MØTEINNKALLING. Utvalg: Finansutvalg Møtested: Formannskapssalen, Rådhuset Dato: Tidspunkt: 08:00

Transkript

1 MØTEINNKALLING Utvalg: Finansutvalg Møtested: Formannskapssalen, Rådhuset Dato: Tidspunkt: 08:00 Vararepresentanter møter etter nærmere avtale. Eventuelt forfall må meldes snarest på skjema på Lokaldemokrati Politisk møtekalender Skjema eller på tlf Kleppestø Terje Mathiassen Leder 1

2 2

3 SAKSLISTE Utvalgssaksnr PS 4/16 PS 5/16 PS 6/16 PS 7/16 RS 1/16 Innhold U.off. Arkivsaksnr GODKJENNING AV INNKALLING OG SAKSLISTE GODKJENNING AV PROTOKOLL Finansforvaltning.Rapportering pr og MELDINGER Høring - Forskrift om kommuners og fylkeskommuners finansforvaltning - Kortsiktige låneopptak 2014/ /9102 3

4 PS 4/16 GODKJENNING AV INNKALLING OG SAKSLISTE 4

5 PS 5/16 GODKJENNING AV PROTOKOLL 5

6 Finansforvaltning. Rapportering pr og Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Finansutvalg 6/ Saksbehandler: Roger Frisholm Erlandsen Arkivsaknr.: 2014/ RÅDMANNENS INNSTILLING: Fremlagt finansrapport pr og tas til etterretning. Avgjøres av: Finansutvalget Behandles i følgende utvalg: Finansutvalget Saksopplysninger: Det er ikke gjort noe innenfor finanskapittelet som ikke er i tråd med kommunens finansreglement. Finansreglementet ble endret fra

7 Rapportering pr Kommunens aktiva Likvide midler (bankinnskudd) (tall i hele tusen) Plasseringer finansielle omløpsmidler Sammensetning, markedsverdi pr , markedsrenter. Finansielle omløpsmidler Markedsbaserte finansielle omløpsmidler Anskaffelseskost Pålydende Bokført verdi /ansk. kost 2015 Bokført verdi Resultatført verdiendring *) Sandnes Sparebank 14/ DOF ASA 14/ Storebrand Liv AS FRN 2014/D Solstad Offshore ASA 14/ Norsk Gjenvinning/VV Holding FRN 2014/ Selbu Sparebank Spb 1 SMN 13/PERP FRN C HYBRID MING Spb 1 Nord-Norge 12/PERP FRN C HYBRID NONG Sparebanken Vest Fondsobl. 13/ Farstad Shipping asa 13/18 FRN FAR Vegårshei Sparebank 15/ Fana Sparebank 14/PERP FRN C HYBRID FSB27 PRO Aker Solutions ASA 12/19 FRN AKSO Storebrand Livsforsikring AS 15/ Ocean Yield ASA 15/ Stolt -Nielsen Limited 15/ Gjensidige Bank ASA evigvarende fondsobl D Teekay LNG Partners L.P. 15/20 FRN D Aker ASA 2015/2020 D Curato Holding AS 13/18 FRN C Haugesund Spb. 12/PERP FRN C HYBRID Spb 1 Nordvest 12/PERP FRN C HYBRID DOF ASA 12/17 FRN Gjensidige Bank ASA 5 årig Nordea Stabile aksjer Global Odfjell SE 12/ Nordea Finland 12/ Sparebanken Pluss 12/ Prosafe SE 13/ Color Group ASA 12/ Austevoll Seafood 12/ Farstad Shipping asa 13/ Eidevik Offshore asa 13/ Eiendomskredit as 13/ Teekay LNG Partners L.P.14/ Fred Olsen Energy ASA 14/ Stolt -Nielsen Limited FRN

8 Ship Finance International Limited FRN GasL Ltd. 13/ Exmar NV 14/ Storebrand Bank ASA 14/ Gjensidige Forsikring ASA 14/ Totens Sparebank 14/ Aurskog Sparebank 14/ Jernbanepersonalets Sparebank 13/ Storebrand Livsforsikring AS 15/ Ocean Yield ASA 15/ Stolt -Nielsen Limited 15/ Aker ASA 15/ COLOR GROUP AS 15/ OBOS-banken BW Offshore Limited 15/ Sparebank 1 Boligkreditt AS FRN Skandiabanken Sparebanken Sør Bonheur ASA 14/ Trønderenergi as 13/ Prosafe SE 14/ Tryg Forsikring FRN 13/ Eksportfinans Holberg Kredit KLP KOMLAN ( Eur) Helgeland Sparebank 12/ Nordea Bank Finland 13/ Sparebanken Vest 12/ Indre Sogn Fonds Bamle og Langesund Sparebank 13/ Teekay Offshore Partners L.P.13/ Eika Boligkreditt as 13/ Landkreditt bank as 13/ Kvinesdal Sparebank 13/ Storebrand Bank asa 13/ Klepp Sparebank 13/ Sparebank 1 Østfold Akershus 13/ Bank Norwegian AS YA Bank AS FRN Sparebank 1 SMN FRN Sparebanken Øst 2014/D440-NO Voss Vekse-og Landm.bank 15/25-NO DNB Bank ASA 15/-NO Sum markedsbaserte finansielle omløpsmidler *) Tap fremgår som (-), og gevinst fremgår som (+) Endring i KRS (kommunal regnskapsstandard) nr 1. medførte at obligasjoner som tidligere var klassifisert som anleggsmidler, skal vurderes som omløpsmidler. Kun obligasjoner og aksjer der investeringen er næringspolitisk eller samfunnsmessig motivert skal klassifiseres som anleggsmidler. Dette har medført for Askøy kommune sin del at anleggsmidlene nå er klassifisert som omløpsmidler. Det har vært en verdiendring på minus kr 19,98 millioner fra til Dette er et urealisert tap som er ført i regnskapet pr Dersom kommunen beholder en plassering til forfallstidspunktet vil kommunen få tilbake pålydende verdi. Det er kun ved konkurs at kommunen taper plasseringens verdi. Kommunens policy er å holde plasseringene til forfall. 8

9 Det er pr ført en realisert gevinst med cirka kr 1,46 millioner, og et realisert tap med cirka kr 0,3 millioner. Det er ingen av de nye plasseringene som overskrider rammene i henhold til finansreglementet for forvaltning av ledig likviditet og andre midler beregnet for driftsformål. Rapport som viser Finansreglementet samt hvordan kommunen har plassert i henhold til dette. Finansreglementet i Askøy Kommune Kredittrisiko Styres ved rammer for i hvilke sektorer/ typer rentebærende papirer plasseringer kan foretas Sektorbegrensning Max Pr Begrensninger for enkeltpapirer -Stat 100 % 0 % -Kommune 100 % 0 % -Bank/finans 50 % 38 % -Industri og kraft uten offentlig garanti 30 % 21 % Pengemarkedsfond 50 % 8 % Endring i KRS (kommunal regnskapsstandard) nr 1. medførte at obligasjoner som tidligere var klassifisert som anleggsmidler nå er klassifisert som omløpsmidler. Snittavkastningen vedrørende markedsrenter er for hele porteføljen på rundt 4,6% pr

10 Kommunens passiva Kommunens lån Låneportefølje med rentesats Tall i 1000 LÅN ASKØY KOMMUNE PR Kreditor Lånesaldo Rentesats Forfall Swedbank sertifikatlån 12 md ,195 % Swedbank sertifikatlån 12 md ,700 % DNB sertifikatlån 12 md ,493 % DNB sertifikatlån 12 md ,530 % DNB obligasjonslån 4 år, flytende ,778 % Nordea sertifikatlån 12 md ,515 % Nordea sertifikatlån 12 md ,540 % Kommunalbanken, 5 år obl. 3 md. N +0, ,840 % Kommunalbanken ,670 % Kommunalbanken ,640 % Kommunalbanken ,650 % Kommunalbanken ,550 % Hordaland Fylke Flagget omsorgsboliger 479 Samlet låneportefølje ex. Husbanken Husbanken formidlings Husbanken kommunale lån Husbanken pr Samlet låneportefølje

11 Når det gjelder Husbanklån er det på de kommunale lånene tatt opp nye lån pr med kr 7,19 millioner. Det er betalt avdrag med kr 2,89 millioner. Vedrørende formidlingslån er det pr tatt opp kr 16,4 millioner i nytt lån. Det er betalt kr 30,25 millioner i avdrag. Kommunens totale låneportefølje er pr sikret med 62%, mens 38% er flytende. Finansreglementet åpner for en låneportefølje der minimum 25% skal være bundet med fast rente, og minimum 25% skal være flytende rente. Disse kravene er oppfylt. Snitt rente på hele låneporteføljen pr er på 3,38%. I henhold til finansreglementet skal refinansieringsrisikoen for gjeldsporteføljen begrenses ved at maksimum 50% av den totale låneporteføljen skal komme til forfall i ett enkelt år, og maksimum 25% skal komme til forfall i løpet av 30 dager. For hele tiden å kunne handle i tråd med dette kravet må det hele tiden skje en tilpasning i forhold til bruk av lån som løper over flere år, og bruk av sertifikatlån som har en løpetid på 3 til 12 måneder. Askøy kommune benytter seg av rentebytteavtaler (renteswap), og hensikten med dette er å redusere renterisikoen. Rentebytteavtalene påvirker således snittrenten på hele låneporteføljen. Oppsummert finansforvaltning Samlet sett pr er det innenfor finanskapittelet et merforbruk med cirka kr 11,4 millioner for Det er ingen nye brudd i forhold til finansreglementet verken på aktiva eller passiva siden. 11

12 Rapportering pr Kommunens aktiva Likvide midler (bankinnskudd) (tall i hele tusen) Plasseringer finansielle omløpsmidler Sammensetning, markedsverdi pr , markedsrenter. Finansielle omløpsmidler Markedsbaserte finansielle omløpsmidler Anskaffelseskost Pålydende Bokført verdi Markedsverdi pr Verdiendring Kupongrente Aker ASA 12/ ,04 Aker ASA 15/ ,56 Aker ASA 2015/2020 D ,56 Aker Solutions ASA 12/19 FRN AKSO ,19 Aurskog Sparebank 14/ ,99 Austevoll Seafood 12/ ,11 Bamle og Langesund Sparebank 13/ ,65 Bank Norwegian AS ,12 Bonheur ASA 14/ ,09 BW Offshore Limited 15/ ,27 COLOR GROUP AS 15/ ,9 Color Group ASA 12/ ,26 Curato Holding AS 13/18 FRN C ,31 DNB Bank ASA 15/ ,44 DNB Bank ASA 15/-NO ,32 DOF ASA 12/17 FRN ,38 DOF ASA 14/ ,88 Eidevik Offshore asa 13/ ,56 Eiendomskredit as 13/ ,27 Eika Boligkreditt as 13/ ,25 Eika Boligkreditt AS FRN ,38 Eksportfinans ,97 Exmar NV 14/ ,5 Fana Sparebank 14/PERP FRN C HYBRID FSB27 PRO ,26 Farstad Shipping asa 13/ ,46 Farstad Shipping asa 13/18 FRN FAR ,46 Fred Olsen Energy ASA 14/ ,06 GasL Ltd. 13/ ,52 Gjensidige Bank ASA 5 årig ,41 Gjensidige Bank ASA evigvarende fondsobl D ,21 Gjensidige Forsikring ASA 14/ ,5 Haugesund Spb. 12/PERP FRN C HYBRID ,42 Helgeland Sparebank 12/ ,22 Holberg Kredit Indre Sogn Fonds OBL 2013 MED CALL ,84 Jernbanepersonalets Sparebank 13/ ,12 Klepp Sparebank 13/ ,76 Kvinesdal Sparebank 13/ ,92 Landkreditt bank as 13/ ,17 Nordea Bank Finland 13/ Nordea Finland 12/ Nordea Stabile aksjer Global Norsk Gjenvinning/VV Holding FRN 2014/ ,24 OBOS-banken ,16 Ocean Yield ASA 15/ ,94 Ocean Yield ASA 15/ ,94 Odfjell SE 12/ ,54 Prosafe SE 13/ ,9 Prosafe SE 14/ ,13 12

13 Sandnes Sparebank 14/ ,7 Selbu Sparebank ,77 Ship Finance International Limited FRN ,1 Skandiabanken ,11 Skue Sparebank FRN ,38 Solstad Offshore ASA 14/ ,52 Sparebank 1 Boligkreditt AS FRN ,62 Sparebank 1 SMN 13/ FRN ,63 Sparebank 1 SMN 13/ ,92 Sparebank 1 Østfold Akershus 13/ ,66 Sparebanken 1 14/ ,08 Sparebanken Sør ,11 Sparebanken Vest Fondsobl. 13/ ,77 Sparebanken Øst 2014/ D440-NO ,82 Spb 1 Nord-Norge 12/PERP FRN C HYBRID NONG ,75 Spb 1 Nordvest 12/PERP FRN C HYBRID ,76 Spb 1 SMN 13/PERP FRN C HYBRID MING ,92 Stolt -Nielsen Limited 15/ ,09 Stolt -Nielsen Limited 15/ ,09 Stolt -Nielsen Limited FRN ,36 Storebrand Bank asa 13/ ,95 Storebrand Bank ASA 14/ ,29 Storebrand Liv AS FRN 2014/D ,72 Storebrand Livsforsikring AS 15/ ,06 Storebrand Livsforsikring AS 15/ ,06 Teekay LNG Partners L.P. 15/20 FRN D ,79 Teekay LNG Partners L.P.14/ ,19 Teekay LNG Partners L.P.15/20-NO DNB kjøp ,79 Teekay Offshore Partners L.P.13/ ,71 Totens Sparebank 14/ ,88 Tryg Forsikring FRN 13/ ,85 Trønderenergi as 13/ ,1 Vegårshei Sparebank 15/ ,01 Voss Vekse-og Landm.bank 15/25-NO ,12 YA Bank AS FRN ,84 Sum finansielle omløpsmidler Tap fremgår som (-) og gevinst fremgår som (+) Det har vært en verdiendring på minus kr 7,3 millioner fra til Dette er et urealisert tap som ikke føres i regnskapet, og kan derfor ikke medregnes i finanskapittelet pr Endelig verdiendring pr vil bli ført i regnskapet. Dersom kommunen beholder en plassering til forfallstidspunktet vil kommunen få tilbake pålydende verdi. Det er kun ved konkurs at kommunen taper plasseringens verdi. Kommunens policy er å holde plasseringene til forfall. Det er pr ført et realisert tap med ca kr 0,1 millioner. Det er ikke ført noen realisert gevinst. Det er ingen av de nye plasseringene som overskrider rammene i henhold til finansreglementet for forvaltning av ledig likviditet og andre midler beregnet for driftsformål. 13

14 Tabell over plasseringer sammensatt pr. finansinstitusjon Verdi plasseringer sammenslått pr Tall i 1000 Finansielle Omløpsmidler Selskap Bokført verdi Markedsverdi Verdiendring Fordeling i % Nordea % DnB % First % Danske Bank % Holbergfondene % Sum % Rapport som viser Finansreglementet samt hvordan kommunen har plassert i henhold til dette. Finansreglementet i Askøy Kommune (endret ) Omløpsmidler Rammer for likvide midler Kredittrisiko Styres ved rammer for i hvilke sektorer/ typer rentebærende papirer plasseringer kan foretas Sektorbegrensning Max Pr Begrensninger for enkeltpapirer -Stat 100 % 0 % -Kommune 100 % 0 % -Bank/finans 50 % 48 % -Industri og kraft uten offentlig garanti 35 % 28 % Pengemarkedsfond 50 % 25 % 14

15 Av porteføljen Aktivaklasse Min. andel Max. andel Pr Sum renteplasseringer 70 % 100 % 86 % Herav pengemarked / fond 0 % 100 % 10 % Norske obligasjoner / fond 0 % 100 % 75 % Utenlandske investment gradefond 0 % 30 % 0 % Utenlandske high yield-fond 0 % 20 % 0 % Sum strukturerte produkter 0 % 30 % 4 % Sum aksjeplasseringer 0 % 30 % 11 % -Norske aksjefond 0 % 15 % 4 % -Utenlandske aksjefond 0 % 25 % 11 % -Enkeltaksjer 0 % 5 % 0 % Øvrige begrensninger i tillegg til ovennevnte rammer: Max andel i en utsteder (enkeltpapirer) Valutarisiko 5% (gjelder ikke stat/kommune/kraft) Ok Hovedstol skal ikke påvirkes av valutabevegelser Ok Snittavkastningen vedrørende markedsrenter er for hele porteføljen på rundt 4% pr , og prognosen for renteinntektene ut året har en meravkastning på cirka kr 3,8 millioner utover vedtatt budsjett. Markedsendringen pr er negativ med cirka kr 7,3 millioner. Dette er et urealisert tap. Endelig verdiendring pr vil bli ført i regnskapet. 15

16 Kommunens passiva Kommunens lån Låneportefølje med rentesats Tall i 1000 LÅN ASKØY KOMMUNE PR Kreditor Lånesaldo Rentesats Forfall Swedbank sertifikatlån 12 md ,700 % Handelsbanken sertifikatlån 12 md ,230 % DNB sertifikatlån 12 md ,493 % DNB sertifikatlån 12 md ,530 % DNB, Nytt lån 2016, sertifikatlån 12 md ,270 % DNB obligasjonslån 4 år, flytende ,748 % Nordea sertifikatlån 12 md ,515 % Nordea sertifikatlån 12 md ,540 % Kommunalbanken, 5 år obl. 3 md. N +0, ,720 % Kommunalbanken ,660 % Kommunalbanken ,74 % Kommunalbanken ,650 % Kommunalbanken ,550 % Hordaland Fylke Flagget omsorgsboliger 479 Samlet låneportefølje ex. Husbanken Husbanken formidlings Husbanken kommunale lån Husbanken pr Samlet låneportefølje

17 Når det gjelder Husbanklån er det på de kommunale lånene ikke tatt opp nye lån pr Det er betalt avdrag med kr 1,37 millioner pr Vedrørende formidlingslån er det pr ikke tatt opp nye lån. Det er betalt kr 2,24 millioner i avdrag. Det er i 2016 tatt opp et nytt lån til investeringer med kr 307,68 millioner. Kommunens totale låneportefølje er pr sikret med 69%, mens 31% er flytende. Finansreglementet åpner for en låneportefølje der minimum 15% skal være bundet med fast rente, og minimum 15% skal være flytende rente. Lange sikringer (over 3 år) skal ikke overstige 75% av porteføljen. Disse kravene er oppfylt. Snitt rente på hele låneporteføljen pr er på 3,27%. I henhold til finansreglementet skal refinansieringsrisikoen for gjeldsporteføljen begrenses ved at maksimum 50% av den totale låneporteføljen skal komme til forfall i ett enkelt år, og maksimum 25% skal komme til forfall i løpet av 30 dager. For hele tiden å kunne handle i tråd med dette kravet må det hele tiden skje en tilpasning i forhold til bruk av lån som løper over flere år, og bruk av sertifikatlån som har en løpetid på 3 til 12 måneder. Askøy kommune benytter seg av rentebytteavtaler (renteswap), og hensikten med dette er å redusere renterisikoen. Rentebytteavtalene påvirker således snittrenten på hele låneporteføljen. Oppsummert finansforvaltning Det er ingen nye brudd i forhold til finansreglementet verken på aktiva eller passiva siden. Det er usikkerhet knyttet til prognosen ut året. Rådmannen vil komme tilbake med en mer utfyllende rapport i forbindelse med finansrapporteringen pr Kleppestø, Eystein Venneslan Rådmann Marit Rinnan Kommunalsjef Stab 17

18 Gjeldsportefølje og marked: pr og mai 2016 Bjarte Henriksen Rune Mannseth 18

19 Oversikt gjeldsportefølje pr

20 Oversikt gjeldsportefølje pr

21 Nøkkeltall Fast Flytende Total gjeld Fastrenteandel = = = = 62,000 % Nøkkeltall Fast Flytende Total gjeld Fastrenteandel = = = = 69,0 % Fra oktoberrapport er snittrente durasjon marginalt opp. Fastrenteandel en del ned. Fra årsskiftet til april er det foretatt en del låneopptak og restruktureringer. 4 21

22 Durasjon Snittnivå fra Snittnivå fra

23 Porteføljeoversikt Porteføljeoversikt

24 Rentesensitivitet Rentesensitivitet

25 Lånesammensetning ommunalbanken, 30,87% Sertifikat, 40,78% Kommunalbanken, 34,00% Sertifikat, 45,00% Obligasjon, 28,35% Obligasjon, 21,00% 8 25

26 Rentenivå 3mnd Nibor 3 års fast 5 års fast 10 års fast 1,00 % 1,03 % 1,20 % 1,65 % Indikasjoner pr

27 Nordea Markets is the name of the Markets departments of Nordea Bank Norge ASA, Nordea Bank AB (publ), Nordea Bank Finland Plc and Nordea Bank Danmark A/S. The information provided herein is intended for background information only and for the sole use of the intended recipient. The views and other information provided herein are the current views of Nordea Markets as of the date of this document and are subject to change without notice. This notice is not an exhaustive description of the described product or the risks related to it, and it should not be relied on as such, nor is it a substitute for the judgement of the recipient. The information provided herein is not intended to constitute and does not constitute investment advice nor is the information intended as an offer or solicitation for the purchase or sale of any financial instrument. The information contained herein has no regard to the specific investment objectives, the financial situation or particular needs of any particular recipient. Relevant and specific professional advice should always be obtained before making any investment or credit decision. It is important to note that past performance is not indicative of future results. Nordea Markets is not and does not purport to be an adviser as to legal, taxation, accounting or regulatory matters in any jurisdiction. This document may not be reproduced, distributed or published for any purpose without the prior written consent from Nordea Markets

28 PS 7/16 MELDINGER 28

29 RS 1/16 Høring - Forskrift om kommuners og fylkeskommuners finansforvaltning - Kortsiktige låneopptak 29

30 Høringsinstanser Alle departementene Sametinget Kommuner Fylkeskommuner Fylkesmenn Akademikerne Arbeidsgiverforeningen Spekter Arbeids- og velferdsdirektoratet (NAV) Barneombudet Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet Bedriftsforbundet Brønnøysundregistrene Datatilsynet Delta Den norske kirke Den norske Revisorforening Direktoratet for forvaltning og IKT Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Elevorganisasjonen Fagforbundet Fellesforbundet Finansnæringens Hovedorganisasjon Finanstilsynet Forbrukerombudet Forbrukerrådet Foreldreutvalget for grunnskolen Funksjonshemmedes fellesorganisasjon Helsedirektoratet Innovasjon Norge Innvandrernes Landsorganisasjon, INLO Integrerings- og mangfoldsdirektoratet, IMDi Kommunalbanken Kommunal landspensjonskasse Konkurransetilsynet KS - Kommunesektorens arbeidsgiver- og interesseorganisasjon Landsorganisasjonen i Norge Landsrådet for norske barne- og ungdomsorganisasjoner Landssammenslutningen for vertskommuner Likestillings- og diskrimineringsnemnda Likestillings- og diskrimineringsombudet Likestillingssenteret MIRA-senteret Nasjonalforeningen for folkehelsen Naturviterne Norges Bank Norges Blindeforbund Norges handikapforbund Norges juristforbund NKK - Norges kemner- og kommuneøkonomers forbund Norges kommunerevisorforbund Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) Norges Teknisk-naturvitenskaplige Universitet (NTNU) Norsk Forbund for utviklingshemmede Norsk forening for bolig- og byplanlegging Norsk pasientforening Norsk pensjonistforbund Norsk rådmannsforum Norsk Studentorganisasjon Norsk sykepleierforbund Næringslivets hovedorganisasjon Private barnehagers landsforbund Riksarkivet Riksrevisjonen Samarbeidsforumet av funksjonshemmedes organisasjoner SAFO Sametingets ungdomspolitiske utvalg, SUPU Sivilombudsmannen Skattedirektoratet Statens helsetilsyn Statens Kartverk Statens pensjonskasse Statens råd for likestilling av funksjonshemmede Statens seniorråd Statistisk sentralbyrå Sysselmannen på Svalbard Unio Universitetet i Agder Universitetet i Bergen Universitetet i Nordland Universitetet i Oslo Universitetet i Stavanger Universitetet i Tromsø Norges arktiske universitet Utdanningsdirektoratet Utdanningsforbundet Utlendingsdirektoratet Virke Yrkesorganisasjonenes sentralforbund 30

31 Forskrift om kommuners og fylkeskommuners finans- og gjeldsforvaltning Dato FOR Departement Kommunal- og moderniseringsdepartementet Publisert I 2009 hefte 6 (Merknader) Ikrafttredelse Sist endret Endrer FOR Gjelder for Norge Hjemmel LOV Kunngjort kl Rettet Korttittel Forskrift om kommuners finansforvaltning Kapitteloversikt: Hjemmel: Fastsatt av Kommunal- og regionaldepartementet (nå Kommunal- og moderniseringsdepartementet) 9. juni 2009 med hjemmel i lov 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven) 52 nr Virkeområde Forskriften gjelder for kommuners og fylkeskommuners virksomhet. 2.Reglement for finans- og gjeldsforvaltningen Kommunestyret og fylkestinget skal selv gi regler for kommunens eller fylkeskommunens finans- og gjeldsforvaltning. Reglementet skal vedtas minst én gang i hver kommunestyre- og fylkestingsperiode. 3.Rammer for reglementet Kommunestyret og fylkestinget skal ved fastsettelsen av reglementet vektlegge hensynet til en forsvarlig økonomiforvaltning og hensynet til å kunne dekke sine løpende betalingsforpliktelser. Reglementet skal inneholde bestemmelser som hindrer kommunen eller fylkeskommunen fra å ta vesentlig finansiell risiko i sin finans- og gjeldsforvaltning, herunder bestemmelser for å begrense kommunens eller fylkeskommunens refinansieringsrisiko ved opptak av lån. 31

32 Ved forvaltning av ledig likviditet og andre midler beregnet for driftsformål skal det legges vekt på lav finansiell risiko og høy likviditet. lav finansiell risiko. Det skal i kommunen eller fylkeskommunen være kunnskap om finans- og gjeldsforvaltning som til enhver tid er tilstrekkelig for at kommunen eller fylkeskommunen kan utøve sin finansforvaltning i tråd med sitt finansreglement. Dette gjelder også når kommunen eller fylkeskommunen kjøper finans- og gjeldsforvaltningstjenester fra andre. 4.Innholdet i reglementet Reglementet skal omfatte forvaltningen av kommunens eller fylkeskommunens midler og gjeld, herunder: a) Ledig likviditet og andre midler beregnet for driftsformål. b) Langsiktige finansielle aktiva. c) Gjeldsporteføljen og øvrige finansieringsavtaler. Reglementet skal minimum angi: a) Formålet med forvaltningen. b) Hva som regnes som langsiktige finansielle aktiva. c) Rammer og begrensninger for forvaltningen av de ulike forvaltningstyper som angitt i første ledd, herunder tillatt risikonivå, krav til risikospredning og tillatte finansielle instrumenter. d) Tidspunkt for og innhold i statusrapporteringen for finans- og gjeldsforvaltningen i tråd med 6 og 7. e) Håndtering av avvik fra finansreglementet. 5.Kvalitetssikring av reglementet Kommunestyret og fylkestinget skal påse at uavhengig instans med kunnskap om finans- og gjeldsforvaltning vurderer om finansreglementet legger rammer for en finansog gjeldsforvaltning som er i tråd med kommunelovens regler og reglene i denne forskrift. Vurderingen skal skje før reglementet vedtas i kommunestyret og fylkestinget. 6.Rapportering til kommunestyret eller fylkestinget Administrasjonssjefen skal minst to ganger i året legge fram rapporter for kommunestyret eller fylkestinget som viser status for kommunens eller fylkeskommunens finans- og gjeldsforvaltning. I tillegg skal administrasjonssjefen etter årets utgang legge fram en rapport for kommunestyret eller fylkestinget som viser utviklingen gjennom året og status ved utgangen av året. Bestemmelsen gjelder tilsvarende for kommuneråd eller fylkesråd i kommuner og fylkeskommuner med parlamentarisme. 32

33 7.Innholdet i rapporteneringen Rapportene skal inneholde en beskrivelse og vurdering av kommunens eller fylkeskommunens finansielle risiko. Rapportene skal inneholde en nærmere beskrivelse av hvordan aktiva og passiva er sammensatt. Rapportene skal vise markedsverdien for aktiva, både samlet og for hver gruppe av ulike typer aktiva. Rapportene skal vise verdien for passiva, både samlet og for hver gruppe av ulike typer passiva. I tillegg skal rapportene opplyse om løpetiden for passiva, og om verdien av lån som forfaller og som må refinansieres innen 12 måneder. Rapportene skal inneholde en beskrivelse av vesentlige markedsendringer og endringer i kommunens eller fylkeskommunens finansielle risiko, og det skal gis en vurdering av dette. I tillegg skal rapportene inneholde en beskrivelse av aktuelle markedsrenter og kommunens eller fylkeskommunens egne rentebetingelser. Hvis det har oppstått avvik mellom kravene i finansreglementet og den faktiske forvaltningen, skal dette angis i rapportene. Rapporteringen skal inneholde en beskrivelse og vurdering av: a) Aktiva - Sammensetningen av aktiva - Markedsverdi, samlet og fordelt på de ulike typer aktiva - Vesentlige markedsendringer - Endringer i risikoeksponering - Avvik mellom faktisk forvaltning og kravene i finansreglementet - Markedsrenter og egne rentebetingelser b) Passiva - Sammensetning av passiva - Løpetid for passiva - Verdi, samlet og fordelt på de ulike typer passiva - Vesentlige markedsendringer - Endringer i risikoeksponering - Avvik mellom faktisk forvaltning og kravene i finansreglementet - Markedsrenter og egne rentebetingelser 8.Rutiner for finansforvaltningen Det skal etableres administrative rutiner som sørger for at finans- og gjeldsforvaltningen utøves i tråd med finansreglementet, gjeldende lover og denne forskrift, og at finans- og gjeldsforvaltningen er gjenstand for betryggende kontroll. Det skal herunder etableres rutiner for vurdering og håndtering av finansiell risiko, herunder 33

34 refinansieringsrisiko ved opptak av lån, og rutiner for å avdekke avvik fra finansreglementet. Kommunestyret og fylkestinget skal påse at uavhengig instans med kunnskap om finansforvaltning vurderer rutinene. Kommunestyret og fylkestinget skal påse at slike rutiner er etablert og etterleves. 9.Ikrafttredelse Forskriften trer i kraft 1. juli Fra samme tidspunkt oppheves forskrift 5. mars 2001 nr. 299 om kommuners og fylkeskommuners finansforvaltning. 34

35 Merknader Til 1: Bestemmelsen angir at forskriften gjelder for kommuners og fylkeskommuners virksomhet. Dette omfatter også virksomhet i kommunale og fylkeskommunale foretak etter kommuneloven kapittel 11 og interkommunalt eller interfylkeskommunalt samarbeid etter kommuneloven 27. Også disse virksomhetene skal utøve forvaltningen i tråd med finansreglementet. Forskriften angir ikke krav om at det skal fastsettes egne finansreglement for finansforvaltningen i slike virksomheter. Kommunen eller fylkeskommunen kan imidlertid dersom en anser det hensiktsmessig, innenfor rammene og begrensningene som er gitt i kommunens eller fylkeskommunens finansreglement, utarbeide nærmere regler for slike virksomheters forvaltning av midler og gjeld. Forvaltningen av kommunenes og fylkeskommunenes pensjonsmidler omfattes ikke av forskriften. Dette er regulert i eget regelverk, og det er også et lovmessig skille mellom kommunenes og fylkeskommunenes midler på den ene siden og midlene i en pensjonsordning på den andre, slik at pensjonsordningens midler skal holdes atskilt fra forsikringstakerens midler. Heller ikke eie av aksjer eller andeler i selskaper omfattes av forskriften i de tilfellene slikt eie ikke regnes som forvaltning av ledig likviditet, f.eks. hvis eierskapet er næringspolitisk eller samfunnsmessig motivert og er av mer strategisk karakter. Til 2: Første ledd gjentar kravet i kommuneloven 52 nr. 1 om at kommunestyret og fylkestinget selv skal gi regler for kommunens eller fylkeskommunens finansforvaltning (finansreglement). Med regler for finansforvaltning siktes det til målsettinger, strategier, rammer og begrensninger for forvaltning av finansielle aktiva (plassering av kommunens eller fylkeskommunens midler), samt rapporteringsrutiner. Videre siktes det til målsettinger, strategier, rammer og begrensninger for forvaltning av finansielle passiva (gjeldsporteføljen), herunder opptak av lån, inngåelse av leasingavtaler mv., samt rapporteringsrutiner. Det følger av kommuneloven 52 nr. 1 at det enkelte kommunestyre og fylkesting selv skal gi regler for finansforvaltningen. Kommunestyret og fylkestinget kan således ikke delegere ansvaret for å fastsette regler for finansforvaltningen (finansreglementet) til underordnet organ. Kommunestyret og fylkestinget må selv (som et minimum) ta stilling til hvordan finansreglementet skal utformes i tråd med reglene i kommuneloven og 35

36 denne forskrift. Herunder følger det at kommunestyret og fylkestinget selv tar stilling til krav til avkastning og hvor stor risiko kommunen og fylkeskommunen påtar seg (innenfor lovens rammer), jf. kommuneloven 52 nr. 3 (se også Ot.prp.nr.43 ( ) s. 104 og 136). Kommunestyret og fylkestinget har etter kommunelovens alminnelige regler adgang til å delegere myndighet til annet folkevalgt organ. Slik delegeringsadgang vil også foreligge når det gjelder spørsmål om kommunens og fylkeskommunens finansforvaltning. Delegeringsadgangen vil imidlertid være avgrenset til saker hvor ikke kommunestyret og fylkestinget selv er pålagt å fatte vedtak. Det ligger til grunn at delegert myndighet i spørsmål om finansforvaltningen må utøves innenfor det fastsatte finansreglementet. Kommunestyret eller fylkestinget kan fastsette at avgjørelser av visse spørsmål knyttet til finansforvaltningen ikke skal delegeres, men avgjøres av kommunestyret eller fylkestinget selv. Dette kan eksempelvis være avgjørelser knyttet til inngåelse av finansielle avtaler av en viss størrelsesorden. Adgangen til å delegere myndighet til administrasjonssjefen er avgrenset til å gjelde saker som ikke er av prinsipiell betydning, jf. kommuneloven 23 nr. 4, hvor det heter at «Kommunalt og fylkeskommunalt folkevalgt organ kan gi administrasjonssjefen myndighet til å treffe vedtak i enkeltsaker eller typer av saker som ikke er av prinsipiell betydning, hvis ikke kommunestyret eller fylkestinget har bestemt noe annet». Hva som regnes som saker av prinsipiell betydning vil på generelt grunnlag måtte vurderes ut fra avgjørelsens karakter og konsekvenser for kommunen og fylkeskommunen, og ut fra i hvilken utstrekning de viktige skjønnsmessige sider av saken kan anses klargjort gjennom kommunestyrets eller fylkestingets vedtak, instrukser eller tidligere praksis. Administrasjonssjefen forestår (etter vedtak om delegering) den løpende finansforvaltningen på vegne av kommunestyret eller fylkestinget, innenfor det finansreglementet kommunestyret eller fylkestinget vedtar. Administrasjonssjefen har en selvstendig plikt til å vurdere hvorvidt saker er å anse som prinsipielle, og eventuelt å legge fram saker av prinsipiell betydning. Hva som regnes som saker av prinsipiell betydning vil på generelt grunnlag måtte vurderes ut fra avgjørelsens karakter og konsekvenser for kommunen og fylkeskommunen, og ut fra i hvilken utstrekning de viktige skjønnsmessige sider av saken kan anses klargjort gjennom kommunestyrets eller fylkestingets vedtak, instrukser eller tidligere praksis. Det ligger til grunn at kommunestyret og fylkestinget fastsetter et finansreglement med klare fullmakter fra kommunestyret og fylkestinget til administrasjonssjefen til å forestå finansforvaltningen på vegne av kommunestyret eller fylkestinget. Klare fullmakter vili tillegg til å bidra til en klar ansvarsdeling mellom 36

37 kommunestyret/fylkestinget og administrasjonen, samtvil klare fullmakter fra kommunestyret eller fylkestinget bidra til at administrasjonssjefen kan forestå den løpende finansforvaltningen på en effektiv måte på vegne av kommunestyret eller fylkestinget. For kommuner og fylkeskommuner med parlamentarisme (kommuneråd eller fylkesråd) vises det til kommuneloven 20. Departementet viser til kommuneloven 76, som angir at kommunestyret og fylkestinget har det øverste tilsyn med den kommunale og fylkeskommunale forvaltning. Dette innebærer at kommunestyret og fylkestinget har det øverste ansvaret for å føre tilsyn med at finansreglementet etterleves. Andre ledd angir at finansreglementet skal vedtas minst én gang i hver kommunestyre- og fylkestingsperiode. Utformingen av finansreglementet skal være gjenstand for drøftinger og behandling i kommunestyret eller fylkestinget, jf. første ledd. Finansreglementet bør dekke hvordan finansforvaltningen skal utøves både i gode og dårlige tider. Finansreglementet bør ha en langsiktig tidshorisont, og være robust mot svingninger i finansmarkedet. Det anses likevel naturlig at kommuner og fylkeskommuner gjennomgår egen finansforvaltning og oppdaterer finansreglementet med jevne mellomrom. Det kan være hensiktsmessig at finansreglementet vurderes årlig av kommunestyret eller fylkestinget med tanke på om det er behov for endringer, eksempelvis i forbindelse med rapporteringen til kommunestyret eller fylkestinget, jf. forskriften 6. Det kan videre være hensiktsmessig å vurdere finansreglementet ved vesentlige markedssvingninger. Hvor ofte finansreglementet bør vurderes, utover reglementets minimumskrav, vil også kunne bero på kompleksiteten i finansforvaltningen, og andre forhold av betydning for kommunens eller fylkeskommunens finansforvaltning. Til 3: Første ledd angir at kommunestyret og fylkestinget ved fastsettelsen av finansreglementet skal vektlegge hensynet til en forsvarlig økonomiforvaltning og hensynet til å kunne dekke sine løpende betalingsforpliktelser. Første ledd angir videre at reglementet skal inneholde bestemmelser som hindrer kommunen eller fylkeskommunen fra å ta vesentlig finansiell risiko i sin finansforvaltning. Bestemmelsen har som formål å ivareta at kommuner og fylkeskommuner skal være i stand til å yte et godt og stabilt tjenestetilbud. En finans- og økonomiforvaltning som er forsvarlig både i mål,og utforming og i praksis er grunnlaget for å oppnå dette. Bestemmelsen må ses i sammenheng med kommuneloven 52 nr. 3, som angir at «Kommuner og fylkeskommuner skal forvalte sine midler slik at tilfredsstillende avkastning kan oppnås, uten at det innebærer vesentlig finansiell risiko, og under 37

38 hensyn til at kommunen og fylkeskommunen skal ha midler til å dekke sine betalingsforpliktelser ved forfall». Bestemmelsen i kommuneloven slår fast som et grunnleggende prinsipp at finansforvaltningen skal skje slik at den ivaretar hensynet til balanse mellom avkastning, risiko og likviditet. Det følger av bestemmelsen at kommunestyret og fylkestinget ved fastsettelsen av reglementet skal ta stilling til forholdet mellom avkastning, risiko og likviditet. Det enkelte kommunestyre og fylkesting må selv gjennom fastsettelsen av finansreglementet ta nærmere stilling til hva som er tilfredsstillende avkastning og vesentlig finansiell risiko, jf. Ot.prp.nr.43 ( ) s I vurderingen av vesentlig finansiell risiko vil er det imidlertid være naturlig å vurdere både risikoen i kommunens eller fylkeskommunens totale forvaltningsportefølje (finansielle aktiva og finansielle passiva) og risikoen i de enkelte finansielle instrumenter og finansieringsavtaler på gjeldssiden. Hvorvidt den finansielle risiko en kommune eller fylkeskommune tar på seg i sin finansforvaltning er forsvarlig, må ses i sammenheng med kommunens eller fylkeskommunens økonomiske evne til å bære risiko. Det understrekes at det vil være kommunestyret og fylkestinget selv som må fastsette hva som vil være tilfredsstillende avkastning for den enkelte kommune og fylkeskommune (uten at det tas vesentlig finansiell risiko). Dette innebærer at kommuner og fylkeskommuner kan (og i mange tilfeller bør) legge til grunn lav finansiell risiko og mer stabil avkastning for hele forvaltningsporteføljen, og at kommuner og fylkeskommuner ikke vil være pålagt å forvalte langsiktige finansielle aktiva med en noe høyere finansiell risiko, jf. merknadene til 4. Tilsvarende må kommunestyret og fylkestinget også fastsette hva som vil være akseptabel risiko for gjeldsporteføljen, herunder risikoen ved kortsiktig finansiering for at kommunen eller fylkeskommunen kan komme i en situasjon der de ikke kan dekke sine betalingsforpliktelser ved forfall uten at det oppstår store kostnader i form av dyr refinansiering (refinansieringsrisiko). Se også merknadene til 4 for ytterligere omtale av refinansieringsrisiko. Andre ledd angir at ved forvaltning av ledig likviditet og andre midler beregnet for driftsformål skal det legges vekt på lav finansiell risiko og høy likviditet. Likviditet som kommunen eller fylkeskommunen trenger til å betale sine forpliktelser på kort sikt, skal altså forvaltes med stor grad av forutsigbarhet, slik at verdiene ikke risikerer å endre seg i vesentlig grad fram til midlene skal disponeres. Samtidig innebærer bestemmelsen at det settes krav til at eventuelle plasseringer utover bankinnskudd må gjøres i likvide verdipapirer, slik at midlene raskt og enkelt gjøres tilgjengelig for kommunen og fylkeskommunen om nødvendig. Dette Se ogsåer nærmere omtalt i merknadene til 4 for nærmere omtale. Tredje ledd fastslår at det i kommunen eller fylkeskommunen til enhver tid skal være kunnskap om finansforvaltning som er tilstrekkelig for at kommunen eller 38

39 fylkeskommunen kan utøve sin finansforvaltning i tråd med sitt finansreglement. Dette innebærer at det skal være samsvar mellom finansreglementet og kommunens eller fylkeskommunens egen kunnskap om finansforvaltning, slik at forvaltningen innrettes på en betryggende måte. Reglementet skal utformes i lys av kommunens eller fylkeskommunens evne til å vurdere og håndtere finansiell risiko. Bestemmelsen fastslår at dette også gjelder når kommunen eller fylkeskommunen kjøper finansforvaltningstjenester fra andre. Bestemmelsen har som formål å presisere kommunenes og fylkeskommunenes ansvar for at finansforvaltningen utformes og organiseres på en måte som er økonomisk og operasjonelt forsvarlig gitt kompetansen i den enkelte kommune og fylkeskommune. Med kunnskap om finansforvaltning forstås kompetanse til å kunne foreta faglig kvalifiserte vurderinger av finansiell risiko og den løpende finansforvaltningen, og kompetanse til å kontrollere om forvaltningen utøves i tråd med finansreglementet, kommunelovens regler og reglene i denne forskrift. Finansforvaltningen kan innrettes mer eller mindre kompleks. Det følger av bestemmelsen at kravet til kommunens og fylkeskommunens egen kunnskap om finansforvaltning øker med kompleksiteten i finansforvaltningen. Videre følger det av bestemmelsen at jo mer kompleks finansforvaltningen er, desto større krav vil det måtte stilles til kommunens og fylkeskommunens utforming og organisering av finansforvaltningen for at denne skal kunne anses økonomisk og administrativt/operasjonelt forsvarlig. Bestemmelsen er ikke til hinder for at kommuner og fylkeskommuner kan kjøpe forvaltningstjenester fra andre. Kommuner og fylkeskommuner står fritt til å velge om de ønsker dette. Dersom det kjøpes forvaltningstjenester fra andre, ligger det til grunn at forvaltningen skal utøves i tråd med kommunens og fylkeskommunens finansreglement. Det følger videre av bestemmelsen at når kommunen eller fylkeskommunen kjøper finansforvaltningstjenester fra andre, skal finansreglementet fortsatt baseres på kommunens og fylkeskommunens egen kunnskap om finansforvaltning. Dersom kommunen eller fylkeskommunen kjøper forvaltningstjenester fra andre, må kommunen og fylkeskommunen likevel selv kunne være i stand til å foreta faglig kvalifiserte vurderinger av finansiell risiko og den løpende finansforvaltningen, og være i stand til å kontrollere om forvaltningen utøves i tråd med finansreglementet, kommunelovens regler og reglene i denne forskrift. Bestemmelsen anses som en utdyping av kommuneloven 23 nr. 2, som pålegger administrasjonssjefen å påse at de saker som legges fram for folkevalgte organer er forsvarlig utredet, og sørge for at administrasjonen drives i samsvar med lover, forskrifter og overordnede instrukser, og at den er gjenstand for betryggende kontroll. Til 4: 39

40 Bestemmelsen angir hva reglementet minst skal inneholde. Kravene i bestemmelsen, og beskrivelsen i denne merknaden av hva finansreglementet skal omfatte, er ikke uttømmende. Den enkelte kommune og fylkeskommune må vurdere om det kan være hensiktsmessig eller nødvendig å supplere finansreglementet ytterligere. Reglementet skal omfatte forvaltningen av kommunens eller fylkeskommunens midler og gjeld. Reglementet skal sette rammer for kommunens finansielle risiko, både markedsrisiko og operasjonell risiko. Kommunen eller fylkeskommunen skal gjennom finansreglementet ha en helhetlig tilnærming til risikoen. Selv om forskriften angir tre undergrupper (langsiktige finansielle aktiva, kortsiktig likviditet og gjeld), der kommunestyret eller fylkestinget for hver gruppe skal trekke opp nærmere rammer i finansreglementet, må de tre hovedgruppene også ses i sammenheng og støtte opp under den overordnede tilnærmingen til risikoen. Tidshorisonten for når midler (finansielle aktiva) skal anvendes er avgjørende for forvaltningen av midlene, herunder hvilken risiko/avkastning en bør legge til grunn for forvaltningen. Jo lengre tidshorisont, jo mer forsvarlig kan det være å ta noe høyere risiko for å kunne oppnå en noe høyere forventet avkastning på midlene. Bestemmelsen skiller derfor mellom forvaltningen av ledig likviditet og andre midler beregnet for driftsformål og forvaltningen av langsiktige finansielle aktiva atskilt fra kommunens og fylkeskommunens midler beregnet for driftsformål. Det vises til 3 andre ledd, som angir at ledig likviditet og andre midler beregnet for driftsformål skal forvaltes med lav finansiell risiko og høy likviditet. Tilsvarende krav er ikke fastsatt for forvaltningen av langsiktige finansielle aktiva. Dette innebærer at reglene i kommuneloven og forskriften åpner for at langsiktige finansielle aktiva kan forvaltes slik at man godtar noe høyere finansiell risiko, og eventuelt lavere likviditet, i bytte mot muligheten for en noe høyere avkasting på lang sikt. En forutsetning vil være at det anses forsvarlig å fokusere mindre på kortsiktige svingninger i markedet (som følge av større risiko). Langsiktige finansielle aktiva kan likevel ikke forvaltes slik at det tas vesentlig finansiell risiko, jf. kommuneloven 52 nr. 3 og forskriften 3 første ledd. Det understrekes at dette ikke må forstås slik at kommuner og fylkeskommuner er pålagt å forvalte langsiktige finansielle aktiva med en høyere finansiell risiko. Det presiseres at skillet mellom ledig likviditet og andre midler beregnet for driftsformål og langsiktige finansielle aktiva ikke entydig tilsvarer skillet mellom omløpsmidler og anleggsmidler i årsregnskapet. Eksempelvis vil langsiktige finansielle aktiva etter regnskapsreglene kunne måtte regnes som finansielle omløpsmidler. Departementet minner om reglene for regnskapsføring av finansielle eiendeler, som innebærer at verdiendringer på finansielle eiendeler i mange tilfeller skal regnskapsføres i året de oppstår. Det vises til forskrift 15. desember 2000 nr om årsregnskap for kommuner og fylkeskommuner 8 og samt KRS 1 og KRS 11 fra Foreningen for god kommunal regnskapsskikk (GKRSKommunal Regnskapsstandard nr. 1). Forvaltningen 40

41 av langsiktige midler vil dermed kunne ha budsjettmessige effekter, og være utslagsgivende for kommunens eller fylkeskommunens velferdstjenester på kort sikt. For eksempel dersom tap på finansplasseringer innebærer regnskapsmessig merforbruk og krav til inndekning i påfølgende år, eller dersom tap på finansplasseringer ikke er innarbeidet i kommunens eller fylkeskommunens årsbudsjett. Dette innebærer at det vil kunne være nødvendig at kommuner og fylkeskommuner, i den grad kommunen eller fylkeskommunen har midler som forvaltes langsiktig og som er utsatt for markedssvingninger, innretter sin økonomiforvaltning slik at det finnes buffere (fondsmidler) som kan benyttes til å skjerme tjenesteproduksjonen for negative verdiendringer på plasseringene. Det vises her til kommuneloven 46 nr. 6 som angir krav om at det skal budsjetteres med et driftsresultat som minst er tilstrekkelig til å dekke renter, avdrag og nødvendige avsetninger. Nødvendige avsetninger omfatter avsetninger som anses nødvendige av hensyn til god kommunal økonomiforvaltning, jf. Ot.prp.nr.43 ( ) s Første ledd innebærer at reglementet skal omfatte forvaltningen av alle finansielle aktiva (plasseringer) og all passiva (gjeld). Det følger av første ledd bokstav a at reglementet skal inneholde regler for forvaltning av kommunens og fylkeskommunens ledige likviditet og andre midler beregnet for driftsformål. Med «ledig likviditet og andre midler beregnet for driftsformål» menes midler som skal kunne være tilgjengelige for å dekke kommunens og fylkeskommunens betalingsforpliktelser etter hvert som de forfaller innenfor en kort og mellomlang tidshorisont. Kommunen og fylkeskommunen må selv, ut fra egen økonomisk situasjon, forestående forpliktelser og forfallstidspunktet for disse, vurdere nærmere hva som må regnes som ledig likviditet og andre midler beregnet for driftsformål. Som et utgangspunkt legger departementet til grunn at dette typisk er: - løpende inntekter som skal dekke løpende utgifter, - en andel av midler på disposisjonsfond eller ubundet investeringsfond, - ubrukte øremerkete drifts- og investeringstilskudd, - midler på selvkostfond, - midler på bundne fond, hvor det eventuelt er fastsatt krav om at midler skal være disponible til enhver tid, - ubrukte lånemidler, herunder ubrukte lånemidler tatt opp til eget lånefond. Ledig likviditet og andre midler beregnet for driftsformål skal forvaltes med lav finansiell risiko og høy likviditet, jf. 3 andre ledd. Finansiell risiko er nærmere omtalt under merknadene til andre ledd. Bestemmelsen utdyper kravet i kommuneloven 52 nr. 3, som angir at forvaltningen skal skje «... under hensyn til at kommunen og fylkeskommunen skal ha midler til å dekke sine betalingsforpliktelser ved forfall». Dette innebærer at det til enhver 41