Innkalling til styremøte i Øvre Pasvik nasjonalparkstyre /Báhčaveaji álbmotmeahccestivra

Transkript

1 Innkalling til styremøte i Øvre Pasvik nasjonalparkstyre /Báhčaveaji álbmotmeahccestivra Sted: Bioforsk Svanhovd/Øvre Pasvik nasjonalparksenter, Svanvik Tidspunkt: Mandag 23. februar kl Møtet starter med lunsj kl Saksliste: Sak 1/2015 Åpning av møte, registrering og godkjenning. a) Registrering av deltakere, beslutningsdyktighet b) Valg av underskrivere c) Godkjenning av innkalling og saksliste d) Godkjenning av protokollene fra styremøte Saksliste: Sak 2/2015 Orienteringssaker 1. Gjøkhotellet; kontakt med FeFo, innspill fra FNF-Finnmark og reinbeitedistriktet til FeFo, mv 2. Brev fra Klima og Miljødep. datert , om delegasjon av myndighet til å behandle klagesaker etter naturmangfoldloven til Miljødirektoratet 3. Referat fra NP.forvalternes møte med FeFo adm. i Lakselv Sør-Varanger kommune; forslag til kommunedelplan landbruk Sør-Varanger kommune til offentlig ettersyn. 5. Økonomi; bl.a. Bestillingsdialogen 2015, søknad til Sametinget om støtte til kartlegging av kuturspor i trær i Øvre Pasvik nasjonalpark 6. Eventuelt Sak 3/2015 Søknad fra Bioforsk Svanhovd om oppsett av hårfelle for bjørn i Øvre Pasvik nasjonalpark Bioforsk Svanhovd søker om tillatelse til å sette opp hårfeller for bjørn i sommersesongen 2015, se vedlagte søknad datert Dette er et ledd i overvåkningen av brunbjørnbestanden i Pasvik-Enare området i samarbeid med Statens naturoppsyn og Fylkesmannen i Finnmark, og oppfølgning av tilsvarende undersøkelser i 2007 og Det rådgivende utvalget i Pasvik-Inari Trilateral Park hvor Kurt Wikan fra nasjonalparkstyret er medlem, uttrykte i sitt møte på 1

2 Sollia Gjestegård ved Kirkenes , at denne overvåkingen av den felles brunbjørnbestanden måtte følges opp i 2015; All parties have agreed on trying to get funding to implement it in the same scheme as in 2007 and This monitoring is very successful and yield very important information to the management of the shared populations and also high quality data for science. Figuren til høyre viser studieområdet i Norge, Russland og Finland. Området er inndelt i 56 ruter på 5 x 5 km med 1 hårfelle per rute, hvor ca 5 ruter (+/- 2), er i Øvre Pasvik nasjonalpark og tilsvarende 3-4 ruter er i Øvre Pasvik landskapsvernområde. Hårfellene er tenkt plassert ut i juni 2015, sjekket hver andre uke, re-lokalisert innen samme rute etter 4 uker, og tatt inn igjen i august. Det er aktuelt å sette opp viltkamera ved fellene for å observere bjørnens adferd. Det blir satt opp informasjon til publikum ved fellene. (Tegning: Leif Ollila) Figuren til venstre viser prinsippet med en hårfelle. I midten er det lagt ut lokkelukt av gjæret storfeblod og fiskeavfall i flytende form. En enkel piggtråd-streng på inntil 30 meter, monteres på trærne ca cm over bakken, rundt åtet. Bjørnehår henger igjen på piggtråden, når bjørnen sjekker lukta. DNA fra bjørnehårene gir informasjon om bjørnen på individnivå. Erfaringer og bruk av viltkamera, viser at ingen bjørner blir skadet av dette, og heller ikke annet vilt eller tamrein. Åtet er i form av væske, og gir ingen belønning til bjørnen. Filmklipp som viser bjørn i fella: 2

3 Bakgrunn Verneformålet i Øvre Pasvik nasjonalpark er å ta vare på et stort, sammenhengende barskogområde som i det vesentlige urørt i forhold til tekniske inngrep, ta vare på et skogøkosystem med et egenartet og variert biologisk mangfold, sikre variasjonsbredden av naturtyper i regionen samt ta vare på landskapsformer, særpregede geologiske forekomster og kulturminner. Verneformålet med Øvre Pasvik landskapsvernområde er å ta vare på et særpreget natur- og kulturlandskap med et rikt dyre- og planteliv, sikre variasjonsbredden av naturtyper i regionen og ta vare på landskapsformer og særpregede geologiske forekomster. For begge verneområdene heter det at ivaretakelse av naturgrunnlaget innenfor verneområdet er viktig for samisk kultur og næringsutnyttelse, og området skal kunne nyttes til reindrift og naturopplevelse. I tillegg heter det for nasjonalparken at området skal kunne brukes til utøvelse av tradisjonelt og enkelt friluftsliv med liten grad av teknisk tilrettelegging. Begge verneområdene har vern mot inngrep i landskapet, hvor verneforskriften for Øvre Pasvik nasjonalpark er det strengeste hvor det i 3. pkt 1.1 er forbud mot inngrep av enhver art, både varige og midlertidige innretninger, dersom ikke annet er sagt i forskriften. I tillegg er dyrelivet etter 3 pkt 3.1 er fredet mot skade og unødvendig forstyrrelse i nasjonalparken, med unntak av at jakt er tillatt i arealet utenom den tidligere nasjonalpark (tilsvarende arealet i nasjonalpark fra 1972). For nasjonalparken må søknaden vurderes som en dispensasjon etter naturmangfoldlovens (NML) 48. For Øvre Pasvik landskapsvernområde er det forbud mot inngrep som vesentlig kan skade eller virke inn på landskapets art eller karakter, her er også jakt tillatt i hele verneområdet. Nasjonalparkforvalter vurderer ikke at det omsøkte tiltaket med en hårsnare per 25 km 2 areal i landskapsvernområdet, vesentlig kan skade eller virke inn på landskapets art eller karakter. Følgelig vil vurderingen i det videre kun gjelde Øvre Pasvik nasjonalpark. Nasjonalparkstyret kan etter 48 i NML kan gjøre unntak fra verneforskriften dersom tiltaket ikke strider mot formålet med vernet og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig. Denne bestemmelsen er en sikkerhetsventil som skal fange opp uforutsette tilfeller eller spesielle/særlige tilfeller som ikke ble vurdert på vernetidspunktet. Fylkesmannen i Finnmark har tidligere gitt dispensasjon etter verneforskriftens 4 (før naturmangfoldloven trådte i kraft) for tilsvarende søknad, sist den Fylkesmannen vurderte da tiltaket til å ha en stor nytteverdi ved å fremskaffe oversikt over bjørnebestanden i Pasvik, og metodene ble vurdert til å ha liten negativ effekt på verneverdiene i nasjonalparken. I nasjonalparken er for øvrig utlegging av åte eller foring av vilt for fotografering ikke tillatt iht. 3, pkt

4 Vurdering Nasjonalparkforvalter kan ikke se at sikkerhetshensyn eller vesentlige samfunnsinteresser i denne saken tilsier at det skal gis dispensasjon. Vurderingen videre blir i forhold til om hvorvidt tiltaket strider mot verneformålet eller vil påvirke verneverdiene nevneverdig. I nasjonalparken er det snakk om rundt 5 (+/-2) hårfeller, med rundt 30 meter piggtrådstreng rundt et åte. Berørt areal vil være relativt lite. Nasjonalparkforvalter vurderer at selve hårfellene vil gi liten eller ingen negativ påvirkning av vegetasjonen. Det forutsettes at luktåtet er fullstendig nedbrytbart, og at det ikke benyttes spiker e.l ved montering av piggtrådstrengen i trærne. Erfaringer fra bruk av denne typen feller viser at disse ikke gir noen skade verken på bjørn eller annet vilt. Åtet virker lokkende på rovdyr, slik at beitedyr ikke tiltrekkes spesielt til området. Nasjonalparken er vinterbeite for tamrein, selv om det kan være noe strørein her sommerstid, er det ingen holdepunkter for at fellene har skadet rein. En dispensasjon vil ikke gi svært lite presedens, siden det er vanskelig å se for seg andre oppdragsgivere enn det trinasjonale samarbeidet i Pasvik-Enare ved Fylkesmannen i Finnmark, i en slik overvåking av brunbjørn i en forvaltningssammenheng. Det er mer sannsynlig at det kan komme søknader om dispensasjon fra forbudet om utlegging av åte for å fotografere brunbjørn. Foreliggende søknad vurderes til å ha et helt annet formål med utlegging av åte, og vurderes ikke til å skape presedens for søknader med formål fotografering. Forslag til vedtak Nasjonalparkstyret ser nytteverdien av å overvåke brunbjørnbestanden i Pasvik-Enare området både i forhold til det generelle kunnskapsbehovet ved forvaltning av store rovdyr og i forhold til nasjonalparkforvaltningen. Kunnskapen er nyttig for forvaltningen av verneområdet både ved at brunbjørnen er en viktig del av økologien i området, og ved at brunbjørnen er en art som publikum er opptatt av. Nasjonalparkstyret for Øvre Pasvik gir med hjemmel i naturmangfoldlovens 48 første ledd, tredje alternativ, Bioforsk Svanhovd dispensasjon til oppsett av hårfeller for bjørn i Øvre Pasvik nasjonalpark i perioden juni-august 2015, som beskrevet i søknaden datert Vilkår til tillatelsen: 1. Nødvendige tillatelser skal foreligge fra grunneier og iht dyrevelferdsloven, før arbeidet starter. 2. Det kan ikke brukes spiker eller lignede på trærne ved montering av fellene. 3. Åtet som brukes må være biologisk nedbrytbart. 4. Det kan monteres viltkamera ved fellene. 5. Fellene må plasseres minst 100 meter fra merkede stier i nasjonalparken. 6. Fellene og eventuelle viltkamera må merkes tydelig med formål og kontaktperson, for publikum. 7. Fellene og rester etter åtet må være fjernet innen Nasjonalparkstyret skal ha rapport fra arbeidet innen Ved brudd på vilkår trekkes tillatelsen umiddelbart tilbake. 4

5 Sak 4/2015 FeFo høring skogtakst, MIS områder FeFo har gjennomført en takst for skogen i Pasvik. Som et ledd i taksten er det også kartlagt miljøverdier i skogen (MIS-lokaliteter). I denne sammenheng har dataene fra nasjonalparkstyrets kartlegging av biologisk mangfold verdier og kulturspor i furu i Øvre Pasvik landskapsvernområde de siste årene (Rein Midteng, Asplan Viak), vært et nyttig grunnlag. Nasjonalparkstyret deltok på FeFos informasjonsmøte om skogtaksten i Kirkenes den FeFo orienterte da om at resultatene ville komme på en lokal høring. I foreliggende høring, frist ) er noen av de kartlagte MIS-lokalitetene foreslått utnyttet i en framtidig skogbruk/hogst, hvorav to i Øvre Pasvik landskapsvernområde. FeFo ber spesielt om tilbakemelding på MIS-lokaliteter som kan ha særlig verne- eller opplevelsesverdi. MIS-lokalitetene er i stor grad sammenfallende med arealene som er kartlagt som naturtypelokaliteter av Rein Midteng. Bakgrunn I Øvre Pasvik nasjonalpark er all skogbruk forbudt. I Øvre Pasvik landskapsvernområde skal all hogst i følge verneforskriftens 3 pkt 2.3, godkjennes av nasjonalparkstyret. Videre heter det at hogst og transport i hovedregel skal skje på frosset mark, men på tørr mark kan hogst skje uavhengig av frostforholdene dersom det kan skje uten at skogbunnen påføres skade. Nasjonalparkforvalter regner med at FeFo kommer tilbake med en samlet plan for skogbruksaktiviteter i landskapsvernområdet, for behandling i nasjonalparkstyret. I det videre vurderes de to MIS-lokalitetene, lokalitet 88 og lokalitet 90, som FeFo likevel ønsker å utnytte i skogbrukssammenheng, ved siden av arealer i randsonene til verneområdene som har betydning for friluftsliv og opplevelsesverdier for besøkende til verneområdene i Øvre Pasvik, se kart fra FeFo: I følge høringen er skogeier forpliktet til å verne minimum 5% av skogen mot hogst og skogkulturtiltak. Totalt i Pasvik er 20% av arealet med produktiv skog kartlagt som areal med miljøverdier (MIS). FeFo ønsker å prioritere å verne MIS-arealer i de store sammenhengende områdene i tilknytning til verneområdene i Pasvik og frigi de mindre områdene til hogst. Miljøverdiene er i hovedsak knyttet til gammel skog med nedfalte trær og stort mangfold av ulike vekster, primært sopp. Nasjonalparkstyrets egen kartlegging i Øvre Pasvik landskapsområde (Rein Midteng ) Kartleggingen har vært av naturtypelokaliteter (høy biologisk mangfold-verdi) og kulturspor i trær. Resultatene viser at natur- og kulturverdiene i landskapsvernområdet tydelig er konsentrert til samme områder og at disse områdene har svært høye verdier og mens resten av landskapsvernområdet har lave verdier. Få områder har middels store natur- og kulturverdier. Grunnen til dette er at områder som har vært flatehogd eller hardt gjennomhogd, stort sett totalt mangler strukturer som grove eller gamle trær og død ved i forskjellige nedbrytningsstadier. Når slik mangler, finnes heller ikke de mange av de sjeldne artene og heller ikke samiske kulturspor i trær. For at områdene som i dag mangler slike strukturer skal få tilbake alle urskogens strukturer og elementer, må de få 5

6 stå urørt i mer enn 1500 år. Og de historiske kultursporene i trær vil selvsagt ikke komme tilbake. Resultatene viser også at landskapsvernområdet har til dels avvikende og dermed komplementære (utfyllende) verdier i forhold til nasjonalparken og andre områder i øvre deler av dalføret, ved at det høye innslaget av myr i landskapsvernområdet har medført at innslaget av kraftige og tre-drepende branner historisk har vært lavere enn ellers. Dette har medført at skogen i de deler av landskapsvernområdet som ikke har vært utsatt for flatehogst eller flere gjennomhogster, ofte har et større innslag av biologisk gamle (>300 år) gamle furutrær og en høyere tetthet av samiske kulturspor i trær enn mange andre områder i Pasvik. De utførte registreringene viser at man innenfor naturtypelokalitetene som er avgrenset innenfor landskapsvernområdet har en nokså høy andel genuin urskog, mao. skog som aldri har blitt utsatt for noen form av hogst. Faktum er at disse delene av landskapsvernområdet sammen med enkelte tilgrensende områder utenfor nasjonalparken, er landets største urskog som ikke er vernet mot hogst. Arealmessig har kun Øvre Pasvik nasjonalpark større areal med urskog. Urskogsområdene i landskapsvernområdet og naturtypelokalitetene med urskog grenser i stor grad direkte mot nasjonalparken, og er en del av det samme unike urskogsmassivet som ikke bare har unike verdier i norsk sammenheng, men de har også klare internasjonale verdier. Antallet forskjellig rødlistede arter og antallet funn, er i nasjonal sammenheng oppsiktsvekkende høyt, tatt i betraktning av at dette er til dels ekstremt nordlige skoger som mangler topografisk variasjon i form av bekkekløfter, edafisk variasjon i form av kalk eller høy nedbør og at variasjonen i artsgrupper er lav (i stor grad bakke- og vedboende sopp). Videre er ikke områdene undersøkt for den insekter, som er artsgruppen med flest rødlistede arter i Norge. Pasvik har i en norsk sammenheng en ekstremt østlige beliggenhet, som betyr at man med stor grad av sannsynlighet vil kunne oppdage nye arter for landet i flere artsgrupper, noe som delvis er dokumentert for enkelte insektgrupper utenfor landskapsvernområdet. I tillegg er det gjort observasjoner av flere signalarter for eldre skog som er arter som nesten utelukkende opptrer i landskap hvor andelen eldre skog er større enn 20%. For eksempel gjelder dette arter som lavskrike og lappmeis som til dels fullstendig har forsvunnet i fra hele fylker, landsdeler eller landskap ellers i landet, noe som gjør at Pasviks forvaltningsansvar for disse i en nasjonal sammenheng er stor. Midteng rapporterer også i mer detalj for de ulike lokalitetene i landskapsvernområdet. Dette knyttes i det opp mot MIS-lokalitetene 88 og 90 som FeFo ønsker å kunne hogge og drive skogkultur. Lokalitet 88, 53 dekar. FeFos beskrivelse: Ca 100 år, ensaldret, kulturskog med rike forekomster av liggende død ved og gode forekomster av stående død ved. Tydelige spor av plukkhogst. Mye virke ligger igjen som død ved i alle nedbrytningsstadier. Mange spettehull. 6

7 Bilde: Rein Midteng Midteng beskriver lokaliteten som i praksis å være en bred kantsone mot Pirujævri. Gjennomhogd tidligere. Det ble observert et svartandkull på vannet, som er en rødlisteart (NT). I tillegg grenser lokalitet 88 direkte mot Øvre Pasvik nasjonalpark, grensen følger nordøstbredden av Pirujærvi. Lokalitet 90, 213 dekar FeFos beskrivelse: Gammel furuskog i nokså grove dimensjoner. Forholdsvis rik og fuktig bœrlyngskog som gir innslag av bjørk og noe osp. Skogen bœrer preg av sterk plukkhogst. Død ved i spredte forekomster og alle nedbrytningsstadier. Figuren er også en naturtypelokalitet (A). Bilde: Rein Midteng Midteng har beskrevet lokaliteten (Gjøkbekken) som en naturtypelokalitet A, dvs nasjonalt/svært viktig i forhold til biologisk mangfold verdier. Videre beskrivelse fra rapport til nasjonalparkstyret: Beliggenhet og avgrensning: Området ligger i en vest og sørvendt liside om lag 1 km vest for den lille plassen Gjøkåsen som ligger sør i Pasvikdalføret. Den grenser i nordøst, nord og øst mot hogstflater og ungskog. I vest grenser den mot nokså hardt plukkhogd eldre skog og sør grenser den mot myr. Lokaliteten er i praksis ei bred kantsone mot Gjøkmyra. Naturtype, utforminger og vegetasjonstyper: Lokaliteten ligger i en nokså bratt sør- og vestvendt helling. Berggrunnen er fattig og løsmassene består av morenematerialer, men trolig er dekningen noe tykkere her enn ellers. Bærlyngfuruskog dominerer og vegetasjonen er generelt frodigere enn i de fleste naturtypelokalitetene i Pasvik. Vestre og sentrale deler av lokaliteten består av urskog, mens om lag sentralt i lokaliteten finnes et parti som noe kraftig plukkhogd i forbindelse med snauhogst i bakkant. Det finnes spredt liggende død ved i alle nedbrytningstadier samt noe gadd. Skogen har for lenge siden brunnet, men brannen virker å ha vært lavintensiv. Brysthøydediameteren på de største og herskende trær ligger ofte på rundt i brysthøydediameter med et fåtall noe grovere enn dette. Kontinuitet i død ved er god. Artsmangfold: Artsmangfoldet er dårlig undersøkt. Furuskjell vokste på ett læger og svartsonekjuke på ett annet. Funnet av svartsonekjuke var interessant da arten er funnet relativt få ganger i Pasvik. Dette er en art som vokser på sterkt nedbrutte furulæger. Det er potensial for flere interessante arter i lokaliteten. Området har trolig verdi 7

8 for arealkrevende naturskogsarter som for eksempel lavskrike, lappmeis, tretåspett og konglebit når man tar i betraktning den nærliggende store naturtypelokaliteten Gjøkmyra-Tommamyra. Tabell : Interessante arter funnet i Gjøkbekken. Artsgruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Rødliste Totalt antall Vedb. sopp Skeletocutis nigrolimitatus Svartsone-kjuke NT 1 Lav Cladonia parasitica furuskjell NT 1 Bruk, tilstand og påvirkning: Det er ingen tekniske inngrep eller flatehogster i området, men flatehogd skog grenser mot lokaliteten. Skjøtsel og hensyn: For å sikre naturverdiene må skogen unntas all form for hogst og tekniske inngrep. Eventuell skogbrann vil være positivt for naturverdiene da skogbrann er en naturlig del av økologien til furuskogene i Pasvik. Del av helhetlig landskap: Området ligger om lag 300 km fra naturtypelokaliteten Gjøkmyra-Tommamyra i sør og har trolig arts- og individutveksling med denne. Verdibegrunnelse: Det vurderes under tvil at dette er en svært viktig (A) naturtypelokalitet. Dette begrunnes med at lokaliteten i all hovedsak består av urskog med død ved i alle nedbrytningsstadier. Nokså begrensa størrelse og at lokaliteten er smal trekker ned, men urskog er svært sjeldent på landsbasis og vektlegges. En videre registrering vil trolig medføre funn av flere rødlistearter. Midteng kommenterer i forbindelse med høringen at de midterste delene og ned til myra består av urskog. I øvre deler er det noe plukkhogd, i alle fall stedvis. Det synes som en bred kantsone mot Gjøkmyra, som har vært spart ved tidligere hogst. Randsoner Det er svært positivt at FeFo foreslår å unnta MIS-arealene langs innfallsvegen til nasjonalparken opp mot Sortbrysttjern, som er en viktig innfallsport til Øvre Pasvik nasjonalpark. Dette er viktig for besøkende til nasjonalparken ved dette flotte landskapsrom (dalføre) man kjører igjennom beholdes som urskog på begge sider, før man kommer til Sortbrysttjern. Dette gjelder deler av lokalitetene 114, 112, 115 samt 111. Forslag til vedtak (høringsuttalelse, saksframlegget vedlegges)) I regi av Øvre Pasvik nasjonalparkstyre er det i kartlagt biologisk mangfold verdier og kulturspor i furu i Øvre Pasvik landskapsvernområde (Rein Midteng, Asplan Viak). De utførte registreringene viser at man innenfor naturtypelokalitetene som er avgrenset innenfor landskapsvernområdet har en nokså høy andel genuin urskog, mao. skog som aldri har blitt utsatt for noen form av hogst, med rike spor av samisk bruk. Naturtypelokalitetene som er kartlagt er i stor grad sammenfallende med MISregistreringen i forbindelse med skogtaksten. Disse delene av landskapsvernområdet sammen med enkelte tilgrensende områder utenfor nasjonalparken, er landets største urskog som ikke er vernet mot hogst. Arealmessig har kun Øvre Pasvik nasjonalpark større areal med urskog. Urskogsområdene i landskapsvernområdet og naturtypelokalitetene med urskog grenser i stor grad direkte mot nasjonalparken, og er en del av det samme unike urskogsmassivet som ikke bare har unike verdier i norsk sammenheng, men de har også klare internasjonale verdier. 8

9 På et generelt grunnlag er ikke-hogst den riktige forvaltning av naturtypelokalitetene som er kartlagt i Øvre Pasvik landskapsvernområde. Eventuelt kan det foretas hogst av bjørk til lokale vedbehov. Plukkhogst av furu vil ødelegge hele livsgrunnlaget for rødlisteartene i slike områder hvor nettopp død-ved produksjon videre inn i framtiden er helt sentralt. Derfor er det svært positivt at FeFo prioriterer å verne MIS-arealer i de store sammenhengende områdene i tilknytning til verneområdene i Pasvik. Nasjonalparkstyret er i denne sammenhengen skeptisk til at lokalitetene 88 og 90 utnyttes i forbindelse med skogbruk. Lokalitet 88 er en kantsone mot Pirujævri og Øvre Pasvik nasjonalpark. Skogsområder direkte mot nasjonalparken, og her med innsyn over et vann, bør ikke inngå i et framtidig skogbruk. Lokalitet 90 (Gjøkbekken) er en naturtypelokalitet A, dvs nasjonalt/svært viktig i forhold til biologisk mangfold verdier i all hovedsak består av urskog med død ved i alle nedbrytningsstadier, og påviste rødlistearter knyttet til gammel furuskog. Lokaliteten er også en kantsone mot Gjøkmyra Nasjonalparkstyret synes det er svært positivt at FeFo foreslår å unnta MIS-arealene langs innfallsvegen til nasjonalparken opp mot Sortbrysttjern, som er en viktig innfallsport til Øvre Pasvik nasjonalpark. Dette er viktig for opplevelsen til besøkende til nasjonalparken at dette flotte landskapsrom (dalføre) man kjører igjennom beholdes som urskog på begge sider. Nasjonalparkstyret oppfordrer FeFo til å vurdere å tilby MIS-arealene i Øvre Pasvik landskapsvernområde og MIS-arealene med tilknytning til de øvrige verneområdene i Pasvik, til frivillig skogvern. I denne vurderingen bør Sør-Varanger kommune og berørte interesser inviteres med. Her kan man bidra til et mer representativt vern av skog med et stort artsmangfold og rike spor av samiske kulturminner, som likevel ikke inngår i FeFos planer for det framtidig skogbruket, samtidig som verdiene som utløses kan bidra til lokal utvikling i tråd med Finnmarkslovens formål. Nasjonalparkstyret forutsetter at FeFo kommer tilbake med en plan for skogbruk i Øvre Pasvik landskapsvernområde, jfr. verneforskriftens 3 pkt 2.3, hvor det heter at all hogst skal godkjennes av nasjonalparkstyret. MIS-lokalitetene overlapper i stor grad med naturtypelokalitetene i landskapsvernområdet. Imidlertid har 2014 registreringene i regi av nasjonalparkstyret medført litt endringer på lokalitetene 85, 108, 109 med både fjerning av noe areal og inkludering av nytt. Dette oversendes vedlagt høringsuttalelsen. Det er små endringer som nasjonalparkstyret ber om blir innarbeidet i det videre arbeidet med skogtaksten. Sak 5/2015 Pasvik-Enarefilmen Nasjonalparkstyret har fått tilbud om å kjøpe inn dvd av det ferdige produktet, dvs både lang og kort versjonen sammen i en samle-dvd. Legges fram under styremøtet. 9

10 Sak 6/2015 Høring fra Miljødirektoratet; reviderte vedtekter for nasjonalparkstyrer og nasjonalparkforvalter Legges fram under styremøtet. Sak 7/2015 Høring fra Kommunal og moderniseringsdepartementet; faggrupperapport Forenkling av utmarksforvaltningen Legges fram under styremøtet. Sak 8/2015 Invitasjon til nasjonalparkkonferanse i Trondheim april 2015 Diskuteres på styremøtet. Sak 9/2015 Møteplan 2. halvår 2015 Diskuteres på styremøtet. 10