Ny i profesjonen- utfordringer og muligheter i nyutdannede barnehagelæreres første år. Læringsteoretiske. Oslo og Akershus

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Ny i profesjonen- utfordringer og muligheter i nyutdannede barnehagelæreres første år. Læringsteoretiske. Oslo og Akershus 05.12."

Transkript

1 Ny i profesjonen- utfordringer og muligheter i nyutdannede barnehagelæreres første år Læringsteoretiske Oslo og Akershus perspektiv på veiledning Presentasjon på Barnehageforum, Fylkesmannen i Liv Torunn Eik, Høgskolen i Buskerud og Vestfold Systemteori som innfallsvinkel i gruppeveiledning

2 Hovedfokus Å rekruttere og beholde barnehagelærere Mitt ph.d.-prosjekt Utfordringer og muligheter det første året i yrket Skjønn og improvisasjon som en viktig og krevende del av barnehagelæreres profesjonsutøvelse Hvordan kan veiledning bidra til videre profesjonskvalifisering for nyutdannede barnehagelærere? 2

3 Mitt ph.d.-prosjekt Ny i profesjonen førskolelæreres videre profesjonskvalifisering det første året i yrket Hovedproblemstillinger: Hvordan opplever nyutdannede førskolelærere sin egen kompetanse og videre profesjons-kvalifisering det første året i yrket? I hvilken utstrekning opplever de nye førskolelærerne at de inngår i gjensidige læringsprosesser i barnehagen? 3

4 Prosjektet har en kvalitativ tilnærming med vekt på etnografiske metoder Observasjon av de nyutdannedes arbeid i barnehagen og av veiledningssamtaler Intervju individuelt og i fokusgrupper Tekstanalyse av logger og veiledningsgrunnlag + plandokumenter. Informantene var seks nyutdannede førskolelærere i ulike barnehager. De jobbet som pedagogiske ledere og fikk veiledning gjennom det nasjonale programmet Veiledning av nyutdannede lærere i barnehage og skole. 4

5 Teoretisk referanseramme Teorier knyttet til hovedbegrepene profesjon/profesjonskvalifisering (Molander og Terum 2008, Haug 2010, Heggen 2010) læring (Vygotsky 1987, Säljö 2001) kompetanse (Eraut 2004, Nygren 2004) språk (Linell 1998, Säljö 2001) kultur (Säljö 2001, Riksaasen 1999, Bayer og Brinkjær 2003) 5

6 Liv Torunn Eik Oppfølging av nyutdannede Ingen av barnehagene hadde introduksjonsprogram eller fadderordning for nyutdannede og nytilsatte Ingen av barnehagene hadde skriftlig informasjon i form av informasjonsperm el. lignende Bare en av de nyutdannede hadde en formell samtale med styrer den første tiden «Bare spør hvis det er noe», men travle kolleger og styrer Mangel på informasjon og støtte skapte problemer

7 Veiledning 4 av 6 nyutdannede i undersøkelsen var veldig fornøyd med veiledningen de fikk Forbedringspotensiale i veiledningen Veiledningssamtalene hadde ofte mer fokus på å finne praktiske løsninger enn å bidra til refleksjon, drøfting og utvikling av det pedagogiske arbeidet

8 Liv Torunn Eik Veiledningssamtalene Mye fokus på hvordan, lite på hvorfor. Lite undersøkelser og drøftinger av begrunnelser. Veilederne støttet mye og utfordret lite Mye ble tatt for gitt og ikke undersøkt videre Vi førskolelærere har mye kunnskaper om barn, Dette vet du sikkert mye om. Førveiledning dominerer, lite etterveiledning i form av drøfting av det som skjedde under gjennomføring av planene. Mest en-til-en veiledning, lite veiledning i gruppe Lite synliggjøring av personalets kollektiv kompetanse og verdier, mye fokus på at den nyutdannede måtte finne sin egen vei.

9 Liv Torunn Eik Fokus på det pedagogiske arbeidet med barna. Sentrale funn: De nyutdannede førskolelærerne framstod som mer barnesenterte enn resten av personalet De nyutdannede førskolelærernes utøvelse av oppgavene i barnehagen skilte seg fra assistentenes utøvelse, spesielt under hverdagsaktiviteter og ikke-planlagte aktiviteter De nyutdannede viste det jeg betegner som profesjonelt skjønn og kvalifisert improvisasjon i det pedagogiske arbeidet med barna Men det pedagogiske arbeid og de nyutdannedes skjønnsmessige vurderinger ble i liten grad satt ord på og diskutert

10 Profesjonelt skjønn (Grimen og Molander 2008) Profesjonsutøvelse innebærer beslutningssituasjoner med en grad av ubestemthet som ikke kan løses av generell kunnskap og generelle handlingsregler og dermed krever utøvelse av skjønn Barnehagelærere møter ulike og unike barn og ulike og unike situasjoner. Det pedagogiske arbeidet kan ikke standardiseres Utgangspunkt for profesjonelt skjønn er kunnskaper, verdier, erfaringer og tradisjoner 10

11 Hvordan kan skjønn ansvarliggjøres? Grimen og Molander (2008) bruker begrepet skjønnets byrder om de faktorene som gjør skjønn til en type resonnering underkastet uomgjengelige kilder til variasjon Skjønnsutøvelse kan ikke bare være en individuell praksis. Grunnlaget for skjønnsutøvelsen må settes ord på og drøftes med andre slik at skjønnsutøvelsen kan ansvarliggjøres (Molander 2013) Barnehagelærere må derfor være i stand til å beskrive, begrunne og drøfte sine skjønnsmessige vurderinger med kolleger og samarbeidsparter. Viktig for å inngå i et forpliktende og lærende faglig fellesskap 11

12 Skjønn og improvisasjon Skjønn kan beskrives som det som skal fylle mellomrommet mellom generelle kunnskaper og praksis på det ene siden og spesielle situasjoner og individer på den andre. Improvisasjon kan beskrives som det førskolelæreren gjør i mellomrommet mellom det forberedte og det uforberedte i sin flerfaglige profesjonsutøvelse i barnehagen (Liset m.fl. 2011). Skjønn er knyttet til resonnering som grunnlag for beslutninger og handlinger, mens improvisasjon mer direkte er knyttet til handlinger i møte med det uforutsette. Det improviserte er uforberedt, men det bygger likevel på førskolelærerens kunnskaper, erfaringer og verdier og følgelig også på skjønn. Skjønn og improvisasjon kan dermed betraktes som beslektede fenomener som kan overlappe, påvirke og berike hverandre. 12

13 Improvisasjon Alterhaug (2006) beskriver improvisasjon som utøvelse basert på grundig kunnskap og kompetent praksis. Im pro visus, som betyr ikke-tidligere-sett, handler om å lære å mestre de muligheter og utfordringer som oppstår når f.eks. pedagogiske planer skal omsettes til pedagogisk praksis. Improvisasjon både i musikk og pedagogisk arbeid krever gode evner til å lytte og til å inngå i felles kreative handlinger, i følge Sawyer ( 2004). 13

14 Kvalifisert improvisasjon Kvalifisert improvisasjon har både med kunnskap/teori og praksis å gjøre, i tråd med de klassiske kunnskapsformene episteme (teori, vitenskap), techne (praktiske ferdigheter og teknikker) og fronesis (praktisk klokskap) (Gustavsson 2001). 14

15 Kvalifisert improvisasjon Kvalifisert improvisasjon handler om å gjøre relasjonen mellom teori og praksis, altså å utøve flere kunnskapsformer i sin profesjonsutøvelse. Dette krever at profesjonsutøveren har utviklet en kvalifisert beredskap for det uforutsette, bygget på teori, planer, øvelse og skjønn. Improvisasjon som innstilling i det pedagogiske arbeidet med de yngste barna : Ja, og. (Sverdrup og Myrstad 2011). Kunne bekrefte og utvikle barnas ideer videre. Dette er en forutsetning for barns medvirkning. 15

16 Funn fra min undersøkelse De nyutdannede førskolelærerne mente tidlig at de mestret det pedagogiske arbeidet med barna Oppgavene som pedagogisk leder for personalet på avdelingen/basen var mer krevende De nyutdannede førskolelærernes utøvelse av det pedagogiske arbeidet i barnehagen skilte seg fra assistentenes utøvelse, spesielt under hverdagsaktiviteter og ikke-planlagte aktiviteter De nyutdannede viste profesjonelt skjønn (Grimen & Molander 2008) og kvalifisert improvisasjon (Alterhaug 2006, Sawyer 2004) i det pedagogiske arbeid, spesielt i lek, samtaler, omsorg og konflikthåndtering i barnegruppa Men handlingene deres ble i liten grad satt beskrevet, begrunnet og diskutert 16

17 To diskurser som preget hverdagsaktivitetene og det ikke-planlagte arbeidet i barnehagen En praktisk og en pedagogisk diskurs (Eik 2014) Assistentene: Praktisk arbeid og praktisk omsorg. Effektivitet. Førskolelærerne: Pedagogiske situasjoner, med muligheter for samtale, begrepslæring, utforskning og lek. Er du ikke ferdig snart? Stadig avbrytelser og tilpasning satt det pedagogiske arbeidet under press når de nyutdannede ikke satte ord på sine vurderinger og begrunnelser. 17

18 Utfordringer Rådende diskurs: De fleste oppgaver i barnehagen passer like godt for både førskolelærere og assistenter (Løkken1992, Nørregård-Nielsen 2006, Løvgren 2012, Steinnes 2014). Lite fokus på om oppgavene utføres ulikt. Hvis barnehagelærere ikke setter ord på sine resonneringer og handlinger, blir dette lett en privat praksis som er vanskelig å dele, undersøke, evaluere og utvikle videre sammen med andre. To viktige aspekter ved en moderne profesjonsidentitet: å kunne skifte mellem rollene som utøver, undersøker og utvikler å ville og kunne stå til ansvar for sine handlinger ved hjelp av et fagspråk som gjør en forpliktende kritikk mulig (Rothuizen og Togsverd 2013) 18

19 To hovedsider ved profesjonell kompetanse Aktørkompetanse: refererer til den kompetansen som kreves for å utføre profesjonshandlinger Kommentatorkompetanse: refererer til det å kunne beskrive, analysere og evaluere profesjonshandlinger (Hellesnes 1984, Molander og Terum 2008) Handler om: Nærhet og distanse 19

20 Funn fra min undersøkelse Mens de nyutdannedes aktørkompetanse økte, så deres kommentatorkompetanse så ut stagnere. Fra «studentspråk» med fagbegreper og problematisering til hverdagspråk I utøvelsen: Nyansert språk tilpasset ulike barn, men mer unyansert hverdagsspråk til personale og foreldre. «Det pedagogspråket må jeg bare legge bort. Det er viktig å snakke så assistentene og foreldrene forstår det». Også veiledningsamtalene var preget av hverdagsspråk. Er hverdagsspråket nyansert nok til å beskrive, undersøke og utvikle det pedagogiske arbeidet og samarbeidet i barnehagen videre? 20

21 Fra NOKUTs evaluering av førskolelærerutdanningen Den pedagogiske kompetansen må kjennetegnes av en evne til å forholde seg undersøkende, reflekterende, kritisk og kreativt til hvordan det pedagogiske arbeidet kan beskrives og videreutvikles (NOKUT 2010:22). Denne pedagogiske kompetansen kan utvikles videre blant annet gjennom veiledning 21

22 Profesjonsspråk Profesjoners språk opprettholder profesjonskunnskapen og kan bidra til å utvikle denne videre (Terum og Molander 2008) Mangler en profesjon et felles språk og begreper som kan uttrykke hva de i særlig grad er dyktige til, kommer de lett til å fremtre som mindre kompetente enn de egentlig er i den offentlige diskurs (Hansbøl og Krejsler 2004). Hvilket språk og hvilke begreper kan uttrykke hva barnehagelærere er særlig dyktige til, altså deres særegne kompetanse? 22

23 Perspektiver på profesjonsspråk Hverdagsbegreper bygger på sanselige refleksjoner av konkreter og er utgangspunkt for hverdagsspråket. Knyttet til umiddelbare erfaringer, praktiske erfaringer fra hverdagslivet. Fagbegreper kjennetegnes av generelle abstrakte begreper og er en del av det vitenskapelige fagspråket. Knyttet til middelbare erfaringer; samfunnsmessig akkumulert kunnskap. Hvilke fagbegreper er relevante for å belyse barnehagelæreres mangfoldige profesjonsutøvelse? 23

24 Profesjonsspråk Gjensidig avhengig av hverandre Ikke noe hierarkisk forhold mellom dem Konfliktfylte motsetninger mellom dem skaper mulighet for læring Begrepene skaper tolkningsforutsetninger for hverandre (Vygotsky 2001) Begge typer begreper bør derfor inngå i et profesjonsspråk 24

25 Profesjonsspråk Hverdagsbegreper og fagbegreper fra ulike fagområder er det nok til å utøve, undersøke og utvikle det pedagogiske arbeidet? Sentrale begreper fra Rammeplanen og andre styringsdokumenter? Didaktiske begreper som kan støtte planlegging for det uforutsette og spesielle (jf. improvisasjon og skjønn): K. Jansen (2014): - Improvisatorisk forløp som alternativ til didaktiske planer - Utforskningsstunder Turid Jansen (2014) erstatter de didaktiske begrepene i Bjørndal og Liebergs didaktiske relasjonsmodell med andre begreper 25

26 HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD PROFESJONSHØGSKOLEN En modell for på fremme improvisatorisk arbeid i barnehagen (Jansen 2014), en lyttende didaktikk 26

27 HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD PROFESJONSHØGSKOLEN Den upåagtede fagligheden (Ahrenkiel m.fl. 2012) Begreper som bidra til å synliggjøre, diskutere og videreutvikle kvaliteter ved det pedagogiske arbeidet Sammenheng og rytme Sosial kvalitet og sosialitet (sosiale utvikling) Emsemplespill Gestisk kunnskap Omforming og tilpasning av kunnskap, bl.a. gjennom profesjonelt skjønn og dokumentasjon som fører til kritisk refleksjon over egen praksis og organisering i barnehagen 27

28 Muligheter for videre faglig utvikling gjør at barnehagelærere blir i barnehagen Mer systematisk og forpliktende veiledning og oppfølging det første året Mer veiledning i grupper/reflekterende team med nyutdannede og erfarne barnehagelærere sammen Vekt på å utvikle språket i veiledningssamtalene, sette ord på kunnskapsgrunnlaget for profesjonsutøvelsen Undersøke og drøfte praksisfortellinger og kritiske yrkessituasjoner (Birkeland 2007, Rothuizen 2010) 28

29 Utfordringer og muligheter Utvikle et profesjonsspråk som er egnet til å utøve, undersøke og utvikle det pedagogiske arbeidet Et profesjonsspråk som kan opprettholde og uttrykke barnehagelæreres særegne kompetanse og bidra til å utvikle kompetansen videre Et fleksibelt profesjonsspråk som kan kommunisere med og inkludere resten av personalet, foreldre og barn i pedagogisk arbeid og pedagogiske diskusjoner Synliggjøre den upåaktede fagligheten og utvikle emsemplespill 29

30 Litteratur: Ahrenkiel, A., Nielsen, B. S., Schmidt, C., Sommer, F. & Warring, N. (2012). Daginstitutionen til hverdag den upåagtede fagligheden. Fredriksberg, Danmark: Frydenlund Alterhaug, B. (2006). Mellom panikk og kjedsomhet. I K. Steinsholt, & H. Sommero, Improvisasjon. Kunsten å sette seg selv på spill. Oslo: N.W.Damm & Søn AS Bayer, M. & Brinkkjær, U. (2003). Profesjonslæring i praksis. Nyutdannede lærere og pædagogers møde med praksis. København: Danmarks Pædagogiske Universitetsforlag. Birkeland, L. (2007). Den gjennomsiktige barnehagen pedagogisk dokumentasjon. I M. Bjerkestrand & T. Pålerud (Red.), Førskolelæreren i den nye barnehagen: fag og politikk. Bergen: Fagbokforlaget Eik, L.T. (2013). I møtet med det spesielle og det uventede. Veiledning som støtte for utvikling av profesjonelt skjønn og kvalifisert improvisasjon. I Lingås, L. G. & Olsen, K.-R. (Red.), Pedagogisk veiledning. Oslo: Gyldendal Akademisk Eik, L.T. (2014). Ny i profesjonen. En observasjons- og intervjustudie av førskolelæreres videre kvalifisering det første året i yrket (Doktoravhandling). Det utdanningsvitenskapelige fakultet, Universitetet i Oslo. Eik, L.T. (2014). Førskolelæreres profesjonsspråk. Trondheim: Akademika forlag. Finnes på Grimen, H. & Molander, A. (2008). Profesjon og skjønn. I A. Molander & L. I. Terum (red.), Profesjonsstudier. Oslo: Universitetsforlaget Gustavsson, B. 2001: Vidensfilosofi. Århus: Klim forlag Haug, P. (red.): Kvalifisering til læraryrket. Oslo: Abstrakt forlag. 30

31 Litteratur: Grimen, H. & Molander, A. (2008). Profesjon og skjønn. I A. Molander & L. I. Terum (red.), Profesjonsstudier. Oslo: Universitetsforlaget Gustavsson, B. 2001: Vidensfilosofi. Århus: Klim forlag Haug, P. (red.): Kvalifisering til læraryrket. Oslo: Abstrakt forlag. Heggen, K. 2010: Kvalifisering for profesjonsutøving. Sjukepleier lærar sosialarbeidar. Oslo: Abstrakt Forlag Hellesnes, J. 1984: Vitskapsteori eller fiks idè. Norsk Filosofisk tidskrift, 19 (1) Henriksen, C. 2010: Pædagoger på egne præmisser. København: Børn & Unge Forskning nr. 1 (Intervju med Jan Jaap Rothuizen) Jansen, K. (2014). Utforskerstund som læringsaktivitet-didaktisk utfordring og demokratisk mulighet? I S. Broström, T. Lafton & M.-A.Letnes (Red.) (2014), Barnehagedidaktikk. Oslo: Akademika forlag. Jansen, T. T. (2014). Lyttende didaktikk. Barnehagelæreres improvisatoriske profesjonsutøvelse i et didaktisk perspektiv. I S. Broström, T. Lafton & M.-A.Letnes (Red.) (2014), Barnehagedidaktikk. Oslo: Akademika forlag. Liset, M.S., Myrstad, A. og Sverdrup, T. (red.): Møter i bevegelse. Å improvisere med de yngste barna. Bergen: Fagbokforlaget Løkken, G. (1992). Yrkesrollene i barnehagen: YR i BH: Undersøkelser med vekt på å klargjøre forholdet mellom førskolelærerrollen og assistentrollen i barnehagen. Trondheim: Dronning Mauds minne, Høgskole for førskolelærerutdanning. Løvgren, M. (2012). I barnehagen er alle like? I B. Aamotsbakken (Red.), Ledelse og profesjonsutøvelse i barnehage og skole. Oslo: Universitetsforlaget. Molander, A. & Terum, L. I. (red.) (2008). Profesjonsstudier. Oslo: Universitetsforlaget Molander, A. & Smeby, J.-C. (2013). Profesjonsstudier II. Oslo: Universitetsforlaget 31

32 Litteratur: Moos, L., Krejsler, J. og Laursen, P. F. (red.) 2004: Relationsprofessioner lærere, pædagoger, sygeplejersker, sosialrådgivere og mellemledere. København: Danmarks Pædagogiske Universitets Forlag Nørregård-Nielsen, E. (2006). Pædagoger i skyggen. Om børnehavepædagogers kamp for faglig anerkjendelse. Odense: Syddansk Universitetsforlag. Riksaasen, R. (1999). Visible and invisible pedagogies in teacher education: A comparison of Norwegian primary and pre-school teacher education (Doktoravhandling). NTNU, Trondheim. Rothuizen, J. J. 2010: Kundskapsværkstedet: hvordan pædagoger udvikler fagsprog. I Møller Pedersen, P. og Foged, B. (red.): Nye tendenser i pædagogisk udviklingsarbejde. Århus, ViaSystime. Rothuizen, J.J. & Togsverd, L. (Red.) (2013). Hvordan uddannes pædagoger? Perspektiver fra et forskningsprosjekt (s.7-149, s , s ). Århus: Videncenter for socialpædagogikk og sosial arbejde, VIAUC. Sawyer, R. K. (2004). Creative Teaching: Collaborative Discussion as Disciplined Improvisation. Educational Researcher, 33(2), Steinnes, G.S. (2004). Profesjonalitet under press? Ein studie av førskulelærarar si meistring av rolla I lys av kvalifiseringa til yrket og arbeidsdelinga med assistentane.(doktoravhandling) Senter for profesjonsstudier, Høgskolen i Oslo og Akershus. Sverdrup, T. og Myrstad, A. 2011: Improvisasjon som innstilling i det pedagogiske arbeidet med de yngste barna. I Liset, M. S., Myrstad, A. og Sverdrup, T. (red.) 2011: Møter i bevegelse. Å improvisere med de yngste barna. Bergen: Fagbokforlaget Säljö, R. 2001: Læring i praksis. Et sosiokulturelt perspektiv. Oslo: Cappelen Akademiske Forlag Søndenå, K. 2004: Kraftfull refleksjon i lærarutdanninga. Oslo: Abstrakt forlag 32

Tilpasning eller gjensidig læring? Om utfordringer og muligheter det første året som barnehagelærer. Læringsteoretiske. Presentasjon på fagkonferanse,

Tilpasning eller gjensidig læring? Om utfordringer og muligheter det første året som barnehagelærer. Læringsteoretiske. Presentasjon på fagkonferanse, Tilpasning eller gjensidig læring? Om utfordringer og muligheter det første året som barnehagelærer Læringsteoretiske Presentasjon på fagkonferanse, perspektiv på veiledning Fylkesmannen i Oslo og Akershus

Detaljer

Barnehagelæreres profesjonsspråk et redskap for ledelse og felles læring. Barnehagekonferansen i Hordaland 21.01.16 Bergen

Barnehagelæreres profesjonsspråk et redskap for ledelse og felles læring. Barnehagekonferansen i Hordaland 21.01.16 Bergen Barnehagelæreres profesjonsspråk et redskap for ledelse og felles læring Barnehagekonferansen i Hordaland 21.01.16 Bergen L IV TORUNN EIK Barnehagelæreres profesjonsspråk Knyttet til funn i mitt doktorgradsprosjekt

Detaljer

Velkommen. Konferansen «Mye mer enn bare prat» 31. oktober 2013. Jarlsberg Konferansesenter AS, Flyplassveien 2, 3170 Sem

Velkommen. Konferansen «Mye mer enn bare prat» 31. oktober 2013. Jarlsberg Konferansesenter AS, Flyplassveien 2, 3170 Sem Velkommen Konferansen «Mye mer enn bare prat» 31. oktober 2013 Jarlsberg Konferansesenter AS, Flyplassveien 2, 3170 Sem Program: 08.00 Ankomst, te og kaffe 08.30 09.15 09.30 10.00 Ny i profesjonen nyutdannede

Detaljer

Fordypningsemne B: Profesjonell veiledning i utdanning og yrke. Undervisningsstart/undervisningsstart/undervisningssemestre: Høst 2013 vår 2014

Fordypningsemne B: Profesjonell veiledning i utdanning og yrke. Undervisningsstart/undervisningsstart/undervisningssemestre: Høst 2013 vår 2014 Emnebeskrivelse Fordypningsemne B: Profesjonell veiledning i utdanning og yrke Undervisningsstart/undervisningsstart/undervisningssemestre: Høst 2013 vår 2014 Emnekode: XXX Studiepoeng: 15 Fakultet: Det

Detaljer

Metodefrihet og profesjonsfelleskap Tolkning av Oslo Kommunes oppdrag

Metodefrihet og profesjonsfelleskap Tolkning av Oslo Kommunes oppdrag Metodefrihet og profesjonsfelleskap Tolkning av Oslo Kommunes oppdrag Oslo kommunes oppdrag Fra vedtaket Det etableres obligatorisk spra kkartlegging av alle 3-a ringer i forbindelse med 3-a rskontroll

Detaljer

VOKSENROLLEN I DET GODE SAMSPILLET. Om å reflektere over praksisfortellinger for å utvikle en levende yrkesrolle.

VOKSENROLLEN I DET GODE SAMSPILLET. Om å reflektere over praksisfortellinger for å utvikle en levende yrkesrolle. VOKSENROLLEN I DET GODE SAMSPILLET. Om å reflektere over praksisfortellinger for å utvikle en levende yrkesrolle. Bakgrunn. Et lokalt, pedagogisk utviklingsarbeid i Trondhjems asylselskaps barnehager (TA)

Detaljer

Presentasjon Tallin. Førstelektor Knut-Rune Olsen Høgskolen i Vestfold. Knut.r.olsen@hive.no

Presentasjon Tallin. Førstelektor Knut-Rune Olsen Høgskolen i Vestfold. Knut.r.olsen@hive.no Presentasjon Tallin Førstelektor Knut-Rune Olsen Høgskolen i Vestfold Knut.r.olsen@hive.no Fakta om veiledning av nyutdannede lærere i Norge Nasjonalt tiltak satt i gang i 2003 Tiltaket omfatter alle lærergrupper:

Detaljer

Læringsutbytte (kunnskapsmål, ferdighetsmål og generell kompetanse):

Læringsutbytte (kunnskapsmål, ferdighetsmål og generell kompetanse): Studiets navn (norsk): PEDAGOGISK VEILEDNING Studiets nivå: Videreutdanning Studiepoeng: 30 Undervisningsspråk: Norsk Studiets varighet: Studiet består av to emner, hvert på 15 studiepoeng, og gjennomføres

Detaljer

Profesjonell veiledning for nyutdannede lærere

Profesjonell veiledning for nyutdannede lærere Profesjonell veiledning for nyutdannede lærere Emnekode: VUB200_2, Vekting: 15 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for grunnskolelærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk Semester

Detaljer

Læringsmiljø og relasjoner

Læringsmiljø og relasjoner Læringsmiljø og relasjoner Arbeide systematisk med kvaliteten på innholdet i barnehagehverdagen Et ønske om å synliggjøre det didaktiske arbeidet - der læringsprosessen og refleksjon gis større betydning

Detaljer

Virksomhetsplan 2014-2019

Virksomhetsplan 2014-2019 Virksomhetsplan 2014-2019 2019 Løkebergstuas årsplan er tredelt og består av: Virksomhetsplan (deles ut og legges ut på barnehagens hjemmeside) Pedagogisk årsplan m/årshjul (internt bruk, legges ut på

Detaljer

ÅRSPLAN 2014/2015 En arena for kulturelle uttrykk Med barnet i sentrum

ÅRSPLAN 2014/2015 En arena for kulturelle uttrykk Med barnet i sentrum NISSEKOLLEN ÅRSPLAN 2014/2015 En arena for kulturelle uttrykk Med barnet i sentrum SiT Barn Nissekollen Prestekrageveien 16 7050 Trondheim 73 93 19 38/ 73 55 16 77 www.sit.no/sitbarn Nissekollen barnehage

Detaljer

RAMMEPLAN FOR FORDYPNINGSENHET I SMÅBARNSPEDAGOGIKK - Pedagogisk arbeid med barn under 3 år (10 vekttall) FØRSKOLELÆRERUTDANNINGEN

RAMMEPLAN FOR FORDYPNINGSENHET I SMÅBARNSPEDAGOGIKK - Pedagogisk arbeid med barn under 3 år (10 vekttall) FØRSKOLELÆRERUTDANNINGEN RAMMEPLAN FOR FORDYPNINGSENHET I SMÅBARNSPEDAGOGIKK - Pedagogisk arbeid med barn under 3 år (10 vekttall) FØRSKOLELÆRERUTDANNINGEN Godkjent av Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet 2. september

Detaljer

www.dmmh.no Fagplan Mentorutdanning - Veiledning av nyutdannede førskolelærere (15 stp.) 2013/14

www.dmmh.no Fagplan Mentorutdanning - Veiledning av nyutdannede førskolelærere (15 stp.) 2013/14 www.dmmh.no Fagplan Mentorutdanning - Veiledning av nyutdannede førskolelærere (15 stp.) 2013/14 Mentorutdanning - Veiledning av nyutdannede førskolelærere 15 studiepoeng Mentoring Newly Qualified Teachers

Detaljer

Pensum barnehagepedagogikk del 2; Småbarnspedagogikk 2014/2015.

Pensum barnehagepedagogikk del 2; Småbarnspedagogikk 2014/2015. Pensum barnehagepedagogikk del 2; Småbarnspedagogikk 2014/2015. I alle fag: under tre år. Olso: Cappelen Akademiske forslag (182 s.) Lover, forskrifter og temahefter: Lov om barnehager (barnehageloven).

Detaljer

Praktisk-Pedagogisk utdanning

Praktisk-Pedagogisk utdanning Veiledningshefte Praktisk-Pedagogisk utdanning De ulike målområdene i rammeplanen for Praktisk-pedagogisk utdanning er å betrakte som innholdet i praksisopplæringen. Samlet sett skal praksisopplæringen

Detaljer

Studieplan 2014-2015. Pedagogisk veiledning. Videreutdanning for lærere. HBV - Fakultet for humaniora og utdanningsvitenskap, studiested Drammen

Studieplan 2014-2015. Pedagogisk veiledning. Videreutdanning for lærere. HBV - Fakultet for humaniora og utdanningsvitenskap, studiested Drammen Studieplan 2014-2015 Videreutdanning for lærere HBV - Fakultet for humaniora og, studiested Høgskolen i Buskerud og Vestfold Postboks 7053 3007 Side 2/8 PEDVEIL PEDVEIL 100/300 PEDVEIL 200/400 Praktisk

Detaljer

Kunnskap og danning i skolen. Professor Sylvi Stenersen Hovdenak Institutt for lærerutdanning og skoleforskning Universitetet i Oslo

Kunnskap og danning i skolen. Professor Sylvi Stenersen Hovdenak Institutt for lærerutdanning og skoleforskning Universitetet i Oslo Kunnskap og danning i skolen Professor Sylvi Stenersen Hovdenak Institutt for lærerutdanning og skoleforskning Universitetet i Oslo Disposisjon Presentasjon av empiri: nyere forskning om skolens betydning

Detaljer

Undervisningsstart/undervisningsstart/undervisningssemestre: Høst 2013 vår 2014

Undervisningsstart/undervisningsstart/undervisningssemestre: Høst 2013 vår 2014 Emnebeskrivelse Grunnemne A: Profesjonell veiledning for nyutdannede lærere Undervisningsstart/undervisningsstart/undervisningssemestre: Høst 2013 vår 2014 Emnekode: XXX Studiepoeng: 15 Fakultet: Det humanistiske

Detaljer

Tiltaksplan for rekruttering av førskolelærere til barnehagene 2009

Tiltaksplan for rekruttering av førskolelærere til barnehagene 2009 Tiltaksplan for rekruttering av førskolelærere til barnehagene 2009 I tiltaksplanen presenteres statlig initierte tiltak for å bedre rekrutteringen av førskolelærere til barnehagene. Planen bygger på Strategi

Detaljer

Organisasjon og ledelse i barnehagen

Organisasjon og ledelse i barnehagen Organisasjon og ledelse i barnehagen Emnekode: BFØ301_1, Vekting: 30 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for førskolelærerutdanning Semester undervisningsstart og varighet: Vår,

Detaljer

STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I VEILEDNINGSPEDAGOGIKK

STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I VEILEDNINGSPEDAGOGIKK STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I VEILEDNINGSPEDAGOGIKK 30 studiepoeng Godkjent i styret 6. juni 2012 Revisjon godkjent av rektor 5. september 2013 1. Innledning Veiledning utøves innenfor mange områder i politi-

Detaljer

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017. nordreaasen@kanvas.no

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017. nordreaasen@kanvas.no Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017 1 Innhold Kanvas pedagogiske plattform... 3 Kanvas formål... 3 Små barn store muligheter!... 3 Menneskesyn... 3 Læringssyn... 4 Kanvas kvalitetsnormer...

Detaljer

Navn på emnet: Profesjonell veiledning - et didaktisk og dialektisk perspektiv

Navn på emnet: Profesjonell veiledning - et didaktisk og dialektisk perspektiv Emnebeskrivelse Navn på emnet: Profesjonell veiledning - et didaktisk og dialektisk perspektiv Undervisningsstart/undervisningsstart/undervisningssemestre: Høst 2012 vår 2013 Emnekode: VUBA-200 Studiepoeng:

Detaljer

Erfaringer fra KOMPASS

Erfaringer fra KOMPASS Erfaringer fra KOMPASS Høgskolelektorer i pedagogikk Marit Granholt og Anne Furu Institutt for førskolelærerutdanning HiOA 14.09.2012 22.09.12 KOMPASS KOMPASS = Kompetanseutvikling for assistenter i barnehagen

Detaljer

STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I VEILEDNINGSPEDAGOGIKK

STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I VEILEDNINGSPEDAGOGIKK STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I VEILEDNINGSPEDAGOGIKK 30 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 6. juni 2012 Revisjon av modul 1 godkjent av rektor 25. februar 2016 1. Innledning Veiledning utøves innenfor

Detaljer

ÅRSPLAN 2015/2016 En arena for kulturelle uttrykk Med barnet i sentrum

ÅRSPLAN 2015/2016 En arena for kulturelle uttrykk Med barnet i sentrum NISSEKOLLEN ÅRSPLAN 2015/2016 En arena for kulturelle uttrykk Med barnet i sentrum SiT Barn Nissekollen Prestekrageveien 16 7050 Trondheim tlf: 73 93 19 38 www.sit.no/sitbarn Nissekollen barnehage drives

Detaljer

Barnehagelærerutdanning i Tyskland, USA og New Zealand

Barnehagelærerutdanning i Tyskland, USA og New Zealand Barnehagelærerutdanning i Tyskland, USA og New Zealand Dronning Mauds Minne Høgskole for barnehagelærerutdanning, Trondheim, Norge Oliver Thiel og Mike Naylor, 11. november 2014 Strukturer i tyske barnehager

Detaljer

SPØRRESKJEMA TIL PEDAGOGISKE LEDERE

SPØRRESKJEMA TIL PEDAGOGISKE LEDERE SPØRRESKJEMA TIL PEDAGOGISKE LEDERE Dette skjema skal leses maskinelt, det må derfor ikke brettes. ID-nummer Bruk blå/ svart penn Kryss settes slik: Ikke slik: Eliminere slik: Ikke skriv i felt merket:

Detaljer

Studieplan. Utdanning av veiledere for nyutdannede lærere, modul 1. NIVÅ: Etter- og videreutdanning / 6100-nivå. OMFANG: 7,5 studiepoeng

Studieplan. Utdanning av veiledere for nyutdannede lærere, modul 1. NIVÅ: Etter- og videreutdanning / 6100-nivå. OMFANG: 7,5 studiepoeng Studieplan Utdanning av veiledere for nyutdannede lærere, modul 1 NIVÅ: Etter- og videreutdanning / 6100-nivå OMFANG: 7,5 studiepoeng BAKGRUNN Veiledning av nytilsatte nyutdannede lærere er et av tiltakene

Detaljer

Virksomhetsplan 2015 Ramstadskogen barnehage

Virksomhetsplan 2015 Ramstadskogen barnehage Virksomhetsplan 2015 Ramstadskogen barnehage Innholdsfortegnelse 1. Overordnede kommunale mål... 2 2. Oppfølging av overordnede kommunale mål... 3 3. Oppfølging av kommunalt vedtatte utviklingsmål... 6

Detaljer

Samfunn, religion, livssyn og etikk

Samfunn, religion, livssyn og etikk Samfunn, religion, livssyn og etikk Emnekode: BBL120_1, Vekting: 20 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for førskolelærerutdanning Semester undervisningsstart og varighet: Vår,

Detaljer

RAPPORT. Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen

RAPPORT. Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen RAPPORT Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen Studiet skal kvalifisere lærere til å utøve veiledningsoppgaver for nytilsatte nyutdannende lærere i barnehage,

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

Praksisveiledning i profesjonsutdanningene - Sosialt arbeid

Praksisveiledning i profesjonsutdanningene - Sosialt arbeid 1 of 13 18.02.2011 14:08 Praksisveiledning i profesjonsutdanningene - Sosialt arbeid Takk for at du hjelper oss med undersøkelsen. Du kan når som helst avbryte og komme tilbake til den på et senere tidspunkt

Detaljer

Undervisningsstart/undervisningsstart/undervisningssemestre: Høst 2012 vår 2013

Undervisningsstart/undervisningsstart/undervisningssemestre: Høst 2012 vår 2013 Emnebeskrivelse Navn på emnet: Profesjonell veiledning - et profesjonsperspektiv Undervisningsstart/undervisningsstart/undervisningssemestre: Høst 2012 vår 2013 Emnekode: VUMA300 Studiepoeng: 15 Fakultet:

Detaljer

Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning

Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning Fastsatt av Kunnskapsdepartementet xx.xx 2012 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15 3-2 annet ledd.

Detaljer

PEL 1. år (5. - 10. trinn); Lærerens tilrettelegging for elevenes læring og utvikling

PEL 1. år (5. - 10. trinn); Lærerens tilrettelegging for elevenes læring og utvikling Emne GLU2100_1, BOKMÅL, 2014 HØST, versjon 31.mai.2015 23:42:15 PEL 1. år (5. - 10. trinn); Lærerens tilrettelegging for elevenes læring og utvikling Emnekode: GLU2100_1, Vekting: 15 studiepoeng Tilbys

Detaljer

Videreføring av utviklingsarbeid kompetanse for mangfold Kritiske faktorer

Videreføring av utviklingsarbeid kompetanse for mangfold Kritiske faktorer Videreføring av utviklingsarbeid kompetanse for mangfold Kritiske faktorer Erfaringskonferanse Fylkesmannen i Sør-Trøndelag 14. Oktober 2015 Kjersti Nissen Å drive et utviklingsarbeid Et utviklingsarbeid/

Detaljer

Kunst, kultur og kreativitet

Kunst, kultur og kreativitet Kunst, kultur og kreativitet Emnekode: BBL200_1, Vekting: 30 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for barnehagelærerutdanning Semester undervisningsstart og varighet: Høst, 2 semestre

Detaljer

Data - naturlig del av barnehagens innhold? Barnehagekonferansen i Molde Fredag 29.10.2010 Margrethe Jernes

Data - naturlig del av barnehagens innhold? Barnehagekonferansen i Molde Fredag 29.10.2010 Margrethe Jernes Data - naturlig del av barnehagens innhold? Barnehagekonferansen i Molde Fredag 29.10.2010 Margrethe Jernes Plan for foredraget Kontekstualisere tema og presentasjonen Forskningsspørsmål, teori og metode

Detaljer

Klinisk Sygepleje Konferanse 2011

Klinisk Sygepleje Konferanse 2011 Hvordan blir sykepleiens framtid? Klinisk Sygepleje Konferanse 2011 København 18. mars Herdis Alvsvåg Haraldsplass diakonale høgskole, Bergen 1 Litt historie 1981: Har sykepleien en framtid? Oslo: Universitetsforlaget

Detaljer

Forskningsbasert utdanning i BLU

Forskningsbasert utdanning i BLU Forskningsbasert utdanning i BLU Seminar om implementering av barnehagelærerutdanning SAS hotellet Oslo 17. januar 2013 Prorektor Ivar Selmer Olsen Dronning Mauds Minne Høgskole for barnehagelærerutdanning

Detaljer

De yngste barnas lek og vennskap en problematisering. Barnet i centrum København 3.12.2014. Anne Greve

De yngste barnas lek og vennskap en problematisering. Barnet i centrum København 3.12.2014. Anne Greve De yngste barnas lek og vennskap en problematisering Barnet i centrum København 3.12.2014 Anne Greve Hvem er jeg? Forventninger Til meg: Engasjere og inspirere og kanskje provosere? Problematisere tatt

Detaljer

Årsplan Gamlegrendåsen barnehage

Årsplan Gamlegrendåsen barnehage Årsplan Gamlegrendåsen barnehage Barnehageåret 2012-2013 Velkommen til Gamlegrendåsen barnehage 2012-2013. Dette barnehageåret fokuserer vi på omsorg, leik, læring og danning i perioder gjennom året. Vi

Detaljer

Fladbyseter barnehage 2015

Fladbyseter barnehage 2015 ÅRSPLAN Fladbyseter barnehage 2015 Lek og glede voksne tilstede INNLEDNING Årsplanen skal sette fokus på barnehagens arbeid og målsettinger for inneværende år. Planen skal fungere som et verktøy i forhold

Detaljer

Jan-Birger Johansen. Professor Faculty of Professional Studies University of Nordland No-8049 Bodø, Norway jan-birger.johansen@uin.

Jan-Birger Johansen. Professor Faculty of Professional Studies University of Nordland No-8049 Bodø, Norway jan-birger.johansen@uin. Jan-Birger Johansen Professor Faculty of Professional Studies University of Nordland No-8049 Bodø, Norway jan-birger.johansen@uin.no +47 99 69 31 85 Spesialpedagogisk veiledning en systemisk utfordring

Detaljer

Fokus på forståelser av barndom, lek og læring

Fokus på forståelser av barndom, lek og læring Barnehagens samfunnsmandat: Nye diskurser nye barn, nye voksne og nye muligheter? Fokus på forståelser av barndom, lek og læring Pedagogisk kvalitet Finner vi i holdninger mellom personale og barn I pedagogenes

Detaljer

SPØRRESKJEMA TIL ASSISTENTER

SPØRRESKJEMA TIL ASSISTENTER SPØRRESKJEMA TIL ASSISTENTER Dette skjema skal leses maskinelt, det må derfor ikke brettes. ID-nummer Bruk blå/ svart penn Kryss settes slik: Ikke slik: Eliminere slik: Ikke skriv i felt merket: Kode Tallene

Detaljer

STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I VEILEDNINGSPEDAGOGIKK

STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I VEILEDNINGSPEDAGOGIKK STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I VEILEDNINGSPEDAGOGIKK 30 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 6. juni 2012 Revisjon av modul1 godkjent av rektor 29. august 2013 1. Innledning Veiledning utøves innenfor mange

Detaljer

Barns utvikling, lek og læring

Barns utvikling, lek og læring Emne BBL100_1, BOKMÅL, 2013 HØST, versjon 31.mai.2013 13:47:38 Barns utvikling, lek og læring Emnekode: BBL100_1, Vekting: 20 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for førskolelærerutdanning

Detaljer

Presentasjon ved barnehagekonferanse Høgskolen i Østfold 4. mai 2012 Anne-Lise Arnesen anne-lise.arnesen@hiof.no

Presentasjon ved barnehagekonferanse Høgskolen i Østfold 4. mai 2012 Anne-Lise Arnesen anne-lise.arnesen@hiof.no Presentasjon ved barnehagekonferanse Høgskolen i Østfold 4. mai 2012 Anne-Lise Arnesen anne-lise.arnesen@hiof.no Prosjekt: Barnehagens arbeid for inkludering av barn med nedsatt funksjonsevne i profesjonsperspektiv

Detaljer

Pedagogikk 3. studieår

Pedagogikk 3. studieår Pedagogikk 3. studieår Emnekode: BFØ102_1, Vekting: 15 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for førskolelærerutdanning Semester undervisningsstart og varighet: Høst, 1 semester Semester

Detaljer

Fladbyseter barnehage

Fladbyseter barnehage ÅRSPLAN Pedagogisk utvikling 2014 Fladbyseter barnehage Lek og glede voksne tilstede INNLEDNING Årsplanen skal sette fokus på barnehagens arbeid og målsettinger for inneværende år. Planen skal fungere

Detaljer

I året som kommer skal vi øke vår faglige kompetanse på lek og læring og se dette i sammenheng med de rommene vi har i barnehagen; inne og ute.

I året som kommer skal vi øke vår faglige kompetanse på lek og læring og se dette i sammenheng med de rommene vi har i barnehagen; inne og ute. Forord Velkommen til et nytt barnehageår! Vi går et spennende år i møte med samarbeid mellom Frednes og Skrukkerød. Vi har for lengst startet arbeidet, og ser at vi skal få til en faglig utvikling for

Detaljer

Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning

Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 4. juni 2012 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15 3-2 annet ledd. 1. Virkeområde

Detaljer

Organisasjon og ledelse i barnehagen

Organisasjon og ledelse i barnehagen Organisasjon og ledelse i barnehagen Emnekode: BFD301_1, Vekting: 30 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for førskolelærerutdanning Semester undervisningsstart og varighet: Høst,

Detaljer

Barnehagevitenskap - masterstudium -deltid

Barnehagevitenskap - masterstudium -deltid Barnehagevitenskap - masterstudium -deltid Vekting: 120 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 3, 2 år Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for førskolelærerutdanning Fører til grad: Master

Detaljer

PROFESJONALITET UNDER PRESS? Gerd Sylvi Steinnes, Førsteamanuensis HVO

PROFESJONALITET UNDER PRESS? Gerd Sylvi Steinnes, Førsteamanuensis HVO PROFESJONALITET UNDER PRESS? Gerd Sylvi Steinnes, Førsteamanuensis HVO BLU følgegruppekonferanse Bergen 2015 PROBLEMSTILLING OG FORSKINGSSPØRSMÅL Korleis meistrar førskulelærarar den profesjonelle rolla,

Detaljer

PEL 3. år (1. - 7. trinn) ; Utvikling av lærerens profesjonelle rolle og identitet

PEL 3. år (1. - 7. trinn) ; Utvikling av lærerens profesjonelle rolle og identitet PEL 3. år (1. - 7. trinn) ; Utvikling av lærerens profesjonelle rolle og identitet Emnekode: GLU1300_1, Vekting: 15 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for grunnskolelærerutdanning,

Detaljer

Barnehagens samfunnsmandat vårt profesjonelle ansvar INDIVIDVURDERING KARTLEGGING KVALITET

Barnehagens samfunnsmandat vårt profesjonelle ansvar INDIVIDVURDERING KARTLEGGING KVALITET Barnehagens samfunnsmandat vårt profesjonelle ansvar INDIVIDVURDERING KARTLEGGING KVALITET SÅ ILLE KAN DET ALTSÅ BLI «Byrådet er av den oppfatning at barnehageloven og rammeplan for barnehagen begrenser

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017. Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017. Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017 Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag Barnehagens samfunnsmandat Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og aktivitetsmuligheter

Detaljer

Lærerprofesjonens etiske plattform på 1, 2, 3

Lærerprofesjonens etiske plattform på 1, 2, 3 Lærerprofesjonens etiske plattform på 1, 2, 3 Innhold Lærerprofesjonens etiske plattform 2 Plattformens hva, hvem og hvorfor 3 Lærerprofesjonens grunnleggende verdier 4 Lærerprofesjonens etiske ansvar

Detaljer

I OPPMERKSOMHETEN LIGGER KUREN

I OPPMERKSOMHETEN LIGGER KUREN I OPPMERKSOMHETEN LIGGER KUREN Kurt Henriksen Stjørdal 11.02.2011 14.02.2011 1 En evaluering av målretta utviklingstiltak i den videregående skole i Nordland. Hvordan forankrer, iverksetter og evaluerer

Detaljer

Profesjonsdanning og samfunnets evidenskrav

Profesjonsdanning og samfunnets evidenskrav Profesjonsdanning og samfunnets evidenskrav UHR konferanse Levanger 19. - 20. Mars 2013 Bodil Tveit Førsteamanuensis, Diakonhjemmet Høgskole, Oslo Institutt for sykepleie og Helse 1 «Godt samspill og samarbeid

Detaljer

BARNS DEMOKRATISKE DELTAKELSE I BARNEHAGEN: FORDRING OG UTFORDRING

BARNS DEMOKRATISKE DELTAKELSE I BARNEHAGEN: FORDRING OG UTFORDRING BARNS DEMOKRATISKE DELTAKELSE I BARNEHAGEN: FORDRING OG UTFORDRING Funn og diskusjoner i en doktoravhandling om vilkår for å realisere retten til medvirkning i samsvar med intensjonene Et radikalt prosjekt

Detaljer

STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I VEILEDNINGSPEDAGOGIKK

STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I VEILEDNINGSPEDAGOGIKK STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I VEILEDNINGSPEDAGOGIKK 30 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 6. juni 2012 Revisjon av modul1 godkjent av rektor 29. august 2013 1. Innledning Veiledning utøves innenfor mange

Detaljer

www.dmmh.no Studieplan Mentorutdanning Veiledning av nyutdannede førskolelærere Deltid 15 stp

www.dmmh.no Studieplan Mentorutdanning Veiledning av nyutdannede førskolelærere Deltid 15 stp www.dmmh.no Studieplan Mentorutdanning Veiledning av nyutdannede førskolelærere Deltid 15 stp 2014 Mentorutdanning - Veiledning av nyutdannede førskolelærere 15 studiepoeng Mentoring Newly Qualified Teachers

Detaljer

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen: VURDERING OG EKSAMEN I KHiBS MASTERPROGRAM I DESIGN 1. Introduksjon til vurderingskriteriene I kunst- og designutdanning kan verken læring eller vurdering settes på formel. Faglige resultater er komplekse

Detaljer

Små barns læring Møter mellom barn og voksne i barnehagen. Toddler-konferansen Bergen 2013.10.31 Eva Johansson Universitetet i Stavanger

Små barns læring Møter mellom barn og voksne i barnehagen. Toddler-konferansen Bergen 2013.10.31 Eva Johansson Universitetet i Stavanger Små barns læring Møter mellom barn og voksne i barnehagen Toddler-konferansen Bergen 2013.10.31 Eva Johansson Universitetet i Stavanger Små barns læring Om møter mellom barn og voksne i barnehagen og læringsmuligheterne

Detaljer

Orientering - Vurdering av praksis 1. studieår Barnehagelærerutdanningen Sett deg inn i emnebeskrivelsene for praksisperioden og studieplanen:

Orientering - Vurdering av praksis 1. studieår Barnehagelærerutdanningen Sett deg inn i emnebeskrivelsene for praksisperioden og studieplanen: 1 Orientering - Vurdering av praksis 1. studieår Barnehagelærerutdanningen Sett deg inn i emnebeskrivelsene for praksisperioden og studieplanen: Emnebeskrivelse for Barns utvikling, lek og læring, s. 15-17

Detaljer

Nyutdannede førskolelæreres handlingsrom Veiledning som et systemisk og kulturelt redskap. Førsteamanuensis Elin Ødegård

Nyutdannede førskolelæreres handlingsrom Veiledning som et systemisk og kulturelt redskap. Førsteamanuensis Elin Ødegård Nyutdannede førskolelæreres handlingsrom Veiledning som et systemisk og kulturelt redskap Førsteamanuensis Elin Ødegård Bakgrunn for presentasjonen Doktorgraden Nyutdannede førskolelæreres mestring og

Detaljer

Årshjul 2014/ 2015 og 2015/ 2016 3. Formål 4. Hvordan arbeide målrettet med fagområdene i årshjulet? 4. Hvordan ivareta barns medvirkning?

Årshjul 2014/ 2015 og 2015/ 2016 3. Formål 4. Hvordan arbeide målrettet med fagområdene i årshjulet? 4. Hvordan ivareta barns medvirkning? 2015-2016 1 Del 2 INNHOLDSFORTEGNELSE Årshjul 2014/ 2015 og 2015/ 2016 3 Formål 4 Hvordan arbeide målrettet med fagområdene i årshjulet? 4 Hvordan ivareta barns medvirkning? 4 Målsetninger for periodene

Detaljer

FORDYPNINGSENHET I MUSIKK (10 vekttall)

FORDYPNINGSENHET I MUSIKK (10 vekttall) RAMMEPLAN FOR FORDYPNINGSENHET I MUSIKK (10 vekttall) FØRSKOLELÆRERUTDANNINGEN Godkjent av Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet 3. mars 1997 RAMMEPLAN FOR FORDYPNINGSENHET I MUSIKK (10 VEKTTALL)

Detaljer

NORBANA BARNEHAGE ÅRSPLAN

NORBANA BARNEHAGE ÅRSPLAN NORBANA BARNEHAGE ÅRSPLAN 2014-2015 VÅR VISJON: BARNA I SENTRUM INNLEDNING Med utgangspunkt i barnehagens visjon «Barna i sentrum» har vi laget årsplan for barnehageåret 2014 / 2015. Den bygger på Rammeplan

Detaljer

Læremidler og fagenes didaktikk Dagrun Skjelbred Odense, 5. november 2009 (forkortet versjon)

Læremidler og fagenes didaktikk Dagrun Skjelbred Odense, 5. november 2009 (forkortet versjon) Læremidler og fagenes didaktikk Dagrun Skjelbred Odense, 5. november 2009 (forkortet versjon) Disposisjon Presentasjon av prosjektet Lesing av fagtekster som grunnleggende ferdighet i fagene Kjennetegn

Detaljer

Kvalitet og arbeidstid for førskolelærere. Kurs Hamar April 2012 Turi Pålerud

Kvalitet og arbeidstid for førskolelærere. Kurs Hamar April 2012 Turi Pålerud Kvalitet og arbeidstid for førskolelærere Kurs Hamar April 2012 Turi Pålerud Kvalitet - mål for Utdanningsforbundets arbeid med arbeidstid for førskolelærere Å befeste og utvikle barnehagen som pedagogisk

Detaljer

Innholdsfortegnelse felles del

Innholdsfortegnelse felles del Innholdsfortegnelse felles del Om barnehage...2 Pedagogisk årsplan...2 Pedagogisk grunnsyn...2 Syn på barn...2 Læringssyn...2 Verdigrunnlag...3 Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver....3 Barns

Detaljer

Pedagogisk utviklingsarbeid i barnehagen Pedagogisk ledelse - Barnehagen som lærende organisasjon

Pedagogisk utviklingsarbeid i barnehagen Pedagogisk ledelse - Barnehagen som lærende organisasjon Universitetet i Stavanger Institutt for barnehagelærerutdanning EMNEBESKRIVELSE 2014-2015 Pedagogisk utviklingsarbeid i barnehagen Pedagogisk ledelse - Barnehagen som lærende organisasjon Emnekode: V-PUB100

Detaljer

Kompetansesatsing for ansatte i barnehagen 2013. Vennskap og deltakelse. Bokmål

Kompetansesatsing for ansatte i barnehagen 2013. Vennskap og deltakelse. Bokmål Kompetansesatsing for ansatte i barnehagen 2013 Vennskap og deltakelse Bokmål Kompetansesatsing 2013 Vennskap og deltakelse Utdanningsdirektoratet viderefører kompetansesatsingen Vennskap og deltakelse

Detaljer

Hva er godt vurderingsarbeid i barnehagen? Debattnotat om vurderingsarbeid i barnehagen. www.utdanningsforbundet.no

Hva er godt vurderingsarbeid i barnehagen? Debattnotat om vurderingsarbeid i barnehagen. www.utdanningsforbundet.no Hva er godt vurderingsarbeid i barnehagen? Debattnotat om vurderingsarbeid i barnehagen www.utdanningsforbundet.no Innhold 1. Forord...s. 3 2. Utdanningsforbundet mener...s. 4 3. Målet med debatten...s.

Detaljer

Undervisning i barnehagen? Anne S. E. Hammer, Avdeling for lærerutdanning, HiB

Undervisning i barnehagen? Anne S. E. Hammer, Avdeling for lærerutdanning, HiB Undervisning i barnehagen? Anne S. E. Hammer, Avdeling for lærerutdanning, HiB Bakgrunnen for å stille dette spørsmålet: Funn fra en komparativ studie med fokus på førskolelæreres tilnærming til naturfag

Detaljer

Toddlerlydleker La barna komme til lyden

Toddlerlydleker La barna komme til lyden Toddlerlydleker La barna komme til lyden Hvordan kan vi tilrettelegge for musikkopplevelser med de yngste i barnehagen? Hva er musikk? Musikk er lyd. Musikkens egentlige grunnelementer er lyd og stillet.

Detaljer

Veiledning som redskap i profesjonell utvikling

Veiledning som redskap i profesjonell utvikling Veiledning som redskap i profesjonell utvikling Sissel Østrem Veiledning som redskap i profesjonell utvikling Om yrkesfaglig veiledning for lærere Forord Å skrive en bok er ikke bare en ensom affære. Jeg

Detaljer

Studieplan. Personalarbeid, ledelse og kvalitetsutvikling i barnehagen Videreutdanning. Deltid 30 sp. dmmh.no

Studieplan. Personalarbeid, ledelse og kvalitetsutvikling i barnehagen Videreutdanning. Deltid 30 sp. dmmh.no dmmh.no Studieplan Personalarbeid, ledelse og kvalitetsutvikling i barnehagen Videreutdanning (studiet kan inngå som del av master i førskolepedagogikk) Deltid 30 sp 2014-2015 Navn Nynorsk navn Engelsk

Detaljer

BARNEHAGEN SOM INKLUDERENDE ARENA FOR SPRÅKLÆRING. Katrine Giæver

BARNEHAGEN SOM INKLUDERENDE ARENA FOR SPRÅKLÆRING. Katrine Giæver BARNEHAGEN SOM INKLUDERENDE ARENA FOR SPRÅKLÆRING Katrine Giæver Organisering av språkarbeid Tilskudd til tiltak for å bedre språkforståelsen blant minoritetsspråklige barn i førskolealder (Rundskriv F01-2011)

Detaljer

Utdanning av veiledere for nyutdannede lærere, modul 2

Utdanning av veiledere for nyutdannede lærere, modul 2 Studieplan Utdanning av veiledere for nyutdannede lærere, modul 2 NIVÅ: Etter- og videreutdanning / 6100-nivå OMFANG: 7,5 studiepoeng BAKGRUNN Veiledning av nytilsatte nyutdannede lærere er et av tiltakene

Detaljer

www.dmmh.no Studieplan KompAss Kompetanseutvikling for assistenter i barnehage 2013-2014 rev230813

www.dmmh.no Studieplan KompAss Kompetanseutvikling for assistenter i barnehage 2013-2014 rev230813 www.dmmh.no Studieplan KompAss Kompetanseutvikling for assistenter i barnehage 2013-2014 rev230813 1 EMNEKODE: VUKOA 6000 Kompetanseutvikling for assistenter i barnehage Navn Engelsk navn Kompetanseutvikling

Detaljer

Forskningsspørsmål 04.11.2014. Studenter og veilederes perspektiver på praksisveiledningens kvalitet i barnehagelærerutdanning

Forskningsspørsmål 04.11.2014. Studenter og veilederes perspektiver på praksisveiledningens kvalitet i barnehagelærerutdanning Studenter og veilederes perspektiver på praksisveiledningens kvalitet i barnehagelærerutdanning Foreløpige funn underveis i en undersøkelse Kirsten S. Worum Cato R.P. Bjørndal Forskningsspørsmål Hvilke

Detaljer

KOMPETANSE i barnehage. Ingunn Brønstad

KOMPETANSE i barnehage. Ingunn Brønstad KOMPETANSE i barnehage Ingunn Brønstad Litt historikk 2000-2013: 1-2 åringer økt 42% 3-5 år økt: 17% Toddlerkultur før og nå Barnehage før «Alle kan jobbe i barnehage» «Jeg tar meg et hvileår» «Det er

Detaljer

Pedagogisk arbeid på småskoletrinnet 2

Pedagogisk arbeid på småskoletrinnet 2 Pedagogisk arbeid på småskoletrinnet 2 1studieår på deltid 30 studiepoeng Godkjent av avdelingsleder Dato: 25.06.04 Endret av Dato: Innholdsfortegnelse INNHOLDSFORTEGNELSE... 2 MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV...

Detaljer

Eirik J. Irgens: Arbeidsmodeller for skoleutvikling.

Eirik J. Irgens: Arbeidsmodeller for skoleutvikling. Eirik J. Irgens: Arbeidsmodeller for skoleutvikling. Disse modellene er tenkt som arbeidsverktøy for refleksjon og planlegging. De kan fri9 brukes i utvikling av egen virksomhet. Det er også oppgi9 kilder

Detaljer

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen: VURDERING OG EKSAMEN I KHiBS BACHELORPROGRAM I DESIGN Spesialisering i Visuell kommunikasjon eller Møbel- og romdesign/interiørarkitektur 1. Introduksjon til vurderingskriteriene I kunst- og designutdanning

Detaljer

Årsplan Hvittingfoss barnehage

Årsplan Hvittingfoss barnehage Årsplan 2 Forord De åtte kommunale barnehagene har utarbeidet en felles mal for Årsplan. Denne malen er utgangspunktet for innholdet i vår årsplan. Hver enkelt barnehage lager sin Årsplan for det enkelte

Detaljer

Kvalitetskjennetegn for godt språkarbeid i barnehagene

Kvalitetskjennetegn for godt språkarbeid i barnehagene Kvalitetskjennetegn for godt språkarbeid i barnehagene Kvalitetskjennetegn for godt språkarbeid i barnehagene er utarbeidet av en prosjektgruppe bestående av representanter fra Pedagogisk psykologisk tjeneste

Detaljer

Januar, februar og mars. Juli, august og september. April, mai og juni

Januar, februar og mars. Juli, august og september. April, mai og juni 1 Del 2 ÅRSHJUL BRATTÅS BARNEHAGE AS 2012/ 2013 OG 2013/ 2014 2012/ 2013: Etikk, religion og filosofi Oktober, november og desember Januar, februar og mars Kropp, bevegelse og helse Natur, miljø og teknikk

Detaljer

Skolenedleggelser - I skjæringspunktet mellom kvalitet og politikk 03.03.2010 Høgskolen i Nesna

Skolenedleggelser - I skjæringspunktet mellom kvalitet og politikk 03.03.2010 Høgskolen i Nesna Skolenedleggelser - I skjæringspunktet mellom kvalitet og politikk 03.03.2010 Høgskolen i Nesna Innledning Små skoler usynlige PhD-avhandling: Omsorg eller formål. Rasjonalitet og formål i fådeltskolen

Detaljer

«Gode opplevelser med naturen som lekeog læringsarena.» Årsplan Birkebeineren friluftsbarnehage 2012-2014.

«Gode opplevelser med naturen som lekeog læringsarena.» Årsplan Birkebeineren friluftsbarnehage 2012-2014. «Gode opplevelser med naturen som lekeog læringsarena.» Årsplan Birkebeineren friluftsbarnehage 2012-2014. 1. Lover, retningslinjer og visjon Barnehageloven, formålsparagrafen og Rammeplan for barnehagens

Detaljer