Offiseren som angret. Kristian Kahrs reiste til Balkan for å selge en krig. I dag sier den gamle offiseren unnskyld til Serbia.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Offiseren som angret. Kristian Kahrs reiste til Balkan for å selge en krig. I dag sier den gamle offiseren unnskyld til Serbia."

Transkript

1 Offiseren som angret Kristian Kahrs reiste til Balkan for å selge en krig. I dag sier den gamle offiseren unnskyld til Serbia. På vegne av Norge og til tidligere statsminister Kjell Magne Bondeviks irritasjon. elida høeg & Maria Lavik Matt Lutton

2 Rosenborger. Den tidligere NATO-offiseren Kristian Kahrs bor som en gjennomsnittlig serber i utkanten av Beograd. Men når Rosenborg taper mot Fredrikstad på Lerkendal er det trønderen Kristian som tar plass på stuegulvet. Klokka sju på kvelden onsdag 24. mars 1999 falt de første bombene over Serbia og Montenegro. For første gang i historien angrep NATO et suverent land. Bombene skulle stanse videre overgrep mot den albanske befolkningen i Kosovo, den sørlige provinsen i Serbia. Det serbiske militæret skulle knuses. Kristian Kahrs satt på kontoret til nyhetsbyrået Associated Press i Oslo da bombene falt. Det var sent, Kristian var egentlig ferdig for dagen. Men han klarte ikke å gå hjem. Han var gira og kjente blodet bruse i kroppen. Det var krig. På ordentlig. Kristian var journalist og sendte norske sitater til London: «Nå skjer det, Vollebæk sier det, Bondevik sier det, nå skjer det». Han satt klistret til skjermen hele natta. Kunne ikke gi seg før kollegaen hans kom neste morgen. Han lurte på hva i all verden Kristian hadde gjort på kontoret helt til morgengry. Det er krig, sa Kristian. Jeg kunne ikke gå. Unge Kahrs var entusiastisk. Nå skulle NATO vise serberne hva de hadde av våpen og fly. Krigen var spennende. Nå skulle de få. NATOs luftkrig varte i 78 dager. Målene til alliansen dette er saken HVEM? Kristian Kahrs var norsk presseoffiser i Kosovo etter at NATO bombet Serbia i Han reiste til Kosovo for å selge statsminister Kjell Magne Bondeviks budskap om at Norges deltakelse var nødvendig. HVA? I dag forteller Kahrs at han sliter med skyldfølelse. Han har stått fram på Serbias svar på Dagsrevyen og sagt unnskyld på vegne av Norge. Han angrer på egen deltakelse i krigen og skjemmes på Norges vegne. Kahrs vil ha utlevert dokumentasjon på hva som lå bak Bondeviks støtte tid den amerikanske aksjonen, men Bondevik nekter å gi ut dokumentasjonen. ble oppnådd, til tross for store sivile tap på begge sider. Presidenten i Jugoslavia, Slobodan Milosevic, måtte trekke inn klørne fra Kosovo, og ble senere avsatt av sitt eget folk og sendt til krigsforbryterdomstolen i Haag. Kosovo ble uavhengig, selv om landet i praksis blir styrt av FN, NATO og EU. De fleste vestlige land har anerkjent Kosovo som selvstendig stat. Serbia er ett av unntakene, de mener at Kosovo fremdeles er en provins i Serbia. Anslagsvis serbere bor fortsatt i Kosovo, selv om mange av dem ikke anerkjenner sitt nye hjemland. Det forstår Kristian Kahrs godt at de ikke gjør. Biltrafikken dundrer forbi gata Kneza Milosa i Beograd. Kristian står stille og ser opp på skjelettet av to bygninger. Armeringsjern stikker fremdeles opp fra bombehullene i bygningene som utgjorde forsvarsdepartementet. Bygningene ble bombet av NATO som et ledd i krigføringen mot Slobodan Milosevic. Serbiske myndigheter har bestemt at bygningene verken skal rives eller restaureres. De skal stå der som krigsmonumenter, som åpne sår i Beograds bylandskap. Ruinene skal minne om det myndighetene mener var et stort svik fra NATO. Sviket fra alle som angrep Serbia. Kristian var en av dem. Kristian Kahrs var vanligvis ikke glad for å bli innkalt til repetisjonsøvelse i militæret. Men da han i 1999 fikk innkalling til NATO-øvelse, var det annerledes. Spinkle Kristian skulle bli bombekaster, men måtte raskt innse at han ikke hadde motorikken inne. Han begynte å lage internavis for soldatene i stedet. Offiserene la merke til det iherdige arbeidet hans og anbefalte ham å søke seg til internasjonale operasjoner. Et knapt år senere dro han som presseoffiser til et bomba Pristina i Kosovo. 28 år gamle Kristian skulle endelig få se Krigen på nært hold. På høyre skulder var et norsk flagg. Han var ansatt av KFOR den NATO-ledede fredsbevarende styrken i Kosovo. Unge, militærkledde Kahrs skulle være med på å skape fred. Han hadde ingen offiserutdannelse, men fikk tittelen på grunn av sin pressefaglige bakgrunn. Kristian hadde studert bibel og historie i USA og snakket godt engelsk. Han hadde journalistutdanning og skrev iherdig. Nordmannen med de karakteristiske, runde brillene skulle innføre demokrati og menneskerettigheter i Kosovo. Han ble tatt i mot som en konge av kosovoalbanerne i Pristina. Han var en av frigjørerne. En nasjonsbygger i uniform. Kristian startet nettstedet Kforonline.com og pumpet ut nyheter om NATO-styrkens arbeid. Han ga optimistiske uttalelser fra KFOR til alle som ville høre. Om fremtiden for Kosovo, Europas yngste stat. Det velfungerende multietniske samfunnet som vokste fram av en borgerkrig. Etter en måned i tjeneste fikk Kristian sitt første hint om krigens destruktive natur. En hvit buss med tydelig FN-logo ble skutt med en antitanks-rakett. I bussen satt 49 serbere fra Kosovo. To eldre mennesker ble drept. Kristian fikk nyheten raskt ut på KFOR sine nettsider. Vi var litt i begynnerfasen med internett og slikt, sier han i dag. Han var fornøyd med ildprøven som krigsjournalist for NATO. Dette var virkelig, det var action. Først senere kom Kristian til å få en vond følelse av å lese egne presseuttalelser fra krigen i Kosovo. Kristian er ikke turist. Han snakker flytende serbisk og har et serbisk flagg hengende hjemme i stua. Da soslialistlederen Tito styrte Jugoslavia, fikk Kosovo nyte en høy grad av autonomi. Det ville sentralmakten i Beograd ha en slutt på etter Titos død. I 1989 mistet Kosovo autonomien, og Serbia strammet grepet om regionen. Den etniske konflikten mellom serbere og albanere i Kosovo begynte å spisse seg til. Kosovoalbanerne ville ha sitt eget styre, sitt eget land. De begynte med fredelig motstand, de boikottet valg og lagde egne, parallelle institusjoner. Kosovoalbansk opprør ble slått hardt ned på av serberne. Konflikten begynte å bli blodig. Opprørshæren Kosovo Liberation Army ble startet. I 1991 vant Serbias største fotballag, Røde Stjerne, Serievinnercupen forløperen til dagens Champions League som det første laget fra Jugoslavia. Laget fra Beograd skulle videre til Tokyo og kjempe i fotball-vm for klubblag. Røde Stjernes suksess ble bensin på bålet for serbiske nasjonalister. «Serbia til Tokyo» ble deres slagord i konflikten om territorium på Balkan. Slagordet gjenspeilte Milosevics drøm om et stor-serbia, der serberne skulle styre i hele Jugoslavia. «Serbia til Tokyo» ble sprayet på husveggene til kosovoalbanere og bosniakker. I dag har slagordet fått en ny vri i mange av de tidligere jugoslaviske områdene. Det nye slagordet viser skadefryden over et Serbia som bare har krympet siden Titos død. «Serbia er som Nokia. Hvert år kommer en ny og mindre modell». Kristian gliser. Arbeidsdagen er over, nå kan han slappe av på en tradisjonell serbisk restaurant i hjertet av Beograd. Han er blitt 40, har lagt på seg litt rundt magen, ellers ser han fremdeles ut som på bildene av en ung og naiv soldat i et fremmed land. Rundt han står et lite orkester på fem mann som med stor patos og imponerende trøndersk synger «Lys og Varme». Åge Aleksandersen-klassikeren har de lært utenat til ære for norske turister på besøk i Beograd. Men Kristian er ikke turist. Han snakker flytende magasinet plot desember/januar

3 Krigsmonument. Det NATO-bombede forsvarsdepartementet står i dag som et åpent sår i Beograd sentrum. Serbiske myndigheter har bestemt at bygningene skal bli stående som minne om det de mener var et stort svik fra NATO. magasinet plot desember/januar

4 serbisk og har et serbisk flagg hengende hjemme i stua. Han tar en bit Palachinke, delikat, tynn serbisk pannekake. Jeg liker serberne. De er alltid hundre prosent, enten elsker de deg, eller så hater de deg. De er ekstreme sånn sett. Jeg føler meg hjemme her. Det var ikke selvsagt at Kristian skulle lære seg å elske Serbia. 40-åringen fra Trøndelag er oppvokst i en prestefamilie, utdannet journalist fra Mediehøgskolen Gimlekollen og har studert teologi og historie i USA. Han kaller seg kristenfundamentalist i lystig lag. Kristian snakker fort, ofte usammenhengende, spesielt når det gjelder ting han bryr seg om, som serbisk historie og Krigen. Krigen med stor K. Kosovokrigen. Jeg er jo en slik ravende gal ekstremist, ikke sant? Pristina var Kristians hjemby for drøye ti år siden. Etter at han var ferdig som presseoffiser i NATO fortsatte han som journalist i Kosovos hovedstad. Han likte adrenalinet det ga ham, actionfølelsen. 16. februar 2001 fikk han høre at en veibombe gikk av i Podujevo ved grensa til Serbia. Han dro oppover med en gang. Da han kom frem så han en buss som var sprengt i fillebiter av en veibombe. Tolv sivile serbere ble drept inne i den. En to år gammel gutt var en av dem. Kosovoalbanske ekstremister fikk skylden «Jeg er kjent som sorry-duden i Serbia nå» kristian kahrs tidligere presseoffiser for angrepet. Kristian begynte å tenke. En ekkel følelse bredte seg inne i ham, hva slags krig var dette? Bomben la seg som en stein i magen på ham. Han klarte ikke å sette ord på det, men den vokste inne i ham. Noe var galt, og han var del av det. Ti år seinere skulle Kristian skrive en artikkel om serbiske asylsøkere som ble returnert fra Norge. Søstrene Maslovaric flyktet fra Kosovo i Nå måtte de returnere til Beograd. Arbeidet gikk greit, Kristian har vært ute på langt mer nervepirrende oppdrag før. Som journalist har han kastet seg inn i mange farlige situasjoner. Han har vært under ild fra bombekastere, artilleri og snikskyttere da han fulgte albanske opprørere. Han har blitt kastet stein på under opptøyene som fulgte etter homoparaden i Beograd. Han har sporet opp familien til en NOKAS-raner i Kosovo og snakket med serberen som Anders Behring Breivik mener han møtte i Liberia. Ingenting har gått skikkelig inn på ham. Men de serbiske søstrene Maslovaric rørte ved noe. Da Kristian kom hjem til leiligheten sin i utkanten av Beograd, begynte han plutselig å gråte. Det ga seg ikke, han gråt i flere dager. Han følte ansvar, skyld. Nå var det hans regjering som hadde sendt serbere tilbake. Serbere som hadde flyktet på grunn av NATOs handlinger. For første gang følte han personlig ansvar for sitt bidrag i krigen. Han kjente at han måtte gjøre noe. Kristian Kahrs sa unnskyld på serbisk TV. Nøyaktig tolv år etter at bombene falt over Serbia og Montenegro, kom han med en personlig beklagelse til det serbiske folk, på deres eget språk. I svart dress og hvit skjorte så han rett i kamera på det som tilsvarer Dagsrevyen i Serbia. Den tidligere NATO-offiseren sa unnskyld for at serberne ikke ble beskyttet i Kosovo under og etter krigen. På brystet hadde han en liten nål med det norske og serbiske flagget. Han tok personlig på seg skylden for det han mente var et svik fra KFOR. Jeg er kjent som sorry-duden her i Serbia nå, sier Kristian. Kristian sa han var med på å bombe Serbia, han var med på å drepe mennesker. Han sa han var ansvarlig for massive miljøødeleggelser og at folk har fått posttraumatiske stressreaksjoner. Kristian mente han hadde en del av skylda for at flere serbere fremdeles er redde for lyden av fly. Mange serbere mottok unnskyldningen hans med åpne armer. Men ikke alle. Kristian fikk mange reaksjoner etter sin opptreden på serbisk TV. Det begynte å renne inn e-poster fra sinte, anonyme serbere. De mente han ikke var velkommen i Serbia, uansett hvor innstendig han ba om unnskyldning. De skrev at han ikke kunne være i et land der han hadde medvirket til forbrytelser mot befolkningen. At han ikke kunne få respekt, men heller burde være i fengsel. Jeg kan ikke kreve tilgivelse, sier Kristian. En serbisk venn av ham har sagt at han kan tilgi, men aldri glemme. Det synes Kristian er rimelig. Men det er ikke bare serbere som har reagert på Kahrs oppgjør med NATOs fredsbevarende styrker i Kosovo. Hans tidligere kollegaer så rødt da Kristian sa at KFOR mislyktes. En av dem skrev til ham og lurte på hvor lojaliteten hans lå, hvor hans troskap var. Kenneth Andresen har fulgt Kristian lenge. Han var læreren hans på Gimlekollen mediehøgskole og presseoffiser i Kosovo året før Kristian. Nå er han førstelektor på universitetet i Agder og skriver doktorgrad om mediene i Kosovo. Andresen har kjent Kristian i over tjue år. Han synes det er rart å tenke på hvor forskjellige de er blitt med årene. Han mener Kristian fremstiller konflikten feil. Han beundrer ham for hans engasjement for minoritetene og sier ikke at alt var perfekt i KFOR. Men han sier at Kristian glemmer hvilke overgrep serberne faktisk sto bak. Han prøver å fremstille konflikten som om det norge og krig : Andre verdenskrig : ONUC (Operation des Nations Unies au Congo) var opprinnelig en fredsbevarende FN-styrke som etterhvert skulle sikre Kongo territorial integritet og politisk uavhengighet og forhindre borgerkrig. Norske enheter deltok i blant annet en luftvernbataljon (LVBN). I NRK Dagsrevyen 18. februar 2007 ble det hevdet at norske soldater begikk krigsforbrytelser i løpet av tjenestetiden i Kongo nordmenn deltok. Ett norsk liv gikk tapt : Gulfkrigen var en FN-autorisert krig mellom Irak og en USA-ledet koalisjonsstyrke fra 34 land. Mandatet var å kaste ut irakiske styrker fra Kuwait som Irak under ledelse av Saddam Hussein hadde okkupert. Majoriteten av koalisjonsstyrkene kom fra USA og Storbritannia. Krigen varte fra 2. august 1990 til 28. februar Norge var et av landene som deltok i koalisjonsstyrkene, og sendte bl.a. kystvaktskipet KV «Andenes». På land bidro Norge med et feltsykehus : Bosniakrigen var den blodigste og mest kompliserte av krigene ved oppløsningen av det tidligere Jugoslavia. Totalt blir det anslått at mennesker døde under krigen, av disse var litt over halvparten sivile. Over ble voldtatt og ca. 1,8 millioner mennesker flyktet fra sine hjem nordmenn deltok i FNs Protection Force (UNPROFOR) under krigen, og Norge hadde nesten like mange soldater i NATOs flernasjonale, militære styrker som etterfulgte FN etter at fredsavtalen (Dayton) ble inngått i 1995; først gjennom IFOR-styrkene (Implementation Force) og deretter SFOR (Stabilisation Force fra desember : Norge er med i det Nato-ledete angrepet på Serbia i Kosovokrigen : Norge har hatt rundt 500 soldater i Afghanistan i den NATO-ledede sikkerhets- og stabiliseringsstyrken International Security Assistance Force (ISAF). Totalt har ti norske soldater mistet livet gjennom disse årene. 2011: 19. mars innledet vestlige fly angrepene mot libyske regjeringsstyrker. NATO fikk kommando over militæroperasjonene, hvor Norge som ett av bare åtte NATO-land, deltok med jagerfly. Etter å ha sluppet nesten 600 bomber over Libya i løpet av fire måneder, vendte de norske jagerflyene hjem. magasinet plot desember/januar

5 var en likeverdig krig. Det er klart det var angrep fra begge sider. Men Serbia var en farlig, udiskutabel overmakt. Andresen har dratt frem og tilbake til Kosovo siden han ble sendt ned som presseoffiser i Han er bombesikker på at militær intervensjon og opprettelsen av Kosovo var den beste løsningen på konflikten. Hvis ikke ville kosovoalbanere kanskje fortsatt være en stor, undertrykt folkegruppe. Han sier det er mange problemer som fortsatt må løses i Kosovo, men at 90 prosent har det bedre nå. At Kristian sier unnskyld til serberne, er det mange som ikke kan forstå. Det er en enorm provokasjon overfor kosovoalbanerne. Det venter jo fortsatt på en unnskyldning fra Serbia, sier Kenneth. Kristian er prestesønn og tror på Gud. Tilgivelse er viktig for ham. Han kan ikke forstå hvordan folk kan forvente at serbere og albanere skal tilgi hverandre når NATO ikke har sagt unnskyld for bombingen. Nå er Kristian ute etter trosfellen Kjell Magne Bondevik, teologen og statsministeren som sa ja til å bombe Serbia. Hadde det ikke vært for at regjeringen skulle oppfylle sine plikter overfor NATO, ville ikke Kristian blitt sendt til Balkan i uniform. Kristian mener Bondevik ikke har tenkt nok i etterkant av krigen. Han synes det er et paradoks at Bondevik i dag leder Oslosenteret for fred og menneskerettigheter. Forsto Bondevik rekkevidden av beslutningene sine? Tok han innover seg det moralsk dilemmaet ved å gå til krig? Kristian har snakket med Bondevik om det. Han vil gjerne gjøre det igjen. Jeg skal ta ham, sier Kristian. Og det såkalte fredssenteret hans. På stuebordet til Kristian ligger avhandlinger og bøker om krigen. Han bor i en grå høyblokk litt utenfor sentrum av Beograd. På veggen henger et serbisk flagg, ellers ingenting. De siste årene har han levd litt fra hånd til munn, skrevet noen artikler for lokalaviser og et par ganger for Dagbladet. Den mørke skinnsofaen er full av bakgrunnsstoff til den nye boka hans, som skal handle om den norske krigsinnsatsen i Serbia. Kristian har fått kroner av Fritt Ord til å skrive den. Han klarer ennå ikke å forstå det som skjedde. At et troende, kristent menneske som ham selv kunne være med på å bombe et land. Kristian vil komme til bunns i hva som foregikk da Bondevik I-regjeringen besluttet å gå til krig mot Serbia. Han har bedt om innsyn i interne dokumenter fra regjeringen. Sentralstyret i KrF har anbefalt at Kahrs skal få informasjonen, så lenge den ikke er gradert av sikkerhetshensyn. Drømmen er å komme i debatt med Bondevik på radio og TV. Det har Bondevik selv ingen planer om å stille opp på. Kahrs har en visjon om å rehabilitere Serbia og uttaler seg mye på den bakgrunn. Vi er grunnleggende uenige, sier Kjell Magne Bondevik. Bondevik nekter også å frigi dokumentene. Nei, det kravet vil jeg ikke etterkomme. Det er til dels graderte dokumenter som inneholder sensitiv informasjon, sier den tidligere statsministeren. Kristian Kahrs er en av mange norske soldater som har tjent i et fremmed land. Etter Sovjetunionens fall har NATO flyttet sitt militære blikk fra sine egne områder til andres. Norge gjør sin plikt overfor sikkerhetsalliansen og sender fly og soldater, med eller uten FN-mandat. Noen ganger heter det fredsbevarende operasjoner, andre ganger humanitær intervensjon. For soldatene heter det ofte krig. «Kahrs har en visjon om å rehabilitere Serbia og uttaler seg mye på den bakgrunn. Vi er grunnleggende uenige» kjell magne bondevik tidligere statsminister Prinsippet om det internasjonale samfunnets ansvar for å beskytte mot menneskerettighetsovergrep, vokser frem. Hvor, når og hvordan det skal gripes inn er ofte politisk styrt. Norge har deltatt i fire NATO-kriger siden jernteppet falt. Norske soldater har nettopp vendt hjem fra den siste. Noen er usikre på hva de har gjort, om det var nødvendig. Om det var riktig. Kjell-Magne Bondevik sier det er viktig å ta vare på soldatene når de kommer hjem, fordi de har gjennomgått store fysiske og psykiske påkjenninger. Det var derfor han tok i mot Kristian Kahrs og lot seg intervjue av ham. Kanskje vil flere stille de samme spørsmålene, til andre ledere. Kristian sier han er mot vold, men ikke pasifist. Han mener at bombingen av Serbia og Montenegro kunne vært unngått, og at KFOR ikke gjorde nok for å beskytte minoritetene i Kosovo. Han ser Kosovo som et idealistisk prosjekt for Vesten, et slags utstillingsvindu for det perfekte multietniske samfunn. Human Rights Watch anslår at serbere flyktet fra Kosovo i løpet av de seks første ukene etter at serbiske styrker hadde trukket seg ut, da KFOR Venner. Det er helligdag i Serbia og Kristian Kahrs blir invitert på lunsj hos vennen Samuil Petrovski i Zemun. fikk ansvaret i regionen. Meningene til Kristian står i sterk kontrast til det internasjonale samfunnet. 10. september trakk observatører fra International Civilian Office (ICO) seg ut av landet, dels fordi de mener Kosovo har gjort mye for å beskytte minoritetene i landet. Kosovo får de beste skussmål som et moderne, multietnisk demokrati av ICO. Landet har gitt utstrakte rettigheter til den serbiske minoriteten, som ved fast representasjon i parlamentet. Serbere i Kosovo får økonomisk og politisk støtte fra Serbia, som fremdeles nekter å anerkjenne Kosovo som egen stat. Mange serbere lever i små enklaver i Kosovo, de nekter å betale skatt og kjører rundt uten skilt på bilene. De nekter å være en del av Kosovo. Presidenten i Serbia bruker ofte ordet «folkemord» om serbernes situasjon i Kosovo. Med hat og mistro holdes konflikten mellom serbere og kosovoalbanere i live. Serberne må også ta ansvar for å bli integrert i Kosovo, sier viseutenriksminister i Kosovo, Petrit Selimi. Han mener mange serbere i Kosovo lar seg blende av billig nasjonalisme, og at det er på tide at de begynner å samarbeide med sine landsmenn. Kristian tar opp sin Samsung Galaxy SII, som han hyppig poengterer er mye bedre enn iphone. Fra telefonboka henter han opp nummeret til Zivadin Jovanovic, tidligere utenriksminister i Jugoslavia. Ringer og spør når det passer at han kommer innom. To timer senere sitter Kristian ved siden av Zivadin Jovanovic, som foretrekker å bli kalt Zika. Han sitter bak et romslig skrivebord, kledd i en løs, stripete skjorte. Zika var utenriksminister i Milosevic-regjeringen mellom 1998 og Vi har et ordtak i Serbia: «en fugl skaper ikke vår», sier Zika og kikker bort på Kristian. Men arbeidet til Kristian er et velkommet bidrag for å få fram sannheten, spesielt siden han har hatt posisjoner i KFOR. Vi håper at standpunktet han representerer skal bli til en større bevegelse for å få fram sannheten. Sannheten, i Zikas øyne, er at Serbia urettmessig fikk stempel som Balkans «bad guys», og at verdenssamfunnet overså drap og etnisk rensing av serbere i Kosovo. Det endelige sviket ble manifistert i NATObombingen. Til krigsforbrytertribunalet i Haag har han fortalt at han ikke visste om serbiske krigsforbrytelser i magasinet plot desember/januar

6 Innpass. Kristian er med på helgenfest i kirken Bogorodičina hos den ortodokse, høyreekstreme gruppen Obraz. Her knytter han kontakter og prater med kilder som er verdifulle for journalistjobbene han gjør fra Serbia. magasinet plot desember/januar

7 Kosovo. Han hevdet at drap på sivile i Kosovo ble utført av «løse kanoner» som ikke ble kontrollert av militære eller regjeringen. Vitnemålet i Haag var en del av forsvaret for tidligere statsminister i Serbia, Nikola Sainovic, som senere ble dømt til 22 års fengsel for forbrytelser mot menneskeheten. Den serbiske regjeringen gjorde alvorlige feil i Kosovo. Den største var å overse problemene i Kosovo for lenge, sier Zika i ettertid. Zika ble opprørt over NATO-bombingen, som han mener viser et Europa i et moralsk mørke. Bombingen brøt med den europesiske sivilisasjonens normer. For Serbia var jo i en konflikt mot ekstreme terrorister i eget hjemland. Hvorfor bombe et land som kjemper mot islamske terrorister? NATOs involvering i tidligere Jugoslavia har skapt konsekvenser som Europa i dag må slite med. Terrorisme er blitt et større problem i Europa. I 2000 ble Milosevic-regjeringen oppløst. Siden har Zika arbeidet for organisasjonen «Belgrade Forum for the World of Equals», som jobber for fred og samarbeid. Veggene i kontorlokalet er dekket av plakater med protester mot NATO-bombingen, i bokhyllen står biografien Ratko Mladic Tragic Hero. Mladic var ingen umoralsk mann, sier Zika. I 2012 begynte rettsaken mot Ratko Mladic, tidligere øverskommanderende i de serbisk-bosniske styrkene. Han fikk tilnavnet «slakteren» etter den nesten fire år lange beleiringen av Sarajevo og massakren i Srebrenica, der rundt 8000 muslimer ble drept. I sommer startet rettsaken mot Mladic, tiltalt for folkemord. Zika kikker ned på boken, med bilde av en alvorstung Mladic i uniform. Han ville bare kjempe for folket sitt. Kristian tar ministeren i handa. Han gir ham visittkortet med bilde av det norske og det serbiske flagget formet som puslespillbrikker. Brikkene hører sammen. Kristian ser opp på Zika en siste gang og går. Kristian Kahrs dro tilbake til Kosovo sist sommer. Oppdraget denne gangen var ganske annerledes enn da han var NATO-offiser. Tre busser fulle av serbiske nasjonalister skulle dra til monumentet Gazimestan ved Kosovosletta. De reiste for å markere et slag som fant sted for over seks hundre år siden. Slaget ved Kosovosletta i 1389 endte med at den serbisk-ledede hæren tapte mot det ottomanske riket. Nederlaget blir husket som en seier av serbiske nasjonalister. For dem markerer slaget i 1389 begynnelsen på forsvaret av det kristne serbiske riket. Det til tross for at mange albanere kjempet på serbisk side mot ottomanerne. På 600-års markeringen av slaget i 1989 holdt Slobodan Milosevic sin berømte tale i Gazimestan der han proklamerte «lenge leve Serbia!» og manet til kamp for å forsvare landet. Kristian sier han ble med på bussturen for å drive kildepleie. Han har mange kontakter i det høyreekstreme serbiske miljøet. Innpass i miljøet er gull verdt når han skal dekke demonstrasjonene deres. Kosovosletta er ikke lenger i Serbia, men i Kosovo. Gazimestan-monumentet, formet som et middelaldertårn, ligger bare noen kilometer unna Pristina, hovedstaden i Kosovo. De tre bussene med serbiske nasjonalister kjørte inn i farlig terreng. Kristian hadde på seg en t-skjorte prydet av det serbiske flagget. Han hadde med seg en hatt med den serbiske ørnen som motiv. Etterhvert som bussene næmet seg Gazimestan, byttet han t-skjorte og la hatten i kofferten. Han visste hva folk i Kosovo syntes Sorry-dude. Tolv år etter at bombene falt over Serbia og Montenegro, kom Kristian Kahrs med en personlig beklagelse på TV til det serbiske folk, på deres eget språk. På brystet hadde han en liten nål med det norske og serbiske flagget. Han tok personlig på seg skylden for det han mente var et svik fra KFOR. om det serbiske flagget. Han ville ikke provosere unødig. De andre i bussen tilhørte Obraz, en ortodoks fascistbevegelse som er bannlyst av den serbiske konstitusjonelle domstolen. Obraz kjemper mot alle de ser på som fiender av den serbiske staten. De er ikke spesielt velkomne i Kosovo. Bussene ble møtt av politi og NATO-styrker. Noen i bussen ropte «Ratko Mladic er en helt», stemningen var amper. Kristian Kahrs sto på den andre siden, han var ikke lenger en del av NATO. Følget hans ble stoppet. Politiet gjennomsøkte kofferten hans og fant t-skjorta og hatten. De kastet plaggene i grøfta. Dette er ikke Serbia, sa de. Det var ikke Kristian enig i. Han ble sint, tok fram lydopptakeren og stakk den opp i ansiktet på en politikvinne. Han tok bilder av henne. Det likte hun ikke. Kristian ga seg ikke, men stilte spørsmål på spørsmål. Han sa at han var en internasjonal reporter med rett til å bevege seg hvor han ville, med eller uten serbiske plagg. Finnes det ikke ytringsfrihet i Kosovo? Da er dette en aperepublikk! Det var dråpen. Kristian fikk en bot på 500 euro for forstyrrelse av offentlig ro og orden. Det fant han seg ikke i. Han har lest Kosovos grunnlov nøye. Han magasinet plot desember/januar

8 ville gå til sak, de har arrestert feil mann. Kristian er like iherdig nå som da han kom til Kosovo første gang. Det koker i hodet hans når han tenker på det. Han har blitt en mann som kommer til å lage et helvete for Kosovo. En grønn scooter skrenser inn i en trang bakgate i Beograd. Kristian setter foten på bremsen. Bak ham flagrer lyst, bleket hår under en lånt hjelm. Det er formiddag i Serbias hovedstad og han skal på skjønnhetssalong med sin serbiske venninne. Hun samler på rabattkuponger. Nå har hun fått 30 prosent avslag på ansiktsmassasje og Kristian skal være prøvekanin. Om det er bra, bruker hun en ny kupong på seg selv i morgen. Vi får se, sier hun på prøvende norsk. Kristian lærer henne noen ord hver dag. Han vil at hun skal se Norge om ikke så lenge. Venninnen er ikke så fornøyd med at Kristian drar til Kosovo og havner i trøbbel rett som det er. Hvorfor må du dra dit? Det er jo farlig, sier hun. Kristian liker å være der det koker. Hun himler med øynene. Hun blir bekymret for meg, sier Kristian og tar henne i armen. Men i blant må man ta det med ro. Nå ligger han utstrakt på en benk og får smurt tykk maske i hele ansiktet. Hun smiler til ham og ser ned på hendene sine. Hun har lange fingre med lakkerte negler, hun er pianolærerinne. Kristian vil bo i Serbia så lenge han lever. og Kristian vil aldri bo i Kosovo igjen. Han ser på seg selv som en statsfiende, og ønsker å avdekke det han selv mener er Kosovos brudd på menneskerettighetene. Kristian la ut bildet av politikvinnen som ga ham bot på nettsiden sin. Han kunne ikke forstå at hun kunne behandle dem sånn, hun som selv var serber. Bildet ble raskt plukket opp av misfornøyde serbiske nasjonalister. Plutselig dukket bildet opp manipulert, med ansiktet til politikvinnen fullt av blod. Kristian ba de som hadde lagt ut bildet om å fjerne det. Han ville ikke true henne. Men politiet i Kosovo hadde allerede fått det med seg. Så fikk Kristian en idé. En fredag i juni dro han tilbake til Kosovos hovedstad Pristina. Han sier selv det var for å ta et bilde sammen med politikvinnen. Han tenkte at på den måten kunne han vise de serbiske nasjonalistene at han ikke sto inne for voldstrusler, og politiet i Kosovo kunne ta i mot en forsonende gest. Kristian så for seg en vinn-vinn situasjon. Men det gikk ikke som han ville. Kristian ble arrestert idet han kom inn på politistasjonen i Pristina. Han ble fratatt mobiltelefon, PC og kamera og satt på glattcelle. Kristian banket i døra til den nesten gikk i stykker. Det var ikke det at det var kjedelig å stirre i veggen i over 48 timer. Kristian slo i døra fordi han tenkte på all informasjonen han hadde på PCen sin. Navn og nummer på ekstreme serbiske nasjonalister. Det hadde vært bedre om de slo meg helseløs. To dager senere slapp han ut fra cella. Han fikk lagt en dom på albansk foran seg og skrev under selv om han ikke skjønte et ord av den. Kristian ville ha tilbake PCen sin så fort som mulig. Men han fikk den ikke, han ble kjørt til den serbiske grensa og måtte haike hjem til Beograd. To uker senere fikk han tingene tilbake, sikker på at politiet i Kosovo har kopiert alt de fant på den. Nå går han til sak, hvis han får den serbiske regjeringen til å stille seg bak gruppesøksmålet, på vegne av seg selv og andre serbere. Kristian klarer ikke å slippe tak i dette. Han har allerede snakket med den serbiske presidenten Tomislav Nicolic om søksmålet. Vi kommer til å tape i Kosovo. Men vi vil ta det videre til internasjonale domstoler. Kristian sier staten Kosovo ser på ham som en fiende nå. Han slenger oppgitt ut med hendene, sier ukristlige ting til TV-apparatet. Kaller tv-operatøren for «Anal Digital». Sender en krass epost og tipser Dagbladet om den elendige kvaliten for streaming. Det er jo Rosenborg som spiller, det eneste laget han bryr seg om, og så virker ikke overføringen fra nettet. Du bytter aldri kone eller fotballag, sier Kristian og knasker sjokoladekjeks og drikker melk for å roe seg ned. Stueveggen er naken bortsett fra det store serbiske flagget. På bordet ligger bøker om krig og avhandlinger om NATO-bombingen av Serbia og Montenegro. Det er inspirasjon til boken han jobber med. Den skal hete Sorry Serbia, et ledd i det evige arbeidet med å si unnskyld. Når Bondevik ikke vil, så får en tidligere presseoffiser ta på seg den børen. Drømmen er å ta med en trillebår med boken til Stortinget, dele ut eksemplar til de folkevalgte. Få dem til å tenke seg om før de går til en ny krig. Jeg kan vise fram kroppen min, sier Kristian ut av det blå. Han går inn på nett-tv, søker fram et klipp fra NRK Kveldsnytt 1. desember Rosenborg spiller mot Bayer Leverkusen. På Lerkendal Stadion er det minus 16 grader. Rosenborg er nær ved å score, og kamera zoomer inn på en mann i bar overkropp. Det er Kristian i ekstase. Jeg sto slik i 45 minutter. Kampen endte 0-1. Etter kampen snakket jeg med keeperen på Rosenborg. Han mente han hadde gjort meg en tjeneste ved å slippe inn mål. Hvis ikke, hadde jeg måtte stå i bar overkropp i andre omgang også. Kristian Kahrs hadde stått i bar overkropp i 45 minutter til om han måtte. Det er alt eller ingenting for ham, uansett hvordan det går. Heier du alltid på laget som taper? Nei, sier han fort. Jeg heier jo på Rosenborg. magasinet plot desember/januar 2013

BLI FRI FRA JANTELOVENS FORBANNELSE!...18

BLI FRI FRA JANTELOVENS FORBANNELSE!...18 Gud har bruk for deg! INNHOLD GUD HAR BRUK FOR DEG!...1 MIN HISTORIE...3 HVORDAN DU KAN BLI FRI...12 GIDEON EN DJERV KRIGER...15 BLI FRI FRA JANTELOVENS FORBANNELSE!...18 ANTI JANTELOVEN...21 Tore Johannessen

Detaljer

Dekningen av de fordømtes krig

Dekningen av de fordømtes krig Dekningen av de fordømtes krig Ida Bang Strand Dekningen av de fordømtes krig En oppgave om russiske journalisters ytringsfrihet i Tsjetsjenia Ida Bang Strand [Skriv inn tekst] [Skriv inn tekst] Ida En

Detaljer

NATO etter utvidelsen og toppmøte i Istanbul - Hvor går vi?

NATO etter utvidelsen og toppmøte i Istanbul - Hvor går vi? Foredrag i Oslo Militære Samfund mandag 14. desember 2004 1 NATO etter utvidelsen og toppmøte i Istanbul - Hvor går vi? ved Ambassadør Kai Eide Norges faste delegasjon til NATO Kontroller mot fremføringen

Detaljer

KAPITTEL 2A: "HUN ER JO 14 ÅR ELDRE ENN MEG OG ANALFABET"

KAPITTEL 2A: HUN ER JO 14 ÅR ELDRE ENN MEG OG ANALFABET KAPITTEL 2A: "HUN ER JO 14 ÅR ELDRE ENN MEG OG ANALFABET" _Hun er 14 år eldre enn meg, 14 år! Og hun kan ikke lese. Hun kan til og med ikke skrive navnet sitt! Jeg har alltid kalt henne storesøster, fordi

Detaljer

Reflekterende team som hedrende seremoni

Reflekterende team som hedrende seremoni Reflekterende team som hedrende seremoni Geir Lundby I denne artikkelen vil jeg presentere hvordan ideen om det reflekterende teamet har blitt plukket opp og utviklet innenfor narrativ praksis. Jeg vil

Detaljer

Når jeg blir stor hvis jeg blir stor

Når jeg blir stor hvis jeg blir stor Når jeg blir stor hvis jeg blir stor om betydningen av at lærere hjelper elevene til å forstå krisepregede nyheter Magne Raundalen Jon-Håkon Schultz 1 Små barn stiller store spørsmål 1 Krisepedagogikk

Detaljer

En alvorlig stor melding

En alvorlig stor melding En alvorlig stor melding (2012-2013) Melding til Stortinget* Fra barn som søker asyl i Norge Jeg er en superhelt-storebror som passer på alle barna på mottaket. * Og til alle voksne som møter, snakker

Detaljer

Jeg vil drømme gode drømmer

Jeg vil drømme gode drømmer Jeg vil drømme gode drømmer Barnehøring om krenkelser i skolen Innspill til djupedalutvalget fra barn og unge som har opplevd mobbing i skolen 2014 innhold Innledning... 3 Hva har barna opplevd?... 4 Ikke

Detaljer

Den skjulte minoriteten konservative kristne i Norge - Afte...

Den skjulte minoriteten konservative kristne i Norge - Afte... Utskrift er sponset av InkClub Kunstner og fotograf Lene Ask har dokumentert små menigheter og bedehus i rundt om i landet. Klikk på pilen til høyre for å se hele billedserien! Dette bildet er et interiør

Detaljer

... det har vist seg at det lønner seg å snakke sammen...

... det har vist seg at det lønner seg å snakke sammen... ... det har vist seg at det lønner seg å snakke sammen... Innhold: side: Selvhjelpsgruppa et mentalt treningsstudio Måtte gjøre noe... Å akseptere fortid som fortid... Det viktigste er å våge det du ikke

Detaljer

Du er elsket. I 2014 er vårt felles tema i Frelsesarmeens kvinneorganisasjoner over hele verden dette: «Du er elsket».

Du er elsket. I 2014 er vårt felles tema i Frelsesarmeens kvinneorganisasjoner over hele verden dette: «Du er elsket». 2 Du er elsket Sefanja 3, 17 sier: «Herren din Gud er hos deg, en helt som frelser. Han fryder og gleder seg over deg og viser deg på ny sin kjærlighet. Han jubler over deg med fryd.» Tenk så fantastisk

Detaljer

PERSONENE: Advokat Torvald Helmer Nora, hans kone Doktor Rank Kristine Linde Advokat Krogstad Handlingen foregår i Helmers bolig.

PERSONENE: Advokat Torvald Helmer Nora, hans kone Doktor Rank Kristine Linde Advokat Krogstad Handlingen foregår i Helmers bolig. PERSONENE: Advokat Torvald Helmer Nora, hans kone Doktor Rank Kristine Linde Advokat Krogstad Handlingen foregår i Helmers bolig. 1 FØRSTE AKT. inne fra kontoret sitt Er det lerkefuglen, som kvitrer der

Detaljer

Skal vi ikke gå fremad i en så stor sak?

Skal vi ikke gå fremad i en så stor sak? Lokalsider Budskap fra områdets ledere Skal vi ikke gå fremad i en så stor sak? Eldste Timothy J. Dyches, USA Annenrådgiver i områdepresidentskapet for Europa H erren har oppfordret oss alle til å komme

Detaljer

Bjørg Gjestvang mistet ektemannen Trond Bolle på oppdrag i Afghanistan. Hun mener utenlandssoldater må slutte å holde jobben hemmelig for familien.

Bjørg Gjestvang mistet ektemannen Trond Bolle på oppdrag i Afghanistan. Hun mener utenlandssoldater må slutte å holde jobben hemmelig for familien. Var aldri redd Bjørg Gjestvang mistet ektemannen Trond Bolle på oppdrag i Afghanistan. Hun mener utenlandssoldater må slutte å holde jobben hemmelig for familien. Åshild Eidem (tekst og foto) Hun kan ikke

Detaljer

Søsken i fokus Å vokse opp med en bror eller søster som har nedsatt syn eller annen funksjonsnedsettelse

Søsken i fokus Å vokse opp med en bror eller søster som har nedsatt syn eller annen funksjonsnedsettelse Søsken i fokus Å vokse opp med en bror eller søster som har nedsatt syn eller annen funksjonsnedsettelse Redaktør: Gerd Vidje Illustrasjoner: Pippip Ferner (www.pippip.no) Design: Aase Bie Trykk: www.kursiv.no

Detaljer

Badeliv. Krisehåndtering. Tøffe gutter gråter også Noe meningsfylt i det meningsløse. Et magasin fra MODUM BAD. Nr. 3/2011-20.

Badeliv. Krisehåndtering. Tøffe gutter gråter også Noe meningsfylt i det meningsløse. Et magasin fra MODUM BAD. Nr. 3/2011-20. Nr. 3/2011-20. årgang Badeliv Et magasin fra MODUM BAD Hovedtema: Krisehåndtering Tøffe gutter gråter også Noe meningsfylt i det meningsløse På På lederplass Badeliv Et magasin fra MODUM BAD Årgang 20

Detaljer

Ungdom om mangfold Ungdomshøringen 2014

Ungdom om mangfold Ungdomshøringen 2014 Ungdom om mangfold Ungdomshøringen 2014 forord Ungdomshøringen er et forsøk på å nå de ungdommene som ikke vanligvis blir hørt. Dersom voksne ønsker å bli hørt er alt de trenger å gjøre å bruke stemmeretten

Detaljer

Konflikthåndtering og fredsbygging

Konflikthåndtering og fredsbygging Konflikthåndtering og fredsbygging K u r s p e r m f o r f r e d s u n d e r v i s e r e Den globale fredsskole - Et samarbeid mellom Norges Fredslag og Internasjonalt Utvalg for folkehøgskolene - D e

Detaljer

ALLE MENNESKER HAR ET STORT POTENSIALE!

ALLE MENNESKER HAR ET STORT POTENSIALE! N y h e t s m a g a s i n f r a M a r i t a S t i f t e l s e n N r. 1 2 0 1 5 2 3. å r g a n g FOTO: Kamilla Kvamme SIDE 4 SIDE 10 SIDE 14 JOSEF OG JOE NYTT LIV FOR FAR OG SØNN OSKAR ALLE MENNESKER HAR

Detaljer

Hvordan vinne venner ISBN 978-82-92605-66-0

Hvordan vinne venner ISBN 978-82-92605-66-0 Hvordan vinne venner ISBN 978-82-92605-66-0 Originaltittel: How to win friends and influence people, Simon & Schuster, Inc. Published by agreement with Sane Töregard Agency AB Copyright 1936 by Dale Carnegie,

Detaljer

Av Byron Katie med Stephen Mitchell

Av Byron Katie med Stephen Mitchell Et utdrag fra Elsk det som er Fire spørsmål som kan forandre livet ditt Av Byron Katie med Stephen Mitchell «Ingen andre enn deg selv kan gi deg frihet. Denne lille boken vil vise deg hvordan.» Byron Katie

Detaljer

Skolen er fra Mars, elevene er fra Venus. OMOD-rapport 2010 Utgitt med støtte fra Kunnskapsdepartementet og Oslo Kommune

Skolen er fra Mars, elevene er fra Venus. OMOD-rapport 2010 Utgitt med støtte fra Kunnskapsdepartementet og Oslo Kommune Skolen er fra Mars, elevene er fra Venus UTDANNING I ET MULTIETNISK SAMFUNN OMOD-rapport 2010 Utgitt med støtte fra Kunnskapsdepartementet og Oslo Kommune Skolen er fra Mars, elevene er fra Venus UTDANNING

Detaljer

2. Hvordan viser Bjørn at han synes synd på seg selv? Hvordan reagerer moren hans?

2. Hvordan viser Bjørn at han synes synd på seg selv? Hvordan reagerer moren hans? Elevene setter seg sammen i par og besvarer spørsmålene. «Ikke gi opp» Spørsmål til novellen 1. Hva har hendt Bjørn? 2. Hvordan viser Bjørn at han synes synd på seg selv? Hvordan reagerer moren hans? 3.

Detaljer

HVA VAR DET SOM GIKK GALT? OSLO- AVTALEN 20 ÅR

HVA VAR DET SOM GIKK GALT? OSLO- AVTALEN 20 ÅR ET UTENRIKSMAGASIN FRA FLYKTNINGHJELPEN 03/2013 KR. 79 ISSN 1891-2230 RETUR UKE 39 OSLO- AVTALEN 20 ÅR HVA VAR DET SOM GIKK GALT? 20 år etter Oslo-avtalen er de grunnleggende stridstemaene fortsatt uløste

Detaljer

Skrivefeil i dette dokumentet kan forekomme, hvis du skulle ønske å hjelpe meg med å rette den ta kontakt på tore@bibelundervisning.

Skrivefeil i dette dokumentet kan forekomme, hvis du skulle ønske å hjelpe meg med å rette den ta kontakt på tore@bibelundervisning. Hva gir deg verdi? Skrivefeil i dette dokumentet kan forekomme, hvis du skulle ønske å hjelpe meg med å rette den ta kontakt på tore@bibelundervisning.com Hva er det som gir deg verdi og hvor får du din

Detaljer

«Gå ut i all verden og forkynn evangeliet for all skapningen. Den som tror og blir døpt, skal bli frelst!»

«Gå ut i all verden og forkynn evangeliet for all skapningen. Den som tror og blir døpt, skal bli frelst!» Nr. 2 Årgang 20 Organ for vekkelseskristen tro og forkynnelse «Gå ut i all verden og forkynn evangeliet for all skapningen. Den som tror og blir døpt, skal bli frelst!» 1 & Menigheten Guds rike Tekst:

Detaljer

Magasin fra Kirkens Bymisjon 5/2007. www.bymisjon.no. Hele verden gir side 4-5

Magasin fra Kirkens Bymisjon 5/2007. www.bymisjon.no. Hele verden gir side 4-5 Magasin fra Kirkens Bymisjon 5/2007 www.bymisjon.no Hele verden gir side 4-5 Gaven å gi Det er en gave å gi, uten å få tilbake. Og det er en oppgave å ta imot, uten tanke på å gi igjen. Ingen av delene

Detaljer

MINIORENE LÆRERHEFTE. Bibelstudieguide. År B. 3. kvartal

MINIORENE LÆRERHEFTE. Bibelstudieguide. År B. 3. kvartal MINIORENE LÆRERHEFTE Bibelstudieguide 3. kvartal År B Lærer/lederveiledning for Miniorene En ressurs for lærere/ledere i sabbatsskolen, klasse 6-9. Plan over GraceLink-leksene. År B, 3. Kvartal REDAKTØR

Detaljer