Hovedprosjekt CO 2 -beregninger Energimerking eneboliger

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Hovedprosjekt 2009. CO 2 -beregninger Energimerking eneboliger"

Transkript

1 Hovedprosjekt 2009 CO 2 -beregninger Energimerking eneboliger Av H09B04: Simen Engebretsen, Petter Hagestande, Håvard Hansen, Robart Madsen og Christoffer Ramstad

2 H09B04 DEMETRA SOLVO 2 Demetra Solvo

3 DEMETRA SOLVO H09B04 Forord I denne rapporten er det beskrevet på en enkel måte hvordan dette prosjektet er planlagt og gjennomført. Prosjektet er utformet som en hovedoppgave av studenter ved HiØ og er selvfinansiert pga av begrenset bruk av midler som ikke er innbefattet i alminnelig skole. Dette prosjektet omfatter en utredning om forskjeller på ulike hustyper innen energimerking fra A til G og i hvilken grad avstand til bykjerne har noe å si i forhold til energi- og CO 2 - forbruk. Samtidig og til hjelp til dette har det blitt utviklet en energikalkulator med hensyn til størrelse og dimensjoner på hus, samt lengde og hyppighet av transport. Denne kalkulatoren er også beregnet på å kunne brukes av allmennheten til å beregne sitt eget energiforbruk. Prosjektmedlemmene består av Simen Engebretsen (Prosjektleder), Christoffer Ramstad (Rapportansvarlig), Robart Madsen (Masse- og arealberegningsansvarlig), Petter Hagestande (Kalkuleringsansvarlig) og Håvard Hansen (Websideansvarlig). Vi vil bruke denne teksten til og takke de som har hjulpet til med oppgaven; i hovedsak veileder Kjetil Guldbrandsen, men også Fredrikstad kommune Plan- og bygningsetaten samt Mesterhus v/trine Dyrstad... Sted/Dato.. Simen Engebretsen.. Christoffer Ramstad.. Håvard Hansen.. Petter Hagestande.. Robart Madsen Demetra Solvo 3

4 H09B04 DEMETRA SOLVO 4 Demetra Solvo

5 DEMETRA SOLVO H09B04 Innhold: Sammendrag:... 7 Definisjoner:... 8 Innledning... 9 CO 2 kalkulator Analyse av energiklasser Energimerking av eneboliger: Areal- og lengdeberegning: Kvalitetssikring Masseberegning: Datakilder: Forutsetninger: Antagelser: Kvalitetssikring Energiberegninger (kwh CO2) Energikilder Oppvarming: Likhetstrekk mellom klasser Forskjeller i energiklassene Oppbygging Kvalitetssikring Transportberegninger: Kvalitetssikring Prisberegninger Kvalitetssikring Oppsummering Begrensninger: Kvalitetssikring (HRH), kontroll (DS) Resultat: Økonomi: Energiforbruk: Konklusjon: Beregninger til Fredrikstad kommune Resultater: Konklusjon: Referanser Demetra Solvo 5

6 H09B04 DEMETRA SOLVO Vedlegg: Vedlegg 1: Energi- og miljøbakgrunn Vedlegg 2: Forprosjekt Prosjektdirektiv Organisering Mål Prosjektbeskrivelse: Problemområder Administrasjon Timelister Adresseliste Fremdriftsplan Kvalitetssikring Vedlegg 3: Beregninger til Fredrikstad kommune Vedlegg 4: Møtereferater Vedlegg 5: Data fra Simien Vedlegg 6: Kostnadstall fra G-prog Calcus Vedlegg 7: Beregninger i Excel Beregningsmodell for volumer og arealer Masseberegning: CO 2 utslipp for produksjon av materialer: Energiklassifisering etter NVE Hovedberegninger CO2 i året CO2-utslipp i løpet av 60 år Kwh på 60 år Driftskostnader årlig Kostnader i Calcus Vedlegg 8: Formler Vedlegg 9: Brukerveiledning til Kalkulator Demetra Solvo

7 DEMETRA SOLVO H09B04 Sammendrag: Dette prosjektet vil vise betydningen av den europeiske standarden til energiklassifisering i henhold til eneboliger. Prosjektet tar for seg en utredning av de forskjellige energiklassene fra miljø- og kostnadsmessige perspektiver samtidig som det viser hvilken signifikans avstander til bysentrum gir. I tillegg er hensikten med dette prosjektet å gi allmennheten et verktøy som gir en pekepinn på CO 2 -utslipp, kostnad og energibruk knyttet til bygging og drift av eneboliger. Dette for å bevisstgjøre folk på hva de bruker, og hvor mye det er mulig å spare med tanke på både miljø og økonomi ved å bygge i de forskjellige energiklassene. For å oppnå dette målet har vi utarbeidet en kalkulator som beregner forbruket av overnevnte faktorer, for forskjellige husstørrelser og energiklasser. Det er også gitt et forslag til Fredrikstad kommune angående miljøriktig plassering av byggefelt i reguleringsplaner. Det er foretatt en rekke beregninger slik at kalkulatoren og konklusjonen til kommunen blir så pålitelig som mulig. I kalkulatoren er det gjort beregninger for CO 2 -utslipp i forhold til bygging og drift av bolig, energiforbruk, kostnader for bygging og drift samt CO 2 -utslipp knyttet til kjøring og transport. For å sikre kvaliteten på produktet har vi benyttet anerkjente, pålitelige beregningsprogrammer som verktøy for hver av de 3 hovedpostene i kalkulatoren; CO2, økonomi og energiforbruk. Det er i tillegg utarbeidet ulike beregningsmodeller for beregning av inndata til disse beregningsprogrammene ut ifra husstørrelsen da den skal kunne endres. Grunnet omfanget på prosjektet har vi blitt nødt til å begrense valg og forutsetninger i kalkulatoren. Vi fant ut at de økte CO 2 -utslippene ved bygging av A-hus i forhold til B- og C-hus blir raskt tjent inn på driften. På økonomisiden derimot blir innsparingstiden for de økte kostnadene ved bygging betraktelig lenger. Med dagens strømpriser vil det nærmest aldri være noe økonomisk grunnlag for å bygge hus i energiklasse A kontra C hus. Derfor konkluderer vi med at det burde gjøres tiltak i forhold til strømprisene slik at det raskere også skal bli økonomisk lønnsomt. I tillegg legger vi fram forslag om økte subsidier til de som bygger A-hus som dekker større deler av de ekstra kostnadene. I henhold til spørsmålet angående plasseringen av boligfelt fra Fredrikstad kommune, fant vi ut fra beregningene at plasseringen utgjør en betydelig forskjell med tanke på utslipp. Det er mer miljøvennlig å regulere sentrumsnære områder til bygging av boligfelt. Demetra Solvo 7

8 H09B04 DEMETRA SOLVO Definisjoner: AutoCAD Tegneprogram for teknisk tegning, ofte brukt i byggsammenheng. Simien Dataprogram for utregning av energiforbruk og CO2-beregning Fjernvarme Felles kommunalt varmenett tatt fra f.eks. søppelbrenning BRA Bruksareal TEK teknisk forskrift for bygg VTEK veiledning til teknisk forskrift for bygg SINTEF-Byggforsk forskningsorganisasjon for bygg preaksepterte løsninger og beregninger NS-3031:2007 Norsk Standard for beregning av bygningers energiytelse: Metode og data. ENØK - energiøkonomisering, samlebegrep for tiltak som gjør det mulig å dekke energibehovet til lavere (samfunnsøkonomisk) kostnad. Oftest brukt om tiltak som reduserer selve energibehovet, f.eks. bedre isolering av bygninger. U-Verdi Beskrivende faktor for materialers varmetap. R-Verdi (1/U) Beskrivende faktor for et materialers isolasjonsevne. verktøy for å regne CO 2 G-prog Calcus Prisberegningsprogram Energimerking I henhold til norsk lov om merking av forbruksvarer og tilhørende forskrifter samt en rekke ulike EU-direktiv må de fleste hvitevarer, lyspærer (forpakningen) og biler være utstyrt med ett energimerke når de frembys for salg eller leie. Utstyrets Energieffektivitet angis i form av ulike energieffektivitetsklasser fra A til G. A er mest energieffektivt, G minst energieffektivt. Merkene skal også gi forbrukerne annen nyttig informasjon. Informasjonen må også oppgis i brosjyrer og på utsalgsstedenes internettsider. Fra og med 2010 gjelder dette også for hus. 8 Demetra Solvo

9 DEMETRA SOLVO H09B04 Innledning Dette er et hovedprosjekt som er en del av vårsemesteret etter studieplanen ved Høgskolen i Østfold, avdeling for ingeniører. Prosjektet blir utarbeidet av studenter ved Bygg- og Anleggslinjen representert ved Simen Engebretsen, Petter Hagestande, Håvard Hansen, Robart Madsen og Christoffer Ramstad (heretter referert til som DS gitt av opplysninger som teksten senere kommer tilbake til). Problemstilling og generell utforming av prosjektet er utarbeidet av Kjetil Guldbrandsen, DS' kontaktperson ved HiØ og sivilingeniør, med hovedtema miljø. Prosjektet skal presenteres som en jobb gitt av Fredrikstad kommune, og de betraktes derfor som oppdragsgivere for dette prosjektet. Prosjektet har som formål å gjøre en sammenligning mellom forskjellige energiklasser i henhold til avstander i forhold til folkeansamlinger i rurale i motsetning til urbane miljøer. For å komme fram til dette er det behov for å konstruere en kalkulator. Denne tar for seg en standardbolig i et boligfelt i forhold til energibruk og dermed CO 2 -utslipp samt kostnad ved å bygge og drifte boligen, tatt i betraktning hele den prosjekterte levelengden av en bolig og dets bidragende miljøfaktorer som beboere og transport. Derfor går prosjektet ut fra et livsløp på 60 år, og for at det skal være i relevans med Fredrikstads kommunes rolle som oppdragsgiver, tar prosjektet høyde for at det utformes som en del av en full reguleringsplan i tråd med tidligere reelle prosjekter. Begrensninger som blir satt for å forme kalkulatoren er satt slik at den beregner et standard toetasjers hus på m 2. Allikevel vil kalkulatoren kunne brukes til å beregne hus på en og halvannen etasje med et relativt lavt avvik. Dette vil likevel ikke gjøre noe utslag på transportberegningen siden tallene vil få et prosentvis tilnærmet likt forhold fordi boligene i de ulike reguleringsplanene skal ha samme verdier. Prosjektet blir kalt Demetra Solvo, og personer assosiert med prosjektet går også under denne betegnelsen, DS. Demetra er den greske guden for fruktbarhet, jordsmonn og innhøstning. Solvo er latin og betyr løsning og frihet. Betydningen av dette går ut på å løse miljøkonflikten vi er i for øyeblikket og samtidig høste fruktene i framtiden med de inngrepene vi gjør nå ut fra den informasjonen vi finner eller framproduserer. Med andre ord, DS har som formål å finne ut i hvilken grad et hus forandrer sine CO 2 - utslippverdier ut fra avstanden til lokasjoner med velutviklet infrastruktur, og hva som vil være det optimale i en periode av 60 år. Dette gjøres ved å konstruere en CO 2 -kalkulator ut fra et antall beregninger av forskjellige hus innen energimerkingen for småboliger. Disse beregningene innbefatter arealberegning, masseberegning, energiberegning, transportberegning og prisberegning for en bolig ment som en del av en reguleringsplan. Demetra Solvo 9

10 H09B04 DEMETRA SOLVO CO 2 kalkulator Analyse av energiklasser For å gjennomføre prosjektet er det tatt utgangspunkt i å lage en energikalkulator. Kalkulatoren beregner hovedsakelig CO 2 -forbruk og behovet for kwh, men i tillegg beregner den også en estimert pris på valgt hus. Dette lar seg gjøre ved en rekke ulike beregninger og beregningsmodeller samt spesielle programmer tar for seg biter av kalkulatoren. Videre finner du en oversikt over de forskjellige beregningene, med de antagelsene og forutsetningene som har blitt lagt til grunne. Brukeren vil kunne forandre faktorer i kalkulatoren slik at dataene gjenspeiler det huset han eller hun ønsker å beregne. Det hele er strukturert i kronologisk rekkefølge og tar for seg alle de elementer som prosessen av å bygge kalkulatoren inneholder og alle de hensyn som er tatt. En fyldigere beskrivelse over tall og formler som er brukt finnes i vedlagte ark fra Excel (Vedlegg 6) Energimerking av eneboliger: Fra og med juni 2010 er det krav til at alle boliger som skal selges eller bygges energimerkes. Skalaen vil gå fra A til G, der A er best (passivhus) og G er dårligst. TEK-07 setter minstekravet for nybygg tilsvarende energiklasse C, men grunnet en overgangstid på to år, trer ikke dette i kraft før 1. august Dette er det samme system som merkingen av hvitevarer fra Fra og med august 2009 er minstekravet i Norge C, men C klassen utgjør kun 10 % av totalt solgte hvitevarer. Av denne tendensen kan man se at C og B klassen forsvinner, og er det etter hvert kun er A klassen som er representert i norske boliger. En bieffekt ved dette er at levetiden på en hvitevare klasse A er betydelig lenger og da vil miljøgevinsten bli ennå høyere. Dette er en god holdning, som kan spare miljøet. Overfører vi denne holdningen til boligmarkedet kan vi få en positiv utvikling med tanke på miljøet. Varmetapskoeffesient Vektet tilført energi Energiklasse Småhus boligblokker småhus boligblokker W/K per m2 W/K per m2 kwh/m2 kwh/m2 A <0,45 <0,35 <75 <65 B 0,46-0,70 0,36-0, C 0,71-0,95 0,56-0, D 0,96-1,30 0,76-1, E 1, ,11-1, F 1,66-2,45 1,51-2, G >2,45 >2,20 >345 > Demetra Solvo

11 DEMETRA SOLVO H09B04 Areal- og lengdeberegning: I energiberegningene for drift av hus hvor vi benyttet oss av beregningsprogrammet Simien, var det nødvendig å beregne forskjellige lengder, arealer og volumer for huset. Det ble utarbeidet en beregningsmodell som beregner disse mengdene for huset i forskjellige størrelser, slik at de lett kan benyttes som inndata i Simien. Dette fordi brukerne av vår kalkulator skal kunne endre og egendefinere husstørrelsen for sitt hus. For at dette skal la seg gjøre, var vi nødt til å fastsette visse faktorer for å begrense de variable. Se vedlegg 5 for info om disse kriteriene. Kalkulatoren er beregnet med hensyn til konstruksjonen i et hus med to fulle etasjer, med utgangspunkt i mesterhusmodellen Karita, på 174 m 2. For å kunne sammenligne variable størrelser av boligen, er lengde- og breddeforholdet satt likt, fast vindusareal, og med samme geometri. I tråd med dette er det også satt et konstant antall dører, og vinduene er regnet ut etter prosent. Disse kriteriene er satt for at personer som bruker kalkulatoren skal kunne sette inn ønsket kvadratmeter på huset. Det er også blitt tatt tester på hvor vidt kalkulatoren kan brukes på andre typer hus, som hus med kun en etasje og hus med halvannen etasje. Videre antagelser innen areal og lengde er mer nøyaktig angitt i vurderinger for masseberegning. Kvalitetssikring (RM og PH): Inndata i Simien varierte for hver av de fem teststørrelsene samt for hver energiklasse. Det er derfor utarbeidet en beregningsmodell i Excel, som gav oss disse størrelsene. Ved å forandre boarealet (BOA) og isolasjonstykkelser samt forholde seg til gitte kriterier, får vi ut alle størrelsene vi trenger for inndata i beregningen i Simien. For å sikre at disse verdiene er korrekte og pålitelige, er benyttede formler nøye sett over av to gruppemedlemmer. Demetra Solvo 11

12 H09B04 DEMETRA SOLVO Masseberegning: I forbindelse med CO2-utslippene for bygging av bolig, benyttet vi Statsbyggs nettbaserte beregningsprogram på Det var da nødvendig å masseberegne huset da dette var inndata i Statsbygg-programmet. Siden arealet på huset skal kunne forandres er det også her satt forskjellige forutsetninger og gjort antagelser, slik at beregningsmodellen blir riktig for alle størrelser i henhold til de gitte forutsetningene. Datakilder: Forutsetninger: Forutsetningene er her de samme som for kalkulatoren. Utgangspunktet et standardhus fra Mesterhus, Karita, som størrelser er endret på samtidig som geometri er beholdt. Forholdet mellom lengde og bredde er fast, samt to fulle etasjer og en gitt prosent vinduer. Det er også foretatt en rekke antagelser som forenkler beregningene. Antagelser: Armering Antar 5 %, av totalt volum, stål i grunnmur og 1,2 % i dekke. Dette er normalt ved gjennomsnittlige data fra NS. Konstruksjon Konstruksjonsmessig er alt beregnet ut ifra grunnflate- og veggarealer, grunnet at arealet skal kunne endres av hver enkelt bruker. Utgangspunktet for antageler er tatt ut ifra mesterhusmodellen Karita. Alle mengder av hovedkomponenter i vegg og tak er beregnet ut ifra dette. Vinduer Antar at komponentene i vinduene, glass, treverk og stål, forandrer seg proporsjonalt med totalt vindusareal i forhold til veggarealet. Vet dette blir noe feil, men forskjellene blir så små at vi velger å se bort fra dem. Det er også tatt hensyn til forskjellige typer vinduer, 2- og 3- lags vinduer, da dette forandres ved forskjellige valg av energiklasse. 12 Demetra Solvo

13 DEMETRA SOLVO H09B04 Tak Takarealet er beregnet, som et saltak og ikke valmet som på modellen, grunnet mye enkle beregningsformler da arealet forandres med størrelsen, ut ifra grunnflaten med en takvinkel på 30 grader samt overheng på kiste på 500mm. Skorsteinshøyde er beregnet til å skjære gjennom møne og antas å være av Leca. Takrenner Takrenner antas å være laget i stål. Ventilasjon Ventilasjonsaggregatet leverer 400 m3, noe som gjenspeiler behovet i en normal enebolig. Det er lagt opp til fire punkt i hver etasje og lengden på rørene er gitt etter lengde på vegger og forandrer seg dermed proporsjonalt med huslengdene. Diverse post Det er antatt en diverse-post som inkluderer spiker og skruer, fugemasse og byggeskum, rør og ledninger. Dette stipulert ut ifra normal bruk pr hus, men rør- og ledningspostene kan blir ukorrekte ved ønske om en meget avansert teknologi på det elektriske. Innvendige dører Antallet innvendige dører er satt til et fast antall og antas å være av treverk. Egenvekter Alle egenvekter på de forskjellige komponentene er hentet fra pålitelige kilder og stå oppført med kilde i beregningsmodellen. Kvalitetssikring (RM og PH): Masseberegningen har også utgangspunkt i boarealet, siden det skal kunne forandres. Det er i denne beregningsmodellen svært mange poster, så kvalitetssikringen her er meget viktig. Vi har derfor vært to gruppemedlemmer hele veien som har krysskontrollert hverandres beregninger. Ut i fra disse beregningene har vi laget en beregningsmodell i Excel som beregner massen ut ifra boarealet. Påliteligheten til inndata antas som svært god, da vi har hentet spesifikk data fra produsentenes hjemmesider samt kontaktet enkelte pr telefon og e- post. Resultatene her er satt inn i Statsbyggs nettbaserte beregningsprogram, på Dette har vi kun benyttet som et verktøy, og kan derfor stole på de verdiene og forhåndsinnstillinger programmet er beregnet ut ifra. Demetra Solvo 13

14 H09B04 DEMETRA SOLVO Energiberegninger (kwh CO2) Energiberegningsdelen av kalkulatoren er utført i Simien. Simien er et beregningsprogram som tar for seg energibehov og CO 2 - utslipp for drift av bygninger. Vi har beregnet huset i alle energiklassene med forskjellige størrelser for å kunne se hvordan energibehovet og CO 2 - utslippet forandrer seg med størrelsen. Husene i klasse C og D er beregnet etter henholdsvis TEK 07 og TEK 97, de resterende energiklassene er beregnet etter en middelverdi i de respektive energiklassene. For at kalkulatoren skal kunne gi pålitelige resultater er det satt en del krav til boligens utforming som er nevnt nedenfor. Oversikt over forventede inn- og utdata: Inn: Ut: Størrelse hus Konstruksjonstyper Ventilasjonstyper Energibehov CO2-utslipp for drift Viser de kriteriene som er lagt til grunn for beregninger i Simien og hvilke standardiserte enkeltverdier som er brukt til å lage de forskjellige kalkulatorene Energikilder Oppvarming: Ved beregninger av energikilder er det tatt høyde for den prosentvise andelen av alternative energikilder som kan bli brukt i tillegg til den strømmen som vanligvis må legges til de fleste kilder. Dette gjelder bruksområder som oppvarming av rom, tappevann og ventilasjon som vist under Tabellen viser de kriteriene som er lagt til grunn for beregninger i Simien og hvilke standardiserte enkeltverdier som er brukt til å lage de forskjellige kalkulatorene R omoppvarming T appevann Ventilas jon E nergikilder Hoved energikilde E lektris itet Hoved energikilde E lektris itet Hoved energikilde E lektris itet E lektris itet O lje 0,5 0,5 0,6 0,4 0,5 0,4 Gas s 0,75 0,25 0,6 0,4 0,5 0,5 F jernvarme 0,75 0,25 0,6 0,4 0,5 0,5 B iobrens el 0,6 0,4 0,6 0,4 0,5 0,5 Varmepumpe S ol 0,25 0,75 0,5 0,5 0,6 0,4 E nergikilder til alle andre formål kommer fra elektris itet 14 Demetra Solvo

15 DEMETRA SOLVO H09B04 Likhetstrekk mellom klasser For å kunne vise forskjeller mellom de ulike husene, må de være satt under samme eksakte omstendigheter og ha lik utforming og mål. Derfor har vi gått ut fra et huseksemplar utarbeidet og ført av Mesterhus ved navn Karita. Mer om dette under vurderinger. Disse kriteriene er lagt til grunn som likhetstrekk mellom klassene (Ut fra kriterier til beregning i Simien) Utforming på hus: Det er valgt firkantet hus Forholdet mellom lengde og bredde er satt lik 1,632, uavhengig av størrelse Huset har to etasjer, med første etasje på grunn og kaldt loft Vindusareal er % av totalt veggareal Moderat skjerming (bygninger på landet med trær eller andre bygninger rundt, forsteder) Fasadesituasjon satt til Mer enn en vindutsatt fasade Frontfasade vendt mot sør Middels møblerte rom Vinduer: Konstant solskjerming Total solfaktor: 0,75 Vinduer 2. Etasje er delvis skjermet for sol pga overheng over vindu Vegger: Stenderverk av tre Varmelagring i innvendige sjikt Gipsplate 13 mm Gulv: Betongplate med mer ESP/Steinull (KL.37) Varmelagring gulv: Parkett 14mm pluss betong Grunnforhold er sand/grus Kantisolasjon (Vertikal kantisolasjon): Isolasjonsdybde/bredde: 0,6m Isolasjonstype 50mm XPS (Varmelagringsevne: 0,034) Tak: Takkonstruksjon av treverk Varmelagring innvendig sjikt tak Gipsplate 13mm Demetra Solvo 15

16 H09B04 DEMETRA SOLVO Energi: Belysning: Lys er slukket fra kl til Teknisk utstyr: Midlere effekt 4w/m2 Varmetilskudd 60 % Tappevann har midlere effekt 3,4 w/m2 Varmetilskudd personer er 1,5 w/m2 Maksimal avgitt effekt 50 w/m2 Konvektiv andel avgitt effekt: 0,5 Årsmiddeltemperatur: 7,2 Bolig er driftet alle dager (helårsbolig) 16 Demetra Solvo

17 DEMETRA SOLVO H09B04 Forskjeller i energiklassene Energiklassene deler opp boliger iht. isolasjon, men også andre faktorer som varmegjenvinning og tetthet av boliger. De er delt opp fra A G der A er beskrevet som å ha minst varmetap. Fra disse klassene oppstår forskjellene i våre beregninger i Simien. A: Passivhus Passivhus er hus som er bygd for et vesentlig lavere energiforbruk enn vanlige hus. Betegnelsen oppstod i Tyskland, der det også er utarbeidet kriterier for en sertifisering av passivhus. Passivhus har et energibehov som er ca. 25 % av energiforbruket i tradisjonelle boliger. Energibehovet reduseres gjennom passive tiltak, som ekstra varmeisolasjon, ekstra god tetthet og varmegjenvinning. U-verdi yttervegg: 0,1 W/m2 K (40 cm isolasjon) U-verdi tak: 0,07 W/m2 K (50 cm isolasjon) U-verdi gulv på grunn og mot det fri: 0,11 W/m2 K (40cm EPS isolasjon og kantisolasjon) Gjennomsnittlig U-verdi for glass, vindu og dører: Vinduer=0,61 W/m2 K, Dører=0,8 W/m2 K (3-lags vinduer med 2 lavemisjonsbelegg, kryptongassfylling og superisolert trekarm med varmkant) U-verdi glassvegger og glasstak: Faller bort, samme krav som vindu Kuldebroer: 0,0 W/m2 K Tetthet: 1 luftvekslinger pr time Varmegjenvinning av ventilasjonsluft: 100 % Spesifikk effekt i ventilasjonsvifte (SFP): 2,5 kw/m3 Tilluft: 1,0 m3/hm2 Kjøling: Lokalkjøling skal unngås Temperaturstyring: Natt og helgesenking av innetemperatur til 19 grader (21 grader dag) Kilde: Byggforsk B: Lavenergibolig Disse boligene er et billigere alternativ til passivhus med dertil firte krav og høyere varmetap. U-verdi yttervegg: 0,15 W/m2 K (30 cm isolasjon) U-verdi tak: 0,09 W/m2 K (40 cm isolasjon) U-verdi gulv på grunn og mot det fri: 0,12 W/m2 K (30cm EPS isolasjon og kantisolasjon) Gjennomsnittlig U-verdi for glass, vindu og dører: Vinduer=0,74 W/m2 K, Dører=1,2 W/m2 K (3-lags vinduer med 2 energispareglass og argongassutfylling, isolert trekant med varmkant) U-verdi glassvegger og glasstak: Faller bort, samme krav som vindu Kuldebroer: 0,03 W/m2 K Tetthet: 1,0 luftvekslinger pr time Varmegjenvinning av ventilasjonsluft: 80 % Spesifikk effekt i ventilasjonsvifte (SFP): 2,5 kw/m3 Kjøling: Lokalkjøling skal unngås Temperaturstyring: Natt og helgesenking av innetemperatur til 19 grader (21 dag) Kilde: Byggforsk Demetra Solvo 17

18 H09B04 DEMETRA SOLVO C: Revisjon TEK 2007 TEK 2007 er en revidering av TEK 1997 med krav som vil gi et varmetap på ca 50 % av det som er sett på som tradisjonelle boliger U-verdi yttervegg: 0,18 W/m2 K (20 cm isolasjon) U-verdi tak: 0,13 W/m2 K (25-30 cm isolasjon) U-verdi gulv på grunn og mot det fri: 0,15 W/m2 K (20-25cm EPS isolasjon) og kantisolasjon Gjennomsnittlig U-verdi for glass, vindu og dører: 1,2 W/m2 K (2-lags vinduer med lavemisjonsbelegg, gassfylling og isolert karm) U-verdi glassvegger og glasstak: Faller bort, samme krav som vindu Kuldebroer: 0,03 W/m2 K for småhus, 0,06 W/m2 K for andre bygg Tetthet: 1,5 luftvekslinger pr time, 2,5 luftvekslinger per time for småhus Varmegjenvinning av ventilasjonsluft: 70 % Spesifikk effekt i ventilasjonsvifte (SFP): 2,0/1,0 kw/m3 (dag/natt) i næringsbygg, 2,5 kw/m3 i boliger Kjøling: Lokalkjøling skal unngås Temperaturstyring: Natt og helgesenking av innetemperatur til 19 grader (17 grader for idrettsbygg) Kilde: Byggforsk D TEK 1997 Standard som tilsier krav til isolering av boliger etter U-verdi yttervegg: 0,22 W/m2 K (20 cm isolasjon) U-verdi tak: 0,15 W/m2 K (25-30 cm isolasjon) U-verdi gulv på grunn og mot det fri: 0,15 W/m2 K (20 EPS isolasjon) Gjennomsnittlig U-verdi for glass, vindu og dører: 1,5 W/m2 K (2-lags vinduer) U-verdi glassvegger og glasstak: 2,0 W/m2 K Kuldebroer: Inkludert i U-verdien for bygningsdelene Tetthet: 4,0 luftvekslinger pr time (småhus), 2,0 lu/t (andre bygg inntil to etasjer; 1,5 lu/t (andre bygg over to etasjer) Varmegjenvinning av ventilasjonsluft: 60 % Spesifikk effekt i ventilasjonsvifte (SFP): Ingen krav Kjøling: Minst mulig kjølebehov Temperaturstyring: Ingen krav Kilde: Byggforsk 18 Demetra Solvo

19 DEMETRA SOLVO H09B04 E-hus E- og F-boliger tilsvarer de byggene som ikke tilfredsstillerkravene til TEK 97. En kan si at dette er boliger som er utregnet fra to snitt midt mellom de kravene som tilsvarer D og det som kalles G-hus. U-verdi yttervegg: 0,28 W/m2 K (15 cm isolasjon) U-verdi tak: 0,18 W/m2 K (20 cm isolasjon) U-verdi gulv på grunn og mot det fri: 0,33 W/m2 K (10 EPS isolasjon) Gjennomsnittlig U-verdi for glass, vindu og dører: Vinduer=2,2, Dører=1,9 W/m2 K (Standard vinduer) Kuldebroer: Inkludert i U-verdien for bygningsdelene Tetthet: 5,0 luftvekslinger pr time Ventilasjon: Avtrekk Kjøling: Ingen krav Temperaturstyring: Ingen krav Kilde: Byggforsk F-hus U-verdi yttervegg: 0,36 W/m2 K (10 cm isolasjon) U-verdi tak: 0,257 W/m2 K (20 cm isolasjon) U-verdi gulv på grunn og mot det fri: 0,33 W/m2 K (10 EPS isolasjon) Gjennomsnittlig U-verdi for glass, vindu og dører: Vinduer=2,2, Dører=2,4 W/m2 K (Standard vinduer) Kuldebroer: Inkludert i U-verdien for bygningsdelene Tetthet: 8,0 luftvekslinger pr time Ventilasjon: Avtrekk Kjøling: Ingen krav Temperaturstyring: Ingen krav Kilde: Byggforsk G-hus Disse husene har tilnærmet null isolasjon. Det er de færreste som har slik bolig, så det er vanlig å gå ut i fra spesifikasjonene primært som et sammenligningsgrunnlag. U-verdi yttervegg: 0,5 W/m2 K U-verdi tak: 0,3 W/m2 K U-verdi gulv på grunn og mot det fri: 0,5 W/m2 K Vinduer = 5 W/m2 K Dører = 2,4 W/m2 K (Standard vinduer) Kuldebroer: Inkludert i U-verdien for bygningsdelene Tetthet: 10,0 luftvekslinger pr time Ventilasjon: Avtrekk Kjøling: Ingen krav Temperaturstyring: Ingen krav Kilde: Byggforsk Demetra Solvo 19

20 H09B04 DEMETRA SOLVO Oppbygging Kalkulatoren er konstruert med hensyn til tall og verdier tatt fra beregninger i programmet Simien. For å kunne gå ut fra et antall standardverdier av f.eks. isolasjonstykkelse eller antall luftutvekslinger per time er Simien-beregningene plottet ut fra den alfanumeriske energiklassifiseringen utviklet av EU (Energimerkingen fra A-G). Disse dataene viser at watt per kvadratmeter relativt jevnt innenfor husstørrelser av normale proporsjoner, dermed er det åpent for å gå ut fra middelverdier i utregninger som blir skapt. Klimastedet for beregninger er satt til Rygge i Simien pga nærmest avstand til Fredrikstad inne i programmet. Husene har utregnet miljøklasse etter varmetapskoeffisienten, og tallene fra Simien er beregnet for fem hus. Det er trukket en middelverdi fra dette til å brukes i DS modell. Dette er fordi Simien ikke kan inkorporeres i beregningsmodellen, og utslagene ikke er av signifikant betydning. Dette gjelder: Romoppvarming Ventilasjonsvarme Oppvarming av tappevann Vifter Pumper Belysning Teknisk utstyr Kvalitetssikring (SE), kontroll (DS): Da størrelsen på hus er variabel, ble vi nødt til å beregne huset i flere forskjellige størrelser for å se hvordan energiforbruket og CO 2 -utslippet forandret seg når størrelsen ble endret. Det ble derfor foretatt beregninger for fem forskjellige størrelser i beregningsprogrammet Simien slik at beregningene blir troverdige. For at dette skulle la seg gjøres, ble vi nødt til å fastsette noen geometriske kriterier/forutsetninger. Kriteriene vi satte var: Vindusarealet prosentvis av veggarealet Forholdet mellom lengde og bredde Konstruksjonslikhet Trehus med to fulle etasjer Kaldt loft Normal standard. Teststørrelsene varierer fra til 234 m 2, som etter vårt skjønn gir et godt nok bilde på utviklingen i forbruket. En annen variabel fra kalkulatoren er energiklassene, A G. Det er beregnet for alle fem størrelsene i hver energiklasse for å sikre at vi er innenfor de forskjellige klassene for alle størrelser. For å øke kalkulatorens rekkevidde og brukervennlighet, har vi i tillegg til tidligere nevnte Simien-beregninger også beregnet hus med en 1 og 1,5 etasje, for å kontrollere at også disse kan beregnes i kalkulatoren. Det er da også foretatt nye arealberegninger for å sikre at inndata er pålitelig og korrekt. 20 Demetra Solvo

21 DEMETRA SOLVO H09B04 Transportberegninger: Transportkalkulatoren er laget med hensyn på antall biler, lengde av kjørebruk, grad av drivstofforbruk og hvilken drivstofftype som er benyttet til bilen. Totalt CO2-utslipp på årlig basis blir regnet ut fra dette grunnlaget: CO 2 = årlig kjørelengde * forbruk * Utslippsfaktor Utslippsfaktoren er mengde av CO 2 sluppet ut per liter drivstoff. Faktorene for bensin og diesel er: Bensin: 2,316 kg CO 2 /liter drivstoff Diesel: 2,663 kg CO 2 /liter drivstoff Kollektivtransport I beregningene for kollektivtransport er det brukt tall hentet fra statistisk sentralbyrå. CO 2 = antall turer per uke * lengde per tur *47 (antall arbeidsuker) * utslippsfaktor. Utslippsfaktoren er mengden av CO 2 en passasjer genererer per kilometer. Utslippsfaktoren = 0,033 kg CO 2 per passasjer per kilometer Kvalitetssikring (SE) kontroll (DS): For transportberegningene til Fredrikstad kommune, benyttet vi Grunnet få variable verdier og lite inndata, er kvalitetssikringen her begrenset. Avstandene i de to byggefeltene er kontrollert via og kryssjekket mot Vi har benyttet forhåndsinnstillingene i programmet for hvor mange som kjører hvor, og hvor mange som benytter seg av kollektivtransport. Denne posten var det i utgangspunktet meningen at Fredrikstad kommune skulle bistå med, for å oppnå så korrekte resultater som mulig. Dette ble imidlertid ikke overholdt fra kommunens side, så verdiene er et gjennomsnitt på landsbasis som gjør resultatene noe ukorrekte i forhold til Fredrikstad. Transportposten i kalkulatoren er mye enklere bygd opp. Der har vi for å sikre kvaliteten funnet verdier for CO 2 -utslipp pr. liter drivstoff, samt verdier for kollektivtransport hos pålitelige kilder. Kollektivtransporten er regnet ut ifra km pr. passasjer. Verdiene er hentet fra SSB, som ansees hos oss som en svært pålitelig kilde. Demetra Solvo 21

22 H09B04 DEMETRA SOLVO Prisberegninger Boligen er beregnet i G-prog Calcus i 5 forsjellige størrelser fra 114m 2 til 234m 2, beregninger er også utført med hensyn på energiklasser. I programmet er det med en del faste poster som tar hensyn på større prosjekter som rigging, grunnarbeid, arkitekt o.s.v. Vi har valgt å se vekk i fra (slettet) disse postene da de ikke gjenspeiler realiteten i normale utgifter ved bygging av ferdighus. Informasjonen vi satt igjen med etter beregninger, brukte vi til å finne en normal byggekostnad ut i fra m2 pris i de forsjellige energiklassene. Det vil bare være mulig å bruke i klassene A B og C, da TEK 07 er tredd i kraft fra juni 2009 og minstekravet er da klasse C. Kvalitetssikring (RM og PH): Prisberegningene er utført i G-prog, dette programmet setter grovt sett opp en kostnadsanalyse iht. materialer og størrelser. Pga dets vide omfang i alt fra prosjektering til brakkebygging, elementer som vi ikke har tatt høyde for i våre beregninger, er disse postene utelatt fra kalkuleringer og resultater. Det er tatt utgangspunkt i Karita-huset på 174 m 2, men størrelsen blir her som i Simien-beregningene beregnet fra til 234 m 2 samt i energiklassene A, B og C. Siden alle beregninger er gjort i Calcus, så fører dette hovedsakelig med seg de begrensninger som måtte komme av vår kunnskap om programmet (i sammenheng med at omfanget av prosjektet ikke skulle bli for stort), og det faktum at vi har lagt mest vekt på miljøaspektet istedenfor kostnadsaspektet i gjennomføringen av prosjektet. 22 Demetra Solvo

23 DEMETRA SOLVO H09B04 Oppsummering Ut ifra et møte med Kjetil Guldbrandsen i januar, ble vi enige om å ta for oss problemstillingen rundt CO 2 -utslipp med tanke på plassering av boligfelt. Vår oppdragsgiver ble Fredrikstad kommune, som ville se nærmere på ytterpunktene av boligfeltene som er regulert i Fredrikstad kommune. Vi skulle se nærmere på Manstad som er landlig plassert og Sorgenfri som er sentrumsnært med planer for tilgang til fjernvarme. Med denne problemstillingen fant vi ut at det ville være best og utvikle en CO 2 kalkulator. Kalkulatoren ville ikke bare bli et produkt til å beregne data til Fredrikstad kommune, men også en nettbasert kalkulator som ville bli tilgjengelig for allmennheten. Kalkulatoren måtte ta i betraktning, størrelse, energiklasse, oppvarmingsbehov, priser og CO 2 -utslipp generert transport. For å kunne utarbeide kalkulatoren var vi nødt til å benytte flere ulike beregningsprogrammer. Vi brukte Simien til å bestemme hvilke konstruksjonsmessige betingelser som skulle til for å komme innenfor kravene i de forskjellige miljøklassene som rangeres fra A-G. Simien ble også brukt til å se på energibehovene til de forskjellige miljøklassene og hvordan energibehovet forandret seg med størrelsen. Statsbyggs kalkulator ble brukt for å beregne CO 2 -utslippene generert av produksjon av materialer og bygging av boliger. Calcus ble brukt til å beregne priser på boligene i de forskjellige miljøklassene og hvordan prisen forandret seg med størrelsen på boligen. Med alle disse beregningene, samt egne beregninger for arealer, masser og transport har vi utviklet kalkulatoren som kan brukes til å beregne CO 2 -utslipp priser og energi behov. Dette er et produkt som Fredrikstad kommune kan benytte til å se på ulike boligområder, men skal også være tilgjengelig for alle som vil beregne nye, eller eksisterende boliger. Begrensninger: Det er kun satt begrensninger ut ifra det vi vet kalkulatoren fungerer for. Den tar for seg trehus, utover dette kan vi ikke dokumentere at den beregner korrekt for andre byggeformer, som for eksempel Leca eller teglstein. På en annen side har vi eksempler på at det har fungert å beregne slike hus med relativt lavt avvik til faktiske energiforbruk. Det er som sagt også bare foretatt beregninger i Simien for et intervall størrelsesmessig, så utover disse kan vi heller ikke garantere resultatets pålitelighet. Når det gjelder antall etasjer, har vi gjort beregninger for hus med en, halvannen og to etasjer. Dette er det mest vanlige for eneboliger så vi har valgt å sette en begrensning på to etasjer for å kunne sikre resultatets pålitelighet. Valg om varmepumper i beregningsmodellen er også i utgangspunktet ikke tatt med fordi slike pumper har variabel innflytelse på energitapet. Likevel er det vanligere i dag å installere varmepumper i nybygg, og derfor er det å ha en post på resultatsiden der man grovt ser hva man sparer ved å installere varmepumpen i valgt hus. Kvalitetssikring (HRH), kontroll (DS) Den viktigste biten av kvalitetssikringen var å sikre at beregningene og resultatet i kalkulatoren var riktige. Det ble derfor krysskontrollert i alle ledd i tillegg til kvalitetssikringen innad i hvert enkelt ledd. Ut ifra resultatene fra beregningene fra Simien er det lagd en formel for middelverdien av resultatene ved hjelp av en statistikkfunksjon på Demetra Solvo 23

24 H09B04 DEMETRA SOLVO kalkulator. For å kontrollere og sikre at dette ble korrekt, ble det satt inn størrelser i formelen og testet opp i mot de faktiske resultatene fra Simien. På samme måte ble også boligprisen i forhold til husstørrelsen beregnet. Når det gjelder kvalitetssikringen av selve rapporten, er alt skrevet korrekturlest av alle. 24 Demetra Solvo

25 DEMETRA SOLVO H09B04 Resultat: Med kalkulatoren ønsker vi å gi allmennheten et verktøy som gir dem en pekepinn på kostnader, energiforbruk og CO 2 -utslipp ved bygging og drift av eneboliger. Ved å sette inn husstørrelse, energiklasse, oppvarmingskilde, energipris og årlig kjørelengde, får man følgende data i resultatet: Årlig pris for eget energiforbruk Estimert pris på bolig Prisforskjell for bygging og drift av hus i de forskjellige energiklassene i forhold til hverandre Kakediagram og tabell over av hvor mye av energiforbruket som går til hvilke poster (Rom - oppvarming, ventilasjon, teknisk utstyr og tappevann etc.). Diagrammer som viser kwh over 60år, CO 2 -utslipp over 60år, med og uten bygging, driftskostnader inkludert bygging. Kilowattforbruk i året ved bruk av varmepumpe Vi har i resultatet tatt utgangspunkt i et hus av normal standard på 150 m 2, primær oppvarmingskilde antatt å være elektrisitet, en strømpris på 1 kr og en årlig kjørelengde på km [bensin]. Resultatene vises ved syv grafer vist i fire diagrammer (diagram 1.1 og 1.4) for CO 2 og økonomi. Når det gjelder energiforbruket, vises dette i tabellene , og i figurene På miljøsiden, får vi følgende resultat ut ifra grafene i diagram 1.1. Totalt CO 2 -utslipp [tonn] etter 60 år: A = 155,1 B = 206,1 C = 273,2 D = 332,0 E = 404,5 F = 534,4 G = 651,8 Forskjell CO 2 -utslipp [tonn] 60 år: A -B = - 51 B -C = -67,1 C -D = -58,8 D -E = -72,5 E -F = -129,9 F -G = -117,4 ( Diagram 1.2, CO2-utslipp 60 år ) Demetra Solvo 25

26 H09B04 DEMETRA SOLVO Forskjell CO 2 -utslipp [tonn] etter 60 år inkl bygging: A = 155,1 B = 206,1 C = 273,2 CO 2 -utslipp [tonn] bygging: A = 41,5 B = 36,9 C = 32,4 Årlig CO 2 -utslipp [tonn] kun for hus: A = 4,2 B = 5 C = 6,2 D = 5,5 E = 6,7 F = 8,9 G = 10,9 Årlig CO 2 -utslipp [tonn] totalt: A = 2,6 B = 3,4 C = 4,6 D = 7,1 E = 8,3 F = 10,5 G = 12,5 ( Diagram 1.2, CO2-utslipp 60 år inkl. bygging ) 26 Demetra Solvo

27 DEMETRA SOLVO H09B04 Økonomi: Økonomisk, ut ifra diagram 1.2, får vi følgende resultater: (Diagram 1.4) Byggekostnader [ kun for A-, B- og C-klasse hus]: A = kr B = kr C = kr Årlig kostnadsforskjell for drift: A-B = kr B-C = kr C-D = kr D-E = kr E-F = kr F-G = kr Demetra Solvo 27

28 H09B04 DEMETRA SOLVO Energiforbruk: Energiforbruket vises i tabeller og i kakediagram. Tabellene gir årlig kwh pr post, og kakediagrammet viser dette i prosent for hver post forhold til de andre. Det er i dette punktet resultatet tatt utgangspunkt i et klasse C hus. Dette gir følgende resultat: Årlig energiforbruk: Tabell C: Kakediagram C: Vi har utviklet en kalkulator som: En setter inn areal, fortrukket energiklasse og energikilde En kan justere forholdet mellom bruk av energikilder Fungerer innenfor 120 til 300 m 2 standard eneboliger Regner ut: o Pris o CO 2 -forbruk o Energiforbruk Gir en sammenligning av forskjellige energiklasser Gir diagram som viser forskjeller i energiforbruk på forskjellige poster 28 Demetra Solvo

29 DEMETRA SOLVO H09B04 Konklusjon: Ut i fra resultatene fra CO 2 - kalkulatoren kan vi se at det over tid vil lønne seg, med hensyn til både miljø og økonomi, å bygge hus i klasse A. Vi kan også se at fordelen ved å bygge bedre, faktisk har stor gevinst med tanke på CO 2 - utslipp. Det økte CO 2 -utslippet ved bygging av hus i klasse A kontra hus i klasse B og C, vil svært raskt være inntjent. Vi har gått ut i fra samme forutsetninger og samme husdata som i utgangspunktet for resultatet. CO 2 -utslipp reduseres for et A ( Diagram 1.3 CO 2 -utslipp inkl. bygging ) klasse hus, med 1,1 tonn i forhold til et hus i klasse B, og 2,6 tonn i forhold til et i klasse C årlig. Inkludert utslipp ved bygging, vil det være miljøvennlig å bygge et A-hus i forhold et B klasse hus etter 4 år, og kun etter 3 år i forhold til et hus i klasse C. Etter 60 år vil dette utgjøre en forskjell på hele 147,5 tonn CO 2 mellom et A og et C hus. Det er en innsparing på 40,2 %. Dette er beregninger kun for ett hus, så gevinsten vil være vesentlig større ved å overføre dette til byggefelt og danne passivbyggefelt. Ser vi på forskjellen i forhold til de resterende energiklassene, sett bort i fra utslippene ved bygging, vil det være snakk om betydelig større verdier. 250 tonn besparing fra klasse A til D, 350 tonn i forhold til E samtidig som forskjellen mellom A og F er bemerkelsesverdige 690 tonn CO 2 etter 60 år. Sistnevnte er noe irrelevant i denne sammenheng, da G- klasse hus er svært dårlige hus med tanke på både tetthet og varmetap. De er dessuten lite representert i boligmarkedet i dag, men gir likevel et bilde på hvor mye det faktisk er mulig å spare. ( Diagram 1.3 CO 2 -utslipp eksl. bygging ) I 2007 var 20 % av alle nye boenheter på mellom m 2. Det vil si boenheter av totalt Med utgangspunkt i dette vil det, grovt regnet, gir det en årlig besparing på ca tonn CO 2, ikke medregnet byggeprosessen. Demetra Solvo 29

30 H09B04 DEMETRA SOLVO Ser vi kun på CO 2 -utslippet knyttet til byggeprosessen, er utslippene for A-hus 9,061 tonn høyere enn C-huset og 4,5 tonn høyere en huset i klasse B, med utgangspunkt i huset på 150 m 2. Dette er i utgangspunktet relativt høye verdier, men siden man reduserer det årlige energibehovet, vil det være disse utslippene raskt tjent inn. Ut ifra dette ser vi at det er klart mest miljøvennlig å bygge hus i energiklasse A i forhold til de andre energiklassene. Økonomisk vil det også lønne seg, men dette er på mye lenger sikt enn eksempelet med CO 2 -utslippet. Tar vi utgangspunkt i minstekravet f.o.m. 1. august 2009, ser vi i diagram hvordan dette utvikler seg over tid med en strømpris på en krone pr. kwh. Her kan vi se at etter 25 år før man har tjent inn et klasse B hus og 32 år før man har tjent inn et hus i klasse A i forhold til et i C. Vi er imidlertid klar over at dette er en estimert pris og at prisen for bygging kan variere betydelig. Det tas derfor forbehold om at disse resultatene kan være noe utkorrekte. Vi har her tatt utgangspunkt i Karita- huset, prisen vil derfor gi et mest riktig for hus med lik oppbygning. (Diagram 1.4.1, strømpris 1 kr/kwh.) Etter 60 år vil man derimot ha spart nesten ,- på et A hus i forhold til et i klasse B og nesten ,- i forhold til et C-hus. Ved kalkuleringen av disse dataene er det verken tatt forbehold til rente, inflasjon eller andre ytre faktorer som har innvirkning på den. I disse tider, hvor klimaspørsmålet står høyt på dagsorden, antar vi at det kan være et virkemiddel å heve strømprisen. Dette for å øke folks vilje til på bygge boliger med lavt energibehov og dermed spare miljøet. Holdes strømprisen på dagens nivå, vil det ikke være noe økonomisk grunnlag for å bygge A- klasse hus. Øker vi derimot strømprisen, som vist i diagram og 1.4.3, ser vi hvordan utviklingen da vil bli. (Diagram 1.4.2, strømpris 2 kr/kwh.) 30 Demetra Solvo

31 DEMETRA SOLVO H09B04 Diagram viser utvikling og innsparing med strømpris på 2 kr/kwh: B kontra C gir en innsparingstid på 17 år. A kontra C gir en innsparingstid på 21 år, synkront med at A kontra B gir en innsparingstid på 27år. Ut ifra dette ser vi at innsparingstiden er minket med 10, 13 og 17 år i forhold til strømprisen på en krone. Diagram viser utviklingen med en strømpris på 3 kr/kwh. Ved en slik strømpris, vil innsparingstiden bli for A og B hus, henholdsvis 13 og 16 år i forhold til C klasse huset. Det gir da en forskjell på innsparingstiden fra (Diagram 1.4.3, strømpris 3 kr/kwh.) 25 til 13 år for bygging av B-hus og fra 32 til 16 år ved bygging av A-hus. Etter 60 år vil de totale kostnadene for A-huset da være nesten lavere enn B-huset, og nesten lavere enn C-huset. Det er også her sett bort ifra renter og inflasjon. Det er av tidsmessige årsaker også sett bort i fra renter på lån. Ved å ha med dette ville resultatet blitt helt annerledes ved at innsparingstiden da hadde blitt betydelig lenger. Det er heller ikke valgt å ta noe hensyn til varmepumper i kalkulatoren. Vi er klar over at dette er den kanskje mest brukte oppvarmingsformen for nybygg i dag, men grunnet omfanget av prosjektet og derfor dårlig tid, ble vi nødt til å se bort i fra den som valg. Den hadde også gitt betydelige forandringer i utviklingen, både økonomisk og miljømessig. På resultatsiden i kalkulatoren, har likevel valgt og grovt vise hvor mye man kan spare med hensyn til kwh, ved å installere en varmepumpe. Rent økonomisk konkluderer vi med at et hus i energiklasse A, er et for dyrt alternativ i forhold til et både C og B klasse hus. En strømpris på 3 kr er ikke urealistisk i fremtiden, ser vi på Danmark så hadde de i 2007 en pris på 2,50 kr/kwh. Selv om prisen på rundt 3 kr er en tredobling av dagens pris, vil faktorer som vi har valgt å ikke gå dypt inn i, bidra så sterkt i andre retning at dette regnestykket aldri vil gå opp. På miljøsiden blir regnestykket et helt annet, som sagt tidligere tar det kun få år før de økte CO 2 -utslippene ved bygging tjent inn. Spørsmålet er bare til hvilken pris. Skal det bli aktuelt for noen å bygge i klasse A og B, bør det etter vårt skjønn, substitueres deler av ekstra kostnadene dette medbringer. CO 2 -gevinsten er såpass høy at dette burde være på dagsorden hos flere miljøorganisasjoner. Baksiden er at det er en svært dyr besparing, hele 2090,- pr tonn for et A-hus i forhold til et C-hus er svært ugunstig med tanke på hva man kan spare ved andre miljøtiltak for samme sum. For denne summen kan man spare drøye 10 tonn ved CO 2 rensing av gasskraftverk, samtidig som ved å plante skog i utviklingsland vil gi en besparing på ca 40 tonn CO 2 for samme pris. Demetra Solvo 31

32 H09B04 DEMETRA SOLVO Skal klimaproblemet løses, må CO 2 -utslippene reduseres der man kan redusere. Det er da viktig at alle tenker på hva de kan gjøre for å spare miljøet og de høye kostnadene må derfor bare tas. Dette er en engangs sum for hver bolig og burde være overkommelig for et rikt land som Norge. Vi antar at ved riktige tiltak, vil befolkningen forstå at det å bygge lavenergiboliger først og fremst er miljøbesparende, men også er økonomisk over tid. Tiltakene kan for eksempel, som nevnt tidligere, gå på økt strømpris. Dette kan gjennomføres ved å heve selve strømprisen, eller man kan gjeninnføre overforbruksmålere som på 60-, 70- og 80-tallet. Velger man sistnevnte kan man for eksempel ha et tak på et gitt antall kwh i året, dagen eller timen, hvor forbruket blir betydelig høyere. Et annet tiltak kunne vært gi subsidier eller rentefrie lån til de som bygger A-klasse hus. Enova gir pr. dags dato subsidier på diverse alternativer, men disse beløpene er ikke tilfredsstillende i forhold til det forbedringene sparer miljøet for. Vårt forslag er derfor å gi subsidier i forhold til CO 2 -besparing. Prisen på en klimakvote er i dag 180 kr/pr tonn CO 2. Sparer man da 150 tonn CO2 over 60 år på å bygge et A-hus, er det mye som taler for at det ville være et godt tiltak å ha myndighetene til å kjøpe denne besparingen av deg på samme måte som de kjøper disse klimakvotene. Dette gir da et beløp på kr, som etter lignende tiltak bør være et minimum. Prisen på 180 kr tonnet, bør også bli hevet ved kjøp av miljøbesparinger innenlands. Vi antar at en pris opp mot kr/tonn, ville bidratt svært positivt i riktig retning. I tillegg bør det som sagt tidligere også gis fordeler til de som bygger i klasse A, eller renoverer hus til høyere energiklasse, slik at de økonomiske ulempene minker og det etter noen år lønner seg økonomisk. Skal man tenke på klima, er det rimelig å si at man først tenke på seg selv og hva man kan spare her hjemme, deretter kan man se utover dette. Har alle en slik holdning i forhold til miljø og klima tror vi at vi er godt på vei til å løse klimaproblematikken sammen. 32 Demetra Solvo

33 DEMETRA SOLVO H09B04 Beregninger til Fredrikstad kommune Fra vår arbeidsgiver Fredrikstad kommune har vi fått i oppgave og se på hvordan plassering, hustype og energitype har og si for klima til boligfelt. For å kunne se forskjellene har vi sett på to boligfelt, ett sentrumsnært på Sorgenfri med tilgang til fjernvarme og et på Manstad på landet uten tilgang til fjernvarme. I tillegg til beregninger for boenhetene har vi sett på CO 2 - utslippene generert av transport. Beregningene for boligenhetene er utført av vår egenproduserte klimakalkulator, samtidig som beregningene for transport er utført i statsbygg sitt beregningsprogram som baserer tallene sine på landsdekkende gjennomsnitt. Begge områdene er beregnet med 25 boenheter på 150 kvadrat for å kunne sammenlikne resultatene, selv om dette ikke er realiteten. Resultater: Tonn CO 2 Årlig Transport Drift 50 0 Tonn CO 2 Sorgenfri Manstad CO 2- utslippene på Sorgenfri vil ligge 22,3 % lavere enn på Manstad. Årsaken til dette er tilgang til fjernvarmen på Sorgenfri, og siden Manstad vil generere mer utslipp på transport grunnet lengre kjøreavstander. CO 2 -utslippene generert av transport står for henholdsvis for 43,1 % på Manstad og 46,2 % Sorgenfri. Demetra Solvo 33

34 H09B04 DEMETRA SOLVO Konklusjon: Med en forskjell på 22,3 % av CO 2 -utslippene vil det fra et miljømessig standpunkt lønne seg å legge boligfelt til områder med mindre avstand til sentrum. Disse resultatene tilsier at stedsetting i forhold til bykjerner er en faktor kommuner vil dra fordel av å legge vekt på når de utarbeider reguleringsplaner. Norsk byggepolitikk kan virke noe forskjellig i forhold til politikken i andre land. Med Norges spesielle geografi med mye ulent terreng vil det da være svært fornuftig med tanke på miljøet å ha større områder rundt byer regulert til boligfelt og dertil tilegnet infrastruktur. Skal det likevel bygges i rurale områder, burde det planlegges nøye i forhold til nevnte problemområder. Det ville da være viktig å tenke fremover i tid og da på videre utbygging og infrastruktur. Hvis man får tilgangen til fjernvarme flere steder vil utslippene for drift bli redusert med 21,7 % for disse områdene. Skal det derimot være aktuelt å anlegge fjernvarme til et byggefelt er det begrenset hva avstanden fra anlegget kan være. Ut ifra resultatene for transport ser man at kollektivtransport genererer betydelig mindre utslipp enn transport med personbiler. Et bedret kollektivtilbud vil føre til lavere CO 2 -utslipp generert av transport. Siden vi ikke har fått egne data for transport fra Fredrikstad kommune har vi brukt tall som er landsgjennomsnittlige. Dette har gjort at disse resultatene for transport ikke er helt representative for Fredrikstad kommune, noe som egentlig skulle vært et av hovedfokusene for oppgaven. Likevel gir de en god pekepinn på hvordan plasseringen av boligfelt har og si for CO 2 -utslippene generert av transport. Boligtype har også innvirkning på miljøet grunnet lavere energiforbruk. Dette står skrevet mer detaljert under resultatene i rapporten. 34 Demetra Solvo

35 DEMETRA SOLVO H09B04 Referanser AutoCAD Tegneprogram for teknisk tegning, ofte brukt i byggsammenheng. Simien Dataprogram for utregning av energiforbruk og CO2-beregning TEK teknisk forskrift for bygg VTEK veiledning til teknisk forskrift for bygg SINTEF-Byggforsk forskningsorganisasjon for bygg preaksepterte løsninger og beregninger NS-3031:2007 Norsk Standard for beregning av bygningers energiytelse: Metode og data. Frontpage Websideprogram Office Dokumentbehandling i Windows med spesiell bruk av MS Project G-prog Calcus Prisberegningsprogram Demetra Solvo 35

36 H09B04 DEMETRA SOLVO 36 Demetra Solvo

37 DEMETRA SOLVO H09B04 Vedlegg: Demetra Solvo 37

38 H09B04 DEMETRA SOLVO 38 Demetra Solvo

39 DEMETRA SOLVO H09B04 Vedlegg 1: Energi- og miljøbakgrunn Demetra Solvo 39

40 H09B04 DEMETRA SOLVO 40 Demetra Solvo

41 DEMETRA SOLVO H09B04 Energi- og Miljøbakgrunn: Klima er et tema som har fått framtredende betydning politisk sett i en 20-årsperiode nå, men det er i de siste årene miljøspørsmålet har fått signifikant fokus i media og massebevisstheten både innenlands og internasjonalt. Etter Rio-konferansen i 1992 og den mye omtalte Kyoto-avtalen i 1997 har det likevel blitt problemer med å opprettholde CO2-kvotene. Det som i utgangspunktet skulle være en mal for å redusere utslippet hadde sine ankepunkter i første rekke fordi tre av de største landene i verden på forskjellige måter ble utelatt. Russland hadde i denne perioden rustet ned fra den kalde krigen og oppfylte allerede ut fra sin tilmålte industri de kvotene som var satt. Kina ble gitt unntaksordning for å få utviklet sin industri til vestlig standard. USA trakk seg fra hele samarbeidet fordi de mente det lite gunstig å kutte ned uten store økonomiske og samfunnsmessige tap siden USA står for den største delen av dagens industri. Andre svakheter med Kyoto-avtalen er at oppmålingen av klimakvotene ble estimert ved rapportering fra nederste nivå (bedrift) til øverste (land) uten særskilt kontroll, der det var lett å overdrive det nåværende utslippet for å få en kvote som innebar at de individuelle leddene ville kunne fortsette å utvikle seg. Altså, hvis en bedrift rapporterte en grad for mye i utslippverdi en det som gjaldt til kommunen (sett Norge som et eksempel), så ville kommune og fylke gjøre det samme og til slutt staten. Følgene av dette ble at CO2-verdiene ble feilaktige, og siden det var muliggjort salg av kvoter (Norge fikk økt kvoten utover det de allerede hadde ut fra fritak pga særskilte behov) ble resultatet spekulering på lik linje med aksjehandel med kvotene, noe som gjorde at økonomisk vinning ble hovedmålet for mange istedenfor miljøhensyn. Dessuten hadde Kyoto-avtalen ingen effektive sanksjoner for brudd av nedtrappingen, da den var satt opp slik at det prosenttallet man oversteg av utslipp gjeldene år ble lagt til neste år. Eksempelvis kan en si at hvis et land oversteg kvoten for 1998 med 2 %, så måtte landet redusere utslippet for 1999 med den estimerte trenden, PLUSS 4 % av 1998 utslippet. Ulempen med dette var at det ikke var gitt noen annen straff utover denne, slik at hvis et land oversteg flere år på rad ville prosentsatsen bare balle på seg uten noen form for økonomiske sanksjoner. Dette smutthullet fører til at land som ville ha en konkurransefordel i forhold til andre bare ville fortsette med utslippet sitt uten noen finansielle følger annet enn vinning. Samtidig har det imidlertid vist seg at klimaforandringene har utartet seg til å bli mer betydelig enn forventet, og vi vet at den temperaturstigningen som allerede har hendt bare de siste 15 årene vil bringe med seg vesentlige konsekvenser for miljøet. Det som er det store fokuset innen klimapolitikken nå er smelting av polene. Hvis Arktis skulle smelte, en prosess som allerede er godt i gang, vil det ikke bare være en problemstilling at vannstanden i havet vil stige, selv om dette vil være ubeleilig for mange samfunn. Hvis vi går ut fra et slik scenario vil den største faren dreie seg om endring av havstrømmene, også inaktivering av golfstrømmen. I verste fall kan dette initiere er ny istid på ytterpunktene av jorden, med andre ord kan f.eks. Norge bli ubeboelig. Dette vil kanskje ikke skje i den nærmeste framtid og det er minimal sjanse for at det vil påvirke oss i spesiell grad i vår levealder, men klimapolitikk handler først og fremst om de muligheter og levevilkår vi gir til våre etterkommere. Demetra Solvo 41

42 H09B04 DEMETRA SOLVO Det som er positivt ved denne utviklingen er at det har blitt gitt større oppmerksomhet til problemet. I den siste tiden nå har President Obama gitt signaler om at USA er rede for å gå inn i nye samtaler om å restrukturere klimaavtalen eller å utarbeide en hylt ny og oppdatert versjon med de forandringer som er nødvendige. I tråd med dette inngår det også omveltninger i byggbransjen, som også blir kalt 40 % -bransjen pga dets store forbruk i forhold til alt annet i sammenheng med utslipp. Siden alle nyskapninger er av stor betydning er bygd opp av flere prosjekter, og disse er basert på omfattende informasjon, ville det være nødvendig å ha informasjon fra alle aspekter, også beregninger av den typen vi er i gang med å utføre. 42 Demetra Solvo

43 DEMETRA SOLVO H09B04 Vedlegg 2: Forprosjekt Demetra Solvo 43

44 H09B04 DEMETRA SOLVO 44 Demetra Solvo

45 DEMETRA SOLVO H09B04 Prosjektdirektiv Prosjektnavn: Demetra Solvo Prosjekttittel: CO2-beregninger for Reguleringsplaner iht. avstand fra sentralt område Startdato: Oppdragsgiver: Fredrikstad Kommune Oppdragstaker: Gruppe H09B04 Utfylt av: Gruppe H09B04 Dato: Demetra Solvo 45

46 H09B04 DEMETRA SOLVO Organisering Prosjektleder: Simen Engebretsen Prosjektdeltakere: Petter Hagestande, Robart Madsen, Christoffer Ramstad og Håvard Hansen Veileder: Kjetil Gulbrandsen Referansegruppe/kontaktpersoner: Fredrikstad Kommune v/kjersti Grotle 46 Demetra Solvo

47 DEMETRA SOLVO H09B04 Mål Problemstilling: I hvilken grad har beliggenhet og hustype betydning for utslipp av klimagasser på lang sikt? Prosjektmål: «Ved prosjektets slutt skal vi ha laget en web-basert CO2- og Kilowattimer-kalkulator som lett kan brukes av både offentlige og private grupper i forhold til energiklasser» Effektmål: Økt forståelse for signifikansen av hustyper i forhold til energibruk og avstand til bykjerne. Bedring av profilering til Energiklassebetydningen for nybyggere så vel som bosatte. Vektlegging av miljømessige hensyn for kommuners del ved utreding reguleringsplaner. Resultatmål: Utvikle CO2 regnskap for en gjennomsnittsbolig ut fra areal, masse, avstand og ulike energiklasser. Beregne CO2 regnskap for boligfelt i Fredrikstad Kommune. Sammenligne byggekostnader og driftskostnader for lavenergi- og passivhus. Finne ut hvilken hustype som er mest økonomisk miljø- og pengemessig over boligens levetid. Prosessmål: Vi vil få større kunnskap om CO2-beregninger og bruken av disse i planlegging av reguleringsplaner Demetra Solvo 47

48 H09B04 DEMETRA SOLVO Prosjektbeskrivelse: Hva blir produktet? Nettbasert beregningsmodell for CO2-utslipp for eneboliger i sammenheng med energiklasser og beliggenhet, tilgjengelig for alle brukergrupper. Begrensninger De begrensningene vi kan få er de som ligger i hva slags fakta og dokumentasjon vi har tilgjengelig. Prosjektet skal utarbeides i løp av en to-måneders periode. 48 Demetra Solvo

49 DEMETRA SOLVO H09B04 Problemområder Produksjon av typer bolig: CO2-regnskap for de forskjellige typene Grafisk fremstilling av krysningspunkt (CO2) BRA skal være likt Økonomisk betraktning, hva koster det å bygge de forskjellige typene. Transport for bygging: Mer transport for bygging av passivhus kontra lavenergihus ergo høyere CO2-utsipp, Når vi det lønne seg grafisk fremstilt (CO2) Avstand fra lager Volum byggemasser Drift av typer bolig: CO2-regnskap for drift av de forskjellige typene Økonomisk betrakting på hvor lang tid det tar å tjene inn byggekostnadene på passivhus kontra lavenergihus. Infrastruktur i byggets levetid Transport til å fra jobb, skole, butikk, osv.(avstand avgjørende) Prosentvis hvor mange som jobber hvor Kollektivtransport Energikilder Fjernvarme: Er det opplagt fjernvarme i byggefeltet? Gevinst ved bruk av fjernvarme Hvor mye CO2 sparer man pr. Kwh Varmepumper Vedfyring Oljefyring Strøm Demetra Solvo 49

50 H09B04 DEMETRA SOLVO Administrasjon Prosjektleder: Simen Engebretsen er valgt til å være prosjektleder etter en utredning om kapasiteten i gruppen. Grunnet god oversikt og mest erfaring i byggebransjen blir han valgt som leder: Hans oppgaver: - Sikre at fremdriften i prosjektet følger fremdriftsplan. - Ha oversikt over arbeidsmengde og situasjonen i gruppa. - Innkalle til prosjektmøter. - Være ansvarlig for orden på arbeidsstedet. Arbeidstider: Det skal jobbes hver dag fra mandag til fredag til så sant det ikke kolliderer med annet skolearbeid. Det vil bli holdt fremdriftsmøte hver mandag kl og oppsummeringsmøte hver fredag kl Utover dette vil det mulig bli gitt noe helgearbeid hvis dette blir nødvendig. Utstyr og ressurser AutoCAD Tegneprogram for teknisk tegning, ofte brukt i byggsammenheng. Simien Dataprogram for utregning av energiforbruk og CO2-beregning TEK teknisk forskrift for bygg VTEK veiledning til teknisk forskrift for bygg SINTEF-Byggforsk forskningsorganisasjon for bygg preaksepterte løsninger og beregninger NS-3031:2007 Norsk Standard for beregning av bygningers energiytelse: Metode og data. Frontpage Websideprogram Office Dokumentbehandling i Windows med spesiell bruk av MS Project G-prog Calcus Prisberegningsprogram 50 Demetra Solvo

51 DEMETRA SOLVO H09B04 Timelister Listene beskriver de timene som er brukt til felles arbeid fra skolen fra prosjektmedlemmene. De øvrige timene fra arbeid utført hjemme i tråd med prosjektet er i hovedsak ikke bokført i disse listene. Prisen er en noe humoristisk beregning etter en timelønn på 300 kr. Total timer brukt til prosjekt Petter Robart Simen Christoffer Håvard 228, ,5 206,5 Gruppen til sammen Timer totalt 1069 Pris på kjøp av prosjektet Sum= Januar UKE 5 Dato Dag Petter Robart Simen Christoffer Håvard 26. jan Mandag 27. jan Tirsdag jan Onsdag jan Torsdag 30. jan Fredag Total timer for Januar Petter Robart Simen Christoffer Håvard SUM Demetra Solvo 51

52 H09B04 DEMETRA SOLVO Februar UKe6 Dato Dag Petter Robart Simen Christoffer Håvard 2. feb Mandag 3. feb Tirsdag 4. feb Onsdag feb Torsdag 6. feb Fredag UKE 7 Petter Robart Simen Christoffer Håvard 9.feb Mandag 10.feb Tirsdag 11.feb Onsdag feb Torsdag feb Fredag UKE 8 Petter Robart Simen Christoffer Håvard 16.feb Mandag 17.feb Tirsdag feb Onsdag feb Torsdag 20.feb Fredag UKE 9 Petter Robart Simen Christoffer Håvard 23.feb Mandag 24.feb Tirsdag 25.feb Onsdag 26.feb Torsdag 27.feb Fredag Total timer for februar Petter Robart Simen Christoffer Håvard SUM Demetra Solvo

53 DEMETRA SOLVO H09B04 Mars UKE 10 Dato Dag Petter Robart Simen Christoffer Håvard 2. mars Mandag mars Tirsdag mars Onsdag mars Torsdag 4 5,5 5,5 5,5 5,5 6. mars Fredag 4,5 4,5 4,5 4,5 4,5 UKE 11 Petter Robart Simen Christoffer Håvard 9. mars Mandag 3, mars Tirsdag 11. mars Onsdag 12. mars Torsdag 13. mars Fredag UKE 12 Petter Robart Simen Christoffer Håvard 16. mars Mandag 17. mars Tirsdag 18. mars Onsdag 19. mars Torsdag 20. mars Fredag UKE 14 Petter Robart Simen Christoffer Håvard 30. mars Mandag 31. mars Tirsdag Total timer for mars Petter Robart Simen Christoffer Håvard SUM 24, , Demetra Solvo 53

54 H09B04 DEMETRA SOLVO April UKE 14 Dato Dag Petter Robart Simen Christoffer Håvard 1. april Onsdag ,5 2. april Torsdag april Fredag UKE 15 Petter Robart Simen Christoffer Håvard 6. april Mandag 7. april Tirsdag 8. april Onsdag 9. april Torsdag 10. april Fredag UKE 16 Petter Robart Simen Christoffer Håvard 13. april Mandag 14. april Tirsdag april Onsdag ,5 4,5 16. april Torsdag april Fredag UKE 17 Petter Robart Simen Christoffer Håvard 20. april Mandag 5, april Tirsdag 6 6 5,5 5,5 22. april Onsdag april Torsdag 4,5 3,5 4, april Fredag UKE 18 Petter Robart Simen Christoffer Håvard 27. april Mandag 6 6 5,5 4,5 28. april Tirsdag 5, ,5 29. april Onsdag ,5 30. april Torsdag 4,5 4 3,5 4 Total timer for april Petter Robart Simen Christoffer Håvard SUM , ,5 54 Demetra Solvo

55 DEMETRA SOLVO H09B04 Mai UKE 18 Dato Dag Petter Robart Simen Christoffer Håvard 1. mai Fredag 2 UKE mai Mandag 4,5 3 2,5 3, mai Tirsdag 5, ,5 6. mai Onsdag , mai Torsdag 4, mai Fredag UKE mai Mandag 5,5 5,5 5,5 6, mai Tirsdag ,5 13. mai Onsdag 5, ,5 14. mai Torsdag mai Fredag UKE mai Mandag mai Tirsdag ,5 20. mai Onsdag 3, mai Torsdag 3,5 4,5 5 4, mai Fredag UKE mai Mandag 4 5, mai Tirsdag , mai Onsdag 6,5 6,5 6,5 6 3,5 28. mai Torsdag ,5 29. mai Fredag 6, Total timer for mai Petter Robart Simen Christoffer Håvard SUM 77, ,5 71, ,5 Demetra Solvo 55

56 H09B04 DEMETRA SOLVO Juni UKE 23 Dato Dag Petter Robart Simen Christoffer Håvard 1. juni Mandag 3 2. juni Tirsdag ,5 3. juni Onsdag 10,5 10,5 7 10, juni Torsdag 10 10,5 7 8, juni Fredag jun Lørdag ,5 5 Total timer for juni Petter Robart Simen Christoffer Håvard SUM 41, ,5 34, Demetra Solvo

57 DEMETRA SOLVO H09B04 Adresseliste Simen Engebretsen(Gruppeleder): Mail: Alder 23 Tlf: Utdanning/ tidligere erfaring: - Fagbrev som forskalingssnekker - Spesiell studiekompetanse Gruppeoppgave: - Møteinnkalling - og dagsordenansvarlig - Ansvar for timelister - Ansvar transportberegninger Robart Madsen: Mail: Alder 34 Tlf: Utdanning/ tidligere erfaring: - Fagbrev som kobber og blikkenslager - Spesiell studiekompetanse Gruppeoppgave: - Hovedansvar for kostnadsberegninger - Ansvarlig for transportberegninger Håvard Hansen: Mail: Alder 24 Tlf: Utdanning/ tidligere erfaring: - GK elektro - IKT driftsopperatør - Spesiell studiekompetanse - Bedriftsøkonomi ved BI Gruppeoppgave: - Websideansvarlig - Programmeringsansvarlig Demetra Solvo 57

58 H09B04 DEMETRA SOLVO Christoffer Ramstad: Alder 23 Tlf: Utdanning/ tidligere erfaring: - Spesiell studiekompetanse Gruppeoppgave: - Ansvar rapport, referat og kommunikasjon - Hovedansvar for rapport og referat Petter Ryen Hagestande: Mail: Alder 23 Tlf: Utdanning/ tidligere erfaring: - Spesiell studiekompetanse Gruppeoppgave: - Notasjonsansvarlig - Masseberegningsansvarlig 58 Demetra Solvo

59 DEMETRA SOLVO H09B04 Fremdriftsplan Demetra Solvo 59

60 H09B04 DEMETRA SOLVO Kvalitetssikring For at folk skal ville bruke kalkulatoren som et verktøy, er den nødt til å være pålitelig. Vi var derfor nødt til å foreta visse kontroller slik at resultatene ble troverdige, både for oss selv og andre. Når det gjelder kontroll på beregningsprogrammene vi har brukt som verktøy, er det ikke kontrollert noen av beregningsmetodene deres da dette kunne vært et hovedprosjekt i seg selv. Prosjektleder: Simen Engebretsen er valgt til å være prosjektleder etter en utredning om kapasiteten i gruppen. Grunnet god oversikt og mest erfaring i byggebransjen blir han valgt som leder: Hans oppgaver: - Sikre at fremdriften i prosjektet følger fremdriftsplan. - Ha oversikt over arbeidsmengde og situasjonen i gruppa. - Innkalle til prosjektmøter. - Være ansvarlig for orden på arbeidsstedet. Arbeidstider: Det skal jobbes hver dag fra mandag til fredag til så sant det ikke kolliderer med annet skolearbeid. Det vil bli holdt fremdriftsmøte hver mandag kl og oppsummeringsmøte hver fredag kl Utover dette vil det mulig bli gitt noe helgearbeid hvis dette blir nødvendig. 60 Demetra Solvo

61 DEMETRA SOLVO H09B04 Vedlegg 3: Beregninger til Fredrikstad kommune Demetra Solvo 61

62 H09B04 DEMETRA SOLVO 62 Demetra Solvo

63 DEMETRA SOLVO H09B04 Arealplaner funnet på Fredrikstad kommunes hjemmesider: B450 Manstad Boligområdet ligger innenfor lokalsenteret Manstad med svært kort avstand til skolen. Boligområdets lokalisering er derfor positiv både iht. å videreutvikle Manstad som lokalsenter og iht. barn og unges mulighet for å gå/sykle til skolen. Arealene er i dag LNF-område med dyrket mark, og 18 daa vil bli omdisponert. Arealet inngår ikke i kjerneområde for landbruk. Arealets jordbruksverdi vurderes også allerede som forringet ved at det er omkranset av boligområder. B130 Sorgenfri Nabbetorp 405 Omfatter tidligere B118-B124 Er nå ferdig regulert. Arealer for barneskole, Barnehage og næring inngår i området. Beregnings- kriterier: Bruker Gunnar Nilsens gate 15 som sentrum (kvartalet til McDonalds) All data som er brukt er statistiske tall som er brukt i Klimakalkulatoren til statsbygg 4,3 familiemedlemmer Bolig på 174 m 2 Bil og bussbelegg 1,3 (gjennomsnittelig antall personer pr bil) 15 (gjennomsnittelig antall personer pr buss) Transportandeler: Arbeid: 21,6 % Tjenester: 2,7 % Innkjøp: 27,0 % Varetransport: 2,7 % Annet: 46,0 % Reisemiddelfordeling Demetra Solvo 63

64 H09B04 DEMETRA SOLVO Manstad Gang/sykkel Kollektiv Bil Arbeid 15 % 5 % 80 % Tjeneste 18 % 4 % 78 % Innkjøp og service 15 % 3 % 82 % Annet 21 % 3 % 76 % Sorgenfri Gang/sykkel Kollektiv Bil Arbeid 16 % 9 % 75 % Tjeneste 21 % 7 % 72 % Innkjøp og service 21 % 5 % 74 % Annet 26 % 4 % 70 % Familien på Manstad: Manstadraret 1 Avstand til sentrum: 10,2 km Hastighet: 95 % over 50 kmh 5 % under 50 kmh Justering av reiselengde med tanke på geografi: 1,13 Gjennomsnittlig reiselengde Bil: 13.1 km Kollektiv: 26.7 km Familien på Sorgenfri: Sorgenfri gata 2 Avstand til sentrum: 27,4 km Hastighet: 80 % over 50 kmh 20 % over 50 kmh Justering av reiselengde med tanke på geografi: 0,92 Gjennomsnittlig reiselengde Bil: 13.1 km Kollektiv: 26.7 km 64 Demetra Solvo

65 DEMETRA SOLVO H09B04 Resultater: Manstad: Bil: 2.82 tonn CO 2 -ekv./år Kollektiv: 0.46 tonn CO 2 -ekv./år Totalt: 3.29 tonn CO 2 -ekv./år Sorgenfri: Bil: 1.88 tonn CO 2 -ekv./år Kollektiv: 0.4 tonn CO 2 -ekv./år Totalt: 2.28 tonn CO 2 -ekv./år Demetra Solvo 65

66 H09B04 DEMETRA SOLVO 66 Demetra Solvo

67 DEMETRA SOLVO H09B04 Vedlegg 4: Møtereferater Demetra Solvo 67

68 H09B04 DEMETRA SOLVO 68 Demetra Solvo

69 DEMETRA SOLVO H09B04 MØTE MELLOM DS OG FREDRIKSTAD KOMMUNE Oppmøtte: Kjetil Gulbrandsen, Håvard Hansen, Simen Engebretsen, Robart Madsen, Christoffer Ramstad + Rolf Petter Heidelstrøm, Kjersti Grotle og Terje SAK Notater ANSVAR FRIST Alle presenterer seg selv Framlegg av Hovedprosjektoppgave av Kjetil Guldbransen Passivhus' betydelse - Energimerking Eneboliger Hjelp/veiledning - utbyggingssystemer blir fortettet i forhold til bærekraftig vei politisk, anmerkning av sjef - Bærekraft versus tradisjoner - Endring av energipolitikk pga presidentskifte - Alfanumerisk kategorisering av driftkostnad - Nær: FMV - fjern: Manstad - statistikk: *forbruk *demografi *transport Fjernvarme og geodata - Fredrikstad fjernvarme AS, nettsider Kontaktledd mellom DS og FK Transportsystemer Prosjektdirektiv: Kontaktperson: Kjersti Grotle - Simen Engebretsen - Kjetil Guldbransen Trine Simen Engebretsen Oprette hjemmeside Håvard Hansen Framdriftsplan Overvåkende ansvar Simen Engebretsen Prosjektbeskrivelse Christoffer Ramstad Utforming av problemstilling Petter Hagestande Målsetting Robart Madsen Demetra Solvo 69

70 H09B04 DEMETRA SOLVO MØTE MELLOM DS OG Kjetil Guldbrandsen Oppmøtte: Kjetil Gulbrandsen, Håvard Hansen, Simen Engebretsen, Robart Madsen, Christoffer Ramstad SAK Notater ANSVAR FRIST Gjennomgang av tidsplan: Opprette hjemmeside Framdriftsplan Prosjektbeskrivelse Utforming av problemstilling Målsetting Framdrift er etter plan - hjemmeside er laget - framdriftsplan og prosjektdirektiv er utformet - problemstilling og målsetting må spesifiseres og detaljeres Transportstatistikk fra kommunen Bruk av miljøklasser Beregninger i simien sammenlignet med miljøklassene Kontakte Trine Dyrstad, Mesterhus Endelig utforming av problemstilling og mål Utarbeide beregninger av transport Beregninger av energiforbruk til hus Klassifisering av ulike hus i Simien Programmering av kalkulator og finish av webside Rapportskriving Har ikke fått, mail sendt til Kjersti Grotle Vurdering om klassifiseringer NS3031 skal vektlegges i særskilt grad i beregninger. Enighet om dette Bruker Simien til å klassifisere hus brukt i beregninger Detaljerte tegninger og pris på hus Sette oss inn i hvilke elementer dokumentasjonen skal inneholde Kjetil Guldbrandsen Håvard Hansen Christoffer Ramstad og Simen E. Petter Hagestande Robart Madsen Simen Engebretsen Håvard Hansen Fram til neste møte Fram til neste møte Fram til neste møte Fram til neste møte Christoffer Ramstad Fram til neste møte 70 Demetra Solvo

71 DEMETRA SOLVO H09B04 INTERNMØTE DS Oppmøtte: Håvard Hansen, Simen Engebretsen, Robart Madsen, Christoffer Ramstad SAK Notater ANSVAR FRIST Gjennomgang av tidsplan: - Utarbeide beregninger av transport - Beregninger av energiforbruk til hus - Klassifisering av ulike hus i Simien - Programmering av kalkulator og finish av webside - Rapportskriving - Transportberegninger ikke gjort(mangel av data) - Beregninger og klassifisering ferdig - Programmering er gjort med stor fremgang, webside snart avsluttet - Rapporten er strukturert og samlet inn data for Programforside Samle informasjon Håvard Masseberegning CO2 Legges inn med knapp med valg om nybygg eller eksisterende bygg Håvard Legge inn kilowatt Skjema under kake Håvard Diagram kwh Etter 60 år, ligge i klasse A-C, Byggutslipp Håvard Oppvarmingstyper CO2-tabell Håvard Beregne priser Calcus Robart, Petter Avstander på byggefelt Statsbygg mot Fredrikstad Kommune Powerpointpresentasjo n Rapport Referater Expo-katalog Simen Christoffer, Petter Christoffer Christoffer Christoffer Demetra Solvo 71

72 H09B04 DEMETRA SOLVO MØTE MELLOM DS OG Kjetil Guldbrandsen Oppmøtte: Kjetil Gulbrandsen, Håvard Hansen, Simen Engebretsen, Christoffer Ramstad SAK Notater ANSVAR FRIST Gjennomgang av samme saker som ved forrige referat Sjekk av beregninger Rapportstruktur Statsbygg transport Se 5/5-referat, hovedsaker nevnt under Ingen nye avgjørelser tatt utenfor de som er satt fra 5/5, møtet er brukt som konfirmasjon av foregående møte 72 Demetra Solvo

73 DEMETRA SOLVO H09B04 MØTE MELLOM DS OG Kjetil Guldbrandsen Oppmøtte: Kjetil Gulbrandsen, Håvard Hansen, Robart Madsen, Simen Engebretsen, Christoffer Ramstad SAK Notater ANSVAR FRIST Gjennomgang/- kommentarer: Rapport Gjennomgang/- kommentarer: Kalkulator/Webside Avgjørelse om revidering av rapport eller å begynne forfra Rapport Skrive informasjon til webside Sjekk av tall i kalkulator Rapport ikke bra nok Kalkulator er tilfredsstillende, men trenger forklaringer Enighet om å ta elementer fra midtveisrapport og begynne fra start Petter, Robart, Simen, Christoffer Håvard Håvard 8. juni 8. juni 29. mai Demetra Solvo 73

74 H09B04 DEMETRA SOLVO 74 Demetra Solvo

75 DEMETRA SOLVO H09B04 Vedlegg 5: Data fra Simien Demetra Solvo 75

76 H09B04 DEMETRA SOLVO 76 Demetra Solvo

77 DEMETRA SOLVO H09B04 Demetra Solvo 77

78 H09B04 DEMETRA SOLVO 78 Demetra Solvo

79 DEMETRA SOLVO H09B04 Demetra Solvo 79

80 H09B04 DEMETRA SOLVO 80 Demetra Solvo

81 DEMETRA SOLVO H09B04 Demetra Solvo 81

82 H09B04 DEMETRA SOLVO 82 Demetra Solvo

83 DEMETRA SOLVO H09B04 Demetra Solvo 83

84 H09B04 DEMETRA SOLVO 84 Demetra Solvo

85 DEMETRA SOLVO H09B04 Demetra Solvo 85

86 H09B04 DEMETRA SOLVO 86 Demetra Solvo

87 DEMETRA SOLVO H09B04 Demetra Solvo 87

88 H09B04 DEMETRA SOLVO 88 Demetra Solvo

89 DEMETRA SOLVO H09B04 Demetra Solvo 89

90 H09B04 DEMETRA SOLVO 90 Demetra Solvo

91 DEMETRA SOLVO H09B04 Demetra Solvo 91

92 H09B04 DEMETRA SOLVO 92 Demetra Solvo

93 DEMETRA SOLVO H09B04 Demetra Solvo 93

94 H09B04 DEMETRA SOLVO 94 Demetra Solvo

95 DEMETRA SOLVO H09B04 Demetra Solvo 95

96 H09B04 DEMETRA SOLVO 96 Demetra Solvo

97 DEMETRA SOLVO H09B04 Demetra Solvo 97

98 H09B04 DEMETRA SOLVO 98 Demetra Solvo

99 DEMETRA SOLVO H09B04 Demetra Solvo 99

100 H09B04 DEMETRA SOLVO 100 Demetra Solvo

101 DEMETRA SOLVO H09B04 Demetra Solvo 101

102 H09B04 DEMETRA SOLVO 102 Demetra Solvo

103 DEMETRA SOLVO H09B04 Demetra Solvo 103

104 H09B04 DEMETRA SOLVO 104 Demetra Solvo

105 DEMETRA SOLVO H09B04 Demetra Solvo 105

106 H09B04 DEMETRA SOLVO 106 Demetra Solvo

107 DEMETRA SOLVO H09B04 Demetra Solvo 107

108 H09B04 DEMETRA SOLVO 108 Demetra Solvo

109 DEMETRA SOLVO H09B04 Demetra Solvo 109

110 H09B04 DEMETRA SOLVO 110 Demetra Solvo

111 DEMETRA SOLVO H09B04 Demetra Solvo 111

112 H09B04 DEMETRA SOLVO 112 Demetra Solvo

113 DEMETRA SOLVO H09B04 Vedlegg 6: Kostnadstall fra G-prog Calcus Demetra Solvo 113

114 H09B04 DEMETRA SOLVO 114 Demetra Solvo

115 DEMETRA SOLVO H09B04 Kalkyle A-hus Kalkyle A-hus grafisk Demetra Solvo 115

116 H09B04 DEMETRA SOLVO Kalkyle B-hus Kalkyle B-hus grafisk 116 Demetra Solvo

117 DEMETRA SOLVO H09B04 Kalkyle C-hus Kalkyle C-hus grafisk Demetra Solvo 117

118 H09B04 DEMETRA SOLVO 118 Demetra Solvo

119 DEMETRA SOLVO H09B04 Vedlegg 7: Beregninger i Excel Demetra Solvo 119

120 H09B04 DEMETRA SOLVO 120 Demetra Solvo

121 DEMETRA SOLVO H09B04 Beregningsmodell for volumer og arealer HUSDATA: Innv. lengde 11,1 Lengde 11,1 Innv. bredde 6,8 Bredde 6,8 Forhold l/b: 1,632 BOA pr. etg: 75 høyde 1.etg. 2,6 høyde 2.etg. 2,6 Grunnflate: 75,00 TOTALT VEGGAREAL VED VALGT BRA: 185,56 m 2 LANGSIDE: 57,52 m 2 KORTSIDE: 35,26 m 2 OMKRETS VALGT HUS: 35,68 m LUFTVOLUM VED VALGT BRA: 360,00 m 3 VINDUSAREAL I VALGT HUS: 34,94 m 2 18,83 % OMKRETS VINDUER: 130,40 m OPPVARMET GULVAREAL: 75,00 m 2 VEGGAREAL UTEN VINDUER 136,34 m 2 AREAL AV HUS 150 Valget fra prog (BOA) Demetra Solvo 121

122 H09B04 DEMETRA SOLVO Begrunnelse for beregningsmodellen: Fastsetter forholdet mellom lengde og bredde 12,5 / 7,6 = 1,645. Dette gir: L = 1,645*b 1,645*b * b = A b = ROT( A/1,645) Formel for bredde b, ved arealet A og forholdet l/b. Veggarealet gitt ved formel: 2*(l +b) * (2,5+2,7) Ved Bruk av formelen for b blir formelen: 2*((1,645*ROT(A/1,645))+(ROT(A/1,645)) * (2,5+2,7) Vindusareal Karita: DATA: Lengde 12,5 Bredde 7,6 Høyde 5,2 Omkrets 40,2 Areal 95 Veggareal 209,04 % Vinduer 18, Demetra Solvo

123 DEMETRA SOLVO H09B04 VINDUER: 1 etg 2 etg Fasade S 7,68 6,72 1,92 1,92 2,88 2,88 Sum 12,48 11,52 24 Fasade N 1,92 3,36 0,48 2,88 Sum 5,28 3,36 8,64 Fasade Ø 1,92 1,68 Sum 1,92 1,68 3,6 Fasade V 1,44 1,68 Sum 1,44 1,68 3,12 Tot Vindusareal 39,36 Omkrets vinduer: 136,4 Demetra Solvo 123

124 H09B04 DEMETRA SOLVO Veggtykkelse Vegg (m) Mot grunn (m) Tak (m) A 0,4 0,4 0,5 B 0,3 0,3 0,3 C 0,2 0,25 0,3 124 Demetra Solvo

125 DEMETRA SOLVO H09B04 Masseberegning: A hus Grunnflate: 75,00 Omkrets: 35,7 Lengde 11,1 Innv lengde 10,3 Bredde 6,8 Innv. Bredde 6,0 c/c er fast 0,6 etg.høyde. 2,4 stendere/bjelkelag Isolasjon takvinkel fast [grader]: 30 [radianer]: 0, Veggtykkelse [m]: 0,396 Isolasjon vegg [m]: 0,4 Gulvtykkelse [m]: 0,198 isolasjon i tak [m]: 0,4 c/c lekter tak [m]: 0,23 Isolasjon mot grunn [m]: 0,5 Tykkelse vegg: 0,4 Stender ved 0,2: 0,198 hjelpetall: 0,2 Demetra Solvo 125

126 H09B04 DEMETRA SOLVO Materiale Varmeledningsevne Egenvekt (W/Km) (kg/m3) Stål Betong (armert med 1% stål) 2, Gipsplate 0, Sponplate 0, Trevirke (gran, furu) 0, Trefiber isolasjon 0, Mineralull isolasjon 0,037 16,5 kilde: og Glava Materiale Varmeledningsevne Egenvekt (W/Km) (kg/m3) Trevirke C18 0, C24 0, kilde: NS tab 9 Materiale Varmeledningsevne Egenvekt (W/Km) (kg/m3) polyesteren 106 kilde: Skilleveger: Antar 1 skillevegg på kortside og 2 på langside for hver etasje. BETONG m/stål: Areal Lengde [m] tykkelse bredde [m] [m] høyde [m] Grunnmur 11,1 6,8 0,2 0,3 Dekke 75,00 0,1 Stål Egenvekt tonn pr.m3 Vekt Kubikk %Stål stål betong tonn kg m3 5 7,85 2,3 4, ,39 2,14 1,2 7,85 2,3 17, ,00 7,50 3, ,77 0, Demetra Solvo

127 DEMETRA SOLVO H09B04 TREVÆRK for begge etg. Beregnings areal Lengde hus[m] bredde hus [m] tykkelse [m] lenge [m] Toppsvill 11,1 6,8 0,396 35,68 Bunnsvill 11,1 6,8 0,396 35,68 Stendere 171,3 11,1 6,8 0,396 2,5 Skillekonstruksjon 11,1 6,8 0, ,05 Bjelkelag 75,00 11,1 6,8 0,198 Takstoler 11,1 6,8 0,098 Lekter for lufting kledning 11,1 6,8 0,023 5,375 Kledning 191,80 11,1 6,8 0,012 5,375 Undertak 108,36 12,1 9,0 0,018 Sløyfer 108,36 0, ,60 Lekter 108,36 0, ,13 Skillevegger stendere 102,40 10,3 6,0 0,098 2,30 Skillevegger sviller 10,3 6,0 0,098 6,37 Trapp 0,048 32,00 Div 38,36 0,012 Egenvekt tonn pr.m3 Vekt Kubikk bredde [m] C18 C24 tonn kg m3 0,048 0,38 0,42 0,26 257,75 0,68 0,048 0,38 0,42 0,26 257,75 0,68 0,036 0,38 0,42 1, ,92 4,24 0,048 0,38 0,42 0,77 773,24 2,03 0,048 0,38 0,42 0,45 451,44 1,19 0,036 0,38 0,42 0,64 644,51 1,53 0,048 0,38 0,42 0,27 268,21 0,71 0,38 0,42 0,87 874,61 2,30 0,38 0,42 0,74 741,18 1,95 0,048 0,38 0,08 75,76 0,20 0,048 0,38 0,20 197,65 0,52 0,048 0,38 0,31 305,07 0,80 0,048 0,38 0,12 116,13 0,31 0,35 0,42 0,00 0,23 0,54 0,38 0,17 174,92 0, ,37 18,14 Demetra Solvo 127

128 H09B04 DEMETRA SOLVO ISOLASJON for hele huset Areal Lengde hus[m] bredde hus [m] tykkelse [m] lenge [m] Mot grunn 75,00 0,5 I vegg 11,1 6,8 0,4 4,8 I etg. skille 75,00 11,1 6,8 0,4 I tak 75,00 11,1 6,8 0,4 Egenvekt tonn pr.m3 Vekt Kubikk bredde [m] Glava Polyesteren tonn kg m3 0,0165 0, ,00 37,50 0,0165 0,106 1, ,52 64,27 0,0165 0,106 0,48 475,40 30,00 0,0165 0,106 0,50 495,00 30, ,92 124,27 VINDSPERRER for hele huset Areal Lengde hus[m] bredde hus [m] tykkelse [m] lenge [m] I vegg 11,1 6,8 0,011 5 Egenvekt tonn pr.m3 Vekt Kubikk bredde [m] GU GI tonn kg m3 0,9 1, ,36 1,96 DAMPSPERRER for hele huset Areal Lengde hus[m] bredde hus [m] tykkelse [m] lengde [m] Mot grunn 75,00 11,1 6,8 I vegg 11,1 6,8 5 I etg. skille 75,00 I tak 75,00 Egenvekt kg pr.m2 Vekt Kubikk bredde [m] 0,15mm 0,20mm tonn kg m3 0,14 0,18 0,01 13,50 0,14 0,02 24,98 0,14 0,01 10,50 0,14 0,01 10,50 59, Demetra Solvo

129 DEMETRA SOLVO H09B04 INNVENDIG GIPS Areal Lengde hus[m] bredde hus [m] tykkelse [m] høyde [m] Yttervegger 155,92 10,3 6,0 0,013 4,8 Skillevegger 204,80 0,013 Himling 1 etg. 56, ,013 Himling 2. etg 61, ,013 Egenvekt tonn pr.m3 Vekt Kubikk bredde [m] GU GI tonn kg m3 0,9 1, ,30 2,03 0,9 2, ,13 2,66 0,9 0,67 665,34 0,74 0,9 0,72 717,99 0, ,75 6,23 VINDUER 2 lags Vindusareal 43,64 Lengde Beregningsareal hus[m] bredde hus [m] tykkelse [m] høyde [m] lengdemeter Treverk 234,00 0,1 Glass 234,00 Stål 234,00 Beslag 76,36 Egenvekt/faktor i kg pr.m2/stk Vekt Kubikk treverk Glass 2 lags Glass 3 lags Stål Beslag tonn kg m3 0,84 3,27 4,67 0,24 0, ,69 0,84 3,27 4,67 0,24 0, ,21 0,84 3,27 4,67 0,24 0,056 56,48 0,4385 0,033 33, ,86 VINDUER 3 lags Vindusareal 43,64 Lengde Beregningsareal hus[m] bredde hus [m] tykkelse [m] høyde [m] lengdemeter Treverk 234,00 0,1 Glass 234,00 Stål 234,00 Beslag 76,36 Demetra Solvo 129

130 H09B04 DEMETRA SOLVO Egenvekt/faktor i kg pr.m2/stk Vekt Kubikk treverk Glass 2 lags Glass 3 lags Stål Beslag tonn kg m3 0,84 3,27 4,67 0,24 0, ,69 0,84 3,27 4,67 0,24 1, ,34 0,84 3,27 4,67 0,24 0,056 56,48 0,4385 0,033 33, ,00 UTV. DØRER Dørareal 11,34 Lengde Areal/antall hus[m] bredde hus [m] tykkelse [m] høyde [m] lengdemeter Treverk 6,00 0,1 Glass 6,00 Stål 6,00 Beslag 5,70 Egenvekt kg pr.dør/lm Vekt Kubikk treverk Glass Stål Beslag tonn kg m3 11,4 0, , , ,00 2,60 0, ,60 0,439 0,0025 2,50 260,50 INNV. DØRER Dørareal 20,79 Areal/antall Treverk 11,00 Stål 11,00 Lengde hus[m] bredde hus [m] tykkelse [m] høyde [m] lengdemeter Egenvekt kg pr dør Vekt Kubikk treverk Stål tonn kg m3 13,5 0, ,5 0,5 0,0055 5,5 130 Demetra Solvo

131 DEMETRA SOLVO H09B04 TAKSTEIN & TAKRENNER m tilbehør Antall lengde hus bredde hus tykkelse høyde lengdemeter Takrenner 11,1 6,8 39,68 Nedløpsrør 4 5,28 Fester takr ,1 6,8 Fester nedl Takstein 108,36 Egenvekt i kg Vekt kubikk Takrenner Nedløp fester Takstein tonn kg m3 1,125 1,33 0,3 42 0,045 44,64 1,125 1,33 0,3 42 0,028 28,09 1,125 1,33 0,3 42 0,020 19,84 1,125 1,33 0,3 42 0,005 4,80 1,125 1,33 0,3 42 4, ,09 DIV GRUNN- OG GRUNNMURSPRODUKTER Antall lengde hus bredde hus tykkelse høyde lengdemeter Fiberduk 62,53 11,1 6,8 Knasteplast 10,71 11,1 6,8 0,3 Grunnmurspapp 7,14 11,1 6,8 0,2 Egenvekt i kg Vekt kubikk Fiberduk Knasteplast Gr.murspapp tonn kg m3 0,13 0,6 3,412 0,01 8,13 0,13 0,6 3,412 0,01 6,42 0,13 0,6 3,412 0,02 24,35 SKORSTEIN Antall lengde bredde tykkelse høyde lengdemeter Lecapipe 1 8,13 Beslag 1 0,55 0,55 1 Feiertrapp 1 Egenvekt i kg/lm Vekt kubikk Leca Beslag Feiertrapp tonn kg m , ,83 1,1775 1,1775 2, Demetra Solvo 131

132 H09B04 DEMETRA SOLVO DIV mengde lengde hus bredde hus tykkelse høyde lengdemeter Spiker/skruer 75,00 Fugemasse 0,94 Byggeskum 1,00 Rør [PVC] 75,00 Ledninger [kobber] 150,00 Egenvekt i kg Vekt kubikk Spiker/Skruer Fugemasse Rør Ledninger tonn kg m3 1,167 0,088 87,50 5 0,005 4,69 6 0, , ,00 0,5 0,075 75,000 VENTILASJON Vekt kg/pr, lm antall lengde Agrigat Rør tonn kg Stål [agregat] ,036 36,00 Stål [stål] 166,86 202,86 Antall Areal Lengde Vekt pr.m3 Total vekt Vekt rør pr. lm ø16 4 0, , , tykkelse = 0,5mm ø12 8 0, , , , Demetra Solvo

133 DEMETRA SOLVO H09B04 TOTALE MENGDER kg tonn Isolasjon (glava) 2030,92 2,03 Isolasjon (Polyesteren) 3975,00 3,98 Stål 3935,59 3,94 Tre 6966,465 6,97 Betong 26725,48 26,73 Glass 2 lags 939,21 0,94 Glass 3 lags 1267,34 1,27 Gipsplater (13mm) 5603,75 5,60 GU-plate 1766,36 1,77 Fugemasse (polyethylen) 10,69 0,01 PVC 240,25 0,24 Spiker 87,50 0,09 Går ut ifra 174m2 hus for å danne en faktor for vekt av vinduer for forskjellige husstørrelser. VEKT PR VINDU [kg]: størrelse vindu 2 lags 3 lags tre stål 1,2 x 1, ,2 x 1, Antall vinduer a 1,2 x 1,6 a 1,2 x 1,4 VEKT PR HUS [kg]: størrelse vindu 2 lags 3 lags tre stål 1,2 x 1, ,2 x 1, Total vekt FAKTOR FOR VEKT AV VINDUSKOMPONENTER [pr m2]: størrelse vindu 2 lags 3 lags tre stål Total 3,27 4,67 0,84 0,24 Beslagslengde(vindu) = 2*1,07*omkrets hus Demetra Solvo 133

134 H09B04 DEMETRA SOLVO Beslagslengde (dører) = 3*(1,80+0,1) Setter antall ytter dører til 6: 3 stk doble dører Total vekt ytterdør: 43 kg Vekt 1,2 x 1,6 vindu: 29 kg Stål ytterdør: 2,6 kg.pr.stk Vekt treverk: 11,4 kg Antar 11 innerdører: Total vekt innerdør: 14 kg Vekt låskasse 0,3 kg Vekt hengsler 0,2 kg Svillemembran: 3,412 kg/m2 Fiberduk: 0,13 kg/m2 Knastplast: 0,6 kg/m2 Takstein: 42 kg/m2 Takrenne: 1,125 kg/lm Nedløpsrør: 1,33 kg/lm Fester: 0,3 pr.stk Beslag takrenne: 0,628 kg/lm Beslag vindu: 0,439 kg/lm beslag skorstein 1,178 kg/m2 Antar 1,5 m rundt hele huset Vekt Lecapipe m/rør 150 kg/lm Vekt spiker/skruer 1,167 kg pr. m2 gr.flate Fugemasse 5 kg pr. pakke Byggeskum 6 kg pr. kartong Rør 2 kg/m2 ledninger [kobber] 0,5 kg/m2 134 Demetra Solvo

135 DEMETRA SOLVO H09B04 MASSEBEREGNING: B hus Grunnflate: 75,00 Omkrets: 35,7 Lengde 11,1 Bredde 6,8 Innv lengde 10,5 Innv. Bredde 6,2 c/c er fast 0,6 etg.høyde. 2,4 stendere/bjelkelag Isolasjon takvinkel fast [grader]: 30 [radianer]: 0, Veggtykkelse [m]: 0,297 Isolasjon vegg [m]: 0,3 Gulvtykkelse [m]: 0,198 isoasjon i tak [m]: 0,3 c/c lekter tak [m]: 0,23 Isolasjon mot grunn [m]: 0,4 Tykkelse vegg: 0,3 Stender ved 0,2: 0,198 hjelpetall: 0,2 BETONG m/stål: Areal Lengde [m] tykkelse bredde [m] [m] høyde [m] Grunnmur 11,1 6,8 0,2 0,3 Dekke 75,00 0,1 Stål Egenvekt tonn pr.m3 Vekt Kubikk %Stål stål betong tonn kg m3 5 7,85 2,3 4, ,39 2,14 1,2 7,85 2,3 17, ,00 7,50 3, ,77 0,45 Demetra Solvo 135

136 H09B04 DEMETRA SOLVO TREVÆRK for begge etg. Beregnings areal Lengde hus[m] bredde hus [m] tykkelse [m] lengde [m] Toppsvill 11,1 6,8 0,297 35,68 Bunnsvill 11,1 6,8 0,297 35,68 Stendere 171,3 11,1 6,8 0,297 2,5 Skillekonstruksjon 11,1 6,8 0, ,05 Bjelkelag 75,00 11,1 6,8 0,198 Takstoler 11,1 6,8 0,098 Lekter for lufting kledning 11,1 6,8 0,023 5,375 Kledning 191,80 11,1 6,8 0,012 5,375 Undertak 108,36 12,1 9,0 0,018 Sløyfer 108,36 0, ,60 Lekter 108,36 0, ,13 Skillevegger stendere 105,16 10,5 6,2 0,098 2,30 Skillevegger sviller 10,5 6,2 0,098 6,52 Trapp 0,048 32,00 Div 38,36 0,012 Egenvekt tonn pr.m3 Vekt Kubikk bredde [m] C18 C24 tonn kg m3 0,048 0,38 0,42 0,19 193,31 0,51 0,048 0,38 0,42 0,19 193,31 0,51 0,036 0,38 0,42 1, ,19 3,18 0,048 0,38 0,42 0,58 579,93 1,53 0,048 0,38 0,42 0,45 451,44 1,19 0,036 0,38 0,42 0,64 644,51 1,53 0,048 0,38 0,42 0,27 268,21 0,71 0,38 0,42 0,87 874,61 2,30 0,38 0,42 0,74 741,18 1,95 0,048 0,38 0,08 75,76 0,20 0,048 0,38 0,20 197,65 0,52 0,048 0,38 0,31 313,30 0,82 0,048 0,38 0,12 118,99 0,31 0,35 0,42 0,00 0,23 0,54 0,38 0,17 174,92 0, ,55 16,26 ISOLASJON for hele huset Areal Lengde hus[m] bredde hus [m] tykkelse [m] lengde [m] Mot grunn 75,00 0,4 I vegg 11,1 6,8 0,3 4,8 I etg. skille 75,00 11,1 6,8 0,3 I tak 75,00 11,1 6,8 0,3 136 Demetra Solvo

137 DEMETRA SOLVO H09B04 Egenvekt tonn pr.m3 Vekt Kubikk bredde [m] Glava Polyesteren tonn kg m3 0,0165 0, ,00 30,00 0,0165 0,106 0,80 795,39 48,21 0,0165 0,106 0,35 351,65 22,50 0,0165 0,106 0,37 371,25 22, ,29 93,21 VINDSPERRER for hele huset Areal Lengde hus[m] bredde hus [m] tykkelse [m] lengde [m] I vegg 11,1 6,8 0,011 5 Egenvekt tonn pr.m3 Vekt Kubikk bredde [m] GU GI tonn kg m3 0,9 1, ,36 1,96 DAMPSPERRER for hele huset Areal Lengde hus[m] bredde hus [m] tykkelse [m] lengde [m] Mot grunn 75,00 11,1 6,8 I vegg 11,1 6,8 5 I etg. skille 75,00 I tak 75,00 Egenvekt kg pr.m2 Vekt Kubikk bredde [m] 0,15mm 0,20mm tonn kg m3 0,14 0,18 0,01 13,50 0,14 0,02 24,98 0,14 0,01 10,50 0,14 0,01 10,50 59,48 INNVENDIG GIPS Areal Lengde hus[m] bredde hus [m] tykkelse [m] høyde [m] Yttervegger 159,76 10,5 6,2 0,013 4,8 Skillevegger 210,33 0,013 Himling 1 etg. 60, ,013 Himling 2. etg 64, ,013 Egenvekt tonn pr.m3 Vekt Kubikk bredde [m] GU GI tonn kg m3 Demetra Solvo 137

138 H09B04 DEMETRA SOLVO 0,9 1, ,23 2,08 0,9 2, ,82 2,73 0,9 0,70 703,81 0,78 0,9 0,76 756,46 0, ,32 6,43 VINDUER 2 lags Vindusareal 43,64 Lengde Beregningsareal hus[m] bredde hus [m] tykkelse [m] høyde [m] lengdemeter Treverk 234,00 0,1 Glass 234,00 Stål 234,00 Beslag 76,36 Egenvekt/faktor i kg pr.m2/stk Vekt Kubikk treverk Glass 2 lags Glass 3 lags Stål Beslag tonn kg m3 0,84 3,27 4,67 0,24 0, ,69 0,84 3,27 4,67 0,24 0, ,21 0,84 3,27 4,67 0,24 0,056 56,48 0,4385 0,033 33, ,86 VINDUER 3 lags Vindusareal 43,64 Lengde Beregningsareal hus[m] bredde hus [m] tykkelse [m] høyde [m] lengdemeter Treverk 234,00 0,1 Glass 234,00 Stål 234,00 Beslag 76,36 Egenvekt/faktor i kg pr.m2/stk Vekt Kubikk treverk Glass 2 lags Glass 3 lags Stål Beslag tonn kg m3 0,84 3,27 4,67 0,24 0, ,69 0,84 3,27 4,67 0,24 1, ,34 0,84 3,27 4,67 0,24 0,056 56,48 0,4385 0,033 33, , Demetra Solvo

139 DEMETRA SOLVO H09B04 UTV. DØRER Dørareal 11,34 Lengde Areal/antall hus[m] bredde hus [m] tykkelse [m] høyde [m] lengdemeter Treverk 6,00 0,1 Glass 6,00 Stål 6,00 Beslag 5,70 Egenvekt kg pr.dør/lm Vekt Kubikk treverk Glass Stål Beslag tonn kg m3 11,4 0, , , ,00 2,60 0, ,60 0,439 0,0025 2,50 260,50 INNV. DØRER Dørareal 20,79 Areal/antall Treverk 11,00 Stål 11,00 Lengde hus[m] bredde hus [m] tykkelse [m] høyde [m] lengdemeter Egenvekt kg pr dør Vekt Kubikk treverk Stål tonn kg m3 13,5 0, ,5 0,5 0,0055 5,5 TAKSTEIN & TAKRENNER m tilbehør Antall lengde hus bredde hus tykkelse høyde lengdemeter Takrenner 11,1 6,8 39,68 Nedløpsrør 4 5,28 Fester takr ,1 6,8 Fester nedl Takstein 108,36 Demetra Solvo 139

140 H09B04 DEMETRA SOLVO Egenvekt i kg Vekt kubikk Takrenner Nedløp fester Takstein tonn kg m3 1,125 1,33 0,3 42 0,045 44,64 1,125 1,33 0,3 42 0,028 28,09 1,125 1,33 0,3 42 0,020 19,84 1,125 1,33 0,3 42 0,005 4,80 1,125 1,33 0,3 42 4, ,09 DIV GRUNN- OG GRUNNMURSPRODUKTER Antall lengde hus bredde hus tykkelse høyde lengdemeter Fiberduk 62,53 11,1 6,8 Knasteplast 10,71 11,1 6,8 0,3 Grunnmurspapp 7,14 11,1 6,8 0,2 Egenvekt i kg Vekt kubikk Fiberduk Knasteplast Gr.murspapp tonn kg m3 0,13 0,6 3,412 0,01 8,13 0,13 0,6 3,412 0,01 6,42 0,13 0,6 3,412 0,02 24,35 SKORSTEIN Antall lengde bredde tykkelse høyde lengdemeter Lecapipe 1 8,13 Beslag 1 0,55 0,55 1 Feiertrapp 1 Egenvekt i kg/lm Vekt kubikk Leca Beslag Feiertrapp tonn kg m , ,83 1,1775 1,1775 2, DIV mengde lengde hus bredde hus tykkelse høyde lengdemeter Spiker/skruer 75,00 Fugemasse 0,94 Byggeskum 1,00 Rør [PVC] 75,00 Ledninger [kobber] 150, Demetra Solvo

141 DEMETRA SOLVO H09B04 Egenvekt i kg Vekt kubikk Spiker/Skruer Fugemasse Rør Ledninger tonn kg m3 1,167 0,088 87,50 5 0,005 4,69 6 0, , ,00 0,5 0,075 75,000 VENTILASJON Vekt kg/pr, lm antall lengde Agrigat Rør tonn kg Stål [aggregat] ,036 36,00 Stål [stål] 166,86 202,86 Antall Areal Lengde Vekt pr.m3 Total vekt Vekt rør pr. lm ø16 4 0, , , tykkelse = 0,5mm ø12 8 0, , , , TOTALE MENGDER kg tonn Isolasjon (glava) 1518,29 1,52 Isolasjon (Polyesteren) 3180,00 3,18 Stål 3935,59 3,94 Tre 6252,649 6,25 Betong 26725,48 26,73 Glass 2 lags 939,21 0,94 Glass 3 lags 1267,34 1,27 Gipsplater (13mm) 5790,32 5,79 GU-plate 1766,36 1,77 Fugemasse (polyethylen) 10,69 0,01 PVC 240,25 0,24 Spiker 87,50 0,09 Materiale Varmeledningsevne (W/Km) (kg/m3) Demetra Solvo 141

142 H09B04 DEMETRA SOLVO Egenvekt Stål Betong (armert med 1% stål) 2, Gipsplate 0, Sponplate 0, Trevirke (gran, furu) 0, Trefiber isolasjon 0, Mineralull isolasjon 0,037 16,5 kilde: og glava Materiale Varmeledningsevne Egenvekt (W/Km) (kg/m3) Trevirke C18 0, C24 0, kilde: NS tab 9 Materiale Varmeledningsevne Egenvekt (W/Km) (kg/m3) polystyren 106 kilde: Vink.no Skillevgger: Antar 1 skillevegg på kortside og 2 på langside for hver etasje. Går ut ifra 174m2 hus for å danne en faktor for vekt av vinduer for forskjellige husstørrelser. VEKT PR VINDU [kg]: størrelse vindu 2 lags 3 lags tre stål 1,2 x 1, ,2 x 1, Antall vinduer 11 a 1,2 x 1,6 10 a 1,2 x 1,4 kilde: H-vindu (Natre Skjeberg) VEKT PR HUS [kg]: størrelse vindu 2 lags 3 lags tre stål 1,2 x 1, ,2 x 1, Total vekt Demetra Solvo

143 DEMETRA SOLVO H09B04 FAKTOR FOR VEKT AV VINDUSKOMPONENTER [pr m2]: 2 3 størrelse vindu lags lags tre stål Total 3,27 4,67 0,84 0,24 Beslagslengde(vindu) = 2*1,07*omkrets hus Beslagslengde (dører) = 3*(1,80+0,1) Setter antall ytter dører til 6: 3 stk doble dører Total vekt ytterdør: 43 kg Vekt 1,2 x 1,6 vindu: 29 kg Stål ytterdør: 2,6 kg.pr.stk Vekt treverk: 11, 4 kg Antar 11 innerdører: Total vekt innerdør: 14 kg Vekt låskasse 0,3 kg Vekt hengsler 0,2 kg Svillemembran: 3,4 12 kg/m2 Fiberduk: 0,1 3 kg/m2 Knastplast: 0,6 kg/m2 Takstein: 42 kg/m2 Takrenne: 1,1 25 kg/lm Nedløpsrør: 1,3 3 kg/lm Fester: 0,3 pr.stk Beslag takrenne: 0,6 28 kg/lm Beslag vindu: 0,4 39 kg/lm beslag skorstein 1,1 78 kg/m2 Antar 1,5 m rundt hele huset Vekt Lecapipe m/rør 150 kg/lm Demetra Solvo 143

144 H09B04 DEMETRA SOLVO Vekt spiker/skruer Fugemasse 5 1,1 67 kg pr. m2 gr.flate kg pr. pakke kg pr. kartong Byggeskum 6 Rør 2 kg/m2 ledninger [kobber] 0,5 kg/m2 144 Demetra Solvo

145 DEMETRA SOLVO H09B04 MASSEBEREGNING: C-hus Grunnflate: 75,00 Omkrets: 35,7 Lengde 11,1 Bredde 6,8 Innv lengde 10,6 Innv. Bredde 6,3 c/c er fast 0,6 etg.høyde. 2,4 stendere/bjelkelag Isolasjon takvinkel fast [grader]: 30 [radianer]: 0, Veggtykkelse [m]: 0,2475 Gulvtykkelse [m]: 0,198 c/c lekter tak [m]: 0,23 Isolasjon vegg [m]: 0,25 isoasjon i tak [m]: 0,3 Isolasjon mot grunn [m]: 0,3 Tykkelse vegg: 0,25 Stender ved 0,2: 0,198 hjelpetall: 0,2 BETONG m/stål: Areal Lengde [m] bredde [m] tykkelse [m] høyde [m] Grunnmur 11,1 6,8 0,2 0,3 Dekke 75,00 0,1 Stål Egenvekt tonn pr.m3 Vekt Kubikk %Stål stål betong tonn kg m3 5 7,85 2,3 4, ,39 2,14 1,2 7,85 2,3 17, ,00 7,50 3, ,77 0,45 Demetra Solvo 145

146 H09B04 DEMETRA SOLVO TREVÆRK for begge etg. Beregnin gs areal Lengde hus[m] bredde hus [m] tykkelse [m] lendge [m] Toppsvill 11,1 6,8 0, ,68 Bunnsvill 11,1 6,8 0, ,68 Stendere 171,3 11,1 6,8 0,2475 2,5 Skillekonstruksjon 11,1 6,8 0, ,05 Bjelkelag 75,00 11,1 6,8 0,198 Takstoler 11,1 6,8 0,098 Lekter for lufting kledning 11,1 6,8 0,023 5,375 Kledning 191,80 11,1 6,8 0,012 5,375 Undertak 108,36 12,1 9,0 0,018 Sløyfer 108,36 0, ,60 Lekter 108,36 0, ,13 Skillevegger stendere 106,55 10,6 6,3 0,098 2,30 Skillevegger sviller 10,6 6,3 0,098 6,60 Trapp 0,048 32,00 Div 38,36 0,012 Egenvekt tonn pr.m3 Vekt Kubikk bredde [m] C18 C24 tonn kg m3 0,048 0,38 0,42 0,16 161,09 0,42 0,048 0,38 0,42 0,16 161,09 0,42 0,036 0,38 0,42 1, ,82 2,65 0,048 0,38 0,42 0,48 483,27 1,27 0,048 0,38 0,42 0,45 451,44 1,19 0,036 0,38 0,42 0,64 644,51 1,53 0,048 0,38 0,42 0,27 268,21 0,71 0,38 0,42 0,87 874,61 2,30 0,38 0,42 0,74 741,18 1,95 0,048 0,38 0,08 75,76 0,20 0,048 0,38 0,20 197,65 0,52 0,048 0,38 0,32 317,42 0,84 0,048 0,38 0,12 120,42 0,32 0,35 0,42 0,00 0,23 0,54 0,38 0,17 174,92 0, ,64 15, Demetra Solvo

147 DEMETRA SOLVO H09B04 ISOLASJON for hele huset Areal Lengde hus[m] bredde hus [m] tykkelse [m] lendge [m] Mot grunn 75,00 0,3 I vegg 11,1 6,8 0,25 4,8 I etg. skille 75,00 11,1 6,8 0,25 I tak 75,00 11,1 6,8 0,3 Egenvekt tonn pr.m3 Vekt Kubikk bredde [m] Glava Polyesteren tonn kg m3 0,0165 0, ,00 22,50 0,0165 0,106 0,66 662,83 40,17 0,0165 0,106 0,29 289,77 18,75 0,0165 0,106 0,37 371,25 22, ,85 81,42 VINDSPERRER for hele huset Areal Lengde hus[m] bredde hus [m] tykkelse [m] lendge [m] I vegg 11,1 6,8 0,011 5 Egenvekt tonn pr.m3 Vekt Kubikk bredde [m] GU GI tonn kg m3 0,9 1, ,36 1,96 DAMPSPERRER for hele huset Areal Lengde hus[m] bredde hus [m] tykkelse [m] lendge [m] Mot grunn 75,00 11,1 6,8 I vegg 11,1 6,8 5 I etg. skille 75,00 I tak 75,00 Egenvekt kg pr.m2 Vekt Kubikk bredde [m] 0,15mm 0,20mm tonn kg m3 0,14 0,18 0,01 13,50 0,14 0,02 24,98 0,14 0,01 10,50 0,14 0,01 10,50 59,48 Demetra Solvo 147

148 H09B04 DEMETRA SOLVO INNVENDIG GIPS Areal Lengde hus[m] bredde hus [m] tykkelse [m] høyde [m] Yttervegger 161,68 10,6 6,3 0,013 4,8 Skillevegger 213,09 0,013 Himling 1 etg. 61, ,013 Himling 2. etg 66, ,013 Egenvekt tonn pr.m3 Vekt Kubikk bredde [m] GU GI tonn kg m3 0,9 1, ,69 2,10 0,9 2, ,17 2,77 0,9 0,72 723,40 0,80 0,9 0,78 776,05 0, ,31 6,54 VINDUER 2 lags Vindusareal 43,64 Lengde Beregningsareal hus[m] bredde hus [m] tykkelse [m] høyde [m] lengdemeter Treverk 234,00 0,1 Glass 234,00 Stål 234,00 Beslag 76,36 Egenvekt/faktor i kg pr.m2/stk Vekt Kubikk treverk Glass 2 lags Glass 3 lags Stål Beslag tonn kg m3 0,84 3,27 4,67 0,24 0, ,69 0,84 3,27 4,67 0,24 0, ,21 0,84 3,27 4,67 0,24 0,056 56,48 0,4385 0,033 33, ,86 VINDUER 3 lags Vindusareal 43,64 Lengde Beregningsareal hus[m] bredde hus [m] tykkelse [m] høyde [m] lengdemeter Treverk 234,00 0,1 Glass 234,00 Stål 234,00 Beslag 76, Demetra Solvo

149 DEMETRA SOLVO H09B04 Egenvekt/faktor i kg pr.m2/stk Vekt Kubikk treverk Glass 2 lags Glass 3 lags Stål Beslag tonn kg m3 0,84 3,27 4,67 0,24 0, ,69 0,84 3,27 4,67 0,24 1, ,34 0,84 3,27 4,67 0,24 0,056 56,48 0,4385 0,033 33, ,00 UTV. DØRER Dørareal 11,34 Lengde Areal/antall hus[m] bredde hus [m] tykkelse [m] høyde [m] lengdemeter Treverk 6,00 0,1 Glass 6,00 Stål 6,00 Beslag 5,70 Egenvekt kg pr.dør/lm Vekt Kubikk treverk Glass Stål Beslag tonn kg m3 11,4 0, , , ,00 2,60 0, ,60 0,439 0,0025 2,50 260,50 INNV. DØRER Dørareal 20,79 Areal/antall Treverk 11,00 Stål 11,00 Lengde hus[m] bredde hus [m] tykkelse [m] Egenvekt kg pr dør Vekt Kubikk lengdemeter treverk Stål tonn kg m3 13,5 0, ,5 0,5 0,0055 5,5 høyde [m] TAKSTEIN & TAKRENNER m tilbehør Antall lengde hus bredde hus tykkelse høyde lengdemeter Takrenner 11,1 6,8 39,68 Nedløpsrør 4 5,28 Fester takr ,1 6,8 Fester nedl Takstein 108,36 Demetra Solvo 149

150 H09B04 DEMETRA SOLVO Egenvekt i kg Vekt kubikk Takrenner Nedløp fester Takstein tonn kg m3 1,125 1,33 0,3 42 0,045 44,64 1,125 1,33 0,3 42 0,028 28,09 1,125 1,33 0,3 42 0,020 19,84 1,125 1,33 0,3 42 0,005 4,80 1,125 1,33 0,3 42 4, ,09 DIV GRUNN- OG GRUNNMURSPRODUKTER Antall lengde hus bredde hus tykkelse høyde lengdemeter Fiberduk 62,53 11,1 6,8 Knasteplast 10,71 11,1 6,8 0,3 Grunnmurspapp 7,14 11,1 6,8 0,2 Egenvekt i kg Vekt kubikk Fiberduk Knasteplast Gr.murspapp tonn kg m3 0,13 0,6 3,412 0,01 8,13 0,13 0,6 3,412 0,01 6,42 0,13 0,6 3,412 0,02 24,35 SKORSTEIN Antall lengde bredde tykkelse høyde lengdemeter Lecapipe 1 8,13 Beslag 1 0,55 0,55 1 Feiertrapp 1 Egenvekt i kg/lm Vekt kubikk Leca Beslag Feiertrapp tonn kg m , ,83 1,1775 1,1775 2, DIV mengde lengde hus bredde hus tykkelse høyde lengdemeter Spiker/skruer 75,00 Fugemasse 0,94 Byggeskum 1,00 Rør [PVC] 75,00 Ledninger [kobber] 150, Demetra Solvo

151 DEMETRA SOLVO H09B04 Egenvekt i kg Vekt kubikk Spiker/Skruer Fugemasse Rør Ledninger tonn kg m3 1,167 0,088 87,50 5 0,005 4,69 6 0, , ,00 0,5 0,075 75,000 VENTILASJON Vekt kg/pr, lm antall lengde Agrigat Rør tonn kg Stål [agregat] ,036 36,00 Stål [stål] 157,04 193,04 Antall Areal Lengde Vekt pr.m3 Total vekt Vekt rør pr. lm ø16 4 0, , , tykkelse = 0,5mm ø12 8 0, , , , TOTALE MENGDER kg tonn Isolasjon (glava) 1323,85 1,32 Isolasjon (Polyesteren) 2385,00 2,39 Stål 3925,77 3,93 Tre 5895,742 5,90 Betong 26725,48 26,73 Glass 2 lags 939,21 0,94 Glass 3 lags 1267,34 1,27 Gipsplater (13mm) 5884,31 5,88 GU-plate 1766,36 1,77 Fugemasse (polyethylen) 10,69 0,01 PVC 240,25 0,24 Spiker 87,50 0,09 Demetra Solvo 151

152 H09B04 DEMETRA SOLVO Materiale Varmeledningsevne Egenvekt (W/Km) (kg/m3) Stål Betong (armert med 1% stål) 2, Gipsplate 0, Sponplate 0, Trevirke (gran, furu) 0, Trefiber isolasjon 0, Mineralull isolasjon 0,037 16,5 kilde: husbanken.no og glava Materiale Varmeledningsevne Egenvekt (W/Km) (kg/m3) Trevrke C18 0, C24 0, kilde: NS tab 9 Materiale Varmeledningsevne Egenvekt (W/Km) (kg/m3) polysteren 106 kilde: Vink.no Skillevgger: Antar 1 skillevegg på kortside og 2 på langside for hver etasje. Går ut ifra 174m2 hus for å danne en faktor for vekt av vinduer for forskjellige husstørrelser. VEKT PR VINDU [kg]: størrelse vindu 2 lags 3 lags tre stål 1,2 x 1, ,2 x 1, Antall vinduer a 1,2 x 1,6 a 1,2 x 1,4 152 Demetra Solvo

153 DEMETRA SOLVO H09B04 VEKT PR HUS [kg]: størrelse vindu 2 lags 3 lags tre stål 1,2 x 1, ,2 x 1, Total vekt FAKTOR FOR VEKT AV VINDUSKOMPONENTER [pr m2]: størrelse vindu 2 lags 3 lags tre stål Total 3,27 4,67 0,84 0,24 Beslagslengde(vindu) = 2*1,07*omkrets hus Beslagslengde (dører) = 3*(1,80+0,1) Setter antall ytter dører til 6: 3 stk doble dører Total vekt ytterdør: 43 kg Vekt 1,2 x 1,6 vindu: 29 kg Stål ytterdør: 2,6 kg.pr.stk Vekt treverk: 11,4 kg Antar 11 innerdører: Total vekt innerdør: 14 kg Vekt låskasse 0,3 kg Vekt hengsler 0,2 kg Svillemembran: 3,412 kg/m2 Fiberduk: 0,13 kg/m2 Knastplast: 0,6 kg/m2 Takstein: 42 kg/m2 Takrenne: 1,125 kg/lm Nedløpsrør: 1,33 kg/lm Fester: 0,3 pr.stk Beslag takrenne: 0,628 kg/lm Beslag vindu: 0,439 kg/lm beslag skorstein 1,178 kg/m2 Demetra Solvo 153

154 H09B04 DEMETRA SOLVO Vekt Lecapipe m/rør 150 kg/lm Vekt spiker/skruer 1,167 kg pr. m2 gr.flate Fugemasse 5 kg pr. pakke Byggeskum 6 kg pr. kartong Rør 2 kg/m2 ledninger [kobber] 0,5 kg/m2 154 Demetra Solvo

155 DEMETRA SOLVO H09B04 CO 2 utslipp for produksjon av materialer: Kg Co2 (A hus) CO2-FORBRUK kg co2 Isolasjon [Glava] 876,000 kg/t 0,876 kg/kg 1779,08 Isolasjon [Polyesteren] 5412,000 kg/t 5,412 kg/kg 21512,70 Stål 658,000 kg/t 0,658 kg/kg 2589,62 Tre 40,000 kg/t 0,04 kg/kg 278,66 Betong 115,000 kg/t 0,115 kg/kg 3073,43 Glass 2 lags 609,000 kg/t 0,609 kg/kg 0,00 Glass 3 lags 609,000 kg/t 0,609 kg/kg 771,81 Gipsplater [13mm] 1493,000 kg/t 1,4933 kg/kg 8368,08 GU-plate 1493,000 kg/t 1,493 kg/kg 2637,17 Fugemasse [polyethylen] 540,000 kg/t 0,54 kg/kg 5,77 PVC 687,000 kg/t 0,687 kg/kg 165,05 Ventilasjon [stål] 658,000 kg/t 0,658 kg/kg 133,48 Spiker 1870,000 kg/t 1,87 kg/kg 163, ,49 Kg Co2 (B hus) CO2-FORBRUK kg co2 Isolasjon [Glava] 876,000 kg/t 0,876 kg/kg 1330,02 Isolasjon [Polyesteren] 5412,000 kg/t 5,412 kg/kg 17210,16 Stål 658,000 kg/t 0,658 kg/kg 2589,62 Tre 40,000 kg/t 0,04 kg/kg 250,11 Betong 115,000 kg/t 0,115 kg/kg 3073,43 Glass 2 lags 609,000 kg/t 0,609 kg/kg 0,00 Glass 3 lags 609,000 kg/t 0,609 kg/kg 771,81 Gipsplater [13mm] 1493,000 kg/t 1,4933 kg/kg 8646,69 GU-plate 1493,000 kg/t 1,493 kg/kg 2637,17 Fugemasse [polyethylen] 540,000 kg/t 0,54 kg/kg 5,77 PVC 687,000 kg/t 0,687 kg/kg 165,05 Ventilasjon [stål] 658,000 kg/t 0,658 kg/kg 133,48 Spiker 1870,000 kg/t 1,87 kg/kg 163, ,95 Demetra Solvo 155

156 H09B04 DEMETRA SOLVO Kg Co2 (C hus) CO2-FORBRUK kg co2 Isolasjon [Glava] 876,000 kg/t 0,876 kg/kg 1159,69 Isolasjon [Polyesteren] 5412,000 kg/t 5,412 kg/kg 12907,62 Stål 658,000 kg/t 0,658 kg/kg 2583,16 Tre 40,000 kg/t 0,04 kg/kg 235,83 Betong 115,000 kg/t 0,115 kg/kg 3073,43 Glass 2 lags 609,000 kg/t 0,609 kg/kg 571,98 Glass 3 lags 609,000 kg/t 0,609 kg/kg 0,00 Gipsplater [13mm] 1493,000 kg/t 1,4933 kg/kg 8787,04 GU-plate 1493,000 kg/t 1,493 kg/kg 2637,17 Fugemasse [polyethylen] 540,000 kg/t 0,54 kg/kg 5,77 PVC 687,000 kg/t 0,687 kg/kg 165,05 Ventilasjon [stål] 658,000 kg/t 0,658 kg/kg 127,02 Spiker 1870,000 kg/t 1,87 kg/kg 163, , Demetra Solvo

157 DEMETRA SOLVO H09B04 Energiklassifisering etter NVE Varmetapskoeffesient Vektet tilført energi Energiklasse Småhus boligblokker småhus boligblokker W/K per m2 W/K per m2 kwh/m2 kwh/m2 A <0,45 <0,35 <75 <65 B 0,46-0,70 0,36-0, C 0,71-0,95 0,56-0, D 0,96-1,30 0,76-1, E 1, ,11-1, F 1,66-2,45 1,51-2, G >2,45 >2,20 >345 >325 Middelverdi: Varmetapskoeffesient Energiklasse Småhus boligblokker W/K per m2 W/K per m2 A 0,45 0,35 B 0,58 0,455 C 0,83 0,655 D 1,13 0,93 E 1,48 1,305 F 2,055 1,855 G 2,45 2,2 Vektet tilført energi Vektet tilført energi eget hus småhus boligblokker småhus boligblokker kwh/m2 kwh/m2 kwh kwh , , , , , , , , , , Demetra Solvo 157

158 H09B04 DEMETRA SOLVO Vektet tilført energi eget småhus Energiklasse Oppvarming Oppvarming Belysning Belysning % kwh % kwh A 7,7 774,2 25,4 2544,6 B 17,2 2468,9 17,8 2544,6 C 27,7 5563,5 12,7 2544,6 D 40, ,8 9,9 2544,6 E 59, ,2 7,7 2544,6 F 70, ,7 5,6 2544,6 G 74, ,0 4,8 2544,6 Tappevann Tappevann Teknisk uts. Teknisk uts. % kwh % kwh 33,4 3351,6 26,2 2628,1 31,2 4468,8 24,4 3504,1 26,7 5362,6 20,9 4205,0 20,9 5362,6 33,8 4205,0 16,2 5362,6 33,8 4205,0 11,8 5362,6 33,8 4205,0 10,1 5362,6 33,8 4205,0 Vektet tilført energi eget småhus Energiklasse Vent.varme Vent.varme Vift og pump. Vift og pump. Sum % kwh % kwh kwh A 0 0,0 7,3 730, B 1,8 251,5 7,7 1097, C 5,5 1099,0 6,6 1328, D 6,8 1737,2 5,2 1325, E 0,0 0,0 4,0 1313, F 0,0 0,0 2,9 1313, G 0,0 0,0 2,5 1313, Demetra Solvo

159 DEMETRA SOLVO H09B04 Sektor diagram Energiklasse Oppvarming Belysning Tappevann % % % A 7,7 25,4 33,4 B 17,2 17,8 31,2 C 27,7 12,7 26,7 D 40,9 9,9 20,9 E 59,3 7,7 16,2 F 70,6 5,6 11,8 G 74,8 4,8 10,1 Vektet tilført energi eget småhus Teknisk uts. Vent.varme Vift og pump. % % % 26,2 0,0 7,3 24,4 1,8 7,7 20,9 5,5 6,6 33,8 6,8 5,2 33,8 0,0 4,0 33,8 0,0 2,9 33,8 0,0 2,5 Demetra Solvo 159

160 H09B04 DEMETRA SOLVO Hovedberegninger Co2 gram per kwh Fyringsolje 330 Fyringsparafin 308 Propan (gass) 247 Fjernvarme 211 Elektrisitet 355 Pellets (biobrensel) 50 Co2 utslipp elektrisitet Energiklasse Belysning Belysning Teknisk uts Teknisk uts kwh Co2 kwh Co2 A 2544, ,8 2628, ,5 B 2544, ,7 3504, ,3 C 2544, ,7 4205, ,8 D 2544, ,7 4205, ,8 E 2544, ,7 4205, ,8 F 2544, ,7 4205, ,8 G 2544, ,7 4205, ,8 Vent.varme Vent.varme Vift og pump. Vift og pump. Sum kwh Co2 kwh Co2 Tonn pr år 0,0 0,00 730, ,2 1, , , , ,0 2, , , , ,0 2, , , , ,7 2,396 0,0 0, , ,0 2,396 0,0 0, , ,0 2,396 0,0 0, , ,0 2, Demetra Solvo

161 DEMETRA SOLVO H09B04 Co2 utslipp fyring Energiklasse Oppvarming Fyringsolje Sum Co2 Fyringsparafin Co2 kwh (gram) Tonn pr år Co2 (gram) A 774, ,7 0, ,9 B 2468, ,0 0, ,2 C 5563, ,4 1, ,8 D 10513, ,2 3, ,7 E 19585, ,0 6, ,6 F 32171, ,6 10, ,7 G 39852, ,0 13, ,0 Sum Co2 Propan (gass) Sum Co2 Tonn pr år Co2 (gram) Tonn pr år 0, ,2 0,191 0, ,3 0,610 1, ,6 1,374 3, ,5 2,597 6, ,4 4,838 9, ,8 7,946 12, ,0 9,843 Co2 utslipp fyring Energiklasse Fjernvarme Sum Co2 Elektrisitet Co2 (gram) Tonn pr år Co2 (gram) A ,9 0, ,1 B ,9 0, ,5 C ,3 1, ,4 D ,2 2, ,2 E ,2 4, ,0 F ,9 6, ,6 G ,0 8, ,0 Demetra Solvo 161

162 H09B04 DEMETRA SOLVO Sum Co2 Pellets (biobrensel) Sum Co2 Tonn pr år Co2 (gram) Tonn pr år 0, ,7 0,039 0, ,0 0,123 1, ,0 0,278 3, ,0 0,526 6, ,0 0,979 11, ,0 1,609 14, ,0 1,993 TAPPEVANN Co2 utslipp tappevann Energiklasse Oppvarming Elektrisitet Sum Co2 kwh Co2 (gram) Tonn pr år A 3351, ,0 1,190 B 4468, ,0 1,586 C 5362, ,8 1,904 D 5362, ,8 1,904 E 5362, ,8 1,904 F 5362, ,8 1,904 G 5362, ,8 1,904 Fjernvarme Sum Co2 Pellets Sum Co2 Co2 (gram) Tonn pr år Co2 (gram) Tonn pr år ,6 0, ,0 0, ,8 0, ,0 0, ,2 1, ,0 0, ,2 1, ,0 0, ,2 1, ,0 0, ,2 1, ,0 0, ,2 1, ,0 0, Demetra Solvo

163 DEMETRA SOLVO H09B04 CO2 i året Sum Energiklasse Co2 År År År tonn A 3,281 41,478 57,882 74,286 90,690 B 4,649 36,977 60,222 83, ,711 C 6,557 32,417 65,201 97, ,768 År År År År År , , , , , , , , , , , , , , ,687 År År År År , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,000 A B C 100,000 50,000 0, Demetra Solvo 163

164 H09B04 DEMETRA SOLVO CO2-utslipp i løpet av 60 år Sum Energiklasse Co2 År År År År År tonn A 3,281 0,000 16,404 32,808 49,212 65,615 82,019 B 4,649 0,000 23,245 46,489 69,734 92, ,223 C 6,557 0,000 32,784 65,567 98, , ,918 D 8,466 0,000 42,332 84, , , ,658 E 10,298 0,000 51, , , , ,460 F 14,609 0,000 73, , , , ,232 G 17,240 0,000 86, , , , ,995 År År År År År År År , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,000 A B C D E F G 0, Demetra Solvo

165 DEMETRA SOLVO H09B04 Kwh på 60 år Sum Energiklasse kwh År År A B C D E F G År År År År År År År År År År Demetra Solvo 165

166 H09B04 DEMETRA SOLVO A B C D E F G Demetra Solvo

167 DEMETRA SOLVO H09B04 Driftskostnader årlig Årlig kostand Pris Energiklasse drift Bygging År År År kr A B C År År År År År År År År År A B C Demetra Solvo 167

168 H09B04 DEMETRA SOLVO Kostnader i Calcus Tabell i 1000 kr. Areal A B C y = ax + b C hus a= 9,0944 b= 678,4000 Formel: 9,0944x + 678,4 B hus a= 9,1167 b= 813,8666 Formel: 9,1167x + 813,866 A hus a= 10,0333 b= 846,5333 Formel: 10,033x + 846,533 HUSPRISER: kr ,60 kr ,50 kr , Demetra Solvo

169 DEMETRA SOLVO H09B04 Vedlegg 8: Formler Demetra Solvo 169

170 H09B04 DEMETRA SOLVO 170 Demetra Solvo

171 DEMETRA SOLVO H09B04 A klasse hus Romoppvarming 0, kvm + 884,733 Belysning 16,95 kvm +2, Tappevann 29,8 kvm + ( 1,2) Teknisk utstyr 23, kvm + 0,8 Vent. varme 0 Vifter og pumper 6,0833 kvm B klasse hus Romoppvarming 4, kvm ,4 Belysning 16,95 kvm +2, Tappevann 29,8 kvm + ( 1,2) Teknisk utstyr 23,3555 kvm + 0,8 Vent. varme 1, kvm + 13,2 Vifter og pumper 7, kvm + ( 0,26666) C klasse hus Romoppvarming 16, kvm ,06666 Belysning 16,95 kvm +2, Tappevann 29,8 kvm + ( 1,2) Teknisk utstyr 23, kvm + 0,8 Vent. varme 6, kvm + (11,666666) Vifter og pumper 7, kvm + 22,4 D klasse hus Romoppvarming 36,2 kvm ,53333 Belysning 16,95 kvm +2, Tappevann 29,8 kvm + ( 1,2) Teknisk utstyr Vent. varme 37, kvm + ( ) Demetra Solvo 171

172 H09B04 DEMETRA SOLVO Vifter og pumper E klasse hus Romoppvarming Belysning 16,95 kvm +2, Tappevann Teknisk utstyr Vent. varme Vifter og pumper F klasse hus Romoppvarming Belysning 16,95 kvm +2, Tappevann Teknisk utstyr Vent. varme Vifter og pumper G klasse hus Romoppvarming Belysning 16,95 kvm +2, Tappevann Teknisk utstyr Vent. varme Vifter og pumper 9, kvm + ( 3, ) 7, kvm + ( 0,8) 76, kvm , ,8 kvm + ( 1,2) 37, kvm + ( ) 0 7,3 kvm + ( 0,2) 77, kvm , ,8 kvm + ( 1,2) 37, kvm + ( ) 0 7,3 kvm + ( 0,2) 22, kvm , ,8 kvm + ( 1,2) 37, kvm + ( ) 9, kvm + ( 3, ) 7, kvm + ( 0,8) 172 Demetra Solvo

173 DEMETRA SOLVO H09B04 Vedlegg 9: Brukerveiledning til Kalkulator Demetra Solvo 173

174 H09B04 DEMETRA SOLVO 174 Demetra Solvo

175 DEMETRA SOLVO H09B04 Bruksanvisning for Co2 kalkulator for enebolig Demetra Solvo 175

176 H09B04 DEMETRA SOLVO Innholdsfortegnelse Innhold Aktiver makroer Kvadratmeter Kriterier for bruk av kalkulatoren Energiklasse Kriterier for energi klasse Oppvarming Velg egne forholdstall kwh pris Forandre energipris Transport Bil Kollektiv Resultater Demetra Solvo

177 DEMETRA SOLVO H09B04 Aktiver makroer For at programmet skal fungere må makroer aktiveres. Når programmet åpnes vil det komme opp en slik advarsel under verktøylinjene. Trykk da på alternativer og et nytt vindu med sikkerhetsalternativer kommer opp. Merk så aktiver dette innholdet på begge radioknappene og trykk OK Demetra Solvo 177

178 H09B04 DEMETRA SOLVO Når denne advarselen kommer opp, trykk Fortsett. Nå er kalkulatoren klar til bruk. 1. Kvadratmeter I feltet Kvadratmeter skrives det totale boarealet til boligen inn. Kalkulatoren fungerer best på hus med størrelse mellom 120m2 og 300m2 178 Demetra Solvo

179 DEMETRA SOLVO H09B Kriterier for bruk av kalkulatoren Ved å trykke på knappen Kriterier for bruk av kalkulatoren kommer et eget ark opp med kriterier for å bruke kalkulatoren. For at resultatene skal være mest mulig nøyaktig er det viktig at kriteriene stemmer med den eneboligen som skal beregnes. Men kalkulatoren kan også brukes til andre hustyper, men resultatene vil gi små avvik. Allikvel vil resultatene være innenfor energiklassen som blir valgt. Demetra Solvo 179

180 H09B04 DEMETRA SOLVO 2. Energiklasse Ved å trykke på pilen i rullefeltet vil du få opp bokstavene fra A G. Den bokstaven som blir trykket på blir da valgt. 2.1 Kriterier for energiklasse For å finne ut hvilken klasse ditt hus er, trykk kriterier for energiklasse. På denne siden får du opp de forskjellige kravene huset må ha for å være innenfor en bestemt energiklasse. Når du har funnet den klassen ditt hus passer til. Gå tilbake til forsiden og velg energiklassen til ditt hus. 180 Demetra Solvo

181 DEMETRA SOLVO H09B04 3. Oppvarming Ved hjelp av radioknappene velger du den oppvarmingstypen som brukes for ditt hus. Den oppvarmingen som blir valgt blir da brukt til romoppvarming, ventilasjon og tappevann. De har sine egne forholdstall, som er fordelt med prosent mellom hovedenergikilde og elektrisitet. 3.1 Velg egne forholdstall Ved å trykke på Velg egne forholdstall kan du velge dine egne forholdstall. I de hvite feltene kan de nye forholdstallene skrives inn. Skriv inn et tall mellom Prosent andelen på elektrisitet vil forandre seg selv etter hovedenergikilde tallet. Du trenger kun å endre energikilden du bruker til ditt hus. Demetra Solvo 181

182 H09B04 DEMETRA SOLVO 4. kwh pris Kwh prisen på hovedkilden forandrer seg etter hvilken hovedkilde du velger under pkt. 3 oppvarming. Endring av pris se pkt 4.1 Prisen på elektrisitet er fast men den kan endres ved å trykke på Forandre energipris. Se videre under pkt Forandre energipris I de hvite feltene kan prisen til de forskjellige energikildene endres. 182 Demetra Solvo

183 DEMETRA SOLVO H09B04 5. Transport 5.1 Bil Ved forbruk liter pr.mil skriver du inn hva din bil bruker på milen som f. eks 0,9. Så velger du om din bil bruker Bensin og Diesel ved hjelp av radioknappene. På kjørelengde i året skrives din bils årlige kjørelengde. 5.2 Kollektiv I feltet Antall turer i uken fyller du ut hvor mange turer i uken du kjører kollektiv. I feltet Antall km pr. tur fyller du ut hvor lang turen er i km. Demetra Solvo 183

184 H09B04 DEMETRA SOLVO 6. Resultater Ved å trykke på Beregn knappen vil da resultat siden for din bolig komme opp på skjermen. 184 Demetra Solvo

Hovedprosjekt 2009. Demetra Solvo. CO2-beregning. av Simen Engebretsen, Petter Hagestande, Håvard Hansen, Robart Madsen og Christoffer Ramstad

Hovedprosjekt 2009. Demetra Solvo. CO2-beregning. av Simen Engebretsen, Petter Hagestande, Håvard Hansen, Robart Madsen og Christoffer Ramstad Hovedprosjekt 2009 Demetra Solvo CO2-beregning av Simen Engebretsen, Petter Hagestande, Håvard Hansen, Robart Madsen og Christoffer Ramstad Hovedprosjekt 1 \ Innholdsfortegnelse: INNLEDNING:... 3 1.1 Bakgrunn...

Detaljer

Hovedprosjekt 2009. CO2-beregninger H09B04. av Simen Engebretsen, Petter Hagestande, Håvard Hansen, Robart Madsen og Christoffer Ramstad

Hovedprosjekt 2009. CO2-beregninger H09B04. av Simen Engebretsen, Petter Hagestande, Håvard Hansen, Robart Madsen og Christoffer Ramstad Hovedprosjekt 2009 H09B04 Copyright Petter Hagestande TM CO2-beregninger av Simen Engebretsen, Petter Hagestande, Håvard Hansen, Robart Madsen og Christoffer Ramstad Innholdsfortegnelse: 1. PROSJEKTDIREKTIV...

Detaljer

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Nye energikrav STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Hovedpunkter nye energikrav i TEK 07 Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov i alle nye bygg Cirka 40 % innskjerpelse av

Detaljer

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Nye energikrav STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Hovedpunkter nye energikrav i TEK 07 Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov i alle nye bygg Cirka 40 % innskjerpelse av

Detaljer

Energikrav i TEK. Konsekvenser og utfordringer. Olav Ø. Berge, Direktør STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT

Energikrav i TEK. Konsekvenser og utfordringer. Olav Ø. Berge, Direktør STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Energikrav i TEK Konsekvenser og utfordringer Olav Ø. Berge, Direktør STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Hovedpunkter nye energikrav i TEK Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov

Detaljer

Rapport. Bakgrunn. Metode og utstyr. Forutsetninger. Skanska Teknikk. - Miljøavdelingen

Rapport. Bakgrunn. Metode og utstyr. Forutsetninger. Skanska Teknikk. - Miljøavdelingen Skanska Teknikk - Miljøavdelingen 1/12 Rapport Prosjekt : Veitvet Skole og Flerbrukshall Tema: Energistrategi Rådgiver, Miljøriktig Bygging Niels Lassen Kontrollert av: Henning Fjeldheim Prosjektkontakt

Detaljer

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Nye energikrav STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Brukerundersøkelse 2007: Tabell 4.1: Hvor lett/vanskelig finner næringen det å dokumentere oppfyllelse av ulike krav i teknisk

Detaljer

SIMIEN Resultater årssimulering

SIMIEN Resultater årssimulering Energibudsjett Energipost Energibehov Spesifikt energibehov a Romoppvarming 4645 kwh 339,3 kwh/m² b Ventilasjonsvarme (varmebatterier) 0 kwh 0,0 kwh/m² 2 Varmtvann (tappevann) 244 kwh 8,0 kwh/m² 3a Vifter

Detaljer

Nye energikrav hva innebærer dette av endringer?

Nye energikrav hva innebærer dette av endringer? Nye energikrav hva innebærer dette av endringer? Trine Dyrstad Pettersen Norsk kommunalteknisk forening, Sandnes 29. mars 2007 1 Innhold i foredraget Innledning helhetlige vurderinger passiv energidesign

Detaljer

SIMIEN Resultater årssimulering

SIMIEN Resultater årssimulering Energibudsjett Energipost Energibehov Spesifikt energibehov a Romoppvarming 7930 kwh 93,7 kwh/m² b Ventilasjonsvarme (varmebatterier) 0 kwh 0,0 kwh/m² 2 Varmtvann (tappevann) 3052 kwh 5,0 kwh/m² 3a Vifter

Detaljer

SIMIEN Resultater årssimulering

SIMIEN Resultater årssimulering Energibudsjett Energipost Energibehov Spesifikt energibehov 1a Romoppvarming 15301 kwh 25,1 kwh/m² 1b Ventilasjonsvarme (varmebatterier) 12886 kwh 21,2 kwh/m² 2 Varmtvann (tappevann) 3052 kwh 5,0 kwh/m²

Detaljer

Varmetapsbudsjett. Energiytelse Beskrivelse Verdi Krav

Varmetapsbudsjett. Energiytelse Beskrivelse Verdi Krav -14 OPPDRAG Nye Frogner Sykehjem RIV OPPDRAGSNUMMER 832924/832925 OPPDRAGSLEDER Ove Thanke OPPRETTET AV Marthe Bihli DATO S-35 Strateginotat passivhus Vedlagt passivhusberegning. Dette som et resultat

Detaljer

Anbefalinger fra Statens bygningstekniske etat 9.11.2006 NYE ENERGIKRAV 1) Kort oppsummering

Anbefalinger fra Statens bygningstekniske etat 9.11.2006 NYE ENERGIKRAV 1) Kort oppsummering Anbefalinger fra Statens bygningstekniske etat 9.11.2006 NYE ENERGIKRAV 1) Kort oppsummering Bakgrunn Bygningsrelatert energibruk utgjør ca 40 % av landets energibruk. I Soria Moria - erklæringen har regjeringen

Detaljer

Norconsult har utført foreløpige energiberegninger for Persveien 28 og 26 for å:

Norconsult har utført foreløpige energiberegninger for Persveien 28 og 26 for å: Til: Fra: Oslo Byggeadministrasjon AS v/egil Naumann Norconsult AS v/filip Adrian Sørensen Dato: 2012-11-06 Persveien 26 og 28 - Energiberegninger Bakgrunn Norconsult har utført foreløpige energiberegninger

Detaljer

Årssimulering av energiforbruk Folkehuset 120, 180 og 240 m 2

Årssimulering av energiforbruk Folkehuset 120, 180 og 240 m 2 Årssimulering av energiforbruk Folkehuset 120, 180 og 240 m 2 Zijdemans Consulting Simuleringene er gjennomført i henhold til NS 3031. For evaluering mot TEK 07 er standardverdier (bla. internlaster) fra

Detaljer

For å kunne tilfredsstille energikrav, vil bygningsmassen gjennomgå flere tiltak, både bygningsmessige og tekniske.

For å kunne tilfredsstille energikrav, vil bygningsmassen gjennomgå flere tiltak, både bygningsmessige og tekniske. 1. Energivurdering av FG - bygget I tidligere utsendt «Notat 8 Konsekvens av energikrav til grønne bydeler» er det blitt utført simuleringer som viser at næringsdelen vil oppnå energiklasse C og boligdelen

Detaljer

NOTAT. 1. Bakgrunn. 2. Sammendrag. 3. Energikrav i TEK10. Energiberegning Fagerborggata 16

NOTAT. 1. Bakgrunn. 2. Sammendrag. 3. Energikrav i TEK10. Energiberegning Fagerborggata 16 NOTAT Oppdrag 1350002287 Kunde Peab AS Notat nr. H-not-001 Dato 2014/03/19 Til Fra Kopi Kåre I. Martinsen / Peab AS Margrete Wik Bårdsen / Rambøll Norge AS Kristofer Akre Aarnes / Rambøll Norge AS Energiberegning

Detaljer

Forretnings ide: Total tekniske entrepriser i en kontrakt via integrasjon elektro, rør og ventilasjon.

Forretnings ide: Total tekniske entrepriser i en kontrakt via integrasjon elektro, rør og ventilasjon. Forretnings ide: Total tekniske entrepriser i en kontrakt via integrasjon elektro, rør og ventilasjon. TEVAS 2011 Ansatte: 7 ansatte per i dag Sivilingeniør og ingeniører Adm. personell Fagområder: Sanitæranlegg

Detaljer

SIMIEN Evaluering passivhus

SIMIEN Evaluering passivhus Evaluering mot NS 3701 Varmetapsramme Energiytelse Minstekrav Luftmengder ventilasjon Samlet evaluering Resultater av evalueringen Bygningen tilfredstiller kravet for varmetapstall Bygningen tilfredsstiller

Detaljer

SIMIEN Evaluering passivhus

SIMIEN Evaluering passivhus Evaluering mot NS 3701 Varmetapsramme Energiytelse Minstekrav Luftmengder ventilasjon Samlet evaluering Resultater av evalueringen Bygningen tilfredstiller kravet for varmetapstall Bygningen tilfredsstiller

Detaljer

SIMIEN Resultater årssimulering

SIMIEN Resultater årssimulering Energibudsjett Energipost Energibehov Spesifikt energibehov 1a Romoppvarming 13192 kwh 2,0 kwh/m² 1b Ventilasjonsvarme (varmebatterier) 36440 kwh 5,4 kwh/m² 2 Varmtvann (tappevann) 53250 kwh 7,9 kwh/m²

Detaljer

ENERGITILTAK KONTROLL OG DOKUMENTASJON AV BYGNINGERS ENERGIEFFEKTIVITET I HENHOLD TIL TEK 10 GNR.:227, BNR.: 350 SEILDUKSGATA 27 FORELØPIG BEREGNING

ENERGITILTAK KONTROLL OG DOKUMENTASJON AV BYGNINGERS ENERGIEFFEKTIVITET I HENHOLD TIL TEK 10 GNR.:227, BNR.: 350 SEILDUKSGATA 27 FORELØPIG BEREGNING ENERGITILTAK KONTROLL OG DOKUMENTASJON AV BYGNINGERS ENERGIEFFEKTIVITET I HENHOLD TIL TEK 10 GNR.:227, BNR.: 350 SEILDUKSGATA 27 FORELØPIG BEREGNING 19.11.14 Energitiltak Kontroll og dokumentasjon av bygningers

Detaljer

Energi nye løsninger. Boligprodusentenes Forening

Energi nye løsninger. Boligprodusentenes Forening Energi nye løsninger Lars Myhre, Boligprodusentenes Forening Boligprodusentenes Forening Mål: å arbeide for forutsigbare og hensiktsmessige rammebetingelser å representere 2/3 av boligproduksjonen i Norge

Detaljer

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Energieffektivitet og energiforsyning STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Hovedpunkter nye energikrav i TEK 07 Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov

Detaljer

. men vannkraft er da miljøvennlig? STARTPAKKE KRAFTPRODUKSJON I NORGE OG ENERGIFORSKRIFTENE

. men vannkraft er da miljøvennlig? STARTPAKKE KRAFTPRODUKSJON I NORGE OG ENERGIFORSKRIFTENE . men vannkraft er da miljøvennlig? I et mildere år produserer Norge 121 Twh elektrisitet (99% vannkraft) siste 15 årene variert mellom 143TWh (2000) og 105 TWh (1996). Norge produserer nesten 100% av

Detaljer

NOTAT: ENERGIBEREGNING IHT. TEK 10 OG ENERGIMERKE FOR EKSISTERENDE LMS-BYGNING I SANDEFJORD

NOTAT: ENERGIBEREGNING IHT. TEK 10 OG ENERGIMERKE FOR EKSISTERENDE LMS-BYGNING I SANDEFJORD NOTAT: ENERGIBEREGNING IHT. TEK 10 OG ENERGIMERKE FOR EKSISTERENDE LMS-BYGNING I SANDEFJORD Forutsetninger - Bygningskategori: Sykehjem - Energiforsyning: Fjernvarme(dekker 100 % av all oppvarming) og

Detaljer

Hvilke krav til gode løsninger?

Hvilke krav til gode løsninger? Hvilke krav til gode løsninger? Strenge krav mange muligheter Handler derfor om å å prioritere ulike funksjonskrav i bygget. Energi, Sol, Støy, Brann og levetid? Optimale løsninger oppnås med helhetlig

Detaljer

Energibruk TEK 8-2. TEK Helse og miljø - Energibruk 1

Energibruk TEK 8-2. TEK Helse og miljø - Energibruk 1 Energibruk TEK 8-2 Byggverk med installasjoner skal utføres slik at det fremmer lavt energi- og effektbehov som ikke overskrider de rammer som er satt i dette kapittel. Energibruk og effektbehov skal være

Detaljer

Kriterier for Passivhus og Lavenergiboliger

Kriterier for Passivhus og Lavenergiboliger Kriterier for Passivhus og Lavenergiboliger - Møte arbeidsgruppa 23 mai 2008 - Tor Helge Dokka & Inger Andresen SINTEF Byggforsk AS 1 Bakgrunn Tysk Standard Årlig oppvarmingsbehov skal ikke overstige 15

Detaljer

Byggenæringen er en del av klimaløsningen!

Byggenæringen er en del av klimaløsningen! Byggenæringen er en del av klimaløsningen! Anslått energieffektiviseringspotensial på 8-12 TWh i byggsektoren innen 2020 ved bruk av eksisterende teknologi (for eksempel i rapport fra Energi 21) Mange

Detaljer

Konsekvenser av nye energiregler Hva betyr egentlig de foreslåtte nye energikravene? Inger Andresen, Professor NTNU

Konsekvenser av nye energiregler Hva betyr egentlig de foreslåtte nye energikravene? Inger Andresen, Professor NTNU Konsekvenser av nye energiregler Hva betyr egentlig de foreslåtte nye energikravene? Inger Andresen, Professor NTNU Hoved endringer fra TEK'10 1. Hovedkrav: Beregnet netto energibehov, reduksjon: Boliger

Detaljer

SBF BY A07012 RAPPORT. Vinduer og nye energikrav Revidert rapport fra november 2006. Marit Thyholt. www.sintef.no.

SBF BY A07012 RAPPORT. Vinduer og nye energikrav Revidert rapport fra november 2006. Marit Thyholt. www.sintef.no. SBF BY A07012 RAPPORT Vinduer og nye energikrav Revidert rapport fra november 2006 Marit Thyholt www.sintef.no SINTEF Byggforsk Mai 2007 SINTEF RAPPORT TITTEL SINTEF Byggforsk AS Arkitektur og byggteknikk

Detaljer

Sammenlikning mellom gjeldende energikrav og forslag til nye energikrav. TEK10 Forslag nye energikrav 2015. 14-1. Generelle krav om energi

Sammenlikning mellom gjeldende energikrav og forslag til nye energikrav. TEK10 Forslag nye energikrav 2015. 14-1. Generelle krav om energi Sammenlikning mellom gjeldende energikrav og forslag til nye energikrav TEK10 Forslag nye energikrav 2015 Kapittel 14 Energi Kapittel 14 Energi 14-1. Generelle krav om energi (1) Byggverk skal prosjekteres

Detaljer

NYE ENERGIREGLER I TEK 10: HVA BLIR UTFORDRINGEN FOR PROSJEKTERENDE

NYE ENERGIREGLER I TEK 10: HVA BLIR UTFORDRINGEN FOR PROSJEKTERENDE NYE ENERGIREGLER I TEK 10: HVA BLIR UTFORDRINGEN FOR PROSJEKTERENDE NYE ENERGIREGLER Gjelder fra 01.01.2016 Overgangsperiode på 1 år til 01.01.2017 Gjelder for hele Norge; fra Kirkenes til Kristiansand!

Detaljer

Boliger med halvert energibruk Øvre Nausthaugen i Grong

Boliger med halvert energibruk Øvre Nausthaugen i Grong Boliger med halvert energibruk Øvre Nausthaugen i Grong Figur 1 Situasjonskart Figur 2 Fasade mot hage På øvre Nausthaugen i Grong er det planlagt 10 miljøvennlige lavenergiboliger i rekkehus, 2 rekker

Detaljer

Forskrift om endring i forskrift om tekniske krav til byggverk (byggteknisk forskrift)

Forskrift om endring i forskrift om tekniske krav til byggverk (byggteknisk forskrift) Forskrift om endring i forskrift om tekniske krav til byggverk (byggteknisk forskrift) Hjemmel: Fastsatt av Kommunal- og moderniseringsdepartementet 12.11.2015 med hjemmel i lov 27. juni 2008 nr. 71 om

Detaljer

Birger Bergesen, NVE. Energimerking og energivurdering

Birger Bergesen, NVE. Energimerking og energivurdering Birger Bergesen, NVE Energimerking og energivurdering Energimerking Informasjon som virkemiddel Selger Kjøper Energimerking Informasjon som virkemiddel Selger Kjøper Fra direktiv til ordning i norsk virkelighet

Detaljer

Utnyttelse av termisk masse til klimatisering av bygninger

Utnyttelse av termisk masse til klimatisering av bygninger Utnyttelse av termisk masse til klimatisering av bygninger Tommy Kleiven, 28.11.2007 Kunsthaus Bregenz, Arkitekt P. Zumthor Innhold Hvorfor utnytte termisk masse til klimatisering? Prinsipp og forutsetninger

Detaljer

Finnes i tre formater papir, CD og web. SINTEF Byggforsk

Finnes i tre formater papir, CD og web. SINTEF Byggforsk Kunnskapssystemer Teknisk vinteruke 2007: NYE ENERGIKRAV TIL BYGNINGER Byggdetaljer som oppfyller energikravene - Britt Galaasen Brevik, programleder Byggforskserien - Ole Mangor-Jensen Leder Kunnskapssystemer

Detaljer

Vurderinger av kostnader og lønnsomhet knyttet til forslag til nye energikrav

Vurderinger av kostnader og lønnsomhet knyttet til forslag til nye energikrav Vurderinger av kostnader og lønnsomhet knyttet til forslag til nye energikrav For å vurdere konsekvenser av nye energikrav er det gjort beregninger både for kostnader og nytte ved forslaget. Ut fra dette

Detaljer

Nullutslipp er det mulig hva er utfordringene? Arne Førland-Larsen Asplan Viak/GBA

Nullutslipp er det mulig hva er utfordringene? Arne Førland-Larsen Asplan Viak/GBA Nullutslipp er det mulig hva er utfordringene? Arne Førland-Larsen Asplan Viak/GBA Nullutslippsbygg Ingen offisiell definisjon «Null klimagassutslipp knyttet til produksjon, drift og avhending av bygget»

Detaljer

FORPROSJEKT GRUPPE H09B06

FORPROSJEKT GRUPPE H09B06 2009 FORPROSJEKT GRUPPE H09B06 Hesho Dolashy, Fredrik Storm Magnussen, Martin Olav Myrvang og Andreas Grepperud Høyskolen i Østfold 31.03.2009 I$nnholdsfortegnelse 1.0 Prosjektdirektiv... 3 1.1 Organisering...

Detaljer

Godt Inneklima Lavt energiforbruk SIMULERINGSEKSEMPLER.

Godt Inneklima Lavt energiforbruk SIMULERINGSEKSEMPLER. Godt Inneklima Lavt energiforbruk SIMULERINGSEKSEMPLER. Siv.ing Arve Bjørnli MAJ 203 SIDE Grunnlag fra forskrifter: TEK 0 og kravene til bygninger: Kapittel 4. Energi I. Innledende bestemmelser om energi

Detaljer

I høringsnotatet fra DIBK er det foreslått følgende energirammer for tre byggkategorier:

I høringsnotatet fra DIBK er det foreslått følgende energirammer for tre byggkategorier: Til: NOVAP Fra: Norconsult AS v/vidar Havellen Dato/Rev: 2015-05-06 Vurdering av TEK15 mht levert energi 1 BAKGRUNN Norconsult AS har på oppdrag for Norsk Varmepumpeforening (NOVAP) beregnet levert energi

Detaljer

Nye energikrav til yrkesbygg Dokumentasjon iht. NS3031 Beregningsverktøy SIMIEN

Nye energikrav til yrkesbygg Dokumentasjon iht. NS3031 Beregningsverktøy SIMIEN Nye energikrav til yrkesbygg Dokumentasjon iht. NS3031 Beregningsverktøy SIMIEN 16.april 2009, Nito, Oslo Catherine Grini SINTEF Byggforsk 1 NS 3031 - Forord Standardens kompleksitet og omfang tilsier

Detaljer

Nye energikrav hva innebærer dette av endringer?

Nye energikrav hva innebærer dette av endringer? Nye energikrav hva innebærer dette av endringer? Trine Dyrstad Pettersen as Norsk kommunalteknisk forening, Oslo 13. november 2006 1 Innhold i foredraget Innledning, deriblant bygningsenergidirektivet

Detaljer

Hva er et Lavenergi- og Passivhus?

Hva er et Lavenergi- og Passivhus? Hva er et Lavenergi- og Passivhus? Niels Lassen Rådgiver energi og bygningsfysikk Multiconsult AS 12.01.2010 Innføring om Passivhus Innføring om Lavenergihus prns 3700 og dokumentasjon Noen eksempler på

Detaljer

Lavenergi, passivhus og nullenergihus Definisjoner og løsninger

Lavenergi, passivhus og nullenergihus Definisjoner og løsninger Lavenergi, passivhus og nullenergihus Definisjoner og løsninger Inger Andresen, sjefsforsker SINTEF Byggforsk Byggesaksdagene, StoreCell 24.04.2014 1 Dramaturgi Introduksjon av aktører Forskjeller mellom

Detaljer

Innhold. Nye energikrav nye løsninger. Nye anbefalinger fra SINTEF Byggforsk. Nye energikrav. Byggforskserien. Beregningsmodul Byggetekniske detaljer

Innhold. Nye energikrav nye løsninger. Nye anbefalinger fra SINTEF Byggforsk. Nye energikrav. Byggforskserien. Beregningsmodul Byggetekniske detaljer Nye energikrav nye løsninger Norsk bygningsfysikkdag 2007 28.11.2007 Thon Hotel Opera, Oslo Nye anbefalinger fra Ole Mangor-Jensen Seniorrådgiver Innhold Nye energikrav Byggforskserien Beregningsmodul

Detaljer

Energikrav i TEK. Strategi for lavenergi og passivbygg. Olav Ø. Berge, Direktør STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT

Energikrav i TEK. Strategi for lavenergi og passivbygg. Olav Ø. Berge, Direktør STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Energikrav i TEK Strategi for lavenergi og passivbygg Olav Ø. Berge, Direktør STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Hovedpunkter nye energikrav i TEK 07 Gjennomsnittlig 25 % lavere

Detaljer

Moltemyrmodellen - 70 talls-hus mot passivhusstandard. Av Audun Hammerseth, Jo Hylje Rasmussen, Kristian Matre og Bjørn Linde Pedersen

Moltemyrmodellen - 70 talls-hus mot passivhusstandard. Av Audun Hammerseth, Jo Hylje Rasmussen, Kristian Matre og Bjørn Linde Pedersen Moltemyrmodellen - 70 talls-hus mot passivhusstandard Av Audun Hammerseth, Jo Hylje Rasmussen, Kristian Matre og Bjørn Linde Pedersen Vår oppgave: - Fra 70-talls hus mot passivhus standard Utføre tilstandsanalyse

Detaljer

Norsk bygningsfysikkdag. 29.11.2011, Oslo. Oppgradering av. i PhD cand Birgit Risholt, NTNU/SINTEF. Hvilke tiltak er mest effektive?

Norsk bygningsfysikkdag. 29.11.2011, Oslo. Oppgradering av. i PhD cand Birgit Risholt, NTNU/SINTEF. Hvilke tiltak er mest effektive? Norsk bygningsfysikkdag 29.11.2011, Oslo Oppgradering av 80-tallshus til passivhusnivå i PhD cand Birgit Risholt, NTNU/SINTEF Hvilke tiltak er mest effektive? Hvilke tiltak er mest lønnsomme? Energibruk

Detaljer

Passivhus Framtidas byggestandard?

Passivhus Framtidas byggestandard? Passivhus Framtidas byggestandard? Forum Fornybar Molde, 8. desember 2011 Arkitekt og forsker Michael Klinski, SINTEF Byggforsk SINTEF Byggforsk 1 Forhåndsannonsert trinnvis skjerpelse Fra KRDs arbeidsgruppe

Detaljer

1.1 Energiutredning Kongsberg kommune

1.1 Energiutredning Kongsberg kommune PK HUS AS SETRA OVERORDNET ENERGIUTREDNING ADRESSE COWI AS Kongens Gate 12 3611 Kongsberg TLF +47 02694 WWW cowi.no INNHOLD 1 Bakgrunn 1 1.1 Energiutredning Kongsberg kommune 1 2 Energibehov 2 2.1 Lavenergihus

Detaljer

REHABILITERING OG ETTERISOLERING

REHABILITERING OG ETTERISOLERING REHABILITERING OG ETTERISOLERING Rehabilitering og etterisolering av eldre boliger Rehabilitering og etterisolering 2 Innledning Dette heftet viser eksempler på hvordan man enkelt kan rehabilitere/etterisolere

Detaljer

5. Sjekklister for bruk i tilsynsarbeidet

5. Sjekklister for bruk i tilsynsarbeidet 5. Sjekklister for bruk i tilsynsarbeidet Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 19.12.2015 5. Sjekklister for bruk i tilsynsarbeidet Nedenfor følger sjekklister for tilsyn med oppfyllelse av krav

Detaljer

TEK 15 - innspill fra Norconsult

TEK 15 - innspill fra Norconsult TEK 15 - innspill fra Norconsult Åpent innspillsmøte om nye energiregler i 2015 Thon Hotel Opera 29. august 2013 Ingrid Hole, Vidar Havellen og Sylvia Skar 1. PUNKTER VI ER ENIGE I Vi er enige i Lojal

Detaljer

Høringsforslag om nye energikrav i bygg - TEK 15

Høringsforslag om nye energikrav i bygg - TEK 15 Høringsforslag om nye energikrav i bygg - TEK 15 Innspill fra VVS-Foreningen NORSK VVS Energi- og Miljøteknisk Forening - - - - - - - - - - - - NOTAT Norconsult AS Vestfjordgaten 4, NO-1338 Sandvika

Detaljer

14-2. Krav til energieffektivitet

14-2. Krav til energieffektivitet 14-2. Krav til energieffektivitet Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 05.02.2016 14-2. Krav til energieffektivitet (1) Totalt netto energibehov for bygningen skal ikke overstige energirammene

Detaljer

Konsekvenser av ny TEK 15 dvs. endringer i TEK 10 kap.14

Konsekvenser av ny TEK 15 dvs. endringer i TEK 10 kap.14 Konsekvenser av ny TEK 15 dvs. endringer i TEK 10 kap.14 Seniorrådgiver Monica Berner, Enova Ikrafttredelse og overgangsperioder Kun kapittel14 -Energimed veileder som errevidert. Høring våren 2015 Trådteikraft1.

Detaljer

Utfordringer knyttet til nye energikrav. Tema

Utfordringer knyttet til nye energikrav. Tema Utfordringer knyttet til nye energikrav Dr.ing. Lars Myhre Fagansvarlig Mesterhus Norge Tema Fuktsikre takkonstruksjoner Yttervegger Ringmur med trinnfri atkomst (universell utforming) Yttervegger mot

Detaljer

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Nye energikrav - energitiltak og energirammer STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Hovedpunkter i TEK 07 Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov i alle nye bygg Cirka 40 % innskjerpelse

Detaljer

Hvor kommer alle standardene fra? www.standard.no. Kriterier for lavenergihus/passivhus. Utkast til ny Norsk Standard

Hvor kommer alle standardene fra? www.standard.no. Kriterier for lavenergihus/passivhus. Utkast til ny Norsk Standard 25. november 2008, 10.30 10.50 Kriterier for lavenergihus/passivhus Utkast til ny Norsk Standard siv.ing. Thor Lexow prosjektleder Standard Norge Standard Norge er en privat og uavhengig medlemsorganisasjon

Detaljer

Slik møter vi utfordringen i Skanska

Slik møter vi utfordringen i Skanska Kan vi effektivisere oss ut av energikrisen? Slik møter vi utfordringen i Skanska Ole Petter Haugen, Skanska Norge AS SINTEF seminar 3. juni 2010, Oslo Slik møter vi utfordringen i Skanska Etablerer intern

Detaljer

Det ble avdekket forhold i strid med tillatelser, gjeldende forskrifter plan- og bygningsloven.

Det ble <ikke> avdekket forhold i strid med tillatelser, gjeldende forskrifter <og / eller> plan- og bygningsloven. Tilsyn med prosjektering for oppfyllelse av energikrav Rapport etter tilsyn med . Foretaket har ansvarsrett

Detaljer

Fra passivhus til plusshus Frokostmøte Bergen, 26. mai 2010 Magnar Berge, Høgskolen i Bergen

Fra passivhus til plusshus Frokostmøte Bergen, 26. mai 2010 Magnar Berge, Høgskolen i Bergen Fra passivhus til plusshus Frokostmøte Bergen, 26. mai 2010 Magnar Berge, Høgskolen i Bergen Agenda Definisjoner Prosjektmål Prosjekteringsprosess Status nå Byggetekniske løsninger Energiresultater Definisjoner

Detaljer

Promotion of European Passive Houses European Commission PEP. Norway

Promotion of European Passive Houses European Commission PEP. Norway PEP Norway Introduksjon Hva er PEP? PEP, som står for Promotion of European Passive Houses er et Europeisk samarbeidsprosjekt støttet av EU-kommisjonen - Directorate General for Energy and Transport. Hvorfor

Detaljer

Miljøhuset GK. Et av norges mest energieffektive kontorbygg - erfaring etter et års drift. «30 000 passivhus i 2016?» Sintef, 12 november 2013

Miljøhuset GK. Et av norges mest energieffektive kontorbygg - erfaring etter et års drift. «30 000 passivhus i 2016?» Sintef, 12 november 2013 Miljøhuset GK Et av norges mest energieffektive kontorbygg - erfaring etter et års drift «30 000 passivhus i 2016?» Sintef, 12 november 2013 Espen Aronsen, fagsjef GK Norge AS 09.10.2013 TL Agenda Bakgrunn,

Detaljer

Utvikling av energieffektive hus ZERO10, 23. nov. 2010. Magnar Berge Høgskolen i Bergen og Asplan Viak AS

Utvikling av energieffektive hus ZERO10, 23. nov. 2010. Magnar Berge Høgskolen i Bergen og Asplan Viak AS Utvikling av energieffektive hus ZERO10, 23. nov. 2010 Magnar Berge Høgskolen i Bergen og Asplan Viak AS Agenda Hvorfor energieffektive bygninger? Dagens energibruk i bygninger Potensial for effektivisering

Detaljer

Sak 15/1311 høring nye energikrav til bygg

Sak 15/1311 høring nye energikrav til bygg Sak 15/1311 høring nye energikrav til bygg TEK10 Forslag nye energikrav 2015 Høringskommentar til foreslåtte nye energikrav 2015 fra Mesterhus Norge v/ teknisk sjef Elisabeth Bjaanes Kapittel 14 Energi

Detaljer

M U L T I C O N S U L T

M U L T I C O N S U L T 1. Generelt Sandnes kommune har bedt om få en vurdering av planen opp mot energikrav i kommunens Handlingsplan for energi og klima 2. Energikrav for prosjektet 2.1 Handlingsplan for energi og klima i Sandnes

Detaljer

Energieffektivisering av bygningsmassen Bransjen har løsningen. Jon Karlsen, adm. dir. Glava

Energieffektivisering av bygningsmassen Bransjen har løsningen. Jon Karlsen, adm. dir. Glava Energieffektivisering av bygningsmassen Bransjen har løsningen. Jon Karlsen, adm. dir. Glava 1 Forretningsidé; Glava sparer energi i bygg og tar vare på miljøet. Totalleverandør av isolasjon og tetting

Detaljer

Energikrav i ny Plan og bygningslov TEK2010

Energikrav i ny Plan og bygningslov TEK2010 TEKNA/NITO-kurs tirsdag 11. mai kl. 10.05 10.50 Energikrav i ny Plan og bygningslov TEK Thor Endre Lexow, Statens Bygningstekniske etat ENERGIBRUK store utslipp mange miljøpåvirkninger utarming av essensielle

Detaljer

Åpen BIM i energisimuleringer

Åpen BIM i energisimuleringer Åpen BIM i energisimuleringer FoU-prosjekt Molde Tinghus Ivar Rognhaug Ørnes Erichsen & Horgen AS Litt om meg Utdannelse: Universitet: Godkjenninger: Firma/seksjon: Stilling: Sivilingeniør fra studieprogrammet

Detaljer

SIMIEN Evaluering TEK 10

SIMIEN Evaluering TEK 10 Resultater av evalueringen Evaluering av Energitiltak Bygningen tilfredsstiller kravene til energitiltak i paragraf 14-3 (1) Varmetapsramme Bygningen tilfredsstiller omfordeling energitiltak (varmetapstall)

Detaljer

Dilemmaer og balansering av krav

Dilemmaer og balansering av krav Energiriktige bygninger - i dag og i morgen Dilemmaer og balansering av krav Quality Hotel Olavsgaard, Skjetten, 25. 27. februar 2013 Ole Petter Haugen Utviklingssjef Region Bygg Oslo, NCC Contruction

Detaljer

Faktahefte. Make the most of your energy!

Faktahefte. Make the most of your energy! Faktahefte Smarte elever sparer energi Make the most of your energy! Energiforbrukets utvikling Opp igjennom historien har vår bruk av energi endret seg veldig. I steinalderen ble energi brukt til å tilberede

Detaljer

Revisjon av energikrav i TEK 2007. Konsekvenser for maxit Leca

Revisjon av energikrav i TEK 2007. Konsekvenser for maxit Leca Revisjon av energikrav i TEK 2007 (hovedsakelig 8-2 Energibruk) Konsekvenser for maxit Leca Håndverksmur AS - medlemsmøte 23-25. mars 2007, Bergen v /John Christian Forester, Murhusavd. maxit as 1 Tidsplan:

Detaljer

EU- energidirektivet setter spor i norske bygg

EU- energidirektivet setter spor i norske bygg EU- energidirektivet setter spor i norske bygg Hvilke tiltak må gjøres og hva koster det? Ny TEKN2007- energikravene er gjeldene fra 01.08.2009. Mange medlemmer har allerede startet. Hva krever det og

Detaljer

Nye energikrav til yrkesbygg Bygningers energiytelse Kontroll av energikrav vil dette fungere?

Nye energikrav til yrkesbygg Bygningers energiytelse Kontroll av energikrav vil dette fungere? Nye energikrav til yrkesbygg Bygningers energiytelse Kontroll av energikrav vil dette fungere? Erling Weydahl, Multiconsult AS Hva skal jeg snakke om? Det nye innholdet i Byggesaksforskriften som omtaler

Detaljer

Olav K. Isachsen. Energimerking for yrkesbygg NVEs energidager 15.10.2009

Olav K. Isachsen. Energimerking for yrkesbygg NVEs energidager 15.10.2009 Olav K. Isachsen Energimerking for yrkesbygg NVEs energidager 15.10.2009 I hereby declare.. Energimerking for yrkesbygg er i gang - men fortsatt noen forbehold.. Fra direktiv til norsk ordning Direktiv

Detaljer

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: Ikke oppgitt

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: Ikke oppgitt Adresse Nymoens Torg 11 Postnr 3611 Sted Kongsberg Leilighetsnr. Gnr. 7816 Bnr. 01 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. Bolignr. Merkenr. A2011-96072 Dato 27.05.2011 Eier Innmeldt av GK NORGE AS GK Norge as

Detaljer

8-21 Energi og effekt

8-21 Energi og effekt 8-21 Energi og effekt Det er tre måter som kan brukes for å vise at bygningen tilfredsstiller det generelle forskriftskrav om at lavt energiforbruk skal fremmes. Energiramme Hovedmetoden er beregninger

Detaljer

Presentasjon. Investors muligheter og krav til miljø- og energihåndtering 22.09.2009

Presentasjon. Investors muligheter og krav til miljø- og energihåndtering 22.09.2009 BJØRVIKA / OSU Presentasjon Investors muligheter og krav til miljø- og energihåndtering 1 22.09.2009 av Paul E. Lødøen, Adm. direktør i Oslo S Utvikling AS (OSU) EIERFORHOLD OSU 1/3 1/3 1/3 2 EIERFORHOLD

Detaljer

Energi- og miljøplanlegging i kommunene - rammeverk

Energi- og miljøplanlegging i kommunene - rammeverk Energi- og miljøplanlegging i kommunene - rammeverk Del III Handlingsrommet lovverk og retningslinjer Eivind Selvig, Civitas Lover og forskrifter Energilovgivning Energiloven - Lov om produksjon, omforming,

Detaljer

Energibruk i boligplanleggingen - 25.10.06 Steinar Anda seniorarkitekt i Husbanken. Hvorfor energisparing?

Energibruk i boligplanleggingen - 25.10.06 Steinar Anda seniorarkitekt i Husbanken. Hvorfor energisparing? Miljø Energibruk i boligplanleggingen - 25.10.06 Steinar Anda seniorarkitekt i Husbanken Hvorfor energisparing? Drivhuseffekten global oppvarming klimakatastrofer Fossile energikilder tømmes kommende global

Detaljer

Eksempel på passivhuskonsept for en trehusleverandør

Eksempel på passivhuskonsept for en trehusleverandør Norsk bygningsfysikkdag 25.november 2008, Oslo Eksempel på passivhuskonsept for en trehusleverandør Trine D. Pettersen, Mesterhus Norge Hva er Mesterhus Mesterhus Lavenergi (2004) Bygd ca. 600 lavenergiboliger

Detaljer

Bygg kompakt og godt isolert

Bygg kompakt og godt isolert Bygg kompakt og godt isolert Kan solutnyttelse kompensere for dårlig isolering? Isolasjonsprodusentenes forening 10. mai 2007 Michael Klinski Husbanken Region øst 12. mai. 2007 1 Lav energibruk i praksis

Detaljer

Utfordringer ved å utvikle, bygge og bo i passivhus. Lars Myhre, Boligprodusentenes Forening

Utfordringer ved å utvikle, bygge og bo i passivhus. Lars Myhre, Boligprodusentenes Forening Utfordringer ved å utvikle, bygge og bo i passivhus Lars Myhre, Boligprodusentenes Forening Januar 2008 - Klimaforliket Det skal vurderes å innføre krav om passivstandard for alle nybygg innen 2020. Desember

Detaljer

Integrerte elektroniske persienner

Integrerte elektroniske persienner Integrerte elektroniske persienner Vinduer med integrerte persienner er mer en skjerming av sjenerende sollys. Produktet i seg selv reduserer energibehovet i bygg gjennom økt isolering i glasset, og redusert

Detaljer

Høringssvar: 15/1311 - høring nye energikrav til bygg

Høringssvar: 15/1311 - høring nye energikrav til bygg Direktoratet for Byggkvalitet Postboks 8742 Youngstorget 0028 OSLO 17.05.2015 Høringssvar: 15/1311 - høring nye energikrav til bygg Den 16. februar sendte DIBK ut forslag til nye energikrav til bygg ut

Detaljer

Opprustning mot passivhusstandard

Opprustning mot passivhusstandard Opprustning mot passivhusstandard Bergensk bærekraft tre og nye utfordringer til byggebransjen Konferanse i Bergen, 4. juni 2010 Arkitekt Michael Klinski, SINTEF Byggforsk SINTEF Byggforsk 1 Energi i boliger

Detaljer

PASSIVHUS OG ENERGIKLASSE A

PASSIVHUS OG ENERGIKLASSE A KOMMUNALTEKNISKE FAGDAGER PASSIVHUS OG ENERGIKLASSE A Roy Vraalsen 03.06.2014 Temaer passivhus Begreper Systemgrenser TEK 10 myndighetskrav Utfordringer SD-anlegg bestykning Leietaker / bruker Energibruk

Detaljer

Rehabilitering etter passivhuskonseptet: Myhrerenga Borettslag,Skedsmo

Rehabilitering etter passivhuskonseptet: Myhrerenga Borettslag,Skedsmo Rehabilitering etter passivhuskonseptet: Myhrerenga Borettslag,Skedsmo Arkitekt Michael Klinski Sintef Byggforsk SINTEF Byggforsk 1 15 km nordøst for Oslo SINTEF Byggforsk 2 Slik var det.. Bygget i 19681970

Detaljer

Er lufttette hus farlige for helsen?

Er lufttette hus farlige for helsen? Er lufttette hus farlige for helsen? BYGNINGSFYSIKK OG INNEKLIMA I PASSIVHUS-BOLIGER Erik Algaard RIF-godkjent rådgiver i bygningsfysikk Hva skiller passivhus fra andre nye hus som tilfredsstiller teknisk

Detaljer

PRAKTISKE ERFARINGER MED MILJØTILTAK OG KOSTNADER KLIMAX FROKOSTSEMINAR Kjetil Kronborg, siv.ing. REINERTSEN - SEKSJON ENERGI & TEKNIKK

PRAKTISKE ERFARINGER MED MILJØTILTAK OG KOSTNADER KLIMAX FROKOSTSEMINAR Kjetil Kronborg, siv.ing. REINERTSEN - SEKSJON ENERGI & TEKNIKK PRAKTISKE ERFARINGER MED MILJØTILTAK OG KOSTNADER KLIMAX FROKOSTSEMINAR Kjetil Kronborg, siv.ing. REINERTSEN - SEKSJON ENERGI & TEKNIKK 7.6.2011 www.reinertsen.no Pres foredragsholder KJETIL KRONBORG Siv.ing.

Detaljer

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: Ikke oppgitt

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: Ikke oppgitt Adresse Næringshagen Tolga Postnr 2540 Sted Tolga Leilighetsnr. Gnr. 39 Bnr. 3 Seksjonsnr. 1ET Festenr. Bygn. nr. 7418809 Bolignr. Merkenr. A2010-13962 Dato 05.08.2010 Ansvarlig Utført av NØK ENERGI EIENDOM

Detaljer

NS 3031 kap. 7 & 8 / NS-EN 15603

NS 3031 kap. 7 & 8 / NS-EN 15603 NS 3031 kap. 7 & 8 / NS-EN 15603 Niels Lassen Rådgiver energi og bygningsfysikk Multiconsult AS Kurs: Nye energikrav til yrkesbygg 14.05.2008 Disposisjon Energiytelse og energisystemet for bygninger NS

Detaljer

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: 2 438 655 kwh pr. år

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: 2 438 655 kwh pr. år Adresse Strandgata 15 Postnr 2815 Sted Gjøvik Leilighetsnr. Gnr. 62 Bnr. 1071 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. Bolignr. Merkenr. A2011-96144 Dato 27.05.2011 Eier Innmeldt av GK NORGE AS GK Norge as v/ Bjørn

Detaljer

Energieffektivitet med åpent soveromsvindu i passivhus. Vegard Heide, Husbanken region Midt-Norge vegard.heide@husbanken.no

Energieffektivitet med åpent soveromsvindu i passivhus. Vegard Heide, Husbanken region Midt-Norge vegard.heide@husbanken.no Energieffektivitet med åpent soveromsvindu i passivhus Vegard Heide, Husbanken region Midt-Norge vegard.heide@husbanken.no Bakgrunn Mange liker å ha soveromsvinduet åpent om natta: opplevelse av kjølig,

Detaljer