Om å gi nødvendig bistand til brukerens egen innsats
|
|
- Unn Kristoffersen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Om å gi nødvendig bistand til brukerens egen innsats Av Inger S. Martinussen, fysioterapeut, cand san, høgskolelektor, Høgskolen i Harstad Inger.Martinussen@hih.no Under behandlingen av Rehabiliteringsmeldingen i Stortinget juni 1999, avsluttet daværende helseminister Dagfinn Høybråten et innlegg med å si: «Brukermedvirkning skal styrkes på en mer systematisk måte enn tidligere, og gjennom juridiske virkemidler, veiledning og utvikling av nye verktøy. Her trenger vi en kulturrevolusjon i hele helseog sosialtjenesten, og jeg tror den allerede er i gang». En kulturevolusjon i helsevesenet hva innebærer det? I henhold til Forskrift om habilitering og rehabilitering av 1. juli 2001 (1) skal fagfolk være aktører som skal samarbeide om «å gi nødvendig bistand til brukerens egen innsats». Spørsmålet er hva slags kompetanse aktørene bør ha for å fylle en slik rolle. Undersøkelser rehabiliteringsmeldinga presenterer viser at tjenestene brukerne kommer i kontakt med synes å være preget av mangel på helhet og systematikk, og at kompetanse på rehabilitering som helhetlig og systematisk prosess er mangelfull (2). I denne artikkelen vil jeg presentere noen bidrag fra det fenomenologiske mangfoldet, som kan være verdifulle bidrag i søken etter en kompetanse til å kunne bistå mennesker som av en eller annen grunn er i rehabilitering. I mitt arbeid som sjeffysioterapeut og leder for seksjon for habilitering og rehabilitering i Harstad kommune, erfarte jeg at den kommunale rehabiliteringsplanens verdivektlegging, med «bruker i sentrum» og «verdighet som overordnet mål», hadde stor betydning for de forskjellige aktørene i den kommunale rehabiliteringstjenesten (3). Det å etterleve denne høyverdige ideologien i arbeidet med en konkret person var imidlertid lettere sagt enn gjort. Som medlemmer av det medisinske kollektivet var vi del av en lang tradisjon hvor vi i språkbruk og handling var vant til å ta beslutninger på andres vegne, og hvor det å skulle endre denne rollen førte til usikkerhet. Forskrift om rehabilitering og habilitering definerer at bruker skal evne å sette mål for livet etter eventuell skade eller sykdom. Å bistå brukeren i denne målutredningsprosessen erfarte den enkelte rehabiliteringsarbeider som den vanskeligste delen av rehabiliteringsprosjektet. Brukerne var oftest usikre og famlende og hadde bare ett ønske: å bli frisk, eller iallfall å «gjøre det beste ut av det». Målet var å komme tilbake til det livet de hadde levd. Men som helsearbeidere visste vi, at de færreste var blant de heldige som kunne vende tilbake til det livet de hadde levd før. Møtet med virkelighetens verden Den første brukeren som skulle få utarbeidet en individuell plan etter den nye kommunale rehabiliteringsplanen, vil jeg her kalle Freddy. Han var 39 år da han en dag våknet etter en subarachnoidalblødning og oppdaget at han var lam i hele høyre sida, og at hans evne til å snakke ikke fungerte. Møtet med ham ble utgangspunktet for mitt hovedfagsprosjekt ved Universitetet i Tromsø, for selv med de beste intensjoner opplevde vi som samarbeidet om å bistå ham at det var vanskelig å la hans ønsker og behov være styrende for rehabiliteringsprosessen. Det var Illustrasjon: Runi Langum vanskelig for ham å klare å beskrive hva han egentlig ville med livet. Katastrofen var så altfor stor for ham. Med visse endringer, for å anonymisere Freddys historie, ga han tillatelse til at den kunne brukes som grunnlag for at jeg kunne intervjue leger, fysioterapeuter og sykepleiere om deres tanker om rehabilitering for ham. I disse intervjuene ga fysioterapeutene og sykepleierne uttrykk for at de, ved å bistå brukerne i livsinngripende prosesser, kunne komme til å trå over grenser i forhold til deres faglige kompetanse. De ga uttrykk for engstelse for å sette i gang prosesser «de ikke hadde kompetanse til å styre» hvis de involverte seg i det de kalte for «psykososiale forhold». Men rehabiliteringsarbeid er ifølge definisjonen i forskriften å «gi nødvendig bistand til brukerens egen innsats» (1). Denne definisjonen impliserer en forståelse av at brukeren er en myndig person som kan ta ansvar for seg selv. Helsepersonell har tradisjon for å ta ansvar og beslutninger på andres vegne, og det å ansvarliggjøre brukeren for sine egne valg og beslutninger indikerer for meg et paradigmeskifte i den norske helse- og sosialtjenesten. Det er muligvis dette Høybråthen 17
2 Brukermedvirkning Helsepersonell har tradisjon for å ta ansvar og beslutninger på andres vegne. kaller en «kulturrevolusjon i hele helse- og sosialtjenesten». Kanskje har aktørene i rehabiliteringsfeltet ikke bare helse- og sosialarbeidere, men pedagoger, miljøarbeidere, fritidsledere og samarbeidspartnere i trygde- og arbeidsmarkedsetaten behov for andre måter å tenke og handle på? Spørsmålet er hva en slik «kulturevolusjon i helse- og sosialtjenesten» kan innebære? I min søken etter å forstå mere for å kunne bistå brukeren bedre i hans eller hennes egen innsats, kom jeg over litteratur som ga andre typer innsikt enn de jeg kjente fra det tradisjonelle medisinske fagmiljøet. Jeg møtte Gunn Engelsrud som er fysioterapeut, og som har brukt dette utgangspunktet til å undres over mennesket som et helt og udelt levende vesen. Hun representerer et perspektiv hvor det ikke er mulig å arbeide med kropp uten at hele mennesket er involvert i prosessen (4). Hun viste meg vei til den danske filosofen Sune Frølund som bygger på Medard Boss, lege og psykoanalytiker (5). Boss hevder at ikke noe i kroppen er «rent fysisk», og at det som er viktig i arbeidet med mennesker, er hvordan personen fremtrer som levende. Og hun introduserte meg til Arthur Frank, professor i sosiologi ved Universitetet i Calgary, som i en alder av år fikk hjerteinfarkt og kreft. Han har beskrevet sine og andres erfaringer med behandling og etterfølgende rehabilitering i bøkene «At the Will of the Body» (6) og «the Wounded Storyteller» (7). I min søken etter kunnskap for å kunne å «gi nødvendig bistand til brukerens egen innsats» har jeg funnet Boss og Frank som verdifulle bidragsytere. Medard Boss Medard Boss samarbeidet med filosofen Martin Heidegger om en legekunst som ikke kopierer naturvitenskapenes ontologi, men i stedet tar utgangspunkt i menneskets daglige virkelighet eller tilværelse (8). I dette perspektivet ses sykdommen i sammenheng med pasientens livshistoriske utvikling og hele hans eksistensielle situasjon. Formålet er å se og beskrive, mer enn å forklare. Boss presenterer en ny forståelse av sykdomssymptomer og behandlingsmetoder som i følge ham er nærere menneskenes virkelighet enn naturvitenskapen. Hans fenomenologiske antropologi hvor psyke-soma-dualismen er oppløst, kan gi hjelperen innsikt i å forstå hvor livsinngripende en sykdom eller skade kan være. I dette perspektivet blir aspekter ved menneskets tilværelse beskrevet som visse grunntrekk, vesenstrekk, eller eksistensialia. Det psykiske opptrer her ikke som et menneskelig grunntrekk, men gjennomsyrer alle grunntrekkene. Soma, kroppen, det fysiske objektet, er erstattet med «kroppen», en av de måter mennesket viser seg på. Andre grunntrekk ved menneskets tilværelse er tidslighet, sam-vær i en felles verden, stemthet, erindring, historie, romlighet og dødelighet (9). Ingen av disse eksisterer av seg selv og uavhengig, men er måter menneskets tilværelse utfolder seg på. Kroppen som vesenstrekk Når Boss omtaler kroppen som et vesenstrekk, sikter han til kroppen som vesensforskjellig fra det som forstås som det medisinske soma. Kroppen er ifølge Boss, en av de måtene vår tilværelse utfolder seg på, på lik linje med alle de andre vesenstrekkene. Han understreker at selv om vårt liv er kroppslig i alle dets aspekter, så er kroppsligheten et vesenstrekk hos mennesket på linje med romlighet og tidslighet og andre grunntrekk. Uten å være i tid ville vi for eksempel ikke kunne være i live, og så ville kroppen være en livløs ting. Merleau-Ponty (10) beskriver kroppen som vår tilgang til verden, og forandring av kroppen vil derfor medføre en forandring av hvordan individet opplever verden. Kroppen forandrer seg etter tilværelsen, og det er eksistensen som helhet som «kropper» seg. Det kroppslige finnes i alle kroker av tilværelsen vår. Hukommelsen, drømmen eller den mest abstrakte tankegangen er kroppslig. Kroppen er ofte utenfor fokus og legges ikke merke til. Spesielt når en person lever «mest». Når et menneske er opptatt av det det gjør, legger det ikke merke til kroppen, den bare er der. Men i det øyeblikket noe skjer, når en blir syk, skader seg, får pustebesvær eller opplever smerte, så trer kroppen fram. Da kan kroppen oppleves som en ting eller en skremmende masse eller en klump dødvekt. Den kan oppleves som et objekt, noe annerledes, utenfor en selv. Arthur Frank (7) gir uttrykk for at folk under sykdom kan ha distinkte problemer med å leve som de kroppene de alltid har vært. Jeg vil la en kvinne jeg her vil kalle Siri, fremstå som et eksempel: Siri var en 45 år gammel kvinne, som da hun fikk diagnosen kreft, fikk aktivert en panikkangst. I denne situasjonen ble kroppen hennes største trussel. Hun var kvinne. Hun har levd i sin kvinnelighet sammen med sin mann, og hun har vært «de åpne armene» for sine barn. Hennes hjem var et sted der venner kom og gikk, og der det alltid var liv. Etter at hun fikk kreftdiagnosen var hun bare redd. Hun inspiserte den syke, «heslige» kroppen sin hver dag, og ba «alle» om å se etter om det var noe nytt utslett, rødme, blemmer eller noe annet som kunne true hennes liv. Hun mistet sin naturlige bluferdighet. Hun var tydeligvis ikke lengre sin kropp, men hun oppførte seg som om den var et objekt, som truet henne i all sin farlige groteskhet. Angsten for den så ut til å fylle hele hennes livsverden, så det var det eneste hun kunne snakke om. Det ble vanskelig for folk omkring henne, både familie, venner og helsepersonell, som viste at de forventet at hun skulle takle sykdommen på en annen måte. Siri traff ingen i det medisinske kollektivet hun følte forsto hennes fortvilte, forvirrede tilstand. Måten hun ble møtt på, minner om det som kalles en monadisk kropp. I henhold til Frank (7) blir mennesket sett på som en monadisk kropp i den medisinske tradisjonen, forstått som eksistensielt separat og alene. «Min sykdom er min alene», er essensen i det. Jeg vet at Siri mottok mange hentydninger til at hun selv måtte ta ansvar for å forholde seg mer rasjonelt til sin situasjon. Stadige påminnelser om psykens innvirkning på immunapparatet ga henne panikk, for hun klarte ikke å være positiv og glad. Fortvilet beskrev hun sin egen sinnstilstand som en fordømmelse. Hun søkte hjelp hos psykolog for å overkomme sin angst. Men hun klarte ikke å la de to verdenene sykehusets «kreft-verden» og psykologens psykoterapeutiske univers, smelte sammen i hennes liv. Merleau-Pontys påstand om at det ikke er mulig på empirisk vis å splitte kroppen opp i isolerte del-elementer som gjensidig påvirker hverandre, og deretter sette den sammen til en tilsynelatende sammenhengende helhet (4) fikk derved aktualitet i Siris liv. I offentlige dokumenter snakker man om helhetlig tilnærming, men praksis viser at det er vanskelig å gi dette et innhold og definere nærmere bestemt hva det betyr. I tradisjonell vestlig medisin blir syke mennesker gitt en sykerolle som forsterker perspektivet av at hver pasient «har» en sykdom, og at hver især behandles som en autonom enhet. 18
3 I forståelse av å «ha» en sykdom, vendes kroppen mot seg selv, den er den monadiske kroppen. Den midlertidig nedbrutte kroppen blir til «den» for å bli frisk. På denne måten blir selvet adskilt fra kroppen. Sykerollenarrativet forteller om tilstedeværelsen av en person inni kroppen som er påvirket av kroppen og samtidig adskilt fra den. Frank (7) sammenligner kroppen med en bil som kjøres rundt av personen inni den. «Den» bryter sammen og trenger «reparasjon». Restitusjonsfortellingen ser ut til å si: «Jeg har det bra: Kroppen min er syk, men den vil snart være ordnet». I dette perspektivet var Siri et vanskelig «tilfelle». Både kroppen og hun som «eide» den, var syke. Siris angst virket uakseptabel innenfor de rådende rammene på sykehusavdelingen. I behovet for å kunne stille en diagnose under en akutt sykdom, blir medisinens naturvitenskapelige deduktive tilnærming løftet opp til den ene sannhet hvor deler av personens lidelser reduseres til medisinens generelle synspunkter. Jeg tenker at dette gjelder vitenskapelige tradisjoners krav om å «eie» sannheten om mennesket, og dermed eie det enkelte individets fortellinger om å være syk. Kroppens fortellinger får ikke gyldighet hvis de ikke stemmer overens med vitenskapelige fortellinger. I skarp kontrast til de deduktive tilnærmingene og forklaringene, presenterer Boss et perspektiv hvor fagutøverne stopper opp, for å være i det den syke forteller lenge nok til at fenomenets art kan tre fram og bli konfrontert og å bli lenge nok i situasjonen til å bli oppmerksom på hva situasjonen egentlig forteller. Tidsligheten Det neste menneskelige vesenstrekket i Boss antropologi jeg vil presentere, er opplevelse av tidens betydning. Han knytter opplevelsen av tid til personens aktiviteter og handlinger, til det som skal gjøres eller det som hender. Det uttrykker han ved å si at tiden primært er en «tid-til».. et eller annet. Tidens kvalitet endrer seg med hvordan ens situasjon er, hevder Boss (5,10). Dette samsvarer med Merleau-Ponty, som sier at tiden verken er en logisk rekkefølge av objektive hendelser eller en strøm av indre bevissthetstilstander som glir forbi subjektet. Det er selve menneskets måte å leve på. Tiden er et nett av intensjonelle handlinger som forbinder subjektet med verden (8). Å være levende og å være fri betyr å kunne ta imot livsmuligheter, og livsmulighetene er alltid i framtiden, det er noe som kommer. I sykdomsopplevelsen finner man endringer i tidsligheten og forskjellige sykdommer har forskjellig tid (5). I begynnelsen kan sykdommer oppleves som en avbrytelse av det normale livet (7). En progredierende sykdomshistorie kan på mange måter beskrives som et liv med stadige avbrytelser, med nye begynnelser og usikker fortsettelse. Legens kognitive prosess med å stille korrekt diagnose er kanskje ikke sammenfallende med pasientens historie. Den sykes historie kan være både forvirrende og inkonsistent, og kreve tid og tilstedeværelse av en som kan lytte. I den medisinske verden er det den medisinske historien som gjelder. Da Siri fikk kreftdiagnosen, var det som om sykdommen hennes ble en total avbrytelse av livet hennes. Det var som om angsten invaderte henne og hun mistet opplevelsen av tiden som det levde liv. Hun hadde tydeligvis ingen tid. Hun levde bare her og nå, og uttrykte kun én opplevelse av framtid, nemlig trusselen om tilintetgjørelse. Hele døgnet var fylt av fortvilelse over at hun ikke enda var helbredet. Hver dag virket full av tomhet, for hun hadde intet innhold å gi den. Hver dag som lå foran virket uendelig lang, fordi hun bare ventet på at sykdommen skulle erklæres borte eller på bekreftelse om tilintetgjørelse. Hennes henvendelser til helsepersonell var fortellinger om forvirring og angst. Dette så ut til å forstyrre den medisinske historien. Det virket ikke som om hennes tidsopplevelse var et relevant tema i den medisinske verden. Kanskje ville Siris opplevelse av tid også inkludere en framtid dersom helsepersonell hadde kunnet møte henne i hennes angst for å miste sin tid? Sam-væren i verden Det at mennesker angår hverandre og har behov for å leve i samvær med andre, er ifølge Boss et av de trekkene som utgjør menneskets vesen (5,10). Dette kaller han menneskets «væren-i-verden». Mennesket er ikke primært et individ, ikke et isolert subjekt. Kun i samvær med andre kan man fortolke seg selv som et «jeg». Mennesket er ikke basalt ensomt i sin egen verden, men det kan være ensomt selv om det befinner seg i en stor folkemengde. For menneskets væren er å «være-sammen-med» noen. Dette grunntrekket ved menneskets tilværelse kaller Boss «sam-væren». Ensomhet er en innskrenkning av den grunnleggende samværen Å ansvarliggjøre brukeren for sine egne valg indikerer et paradigmeskifte. (5), skriver Frølund. Dette betyr at det nære samvær med et annet menneske kan forandre oss, ja, kan endre våre liv. I en rehabiliteringssituasjon kan samværet med fysioterapeuten, logopeden, legen eller andre av aktørene i rehabiliteringsprosjektet være av uvurdelig betydning for rehabilitanten. Det må derfor være viktig at den enkelte aktør forstår betydningen av kvaliteten av deres samværen med brukeren. Stemthet På samme måte som mennesket ikke kan være utenfor en sammenheng, kan det heller ikke eksistere i en følelsesløs tilstand. Denne siden ved mennesket presenterer Boss som et grunntrekk, som «stemthet». Tradisjonelt deles psyken opp i fornuft, følelse og vilje, hvor følelsen får den tvilsomme rolle å være frakjent fornuftens ekjennelsesevne og rasjonalitet. Ifølge Boss kalles følelser blinde og irrasjonelle (5,10). Det er denne betydningen jeg forstår Boss sikter til når han snakker om grunntrekket «stemthet». Det handler ikke om den dualistiske forståelsen av «psyken» som den indre verden nærmest i motsetning til den rasjonelle «ytre» verden. Han beskriver stemthet som karakteren av menneskets åpenhet eller mottakelighet. Enhver følelsestilstand et menneske er i, vil føre til at personen er åpen for visse erkjennelser, og lukket og kald ovenfor andre. Ved å la pasientens opplevelser få forrang, forholder Boss seg til personens egne livsmuligheter, og søker gjennom sin tilnærming å «tale» til disse livsmulighetene. Dette gjør han ved oppmerksom lytting og ved å ha et perspektiv som henvender seg til det han benevner som pasientens selvhelbredende helhet. Gunn Engelsrud beskriver det slik: «Samværet med terapeuten er en anledning til at pasientens helbredende helhet kan skje av seg selv. Hvis ikke den helbredende helhet alltid var til stede i enhver person, ville ingen behandling være mulig» (4). Ifølge Boss er det altså viktig å støtte opp om denne selvhelbredelsen. Min erfaring er at det ofte er vanskelig for helsearbeidere å la egne rutiner og metoder vike, og være åpne og lyttende til det som måtte være pasientens «budskap». Profesjonalitet blir ofte oppfattet som omvendt proporsjonalt med å 19
4 Brukermedvirkning la det man kaller «følelser» få verdi. Man kan til en viss grad anerkjenne den motivasjonen som ligger i pasientens følelsesmessige engasjement, men det må være en drivkraft som bygger opp under, og ikke forstyrrer den profesjonelles faglige, rasjonelle vurdering. Betydningen av fagutøverens stemthet er heller ikke et tema som vurderes og diskuteres. Hukommelse og historiskhet Måten en person er stemt på og opplevelsen av de endringene individet møter, vil alltid være preget av ens historie. Livsverdenen er prerefleksiv, den er den verden mennesket lever i, erfarer, snakker om og tar for gitt. Boss benevner dette som et vesenstrekk, og ser vår opplevelse av livet i lys av vår historie (5). «Vores oplevelse er alltid præget af vores historie, både den private livshistorie og den overleverede historie. Vi er ikke bare anbragt i historien, men bærer den med os» (9). Kroppen gjemmer på opplevelser og reaksjoner, hevder Eline Thornquist (11). Det vil si at opplevelser og reaksjoner har «avleiret» seg i kroppen. Avleiringen skjer i følge Engelsrud i det dialektiske forholdet mellom mennesket og omgivelsene, og kroppssubjektet bærer slik alltid sin livshistorie med seg (12). En mann på 56 år som jeg møtte i min praksis, synes jeg illustrerer historiens betydning når slaget rammet ham. Jeg vil kalle ham Hans. Han fikk en subarachnoidalblødning som frembrakte store lammelser og betydelig grad av afasi. Hans var bitter. Bitterheten fylte hele hans livsrom på en måte som fikk meg til å tenke at det kanskje ikke bare var grunnet slaget som rammet han. Kanskje hans historie gjemmer på løsningen til hans manglende motivasjon for å ta imot de livsmulighetene han tross alt ennå kunne ha? Kanskje har hele livet vært et taust, ordfattig samliv med de nærmeste? Personalet som bisto Hans i hans rehabiliteringsprosjekt, opplevde avmakt i forhold til å skulle bistå ham etter de normer og verdier rehabiliteringsideologien presenterer. Hans er vevd inn i sin livshistorie, og ingen kan møte ham uten at den er med, og ingen kan forstå ham uten at de vet noe om den historien. Ifølge Frank (7) er ikke livet slik han lever og har levd det, men slik han opplever og har opplevd det. Fortellingen om et liv med sykdom eller skade vil ikke handle om sykdommen selv, men den kan bli erfaringen med sykdommen. For å forstå den syke er det derfor viktig å forstå personens historie slik han opplever den. Romlighet Rommet betyr noe for den enkelte. Om det som skjer, skjer i en åpen horisont eller i et lukket rom, om det er tilgjengelig for en, eller er utenfor ens rekkevidde så har det betydning for hvordan subjektet finner sitt «romlige ståsted» både i seg selv og i verden. Og evnen til å finne dette ståstedet er betingelsen for opplevelsen av selvstendighet (5,10). Jeg vil gi et eksempel: Da Hans fikk slag, mistet han mer enn evnen til å bevege seg. Han mistet i stor grad friheten til å bestemme over sitt eget liv. Han hadde muligheten til å forflytte seg i rullestol og ved hjelp av andre hjelpemidler, men han fortalte en historie om livet sitt som handlet om at det var selve livet som var endret. Han hadde mistet sin selvstendighet, og sitt eget ståsted i seg selv og i verden. Ut fra det han fortalte hadde han engang hatt et liv som rommet mange steder og mange mennesker. Etter at han mistet sin bevegelighet var spillerommet for hans livsutfoldelse blitt radikalt endret. Hans mulighet til å leve ut sine frustrasjoner gjennom å hogge ved eller dra på fiske var borte. Likeså hans forsoningsmønster med kona gjennom seksuelle aktiviteter. Hans naturopplevelse var begrenset til en tilskuerrolle med beste vindusplass og hans frihet til å oppsøke venner var borte. Men jeg tror at bitterheten kanskje var det som begrenset hans livsutfoldelse aller mest. Den så ut til å fylle hans livsrom til de grader, at det nesten ikke var rom igjen for annet. Det engelske pronomen for «noen» er «somebody». Arthur Frank (7) benytter seg av et ordspill når han sier det slik: «Some bodies, particularely ill bodies, do cease desireing». Jeg har møtt mennesker som har gitt slipp på ønsker og begjær når sykdom eller skade har rammet dem. Når det gjaldt Hans, forsto jeg det som om hans handlingsmulighet i egen livsverden ble radikalt innskrenket, og at det også påvirket hans evne Pasientens opplevelse er viktig. Negative følelser og opplevelser kan begrense livsutfoldelsen mer enn noe annet, skriver forfatteren. Foto: Stockbyte 20
5 til persepsjon og hans oppfatninger til livets mange sider. Frølund (5) skriver at intens smerte kan endre en persons romopplevelse. Den kan fylle livsrommet så det ikke blir plass til annet før smerten trekker seg tilbake. Noen sykdommer er det kun mulig å forstå betydningen av for pasienten, hvis fagpersonen forstår hans eller hennes opplevelse av hvordan sykdommen fyller livet opptar hele livsrommet. Siri er et eksempel på det. Kreftoperasjonen forløp uten komplikasjoner og legene ga håp om full restitusjon etter cellegiftbehandling. Kroppslig kom hun seg fort etter operasjonen. Hun hadde ingen smerter og lite ubehag av cellegiften. Men hele hennes livsrom var fylt av angst. Hun kunne ikke se at hun var på bedringens vei. Hun kunne ikke glede seg over sitt nye barnebarn. Hun torde ikke gå på butikken, kunne ikke være alene, og hun kunne ikke snakke om annet enn angsten for å dø. Hennes intense smerte, hennes angst for å leve og angst for å dø, fylte hele hennes livsrom fullstendig og totalt. Hun lengtet etter glede, hun lengtet etter liv, men hun hadde ikke rom for annet enn smerte. Dette viser hvordan begrensningen av hele hennes livsrom på en måte «invaderte» livet hennes, og den eneste måten å møte henne på, var å møte henne der i hennes smerte. Rehabilitering handler primært om å avklare og løse livsproblemer hevder Ivar Lie, en av grunnleggerne av moderne rehabilitering i Norge (13). Siris fortelling handler om et liv som er blitt borte, er falt i ruiner. Jeg har møtt unge mennesker som flere år etter at de fikk sine liv endret etter ulykker enda «sitter fast» i bitre og avmektige livsmønstre. Jeg tenker at det menneskesynet som Boss presenterer kanskje kan gi fagutøveren større mulighet til å forstå hvor livsinngripende sykdommer eller skader kan være, slik at de kan bistå brukeren til å se at det er mulighet til vekst og utvikling i det «nye livet» de kan bygge opp. Arthur Frank om å være syk i møtet med fagfolk Frank (6) peker på helsepersonells fagspråk som en barriere, som kan hindre syke mennesker i å takle den situasjonen som har oppstått. Først av alt, sier han, er det viktig å forstå forskjellen på en sykdom og det å være syk. Medisinsk fagpersonell bruker sykdomsspråk til å redusere kroppen til fysiologiske prosesser. På den måten blir kroppen noe som kan måles. Dette opponerer Frank imot. Poenget er ikke at helsepersonell ikke kan snakke et språk pasienter forstår, hevder han. Tvert imot, de gjør eksakt det de er opplært i å gjøre. Og gjennom det lærer pasienter seg fort hvordan det forventes at de skal oppføre seg. Frank etterlyser at helsepersonell skal kunne uttrykke at de anerkjenner folks erfaringer med frykt, frustrasjon og personlig endring. De snakker om sykdom, om områder som har brutt sammen, sier han, ikke om helheten som handler om å leve etter dette sammenbruddet. Han påstår at personalet setter grenser for hva de vil ta opp med pasientene, og gjennom disse selvpålagte grensene dikterer personalet måten pasientene eller brukerne skal respondere på den nye livssituasjonen. Slik går den syke glipp av muligheter til å forandre livet og synet på en selv og på det å være syk. Frank beskriver hvordan han, etter at han fikk sykdommen, ikke bare kunne gjenoppta det livet han hadde levd. Han forteller at han hadde mindre behov for å bli den han hadde vært, enn å finne ut av hva han kunne bli. Å få snakke om det, sier han, er en del av gjenoppbyggingsprosessen. Men noen måtte være sammen med ham i prosessen og la ham være så fortvilt, opprørt eller optimistisk som han var. «Ingen skulle behøve å være rolig og profesjonell samtidig som en blir fortalt at kroppen er ved å bryte sammen» forteller han (6). Tradisjonelt er målet for rehabilitering å bli frisk. Problemet med friskhet som det ideelle mål, er at det er noen som ikke blir friske. Derfor er det så viktig å få hjelp til å kunne gripe de mulighetene sykdommen gir, gjennom å leve sykdommen aktivt. Det kan gjøres, hevder Frank, ved å tenke på den og snakke om den, eller som han: skrive om den. Gjennom å tenke, snakke og skrive, kan aktørene både bruker og hjelper begynne, som individ og som samfunn, å akseptere sykdommen. Boka «At The Will of The Body» er Arthur Franks fortelling om behovet for å få være subjekt i sitt eget liv. Han etterlyser ikke psykoterapi, men han presenterer narrativet, fortellingen, som en mulig og viktig vei for den syke å finne tilbake til et liv. Det handler om å skape seg et liv etter de store omveltningene sykdommen eller skaden har ført til. Løsningen, sier han, er å fokusere mindre på helbredelse og mer på fornyelse, mindre på å bli som før og mer på å se nye muligheter. Ved å tre inn i fortellingens verden, trer både forteller og lytter inn i en verden hvor de er til for hverandre. Fortellinger har en effekt på folks liv. Spesielle fortellinger kan ha et tilsnitt av et vitnesbyrd. Det å fortelle vitnesbyrd om det å være syk, ut fra kroppslige lidelser, er å gi stemme til en erfaring medisinen ikke kan beskrive. Gjennom fortellingen søker fortelleren å gjenerobre hennes egen erfaring med lidelse. Siris ensomhet var total fordi hun følte at ingen forsto totaliteten av sykdommens invasjon i livet hennes. Kanskje ville sykdomsforløpet eller i alle fall sykdomsopplevelsen, ha vært annerledes hvis hun hadde hatt noen som kunne hjelpe henne til å finne alternativer til hennes destruktive og fortvilte fortellinger? Jeg tror at rehabiliteringsarbeid i stor grad handler om tillit. Tillit til menneskets iboende krefter og tillit til dynamikken i det handlende samværet i møtet mellom mennesker. Det å være «medvandrere» som kan lytte, og gjennom det bidra til at individet kan finne alternative fortellinger, kan være en av de viktigste rollene aktørene i rehabiliteringsfeltet har. Kanskje kan det være aspekter ved den kompetansen rehabiliteringsfeltet trenger for å kunne gi «nødvendig bistand til brukerens egen innsats»? Referanser 1. Forskrift om habilitering og rehabilitering av 1. juli Stortingsmelding nr. 21 ( ): Ansvar og meistring. 3. Harstad kommunes Helse- og sosialplan , Delplan 4, Habilitering og rehabilitering. 4. Engelsrud G: Fysioterapiens kropp, hvordan styrke kroppens kunnskap. Danske Fysioterapeuter 1998, 10(5), Frølund S: Helhed og sygdom. I: Jensen T (red): Sykepleiens grunnlagsproblemer. Etikk, vitenskapsteori, ledelse og samfunn. Oslo, Gyldendal Norsk Forlag, 1990, Frank A: At the Will of the Body. Boston/New York, Houghton Mifflin Company, Frank A: The Wounded Storyteller. Chicago, The University of Chicago Press, Bengtsson J: Sammanflätningar, Husserls och Merleau-Pontys fenomenologi. Göteborg, Bokförlaget Daidalos AB, Rasmussen TH: Kroppens filosofi. Maurice Merleau-Ponty. København, Semiforlaget, Boss M: Psychoanalysis and daseinanalysis. New York, Basic Books, Thornquist E: Å se på kroppen med nye øyne. Tidsskrift for Den Norske Lægeforening 1992, 112(7), Engelsrud G: Kroppen, glemt eller anerkjent. I: Jensen K (red): Moderne omsorgsbilder. Oslo, Gyldendal, 1990, Lie I: Rehabilitering og habilitering. Oslo, Ad Notam Gyldendal, Frank A: Blurred Inscriptions of Health and Illness. Body & Society 1997, 3(2),
Selvhjelp prinsippene
Selvhjelp prinsippene Selvhjelp er for alle som har et problem i livet de ønsker å gjøre noe med. Det høres jo fint ut, men det svarer ikke på hvilke situasjoner en selvhjelpsgruppe er det verktøyet som
DetaljerPsykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk
Psykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk Pårørendekurs Nidaros DPS mars 2014 Ragnhild Johansen Begrepsavklaring Psykotisk er en her og nå tilstand Kan innebære ulike grader av realitetsbrist Forekommer
Detaljer6. seksjon Eksistensiell/ åndelig omsorg. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud
6. seksjon Eksistensiell/ åndelig omsorg November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud Åndelig/ eksistensiell omsorg Vi derfinerer det åndelige området som helheten av de eksistensielle spørsmålene
DetaljerDeborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det
Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt
DetaljerBarn som pårørende fra lov til praksis
Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og
DetaljerPasientbiografi i sykepleiestudiet. Hva og hvordan lærer 1. semestersstudentene av å lese pasientbiografi som del av pensumlitteratur
Pasientbiografi i sykepleiestudiet Hva og hvordan lærer 1. semestersstudentene av å lese pasientbiografi som del av pensumlitteratur Hvorfor pasientbiografi Rammeplan for sykepleiestudiet: Sykepleieren
DetaljerSpesifisitetshypotesen i kognitiv terapi
Spesifisitetshypotesen i kognitiv terapi Tidsbruk 40 60 minutter (20 30 minutter på hver del) Innledning Det er ofte en logisk sammenheng mellom innholdet i tankene våre og hva vi føler. Tankene som ledsager
DetaljerFest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/
Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet
DetaljerEt langt liv med en sjelden diagnose
Pionérgenerasjon i lange livsløp og ny aldring Et langt liv med en sjelden diagnose Lisbet Grut SINTEF København 21. mai 2014 SINTEF Technology and Society 1 Sjeldne funksjonshemninger i Norge I alt 92
DetaljerPsykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog
Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog For 10 år siden: kursrekke for alle diagnosene våre over 45 år. jeg hadde ivret for lenge, opplevde det som kurs som
DetaljerSorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter
Sorg kan skade - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Det er ikke sykt å sørge. Sorg er en normal reaksjon på
DetaljerBrukermedvirkning i forskning - Er ikke å forske på, men - å forske med!
Brukermedvirkning i forskning - Er ikke å forske på, men - å forske med! Sammen med pasienten utvikler vi morgendagens behandling! Brukerrådet i KPHA Målet for kunnskapsbasert praksis - større og tettere
DetaljerEn annen hovedtype av arbeidshukommelse kan kalles forforståelsens
Forord Det er virkelig en glede å få lov til å skrive forordet til denne viktige boken om betydningen oppmerksomt nærvær kan ha for mennesker som har vært utsatt for traumatiske hendelser. Begge forfatterne
Detaljer15.10.2015 Hospice Lovisenberg-dagen, 13/10-2015. Samtaler nær døden Historier av levd liv
Samtaler nær døden Historier av levd liv «Hver gang vi stiller et spørsmål, skaper vi en mulig versjon av et liv.» David Epston (Jo mindre du sier, jo mer får du vite ) Eksistensielle spørsmål Nær døden
DetaljerHvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn
Hvordan få til den gode samtalen Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn Hva skal jeg snakke om: Gode strategier for en god samtale Hvordan snakke med foreldre om deres omsorg for barna / hvordan
DetaljerMaskulinitet, behandling og omsorg Ullevål sykehus 3.9.2014. Marianne Inez Lien, stipendiat. Sosiolog. Universitetet i Agder.
Maskulinitet, behandling og omsorg Ullevål sykehus 3.9.2014 Marianne Inez Lien, stipendiat. Sosiolog. Universitetet i Agder. To delstudier Del 1 Feltarbeid på en kreftklinikk på et sykehus i Norge Dybdeintervjuer
Detaljer* (Palliativ) BEHANDLING OG OMSORG
Fagdag 16.10.2017 Sigmund Nakkim - sykehusprest (Palliativ) BEHANDLING OG OMSORG KOMMUNIKASJON mye mer enn samtale SAMTALEN: - Symptomlindring.. - Ivareta verdighet.. - Etisk forsvarlighet.. MMM 1 Av personalets
DetaljerSjel i dag. Sjel i dag. Sjel i dag. Terje Talseth Gundersen. Foredrag PMU - 24. okt 2006
Åndelig Sykehusprest dimensjon, i helsevesenet en fremmed fugl Terje Talseth Gundersen Åndelig dimensjon, en fremmed fugl i helsevesenet, eller hvorfor har vi latt være å engasjere oss? For privat/personlig
DetaljerPedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen
Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen (basert på «Rettleiingshefte for bruk i klasser og grupper») Undersøkelser har vist at for å skape gode vilkår for åpenhet og gode samtaler
DetaljerMinoriteters møte med helsevesenet
Minoriteters møte med helsevesenet Møte mellom ikke - vestlige mødre og sykepleiere på nyfødt intensiv avdeling. Hensikten med studien var å få økt innsikt i de utfordringer det er i møtet mellom ikke-vestlige
DetaljerStrevet med normalitet
Strevet med normalitet Noen personers erfaringer fra å leve med kronisk tarmbetennelse Presentasjon av masteroppgave Nasjonalt fagmøte, Lillehammer 2009 Randi Opheim Veileder: Professor Gunn Engelsrud
DetaljerKvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket
Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,
DetaljerTil frihet. Jesus kom for å sette de undertrykte og de som er i fangenskap fri. Du kan også si at kom slik at vi kan oppleve frihet.
Til frihet (Galaterne 5:1 NB) Til frihet har Kristus frigjort oss. Stå derfor fast, og la dere ikke igjen legge under trelldommens åk. Gal 5:1 Stå derfor fast i den frihet som Kristus har frigjort oss
DetaljerHva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?
Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste
DetaljerEt lite svev av hjernens lek
Et lite svev av hjernens lek Jeg fikk beskjed om at jeg var lavmål av deg. At jeg bare gjorde feil, ikke tenkte på ditt beste eller hva du ville sette pris på. Etter at du gikk din vei og ikke ville se
DetaljerKATRINS HISTORIE. Godkjent av: En pedagogisk kampanje av: Finansiert ved en støtte fra Reckitt Benckiser Pharmaceuticals.
KATRINS HISTORIE Katrin begynte å bruke heroin da hun var ca. 12 år gammel, men bare sporadisk. Vi hadde ikke nok penger. En stor tragedie i livet hennes førte henne til å bruke mer og mer. Jeg brukte
DetaljerLikemannsarbeid i krisesituasjoner
Likemannsarbeid i krisesituasjoner Følelsesmessige reaksjoner i forbindelse med sykdom og funksjonshemning Kjennskap til diagnosen Progredierende funksjonstap 1 Følelsesmessige reaksjoner i forbindelse
DetaljerKvinne 66 kodet med atferdsskårer
Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør
DetaljerPreken 6. april 2015. 2. påskedag I Fjellhamar Kirke. Kapellan Elisabeth Lund
Preken 6. april 2015 2. påskedag I Fjellhamar Kirke Kapellan Elisabeth Lund I påska hører vi om både død og liv. Vi møter mange sterke historier her i kirka. Og sterke følelser hos Jesus og hos de som
DetaljerDet døende barnet. Det handler ikke alltid om å leve lengst mulig, men best mulig.
Det døende barnet. Det handler ikke alltid om å leve lengst mulig, men best mulig. Fagdag- barn som pårørende Nordre Aasen 25.09.2014 Natasha Pedersen Ja til lindrende enhet og omsorg for barn www.barnepalliasjon.no
DetaljerELI RYGG. Jeg vet at man kan bli helt glad igjen. Min historie
ELI RYGG Jeg vet at man kan bli helt glad igjen Min historie Eli Rygg har blant annet skrevet disse bøkene: Hvor gammel blir en bølge? Gyldendal Tiden, 2001 Jeg sa ikke kom inn. Gyldendal, 2005 Koppen
DetaljerPårørende, faser i forløpet og spørsmål om organdonasjon
Pårørende, faser i forløpet og spørsmål om organdonasjon Pasientforløp Akutt sykdom, ulykke eller skade Livreddende behandling Organbevarende behandling Opphevet hjernesirkulasjon Samtykke Organdonasjon
DetaljerIngen vet hvem jeg egentlig er. Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten
Ingen vet hvem jeg egentlig er Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten Oslo, 21. oktober 2013 Trine Anstorp, spesialrådgiver RVTS Øst og psykologspesialist Om skam En klient sier: Fra når jeg
DetaljerFrisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad
Frisk og kronisk syk MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad 1 Frisk og kronisk syk Sykehistorie Barneleddgikt Over 40 kirurgiske inngrep Enbrel Deformerte ledd og feilstillinger
DetaljerEmpowerment og Brukermedvirkning
1 Empowerment og Brukermedvirkning Helsepedagogikk-kurs LMS-SiV 12. oktober 2016 2 Et pasient-sukk «Det er så vanskelig å være pasient på en annens arbeidsplass!» Pasient Hva ligger det bak dette sukket,
DetaljerSamer snakker ikke om helse og sykdom»
Samer snakker ikke om helse og sykdom» Samisk forståelseshorisont og kommunikasjon om helse og sykdom En kvalitativ undersøkelse i samisk kultur. (Avhandling ph.d.) Berit Andersdatter Bongo 1 Hovedproblemstilling:
DetaljerKetil Bjørnstad Ensomheten. Roman
Ketil Bjørnstad Ensomheten Roman Om boken: Fiolinisten Susanne Hvasser og bassisten Oscar Enger er musikere i Oslofilharmonien. Lenge har de levd rolige og regelmessige liv. Men sensommeren 2012 settes
DetaljerKognitiv svikt og kriseopplevelser - om menneskers erfaring etter ervervet hjerneskade
Kognitiv svikt og kriseopplevelser - om menneskers erfaring etter ervervet hjerneskade Lærdommer fra en studie om menneskers erfaringer med milde til moderate kognitive problemer etter hjerneskade Nevrokongress
DetaljerKristin Flood. Nærvær
Kristin Flood Nærvær I TAKKNEMLIGHET til Alice, Deepak, Erik, Raymond og Ian. Hver av dere åpnet en dør for meg som ikke kan lukkes. Forord Forleden fikk jeg en telefon fra Venezia. Kristin spurte meg
DetaljerPsykologens rolle i palliativ behandling. Stian Tobiassen
Psykologens rolle i palliativ behandling Stian Tobiassen Psykolog Radiumhospitalet Styreleder Stine Sofies Stiftelse Hovedtemaer Hvilken rolle har psykologer i palliativ behandling av barn i dag? Hva er
DetaljerFOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE
FOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE 1 Endelig skulle jeg få lov til å være med som fotograf på en fødsel, forteller denne kvinnen. Med fotoapparat og en egenopplevd traumatisk fødsel i håndbagasjen møter hun
DetaljerMiljøterapi på tross av mye kontroll og tvang
Miljøterapi på tross av mye kontroll og tvang Når erfarne psykiatriske sykepleiere håndterer høy voldsrisiko En belysning av erfarne psykiatriske sykepleieres opplevelse og sykepleie i møte med pasienter
DetaljerVi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting.
1 Vi og de andre Jeg heter Lene Jackson, jeg er frivillig i Angstringen Fredrikstad og i Angstringen Norge. Jeg begynte i Angstringen i 2000 og gikk i gruppe i 4,5 år, nå er jeg igangsetter og frivillig.
DetaljerIntroduksjon til Kroppsforståelser. Filosofi(er) og perspektiv(er) Metode(er) Refleksjoner
Introduksjon til Kroppsforståelser Filosofi(er) og perspektiv(er) Metode(er) Refleksjoner Boka: Hva er kropp Møter er behov for teoretisering av kroppen Forsøker å belyse noen forståleser av kropp innen
DetaljerINNHOLD. Arbeidsbok. Innledning... 15. Del I
INNHOLD Arbeidsbok Innledning... 15 Del I 1 Ingenting av det jeg ser... betyr noe.... 17 2 Jeg har gitt alt jeg ser... all den betydning som det har for meg.... 18 3 Jeg forstår ingenting av det jeg ser...
DetaljerNormalitetens komplekse individualitet
Normalitetens komplekse individualitet I mine filosofiske samtaler med rusavhengige i Bjørgvin fengsel, merket jeg meg tidlig at begrepet det normale gjentok seg i de mange samtaler. Ikke ut fra en fortelling
DetaljerHvordan ivareta «selvbestemmelse, involvering og deltakelse» under utredning og i oppfølging etter at diagnosen er satt?
Hvordan ivareta «selvbestemmelse, involvering og deltakelse» under utredning og i oppfølging etter at diagnosen er satt? Samarbeid mellom lege/spesialisthelsetjeneste og kommunal helsetjeneste under oppfølging
DetaljerEmpowerment tenkning i møte med pasientene. Mestringsfilosofi. 08.02.2011 Høgskolen i Gjøvik, 8. februar 2011 1
Empowerment tenkning i møte med pasientene. Mestringsfilosofi 08.02.2011 Høgskolen i Gjøvik, 8. februar 2011 1 Hver pasient bærer sin egen lege inni seg. De kommer til oss og kjenner ikke denne sannheten.
DetaljerSamarbeidsprosjektet treningskontakt
Samarbeidsprosjektet treningskontakt - en videreutvikling av støttekontaktordningen Motivasjon og endring Gro Toldnes, Frisklivssentralen i Levanger Program for timen Motiverende samtaler om fysisk aktivitet
DetaljerLikemannsarbeid i rehabiliteringen
Likemannsarbeid i rehabiliteringen Likemannen som rollemodell Hverdagskompetansen Spørsmål som ofte stilles Praktiske råd Rettighetsveiledning Selvhjelpsarbeid og egenutvikling 1 Likemannen som rollemodell
DetaljerTre trinn til mental styrke
Tre trinn til mental styrke Det er enklere å gå gjennom tøffe tider hvis man er mentalt sterk Det er heldigvis mulig å trene opp denne styrken Dette er tre enkle trinn på veien Elin Maageng Jakobsen Gjennomførte
DetaljerAv Live Landmark / terapeut 3. august 2015
LITEN PLASS TIL MOTSTEMMER: Normen i ME-samfunnet er å presentere negative erfaringer. Forskerne, som fulgte 14 ME-fora over tre år, fant ingen eksempler på positive erfaringer med helsetjenesten. Den
DetaljerPedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring
Pedagogisk innhold Hva mener vi er viktigst i vårt arbeid med barna? Dette ønsker vi å forklare litt grundig, slik at dere som foreldre får et ganske klart bilde av hva barnehagene våre står for og hva
DetaljerSamer snakker ikke om helse og sykdom»
Samer snakker ikke om helse og sykdom» Samisk forståelseshorisont og kommunikasjon om helse og sykdom.. En kvalitativ undersøkelse i samisk kultur. Berit Andersdatter Bongo Forskning på området Samisk,
DetaljerPlagene forverres ofte i overgangen mellom barne- og ungdomsskolen eller mellom ungdomsskolen og videregående.
Eks erter slår alarm om stress lager hos barn Av HILDE KRISTINE MISJE og FRODE HANSEN (foto) Hvert år tar Rikshospitalet imot barn med uforklarlige fysiske plager på grunn av stress og psykiske belastninger.
DetaljerLise Amundsen Fagdag Helse Fonna 1.Mars 2016
Lise Amundsen Fagdag Helse Fonna 1.Mars 2016 Gi meg et tegn på at jeg lever, Og ikke bare gå omkring som en skygge. Strekk hånden din ut og ta på meg, Slik at jeg kan kjenne kroppen min. Hvisk navnet mitt
DetaljerFoto: Veer Incorporated. Spørsmål om døden
Foto: Veer Incorporated Spørsmål om døden Hvilken plass har døden i samfunnet og kulturen vår? Både kulturell og religiøs tilhørighet påvirker våre holdninger til viktige livsbegivenheter, og i alle kulturer
Detaljerforord til 3. utgave Drammen, mars 2009 Gry Bruland Vråle
Forord til 3. utgave Utfordringene som omtales i boken da den ble revidert i 2000 (se nedenfor), gjelder fortsatt. En omfattende revisjon av boken har vært nødvendig ut fra mange forhold. Nye helselover
DetaljerVelkommen til minikurs om selvfølelse
Velkommen til minikurs om selvfølelse Finn dine evner og talenter og si Ja! til deg selv Minikurs online Del 1 Skap grunnmuren for din livsoppgave Meningen med livet drømmen livsoppgaven Hvorfor god selvfølelse
DetaljerSykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse. Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang
Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang 1 De sier jeg har fått livet i gave. Jeg er kvitt kreften, den kan ikke
DetaljerDet står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel:
Preken 5. s i treenighet 28. juni 2015 i Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Ikke enhver som sier til meg: Herre, Herre! skal komme inn
DetaljerHanna Charlotte Pedersen
FAGSEMINAR OM KOMMUNIKASJON - 19 MARS 2015 SE MEG, HØR MEG, MØT MEG NÅR HJERTET STARTER hanna_pedersen85@hotmail.com Hanna Charlotte Pedersen MIN BAKGRUNN Jeg er selv hjertesyk og har ICD Non compaction
DetaljerNår noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer.
Dette er sider for deg som er forelder og sliter med psykiske problemer Mange har problemer med å ta vare op barna sine når de er syke Det er viktig for barna at du forteller at det er sykdommen som skaper
DetaljerBody Awareness Rating Questionnaire
Body Awareness Rating Questionnaire Et spørreskjema om kroppsfornemmelser Kvinne Mann Alder... Høyde... Vekt... Yrke... Varighet av plager... I behandling : Ja Nei Under finner du en rekke påstander. Til
DetaljerDen internasjonale sommerskole Universitetet i Oslo
KANDIDATNUMMER NB: Husk å skrive kandidatnummer og sidetall på hver side av besvarelsen! 2009 Den internasjonale sommerskole ISSN 0130 Intensivt mellomkurs i norsk, trinn III Skriftlig eksamen (4 timer)
DetaljerHva kan psykologer bidra med ved somatisk sykdom? Elin Fjerstad og Nina Lang
Hva kan psykologer bidra med ved somatisk sykdom? Elin Fjerstad og Nina Lang Frisk og kronisk syk Innhold Prosjekt Klinisk helsepsykologi ved Diakonhjemmet sykehus Psykologisk behandling av kroniske smerter
Detaljerden usynlige smerte Utvikling av selvinnsikt, indre trygghet og livsglede
den usynlige smerte Utvikling av selvinnsikt, indre trygghet og livsglede psykisk helse en viktig del av vår velvære Når vi snakker om helse, tenker vi ofte først og fremst på vår fysiske helsetilstand.
DetaljerVelg å TRO. F R egne med at Gud finnes, I G J O R T VALG 2. Håpets valg HÅPETS BØNN
F R egne med at Gud finnes, I G J O R T og at jeg betyr noe for Ham og at Han har makt til å sette meg i frihet. Salige er de som sørger, for de skal trøstes. Matt 5,4 Velg å TRO Håpets valg HÅPETS BØNN
DetaljerKvinne 30, Berit eksempler på globale skårer
Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:
DetaljerMän som slår motiv och mekannismer. Ungdomsstyrelsen 2013 Psykolog Per Isdal Alternativ til Vold
Män som slår motiv och mekannismer. Ungdomsstyrelsen 2013 Psykolog Per Isdal Alternativ til Vold Per Isdal - Alternativ til Vold STAVANGER Per Isdal - Alternativ til Vold Per Isdal - Alternativ til vold
DetaljerKommunikasjonstrening av helsepersonell. Demonstrasjoner og øvelser
Kommunikasjonstrening av helsepersonell. Demonstrasjoner og øvelser Arnstein Finset, Professor, Universitetet i Oslo Ingrid Hyldmo, Psykologspesialist, Enhet for psykiske helsetjenester i somatikken, Diakonhjemmet
Detaljerkjensgjerninger om tjenestene
7 kjensgjerninger om tjenestene Prosjektet Sammen om brukerkunnskap i Sandnes var et av KUP-prosjektene Side 2 av 10 Prosjektet Sammen om brukerkunnskap i Sandnes var et av KUP-prosjektene Side 3 av 10
DetaljerSamarbeidsprosjektet treningskontakt
Samarbeidsprosjektet treningskontakt - en videreutvikling av støttekontaktordningen Motivasjon og endring Gro Toldnes, Frisklivssentralen i Levanger Program for timen Motiverende samtaler om fysisk aktivitet
Detaljer«ET MENTALT TRENINGSSTUDIO»
«ET MENTALT TRENINGSSTUDIO» Deltageropplevelser og erfaringer fra heterogene selvorganiserte selvhjelpsgrupper sett i helsefremmende perspektiv V/ ERNA HELEN MAJORMOEN L I N K O S L O 1 0 Å R 3 1. O K
DetaljerBygging av mestringstillit
Bygging av mestringstillit Grunnlagsforståelser: Om å møte andre folk og tenke at de er tilregnelige selv om de erfarer å være situasjonsstyrte (årsaksbestemte) Noen mål Forklare automatisert atferd Løfte
DetaljerFortell, du skal ikke bære sorgen i hjertet ditt alene. Grimstad 7.11.12 Drammen 5.12.12 2.11.12. Øivind Aschjem. ATV- Telemark.
Fortell, du skal ikke bære sorgen i hjertet ditt alene Grimstad 7.11.12 Drammen 5.12.12 2.11.12 Øivind Aschjem ATV- Telemark. Jeg tror ingen foreldre kjenner sine barns innerste tanker og følelser. Otto
DetaljerNår en du er glad i får brystkreft
Når en du er glad i får brystkreft Du kan ikke hindre sorgens fugler i å fly over ditt hode, men du kan hindre dem i å bygge rede i ditt hår. våg å snakke om det Når en du er glad i berøres av brystkreft
DetaljerPSYKISK SYKDOM VED PRADER- WILLIS SYNDROM ERFARINGER FRA ET FORELDREPERSPEKTIV -OG NOEN RÅD
PSYKISK SYKDOM VED PRADER- WILLIS SYNDROM ERFARINGER FRA ET FORELDREPERSPEKTIV -OG NOEN RÅD PRADER- WILLIS - Erfaringer med hjelpeapparatet - Hva har vært spesielt utfordrende i møte med hjelpeapparatet?
DetaljerVerdier ved livets slutt. Sykehusprest Helge Hansen Seksjon prestetjeneste, etikk og livssyn
Verdier ved livets slutt Sykehusprest Helge Hansen Seksjon prestetjeneste, etikk og livssyn Vis meg ditt ansikt før alt er forbi, så er vi begge tilstede ( Benny Andersen) Verdi- en definisjon Verdi er
DetaljerUNGDOMS OPPLEVELSE AV LIVSKVALITET
UNGDOMS OPPLEVELSE AV LIVSKVALITET Førstelektor og helsesøster Nina Misvær Avdeling for sykepleierutdanning Høgskolen i Oslo BAKGRUNN FOR STUDIEN Kunnskap om faktorer av betydning for friske ungdommers
DetaljerSamarbeidsprosjektet treningskontakt
Samarbeidsprosjektet treningskontakt - en videreutvikling av støttekontaktordningen Motivasjon til endring Gro Toldnes, Frisklivssentralen i Levanger Treningskontaktkurs 26.10.15- Verdal Program for timen
DetaljerKunnskap som verktøy. - for ulydighet? Roar Stokken
Kunnskap som verktøy - for ulydighet? Roar Stokken Mål Gi forståelse for hvordan fokus på kunnskap som verktøy kan bidra til samhandling om egen helse Lev et friskere liv - på nett Nettbasert selvhjelpsprogram
DetaljerEverything about you is so fucking beautiful
Everything about you is so fucking beautiful Innholdsfortegnelse Hva er psykisk helse? Dikt Hvordan skal jeg håndtere denne psykiske lidelsen? Dikt av Rikke NS Hva kan du gjøre for å hjelpe? Tekst av Karoline
DetaljerEtterfødselsreaksjoner er det noe som kan ramme meg? Til kvinnen: www.libero.no
Til kvinnen: er er det noe som kan ramme meg? Hva er en etterfødselsreaksjon Hvordan føles det Hva kan du gjøre Hvordan føles det Hva kan jeg gjøre? Viktig å huske på Be om hjelp Ta i mot hjelp www.libero.no
DetaljerSammen i tvangens grotte av Stian Omar Kistrand
Sammen i tvangens grotte av Stian Omar Kistrand Tvang tar tid, tvang er tid og tvangen er ikke over når man er ute av den formelle delen av den. Det er en tid man ikke har eierskap til. En tid som styres
DetaljerAnne Christine Buckley Poole M I G R E N E
M I G R E N E Anne Christine Buckley Poole M I G R E N E Anne Christine Buckley Poole: Migrene Norsk utgave Schibsted Forlag AS, Oslo 2011 Elektronisk utgave 2011 Elektronisk tilrettelegging: RenessanseMedia
Detaljer1 FRA BESTEFAR TIL BARNEBARN: En persons traumatiske opplevelser kan bli overført til de neste generasjonene, viser undersøkelsen.
1 FRA BESTEFAR TIL BARNEBARN: En persons traumatiske opplevelser kan bli overført til de neste generasjonene, viser undersøkelsen. Minner kan gå i arv Dine barn kan arve din frykt og redsel, enten du vil
DetaljerDag Erik Hagerup Fagutviklingsenhet Rus og Psykiatri. Universitetssykehuset i Nord Norge dag.erik.hagerup@unn.no Mob. 46639677
Dag Erik Hagerup Fagutviklingsenhet Rus og Psykiatri Universitetssykehuset i Nord Norge dag.erik.hagerup@unn.no Mob. 46639677 Tverr faglighet og helhetlig.. Mellom forståelse og misforståelse Bak Rusen
Detaljerveier ut av fortielsen avdekking av seksuelle overgrep siri søftestad, sosionom/phd-kandidat, abup, sørlandet sykehus
veier ut av fortielsen avdekking av seksuelle overgrep siri søftestad, sosionom/phd-kandidat, abup, sørlandet sykehus Avdekking / Disclosure en situasjon der den utsatte forteller om overgrep til noen
DetaljerDu er klok som en bok, Line!
Du er klok som en bok, Line! Denne boken handler om hvor vanskelig det kan være å ha oppmerksomhets svikt og problemer med å konsentrere seg. Man kan ha vansker med oppmerk somhet og konsentrasjon på
DetaljerContext Questionnaire Sykepleie
Context Questionnaire Sykepleie Kjære studenter, På de følgende sider vil du finne noen spørsmål om dine studier og praktiske opplæring. Dette spørreskjemaet inngår som en del av et europeisk utviklings-
Detaljeransatte med nedsatt funksjonsevne tilgjengelighet Sykehusets møte med pasienter og - om kropp, sårbarhet og likeverdig
Sykehusets møte med pasienter og ansatte med nedsatt funksjonsevne - om kropp, sårbarhet og likeverdig tilgjengelighet Inger Marie Lid Teolog, ph.d., førsteamanuensis Høgskolen i Oslo og Akershus, fakultet
DetaljerHva er et menneske? I helgen har jeg vært sammen med Meg selv Kroppen min Og mitt høyere jeg
Hva er et menneske? I helgen har jeg vært sammen med Meg selv Kroppen min Og mitt høyere jeg Det har vært en deilig opplevelse Et sosialt samvær Hvor alle parter Har deltatt aktivt i de prosesser Som har
DetaljerMedisinske uforklarlige plager og sykdommer Helgelandssykehuset. Ann Merete Brevik 17.03.2016
Medisinske uforklarlige plager og sykdommer Helgelandssykehuset Ann Merete Brevik 17.03.2016 Helseminister Bent Høie Mennesker med ulike former for kroniske utmattelseslidelser såkalte medisinsk uforklarlige
DetaljerLP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse)
3. Februar 2011 LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) En skoleomfattende innsats et skoleutviklingsprosjekt. Stimulere til mentalitetsendring som gjør det mulig å tenke nytt om kjente problemer
DetaljerNasjonalt knutepunkt for selvhjelp?
Selvhjelp og igangsetting av grupper Nasjonalt knutepunkt for selvhjelp? Nasjonal plan for selvhjelp Oppdrag Oppdragsgiver Oppgaver Mål for kurset Å sette seg i stand til å sette igang selvhjelpsgrupper
DetaljerÅ styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger
Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2 Lesesenteret Universitetet i Stavanger Bakgrunn og mål Med utgangspunkt i at alle elever har
DetaljerKritikk av den rene fornuft: Begrunne hvordan naturvitenskapen kan være absolutt sann. Redde kausaliteten.
Kritikk av den rene fornuft: Begrunne hvordan naturvitenskapen kan være absolutt sann. Redde kausaliteten. «Hvordan er ren matematikk mulig? Hvordan er ren naturvitenskap mulig? ( )Hvordan er metafysikk
DetaljerEUREKA Digital 15-2006 METODOLOGISKE ASPEKTER VED DYBDEINTERVJU I ET RADIOGRAFFAGLIG PROSJEKT
EUREKA Digital 15-2006 METODOLOGISKE ASPEKTER VED DYBDEINTERVJU I ET RADIOGRAFFAGLIG PROSJEKT Høgskolelektor Helen Egestad Høgskolen i Tromsø EUREKA DIGITAL 15-2006 ISSN 0809-8360 ISBN-13:978-82-7389-112-9
Detaljer