Prosjektrapport nr. 7/2011

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Prosjektrapport nr. 7/2011"

Transkript

1 Prosjektrapport nr. 7/2011 Drammensbiblioteket En evaluering av samarbeidet mellom Buskerud fylkesbibliotek, Drammen bibliotek og biblioteket ved Høgskolen i Buskerud, studiested Drammen Line Grønstad og Egil Bjørnsen

2 Tittel Forfattere Drammensbiblioteket En evaluering av samarbeidet mellom Buskerud fylkesbibliotek, Drammen bibliotek og biblioteket ved Høgskolen i Buskerud, studiested Drammen Line Grønstad og Egil Bjørnsen Rapport Prosjektrapport nr. 7/2011 ISSN-nummer Trykkeri Kai Hansen, 4626 Kristiansand Bestillingsinformasjon Utgiver Agderforskning Gimlemoen 19 N-4630 Kristiansand Telefon Telefaks E-post Hjemmeside

3 Forord Agderforskning fikk våren 2011 i oppdrag å gjøre en evaluering av samarbeidet i Drammensbiblioteket. Denne rapporten presenterer resultatene fra evalueringen. Drammensbiblioteket består av Buskerud fylkesbibliotek, Drammen bibliotek, og biblioteket ved Høgskolen i Buskerud, studiested Drammen. I konkurransegrunnlaget ble det ønsket at vi skulle se på samarbeidsformen gjennom et eierperspektiv med fokus på regional utvikling, og et driftsperspektiv, der selve samarbeidsformen skulle evalueres. I denne rapporten har vi i tillegg valgt å inkludere et tredje perspektiv; ansattperspektivet. Det har vært interessant og ikke minst utfordrende å se nærmere på opplevelsen av Drammensbiblioteket for eiere, ledere og ansatte. Vi takker for et interessant oppdrag, for det løpende samarbeidet med oppdragsgiverne, og for engasjementet som de ansatte ved Drammensbiblioteket har vist. Oppdraget ble gjennomført av en prosjektgruppe bestående av prosjektleder Egil Bjørnsen og Line Grønstad. Grønstad har stått for gjennomføringen av intervju, administrering av spørreundersøkelsen, og utskriving av rapporten mens Bjørnsen har tatt del i analysearbeid og ferdiggjøring av rapport. I tillegg har Elisabet S. Hauge fungert som kvalitetssikrer. Kristiansand, oktober 2011 Line Grønstad og Egil Bjørnsen i

4 Innhold FORORD... I SAMMENDRAG... V Bakgrunn for prosjektet og vår tilnærming... v Problemer og utfordringer... vi Rapportens struktur... vii 1 INNLEDNING Drammensbiblioteket som organisasjon Høgskolebiblioteket i særstilling Problemstilling METODE Skrivebordsstudie av dagens modell Semistrukturerte intervju Spørreundersøkelsen Etikk VÅRE FUNN Hvem arbeider i Drammensbiblioteket? Ulike bedriftskulturer Hvem trives en sammen med på jobb? Primærbrukere Sambibliotekets overordnede oppdrag Overordnet virke faglitteratur i tredje etasje Teknologi Bibliofil og Bibsys Nettsidene Mål og forventninger Hos eierne Hos de ansatte Forbilde for andre bibliotek? Byutvikling Synspunkt på utviklingsprosjekt Trives ansatte i Drammensbiblioteket? FORSLAG TIL FORBEDRINGER (FRA DE ANSATTE) Om organisasjonen Om IKT systemene Kompetanse Om mediebudsjettet Om markedsføring og promotering Om sosiale tiltak og arrangement Ønske om mer tid Dagens navn - dekkende for Drammensbiblioteket? REFLEKSJONER OG ANBEFALINGER Integrering og ledelsesstruktur ii

5 5.1.1 Rullerende ledertroika Kjøpesentermodellen Nytt foretak Vår anbefaling Andre anbefalinger Branding Øke folkebibliotekets innkjøp av faglitteratur Ta folkebibliotekets ansvar for studenter på alvor Endring av lokaler tilpasset bibliotekenes behov Deltakelse i felles arrangement etter ønske Innføre felles biblioteksystem Kompetanseøkning Oppsummering LITTERATURLISTE FOU INFORMASJON Figurliste Figur 1 Hvilket bibliotek er du ansatt ved?... 7 Figur 2 Når begynte du her?... 8 Figur 3 Utdanningsbakgrunn... 9 Figur 4 Har du lederansvar?... 9 Figur 5 Var du med i noen av prosjektgruppene i prosjektperioden ? Figur 6 Hva kjennetegner dem du trives best å jobbe sammen med? Figur 7 Primærbrukere for fylkesbibliotekets ansatte Figur 8 Primærbrukere for folkebibliotekets ansatte Figur 9 Overordnet virke Figur 10 "Folkebiblioteket har alltid hatt faglitteratur, men nå blir kunnskapen borte fordi det knyttes til tredje etasje og til høyskolebiblioteket" Figur 11 "Jeg liker ikke å arbeide i tredje etasje fordi det er for mye å forholde seg til der" Figur 12 "Jeg synes det er spennende å arbeide i tredje etasje der det er større fokus på fagspørsmål" Figur 13 Kjenner du Bibliofil og Bibsys? Figur 14 Hvordan påvirker de to systemene din hverdag? Figur 15 Hvilken påstand om fellesnettstedet mener du stemmer best, fordelt på prosent? Figur 16. Del 1 Forventninger i forkant Figur 17. del 1, Opplevelse av biblioteket i dag Figur 18 Rollen som forbilde for andre bibliotek iii

6 Figur 19 Drammensbibliotekets rolle i regionutvikling Figur 20 Utviklingsprosjekter Figur 21 Påstander om organisasjonen Figur 22 Påstander om tekniske systemer Figur 23 Områder hvor der er behov for økt kompetanse Figur 24 Påstander om sosiale tiltak og arrangement iv

7 Sammendrag Bakgrunn for prosjektet og vår tilnærming Formålet med denne evalueringen av Drammensbiblioteket er fra oppdragsgivernes side tredelt. For det første er den ønsket som et bidrag til at biblioteket kan utvikle seg videre. For det andre skal rapporten kunne fungere som grunnlag for evaluering av egen rolle for eierne. For det tredje skal erfaringene fra det unike samarbeidet til Drammensbiblioteket gjøres tilgjengelig for andre bibliotek. Som respons på utlysningsteksten har vi anlagt en tredelt tilnærming til evalueringen. For det første har vi anlagt et organisasjonsperspektiv der modellen som biblioteket styres etter er analysert og vurdert i forhold til eiernes målsetninger. For det andre ønsket vi å få fram kommunikative erfaringer som er gjort av menneskene som arbeider i og rundt biblioteket. Hva er deres forståelse av organisasjonsmodellen og hvordan korresponderer den med målsetningene? Det er gjennom å se på sammenhengene mellom målsetninger og realiteter at vi kan utvikle kunnskap for å forbedre tilbudet til brukerne. Dette brukerperspektivet blir således den tredje dimensjon i studien. Drammensbiblioteket framstår som en modell som både drar fordeler av å være først ute, samtidig som biblioteket gjør erfaringer andre kan lære av. Som modell fungerer Drammensbiblioteket som en praksis. Derfor legger vi i problemstillingen vekten på menneskene som arbeider i biblioteket og deres bruk av og forståelse av modellen. Prosjektet har blitt gjennomført ved hjelp av tre forskjellige metoder. Den første metoden er en skrivebordsstudie av tilgjengelig materiell knyttet til bibliotekets modell og erfaringer. Den andre metoden er kvalitative intervju med ansatte, ledere og eiere i de ulike bibliotekene. Den tredje er en omfattende spørreundersøkelse med de ansatte som har tatt utgangspunkt i svarene fra intervjuene og resultatene fra skrivebordstudien. Eierne forventet at Drammensbiblioteket skulle spille en rolle i regionalutviklingen og at bibliotekets tjenester skulle gjøres tilgjengelig for flere gjennom samlokalisering og plassering på Papirbredden. Dette har lykkes, med en stor økning i utlån samt at biblioteket nå framstår som relativt sømløst utad. v

8 Problemer og utfordringer Fra eiernes og publikums synspunkt er Drammensbiblioteket helt klart en suksess. Eierne mener også at modellen for sambiblioteket fungerer bra. Det er de ansatte som opplever sine roller og oppgaver på forskjellige måter, noe som i stor grad har sammenheng med hvilket bibliotek de arbeider ved. De største utfordringene til Drammensbiblioteket er derfor av intern karakter. Når det er sagt vil selvsagt interne gnisninger, samarbeidsproblemer og forvirret lojalitet og identitet før eller siden få en negativ innvirkning på hvordan biblioteket oppfattes utad. Det er derfor meget viktig at Drammensbiblioteket tar tak i disse utfordringene og initierer endringsprosesser. I det materialet vi sitter på kommer det klart fram at de ansatte ikke kjenner hverandre og hverandres utfordringer godt nok. Dette sees tydeligst gjennom kontrasten mellom svarene på undersøkelsen og det som uttrykkes i intervjuene fra høgskolebibliotekets ansatte på den ene siden og fra folkebibliotekets ansatte på den andre. I korthet går denne kontrasten på at de ansatte ved høgskolebiblioteket stiller spørsmålstegn ved både villigheten og evnen de folkebiblioteksansatte har til å serve brukere som søker faglitteratur. De folkebiblioteksansatte på sin side indikerer at høgskolens personale i liten grad er villig til å samarbeide på tvers og at de isolerer seg oppe i tredje etasje. Denne kontrasten får tydelig fysisk form blant annet i bruken av to biblioteksystemer som ikke kommuniserer med hverandre, og nettopp i det faktum at faglitteraturen har fått tilhold i tredje etasje, og er dermed adskilt fra resten av materialet i biblioteket. Ut fra det empiriske grunnlaget som ligger i undersøkelsen mener vi at samarbeidet mellom de tre bibliotekene fortsatt er liv laga, men ønsker samtidig å komme med noen anbefalinger. Disse er omtalt i mer detalj i kapittel fem, men skal i korthet oppsummeres her. Det første punktet er etter vår oppfatning det viktigste. Vi erkjenner imidlertid at det kan ta noe tid å implementere denne endringen og anbefaler derfor at Drammensbiblioteket i tillegg vurderer de andre anbefalingene som kan iverksettes på kort sikt. På mellomlang sikt: Etableringen av et eget driftsselskap for Drammensbiblioteket som ledes av en direktør som har ansvaret for hele sambiblioteket og som representerer det utad. Alle de tre enhetene i sambiblioteket går inn som eiere i det nye driftsselskapet og er representert i dets styre. Dette kombineres med en løsere integrasjon av de tre bibliotekene internt enn hva som er tilfellet i dag (en såkalt kjøpesentermodell). vi

9 På kort sikt Beholde navnet Drammensbiblioteket men jobbe mer aktivt for å etablere dette som et sterkt brand, blant annet ved å sørge for at alle de tre enhetene deler en web-portal som er klart brandet som Drammensbiblioteket. Øke folkebibliotekets innkjøp av faglitteratur. Ta folkebibliotekets ansvar for studenter på alvor Gjøre endringer av lokalene tilpasset de tre bibliotekenes behov. La høgskolebibliotekets ansatte delta i fellesarrangementer etter eget ønske. Integrere biblioteksystemene (kun relevant dersom biblioteket ikke velger å innføre en kjøpesentermodell ). Kompetanseøkning; børst støv av planen for kompetansetiltak. Mye er gjort dersom disse endringene blir gjennomført, men Drammensbiblioteket er til enhver tid så godt som de ansatte som arbeider der og deres engasjement. Modellen Drammensbibliotekene er dermed ikke en konstant størrelse, men i stadig bevegelse. Rapportens struktur Rapporten starter med et kapittel hvor vi plasserer Drammensbiblioteket i en innovasjonskontekst og skriver kort om bakgrunnen for dette sammenslåingsprosjektet, etterfulgt av en presentasjon av de bekymringsmeldingene som ble presentert i 2010 som et resultat av at det nye biblioteket opplevde en mye større etterspørsel og pågang enn hva som var estimert på forhånd. I forlengelsen av dette presenterer vi så hva som er hovedproblemstillingen i denne evalueringen slik vi opplever det. Dette etterfølges av kapittel to hvor vi beskriver vår metodiske tilnærming som er tredelt; skrivebordsstudie av dagens modell, semistrukturerte intervju og en spørreundersøkelse. I kapittel tre presenterer vi våre funn. Denne delen av rapporten har en deskriptiv karakter, og noe av det som presenteres her vil trolig ikke oppleves som nytt. Vi mener allikevel at det er viktig å presentere disse funnene, spesielt siden flere av spørsmålene i spørreundersøkelsen ble formulert med utgangspunkt i anbefalinger av de i ledelsen og blant de ansatte vi intervjuet; vi har altså undersøkt forhold som disse respondentene ba oss om. Så i kapittel fire presenterer vi forslag til forbedringer slik de ble presentert for oss fra ledere og de ansatte før vi i kapittel fem presenterer våre refleksjoner og anbefalinger. vii

10 1 Innledning I dokumentet Sluttrapport: Sambiblioteket i Drammen Drammensbiblioteket beskrives Drammensbiblioteket som et sambibliotek, definert som ett bibliotek som skal ha tilbud til alle alders- og brukergrupper (Hillestad et al. s. 5). Dette sambiblioteket som er satt sammen av Buskerud fylkesbibliotek, Drammen bibliotek og biblioteket ved Høgskolen i Buskerud, studiested Drammen kan forstås som en innovativ organisasjonsendring i offentlig sektor. Ved å sette sammen institusjoner med beslekta arbeidsoppgaver er resultatet tenkt som et sømløst bibliotek for brukerne, som dermed skal gi bedre tjenester for alt fra barnehagebarn til professorer. Biblioteket er lokalisert i Parpirbredden Drammen kunnskapspark, og utgjør et viktig politisk forankret virkemiddel for regional utvikling. Eierne kommer fra tre ulike forvaltingsnivå - kommune, fylke og stat. Formålet med denne evalueringen har vært å få fram eiernes forventinger og mål, samt studere de ansattes erfaringer med egen arbeidssituasjon. Slik kunnskapsutvikling er viktig både for å bedre organisasjonen innad og for å legge til rette for et forbedret tilbud utad mot brukerne. Vi gjør først kort rede for hvordan vi forstår organisasjoner som Drammensbiblioteket, og vi setter sambiblioteket inn i en større sammenheng som omhandler innovasjon i offentlig sektor og regionutvikling. Av dette utleder og presiserer vi problemstillinger som vi har sett nærmere på basert på konkurransegrunnlaget. Deretter følger en kort gjennomgang av metode og framgangsmåte. 1.1 Drammensbiblioteket som organisasjon Formålet med etableringen av Drammensbiblioteket var igjen i følge dokumentet Sluttrapport å etablere et bibliotek for alle innbyggerne i Drammen og omegn; et bibliotek som følger mennesket gjennom hele livet et grunnlag for livslang læring. Fra barns språkutvikling, grunnskoleeleven, videregående skole, til universitet, høgskole og forskere. Det skal være et bibliotek for publikum i alle aldre og livsfaser (Hillestad et al. s. 6). Innovasjon, både i offentlig og privat sektor blir gjerne oppfattet som forbedring eller fornying av tjenester og produkt (Bruland & Mowery, 2005; Van de Ven, 1999). Vi forstår valgene som er gjort rundt sambiblioteket i Drammen som en form for innovasjon eller fornyingsprosess. Kreativitet og inno- 1

11 vasjon kan ikke påtvinges eller avgrenses. Drivkreftene i utviklingsprosesser finnes i all kommunikasjon. Prosessen der Drammensbiblioteket ble etablert er derfor ikke avsluttet, og vil ikke avsluttes så lenge biblioteket finnes. Drammensbiblioteket er ikke bare en institusjon som er til for at brukerne skal oppleve biblioteket som sømløst og få en best mulig opplevelse av tjenestene. Gjennom sitt kunnskapsarsenal og gjennom sin lokalisering i Papirbredden spiller biblioteket også en rolle i utviklingen av regionen, gjennom for eksempel å heve omdømmet til området og gi regionens innbyggere mulighet til å få utløp for deres iboende kreativitet. Gjennom fokus på muligheter som biblioteket gir, og gjennom nærliggende institusjoner som Union Scene og Drammen Internasjonale Kultursenter, kan bydelen, byen og regionen fungere tiltrekkende på mennesker. Drammensbiblioteket har blitt kalt et laboratorium (Ericson, 2010), og har vært et studieobjekt for flere hovedfags/masteroppgaver. Resultatene og analysene i disse oppgavene danner en naturlig bakgrunn for denne evalueringen (Akerholt, 2008; Evjen, 2007; Høivik, 2008; Lehne, 2010; Nilsen, 2007). Gjennom eget forsknings- og utviklingsarbeid, og gjennom samarbeid med aktører som Høgskolen i Oslo, Avdeling for journalistikk, bibliotek- og informasjonsfag får Drammensbiblioteket tilgang til utvidete forståelser av egen situasjon, egen praksis og omgivelsers bruk av biblioteket. Utprøving og samkjøring av ulike teknologiske arbeidsmåter er områder som gir mulighet for innovasjon basert på konkrete behov i biblioteket. Bibliotekene i Norge, både de kommunale og fylkeskommunale og bibliotekene i universitets og høgskolesektoren, har en sterk demokratiserende funksjon. De førstnevnte gjennom deres bibliotektilbud til det generelle publikum og de akademiske bibliotekene gjennom deres bidrag til en demokratisering av høyere utdanning. At bibliotekene kan fungere som offentlig rom med lav terskel for deltagelse utover tilgjengeliggjøring av bøker og annet materiell, blir vist blant annet i prosjektet PLACE (Public Libraries Arenas for Citizenship) 1. Folkebibliotekene har alltid vært en integrert del av norsk kulturpolitikk og var blant de første tiltakene som ble regulert gjennom en egen lov. Både folkebibliotek, fylkesbibliotek og høgskolebibliotek befinner seg i så måte i skjeringspunktet mellom kulturpolitikk, utdanningspolitikk og ein politikk for å styrkje demokratiet (St.mld.nr. 22. Kjelder til kunnskap og oppleving, : 68). Samlokaliseringen av de tre enhetene på Papirbredden i Drammen kan være med på å gjøre biblioteket mer tilgjengelig for flere og forbedre tilbudet til eksisterende brukere. At denne nye modellen 1 (www.hio.no/enheter/avdeling-for-journalistikk-bibliotek-og-informasjonsfag/place) 2

12 fungerer i henhold til de opprinnelige målene er derfor ikke bare et bibliotekpolitisk, men også et kulturpolitisk mål. Sammen med de andre institusjonene på og ved Papirbredden har Drammensbiblioteket en sentral posisjon og er en viktig del av Drammens regionalutvikling. 1.2 Høgskolebiblioteket i særstilling En vesentlig bakgrunn for denne evalueringen henger sammen med erfaringene og behovene til de ansatte på høgskolebiblioteket. I juni 2010 sendte prorektorene Gunnar Horgen og Kåre Sandvik ved Høgskolen i Buskerud en bekymringsmelding til de andre eierne og lederne av Drammensbiblioteket hvor økt pres på høgskolebibliotekets samlinger og ansatte fra andre enn egne studenter ble påpekt. Den økte tilgjengeliggjøringen som Drammensbibliotekets lokaler og sammenstilling førte til var dermed ikke bare positiv. De økte utlånene av faglitteratur gjorde bøker og annet material som studentene etterspurte, mindre tilgjengelig for studenter og ansatte ved utdanningsinstitusjonene på Papirbredden. Folkebiblioteket som er ansvarlig for tilbudet til studenter fra andre utdanningsinstitusjoner, har ikke hatt ressurser til å supplere så mye som har vært nødvendig. Folkebibliotekets ansatte har heller ikke hatt den nødvendige kompetansen til å ta seg av de mange studentene fra andre institusjoner. Desto mer arbeid har derfor falt på høgskolens ansatte. Disse problemene oppsto fordi at en i forkant ikke forutså hvor populært biblioteket faktisk skulle komme til å bli. Hos kommunen var det en oppfatning om at de teknologiske løsningene som biblioteket innførte kunne spare inn stillinger. Budsjettene ble derfor kuttet. I møtene som fulgte utover høsten 2010 og våren 2011 ble flere temaer tatt opp. Disse kommer igjen i denne rapporten. Temaene går på mangelen på felles datasystem for inn- og utlån og mangelen på kunnskap hos de folkebibliotekansatte knyttet til tjenester for studenter fra andre utdanningsinstitusjoner enn Høgskolen avdeling Drammen. Det har heller ikke vært til hjelp at biblioteksjefstillingen som ble vakant i perioden ikke er besatt, med kultursjefen i kommunen i stedet som midlertidig biblioteksjef. Denne evalueringen er blant annet basert på disse møtene. Det samme har en ny stilling dedikert til studenter i folkebiblioteket som kommer høsten I tillegg har lederne sammen omrokert ressurser for bedre å dekke opp behovene uten å bruke mer penger. 3

13 1.3 Problemstilling Hvordan fungerer dagens modell for Drammensbiblioteket sett i lys av de opprinnelige mål eierne hadde for biblioteket? Slik oppsummerer vi hovedproblemstillingen i denne rapporten. Dette er, naturlig nok, en studie som det er lett å knytte store og svært varierende forventninger til. Vi vil være nødt til å avgrense oss. Brukerne er ikke i fokus her, men organisasjonen, noe som legger en klar føring på undersøkelsen fra oppdragsgivers side. Vi har heller ikke hatt anledning til å sammenligne erfaringer fra Drammensbiblioteket med andre bibliotek med lignende bakgrunn, noe som hadde vært ønskelig dersom prosjektet var noe større. Her er det Drammensbibliotekets ansattes, lederes og eieres erfaringer og tanker som ligger til grunn. Mange av disse har erfaringer fra tilsvarende bibliotek gjennom deltakelse på studieturer og i fora der andre bibliotek også deltar. I konkurransegrunnlaget står det at Evalueringen av Drammensbiblioteketssamarbeidet skal bidra til at sambiblioteket kan stake ut kursen videre, utvikle seg og forbedre sine tjenester til alle kundekategorier, både når det gjelder kunnskap og kultur. Vi forstår det som at det er høgskolebiblioteket som her er representant for kunnskap, og folkebiblioteket som representerer kultur. Det ligger ikke i konkurransegrunnlaget at denne evalueringen skal munne ut i en ny modell for hvordan Drammensbiblioteket skal organiseres. Det vil likevel komme innspill fra erfaringene til de som er involvert i biblioteket som kan være et grunnlag for endringer. Vi er av den oppfatning at måten en organisasjon endres på gjøres gjennom dialog internt i organisasjonen, og derfor ikke kan designes av utenforstående konsulenter. Denne evalueringen kan derimot fungere som utgangspunkt for samtaler om ny struktur, og med basis i undersøkelsen vil vi komme med noen forslag til tiltak mot slutten av rapporten. 4

14 2 Metode Vi har i prosjektet benyttet oss av tre ulike metodiske tilnærminger. 2.1 Skrivebordsstudie av dagens modell Her er dagens modell søkt analysert i forhold til de opprinnelige målsetningene. Dette har gitt en teoretisk forståelse av hvordan biblioteket er satt sammen og hva som har vært forutsetningene for sammensetningen. Materialet for dette har blant annet vært sluttrapporten fra 2008, og rammeavtalen, den strategiske planen for , og rapport fra driftsgruppa som alle finnes som vedlegg til sluttrapporten (Hillestad et al., 2008). Vi har fått tilgang til kommunikasjon rundt problemstillinger knyttet til det å være sammen med to andre biblioteker, og vi har også sett på ulike studier andre har gjort av ulike aspekter ved organisasjonen (for eksempel Evjen, 2007; Høivik, 2008; Nilsen, 2007). 2.2 Semistrukturerte intervju Vi har gjennomført intervjuer med et utvalg av ansatte, ledere og eiere i Drammensbiblioteket. Her har vi fokusert blant annet på hvordan målsetningene til eierne og organisasjonsmodellen blir praktisert i det daglige. Ved å gjennomføre åtte intervju på rundt 60 minutt med 16 ansatte, ledere og eiere, om tema som i hovedsak var klare på forhånd, men der vi også tilpasset intervjuene underveis, var det mulig å få fram tema som ikke var formulert på forhånd. Mye av dette var med på å bestemme spørsmål og tema for spørreundersøkelsen. 2.3 Spørreundersøkelsen Spørreundersøkelsen som ble gjennomført omfattet alle som arbeider i biblioteket. Denne ble gjennomført elektronisk ved hjelp av surveytjenesten SurveyMonkey, og ble sendt til samtlige av de ansatte, inkludert lederne i biblioteket, men ikke eierne. Spørsmålene ble laget som resultat av de gjennomførte intervjuene, og omhandlet de samme temaene. Spørreundersøkelsens utforming ble kvalitetssjekket ved at lederne i de tre bibliotekene gikk grundig gjennom den. Pilotundersøkelsen ble også sendt til noen av de ansatte som ble intervjuet; en person fra hvert bibliotek. Fra disse fikk vi ingen respons. Undersøkelsen ble sendt ut på epost til 51 ansatte ved Drammensbiblioteket. Dette inkluderer ledere for bibliotekene, heltidsansatte samt deltidsansatte og vikarer som blir mye brukt. Av disse tilhører 31 personer Drammen folkebibliotek, 14 personer Buskerud fylkesbibliotek, og seks 5

15 Høgskolebiblioteket. 46 personer har svart på spørreundersøkelsen, noe som tilsvarer en svarprosent på over 90. De tre metodene bygger på hverandre, der analysene fra skrivebordsundersøkelsen ble brukt som grunnlag for intervjuene. Begge disse delene ble brukt som grunnlag for den elektroniske spørreundersøkelsen. De to første fasene i undersøkelsen la grunnen for å finne fenomen og opplevelser, der spørreundersøkelsen analyserer utbredelsen av fenomenene, og gjorde det mulig å inkludere alle de ansatte i evalueringen av egen arbeidsplass. 2.4 Etikk Prosjektet er meldt til Persondatavernet/NSD og gjennomført i henhold til gjeldende etiske retningslinjer for oppdragsforskning. 6

16 3 Våre funn I dette kapitlet oppsummeres svarene fra spørreundersøkelsen. Som allerede nevnt ble spørsmålene i spørreundersøkelsen utformet med utgangspunkt i de problemstillingene som vi identifiserte i de innledende dybdeintervjuene og som ble grundig gjennomgått av de tre lederne i Drammensbiblioteket. 3.1 Hvem arbeider i Drammensbiblioteket? I dette kapitlet gir vi et bilde av hvem som har svart, hvilket bibliotek de arbeider ved, når de begynte, om de har lederansvar eller om de har vært med i prosjektgrupper i perioden i forkant av åpningen av Drammensbiblioteket. Spesielt variabelen om hvilket bibliotek de ansatte arbeider i vil bli tatt opp i de andre kapitlene og diskutert der svarene skiller seg ut fra hverandre. Folkebiblioteket Høgskolebiblioteket Fylkesbiblioteket 24 % 11 % 65 % Figur 1 Hvilket bibliotek er du ansatt ved? 7

17 Figur 1 viser hvilke bibliotek de som svarte er tilknyttet. Omtrent to av tre er tilknyttet folkebiblioteket. Nesten en fjerdedel av de som svarte er tilknyttet fylkesbiblioteket. Resten kommer fra høgskolebiblioteket. Før 2005 Mellom 2005 og åpning i 2007 Etter åpning i % 20 % 67 % Figur 2 Når begynte du her? To av tre har vært på biblioteket de er ansatt i siden før prosessen med å flytte sammen bibliotekene ble satt i gang. Bare 13 prosent har ikke tatt del i endringsprosessene, men har kommet til etterpå. Her skiller bibliotekene seg i liten grad fra hverandre. Biblioteket kan sies å være en kunnskapsbedrift. Dette er gjenspeilet i bakgrunnen til flertallet av de ansatte, slik figur 3 viser. De som svarer annen bakgrunn har alt fra realkompetanse til grunnfag, musikkutdanning og utdanning som barne- og ungdomsarbeider. I tillegg til høy utdanning kan de ansatte dermed skilte med variert kompetanse. Alle fra høgskolebiblioteket og rundt halvparten av resten (46 prosent hos fylkesbiblioteket og 52 prosent hos folkebiblioteket) har bibliotekarbakgrunn. 8

18 Bibliotekarbakgrunn Annen bakgrunn Høgskole/universitet 22 % 24 % 54 % Figur 3 Utdanningsbakgrunn Nei Ja, for økonomi Ja, for personal og økonomi 13 % 15 % 72 % Figur 4 Har du lederansvar? 9

19 Nei Ja, jeg ledet en eller flere grupper Ja, jeg deltok i en eller flere grupper 24 % 9 % 67 % Figur 5 Var du med i noen av prosjektgruppene i prosjektperioden ? I overkant av en fjerdedel har en eller annen form for lederansvar. Ingen svarte at de hadde ansvar kun for personal og den variabelen er derfor tatt vekk i figur 4. Ingen av bibliotekene skiller seg særlig ut her. To av tre av de som i dag arbeider i Drammensbiblioteket har ikke deltatt i arbeidet med utviklingen av sambiblioteket. Dette viser figur 5. Dersom en tar hensyn til respondentene som har startet i biblioteket etter åpningen i 2007, (i alt ni personer), tilsvarer det 59 prosent av de ansatte som arbeidet i biblioteket i perioden, og som ikke var med i gruppene. Dette betyr ikke nødvendigvis at de ikke har vært med på prosessene gjennom sitt daglige virke, gjennom det sosiale samværet med kollegaer, og ikke minst i allmøter. Det er særlig folkebibliotekets ansatte som ikke har deltatt i disse gruppene, mens rett under (fylkesbiblioteket) og rett over (høgskolebiblioteket) halvparten har deltatt fra de to andre bibliotekene. Vi var også interessert i å kartlegge i hvilken grad de ansatte hadde vært involvert i samarbeidsprosjekter mellom de tre enhetene. Flertallet av de ansatte har deltatt i samarbeidsprosjekter med de andre bibliotekene, 56 prosent, eller 26 personer, mot 20 som ikke har. Det er stor variasjon i hvilke av bibliotekene som har samarbeidet. Hos fylkesbiblioteket har 8 personer av i alt 11 svart bekreftende på dette spørsmålet. De har alle samarbeidet hovedsakelig med personer fra folkebiblioteket. 10

20 På folkebiblioteket har omtrent halvparten (14 av 29 personer) deltatt i samarbeidsprosjekter. Av disse har ca. 57 prosent (8 personer) samarbeidet omtrent like mye med begge de andre bibliotekene, og resten har fordelt seg likt på hvert sitt bibliotek. På høgskolebiblioteket har 3 av i alt 5 personer deltatt i samarbeidsprosjekt. To av disse har samarbeidet like mye med begge bibliotekene, og den siste personen har samarbeidet hovedsaklig med folkebiblioteket. Tallene samsvarer ikke, høgskolebibliotekets ansatte viser jo til samarbeid også med fylkesbiblioteket, mens de som er knyttet til fylkesbiblioteket kun har samarbeidet med folkebibliotekets ansatte. Dette tolker vi dit hen at forståelsen av hva som ligger i begrepet samarbeidsprosjekt ikke nødvendigvis er det samme, og at måten svaralternativene i undersøkelsen ble formulert på åpner for ulike svar siden vi har spurt om samarbeid hovedsakelig med navnet på biblioteket. 11

21 3.2 Ulike bedriftskulturer Noe av bakgrunnen for at arbeidet med denne gjennomgangen ble satt i gang var forståelsen av at de tre bibliotekene har ulike forventninger til hva Drammensbiblioteket skal være og hvilke oppgaver som skal gjennomføres. I konkurransegrunnlaget nevnes ulike bedriftskulturer (s.3) mellom de tre bibliotekene som mulig spenningsfelt for konflikt og framdrift. Alle er bibliotekarer med samme bakgrunn, men likevel store forskjeller. Det er ikke noe gærent med menneskene, men det er stor forskjell på kulturen i bibliotekene. Kari Fagerjord, biblioteksjef for bibliotekene på Høgskolen i Buskerud Jeg er ikke sikker på at vi skal ha som mål å viske ut dette skillet. Jeg tror en kan styrke det store "vi"-et uten å slippe vårt eget "vi". Trond Minken (Fylkesbiblioteksjef) Formålet til folkebiblioteket er å legge til rette for bruk for regionens innbyggere og andre. Formålet til høgskolebiblioteket er å fungere som sted for akademiske prestasjoner for egne studenter og ansatte. Fylkesbibliotekets ansatte har blant annet som oppgave å prøve ut nye ideer i sambiblioteket, som i seg selv er resultat av noen av disse ideene. Erfaringene som de ulike bibliotekene har ut fra egne forventninger og målsetninger vil være viktige element i denne evalueringen siden det er disse som står for sammenligningsgrunnlaget for hva som ble ønsket og hva sambiblioteket gjør i dag. Vi forstår dette også på grunnlag av øvrige områder med mulighet for spenning, som for eksempel bruk av ulike IT systemer, som er del av de praktiske handlingene som blir gjort av de ansatte. Forskjeller mellom de ansattes opplevelser når disse grupperes etter enkeltbibliotek vil bli beskrevet gjennom hele rapporten. Her ser vi på noen av forutsetningene. Intervjuene i forkant viste at både ansatte, ledere og eiere har sine forståelser av organisasjonen Drammensbiblioteket, av eget bibliotek og de to andre bibliotekene, som ikke nødvendigvis stemmer overens med hverandre. Dette viste seg ikke direkte som motsetninger, men heller som at ulike deler av virkeligheten rundt respondenten ble framhevet. Et eksempel på dette er tilsatte i folkebiblioteket som etterlyser et sterkere engasjement fra blant annet høgskolens bibliotekansatte i kulturarrangement og prosjektgjennomføring, 12

22 mens de høgskoleansatte bibliotekarene etterlyser deltakelse fra folkebibliotekansatte i kurs for studenter. Et annet eksempel som er beslektet er at flere fra høgskolebiblioteket forteller at de opplever at folkebibliotekets ansatte ønsker at de skal være med på kulturarrangement, og folkebibliotekansatte opplever det som at høgskolebibliotekets ansatte ønsker at de skal være med på ulike kurs for studenter. I det hele tatt den utadrettede virksomheten her på huset (inkl. utstillinger og arrangementer inne i biblioteket) er det folkebiblioteket og/eller fylketsbiblioteket som driver med, som en helt vanlig del av et ganske typisk folkebiblioteks virksomhet. Som vi i HiBu ikke ser som del av vår virksomhet. Men som jeg altså opplevde at folkebibliotekets ansatte ikke hadde forståelse for, og dermed har det vært litt gruff og kommentarer om at vi ikke "vil (til dels er det slik fortsatt). Også ang. lørdags- og søndagsåpent har det vært slike kommentarer, der er nemlig ikke HiBu-biblioteket med (men vi stiller med studentvakt på lørdag, og det er helt unormalt i HiBu-bibl.- sammenheng). Søndagsåpent er bestemt av Drammens politikere, og de bestemmer bare over og bevilger til - Drammen bibliotek (for å si det litt enkelt). Høgskolebibliotekansatt I spørreundersøkelsen er det en rekke spørsmål som tar for seg ulike aspekt ved opplevelsene de ulike ansatte har av egen virkelighet. Her tar vi for oss spørsmål om hvem en trives sammen med, hva en ser som oppdraget til biblioteket en arbeider i, og hva en ser som sitt overordnede virke. 3.3 Hvem trives en sammen med på jobb? Et spørsmål i undersøkelsen var hva kjennetegner dem du trives best med å jobbe sammen med?. Resultatet oppsummeres i figur 6: 13

23 I stor grad I noen grad I liten grad Ikke i det hele tatt Lignende bakgrunn utenom fag Samme alder Samme fagbakgrunn Kjenner privat Lignende oppgaver/ansvar Fra same bibliotek Felles interesser/god kjemi Figur 6 Hva kjennetegner dem du trives best å jobbe sammen med? Jo lysere feltene er i figur 6, jo mindre stemmer kjennetegnet. Oppsummert kan vi si at de som en trives å jobbe sammen med kommer fra samme bibliotek og har felles interesser. Nå skal det legges til at det ikke derfor skal sluttes at en trives best med de som kommer fra samme bibliotek, men det er disse en oftest er sammen med. Derfor blir biblioteket de er ansatt ved et kjennetegn. Lignende alder og bakgrunn utenom fag er kjennetegn som flest svarer benektende på. 3.4 Primærbrukere Opplever en seg hovedsakelig ansvarlig for brukergrupper definert ut fra hvilket bibliotek en kommer fra, eller er det mer flytende overganger enn som så? De tre bibliotekene har ulike brukergrupper, og hensynet til disse kom opp i de fleste intervjuene. Det var derfor interessant å se om de ansatte begrenset seg til å se sine hovedbrukergrupper som de viktigste, eller alternativt i hvilken grad en også så på andre grupper som viktige. Høgskolebibliotekets ansatte svarer ikke overraskende at studenter og ansatte ved utdanningsinstitusjonene på Papirbredden er absolutt viktigst. De to andre kategoriene, innbyggere i Drammen og omegn, og folkebibliotekene i Buskerud, er i liten grad eller ikke i det hele tatt inkludert som primærbrukere. Vi har derfor ikke laget diagram for høgskolebibliotekets primærbrukere. 14

24 Fylkesbibliotekets ansatte ser folkebibliotekene i Buskerud i stor grad (82 prosent) og i noen grad (18 prosent) som primærbrukere. Innbyggere i Drammen og omegn er også viktige (30 prosent mener at de i stor grad er primærbrukere, og 40 prosent at de i noen grad er det). Studenter og ansatte ved utdanningsinstitusjonene er de som blir sett som minst viktige (40 prosent mener at disse ikke er primærbrukere i det hele tatt). Figur 7 oppsummerer svarene fordelt på gruppene som i stor grad oppfattes som primærgrupper. Innbyggere i Drammen og omegn Studenter/ansatte ved utdanningsinstitusjoner på Papirbredden Folkebibliotekene Annet 23 % 18 % 6 % 53 % Figur 7 Primærbrukere for fylkesbibliotekets ansatte 15

25 Innbyggere i Drammen og omegn Studenter/ansatte ved utdanningsinstitusjoner på Papirbredden Folkebibliotekene Annet 5 % 12 % 16 % 67 % Figur 8 Primærbrukere for folkebibliotekets ansatte Figur 8 summerer opp svarene på hvem som i stor grad blir sett som primærgrupper for folkebibliotekets ansatte. De er spredt i sin definisjon av primærbrukere. Innbyggere i Drammen og omegn er i stor grad (av 100 prosent) ansett som primærbrukere. 30 prosent mener studenter og ansatte ved utdanningsinstitusjonene på Papirbredden i stor grad er primærbrukere, mens 52 prosent mener de i noen grad er det. Selv om noen mener folkebibliotekene i Buskerud er primærbrukere mener flertallet at de i liten grad er det (65 prosent). Det er viktig å understreke her at disse diagrammene fremstiller fordelingen av svarene og ikke fordelingen av de som har svart. Mens høgskolebibliotekets ansatte konsentrerer seg fullt og helt om studenter og ansatte ved utdanningsinstitusjonene og ikke om andre, er det flere av folkebibliotekets ansatte som i stor grad ser også andre enn innbyggere i Drammen og omegn som primærbrukere. Her er det verdt å merke seg når man leser diagrammet at det var mulig å angi flere svaralternativ, og at alle i folkebiblioteket ser Drammens innbyggere som primærbrukere, men en del ser altså flere som sine primærbrukere. Det samme gjelder fylkesbiblioteket, som har alle kategoriene som primærbrukere i figur 7. 16

26 De som har svart annet har kommentert følgende grupper i tillegg: Lærere / litteraturformidlere i Buskerud og elever i Buskerud Elever, lærerer og kulturarbeidere i fylket Bibliotekbrukere i Norge Studenter fra andre høgskoler og universitet Skoler /-bibliotek og barnehager i Drammen kommune Lærere og skolebibliotekarer i Drammensskolen De som låner på bokbussen i Buskerud Skoler /-bibliotek og barnehager i Drammen kommune Her har det vært mulig for de ansatte å skrive inn hvem de tenker på med primærgrupper, og vi ser at en person fra folkebiblioteket har skrevet inn studenter fra andre høgskoler og universitet som gruppe. Mange er oppmerksomme på behovene for å ta vare på studentene, og temaet dukket opp i flere av intervjuene. Vi gjør for lite for høgskolestudentene fra andre institusjoner, de er ansvaret til folkebiblioteket. Men nå kommer det en ny person til høsten som skal ta seg av disse studentene. Folkebibliotekansatt Studenter og ansatte og befolkning og andre studenter ser jeg som brukere av høgskolebiblioteket. Kristin Ørmen Johnsen, rektor på Høgskolen i Buskerud Vi er på vei, med at folkebiblioteket nå ansetter en egen bibliotekar som skal ha fokus på læring og studenter. Men dette har skjedd etter mye påtrykk blant annet fra oss. Anne Stenhammer, leder for Høgskolebiblioteket på Papirbredden 17

27 På flere områder er det konflikt mellom behovene som folkebiblioteket og høgskolebiblioteket skal fylle. Manglende bøker til HiBus studenter fordi de er lånt bort til andre skaper frustrasjon. Folkebiblioteket skulle dekke opp eget utlån gjennom innkjøp. Studenter og ansatte ønsker lengre åpningstider på kveldene, men folkebiblioteket kan ikke det, og før helligdager i eksamenstiden vil kanskje folkebiblioteket ha biblioteket stengt tidlig. Men vi kan ikke stenge av lokaler slik det er nå. Kari Fagerjord, biblioteksjef for bibliotekene på Høgskolen i Buskerud Vi ser at både eiere, ledere og ansatte er oppmerksomme på situasjonen som høgskolebiblioteket er i. 3.5 Sambibliotekets overordnede oppdrag Formålet med arbeidet som en gjør i biblioteket kan formuleres på forskjellige måter. Figur 9 under oppsummerer noen av disse. 18

28 Figur 9 Overordnet virke Figuren presenterer åtte påstander om hva som er sambibliotekets overordnede oppdrag hvor verdien 4 på den vertikale aksen tilsvarer i stor grad og 1 tilsvarer ikke i det hele tatt. Selv om mange har lignende faglig bakgrunn har biblioteket en arbeider i, og samtalene en deltar i, virkning på hvordan en oppfatter arbeidet en gjør. Det er forskjeller mellom de ansatte i de tre bibliotekene. Blant høgskolebibliotekets ansatte blir følgende svaralternativer sett som i stor grad overordnede - støttefunksjon for undervisning og forskning (100 prosent), legge til rette for dybdekunnskap (60 prosent) og utvikling av bibliotektjenesten (40 prosent). I motsatt ende er følgende svaralternativer ikke i det hele tatt del av oppdraget for flertallet av ansatte der - lavterskeltilbud (80 prosent) og formidling av litteratur (60 prosent). Blant fylkesbibliotekets ansatte er svarene spredt mellom de fleste svarene, mens formidle litteratur (64 prosent) og utvikling av bibliotektjenesten (64 prosent) skiller seg noe ut som i stor grad viktige. De ansatte på folkebiblioteket synes i varierende grad det meste hører til det overordnete virket. Noen skiller seg likevel ut. Tilgjengeliggjøring av kunn- 19

29 skap (90 prosent), formidling av litteratur (83 prosent) og å gi lavterskeltilbud (79 prosent) er i stor grad viktige. 3.6 Overordnet virke faglitteratur i tredje etasje Til det overordnede virket kan faglitteratur knyttes til dybdekunnskap, livslang læring og støttefunksjon for undervisning/forskning. Selv om folkebibliotekets ansatte synes å oppfatte også disse, med unntak av støttefunksjon for undervisning/forskning, som i stor grad eller noen grad er del av det overordnede oppdraget, kan det se ut som denne delen av virket i noen grad er overlatt til høgskolebibliotekets ansatte, og noen av de ansatte i folkebiblioteket. Under intervjuene ble det flere ganger nevnt spenninger mellom faglitteraturen som er samlet i tredje etasje og annen litteratur og material. Vi betjente studenter på det gamle biblioteket. Hun som skal lage turnus for sommeren hadde vansker med å få noen til å betjene tredje etasje. Selv etter fire år med mange kurs har folk sviktende kunnskaper om Bibsys. Vi har gjort ganske mye der, og det er jo oppegående personer det er snakk om. Folkebibliotekansatt Brukerne er også forskjellige, der de som kommer til tredje etasje er studenter eller andre med faglige spørsmål som blir oppfattet som mer krevende å svare på. I intervjuene blant ansatte i folkebiblioteket som ikke er ledere eller eiere var det flere som viste til egen trivsel og positive utfordringer ved å ha vakter sammen med høgskolebibliotekets ansatte i tredje etasje. På den andre siden var et andre som ble oppfattet som redde for å være der. Høgskolens ansatte viste også til erfaringene om at det var noen som ikke ønsker å være i tredje etasje. Dette viser noe av spenningene blant folkebibliotekets ansatte og mellom folkebibliotekets og høgskolebibliotekets ansatte. Hvem har og bør ha kunnskap om faglitteraturen? Med høgskolebiblioteket til stede åpnes det for en spesialisering som ikke tidligere var til stede. Det er ikke lenger det samme behovet for å være oppdatert og kunne faglitteraturen som tidligere når denne oppgaven nå er ivaretatt av høgskolebibliotekets ansatte. Det er kanskje også mindre motiverende for folkebibliotekets ansatte når høgskolebibliotekets ansatte gjør dette hele tiden. En vil derfor alltid ha noen andre til stede 20

30 som kan det bedre. Derfor ble det interessant å se om disse oppfatningene kunne gjenspeiles blant de ansatte i folkebiblioteket. Enig/svært enig 43 % Svært uenig/uenig 28 % Verken uenig eller enig 29 % Figur 10 "Folkebiblioteket har alltid hatt faglitteratur, men nå blir kunnskapen borte fordi det knyttes til tredje etasje og til høyskolebiblioteket" Figurene oppsummerer spredningen i disse holdningene. Det er bare folkebibliotekets ansatte som har svart på disse spørsmålene. Ideen om fordeling av kunnskap er tydelig i figur 10 hvor 43 prosent av folkebibliotekets ansatte er enig i påstanden om at kunnskapen knyttet til faglitteratur forsvinner fordi den får sammenheng med tredje etasje. Men det er også en gruppe på 28 prosent som er uenig i dette, og 29 prosent er verken enig eller uenig. En gruppe på 19 prosent i figur 11, liker ikke å arbeide i tredje etasje. Det dreier seg om i alt 12 personer, der tre personer er svært enige i påstanden. Dette baserer seg altså på en høyst reell erfaring som ansatte ved folkebibliotekets har. Slik det er i dag er det noen som jevnlig arbeider i tredje etasje sammen med høgskolebibliotekets ansatte mens flertallet ikke gjør det. For de som gjør andre oppgaver andre steder er denne påstanden gjerne mindre relevant. 21

31 Verken uenig eller enig 35 % Enig/svært enig 19 % Svært uenig/uenig 46 % Figur 11 "Jeg liker ikke å arbeide i tredje etasje fordi det er for mye å forholde seg til der" Enig/svært enig 29 % Svært uenig/uenig 18 % Verken uenig eller enig 53 % Figur 12 "Jeg synes det er spennende å arbeide i tredje etasje der det er større fokus på fagspørsmål" I figur 12 blir sannsynligvis antallet ansatte i folkebiblioteket som faktisk arbeider i tredje etasje gjenspeilet med 29 prosent (8 personer) som er enige i at det er spennende å arbeide i tredje etasje. Mange med bibliotekarutdanning har vært tiltrukket av kunnskap og kultur, og nå opplever en at en får mange andre og nye oppgaver. Da spør jeg meg syns jeg dette er gøy å jobbe med, å ha et heklekurs på folkebiblioteket? Da syns jeg det er gøy å være i tredje etasje på grunn av at læringsdelen er så framtredende. Den er ikke så framtredende i de andre etasjene. Folkebibliotekansatt Sitatet over viser holdningen til en av personene fra folkebiblioteket og hennes motivasjon for jevnlig å ha vakter i tredje etasje. 22

Analyse av personalundersøkelsen i Buskerud 2011

Analyse av personalundersøkelsen i Buskerud 2011 Rapport 7/2011 Analyse av personalundersøkelsen i Buskerud 2011 Utdanningsavdelingen Forord Denne utviklingsrapporten bygger på en kvantitativ spørreundersøkelse som er gjennomført i utdanningsavdelingen

Detaljer

BIBSYS kommunikasjonsstrategi 2010-2011

BIBSYS kommunikasjonsstrategi 2010-2011 BIBSYS kommunikasjonsstrategi 2010-2011 Innledning BIBSYS Kommunikasjonsstrategi gir de overordnede føringene for hvordan forvaltningsorganet skal utøve sin kommunikasjonsvirksomhet. Målgruppen for BIBSYS

Detaljer

PISA får for stor plass

PISA får for stor plass PISA får for stor plass Av Ragnhild Midtbø og Trine Stavik Mange lærere mener at skolemyndigheter og politikere legger for stor vekt på PISA-resultatene, og at skolen i stadig større grad preges av tester

Detaljer

Rapport til Norsk Folkehøgskoleråd. Pedagogisk utviklingsarbeid ved Toneheim folkehøgskole i 2006

Rapport til Norsk Folkehøgskoleråd. Pedagogisk utviklingsarbeid ved Toneheim folkehøgskole i 2006 Rapport til Norsk Folkehøgskoleråd Pedagogisk utviklingsarbeid ved Toneheim folkehøgskole i 2006 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Utviklingsarbeid ved Toneheim folkehøgskole i 2006... 4 Elevsamtaler

Detaljer

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole Studentevaluering av undervisning En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole 1 Studentevaluering av undervisning Hva menes med studentevaluering av undervisning? Ofte forbindes begrepet

Detaljer

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet 2 3 Innhold Innledning 4 Samfunnsoppdraget 6 Felles visjon og verdigrunnlag 8 Medarbeiderprinsipper 14 Ledelsesprinsipper 16 Etikk og samfunnsansvar 18 4

Detaljer

Strategi for Universitetsbiblioteket i Nordland 2012-2016

Strategi for Universitetsbiblioteket i Nordland 2012-2016 Strategi for Universitetsbiblioteket i Nordland 2012-2016 Gitte Kolstrup Universitetsbiblioteket i Nordland 09.08.2012 Innholdsfortegnelse Visjon...3 Satsingsområder...3 Satsingsområde 1: tilpasning...4

Detaljer

Forord. Hovedmål med denne spørreundersøkelsen er:

Forord. Hovedmål med denne spørreundersøkelsen er: Forord Oppland fylkesbibliotek gjennomførte våren 2009 en spørreundersøkelse om kompetansebehovet blant fylkets bibliotekansatte. Det ble skrevet en kompetanseutviklingsplan og satt i gang kompetansehevende

Detaljer

Laget for. Språkrådet

Laget for. Språkrådet Språkarbeid i staten 2012 Laget for Språkrådet Laget av Kristin Rogge Pran 21. august 2012 as Chr. Krohgs g. 1, 0133 Oslo 22 95 47 00 Innhold 1. Sammendrag... 3 2. Bakgrunn... 3 3. Holdninger og kjennskap

Detaljer

Sørum Kommune Merkevare- og kommunikasjonsstrategi. med tiltaksplan 2014

Sørum Kommune Merkevare- og kommunikasjonsstrategi. med tiltaksplan 2014 Sørum Kommune Merkevare- og kommunikasjonsstrategi med tiltaksplan 2014 Januar 2014 Avdeling for kommunikasjon- og IKT Side 2 av 12 INNLEDNING MERKEVARESTRATEGI FORMÅL VÅRT UTGANGSPUNKT I 2012 ØNSKET POSISJON

Detaljer

Det er utrolig stas!

Det er utrolig stas! Det er utrolig stas! Erfaringer fra samarbeid mellom høgskole- og folkebibliotek i Vestfold. Ved Rigmor Haug, Larvik bibliotek, Kristin Østerholt, Høgskolen i Buskerud og Vestfold og Anita Hvarnes Evensen,

Detaljer

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015 Innovativ Ungdom Fremtidscamp2015 TjerandAgaSilde MatsFiolLien AnnaGjersøeBuran KarolineJohannessenLitland SiljeKristineLarsen AnetteCelius 15.mars2015 1 Sammendrag Innovasjon Norge har utfordret deltagere

Detaljer

Studieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet i alle fag

Studieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet i alle fag Studieplan for Regning som grunnleggende ferdighet i alle fag 15+15 studiepoeng Studieplanen er godkjent: (07.03.14) A. Overordnet beskrivelse av studiet 1. Innledning Videreutdanningskurset i regning

Detaljer

BAKGRUNN. Lærende organisasjoner

BAKGRUNN. Lærende organisasjoner 2 BAKGRUNN Dette notatet bygger på at lederopplæring og lederutvikling må sees i sammenheng med organisasjonsutvikling, det vil si knyttes opp mot organisatoriske endringer og konkrete utviklingsprosjekter.

Detaljer

Rudolf Steinerhøyskolen

Rudolf Steinerhøyskolen Rudolf Steinerhøyskolen Rudolf Steiner University College Undersøkelse blant tidligere studenter ved Rudolf Steinerhøyskolen Foreløpig rapport 2008 Arve Mathisen Bakgrunn På forsommeren 2008 ble alle studenter

Detaljer

Asker kommune. 2. Navn på prosjektet: 3. Kort beskrivelse av prosjektet: 4. Kontaktperson: 5. E-post:

Asker kommune. 2. Navn på prosjektet: 3. Kort beskrivelse av prosjektet: 4. Kontaktperson: 5. E-post: Asker kommune 2. Navn på prosjektet: Blikk for muligheter! Innovasjonsstrategi 2015-2015 3. Kort beskrivelse av prosjektet: Kommunestyret i Asker vedtok 3. februar 2015 Asker kommunes Innovasjonsstrategi

Detaljer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Utdanningsforbundet har ønsket å gi medlemmene anledning til å gi uttrykk for synspunkter på OECDs PISA-undersøkelser spesielt og internasjonale

Detaljer

Først skal vi se på deltakelsen i frivilligheten: hvor mange deltar og hvor ofte.

Først skal vi se på deltakelsen i frivilligheten: hvor mange deltar og hvor ofte. 1 Frivillighet Norge har utført to undersøkelser for å få vite mere om den frivillige innsatsen, motivasjonen for å gjøre frivillig innsats og hvilke forventninger organisasjonene selv og publikum har

Detaljer

Rett til å si det -debatt for folk flest (Ref #f479afa9)

Rett til å si det -debatt for folk flest (Ref #f479afa9) Rett til å si det -debatt for folk flest (Ref #f479afa9) Søknadssum: 120 000 Varighet: Toårig Kategori: Innsatsområder Biblioteket som møteplass Opplysninger om søker Organisasjonsnavn / nr Levanger bibliotek

Detaljer

Studentevaluering av undervisning

Studentevaluering av undervisning Studentevaluering av undervisning En håndbok til bruk for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole Utvalg for utdanningskvalitet Norges musikkhøgskole 2004 Generelt om studentevaluering av undervisning

Detaljer

Vestfold fylkesbibliotek

Vestfold fylkesbibliotek Vestfold fylkesbibliotek Brukerundersøkelse 2013 Kvantitativ telefonundersøkelse Mai-juni 2013 Om undersøkelsen Oppdragsgiver, metode og utvalg: På vegne av Vestfold fylkeskommune ved Vestfold fylkesbibliotek

Detaljer

Skolelederes ytringsfrihet

Skolelederes ytringsfrihet Skolelederes ytringsfrihet Undersøkelse blant skoledere i grunnskole og 2. - 10. september 2008 Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet FORMÅL DATO FOR GJENNOMFØRING Prosjektinformasjon Kartlegge skolelederes

Detaljer

På bakgrunn av intensjonsavtalen vil sentrale og sterke bibliotekfunksjoner være av avgjørende betydning.

På bakgrunn av intensjonsavtalen vil sentrale og sterke bibliotekfunksjoner være av avgjørende betydning. Prosjektplan Kunnskaps- og kulturpark Kongsberg - biblioteket Bakgrunn for prosjektet KKP biblioteket Stortingsmelding nr 23 om bibliotek (2008 2009) Bibliotek Kunnskapsallmenning, møtested og kulturarena

Detaljer

Bibliotek som merkevare er det mulig?

Bibliotek som merkevare er det mulig? Bibliotek som merkevare er det mulig? Presentasjon på bibliotekledermøte i Østfold 28. februar 2011 Anne Berit Brandvold - gjøre bibliotekene synlige på en positiv måte - vi ville utvikle felles mål, visjoner,

Detaljer

Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen

Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen På de neste sidene ber vi deg svare på en rekke spørsmål eller ta stilling til en rekke påstander. Merk av det svaralternativet som passer

Detaljer

Vår dato: Vårreferanse : 2011/118

Vår dato: Vårreferanse : 2011/118 Vår saksbehandler: Frode Nyhamn Direkte tlf: 23 30 13 07 E-post: fny@udir.no Vår dato: Vårreferanse : 2011/118 SRY-møte8-2011 Dato: 29.11.2011 Sted: Utdanningsdirektoratet, konferanseavdelingen, møterom

Detaljer

Brukerundersøkelse - skolefritidsordningen 2011. Sarpsborg kommune

Brukerundersøkelse - skolefritidsordningen 2011. Sarpsborg kommune Brukerundersøkelse - skolefritidsordningen 2011 Sarpsborg Innhold 1.0 Om undersøkelsene... 3 1.1 Innledning... 3 1.2 Forarbeider, metode og utvalg... 3 1.3 Målgruppe... 3 1.4 Datainnsamling og gjennomføring....

Detaljer

Studieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet

Studieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet VERSJON 16.06.2014 Studieplan for Regning som grunnleggende ferdighet 30 studiepoeng Studieplanen er godkjent/revidert: 00.00.00 Studiet er etablert av Høgskolestyret: 00.00.00 A. Overordnet beskrivelse

Detaljer

ER ADMINISTRASJON SLØSING ELLER EN FORUTSETNING FOR GOD LEDELSE?

ER ADMINISTRASJON SLØSING ELLER EN FORUTSETNING FOR GOD LEDELSE? ER ADMINISTRASJON SLØSING ELLER EN FORUTSETNING FOR GOD LEDELSE? ET BIDRAG TIL REFLEKSJON RUNDT ROLLEN TIL DAGENS KOMMUNALE LEDERE KJETIL HOFF OG KRISTIAN DYRKORN AGENDA Presentasjon av funn fra FoU om

Detaljer

Hva mener advokater, aktorer, meddommere, sakkyndige og tolker om Nedre Romerike tingrett?

Hva mener advokater, aktorer, meddommere, sakkyndige og tolker om Nedre Romerike tingrett? Hva mener advokater, aktorer, meddommere, sakkyndige og tolker om Nedre Romerike tingrett? Nedre Romerike tingrett jobber for tiden med et kvalitetsprosjekt kalt Intern og ekstern dialog. Som en del av

Detaljer

1 Fylkesbiblioteket i Akershus Trondheimsveien 50 E Postboks 85 2027 Kjeller Tlf. 64 84 08 50

1 Fylkesbiblioteket i Akershus Trondheimsveien 50 E Postboks 85 2027 Kjeller Tlf. 64 84 08 50 FOLKEBIBLIOTEKSTATISTIKK 2013 - AKERSHUS Fylkesbiblioteket i Akershus (FiA) og Nasjonalbiblioteket (NB) har sett på folkebibliotekstatistikken for 2013. I dette skrivet viser vi til resultater fra sammenstillinger

Detaljer

POLITIETS MEDARBEIDER- UNDERSØKELSE 2011 HOVEDRAPPORT

POLITIETS MEDARBEIDER- UNDERSØKELSE 2011 HOVEDRAPPORT POLITIETS MEDARBEIDER- UNDERSØKELSE 2011 HOVEDRAPPORT 1 OPPSUMMERING - 9.995 av 14.089 medarbeidere valgte å delta i undersøkelsen og gir en svarprosent på 71%. Høyeste svarprosent ved Salten pd og Søndre

Detaljer

FYLKESBIBLIOTEKENES UTVIKLINGSSEMINAR PLAN OG PLANARBEID. Troms 12. juni 2015

FYLKESBIBLIOTEKENES UTVIKLINGSSEMINAR PLAN OG PLANARBEID. Troms 12. juni 2015 FYLKESBIBLIOTEKENES UTVIKLINGSSEMINAR PLAN OG PLANARBEID Troms 12. juni 2015 Mitt utgangspunkt Bibliotekstrategi for Buskerud Strategi ikke ønskeliste Kunnskapsbasert: SWOT, utfordringer, føringer Visjoner,

Detaljer

Kommunikasjonsmål: Strategier for å nå kommunikasjonsmålene:

Kommunikasjonsmål: Strategier for å nå kommunikasjonsmålene: Kommunikasjonsmål: Kommunikasjonsmålene er styrende for all ekstern og intern kommunikasjon ved HiST, både fra ledelsen, avdelingene, kommunikasjonsenheten og den enkelte medarbeider. Med utgangspunkt

Detaljer

Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi

Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi Problemstilling: Er det en sammenheng mellom kjønn og hva de velger å gjøre etter videregående? Er det noen hindringer for ønske av utdanning og

Detaljer

Noen viktige utfordringer for Høgskolen i Telemark - sett fra rektors ståsted

Noen viktige utfordringer for Høgskolen i Telemark - sett fra rektors ståsted Noen viktige utfordringer for Høgskolen i Telemark - sett fra rektors ståsted Kristian Bogen rektor Overordnede rammebetingelser: - En universitets- og høgskolesektor i stor omstilling - Samarbeidsprosjekt

Detaljer

Brukerundersøkelse. Det flerspråklige bibliotek -en oppsummering. Gjennomført oktober november 2015 av Sentio Research Norge

Brukerundersøkelse. Det flerspråklige bibliotek -en oppsummering. Gjennomført oktober november 2015 av Sentio Research Norge Brukerundersøkelse Det flerspråklige bibliotek -en oppsummering Gjennomført oktober november 2015 av Sentio Research Norge 1. Om undersøkelsen Bakgrunnen for undersøkelsen Sommeren 2015 lanserte kulturminister

Detaljer

Rapport it arena - kartleggingsprosjekt

Rapport it arena - kartleggingsprosjekt Rapport it arena - kartleggingsprosjekt It arena har gjennomført et kartleggingsprosjekt blant IKT bedrifter i Drammensregionen (Drammen, Øvre Eiker, Nedre Eiker, Lier, Svelvik og Sande). Prosjektet søkte

Detaljer

Undersøkelse for Stavanger Bibliotek Jakten på ikke-brukeren

Undersøkelse for Stavanger Bibliotek Jakten på ikke-brukeren Undersøkelse for Stavanger Bibliotek Jakten på ikke-brukeren April 2007 Om undersøkelsen Bakgrunn Biblioteket ønsker å kartlegge hvorfor enkelte ikke bruker biblioteket. I forkant ble det gjennomført fokusgrupper

Detaljer

På tvers et regionalt prosjekt i UH-nett Vest. 3. November 2014 Kristine Abelsnes, tidligere prosjektkoordinator

På tvers et regionalt prosjekt i UH-nett Vest. 3. November 2014 Kristine Abelsnes, tidligere prosjektkoordinator På tvers et regionalt prosjekt i UH-nett Vest 3. November 2014 Kristine Abelsnes, tidligere prosjektkoordinator Hva/hvem er UH-nett Vest? Prosjektet På tvers regional tilgang til forskningsinformasjon

Detaljer

Medarbeidertilfredshet. kommuneorganisasjonen

Medarbeidertilfredshet. kommuneorganisasjonen Lunner kommune Medarbeidertilfredshet i kommuneorganisasjonen RESULTATER 2013 1 Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 3 1.1 Formål... 3 1.2 Oppbygging av undersøkelsen... 3 1.3 Gjennomføring, utvalg og

Detaljer

Forskerforbundet: Oppfatninger om arbeidstidsregistrering Delrapport fra medlemsundersøkelse våren 2009

Forskerforbundet: Oppfatninger om arbeidstidsregistrering Delrapport fra medlemsundersøkelse våren 2009 Forskerforbundet: Oppfatninger om arbeidstidsregistrering Delrapport fra medlemsundersøkelse våren 2009 Skriftserien nr 5/2009 INNHOLD: 1. SAMMENDRAG 3 2. BAKGRUNN 4 3. DATAMATERIALET 4 4. TIDSREGISTRERING

Detaljer

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen.

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen. 30 LØFT FRAM PRAKTISK POLITIARBEID SYSTEMATISER ERFARINGSLÆRINGEN VERN OM DEN GODE DIALOGEN VERDSETT ENGASJEMENT OG FØLELSER FORSKERENS FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye

Detaljer

Prosjekt X. Samarbeids- og utviklingsmidler for 2011. Opplysninger om søker. Mål for prosjektet. Prosjektbeskrivelse. Søknadssum 172 000 kroner

Prosjekt X. Samarbeids- og utviklingsmidler for 2011. Opplysninger om søker. Mål for prosjektet. Prosjektbeskrivelse. Søknadssum 172 000 kroner Prosjekt X Søknadssum 172 000 kroner Opplysninger om søker Organisasjonsnavn Vestfold fylkesbibliotek Adresse Postboks 2423 3104 Tønsberg Organisasjonsnummer 974574934 Hjemmeside http://www.vestfoldfylkesbibliotek.no/

Detaljer

Organisering - styring

Organisering - styring Organisering - styring Ansatt rektor, ekstern styreleder, fem ansatte dekaner. Tre studiesteder Avdeling for økonomi og samfunnsvitenskap (970 studenter) Avdeling for helsefag (615 studenter) Avdeling

Detaljer

Bokanbefalinger (Ref #1048)

Bokanbefalinger (Ref #1048) Bokanbefalinger (Ref #1048) Søknadssum: 700000 Varighet: Ettårig Kategori: Innsatsområder Ny formidling Nasjonalbibliotekets digitale tjenester som grunnlag for nye tilbud Opplysninger om søker Organisasjonsnavn

Detaljer

Produktutvikling i norsk fiskeindustri resultater fra en nasjonal survey 1)

Produktutvikling i norsk fiskeindustri resultater fra en nasjonal survey 1) Produktutvikling i norsk fiskeindustri resultater fra en nasjonal survey 1) Kåre Hansen Økt satsing på markedsbasert produktutvikling vil være en viktig fremtidig strategi for økt verdiskaping i norsk

Detaljer

Sak 10. Profesjonsetisk råd

Sak 10. Profesjonsetisk råd Sak 10 Profesjonsetisk råd 1 Bakgrunn for hvorfor saken fremmes på årsmøtet i Hedmark og Landsmøtet. Landsmøtet 2012 ba sentralstyret om å utrede mandat og sammensetning av et profesjonsetisk råd og legge

Detaljer

Opplæring av ungdom med kort botid. Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Buskerud 2014-2015

Opplæring av ungdom med kort botid. Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Buskerud 2014-2015 Opplæring av ungdom med kort botid Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Buskerud - Et samarbeidsprosjekt mellom fylkesmannen i Buskerud, Buskerud fylkeskommune,

Detaljer

Nye Tjøme folkebibliotek - formidling i sentrum! (Ref #1099)

Nye Tjøme folkebibliotek - formidling i sentrum! (Ref #1099) Nye Tjøme folkebibliotek - formidling i sentrum! (Ref #1099) Søknadssum: 300000 Varighet: Toårig Kategori: Innsatsområder Samarbeid og partnerskap Ny formidling Opplysninger om søker Organisasjonsnavn

Detaljer

UB-EGENEVALUERING SKOLEÅRET 2014/15 RESULTATER

UB-EGENEVALUERING SKOLEÅRET 2014/15 RESULTATER UB-EGENEVALUERING SKOLEÅRET 2014/15 RESULTATER Innhold I. INNLEDNING... 2 II. RESULTATER... 3 III. ANALYSE AV VEGARD JOHANSEN...13 IV. VIDEREUTVIKLING AV UNGDOMSBEDRIFTDPROGRAMMET...14 Helge Gjørven og

Detaljer

Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum. Førundersøkelse

Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum. Førundersøkelse Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum Førundersøkelse Oslo, 17. oktober 2012 Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum Side 2 av 12 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Gjennomføring

Detaljer

erpolitikk Arbeidsgiv

erpolitikk Arbeidsgiv Arbeidsgiverpolitikk En freskere kommune Kompetanse Medbestemmelse Likestilling og mangfold Ledelse Omdømme Livsfaser Lønn Rekruttere og beholde Arbeidsgiverpolitikk mot 2015 God arbeidsgiverpolitikk skal

Detaljer

IKKE BARE GREIT? Om å være fåttig på Sørlåndet

IKKE BARE GREIT? Om å være fåttig på Sørlåndet IKKE BARE GREIT? Om å være fåttig på Sørlåndet Et dokumentasjons-, utstillings- og formidlingsprosjekt Vest-Agder-museet, 2016 1 PROSJEKTBESKRIVELSE KORT SAMMENFATNING Hvordan har fattigdom blitt sett

Detaljer

Prosjektplan. Biblioteket i det digitale kunnskapssamfunnet

Prosjektplan. Biblioteket i det digitale kunnskapssamfunnet 1 / 9 Prosjektplan Biblioteket i det digitale kunnskapssamfunnet 2 / 9 Innhold 1 INNLEDNING... 3 2 PROSJEKTBESKRIVELSE... 4 3 MILEPÆLER... 5 4 AKTIVITETSPLAN... 6 5 AVGRENSNING AV OPPGAVEN... 7 6 KRITISKE

Detaljer

Deltidsarbeid og ufrivillig deltid i varehandelen. Kristine Nergaard, Fafo 28. august 2013

Deltidsarbeid og ufrivillig deltid i varehandelen. Kristine Nergaard, Fafo 28. august 2013 Deltidsarbeid og ufrivillig deltid i varehandelen 28. august 2013 Bakgrunn Samarbeidsprosjekt HK og Virke Finansiert av Fellestiltakene LO VIRKE Utgangspunktet Bidra til bakgrunnskunnskap om ufrivillig

Detaljer

V E I L E D E R LOKALT -DEMOKRATI. Nye metoder på kjente mål

V E I L E D E R LOKALT -DEMOKRATI. Nye metoder på kjente mål V E I L E D E R LOKALT -DEMOKRATI Nye metoder på kjente mål Veilederen er utarbeidet på grunnlag av rapporten Møte mellom moderne teknologi og lokaldemokrati skrevet av forskere ved Institutt for samfunnsforskning

Detaljer

BUN - BarnehageUtvikling i Nettverk Av Vibeke Mostad, Stiftelsen IMTEC

BUN - BarnehageUtvikling i Nettverk Av Vibeke Mostad, Stiftelsen IMTEC BUN - BarnehageUtvikling i Nettverk Av Vibeke Mostad, Stiftelsen IMTEC Innledning Barnehagen har gjennomgått store endringer de siste årene. Aldersgruppene har endret seg, seksåringene har gått over til

Detaljer

Hospitering i fagopplæringen Utdanningsforbundets konferanse Molde, 20.november 2013. Torgeir Nyen

Hospitering i fagopplæringen Utdanningsforbundets konferanse Molde, 20.november 2013. Torgeir Nyen Hospitering i fagopplæringen Utdanningsforbundets konferanse Molde, 20.november 2013 Torgeir Nyen Bakgrunn Fagopplæring etter Reform 94 Læring på to arenaer knyttes sammen: skole og bedrift Kunnskapsløftet

Detaljer

Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet

Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet Håkon Kavli, GNIST-sekretariatet 02.05.2012 1 Innføring av valgfag Økt fleksibilitet Varierte arbeidsmåter Et mer praktisk og relevant

Detaljer

Lov om folkebibliotek

Lov om folkebibliotek Lov om folkebibliotek Folkebiblioteket skal ha til oppgave å fremme opplysning, utdanning og annen kulturell virksomhet gjennom informasjonsformidling og ved å stille bøker og annet egnet materiale gratis

Detaljer

Ungdomsundervisningen

Ungdomsundervisningen Ungdomsundervisningen Et prosjekt i regi av Sosialhumanistene ved Universitetet i Oslo Prosjektplan/-beskrivelse pr 1. mai 2005 HOVEDFORMÅL Hovedformålet med prosjektet er å utvikle et livssynsnøytralt

Detaljer

KAN EU-MIDLER FORNYE JOBBEN DIN?

KAN EU-MIDLER FORNYE JOBBEN DIN? KAN EU-MIDLER FORNYE JOBBEN DIN? STUDÈR EU-prosjektledelse 60 studiepoeng / årsstudium www.hibu.no/oppdragsvirksomhet ATTRAKTIV KOMPETANSE Trenger du kunnskap om EU/EØS og hvordan du søker om EU-prosjekter?

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksnr.: 12/2656-1 Arkiv: 420 &32 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN

SAKSFREMLEGG. Saksnr.: 12/2656-1 Arkiv: 420 &32 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN SAKSFREMLEGG Saksnr.: 12/2656-1 Arkiv: 420 &32 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN Planlagt behandling: Hovedutvalg for Oppvekst og kultur Administrasjonens innstilling: 1. Hovedutvalg

Detaljer

Trygt eller truende? Opplevelse av risiko på reisen

Trygt eller truende? Opplevelse av risiko på reisen TØI-rapport 913/2007 Forfattere: Agathe Backer-Grøndahl, Astrid Amundsen, Aslak Fyhri og Pål Ulleberg Oslo 2007, 77 sider Sammendrag: Trygt eller truende? Opplevelse av risiko på reisen Bakgrunn og formål

Detaljer

Brukte studieteknikker

Brukte studieteknikker Brukte studieteknikker Forfattere Celine Spjelkavik Michael Bakke Hansen Emily Liane Petersen Hiske Visser Kajsa Urheim Dato 31.10.13! 1! Innhold 1. Problemstillinger...3 2. Innsamlingsstrategi.4 2.1 Metode..4

Detaljer

AVANT DIFIS VERKTØY FOR MEDARBEIDER- UNDERSØKELSER I STATLIG SEKTOR SPØRRESKJEMA

AVANT DIFIS VERKTØY FOR MEDARBEIDER- UNDERSØKELSER I STATLIG SEKTOR SPØRRESKJEMA AVANT DIFIS VERKTØY FOR MEDARBEIDER- UNDERSØKELSER I STATLIG SEKTOR SPØRRESKJEMA AVANT WEBVERKTØY FOR MEDARBEIDERUNDERSØKELSER 2 OM DEG OG DITT ARBEID De første spørsmålene handler om deg og ditt arbeid.

Detaljer

Videreutdanning i matematikk for lærere. Tilleggsnotat til Deltakerundersøkelsen 2014

Videreutdanning i matematikk for lærere. Tilleggsnotat til Deltakerundersøkelsen 2014 Videreutdanning i matematikk for lærere Tilleggsnotat til Deltakerundersøkelsen 2014 Kari Vea Salvanes Arbeidsnotat 18/2014 Videreutdanning i matematikk for lærere Tilleggsnotat til Deltakerundersøkelsen

Detaljer

Medarbeiderundersøkelse 2015

Medarbeiderundersøkelse 2015 Medarbeiderundersøkelse 2015 Hvorfor skal vi ha medarbeiderundersøkelse? I Hedmark fylkeskommune er de ansatte den viktigste ressursen for å realisere alle fylkeskommunens målsettinger. Gjennom en medarbeiderundersøkelse

Detaljer

Øvre Eiker, 07. april 2011

Øvre Eiker, 07. april 2011 Øvre Eiker, 07. april 2011 1 Ledelsesutfordringer, ledelse og ledererfaringer - noen ord om egen erfaringsbase Ledelsesprinsipper Hvordan mener jeg man lykkes som leder Er helse og omsorg spesielt eller?

Detaljer

Prosjektplan Bacheloroppgave 2014. - Hvordan kan Joker Gjøvik styrke sin markedsposisjon?

Prosjektplan Bacheloroppgave 2014. - Hvordan kan Joker Gjøvik styrke sin markedsposisjon? Prosjektplan Bacheloroppgave 2014 - Hvordan kan Joker Gjøvik styrke sin markedsposisjon? Amund Farås 23.01.2014 1 Innholdsfortegnelse Innhold 1 Innholdsfortegnelse... 2 2 Innledning... 3 3 Organisering...

Detaljer

Aktive hyller (Ref #1307884069102)

Aktive hyller (Ref #1307884069102) Aktive hyller (Ref #1307884069102) Søknadssum: 429600 Kategori: Ny formidling Varighet: Ettårig Opplysninger om søker Organisasjonsnavn / nr Deichmanske bibliotek / 992410213 Arne Garborgs plass 4 0179

Detaljer

Markedsstrategi. Referanse til kapittel 4

Markedsstrategi. Referanse til kapittel 4 Markedsstrategi Referanse til kapittel 4 Hensikten med dette verktøyet er å gi støtte i virksomhetens markedsstrategiske arbeid, slik at planlagte markedsstrategier blir så gode som mulig, og dermed skaper

Detaljer

Innfallsvinkel: Helse- og omsorg har i sine utredninger forutsatt at biblioteket flyttes ut fra sykehjemsbygget

Innfallsvinkel: Helse- og omsorg har i sine utredninger forutsatt at biblioteket flyttes ut fra sykehjemsbygget Delutredning 2 Kuplanær/FDV Tjenestestruktur - Aure Folkebibliotek, lokaler Tustna Innfallsvinkel: Helse- og omsorg har i sine utredninger forutsatt at biblioteket flyttes ut fra sykehjemsbygget Bibliotekets

Detaljer

Merkevare- og kommunikasjonsstrategi

Merkevare- og kommunikasjonsstrategi Merkevare- og kommunikasjonsstrategi 2016-2019 Administrativt dokument Vedtatt i rådmannens ledergruppe 11.01.16 Innholdsfortegnelse 1 Innledning... 3 2 Sørum kommune som identitet... 3 2.1 Innledning...

Detaljer

Hva er godt vurderingsarbeid i barnehagen? Debattnotat om vurderingsarbeid i barnehagen. www.utdanningsforbundet.no

Hva er godt vurderingsarbeid i barnehagen? Debattnotat om vurderingsarbeid i barnehagen. www.utdanningsforbundet.no Hva er godt vurderingsarbeid i barnehagen? Debattnotat om vurderingsarbeid i barnehagen www.utdanningsforbundet.no Innhold 1. Forord...s. 3 2. Utdanningsforbundet mener...s. 4 3. Målet med debatten...s.

Detaljer

Resultater omdømmeundersøkelse Sørum Kommune. Oktober 2012

Resultater omdømmeundersøkelse Sørum Kommune. Oktober 2012 Resultater omdømmeundersøkelse Sørum Kommune Oktober 2012 Agenda Formål og bakgrunn for undersøkelsen Oppsummering av viktigste funn Hovedtemaer i rapporten Hva er viktigst for de ulike interessegruppene?

Detaljer

Bruken av nasjonale prøver en evaluering

Bruken av nasjonale prøver en evaluering Bruken av nasjonale prøver en evaluering av poul skov, oversatt av Tore brøyn En omfattende evaluering av bruken av de nasjonale prøvene i grunnskolen1 viser blant annet at de er blitt mottatt positivt

Detaljer

GJESTEELEV I NABOFYLKET -en kartlegging av omfanget elever som ønsker å ta videregående utdanning i nabofylket

GJESTEELEV I NABOFYLKET -en kartlegging av omfanget elever som ønsker å ta videregående utdanning i nabofylket Prosjektrapport nr. 38/00 GJESTEELEV I NABOFYLKET -en kartlegging av omfanget elever som ønsker å ta videregående utdanning i nabofylket Rune Jamt Rapportens tittel: FoU-informasjon GJESTEELEV I NABOFYLKET

Detaljer

Betydningen av medvirkning og inkludering i barnehagen. Larvik, den 16.08.2013 Anne Kostøl, SePU

Betydningen av medvirkning og inkludering i barnehagen. Larvik, den 16.08.2013 Anne Kostøl, SePU Betydningen av medvirkning og inkludering i barnehagen Larvik, den 16.08.2013 Anne Kostøl, SePU Barnehagen - en del av utdanningsløpet Barnehager tilbyr barn under skolepliktig alder et omsorgs- og læringsmiljø

Detaljer

Digitaliseringsstrategi 2014-2029

Digitaliseringsstrategi 2014-2029 Digitaliseringsstrategi 2014-2029 Stavanger kommune Stavanger kommune skal gi innbyggerne og næringsliv et reelt digitalt førstevalg. Den digitale dialogen skal legge vekt på åpenhet og tilgjengelighet.

Detaljer

Lesersørvis i folkebibliotek (Ref # )

Lesersørvis i folkebibliotek (Ref # ) Lesersørvis i folkebibliotek (Ref #18419887) Søknadssum: 395 000 Varighet: Toårig Kategori: Innsatsområder Leseløftet 2010-2014 Nye formidlingsmetoder Samarbeid og partnerskap Opplysninger om søker Organisasjonsnavn

Detaljer

Kvinnerepresentasjon = større arbeidsbelastning?

Kvinnerepresentasjon = større arbeidsbelastning? Kvinnerepresentasjon = større arbeidsbelastning? Presentasjon på Forskerforbundets landsmøte 14. oktober 2008 Seniorforsker Taran Thune, NIFU STEP Prosjektets formål I følge lov om likestilling skal begge

Detaljer

Informasjon og kommunikasjonsstrategi 7-10. Sør-Trøndelag fylkeskommune

Informasjon og kommunikasjonsstrategi 7-10. Sør-Trøndelag fylkeskommune Informasjon og kommunikasjonsstrategi 7-10 Sør-Trøndelag fylkeskommune Kommunikasjonsmål Sør-Trøndelag fylkeskommune har en god kultur for informasjonsdeling som gjør fylkeskommunens ambisjon, mål, vedtak

Detaljer

KAN EU-MIDLER FORNYE JOBBEN DIN?

KAN EU-MIDLER FORNYE JOBBEN DIN? KAN EU-MIDLER FORNYE JOBBEN DIN? EU-prosjektledelse 60 studiepoeng / årsstudium www.hibu.no/euprosjektledelse ATTRAKTIV KOMPETANSE Trenger du kunnskap om EU/EØS og hvordan du søker om EU-prosjekter? Begynn

Detaljer

Brukerundersøkelse 2013 Presentasjon17.6. Brukerundersøkelse Dramatikkens hus 2013

Brukerundersøkelse 2013 Presentasjon17.6. Brukerundersøkelse Dramatikkens hus 2013 Brukerundersøkelse 2013 Presentasjon17.6. 1 Brukerundersøkelse Dramatikkens hus 2013 Om QuestBack-undersøkelsen Utvalg: 542 respondenter Svar: 151 Målgruppe: Alle som har vært brukere av Dramatikkens hus

Detaljer

Hvordan jobbe med innovasjon i UoH-sektoren perspektiv fra UiO

Hvordan jobbe med innovasjon i UoH-sektoren perspektiv fra UiO Hvordan jobbe med innovasjon i UoH-sektoren perspektiv fra UiO Magnus Gulbrandsen, professor, TIK-senteret Presentasjon på NARMAs årskonferanse, 17.04.2013 magnus.gulbrandsen@tik.uio.no Om presentasjonen

Detaljer

Høgskolen i Gjøviks rapportserie, 2013 nr. 5

Høgskolen i Gjøviks rapportserie, 2013 nr. 5 Høgskolen i Gjøviks rapportserie, 2013 nr. 5 Utdanningstilbud for kommunale boligforvaltere Fred Johansen Høgskolen i Gjøvik 2013 ISSN: 1890-520X ISBN: 978-82-93269-30-4 2 Forord Med bakgrunn i Høgskolen

Detaljer

Torgeirs collage for pedagogisk bruk av IKT i undervisningen

Torgeirs collage for pedagogisk bruk av IKT i undervisningen Torgeirs collage for pedagogisk bruk av IKT i undervisningen Utkast pr. 22.02.06 Undervisningsteknologi i seg selv er et begrep en kan gi stor plass for å diskutere ulike aspekter av. Det er allikevel

Detaljer

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus Visjon Ny viten, ny praksis HiOA har en ambisjon om å bli et universitet med profesjonsrettet profil. Gjennom profesjonsnære utdanninger og profesjonsrelevant

Detaljer

Evaluering av LP-modellen med hensyn til barns utvikling og læring i daginstitusjonene

Evaluering av LP-modellen med hensyn til barns utvikling og læring i daginstitusjonene Evaluering av LP-modellen med hensyn til barns utvikling og læring i daginstitusjonene Ratib Lekhal Høgskolen i Hedmark, Senter for praksisrettet utdanningsforskning (SePU) Epost: Ratib.Lekhal@hihm.no

Detaljer

Medarbeidersamtaler. Universitetet for miljø- og biovitenskap

Medarbeidersamtaler. Universitetet for miljø- og biovitenskap Medarbeidersamtaler Universitetet for miljø- og biovitenskap 1 UMBs visjon Universitetet for miljø- og biovitenskap skal gjennom utdanning og forskning bidra til å sikre livsgrunnlaget til dagens og fremtidens

Detaljer

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Geir Berglund Arkiv: 411 C6 Arkivsaksnr.: 12/2146

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Geir Berglund Arkiv: 411 C6 Arkivsaksnr.: 12/2146 HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Geir Berglund Arkiv: 411 C6 Arkivsaksnr.: 12/2146 FRAMTIDIG BIBLIOTEKSJEFSTILLING I HERØY Rådmannens innstilling: 1. Herøy kommune må konstantere at vi ikke lykkes

Detaljer

GJØVIK KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. Utfordringer og muligheter. Visjon: Mjøsbyen Gjøvik - motor for vekst og utvikling GJØVIK KOMMUNE

GJØVIK KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. Utfordringer og muligheter. Visjon: Mjøsbyen Gjøvik - motor for vekst og utvikling GJØVIK KOMMUNE GJØVIK KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK Visjon: Mjøsbyen Gjøvik - motor for vekst og utvikling Utfordringer og muligheter GJØVIK KOMMUNE Både folkevalgte og ansatte i Gjøvik kommune er del av et unikt oppdrag.

Detaljer

Når elever har tatt alle sitteplasser, kan man ikke være kravstor med avisleseplass

Når elever har tatt alle sitteplasser, kan man ikke være kravstor med avisleseplass Når elever har tatt alle sitteplasser, kan man ikke være kravstor med avisleseplass 1 Årsmelding bibliotek 2014 Ansvarsområde storlek på avdeligen og fravær 2013 (%) Ansvar Ansvarsbegrep Evt. endringer

Detaljer

Ph.dprosjekter. Vanlige punkter fra vurderingskommisjonen

Ph.dprosjekter. Vanlige punkter fra vurderingskommisjonen Ph.dprosjekter Vanlige punkter fra vurderingskommisjonen Støtteverdig: Vanlige punkter Tema: Interessant, relevant, nyskapende Problemstillingen håndterbar innen normert tid søknaden signalerer trygghet

Detaljer

DE 4 TRINN I PROSESSEN. Analyse Hvordan ønsker vi å fremstå? Visjonen Hva vil vi fortelle og hvorfor? Planlegging Hva skal gjøres og hvordan?

DE 4 TRINN I PROSESSEN. Analyse Hvordan ønsker vi å fremstå? Visjonen Hva vil vi fortelle og hvorfor? Planlegging Hva skal gjøres og hvordan? Vi profilerer vårt lokalsamfunn når vi forteller andre at vi har et godt bosted. Det kan resultere i at vi kan tiltrekke oss nye innbyggere, eller gjøre flere oppmerksomme på f.eks. områdets fine natur

Detaljer

Lokaldebatten (Ref #ef356591)

Lokaldebatten (Ref #ef356591) Lokaldebatten (Ref #ef356591) Søknadssum: 90 000 Varighet: Toårig Kategori: Innsatsområder Biblioteket som møteplass Opplysninger om søker Organisasjonsnavn / nr Rana bibliotek / 974550717 Boks 173 8601

Detaljer