ALT HENGER SAMMEN MED ALT. Et arbeidshefte for skolen med informasjon, forslag til tiltak og oppgaver til undervisningen

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "ALT HENGER SAMMEN MED ALT. Et arbeidshefte for skolen med informasjon, forslag til tiltak og oppgaver til undervisningen"

Transkript

1 ALT HENGER SAMMEN MED ALT Et arbeidshefte for skolen med informasjon, forslag til tiltak og oppgaver til undervisningen

2 2 Klimahefte: Alt henger sammen med alt Innholdsfortegnelse 02 Forord 04 Klimakvote 05 Kolofon 05 01:INTRO 02:FAKTA Drivhuseffekten 08 Klimagasser 10 Isen smelter 14 Havet stiger 16 Været endres 17 Dyr og planter får problemer 19 03:KONSEKVENSER

3 1: Innholdsfortegnelse 3 UTSLIPPSKILDER Se oversikten over de 04:norske utslippene : TILTAK Internasjonalt samarbeid 26 Hva gjør vi i Norge? 28 Lokale klimaplaner 30 06: HVA KAN DU GJØRE? Inviter personer med klimakompetanse Engasjer deg i klimaspørsmål Hvilke læringsmål bør du sette? Grunnleggende ferdigheter i faget Læreplan i norsk Læreplan i naturfag Konkrete arbeidsoppgaver Dine notater

4 4 Klimahefte: Alt henger sammen med alt Forord Kampen mot klimagassene og global oppvarming er den aller største miljøutfordringen i dag. Miljøproblemene henger sammen og påvirker hverandre. Vi har derfor valgt tittelen «Alt henger sammen med alt» på dette heftet. Global oppvarming og andre miljøspørsmål skal inn i skolen på alle trinn. Formålet med dette heftet er å inspirere lærere på mellomtrinnet og ungdomsskolen til å ta inn dagsaktuelle klimaproblemstillinger i undervisningen. Elever på videregående trinn vil også ha nytte av å bruke heftet. Heftet kan brukes som et verktøy til å få mer kunnskap om klimaendringene og til å bli mer aktiv og miljøbevisst. Det står i opplæringslova 1-1 at: «Elevane skal lære å tenkje kritisk og handle etisk og miljøbevisst. Dei skal ha medansvar og rett til medverknad.» I den generelle delen av Kunnskapsløftet (K06) er det i første rekke avsnittene Det miljøbevisste mennesket og Det integrerte mennesket dette heftet tilfredsstiller. «Elevene må lære å se ting i sammenheng og bevare overblikk lære å skue fremover i livet og utover i verden. Undervisningen må vekke deres tro på at solidarisk samhandling og felles innsats kan løse de store globale problemene» Heftet dekker også noen konkrete mål i fagplanene i NORSK og NATURFAG etter 4. trinn, 7. trinn og etter 10. trinn. I tillegg blir grunnleggende ferdigheter i begge disse faga godt trent på ved å jobbe med oppgaver fra dette heftet. Du vil finne flere oppgaver på nettsidene til Avis i Skolen. Vi ønsker dere lykke til med dagsaktuell klima-undervisning! David Helbæk

5 1: Intro 5 6 kvoter CO2 Utgiver: Miljøstatus i Norge og Avis i Skolen/Mediebedriftenes Landsforening Vi har kompensert for klimagassutslippene fra produksjonen av dette heftet ved å kjøpe kvoter tilsvarende utslipp av 6 tonn CO2. Dette tilsvarer 909 kroner (pris 26. august 2009) gjennom SFTs nettbutikk for frivillig kvotekjøp: Forfatter: David Helbæk Redaktører: Per Tore Moen, Sigurd Ø. Sæthre, Ingunn Selvik og Gro Haram Konsept og design: Lettlest Media AS Trykk: Grøset Trykk AS Foto: istockphoto.com om ikke annet er spesifisert iljostatus.no DU KAN LASTE NED DETTE HEFTET HER:

6

7 02: Fakta Verdens forskere har aldri vært sikrere på at det er vi mennesker som har skylda for den globale oppvarminga de siste 50 årene.

8 8 Klimahefte: Alt henger sammen med alt Drivhuseffekten Drivhuseffekten er navnet på den kompliserte prosessen som gjør at gjennomsnittstemperaturen på jorda øker. Navnet skyldes at prosessen ligner på den som gjør at temperaturen inne i et drivhus øker når sola skinner inn gjennom glassrutene. Atmosfæren kan sammenlignes med glasset i drivhuset, og er et tynt luftlag som omslutter jorda. Luftlaget består av 20 prosent oksygen (O2) og 78 prosent nitrogen (N2), samt små mengder av såkalte klimagasser. Klimagassene er både naturlige gasser som CO2, metan og lystgass og menneskeskapte klor- og fluorforbindelser som for eksempel KFK- og HFKgasser. Mesteparten av energien fra sola kommer som kortbølget stråling som trenger lett gjennom atmosfæren. Bare visse skyer og isdekkede områder reflekterer 30 prosent av denne kortbølga strålinga. 20 prosent absorberes av skyer, vanndamp og enkelte andre gasser. Det meste (50%) når fram til, og varmer opp jord-overflata, både på land og i havene. Den oppvarma jord-overflata sender ut energi i form av langbølga stråling. Klimagassene i atmosfæren slipper ikke den langbølga strålinga like lett igjennom som den kortbølga, og energien blir holdt igjen i den laveste delen av atmosfæren. Uten drivhuseffekten, hadde gjennomsnittstemperaturen vært rundt -18 C og ikke +15 C som den er nå. Da hadde store deler av jorda vært dekket av is og helt ubeboelig. Dette systemet har vært i balanse i millioner av år. Det har riktignok vært klimaendringer tidligere; blant annet på grunn av variasjoner i solaktiviteten, endringer i jordbanen og jordaksen i forhold til sola og sammensetningen av gasser i atmosfæren. De klimaendringene vi ser i dag skyldes en dramatisk økning i jordas middeltemperatur, hovedsaklig som følge av menneskelig aktivitet. Siden den industrielle revolusjonen har CO2-konsentrasjonen i atmosfæren økt med nesten 40 prosent. Nå er den Oppgave 1: Eksperten Tenk deg at du er blitt ekspert på drivhuseffekten. Du har fått i oppdrag å holde et kort foredrag for en gruppe mennesker som er noen år yngre enn deg. Hvordan ville du ordlegge deg? Hvilke eksempler ville du brukt? Hvilke hjelpemidler ville du trukket inn i foredraget for gi en enkel og god forklaring? høyere enn den har vært de siste årene. Klimagassene lever lenge i atmosfæren. Selv om vi sluttet helt med å slippe ut klimagasser i dag, ville temperaturen fortsette å stige i flere tiår framover. Noe over halvparten av den menneskeskapte drivhuseffekten skyldes økt konsentrasjon av CO2 i atmosfæren. Men også andre gasser og partikler har betydning for drivhuseffekten. Les mer på Miljøstatus i Norge: DRIVHUSEFFEKTEN miljostatus.no/drivhuseffekten

9 2: Fakta Drivhuseffekten 9 FORKLARING: Kortbølget strålling Langbølget stråling 20% av disse strålene blir absorbert av atmosfæren. SOLA sender kontinuerlig kortbølgete stråler til jorda. 30 % av strålene reflekterer jorda ut i rommet. JORDA sender ut langbølget stråling. Klimagasser i atmosfæren absorberer noe av denne energien. 50 % av strålene som sola sender blir absorbert av jorden. KLIMAGASSER i atmosfæren absorberer langbølget stråling fra jorda og øker temperaturen på jordoverflaten. Karbondioksid og vanndamp er eksempler på slike gasser. Kilde: ATMOSFÆREN består for det meste av oksygen og nitrogen.ingen av disse er klimagasser. De tar nemlig ikke til seg infrarød stråling fra sola. Illustrasjon: Lettlest Media AS

10 10 Klimahefte: Alt henger sammen med alt Klimagasser De viktigste klimagassene er karbondioksid, metan, lystgass, ozon og fluorholdige gasser. Økt konsentrasjon av CO2 er den viktigste årsaken til den globale oppvarminga. De andre gassene er også viktige, selv om de bare finnes i små konsentrasjoner. Dette skyldes at disse gassenes drivhuseffekt er så sterk. For eksempel har metan 21 ganger så sterk drivhuseffekt som CO2. Fluorholdige gasser som svovelheksafluorid (SF6) og PFK-gasser er blant de sterkeste kjente klimagassene. SF6 vil forårsake nesten ganger så mye oppvarming som en tilsvarende mengde CO2 sett i et hundreårs perspektiv. Vanndamp har også en betydelig drivhuseffekt. Atmosfærens evne til å holde på vanndampen øker med temperaturen. Vi får en selvforsterkende effekt. Utslipp av klimagasser fører til høyere temperatur, som igjen fører til mer vanndamp i atmosfæren. Dermed øker temperaturen ytterligere. Oppgave 2: Kommentaren Norge og EU har som mål å begrense den globale temperaturøkningen til 2 C. Hvilke konsekvenser vil en økning på 2 C få ut fra illustrasjonen på neste side? Hva mener du? Kommenter denne prognosen til en kamerat. På denne måten resulterer utslipp av en klimagass som CO2 til en vesentlig større oppvarming enn klimagassens direkte drivhuseffekt. Les mer på Miljøstatus i Norge: KLIMAGASSER miljostatus.no/klimagasser FAKTA: n Jordas overflatetemperatur har økt med 0,74 C de siste 100 åra. Siden 1990 har vi opplevd 14 av de varmeste årene som har blitt målt siden globale målinger av lufttemperatur startet i n Temperaturen på jorda øker i takt med økende konsentrasjoner av klimagasser i atmosfæren. Temperaturen kan ende 4-5 C over dagens Hvor mye har temperaturen økt? nivå på slutten av dette århundret, dersom vi ikke bremser veksten i klimagassutslippene. Dette vil få katastrofale konsekvenser for livet på jorda. n Norge og EU har som mål å begrense den globale temperaturøkningen til 2 C. Selv en slik økning vil få dramatiske konsekvenser. Store områder vil bli ubeboelige og millioner av mennesker kan tvinges til å flytte fra hjemmene sine. KILDER: FNs klimapanel IPCC: Bjerknessenteret et internasjonalt forskningssenter med fokus på høye breddegrader: CICERO en frittstående forskningsstiftelse tilknyttet Universitetet i Oslo:

11 2: Fakta Klimagasser 11 Konsekvenser av at temperaturen øker: Vann Økt tilgang på vann i fuktige tropeområder og ved høye breddegrader Redusert tilgang på vann og mer tørke nær ekvator og i delvis uttørkede områder ved lave breddegrader Antall berørte mennesker: 0,4 til 1,7 milliarder 1,0 til 2,0 milliarder 1,1 til 3,2 milliarder Enda flere mennesker med truet vannforskyning Økosystemer Flere utryddede amfibier Omtrent 20 til 30 % av artene i større fare for utryddelse Store utryddelser over hele jorden Mer korallbleking De fleste koraller blekes Endring i leveområder og økt fare for skogbrann Jordsmonn og vekster går over fra å ta opp til å slippe ut CO2 ~15 % av økosystemene berørt ~40 % av økosystemene berørt Mat Lave breddegrader: Avlingene fra enkelte kornsorter reduseres Middels til høye breddegrader: Enkelte kornsorter vil gi større avlinger Avlingene fra alle kornsorter reduseres Reduksjon i visse regioner Kyststrøk Mer skader som følge av flom og storm Flere mennesker i fare for flom ved kysten hvert år: 0 til 3 millioner 2 til 15 millioner Omtrent 30 % tap av våtmarker ved kysten Helse Økte belastninger fra feilernæring, diaré, infeksjonssykdommer og hjerte- og lungesykdommer Flere syke og døde som følge av hetebølge r, flom og tørke Store belastninger for helsetjenestene Enkelthendelser Lokal tilbaketrekking av isen på Grønland og i Vest-Antarktis På sikt vil vi få flere meter høyere havnivåer som følge av at isen smelter Endrete kystlinjer over hele verden og oversvømmelser av lavtliggende områder Endrete marine økosystemer pga svekkelse av havsirkulasjonen i Atlanterhavet Kilde: FNs klimapanel, 2007

12

13 03: Konsekvenser Fattige utviklingsland, som har hatt små utslipp og bidratt minst til å skape problemet, vil bli hardest rammet av klimaendringene. Disse landene har også dårligst forutsetninger for å tilpasse seg endringene.

14 14 Klimahefte: Alt henger sammen med alt Isen smelter En naturlig konsekvens av høyere temperatur, er at is og snø smelter. Satellittbilder viser klart at iskanten rundt innlandsisen på Grønland har trukket seg atskillig tilbake på få år. Temperaturendringer har også gjort landisen på Antarktishalvøya mer ustabil. Store isfjell brekker av fra isbremmene som flyter på havet disse er forlengelser av innlandsisen i Antarktis. Det er i første omgang på denne delen av Antarktis vi ser en nedsmelting av isen. Smelting av iskappene på Grønland og Antarktis bidrar til at havet stiger. Satelittbilder viser at havisens utbredelse om sommeren i Arktis har minket med rundt 34 prosent siden Dette bidrar ikke til at havet stiger, men vi får mindre isdekkede områder som reflekterer innstråling fra sola. I stedet absorberes innstrålinga i havet, som da blir varmere. Dette forsterker issmeltinga. Permafrost (jordgrunn som er frosset året rundt) tiner flere steder. Når permafrosten tiner blir metangass, som er en sterk klimagass, frigjort. Da får vi ytterligere fare for økt global oppvarming. I tillegg oppstår andre problemer. I områder der grunnen tiner vil transportmulighetene og infrastrukturen påvirkes. Bygninger som sto støtt på frossen grunn kan rase sammen. Vi ser også endringer i økosystemene. Våtmarker kan oppstå der det før var permafrost og tørr tundra, og vegetasjonsdekket kan ødelegges og skape erosjon slik at jordsmonnet forsvinner.

15 3: Konsekvenser Isen smelter 15 Oppgave 3: Miljøjournalisten Tenk deg at du er ansatt som journalist i en liten lokalavis i år Du har fått i oppdrag av redaktøren å skrive en reportasje om en fisker (eller en bonde) som forteller om hvilke utfordringer som har oppstått i yrket sitt på grunn av klimaendringene. Hva tror du han/hun ville fortelle, og hvordan ville du vinklet reportasjen? Noen eksempler: n Mer nedbør, spesielt på Vestlandet og i Nord-Norge. FAKTA: n Ekstrem nedbør blir trolig vanligere, det samme blir ras og flom. n Temperaturen vil stige over hele landet, mest i innlandet og Nord-Norge, og mest om vinteren. n Grensa for kaldt innlandsklima med snø vil flytte seg oppover i høyden og mot øst. n Kraftig tilbakegang av Klimaendringer og konsekvenser i Norge isbreer sannsynligvis vil alle mindre isbreer forsvinne. n Både enkeltarter og hele økosystemer kan bli påvirket negativt. Spesielt arter som allerede er sårbare og trua, vil bli rammet. n Fremmede planter og dyr vil få bedre vilkår (for eksempel villsvin, mårhund, platanlønn og flere insekter) og kan være en trussel mot hjemmehørende arter. Oppgave 4: Kart om konsekvenser av klimaendringer Gjør deg kjent med dette kartet fra Miljøstatus i Norge: kart-over-klimaendringer Hvilke tanker gjorde du deg da du leste denne informasjonen? Plukk ut de viktigste opplysningene. Fortell til en kamerat. n Havet tar opp store mengder CO2. Dette forsurer vannet og fører til vanskeligere leveforhold for ulike typer plankton og koraller. n Lengre vekstsesong og nye plantearter. Samtidig kan hyppigere og mer intens nedbør skape problemer under innhøstinga og føre til erosjon. Et varmere klima kan også gi oss flere og nye skadedyr. KILDER: Klimatilpasningsutvalget: CICERO: cicero.uio.no/fakta Miljøstatus i Norge: miljostatus.no senorge.no daglig oppdaterte kart viser snø, vær, vann og klima for Norge:

16 16 Klimahefte: Alt henger sammen med alt Havet stiger At havet stiger skyldes både oppvarming av havet, som fører til at vannet utvider seg, og smelting av is- og snødekke på land. Omtrent halve jordas befolkning lever i kystnære områder. Ca. 50 millioner mennesker opplever flom hvert år. Ved en økning i havnivået på 50 centimeter kan dette tallet dobles. En økning i havnivået på en meter vil ha dramatiske konsekvenser. Mange øyer og store kystområder vil bli oversvømt. FNs klimapanel forventer en havnivåstigning på cm innen Ca. 50 millioner mennesker opplever flom hvert år. Hva er det som får havnivået til å endre seg? Lagring av overflatevann, utvinning av grunnvann, bygging av reservoarer, endringer av avløp og vann som siver inn i formasjoner i grunnen Sirkulasjonsendringer i havoverflate og havdyp, samt stormfloer Senkede overflatenivåer i elvedeltaregioner, landforflytninger og forskyvninger i jordskorpa Oppvarming av havene får vannet til å utvide seg Vann lagret på land som isbreer og iskapper, brekker av eller smelter, og renner ut i hav Kilde: Philippe Rekacewicz (GRID-Arendal) Vital Climate Graphics 2002, basert på: David Griggs i Climate Change 2001, synteserapport, bidrag fra arbeidsgruppe I, II og III til tredje analytiske rapport fra FNs klimapanel, Cambridge University Press, 2001.

17 3: Konsekvenser Været endres 17 Været endres VÅTERE DER DET ALLEREDE ER VÅTT Tropiske orkaner og tyfoner herjer stadig oftere og sterkere. Når de treffer kysten der folk bor, blir ødeleggelsene enorme. Ofte bringer de også med seg store nedbørsmengder som forsterker ødeleggelsene. Også her hjemme opplever vi oftere ekstreme nedbørmengder. Faren for elveflom vil øke i store deler av Europa. Kystområder vil være mer utsatt for flom og erosjon, noe som vil være til skade for kystbosetting og jordbruk. TØRRERE DER DET ALLEREDE ER TØRT I allerede tørre områder fører økt fordamping til uttørking av jordsmonnet. Høyere temperaturer og mindre nedbør år etter år forsterker forørkningen flere steder. FNs klimapanel venter en reduksjon i landområder som egner seg for jordbruk i Afrika, der store områder allerede i dag er trua av tørke. DET BLIR VARMERE Temperaturen øker mest over landområdene ved polene. I Arktis øker temperaturen dobbelt så mye som gjennomsnittet ellers i verden. Temperaturøkningen her er ekstra alvorlig fordi konsekvensene - mindre snø og is som kan reflektere sollyset - bidrar til å forsterke den globale oppvarminga. Allerede i dag er det mange millioner mennesker som har dårlig tilgang til rent vann. Får vi en temperaturøkning på 2 C kan så mye som én til to milliarder mennesker stå i fare for å miste tilgangen til rent vann i I Europa vil høyere temperaturer kunne gi flere positive effekter for jordbruket i nord, mens produksjonen i Sør- og Øst-Europa ventes å gå ned på grunn av tørke. Tradisjonelle turiststeder vil bli berørt av temperaturøkninger. Dette gjelder både sommerdestinasjoner i Sør-Europa hvor vi får flere hetebølger, og vintersportssteder som noen steder allerede sliter med snømangel. Kartet på neste side viser hvordan klimaendringene påvirker vannforsyningen i verden.

18 18 Klimahefte: Alt henger sammen med alt Truet vannforsyning og klimaendringer Trusselnivå ingen lite Forhold mellom uttak og tilgang til vann (i 2000) moderat høyt svært høyt Regioner der klimaendringer forventes å redusere tilgangen på vann Kilde: FNs klimapanel, 2007 n De senere årene har vi stadig oftere fått nyheter om ekstremvær som hetebølger, kraftige stormer, flom, tørke og andre unormale værfenomener. FAKTA: Mer ekstremvær gir flere katastrofer Mye tyder på at hetebølgene og reduksjonen i kuldeperioder de siste tiårene skyldes menneskeskapte klimaendringer. n Også flom, blant annet i Europa, Sørøst-Asia og Afrika, og ødeleggende tørke i andre deler av verden har trolig sammenheng med klimaendringene. n Hyppigere, mer intenst og uforutsigbart ekstremvær framover vil kunne føre til økt omfang av katastrofehendelser som akutt tørke og oversvømmelser. KILDER: FNs klimapanel (engelskspråklig):

19 FLERE SYKDOMMER Tropesykdommer som malaria, gulfeber og denguefeber kan spre seg til nye områder når det blir varmere. Mer flom og tørke kan få store konsekvenser. Vi kan få mer underernæring og flere tilfeller av sykdommer som spres med mat eller vann, som kolera, salmonella og dysenteri. FLERE MÅ FLYKTE FN frykter at om lag 50 millioner mennesker må flykte fra leveområdene sine på grunn av den globale oppvarminga innen Men klimaflyktninger har ikke internasjonalt anerkjent status. I følge FNs flyktningekonvensjon er en flyktning en person som flykter fra forførgelse på grunnlag av rase, religion, nasjonalitet, medlemsskap i en bestemt sosial gruppe eller politisk overbevisning. Flyktningen må også ha krysset en landegrense, og det er det mange klimaflyktninger som ikke gjør. Dyr og planter får problemer Beregninger viser at en gjennomsnittlig temperaturøkning på rundt 2 C kan føre til at prosent av verdens arter står i økt fare for å bli utryddet. Flesteparten av økosystemene vil få problemer med å tilpasse seg. Et varmere klima gjør at arter må flytte oppover i fjellet eller nordover. Noen av artene som Oppgave 5: Ekstreme nyhetskriterier? Journalister er glade i ekstreme situasjoner. Det blir godt nyhetsstoff. KVISA er en enkel huskeregel for nyhetskriterier. KVISA står for Konflikt, Vesentlig, Identifikasjon, Sensasjon og Aktualitet. En sak har større mulighet til å komme med i nyhetene dersom den er nær, angår mange, har med en maktperson eller kjendis å gjøre, er uvanlig, er følelsesladet og det er mange penger involvert. Nyhetskriteriene kan være ulikt vektlagt i en riksavis og en liten lokalavis. Let etter en ekstrem klimahendelse i avisspaltene. Ville du ha presentert saken på samme måte som avisa? 3: Konsekvenser Dyr og planter får problemer 19 holder til i fjellet og i Arktis, vil miste sine leveområder og har ikke noe godt sted å flytte til. Arter med små populasjoner er spesielt utsatt. I Norge kan opprinnelige arter bli fortrengt av arter som er tilpasset et varmere klima. Et eksempel er fjellreven, som bare finnes i små populasjoner, og som allerede er en svært trua art. De senere årene har rødreven økt sin utbredelse mot nord og oppover i fjellet. Mattilgangen for rødreven har bedret seg, blant annet som følge av et varmere klima. Når rødreven etablerer seg i fjellet, vil dette kunne gå på bekostning av fjellreven. Isbjørnen er helt avhengig av havisen for å finne mat. Isbjørnens viktigste byttedyr, ringselen, er om mulig enda mer avhengig av havisen. Ringselen føder ungene sine i snøhuler på isen. I noen fjorder på vestkysten av Svalbard hvor det ikke har vært is om våren de siste årene, har det heller ikke blitt født ringselunger. Slik trues ringselen og dermed også næringsgrunnlaget for isbjørnen.

20 Utslipp av klimagasser i Norge fordelt på kilde Industri Olje- og gassvirksomhet Veitrafikk Andre mobile utslipp Landbruk Annet Kilde: Statistisk Sentralbyrå, Statens forurensningstilsyn, 2009 ilde: Statistisk sentr

21 04: Utslippskilder I Norge kommer størstedelen av klimagassutslippene fra olje- og gassvirksomhet, transport og industri. Økt økonomisk aktivitet medfører økte utslipp av klimagasser, spesielt gjelder dette utslipp av CO2 fra oljeog gassvirksomhet og transport.

22 22 Klimahefte: Alt henger sammen med alt OLJE OG GASS I Norge står olje- og gassvirksomheten for en stor og økende andel av klimagassutslippene. Størsteparten av utslippene er knyttet til strømproduksjon ved bruk av gass på plattformene og fakling av naturgass. Teknisk sett er det mulig å redusere utslippene betydelig. TRANSPORT En stor andel av Norges utslipp kommer fra transport. 40 personer i en buss forurenser mindre enn 40 personer i hver sin bil. Også tiltak som reduserer behovet for transport, for eksempel en mer kompakt by- og tettstedsutvikling, kan bidra til å redusere utslippene. Det samme vil mer drivstoffgjerrige kjøretøy eller bruk av fornybar energi. Ved at en større andel av transportbehovet blir overført til jernbane vil vi unngå utslipp fra veitrafikk. INDUSTRI Industriens utslipp av klimagasser ble redusert med 27 prosent fra 1990 til Prosessforbedringer og andre tiltak har ført til FAKTA: Utslipp av klimagasser i 2008* (totalt 53,8 mtonn CO2-ekvivalenter) Andre utslipp 7% Landbruk 8% Andre mobile utslipp 13% Utslipp av klimagasser i 2008* Industri 26% (totalt 53,8 mtonn CO2-ekvivalenter) n CO2-ekvivalenter: For å kunne sammenligne de ulike klimagassenes evne til å varme opp atmosfæren, kan de regnes om til CO2-verdier. Mengdene kalles for CO2-ekvivalenter. Alle utslipp kan da sammenlignes direkte etter som de får samme enhet. Veitrafikk 19% *foreløpige tall Kilde: Statistisk sentralbyrå, Statens forurensningstilsyn 2009, Olje- og gassvirksomhet 27% *foreløpige tall Kilde: Statistisk sentralbyrå, Statens forurensningstilsyn, 2009 UTSLIPPSKILDER OG TILTAK: Miljøstatus i Norge: miljostatus.no/kilder-til-utslipp

23 reduserte utslipp av flere klimagasser, spesielt fluorholdige gasser. Utslippene av CO2 har økt noe. Selv om utslippene totalt sett har gått ned, er det mulig å få til ytterligere reduksjoner gjennom prosessforbedringer og energieffektivisering. LANDBRUK Klimagassutslippene fra landbruket har vært stabile siden 1990, og utgjør om lag åtte prosent av de samlede utslippene. Landbruket er den største kilden til utslipp av metan og lystgass. AVFALL Utslippene fra avfallsdeponier utgjør rundt to prosent av klimagassutslippene i Norge, og noe over en fjerdedel av metanutslippene. Metangassen dannes når organisk materiale som matavfall og papir brytes ned uten tilførsel av oksygen. I 2009 ble det forbudt å deponere organisk materiale. Over tid vil dette ha stor effekt på utslippene fra avfallssektoren. BOLIGOPPVARMING I Norge er klimagassutslippene fra boligoppvarming små, fordi størsteparten av oppvarminga skjer ved hjelp av vannkraftbasert elektrisitet. Billig vannkraft har ført til høyt elektrisitetsforbruk, og svak motivasjon for energieffektivisering og bruk av alternative energikilder. Energieffektivisering vil gi en klimagevinst uansett om oppvarminga skjer ved bruk av olje, gass eller elektrisitet. Dette skyldes først og fremst at mindre import eller økt eksport av elektrisitet gir mindre utslipp fra kraftanlegg i utlandet, som bruker 4: Utslippskilder fossile brensler. Overgang til alternative energikilder som bioenergi, spillvarme, varmepumper og solenergi kan både redusere oljeforbruket og behovet for å bygge ut mer gass-, vann- og vindkraft. Oppgave 6: Miljødetektiven Tenk deg at du er utnevnt til miljødetektiv på hjemstedet ditt. Du har fått i oppdrag å finne de største klimagasskildene. Hvordan ville du gripe an arbeidet? På hvilket tidspunkt og hvordan ville du informere pressen om dine funn? 23 n Man kan lett føle seg maktesløs når man grubler på globale spørsmål som klimaendringene. FAKTA: Men det finnes mye du kan gjøre noe med. All forandring begynner med deg selv. Beregn dine egne utslipp Klimakalkulator: n Ved hjelp av klimakalkulatorer kan du beregne dine egne utslipp av klimagasser. På bakgrunn av din klimaprofil vil du så kunne gi et klimaløfte om å kutte i egne utslipp. En nordmann slipper ut ca. 12 tonn CO2 hvert år, tre ganger så mye som gjennomsnittet i verden. KLIMAKALKULATORER: Enova: Klimakutt: Mitt klima: Klimaløftet: Klimaloftet/Klimakalkulator/ co2.sft.no:

24 INNBYGGER PER LANDENE RIKE HAR UTSLIPPENE DE STØRSTE DE

25 05: Tiltak Både internasjonalt og nasjonalt arbeides det med å få på plass avtaleverk for å redusere omfanget av klimaproblemene. Myndighetene har et stort ansvar for å sørge for at utslippene kuttes. I tillegg er det mye hver enkelt av oss kan gjøre.

26 26 Foto: Statens forurensningstilsyn Klimahefte: Alt henger sammen med alt Internasjonalt samarbeid FNs klimakonvensjon er det sentrale rammeverket for internasjonalt samarbeid om å bekjempe klimaendringer og forberede tilpasninger til klimaendringer. Konvensjonen ble vedtatt i 1992 og trådte i kraft i I alt 192 land har sluttet seg til konvensjonen. Klimakonvensjonens artikkel 2 definerer målet for klimaarbeidet slik:«stabilisere konsentrasjonen av klimagasser i atmosfæren på et nivå der vi unngår farlig menneskelig påvirkning på klimasystemet». Konvensjonen fastsetter en rekke viktige prinsipper for klima- arbeidet, for eksempel at industrilandene har et særskilt ansvar for å gå foran i prosessen med å redusere klimagassutslippene. Kyotoavtalen under Klimakonvensjonen fastsetter bindende og tallfestede utslippsforpliktelser for industrilandene. Målet er å redusere industrilandenes samlede

27 utslipp av klimagasser med minst fem prosent i forhold til 1990-nivået i perioden Den prosentvise størrelsen på forpliktelsene varierer fra land til land. Norge har forpliktet seg til å ikke øke utslippene med mer enn en prosent fra 1990 til Kyotoavtalen trådte i kraft i Nå har mer enn 180 land sluttet seg til avtalen. USA, som er et av de landene som har høyest utslipp av klimagasser per innbygger i verden, har valgt å stå utenfor. KINA STØRST I VERDEN Kina har gått forbi USA som det land i verden som har størst totale utslipp i verden. Men i forhold til folketallet er det fortsatt de rike landene som har de største utslippene. En gjennomsnitts amerikaner har fem ganger så høye utslipp som en gjennomsnitts kineser. I 2012 slutter Kyotoavtalens første avtaleperiode. Forhandlinger pågår om en ny avtale som skal starte fra Disse forhandlingene skal etter planen avsluttes på et møte i København i desember Følg med i nyhetene: Hva ble resultatet av møtet? Les mer på Miljøstatus i Norge: KYOTOAVTALEN miljostatus.no/kyotoavtalen Nå har mer enn 180 land sluttet seg til avtalen. USA, som er et av de landene som har høyest utslipp av klimagasser per innbygger i verden, har valgt å stå utenfor. 5: Tiltak Internasjonalt samarbeid 27 Hva er FNs klimapanel? n FNs klimapanel, Intergovernmental Panel on Climate Change, IPCC, ble etablert i I 2007 fikk IPCC Nobels freds-pris sammen med Al Gore. n Klimapanelet driver ikke egen forskning, men vurderer og sammenfatter den nyeste vitenskapelige litteraturen som er relevant for å forstå menneskeskapte klimaendringer, mulige tiltak og tilpasninger. Rapportene fra IPCC ansees som det viktigste faglige grunnlaget for den internasjonale klimapolitikken. n Klimapanelets siste hovedrapport kom i Mer enn 1000 forskere fra 130 land deltok i arbeidet med rapporten. n Den neste hovedrapporten fra FNs klimapanel kommer i KILDER: Statens forurensningstilsyn: FNs klimapanel (engelskspråklig): FAKTA:

28 28 Klimahefte: Alt henger sammen med alt Hva gjør vi i Norge? Gjennom Regjeringens klimamelding fra 2007 og klimaforliket i Stortinget har Norge fått mer ambisiøse mål enn det som ligger til grunn i Kyotoavtalen. Målet er at klimagassutslippene skal være ni prosent lavere i perioden enn i Dette skal skje gjennom en kombinasjon av tiltak i Norge, samarbeidsprosjekter med andre land og kjøp av kvoter i utlandet. Norge bidrar også med tre mrd NOK per år i fem år til bevaring av regnskog i utviklingsland. Norge innførte en CO2-avgift i Denne avgiften og andre virkemidler har ført til at utslippene har vært lavere enn de ellers ville ha vært. Men de har ikke vært tilstrekkelige til å gi en nedgang i de norske klimagassutslippene. Fra 1990 til 2008 økte utslippene med åtte prosent. Dette skyldes først og fremst en kraftig økning i utslippene fra transport og olje- og gassvirksomheten. Utslippene fra industrien har derimot gått ned med 27 prosent. I klimameldingen fra 2007 er det presentert handlingsplaner for hvordan sektorene i samfunnet skal bidra til å redusere utslippene av klimagasser. I klimaforliket i Stortinget ble målet for reduksjon av klima- Oppgave 7: Hva foreslår du? Myndighetsgruppa jobber med forslag som kan redusere utslippene av klimagasser. Hva tror du kan bidra til mindre utslipp? Diskutér dette i klassen. Send gjerne forslagene dine til lokalavisa. Kanskje kommer det på trykk? FAKTA: n Klimakvoter er fritt omsettelige tillatelser til utslipp av klimagasser. Én kvote tilsvarer utslipp av ett tonn CO2. n Kvotehandel: Kyotoavtalen tillater internasjonal kvotehandel. Et i-land kan selge en Kvotehandel hvordan fungerer det? del av sin tildelte utslipp til et annet i-land. Selgerlandet må da redusere sine utslipp mer enn det som er avtalt i Kyotoavtalen, mens kjøperlandet kan redusere sine utslipp mindre enn avtalt. n Det norske kvotesystemet: I Norge har mange bedrifter en kvoteplikt. Myndighetene setter et tak på hvor mye klimagasser disse bedriftene har lov til å slippe ut til sammen. Bedriftene må sørge for å ha kvoter som tilsvarer utslippene.

ALT HENGER SAMMEN MED ALT. Et arbeidshefte for skolen med informasjon, forslag til tiltak og oppgaver til undervisningen

ALT HENGER SAMMEN MED ALT. Et arbeidshefte for skolen med informasjon, forslag til tiltak og oppgaver til undervisningen ALT HENGER SAMMEN MED ALT Et arbeidshefte for skolen med informasjon, forslag til tiltak og oppgaver til undervisningen 2 Klimahefte: Alt henger sammen med alt 1: Innholdsfortegnelse 3 Innholdsfortegnelse

Detaljer

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget Rapporten beskriver observerte klimaendringer, årsaker til endringene og hvilke fysiske endringer vi kan få i klimasystemet

Detaljer

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget Rapporten beskriver observerte klimaendringer, årsaker til endringene og hvilke fysiske endringer vi kan få i klimasystemet

Detaljer

Det magiske klasserommet klima Lærerveiledning

Det magiske klasserommet klima Lærerveiledning Det magiske klasserommet klima Lærerveiledning www.reddbarna.no/klasserom Innholdsfortegnelse Det magiske klasserommet klima s. 3 Oversikt over Klimarommet s. 4 7 Undervisningsopplegg 1 Bli en klimavinner!

Detaljer

Alt materiell er gratis tilgjengelig på www.klimamøte.no det er også her læreren registrerer klassens resultat i etterkant av rollespillet.

Alt materiell er gratis tilgjengelig på www.klimamøte.no det er også her læreren registrerer klassens resultat i etterkant av rollespillet. Lærerveiledning Klimatoppmøte 2013 et rollespill om klima for ungdomstrinnet og Vgs Under FNs klimatoppmøte i Warszawa i november 2013 møtes verdens ledere for å finne en løsning på klimautfordringene.

Detaljer

Globale klimaendringers påvirkning på Norge og Vestlandet

Globale klimaendringers påvirkning på Norge og Vestlandet Globale klimaendringers påvirkning på Norge og Vestlandet Helge Drange Helge.drange@nersc.no.no G. C. Rieber klimainstitutt, Nansensenteret, Bergen Bjerknessenteret for klimaforskning, Bergen Geofysisk

Detaljer

Bedre klima med driftsbygninger av tre

Bedre klima med driftsbygninger av tre Bedre klima med driftsbygninger av tre Skara Sverige 09.9.-11.9.2009 Ved sivilingeniør Nedzad Zdralovic Verdens klima er i endring Årsak: Menneskelig aktivitet i de siste 100 år. Brenning av fossil brensel

Detaljer

Aschehoug undervisning Lokus elevressurser: www.lokus.no Side 2 av 6

Aschehoug undervisning Lokus elevressurser: www.lokus.no Side 2 av 6 5G Drivhuseffekten 5.129 Om dagen kan temperaturen inne i et drivhus bli langt høyere enn temperaturen utenfor. Klarer du å forklare hvorfor? Drivhuseffekten har fått navnet sitt fra drivhus. Hvorfor?

Detaljer

Undervisningsopplegg og filmvisning dekker følgende kompetansemål:

Undervisningsopplegg og filmvisning dekker følgende kompetansemål: FN-film fra Sør: Amazonia Lærerveiledning Undervisningsopplegget med forberedelse i klasserommet og visning av filmen Amazonia med kort presentasjon fra FN-sambandet, vil lære elevene om hva en regnskog

Detaljer

Naturfag barnetrinn 1-2

Naturfag barnetrinn 1-2 Naturfag barnetrinn 1-2 1 Naturfag barnetrinn 1-2 Forskerspiren stille spørsmål, samtale og filosofere rundt naturopplevelser og menneskets plass i naturen bruke sansene til å utforske verden i det nære

Detaljer

Klimaproblemet Fakta og handlingsalternativ

Klimaproblemet Fakta og handlingsalternativ Klimaproblemet Fakta og handlingsalternativ Eid skole, 10 trinn, 27.05.15 Prosjekt Klima, miljø og livsstil 2014-2015 Prosjektets mål Hovedmål Prosjektets hovedmål er å styrke innsikt og respekt for naturens

Detaljer

tekst stine frimann illustrasjoner tom andré håland Strek Aktuelt

tekst stine frimann illustrasjoner tom andré håland Strek Aktuelt tekst stine frimann illustrasjoner tom andré håland Strek Aktuelt Hvor Hva vet vi sikkert om klimakrisen? Hva vet vi ikke? Blir hetebølgene hetere? Flykter torsken fra våre farvann? Vitenskapsmagasinet

Detaljer

Ordliste. Befolkning Den totale summen av antall mennesker som lever på et bestemt område, f.eks. jorda.

Ordliste. Befolkning Den totale summen av antall mennesker som lever på et bestemt område, f.eks. jorda. Ordliste Art Annet ord for type dyr, insekt, fugl eller plante. Artsmangfold Artsmangfold betyr at det finnes mange forskjellige arter. En øy med to fuglearter og en pattedyrart har større artsmangfold

Detaljer

Eksempel på en «PERIODEPLAN FLL «Climate Connection- 2008 Trinn: 5 7 Tema : Flom Tidsrom: Uke 41-45

Eksempel på en «PERIODEPLAN FLL «Climate Connection- 2008 Trinn: 5 7 Tema : Flom Tidsrom: Uke 41-45 Eksempel på en «PERIODEPLAN FLL «Climate Connection- 2008 Trinn: 5 7 Tema : Flom Tidsrom: Uke 41-45 KOMPETANSEMÅL OMRÅDER I FLL ARBEIDSOMRÅDER FOKUSOMRÅDER ELEVVURDERING TIMER Naturfag: Forskerspiren Mål

Detaljer

Alle snakker om været. Klimautvikling til i dag og hva kan vi vente oss i fremtiden

Alle snakker om været. Klimautvikling til i dag og hva kan vi vente oss i fremtiden Alle snakker om været. Klimautvikling til i dag og hva kan vi vente oss i fremtiden Den Norske Forsikringsforening 21/11 2007 John Smits, Statsmeteorolog Men aller først litt om Meteorologisk institutt

Detaljer

Lørenskog møter klimautfordringene Intro til ny klima og energiplan. Lørenskog kommune 18.11.2015 - BTO

Lørenskog møter klimautfordringene Intro til ny klima og energiplan. Lørenskog kommune 18.11.2015 - BTO og energiplan Varmere, våtere og villere - er dette framtidsutsiktene våre? Menneskeskapte utslipp Økt konsentrasjon av klimagasser i atmosfæren Hva med skiføre, redusert artsmangfold, klimaflyktninger

Detaljer

10. mars 2009. Norge på klimakur. Ellen Hambro. Statens forurensningstilsyn (SFT)

10. mars 2009. Norge på klimakur. Ellen Hambro. Statens forurensningstilsyn (SFT) 10. mars 2009 Norge på klimakur Ellen Hambro 13.03.2009 Side 1 SFTs roller Regjeringen Miljøverndepartementet overvåke og informere om miljøtilstanden utøve myndighet og føre tilsyn styre og veilede fylkesmennenes

Detaljer

Vær, klima og klimaendringer

Vær, klima og klimaendringer Vær, klima og klimaendringer Forsker Jostein Mamen, met.no Byggesaksdagene, Storefjell, 11. april 2012 Disposisjon Drivhuseffekten Den storstilte sirkulasjonen Klimaendringer Naturlige Menneskeskapte Hvilke

Detaljer

Jeg er glad for denne anledningen til å komme hit på NORKLIMA forskerkonferanse.

Jeg er glad for denne anledningen til å komme hit på NORKLIMA forskerkonferanse. Jeg er glad for denne anledningen til å komme hit på NORKLIMA forskerkonferanse. 1 I Arktis smelter isen og de store økosystemene er truet. Vi, som polarnasjon, har vært opptatte av å fortelle dette til

Detaljer

Årsplan i norsk 7. trinn

Årsplan i norsk 7. trinn Årsplan i norsk 7. trinn Tidspunkt Kompetansemål: Delmål: Arbeidsmetode: Vurderingsmetode: 35-38 Lese og læringsstrategier : - bruke ulike lesestrategier tilpasset formålet med lesingen. - referere og

Detaljer

Luft og luftforurensning

Luft og luftforurensning Luft og luftforurensning Hva er luftforurensing? Forekomst av gasser, dråper eller partikler i atmosfæren i så store mengder eller med så lang varighet at de skader menneskers helse eller trivsel plante-

Detaljer

FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 2: Virkninger, tilpasning og sårbarhet

FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 2: Virkninger, tilpasning og sårbarhet Foto: Bent Tranberg, Flickr FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 2: Virkninger, tilpasning og sårbarhet Dette faktaarket oppsummerer de viktigste funnene fra den andre delrapporten i FNs klimapanels

Detaljer

Klimaendringene er ikke bare et problem for barna våre. Klimaendringene er vårt problem, som bare vår generasjon kan løse, sier Ellen Hambro.

Klimaendringene er ikke bare et problem for barna våre. Klimaendringene er vårt problem, som bare vår generasjon kan løse, sier Ellen Hambro. UTKAST Raske klimatiltak kan avverge store utgifter og ubotelig skade FNs klimapanel slår fast at klimaendringer har hatt konsekvenser for natur og samfunn over hele verden de siste tiårene. Temperaturen

Detaljer

VISSTE DU AT...? B. Utslipp av klimagasser. Med og uten opptak av CO2 i skog

VISSTE DU AT...? B. Utslipp av klimagasser. Med og uten opptak av CO2 i skog FAKTAHEFTE Klimagassutslippene har ligget stabilt i 10 år Klimagassutslippene i Norge var i 2010 på 53,7 mill. tonn CO 2 -ekvivalenter ekvivalenter. * Dette er 8 prosent høyere enn i 1990. De siste 10

Detaljer

Klimatilpasning Norge

Klimatilpasning Norge Klimatilpasning Norge - En samordnet satsning for å møte klimautfordringene Marianne Karlsen, DSB Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar Klimaendringer Klimaet har alltid endret seg - er det så

Detaljer

Klimakvoter. Fleip, fakta eller avlat

Klimakvoter. Fleip, fakta eller avlat Klimakvoter Fleip, fakta eller avlat Kyotoprotokollen Avtale som pålegger Norge å begrense utslippene av klimagasser. Myndighetene skal sørge for at Norge innfrir sin Kyoto-forpliktelse gjennom utslippsreduserende

Detaljer

LOKAL FAGPLAN NATURFAG

LOKAL FAGPLAN NATURFAG LOKAL FAGPLAN NATURFAG Midtbygda skole Utarbeidet av: Dagrun Wolden Rørnes, Elisabeth Lillelien, Terje Ferdinand Løken NATURFAG -1.TRINN Beskrive egne observasjoner fra forsøk og fra naturen Stille spørsmål,

Detaljer

ALT HENG SAMAN MED ALT. Eit arbeidshefte for skulen med informasjon, forslag til tiltak og oppgåver til undervisninga.

ALT HENG SAMAN MED ALT. Eit arbeidshefte for skulen med informasjon, forslag til tiltak og oppgåver til undervisninga. ALT HENG SAMAN MED ALT Eit arbeidshefte for skulen med informasjon, forslag til tiltak og oppgåver til undervisninga. 2 Klimahefte: Alt heng saman med alt Innhaldsliste 02 Forord 04 Klimakvote 05 Kolofon

Detaljer

What will YOU do when there is no air left? Oppgave av: Alexander Rossebø, Markus Jakobsen og Lars Erik Waage

What will YOU do when there is no air left? Oppgave av: Alexander Rossebø, Markus Jakobsen og Lars Erik Waage What will YOU do when there is no air left? Oppgave av: Alexander Rossebø, Markus Jakobsen og Lars Erik Waage Markedsføringsstrategi for FN reklame mot CO 2 Innholdsliste Om FN s. 3 Strategi s. 3 Målgruppe

Detaljer

FNs klimapanels femte hovedrapport: Klima i endring

FNs klimapanels femte hovedrapport: Klima i endring FNs klimapanels femte hovedrapport: Klima i endring 1 Hva er FNs klimapanel? FNs klimapanel (også kjent som IPCC) ble etablert av Verdens meteorologiorganisasjon (WMO) og FNs miljøprogram (UNEP) i 1988.

Detaljer

ALT HENG SAMAN MED ALT. Eit arbeidshefte for skulen med informasjon, forslag til tiltak og oppgåver til undervisninga.

ALT HENG SAMAN MED ALT. Eit arbeidshefte for skulen med informasjon, forslag til tiltak og oppgåver til undervisninga. ALT HENG SAMAN MED ALT Eit arbeidshefte for skulen med informasjon, forslag til tiltak og oppgåver til undervisninga. 2 1: Innhaldsliste 3 Innhaldsliste 02 Forord 04 Klimakvote 05 Kolofon 05 01:INTRO UTSLEPPSKJELDER

Detaljer

FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser

FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser Foto: Señor Hans, Flickr FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser Dette faktaarket oppsummerer de viktigste funnene fra del 3 i FNs klimapanels

Detaljer

Hjelp, jorda er utsatt for overgrep!

Hjelp, jorda er utsatt for overgrep! Lærerveiledning Hjelp, jorda er utsatt for overgrep! Passer for: Antall elever: Varighet: 10. trinn, Vg1 Hel klasse 60 minutter Hjelp, jorda er utsatt for overgrep! er et skoleprogram som tar for seg utfordringene

Detaljer

Dokument for kobling av triks i boka Nært sært spektakulært med kompetansemål fra læreplanen i naturfag.

Dokument for kobling av triks i boka Nært sært spektakulært med kompetansemål fra læreplanen i naturfag. Oppdatert 24.08.10 Dokument for kobling av triks i boka Nært sært spektakulært med kompetansemål fra læreplanen i naturfag. Dette dokumentet er ment som et hjelpemiddel for lærere som ønsker å bruke demonstrasjonene

Detaljer

Årsplan i naturfag for 7.trinn 2013/2014

Årsplan i naturfag for 7.trinn 2013/2014 Årsplan i naturfag for 7.trinn 2013/2014 Uke Kompetansemål Delmål Arbeidsmåter Vurdering 34-41 Undersøke og beskrive blomsterplanter. Undersøke og diskuter noen faktorer som kan påvirke vekst hos planter.

Detaljer

Miljø, forbruk og klima

Miljø, forbruk og klima Miljø, forbruk og klima Fakta og handlingsalternativ Grønt Flagg seminar 12. mars 2013 Signy R. Overbye Miljøstatus Norge Hovedutfordringer Klimaendringene, vår tids største trussel mot miljøet Tap av

Detaljer

HVA MÅ GJØRES MED KLIMAUTFORDRINGENE?

HVA MÅ GJØRES MED KLIMAUTFORDRINGENE? HVA MÅ GJØRES MED KLIMAUTFORDRINGENE? En rapport fra norske barn laget av Barnas Klimapanel 2015 BARNAS KLIMAPANEL HOVEDKONKLUSJONER Basert på alle innspillene som har kommet inn, så er kravet fra Barnas

Detaljer

Klimaendringer. -utslippene på 1989-nivå, innen år 2000.

Klimaendringer. -utslippene på 1989-nivå, innen år 2000. Klimaendringer Drivhuseffekten har alltid eksistert og er avgjørende for alt liv. Menneskelige aktiviteter har imidlertid forsterket drivhuseffekten, og det vil kunne gi endringer i klimaet på jorda. Utslipp

Detaljer

ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 7. TRINN

ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 7. TRINN Oktober - November August - September ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 7. TRINN 2013 / 2014 Læreverk: Yggdrasil Lærer: Asbjørn Tuft-Olsen MÅL (K06) TEMA INNHOLD ARBEIDSFORM VURDERING "Beskrive de viktigste Kroppens

Detaljer

Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen.

Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen. av Tonje Dyrdahl Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen. Fakta Vann er livsviktig for alle organismer. Til tross for det blirvassdragene

Detaljer

Årsplan i 7. klasse 2015-2016

Årsplan i 7. klasse 2015-2016 Årsplan i 7. klasse 2015-2016 Antall timer pr uke: 2 Lærer: Martha Rogdaberg Aakervik Læreverk: Nettstedet: www.gyldendal.no/gaia Grunnleggende ferdigheter: De grunnleggende ferdigheter i naturfag er integrert

Detaljer

Kosmos YF. Bærekraftig utvikling: 2 Populasjonsforandringer. Figur s. 24 O 2 CO 2

Kosmos YF. Bærekraftig utvikling: 2 Populasjonsforandringer. Figur s. 24 O 2 CO 2 Bærekraftig utvikling: 2 Populasjonsforandringer Figur s. 24 Ikke-levende del Sol Jord Vann Luft Klima Levende del Planter Dyr Insekter Bakterier Sopp C O 2 CO 2 I naturen er det et komplisert samspill.

Detaljer

Hvordan kan vi som veiforvaltere bidra til bedre miljø og klima

Hvordan kan vi som veiforvaltere bidra til bedre miljø og klima Hvordan kan vi som veiforvaltere bidra til bedre miljø og klima Klima- og energiplanlegging I Bodø kommune Eirik Sivertsen, leder av planutvalget og bystyrets komite for plan-, nærings- og miljøsaker Bystyrets

Detaljer

St.meld. om landbruk og klimautfordringene Sarpsborg, 23. okt. 08, Avd.dir Ivar Ekanger, LMD

St.meld. om landbruk og klimautfordringene Sarpsborg, 23. okt. 08, Avd.dir Ivar Ekanger, LMD St.meld. om landbruk og klimautfordringene Sarpsborg, 23. okt. 08, Avd.dir Ivar Ekanger, LMD ...alle snakker om været... 2 Global middeltemp som følge av drivhuseffekt: + 15 C Uten drivhuseffekt: -19 C

Detaljer

Redusert oljeutvinning og karbonlekkasje

Redusert oljeutvinning og karbonlekkasje 1 Redusert oljeutvinning og karbonlekkasje Knut Einar Rosendahl Forskningsavdelingen i Statistisk sentralbyrå og CREE (Oslo Centre of Research on Environmentally friendly Energy) Energiseminar ved UMB,

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

Hovedtema Kompetansemål Delmål Arbeidsmetode Vurdering. Kunne vite at en sammensatt tekst kan bestå av både tekst, bilde og lyd.

Hovedtema Kompetansemål Delmål Arbeidsmetode Vurdering. Kunne vite at en sammensatt tekst kan bestå av både tekst, bilde og lyd. Kyrkjekrinsen skole Årsplan for perioden: 2012-2013 Fag: Norsk År: 2012-2013 Trinn og gruppe: 6A/B Lærer: Karin Oma og Marit Seivaag Uke Årshjul 34-40 1. Lesekurssammensatte tekster (lesebok s.6-29) Hovedtema

Detaljer

Klimasystemet: Hva skjer med klimaet vårt? Borgar Aamaas Forelesning for Ung@miljø 2015 14. oktober 2015

Klimasystemet: Hva skjer med klimaet vårt? Borgar Aamaas Forelesning for Ung@miljø 2015 14. oktober 2015 Klimasystemet: Hva skjer med klimaet vårt? Borgar Aamaas Forelesning for Ung@miljø 2015 14. oktober 2015 Forskning ved CICERO CICEROs tverrfaglige forskningsvirksomhet dekker fire hovedtema: 1.Klimasystemet

Detaljer

Undervisningsopplegget og den faglige forankringen

Undervisningsopplegget og den faglige forankringen Undervisningsopplegget og den faglige forankringen Undervisningsopplegget er delt inn i tre deler; bakgrunnsinformasjon, egenforskning og oppdragsforskning. 1. Bakgrunnsinformasjon Elevene skal skaffe

Detaljer

IKT-PLAN HAUKELAND SKOLE

IKT-PLAN HAUKELAND SKOLE IKT-PLAN HAUKELAND SKOLE Fra Kunnskapsløftet: Generelle mål Norsk: Kritisk vurdering og bruk av kilder. Komponering og redigering av tekster. Styrke kommunikasjon og presentasjon. Matte: Bruke digitale

Detaljer

Kompetansemål og Kraftskolen 2.0

Kompetansemål og Kraftskolen 2.0 Kompetansemål og Kraftskolen 2.0 I denne oversikten kan du se hvilke kompetansemål de ulike filmene omhandler. Læreplananalysen er gjort utifra kompetansemålene for naturfag etter 10. trinn og Vg1, etter

Detaljer

Naturfag 6. trinn 2015-16

Naturfag 6. trinn 2015-16 Naturfag 6. trinn 2015-16 Gjennomgående mål til alle emne: Forskarspiren Disse målene vil være gjennomgående til alle tema vi arbeider med dette skoleåret. Noen mål er skrevet inn i planen på enkelte tema,

Detaljer

Utfordringsnotatet. Foto: Heggelund, Jan Erik/SCANPIX. Halvor Dannevig, Vestlandsforsking

Utfordringsnotatet. Foto: Heggelund, Jan Erik/SCANPIX. Halvor Dannevig, Vestlandsforsking Utfordringsnotatet Foto: Heggelund, Jan Erik/SCANPIX Halvor Dannevig, Vestlandsforsking Innhold Klimaendringer i Sogn og Fjordane Konsekvenser, sårbarhet og tilpasning Lokale konsekvenser av en ambisiøs

Detaljer

Klimaendring, jordbruk og ernæring. Hallgeir Kismul Senter for internasjonal helse, UiB

Klimaendring, jordbruk og ernæring. Hallgeir Kismul Senter for internasjonal helse, UiB Klimaendring, jordbruk og ernæring Hallgeir Kismul Senter for internasjonal helse, UiB 2012 Utbredelse underernæring Av de 925 millioner underernærte mennesker i verden lever 98% i lavinntektsland Barn

Detaljer

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020 Høringsforslag HVORFOR en klima- og energiplan? Den globale oppvarmingen øker Mer ekstremnedbør på svært kort tid Større flom- og skredfare Infrastruktur utsettes

Detaljer

Tips til journalister eller andre avismedarbeidere som skal på klassebesøk. Innhold

Tips til journalister eller andre avismedarbeidere som skal på klassebesøk. Innhold Tips til journalister eller andre avismedarbeidere som skal på klassebesøk Innhold Hvorfor klassebesøk? Hva forventer elevene? Planlegg noe! God dialog Fortell om din hverdag Mediekunnskap Forbered deg

Detaljer

Vår nyansatte kvalitetssjef har gode referanser når det gjelder isolering. -noen har det faktisk i kroppen...

Vår nyansatte kvalitetssjef har gode referanser når det gjelder isolering. -noen har det faktisk i kroppen... Vår nyansatte kvalitetssjef har gode referanser når det gjelder isolering -noen har det faktisk i kroppen... Der hvor han kommer fra, er de bekymret for fremtiden... TIL SALGS Visning etter avtale 69267000

Detaljer

Ocean/Corbis. Working Group III contribution to the IPCC Fifth Assessment Report

Ocean/Corbis. Working Group III contribution to the IPCC Fifth Assessment Report CLIMATE CHANGE 2014 Mitigation of Climate Change Ocean/Corbis Utgangspunkt UNFCCC FNs klimakonvensjon (1992) «å oppnå stabilisering i konsentrasjonen av drivhusgasser i atmosfæren på et nivå som vil forhindre

Detaljer

Hva skjer med klimaet sett fra et naturvitenskaplig ståsted?

Hva skjer med klimaet sett fra et naturvitenskaplig ståsted? Hva skjer med klimaet sett fra et naturvitenskaplig ståsted? helge.drange@gfi.uib.no Noen observasjoner CO 2 (milliondeler) CO 2 i luft (fra Mauna Loa, Hawaii) Mer CO 2 i luften i dag enn over de siste

Detaljer

FLOM I BANGLADESH. - En variant av stolleken

FLOM I BANGLADESH. - En variant av stolleken FLOM I BANGLADESH - En variant av stolleken Mål: Illustrere konsekvensene av flom. Fin intro til mange tema. Utstyr: Like mange eller færre stoler som deltakere, rom og musikk. Tid: 10 min Antall deltakere:

Detaljer

Klima, miljø og livsstil

Klima, miljø og livsstil Klima, miljø og livsstil Fakta og handlingsalternativ Prosjekt Klima, miljø og livsstil Miljøutfordringene Klimaendringene, vår tids største trussel mot miljøet Tap av biologisk mangfold Kampen mot miljøgifter

Detaljer

Gjenvinn spenningen!

Gjenvinn spenningen! Lærerveiledning Gjenvinn spenningen! Passer for: Varighet: 5.-7. trinn 90 minutter Gjenvinn spenningen! er et skoleprogram hvor elevene får lære hvordan batterier fungerer og hva de kan gjenvinnes til.

Detaljer

LOKAL LÆREPLAN. Elevrådsarbeid Demokratiopplæring

LOKAL LÆREPLAN. Elevrådsarbeid Demokratiopplæring LOKAL LÆREPLAN Elevrådsarbeid Demokratiopplæring 1 ELEVRÅDSARBEID Formål med faget Et demokratisk samfunn forutsetter at innbyggerne slutter opp om grunnleggende demokratiske verdier, og at de deltar aktivt

Detaljer

Plan for grunnopplæring i IKT, Trones skole. 2010-2011.

Plan for grunnopplæring i IKT, Trones skole. 2010-2011. Plan for grunnopplæring i IKT, Trones skole. 2010-2011. I tabellen under vises skolens hovedfokus for hvert trinn. Trinn Hovedinnhold Gjennomgående innhold. 1. Lek med datamaskinen. Nettvett, Filbehandling

Detaljer

Del 1: Informasjon om nasjonale prøver i lesing 8. trinn

Del 1: Informasjon om nasjonale prøver i lesing 8. trinn Versjon 19. september 2007 Bokmål Del 1: Informasjon om nasjonale prøver i lesing 8. trinn Her følger informasjon om den nasjonale prøven i lesing og hva prøven måler. 1. Lesing Nasjonale prøver i lesing

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK FOR 3. KLASSE

ÅRSPLAN I NORSK FOR 3. KLASSE ÅRSPLAN I NORSK FOR 3. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2010 2011 LÆRER: MARTA GAMST LÆREVERK: VI KAN LESE 3.KLASSE AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG Læreverket består av: Lesebok, Arbeidsbok 1-2, lettlestbøker,

Detaljer

GEOFAG PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM

GEOFAG PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM GEOFAG PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 6. februar 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

RAPPORT fra LINGCLIM skoleundersøkelse om forståelse av og holdninger til klima

RAPPORT fra LINGCLIM skoleundersøkelse om forståelse av og holdninger til klima RAPPORT fra LINGCLIM skoleundersøkelse om forståelse av og holdninger til klima Gjennomført september-desember 2013 Kjersti Fløttum og Vegard Rivenes, Institutt for fremmedspråk, Universitetet i Bergen

Detaljer

Hovedtema Kompetansemål Delmål Arbeidsmetode Vurdering Lær å lære. Lesekurs. (Zeppelin språkbok) Bison- overblikk. Nøkkelord. VØL- skjema.

Hovedtema Kompetansemål Delmål Arbeidsmetode Vurdering Lær å lære. Lesekurs. (Zeppelin språkbok) Bison- overblikk. Nøkkelord. VØL- skjema. Kyrkjekrinsen skole Årsplan for perioden: 2012-2013 Fag: Norsk År: 2012-2013 Trinn og gruppe: 5A/B Lærer: Mona Brurås og Dårdi Flåm Uke Årshjul 34 37 Nasjonal prøve lesing uke 37 Hovedtema Kompetansemål

Detaljer

Karakterane 3 og 4 Nokså god eller god kompetanse i faget. Kommuniserer

Karakterane 3 og 4 Nokså god eller god kompetanse i faget. Kommuniserer Fag: Naturfag Skoleår: 2008/ 2009 Klasse: 7 og 8 Lærer: Miriam Vikan Oversikt over læreverkene som benyttes, ev. andre hovedlæremidler: Ingen læreverk Vurdering: Karakterane 5 og 6 Svært god kompetanse

Detaljer

Ved er en av de eldste formene for bioenergi. Ved hogges fortsatt i skogen og blir brent for å gi varme rundt om i verden.

Ved er en av de eldste formene for bioenergi. Ved hogges fortsatt i skogen og blir brent for å gi varme rundt om i verden. Fordeler med solenergi Solenergien i seg selv er gratis. Sola skinner alltid, så tilførselen av solenergi vil alltid være til stede og fornybar. Å bruke solenergi medfører ingen forurensning. Solenergi

Detaljer

UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019.

UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019. UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019. Samfunnsområde 5 Energi og Miljø 5.1 Energi og miljø Kommunene har en stadig mer sentral rolle i energipolitikken, både som bygningseiere og

Detaljer

Starter med forsøk: Egg i flaske

Starter med forsøk: Egg i flaske Starter med forsøk: Egg i flaske Beskriv hva som skjer? eller Hva observerer dere? Hvordan forklarer dere observasjonene? Fra observasjoner til å bruke naturfaglig kunnskap Arbeidsmåter Forskerspiren i

Detaljer

Undervisningsopplegget er delt inn i tre deler; bakgrunnsinformasjon, egenforskning og oppdragsforskning.

Undervisningsopplegget er delt inn i tre deler; bakgrunnsinformasjon, egenforskning og oppdragsforskning. Undervisningsopplegget er delt inn i tre deler; bakgrunnsinformasjon, egenforskning og oppdragsforskning. 1. Bakgrunnsinformasjon Elevene skal skaffe seg bakgrunnsinformasjon rundt tema marin forsøpling

Detaljer

Hvordan blir klimaet framover?

Hvordan blir klimaet framover? Hvordan blir klimaet framover? helge.drange@gfi.uib.no Klimautfordringen Globalt, 1860-2100 Anno 2009 Støy i debatten Klimautfordringen Globalt, 1860-2100 Anno 2009 Støy i debatten Norges klima Siste 100

Detaljer

Miljøforvaltningens SKOLESATSING. www.miljo.no/skolesatsing

Miljøforvaltningens SKOLESATSING. www.miljo.no/skolesatsing Miljøforvaltningens SKOLESATSING www.miljo.no/skolesatsing 2 Det handler om å overlate jordkloden til våre etterkommere i samme eller bedre stand som vi overtok den. Derfor har Klima- og miljødepartementet

Detaljer

ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 3. OG 4. TRINN

ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 3. OG 4. TRINN Skolens navn: Adresse: 9593 Breivikbotn Telefon: 78 45 27 25 / 26 ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 3. OG 4. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2011 2012 LÆRER: June Brattfjord LÆREVERK: CUMULUS 4 av Stig Bjørshol, Sigmund

Detaljer

ÅRSPLAN I NATURFAG 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2014-2015

ÅRSPLAN I NATURFAG 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2014-2015 ÅRSPLAN I NATURFAG 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2014-2015 Lærer: Knut Brattfjord Læreverk: Globus Naturfag 5 benyttes for 5. og 6. klasse. Globus Naturfag 7 benyttes for 7. klasse av Johansen, Steineger

Detaljer

Tverrfaglig oppdrag om Menneskerettigheter Miljø og vann 1. 4. trinn

Tverrfaglig oppdrag om Menneskerettigheter Miljø og vann 1. 4. trinn Tverrfaglig oppdrag om Menneskerettigheter Miljø og vann 1. 4. trinn Du skal lære om Menneskerettigheter o for barn (artikkel 1) o og et godt miljø (artikkel 27) VANN er det viktigste for at barn skal

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK FOR 4.KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2012 2013 LÆRER: LINN OLAV ARNTZEN LÆREVERK: VI KAN LESE MER 4.KLASSE AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG

ÅRSPLAN I NORSK FOR 4.KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2012 2013 LÆRER: LINN OLAV ARNTZEN LÆREVERK: VI KAN LESE MER 4.KLASSE AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG ÅRSPLAN I NORSK FOR 4.KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2012 2013 LÆRER: LINN OLAV ARNTZEN LÆREVERK: VI KAN LESE MER 4.KLASSE AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG Læreverket består av: Lesebok, Arbeidsbok 1-2- 3,lettlestbøker,

Detaljer

La oss starte med et høvelig forsøk. Kjent fra før? Det er ikke bare å gjøre et forsøk Vi må også utnytte læringsarenaen som skapes

La oss starte med et høvelig forsøk. Kjent fra før? Det er ikke bare å gjøre et forsøk Vi må også utnytte læringsarenaen som skapes La oss starte med et høvelig forsøk Kjent fra før? Det er ikke bare å gjøre et forsøk Vi må også utnytte læringsarenaen som skapes Arbeidsmåter Forskerspiren i praksis Barnetrinnet Anders Isnes Bergen

Detaljer

ÅRSPLAN. Skoleåret: 2015/16 Trinn: 6 Fag: Norsk Utarbeidet av: Camilla, Harald og Carsten 35-39. Karl Johans Minne skole

ÅRSPLAN. Skoleåret: 2015/16 Trinn: 6 Fag: Norsk Utarbeidet av: Camilla, Harald og Carsten 35-39. Karl Johans Minne skole ÅRSPLAN Skoleåret: 2015/16 Trinn: 6 Fag: Norsk Utarbeidet av: Camilla, Harald og Carsten Mnd. Kompetansemål 35-39 Skrive sammenhengende med personlig og funksjonell håndskrift Bruke erfaringer fra egen

Detaljer

LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 3

LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 3 LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 3 REVIEW QUESTIONS: 1 Hvordan påvirker absorpsjon og spredning i atmosfæren hvor mye sollys som når ned til bakken? Når solstråling treffer et molekyl eller en partikkel skjer

Detaljer

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Stortingsrepresentant Peter S. Gitmark Høyres miljøtalsmann Medlem av energi- og miljøkomiteen Forskningsdagene 2008 Det 21. århundrets

Detaljer

ÅRSPLAN NORSK 7. TRINN 2012/2013

ÅRSPLAN NORSK 7. TRINN 2012/2013 ÅRSPLAN NORSK 7. TRINN 2012/2013 1. Språkbok 2. Inn i teksten 3. Tekstsamling Periode Tema Læringsmål Lærestoff Metoder 34-35 Oppstart og leirskole 36-38 39-40 Hva virker inn på Kommunikasjonen Kommunikasjon

Detaljer

Endringer i klima, snødekke og permafrost i Norge og på høyere breddegrader

Endringer i klima, snødekke og permafrost i Norge og på høyere breddegrader Endringer i klima, snødekke og permafrost i Norge og på høyere breddegrader Ketil Isaksen Folkemøte om klimaendringer Bystyresalen i Kristiansund, 18. mars 2014 1 Innhold Globale klimaendringer Klimaendringer

Detaljer

Læreverk: God i ord språkbok, inn i teksten og tekstsamling

Læreverk: God i ord språkbok, inn i teksten og tekstsamling Læreverk: God i ord språkbok, inn i teksten og tekstsamling Periode Tema Læringsmål Lærestoff Metoder 34-35 Oppstart og leirskole 36-38 Hva virker inn på Kommunikasjonen Kommunikasjon i Kontekst Carlsten

Detaljer

Fagplan i norsk 5. trinn

Fagplan i norsk 5. trinn Fagplan i norsk 5. trinn Uke Kompetansemål Tema Læringsmål Du kan litt Du kan noe Du kan mye Forslag til 34- Læringsstrategier nøkkelord og Bruke læringsstrategiene nøkkelord, Lage et Lage tankekart Nasjonale

Detaljer

ANDEBU SKOLE - kunnskap og utvikling

ANDEBU SKOLE - kunnskap og utvikling ANDEBU SKOLE - kunnskap og utvikling VURDERING I NORSK Eksempler på elevmedvirkning Mars 10 Oppgave til 1. trinn Kompetansemål fra Kunnskapsløftet (Norsk): Sammensatte tekster Mål for opplæringen er at

Detaljer

(I originalen hadde vi med et bilde på forsiden.)

(I originalen hadde vi med et bilde på forsiden.) (I originalen hadde vi med et bilde på forsiden.) Forord! I denne oppgaven kunne du lese om vannbehovet i verden. Du får vite om de som dør pga. vannmangel, og om sykdommer som oppstår fordi vannet er

Detaljer

Magne Andreassen. Dato: 13.03-2012. NA154L - Naturfag 1 Del 2. Nr. 2 av 4 rapporter. Sky i flaske

Magne Andreassen. Dato: 13.03-2012. NA154L - Naturfag 1 Del 2. Nr. 2 av 4 rapporter. Sky i flaske Magne Andreassen Dato: 13.03-2012 NA154L - Naturfag 1 Del 2 Nr. 2 av 4 rapporter Sky i flaske Innhold 1. Innledning... 3 2. Teori... 3 3. Materiell og metode... 5 4. Resultater... 9 5. Drøfting... 9 Naturfagvitenskapelig

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK FOR 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2010 2011 LÆRER: LINN OLAV ARNTZEN

ÅRSPLAN I NORSK FOR 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2010 2011 LÆRER: LINN OLAV ARNTZEN ÅRSPLAN I NORSK FOR 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2010 2011 LÆRER: LINN OLAV ARNTZEN LÆRERVERK: GØY MED NORSK FOR 7. TRINN AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG MÅLENE ER FRA LÆREPLANVERKET FOR KUNNSKAPSLØFTET

Detaljer

Bruk av digitale verktøy i naturfag

Bruk av digitale verktøy i naturfag Bruk av digitale verktøy i naturfag Wenche Erlien wenche@naturfagsenteret.no Tema Oppsummering fra forrige kursdag Bruk av digitalt kamera Viten.no og animasjoner SmartBoard eksempler, hva sier forskning

Detaljer

Samfunnet og ekstremvær

Samfunnet og ekstremvær Samfunnet og ekstremvær Grete K. Hovelsrud, Forskningsleder CICERO Linda Innbjør, Seniorrådgiver CICERO NorACIA seminar 24. og 25. september 2007 Klimaet har alltid variert Skyldes naturlige faktorer som

Detaljer

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i norsk for 6. trinn 2015/16

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i norsk for 6. trinn 2015/16 RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole Årsplan i norsk for 6. trinn 2015/16 Elevene skal gjennom hele skoleåret arbeide med skriftlige oppgaver innen sjangeren sakprosa/fagtekst og skjønnlitterær tekst. På disse

Detaljer

Emne Fokus Eleven skal kunne: Lesemåter og lesefaser. - kjenne til ulike lesestrategier og bruke Lesestrategier

Emne Fokus Eleven skal kunne: Lesemåter og lesefaser. - kjenne til ulike lesestrategier og bruke Lesestrategier Lokal læreplan Norsk Huseby skole 8. trinn Emne Fokus Eleven skal kunne: Lesemåter og lesefaser - kjenne til ulike lesestrategier og bruke Lesestrategier disse hensiktsmessig Lese i ulike sjangere - lese

Detaljer

Medialab: Vær journalist for en dag!

Medialab: Vær journalist for en dag! Medialab: Vær journalist for en dag! Lærerveiledning Passer for: 9. 10. trinn, Vg1. 3. Varighet: Inntil 120 minutter Medialab: Vær journalist for en dag! er et skoleprogram der elevene får et innblikk

Detaljer

Klimatilpasning tenke globalt og handle lokalt

Klimatilpasning tenke globalt og handle lokalt Klimatilpasning tenke globalt og handle lokalt helge.drange@gfi.uib.no Observerte endringer di CO 2 i luften på Mauna Loa, Hawaii CO 2 (millionde eler) Mer CO 2 i luften i dag enn over de siste ~1 mill

Detaljer