Ny komité i NKRF egen komité for kontrollutvalg. Endringer i lokalforeningene hva blir framtida? NKRF Tidsskrift Nr årg.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Ny komité i NKRF egen komité for kontrollutvalg. Endringer i lokalforeningene hva blir framtida? NKRF Tidsskrift Nr 4 2005 60. årg. www.nkrf."

Transkript

1 NKRF Tidsskrift Nr årg. Ny komité i NKRF egen komité for kontrollutvalg Av Torgun M. Bakken, leder for kontrollutvalgskomiteen i NKRF Endringer i lokalforeningene hva blir framtida? Av Trond Rønning, leder for Indre Østlandet kommunerevisorforening

2 LEDEREN har ordet Jeg vil for det første takke alle som deltok på fagkonferansen og årsmøtet på Gardermoen i juni. Tilbakemeldingene på fagkonferansen er gode, noe som bekrefter et bra program og god gjennomføring. Spesielt vil jeg takke alle delegatene for et godt gjennomført årsmøte. Det ble tatt beslutninger i flere tunge og viktige saker som etter dette årsmøtet virker samlende for NKRF. I tillegg vil jeg takke for tilliten som ble vist meg ved gjenvalg som leder for NKRF. Fra er forbundet og servicekontoret sammenslått til en enhet, noe som innebærer at vi organiserer en servicefunksjon innenfor forbundet som skal ivareta og utvikle oppgavene som i dag ligger til servicekontoret. Dette innebærer blant annet at direktør Bjørn Bråthen sitt ansvarsområde blir utvidet til å ha ansvar for den administrative driften for forbundet. Jeg har god tro på at sammenslåingen vil virke positivt på en helhetlig faglig utvikling av NKRF, der servicefunksjonen i enda større grad kan støtte opp under de faglige utviklingsmål som forbundet setter. Årsmøtet besluttet å utvide NKRF sitt virkeområde med hensyn til formål og medlemskapsbestemmelser, slik at forbundet åpnes for alle ansatte og virksomheter som ivaretar sekretærtjenester for kontrollutvalg. Styret fikk av årsmøtet i oppdrag å vurdere om det bør være begrensninger i hvilke medlemskategorier som kan velges til noen av komiteene, et arbeid vi vil starte med i høst. Beslutningen om å utvide virkeområdet er etter min mening svært viktig og riktig, og det vil styrke NKRF sin rolle fremover. Forbundet skal ha en egen Kontrollutvalgskomite, som skal arbeide med faglige problemstillinger knyttet til kontrollutvalgenes sekretariatsfunksjon. Den har også en viktig oppgave i å gi servicefunksjonen innspill på hva kontrollutvalgsmedlemmene etterspør av støtte og tjenester vi kan være tilbydere av. Denne fagkomiteen får altså i første omgang en viktig oppgave i å kartlegge behovene som etterspørres for å ivareta sekretariatsfunksjonen og generelt hvilke tjenester som etterspørres av kontrollutvalgene. Som følge av utvidelsen av vårt virkeområde vil jeg ønske alle som ivaretar sekretariatsfunksjon for kontrollutvalg velkommen til å tegne medlemskap i NKRF, og deres virksomheter til å tegne bedriftsmedlemskap. Årsmøtet vedtok at personlig medlemskap i NKRF ikke lenger må gå via lokalforeningene. Dette må ikke føre til at lokalforeningene mister sin betydning. Vedtektene fastslår at de skal uttale seg om de spørsmål som styret ønsker opplysninger om, og er forbundets stedlige instans. De skal fortsatt på eget initiativ kunne ta opp saker som ønskes behandlet av styret eller forbundets faste komiteer. Jeg vil presisere at styret ønsker fortsatt å bruke lokalforeningene aktivt i sitt arbeid, eksempelvis høringer. NKRF er nå uten tvil den største faglige arenaen for revisjon og tilsyn innenfor kommunal virksomhet. Vi har satt oss som mål at 95% av alle som arbeider med revisjon av og tilsyn med kommunal sektor skal være medlemmer av NKRF. Dette er et ambisiøst mål, men vi skal befeste vår posisjon som den ledende organisasjonen for utvikling av revisjon og tilsyn med kommunal sektor i Norge. Vi skal utvikle produkter og metodikk som sikrer kvalitativt god og effektiv revisjon og tilsyn. I tillegg settes det store krav til gode kurstilbud som bidrag til faglig utvikling. Oppslutningen på våre arrangement og positive innspill fra våre medlemmer på kurs- og konferansebehov viser tydelig at vi er på riktig vei. Jeg oppfordrer våre medlemmer til fortsatt å være aktive premissleverandører for utvikling av vårt kurs- og konferansetilbud. På bakgrunn av ny RSK 001 er arbeidet med å lage nye veileder for forvaltningsrevisjon startet opp. Dette arbeidet vil bli ferdigstilt i løpet av våren I tillegg vil jeg minne om det betydelige og viktige arbeidet som vi bidrar med innenfor foreningen for God kommunal regnskapsskikk (GKRS), som er og vil være den viktigste arenaen for utviklingen av kommunalt regnskap. I det siste har det vært økende diskusjon om kommunenes regnskapssystem både fra KS og aktører utenfor kommunesektoren, bl.a. Den norske Revisorforening (DnR) og Telemarksforskning. Norges Kommunerevisorforbund vil fortsatt være en aktiv deltaker i utviklingen av kommunal regnskapsføring først og fremst gjennom Foreningen for god kommunal regnskapsskikk, og vi følger naturligvis med på hva ulike aktører mener om kommunenes regnskaper. Det kan være fornuftig å ha en dypere vurdering av kommunenes regnskapssystem igjen, og vi regner med at departementet i så fall vil forankre dette sterkt i kommunesektorens fagmiljøer. Jeg ønsker alle en fortsatt god sommer!! Per Olav Nilsen 2 KOMMUNEREVISOREN 4/05

3 INNHOLD Lederen har ordet 2 50 år siden... Norges Kommunerevisorforbund holdt sitt 8. landsmøte i Tromsø. Om Tromsø heter det bl.a.: «En ny dampskipskai er prosjektert fra den nåværende «Gammelmoloen». Den vil forhåpentlig snart kunne bygges og er beregnet å koste 2,5 mill. kr. I forbindelse med den er planlagt ny tollbu med lagerbygning. For byens kommunikasjoner vil også bety meget at det troligvis i nær framtid skal anlegges en landflyplass (antakelig på Langnes) som vil avløse den nåværende sjøflyhavn på Skattøra for siviltrafikkens vedkommende. En ny telegraf og telefonbygning er påbegynt, og reiser seg i disse dager på presetegårdens grunn.» Autorisasjonssaken var satt opp på sakslisten, og etter et innledningsforedrag og en del samtale omkring spørsmålet gjorde årsmøtet dette vedtak: «Årsmøtet pålegger styret straks (snarest mulig) å ta opp arbeidet for å få gjennomført en ordning med statsautorisasjon av kommunerevisorer. Saken må tas opp straks (eller helst før revisorlovkomiteens forslag til ny lov om statsautorisasjon av revisor foreligger). Hvis det er tid til det bør det av styret eventuelt reviderte forslag til lov m.v. sendes fylkesforeningene til uttalelse.» Sentralt på årsmøtet sto innføringen av skatt av årets inntekt fra 1957, en ordning som tilla kommunerevisorstanden betydelige nye oppgaver. Byråsjef Harald Glenne «ordningens far» holdt et 3 timer langt foredrag om nyordningen. Vedrørende valgene heter det: «Før formannsvalget, og etter valgkomiteens forslag til gjenvalg, ba formannen om ordet og henviste til hva han hadde gitt uttrykk for allerede i sin åpningstale ved årsmøtet. Han begrunnet på nytt sitt ønske om å bli fritatt fra vervet som forbundets formann. Etter fornyet henstilling fra årsmøtet gikk han med på å fortsette ennå en periode, og etter skriftlig valg ble så distriktsrevisor Inge W. Andersson, Stavanger, enstemmig gjenvalgt.» Kommunerevisoren for 50 år siden Av Torbjørn Olsen 3 Fr-prosjekt: Ressursbruk i grunnskolen Av Arve Gausen, Revisjon Midt-Norge IKS 4-6 Endringer i lokalforeningene hva blir framtiden? Av Trond Rønning, leder for Indre Østlandet kommunerevisorforening 7-8 Prinsippdebatt kan sekretærene for kontrollutvalgene være medlemmer i NKRF? Av Berit Dalvik, Telemark kommunerevisjon IKS NKRFs fagkonferanse 2005 Sesjon 1 Revisjon og kommunalt regnskap Av Ronny Rishaug, Møre og Romsdal fylkesrevisjon Sesjon 2 Forvaltningsrevisjon Av Bård Humberset, leder for forvaltningsrevisjon Rogaland Revisjon IKS NKRFs årsmøte 2005 utflukt og festmiddag Av Marianne Hopmark, Distriktsrevisjon Nordmøre IKS Utdeling av hederstegn 18 Sogn og Fjordane kommunerevisorforening på tur til Skottland Tillitsvalgte på NKRFs årsmøte Egen komite for kontrollutvalg Av Torgun M. Bakken, leder for kontrollutvalgskomiteen i NKRF 22 Nytt om navn 23 Revisorvits stafett 23 Forsidebilde: Fra Smøla Vindpark. Foto: Ingar Iversen Frå Sogn og Fjordane Kommunerevisorforeining sin tur til Skottland november Kommunerevisorene ble tydeligvis satt pris på den gangen for Tromsø kommune inviterte landsmøtet til middag første dag og Troms fylke til lunch andre dag! I «Kommunerevisoren» for juni/juli 1955 hadde redaktøren funnet det for godt å ta inn 14 punkter som et amerikansk selskap hadde satt opp som grunnlag for ledelsen innen selskapet. I 2005 nøyer vi oss med å ta med pkt. 12 som lyder: «Pass på at du liker ditt arbeid. Du må selvfølgelig ha nok hobbyer og private interesser, men hvis du føler uvilje mot å arbeide en søndag eller om kvelden når det er nødvendig, så trenger du sannsynligvis ferie eller en ny jobb.» KOMMUNEREVISOREN 4/05 3

4 Ressursbruk FR-PROSJEKT: AV ARVE GAUSEN REVISJON MIDT-NORGE IKS i grunnskolen Artikkelen presenterer resultatet av et forvaltningsrevisjonsprosjekt som ble rettet mot Meldal kommune og gjengir noen av de resultater og erfaringer revisjonen sitter igjen med etter at endelig rapport ble utarbeidet. Bakgrunn for prosjektet: Prosjektet belyste ressursbruk og organisering i grunnskolen i kommunen. Dette er viktig i en tid der vi ser at ressursene til offentlig sektor reduseres. Prosjektet ble gjennomført for å gi kommunen innspill på framtidige utfordringer og handlingsrom innenfor grunnskolen. I regnskapet for 2003 utgjorde driftsutgifter til grunnskolen 25 mill og utgifter til skolelokaler 6,7 mill. Dette tilsvarer ca 1/4 av kommunens totale driftsutgifter. Kontrollutvalget ønsket på dette grunnlag en gjennomgang av ressursbruken i grunnskolen. Beskrivelse av grunnskolen i kommunen (bakgrunnsinformasjon): Antall skoler i kommunen Det er totalt 4 grunnskoler i kommunen. Det er en barne- og ungdomsskole (Meldal ungdomsskole og Løkken barneskole - MuLb) og tre barneskoler (Storås, Grefstad og Å skole). Elevtall: Antall elever i skoleåret 2004/2005 var totalt 469. Siden 2001 har elevtallet blitt redusert med 10 elever. Ut fra dagens kjente forutsetninger for skoleåret 2005/2006 vil antall elever bli 457, dette er en reduksjon på 12 elever fra skoleåret 2004/2005. Det er forventet nedgang i elevtallet fra 469 elever i 2004 til 368 elever i 2020 jfr. SSBs prognose. Forhold mellom elevtall i grunnskolen og kommunens inntektssystem Prognosen for aldersgruppen 6 15 år viser en reduksjon med 101 elever frem til år Dette vil bety en reduksjon i utgiftsutjevninga til grunnskole. Hvis vi legger inntektssystemet 2005 til grunn for en beregning så vil reduksjonen fram til 2020 i kr bety 3,8 mill i reduserte overføringer fra staten. Tallene viser at kommunen har høyest utgift til grunnskole og skyss og skolelokaler av kommunene i tabellen. Meldal kommune er med i effektivitetsnettverket til KS, kommunene i sammenligningen er med i dette nettverk samarbeidet. I tabellen går det frem at MuLb har 21 kvm areal per elev, Grefstad har 34 kvm per elev, Storås har 29 kvm per elev og Å har 24 kvm per elev. Vi ser at skoleanleggene i kommunen har et høyere antall kvm per elev enn gjennomsnittet i landet som er ca 15 kvm for barne- og ungdomsskoler. Opplysninger fra utdanningsdirektoratets nettsted om skoleanlegg viser at barneskoler i Norge vanligvis har noe under 15 kvm pr elev Kostnader per elev i grunnskolen og for bygningsmassen (KOSTRA 2003) Meldal Skaun Selbu Klæbu Rindal Utgifter til grunnskole per elev Utgifter til skyss og skolelokaler per elev Areal per elev i skolene mens ungdomsskoler ligger noe høyere enn 15 kvm pr elev. Nettstedet presenterer 3 nye og åpne skoler med mindre enn 10 kvm pr elev. Disse er: Lindhøy barneskole mellomtrinnet på Tjøme med 8 kvm pr elev, Råholt ungdomsskole på Eidsvold med 9 kvm pr elev og Hellerup barneskole utenfor København med 9 kvm pr elev. Dette var noe av bakgrunnsinformasjon som beskrev grunnskolen i kommunen. Skoler MuLb Grefstad Storås Å Areal per elev Problemstilling som ble belyst i prosjektet: Er organiseringen av grunnskolen i kommunen formålstjenlig sett i et kostnadsperspektiv? For å svare på problemstillingen belyste vi to kriterier: Lov og regelverk Skolestruktur 4 KOMMUNEREVISOREN 4/05

5 Lov og regelverk Kriteriet belyste krav/muligheter for organisering av grunnskolen i opplæringsloven og stortingsmelding 30: kultur for læring 2003/2004. Vi konkretiserer kriteriet til: Rektor, lærer, klasse/gruppebegrepet, bygningsmasse og ressursfordeling i grunnskolen. En vurdering av undersøkelsens funn opp mot dette kriteriet, vil vise om kommunen har handlingsrom for organisering av grunnskolen ut fra krav i lovverket. Kildene for de konkretiserte kriteriene er: Opplæringsloven med forskrifter. Ot.prp.nr. 67 Om større lokal handlefrihet i grunnskolen. Stortingsmelding 30 Kultur for Læring Skolestruktur Kriteriet belyset mulige organisatoriske valg innefor grunnskolen i kommunen. Modellene som ble belyst var: Opprettholdelse av dagens skolestruktur Sammenslåing av skoler Oppvekstsentermodellen Konkretisering av kriteriet skolestruktur ble hentet fra økonomisk teori, hvor et sentralt element er hvordan kommunens ressurser kan utnyttes best mulig for flest mulig. Konklusjon på kriteriet lov og regelverk: Rektor: Organisering av rektorer i grunnskolen i kommunen er innenfor regelverket. I dag har kommunen rektor på hver grunnskole totalt 2,88 årsverk. Vi ønsker å påpeke at kommunen har et handlingsrom innenfor regelverket hvor de kan velge å redusere antall rektorer i grunnskolen og overføre ressursene til tjenesteyting eller redusere ressursene. Lærere: Lærerne i grunnskolen i kommunen innehar formell kompetanse som er i henhold til opplæringsloven. Opplæringsloven er nå blitt endret, det er derfor viktig at lærerne får videreutviklet kompetansen med det formål å gi elevene god læring tilpasset deres fremtidige behov. I tillegg har kommunen nå fått større mulighet til å bestemme selv hvor mange elever per lærerårsverk grunnskolen skal ha. Dette vil være med å legge føringer på ressursbruken i grunnskolen. Gruppeinndeling av elevene: Kommunen har delt inn elevene i grupper etter det handlingsrommet som er gitt i lovverket. Hver enkelt elev har egen kontaktlærer. Gruppens størrelse varierer etter behov. Alle grunnskoler i kommunen har lærerteam. Dette er tilfredsstillende utført av kommunen. Denne endringen bør over tid få en positiv effekt på at timer til spesialundervisning reduseres og overføres til pedagogisk mer riktig bruk av ressurser. I tillegg vil mindre endringer i elevtallet for hver skole ikke påvirke ressursbruken i grunnskolen som tidligere i forhold til at antall elever endres. Skolelokaler bygningsmassen: Kommunen har organisert grunnskolen i kommunen i klasseinndeling noe som er i henhold til regelverket. Kommunen bør likevel vurdere om de når den hensikt gruppeinndelingen av elevene har med denne bygningsmessige organiseringen. Det som må vektlegges i vurderingene er muligheten for amfi, små og store grupperom, sosiale rom, lesesaler, tilgang til datamaskiner etc ved gruppeinndeling av elevene. Ressursbruken i grunnskolen: Kommunens ressursbruk i grunnskolen styres av skolestrukturen, krav i læreplanen og bruk av spesialundervisning i grunnskolen. Kommunens handlingsrom i forhold til minstekravet i lovverket avklares når de nye fag- og timefordeling per elev avklares ifra departementet. Gjennomsnittlig ressursforbruk i landet ligger over minstekravet i lovverket noe som indikerer at kommunen har et handlingsrom til å redusere ressursbruken i grunnskolen. Konklusjon på kriteriet skolestruktur. Kriteriet beskriver tre modeller for å belyse en forventet ressursbruk i grunnskolen. Disse modellene er: Dagens skolestruktur, oppvekstsentermodellen og å slå sammen småskolene i kommunen til en nyskole. Dagens skolestruktur vil føre til økt ressursbruk fra år til år i takt med prisstigningen generelt i landet og lønnsutvikling i sektoren. Dette tilsier at det er vanskelig å oppnå en reduksjon i ressursbruk innenfor dagens organisering av grunnskolen. Kommunens handlingsrom vil være å redusere antall rektorer i kommunen samt å redusere lærerårsverk ved naturlig avgang ved en reduksjon av antall elever. Utgifter til skyss og skolelokaler vil være på dagens nivå. Oppvekstsentermodellen har en positiv effekt på utnyttelsen av ressursene som brukes til grunnskole og barnehage ved at det blir færre ledernivå og flere som yter ressurser til brukerne. Det er i dag kun Storås skole som kan utnytte oppvekstmodellen i kommunen grunnet geografisk nærhet mellom grunnskole og barnehage. Revisor har vanskelig for å se at modellen skal gi ressursbesparelser for grunnskolen utover en mulig reduksjon av årsverk for rektorer/leder og en reduksjon av lærerressurs i sammenheng med elevtall. Modellen vil videreføre dagens ressursnivå til grunnskole. Oppvekstsentermodellen kan gi større ressursbesparelser hvis den sees i sammenheng med en større strukturendring av ledelse og antall skoler. Å slå sammen kommunens skoler Nyskolen er den modellen som gir størst reduksjon i ressursbruk i grunnskolen. Det er mulig å redusere utgifter til skolelokaler og utgifter til rektor- og lærerårsverk. Vi anslår reduksjonen i ressursene til 5,2 millioner i modellen i forhold til dagens organisering under forutsetning av at antallet elever pr. årsverk settes til 15. Med et gjennomsnitt på 11,6 elever per årsverk vil innsparingen bli 3,5 mill. Hvis kommunen ikke selger skolene på Grefstad, Å og Storås eller bruker disse til annen kommunal tjenesteproduksjon, vil dette redusere innsparingseffekten med 2,8 mill. Reduksjonen i ressursbruken er avhengig av hvilke forutsetninger modellen baseres på. Kriteriet beskriver tre modeller for å belyse en forventet ressursbruk i grunnskolen. Disse modellene er: Dagens skolestruktur, oppvekstsentermodellen og å slå sammen småskolene i kommunen til en nyskole. Anbefaling Revisor anbefaler kommunen å legge rapportens vurderinger og konklusjoner til grunn for en ny administrativ og politisk gjennomgang av organisering og struktur av grunnskolen i kommunen. Kontrollutvalgets behandling av rapporten: Kontrollutvalget ble orientert om prosjektets fremdrift i 3 delrapporter i prosjektperioden. I behandling av endelig rapport vedtok kontrollutvalget: Kontrollutvalget tar rapporten til underretning, rapporten oversendes kommunestyret i det utvalget peker på utfordringene som ligger i grunnskolen i Meldal sett sammen med prognose for elevtallet framover: Forts. side 6 KOMMUNEREVISOREN 4/05 5

6 Forts. fra side 5 Utgiftene pr elev Kostnader skolelokaler Areal pr elev i bygningsmassen Nye undervisningsmetoder krever bygningsmessige endringer Kommunestyrets behandling: Rapporten ble behandlet i k-sak 04/05 den 17.03, Kommunestyret vedtok: Vår oppsummering av forvaltningsrevisjonsprosjektet i kommunen er at vi opplever en positiv tilbakemelding på prosjektet «Kommunestyret tar forvaltningsrevisjonsrapporten til orientering. Rapporten stilles til disposisjon for prosjektet «tæring etter næring». Kommunestyret vil sette av tid til temadebatt vedr. kommunens skolepolitikk i møte den , bl.a. med utgangspunkt i innledning om «Kunnskapsløftet», av utdanningsdirektør Solveig Strand. Med grunnlag i «Kunnskapsløftet» og debatten om dette i kommunestyremøtet den anmodes rådmannen om å foreslå et opplegg for debatt og prosess med siktemål å få til en optimalisering av skoledrifta i Meldal, der pedagogiske, sosiale, økonomiske kriterier og andre relevante forhold er forsvarlig vektlagt. Forslaget til opplegg forutsettes fremlagt for hovedutvalget for oppvekst, helse og omsorg, som får ansvaret for å tilrettelegge det videre arbeid med saken. Kommunestyret forutsetter at arbeidet starter i 2.halvår og kan, hvis det finnes hensiktsmessig, samordnes med revisjonsarbeidet vedr. kommuneplanens langsiktige del. Medias behandling av prosjektet: Prosjektet har skapt debatt i avisa Sør- Trøndelag. Den første artikkelen ble skrevet så tidlig som i avisa Sør-Trøndelag, før rapporten var offentlig og behandlet i kontrollutvalget og kommunestyret. Den stilte spørsmål om kontrollutvalget blander seg inn i politikk og henviser til at kontrollutvalget utreder andre måter å organisere skolestrukturen på. Etter at endelig rapport ble behandlet i kontrollutvalg og kommunestyret ble det skrevet et nytt innlegg i Sør-Trøndelag som beskriver rapportens vurderinger og konklusjoner. Den sier videre at flertallet i kommunestyret har gått på valg på å bevare skolestrukturen i denne valgperioden, men at prosjektet blir et hjelpemiddel for kommunens prosjektgruppe som skal se på mulige innsparinger i drift for hele kommunen. Kontrollutvalgets innblanding i politikk i ovennevnte artikkel ble ikke tatt opp. Det har vært flere innlegg i Sør-Trøndelag fra innbyggere i lokalsamfunnet i kommunen som gir utrykk for at man ønsker fortsatt å beholde dagens skolestruktur, men at de ser utfordringene kommunen står ovenfor hvis SSB`s prognosemodell for elevtall i lokalsamfunnene blir realitet. Ordføreren i kommunen har skrevet en artikkel som redegjør for kommunestyrets vedtak i saken og kommunens videre prosess når det gjelder ressursbruk i grunnskolen. Vår oppsummering av forvaltningsrevisjonsprosjektet i kommunen er at vi opplever en positiv tilbakemelding på prosjektet fordi det gir innspill til kommunen på viktige utfordringer de står ovenfor i dag i forhold til blant annet nødvendig innsparing på driftsbudsjettet og reduksjon i elevtall. Gjenbruk av forvaltningsrevisjonsprosjektet i vårt revisjonsdistrikt: Det er gjennomført et tilsvarende prosjekt mot Frøya kommune hvor endelig rapport er behandlet i kontrollutvalget og i kommunestyret den Foto: Børge Sundli Glimt fra utflukten til Eidsvoll. 6 KOMMUNEREVISOREN 4/05

7 AV TROND RØNNING LEDER FOR INDRE ØSTLANDET KOMMUNEREVISORFORENING Endringer i lokalforeningene, hva blir fremtiden? Uten kamp ble lokalforeningene lagt ned på NKRF s årsmøte 10.juni 2005.Er det ikke lenger behov for oss? Indre Østlandet kommunerevisorforening (tidligere Hedmark og Oppland kommunerevisorforening) foreslo å opprettholde statusen til lokalforeningene,men etter en prøvevotering så vi at forslaget ikke ville vinne frem,og vi trakk forslaget.dermed stemte vi sammen med de andre for at forbundet skal stå sammen på veien videre. Hvorfor ønsker vi å opprettholde lokalforeningesmodellen? Hva er viktig med lokalforeningene? I denne artikkelen vil vi trekke noen linjer til vår nære fortid, for å forstå hvorfor vi har slått oss sammen, og vi vil gi ett lite innblikk i den strategi styret i lokalforeningen har lagt for sitt arbeid. Strategien er lagt etter en grundig debatt i styret, og ble presentert på årsmøte i lokalforeningen 25.mai Hedmark og Oppland har gjennom de siste årene samarbeidet aktivt om fagdager. Foreningenes formålsparagrafer var like og det er lettere å skapet ett godt kollegialt fellesskap over tid i en noe større gruppe enn det er i en liten. Spesielt merkes dette på den sosiale delen. Men en større erfaringsbredde og flere personer å spille på, gir også større variasjon i innspill og bredde i debatter, og det bygges lettere relasjoner på tvers av organisasjoner. Hvorfor slå seg sammen? Er ikke samarbeid tilstrekkelig? På mange områder kan nok samarbeid være tilstrekkelig. På den annen side er kommunal revisjon i stadig endring. En endringstakt som har vært meget stor den siste tiden. Med sammenslåingen møter vi de nye utfordringene på en aktiv måte. I dag opplever kommunal revisjon færre og større enheter. Færre ansatte i enhetene for å gjøre de samme oppgavene, høyere krav om effektivitet. Det er flere forhold som tilsier at det er behov for å påse at ressursene samles. Det er ikke lenger så lett å bruke arbeidstid til foreningsvirksomhet, og det å dele på oppgaven som en dugnad er ikke bare enkelt. En halvering av antall verv vil derfor øke muligheten til å få et engasjert styre. Oppland og Hedmark kommunerevisorforeninger har praktisert fordeling av verv på enhetene. Alle enheter hadde ett medlem med varamedlem i styret. Formannsvervet gikk på rundgang. Denne dugnadsdelingen er forlatt for å øke fleksibiliteten. Store enheter, med flere ressurser, vil nå kunne bidra mer ut fra sine totale ressurser. På den annen side krever det ny tenkning i forhold til bruk av ressurser når ulikhet i enhetene øker. Hos oss varierer antall ansatte i revisjonsenhetene fra 5 til 24. Dette påvirker i stor grad hvilken evne enheten har til å bidra med tidsressurser. For å kompensere noe for dette vedtok årsmøtet å kompensere styrearbeid med moderate beløp. Fleksibilitet Valgkomiteen har fått en utfordrende jobb for å sikre at alle enheter blir trukket med i det praktiske arbeidet for foreningen. Posisjoner skal bekles av engasjerte medlemmer, samtidig som en skal se på fagområder, geografi og kjønn. Vi mener også at det er viktig at ledernivået i enhetene er representert. Uten forankring i ledelsen, blir vår oppgave vanskeliggjort. Målsetning Hva er viktig for at vi skal klare å «innfri» vår formålsparagraf? Å skape gode kollegiale relasjoner, er grunnlaget for å være ledende innen kommunal revisjon og kommunal økonomi. Derfor har det vært satset sterkt på halvårlige fagsamlinger de siste årene. Fagsamlinger som i tema spenner fra de rent menneskelige relasjoner til revisjon, regnskap og organisatoriske emner. Dette har gitt oss god faglig bredde, samtidig har samarbeidet og sammenslåingen gitt oss så mange deltagere at vi har hatt mulighet til å ha to sesjoner. Med andre ord har vi gjennom dette fått et bredere fokus, og bidratt til å gi forvaltningsrevisorene faglig «identitet», noe som kan være vanskelig i små revisjonsenheter, der regnskapsrevisjon blir dominerende. Presenter det du mener du kan, og opplev at du vokser Dette er en klar utfordring. Vi ønsker å bidra til å bygge medarbeidere. Faglig utfordring som foreleser på samlinger er etablert som et redskap. Vår målsetning er at alle samlinger skal inneholde bidrag fra egne medlemmer. Derfor vedtok vårt årsmøte en generell sats for godgjøring av interne forelesere. Satsen er ikke høy, men ment som en stimulering, slik at revisjonsenheten kan frigi litt tid, eller at Forts. side 8 KOMMUNEREVISOREN 4/05 7

8 Forts. fra side 7 den ansatte skal ha noe igjen for å bruke fritiden. Enkelte steder er lokalforening og revisjonsenhet, samme medlemsmessige gruppe. Dette gir små muligheter til eksterne faglige impulser. Vi tror at vår sammenslåing har bidratt til å sikre eksterne impulser og gjort det lettere å være liten blant store revisjonsenheter. Hvordan vi kan utvikle dette videre, med nye relasjoner og muligheter, vil fremtiden vise. Færre ansatte i revisjonsenhetene kan gi behov for nye relasjoner. Engasjerte medlemmer er en viktig ressurs. Dette øker kompetansen og det gir revisjonsenhetene resultat av investering i lokalforeningsarbeidet. Derfor søker vi å holde stor bredde i vår informasjon. Styreinnkallinger og protokoller skal gå til alle medlemmer. Notater og andre dokumenter i forbindelse med høringer skal gå til enhetene. Her kan revisjonssjefene ha behov for å styre hvem som skal engasjere seg i prosessen. Vi ønsker å nå raskt og bredt ut, og prøver derfor å distribuere mest mulig direkte til medlemmene gjennom e-post. I utgangspunktet kunne vi ønske oss egen hjemmeside, men foreløpig har vi ikke ressurser til å drifte dette. Derfor håper vi at NKRF kommer på banene med sitt intranett, og at vi får anledning til å bruke denne til lokalforeningens arbeid. Kan vi klare å presentere flere faglige artikler i Kommunerevisoren, klarer vi å bidra til at flere engasjerer seg og at vi får en bredde i fagstoff og presentasjon. Hvordan bli mer synlig? «Nytt av året» er ambisjonen om å bli mer synlig. Faglige drøftinger må komme frem fra «de mørke korridorene» og ut til «folket». Det er mye kunnskap som forblir i enheten og den enkeltes eie. Hvordan motivere medlemmene til å bryte noen barrierer og formidle kunnskap og vurderinger. Kan vi klare å presentere flere faglige artikler i Kommunerevisoren, klarer vi å bidra til at flere engasjerer seg og at vi får en bredde i fagstoff og presentasjon. Du trenger ikke å vite alt for å gi andre viktige impulser. Vi må kunne dele ideer med hverandre under mottoet «slik gjør vi det her hos oss», eller kaste ut noen utfordringer til drøfting. Ideene er mange, men er skrivegleden til stede? Kanskje det er grunnlaget for ett kurs? En uttalt målsetning er at foreningen skal være representert i alle nummer av kommunerevisoren i løpet av valgperioden. Andre fora, slik som f. eks Kommunal økonomi er også viktig. En presentasjon av kommunal revisjon gjennom artikler, bidrar til økt kompetanse og økt synlighet. Dersom vi klarer å hjelpe hverandre til å holde et tilstrekkelig faglig nivå, vil vi gjennom dette bidra til å gjøre NKRF til en ledende faglig organisasjon. Gi rådmennene ett abonnement på Kommunerevisoren! Mange steder har kontrollutvalget abonnement på bladet. Disse skal være vår hovedkontakt med kommunen, men rådmannen er en meget viktig brikke. Gjennom synlighet i vårt eget blad gir vi denne gruppen generell kompetanseheving om vårt arbeid, samtidig markerer vi vår lokale profil. Ett siste punkt som vi vil prøve å sette på dagsordenen er økt kommunikasjon med kommunen. Dette deler seg i to områder 1 Administrasjonen: Hvordan gi administrasjonen verktøy som knytter dem sterkere til kommunal revisjon? Vi tror at NKRF kan være en leverandør av kurs også til dette markedet. Skal dette lykkes, tror vi det er viktig å gå gjennom det lokale leddet. Revisjonsenheten har større innflytelse på valgene til kommunen enn generell markedsføring. Derfor vil vi arbeide for at NKRF presenterer kurs gjennom lokalforeningen, til felles økonomisk glede. Metodiske hjelpemidler for gjennomføring av årets regnskapsoppgaver. F.eks kan årsoppgjørspermen som kommer til høsten gi grunnlag for programvare for kontroll og gjennomføring av oppgavene. Dette kan knyttes opp som abonnement som er tilgjengelig for de som benytter revisor som er medlem av NKRF. Men dette er områder der vi kun kan være samarbeidsparter og ideskapere for forbundet. 2 Politikerne: Det er en utfordring for NKRF å skape forståelse for revisjon og kommunalt regnskap i kontrollutvalgene. Også dette er utfordringer som lokalforeningen kan være en viktig bidragsyter for å løse. Lokalforeningen skal ikke lenger være valgorgan til Årsmøtet i NKRF. Medlemskapet i NKRF går ikke lenger gjennom lokalforeningen. Hvilke konsekvenser har dette? Styret i NKRF har i sitt strateginotat sagt at lokalforeningen skal brukes til høringer etc. Dette er oppgaver vi gjør på vegne av medlemmene. Klarer vi gjennom dette og andre oppgaver å forsvare vår posisjon? Revisjonsenheten må få «varer» igjen for sitt engasjement! Det er en tøff utfordring i et system som er tuftet på dugnad. Vi har ambisjoner om å gi minst like store verdier tilbake som vi får. Revisjonsdirektørene Tove Melgård og Cicel Aarrestad i hyggelig prat under årsmøtet. Foto: Børge Sundli 8 KOMMUNEREVISOREN 4/05

9 Design: Bouvet Kommer i juni 2006! 3 Descartes Revisjonsmetodikk En rekke nye og endrede revisjonsstandarder trer i kraft fra Implementering av standardene skaper behov for nye arbeidsmåter. For å hjelpe revisorene med å etterleve standardene har DnR utviklet en ny revisjonsmetodikk. Metodikken vil bli integrert i versjon 3 av Descartes. Descartes 3 vil være enkel, fleksibel og intuitiv. Verktøyet vil i tillegg oppfylle strenge krav til driftssikkerhet, stabilitet og datasikkerhet. Metodikken er inndelt i faser og revisjonssteg. Fasene er: 1. Innledende revisjonshandlinger 2. Forretningsforståelse og risikofaktorer 3. Kontrollvurdering pr. område 4. Videre revisjonshandlinger pr. område 5. Avsluttende revisjonshandlinger Fasene, revisjonsstegene og revisjonsstandardene vil være kun to klikk unna. Relevante deler av standardene vil bli lettere tilgjengelig enn i tidligere versjoner. Revisjonsprosessen vil være en rød tråd gjennom Descartes 3. Descartes 3 vil være en Windows-applikasjon hvor informasjonen lagres i en felles SQL Server. Access er erstattet med.net-teknologi som gir større fleksibilitet og er enklere å bruke. Det vil ikke være behov for database på hver enkelt revisors arbeidsstasjon. Descartes 3 vil anvende samme databaseplattform og operativsystemer som forrige versjon. Anbefalte operativsystemer er Windows 2000 eller Windows XP. Office eller andre programmer kan benyttes og oppgraderes uten at Descartes 3 vil bli påvirket. For ytterligere informasjon, ta kontakt med Ellen Graham i Den norske Revisorforening, e-post: eller tlf.: KOMMUNEREVISOREN 4/05 9

10 PRINSIPPDEBATT AV BERIT DALVIK TELEMARK KOMMUNEREVISJON IKS Kan sekretær for kontrollutvalgene være medlemmer i NKRF? Årsmøtet i Norges Kommunerevisorforbund (NKRF) 10.juni 2005 hadde en prinsipielt viktig sak på dagsorden (sak 7.1);en sak som det siste året har skapt betydelig engasjement rundt om i landet.saken dreier seg om sekretærer for kontrollutvalg skal få være medlemmer i NKRF.Etter at spørsmålet ble tatt opp på landsmøtet i 2004,uten å få det nødvendige 2/3 flertallet,har NKRF utredet saken.den har også vært ute til høring blant medlemmene.høringsinstansene var delte i synet på medlemskap.etter en samlet vurdering var et flertall i styret i NKRF enige om innstillingen til årsmøtet.de innstiller på å utvide NKRFs virkeområde slik at forbundet åpnes for alle ansatte og virksomheter som ivaretar sekretærtjenester for kontrollutvalg. Telemark kommunerevisorforening og Telemark kommunerevisjon IKS hadde sendt inn en felles høringsuttalelse. Her skrev vi blant annet: «Vi har en prinsipiell holdning til dette spørsmålet og mener klart at sekretærer for kontrollutvalgene ikke skal være medlemmer av NKRF med utgangspunkt i uavhengighetsbegrepet. Det er et faktum at Stortinget i sin behandling av denne saken la vekt på uavhengigheten mellom revisjon og sekretariatet og dermed et klart skille mellom disse rollene. Vi mener det vil være feil dersom sekretærer skal kunne påvirke strategier og faglig utvikling, som eksempelvis metodevalg, risiko- og vesentlighetsvurderinger, gjennom tillitsverv enten i styret eller fagkomiteer. Vi kan ikke se at sekretærene skal ha som oppgave å fremme en sunn utvikling av revisjon i kommunal sektor. Det må ene og alene være en oppgave for de som arbeider med kommunal revisjon. Vi har ulike roller; bestillerfunksjon og utførerrolle.» Med bakgrunn i høringssvaret, var de tre delegatene fra Telemark primært innstilt på å stemme nei ved avstemmingen i saken på årsmøtet. I slutten av mai var det et felles styremøte i Horten for lokalforeningene i Vestfold, Buskerud, Østfold, Vest-Agder og Telemark. Til dette møtet var også de valgte delegatene til årsmøtet i NKRF invitert. På møtet orienterte Bjørn Bråthen (på vegne av styret i NKRF) blant annet om denne saken og om styrets delte syn i saken. Det ble noen runder rundt «bordet», og det ble klart at det var et stort flertall som støttet innstilling fra styret i NKRF. Fra Telemark fremla vi i tillegg våre betenkeligheter med at de som jobber med tilsyn av revisjon (kontrollutvalgssekretærer) skulle ha anledning til å ha verv i alle fagkomiteene i NKRF. Gjennom debatten etterpå viste det seg at vårt syn fikk stor tilslutning. Vi viste også til at det i årsmøtepapirene fremgikk at valgkomiteen hadde innstilt tre personer fra kontrollutvalgssekretariater som medlemmer/varamedlemmer til disiplinærkomiteen og kvalitetskontrollkomiteen. Dette mente vi er uheldig fordi det kan være egnet til å reise tvil om uavhengigheten på grunn av formålene og oppgavene som disse to komiteene har, jf. deres reglementer. Vi mente også at fagkomiteer som revisjonskomiteen og forvaltningsrevisjonskomiteen utelukkende bør bestå av medlemmer og varamedlemmer som til daglige praktiser- er revisjon. NKRF har over lang tid bygd opp tillit som uavhengig fagorganisasjon med høy integritet og anseelse innenfor kommunal revisjon. Hvis NKRF fortsatt i fremtiden skal være «spydspiss» som standardsettende organ for god kommunal revisjonsskikk og skal sikre at alle medlemmene holder en høy faglig standard på revisjon, så mente vi at det må være de som arbeider med revisjon som skal sitte i de fire nevnte komiteene. Det er utvilsomt en del gode og sterke argumenter som taler for medlemskap, jf. styrets saksfremstilling til årsmøtet, som ikke gjengis her. Vi mente likevel at prinsippet om uavhengighet var og er viktigst. Det som likevel gjorde at vi var «på gli» for et medlemskap, var at det har vist seg at Kommunal- og regionaldepartementet har vært lite engasjert i denne debatten, og har forholdt seg passive. Vi har etter undersøkelser ikke fått kjennskap til at det har kommet noen formelle uttalelser verken på dette, eller på de ulike og «kreative» måtene som mange sekretariater for kontrollutvalg faktisk har organisert seg på. Deltakerne på styremøtet i Horten ga altså klart uttrykk for at de støttet Telemark sitt syn. Det var også enighet om de på årsmøtet ville støtte vårt forslag hvis vi kom med en anmodning til styret om å vurdere hvem som skulle være valgbare i de nevnte komiteene. 10 KOMMUNEREVISOREN 4/05

11 Foto: Børge Sundli Etter styremøtet i Horten, foretok vi en ny høring i Telemark. Resultatet ble at vi fortsatt var mot medlemskap, men at vi, under sterk tvil, kunne gå med på å stemme ja for å åpne opp for medlemskap. Dette forutsatte imidlertid at årsmøtet først ville slutte seg til vår anmodning til styret om å foreta en vurdering av reglementene for enkelte fagkomiteer. Dette med sikte på å gi føringer slik at det kun bør være de som arbeider med kommunal revisjon som kan inneha verv i kvalitetskontrollkomiteen, disiplinærkomiteen, revisjonskomiteen og forvaltningsrevisjonskomiteen. Tilsvarende mente vi at bare de som arbeider med tilsyn av kommunal revisjon bør ha verv i den foreslåtte nye kontrollutvalgskomiteen. Tidlig under behandlingen av sak 7.1 på årsmøtet, fremsatte Telemark det nevnte forslaget. Det ble aldri noen stor debatt i saken. I ettertid har vi fra flere holdt fått høre at «Telemarks-forslaget» var utslagsgivende for at flere ikke fant det nødvendig å fremsette motargumenter. Mange var i likhet med oss opptatt av nettopp dette spørsmålet, og syntes at et medlemskap med disse begrensningene nå ble mer akseptabelt. Det ble også fra Rogaland fremsatt et forslag i saken; et forslag som var mer ytterliggående enn vårt, og som ville krevd vedtektsendringer. Dette forslaget fikk ikke mange stemmer, mens vårt forslag ble enstemmig vedtatt. Deretter var det knyttet spenning til avstemmingen over styrets forslag om å utvide NKRFs virkeområde, men det viste seg at forslaget nesten ble enstemmig vedtatt. Årsmøtets anmodning blir dermed sendt over til styret i NKRF, og vi ser frem til at de foretar en gjennomgang av de aktuelle reglementene og formodentlig innarbeider de foreslåtte endringer. Både revisorer og kontrollutvalgssekretærer tilhører små fagmiljøer, som jobber mot samme mål; nemlig å bidra til å sikre samfunnets tillit til den kommunale forvaltning. Vi er fullstendig avhengig av å ha tillit og å være både reelt og formelt uavhengig. Dette ble også understreket på årsmøtet av en av talerne i saken. Vi må derfor i fremtiden bestrebe oss på å ivareta det prinsipielle skillet som ble vektlagt i de nye forskriftene. Revisjonen skal være uavhengig av kontrollutvalget og dets sekretariat for å kunne ivareta revisjonsoppdraget, og sekretærene skal være uavhengig av revisjonen for å kunne ivareta tilsynsfunksjonen overfor revisjonen (og ev. bestillerfunksjonen). Samtidig er det flere Høgskulen i Volda satsar medvete på å utvikle eit stadig breiare og betre tilbod innan fleksible utdanningar. Vi har lang erfaring med reine nettstudium, og legg stor vekt på å gi god individuell oppfølgjing. som mener at et vel fungerende og kompetent sekretariat for kontrollutvalget vil bli en viktig suksessfaktor for så vel kontrollutvalget som for revisor. Det er derfor viktig at sekretærene for kontrollutvalg har god kompetanse, og vi ser klart at her kan NKRF være en god bidragsyter. Da gjenstår bare å ønske alle som arbeider med tilsyn av kommunal revisjon velkommen inn som medlemmer i NKRF. Vi håper dette er til det beste for kontroll og tilsyn av kommunal sektor! På nett med Høgskulen i Volda Offentleg rett 1, 2 og 3 emne à 15 stp Forvaltningsarbeid 15 stp Kommunal økonomi 15 stp Søknadsfrist: Studiestart: august. Kontakt: Studiekonsulent Nils Magne Magerøy, T: E-post: eller sentralbordet. HØGSKULEN I VOLDA Boks Volda T: F: KOMMUNEREVISOREN 4/05 11

12 NKRFs fagkonferanse 2005 Revisjon og SESJON 1 AV RONNY RISHAUG MØRE OG ROMSDAL FYLKESREVISJON kommunalt regnskap I denne sesjonen hadde kommunerevisorlaget fokusert på korrupsjon,personvern og informasjonssikkerhet før lunsj.etter lunsj var det presentasjon av den nye utgaven av Kommunal revisjonsmetodikk,grunnleggende regnskapsmodeller og god kommunal regnskapsskikk. Hvordan kan kommunal sektor motvirke smøring og bestikkelser. Erling Grimstad, kjent som tidligere assisterende Økokrimsjef, foreleste om dette alvorlige temaet. Han fortalte at smøring og korrupsjon kunne sammenlignes med «et spill der ingen skal vite at det er et spill, og den som avslører at det er et spill er den som blir synderen». Og at såkalte lettjente penger er som «en honningkrukke for bier» for enkelte miljøer. Grimstad poengterte at det er viktig å bekjempe korrupsjon i offentlig sektor av hensyn til myndighetsutøvelsens integritet og frihet, publikums tillit til upartiskhet hos myndighetene, at korrupsjon muliggjør annen kriminalitet og at det kan medføre risiko for trusler og press om skade. Grimstad trakk her også frem eksempler fra Serbia hvor han var sammen med norsk politi for å lære opp serbisk politi. Han forklarte litt om aktiv korrupsjon, den som gir en fordel, og passiv korrupsjon, den som mottar en fordel. Begge disse begår korrupsjon etter straffelovens 276a. Grimstad påpekte også at en har gått bort fra bruken av ordet «angivere» og at dette nå er erstattet med ordet «varslere.» Det er viktig at organisasjonene har et «etisk rammeverk», med regelverk, etisk råd og utvalg og mulighet for varslere. Og at lederne må gå foran som et godt eksempel. Alt en gjør skal tåle dagens lys, dvs at en må ha åpenhet omkring gaver/fordeler som en får. Tydelige verdier og stabil organisasjonskultur er en suksessfaktor. Erling Grimstad hadde også en artikkel i Informasjonssikkerhet er alt like viktig? Hans M. Tessem, daglig leder Security Partner, jo det var han fyren som kastet Non-Stop ut i salen. Dette var hans lille triks for å bli husket. Tessem mente at det var viktig å tenke markedsføring når en skulle skape holdninger, kultur og gi kunnskap ut til de ansatte. En skulle definere målgrupper, forutsetninger og behov, og informere om informasjonssikkerhet på basis av dette. Tessem viste til hvilke virkemidler som enkelte selskap har brukt for å få ut informasjon. Dette var m.a. ved hjelp av, Non-Stop spill, Is-skrape, julekort, «Kodekort», Filofax med informasjon osv. Det er lettere å få ut et budskapet dersom en gjør informasjonssikkerhet til noe positivt. Men han poengterte også at en må følge opp med virkemidler med jevne mellomrom for at budskapet skal bli husket. Tessem poengterte i starten av sitt innlegg at informasjonssikkerhet ikke bare er IT-sikkerhet. IT er kun middel for å gjennomføre en prosess, informasjonssikkerhet inkluderer også mennesket og prosessen en skal gjennomføre. Hvorfor skal en ha informasjonssikkerhet i hele tatt? Informasjonen har en verdi, en skal beskytte kommunens innbyggere, for at en skal kunne tilby tjenester og fordi vi har et lovverk som legger listen for informasjonssikkerheten. Nivået en skal legge informasjonssikkerheten på blir avgjort av en kost/nytteanalyse. Tessem viste så frem modeller for hvordan de anbefaler at sikkerheten bygges opp ved hjelp av risikoanalyser, sårbarhetskommunerevisoren nr 1/2005 med tittelen «Korrupsjon kan også ramme kommuner eller?». Personvern i kommuner Sverre Engelschiøn fra datatilsynet kom med en beskrivelse av personvernet, og datatilsynet sine oppgaver. Han trakk frem eksempler hvor det offentlige har begynt å presentere personopplysninger, som internett, postjournaler, servicekontor og døgnåpen forvaltning. Her mente han at dataverktøy kan være personvernfremmende da dette kan gjøre det lettere å avgrense tilgangen den enkelte har til de lagrede personopplysningene. Engelschiøn viste til også «Kommuneveilederen» som er en veiledning i informasjonssikkerhet for kommuner og fylkeskommuner. Loven setter strenge krav til ledelsesforankring av ansvaret. Datatilsynet har ved sine besøk sett at det ofte mangler skriftlige rutiner, men at loven blir fulgt pga fagutdanning og gamle konsesjoner. Kommunene mangler ofte rutiner på hvordan en skal håndtere allmennheten sin tilgang på hvilke opplysninger som kommunen har registrert om en. Engelschiøn var klar på at kommunene ikke bare kan vise til prinsippet om meroffentlighet, men må følge opp hva de faktisk legger ut. Hvis det glipper og personopplysinger kommer ut kan kommunen/fylkeskommunen bli erstatningspliktige. Datatilsynet sier at de eventuelt ikke vil nøle med å støtte et slikt søksmål, og at kommunene bør avsette midler til å møte slike søksmål. 12 KOMMUNEREVISOREN 4/05

13 Sverre Engelschiøn analyser og gapanalyse. Gapanalysen viser gapet mellom sårbarhetene som en har funnet frem til og hva som er akseptert risiko ut fra sikkerhetspolicyen. Sikkerhetspolicyen er det overordnede styringsdokumentet for arbeidet med informasjonssikkerhet og viser ledelsen sin støtte og forpliktelser for informasjonssikkerheten. Kommunal revisjonsmetodikk ny utgave Tor Solbjørg presenterte den nye revisjonsmetodikkboken som snart er klar for utgivelse. Det kommer en ny metodikkbok nå fordi den gamle har gått ut på dato, da det er kommet nytt kapittel 12 i kommuneloven, nye forskrifter om revisjon og kontrollutvalg, endringer i revisjonsstandarder og helt nye revisjonsstandarder. Det er mulig at det blir satt opp kurs i forbindelse med endringene i høst. Solbjørg gikk så gjennom hvilke endringer vi kunne vente oss i de ulike kapitlene. Den nye boken blir en rendyrket revisjonsmetodikkbok uten fordypningstemaer. Metodikkens oppbygging blir beholdt, eventuelle endringer i denne tas i senere utgaver. Solbjørg mente at det nok burde lages en ny versjon ganske snart, helst allerede i 2006, siden det skjer endringer i revisjonsstandardene hele tiden. Men noen av de endringer som en vet vil komme er kommentert i denne boken. Den kommunale regnskapsmodellen hva med grunnleggende regnskapsprinsipp Andre Tofteland fra Høgskolen i Agder kom på talerstolen og var som en mitraljøse. Det var tydelig at han var engasjert i spørsmålet om «hvordan styrer de grunnleggende sammenhengene i den kommunale regnskapsmodellen utviklingen av god kommunal regnskapsskikk?». Han gikk inn på det eksisterende rammeverket i kommunelovens 48 2.ledd 1.setning, at regnskapet skal omfatte alle økonomiske midler som disponeres for året og anvendelsen av disse midlene. Forskrift for årsbudsjettet 2 e til h gir definisjoner på inntekter, utgifter, innbetalinger og utbetalinger. Så gikk Tofteland raskt igjennom en del grunnleggende sammenhenger, og fortalte at de vil fungere som en ramme for forståelsen av det kommunale regnskapssystemet og utviklingen av god kommunal regnskapsskikk. Det må være riktig å anta at det skal tungtveiende grunner til for at regnskapsføring i strid med disse sammenhengene skal kunne omtales som god kommunal regnskapsskikk. KRS nr 6 Noter og årsberetning. En ny standard har vært ute til høring med høringsfrist KRS nr 6 inneholder krav til innhold i noter og årsberetning. Notene er en del av årsregnskapet og skal være en forklaring og utdyping av informasjon til poster i regnskapet. Forskriften setter et minimumskrav, men det kan være ønskelig med flere for å informere de profesjonelle leserne. Ole Rødal, nå i Molde kommune, gikk så igjennom de pliktige notene i FKR 5 og notene i henhold til GKRS. Rødal fortalte så om årsberetningen, som er hjemlet i kommunelovens 48 og forskriftens 10, og informerte om hva denne skulle inneholde. M. a. så var det viktig at årsberetningen var på et overordnet og oversiktlig nivå, og at den ikke inneholdt for mye detaljinformasjon. Årsberetningen kan være eget dokument eller integrert i «årsrapporten». Men dersom den er integrert, så bør det være et klart skille mellom informasjon i forhold til lov og forskift, og annen informasjon. Årsberetningen skal være levert innen 31. mars. Status i arbeidet med en KRS vedrørende avslutning av investeringsregnskapet Helge D. Akerhaugen informerte om status for arbeidet med KRS nr 8. Det ble laget ulike utkast til KRS i 2003, men saken ble da utsatt. Siden har det blitt laget flere utkast med endringer. Den var behandlet i styret i mai 2005, hvor det ble vedtatt at utkastet skulle ut på en «intern høring» og behandles igjen i et nytt styremøte i august/september. Akerhaugen sitt innlegg på fagkonferansen var ut i fra det forslåtte utkastet. Men det er viktig å gjøre oppmerksom på at KRS ikke er endelig ferdig og det er knyttet noe usikkerhet til enkelte deler av forslaget. Reglene for investeringsregnskapet innebærer at det kan avsluttest (salderes) med enten et udekket beløp eller udisponert beløp. KRS nr 8 drøfter hva disse to begrepene innebærer og hvordan et udekket eller udisponert beløp skal behandles i regnskapet. Udisponert beløp oppstår når det er bevilget mer penger enn det som faktisk er benyttet, eller en inntekt er blitt større enn planlagt. Udekket beløp oppstår når det er brukt mer penger enn det som faktisk er bevilget, eller finansieringen svikter. Det er ei politisk beslutning å disponere beløp som er udisponert og finansiere et udekket beløp. I det kommunale investeringsregnskapet er det vanskelig å se om et prosjekt totalt sett har et faktisk udekket eller udisponert beløp. Dette må en finne ved å sammenstille regnskapsopplysingene med årsbudsjettet og fremdriftsplanene for prosjektet. Dersom prosjekter faktisk har et udekket/udisponert beløp så er dette gjenstand for en ny politisk behandling. Der prosjektet har forskyvninger mellom år, krever regnskapsreglene bokføring av beløp som er udekket eller udisponert, men dette krever ikke ny politisk behandling da budsjettet neste år dekker avviket mellom regnskapsårene. Her er det ikke samsvar mellom politikerne og administrasjonens opplevelse av fullfinansiering og regnskapsreglenes krav om registrering av for eksempel underdekning. Akerhaugen fortalte at den nye KRS tar utgangspunkt i at investeringer er vedtatt med ei ramme, at politikerne egentlig kun var interessert i avvik fra dette investeringsvedtaket og ikke om forskyvninger av prosjektene. Så lenge prosjektene er innenfor sine rammer, så bør det ikke bli tatt opp til noen ny politisk behandling. Når det gjelder investeringsprosjekter som går over flere år så er rådmannens informasjonsplikt utviklet. Det antas å forenkle kommunens situasjon om all finansiering føres direkte på investeringsprosjektet, da blir det lettere å følge med når man bokfører udekkede beløp kommunen selv oppfatter som fullfinansierte. Når det oppstår udekket/udisponerte midler er det viktig informasjon som må redegjøres for i note til regnskapet. Der prosjektene er fullfinansierte, men regnskapsreglene krever udekket eller udisponert er det viktig å redegjøre for at dette ikke påvirker kommunens evne til å gjennomføre investeringsprosjektet og at det ikke påvirker budsjettet året etter regnskapsåret. I KRS 6 som er til høring legges det opp til note for større pågående prosjekter og vesentlige transaksjoner. Foto: Børge Sundli KOMMUNEREVISOREN 4/05 13

14 NKRFs fagkonferanse 2005 SESJON 2 Forvaltningsrevisjon AV BÅRD HUMBERSET LEDER FOR FORVALTNINGSREVISJON ROGALAND REVISJON IKS Det var stor interesse for foredragene i den sesjon som omhandlet forvaltningsrevisjon.rundt halvparten av deltakerne hadde satt av første dag av NKRFs årlige fagkonferanse for innspill til sitt eget arbeid med overordnet analyse,selskapskontroll,ledelsesrevisjon,og for å få bakgrunnsinformasjon om hvordan Riksrevisjonen planlegger sine prosjekter og hvordan KS Bedrift fokuserer på samfunnsansvarlig kommunal forretningsdrift.denne artikkelen oppsummerer innledninger og plenumsdrøftingen av foredragene. Første del, Overordnet analyse Hoveddelen av konferansen omhandlet overordnet analyse, og vi fikk et innblikk i ulike måter å løse dette på. Referansepunktet for foredragene, og den oppsummerende drøfting, var forbundets utkast til veileder for overordnet analyse. Irene Ekerhovd fra Fylkesrevisjonen i Hordaland gikk gjennom sitt eget arbeid, vurdert opp mot veilederen. Fylkesrevisjonen startet arbeidet før veilederen forelå. I ettertid har de vurdert veilederen og føler selv at sitt eget opplegg ikke strider mot denne. Metodisk henter fylkesrevisjonen sin tilnærming fra organisasjonsteori om beslutningsprosesser og fra COSO ERM (enterprise risk management), dvs. standard firefeltstabell med vurdering av risikosannsynlighet og -konsekvens. Det ble laget et rammeverk for analysen hvor lokaldemokrati, tjenesteproduksjon og regional utviklingsaktør ble vurdert opp mot de ulike sektorene i fylkeskommunen og kvantifisert/- kvalifisert gjennom innhenting av tall fra KOSTRA, spørreundersøkelse i stab og seksjonsledernivå osv. I ettertid vurderer Ekerhovd at fylkesrevisjonen gikk litt for detaljert ut og at samme omfattende prosess ikke skal gjennomføres neste år. Vurdert opp mot veilederen konkluderer hun med at arbeidet med overordnet analyse må understøtte prosessflyten i virksomhetene, og at det blir viktig å avklare detaljeringsnivået i forkant av analysen. Arne Willy Hillestad fra Salten kommunerevisjon IKS presenterte sine erfaringer med Inger Johanne Flønes, fra Revisjon Midt- Norge IKS presenterte resultatet fra en spørreundersøkelse som ble gjennomført i forkant av fagdagene om erfaringer med overordnet analyse og bruk av veilederen. Oppsummeringsvis kan man si at 1/5 av respondentene er ferdige med analysearbeidet og ytterligere 1/3 er underveis. Av de som er ferdige hadde halvparten fulgt veilederen og de øvrige hadde gjort det på en annen måte. Spørsmålsstillingen var nok etter undertegnede referents oppfatning tolkbar, jf eksemploverordnet analyse fra Bodø kommune og fra innledende faser i to andre kommuner. Hans forventninger til veilederen var med stikkordene retningslinjer, verktøy, kilde til viktige momenter og til praktiske eksempler på analyser. Hillestads oppsummering er at veilederen fungerer godt som overordnet rammeverk og dels som oppslagsverk, men at de praktiske eksemplene nok kan forbedres i antall og i innbyrdes konsistens mht detaljeringsgrad. For Salten har det vært viktig å starte på et overordnet nivå for å bli kjent med systemet. Begrepsapparatet var forholdsvis kurant for forvaltningsrevisorene med bakgrunn fra regnskapsrevisjon, men ikke for kontrollutvalgene som brukere av analysen. Kontrollutvalgene bruker et par møter på å behandle planen. Marit Aasen og Bjørg Kaasa fra Telemark Kommunerevisjon IKS redegjorde for sitt arbeid med overordnet analyse. Av eksemplene på fagdagen framsto Telemarks bidrag som det mest grundige. Telemark brukte ca halvt årsverk på forsommeren 2004, i gjennomsnitt 55 timeverk på hver av sine 18 kommunekunder. Til forskjell fra de andre, valgte Telemark å holde selve analysen unntatt offentlighet og la heller fram resultatene til behandling i kontrollutvalgene. KU-behandlingen avstedkom ingen endringer i de fleste kommunene, noen justeringer i resten. Planene er nå til rullering, men prosessen tar sin tid og en viss forenkling i analysene er lagt inn. Telemarks hovedgrep kan forsøksvis opp- summeres slik: Revisjonsforskriften er operasjonalisert i fire delmål (optimal produktivitet, riktig oppfølging av vedtak, god økonomistyring og god måloppnåelse). For hvert delmål vurderes fire støttefunksjoner (styring, organisering og ledelse, rutiner og systemer, og kultur og holdninger) innenfor en input-output prosess for hver kommunale sektor (opplæring, helse, kultur osv.). Basert på dette identifiseres risiki i en sannsynlighets-/konsekvensmatrise. Telemark har lagt alle disse faktorer inn i et regneark og ender opp i en serie med mulige forvaltningsprosjekter som kontrollutvalgene bes ta stilling til. Stor vekt er lagt på KOSTRA-data og vurderinger for hver kommunale sektor. Erfaringene etter første, og delvis andre runde, er at modellen bør forenkles med færre spørsmål, tilpasninger må gjøres til enkeltkommuner og eksempelbruken bør bedres. Konsekvensen i kommunene er at man i småkommunene munner ut i forslag på tre prosjekter, og at ett til to vedtas og budsjetteres. 14 KOMMUNEREVISOREN 4/05

15 ene over der man utarbeider egne opplegg og sjekker ut veilederens innhold underveis. Responsen under plenumsdiskusjonen og i spørreundersøkelsen synes å gå på en for sterk detaljeringsgrad i veilederen, og at verktøy og språkbruk står i fare for å bli for teoretisk og fremmedgjørende for en del brukere. Hovedtrekket var også at veilederen er et nyttig oppslagsverk, og at den i sin første versjon representerer et godt gjennomarbeidet dokument. Referenten sitter med det inntrykk fra gjennomgangen av eksemplene at veilederen står i fare for å bli oppfattet som mer enn et nyttig hjelpemiddel, eller et oppslagsverk om man vil. Det kan være grunn til å understreke at det viktige må være å etablere en åpen prosess med kontrollutvalg, andre folkevalgte og kommuneadministrasjon. De fleste kommuner er små, og forvaltningsprosjektene ditto små og få. Følgelig må prosessen og omfanget tilpasses hva som skal komme ut i andre enden av prosessen altså et utvalg identifiserte forvaltningsprosjekter som har eierskap blant involverte aktører. Annen del, kommunal selskapsdrift Det som denne referent vil gruppere som neste bolk på programmet omhandlet kommunal selskapsdrift, et felt som definitivt er i støpeskjeen. Dels handler det om forretningsetisk tilnærming og dels om eierskapsoppfølging. To innlegg trakk opp linjene. Svein Kamfjord fra KS Bedrift innledet om samfunnsansvar ved kommunal forretningsdrift og bygget sin gjennomgang på en analyse utført av et konsulentselskap. Den samfunnsansvarlige forretningsdrift omfatter hensyntaken til selskapets økonomi, men også sosiale forhold og miljømessige forhold i relasjon til selskapets eiere, kunder, ansatte og andre interessenter. Norske kommuner og kommuneeide selskaper er dette samfunnsansvar seg lite bevisst, i følge undersøkelsen. Særlig eierne er mer opptatt av effektivitet enn samfunnsansvar. Kamfjord koblet dette til behovet for å utvikle en bevisst eierstrategi fra kommunenes side og til å uttrykke langsiktighet og samfunnsansvar framfor kortsiktige økonomiske gevinster. Denne strategi bør eierne og selskapets organer følge opp gjennom målinger og rapporteringsordninger. Cicel Aarrestad fra Rogaland Revisjon IKS tok noe av det samme utgangspunkt under sin gjennomgang av selskapskontroll som virkemiddel for kontrollutvalgene. Hun trakk parallellen til eget arbeid med både foretaksetableringer og selskapskontroller der definering av eierskapsrollen har et forbedringspotensiale. Selskapskontroller som sådan syntes i følge Aarrestad å være relativt komplisert å få gjennomført. Dels omhandler det selskaper som er i en konkurransesituasjon hvor fortrolighet om sensitiv informasjon er maktpåliggende. Dels handler det om selskaper med tildels svært mange eiere, dvs. en utfordring med å få koordinert vedtaket om igangsettelse av selskapskontroll. Og dels handler det om utfordringen i å gå inn i en kontroll av hva de sentrale folkevalgte, med ordfører i spissen, gjør i sine styreverv utenfor kommunestyresalen. Tredje del, noe helt annet Jens-Are Enoksen, Riksrevisjonen, tok deltakerne på fagdagen inn i en gjennomgang av Riksrevisjonens planlegging av forvaltningsrevisjon. Riksrevisjonen har gått gjennom en prosess der lov, instruks, standarder og retningslinjer er endret innen alle tjenesteområdene mye i pakt med internasjonal standardisering på området. Det er lagt inn et større felles planfokus og -grunnlag for både regnskaps- og forvaltningsrevisjon. Revisorterminologi er kommet sterkere på banen, noe til fortrengsel for den samfunnsvitenskapelige. Det legges særlig stor vekt på gjennomføring av foranalyser som skal avklare hvorvidt hovedanalyse skal gjennomføres, angi hva som eventuelt skal undersøkes og hvordan revisjonen kan gjennomføres (metode). Foranalysen kan således både betraktes som et avsluttet stadium, men også som en integrert del av planfasen i forvaltningsrevisjonsprosjektet. Ut fra dette synes Riksrevisjonen å legge større vekt på gjennomføring av målrettede prosjekter og styrket prosjektstyring underveis. Forsøk med ITstøttede prosjektstyringsverktøy er underveis. Johnny Pedersen fra Kommunerevisjonen i Oslo drøftet et ganske annet tema. Med praktisk eksempel fra sykdomsepidemi i Bergen trakk han salen inn i en presentasjon av et nytt konsept for revisjon av risikostyring i kommunal sektor. Basis også her er tatt i COSO ERM fordi det er et allment verktøy og det foretrukne i både NKRFs modell for overordnet analyse og i staten. Pedersen trekker linjene til public governance som vi også må ta inn over oss i kommunal sektor. Han trakk deltakerne gjennom rammeverket ut fra COSO-kuben og Bergenseksemplet, men det fører for langt å referere innholdet her. Oslo kommune retter nå sterkt fokus på dette og det skal bli interessant å følge resultatene herfra, og andre som griper fatt i tilnærmingen. Veilederen bør neppe leses som fanden leser bibelen eller revisor leser fete skrifttyper i standarder. Oppsummering av sesjonen Sesjonsleder Bodhild Laastad oppsummerte sesjonen med å takke for innspill til forbedring av veilederen i overordnet analyse. Hun mente det var nyttig med Riksrevisjonens gjennomgang, som på en måte svinger pendelen tilbake i forhold til skillet mellom regnskapsrevisjon og forvaltningsrevisjon og åpner for tettere integrasjon. Hun trakk også fram COSO ERM som et rammeverk vi alle må bli mer fortrolig med. Bjørg Kaasa Foto: Børge Sundli KOMMUNEREVISOREN 4/05 15

16 AV MARIANNE HOPMARK DISTRIKTSREVISJON NORDMØRE IKS NKRFs fagkonferanse og foreningens aller første årsmøte er over.i tillegg til faglige tema og vedtak som vil prege NKRF i tiden framover,var det også denne gang lagt opp til både opplevelser og sosiale samvær.på torsdag ettermiddag var det fra arrangørene lagt opp et besøk til den historiske Eidsvollbygningen og til det flunkende nye publikumssenteret Wergelands Hus. NKRFs årsm Utflukt Eidsvollbygningen skrev seg inn i norsk historie da Carsten Anker stilte sitt store og prektige hus til disposisjon for Riksforsamlingen i Riksforsamlingen skapte i noen hektiske våruker datidens mest liberale grunnlov, og prins Christian Fredrik ble valgt til konge i et selvstendig Norge den 17. mai Eidsvollbygningen er derfor å regne som et nasjonalt ikon! I dag, 190 år etter at eidsvollmennene var samlet her, fikk vi både en levende omvisning og et levende møte med prins Christian Fredrik, jernverkseier Anker og eidsvollmannen Severin Løvenskiold, spilt av noen glade og entusiastiske skoleelever fra Eidsvoll. Et flott innslag som vi alle satte stor pris på! I tilknytning til Eidsvollbygningen, på området til gamle Eidsvoll Jernverk, er det bygd et publikumssenter som har fått sitt navn etter selve 17.-mai-kongen og grunnlovshistorikeren Henrik Wergeland, nemlig Wergelands Hus. Hovedattraksjonen i Wergelands Hus er utstillingen Hvem bestemmer hvem bryr seg?, en utstilling som skal stimulere til interesse for norsk politisk historie og aktuelle utfordringer Artistinnslag under festmiddagen. Fra utflukten til Eidsvoll. 16 KOMMUNEREVISOREN 4/05

17 Peter Melbye fra Kommunernes Revisjon i Danmark holdt tale. øte 2005 Forbundslederen spiller klarinett. og festmiddag for demokratiet og rettsstaten. En virkelig variert, fargerik, spennende og interaktiv utstilling som kan anbefales! Festmiddagen ble avholdt etter landsmøteforhandlingene på fredag, som vanlig med førsteklasses underholdning, taler og hilsener, samt utdeling av hederstegn. Festmiddag KOMMUNEREVISOREN 4/05 17

18 AV TOVE TVERÅMO REVISJON MIDT-NORGE IKS Utdeling av Hederstegn 2005 Under middagen ble diplom med hederstegn i sølv delt ut til medlemmer som har lagt ned en stor innsats for NKRF. Knut-Thore Larsen fikk for sin lange innsats både lokalt og sentralt i NKRF. Han har bl.a. vært leder for regnskapskomiteen fra 2000 og fram til nå. Morten Alm Birkelid har spesielt utmerket seg på ved å nedlegge et formidabelt arbeid gjennom sin innsats i revisjonskomiteen til NKRF og hatt andre verv og oppgaver i NKRF. Børge Sundli fikk hederstegn for sin innsats innen IT-området, sitt engasjement i redaksjonskomiteen og lokalforeningen. Styret delte også ut oppmerksomhet til andre som har ytt stor innsats i NKRF. Marit Ingunn Holmvik fikk for sitt engasjement i styret. Wenche Ruud Solvin fikk for sin innsats og gode service ved Servicekontoret. Foto: Marit Ingunn Holmvik Fra vemstre: Knut-Thore Larsen, Morten Alm Birkelid og Børge Sundli. 18 KOMMUNEREVISOREN 4/05

19 AV MARIT WILHELMSEN SOGN OG FJORDANE KOMMUNEREVISORFOREINING Innleiing: I foreininga si årsmelding for 2003 stod det følgjande: «Foreininga sin økonomi har vorte vesentleg betre,og vi veit allereie no at det ser ut til å verte bra med kroner i kassa også i Vi står ovanfor ei ny utfordring.på kva måte skal desse midlane nyttast? Styret meiner at dei skal kome alle til gode,og at vi bør finne aktivitetar som kan bidra til å auke kompetanse og samhald.» På årsmøtet i februar 2004 vart ein studietur diskutert og styret fekk fullmakt til å utarbeide forslag til tur og endre budsjettet dersom ein slik tur kunne la seg gjennomføre.fleire alternative reisemål vart diskutert, men valet fall til slutt på Skottland. Hovudgrunnane for valet var at Skottland er eit land omtrent på same storleiken som Norge og har ei revisjonsordning som vi kan kjenne oss igjen i,at dei snakkar eit språk som dei fleste kan forstå (Finland vart raskt utelukka) og sist,men ikkje minst,at ein av våre medlemar, Elizabeth Stewart Søvik,er frå Skottland og tok på seg oppgåva med å vere organisator og «kjentmann». På tur til Skottland november november: Starten på turen var fly frå Flesland til Aberdeen onsdag 3. november. Flyet var forseinka og det var 16 trøtte revisorar som endeleg fekk seg middag litt før midnatt. Bortsett frå den litt trege starten vart resten av turen avvikla etter oppsett plan. 4. november: Torsdag morgon gjekk turen med rutebuss frå Aberdeen til Edinburgh. Vi var heldige med været og hadde ein fin tur over det skotske høglandet. Møte med Lothian and Borders Police Etter hotellinnsjekking bar det rett ut på restaurant for å ete lunsj. Der sat politiet og venta på oss. No ja, vi hadde avtale. Vi skulle kombinere det behagelige med det nyttige lunsj og ei orientering om økonomisk kriminalitet i lokalforvaltninga i Skottland. Møtet starta med at Elizabeth Stewart Søvik hadde ein presentasjon av oss. Skottland har ikkje noko eige Økokrim, men dei har ei eiga avdeling i «Lothian and Borders Police». Politifolka jobba i Edinburgh og store delar av sør-aust Skottland. Det var herrane Detective Inspector Jim Mc Cartan og Detective Sergeant Jim Gilchrist som venta. Først fekk vi ei lita orientering om kvitvasking av pengar. Vi kunne konstatere at det er same verkelegheit i Skottland som i Norge. Dei har innført kontrollar i bankar, hos advokatar og hos rekneskapsførarar. Desse må gå god for sine klientar, og dersom mistanken først har retta seg mot nokon, blir den omvendte bevisbyrde praktisert bevis di uskuld. Vi trur det same er på veg i Norge. Deretter fekk vi ein leksjon om mislegheiter og korrupsjon i den kommunale forvaltninga. Eit felles trekk for mange av sakene politiet jobba med var at det var myndigheitspersonar i sentrale posisjonar som misbrukte si makt. Ei sak dreia seg om misbruk og tjuveri av budsjettmidlar i ein kommune. Den detaljen Forts. side 20 Elizabeth la ned ein kjempeinnsats for at vi andre skulle kome til «duk og dekka bord». TUSEN TAKK ELIZABETH! Vi fekk mykje påfyll på turen,både fagleg og sosialt. KOMMUNEREVISOREN 4/05 19

20 Forts. fra side 19 som sette politiet på sporet, var ei utbetaling som ikkje hadde vore gjenstand for normale kontrollrutinar. Ein sjef hadde handsama utbetalinga sjølv i alle ledd (fakturakontroll, attestasjon og tilvising). Bankkontoen som pengane var overført til, var ein konto som denne sjefen disponerte. Det hadde starta med små overføringar og så hadde det auka på med fleire utbetalingar og større beløp. Revisjonen hadde hatt mistanke om at ikkje alt var som det skulle og tilkalla politiet, men at denne sjefen, som var godt likt av alle, kunne gjere slikt, det var det ingen i organisasjonen som hadde trudd. Timane i lag med politiet gjekk fort og det var mange modige revisorar som stilte spørsmål og diskuterte på engelsk. Politifolka var riktig hyggelege. Og som dei sa: «Dersom du synast ei sak luktar vondt, ikkje gi deg før du har fått bevis for at det er grunnlause mistankar». Møtet vart avslutta med at Elizabeth overrekte gåver til politiet. Whisky Heritage centre Etter møtet med politiet gjekk vi til Whisky Heritage centre, som er ei blanding av museum, butikk m.m. Vi vart teken med på ein times omvisning og fekk sjå og høyre mykje av whiskyen si historie i Skottland. Dei som ville ha, fekk seg ein liten smaksprøve. Middag på SAS-hotellet Dagen vart avslutta med middag på SAShotellet. Vi fekk servert skotsk meny og hadde ein koseleg kveld med m.a. allsong. 5. november: Møte med Audit Scotland Audit Scotland hadde sett av 6 timar til møtet med oss og vi var spente på kva dagen ville bringe. Ville vi få språkproblem? Møtet starta med at Elizabeth Stewart Søvik og Reinhard Torvund hadde ein presentasjon av vår revisjonsordning, litt om Sogn og Fjordane og ein presentasjon av revisjonsordningane i dei nordiske landa. Vi vart møtt av Riksrevisoren for Skottland, Robert Black, fleire av selskapet sine direktørar og andre tilsette. Riksrevisoren gav ei orientering om korleis offentleg revisjon er organisert i Skottland. Det var kjekt for oss at Riksrevisor sjølv ofra tid på oss. I Skottland har dei ei eiga autorisasjonsordning for offentleg revisjon. Den største ulikskapen frå Norge er at ansvaret for all revisjon av offentleg sektor ligg i eit landsomfattande organ, Audit Scotland. Riksrevisoren sjølv var oppnemnd av «Her Majesty the Queen», altså ikkje av det skotske parlamentet. Ansvarsområdet hans var både det skotske parlamentet, altså staten, og dei skotske kommunane. Skottland fekk eige parlament i 1999 og ansvaret til dette omfattar alt, unnateke forsvarsutgifter og skatt, som parlamentet i Storbritannia har ansvar for. Forsvar og skatt vart ikkje revidert av skotske organ. I Skottland er det 32 kommunar som har ansvar for lokal ressursbruk og som er eigne rekneskapseiningar. Fleire av kommunane har intern revisjon. Fylka var lagt ned. Høgare utdanning og helsesektoren høyrer ikkje inn under kvar kommune sitt ansvar, men er organisert regionvis. I Skottland varierte kommunestorleiken mykje, frå Glasgow, med 2,5 mill innbyggjarar, til små kommunar i nord med innbyggjarar. Dei gjekk ikkje nærare inn på korleis dei små kommunane er organisert. Audit Scotland har ikkje eigne avdelingar i alle kommunar. Det var interessant å sjå at skottane vurderte bruk av offentlege midlar som eit offentleg ansvar, som det offentlege sjølv skal ha direkte kontroll over. I kommunane reviderer det offentlege sjølv, ved Audit Scotland, 65% av revisjonsarbeidet, medan privat revisjon har 35%. Dei private revisorane vert engasjert av Audit Scotland og det vert inngått avtale om korleis revisjonen skal arbeide. Privat revisjon må rapportere til Audit Scotland. Kommunane må betale revisjonshonoraret. Då denne ordninga vart innført, hadde det vore ei viss usemje om revisjonsordninga. Kommunane ville gjerne ha kontroll med revisjonen sjølv. Det vesentlege trekket ved den skotske revisjonsordninga for offentleg sektor er at revisjonen følgjer ein profesjonell og eintydig standard same kven som utfører sjølve revisjonsarbeidet. Det vart også sagt at i dei større byane blir revisjonen utført av Audit Scotland sjølv, fordi ein har problem med å finne uavhengig privat revisjon. Dette er på grunn av at private revisjonsfirma er tungt inne hos kommunane sine leverandørar og vil kunne kome til å revidere på «begge sider av bordet». Bruk av privat revisjon vart først og fremst grunngjeve med at det var gjort politisk vedtak om at ein viss del skulle reviderast av private, men det kom også fram at ein ønskte å ha kontakt med privat revisjon fordi ein ønskte innsikt i metodikkutvikling og kontakt med utviklinga av revisjonspraksis m.v. I Audit Scotland har dei ei eiga avdeling for revisjon av kommunar og lokale offentlege organisasjonar og organ, eller bodies som det vert kalla. Revisjonen er både finansiell og eit tilsyn med korleis tiltak verkar, «performance audit», altså forvaltningsrevisjon. Fokus i forvaltningsrevisjon er på effektivitet, oversikt og informasjon, akkurat som hos oss. Vi fekk utlevert eksempel på rapportar, eller rettare sagt samandrag av rapportar. Rapportane ber preg av at både parlament og lokaladministrasjon skal informerast i same dokument. Det er brukt mykje «fugleperspektiv» og samanliknande studiar i rapportane. Rapportane er å finne på heimesida til Audit Scotland. (http://www.audit-scotland.gov.uk/) Vi såg at revisjon er revisjon, også på den andre sida av Nordsjøen. Mange problemstillingar er like og vi fekk eit godt fagleg utbytte og mange fine meiningsutvekslingar. Møtet vart avslutta med nok eit gåvedryss frå Elizabeth. Konklusjonen står fast, det var eit svært hyggeleg og lærerikt besøk! Skotsk aften på Thistle hotell Middagen denne kvelden var på Thistle hotell, også denne kvelden fekk vi servert skotsk mat. Under middagen fekk vi underhaldning av ein skotte, i kilt, som spelte sekkepipe og to unge jenter som dansa skotsk folkedans. Reinhard heldt ein liten tale til Elizabeth og overrekte ei gåve frå oss andre som takk for ein fin tur. Denne kvelden var «Guy Fawkes kveld» og det feira skottane med fyrverkeri. 6. november: Fridag Laurdag var sett av til aktivitetar på eige hand. Ein del av flokken kasta seg over Edinburgh sine mange butikkar, medan andre var meir kulturelle og besøkte m.a. Edinburgh castle. Edinburgh var ein fin by, det var ei blanding av nytt og gammalt. Skottane var eit gjestfritt folk og vi vart godt mottekne overalt. Dagen vart avslutta med felles middag på ein pub i nærleiken av hotellet. 7. november: Heimreise Ein litt sliten gjeng sat klar i bussen kl søndag morgon. No var det berre returen som stod igjen. Vi hadde leigd eigen buss til Aberdeen. Flyturen gjekk via Sola til Flesland og dermed var vi ved vegs ende. Tusen takk for ein flott tur alle saman! 20 KOMMUNEREVISOREN 4/05

GRIMSTAD KOMMUNE - KONTROLLUTVALGET MØTEPROTOKOLL

GRIMSTAD KOMMUNE - KONTROLLUTVALGET MØTEPROTOKOLL GRIMSTAD KOMMUNE - KONTROLLUTVALGET MØTEPROTOKOLL Kontrollutvalget i Grimstad kommune avholdt møte: Møtedato: Tirsdag 16. oktober 2012 Tid: Kl. 12.00 14.45 Møtested: Grimstad brannstasjon, møterom i underetasjen

Detaljer

GRIMSTAD KOMMUNE - KONTROLLUTVALGET MØTEINNKALLING

GRIMSTAD KOMMUNE - KONTROLLUTVALGET MØTEINNKALLING GRIMSTAD KOMMUNE - KONTROLLUTVALGET MØTEINNKALLING Kontrollutvalget innkalles med dette til møte: Møtedato: Tirsdag 16.10.2012 NB! Merk møtestedet! Tid: Kl. 12.00 Møtested: Grimstad brannstasjon, møterom

Detaljer

SAKLISTE. kontrollsekretær Telefon: 74 11 14 73 Mobil: 41 68 99 12 E-post: per.helge.genberg@komsek.no

SAKLISTE. kontrollsekretær Telefon: 74 11 14 73 Mobil: 41 68 99 12 E-post: per.helge.genberg@komsek.no STEINKJER KOMMUNE Kontrollutvalget MØTEINNKALLING Møtedato: Tirsdag 28. august 2012 Møtetid: Kl. 09.00 Møtested: Fylkets Hus, møterom Kvenna (1.et.) De faste medlemmene innkalles med dette til møtet. Den

Detaljer

GRIMSTAD KOMMUNE - KONTROLLUTVALGET MØTEINNKALLING

GRIMSTAD KOMMUNE - KONTROLLUTVALGET MØTEINNKALLING GRIMSTAD KOMMUNE - KONTROLLUTVALGET MØTEINNKALLING Kontrollutvalget innkalles med dette til møte: Møtedato: Onsdag 25.09.2013 Tid: Kl. 12.00 Møtested: Grimstad Rådhus, møterom Hamsun 3. etg. Eventuelt

Detaljer

Varamedlemmer møter bare etter nærmere avtale eller innkalling. SAKLISTE Sak nr. Sakstittel

Varamedlemmer møter bare etter nærmere avtale eller innkalling. SAKLISTE Sak nr. Sakstittel LEKA KOMMUNE Kontrollutvalget MØTEINNKALLING Dato: Tirsdag 19. mars 2013 Tid: Kl 10.30 Sted: Kommunestyresalen De faste medlemmene innkalles med dette til møtet. Den som har lovlig forfall, eller er inhabil

Detaljer

Kontrollutvalget i Måsøy kommune MØTEUTSKRIFT

Kontrollutvalget i Måsøy kommune MØTEUTSKRIFT Møte nr. 1/2012 8. mars 2012 Arkivkode 4/1 08 Journalnr. 2012/18025-9 MØTEUTSKRIFT Til stede: Kontrollutvalget: Andre: Under møtets del 2 deltok også: Egon Leonhardsen, leder Knut Arnestad, nestleder Mona

Detaljer

Reglement Eidsvoll kontrollutvalg

Reglement Eidsvoll kontrollutvalg EIDSVOLL KOMMUNE Reglement Eidsvoll kontrollutvalg Opprettet 17.6.13 Dette reglementet inneholder Eidsvoll kommunes særskilte bestemmelser for kontrollutvalget. Innhold 1. INNLEDNING... 2 2. VALG OG SAMMENSETNING

Detaljer

UTSIRA KOMMUNE KONTROLLUTVALGET UTSIRA KOMMUNE

UTSIRA KOMMUNE KONTROLLUTVALGET UTSIRA KOMMUNE UTSIRA KOMMUNE KONTROLLUTVALGETS ÅRSMELDING 2010 KONTROLLUTVALGET UTSIRA KOMMUNE 1. INNLEDNING Kontrollutvalget er et lovpålagt organ, som på vegne av kommunestyret skal føre det løpende tilsynet med den

Detaljer

Valg - NKRF 2015-2016 Valgkomiteens innstilling 26. mai 2015

Valg - NKRF 2015-2016 Valgkomiteens innstilling 26. mai 2015 Valg - NKRF Valgkomiteens innstilling 26. mai 2015 Farge med gult er på valg. Styret Leder Per Olav Nilsen Trondheim kommunerevisjon Nestleder Reidar Enger Oslo kommune, Kontrollutvalgets sekretariat Medlem

Detaljer

LEKA KOMMUNE Kontrollutvalget MØTEINNKALLING. Dato: Mandag 11. mai 2009 Tid: Kl 13.30 (Annet tidspunkt enn før!) Sted: Kommunestyresalen

LEKA KOMMUNE Kontrollutvalget MØTEINNKALLING. Dato: Mandag 11. mai 2009 Tid: Kl 13.30 (Annet tidspunkt enn før!) Sted: Kommunestyresalen LEKA KOMMUNE Kontrollutvalget MØTEINNKALLING Dato: Mandag 11. mai 2009 Tid: Kl 13.30 (Annet tidspunkt enn før!) Sted: Kommunestyresalen De faste medlemmene innkalles med dette til møtet. Den som har lovlig

Detaljer

Kontrollutvalgets møte

Kontrollutvalgets møte Kontrollutvalgets møte 18. februar 2009 2 Kontrollutvalgets medlemmer og varamedlemmer L.nr: Arkivsaksnr: Arkivkode: Saksbeh: Saksbeh.tlf: E-post adr: 06.02.2009 01/09 0900 033 Knut-Thore Larsen 37013391

Detaljer

LEVANGER KOMMUNE Kontrollutvalget. Møteinnkalling. Dato: Mandag 14. februar 2011 Tid: Kl. 10:00 Sted: Levanger rådhus, møterom 1065

LEVANGER KOMMUNE Kontrollutvalget. Møteinnkalling. Dato: Mandag 14. februar 2011 Tid: Kl. 10:00 Sted: Levanger rådhus, møterom 1065 LEVANGER KOMMUNE Kontrollutvalget Møteinnkalling Dato: Mandag 14. februar 2011 Tid: Kl. 10:00 Sted: Levanger rådhus, møterom 1065 Faste medlemmer er med dette kalt inn til møtet. Den som har lovlig forfall,

Detaljer

SNÅSA KOMMUNE Kontrollutvalget. Møteinnkalling. DATO: Onsdag 5.mai 2010 TID: Kl. 18.30 STED: Møterom Herredshuset

SNÅSA KOMMUNE Kontrollutvalget. Møteinnkalling. DATO: Onsdag 5.mai 2010 TID: Kl. 18.30 STED: Møterom Herredshuset SNÅSA KOMMUNE Kontrollutvalget Møteinnkalling DATO: Onsdag 5.mai 2010 TID: Kl. 18.30 STED: Møterom Herredshuset Faste medlemmer er med dette kalt inn til møtet. Den som har lovlig forfall, eller er inhabil

Detaljer

Forvaltningsrevisjonsplan 2014-2015

Forvaltningsrevisjonsplan 2014-2015 Forvaltningsrevisjonsplan 2014-2015 Hvaler kommune Østfold kontrollutvalgssekretariat Innhold: 1. Innledning... 2 2. Om den overordnede analysen... 3 2.1 Kravene i forskriften ( 10)... 3 2.2 Informasjonsgrunnlag

Detaljer

FOSNES KOMMUNE Kontrollutvalget MØTEINNKALLING. Svein-Arne Myrvold

FOSNES KOMMUNE Kontrollutvalget MØTEINNKALLING. Svein-Arne Myrvold FOSNES KOMMUNE Kontrollutvalget MØTEINNKALLING Møtedato: 12. mars 2009 Møtetid: Kl. 1915 Møtested: Fosnes kommune, kommunehuset Dun De faste medlemmene innkalles med dette til møtet. Den som har lovlig

Detaljer

ARENDAL KOMMUNE - KONTROLLUTVALGET

ARENDAL KOMMUNE - KONTROLLUTVALGET ARENDAL KOMMUNE - KONTROLLUTVALGET MØTEPROTOKOLL Møtedato: 28.09.2011 Tid Kl. 09.00-14.00 Møtested: Rådhusgt.10. 2.etg. (gml. rådhus) Til stede : Edward Terjesen (leder), Ragnhild Thomassen (nestleder),

Detaljer

KO N T R O L L U T V A L G E T I V E S T B Y K O M M U N E

KO N T R O L L U T V A L G E T I V E S T B Y K O M M U N E Til medlemmene av kontrollutvalget Jnr. 113/09 M Ø T E I N N K A L L I N G Tid: 3. juni 2009 kl 18:00 Sted: Rådhuset, formannskapssalen NB! Møtet holdes for åpne dører. Publikum bes ta kontakt på tlf.

Detaljer

MERÅKER KOMMUNE Kontrollutvalget. Møteinnkalling. Dato: Tirsdag 15. november 2011 Tid: Kl. 14:30 Sted: Stjørdal rådhus, Formannskapssalen MERK STED

MERÅKER KOMMUNE Kontrollutvalget. Møteinnkalling. Dato: Tirsdag 15. november 2011 Tid: Kl. 14:30 Sted: Stjørdal rådhus, Formannskapssalen MERK STED MERÅKER KOMMUNE Kontrollutvalget Møteinnkalling Dato: Tirsdag 15. november 2011 Tid: Kl. 14:30 Sted: Stjørdal rådhus, Formannskapssalen NB! MERK STED Faste medlemmer er med dette kalt inn til møtet. Den

Detaljer

INNKALLING TIL MØTE I KONTROLLUTVALGET

INNKALLING TIL MØTE I KONTROLLUTVALGET Postboks 54, 8138 Inndyr 21.03.2012 12/158 416 5.1 Medlemmer i Meløy kommunes kontrollutvalg INNKALLING TIL MØTE I KONTROLLUTVALGET Onsdag 28. mars 2012 kl. 09.00 Møtested: Møterom Bolga, 2. etg, rådhuset,

Detaljer

GRIMSTAD KOMMUNE ÅRSPLAN FOR 2014 KONTROLLUTVALGET GRIMSTAD KOMMUNE KONTROLLUTVALGET

GRIMSTAD KOMMUNE ÅRSPLAN FOR 2014 KONTROLLUTVALGET GRIMSTAD KOMMUNE KONTROLLUTVALGET GRIMSTAD KOMMUNE KONTROLLUTVALGET ÅRSPLAN FOR 2014 GRIMSTAD KOMMUNE KONTROLLUTVALGET ÅRSPLAN FOR KONTROLLUTVALGET FOR 2014 1. Bakgrunn Grimstad kontrollutvalg legger med dette frem en egen årsplan for

Detaljer

Aust-Agder Agder fylkeskommune

Aust-Agder Agder fylkeskommune Vår ref. 15/207-3 033 /BOSL Medlemmer og varamedlemmer Dato 17.02.2015 Aust-Agder fylkeskommune - Det kalles med dette inn til møte: Dato: Onsdag 25.02.2015 Tid: 09:00-14:00 Sted: fylkeshuset, møterom

Detaljer

SAKLISTE Sak nr. Sakstittel

SAKLISTE Sak nr. Sakstittel LEKA KOMMUNE Kontrollutvalget MØTEINNKALLING Dato: Mandag 16.januar 2012 Tid: Kl 11.30 Sted: Kommunestyresalen De faste medlemmene innkalles med dette til møtet. Den som har lovlig forfall, eller er inhabil

Detaljer

PROTOKOLL STEIGEN KONTROLLUTVALG

PROTOKOLL STEIGEN KONTROLLUTVALG SALTEN KONTROLLUTVALGSERVICE Vår dato: jnr ark Postboks 54, 8138 Inndyr 15.05.2012 12/364 418 5.4 PROTOKOLL STEIGEN KONTROLLUTVALG Møtedato: Tirsdag 15. mai 2012 kl. 13.00 15.30 Møtested: Kommunestyresalen,

Detaljer

God kommunal revisjonsskikk NKRF Fagkonferanse 09.06.2015

God kommunal revisjonsskikk NKRF Fagkonferanse 09.06.2015 God kommunal revisjonsskikk NKRF Fagkonferanse 09.06.2015 Bjørg Hagen Daglig leder 1 Innhold Infoskriv bakgrunn Kommunal virksomhet Overordna notat God kommunal revisjonsskikk Sentrale lover, forskrifter

Detaljer

Forvaltningsrevisjonsplan i perioden 2014-2015

Forvaltningsrevisjonsplan i perioden 2014-2015 Forvaltningsrevisjonsplan i perioden 2014-2015 Rygge kommune Østfold kontrollutvalgssekretariat Innhold: 1. Innledning... 2 2. Om den overordnede analysen... 3 2.1 Kravene i forskriften ( 10)... 3 2.2

Detaljer

MØTEPROTOKOLL KONTROLLUTVALGET I SØNDRE LAND KOMMUNE

MØTEPROTOKOLL KONTROLLUTVALGET I SØNDRE LAND KOMMUNE MØTEPROTOKOLL KONTROLLUTVALGET I SØNDRE LAND KOMMUNE Torsdag 26. februar 2009 holdt kontrollutvalget møte i Søndre Land rådhus fra kl. 0900 til kl. 1345. Som medlemmer møtte: Rolv Ludvigsen, leder Iver

Detaljer

Saksgang: Møtedato: Saksbehandler: Saksnr.: Arkiv: Kontrollutvalget i Levanger 240406 Åse Brenden 010/06

Saksgang: Møtedato: Saksbehandler: Saksnr.: Arkiv: Kontrollutvalget i Levanger 240406 Åse Brenden 010/06 LEVANGER KOMMUNE Kontrollutvalget SAK 010/06 LEVANGER KOMMUNES ÅRSREGNSKAP FOR 2005 Saksgang: Møtedato: Saksbehandler: Saksnr.: Arkiv: Kontrollutvalget i Levanger 240406 Åse Brenden 010/06 Det ble lagt

Detaljer

Kontrollutvalget i Kvalsund kommune MØTEUTSKRIFT

Kontrollutvalget i Kvalsund kommune MØTEUTSKRIFT 1 Kontrollutvalget i Kvalsund kommune Møte nr. 1 /2010 1. juni 2010 Arkivkode 4/1 06 Journalnr. 2010/16003-10 MØTEUTSKRIFT Til stede: Kontrollutvalget: Andre: Alfon Holmgren, leder Kjell K. Bårdsen, nestleder

Detaljer

Saksframlegg FORVALTNINGSREVISJONSRAPPORT "SELSKAPSKONTROLL EIDSIVA - OM ROLLER, HABILITET OG SPONSING"

Saksframlegg FORVALTNINGSREVISJONSRAPPORT SELSKAPSKONTROLL EIDSIVA - OM ROLLER, HABILITET OG SPONSING Saksframlegg Ark.: 210 Lnr.: 32/15 Arkivsaksnr.: 15/8-1 Saksbehandler: Kari Louise Hovland FORVALTNINGSREVISJONSRAPPORT "SELSKAPSKONTROLL EIDSIVA - OM ROLLER, HABILITET OG SPONSING" Vedlegg: Rapport fra

Detaljer

GRIMSTAD KOMMUNE - KONTROLLUTVALGET MØTEPROTOKOLL

GRIMSTAD KOMMUNE - KONTROLLUTVALGET MØTEPROTOKOLL GRIMSTAD KOMMUNE - KONTROLLUTVALGET MØTEPROTOKOLL Kontrollutvalget i Grimstad kommune avholdt møte: Møtedato: Tirsdag 20. oktober 2009 Tid: Kl. 12.00 15.00 Møtested: Grimstad Rådhus, formannskapssalen

Detaljer

Møteprotokoll - Kontrollutvalget i Midtre Gauldal kommune

Møteprotokoll - Kontrollutvalget i Midtre Gauldal kommune Møteprotokoll - Kontrollutvalget i Midtre Gauldal kommune Møtedato/tid: 05.03.2015 kl. 09:30 12:25 Møtested: Møtende medlemmer: Rådhuset, Formannskapssalen Guri Kosberg Høen, nestleder Ann Karin Haugen

Detaljer

Kontrollutvalget i Porsanger kommune MØTEUTSKRIFT

Kontrollutvalget i Porsanger kommune MØTEUTSKRIFT Møte nr. 3/2011 17. november 2011 Arkivkode 4/1 10 Journalnr. 2011/10030-10 MØTEUTSKRIFT Til stede: Kontrollutvalget: Andre: Forfall: Rolf I. Johansen, leder Anne Kari Iversen, nestleder Hilde Skanke,

Detaljer

Lillesand kommune Kontrollutvalget

Lillesand kommune Kontrollutvalget Lillesand kommune Kontrollutvalget Møteprotokoll fra Lillesand kommune - kontrollutvalget Møtedato: 01.06.2015 Møtested: Møteleder: Forfall: Medlem Til stede: Leder Medlem Medlem Medlem Varamedlem Sekretær

Detaljer

VERDAL KOMMUNE Kontrollutvalget

VERDAL KOMMUNE Kontrollutvalget VERDAL KOMMUNE Kontrollutvalget MØTEINNKALLING Dato: Tirsdag 20. april 2010 Tid: Kl 10:00 Sted: Herredshuset møterom 3 etg. MERK TID OG STED! De faste medlemmene innkalles med dette til møtet. Den som

Detaljer

FLEKKEFJORD KOMMUNE KONTROLLUTVALGET MØTEBOK

FLEKKEFJORD KOMMUNE KONTROLLUTVALGET MØTEBOK Postboks 120 4491 Kvinesdal Bankkonto: 3080 32 25660 Organisasjonsnr.: 988 798 185 FLEKKEFJORD KOMMUNE KONTROLLUTVALGET Møte nr. 03/15 Dato: 24.09.2015 kl. 09.00 11.15 Sted: Rådhuset, Formannskapssalen

Detaljer

PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL 2015-2016. Hitra kommune. Vedtatt i kommunestyret 5.2.2015, sak 10/15

PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL 2015-2016. Hitra kommune. Vedtatt i kommunestyret 5.2.2015, sak 10/15 PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL 2015-2016 Hitra kommune Vedtatt i kommunestyret 5.2.2015, sak 10/15 1 Om selskapskontroll Kontrollutvalget skal påse at det gjennom selskapskontroll føres kontroll med forvaltningen

Detaljer

K O N T R O L L U T V A L G E T I S K I K O M M U N E

K O N T R O L L U T V A L G E T I S K I K O M M U N E K O N T R O L L U T V A L G E T I S K I K O M M U N E Til medlemmene og 1. varamedlemmene av kontrollutvalget M Ø T E I N N K A L L I N G Jnr. 77/11 Tid: Mandag 9. mai 2011 kl. 19:00 Sted: Formannskapssalen

Detaljer

Tilsyn og kontroll Kontrollutvalg Revisjon

Tilsyn og kontroll Kontrollutvalg Revisjon Tilsyn og kontroll Kontrollutvalg Revisjon Folkevalgtopplæring Selbu 25. november 2011 Terje Wist Ass. revisjonsdirektør Disposisjon Styring og kontroll i kommunal sektor Rammeverk for tilsyn og kontroll

Detaljer

Møteprotokoll - Kontrollutvalget i Sør-Trøndelag Fylkeskommune

Møteprotokoll - Kontrollutvalget i Sør-Trøndelag Fylkeskommune Møteprotokoll - Kontrollutvalget i Sør-Trøndelag Fylkeskommune Møtedato/tid: 12.05.2011 kl. 10.00 15.00 Møtested: Møtende medlemmer: Forfall: Møtende varamedlemmer: Trøndelag folkemuseum, Sverresborg Hanne

Detaljer

LYNGDAL KOMMUNE KONTROLLUTVALGET MØTEBOK

LYNGDAL KOMMUNE KONTROLLUTVALGET MØTEBOK LYNGDAL KOMMUNE KONTROLLUTVALGET Møte nr. 04/15 Dato: 03.09.15 kl. 08.00 09.30. Sted: Rådhuset, formannskapssalen. MØTEBOK Tilstede: Harald Lande, leder Margit Hovland, nestleder Leif B. Hestad, 1. varamedlem

Detaljer

1. varamedlem møter fast. De øvrige varamedlemmer møter bare etter nærmere avtale.

1. varamedlem møter fast. De øvrige varamedlemmer møter bare etter nærmere avtale. LIERNE KOMMUNE Kontrollutvalget MØTEINNKALLING Møtedato: 16. februar 2011 Møtetid: Kl. 10.00 Møtested: Lierne kommune, kommunestyresalen De faste medlemmene innkalles med dette til møtet. Den som har lovlig

Detaljer

MØTEINNKALLING. Varamedlemmer, til orientering Ordfører Rådmann Oppdragsansvarlig revisor. : KONTROLLUTVALGET Møtedato : 11.02.2008 kl. 17.

MØTEINNKALLING. Varamedlemmer, til orientering Ordfører Rådmann Oppdragsansvarlig revisor. : KONTROLLUTVALGET Møtedato : 11.02.2008 kl. 17. MØTEINNKALLING Utvalg : KONTROLLUTVALGET Møtedato : 11.02.2008 kl. 17.00 Møtested : Hølonda Sykehjem Sakliste: SAK 1/2008 GODKJENNING AV MØTEBOK SAK 2/2008 REFERATSAKER SAK 3/2008 RAPPORT FRA FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT

Detaljer

AUST-AGDER FYLKESREVISJON - for demokratisk innsyn og kontroll - Spillemidler 2008 En undersøkelse om hvorvidt regelverk rundt utbetaling er fulgt.

AUST-AGDER FYLKESREVISJON - for demokratisk innsyn og kontroll - Spillemidler 2008 En undersøkelse om hvorvidt regelverk rundt utbetaling er fulgt. AUST-AGDER FYLKESREVISJON - for demokratisk innsyn og kontroll - Spillemidler 2008 En undersøkelse om hvorvidt regelverk rundt utbetaling er fulgt. Forvaltningsrevisjonsrapport oktober 2009 1. INNLEDNING

Detaljer

LILLESAND KOMMUNE KONTROLLUTVALGET

LILLESAND KOMMUNE KONTROLLUTVALGET LILLESAND KOMMUNE KONTROLLUTVALGET ÅRSMELDING FOR 2009 ÅRSMELDING FRA KONTROLLUTVALGET FOR 2009 1. Innledning Kontrollutvalget skal årlig legge fram rapport for bystyret om virksomheten. Kontrollutvalget

Detaljer

MØTEPROTOKOLL KONTROLLUTVALGET I RINGSAKER KOMMUNE

MØTEPROTOKOLL KONTROLLUTVALGET I RINGSAKER KOMMUNE MØTEPROTOKOLL KONTROLLUTVALGET I RINGSAKER KOMMUNE Tirsdag 2. september 2014 holdt kontrollutvalget møte i administrasjonsbygget i Brumunddal fra kl. 0830 1430. Som medlemmer møtte: Svein Rømo, leder (RL)

Detaljer

PROTOKOLL. Møtedato: 26.02.2008 Tidspunkt: 17.00-20.00 Møtested: Formannskapssalen Fra utvalgssaksnr: 1 Til utvalgssaksnr: 7

PROTOKOLL. Møtedato: 26.02.2008 Tidspunkt: 17.00-20.00 Møtested: Formannskapssalen Fra utvalgssaksnr: 1 Til utvalgssaksnr: 7 PROTOKOLL Utvalg: Kontrollutvalget Møtedato: 26.02.2008 Tidspunkt: 17.00-20.00 Møtested: Formannskapssalen Fra utvalgssaksnr: 1 Til utvalgssaksnr: 7 Av utvalgets medlemmer/varamedlemmer møtte 5 av 5. Forfall

Detaljer

Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Møtet er lukket, jfr. kommunelovens 77 nr. 8.

Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Møtet er lukket, jfr. kommunelovens 77 nr. 8. FROSTA KOMMUNE Kontrollutvalget Møteinnkalling DATO: Torsdag 26. mai 2011 TID: Kl. 09:00 STED: Frosta rådhus - Kommunestyresalen NB! MERK TID Faste medlemmer er med dette kalt inn til møtet. Den som har

Detaljer

Dersom du ikke kan møte må det snarest meldes ifra til sekretær for kontrollutvalget, på e-post: benedikte.vonen@temark.no eller tlf. 90 58 90 43.

Dersom du ikke kan møte må det snarest meldes ifra til sekretær for kontrollutvalget, på e-post: benedikte.vonen@temark.no eller tlf. 90 58 90 43. Vår ref. 15/151-2 033 /VONEBE Medlemmer og varamedlemmer Dato 03.02.2015 Arendal kommune - kontrollutvalget Det blir med dette kalt inn til møte: Dato: 11.02.2015 Tid: Kl. 09:00 14:00 Sted: Arendal Kultur-

Detaljer

Møteprotokoll - Kontrollutvalget i Selbu kommune

Møteprotokoll - Kontrollutvalget i Selbu kommune Møteprotokoll - Kontrollutvalget i Selbu kommune /tid: 05.06.2012 kl. 18:00 21:35 Møtested: Møtende medlemmer: Forfall: Møtende varamedlemmer: Rådhuset, formannskapssalen Ole Halvard Bondahl, leder Arnstein

Detaljer

Etter møtet, ca. kl. 1130, blir det et treff med kontrollutvalget fra forrige periode på Næringshagen. Kontrollsekretær (sign) Tel: 74 11 14 77

Etter møtet, ca. kl. 1130, blir det et treff med kontrollutvalget fra forrige periode på Næringshagen. Kontrollsekretær (sign) Tel: 74 11 14 77 NAMSOS KOMMUNE Kontrollutvalget MØTEINNKALLING Møtedato: 26. februar 2008 Møtetid: Kl. 0900 Møtested: Namsos Samfunnshus, Møterom Lyon De faste medlemmene innkalles med dette til møtet. Den som har lovlig

Detaljer

Møteprotokoll - Kontrollutvalget i Orkdal kommune

Møteprotokoll - Kontrollutvalget i Orkdal kommune Møteprotokoll - Kontrollutvalget i Orkdal kommune /tid: 26.04.2012 kl. 13:00 16.30 Møtested: Rådhuset, Møterom 3215 Møtende medlemmer: Forfall: Møtende varamedlemmer: Ann Inger Stølhaug, leder Tormod Solem

Detaljer

Møteinnkalling - kontrollutvalget

Møteinnkalling - kontrollutvalget SELBU KOMMUNE Møteinnkalling - kontrollutvalget Utvalg/styre/råd Møtedato/tid Møtested/lokaler Deltagere fra KU : Møte i kontrollutvalget Selbu kommune : Mandag 30. april 2007, kl. 17.00. Merk tidspunkt!

Detaljer

NAMDALSEID KOMMUNE Kontrollutvalget MØTEINNKALLING. Paul Stenstuen

NAMDALSEID KOMMUNE Kontrollutvalget MØTEINNKALLING. Paul Stenstuen NAMDALSEID KOMMUNE Kontrollutvalget MØTEINNKALLING Møtedato: 10. september 2009 Møtetid: Kl. 0900 - Møtested: Kommunehuset, møterom Alhusen De faste medlemmene innkalles med dette til møtet. Den som har

Detaljer

Varamedlemmer møter bare etter nærmere avtale eller innkalling. SAKLISTE Sak nr. Sakstittel

Varamedlemmer møter bare etter nærmere avtale eller innkalling. SAKLISTE Sak nr. Sakstittel NÆRØY KOMMUNE Kontrollutvalget MØTEINNKALLING DATO: Mandag 22. september 2014 TID: Kl 12.00 STED: Formannskapssalen De faste medlemmene innkalles med dette til møtet. Den som har lovlig forfall, eller

Detaljer

VERDAL KOMMUNE Kontrollutvalget

VERDAL KOMMUNE Kontrollutvalget VERDAL KOMMUNE Kontrollutvalget MØTEINNKALLING DATO: Tirsdag 12. februar 2008 TID: Kl 10:00 STED: Møterom 3. etg. rådhuset De faste medlemmene innkalles med dette til møtet. Den som har lovlig forfall,

Detaljer

PROTOKOLL. STYRE/RÅD/UTVALG MØTESTED MØTEDATO Kontrollutvalget Rådmannskontorets møterom 10.11.2009

PROTOKOLL. STYRE/RÅD/UTVALG MØTESTED MØTEDATO Kontrollutvalget Rådmannskontorets møterom 10.11.2009 ÅS KOMMUNE PROTOKOLL STYRE/RÅD/UTVALG MØTESTED MØTEDATO Kontrollutvalget Rådmannskontorets møterom 10.11.2009 FRA SAKSNR: 26/09 FRA KL: 19.00 TIL SAKSNR: 30/09 TIL KL: 20.50 Av utvalgets medlemmer/varamedlemmer

Detaljer

1945 yrkesfaglig landssammenslutning serviceorgan revisjon av tilsyn med 600

1945 yrkesfaglig landssammenslutning serviceorgan revisjon av tilsyn med 600 Vårt virkeområde NKRF ble stiftet i 1945 og er en yrkesfaglig landssammenslutning og et serviceorgan som er åpen for alle (ansatte og virksomheter) som arbeider med revisjon av eller tilsyn med kommunal

Detaljer

PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL 2015-2016. Frøya kommune. Vedtatt i kommunestyret 27.11.2014, sak 146/14

PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL 2015-2016. Frøya kommune. Vedtatt i kommunestyret 27.11.2014, sak 146/14 PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL 2015-2016 Frøya kommune Vedtatt i kommunestyret 27.11.2014, sak 146/14 1 Om selskapskontroll Kontrollutvalget skal påse at det gjennom selskapskontroll føres kontroll med forvaltningen

Detaljer

Vennesla kommune. Kontrollutvalget

Vennesla kommune. Kontrollutvalget Vennesla kommune Kontrollutvalget Årsmelding for 2014 1 1. Kontrollutvalget i Vennesla kommune Kontrollutvalget har følgende medlemmer og varamedlemmer valgt av kommunestyret: Medlemmer: Oddbjørn Hagen

Detaljer

Varamedlemmer møter bare etter nærmere avtale eller innkalling. SAKLISTE

Varamedlemmer møter bare etter nærmere avtale eller innkalling. SAKLISTE STEINKJER KOMMUNE Kontrollutvalget MØTEINNKALLING Møtedato: Onsdag 26. august 2015 Møtetid: Kl. 09.00 Møtested: Fylkets hus, møterom Setra, 2.et. De faste medlemmene innkalles med dette til møtet. Den

Detaljer

Verdal kommune Kontrollutvalget

Verdal kommune Kontrollutvalget Verdal kommune Kontrollutvalget Fylkets Hus, 7735 Steinkjer Telefon 74 11 14 76 E post: post@komsek.no Web: www.komsek.no INNHOLDSFORTEGNELSE 1 KONTROLLUTVALGET... 3 1.1 KONTROLLUTVALGETS HJEMMEL... 3

Detaljer

KONTROLLUTVALGET I ÅS KOMMUNE ÅRSRAPPORT 2009

KONTROLLUTVALGET I ÅS KOMMUNE ÅRSRAPPORT 2009 1 KONTROLLUTVALGET I ÅS KOMMUNE ÅRSRAPPORT 2009 2 1. KONTROLLUTVALGETS OPPGAVER 1.1 Kommuneloven 77 Bestemmelsen om at kommunen skal ha kontrollutvalg er tatt inn i kommuneloven av 25. september 1992 nr.

Detaljer

MERÅKER KOMMUNE Kontrollutvalget. Møteinnkalling. Dato: Onsdag 27. februar 2013 Tid: Kl. 10:00 Sted: Meråker rådhus, Møterom Fjergen

MERÅKER KOMMUNE Kontrollutvalget. Møteinnkalling. Dato: Onsdag 27. februar 2013 Tid: Kl. 10:00 Sted: Meråker rådhus, Møterom Fjergen MERÅKER KOMMUNE Kontrollutvalget Møteinnkalling Dato: Onsdag 27. februar 2013 Tid: Kl. 10:00 Sted: Meråker rådhus, Møterom Fjergen Faste medlemmer er med dette kalt inn til møtet. Den som har lovlig forfall,

Detaljer

INNHERRED SAMKOMMUNE Kontrollutvalget

INNHERRED SAMKOMMUNE Kontrollutvalget Møteinnkalling Dato: Mandag 29. september 2014 Tid: Kl. 10:00 Sted: Levanger rådhus møterom 3035. NB! MERK TID OG STED Møteinnkallingen sendes kontrollutvalgets medlemmer, varamedlemmer, revisor, ordfører

Detaljer

Innkalling årsmøte Trondheim Lokallag

Innkalling årsmøte Trondheim Lokallag Innkalling årsmøte Trondheim Lokallag 25 februar 2014 Tid: Kl. 19:00 Sted: Kjøpmannsgata 46, Olavhallen (trapp ned v/billettluke) Saksliste: 1. Konstituering - Godkjenning av innkalling - Valg av møteleder

Detaljer

FRØYA KOMMUE. Kontrollutvalget MØTEPROTOKOLL

FRØYA KOMMUE. Kontrollutvalget MØTEPROTOKOLL FRØYA KOMMUE Kontrollutvalget MØTEPROTOKOLL Møtedato: 4. mai 2006 kl. 09.00 12.45. Møtested: Kommunehuset på Frøya, møterom OSK. Saknr: 10/2006-17/2006 Arkivsaknr.: Møteleder Thor Pettersen Møtende medlemmer

Detaljer

Willy Farstad (H) Oddbjørg Hellen Nesheim (Ap) Bjørn Ståle Sildnes (Ap) Ingen

Willy Farstad (H) Oddbjørg Hellen Nesheim (Ap) Bjørn Ståle Sildnes (Ap) Ingen KONTROLLUTVALGET I EIDE KOMMUNE MØTEPROTOKOLL Møte nr: 5/15 Møtedato: 18.11.2015 Tid: kl 13.00 kl 16.35 Møtested: Nye Formannskapssal, Eide rådhus Sak nr: 30/15 38/15 Møteleder: Kåre Vevang, leder (Ap)

Detaljer

Notodden kommune. Kontrollutvalget. Medlemmar og varamedlemmar Dato 30.04.2014. Notodden kommune - kontrollutvalget

Notodden kommune. Kontrollutvalget. Medlemmar og varamedlemmar Dato 30.04.2014. Notodden kommune - kontrollutvalget Vår ref. 14/224-2 033 /KASB Medlemmar og varamedlemmar Dato 30.04.2014 Notodden kommune - kontrollutvalget Det vert med dette kalla inn til møte: Dato: 08.05.2014 Tid: 09.00 13.00 Sted: Notodden kommunehus,

Detaljer

Møteprotokoll - Kontrollutvalget i Orkdal kommune

Møteprotokoll - Kontrollutvalget i Orkdal kommune Møteprotokoll - Kontrollutvalget i Orkdal kommune /tid: 25.10.2012 kl. 12:15 15:30 Møtested: Møtende medlemmer: Forfall: Møtende varamedlemmer: Rådhuset, formannskapssalen Tormod Solem Slupphaug, fungerende

Detaljer

Innlandet Revisjon IKS, Forvaltningsrevisjon GLØR iks - Etterlevelse av regelverket for offentlige anskaffelser

Innlandet Revisjon IKS, Forvaltningsrevisjon GLØR iks - Etterlevelse av regelverket for offentlige anskaffelser Ark.: Lnr.: 399/11 Arkivsaksnr.: 11/55-1 Saksbehandler: Kjell Arne Sveum FORVALTNINGSREVISJONSRAPPORT - GLØR IKS VEDLEGG: Innlandet Revisjon IKS, Forvaltningsrevisjon GLØR iks - Etterlevelse av regelverket

Detaljer

Varamedlemmer møter etter nærmere avtale/i tråd med tidligere praksis. Sakliste med saksdokumenter sendes også ordfører og rådmann.

Varamedlemmer møter etter nærmere avtale/i tråd med tidligere praksis. Sakliste med saksdokumenter sendes også ordfører og rådmann. RØYRVIK KOMMUNE Kontrollutvalget Møteinnkalling TID: TIRSDAG 17. OKTOBER 2006 KL10.00 STED: KOMMUNESTYRESALEN, RØYRVIK Faste medlemmer er med dette kalt inn til møtet. Den som har lovlig forfall, eller

Detaljer

Dato 05.08.2015 Vår ref. 14/03829-12. Hovedutvalget for oppvekst, omsorg og kultur, Kommunalt foreldreutvalg for grunnskolen

Dato 05.08.2015 Vår ref. 14/03829-12. Hovedutvalget for oppvekst, omsorg og kultur, Kommunalt foreldreutvalg for grunnskolen Frogn kommune Rådmannsgruppen Notat Dato 05.08.2015 Vår ref. 14/03829-12 Til Hovedutvalget for oppvekst, omsorg og kultur, Kommunalt foreldreutvalg for grunnskolen Fra Saksbehandler Rådmannen Kari Veidahl

Detaljer

Kongsberg vandrehjem, 8-10. November

Kongsberg vandrehjem, 8-10. November 1. INNKALLING TIL LANDSMØTE Kongsberg vandrehjem, 8-10. November Norsk cøliakiforenings ungdom post@ncfu.no www.ncfu.no VELKOMMEN TIL ÅRETS ANDRE LANDSMØTE! 2013 ÅRET MED TO LANDSMØTET Landsmøtet til NCFU

Detaljer

MØTEINNKALLING FOR KOMMUNESTYRET

MØTEINNKALLING FOR KOMMUNESTYRET NORDRE LAND KOMMUNE TID: 16.11.2010 kl. 1600 STED: DOKKA BARNESKOLE Eventuelle forfall meldes på telefon Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. SAKSLISTE: Sak nr. Innhold: MØTEINNKALLING FOR KOMMUNESTYRET

Detaljer

Årsregnskap og årsberetning 2011 - kontrollutvalgets uttalelse

Årsregnskap og årsberetning 2011 - kontrollutvalgets uttalelse Årsregnskap og årsberetning 2011 - kontrollutvalgets uttalelse Saken behandles i Møtedato Saksnr Kontrollutvalget i Skaun kommune 20.04.2012 011/12 Saksbehandler: Sverre B. Midthjell Arkivkode: 216 Arkivsaknr.:

Detaljer

KONTROLLUTVALGET I SKI KOMMUNE PROTOKOLL

KONTROLLUTVALGET I SKI KOMMUNE PROTOKOLL KONTROLLUTVALGET I SKI KOMMUNE 1 PROTOKOLL fra møtet mandag 31. oktober 2011 kl. 18.30 20.10 Til stede: Fravær: Observatør: Fra sekretariatet: Roar Thun, leder Helge Underland, nestleder Geir Hammer Alexander

Detaljer

Til medlemmene i NVTF INNKALLING TIL GENERALFORSAMLING 2014. Tirsdag 11. august 2015 kl.17.00 Hos Tekna, Dronning Mauds gate 15, Oslo

Til medlemmene i NVTF INNKALLING TIL GENERALFORSAMLING 2014. Tirsdag 11. august 2015 kl.17.00 Hos Tekna, Dronning Mauds gate 15, Oslo Til medlemmene i NVTF INNKALLING TIL GENERALFORSAMLING 2014 Tid: Sted: Tirsdag 11. august 2015 kl.17.00 Hos Tekna, Dronning Mauds gate 15, Oslo Saksliste: 1. Møtet settes 2. Godkjenning av innkalling og

Detaljer

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON RESULTATER FRA OVERORDNET ANALYSE

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON RESULTATER FRA OVERORDNET ANALYSE PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON RESULTATER FRA OVERORDNET ANALYSE 2013 2016 LEBESBY KOMMUNE 1 Innholdsfortegnelse 2 1 Innledning Dette dokumentet viser hovedresultatene fra overordnet analyse av Lebesby

Detaljer

STRATEGINOTAT FOR KONTROLLUTVALGET I ENEBAKK KOMMUNE

STRATEGINOTAT FOR KONTROLLUTVALGET I ENEBAKK KOMMUNE STRATEGINOTAT FOR KONTROLLUTVALGET I ENEBAKK KOMMUNE 1. INNLEDNING Kontrollutvalget er hjemlet i kommunelovens 77 med tilhørende forskrift om kontrollutvalg av 15.juni 2004. Kommunestyret har det overordnede

Detaljer

BØ KOMMUNE MØTEPROTOKOLL. Kontrollutvalget

BØ KOMMUNE MØTEPROTOKOLL. Kontrollutvalget BØ KOMMUNE Møtested: Rådhuset, kommunestyresalen Møtedato: 25.9.2013 Varighet: 12.00 16.00 MØTEPROTOKOLL Kontrollutvalget Møteleder: Sekretær: Rolf Hugo Eriksen Tage Karlsen Faste medlemmer Varamedlemmer

Detaljer

1. SAMMENDRAG 2 2. INNLEDNING 3 3. FORMÅL 3 4. FAKTADEL 3 5. REVISORS VURDERING 5 6. REVISORS KONKLUSJONER 7 7. REVISORS ANBEFALINGER 8 8.

1. SAMMENDRAG 2 2. INNLEDNING 3 3. FORMÅL 3 4. FAKTADEL 3 5. REVISORS VURDERING 5 6. REVISORS KONKLUSJONER 7 7. REVISORS ANBEFALINGER 8 8. Innholdsfortegnelse side 1. SAMMENDRAG 2 1.1 MÅLSETTING FOR PROSJEKTET 2 1.2 REVISORS VURDERINGER OG KONKLUSJONER 2 1.3 REVISORS ANBEFALINGER 2 2. INNLEDNING 3 2.1 BAKGRUNN FOR PROSJEKTET 3 2.2 HJEMMEL

Detaljer

Møteprotokoll - Kontrollutvalget i Midtre Gauldal kommune

Møteprotokoll - Kontrollutvalget i Midtre Gauldal kommune Møteprotokoll - Kontrollutvalget i Midtre Gauldal kommune Møtedato/tid: 03.05.2012 kl. 09:30 13:00 Møtested: Møtende medlemmer: Forfall: Møtende varamedlemmer: Rådhuset, kommunestyresalen Per Bjarne Bonesvoll,

Detaljer

GSI 2013/14: Voksne i grunnskoleopplæring

GSI 2013/14: Voksne i grunnskoleopplæring GSI 2013/14: Voksne i grunnskoleopplæring Innledning Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) per 1.10.2013 er tilgjengelige på www.udir.no/gsi fra og med 13. desember 2013. Alle tall og beregninger

Detaljer

Kontrollutvalgets årsmelding 2015

Kontrollutvalgets årsmelding 2015 Aust-Agder Fylkeskommune Kontrollutvalgets årsmelding 2015 Temark Agder og Telemark Kontrollutvalgssekretariat IKS 1. INNLEDNING Kontrollutvalget avgir med dette en samlet årsmelding for 2015. Denne skal

Detaljer

Behandlet i Andebu kommunestyre 20. oktober 2009

Behandlet i Andebu kommunestyre 20. oktober 2009 Økonomi,- tjeneste- og kvalitetsstyring Kommunen som samfunn, tjenesteyter og organisasjon Månedsbrev: Oktober 2009 Delrapport 2 Behandlet i Andebu kommunestyre 20. oktober 2009 Andebu 2010 Månedsbrev

Detaljer

Ungdommens dokument 2014-2015

Ungdommens dokument 2014-2015 2014-2015 Dokumentet består av handlingsplan for 2014-2015, retningslinjer for den nasjonale ungdomskonferansen, det sentrale ungdomsutvalget, utvalgets leder og en oversikt over utvalgets medlemmer. Ungdomskonferansen

Detaljer

UTSKRIFT AV MØTEBOK SAK 11/15 SLUTTRAPPORT LYNGDAL UNGDOMSSKOLE REGNSKAP OG EVALUERING AV MODELL

UTSKRIFT AV MØTEBOK SAK 11/15 SLUTTRAPPORT LYNGDAL UNGDOMSSKOLE REGNSKAP OG EVALUERING AV MODELL UTSKRIFT AV MØTEBOK LYNGDAL KOMMUNE KONTROLLUTVALGET Onsdag 26. august 2015 SAK 11/15 SLUTTRAPPORT LYNGDAL UNGDOMSSKOLE REGNSKAP OG EVALUERING AV MODELL Utvalgssekretær orienterte om forenklet evaluering

Detaljer

Møtebok Sted: Eidsvoll rådhus, møterom 322. Tid: Mandag 9.2.15 kl. 18.00 22:00. Tilstede

Møtebok Sted: Eidsvoll rådhus, møterom 322. Tid: Mandag 9.2.15 kl. 18.00 22:00. Tilstede Møtebok Sted: Eidsvoll rådhus, møterom 322. Tid: Mandag 9.2.15 kl. 18.00 22:00. Tilstede Hans Chr. Wilberg (leder) medlemmer Gunn Elin Blakkisrud Tilstede Finn Bergstrøm varamedlemmer Bjørg Olaug Strand

Detaljer

Å R S R A P P O R T 2 0 1 3 F O R K O N T R O L L U T V A L G E T I H O R T E N

Å R S R A P P O R T 2 0 1 3 F O R K O N T R O L L U T V A L G E T I H O R T E N Å R S R A P P O R T 2 0 1 3 F O R K O N T R O L L U T V A L G E T I H O R T E N 1. INNLEDNING - KONTROLLUTVALGETS HJEMMEL, FORMÅL, OPPGAVER OG SAMMENSETNING a) Hjemmel Kommunene er pålagt å ha kontrollutvalg

Detaljer

Oddbjørn Hagen (leder), Inger Knobel Eikeland (nestleder) Benedikte Vonen (sekretær) Tor-Vidar Hansen (varamedlem) for Bjørnar Rimereit

Oddbjørn Hagen (leder), Inger Knobel Eikeland (nestleder) Benedikte Vonen (sekretær) Tor-Vidar Hansen (varamedlem) for Bjørnar Rimereit Møteprotokoll Vennesla kontrollutvalg Dato: 15.09.2015 kl. 14:00 16:15 Sted: Vennesla Herredshus, Sal II Arkivsak: 15/10155 Til stede: Møtende varamedlemmer: Forfall: Andre: Oddbjørn Hagen (leder), Inger

Detaljer

Bamble kommune. kontrollutvalget. Medlemmer og varamedlemmer Dato 03.03.2015. Bamble kommune - kontrollutvalget. Det kalles med dette inn til møte:

Bamble kommune. kontrollutvalget. Medlemmer og varamedlemmer Dato 03.03.2015. Bamble kommune - kontrollutvalget. Det kalles med dette inn til møte: Vår ref. 15/291-2 033 /BOSL Medlemmer og varamedlemmer Dato 03.03.2015 Bamble kommune - Det kalles med dette inn til møte: Dato: 10.03.2015 Tid: 13:00-15:00 MERK TIDEN! Sted: Rådhuset, møterom Synken Dersom

Detaljer

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2. 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2. 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2 PLAN FOR GJENNOMFØRING AV FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT 2008-2011 - NAMSOS KOMMUNE - 2008 Innholdsfortegnelse 1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon...

Detaljer

Vedtekter for Prostatakreftforeningen (PROFO)

Vedtekter for Prostatakreftforeningen (PROFO) Vedtekter for Prostatakreftforeningen (PROFO) Vedtatt av representantskapet 22. mai 2003 Endret på representantskapet 07. mai 2004 Endret på representantskapet 22. april 2005 Endret på representantskapet

Detaljer

Kontrollutvalget. Informasjons- og kommunikasjonsstrategi

Kontrollutvalget. Informasjons- og kommunikasjonsstrategi NORD TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE Kontrollutvalget Kontrollutvalget Informasjons- og kommunikasjonsstrategi Postboks 2564, 7735 Steinkjer Telefon 74 11 14 76 E post: post@komsek.no Web: www.komsek.no INNHOLDSFORTEGNELSE

Detaljer

Varamedlemmer møter bare etter nærmere avtale eller innkalling.

Varamedlemmer møter bare etter nærmere avtale eller innkalling. FLATANGER KOMMUNE Kontrollutvalget MØTEINNKALLING Møtedato: 18.02.2015 Møtetid: Kl. 10.00 Møtested: Møterom II, Flatanger Rådhus De faste medlemmene innkalles med dette til møtet. Den som har lovlig forfall,

Detaljer

Årsmelding 2011 Kontrollutvalget Kontroll for fellesskapet

Årsmelding 2011 Kontrollutvalget Kontroll for fellesskapet 1 2 Årsmelding 2011 Kontrollutvalget Kontroll for fellesskapet Omfanget av og bredden i den kommunale tjenesteproduksjonen medfører et behov for utstrakt styring og kontroll. Kommunene skal sikre at innbyggerne

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tore Westin Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 13/419

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tore Westin Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 13/419 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Tore Westin Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 13/419 NY REVISJONSORDNING FOR DØNNA KOMMUNE. Kontrollutvalgets innstilling: 1. Dønna kommune ønsker å inngå i en ny revisjonsordning slik

Detaljer

KONTROLLUTVALGET I VESTBY KOMMUNE ÅRSRAPPORT 2008

KONTROLLUTVALGET I VESTBY KOMMUNE ÅRSRAPPORT 2008 KONTROLLUTVALGET I VESTBY KOMMUNE ÅRSRAPPORT 2008 1 KONTROLLUTVALGETS OPPGAVER 1.1 Kommuneloven 77 Bestemmelsen om at kommunen skal ha kontrollutvalg er tatt inn i kommuneloven av 25. september 1992 nr.

Detaljer

018/08 Oppstart av forvaltningsrevisjonsprosjekt Evaluering av kommunen som IA-bedrift med fokus på sykefravær

018/08 Oppstart av forvaltningsrevisjonsprosjekt Evaluering av kommunen som IA-bedrift med fokus på sykefravær FOSNES KOMMUNE Kontrollutvalget MØTEINNKALLING Møtedato: 9. september 2008 Møtetid: Kl. 1915 Møtested: Fosnes kommune, kommunehuset Dun De faste medlemmene innkalles med dette til møtet. Den som har lovlig

Detaljer

MØTEPROTOKOLL MIDTRE GAULDAL KOMMUNE KONTROLLUTVALGET. : Kontrollutvalget Midtre Gauldal kommune. Andre møtende

MØTEPROTOKOLL MIDTRE GAULDAL KOMMUNE KONTROLLUTVALGET. : Kontrollutvalget Midtre Gauldal kommune. Andre møtende MIDTRE GAULDAL KOMMUNE KONTROLLUTVALGET MØTEPROTOKOLL Utvalg : Kontrollutvalget Midtre Gauldal kommune Møtedato/tid : Tirsdag 26. februar 2008 kl 09:30-14:20 Møtested/lokaler : Rådhuset, møterom 101 Møtende

Detaljer