelsen. 1 FRA BESTEFAR TIL BARNEBARN: En persons traumatiske opplevelser kan bli overført til de neste generasjonene, viser undersøkelsen. Minner kan gå i arv Dine barn kan arve din frykt og redsel, enten du vil

Detaljer

Hvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn

Hvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn Hvordan få til den gode samtalen Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn Hva skal jeg snakke om: Gode strategier for en god samtale Hvordan snakke med foreldre om deres omsorg for barna / hvordan

Detaljer

Kronisk sykdom og personlige holdninger

Kronisk sykdom og personlige holdninger Kronisk sykdom og personlige holdninger Denne artikkelen er basert på et foredrag Dr. Helge Bengtsson holdt for Norsk Psoriasisforbunds landsstyre, 3. september 1995 Det finnes mange måter å forhode seg

Detaljer

VOLD MOT ELDRE. Psykolog Helene Skancke

VOLD MOT ELDRE. Psykolog Helene Skancke VOLD MOT ELDRE Psykolog Helene Skancke Vold kan ramme alle Barn - Eldre Kvinne - Mann Familie - Ukjent Hva er vold? Vold er enhver handling rettet mot en annen person som ved at denne handlingen skader,

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017

VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017 VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017 Gjelder fra november 2014 til november 2017 Innhold Innledning... 3 Vårt slagord... 3 Visjon... 3 Vår verdiplattform... 3 Lek og læring... 4 Vennskap... 5 Likeverd... 6 Satsningsområder...

Detaljer

Jeg mistet ikke bare synet. Hele livet mitt falt i grus. Derfor er jeg så glad for at jeg dro til Hurdal... Jan Kåre Rasmussen, 42 år og blind

Jeg mistet ikke bare synet. Hele livet mitt falt i grus. Derfor er jeg så glad for at jeg dro til Hurdal... Jan Kåre Rasmussen, 42 år og blind Et informasjonsblad fra Norges Blindeforbund Nr 4/2005 Jeg mistet ikke bare synet. Hele livet mitt falt i grus. Derfor er jeg så glad for at jeg dro til Hurdal... Jan Kåre Rasmussen, 42 år og blind Mitt

Detaljer

Når ryggen krangler. Aage Indahl Overlege, Prof II, dr. med. Klinikk fys.med og rehab, Stavern Sykehuset i Vestfold Uni helse, Universitet i Bergen

Når ryggen krangler. Aage Indahl Overlege, Prof II, dr. med. Klinikk fys.med og rehab, Stavern Sykehuset i Vestfold Uni helse, Universitet i Bergen Når ryggen krangler Aage Indahl Overlege, Prof II, dr. med. Klinikk fys.med og rehab, Stavern Sykehuset i Vestfold Uni helse, Universitet i Bergen Alminnelige lidelser Spesifikke lidelser 10-15% - vi vet

Detaljer

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER ET TAKKNEMLIG HJERTE Du som har gitt meg så mye, gi enda en ting: et takknemlig hjerte. Ikke et hjerte som takker når det passer meg; som om din velsignelse

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune GJØVIK KOMMUNE Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune Stortinget synliggjør storsamfunnets forventninger til barnehager i Norge gjennom den vedtatte formålsparagrafen som gjelder for

Detaljer

Dag Erik Hagerup Fagutviklingsenhet Rus og Psykiatri. Universitetssykehuset i Nord Norge dag.erik.hagerup@unn.no Mob. 46639677

Dag Erik Hagerup Fagutviklingsenhet Rus og Psykiatri. Universitetssykehuset i Nord Norge dag.erik.hagerup@unn.no Mob. 46639677 Dag Erik Hagerup Fagutviklingsenhet Rus og Psykiatri Universitetssykehuset i Nord Norge dag.erik.hagerup@unn.no Mob. 46639677 Tverr faglighet og helhetlig.. Mellom forståelse og misforståelse Bak Rusen

Detaljer

Kursopplegg Lindrende omsorg Kommunene Vest-Agder 3.samling

Kursopplegg Lindrende omsorg Kommunene Vest-Agder 3.samling Kursopplegg Lindrende omsorg Kommunene Vest-Agder 3.samling Målgruppe: Hjelpepleiere, omsorgsarbeidere, helsefagarbeidere og assistenter Utarbeidet av Tove Torjussen og Carina Lauvsland 2008 Revidert av

Detaljer

Hurtigrutekurset søndag 27. september 2015

Hurtigrutekurset søndag 27. september 2015 Move your ass and your mind will follow Innlegg påp Hurtigrutekurset søndag 27. september 2015 Egil W. Martinsen Oslo universitetssykehus Universitetet i Oslo Mekanismer og motivasjon Hvordan kan vi påvirke

Detaljer

Aspekter rundt pårørenderolle ved Huntingtons sykdom

Aspekter rundt pårørenderolle ved Huntingtons sykdom Aspekter rundt pårørenderolle ved Huntingtons sykdom Psykologspesialist Hilde Tyvoll Nasjonal Huntingtonskonferanse, 07.04.2016 Tilbud for personer med Huntingtons sykdom Nevropsykiatrisk spesialsykehjem

Detaljer

Selvhjelp og igangsetting av grupper. Trondheim 9 og 10 januar 2008

Selvhjelp og igangsetting av grupper. Trondheim 9 og 10 januar 2008 Selvhjelp og igangsetting av grupper Trondheim 9 og 10 januar 2008 1 Hva er Nasjonalt knutepunkt for selvhjelp? Nasjonal plan for selvhjelp Oppdrag, oppdragsgiver og oppgaver 2 Mål for kurset Å sette seg

Detaljer

Mot til å møte Det gode møtet

Mot til å møte Det gode møtet Mot til å møte Det gode møtet SE, FAVNE OG UTFORDRE sannheter respekt 2 Klar Tale Mot En persons eller gruppes evne til å være modig, uredd, og våge å utfordre seg selv til noe som vanligvis utløser angst,

Detaljer

Gamle kvinners opplevelser av livet etter hjerneslag

Gamle kvinners opplevelser av livet etter hjerneslag Gamle kvinners opplevelser av livet etter hjerneslag Grethe Eilertsen Dr. polit Avdeling for helsefag Høgskolen i Buskerud Årsaker til hjerneslag 75 prosent skyldes hjerneinfarkt (blodpropp) 10 prosent

Detaljer

Foto: Veer Incorporated. Spørsmål om døden

Foto: Veer Incorporated. Spørsmål om døden Foto: Veer Incorporated Spørsmål om døden Hvilken plass har døden i samfunnet og kulturen vår? Både kulturell og religiøs tilhørighet påvirker våre holdninger til viktige livsbegivenheter, og i alle kulturer

Detaljer

HELSEANGST - N Å R B E H O V E T F O R Å V Æ R E F R I S K G J Ø R D E G S Y K

HELSEANGST - N Å R B E H O V E T F O R Å V Æ R E F R I S K G J Ø R D E G S Y K HELSEANGST - N Å R B E H O V E T F O R Å V Æ R E F R I S K G J Ø R D E G S Y K INNLEDNING 1% av befolkningen har helseangst De fleste går til fastlegen. Noen går mye: www.youtube.com/watch?v=jewichwh4uq

Detaljer

Når barn blir alvorlig syke hva kan psykologen gjøre?

Når barn blir alvorlig syke hva kan psykologen gjøre? 1 Når barn blir alvorlig syke hva kan psykologen gjøre? Nasjonal konferanse i klinisk helsepsykologi 2016 Norsk Psykolog Forening, Oslo, 14-15 april Førsteamanuensis/psykologspesialist Psykologisk institutt,

Detaljer

PETTER WALLACE PEDER KJØS OPP IGJEN! Om å reise seg etter en smell

PETTER WALLACE PEDER KJØS OPP IGJEN! Om å reise seg etter en smell PETTER WALLACE PEDER KJØS OPP IGJEN! Om å reise seg etter en smell Copyright Vigmostad & Bjørke AS 2012 Utgitt etter avtale med NRK Aktivum. Tilrettelagt for e-bok: John Grieg AS, Bergen Forsideillustrasjon:

Detaljer

Veien mot valg av tema for masteroppgaven

Veien mot valg av tema for masteroppgaven Veien mot valg av tema for masteroppgaven Tidlig i 2012 fikk vårt kull i studiet master i funksjonshemming og samfunn beskjed om å begynne å velge tema for masteroppgaven. Jeg brukte mye tid og energi

Detaljer

Sykepleie til pasienter med revmatisk sykdom

Sykepleie til pasienter med revmatisk sykdom Sykepleie til pasienter med revmatisk sykdom Christin Lunner Olsen Fagsykepleier på 2Sør revmatologi Klinisk spesialist i sykepleie Mastergradsstudent i helsefagvitenskap ved Universitetet i Oslo Disposisjon

Detaljer

3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet. 6. Ari Side 71 som nå er finsk pastor, men en gang tilhørte Helsinkis homomiljø

3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet. 6. Ari Side 71 som nå er finsk pastor, men en gang tilhørte Helsinkis homomiljø Innhold 1. Du vil skifte mening når Side 7 2. Thomas Side 12 som mener oppveksten er årsaken til hans homofile følelser 3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet 4. Gunnar Side

Detaljer

Rehabilitering av kreftpasienter: nasjonale føringer. Eyrun Thune, rådgiver rehabilitering

Rehabilitering av kreftpasienter: nasjonale føringer. Eyrun Thune, rådgiver rehabilitering av kreftpasienter: nasjonale føringer Eyrun Thune, rådgiver rehabilitering Definisjon rehabilitering En tidsavgrenset, planlagt prosess Klart definerte mål og virkemidler Flere aktører samarbeider om å

Detaljer

Rehabilitering: Lovgrunnlag, strategier og intensjoner. Eyrun Thune, rådgiver rehabilitering, Kreftforeningen

Rehabilitering: Lovgrunnlag, strategier og intensjoner. Eyrun Thune, rådgiver rehabilitering, Kreftforeningen : Lovgrunnlag, strategier og intensjoner Eyrun Thune, rådgiver rehabilitering, Kreftforeningen Disposisjon Definisjon rehabilitering Regelverk og sentrale dokumenter Hallgeir forteller Aktører i rehabiliteringsprosessen

Detaljer

I arbeid under og etter kreft. Informasjon til deg som er arbeidsgiver, arbeidstaker og kollega

I arbeid under og etter kreft. Informasjon til deg som er arbeidsgiver, arbeidstaker og kollega I arbeid under og etter kreft Informasjon til deg som er arbeidsgiver, arbeidstaker og kollega Mange som rammes av kreft er i arbeidsdyktig alder og ønsker å bli værende i jobb. Da kan det være nødvendig

Detaljer

Alt går når du treffer den rette

Alt går når du treffer den rette Alt går når du treffer den rette Om seksualitet etter hjerneslag for NFSS 13. mars 2014 Ved fysioterapeut Sissel Efjestad Groh og psykolog Hilde Bergersen 1 Hjerneslag Blodpropp (infarkt ) eller blødning

Detaljer

KATRINS HISTORIE. Godkjent av: En pedagogisk kampanje av: Finansiert ved en støtte fra Reckitt Benckiser Pharmaceuticals.

KATRINS HISTORIE. Godkjent av: En pedagogisk kampanje av: Finansiert ved en støtte fra Reckitt Benckiser Pharmaceuticals. KATRINS HISTORIE Katrin begynte å bruke heroin da hun var ca. 12 år gammel, men bare sporadisk. Vi hadde ikke nok penger. En stor tragedie i livet hennes førte henne til å bruke mer og mer. Jeg brukte

Detaljer

SORG HOS BARN. som mister nærmeste omsorgsperson. Arbeidskrav i oppvekst og yrkesetikk-perioden. Gruppe FLU10-f1

SORG HOS BARN. som mister nærmeste omsorgsperson. Arbeidskrav i oppvekst og yrkesetikk-perioden. Gruppe FLU10-f1 SORG HOS BARN som mister nærmeste omsorgsperson Foto: Ruzzel Abueg Arbeidskrav i oppvekst og yrkesetikk-perioden Gruppe FLU10-f1 Helene Schumann, Linn Natalie Martinussen, Ruzzel Abueg, Siri Jeanett Seierstad

Detaljer

Pårørende, faser i forløpet og spørsmål om organdonasjon

Pårørende, faser i forløpet og spørsmål om organdonasjon Pårørende, faser i forløpet og spørsmål om organdonasjon Pasientforløp Akutt sykdom, ulykke eller skade Livreddende behandling Organbevarende behandling Opphevet hjernesirkulasjon Samtykke Organdonasjon

Detaljer

Ikke alle vil spille bingo personsentrerte arbeidskulturer er også personalsentrerte

Ikke alle vil spille bingo personsentrerte arbeidskulturer er også personalsentrerte Ikke alle vil spille bingo personsentrerte arbeidskulturer er også personalsentrerte Skipper i storm Demensomsorg Handler om etikk Det handler om at ansvaret for personer i sårbare situasjoner er overlatt

Detaljer

Innhold. Forord 11. KAPITTEL 1 Psykoterapi i en tid, kultur og tradisjon 13 EVA DALSGAARD AXELSEN OG ELLEN HARTMANN

Innhold. Forord 11. KAPITTEL 1 Psykoterapi i en tid, kultur og tradisjon 13 EVA DALSGAARD AXELSEN OG ELLEN HARTMANN Innhold Forord 11 KAPITTEL 1 Psykoterapi i en tid, kultur og tradisjon 13 EVA DALSGAARD AXELSEN OG ELLEN HARTMANN Den tause og den eksplisitte kunnskap 13 Klinisk psykologi i Norge 13 Psykoterapi i dag

Detaljer

Informasjon til deg med kronisk sykdom. Snart voksen? Hva nå?

Informasjon til deg med kronisk sykdom. Snart voksen? Hva nå? Informasjon til deg med kronisk sykdom?! Snart voksen? Hva nå? Martin! Blir du med å spille basket? Alle de andre blir med!! Snakk med oss Hmm... hva skal jeg svare? Jeg har jo lyst, men vet ikke om jeg

Detaljer

Ikke alle vil spille bingo - personsentrerte arbeidskulturer er også personalsentrerte. 1.amanuensis Rita Jakobsen, Lovisenberg diakonale høgskole

Ikke alle vil spille bingo - personsentrerte arbeidskulturer er også personalsentrerte. 1.amanuensis Rita Jakobsen, Lovisenberg diakonale høgskole Ikke alle vil spille bingo - personsentrerte arbeidskulturer er også personalsentrerte Skipper i storm Demensomsorg Handler om etikk Det handler om at ansvaret for personer i sårbare situasjoner er overlatt

Detaljer

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg Foreldrehefte Når barn opplever kriser og sorg I løpet av livet vil alle mennesker oppleve kriser. Mange barn opplever dette allerede tidlig i barndommen. Kriser kan være dramatiske hendelser som skjer

Detaljer

Materstvedt LJ. (2013) «Psykologiske, sosiale og eksistensielle aspekter ved aktiv dødshjelp» Psykologisk Tidsskrift.

Materstvedt LJ. (2013) «Psykologiske, sosiale og eksistensielle aspekter ved aktiv dødshjelp» Psykologisk Tidsskrift. APPENDIKS Til: Materstvedt LJ. (2013) «Psykologiske, sosiale og eksistensielle aspekter ved aktiv dødshjelp» Psykologisk Tidsskrift. Intervju benyttet i: Johansen S, Hølen JC, Kaasa S, Loge JH, Materstvedt

Detaljer

Anne Marie Mork Rokstad Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse

Anne Marie Mork Rokstad Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse Anne Marie Mork Rokstad Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse Hva betyr ordet demens? Av latin: De (uten) Mens (sjel, sans, sinn, forstand) Direkte oversatt: uten sjel eller uten forstand Til

Detaljer

Kursholder. Roar Eriksen Cand. Psychol. Lade ledelse og organisasjonsutvikling ladeledelse@gmail.com Tlf 99 22 44 13

Kursholder. Roar Eriksen Cand. Psychol. Lade ledelse og organisasjonsutvikling ladeledelse@gmail.com Tlf 99 22 44 13 Kursholder Roar Eriksen Cand. Psychol Lade ledelse og organisasjonsutvikling ladeledelse@gmail.com Tlf 99 22 44 13 Oversikt - Introduksjon, mål for dagen - En kognitiv forståelsesmodell - Meg selv i samtalen

Detaljer

forord til 3. utgave Drammen, mars 2009 Gry Bruland Vråle

forord til 3. utgave Drammen, mars 2009 Gry Bruland Vråle Forord til 3. utgave Utfordringene som omtales i boken da den ble revidert i 2000 (se nedenfor), gjelder fortsatt. En omfattende revisjon av boken har vært nødvendig ut fra mange forhold. Nye helselover

Detaljer

Har du barn/ungdom som pårørende? Når noen i familien blir alvorlig syk

Har du barn/ungdom som pårørende? Når noen i familien blir alvorlig syk Har du barn/ungdom som pårørende? Når noen i familien blir alvorlig syk Når en i familien blir alvorlig syk, vil det berøre hele familien. Alvorlig sykdom innebærer ofte en dramatisk endring i livssituasjonen,

Detaljer

operasjon selvstendighet Informasjon om overgangen fra barn til voksen på Ahus

operasjon selvstendighet Informasjon om overgangen fra barn til voksen på Ahus operasjon selvstendighet Informasjon om overgangen fra barn til voksen på Ahus På Barne- og ungdomsklinikken er det 18 års grense, og når du blir så gammel, vil du bli overført til avdeling for voksne.

Detaljer