ÅRSMELDING OG REGNSKAP

Transkript

1 ÅRSMELDING OG REGNSKAP Romsdalshalvøya Interkommunale Renovasjonsselskap IKS

2 INNHOLD 3 STYRETS ÅRSMELDING 2013 Virksomhetens art og tilholdssted Arbeidsmiljø Likestilling Verv Miljørapport Utvikling i 2013 Årsresultat og disposisjoner 5 RESULTATREGNSKAP BALANSE PR REGNSKAPSPRINSIPPER 8 NOTER TIL REGNSKAPET SELVKOSTBEREGNING KONTANTSTRØMANALYSE 12 NØKKELTALL 13 REVISJONSBERETNING 15 OM VIRKSOMHETEN Kommunal renovasjon og slaminnsamling Næringsrenovasjon Anlegget i Årødalen Miljøstasjoner og returpunkt Kontrakter Informasjon Miljøgevinst ÅR MED RIR 19 VEDLEGG 1 Prosentvis eieransvar 2 Representantskap og styre 3 Organisasjonskart 4 Antall abonnement og renovasjonsgebyr fordelt på kommuner 5 Avfall fra henteordning husholdning 6 Avfall til RIR-anlegget 7 Mottak miljøstasjonene 8 Omsetning miljøstasjoner 9 Avfall til andre returordninger 10 Entreprenører med kontrakt om innsamling i ROMSDALSHALVØYA INTERKOMMUNALE RENOVASJONSSELSKAP IKS

3 STYRETS ÅRSMELDING 2013 Romsdalshalvøya Interkommunale Renovasjonsselskap IKS (RIR) er et avfallselskap eid av kommunene Aukra, Eide, Fræna, Gjemnes, Midsund, Molde og Nesset. Selskapet drives etter lov om interkommunale selskap var RIR sitt 30. driftsår. VIRKSOMHETENS ART OG TILHOLDSSTED Selskapet skal, på vegne av medlems kom mun ene og i henhold til delegasjon, utøve den for valtningsmyndighet og de oppgaver som medlemskom mun ene har etter for urensings loven med mindre det er unntatt i kommunale vedtak. Eierne hefter for selskapets disposisjoner og kap ital kostnader i forhold til antallet inn byggere i den enkelte eierkommune. Selskapets ad min istrasjon og egendrift ligger i Årødalen i Molde kommune. I oktober 2013 ble selskapet resertifisert etter NS- EN ISO 9001:2008 (kvalitetsledelse) og NS-EN ISO 14001:2004 (miljøledelse). Selskapet har et heleid datterselskap, RIR Næring AS, som tilbyr avfallstjenester til næringslivet i det konkurranseutsatte markedet. RIR Næring er en del av Retura-samarbeidet. ARBEIDSMILJØ Arbeidsmiljøet i bedriften regnes som godt. Sykefraværet i 2013 var 2,3% mot 6,99% i Av dette er 0,4% kortidsfravær og 1,9% langtidsfravær.som langtidsfravær regnes syke fravær over 16 dager. I 2013 var det ingen HMS-avvik med personskader. LIKESTILLING Selskapet hadde ved årets utgang 16 fast ansatte, 7 kvinner og 9 menn, samt noe timebasert ekstrahjelp. Styret består av 9 medlemmer, hvorav en er valgt av de ansatte. 4 av styrerepresentantene er kvinner. VERV Plan- og markedssjef Berit Øren er styreleder i Av falls forum Møre og Romsdal, styremedlem i Miljø partnerne AS og medlem av valgkomiteen i REKOM AS. Daglig leder Jan-Egil Korseberg er styre medlem i REKOM AS. MILJØRAPPORT Å levere gode renovasjonstjenester til nesten innbyggere i Møre og Romsdal medfører en belastning på det ytre miljø i form av støy, støv og forbruk av ikke-fornybare ressurser. Alle transport tjenester kjøpes gjennom kontrakter med entre prenører. Ved gjennomføring av anbudskon kurranser stiller selskapet krav til gode og miljøvennlige løsninger. Avfallsplassen i Årødalen drives etter vilkår gitt i utslippstillatelsen. I dag er det ingen aktivitet på an legget som genererer lukt i stor grad. Gass fra deponiet blir tatt ut gjennom gassbrønner og bren nes av i fakkel. Sigevann fra deponiet renses i eget renseanlegg. Utslipp til fjorden skjer kun for den delen av anlegget som går i overløp. Flygeavfall og opphopning av åtselsfugler kan virke negativt på nærmiljøet. Plukking av flygeav fall og avskyting av fuglebestanden utføres kontinuerlig. Egen virksomhet genererer lite avfall. Alt avfall kildesorteres og går inn i selskapets avfallshåndtering. RIR har samarbeidet med øvrige avfallsselskap i Midt-Norge og Østfoldforskning om å lage klima regnskap for de ulike selskapenes virksomhet. Regnskapet viser at RIR har et netto klimagassutslipp for de avfallstypene selskapet har henteordninger for, men bruken av tokammerbiler til innsamling bidrar likevel til gunstige klimagassresultat for flere av avfallstypene. Innsamling og behandling av avfallstypene papir og plastemballasje gir netto klimagevinst. Restavfall er den avfallstypen med høyest netto klimabelastning. Økt utsortering av plastem bal lasje og bioavfall fra restavfallet vil ha betydelig positiv virkning på klimagass ut slip pene, både ved at restavfallsmengden reduseres og at restav fallsmiksen blir renere. UTVIKLING I 2013 For RIR har 2013 vært et relativt normalt driftsår. Staben ble utvidet med økonomisjef for å sikre at virksomhetens utvikling, også som under ÅRSMELDING OG REGNSKAP

4 RIR har lagt bak seg sitt 30. driftsår, og mye har endret seg siden dette bildet ble tatt 21. oktober leveran dør for RIR Næring AS, ble godt ivaretatt. Det er fra myndig hetenes side en stadig økt oppmerk som het mot riktig og rasjonell anvendelse av skatte betalernes/innbyggernes penger. For RIR gjør dette seg utslag gjennom forslag til nye regler for selvkost og gebyrberegning. Kommunene vedtok på våren ny forskrift for renovasjon. Det er innledet et samarbeid med Molde Vann og Avløp KF for å utvide tilbudet til eier kommunene innenfor tilsyn og kontroll av avløp i spredt bebyggelse. Ny forskrift for slam tømming er derfor utsatt inntil vi ser hva som skal ligge i denne tjenesten. Styret har igangsatt en strategiprosess for vurdering av virksomhetens framtid, spesielt med sikte på neste anbudsperiode (okt. 2016) for innsamling. ÅRSRESULTAT OG DISPOSISJONER Resultatet for 2013 viser et overskudd på kr Årets overskudd anbefales avsatt til disposisjonsfond. KETIL SORTHE styreleder HANNA VALVED KORSVIK nestleder MERETE KRISTIN EGGE styremedlem ANNHILD VIKEN SUNDE styremedlem PER HÅVARD KLAUSET styremedlem ROLF-INGE PEDERSEN HJELSETH styremedlem ANN ELIDA SOLHEIM styremedlem OLA TJELLE styremedlem JONAS WILKENS ansattes representant JAN-EGIL KORSEBERG daglig leder 4 ROMSDALSHALVØYA INTERKOMMUNALE RENOVASJONSSELSKAP IKS

5 RESULTATREGNSKAP 2013 RIR IKS 2013 RIR IKS 2012 Noter Konsern 2013 Konsern 2012 DRIFTSREGNSKAP DRIFTSINNTEKTER Salgsinntekter Driftstilskudd Sum driftsinntekter DRIFTSKOSTNADER - - Varekostnader Lønnskostnader Godtgjørelse Innsamling og behandling Administrasjon, info Drift og vedlikehold Sluttbehandlingsavgift Avskrivning Tap på fordring Tapsavsetning Andre kostnader Sum driftskostnader Driftsresultat FINANSINNTEKTER OG FINANSKOSTNADER Renteinntekt/aksjeutbytte Rentekostnad (57 373) ( ) Netto finansposter ( ) Resultat før skatt Skattekostnad ( ) Årsresultat ÅRSMELDING OG REGNSKAP

6 BALANSE PR RIR IKS 2013 RIR IKS 2012 Noter Konsern 2013 Konsern 2012 EIENDELER EIENDELER ANLEGGSMIDLER Utsatt skattefordel Tomter og bygninger Maskiner og anlegg Inventar og utstyr Aksjer og andeler Sum anleggsmidler OMLØPSMIDLER Kundefordringer Andre fordringer Bankinnskudd, kontanter Sum omløpsmidler SUM EIENDELER ROMSDALSHALVØYA INTERKOMMUNALE RENOVASJONSSELSKAP IKS

7 RIR IKS 2013 RIR IKS 2012 Noter Konsern 2013 Konsern 2012 EGENKAPITAL Annen egenkapital Årsresultat Sum egenkapital GJELD LANGSIKTIG GJELD Bundet etterdriftsfond Gjeld til kredittinstitusjoner Sum langsiktig gjeld KORTSIKTIG GJELD Leverandørgjeld Offentig gjeld Betalbar skatt Annen kortsiktig gjeld Sum kortsiktig gjeld SUM EGENKAPITAL OG GJELD Ketil Sorthe styreleder Hanna Valved Korsvik nestleder Merete Kristin Egge styremedlem Annhild Viken Sunde styremedlem Per Håvard Klauset styremedlem Rolf-Inge Pedersen Hjelseth styremedlem Ann Elida Solheim styremedlem Ola Tjelle styremedlem Jonas Wilkens ansattes representant Jan-Egil Korseberg daglig leder ÅRSMELDING OG REGNSKAP

8 NOTER TIL REGNSKAPET REGNSKAPSPRINSIPPER Årsregnskapet for Romsdalshalvøya Interkommunale Renovasjonsselskap IKS er utarbeidet i overensstemmelse med kapittel 4 og 5 i regnskaps loven og god regnskapsskikk. Det medfører at av skrivning av anleggsmidler føres i resultatregn skapet og innvirker på drifts resul tatet. Mange av anleggsmidlene i selskapet er finansiert ved bruk av tidligere overskudd. Ved overgangen til regnskapsloven settes disse anleggsmidlenes verdi til kroner 1,00. Ned skriv bare verdier blir da anleggs midler finansiert med lån. Disse anleggsmidlene er nedskrevet etter beregnet levetid. PENSJONSFORPLIKTELSER Tariffestet tjenestepensjonsordning for selskapets ansatte er dekket gjennom for sikringsavtale med Kommunale Landspensjons kasse. Pensjonsordningen er basert på lineær opptjening, hvor regnskapsført årlig pensjons kostnad er lik påløpt pensjonspremie. De ansatte har rett til AFP etter gjeldende regler. Bedriften har en utjevnings ordning gjennom KLP som sikrer jevne utgifter og ingen store svingninger. Fremtidige for pliktelser ved innbetalt pensjons premie og reguleringspremie vil variere etter lønnsveksten. Ved overskudd i premiefondet hos KLP har RIR IKS bestemt at i stedet for fradrag i årets innbetaling avsettes overskuddet til fond. Vårt premiefond i KLP er i dag på kr Dette er en likviditetsreserve og kan komme til fradrag i kommende regninger. Vår totale premiereserve er på kr pr (tallet for 2013 er ikke beregnet fra KLP). KONSERNDANNELSE I konsernregnskapet til RIR IKS inngår RIR IKS og datterselskapet RIR Næring AS. Konserninterne transaksjoner og mellomværende er eliminert ved konsolideringen. NOTE 1 Salgsinntekter Salgsinntekter RIR IKS Salgsinntekter RIR Næring AS Salgskostnader RIR Næring AS ( ) Salgsinntekter konsernet NOTE 2 Drifttilskudd Eide kommune Fræna kommune Gjemnes kommune Midsund kommune Molde kommune Nesset kommune Aukra kommune Sum driftstilskudd NOTE 3 Lønnskostnader Lønn, honorarer Arbeidsgiveravgift Pensjonskostnader KLP Forsikringer og diverse godtgjørelser Sum lønnskostnader i RIR IKS Godtgjørelse styret RIR Næring AS Arbeidsgiveravgift RIR Næring AS Lønnskostnader i konsernet ROMSDALSHALVØYA INTERKOMMUNALE RENOVASJONSSELSKAP IKS

9 NOTE 4 Godtgjørelse til daglig leder, styre- og representantskap og revisor Styre og representantskap Renovasjonssjef Revisors godtgjørelse Sum godtgjørelse RIR IKS NOTE 5 Innsamling og behandling av avfall Driftsavtale miljøstasjoner Innsamling slam Innsamling/transport avfall + diverse utstyr Behandling avfall Sum innsamlings-/behandlingsutgifter RIR IKS NOTE 6 Tapsavsetning Forventet tap på Eurec pakkemaskin Forventet forsinkelsesrente for forsinket innbetaling av offentlige avgifter Sum tapsavsetning RIR IKS NOTE 7 Andre kostnader Driftskostnader RIR Næring AS Andre kostnader i konsernet NOTE 8 Renteinntekt og aksjeutbytte Renteinntekt/aksjeutbytte RIR IKS Renteinntekt/aksjeutbytte RIR Næring AS Renteinntekt/aksjeutbytte i konsernet NOTE 9 Årets overskudd Driftsoverskudd 2012 RIR IKS Finansinntekter/utgifter RIR IKS Årets overskudd RIR IKS Driftsoverskudd RIR Næring AS Resultat før skatt i konsernet Skattekostnad RIR Næring AS Resultat etter skatt i konsernet NOTE 10 Anleggsmidler Bokført verdi pr Tilgang Avskrivninger 2013 ( ) Bokført verdi pr RIR IKS RIR IKS sine aksjer i RIR Næring AS ( ) Aksjer i RIR Næring AS Sum anleggsmidler i konsernet Opprinnelig kostpris på anleggsmidlene ved inngangen til 2013 var ca. 62,1 mill. ÅRSMELDING OG REGNSKAP

10 NOTE 11 Kundefordringer Kundefordringer er satt opp etter bokført verdi og består i hovedsak av RIR Næring AS og våre 7 medlemskommuner. Disse anses ikke som usikre. Kundemassen i RIR Næring er næringsdrivende i våre 7 medlemskommuner. Kundefordringer RIR IKS Kundefordringer RIR Næring AS RIR Næring AS skyldig RIR IKS ( ) Netto kundefordringer i konsernet NOTE 12 Bankinnskudd og kontanter Kasse Bankinnskudd Bankinnskudd fond Sum bankinnskudd/kontanter i RIR IKS Bankinnskudd RIR Næring AS Bankinnskudd/kontanter i konsernet NOTE 13 Egenkapital Disposisjonsfond Egenkapitalinnskudd Nesset Egenkapitalinnskudd Aukra Siste års overskudd Egenkapital pr RIR IKS Annen egenkapital i RIR Næring AS Sum egenkapital i konsernet NOTE 14 Langsiktig gjeld Lån Kommunalbanken AS Lån pr Bundet etterdriftsfond Langsiktig gjeld RIR IKS NOTE 15 Leverandørgjeld Leverandørgjeld RIR IKS Leverandørgjeld RIR Næring AS RIR Næring AS skylder RIR IKS ( ) Leverandørgjeld i konsernet NOTE 16 Skatt og avgift Offentlige avgifter RIR IKS Offentlige avgifter i konsernet NOTE 17 Kortsiktig gjeld Annen kortsiktig gjeld RIR IKS Annen kortsiktig gjeld i konsernet ROMSDALSHALVØYA INTERKOMMUNALE RENOVASJONSSELSKAP IKS

11 SELVKOSTBEREGNING 2013 RIR HOVEDOVERSIKT KOSTNADER HUSHOLDNINGSRENOVASJON Kjerneprodukt Tilleggsytelser Støttefuksjoner Sum INNTEKTER KJERNEPRODUKT HUSHOLDNINGSRENOVASJON Drifttilskudd Aukra Drifttilskudd Eide Drifttilskudd Fræna Drifttilskudd Gjemnes Drifttilskudd Midsund Drifttilskudd Molde Drifttilskudd Nesset Inntekt miljøstasjoner Inntekt deponi - Salg fraksjoner Andre inntekter Selvkostfond Sum HOVEDOVERSIKT KOSTNADER SLAM (PRIVAT) Kjerneprodukt Tilleggsytelser Støttefunksjoner Sum Inntekter kjerneprodukt slam Ordinære tanker Ekstratømming Kommunale tanker Selvkostfond Sum HOVEDOVERSIKT KOSTNADER SLAM (KOMMUNAL) Kjerneprodukt Tilleggsytelser Støttefunksjoner Sum Inntekter kjerneprodukt slam Ordinære tanker - Ekstratømming - Kommunale tanker Selvkostfond Sum ÅRSMELDING OG REGNSKAP

12 KONTANTSTRØMANALYSE (TALL I 1000 KRONER) RIR IKS NÆRING KONSERN Likviditetsbeholdning 1. januar Kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter: Årets resultat Ordinære avskrivninger Endring kundefordringer Endring leverandørgjeld Endring andre omløpsmidler og andre gjeldsposter Netto kontantstrøm fra driften (A) Kontantstrøm fra investeringsaktiviteter Investert i varige driftsmidler Andre investeringer (aksjer) Salg av varige driftsmidler Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter (B) Kontantstrøm fra finans aktiviteter Ny langsiktig gjeld Nedbetalt langsiktig gjeld Netto kontantstrøm fra finans aktiviteter (C) Netto endringer i likvider Likvidbeholdning 31. desember Spesifikasjon av likviditetsbeholdning pr. 31. desember Kontantbeholdning 5 5 Bankinnskudd fond Bankinnskudd Sum NØKKELTALL Omsetning 91 mill 89 mill Resultat 1,7 mill 4,3 mill Investeringer 8,6 mill 2,3 mill Egenkapitalprosent (egenkapital i % av totalkapital) 12,1% 10,5% Likviditetsgrad 1 (omløpsmidler/kortsiktig gjeld)* 2,6 2,6 Antall fast ansatte * Likviditeten er selskapets evne til å betale sine forpliktelser etterhvert som de forfaller. Likviditetsgrad 1 bør være 2 eller mer. Egenkapitalen er noe lav, forklaringene her er at vår byg nings masse og maskinpark er avskrevet og står bokført med en meget lav verdi. 12 ROMSDALSHALVØYA INTERKOMMUNALE RENOVASJONSSELSKAP IKS

13 REVISJONSBERETNING ÅRSMELDING OG REGNSKAP

14 14 ROMSDALSHALVØYA INTERKOMMUNALE RENOVASJONSSELSKAP IKS

15 OM VIRKSOMHETEN KOMMUNAL RENOVASJON Romsdalshalvøya Interkommunale Reno vasjonsselskap IKS (RIR) ivaretar husholdnings renovasjon, hytterenovasjon og slaminnsamling for sine sju eierkommuner. Kildesortert mat avfall, papir, plast emballasje og restavfall hentes hjemme hos husholdningene. Selskapet drifter i tillegg ulike bringeordninger for andre avfalls typer som måtte oppstå i hjemmet. Alt avfall som samles inn fra husholdningene blir lastet om i Årødalen i Molde, før det sendes videre for behandling ved andre anlegg. Av det innsamlede husholdningsavfallet havner ingenting opp på deponi. Innsamlede mengder framgår av tabell 5 i vedlegg. Totalt 5960 septiktanker og slamanlegg tømmes hvert annet eller fjerde år. Innholdet fraktes direkte til behandlingsanlegg uten videre omlasting. All innsamling og transport av avfall er tjenester RIR kjøper av entreprenører gjennom langsiktige kontrakter. Selskapet har også kontrakter med sel skaper som mottar og videreforedler sorterte avfalls typer. Lengden av kontraktene fremgår av tabell i vedlegg. NÆRINGSRENOVASJON Et heleid datterselskap, RIR Næring AS, opererer i det konkurranseutsatte markedet, med salg av av falls tjenester til næringslivet i Romsdal og på Nord møre. Dette selskapet har ingen egne ansatte, men kjøper tjenester både fra mor selskapet og andre samarbeidspartnere. Sel skapet er en del av Returakjeden. ANLEGGET I ÅRØDALEN RIR-anlegget i Årødalen er en sentral del av virksomheten. Det meste av avfallet som samles inn i RIR-regi blir fraktet inn hit. Her blir det omlastet på større biler og transportert ut igjen til behandlings anlegg i inn- og utland som råvare for ny produksjon. Restavfall, treverk og hageavfall blir kvernet før uttransport. Plast og papp blir presset til baller samme dag som det kommer inn til anlegget og sendes fortløpende videre. Papir blir mellomlagret den tiden det tar å samle inn nok til å fylle en bil. Avfallsdeponiet er fortsatt i drift, men i lite omfang. I dag brukes det kun til ikke-brennbart avfall, hovedsakelig fra næringsvirksomhet. I en egen telthall på området presses plastemballasje og papp til baller før uttransport. ÅRSMELDING OG REGNSKAP

16 I 2013 ble 1837 tonn lagt på deponi, mot 1110 året før. Økningen skyldes økte leveranser fra næringsvirksomhet. Sigevannet fra deponiet blir renset i eget renseanlegg. Etter noen driftsproblemer i løpet av året, har rense anlegget i løpet av vinteren gjennom gått en total utskifting av membraner og går nå som normalt igjen. Når den dagen kommer at deponiet skal legges ned vil RIR fortsatt ha ansvar for en for svarlig etter drift i tredve år. Selskapet setter derfor jevnlig av midler i et eget fond for dette formålet. Fondet er ved årskiftet på kroner. Inne på anlegget ligger også selskapets største miljøstasjon MILJØSTASJONER OG RETURPUNKT Miljøstasjoner er små, bemannede anlegg for mottak av avfall som husholdningene ikke blir kvitt gjennom henteordningene. RIR har sju slike stasjoner, en i hver av eierkommunene. Stasjonen i Molde drives ved egendrift. De andre seks stasjonene drives på kontrakt. Miljøstasjonene tar i mot alle typer avfall, men det er hovedvekt på innlevering av treverk, hageavfall og brennbart restavfall. På miljø stasjonen i Molde sorteres brukte møbler til gjenbruk ut i sam arbeid med Ressurstjenesten i Molde kommune. Returpunkt er containere for levering av glassog metallemballasje samt klær og tekstiler. 50 slike returpunkt er spredd rundt i eierkommunene, som oftest plassert i tilknytning til dagligvare butikker eller bensinstasjoner. I tillegg har RIR 16 returpunkt for farlig avfall. Disse består av låste containere, plassert hos vertsbedrifter. Returpunktene er derfor kun tilgjengelig for publikum i vertsbedriftens åpnings tid.farlig avfall kan også leveres til alle miljø stasjoner og til en egen bil som har tre innsamlingsrunder i året. Denne innsamlingsbilen tar også imot elektrisk avfall. Det er planer om å utvide tilbudet ytter ligere i 2014, slik at også grovavfall kan leveres under disse innsamlingsaksjonene. INFORMASJON RIR legger stor vekt på holdningsskapende informasjonsarbeid, og har undervisningstilbud for skoleelever, innvandrere og andre interesserte grup per. Abonnentene får en fyldig hente kalender og kvartalsvis informasjonsavis. Sel skapet deltar aktivt i nasjonale kampanjer sammen med andre aktører i bransjen. MILJØGEVINST I selskapsavtalen spesifiseres at selskapet skal arbeide for en miljøriktig håndtering av avfallet i regionen. Denne oppgaven har siden 1999 blitt løst gjennom en stor grad av kildesortering og gjenvinning. Slik tar vi vare på ressursene i avfallet, og sikrer at farlig avfall blir håndtert på en forsvarlig måte. Avfall som kildesorteres kan materialgjenvinnes og brukes som råstoff i produksjon av nye produkter. Da begrenser vi uttaket av natur ressurser, og bruker mindre energi. RIR-anlegget har endret seg ganske mye fra dette bildet ble tatt ved utvidelsen av deponiet i ROMSDALSHALVØYA INTERKOMMUNALE RENOVASJONSSELSKAP IKS

17 30 ÅR MED RIR RIR har ved utgangen av 2013 lagt bak seg 30 år med avfallshåndtering. 2. januar 1984 åpnet avfallsanlegget i Årødalen i Molde, og Romsdalshalvøya Interkommunale Renovasjonsselskap tok over ansvaret for renovasjonen i de første seks kommunene: Averøy, Eide, Fræna, Gjemnes, Midsund og Molde. Selskapet var resultatet av et arbeid som hadde pågått i flere år. Mange av kommunene i regionen hadde utfordringer på avfallsområdet, med mange små avfallsfyllinger som var i ferd med å bli fulle og strengere krav fra myndighetene. FORARBEIDET Allerede i 1975 innledet Molde, Fræna og Eide et samarbeid, etter at de tre kommunene hver på sin kant en tid hadde arbeidet med planer for fram tidige renovasjonsløsninger. Sammen med fylkets utbyggingsavdeling satte de ned en arbeids gruppe for å utrede felles renovasjonsordning, spesielt et felles avfallsbehandlingsanlegg. I startfasen ble flere mulige plasseringer vurdert, blant annet Årødalen, Hoem i Fræna, Vevang i Eide, Stavikdalen i Fræna og Osenområdet i Molde. Alternativene ble etter hvert redusert til to, Årødalen og Hoem, der det også ble vurdert en mulig todelt løsning med oppmaling av avfall i Årødalen og deponering på Hoem. I 1980 leverte styringsgruppen sin innstilling på at et avfallsanlegg skulle legges til Årødalen. Anlegget kunne enten bygges og drives av Molde kommune som i sin tur kunne selge tjenester til øvrige kommune, eller så kunne de tre kommunene stifte et interkommunalt selskap. I 1981 ble så interimstyret for Romsdalshalvøya interkommunale renovasjonsselskap dannet. I den forbindelse ble også andre kommuner i regionen invitert til å delta. Midsund og Gjemnes valgte å bli med fra starten. Mot slutten av 1983 gikk også Averøy kommune inn i selskapet. Så da startskuddet for renovasjon i RIR-regi gikk i 1984 var det seks kommuner med på eiersiden. De første årene ble selskapet administrert fra Molde kommune. Først i 1996 ble en egen admini strasjon skilt ut og flyttet inn i et nybygg på avfallsanlegget i Årødalen. NOEN KOMMER, NOEN GÅR Den første utvidelsen av selskapet kom i 1994, da Nesset kom inn som ny eierkommune. Åtte år senere, ved årsskiftet , gikk Averøy ut av selskapet og meldte seg i stedet inn i Nordmøre Interkommunale Renovasjonsselskap. I januar 2006 ble Aukra kommune det hittil fersk este medlemmet av RIR. I 2010 ba ordførerne i Averøy og Fræna de to og til dette bildet ble tatt i samme retning i Anlegget er nå tilpasset en ganske annen drift enn da det åpnet i ÅRSMELDING OG REGNSKAP

18 renovasjonsselskapene i Nordmøre og Romsdal om å utrede muligheten for en fusjon. Etter en serie juridiske, økonomiske og logistiske vurderinger kon kluderte selskapene høsten 2013 med at tiden ikke var inne for en fusjon, men at de i stedet ville legge til rette for et tettere samarbeid. Et av de bærende prinsippene i sam arbeidet var at alle abonnenter skulle ha like vilkår. Samme pris, henterutiner og informasjon. Fram til opprettelsen av RIR var det flere områder i medlemskommunene som ikke hadde tvungen renovasjon. Dette ble det nå slutt på, tvungen renovasjon ble innført i alle de seks kommunene. På tross av likhetsprinsippet hadde de ulike eier kommunene i mange år hver sine renovasjons forskrifter. Dette endret seg i 1999 da den første felles renovasjonsforskriften ble vedtatt. I den forbindelse ble det også slutt på å ha ulike renova tører rundt i de forskjellige kommunene. All innsamling ble samlet i en kontrakt, og renovasjonsrutene begynte i større grad å gå på tvers av kommunegrensene. SORTERING OG GJENVINNING Deponiet i Årødalen var selve kjernen i selskapet da det ble dannet. De første årene var det å legge avfallet på fylling som var måten å behandle det på, uansett hva slags avfall det dreide seg om. Kildesortering og gjenvinning var ikke en ukjent tanke, men systemer for å nyttiggjøre seg avfallet lå fortsatt noen år inn i framtida. De første forsøkene med utsortering av ressurser og farlige stoffer fra avfallet kom mot slutten av åttitallet. Fra 1988 ble det gjennomført kampanjer i hele Midt-Norge for innsamling av batterier. I 1990 opprettet RIR sine første returpunkt for glassemballasje, etter at Moss Glassverk året før hadde varslet at de kunne ta i mot returglass. Kilde sorteringen startet for alvor i 1993, med utsortering av papir til gjenvinning. Denne ordningen ble gjort permanent i hele RIRområdet året etter var også året da RIR åpnet sitt første selvsorteringsanlegg for avfall, det vi i dag kjenner som miljøstasjoner. Ut over tiåret ble det opprettet flere slike stasjoner, slik at ved årtusenskiftet hadde hver kommune fått seg sin egen miljø stasjon. Returpunktene ble flere og mer omfattende. I 1994 inngikk selskapet sin første avtale med Fretex om innsamling av klær. Samme år ble det i tillegg satt ut egne containere for innlevering av farlig avfall rundt om i kommunene. Fra 1994 ble hvitevarer levert inn separat og sendt til metallmottak. Forskrift om mottak og frasortering av elektrisk avfall kom i Kildesortering med henteordning for fire avfalls typer slik vi kjenner den i RIR-området i dag startet i Da ble RIR ett av de to første selskapene som startet med egen innsamling av plastemballasje. Innsamling av matavfall fra privat hus holdninger ble også iverksatt, etter at selskapet allerede hadde hentet inn matrester fra storhusholdning noen år. DEPONIDRIFT Å drive et avfallsdeponi er sjelden helt uproblematisk. Allerede i 1987 begynte lukt fra anlegget å bli en plage for naboene. Gjennom årene ble flere ulike tiltak prøvd ut for å redusere luktprob lemene, før det i 1997 ble bygd et anlegg for å fange opp den problematiske gassen fra fyllinga. I tillegg ble det fra 1999 slutt på å legge matavfall på fyllinga. Ved årtusenskiftet var den plagsomme lukta fra deponiet så godt som borte. Anlegget i Årødalen ble likevel ikke helt luktfritt. Fortsatt ble det behandlet septikslam på området. Endelig bukt med den såkalte RIR-lukta fikk selskapet i 2009, da slambehandlingen ble satt bort til eksterne aktører. Da gassanlegget ble bygd var det i første rekke for å fange opp den problematiske gassen og brenne den av i fakkel, slik at den ikke lengre kunne være til sjenanse. Ganske snart kom det planer på bordet for å utnytte energien i gassen på en bedre måte. I 2005 fikk anlegget tilknyttet en generator, og de kommende årene var RIR også strømprodusent. Det skulle imidlertid ikke vare lenge. Endring i både avfallsmengder og typer avfall som ble lagt på fyllinga gjorde at mengden gass gikk kraftig ned, særlig etter I 2011 var gassmengdene blitt for små til å drive generatoren, og selskapet måtte gå tilbake til å brenne av gassen i fakkel. Mengden avfall som ble lagt på deponi gikk stadig nedover på nitti- og totusentallet. Matavfall ble fjernet fra fyllinga allerede i 1999, og i 2004 ble det også slutt på å legge restavfall fra husholdninger på deponi. Fra nå av gikk alt til energigjenvinning. Et nasjonalt deponiforbud trådte i kraft i Det innebar at bare ikke-brennbart avfall kunne legges på slike deponi som i Årødalen. Alt annet avfall går fra dette tidspunktet til en eller annen form for gjenvinning, enten til nye materialer eller energi. Med dette ble også levetiden til deponiet kraftig forlenget. Det er ingen fare for at det blir fullt med det første. NYE TIDER Situasjonen er med andre ord en ganske annen i dag enn da RIR ble dannet for 30 år siden. Deponiet som i sin tid var utgangspunktet for samarbeidet mellom de første eierkommunene, er i dag bare en liten del av virksomheten til selskapet. Avfallet fra husholdningene går nå helt andre veier enn på fyllinga, og blir i størst mulig grad gjenbrukt og gjenvunnet. 18 ROMSDALSHALVØYA INTERKOMMUNALE RENOVASJONSSELSKAP IKS

19 VEDLEGG 1: PROSENTVIS EIERANSVAR Prosent Innbyggere Aukra kommune 6, Eide kommune 7, Fræna kommune 19, Gjemnes kommune 5, Midsund kommune 4, Molde kommune 52, Nesset kommune 6, Til sammen Aukra kommune 6,7% Eide kommune 7,0% Fræna kommune 19,3% Gjemnes kommune 5,0% Midsund kommune 4,0% Molde kommune 52,0 % Nesset kommune 6,0 % ÅRSMELDING OG REGNSKAP

20 2: REPRESENTANTSKAP OG STYRE AUKRA EIDE FRÆNA GJEMNES MIDSUND MOLDE NESSET ANSATTES REPRESENTANT Representantskap Bernhard Riksfjord Helge Kjøll jr. Pål Terje Huse, vara Audhild Mork, vara Ove Silseth Anita Øyen Halås Thor Dyrhaug, vara Rune Strand, vara Nils Johan Gjendem Kjell Lode Henry Ståle Farstad,vara Eldrid Mordal Sollid, vara Odd Steinar Bjerkeset Aud Toril Gagnat Leif-Ståle Engdal, vara Jan Karstein Schjølberg,vara Einar Øien Robin Mikal Sørlie Odd Helge Gangstad, vara Bjørn Wang, vara Thorbjørn Myhre, leder Beathe Græsdal Bakken Kjell H. Danielsen Mali Grotli Gundersen,vara Sindre Pedersen,vara Sidsel Pauline Rykhus, vara Rolf Jonas Hurlen Jan Rindli Edmund Morewood, vara Kari Haga Sølvik, vara Styre Hanna Valved Korsvik Tor Magne Johansen, vara Merete Egge Ragnvald Olav Eide, vara Annhild Viken Sunde Kjell Arne Iversen, vara Ketil Sorthe, styreleder Heidi Hogset, vara Per Håvard Klauset Oddny Lisbeth Midtbø Rød, vara Rolf-Inge Pedersen Hjelseth Ann Elida Solheim Marit Røykenes Dahle, vara Elisabeth Hoem, vara Ola Tjelle Irene Glærum, vara Jonas Wilkens Solrun Fisknes, vara 3: ORGANISASJONSKART REPRESENTANTSKAP STYRE ØKONOMISJEF Finn Håkon Stølen DAGLIG LEDER Jan-Egil Korseberg MILJØ- OG KVALITETS ANSVARLIG Berit Øren PLAN OG MARKED Plan- og markedssjef: Berit Øren 2 markedskonsulenter Informasjonskonsulent DRIFT Driftssjef: Leif Roaldseth Kundemottaker 4 fagarbeidere ADMINISTRASJON Administrasjonssjef: Anita Groven Regnskapskonsulent Administrasjonskoordinator 20 ROMSDALSHALVØYA INTERKOMMUNALE RENOVASJONSSELSKAP IKS