Tiltak (alle beløp i kroner) Vedtak 2011 EndringForslag Blaafarveværket Brageteatret

Transkript

1 Page 1 of 7 Buskerud Regjeringen foreslår å bevilge 6,3 millioner kroner for å videreføre og trappe opp med nye kull de studieplassene som ble tildelt i 2009 og 2011 ved Høgskolen i Buskerud. Det gir en økning på 80 studieplasser fra 2011 til Regjeringen foreslår en økning på kroner for å videreføre satsingen på de nye grunnskolelærerutdanningene. Totalt foreslås en bevilgning på 298,8 millioner kroner til høgskolen. Regjeringen foreslår å øke tilskuddet til Brageteatret med 1,2 millioner kroner til nærmere 11 millioner kroner. Vestfossen Kunstlaboratorium får i budsjettforslaget en økning på kroner til 2,1 millioner kroner i Regjeringen foreslår å øke tilskuddet til Blaafarveværket med kroner. Norsk Bergverksmuseum får i budsjettforslaget et investeringstilskudd på 5,5 millioner kroner. Telemark og Buskerud heimevernsdistrikt 03 på Heistadmoen ved Kongsberg videreføres. Det vil gjennomføres tiltak for 1,1 millioner kroner for å effektivisere bruk av energi i Forsvarets bygg i Buskerud med målsetting om å redusere energiforbruket med 15 prosent. Tiltak (alle beløp i kroner) Vedtak 2011 EndringForslag 2012 Blaafarveværket Brageteatret Buskerud Teater

2 Page 2 of 7 Drammens Museum for kunst og kulturhistorie Eiker og Lågendalen museum Hallingdal Museum Hringariki Kunstnerdalen Kulturmuseum Norsk Bergverksmuseum Union Scene Vestfossen Kunstlaboratorium Buskerud Norsk Bergverksmuseum Regjeringen foreslår å bruke ca. 10,0 millioner kroner på et pågående byggeprosjekt på Eggemoen. Forvaltningen av verneområdene styrkes på landsbasis. Regjeringen foreslår å øremerke 8 millioner kroner til disposisjon for verneområdestyrene til bruk på skjøtsel og tilrettelegging i verneområdene. Regjeringen foreslår at tilskuddet til utjevning av overføringstariffer dobles til totalt 120 millioner kroner. Utjevningsordningen gjør at nettselskapene reduserer nettleien i de områder av landet med høyest nettkostnader. Samtidig justeres fordelingskriteriene for tilskuddet for å få til større utjevning. Foreløpige beregninger viser at distribusjonsnett i Buskerud vil omfattes av ordningen i Regjeringen foreslår å bevilge 600 millioner kroner prosjektet riksveg 7 Sokna i Ringerike kommune Ørgenvika i Krødsherad kommune. Prosjektet omfatter bygging av 17 kilometer ny veg, og vil føre til at riksveg 7 blir forkortet med om lag 20 kilometer. Hele den nye vegen skal bygges med forsterket midtmarkering. Om lag 6 kilometer bygges med forbikjøringsfelt og midtrekkverk. Anleggsarbeidene startet i august i år, og prosjektet ventes åpnet for trafikk i Av de oppførte midlene forutsettes 570 millioner kroner stilt til disposisjon av bompengeselskapet. Regjeringen foreslår å bevilge 70 millioner kroner til riksveg 7 Ramsrud Kjeldsbergsvingene. Prosjektet omfatter bygging av om lag 6,3 kilometer ny veg i Ringerike kommune. Den nye vegen vil fjerne en svingete strekning med flere krappe kurver og smale bruer. I prosjektet inngår også omlegging av lokalvegnettet og bygging av gang- og sykkelveg. Forberedende arbeider startet i august 2008, og hovedarbeidene startet i juli Prosjektet ventes åpnet for trafikk i november i år, mot tidligere forutsatt sommeren Midlene i

3 Page 3 of skal til dels benyttes til å dekke merforbruk i 2011 på grunn av raskere framdrift enn tidligere lagt til grunn. I tilegg går en del av midlene til restarbeider, sluttoppgjør og til kostnader ved omlegging av lokalvegnett og bygging av gang- og sykkelveg. Regjeringen foreslår å prioritere en rekke mindre utbedrings- og traffikksikkerhetstiltak på riksveg 7 i Buskerud. Regjeringen foreslår blant annet å gjennomføre utbedringstiltak på riksveg 52 over Hemsedalsfjellet. I budsjettforslaget er det også lagt opp til å få på plass forsterket midtmarkering på riksveg 7 mellom Flå og Kjerringvik og mellom Veme og kryss med fylkesveg 76. Regjeringen foreslår å bevilge midler til å videreføre byggingen av midtrekkverk på E134- strekningene Langebru Skjøl og Skjøl Skjelbred gård. Det er lagt til grunn statlige midler til å utbedre Nestunnelen på E16. Anleggsarbeidene tok til i mai, og prosjektet ventes åpnet for trafikk i løpet av Regjeringen foreslår å starte byggingen av midtrekkverk på strekningen Vik Ringerike grense. Utbyggingen av gang- og sykkelveg på E16 gjennom Nes i Ådal sluttføres i I budsjettforslaget er det lagt opp til å fullføre arbeidene med trafikksikkerhetstiltak på riksveg 35 mellom Knivedalen og Verp. Det er også lagt opp til å starte arbeidene på riksveg 35 mellom Åmot og Vikersund nord. Regjeringen foreslår å bevilge midler til å starte byggingen av midtrekkverk på riksveg 23. Regjeringen foreslår å bevilge 411 millioner kroner til belønningsordningen for bedre kollektivtransport og mindre bruk av bil i byområder. Samferdselsdepartementet har tidligere inngått fireårige avtaler med Sør- Trøndelag/Trondheim, Vest Agder/Kristiansandsområdet, Buskerudbyen og Bergen/Hordaland om tildelinger fra belønningsordningen. Avtalene forutsetter at byområdene vedtar restriktive tiltak for å dempe personbiltrafikken. Beløpet skal dekke utgifter til de allerede inngåtte avtalene. Forutsatt at Buskerud gjennomfører de tiltakene som går fram av avtalene, og med forbehold om Stortingets vedtak, er Buskerudbyen tildelt 90 millioner kroner i I forbindelse med innføringen av ny grunnrutemodell for tografikken i Østlandsområdet er det behov for å øke hensettingskapasiteten i Drammensområdet. Det planlegges ombygging av hensettingsområdene på Skamarken og Sundhaugen. Prosjektet er planlagt ferdigstilt i Regjeringen foreslår å bevilge 61 millioner kroner til prosjektet i Regjeringen foreslår å bevilge om lag 32,48 millioner kroner (33,97 millioner kroner i 2011) til regional utvikling over kapittel 551, post 60. Bevilgningen inkluderer midler til kommunale og regionale næringsfond. Inkludert er også en skjønnstildeling til å dekke den statlige deltakelsen i det europeiske territorielle samarbeid (Interreg), i programmer der Buskerud deltar. Inkludert er også en skjønnstildeling til fylker med regioner og lokalsamfunn med store omstillingsutfordringer (2 millioner kroner). Regjeringen har fra 2007 gjeninnført ordningen med regionalt differensiert arbeidsgiveravgift. De områdene som ikke har fått gjeninnført 2003-satsene fullt ut, blir kompensert. Regjeringen foreslår derfor at fylket får tildelt midler over kapittel 551, post 61 Næringsrettede midler til regional utvikling, kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift. Midlene blir fordelt i første kvartal når departementet har beregnet forventet fylkesvis kostnadsøkning for Anslag på vekst i frie inntekter Den nominelle veksten i kommunesektorens frie inntekter fra er anslått til 4,6 prosent,

4 Page 4 of 7 regnet fra anslått inntektsnivå for 2011 i revidert nasjonalbudsjett På bakgrunn av ny informasjon om skatteinngangen er anslaget for kommunesektorens skatteinntekter i 2011 økt med 1 milliard kroner i forhold til anslaget i revidert nasjonalbudsjett. Beregnes veksten med utgangspunkt i nåværende anslag på regnskap 2011 anslås veksten fra 2011 til 2012 nominelt til 4,2 prosent. Anslag på kommunesektorens frie inntekter i 2012 inkluderer rammetilskudd og skatter i alt (inkludert inntektsutjevning). I anslaget på frie inntekter på kommunenivå er eiendomsskatt og konsesjonskraftinntekter ikke inkludert. Inntektsveksten er vist i kroner og i prosent, og er regnet både i forhold til inntektsnivået i revidert nasjonalbudsjett for 2011 (RNB) og i forhold til nåværende anslag på regnskap Alle vekstanslag er korrigert for oppgaveendringer, regelendringer og endringer i finansiering mellom forvaltningsnivåene (og vises i nominelle tall). Ved fordeling av skatteinntekter for 2012 er det tatt utgangspunkt i skattefordelingen i For den enkelte kommune og fylkeskommune er skattenivået før inntektsutjevning framskrevet i tråd med veksten i det samlede skatteanslaget og innbyggertallet per 1. januar Dette betyr at det er forutsatt en lik skattevekst for alle kommuner og fylkeskommuner i anslagene. Beregnet ut fra anslag på regnskap er realveksten i kommunesektorens frie inntekter for 2012 anslått til 1 prosent. Realveksten bygger på anslått kostnadsvekst i kommunesektoren (deflator) i 2012 på 3,25 prosent. For nærmere dokumentasjon for enkeltkommuner vises det til beregningsteknisk dokumentasjon til Prop. 1 S ( ), Grønt hefte for 2012 tabell 3-fk og tabell 3-k. Fylkesmennene har i ulik grad holdt tilbake skjønnsmidler til fordeling i løpet av året. Veksttallene på kommunenivå som presenteres her inkluderer ikke eventuelt tilbakeholdt skjønn, noe som kan påvirke vekstanslaget for den enkelte kommune. Veksten for kommunene på fylkesnivå inkluderer tilbakeholdte skjønnsmidler. Kommunene i Buskerud Vekst i frie inntekter fra 2011 til 2012 Fra 2011 til 2012 er det på landsbasis en nominell vekst i kommunenes frie inntekter på 4,7 prosent (fra RNB 2011). Kommunene i Buskerud anslås samlet sett å få en nominell vekst i de frie inntektene på 5,1 prosent. Fra anslag på regnskap 2011 er veksten i kommunenes frie inntekter 2012 på 4,3 prosent, kommunene i Buskerud anslås samlet sett å få en nominell vekst i de frie inntektene på 4,7 prosent. I Buskerud har 9 av 21 kommuner vekst som er høyere enn eller lik veksten på landsbasis. Størst vekst har Nore og Uvdal kommune med 7,3 prosent, mens kommunene Rollag og Flå har lavest vekst med 2,6 prosent. Vekstprosentene er regnet fra RNB Frie inntekter korrigert for variasjoner i utgiftsbehov Sett under ett hadde kommunene i Buskerud i 2010 utgiftskorrigerte frie inntekter på 98 prosent av landsgjennomsnittet. Når man sammenligner kommunenes inntekter korrigert for variasjoner i

5 Page 5 of 7 utgiftsbehov, tar man hensyn til at de antatte kostnadene ved å produsere tjenester varierer betraktelig mellom kommunene. I Buskerud hadde 12 av 21 kommuner utgiftskorrigerte frie inntekter som var høyere eller lik landsgjennomsnittet. Variasjoner i inntektsnivå kommunene i mellom har hovedsaklig sammenheng med variasjoner i skatteinntekter, regionalpolitiske tilskudd, veksttilskudd og skjønnstilskudd. Finansielle indikatorer Netto driftsresultat viser hva kommunene/fylkeskommunene sitter igjen med av driftsinntekter når alle driftsutgifter inkludert netto renteutgifter og låneavdrag er trukket fra. Netto driftsresultat kan enten brukes til finansiering av investeringer eller avsettes til senere bruk. I følge Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU) bør netto driftsresultat over tid ligge på om lag 3 prosent av driftsinntektene for kommunesektoren samlet. Resultatet for sektoren samlet i 2010 var på 3,2 prosent[1]. Kommunene i Buskerud hadde i 2010 i gjennomsnitt et netto driftsresultat på 2,1 prosent av driftsinntektene. Landsgjennomsnittet for kommunene inkludert Oslo var 2,1 prosent. Netto lånegjeld viser kommunens/fylkeskommunens langsiktige gjeld fratrukket totale utlån (videreformidling av lån) og ubrukte lånemidler. Netto lånegjeld anses å være det målet som gir best uttrykk for den gjelden som må dekkes av kommunenes ordinære inntekter. Kommunene i Buskerud hadde i gjennomsnitt kroner per innbygger i netto lånegjeld i Landsgjennomsnittet var kroner per innbygger. Buskerud fylkeskommune Vekst i frie inntekter fra 2011 til 2012 Buskerud fylkeskommune anslås å få en nominell vekst i de frie inntektene på 5,1 prosent (fra RNB 2011) i 2012, som er 0,6 prosentpoeng høyere enn landsgjennomsnittet på 4,5 prosent. Buskerud fylkeskommune anslås å få en nominell vekst i de frie inntektene på 4,6 prosent regnet fra anslag regnskap 2011, dette er 0,6 prosentpoeng høyere enn landsgjennomsnittet på 4 prosent. Finansielle indikatorer Buskerud fylkeskommune hadde i 2010 et netto driftsresultat på 10,4 prosent av driftsinntektene. Landsgjennomsnittet var 8,8 prosent[2]. Netto lånegjeld for fylkeskommunen var kroner per innbygger. Landsgjennomsnittet lå på 5887 kroner per innbygger. Kommune Vekst fra RNB 2011 til 2012 Vekst fra anslag på regnskap

6 Page 6 of 7 Netto driftsresultat i prosent av driftsinntektene 2010 Netto lånegjeld 2010 (kr. per innb.) Utgiftskorr. frie inntekter 2010 (i % av landsgj.) Anslag på frie inntekter Nominelle Nominelle 2012 kroner kroner (1 000 kr) (1 000 kr) Prosent (1 000 kr) Prosent Drammen 3, , , Kongsberg 2, , , Ringerike 0, , , Hole -5, , , Flå 5, , , Nes 1, , , Gol 2, , , Hemsedal -1, , , Ål 8, , , Hol 1, , , Sigdal 6, , , Krødsherad -0, , , Modum -0, , ,5

7 Page 7 of Øvre Eiker 1, , , Nedre Eiker 1, , , Lier 2, , , Røyken 3, , , Hurum -1, , , Flesberg 3, , , Rollag 3, , , Nore og Uvdal 5, , ,0 Fordeles gjennom året Buskerud 2, , ,7 Buskerud fylkeskommune 10, , ,6 Kolonne 1: Netto driftsresultat i prosent av driftsinntektene 2010 Kolonne 2: Netto lånegjeld 2010 i kroner per innbygger Kolonne 3: Utgiftskorrigerte frie inntekter 2010 Kolonne 4: Anslag på frie inntekter 2012, kroner Kolonne 5: Vekst RNB 2011 til 2012, nominelle tall i kroner Kolonne 6: Vekst RNB 2011 til 2012, nominell prosentvis vekst Kolonne 7: Vekst anslag på regnskap 2011 til 2012, nominelle tall i kroner Kolonne 8: Vekst anslag på regnskap-2011 til 2012, nominell prosentvis vekst [1] Korrigert for at inntekter til investeringer i fylkeskommunene kommer som rammetilskudd er driftsresultatet 2 ¾ prosent. [2] Netto driftsresultat for fylkeskommunene er påvirket av forvaltningsreformen, siden inntekter til investeringer i fylkeskommunene kommer som rammetilskudd Til toppen