Energiutgreiing Hjartdal 2011

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Energiutgreiing Hjartdal 2011"

Transkript

1

2 1 BAKGRUNN SAMANDRAG KORT OM KOMMUNEN INNBYGGJARAR ENERGIPLANLEGGING I KOMMUNEN INFRASTRUKTUR FOR ENERGI ENERGIBRUK UVISSE OG ATTERHALD MED OMSYN TIL SSB-TALA TEMPERATURKORRIGERT FORBRUK ENERGIBRUK FORDELT PÅ ENERGIBERARAR ENERGIBRUK FORDELT PÅ SEKTORAR FORVENTA UTVIKLING AV ENERGIBRUK I KOMMUNEN ALTERNATIV VARMELØYSING FOR UTVALDE BYGG OG OMRÅDER GENERELT KOMMUNENS VERKEMIDDEL BAKGRUNN FOR VAL AV BYGG OG OMRÅDER AKTUELLE BYGG / OMRÅDER FLISFYRT NÆRVARME PÅ TUDDAL HØGFJELLSHOTELL TILGJENGELEGE ENERGIRESSURSAR I KOMMUNEN GENERELT VASSKRAFTRESSURSAR BIOENERGIRESSURSAR KORT OM AKTUELLE TEKNOLOGIAR GENERELT ENØK FJERNVARME/NÆRVARME VARMEPUMPER BIOENERGI GASS SOLENERGI STØTTEORDNINGAR FAKTAOPPLYSNINGAR REFERANSELISTE

3 1 BAKGRUNN Lovgrunnlag I følgje energilova 5B-1 pliktar alle som har anleggs-, område- og fjernvarmekonsesjon å delta i energiplanlegging. Nærare føresegner om denne plikta er fastsett av Noregs vassdragsog energidirektorat i Forskrift om energiutgreiingar gjeldande frå I følgje er denne forskrifta alle landets områdekonsesjonærar (lokale nettselskap) pålagt å utarbeide og offentleggjere ei energiutgreiing for kvar kommune i sitt konsesjonsområde og presentere den på eit offentleg møte. Første energiutgreiing blei laga i 2005, og skal deretter oppdaterast annakvart år. Føremål Lokale energiutgreiingar er i første rekke et informasjonsmiddel og ei støtte til avgjerder på energiområdet. Arbeidet skal blant anna medverke til å etablere ein møteplass der ein kan diskutere energiløysingar og tileigne seg kunnskap om energiforsyning og lokale energimoglegheiter. Målet er å etablere langsiktige, kostnadseffektive og miljøvennlige løysinger Innan lokal energiforsyning kan det væra aktuelt å bygge ut så vel distribusjonsnettet for kraft, vassboren varme og andre energialternativ. Sentrale aktørar i tillegg til nettselskap er derfor kommunar, fjernvarmeselskap, større byggherrar, større energibrukarar, med fleire. Utgreiinga må ein også sjå på som eit ledd i å oppfylle nasjonale målsetjingar på energiområdet, gitt i Stortingsmelding nr.29, Om energipolitikken. Omlegging til eit meir bærekraftig energisystem : Avgrense veksten i energiforbruket. Auke fleksibiliteten i energisystemet ved å: redusere avhengigheita og bruken av elektrisitet til oppvarming. i større grad basere framtidig energibruk på nye fornybare energikjelder. auke bruken av naturgass. Dei sentrale myndigheter har som mål at det blir gjennomført forholdsvis store reduksjonar i forbruk av fossile energikjelder og i bruk av el frå vasskraft, og satsar på tiltak som skal føre til energiproduksjon frå alternative kjelder. Enova har eit overordna resultatmål på 18 TWh fornybar energi og energieffektivisering i perioden 2001 til 2011, og 40 TWh innan

4 2 SAMANDRAG Status Energibruken i Hjartdal kommune har auka jamt sia 2005, frå 31 GWh i 2005 til omlag 34 GWh i Elektrisitet er den dominerande energiberaren med omlag 25 GWh, dvs. 74 % av forbruket. Bioenergi (for det meste ved) er ein viktig energiberar i hushalda, og har ein oppgang frå 2007 til Ved utgjer om lag 22 % av den totale bruken av energi. Bruken av parafin, gass og fyringsolje er beskjeden i forhold, på til saman 5 % av det totale forbruket. Det er få problem knytt til energiforsyninga i Hjartdal, el-nettet er relativt solid og har god kapasitet til dagens forbruk. Det blir produsert mykje meir elektrisk kraft i kommunen enn det som blir brukt. Forbruk av elektrisk kraft har også vore stabil i mange år, men har hatt markant auke de siste ( ) med om lag 4-5 % auke per år. Av denne auken står fritidsbustader for over 80 %. Talet på fritidsbustader har auka med om lag 12 %, og årleg forbruk per eining har i same periode auka med om lag 6 % per år. Prognosen viser ein auke på om lag 80% fram mot Dersom det i tillegg blir større utbyggingar av varme senger, skianlegg og lignande vil auken kunne bli betydeleg større. Hjartdal kommune bruker om lag 2 GWh i eigne bygg. Kommunen har gjort nokon mindre enøk-tiltak på kommunehuset, med styring av lys og oppvarming. Ellers jobber ein med å effektivisere vannrenseanlegget og pumpestasjonene blant anna for å få ned energikostnadene. Målet om energireduksjon i Hjartdal kommunes bygg vart innfridd i 2010, med 9 % reduksjon, jamnført med Moglegheiter Det er i dag få bygg med vassboren varme i kommunen. Hjartdal kommune sine moglegheiter til å påverke energibruken i ein retning med større bruk av lokale energikjelder knyt seg derfor først og fremst til at nye utbyggingar, og bygg som skal renoverast har den nødvendige energifleksibilitet. Eit godt døme er ny barnehage som har fått vassborent varmeanlegg med varmepumpe. Kommunen planlegg også vassboren oppvarming med fornybar energikjelde i dei nye omsorgsbustadene. Kommunen har moglegheiter å få undersøkt økonomien i varmeløysningar om det skal regulerast nye felt eller om det blir nye bygg i eksisterande tettstader, som t.d. i Sauland. I slike tilfelle burde det bli utarbeidd ein plan for energiforsyning der også alternativ til eloppvarming blir vurdert. Til dømes vil eit flisfyrt nærvarmeanlegg kunne medføre årleg verdiskaping og nokre arbeidsplassar, samt avlastning av elnettet. Det bør generelt leggast større vekt på utnytting av enøkpotensialet. Gjennomføring av bedriftsøkonomisk lønnsame og stort sett enkle enøktiltak vil kunne redusere energiforbruket med rundt rekna 10 %, eller ca 3 GWh, til ein verdi av ca kr. 2,1 mill/år. 4

5 3 Kort om kommunen 3.1 Innbyggjarar Hjartdal har eit areal på 798 km 2 og hadde eit innbyggartal per på Det var registrert 1184 hytteabonnement på el-verket i Kommunen har tre tettstader / bygder: Sauland, Tuddal og Hjartdal. Hjartdal er ein moderne jordbrukskommune med ei reiselivsnæring i vekst. I tillegg er kraftproduksjon sentral i næringslivet. 5

6 3.2 Energiplanlegging i kommunen Energibruk og enøk i kommunens eigne bygg Hjartdal kommune har sjølv gjennomført diverse enøktiltak i samband med si bygningsmasse, men besparelser er ikkje kartlagt nærare. Det er planar om en satsing på SD-anlegg i eksisterande bygningar. Dette forventar ein vil gje reduksjonar i kommunen sitt energiforbruk. Teknisk etat har avgjort at alle nye kommunale bygg skal ha vassboren varme, slik at ny barnehage på Sauland er bygd med vassboren gulvvarme og varmepumpe. Dette er ei høgare investering, men er ei miljøvenleg energiforsyning som på sikt vil tene seg inn. Kommunen planlegg også vassboren oppvarming med fornybar energikjelde i dei nye omsorgsbustadene. Figur 3-1: Sauland barnehage Status for energibruk i eigne bygg og anlegg 2010: ( Kaldt år, graddagstal 5066) Bygg Areal Forbruk Antall Kommentarar m2 kwh bygg kwh/m2 Hjartdal skule/barnehage Felles straummålar Tuddal skule/barnehage Felles straummålar Hjartdal skule avd Gvammen Sauland barnehage Sauland skule Hjartdal sjukeheim Ny i Vannbåren varme med grunnvarme som energikilde Helsekontoret/Legekontoret Hågån med leilighetar og dagaktivtet senteret Kommunehuset Sum for bygg Graddagskorrigert 188 kwh/m2 Fradrag for uoppvarma kjellerareal gir netto Beste anslag i flg. Egil Birkrem. Gateljos Kommunalt avløp Mange Inkl drift av pumper og renseanlegg Kommunale vassverk Mange Inkl drift av pumper og vannbehandlingsanlegg Andre bygg Sum totalt Lager og nedlagt skulebygg som lånast ut til lag/forening Samanlikna med graddagskorrigert forbruk i 2008, 206 kwh/m2, har forbruket gått ned med 18 kwh/m2 tilsvarande 9 %. Total besparelse 18 x = kWh. 6

7 Målsettinger og tiltak for kommunen sine eigne bygninger: Hjartdal kommune vil redusere energiforbruket i bygningsmassen og sitt totale energiforbruk ved å feie for eiga dør og gå føre som eit godt døme : Satse på enøktiltak for å redusere bruken av energi pr. m 2 med 5 % innan 2015, 10 % innan ( Basistal 2008) Bygge nye bygg med vassboren varme og konvertere eldre bygg frå eloppvarming til vassborne varmesystem i samband med rehabilitering. Nytte lokale energiressursar til oppvarming. Sette strenge energi- og miljøkrav til nybygg og rehabiliteringar. Byggje nye bygg med vassboren varme, vurdere materialbruk i et livssyklusperspektiv, kor klimafotavtrykk også inngår. Kommentar: Målet om energireduksjon vart innfridd i 2010, med 9 % reduksjon, jamnført med I følgje økonomiplanen 2012: Innafor eiga verksemd er den største utfordringa knytt til energibruk i kommunale bygg. Eit auka fokus på vedlikehald av kommunale bygg generelt, og ENØK-tiltak spesielt vil gi lågare energibruk og dermed reduserte driftsutgifter på sikt. Det er eit mål å holde energibruken på nivå 188kWh/m2 i 2012 ( graddagskorrigert) Det er eit mål å miljøsertifisere minst éin kommunal verksemd i Klima- og energiplan Hjartdal kommune vedtok sin klima- og energiplan i desember Klima- og energiplanen fokuserer på mål og tiltak for korleis lokalsamfunnet Hjartdal kan redusere klimautslepp og energibruk. Kommunen har ei viktig rolle som pådrivar. Innafor kommunen si eiga verksemd er den største utfordringa knytt til energibruk i kommunale bygg. Eit auka fokus på vedlikehald av kommunale bygg generelt, og ENØK-tiltak spesielt vil gi lågare energibruk og dermed reduserte driftsutgifter på sikt 1. 1 Frå Klima- og energiplan Hjartdal kommune 7

8 3.3 Infrastruktur for energi Hjartdal Elverk eig og driftar hovudfordelingsnettet. Distribusjon høgspenning 22 kv er fordelt som følgjer: Luftleidningar Jordkabel Totalt 64,7 km 48,9 km 113,6 km Trafoar 22/0,4 eller 0,23 kv Hjartdal Elverk har 135 nettstasjonar i Hjartdal, med ein transformator yting på 17,2MVA. Distribusjon lågspenning Hovudspenninga i nettet er 230 V, men 400 V i nye utbyggingsområde. 400 V gir mindre tap i nettet og sikrare elektriske anlegg. Tapet i nettet er om lag 8-9 %, som er relativt høgt. Det blir no sett fokus på problemet, for å avdekke årsaka til det høge tapet. 8

9 4 Energibruk 4.1 Uvisse og atterhald med omsyn til SSB-tala Tal på kommunenivå er rekna ut frå nasjonale tal, og kommunetala vil som regel vera meir usikre enn dei nasjonale. Det føreligg ein uvisse i dei nasjonale berekningane, og når energiforbruket vert fordelt på kommunane, vert ein ny uvisse innført som følgje av fordelinga. Statistikken fangar i mindre grad opp lokale tiltak i den enkelte kommune, slik at tala bør kombinerast med lokalkunnskap. I 2011 har vi statistikk fram til og med Statistikken for elforbruket er henta direkte frå Hjartdal Everk og frå SSB. Tala i energiutgreiinga er ikkje temperaturkorrigert Graddagstal Graddagstal, eller energigradtal er et mål på oppvarmingsbehovet. Det er skilnaden mellom døgnmiddeltemperaturen og en basistemperatur som er 17 grader C, om til dømes døgntemperaturen er 10 grader, blir gradtalet 17-10= 7. Negative tal settas lik null. Summen av tala i eit år blir graddagstal. Desto høgare tal, desto kaldare klima. Graddagstal nyttast til å temperaturkorrigere energibruk til eit normalår slik at årsvariasjonane forsvinn, og energibruken kan samanliknas frå år til år. 4.2 Temperaturkorrigert forbruk Forbruk av energi til oppvarming varierer med temperatur i fyringssesongen. Temperaturen for årene har vært mildare enn normalt (middel målt over 30 års periode, ). Eit temperaturkorrigert energiforbruk vil derfor være noe høgare i de ovannemnde år. År Normal ( ) Graddagstal Som vi ser av tabellen over ligg generelt graddagstala for Hjartdal litt lågare enn det som reknas som normalen, men 2009 var eit forholdsvis kaldt år og avviker derfor lite frå normalen. ( Graddagstal 2010 var 5066 ) Tabell 4-1: Kjelde: ENOVA Temperaturkorrigert forbruk 2009, utan industri 2 Del korrigert 0,5 Graddagstal normal 4552 Graddagstal Temperaturkorrigert forbruk GWh Forbruk GWh 2 Energibruken i industrien påverkast ikkje av utetemperaturar. 9

10 4.3 Energibruk fordelt på energiberarar Totalt energiforbruk Totalt energiforbruk i var i 2009 på om lag 34 GWh. Elektrisitet er den dominerande energiberaren i alle sektorar og står for 74 % av det totale energiforbruket. Det er også et relativt stort forbruk av ved i hushalda, om lag 22 %. Det er strømbruken som aukar mest med frå 2005 til Auken skuldast blant anna stor utbygging av hyttar, i tillegg til at vinteren i 2009 var kaldare enn åra før. Figur 4-1: Kjelde: SSB og Hjartdal Elverk Elektrisitet Strømbruken i kommunen har auka frå 23 GWh i 2000 til 25 GWh i Tenesteyting, hushald og hytter er dei største forbrukarane. Forbruket på hytter har auka mykje og er meir enn dobla sidan Primærnæringa har redusert sin strømbruk frå 5,1 GWh i 2007 til 2,7 GWh i 2009, mens hushald har auka sitt forbruk tilsvarande. (Årsaka er truleg en omregistrering av gardsbruk/våningshus til bustader i everkets register.) Figur 4-2: Kjelde: SSB og Hjartdal Elverk 10

11 4.3.3 Petroleumsprodukt I følgje SSB var det i 2001 ca 45 husstandar som har moglegheit til å fyre med parafin og fyringsolje. Parafin Parafin er i hovudsak brukt som grunnoppvarming i bustader i den kaldaste årstida. Forbruket varierer med prisnivå og temperatur, alternativa er vanlegvis elektrisitet og ved. Tala er ikkje nøyaktige nok til å gi eit heilt riktig bilete, men bruken av parafin er beskjeden, og representerer om lag 1 % av totalt energiforbruk. Figur 4-3: Kjelde: SSB Fyringsolje Fyringsolje er mest brukt av privat og offentleg tenesteyting i samband med oppvarming av bygningar. Elles vert fyringsolje lite brukt i industrien og hushalda. Dei seinare åra er bruken redusert noe. Figur 4-4: Kjelde: SSB 11

12 Gass Bruken av gass er også liten, og det er bare hushald som nyttar det. Gassbruk i hytter kommer inn under kategorien hushald, og det er sannsynleg at hytter og fritidsbustader stå for en stor del av den totale gassbruken i kommunen. Bruken hadde ein liten nedgang frå 2007 til Figur 4-5: Kjelde: SSB Bioenergi Det er nesten bare hushald og hytter som nyttar ved og anna bioenergi til oppvarming i Hjartdal kommune. Svært mange bustader har vedfyring som hovud- eller tilleggsoppvarming. Som figuren under viser varierer bruken noko frå år til år. Frå 2005 og fram til 2009 er trenden at bruken aukar årleg. Det er registrert to gardsbruk med flisfyringsanlegg i kommunen. Det blei i desember 2010 gitt løyve til å bygge eit flisfyringsanlegg i Sauland. Figur 4-6: Kjelde: S 12

13 4.4 Energibruk fordelt på sektorar Basert på energiforbrukstal frå SSB og eltala frå Hjartdal Elverk kan utviklinga i energiforbruket visast. Tala gjer eit godt bilete av utviklinga og fordelinga av energibruken på dei ulike sektorane. Vi ser at strøm er den dominerande kjelda med bioenergi etter det. Figur 4-7: Kjelde: SSB Tenesteyting og hushald er dei to sektorane som bruker mest energi, og begge sektorane har hatt ein nokså stor vekst, særskilt frå 2005 til

14 Figur 4-8: Kjelde: SSB Energibruk i hushalda Hushalda har eit aukande energiforbruk totalt sett. (Ein må trekke frå en omregistrering av strømbruk i primærnæring-gardsbruk/våningshustil bustader i everkets register.) Bruken av bioenergi og da først og fremst ved, er høg i Hjartdal, og heile 32 % av energibruken kjem frå ved. Vedbruken til hytter er også medrekna i hushald. Forbruket av parafin, fyringsolje og gass har vore lågt og minkar. Delen av elektrisitet har auka mykje og jamt frå 9,6 GWh i 2000 til 16,6 GWh i Trekker ein ut strømbruken frå hytter og fritidsbustader har den auka frå 6,8 GWh i 2000 til 8,8 GWh i (Ein må trekke frå en omregistrering av strømbruk i primærnæringgardsbruk/våningshus til bustader i everkets register.) Figur 4-9: Kjelde: SSB og Hjartdal Elverk Strømforbruk i hytter Det har vore ein betydeleg utbygging av hytter dei seinare åra. Tal hytter har økt frå 728 i 2000 til 1184 i Det er fleire hyttefelt under utbygging og planlegging i Hjartdal kommune og det er i Tuddal den største utbygginga går føre seg. Som ein ser av grafen har strømforbruket i hytter og fritidshus auka mykje frå 2000 til 2009, ca 143 %. og var på nær 7 GWh i Det totale energiforbruket til hytter og fritidshus kjem ikkje fram i statistikken til SSB, men vi går ut i frå at bruken av ved og gass også har auka dei siste åra. Figur 4-10: Kjelde: SSB og Hjartdal Elverk 14

15 4.4.3 Energibruk i industrien Energiforbruket i industrien har minka etter 2005, men ser ut til å ha stabilisert seg dei siste åra Bruken av fyringsolje og bioenergi har gått ned til null. Figur 4-11: Kjelde: SSB og Hjartdal Elverk 15

16 4.4.4 Energibruk i tenesteyting Energibruken i tenesteyting har haldt seg mellom 7 og 8 GWh frå 2000 til El-andelen er på 93 %, og bruken av fyringsolje ligg på 7 %. Figur 4-12: Kjelde: SSB og Hjartdal Elverk Energibruk i primærnæring Energibruken i primærnæringar har haldt seg nokså stabil mellom 5 og 6 GWh i perioden Frå 2007 til 2009 falt bruken frå 5,3 til 2,7 GWh. Det er bare registrert elektrisitet som energikjelde. (Det har skjedd en omregistrering av primærnæring-gardsbruk/våningshus til bustader i everkets register.) Figur 4-13: Kjelde: SSB og Hjartdal Elverk 16

17 5 Forventa utvikling av energibruk i kommunen Utviklinga i energibruken i Hjartdal er vesentleg knytt til utviklinga i folketalet og utbygging av hytter. Kommunen er inne i ei positiv utvikling når det gjeld folketalet. Ein samanhengjande nedgang over lang tid snudde i Det har vore ei auke i folketalet alle kvartal etter Dersom denne veksten skal fortsette må tilgangen på bustader i kommunen auke. Hjartdal kommune men ønskjer sjølvsagt å oppretthalde og helst auke innbyggartalet og talet på arbeidsplassar. Kommunen er difor oppteken av å klargjøre nye bustad-og næringstomter. SSB har ulike prognoser for utviklinga i Hjartdal, kurven i figuren nedanfor er basert på alternativet MMMM (middels vekst). Det tyder en fortsatt svak nedgang i folketalet. Figur 5-1: Kjelde: SSB Ut frå dette kan vi vente at innbyggartalet fram mot 2030 får ein liten nedgang. Framtidig energiforbruk basert på folkeframskriving viser en nedgang i forbruket. Hytter vil truleg ha fortsatt vekst. Energibruken i industrien er ikkje med i prognosen, men er forventa å være stabil. Figur 5-2: Kjelde: SSB 17

18 Forbruk av elektrisk kraft har også vore stabil i mange år, men har hatt ein auke dei siste år med om lag 2-4 % per år, grunna auken av fritidsbustader. På bakgrunn av godkjente reguleringsplanar, planer under arbeid og utbygging av avløpsanlegg har vi utarbeidt ei prognose for energiforbruket (el) fram mot Fylgjande er lagt til grunn: Nye tilknytingar pr år: 100 (inkl eksisterande hytter utan straum) Auke forbruk pr eining pr år: 5 % Figur 5-3: Kjelde: Hjartdal elverk Utviklinga er basert på 8 % auke i talet på hytter og ein forbruksvekst på 5 % per eining. Faktiske tall t.o.m Dette er i forsiktig prognose, som viser ein auke på om lag 80% fram mot Dersom det i tillegg blir større utbyggingar av varme senger, skianlegg ol vil auken bli betydeleg større. For dimensjonering av nettet vil ein difor nytte noko høgare grunnlagstal. Det er i dag ikkje kapasitet i delar av nettet til denne auken, og uttaket frå overliggande nett i Hjartdøla vil også bli for lite. Det må difor arbeidast med å finne løysingar med fleire uttak frå overliggande nett. Hovuddeilen av auken vil bli i Tuddal. 18

19 6 Alternative varmeløysingar for utvalte bygg og områder 6.1 Generelt Hjartdal har, - som resten av Noreg, - ein stor del bustader som er oppvarma direkte elektrisk. Eksisterande bustadmasse er derfor lite interessant i forhold til omlegging av hovudenergikjelde, med mindre ein skal utføre større rehabilitering av bustaden. Moglege alternative løysingar kan derimot vere å finne i større bygg. Spesielt i bygg med vassboren varme og i nye utbyggingsområde der ein kan planlegge alternative varmeløysingar frå starten av. Basert på oppvarming med lokale energiressursar som for eksempel flis, vil dette kunne gi: arbeidsplassar lokal verdiskaping / produksjon miljøvennleg energiforsyning i følgje kommunens kommunens klima- og energiplan Kommunens verkemiddel Kommunene har det overordnede ansvaret for all lokal samfunnsplanlegging gjennom Plan og Bygningsloven (PBL). 2- Formål: Planlegging etter loven skal legge til rette for samordning av statlig, fylkeskommunal og kommunal virksomhet og gi grunnlag for vedtak om bruk og vern av ressurser, utbygging, samt å sikre estetiske hensyn. Gjennom planlegging og ved særskilte krav til det enkelte byggetiltak skal loven legge til rette for at arealbruk og bebyggelse blir til størst mulig gagn for den enkelte og samfunnet. Kommunen har store muligheter til å påvirke utviklingen i ønsket retning på energiområdet, dersom det er politisk vilje til det. Ny PBL legger opp til å gi kommunene flere virkemidler for å styre energibruk i nye utbygginger. De viktigste endringene i forhold til energi er: Kommunen kan i en generell planbestemmelse fastsette at nye utbyggingsområder skal tilrettelegges for vannbåren varme. De områdene som omfattes av denne bestemmelsen kan vises som hensynssone på plankartet. Kommunen kan fastsette krav om tilrettelegging for vannbåren varme i den enkelte reguleringsplan (ny som reguleringsbestemmelse) Kommunen kan fastsette en rekkefølgebestemmelse som gjør at et område ikke kan bygges ut før energiforsyningen er løst. Gjennom utbyggingsavtaler kan utbygger påta seg utbyggingen. Utbygging av vannbåren varme krever fortsatt konsesjon etter energiloven. Når det foreligger konsesjon for et område vil det være tilknytningsplikt. Plan- og bygningsloven gir ikke hjemmel til å bestemme hva slags energibærer som skal brukes. Kommunen kan gjennom lokale klima og energiplaner ha en policy for dette Revidering av Teknisk Forskrift Tekniske forskrifter til plan- og bygningsloven ble revidert i 2007, og hadde en overgangsordning til I forhold til energispørsmål er det en rekke skjerpelser. Fremtidens bygninger skal isoleres bedre i yttervegg, tak og gulv, og utstyres med langt bedre vinduer enn i dag. Å unngå kuldebroer og å oppnå god lufttetthet blir viktige energitiltak. De nye kravene fordrer stor nøyaktighet for å få til god nok utførelse. De nye reglene tar også utgangspunkt i at 70 % av 19

20 varmen i ventilasjonsluften kan gjenvinnes og brukes til oppvarming. Dette gir reduksjon i energibruk på ca 25 % sammenlignet med tidligere forskrift. Oppfyllelse av de nye energikravene kan dokumenteres på to ulike måter: Det kan vises at spesifikke energitiltak er oppfylt. Det går an å omfordele, gjøre én del bedre, en annen dårligere, så lenge det totale energibehovet ikke øker. Energibehovet til bygget beregnes etter norsk standard NS Det skal vise s at byggets energibehov ligger under fastsatte energirammer i forskriften. En viktig del av forskriften er krav om at alle bygninger skal lages slik at cirka halvparten, og minimum 40 %, av varmebehovet kan dekkes av annen energiforsyning enn elektrisitet og fossile brensler. Dette gjelder både varme til luft og til varmtvann. Typiske løsninger for å oppfylle kravet kan være varmepumper, nær- og fjernvarme, solfangere, biokjel, pelletskaminer og vedovner. Det gis unntak for bygninger med særlig lavt varmebehov eller i tilfeller der kravet gir merkostnader for forbruker over hele byggets levetid. I konsesjonsområder for fjernvarme, der kommunen har fattet vedtak om tilknytningsplikt etter plan- og bygningsloven 66a, skal bygget tilrettelegges slik at fjernvarme kan nyttes. Mer detaljert informasjon finnes på Innføring av EUs direktiv om bygningers energibruk. ( EF) Bygningsenergidirektivet er et EU-initiativ. Målet med direktivet er å fremme økt energieffektivitet i bygninger, hensyntatt uteklima og lokale forhold samt krav til inneklima og kostnadseffektivitet. Tiltakene er: Minstekrav til energieffektivitet i nye bygninger og bygninger som renoveres Energimerking av bygninger ved oppføring, salg eller utleie. Energimerket vil inneholde opplysninger og vurderinger av oppvarmingssystemet, energibærere, miljøforhold og sammenligning med andre bygninger i samme kategori, en tiltaksliste og dokumentasjon. Se for mer informasjon. Krav til synlig energimerking i offentlige bygninger over 1000 m 2 Regelmessig inspeksjon av kjelanlegg, - alt. andre tiltak som gir samme effekt regelmessig inspeksjon av kjøle- og luftkondisjoneringsanlegg Plansystemet a. Kommuneplanen I kommuneplanen bør energi være et eget tema eller beskrives sammen med miljø eller bærekraftig utvikling. De målene kommunen setter seg for utviklingen på dette området kombinert med kommunens oppfølging, vil virke inn på hvordan utbyggerne vurderer og velger energiløsninger. Det vil være langt enklere å argumentere for miljøvennlige energiløsninger i egne og andres byggeprosjekt, dersom dette er forankret overordnet i kommuneplanen. b. Reguleringsplaner I forbindelse med utbyggingsprosjekt er det en viss mulighet til å stille krav til beskrivelse av energiløsninger ved at planen ikke blir sendt til behandling i kommunestyret før dette er tilfredsstillende. Det kan nå fastsettes bestemmelser om tilrettelegging for vannbåren varme. c. Utbyggingsavtaler 20

21 Dette er privatrettslige avtaler mellom kommunen og utbygger av et område, der også energiløsninger kan inngå, ofte sammen med fordeling av kostnader for utbygging av infrastruktur og lignende. d. Byggesaksbehandling. Det er viktig at føringer fra overordnede planer blir fulgt opp i byggesaksbehandlingen. I forhåndskonferansen har kommunen mulighet til å ta opp spørsmål om energiløsninger for det enkelte bygg og argumentere for løsninger som er i samsvar med kommunens mål. e. Temaplaner Kommunen kan utarbeide temaplaner etter behov. Energiplan, klimaplan og miljøplan er eksempel på dette. Disse vil inneholde mange av de samme opplysningene som er i en energiutredning, - og omvendt, men en energiplan / klimaplan / miljøplan skal vedtas av kommunestyret og inneholder blant annet målsettinger og strategier for ønsket utvikling. Enova SF gir støtte til energi- og klimaplaner etter visse kriterier, og har utarbeidet veiledere for hva slike planer bør inneholde. f. Tilknytingsplikt for fjernvarme Dersom en energileverandør får konsesjon for levering av fjernvarme innenfor et gitt område, kan kommunen, ved vedtekt ( 66a i PBL), vedta tilknytingsplikt. Dette er først og fremst aktuelt for områder med større energileveranser. 6.3 Bakgrunn for val av bygg og områder Følgjande byggkategoriar er interessante når ein skal vurdere bruk av alternativ energi: Bygningar som representerer ein viss energimengde og som har luft- eller vassboren oppvarming. Bygningar der ein skal gjennomføre ein omfattande rehabilitering, fordi ein då har høve til å etablere vassboren oppvarming og alternativ energikjelde. Områder med større bygningar som har luft- eller vassboren oppvarming og som ligg i rimelig nærleik til kvarandre med tanke på nærvarmenett. Ved etablering av ein felles varmesentral kan ein ved å fase ut eksisterande fyrhus oppnå rasjonaliseringsgevinst på driftssida og få moglegheit til å etablere rimeligare energiforsyning (for eksempel bioenergi). Nye, planlagde utbyggingsområde der moglegheitene til å etablere infrastruktur som også omfattar nærvarmeanlegg, er til stades. Dette kan vere næringsverksemd eller bustad. Hovudsaka er at ein har ein viss varmetettleik, dvs. eit visst varmebehov innanfor eit avgrensa område, slik at investeringane i infrastruktur står i forhold til varmesalet og innteninga på same måte som annan obligatorisk infrastruktur. Bedrifter som bruker mykje energi i produksjonen. 21

22 6.4 Aktuelle bygg / områder Staurhaug er eit småbruk kommunen kjøpte i 2009, området ligg på vestsida av elva i Sauland. Eigedomen vil i komande kommuneplan bli foreslått omregulert til bustadområde. Tanken er å utvikle et bustadprosjekt som planleggast med lågenergi passivhus- standard. Med Staurhaugen-prosjektet planlegg Hjartdal kommune for framtida. I henhald til kommunens opplysningar er det ikkje igangsatt nye reguleringsplanar av vanlege bustsadhus, berre hytter. Hyttefeltene har spredt bebyggelse og annan infrastruktur for energi enn elnettet, er ikkje aktuelt Oversikt over aktuelle bygg Flisfyrt nærvarme på Tuddal Høgfjellshotell Tuddal Høgfjellshotell har vist stor vilje til å legge om oppvarminga til bioenergi. Forprosjekt er utarbeida, finansiert av Innovasjon Noreg. Realisering vart beslutta, men blei seinere stoppa da finansieringa blei for kostbar. Sjølve bygget til flisfyrings-sentralen er oppført. Ut fra varmesentralen vil det gå nærvarmerøyr til alle bygningane. Nokre bygningar har vassboren varme men fleire andre, blant anna hotellet, må byggast om frå elektrisk oppvarming til radiatoranlegg / golvvarme. Totalt vil flis erstatte om lag kWh elforbruk. Det er ikkje registrert andre bygg med vassboren varme i kommunen. Det er difor ingen andre bygg som er egna til å bruka alternativ energi til bygningsoppvarming, med mindre oppvarmingssystemet vert konvertert frå elektrisk til vassborent. Det er heller ikkje industribedrifter som bruker mykje varme i produksjonen. 22

23 7 Tilgjengelege energiressursar i kommunen 7.1 Generelt Hjartdal kommune er rik på energiressursar, særleg vasskraft. Hjartdal har også betydelege bioenergiressursar innanfor sine område. Ut frå arealfordeling kan vi grovt kan vi gå ut frå at Hjartdal har 5 % av Telemark sine totale skogsressursar. Utover dette har Hjartdal mange soltimar, denne energien blir i dag berre blir utnytta i form av passiv solvarme - kfr omtale solenergi i eige avsnitt. Hjartdal har også gode moglegheiter til å utnytte varmepumpeteknologi for å hente gratis varme frå omgivnadane (luft, vatn, jord, fjell m.m.) Førebels er desse moglegheitene knapt utnytta. Utnytting av lokale energiressursar er eit spørsmål om lønnsemd, kompetanse og tradisjonar. Nedanfor følgjer ein grov oversikt over tilgjengelege lokale energiressursar. I kap. 6 følgjer ein oversikt over aktuelle teknologiar for utnytting av energien. 7.2 Vasskraftressursar Eksisterande kraftverk Eksisterande kraftverk Hjartdal utnytter allereie det meste av sine vasskraftressursar, desse er: Kraftverk Effekt (MW) Årsprod.(GWh) Hjartdøla 104,0 424,4 Mydalen 7,0 28,7 Bjordalen 3,0 8,0 Hundemyr 0,1 0,5 Sum kraftproduksjon 114,1 461,6 Produksjonen er større enn kommunen sitt forbruk av elektrisitet Potensielt utnyttbare vassdrag Potensielt utnyttbare vassdrag Auken i kraftpris den seinare tid har gjort det interessant å utnytte mindre vassdrag i kommunen til å etablere småkraftverk/mikrokraftverk. Følgjande vassdrag peiker seg ut som spesielt aktuelle for utbygging. Kraftverk Effekt (MW) Årsprod(GWh) Merknader Heddevassåi 0,3 2,5 Hanfoss (**) 3 14,3 Omnesfossen 8 32,6 Skårva Ukjent Moen mikrikraftverk 1,8 Skogsåi 90 Sauland Kraftverk (*) *Sauland kraftverk vil, om den realiserast, erstatte Omnesfossen, Skårva, Moen og muliges Hanfoss kraftverk (sjå **). 23

24 ** En del grunneigarar har søkt NVE om ei separat utbygging av Hanfoss 7.3 Bioenergiressursar Generelt Hjartdal kommune har betydelege bioenergiressursar innanfor sine områder. Produktivt skogareal er ca da. Total årleg tilvekst er m3. Av dette blir berre brøkdelar utnytta, då først og fremst til vedproduksjon. Det finnes ikkje oversikt over ressurstilgangen på kommunenivå, men det er gjort overslag på fylkesnivå. I tillegg kjem andre bioenergiressursar som rivingsvirke, slam o g gjødsel (metangassproduksjon) og metangass frå deponi. Potensialet for auka utnytting av skogsressursane til produksjon av flis, briketter og pellets er enormt, men blir avgrensa av låg etterspurnad etter slike produkt på lokalt og regionalt nivå. Den største utfordringa er derfor å etablere forbruk av nye bioenergiprodukt. Vedproduksjonen er allereie betydeleg, men kan også vidareutviklast Energi frå skogen Tal frå Telemark Skogselskap viser at produksjon av ved for sal i Hjartdal i 2003 var 1112 m 3. Dette representerer ein energimengde på om lag 2,3 GWh. I tillegg kjem produksjon av ved til eige bruk. Det er ikkje etablert annan form for bioenergiproduksjon av betydning (pellets, briketter, tørka flis og liknande) i Hjartdal kommune. Samandraget nedanfor viser ressursmengder i Telemark basert på ei undersøking gjort av AT Treutvikling AS. I tala inngår også vedproduksjonen. Alle tal er i fastkubikkmeter dersom anna ikkje er nemnt. Type råstoff Volum Brennverdi Tot. Brenn- Kommentar M 3 /m 3 (kwh) verdi (GWh) Furuslip Vurdert praktisk mulig volum Lauvtreslip Vurdert praktisk mulig volum Anna rundvirke Avvirket snitt 2002/03 Tynning Svært teoretisk/ antatt Kulturpleie/jordekanter Antatt Grotvirke Løs-m 3, 10% benyttet. Sum Antatt årlig energiressurs. Sjølv om tala er svært usikre og avhenger av mange forhold, som : energiprisar, virkesprisar, offentlige vilkår, transportavstandar, type etterspurt brensel, m.v. så viser oversikta at bioenergiressursane i fylket er betydelege. Vi kan gå ut frå at ca 5 % av dette er innanfor Hjartdal kommune sine grenser, dvs ca 36 GWh. 24

25 7.3.3 Avfall Avfall er ein ressurs, både når det gjeld materialgjenvinning og energigjenvinning. Aktuelle fraksjonar for energigjenvinning: Rivingsavfall kan knusast/kuttast til flis. Restavfall kan brennast direkte eller vidareforedlast. Våtorganisk avfall (matrestar, slam og liknande) kan brukast til produksjon av metangass i spesielle råtetanker. Det er strenge restriksjonar på forbrenning av avfall, både når det gjeld utslepp av forureiningar til luft og energiutnytting. Dette medfører at avfallsforbrenning er mest aktuelt i samband med større anlegg og med jamn energietterspurnad året rundt. Soleis er dette mest egna som grunnlast i større fjernvarmeanlegg, eller som energiforsyning til prosessindustri med kontinuerlig, varmekrevjande produksjon. Avfall frå Hjartdal blir samla inn av IRMAT og vidarebehandla utanfor kommunen. 25

26 8 KORT OM AKTUELLE TEKNOLOGIAR 8.1 Generelt I kapittel 5 er det gjort greie for dei energiressursar kommunen har tilgang på, utover dei mest utbredde i dag; elektrisitet, olje, parafin, gass, og ved. I dette kapittelet tar ein for seg aktuelle teknologiar for å utnytte dei nye lokale energimoglegheitene. Den desidert mest brukte energiform i kommunen er elektrisitet. Dette skuldast den spesielle situasjonen i Noreg med rik tilgang på vassfall og stor satsing på å utnytte disse gjennom dei siste 100 år. Dei seinare år har vidare utbygging av vasskraft stoppa opp og Noreg som nasjon er ikkje lenger 100 % sjølvforsynt med elektrisitet i eit normalår. Det har derfor blitt eit politisk vedtatt mål å redusere avhengigheita av elektrisitet og auke utnyttinga av lokale energikjelder. Alle energiformer er ikkje like anvendelege, i Noreg har vi i utstrakt grad nytta den mest anvendlege av alle, -elektrisitet, - til dei fleste formål. Elektrisitet vert brukt til alt frå lys, motorar og apparat til romoppvarming og varmtvatn. Vi kan vanskeleg bruke nokon annan energiform enn elektrisitet til lys, motorar, apparat, og liknande, men vi kan bruke mange andre energiformer til å framskaffe ønska romtemperatur og varmtvatn. Bruk av elektrisitet til oppvarming blir derfor hevda å vere sløsing med høgkvalitets energi, som kunne vore erstatta av energi med lågare kvalitet. Fordelane med den ønska energiomlegginga er fleire: Redusert knapphet på elektrisitet og mindre prisvariasjonar i ein fleksibel energimarknad. Betre utnytting av elnettet og på lang sikt lågare nettleige. Utnytting av lokale energikjelder gir lokal verdiskaping og arbeidsplassar. Import av forureinande kolkraft kan snus til eksport av rein vasskraft. 8.2 Enøk Frå og med opphøyrte everka sitt ansvar for enøkarbeidet i kommunane, ved at ansvaret for all enøkverksemd i Noreg blei lagt til det nyoppretta statsføretaket Enova SF i Trondheim. Enova vert finansiert ved at alle abonnentar betaler ei Enovaavgift på 1øre/kWh ( f.o.m. 1.juli 2004 ). Enøkbegrepet inneber ikkje energisparing aleine. Vurdering av trivsel og inneklima inngår også, slik at Enøk medverker til å sikre eit godt inneklima særleg når det gjeld rett temperatur og tilstrekkeleg ventilasjon. Enøkbegrepet inneber også bruk av rett energikvalitet til formålet. Det vil vera eit enøktiltak å bytte frå panelomnar til pelletsfyring, sjølv om det ikkje betyr sparte kilowattimar totalt sett. Dette fordi høgverdig elektrisitet er bytta mot energi av ein lågare kvalitet. Det same vil vera tilfelle med annan bioenergi, avfall, spillvarme eller liknande. Enøkpotensiale som kan realiserast vil i stor grad vera ein funksjon av energiprisane. Kor mykje potensialet aukar med aukande energipris er forbunde med utryggleik, men overslaga indikerer at potensialet på landsbasis kan auke med ca 1/3 ved ein 50 % auke i energiprisane. 26

27 Enøk i bustader Bustadene står for ein vesentleg del av energiforbruket i kommunen. Bustadmassen består av store einebustader, leilegheiter og hyblar, - i alle aldersklasser og tilstander. På landsbasis er det samla potensialet for enøk i bygningsmassen er anslått til ca 19 % i Eldre hus har gjerne større sparepotensiale enn nyare hus, noko tabellen nedanfor viser. Tabell over fordelinga av enøkpotensial i bustader etter bustadens byggeår. % Bygg oppført før Bygg oppført Bygg oppført Av kakediagrammet kjem det fram det at oppvarminga står for over 40 % av energibruken i bustadene, for eldre hus er denne delen enda større. Den eksisterande bygningsmassen er derfor viktig i enøk samanheng i samband med rehabilitering. Dersom større enøktiltak ikkje blir gjennomført i samband med rehabilitering, vil samfunnet sine samla enøk- mogelegheiter bli merkbart redusert. Nedanfor følgjer ei rekkje sparetips som kan gi ein reduksjon på % av energikostnadene. Eks. 20 % = kwh i hushaldningar i Hjartdal, til ein verdi av 2,7 mill kroner. Luft kort og effektivt i staden for å la vindauga stå på gløtt over tid. Då unngår du nedkjøling av golv, tak og vegger. Monter sparedusj. Dette halverer som oftast varmtvassforbruket til dusjing. Reduser temperaturen i varmtvassbereiaren til ca. 65 C. Bruk lavenergipærer i stedet for vanlige glødelamper ute, i kalde rom og på vanskelig tilgjengelige steder. Monter termostat for styring av romoppvarminga og tidsur for nattsenking av temperaturen. Slå av lys og varme i rom som ikkje er i bruk. Hald innetemperaturen på C. For kvar grad du senker temperaturen, sparer du ca. 5 % av kostnadene til oppvarming samtidig som du får eit betre innemiljø. Monter gode tettelister rundt trekkfulle vindauge og dører. Bruk alltid tidsur når du bruker motorvarmar. Ein motorvarmar treng ikkje stå på meir enn maks. 2 timar. Gratis svartelefon for enøkråd hos Enova:

28 Enøk i næringsbygg Bygningsmassen innan privat og offentleg tenesteytande næring og industri består for ein stor del av større einingar som blir forvalta av profesjonelle byggeigarar. Dei større bygga har gjerne omfattande og kompliserte system for blant anna oppvarming og ventilasjon. Derfor er det viktig med fagleg kompetanse og tilstrekkeleg merksemd for å sikre optimal drift med omsyn til energiforbruket. I NOU 1998:11 har ein vurdert enøkpotensialet i næringsbygg i Noreg: Energiforbruk Enøkpotensiale (TWH) (TWh) Kontor og forretningsbygg 15 3,9 Skole-, idretts- og kulturbygg 5 1 Hotell og helsebygg 4 0,7 Industri- og lagerbygg 6 1,2 Samlet 30 6,8 Enøkpotensialet er i snitt ca 23 %. Det er ingen til grunn å tru at ikkje sparepotensialet er det same i denne kommunen. Privat og offentleg tenesteytande næring i Hjartdal har eit bedriftsøkonomisk lønnsamt sparepotensial på om lag kwh / år, til ein verdi av om lag 1,2 mill kr / år. For å redusere energiforbruket må kommunar og andre byggeigarar legge vekt på: Engasjement - Målsettingar Enøkplan - Økonomi Tiltak : Energileiing. Eit organisatorisk tiltak som omfattar etablering av ansvar, rutinar, oppfølging og rapportering i forhold til energibruk. Energioppfølgingssystem (EOS). Enten PC-basert, meir avansert via SD-anlegg eller liknande. Opplæring og informasjon. Det er svært viktig å ha naudsynt kompetanse og motivasjon for å drifte bygga optimalt med omsyn til energibruk. Desse administrative tiltaka aleine vil ofte gi ein innsparing på 5-10 % eller meir. Enøkplan. Ein overordna plan som samlar heile bygningsmassen, vurderer energibruk i forhold til normtal, definerer politikk, fastsetter mål og beskriver strategi, tiltak og økonomisk satsing innanfor enøkarbeidet i ein kommune eller annan større byggeigar. Enøkanalyser. Faglig og økonomisk vurdering av enøktiltak i bygningar. Bygningar med høgt energiforbruk bør prioriterast, i følgje enøkplanen. Rangering av aktuelle tiltak ut frå innteningstid. Gjennomføre lønnsame enøktiltak. Egen finansiering eller finansiert av produktleverandør (eks. SD-anlegg) eller finansiert av tredjepart. Enova SF har støtteordningar for å etablere energileiing i kommunar og hos større byggeigarar. 28

29 Tabellen nedanfor viser kva slag områder som særlig er aktuelle for enøktiltak : Type tiltak Automatikk for energistyring Utskifting av armatur/utstyr Isoleringstiltak Varme- og ventilasjonsanlegg Ufordelt (vatnsparing/anna) Kjelde. NOU 1998:11 Nybygging Ved bygging av nye yrkesbygg vil ein stå overfor større moglegheiter til å avgrense energibruken enn i den eksisterande bygningsmassen. Val av byggets plassering i terrenget, utforming og planløysing, konstruksjon og teknologi vil bestemme det framtidige nivå på energiforbruket. Energivennlege løysingar er ikkje nødvendigvis kostbare, ein kan oppnå mykje dersom ein tar omsyn til energi gjennom planleggingsprosessen. Både entreprenørar, arkitektar og byggherrar er sentrale målgrupper for informasjon og opplæring om energiøkonomi i bygningar. 29

30 8.3 Fjernvarme/nærvarme Fjernvarme og nærvarme er distribusjonssystem for varmt vatn, lagt som infrastruktur på same måte som elektrisitet, vatn og avlaup. Fjernvarmeanlegg er større distribusjonssystem eksempelvis i byar, mens nærvarmeanlegg er meir lokalt avgrensa i eksempelvis eit bygdesenter, eit industri eller bustadområde eller mellom nokre bygningar. For bygningar er det ein stor fordel å kunne knytte seg til et fjernvarme- / nærvarmeanlegg fordi ein då er sikra ein problemfri varmekjelde til ein rimeleg pris, konkurransedyktig med olje og elektrisitet. Ein slepp også store investeringar i eigne fyrhusinstallasjonar samt drift og vedlikehald. Fjernvarme- / nærvarmeanlegg gir gode moglegheiter for levering av miljøvennleg energi på grunn av installasjonens storleik, meir effektiv drift og moglegheiter for støtte frå Enova. Det må vere forholdsvis stor varmetetthet for å oppnå lønnsemd, dvs. korte røyrstrekk og store energileveransar. Et komplett fjernvarme- / nærvarmeanlegg består av : Varmesentral, med produksjon av varme basert på ulike typar energiberarar. Her kan moglegheitene vere mange (spillvarme, deponigass, bioenergi, olje, elektrisitet, varmepumpe m.v.) Bildet viser ein pelletsfyrt varmesentral med ein pelletssilo på ca 60 m 3. Varmeleveranse er ca 2,5 GWh/år. Distribusjonssystem for transport av varmt vatn. Dette er godt isolerte røyr som blir lagt i grunne grøfter fram til den enkelte kunde. Røyra kan vere i stål, kobbar eller plast (pex), avhengig av dimensjonar, trykkforhold, temperatur og kostnader. Kundesentralar hos den enkelte forbruker. Den består som regel av ein varmevekslar som skil distribusjonssystemet frå bygget sitt interne varmesystem (eks. radiatorsystem og bereder for varmt vatn), og utstyr for energimåling for logging av levert energi til kunde. Varmeleverandøren eig og bekostar som regel kundesentralen. 30

31 8.4 Varmepumper Det unike med varmepumper er at dei kan avgi 3-4 gonger meir energi i form av varme enn det den tilføres av drivenergi, som normalt er elektrisitet. Ei varmepumpe hentar varme frå våre omgivingar og hever temperaturen slik at vi kan nyttiggjere oss av denne varmen. Alle varmepumper fungerer i prinsippet på same måte. Når vi snakkar om ulike varmepumper så blir desse delt inn etter kva slag energikjelde den hentar varmen frå. Varmeavgivelsen blir vesentleg redusert for varmekjelder med låge temperaturar vinterstid (uteluft) og varmemottakarar med høge temperaturar ( over C). Varmepumper kan brukast til å dekke både oppvarmingsog kjølebehov på ein energieffektiv måte for ei rekke formål, eksempelvis : Oppvarming og kjøling av bustader og bygningar Fjernvarme og fjernkjøling i byer og tettstader Oppvarming til prosessar, veksthus og liknande Avfukting i symjehall, varmegjenvinning av luft m.v. Kunstisbane kombinert med oppvarming av skule. Mest utbreidd er varmepumper til oppvarming av bustader og bygningar. I Hjartdal er følgjande moglegheiter mest openbare: Varme frå borehull, eller frå jord/ bakken. Varme frå innsjøar og elver. Varme frå uteluft (luft-luft varmepumpe) Varme frå ventilasjonsluft i bygningar. Varmepumper krev ein større investering, men gir merkbart lågare årlige driftsutgifter. Lønnsemda må vurderast særskilt for kvart tilfelle. Statistikk frå Norsk Varmepumpeforening, sal i Noreg 31

32 8.5 Bioenergi Bioenergi er ein betydeleg fornybar energiressurs som er lite utnytta. Dei viktigaste brenselsprodukta er ved, flis, bark og anna treavfall som rivingsvirke, sagflis, mm. Biobrensla kan delast inn i fire hovudtypar: Uforedla faste biobrensel (ved, skogsflis, bark, halm ). Foredla faste biobrensel (briketter, pellets, trepulver). Biogass (metangass). Flytende biobrensel (alkohol, oljer). Bioenergi har fleire bruksområde både i bustader og næringsbygg: Erstatning for olje i eksisterande fyrhus Kan dekke mesteparten av energibehovet i nye fyrhus Varmesentral i fjernvarmeanlegg Oppvarming av bustader med vassboren varme Punktoppvarming i bustader Pelletskamin Prisen på dei ulike typane biobrensel varierer avhengig av behov for bearbeiding, kvalitet, foredlingsgrad, transportavstandar osv. I tabellen nedanfor finnes ein grov oversikt over bruksområde samt prisnivå for ulike typar uforedla og foredla biobrensel. Energi Bruksområde Prisnivå [øre/ kwh] Ved Punktvarme i bustader Ca 60 (1800kr/favn eik/bjørk.virkn.gr.0,7 Flisprodukt Varme i bygg og fjernvarmeanlegg Briketter Varme i bygg og fjernvarmeanlegg Pellets Varme i bustad, bygg og fjernvarme Prinsippskisse biokjel med brenselslager 32

33 8.6 Gass Gass har i dei seinare åra blitt ein meir utnytta energiberar. Mest utbreidd og tilgjengeleg er propangass, men i spesielle områder kan det vere aktuelt med metangass (frå deponi eller råtnetankar ) eller naturgass. Kvar type gass har spesielle eigenskapar, men i forhold til forbrenning og energiutnytting er dei forholdsvis like. Gass kan nyttast til ei rekke formål i bustader og bygningar, blant anna : Erstatning for olje i eksisterande fyrhus Bustadoppvarming med vassboren varme Varmt vatn Gasskomfyr Gasspeis Forbrenninga er svært rein, effektiv og gir låge utslepp av forureiningar til luft i samanlikna med andre brensler, men gjev CO 2 -utslepp. Gass krev ein meirinvestering i forhold til panelomnar, men er billigare enn elektrisitet og opnar moglegheiter for andre bruksområde som gasskomfyr, gasspeis og liknande. 33

34 8.7 Solenergi Det er store mengder solenergi som treff jorda. I løpet av eitt år utgjer dette om lag gonger heile verdas årlege energiforbruk. Den årlege solinnstrålinga i Telemark er i området 1100 kwh/m² pr. år, og på ein god skyfri junidag omlag 8,5 kwh/m² pr. dag, medan det ein overskya vinterdag kan vera heilt nede i 0,02 kwh/m² pr. dag. Intensiteten i solvarmen varierer frå om lag 1000 W/m² til nær null. Ein kan utnytte solenergien passivt eller aktiv. Passiv utnytting skjer f. eks ved innstråling gjennom vindaugo. Aktiv utnytting kan vera ved bruk av solceller eller solfangarar. Solceller omdannar solenergi til elektrisitet. Effekten er med sterk solinnstråling maksimalt ca W/m 2, og i forhold til kostnadene blir det ikkje lønnsamt å utnytte solceller i områder der et elnett er tilgjengeleg. I Noreg vert derfor solceller mest nytta på hytter. Solfangarar omdannar solenergi til varme, via vatn eller evt luft. Effekten er med sterk solinnstråling maksimalt ca W/m 2. Vatn, evt luft, blir sirkulert i solfangaren og gir varme til varmeanlegg, beredarar for varmt vatn og liknande. Solfangarar er ein relativt rimelig investering og kan vera eit konkurransedyktig alternativ til elektrisitet og annan energi. Bruk av solenergi til oppvarming er ofte vurdert som lite interessant for norske forhold grunna liten solinnstråling midtvinters når behovet for varme er størst. Om hausten og om våren er det derimot lange periodar med varmebehov kombinert med rimeleg bra solinnstråling som kan utnyttast til oppvarming. Likevel er det anlegg med store behov for varme i sommarhalvåret, for eksempel badeanlegg, varmt vatn i hotell osb, som er spesielt gunstige for utnytting av solvarme. Dessutan vil bygg med heilårleg stort behov for varmt vatn vera interessante (sjukeheimar, institusjonar, vaskeri, prosessbedrifter m.v.). Bustader med vassboren golvvarme kan også nytte solenergien relativt bra, innsparinga kan bli kwh/år for et solfangarareal på m 2. Oversikt over dei ulike bruksområder for solfangarar Solenergi, bruksområde Energiutnytting, m 2 solfangarareal Mulig formål Bustad kwh/m 2 år Oppvarming og varmt vatn Sjukeheim, hotell, vaskeri kwh/m 2 år Oppvarming og varmt vatn Camping kwh/m 2 år Varmt vatn Badeanlegg kwh/m 2 år Oppvarming og varmt vatn 34

35 8.8 Støtteordningar Det finnes ulike støtteordningar med mål om energiomlegging, meir bruk av fornybar energi, meir bruk og produksjon av bioenergi, større energieffektivitet mv. Dei viktigaste ordningane for tiltak og prosjekt i Telemark er: Enova SF Statsforetaket Enova er finansiert av en avgift på 1 øre/kwh på nettleien. Dette gir om lag kr. 650 mill/år til energiomlegging. I tillegg kommer avkastningen fra et nylig opprettet Energifond, som utgjør ca 1,6 mrd / år fra I 2009 kom i tillegg ekstra bevilgninger i forbindelse med lavkonjekturpakken på ca 1,6 milliarder. Støtte blir gitt i henhold til egne kriterier for de ulike støtteprogrammene, bl. a. Varme, Energibruk- bolig, bygg og anlegg og Kommunal energi- og miljøplanlegging. Enova har også program for vindkraft, ny teknologi, internasjonale prosjekter og infrastruktur for naturgass. Generelt er energiutbytte (spart energi og/eller fornybar) pr støttekrone viktig. Støtten skal være utløsende, så prosjekter som er lønnsomme uten støtte faller utenfor programmene og man må søke om støtte før et prosjekt settes i gang. Nye program blir etablert jevnlig, enten som nye faste ordninger eller midlertidige tiltak. Sjekk for oppdatert informasjon om kriterier, støttebeløp og krav til søknader, eller ring gratis svartjeneste på tlf a. Varme På området varme finnes det i dag tre underprogrammer: Fjernvarme infrastruktur Etablering av ny fjernvarme Lokale varmesentraler Fjernvarme infrastruktur Program skal fremme utbygging av kapasitet for økt levering av fjernvarme til sluttbrukere. Dette innebærer at programmet skal Kompensere for manglende lønnsomhet, det vil si utløse infrastrukturprosjekter som ikke er lønnsomme i utgangspunktet Kompensere for usikker utvikling i varmeetterspørselen Infrastruktur for fjernvarme omfatter overførings- og distribusjonsanlegg frem til målepunkt for uttak av fjernvarme og -kjøling, inklusive eventuelle varmevekslere, stikkledninger og kundesentraler. Målgruppen for programmet er aktører som ønsker å utvikle sin forretningsvirksomhet innen infrastruktur for fjernvarme. Programmet gjennomføres som en anbudsordning for kjøp av tjenester av allmenn økonomisk interesse (www.regjeringen.no/nb/dep/fad). Dette innebærer at ordningen utlyses som konkurranse med forhandling, der tilbydere vil bli valgt og kompensasjonene fastsatt på grunnlag av konkurranse. Økonomisk mest fordelaktige tilbud i henhold til rangeringskriteriene under vil bli valgt. Etablering av ny fjernvarme Programmet skal fremme nyetablering av fjernvarme. Dette innebærer oppstart av fjernvarme der det må etableres både infrastruktur og tilhørende energisentral basert på fornybare energikilder. Programmet er rettet mot aktører som ønsker å etablere og videreutvikle sin forretningsvirksomhet innen leveranse av fjernvarme og -kjøling. 35

36 Programmet er en investeringsstøtteordning. Enova kan støtte prosjekter opp til en avkastning tilsvarende normal avkastning for varmebransjen, dvs. en reell kalkulasjonsrente på 8 % før skatt. Støttebehovet skal dokumenteres gjennom en kontantstrømanalyse, jfr. elektronisk søknadsskjema. Det endelige støttebeløpet fastsettes på grunnlag av konkurranse prosjektene mellom. Lokale energisentraler Program for lokale energisentraler skal fremme økt installasjon av lokale energisentraler basert på fornybare energikilder som fast biobrensel, termisk solvarme eller varmepumpe. Programmet er rettet mot aktører som ønsker å konvertere eller etablere lokale energisentraler for flerbolighus, næringsbygg, offentlige bygg, idrettsanlegg og industribygg, samt mindre sammenslutninger av slike. Varmeproduksjonen skal være basert på fornybare energikilder. Kun registrerte foretak kan søke. Program for lokale energisentraler er en investeringsstøtteordning. Investeringer i varmesentraler og distribusjonsanlegg mellom ulike bygg og anlegg støttes. Dette omfatter nødvendig utstyr og anlegg for energitilførsel og -distribusjon, spisslast, reserve, askehåndtering, røkgassanlegg, overføringsrør, regulering, drift og nødvendige bygg- og anleggsarbeider. Støttebehovet dokumenteres gjennom en investeringsanalyse. Støtten begrenses oppad til en reell avkastning på 8 % (før skatt) og/eller minimum 1 kwh fornybar varmeproduksjon pr. støttekrone Enova har utarbeidet en kalkulator for beregning av lønnsomhet og støtte. Investeringskalkulatoren er basert på delvis forhåndsdefinerte verdier, herunder økonomisk levetid, kalkulasjonsrente og alternativ energipris Biogassproduksjon ( ) Dette programmet retter seg inn mot aktører som ønsker å satse på industriell produksjon av biogass. Støtten gis som investeringstøtte til bygging av anlegg for biogassproduksjon, samt distribusjon i sammenheng med produksjon. Prosjektet skal ha energimål (dvs. produksjon av biogass) på minimum 1 GWh (~ Nm3 CH4). Anlegg som omfattes er anlegg som produserer biogass fra biologisk avfall, energivekster eller skogvirke og som leverer gassen til eksterne kunder. Leveranse/salg av gass skal dokumenteres. Prosjekter vurderes og prioriteres på grunnlag av søknad. Støtte gis som investeringstilskudd, og støttenivået vil være begrenset til hva som er nødvendig for å utløse investeringen, med maksimal støtteandel på 30 % av godkjente kostnader. Enovas kalkulasjonsrente for avkastingskrav er 8 % realrente før skatt. Prosjekter kan ikke få støtte som medfører høyere internrente enn dette. Støttebehovet skal dokumenteres gjennom en kontantstrømsanalyse. Prosjekter vil konkurrere om midler, dvs. at prosjekter med høyest energiutbytte (kwh pr kr) vil bli prioritert. b. Energibruk bolig, bygg og anlegg Programmet skal bidra til varige markedsendringer innenfor området bolig, bygg og anlegg. Prosjektene som dekkes av programmet er både eksisterende og nye næringsbygg og boliger, og anleggsprosjekt som for eksempel vann og avløp, veglys og idrettsanlegg. Enova prioriterer prosjekter som gir et høyt kwh-resultat. 36

37 Målgruppen er de som tar beslutninger og gjør investeringer i prosjekt med energimål. Rådgivere, arkitekter, entreprenører, produsenter og vareleverandører er viktige pådrivere for utviklingen og gjennomføringen av prosjektene. Rådgivere og andre kompetente aktører kan søke på vegne av en prosjekteier når søknaden er tilstrekkelig forankret hos prosjektets eier. Støtten skal være utløsende. Dette innebærer at Enova kan gi støtte opp til et nivå hvor prosjektet oppnår en normal avkastning i bransjen. Prosjektene konkurrerer mot hverandre og prosjekt med høyt energiutbytte i forhold til støttenivå vil bli prioritert. Enova gir som hovedregel investeringsstøtte i fysiske tiltak, dvs. investeringer som framkommer av bedriftens balanseregnskap. Støttenivået ligger normalt mellom 0,2 og 0,5 kr/kwh redusert energibruk og/eller produsert fornybar varme årlig. Summen av redusert energibruk og bruk/produksjon av fornybar varme utgjør energimålet. Utbetalingen av støtten gis i forhold til framdriften i prosjektet og resultatoppnåelsen. Det er tre delprogrammer: Prosjekt med energimål over 2 GWh/år Prosjekt med energimål mellom 0,5 og 2 GWh/år Forbildeprosjekt (minimum energimål 50 % i forhold til dagens praksis). Programmene har fire faste søknadsfrister i året: 15. januar, 15. april, 15. juli og 15. oktober. c. Kommunal energi- og miljøplanlegging Dette programmet består av tre delprogrammer: støtte til utarbeidelse av kommunale energi- og klimaplaner, støtte til utredning av mulige prosjekter for energieffektivisering og konvertering i kommunale bygg og anlegg støtte til utredning av mulige prosjekter for anlegg for nærvarme, fjernvarme og varmeproduksjon. For hvert delprogram kan Enova støtte opp til 50 % av prosjektkostnadene begrenset oppad til kr Større kommuner med innbyggertall over , og fylkeskommuner, vil kunne få tildelt et større støttebeløp til utarbeidelse av energi- og klimaplan hvis behov, begrenset oppad til kr Støtte til forprosjekt er også for disse kommunene begrenset oppad til kr Støtten utbetales når sluttrapport for prosjektet er politisk vedtatt, revisorgodkjent og godkjent av Enova. Enova stiller en rekke krav til både planer og prosjekter. Prosjektet skal være forankret i kommunal toppledelse, ha tidsfestede mål og være helhetlig for kommunen. Meningen er at programmet skal bygge opp under Enovas andre programmer (varme og bygg). Enova vil kreve at kommunen har forpliktet seg til en energi- og klimaplan før de kan få støtte til andre prosjekter. d. Støtteordninger for fornybar elektrisitet OED la frem utkast til forskrift om støtteordning for produksjon av elektrisk energi fra fornybare energikilder. Intensjonen var at det fra 2008 skulle komme en ny støtteordning for elektrisitet fra fornybare energikilder. Denne ordningen ansees nå som uaktuell. Isteden jobbes det med en ny ordning for grønne sertifikater i samarbeid med svenske myndigheter. Planen er at dette skal avklares høsten I mellom tiden er mulighetene som følger: 37

38 Vindkraft: eget program hos Enova: Søknadene vil bli rangert etter kostnadseffektivitet. Investeringstøtten fra Enova skal være utløsende for at parken bygges og skal gi aktøren en rimelig avkastning på investeringen. På grunnlag av søknaden vil Enova foreta en kontantstrømanalyse basert på avkastningskrav (8 % reelt før skatt), levetid (byggetid + 20 år produksjon), kraftpris (gjennomsnittlig siste 6 mnd 3-årsforward observert på Nordpool ved dato for søknadsfrist) og inntekt (kraftpris x forventet energiproduksjon) Bio-kraft: del av Enovas varmeprogram (i forbindelse med fjernvarme; se over) Vannkraft og annen kraftproduksjon: ingen støtte Regjeringen har varslet at det kommer alternative støtteordninger basert på investeringsstøtte i statsbudsjettet til høsten i påvente av en ordning med sertifikater Husbanken I tillegg til ordinært husbanklån, gis det tillegg for helse, miljø og sikkerhet. Husbanken ønsker å stimulere til tiltak som gir sunne, miljøvennlige og energieffektive boliger, samt tilrettelegging for økt sikkerhet. Eksempler: Balansert ventilasjon med varmegjenvinning, sentralstøvsuger, styringssystem for lys og varme. Lånetillegg: Fra kroner, avhengig av tiltak. Forsøks- og pilotprosjekter med ekstra høyt ambisjonsnivå har mulighet for tilskudd og lån på inntil 80-90% av kostnadene. Meir informasjon på Innovasjon Norge Innovasjon Norge får midler over statsbudsjettet og regionale utviklingsmidler fra Fylkeskommunen. Ny verdiskaping i landbruket er et politisk satsingsområde der Innovasjon Norge har fått en rolle i gjennomføringen av Bioenergiprogrammet. Man kan søke om midler fra programmet til investeringer, utrednings- og kompetansetiltak som stimulerer til å produsere, bruke og levere bioenergi i form av brensel eller ferdig varme. Hovedmålgruppe for programmet er eier av landbrukseiendom - det vil si bønder og skogeiere som ønsker å selge biobrensel eller varme basert på biobrensel. Både privatpersoner og foretak kan søke. Programmet gir tilskudd innen følgende satsingsområder: Investering: - Anlegg bygd for varmesalg - Gårdsvarmeanlegg (enkel ordning) - Gårdsvarmeanlegg - full investeringssøknad - Veksthus - Anlegg for produksjon og salg av brensel - Biodrivstoff/biogass anlegg Utrednings og kompetansetiltak: - Konsulenthjelp til forstudier - Forprosjekter og utredninger - Kompetanse og informasjonstiltak 38

39 Det er et mål at bioenergiprogrammet skal ha synlig virkning i kulturlandskapet. Derfor legges det stor vekt på at det bygges anlegg som bidrar til utnyttelse av energi fra skog eller kulturlandskap. Alle anlegg som bygges med støtte fra programmet skal derfor bygges for å kunne bruke lokalt produsert brensel. Det er videre et mål at varmeselskapet sjøl eller andre bønder har mulighet til å bli brenselsleverandører. Der tilgangen av skogsbrensel er liten kan det nyttes brensel fra sagbruk. Programmet gir ikke tilskudd til anlegg bygget for rivingsvirke, returvirke eller avfall, og heller ikke til pellets- eller brikettanlegg med mindre søker kan dokumentere at det i noenlunde samme grad som ved flisproduksjon gir muligheter for lokal brenselproduksjon og verdiskaping med landbruksaktører som eiere Mer informasjon på Husbanken I tillegg til ordinært husbanklån, gis det tillegg for helse, miljø og tryggleik. Husbanken ønskjer å stimulere til tiltak som gir sunne, miljøvennlige og energieffektive bustader, samt tilrettelegging for auka tryggleik. Nokre eksemplar: Balansert ventilasjon med varmegjenvinning, sentralstøvsugar, styresystem for lys og varme. Lånetillegg: Frå kroner, avhengig av tiltak. Det gis dessutan tillegg for miljøsatsing til bustadprosjekt med særleg høge miljøambisjonar, f.eks. lavenergi bustader. Slike prosjekter vil bli skjønnsmessig premiert Telemark Fylkeskommune regionale utviklingsmidlar Fylkeskommunen har fått ei viktig rolle med å støtte regional utvikling på eit overordna nivå. Av Fylkesplanen går det fram kva som skal prioriterast. På energiområdet vert naturgass til Grenland prioritert, men ein er opptatt av å medverke til at gode prosjekt på bærekraftig energibruk vert realisert i fylket, då særleg innan området bioenergi. Fylkeskommunen har ei pådrivarrolle på dette området og samarbeider med Innovasjon Noreg og Fylkesmannen om dette. Ein er positive til å diskutere og evt. støtte gode prosjektforslag på bærekraftig energibruk / produksjon / utvikling som har med tilrettelegging å gjere. Støtte gis med inntil 50 % til planarbeid, ikkje til investeringar, ikkje bedriftsretta (Innovasjon Noreg har ansvaret for desse) Meir informasjon på Fylkesmannen i Telemark Fylkesmannens landbruksavdeling har ei rolle med å fremme bioenergiprosjekt i fylket ved blant anna å organisere samarbeid mellom ulike aktørar på området og vere pådrivar i samarbeid med Innovasjon Norge og Fylkeskommunen. Landbruksavdelinga kan medverke med rettleiing og annan støtte til prosjekt, men rår ikkje over finansielle støttemidlar. Meir informasjon på Kommunane i Telemark Kommunane i Telemark har ikkje øyremerka midlar til energiformål, men har fått tildelt midlar til Kulturlandskapspleie frå Fylkesmannens Landbruksavdeling. Det vil være ein god ressursutnytting dersom tilskot til fjerning av kratt og småskog kan gje billig råstoff til ein flis / brenselproduksjon i nærleiken. Kontakt kommunane si landbruksavdeling. Meir informasjon på 39

40 9 FAKTAOPPLYSNINGAR 40

Energiutredning for Andebu 2011

Energiutredning for Andebu 2011 Energiutredning for Andebu 2011 Lokal energiutredning: En utredning nettselskapet er pålagt å utarbeide. -Stasjonært energiforbruk (GWh) -Nett-situasjonen, kapasiteter -Lokale energiressurser -Alternative

Detaljer

Energiutgreiing Hjartdal 2009

Energiutgreiing Hjartdal 2009 1 BAKGRUNN... 3 1.1 LOVGRUNNLAG... 3 2 SAMANDRAG... 4 3 DAGENS ENERGISYSTEM... 5 3.1 KORT OM KOMMUNEN... 5 3.2 INFRASTRUKTUR FOR ENERGI... 6 3.3 ENERGIBRUK FORDELT PÅ ENERGIBERARAR... 7 3.4 ENERGIBRUK

Detaljer

Energiutgreiing Kviteseid 2009

Energiutgreiing Kviteseid 2009 Innhald 1. BAKGRUNN... 3 2. SAMANDRAG... 4 3. KORT OM KOMMUNEN... 5 3.1 BEFOLKNING... 5 3.2 ENERGIBRUK I KOMMUNENS EIGNE BYGG... 6 4. DAGENS ENERGISYSTEM... 7 4.1 INFRASTRUKTUR FOR ENERGI... 7 4.2 GRADDAGSTAL...

Detaljer

Virkemidler for energieffektivisering

Virkemidler for energieffektivisering Kunnskapsbyen Lillestrøm, 3. september 2009 Virkemidler for energieffektivisering Hvilke virkemidler kan bygningseiere forvente å få tilgang til og hva er betingelsene knyttet til disse? v/ Sven Karlsen

Detaljer

Energiutgreiing Tokke 2009

Energiutgreiing Tokke 2009 Innhald 1. BAKGRUNN... 3 2. SAMANDRAG... 4 3. KORT OM KOMMUNEN... 5 3.1 BEFOLKNING... 5 3.2 ENERGIBRUK I KOMMUNENS EIGNE BYGG... 6 4. DAGENS ENERGISYSTEM... 7 4.1 INFRASTRUKTUR FOR ENERGI... 7 4.2 GRADDAGSTAL...

Detaljer

Lokale energisentraler fornybar varme. Trond Bratsberg Framtidens byer, Oslo 16. mars 2010

Lokale energisentraler fornybar varme. Trond Bratsberg Framtidens byer, Oslo 16. mars 2010 Lokale energisentraler fornybar varme Trond Bratsberg Framtidens byer, Oslo 16. mars 2010 Enovas varmesatsning Visjon: Fornybar varme skal være den foretrukne form for oppvarming innen 2020 En konkurransedyktig

Detaljer

Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming?

Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming? Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming? Markedet for fornybar varme har et betydelig potensial frem mot 2020. Enova ser potensielle investeringer på minst 60 milliarder i dette markedet over en 12

Detaljer

1.1 Energiutredning Kongsberg kommune

1.1 Energiutredning Kongsberg kommune PK HUS AS SETRA OVERORDNET ENERGIUTREDNING ADRESSE COWI AS Kongens Gate 12 3611 Kongsberg TLF +47 02694 WWW cowi.no INNHOLD 1 Bakgrunn 1 1.1 Energiutredning Kongsberg kommune 1 2 Energibehov 2 2.1 Lavenergihus

Detaljer

BINGEPLASS INNHOLD. 1 Innledning. 1.1 Bakgrunn. 1 Innledning 1 1.1 Bakgrunn 1 1.2 Energiutredning Kongsberg kommune 2

BINGEPLASS INNHOLD. 1 Innledning. 1.1 Bakgrunn. 1 Innledning 1 1.1 Bakgrunn 1 1.2 Energiutredning Kongsberg kommune 2 BINGEPLASS UTVIKLING AS, STATSSKOG SF, KONGSBERG TRANSPORT AS OG ANS GOMSRUDVEIEN BINGEPLASS ADRESSE COWI AS Kongens Gate 12 3611 Kongsberg TLF +47 02694 WWW cowi.no OVERORDNET ENERGIUTREDNING INNHOLD

Detaljer

Fornybar varme - varmesentralprogrammene. Regional samling Skien, 10. april 2013 Merete Knain

Fornybar varme - varmesentralprogrammene. Regional samling Skien, 10. april 2013 Merete Knain Fornybar varme - varmesentralprogrammene Regional samling Skien, 10. april 2013 Merete Knain Fornybar varme den foretrukne formen for oppvarming Bidra til økt profesjonalisering innenfor brenselsproduksjon

Detaljer

Energiutgreiing Fyresdal 2009

Energiutgreiing Fyresdal 2009 1. BAKGRUNN... 3 2. SAMANDRAG... 4 3. KORT OM KOMMUNEN... 5 3.1 BEFOLKNING... 5 3.2 ENERGIBRUK I KOMMUNENS EIGNE BYGG... 6 4. DAGENS ENERGISYSTEM... 7 4.1 INFRASTRUKTUR FOR ENERGI... 7 4.2 GRADDAGSTAL...

Detaljer

Energiutgreiing Kviteseid 2011

Energiutgreiing Kviteseid 2011 Innhald 1. BAKGRUNN... 3 2. SAMANDRAG... 4 3. KORT OM KOMMUNEN... 5 3.1 BEFOLKNING... 5 3.2 ENERGIBRUK I KOMMUNENS EIGNE BYGG... 5 3.3 INFRASTRUKTUR FOR ENERGI... 6 3.4 GRADDAGSTAL... 6 3.5 GRADDAGSKORRIGERT

Detaljer

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Nye energikrav STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Hovedpunkter nye energikrav i TEK 07 Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov i alle nye bygg Cirka 40 % innskjerpelse av

Detaljer

Hovedpunkter nye energikrav i TEK

Hovedpunkter nye energikrav i TEK Hovedpunkter nye energikrav i TEK Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov i nye bygg Cirka 40 % innskjerpelse av kravsnivå i forskriften Cirka halvparten, minimum 40 %, av energibehovet til romoppvarming

Detaljer

Energiutgreiing Nissedal 2009

Energiutgreiing Nissedal 2009 Innhald 1. BAKGRUNN... 3 2. SAMANDRAG... 4 3. KORT OM KOMMUNEN... 5 3.1 BEFOLKNING... 5 3.2 ENERGIBRUK I KOMMUNENS EIGNE BYGG... 5 4. DAGENS ENERGISYSTEM... 7 4.1 INFRASTRUKTUR FOR ENERGI... 7 4.2 GRADDAGSTAL...

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Energiutgreiing Fyresdal 2011

Energiutgreiing Fyresdal 2011 Energiutgreiing Fyresdal 2011 1 BAKGRUNN... 3 2 SAMANDRAG... 4 3 KORT OM KOMMUNEN... 5 3.1 BEFOLKNING... 5 3.2 ENERGIBRUK I KOMMUNENS EIGNE BYGG... 5 4 DAGENS ENERGISYSTEM... 6 4.1 INFRASTRUKTUR FOR ENERGI...

Detaljer

Enovas støtteprogrammer Fornybar varme. Trond Bratsberg Forrest Power, Bodø 30 november 2011

Enovas støtteprogrammer Fornybar varme. Trond Bratsberg Forrest Power, Bodø 30 november 2011 Enovas støtteprogrammer Fornybar varme Trond Bratsberg Forrest Power, Bodø 30 november 2011 Vårt ansvar Fremme miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon som skal bidra til å styrke forsyningssikkerheten

Detaljer

Energiutgreiing Seljord 2011

Energiutgreiing Seljord 2011 Energiutgreiing Seljord 2011 1. BAKGRUNN... 3 2. SAMANDRAG... 4 3. KORT OM KOMMUNEN... 5 3.1 BEFOLKNING... 5 3.2 ENERGIPLANLEGGING I KOMMUNEN... 5 4. DAGENS ENERGISYSTEM... 7 4.1 INFRASTRUKTUR FOR ENERGI...

Detaljer

innen fornybar varme Sarpsborg 25 april 2012

innen fornybar varme Sarpsborg 25 april 2012 Enovas programtilbud innen fornybar varme Rådgiverseminar Østfold Rådgiverseminar Østfold Sarpsborg 25 april 2012 Aktiviteter i hele verdikjeden Krever at flere aktører drar i samme retning Et fungerende

Detaljer

Bioenergidag for Glåmdalsregionen

Bioenergidag for Glåmdalsregionen Bioenergidag for Glåmdalsregionen Støtteordninger - ENOVA GRØNN VARME v/e. Sandberg på oppdrag for: Viggo Iversen Leder Markedsområde Varme, Enova SF Kort om Enova SF Statsforetak eid av Olje- og energidepartementet

Detaljer

Enova skal bidra til et levedyktig varmemarked gjennom forutsigbare støtteprogram og markedsaktiviteter som gir grunnlag for vekst og lønnsomhet

Enova skal bidra til et levedyktig varmemarked gjennom forutsigbare støtteprogram og markedsaktiviteter som gir grunnlag for vekst og lønnsomhet Enova skal bidra til et levedyktig varmemarked gjennom forutsigbare støtteprogram og markedsaktiviteter som gir grunnlag for vekst og lønnsomhet NVEs energidager 17.10.2008 Trude Tokle Programansvarlig

Detaljer

Energiutgreiing Nissedal 2011

Energiutgreiing Nissedal 2011 Energiutgreiing Nissedal 2011 Innhald 1. BAKGRUNN... 3 2. SAMANDRAG... 4 3. KORT OM KOMMUNEN... 5 3.1 BEFOLKNING... 5 3.2 ENERGIPLANLEGGING I KOMMUNEN... 5 3.3 ENERGIBRUK I KOMMUNENS EIGNE BYGG... 6 4.

Detaljer

Energiutgreiing Vinje 2011

Energiutgreiing Vinje 2011 Energiutgreiing Vinje 2011 Innhold 1. BAKGRUNN... 3 2. SAMANDRAG... 4 3. KORT OM KOMMUNEN... 5 3.1 BEFOLKNING... 5 3.2 ENERGISATSING I KOMMUNEN... 5 3.3 ENERGIBRUK I KOMMUNENS EIGNE BYGG... 6 4. DAGENS

Detaljer

Energiutgreiing Vinje 2009

Energiutgreiing Vinje 2009 1. BAKGRUNN... 3 2. SAMANDRAG... 4 3. KORT OM KOMMUNEN... 5 3.1 BEFOLKNING... 5 3.2 ENERGIBRUK I KOMMUNENS EIGNE BYGG... 6 4. DAGENS ENERGISYSTEM... 7 4.1 INFRASTRUKTUR FOR ENERGI... 7 4.2 GRADDAGSTAL...

Detaljer

Innhald. Energiutgreiing Tokke 2011 23.03.2012

Innhald. Energiutgreiing Tokke 2011 23.03.2012 Energiutgreiing Tokke 2011 Innhald 1. BAKGRUNN... 3 2. SAMANDRAG... 4 3. KORT OM KOMMUNEN... 5 3.1 BEFOLKNING... 5 3.2 ENERGIBRUK I KOMMUNENS EIGNE BYGG... 6 3.3 ENERGI OG KLIMAPLAN... 6 4. INFRASTRUKTUR

Detaljer

Gruppemøter. Stasjonær energibruk

Gruppemøter. Stasjonær energibruk Gruppemøter Stasjonær energibruk Unytta energikjelder - bio Trevirke (bio) er den mest aktuelle lokale energikjelda Skogsvirke største kjelde, men også rivings- og industriavfall Grunnlag for næringsutvikling

Detaljer

Rammebetingelsene som kan skape nye markedsmuligheter

Rammebetingelsene som kan skape nye markedsmuligheter Rammebetingelsene som kan skape nye markedsmuligheter Energieffektivisering realitetene, mulighetene og truslene Energi Norge, 26.august 2010 Andreas Aamodt, ADAPT Consulting Rammebetingelsene som kan

Detaljer

Erfaringer fra energi og klimaarbeid i Midt-Norge

Erfaringer fra energi og klimaarbeid i Midt-Norge Erfaringer fra energi og klimaarbeid i Midt-Norge Magne Vågsland Trondheim 13.11. 2010 Arbeid med rådgjeving på energisparing i 11 år. Arbeider i Den mest miljøvenlege energien er den som ikkje blir bruka

Detaljer

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Nye energikrav STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Hovedpunkter nye energikrav i TEK 07 Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov i alle nye bygg Cirka 40 % innskjerpelse av

Detaljer

Driftskonferansen 2011 Color Fantasy 27-29.September

Driftskonferansen 2011 Color Fantasy 27-29.September Driftskonferansen 2011 Color Fantasy 27-29.September Brødrene Dahl,s satsing på fornybare energikilder Hvilke standarder og direktiver finnes? Norsk Standard NS 3031 TEK 2007 med revisjon 2010. Krav om

Detaljer

Fjordvarmeanlegg energiløysing også i distrikta?

Fjordvarmeanlegg energiløysing også i distrikta? Fjordvarmeanlegg energiløysing også i distrikta? Magne Hjelle, dagleg leiar Kraft i vest, Sandane, 26.september, 2013 Kva er fjordvarme? Termisk energi frå sjø- ferskvatn Kan utnyttast lokalt til oppvarming

Detaljer

Støtte til lokale varmesentraler. Klimasmart verdiskaping - Listerkonferansen 10.10.2013 Anders Alseth, rådgiver i Enova SF

Støtte til lokale varmesentraler. Klimasmart verdiskaping - Listerkonferansen 10.10.2013 Anders Alseth, rådgiver i Enova SF Støtte til lokale varmesentraler Klimasmart verdiskaping - Listerkonferansen 10.10.2013 Anders Alseth, rådgiver i Enova SF Enovas formål Drive fram en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon

Detaljer

Enovas tilbud innen fornybar varme og ulike utendørs anlegg. Regionalt seminar Larvik, 3. desember 2013 Merete Knain

Enovas tilbud innen fornybar varme og ulike utendørs anlegg. Regionalt seminar Larvik, 3. desember 2013 Merete Knain Enovas tilbud innen fornybar varme og ulike utendørs anlegg Regionalt seminar Larvik, 3. desember 2013 Merete Knain Fornybar varme Varme til oppvarming og tappevann Vannbåren varme Forsyningssikkerhet

Detaljer

Enovas støtte til fornybare varmeløsninger

Enovas støtte til fornybare varmeløsninger Enovas støtte til fornybare varmeløsninger Trude Tokle, seniorrådgiver i Enova Fagseminar om Varmepumper i fjernvarme- og nærvarmeanlegg Gardermoen 4. november 2010 Fornybar varme skal være den foretrukne

Detaljer

VATN OG AVLØP I KOVSTULHEIA-RUSSMARKEN

VATN OG AVLØP I KOVSTULHEIA-RUSSMARKEN VATN OG AVLØP I KOVSTULHEIA-RUSSMARKEN Informasjonsskriv til hytteeigarar og utbyggarar innafor Kovstulheia-Russmarken Reinsedistrikt Foto: Oddgeir Kasin. Hjartdal kommune og Russmarken VA AS har som målsetting

Detaljer

Enovas støtteordninger til energitiltak i ishaller

Enovas støtteordninger til energitiltak i ishaller Enovas støtteordninger til energitiltak i ishaller Isbaneseminar Oslo, 18. mars 2014 Merete Knain Enova SF Formål: Drive frem en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon Fremme utvikling

Detaljer

Nettariffer og kommunal energiplanlegging etter TEK 2007 (Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven)

Nettariffer og kommunal energiplanlegging etter TEK 2007 (Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven) Nettariffer og kommunal energiplanlegging etter TEK 2007 (Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven) Arne Festervoll, ADAPT Consulting AS EBL Tariffer i distribusjonsnettet 14. mai 2008 Bakgrunnen for

Detaljer

Program for Kommunal energi- og miljøplanlegging

Program for Kommunal energi- og miljøplanlegging Drivkraft Drivkraft for fremtidsrettede for energiløsninger Program for Kommunal energi- og miljøplanlegging Arild Olsbu Nettkonsult AS Norsk kommunalteknisk forening, Sandnes 29. mars 2007 Bakgrunn Kursserien

Detaljer

Birger Bergesen, NVE. Energimerking og energivurdering

Birger Bergesen, NVE. Energimerking og energivurdering Birger Bergesen, NVE Energimerking og energivurdering Energimerking Informasjon som virkemiddel Selger Kjøper Energimerking Informasjon som virkemiddel Selger Kjøper Fra direktiv til ordning i norsk virkelighet

Detaljer

NOTAT. Notatet omtaler problemstillinger og løsninger knyttet til energiforsyningen for felt S og KBA1.

NOTAT. Notatet omtaler problemstillinger og løsninger knyttet til energiforsyningen for felt S og KBA1. NOTAT Detaljplan for felt S og KBA1, Lura bydelssenter ENERGIFORSYNING Notatet omtaler problemstillinger og løsninger knyttet til energiforsyningen for felt S og KBA1. 1. Konsesjonsområde for fjernvarme

Detaljer

Lokal energiutredning

Lokal energiutredning Lokal energiutredning Presentasjon 25. januar 2005 Midsund kommune 1 Lokal energiutredning for Midsund kommune ISTAD NETT AS Lokal energiutredning Gjennomgang lokal energiutredning for Midsund kommune

Detaljer

Fornybar oppvarming og kjøling frå sjøvatn. Magne Hjelle, dagleg leiar Fjordvarme AS

Fornybar oppvarming og kjøling frå sjøvatn. Magne Hjelle, dagleg leiar Fjordvarme AS Fornybar oppvarming og kjøling frå sjøvatn Magne Hjelle, dagleg leiar Fjordvarme AS 13. april 2015 Bakgrunn for Fjordvarmeprosjektet Energiprosjekt: Grønt perspektiv Organisasjonsutvikling NORDFJORD SJUKEHUS

Detaljer

Fornybar varme - varmesentralprogrammene. Regionalt seminar Ålesund, 29. mai 2013 Merete Knain

Fornybar varme - varmesentralprogrammene. Regionalt seminar Ålesund, 29. mai 2013 Merete Knain Fornybar varme - varmesentralprogrammene Regionalt seminar Ålesund, 29. mai 2013 Merete Knain Fornybar varme den foretrukne formen for oppvarming Bidra til økt profesjonalisering innenfor brenselsproduksjon

Detaljer

Bioenergi marked og muligheter. Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB

Bioenergi marked og muligheter. Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB Bioenergi marked og muligheter Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB 2 PLAN FOR PRESENTASJONEN MARKED FOR BIOENERGI Omfanget av bioenergi i Norge Energipriser og lønnsomhet

Detaljer

Hindrer fjernvarme passivhus?

Hindrer fjernvarme passivhus? Hindrer fjernvarme passivhus? Teknobyen studentboliger passivhus Foto: Visualis arkitektur Bård Kåre Flem, prosjektsjef i SiT Tema i dag Passivhus hvorfor Kyoto pyramiden Lover/forskrifter krav og plikt

Detaljer

MØTEBOK. Saksbehandlar: Ingrid Karin Kaalaas Arkiv: 255 Arkivsaksnr.: 10/311

MØTEBOK. Saksbehandlar: Ingrid Karin Kaalaas Arkiv: 255 Arkivsaksnr.: 10/311 Sak 30/10 MØTEBOK PORTEFØLJESTATUS PR FEBRUAR 2010 Saksbehandlar: Ingrid Karin Kaalaas Arkiv: 255 Arkivsaksnr.: 10/311 Saksnr.: Utval Type/ Møtedato 20/10 Os Formannskap PS 16.03.2010 / Os kommunestyre

Detaljer

Vingelen i Tolga 22. mars 2006

Vingelen i Tolga 22. mars 2006 Vingelen i Tolga 22. mars 2006 Arild Kvikstadhagen på oppdrag fra: Viggo Iversen Leder markedsområde varme og vind Agenda Om Enova Nasjonale utfordringer for det norske energisystemet, energiproduksjon

Detaljer

Energiutgreiing Bø 2011

Energiutgreiing Bø 2011 Energiutgreiing Bø 2011 Innhald 1 BAKGRUNN... 3 2 SAMANDRAG... 4 3 KORT OM KOMMUNEN... 5 3.1 BEFOLKING OG AREAL... 5 3.2 ENERGIPLANLEGGING I KOMMUNEN... 6 3.3 ENERGIBRUK I KOMMUNALE BYGG... 6 4 INFRASTRUKTUR

Detaljer

Fornybar varme i energieffektive bygg/ Enovas støtteprogram for fornybar varme. Arild Fallan, Rådgiver

Fornybar varme i energieffektive bygg/ Enovas støtteprogram for fornybar varme. Arild Fallan, Rådgiver Fornybar varme i energieffektive bygg/ Enovas støtteprogram for fornybar varme Arild Fallan, Rådgiver Agenda 1. Fornybar Varme i Energieffektive bygg 2. Fornybar Varme- hvilke valg finns? 3. Enova støtteprogram

Detaljer

Industri, anlegg og fornybar varme. Regionalt seminar Tromsø 13. juni 2013 Ståle Kvernrød

Industri, anlegg og fornybar varme. Regionalt seminar Tromsø 13. juni 2013 Ståle Kvernrød Industri, anlegg og fornybar varme Regionalt seminar Tromsø 13. juni 2013 Ståle Kvernrød Industri, anlegg og fornybar varme Oversikt over programtilbud rettet mot Industrien Fornybar varme Energitiltak

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Tiltak 1 side 12 Fjerne til privat bruk. Tiltaket får då fylgjande ordlyd: Ikkje subsidiera straum.

SAKSFRAMLEGG. Tiltak 1 side 12 Fjerne til privat bruk. Tiltaket får då fylgjande ordlyd: Ikkje subsidiera straum. SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Inger Moe Arkivsaksnr.: 08/361 Arkiv: 143 K21 Miljøplan for Luster Kommune Rådmannen si tilråding: Luster kommunestyre vedtek miljøplan (plan for energi, klima og ureining)

Detaljer

Vilkår for fjernvarmen i N orge. Harstad 23. september 2010 Heidi Juhler Norsk Fjernvarme

Vilkår for fjernvarmen i N orge. Harstad 23. september 2010 Heidi Juhler Norsk Fjernvarme Vilkår for fjernvarmen i N orge Harstad 23. september 2010 Heidi Juhler Norsk Fjernvarme 1 Regjeringen satser på fjernvarme Enova og Energifondet investeringsstøtte Fjernet forbrenningsavgift på avfall

Detaljer

Lokal energiutredning 2009 Stord kommune. Stord kommune IFER

Lokal energiutredning 2009 Stord kommune. Stord kommune IFER Lokal energiutredning 2009 Stord kommune Stord kommune IFER Energipolitiske mål Avgrense energiforbruket vesentlig mer enn om utviklingen blir overlatt til seg selv Bruke 4 TWh mer vannbåren varme årlig

Detaljer

ENØK-TILTAK 2012 - BUDSJETTENDRING 1

ENØK-TILTAK 2012 - BUDSJETTENDRING 1 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Økonomiavdelinga Eigedomsseksjonen Arkivsak 201113465-25 Arkivnr. 111 Saksh. Orvedal, Roald Saksgang Møtedato Fylkesutvalet 24.05.2012 ENØK-TILTAK 2012 - BUDSJETTENDRING 1 SAMANDRAG

Detaljer

FJORDVARMENYTT. Kjære kundar! Her kjem juleavisa vår! Informasjon om drifta av fjordvarmeanlegget. Statistikk og økonomi:

FJORDVARMENYTT. Kjære kundar! Her kjem juleavisa vår! Informasjon om drifta av fjordvarmeanlegget. Statistikk og økonomi: Nordfjordeid, 23.desember 2014 FJORDVARMENYTT Kjære kundar! Her kjem juleavisa vår! Informasjon om drifta av fjordvarmeanlegget Statistikk og økonomi: Det er no 50 varmepumper i drift i fjordvarmeanlegget.

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Det 18. nasjonale seminar om hydrogeologi og miljøgeokjemi 4. februar 2009 Trondheim. Trude Tokle Programansvarlig Fjernvarme

Det 18. nasjonale seminar om hydrogeologi og miljøgeokjemi 4. februar 2009 Trondheim. Trude Tokle Programansvarlig Fjernvarme Orientering om Enovas varmesatsning Det 18. nasjonale seminar om hydrogeologi og miljøgeokjemi 4. februar 2009 Trondheim Trude Tokle Programansvarlig Fjernvarme Enova SF Formål: Å fremme en miljøvennlig

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 7 Arkivsak: 08/4197 SAMLET SAKSFRAMSTILLING SS - ENERGIPLAN FOR SANDEFJORD KOMMUNE - SLUTTBEHANDLING Saksbehandler: Ole Jakob Hansen Arkiv: S02 Saksnr.: Utvalg Møtedato 128/09 Formannskapet 16.09.2009

Detaljer

Vurderinger av kostnader og lønnsomhet knyttet til forslag til nye energikrav

Vurderinger av kostnader og lønnsomhet knyttet til forslag til nye energikrav Vurderinger av kostnader og lønnsomhet knyttet til forslag til nye energikrav For å vurdere konsekvenser av nye energikrav er det gjort beregninger både for kostnader og nytte ved forslaget. Ut fra dette

Detaljer

Klimakur 2020. Kan energieffektivisering i bygg bidra til trygg energiforsyning?

Klimakur 2020. Kan energieffektivisering i bygg bidra til trygg energiforsyning? Klimakur 2020 Kan energieffektivisering i bygg bidra til trygg energiforsyning? Karen Byskov Lindberg og Ingrid H. Magnussen Norges vassdrags- og energidirektorat Norges Energidager, 14 oktober 2010 Kan

Detaljer

Lokal energiutredning for Songdalen kommune

Lokal energiutredning for Songdalen kommune Lokal energiutredning for Songdalen kommune 16/5-2012 Steinar Eskeland, Agder Energi Nett Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers Lokal energiutredning (LEU), målsetting Forskrifter: Forskrift om energiutredninger.

Detaljer

Eierseminar Grønn Varme

Eierseminar Grønn Varme Norsk Bioenergiforening Eierseminar Grønn Varme Hamar 10. mars 2005 Silje Schei Tveitdal Norsk Bioenergiforening Bioenergi - større enn vannkraft i Norden Norsk Bioenergiforening Bioenergi i Norden: 231

Detaljer

Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme. - problembeskrivelse og løsningsforslag

Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme. - problembeskrivelse og løsningsforslag Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme - problembeskrivelse og løsningsforslag 19.oktober2012 Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme problembeskrivelse og løsningsforslag Innhold Forord...

Detaljer

Enovas programtilbud innen fornybar varme. Rådgiverseminar Bergen 16 oktober 2012

Enovas programtilbud innen fornybar varme. Rådgiverseminar Bergen 16 oktober 2012 Enovas programtilbud innen fornybar varme Rådgiverseminar Bergen 16 oktober 2012 Fornybar varme Fornybar varme skal være den foretrukne formen for oppvarming innen 2020 Aktiviteter i hele verdikjeden Fornybar

Detaljer

Energi- og miljøplanlegging i kommunene - rammeverk

Energi- og miljøplanlegging i kommunene - rammeverk Energi- og miljøplanlegging i kommunene - rammeverk Del II Kommunens som aktør Eivind Selvig, Civitas Kommunen har mange roller Samfunnsplanlegger Forvalter Utbygger Eier Leier Veileder, pådriver Samfunnsplanlegger

Detaljer

Regulering av fjernvarme

Regulering av fjernvarme Sesjon: Fjernvarme for enhver pris? Regulering av fjernvarme, Handelshøyskolen BI Norges energidager, 17. oktober 2008 Hva med denne i bokhyllen? Research Report 06 / 2007, Espen R Moen, Christian Riis:

Detaljer

Fossil fyringsolje skal fases ut innen 2020 Hvilke muligheter har flis, pellets og biofyringsolje i dette markedet? Bioenergidagene 2014

Fossil fyringsolje skal fases ut innen 2020 Hvilke muligheter har flis, pellets og biofyringsolje i dette markedet? Bioenergidagene 2014 Fossil fyringsolje skal fases ut innen 2020 Hvilke muligheter har flis, pellets og biofyringsolje i dette markedet? Bioenergidagene 2014 0.0 Agenda 1.0 Om Bio Energy 2.0 Markedet for bioenergi (flis, pellets,

Detaljer

Foredrag Norsk bygningsfysikkdag 23. november 2010. Jørgen Hals

Foredrag Norsk bygningsfysikkdag 23. november 2010. Jørgen Hals Foredrag Norsk bygningsfysikkdag g y g 23. november 2010 Jørgen Hals AF Gruppen Tre år etter TEK 2007 en entreprenørs erfaringer med nye energikrav Status Ulike aktørers holdninger til økte krav Avhengigheter

Detaljer

NETTLEIGE OG LEVERINGSVILKÅR. Gjeldande frå 01.01.2014

NETTLEIGE OG LEVERINGSVILKÅR. Gjeldande frå 01.01.2014 NETTLEIGE OG LEVERINGSVILKÅR Gjeldande frå 01.01.2014 NETTLEIGE OG LEVERINGSVILKÅR FOR MIDT-TELEMARK ENERGI AS Gjeldende fra 01.01.2014. Fellesføresegner. 0.0 Elektrisk kraft og nettleige vert levert etter

Detaljer

Energiledelse. Thea Mørk

Energiledelse. Thea Mørk Energiledelse Thea Mørk Norsk Enøk og Energi AS Etablert i Drammen i 1992 - enøksenter i Buskerud Eies av nettselskaper i Buskerud, Telemark og Østfold Solid rådgivningsbedrift innen enøk og energi Kontor

Detaljer

Endringar i den differensierte arbeidsgjevaravgifta Konsekvensar for næringslivet i Sogn og Fjordane

Endringar i den differensierte arbeidsgjevaravgifta Konsekvensar for næringslivet i Sogn og Fjordane Endringar i den differensierte arbeidsgjevaravgifta Konsekvensar for næringslivet i Sogn og Fjordane Frå 1. juli i år vert det innført eit nytt regelverk for regionalstøtte i EØS-området, noko som krev

Detaljer

Energiseminar for kommuner

Energiseminar for kommuner Drivkraft Drivkraft for fremtidsrettede for energiløsninger Energiseminar for kommuner Scandic Hotell Hamar, 31.08.2006 Boy Kåre Kristoffersen Enova SF Enova SF Enova SF er et statsforetak som eies av

Detaljer

Bustadområde i sentrum. Vurdering

Bustadområde i sentrum. Vurdering Bustadområde i sentrum Vurdering Balestrand 10.10.2009 Gode bustadområde i Balestrand sentrum Kommuneplan, arealdelen Status I. Sentrumsnære buformer For Balestrand sentrum er det gjeldande reguleringsplanar

Detaljer

Klimakur 2020. Energibruk i bygg. Birger Bergesen Norges vassdrags- og energidirektorat. Presentasjon hos Bellona torsdag 22.

Klimakur 2020. Energibruk i bygg. Birger Bergesen Norges vassdrags- og energidirektorat. Presentasjon hos Bellona torsdag 22. Klimakur 22 Energibruk i bygg Birger Bergesen Norges vassdrags- og energidirektorat Presentasjon hos Bellona torsdag 22.april 21 Innhold Bygg i perspektiv Fremskrivning av areal og energibruk i bygg Tiltak

Detaljer

Enova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF

Enova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF EnergiRike Temakonferansen 2004 Energi og verdiskaping Enova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF Enova SF Enova SF er et statsforetak som eies av Olje-

Detaljer

Energieffektivisering eksisterende bygg

Energieffektivisering eksisterende bygg Energieffektivisering eksisterende bygg - en viktig del av energiledelse Innhold i denne delen: Energiledelse og energieffektivisering Energimerking Energieffektiv drift av bygg Energitiltak il Identifisering

Detaljer

Fornybar Varme. Trond Bratsberg. Enova Fornybar Varme

Fornybar Varme. Trond Bratsberg. Enova Fornybar Varme Fornybar Varme Trond Bratsberg Rådgiver Enova Fornybar Varme Enova strategi: Fornybar varme i fremtidens bygg Framtidens bygg skal være passivhus Framtidens bygg skal være utstyrt med fleksibelt oppvarmingssystem

Detaljer

Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene

Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene Framtidas bustadbehov blir i hovudsak påverka av størrelsen på folketalet og alderssamansettinga i befolkninga. Aldersforskyvingar i befolkninga forårsakar

Detaljer

Kursdagene 2010 Sesjon 1, Klima, Energi og Miljø Nye krav tekniske installasjoner og energiforsyning

Kursdagene 2010 Sesjon 1, Klima, Energi og Miljø Nye krav tekniske installasjoner og energiforsyning Kursdagene 2010 Sesjon 1, Klima, Energi og Miljø Nye krav tekniske installasjoner og energiforsyning Hvordan påvirker de bransjen? Hallstein Ødegård, Oras as Nye krav tekniske installasjoner og energiforsyning

Detaljer

Mats Rosenberg Bioen as. Bioen as -2010-02-09

Mats Rosenberg Bioen as. Bioen as -2010-02-09 Grønne energikommuner Mats Rosenberg Bioen as Mats Rosenberg, Bioen as Kommunens rolle Eksempel, Vågå, Løten, Vegårshei Problemstillinger Grunnlast (bio/varmepumper)? Spisslast (el/olje/gass/etc.)? Miljø-

Detaljer

Årets Varmepumpekommune 2015 Beskrivelse av prosjektet.

Årets Varmepumpekommune 2015 Beskrivelse av prosjektet. Årets Varmepumpekommune 2015 Beskrivelse av prosjektet. Sogndal kommune - varmepumpe/kjøling basert på Sognekraft Fjorenergi i Sogndal sentrum Statsminister Erna Solberg har takka ja til invitasjonen vår

Detaljer

Regjeringens satsing på bioenergi

Regjeringens satsing på bioenergi Regjeringens satsing på bioenergi ved Statssekretær Brit Skjelbred Bioenergi i Nord-Norge: Fra ressurs til handling Tromsø 11. november 2002 De energipolitiske utfordringene Stram energi- og effektbalanse

Detaljer

Leverandørskifteundersøkinga 2. kvartal 2007

Leverandørskifteundersøkinga 2. kvartal 2007 Leverandørskifteundersøkinga 2. kvartal 2007 Samandrag Om lag 46 400 hushaldskundar skifta kraftleverandør i 2. kvartal 2007. Dette er ein nedgang frå 1. kvartal i år då 69 700 hushaldskundar skifta leverandør.

Detaljer

Energibruk er den vesentlege kjelda til den globale klimabelastninga. Energibruk i bygg står åleine for ein stor andel.

Energibruk er den vesentlege kjelda til den globale klimabelastninga. Energibruk i bygg står åleine for ein stor andel. Energibruk er den vesentlege kjelda til den globale klimabelastninga. Energibruk i bygg står åleine for ein stor andel. For å nå naudsynte globale klimamål, vil lokale energitiltak utgjere ein stor del.

Detaljer

Energivegar inn i framtida. Einar Oterholm einar@oterholm.no 47 28 98 98

Energivegar inn i framtida. Einar Oterholm einar@oterholm.no 47 28 98 98 Energivegar inn i framtida Einar Oterholm einar@oterholm.no 47 28 98 98 solenergi mengder solinnstråling årleg solinnstråling 85 W per horisontal m 2 730 kwh per horisontal m 2 730 GWh per horisontal

Detaljer

«Energigass som spisslast i nærvarmeanlegg" Gasskonferansen i Oslo - 24. Mars 2015. Harry Leo Nøttveit

«Energigass som spisslast i nærvarmeanlegg Gasskonferansen i Oslo - 24. Mars 2015. Harry Leo Nøttveit «Energigass som spisslast i nærvarmeanlegg" Gasskonferansen i Oslo - 24. Mars 2015 Harry Leo Nøttveit Grunnlag for vurdering av energi i bygninger valg av vannbåren varme og fjernvarme Politiske målsettinger

Detaljer

Lokal energiutredning 2011 Tjøme kommune

Lokal energiutredning 2011 Tjøme kommune Lokal energiutredning 2011 Tjøme kommune August 2011 1 Sammendrag Skagerak Nett har områdekonsesjon for distribusjonsnettet i alle 14 kommunene i Vestfold og de 4 kommunene i Grenland. Med bakgrunn i forskrift

Detaljer

FjellVAR AS ber i notatet om at kommunestyret gjer følgjande vedtak når gebyrsatsane for 2015 skal fastsetjast:

FjellVAR AS ber i notatet om at kommunestyret gjer følgjande vedtak når gebyrsatsane for 2015 skal fastsetjast: Internt notat. Frå: Til: FjellVAR AS, v/ dagleg leiar Bjarne Ulvestad Fjell kommune, v/ rådmann Steinar Nesse Dato: 06.10.2014 Notat vedkommande fastsetjing av VAR-gebyr for 2015. Saksopplysningar: FjellVAR

Detaljer

Olav Akselsen. Leiar av utvalet

Olav Akselsen. Leiar av utvalet Olav Akselsen Leiar av utvalet Men først litt om Mandat Energi- og kraftbalansen Ytre forhold 2030 2050 klimaendringar internasjonal utvikling Verdiskaping sysselsetting kompetanse/teknologiutvikling Mandat

Detaljer

Fjernvarme nest best etter solen? Byggteknisk fagseminar, Harstad

Fjernvarme nest best etter solen? Byggteknisk fagseminar, Harstad Fjernvarme nest best etter solen? Byggteknisk fagseminar, Harstad Monica Havskjold, Dr.ing. Xrgia 16. feb. 2011 www.xrgia.no post@xrgia.no Kort om min bakgrunn Utdannelse Maskiningeniør NTH (nå NTNU) Termodynamikk

Detaljer

Leverandørskifteundersøkinga 4. kvartal 2008

Leverandørskifteundersøkinga 4. kvartal 2008 Leverandørskifteundersøkinga 4. kvartal 2008 Samandrag Omlag 51 700 hushaldskundar skifta kraftleverandør i 4. kvartal 2008 (veke 40 til 52). Dette er omlag det same som førre kvartal då 51 000 hushaldskundar

Detaljer

Lokal energiutredning 2011 Drangedal kommune

Lokal energiutredning 2011 Drangedal kommune Lokal energiutredning 2011 Drangedal kommune Drangedal everk Gudbrandsveien 28 3750 Drangedal INNHOLD Energiutredning Drangedal 2011 1 Bakgrunn og formål... 3 2 Innledning... 4 3 Om kommunen... 5 3.1 GENERELT...

Detaljer

Energisystemet i Os Kommune

Energisystemet i Os Kommune Energisystemet i Os Kommune Energiforbruket på Os blir stort sett dekket av elektrisitet. I Nord-Østerdalen er nettet helt utbygd, dvs. at alle innbyggere som ønsker det har strøm. I de fleste setertrakter

Detaljer

Skåredalen Boligområde

Skåredalen Boligområde F J E R N V A R M E i S k å r e d a l e n I n f o r m a s j o n t i l d e g s o m s k a l b y g g e! Skåredalen Boligområde Skåredalen er et utbyggingsområde i Haugesund kommune med 1.000 boenheter som

Detaljer

. men vannkraft er da miljøvennlig? STARTPAKKE KRAFTPRODUKSJON I NORGE OG ENERGIFORSKRIFTENE

. men vannkraft er da miljøvennlig? STARTPAKKE KRAFTPRODUKSJON I NORGE OG ENERGIFORSKRIFTENE . men vannkraft er da miljøvennlig? I et mildere år produserer Norge 121 Twh elektrisitet (99% vannkraft) siste 15 årene variert mellom 143TWh (2000) og 105 TWh (1996). Norge produserer nesten 100% av

Detaljer

Lørenskog Vinterpark

Lørenskog Vinterpark Lørenskog Vinterpark Energibruk Oslo, 25.09.2014 AJL AS Side 1 11 Innhold Sammendrag... 3 Innledning... 4 Energiproduksjon... 6 Skihallen.... 7 Energisentralen.... 10 Konsekvenser:... 11 Side 2 11 Sammendrag

Detaljer

Enovas støtte til bioenergi status og endringer. Bioenergidagene 2014 Merete Knain

Enovas støtte til bioenergi status og endringer. Bioenergidagene 2014 Merete Knain Enovas støtte til bioenergi status og endringer Bioenergidagene 2014 Merete Knain Enova SF Formål Enova skal drive fram en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon, samt bidra til utvikling

Detaljer

Energikilder og energibærere i Bergen

Energikilder og energibærere i Bergen Energikilder og energibærere i Bergen Status for byggsektoren Klimagassutslipp fra byggsektoren utgjør omlag 10 prosent av de direkte klimagassutslippene i Bergen. Feil! Fant ikke referansekilden. i Klima-

Detaljer

Støtte til eksisterende bygg

Støtte til eksisterende bygg Støtte til eksisterende bygg Kristiansand 17.april 2013 Jan Peter Amundal Enovas tilbud til eksisterende bygg Eksisterende bygg Kartleggingsstøtte Ambisiøs rehabilitering Passivhus Lavenergibygg Varmesentraler

Detaljer