Kommunale klimaplaner i Buskerud

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kommunale klimaplaner i Buskerud"

Transkript

1 Kommunale klimaplaner i Buskerud -Teori og praksis En evaluering av arbeidet med å redusere utslipp av klimagasser i Buskerud Drammen, Adresse: Naturvernforbundet i Buskerud, Åssideveien 525, 3322 Fiskum Telefon: E-post: Internett:

2 Et prosjekt i regi av Naturvernforbundet i Buskerud Ansvarlige: Ulla Nordgarden Kjell Arild Dokka Roar Carlsen 2

3 Innholdsfortegnelse Innledning... 4 Inntrykk fra kommunenes hjemmesider... 5 Evaluering av planene... 5 Fremdrift når det gjelder klimagassutslipp... 5 Oppsummering av svarene... 6 Konklusjon Oppfordring til kommunene Oppfordring til sentrale myndigheter Vedlegg 1: Mottatte svar Vedlegg 2: Tabell, Inntrykk fra hjemmesidene Kontaktinformasjon

4 INNLEDNING Naturvernforbundet i Buskerud er svært opptatt av at utslipp av klimagasser reduseres. Det innebærer at vi alle må bidra gjennom å endre våre daglige rutiner og at kommunene er seg sitt ansvar bevisst ved å tilrettelegge for befolkningen samt ved å redusere kommunenes egne utslipp. I 2009 ble det fastsatt statlige planretningslinjer for klima- og energiplanlegging i kommunene. I retningslinjene står det bl.a.: Statlig planretningslinje for klima- og energiplanlegging i kommunene fastsatt ved Kronprinsregentens resolusjon av 4. september 2009 i medhold av lov 27. juni 2008 nr. 71 om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) (plandelen) 6-2 første ledd. 1. Nasjonale mål for klima- og energiplanlegging i kommunene. Kommunene, herunder fylkeskommunene, skal gjennom planlegging og øvrig myndighets- og virksomhetsutøvelse stimulere og bidra til reduksjon av klimagassutslipp, samt økt miljøvennlig energiomlegging. Som det fremgår av St.meld. nr. 34 ( ) Norsk klimapolitikk har kommunene ulike roller og besitter virkemidler i sektorer som er ansvarlige for store klimagassutslipp i Norge. Kommunene er både politiske og kommersielle aktører, tjenesteytere, myndighetsutøvere, innkjøpere, eiendomsbesittere og har ansvar for planlegging og tilrettelegging for gode levesteder for befolkningen. Kommunene kan derfor bidra til å redusere Norges utslipp av klimagasser og til å gjennomføre energieffektivisering og omlegging til miljøvennlige energiformer. Formålet med disse statlige planretningslinjene er å: a) sikre at kommunene går foran i arbeidet med å redusere klimagassutslipp. b) sikre mer effektiv energibruk og miljøvennlig energiomlegging i kommunene. c) sikre at kommunene bruker et bredt spekter av sine roller og virkemidler i arbeidet med å redusere klimagassutslipp. Naturvernforbundet i Buskerud ønsket å finne ut om Buskerud fylkeskommune og de øvrige kommunene i Buskerud har gått foran i arbeidet med å redusere klimagassutslipp. Derfor startet vi et omfattende arbeid med å innhente kommunale energi- og klimaplaner, for å sette oss inn i planene og å evaluere dem. Litt informasjon om klimagasser: Klimagassene (også kalt drivhusgasser) og skyer har den egenskapen at de slipper gjennom inngående solstråling relativt uhindret, mens de absorberer utgående varmestråling fra jorda. Drivhuseffekten skyldes tilstedeværelse av skyer og såkalte klimagasser. De viktigste klimagassene er: Vanndamp (H 2 O) Karbondioksid (CO 2 ) Metan (CH 4 ) Lystgass (N 2 O) 4

5 Ozon (O 3 ) Klimagassene gjør at mer av varmen bevares i jordas atmosfære, mens mindre forsvinner ut i verdensrommet igjen. Naturens egne utslipp av klimagasser inngår i et kretsløp, hvor for eksempel råtnende trær slipper ut CO 2 og levende trær tar opp CO 2 gjennom fotosyntese. Våre CO 2 -utslipp, blant annet fra forbrenning av fossilt materiale, inngår ikke i dette kretsløpet. Når vi bruker fossile brensler henter vi fram karbon som er lagret nede i bakken eller havbunnen for lang tid tilbake. Dette er ikke en del av kretsløpet og gir et overskudd av CO 2 som blir værende i atmosfæren i lang tid. De største utslippene av klimagasser finner vi i rike, industrialiserte land som Norge, EU-landene og USA. Kilde: Etter en evaluering av planene sendte NiB 12 likelydende spørsmål til kommunene. Vi har laget en oppsummering av svarene nedenfor. Alle spørsmål og mottatte svar fra kommunene finnes i vedlegg 1. INNTRYKK FRA KOMMUNENES HJEMMESIDER Ved å se på kommunenes hjemmesider har vi inntrykk av at dette er et arbeid som ikke står tilstrekkelig høyt på agendaen. Kun 2 av kommunene har ordet energi eller klima på sin forside. Se tabell i vedlegg 2. EVALUERING AV PLANENE Energi- og klimaplaner i Buskerud utgjør til sammen 1157 sider. Hoveddelen av disse sidene er generell informasjon og bakgrunnsinformasjon. Et fåtall av sidene inneholder forslag til handlinger. Planene inneholder få konkrete mål. FREMDRIFT NÅR DET GJELDER REDUKSJON I KLIMAGASSUTSLIPP Siste publiserte utslippstall fra SSB er fra De fleste kommunene har ingen oversikt over egne utslipp etter dette, da SSB sluttet med publisering av kommunefordelte utslippstall. At SSB sluttet med publisering av tall ble begrunnet med dårlige beregningsmetoder. 2 kommuner oppgir at de har redusert utslippene, mens resten antar at utslippene har økt. 5

6 OPPSUMMERING AV SVARENE Av totalt 22 kommuner (inkludert fylkeskommunen) har 9 kommuner (Hol, Hurum, Kongsberg, Krødsherad, Modum, Nes, Nore og Uvdal, Ringerike og Øvre Eiker) ikke svart konkret på noen av spørsmålene. Blant de kommunene som har svart er enkelte spørsmål delvis besvart eller ubesvart. Overordnede mål: 1. Er målet for Kyotoprotokollen oppfylt (totalt klimautslipp maksimalt 1% over nivå i perioden )? Rollag og Flå kommune rapporterer at de har oppfylt Kyotoprotokollen, mens Lier kommune rapporterer en nedgang på 6% fra Resten av kommunene har ikke oversikt over egne utslipp. 2. Hva er kommunens strategi for å senke klimagassutslippene fram til 2020? Tiltak kommunen planlegger å bruke Areal og transportplanlegging med miljøfokus (Drammen, Lier, Hole, Nedre Eiker, Røyken, Sigdal) Utfasing av oljefyr i kommunale bygg og (Drammen, Rollag) Utbygging av klimavennlig fjernvarme (Drammen) Forbedring av kildesortering (Drammen) Samarbeid om kollektivstyrking (Gol, Hemsedal, Flå) Holdningsskapende arbeid og kunnskapsspredning (Gol, Hemsedal, Hole) Miljøfyrtårnssertifisering (Gol, Hemsedal) Energifokus på bygg (Hole, Røyken) Gang- og sykkelveier (Hole, Nedre Eiker, Flå) Fokus på kommunal virksomhet (Lier, Nedre Eiker) Partnersamarbeid (Lier, Nedre Eiker) Parkeringsplasser ved kollektivknutepunkter (Nedre Eiker) Energitiltaksfond (Ål) Buskerud fylkeskommune Fylkeskommunen har sluttet seg til klimahandlingsplan 2030 for Osloregionen fra 2008 med mål om 50% reduksjon i klimagassutslipp innen 2030 Energibruk i bygninger: 3. Hvordan er utviklingen når det gjelder energibruk i bygninger og klimautslipp som forårsakes av energibruk i bygninger? Buskerud fylkeskommune har redusert utslipp fra 209 til 172 kwh/m2 i perioden fra 2000 til Hole har redusert energibruk med 10% siste tre år Drammen har ikke tall, men mener energibruken er redusert per innbygger 6

7 Lier har redusert utslipp fra tonn CO2 til tonn, fra , men rapporterer ikke nedgang i energibruk Nedre Eiker har redusert energibruk med 21% fra 2004 Rollag rapporterer nedgang, men ikke hvor mye Gol, Flå, Flesberg og Hemsedal har mer miljøvennlig energibruk, men rapporterer ikke reduksjon av energibruk Røyken rapporterer nedgang på Rådhuset, men økning totalt, grunnet nybygging og større oppvarmingsareal Sigdal rapporterer nedgang, men ikke hvor mye Ål har økning i energibruk 4. Hva er gjort for å senke total energibruk i bygninger (byggesak, informasjonskampanjer osv.)? Tiltak det jobbes med Fjernvarmetilknytning (Drammen, Lier) Energieffektive nybygg (Drammen, Lier) Utfasing av oljefyr (Drammen, Hole, Lier, Røyken) Miljøsertifisering (Gol, Hemsedal) EPC i bygg (Gol, Hemsedal, Lier) Energimerking (Hole, fylkeskommunen) Energiovervåking (Lier, fylkeskommunen) Energiutredning av byggeprosjekter (Lier) Subsidiering av byggesaksgebyr ved bygging av energieffektive bygg (Lier) Energisparingstiltak (Flå, Nedre Eiker, Rollag, Røyken, Ål, fylkeskommunen) Fornybare energikilder som varmekilder (Rollag, Ål) Energitiltaksfond (Ål) 5. Hvordan er status for omlegging til miljøriktige energikilder (både generelt og spesielt i kommunale bygg)? Tiltak det jobbes med Utfasing av oljefyr og elektrisk oppvarming (fylkeskommunen, Drammen, Rollag, Røyken) Fjernvarmeutbygging (fylkeskommunen, Drammen, Nedre Eiker, Sigdal) Energieffektive nybygg (Drammen, Gol, Hemsedal) Oppgradering av eldre bygg til klimavennlige oppvarmingsløsninger (Hole, Lier, Røyken, Ål, Flå og Flesberg) Kunnskapsformidling via ENOVA (Gol, Hemsedal) Energitiltaksfond (Ål) Mobile utslipp: 6. Hvordan er utviklingen når det gjelder klimautslipp fra mobile kilder? Av kommunene som har svart, rapporterer alle om økt klimautslipp fra mobile kilder. 7

8 Drammen er en kommune som kan redusere klimautslipp innenfor kommunegrensene, men har ikke klart å få det til. Gol, Hemsedal, Rollag og Hole rapporterer om økt gjennomgangstrafikk av personbiler og gods, noe som er vanskelig å regulere lokalt. Hole har etablert to ladestasjoner for el-biler, og Sigdal en. Det skal etableres en ladestasjon i Flå. Sigdal rapporterer om økt trafikk grunnet etablering av flere fritidsboliger. Dette gjelder antagelig også for flere Numedals- og Hallingdalskommuner. Vanskelig å regulere lokalt. Røyken rapporterer at de mangler grunnlagsdata. 7. Hvilke tiltak er gjennomført for å begrense bilbruk? 5 antall kommuner rapporterer at de ikke har iverksatt noen konkrete tiltak (Gol, Hemsedal, Rollag, Sigdal, Ål) Tiltak som er rapportert gjennomført: Parkeringsrestriksjoner (Drammen, fylkeskommunen, Nedre Eiker, Lier) Bedre kollektivtilbud (fylkeskommunen, Drammen, Hole, Nedre Eiker, Røyken, Flå) Bompengeutredninger (Buskerudbyen) Tilrettelegging for sykkel og gange (Drammen, Hole, Lier, Flå) 8. Hva er gjort for å øke andelen gang-, sykkel- og kollektivreiser? Tiltak som er rapportert gjennomført: Sykle til jobben-kampanjer (fylkeskommunen, Hole; Nedre Eiker) Gang og sykkelveier (fylkeskommunen, Drammen, Gol, Hemsedal, Hole, Lier, Rollag, Røyken, Sigdal, Ål) Snøsmelteanlegg (Drammen) Bysykkelordning (Drammen) Sykkelhotell (Drammen) Konsentrert areal og transportplanlegging (Drammen, Lier, Nedre Eiker) Landbruk: 9. Hvordan er utviklingen når det gjelder klimagassutslipp fra landbruket? 8 kommuner har ingen relevant informasjon å gi (Drammen, Gol, Hemsedal, Hole, Lier, Nedre Eiker, Røyken, Ål, Flesberg og Flå) Rollag kommune rapporterer om reduserte utslipp grunnet færre husdyr og mer skogtilgroing. Sigdal melder om stabile utslipp fra landbruk. 8

9 10. Hvilke tiltak er gjennomført for å begrense utslipp fra landbruket? Følgende kommuner hadde ingen relevant informasjon å gi: Drammen, Gol, Hemsedal, Hole, Nedre Eiker, Rollag Tiltak som er gjennomført: Utfasing av oljefyr til sentralvarme på biodrivstoff (Lier, Sigdal) Utvikling av gårdsbruk til mer miljøvennlig drift (Røyken) Gjødselsrådgivning (Ål) Avfallshåndtering: 11. Hva er gjort for å minske klimagassutslipp fra avfall? Tiltak som jobbes med Avfallssortering (fylkeskommunen, Drammen, Gol, Hemsedal, Hole, Lier, Nedre Eiker, Rollag Deponigassbrønner (Drammen Biogassproduksjon (Drammen, Hole Materialgjenvinning (Gol, Hemsedal, Lier Innsamling og håndtering av farlig avfall (Lier Returpunkter i skoler og barnehager (Lier Miljøsertifisering av kommunale enheter (Drammen, Lier, Nedre Eiker, Røyken, Gol, Hemsedal Sigdal har ikke satt inn tiltak. Flå fremmer sine synspunkter gjennom styret i renovasjonsselskapet. Metodebruk: 12. Hvilke metoder benyttes for å beregne kommunens totale klimagassutslipp? De fleste har ikke metoder for å beregne utslipp. Noen bruker matematiske beregninger og eldre SSB-tall. Rapporterte metoder Matematisk beregning av CO2 produksjon fra kwh forbruk (Gol, Hemsedal, Lier, Rollag, Ål) SSB (Rollag, Sigdal) 9

10 KONKLUSJON Siden under halvparten av spørsmålene som ble sendt til kommunene er besvart, er det vanskelig å lage en oversikt over utviklingen av klimagassutslipp i Buskerud. Basert på svarene vi fikk går det likevel an å si noe om utviklingen på de ulike områdene: Utslipp fra faste kilder Det er gjort en god del tiltak for å få ned energibruken i bygninger, og utfasing av oljefyring ser ut til å være i rute. Det er likevel stor usikkerhet når det gjelder energibruken i private boliger (gjelder også oljefyring). Totalt sett gir svarene grunn til å anta at energibruk i bygninger synker noe, og at det er en bevegelse over til mer miljøriktige energikilder (bio, varmepumper). Utslipp fra mobile kilder Når det gjelder mobile utslipp mangler det tallmateriale, men alle kommuner som har svart, rapporterer om økende biltrafikk. Det synes klart at det er biltrafikken som utgjør den største økningen i klimautslipp. Det er gjort noen tiltak for å fremme kollektivtrafikk, men det synes å ha hatt relativt liten effekt. Det er også gjort en del for å legge til rette for syklende og gående. Jordbruk Det er veldig få kommuner som har svart på dette området. Nedleggingen av gårdsbruk gjør det sannsynlig at klimagassutslippene fra jordbruk er synkende. Avfallshåndtering Sortering og gjenvinning av avfall (og biogassproduksjon i noen kommuner) er tiltak som har fått ned utslippet fra avfall (selv om den totale mengden av avfall er økende). Metode Av de som har svart sier flertallet at de ikke har gode metoder for beregning av klimagassutslipp. Etter at SSB sluttet å produsere kommunefordelte utslipp i 2009, er det bare et par kommuner som har forsøkt å sette opp et klimaregnskap. Ut fra svarene vi har fått virker oppfølgingen av klimaplanene lite systematisk. Noe skyldes mangel på sentrale retningslinjer og regler for rapportering, men det kan også virke som prioriteringen av dette området er svært varierende i de ulike kommunene. Det virker ikke som om kommuneledelsene tar klimagassutslippene i egen kommune i tilstrekkelig grad på alvor. OPPFORDRING TIL KOMMUNENE Klimaforliket innebærer at de totale klimagassutslippene i Norge må kuttes med 20 % innen For å få dette til kreves det en dugnad fra hele samfunnet. Kommunene har en viktig rolle i denne sammenhengen. Både direkte gjennom tiltak og indirekte gjennom holdningsskapende arbeid. Ut fra de svarene vi har fått i vår undersøkelse vil vi peke på noen punkter der vi mener det er stort forbedringspotensial: Alle kommuner må sette opp årlige klimaregnskap for å kunne se hvordan gjennomførte tiltak virker og få et bedre grunnlag for framtidige beslutninger. 10

11 Det er viktig at kommunene organiserer seg slik at oppfølging av planer og tiltak gjøres på en systematisk måte og at det er klart hvor ansvaret ligger. Små kommuner bør vurdere å slå seg sammen med nabokommuner for å få en mer robust oppfølging/kontroll. Det enkeltområdet som er mest krevende når det gjelder å nå målene for klimagassutslipp er helt klart biltrafikk. Kommuner har et begrenset handlingsrom når det gjelder å begrense biltrafikken, men dette må ikke bli en sovepute. Det må jobbes hardere med å tilrettelegge for økt bruk av kollektivtransport og sykkel, noe som kan gjøres ved infrastrukturtiltak og arealplanlegging i kommunen. Kommunene må i større grad involvere innbyggerne i arbeidet med å senke klimagassutslippene. OPPFORDRING TIL SENTRALE MYNDIGHETER Arbeidet med å redusere norske kommuners utslipp av klimagasser er for viktig til at dette kan overlates til hver enkelt kommune. Fremdriften i dette arbeidet lider av mangel på sentrale verktøy som gjør det enklere å beregne klimagassutslipp og effekten av tiltak på en standardisert måte. Vi oppfordrer derfor sentrale myndigheter til å etablere retningslinjer og konkrete målsetninger, og kombinere dette med pålegg og virkemidler som sørger for at målene blir nådd. 11

12 VEDLEGG 1: MOTTATTE SVAR 1. Er målet for Kyotoprotokollen oppfylt (totalt klimautslipp maksimalt 1% over nivå i perioden )? Buskerud fylkeskommune Drammen kommune Vi har tidligere forholdt oss til SSB sine beregninger for kommunefordelt utslipp av klimagasser. I 2012 meddelte SSB at de ikke lenger ville kunngjøre utslipp av klimagasser fordelt på kommunenivå, fordi kvaliteten på grunnlagsdataene ikke er gode nok. Se I Drammen kommune besitter vi ikke andre tall enn det SSB har. Vi har derfor ikke tilstrekkelig kunnskap til å vite hvordan utslippene fra Drammenssamfunnet ligger an ift nivå Flesberg kommune Flå kommune Flå kommune har allerede nådd målet i Kyotoprotokollen om 75 % overføring fra olje til bio/varmepumpeløsning i kommunale bygg. Store deler av Flå sentrum henter i dag varme og kjøling fra brønnpark ned på ca. 330 m. dybde. Dette gjelder for både Bjørneparken kjøpesenter og hotell, Flå skole og eldre-/sykehjem (Flåheimen) pluss nye Thon leiligheter i sentrum. Energiproduksjonen baserer seg på varmepumpe med energiopptak fra 22 brønner. Brønnene er opp mot 330 m dype og det er boret totalt 6600 meter. Gol kommune Uvisst. Gol kommune fikk sin egen energi og klimaplan vedtatt i En regional energi og klimaplan for Hallingdal og Valdres ble vedtatt i I forbindelse med utarbeidelsen av disse planene ble det laget et utslippsanalyse i 2008, men det er foreløping ikke laget en oppdatert analyse som viser en eventuell forbedring. Hemsedal kommune Uvisst. Hemsedal kommune fikk sin egen energi- og klimaplan vedtatt i En regional energi- og klimaplan for Hallingdal og Valdres ble vedtatt i I forbindelse med utarbeidelsen av disse planene ble det laget et utslippsanalyse i 2008, men det er foreløpig ikke laget en oppdatert analyse som viser en eventuell forbedring. Hol kommune Hole kommune Kommunen har siden kommunedelplan for energi- og klima ble vedtatt i 2009 ikke 12

13 gjennomfør noen ny beregning av klimagassutslipp. Kommunen har derfor ingen oversikt over om målet for Kyotoprotokollen er oppfylt. Hurum kommune Kongsberg kommune Krødsherad kommune Lier kommune Gjennom energiloven er Lier Everk AS forpliktet til å lage og oppdatere en lokal energiutredningen for Lier Kommune. Denne oversendes kommunen annethvert år. Siste utredning har tall t.o.m Påfølgende lagde kommunen en gjennomgående energi og klimastatus i Denne finnes på På bakgrunn av denne statusen har vi svart på deres spørsmål: 1. Totale utslipp har hatt en nedgang på ca. 6 % i perioden Modum kommune Nedre Eiker kommune Hovedkilden til klimagassutslipp i Nedre Eiker er biltrafikk. Kommunen har knapt noe effektivt virkemiddel til å påvirke bilbruken, verken til de som reiser gjennom kommunen eller beboerne. Nes kommune Nore og Uvdal kommune Ringerike kommune Rollag kommune Ja målet for Kyotoavtalen er oppfylt Røyken kommune Kommunen mangler data for å kunne si om Kyotoprotokollen er oppfylt Sigdal kommune Nei, klimagassutslippene har økt med 17 % fram til 2007, sammenlignet med Øvre Eiker kommune Ål kommune Truleg ikkje. Siste tilgjengelege tal frå SSB seier at utsleppa i Ål var 18,8 mill. kg CO2 ekvivalentar i 1991, og 29,5 millionar ekvivalentar i Mykje av denne auken 13

14 skuldast gjennomgangstrafikk, samt oppbygging av søppelforbrenningsanlegg som brenn søppel frå heile Hallingdal samt fleire kommunar i Numedal og Valdres. Samanlikninga blir derfor noko misvisande. I tillegg meiner me at måling etter kyotoprotokollen blir misvisande av di etter denne protokollen gir ikkje forbruk av straum årsak til særleg utslepp av di Noreg produserar mesteparten av straumen sin i vasskraftverk. Etter vår meining gir dette feil signal. I vår energi og klimaplan frå 2011 ( sjå Ål kommune si heimeside) har me vurdert at bruk av straum gir årsak til utslepp likt gjennomsnittet i OECD land. Då blir aktivitet i Ål årsak til mykje høgare utslepp. 2. Hva er kommunens strategi for å senke klimautslippene fram til 2020? Buskerud fylkeskommune Fylkeskommunen har sluttet seg til klimahandlingsplan 2030 for Osloregionen fra 2008 med mål om 50% reduksjon i klimagassutslipp innen 2030 Drammen kommune Virkemidlene som forventes å kunne ha størst effekt på klimagassutslippene er: En mer miljø- og klimaorientert areal- og transportpolitikk gjennomføres gjennom Buskerudbysamarbeidet. Det satses på en arealutvikling der en større del av transportarbeidet kan skje til fots, på sykkel eller med kollektivtransport. Videre er det dels gjennomført og dels under planlegging ulike bilrestriktive tiltak i byen Utfasing av oljefyring ved kommunale bygg, og konvertering til fjernvarme eller varmepumpe Fjernvarme, med sjøvannsbasert varmepumpe, innføres som varmeforsyning for stadig større deler av byen. Dette bidrar til utfasing av oljefyr Forbedringer av kildesorteringssystemet, for å hindre ytterligere deponering av metanproduserende avfall på Lindum. Flesberg kommune Flå kommune Biltrafikk knyttet til reiseliv/hytteturisme er en stor del av årsaken til det høye CO2-utslippet i Flå, i tillegg til gjennomgangstrafikk. En løsning vil være se på mulighetene for bruk av kollektive transportløsninger. Det vil være nødvendig å samarbeide med turistbedriftene for å finne gjennomførbare løsninger. Bruk av jernbane og ekspressbuss kombinert med leiebiltilbud lokalt og lokalbusser, kan være en ide å se nærmere på. Det jobbes med å få flere stopp på Bergensbanen. Samtidig vil det være viktig med økt fokus på bedring av gang og sykkelvei nettverket i kommunen. Gol kommune Over 50 % av utslippene kommer fra veitrafikk. I energi og klimaplanen er et av de viktigste tiltakene å sette i verk tiltak som kan styrke kollektivtilbudet. Her må Gol og de andre Hallingdalskommunene samarbeide med Buskerud fylkeskommune og Buskerud kollektivtrafikk. I tillegg er det fokus på holdningsskapende arbeid. Gjennom å miljøfyrtårnsertifisere barnehager og skoler skal barn og unge få mer kunnskap om riktig miljøadferd som igjen kan få en positiv smitteeffekt på resten av familien. Per dags dato er 6 av 7 barnehager sertifisert, og skolene er godt i gang. 14

15 Hemsedal kommune Over 50 % av utslippene kommer fra veitrafikk. I energi og klimaplanen er et av de viktigste tiltakene å sette i verk tiltak som kan styrke kollektivtilbudet. Her må Hemsedal og de andre Hallingdalskommunene samarbeide med Buskerud fylkeskommune og Buskerud kollektivtrafikk. I tillegg er det fokus på holdningsskapende arbeid. Gjennom å miljøfyrtårnsertifisere barnehager og skoler skal barn og unge få mer kunnskap om riktig miljøadferd som igjen kan få en positiv smitteeffekt på resten av familien. Per dags dato er alle skoler og barnehager sertifisert som miljøfyrtårn i Hemsedal. Hol kommune Hole kommune Kommunes strategi for å senke klimautslippene er nedfelt i kommunedelplan for energiog klima. Under følger en punktvis oversikt over de viktigste strategiene for å nå målene: Kommunen kan bidra til at folk blir opplyst og får synliggjort alternativene ved valg av energiløsning i boligen. Som byggeier har kommunen alle muligheter til å påvirke, og innføre energi- og miljøsparende tiltak. Som planmyndighet kan kommunen stille krav til energiløsninger, gang- og sykkelvei, sentralisering og legge til rette planformål. Som reguleringsmyndighet og forvalter av plan- og bygningsloven skal kommunen blant annet sørge for at TEK innfris i forbindelse med planlegging og bygging av nye bygg. Det vil være viktig for kommunen å legge til rette for næringsutvikling for å begrense pendling ut av kommunen. Hurum kommune Kongsberg kommune Krødsherad kommune Lier kommune 2. Lier kommunes strategi for å senke klimagassutslippene er beskrevet i kommunens energi- og klimaplan %20Lokaldemokrati/Dokumenter%20-%20politikk/Energi-%20og%20klimaplan.pdf Her fokuseres det på tiltak innen tre områder: Areal- og transportplanlegging, partnerskap og frivillig samarbeid og kommunal virksomhet. Modum kommune Nedre Eiker kommune I Miljøplan for Nedre Eiker som nå skal opp til sluttbehandling er foreslått følgende klimagass relaterte mål: Det skal i samarbeid med partnerne i Buskerudbyen etableres klimavennlige 15

16 transportløsninger og hyppige bussavganger i ringveisystem. Korrespondansen mellom tog og buss skal bedres Gang- og sykkelveinettet skal videreutvikles. I lokale trafikkløsninger skal myke trafikanter prioriteres Parkeringskapasiteten ved kollektivknutepunktene skal bedres Nye bolig- og næringsområder skal være klimavennlige og ha trafikkløsninger med lavt behov for privatbil Utslipp fra kommunens kjøretøyer skal reduseres. Nes kommune Nore og Uvdal kommune Ringerike kommune Rollag kommune Kommunen har installert pelletsfyringsanlegg på kommunehuset og flisfyringsanlegg på bygdeheimen og skolen. Dette erstatter tidligere el og oljekjeler. Røyken kommune Nye kommunale bygg installeres med jordvarme, utbygging skjer ved kollektive knutepunkt, NSB har fått økt kollektivdekning (1/2 times avganger), nybygg oppføres i henhold til Tek10. Disse tiltakene vil også være i fokus de nærmeste årene. Sigdal kommune Kommunens hovedstrategi for å senke klimagassutslippene er å konvertere el- og oljekjeler i kommunale bygg til bioenergi. Øvre Eiker kommune Ål kommune Nytte vedteken klima og energiplan i Her er det ei rekkje tiltak. Dei viktigaste tiltaka er kanskje bruk av energitiltaksfond for å få innbyggjerane sine til å nytte mindre energi til fyring med elektrisitet. Viser til planen sin tiltaksdel. 3. Hvordan er utviklingen når det gjelder energibruk i bygninger og klimautslipp som forårsakes av energibruk i bygninger? Buskerud fylkeskommune Fylkeskommunen søker kontinuerlig med å redusere energiforbruket i bygningene. Fra 2000 og fram til 2011 har det årlige gjennomsnittlige energiforbruket gått ned fra 209 kwh/m2 til 172 kwh/m2. Dette er hovedsakelig oppnådd ved energioppfølging, enøkanalyser og gjennomføring av enøktiltak. Nå jobbes det med å få energimerket og energivurdert hele bygningsmassen. Et resultat av dette er bl.a. at det utarbeides en enøktiltaksliste som man vil forsøke å få finansiert for gjennomføring. Drammen kommune 16

17 Den stasjonære energibruken har ligget på et stabilt nivå de siste ca 10 årene, og korrigert for befolkningsøkning har energibruken pr innbygger blitt redusert. Vi har ikke annen oversikt over klimagassutslipp fra bygninger enn det som fremkommer av SSB sine kommunefordelte tall, og som omtalt over er SSB selv i tvil om korrektheten i disse tallene. Det er allikevel vårt inntrykk at oljefyring er i sterk reduksjon, og erstattes gradvis av andre oppvarmingsmåter. Flesberg kommune Kommunen gikk over til oppvarming med flis på en skole for 15 år siden, og tilhørende skoleavdeling kom inn på samme system i Det ble valgt flis som oppvarmingskilde ved bygging av nytt sykehjem i Det samme gjelder for bygging av leiligheter for vanskeligstilte nå i Vi bygger en ny barnehage som skal stå ferdig i 2014, hvor det blir varmepumpe som oppvarmingskilde. Det er gjort enkelte tiltak i noen bygg som reduserer energibruken, eks etterisolering og utskifting av belysningsmateriell. Ellers er gjennomført enkelte nødvendige tiltak som gir en økt energibruk, eks installasjon av ventilasjonsanlegg i enkelte bygg. Utover dette har kommunen ikke foretatt utskifting til mer energivennlig og energieffektive løsninger i eksisterende bygg. Utviklingen de siste 10 årene har vel vært ganske normal, men burde og kunne vært bedre hvis det hadde vært økonomi til å gjennomføre ønskelige tiltak. Flå kommune Spørsmål 3, 4 og 5 besvart samlet: Målet i plan var å konvertere 75 % av alle fossilolje- og elkjeler i kommunale bygg over på varmepumpeløsninger innen Flå kommune har allerede nådd målet i planen. Ca. 75 % av alle kommunale bygg i Flå kommune bruker i dag varmepumpeløsning med olje som spisslast. Da kjøpesenter/hotell stod ferdig våren 2009 førte det til at noen kommunale bygg (Flå skole og Flåheimen) ble konvertert over på fjernvarmenett. Disse to kommunale byggene dekker ca. 75 % av arealet for alle kommunale bygg i Flå kommune og oljeforbruket har gått ned. Alle nye bygg over 300 m2 er drevet av vannbårenoppvarming unntatt Mac Donalds. Byggingen av fjernvarmeanlegget til Bjørneparken-kjøpesenter pågikk ble det bestemt å utvide fjernvarmenettet noe. Dette for fremtidig tilkobling av flerbrukshall og evt. andre kommunale bygg. Nytt leilighetskompleks med 33 nye leiligheter i Flå sentrum benytter seg av fjernvarmeanlegg. Kommunen er kjent med at et privat flis-fyringsanlegg er under planlegging nærme sentrum. Det er i dag ca. 6 godkjente småkraftverk i Flå. I tillegg til dette har vi kraftverk under bygging og noen under planlegging. Kommunen skal utnytte de mulighetene som finnes i plan- og bygningsloven til å sette energi- og miljøkrav i byggesaksbehandlingen. En miljøvennlig forvaltnings- og utbyggingsprofil, med en effektiv arealutnyttelse og en bærekraftig infrastruktur. Gol kommune Enheter og avdelinger som har blitt miljøfyrtårn har blitt mye mer bevisst på sitt eget energiforbruk. Utfasing av olje-kjeler har lyktes godt. I kommunale bygg brukes olje-kjeler kun unntaksvis i enkelte bygninger, og da bare som spisslast. Kommunen har opprettet et ENØK-fond som skal stimulere private husholdninger til å sette i verk tiltak som kan redusere energiforbruket til oppvarming. Hemsedal kommune Enheter og avdelinger som har blitt miljøfyrtårn har blitt mye mer bevisst på sitt eget energiforbruk. Utfasing av oljekjeler har lyktes godt. I kommunale bygg 17

18 brukes oljekjeler kun unntaksvis i enkelte bygninger, og da bare som spisslast. Kommunen har opprettet et ENØK-fond som skal stimulere private husholdninger til å sette i verk tiltak som kan redusere energiforbruket til oppvarming. Dette fondet er svært populært siden opprettelsen i Hol kommune Hole kommune Energiforbruket i den kommunale bygningsmassen er redusert med ca. 10 % de siste 3 årene Tallene er ikke omregnet i forhold til utendørs temperaturvariasjoner. Hurum kommune Kongsberg kommune Krødsherad kommune Lier kommune Utvikling energibruk i bygninger og klimagassutslipp som forårsakes av energibruk i bygninger: Trenden er at utslipp fra forbrenning av fossile energikilder fra stasjonær energibruk [1] er nedadgående. Klimagassutslipp fra stasjonær energibruk har i perioden gått fra om lag tonn CO2 til under tonn CO2 i Grunner til nedgangen i stasjonære utslipp: Gjennom flere år har det vært jobbet med å fase ut fossile brensler for eksempel til oppvarming. Gode priser på alternativ oppvarming, bedre teknologi og støtteordninger for å fase ut gammel teknologi. Nedgang i utslipp knyttet til primærproduksjon, først og fremst veksthus her i Lier. Her går energibruken ned, noe som tyder på at det er færre veksthus i drift enn før. Modum kommune Nedre Eiker kommune Energiforbruket i kommunale bygg er redusert med 21 % i forhold til forbruket i 2004 Nes kommune Nore og Uvdal kommune Ringerike kommune 18

19 Rollag kommune Energibruken er på veg ned p.g.a stadig fokus på enøktiltak. Røyken kommune Røyken Eiendom AS (REAS)har installert energiprogram fra energinett, noe som er til hjelp for å få en oversikt over energiforbruket i kommunen. Forbruket var kwh mer i 2012 enn 2011, men dette skyldes flere nybygg, noe som har resultert i et langt større areal for oppvarming Svarer på energibruket i Rådhuset og ikke REAS sine bygninger generelt: Energiforbruket i Rådhuset er senket fra kwh i 2010, til kwh i 2012, oljefyrene er kastet ut. Sigdal kommune Energibruk på ungdomsskolen er redusert gjennom installasjon av varmestyring ved innlegging av vannbåren varme i bygget. For øvrig gjøres det opprustinger ved for eksempel bytting av vinduer som gir energibesparelser. Øvre Eiker kommune Ål kommune I og med at SSB ikkje gir ut kommunevise tal på total bruk av energi, er det vanskeleg å svare. Bruken av straum har auka i Ål. Dette er vist i figuren under. År Totalt, inkl. nettap (GWh) Tap i nettet (GWh) Nettoforbruk (GWh) Sal frå Ål Kraftverk KF (GWh) Tabell 1.Bruk av straum i Ål kommune perioda 2005 til Sal frå andre leverandørar (GWh) Det auka forbruket av straum kan forklarast noko med 2 harde vinterar dei 2 siste åra, men største grunnen er truleg at det er langt fleire hytter som har fått innlagt straum dei siste åra. Salet frå Ål kraftverk er splitta opp på kundegrupper i tabell 2, og viser kvar veksten har vore. 19

20 Sal frå Ål (GWh) Endring Kraftverk (GWh) Hushaldningar 48,0 49,3 49,3 54,4 51,0 51,0 3 Fritidsbustader 7,9 10,3 11,2 13,2 12,5 12,3 4,4 Industri og 40,3 30,7 31,7 33,3 31,1 32,5 3,3 anna næring* Kommuna sitt 9,9 10,0 11,4 10,8 11,1 forbruk Sum 96,3 100,2 102,3 112,3 105,4 106,9 10,6 Tabell 2. Salet frå Ål kraftverk korrigert opp til normalverdiar for temperatur.(går ut frå 50 % av elektrisitetsforbruk til oppvarming) * Inneheld også kommuna sitt forbruk fram til og med Som ein ser har veksten kome mykje innan hytter, men det har vore ein vekst også på andre segment. 4. Hva er gjort for å senke total energibruk i bygninger (byggesak, informasjonskampanjer osv.)? Buskerud fylkeskommune 3) og 4) Fylkeskommunen søker kontinuerlig med å redusere energiforbruket i bygningene. Fra 2000 og fram til 2011 har det årlige gjennomsnittlige energiforbruket gått ned fra 209 kwh/m2 til 172 kwh/m2. Dette er hovedsakelig oppnådd ved energioppfølging, enøkanalyser og gjennomføring av enøktiltak. Nå jobbes det med å få energimerket og energivurdert hele bygningsmassen. Et resultat av dette er bl.a. at det utarbeides en enøktiltaksliste som man vil forsøke å få finansiert for gjennomføring Drammen kommune I Drammen er det tilknytningsplikt til fjernvarme innenfor konsesjonsområdet for fjernvarme. Innen byggesaksbehandling må kommunen for øvrig forholde seg til nasjonale bygningsforskrifter, og der er lite spillerom for å stille sterkere eller svakere energikrav. Imidlertid har kommunen, gjennom Futurebuilt-programmet, oppnådd å få med seg mange utbyggere på å bygge mer energieffektivt enn forskriftskravene. Dette gjelder blant annet NSB-skolen og Papirbredden 2 (del av kunnskapsparken). Drammen Eiendom KF (kommunens eiendomsforetak) har selv bygd ut Marienlyst skole og Fjell barnehage etter passivhusstandard, og renovert Brandengen skole til nærpassivhusstandard. I kommunale bygg gjennomføres det, gjennom Drammen Eiendom KF, et program for utfasing av oljefyr, og erstatning med fjernvarme eller varmepumpe. Flesberg kommune Ifm nybygging har det blitt satt av midler til energieffektive løsninger. Det har frem til 2013 dessverre ikke vært økonomi til å gjennomføre slike tiltak i eksisterende bygg. Men høsten 2013 ble satt i gang en prosess på EPC, dvs at kommunen gjør avtale med en energientreprenør med gjennomføring av energibesparende tiltak i kommunale bygg. Prosessen er nå i fase 1 med anbudsfrist 10.mars Etter forhandlinger vil kommunen inngå avtale med anbudsvinneren, som vil bruke resten av året på kontrollmålinger og analyser av energibruken i kommunale bygg. På slutten av 2014 vil energientreprenøren presentere en tiltaksplan, hvor kommunen kan velge ulike 20

UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019.

UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019. UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019. Samfunnsområde 5 Energi og Miljø 5.1 Energi og miljø Kommunene har en stadig mer sentral rolle i energipolitikken, både som bygningseiere og

Detaljer

Vestby kommune KOMMUNEDELPLAN FOR ENERGI OG KLIMA 2010-2014

Vestby kommune KOMMUNEDELPLAN FOR ENERGI OG KLIMA 2010-2014 Vestby kommune KOMMUNEDELPLAN FOR ENERGI OG KLIMA 2010-2014 Rådmannens forslag 20.11.2009 I følge FNs klimapanel er det menneskeskapte utslipp av klimagasser som er hovedårsaken til de globale klimaendringene

Detaljer

KOMMUNEDELPLAN FOR KLIMA OG ENERGI

KOMMUNEDELPLAN FOR KLIMA OG ENERGI Vestby kommune KOMMUNEDELPLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2010-2014 Egengodkjent i kommunestyret 21.6.2010 Innledning I følge FNs klimapanel er det menneskeskapte utslipp av klimagasser som er hovedårsaken til

Detaljer

Klima og energiplanlegging i Sandefjord kommune

Klima og energiplanlegging i Sandefjord kommune Klima og energiplanlegging i Sandefjord kommune Bakgrunn og historikk ENØK plan Energiplan Klimaplan 1999 2005: Plan for reduksjon i kommunale bygg. Mål 6 % energisparing, oppnådd besparelse 6,2 %. Det

Detaljer

PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN ENERGI OG KLIMA ETNEDAL KOMMUNE

PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN ENERGI OG KLIMA ETNEDAL KOMMUNE PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN ENERGI OG KLIMA ETNEDAL KOMMUNE Utkast datert 21.12.2012 0 Innhold 1 Innledning og bakgrunn for planarbeidet En energi- og klimaplan for kommunen skal beskrive forhold og

Detaljer

Krødsherad kommune - Energi-og klimaplan (vedlegg 2) Mål, tiltak og aktiviteter (Vedtatt 250310 - sak 21/10) Tiltaksområde

Krødsherad kommune - Energi-og klimaplan (vedlegg 2) Mål, tiltak og aktiviteter (Vedtatt 250310 - sak 21/10) Tiltaksområde Krødsherad kommune - Energi-og klimaplan (vedlegg 2) Mål, tiltak og aktiviteter (Vedtatt 250310 - sak 21/10) sområde Holdningsskapende arbeid Legge til rette og arbeide for øke kunnskapen og endring av

Detaljer

Energistrategi for Sandnes Integrert i ny kommuneplan. Historikk Lovgrunnlag Målsetninger Planer og utfordringer Resultatmål

Energistrategi for Sandnes Integrert i ny kommuneplan. Historikk Lovgrunnlag Målsetninger Planer og utfordringer Resultatmål Energistrategi for Sandnes Integrert i ny kommuneplan Historikk Lovgrunnlag Målsetninger Planer og utfordringer Resultatmål Energistrategi i Sandnes Historikk Miljøplan 1995 Egne mål og tiltak Miljøplan

Detaljer

Klimagassutslipp og energibruk i Gol kommune

Klimagassutslipp og energibruk i Gol kommune Klimagassutslipp og energibruk i Gol kommune November 008/Civitas Innhold 1 BAKGRUNN OG AVGRENSNING... 1.1 BAKGRUNN... 1. AVGRENSNING OG METODE... DAGENS UTSLIPP OG ENERGIBRUK...3 3 UTSLIPPSUTVIKLINGEN...6

Detaljer

Stasjonær energibruk i bygg

Stasjonær energibruk i bygg Stasjonær energibruk i bygg Status Fredrikstad kommune gjennomførte i 2008 et klimaregnskap for kommunen som bedrift. Dette viste at størsteparten av CO 2 forbruket kom i fra stasjonær energi. Ca. 84 %

Detaljer

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020 Høringsforslag HVORFOR en klima- og energiplan? Den globale oppvarmingen øker Mer ekstremnedbør på svært kort tid Større flom- og skredfare Infrastruktur utsettes

Detaljer

Klimagassregnskap for kommunale virksomheter. Vestregionen 2009 Sylvia Skar, shs@norconsult.no

Klimagassregnskap for kommunale virksomheter. Vestregionen 2009 Sylvia Skar, shs@norconsult.no Klimagassregnskap for kommunale virksomheter Vestregionen 2009 Sylvia Skar, shs@norconsult.no Vestregionen Regionalt samarbeid mellom 16 kommuner vest for Oslo samt Akershus og Buskerud fylkeskommune Kommune

Detaljer

Stasjonær energibruk i bygg

Stasjonær energibruk i bygg Stasjonær energibruk i bygg Status Fredrikstad kommune gjennomførte i 2008 et klimaregnskap for kommunen som bedrift. Dette viste at størsteparten av CO 2 forbruket kom i fra stasjonær energi. Ca. 84 %

Detaljer

Lørenskog kommune. Kommunestyret har vedtatt følgende visjon for utviklingen av kommunen:

Lørenskog kommune. Kommunestyret har vedtatt følgende visjon for utviklingen av kommunen: Kommunestyret har vedtatt følgende visjon for utviklingen av kommunen: Lørenskog skal være en trivelig og trygg kommune å leve og bo i, med godt fellesskap, der innbyggerne tar medansvar for hverandre

Detaljer

Energi og klimautredning

Energi og klimautredning Energi og klimautredning Presentasjon av høringsutkast 2010 1 Forløp 20.10.09 vedtak i formannskapet om utarbeidelse av temautredning NEE utarbeidet statusrapport og presenterte for styringsgruppa og i

Detaljer

Kommunedelplan for klima og energi 2017-2029 Forslag til planprogram 25.01.2016 Vestby kommune

Kommunedelplan for klima og energi 2017-2029 Forslag til planprogram 25.01.2016 Vestby kommune Kommunedelplan for klima og energi 2017-2029 Forslag til planprogram 25.01.2016 Vestby kommune 1 Innhold 1. Bakgrunn for planarbeidet... 3 2. Formål... 3 3. Rammer og føringer... 3 3.1 Nasjonale føringer...

Detaljer

Program for Kommunal energi- og miljøplanlegging

Program for Kommunal energi- og miljøplanlegging Drivkraft Drivkraft for fremtidsrettede for energiløsninger Program for Kommunal energi- og miljøplanlegging Arild Olsbu Nettkonsult AS Norsk kommunalteknisk forening, Sandnes 29. mars 2007 Bakgrunn Kursserien

Detaljer

Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms

Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms 11/14 TROMS FYLKESKOMMUNE Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms OVERORDNET SAMMENDRAG FRA PROSJEKT ADRESSE COWI AS Grensev. 88 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo TLF +47 02694 WWW

Detaljer

MILJØSERTIFISERING. Fyll inn kun i hvite felt.

MILJØSERTIFISERING. Fyll inn kun i hvite felt. MILJØSERTIFISERING Fyll inn kun i hvite felt. Miljøsertifisering 212 213 tjenestesteder sertifisert 58 55 gjenstående tjenestesteder å sertifisere 12 13 tjenestesteder som p.t. ikke kan sertifiseres pga

Detaljer

Handlingsplan for klima og energi i Modum 2015-2019

Handlingsplan for klima og energi i Modum 2015-2019 Handlingsplan for klima og energi i Modum 2015-2019 1 1.1 1.2 1.3 1.4 1.5 Redusert energibruk i kommunens store bygg Utfasing av mineralsk olje i oppvarming av store bygg (formålsbygg) Utfasing av mineralsk

Detaljer

Bergen kommune sin klimapolitikk i dag og dei kommande åra. Elisabeth Sørheim Klimaseksjonen

Bergen kommune sin klimapolitikk i dag og dei kommande åra. Elisabeth Sørheim Klimaseksjonen Bergen kommune sin klimapolitikk i dag og dei kommande åra Elisabeth Sørheim Klimaseksjonen GRØNN STRATEGI KLIMA- OG ENERGIHANDLINGSPLAN FOR BERGEN 2015 Kommuneplanen legger føringer Kommuneplanens samfunnsdelen

Detaljer

Klima- og energihensyn i saksbehandlingen

Klima- og energihensyn i saksbehandlingen Klima- og energihensyn i saksbehandlingen Signy R. Overbye Meldal, 19. april 2012 Utgangspunkt Hva er problemet og hvordan kan vi bidra til å løse det? Fakta Kartlagte og beregnede klimaendringer med og

Detaljer

KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober

KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober Finn Roar Bruun leder for Naturviterne 5200 medlemmer Klimapolitikk: Intensivert forskning på ulike typer fornybar energi Avfall er en ressurs for

Detaljer

Plan og utvikling. Reguleringsavdeling. Byggesaksavdeling. Plan og utvikling. Plan og utvikling. Prosjektgrupper.

Plan og utvikling. Reguleringsavdeling. Byggesaksavdeling. Plan og utvikling. Plan og utvikling. Prosjektgrupper. DEL 3: TILTAK Foreslåtte tiltak er delt opp i følgende hovedtema: 1. TRANSPORT OG AREALPLANLEGGING 2. ENERGIBRUK 3. FORBRUK OG AVFALL 4. LANDBRUK OG BIOENERGI 5. HOLDNINGER, INFORMASJON Tiltakene er delt

Detaljer

Biovarme. Hvordan har de fått det til i Levanger

Biovarme. Hvordan har de fått det til i Levanger Biovarme Hvordan har de fått det til i Levanger Enhetsleder bygg og eiendom Håvard Heistad 18.11.2015 Antall innbyggere : ca 20.000 Totalt areal er på: 646 km2 * landareal utgjør: 610 km2 * Jordbruksarealet:

Detaljer

Enovas støtte til bioenergi status og endringer. Bioenergidagene 2014 Merete Knain

Enovas støtte til bioenergi status og endringer. Bioenergidagene 2014 Merete Knain Enovas støtte til bioenergi status og endringer Bioenergidagene 2014 Merete Knain Enova SF Formål Enova skal drive fram en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon, samt bidra til utvikling

Detaljer

Tiltaksdel Energi - og klimaplan for Gol kommune

Tiltaksdel Energi - og klimaplan for Gol kommune L1 Landbruk Kostnad - Sørgje for at sluttavverka areal vert forynga med optimalt treantal. Auke plantetalet i regionen til 1,2 mill planter årleg (20-25%) vurderar tilskott til planting i sine NMSK (nærings-

Detaljer

Hovedpunkter nye energikrav i TEK

Hovedpunkter nye energikrav i TEK Hovedpunkter nye energikrav i TEK Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov i nye bygg Cirka 40 % innskjerpelse av kravsnivå i forskriften Cirka halvparten, minimum 40 %, av energibehovet til romoppvarming

Detaljer

Faktavedlegg. Forslag til planprogram for regional plan for klima og energi. Utslipp av klimagasser

Faktavedlegg. Forslag til planprogram for regional plan for klima og energi. Utslipp av klimagasser 1 Faktavedlegg Forslag til planprogram for regional plan for klima og energi Utslipp av klimagasser Figur 1 Samlet utslipp av klimagasser fra Vestfold SSB sluttet å levere slik statistikk på fylkesnivå

Detaljer

Eierseminar Grønn Varme

Eierseminar Grønn Varme Norsk Bioenergiforening Eierseminar Grønn Varme Hamar 10. mars 2005 Silje Schei Tveitdal Norsk Bioenergiforening Bioenergi - større enn vannkraft i Norden Norsk Bioenergiforening Bioenergi i Norden: 231

Detaljer

Handlingsplan 2012 Klima Østfold

Handlingsplan 2012 Klima Østfold Handlingsplan 2012 Klima Østfold Handlingsplan Klima Østfold 2012 og fremover Samarbeidsavtalen og Handlingsplanen regulerer samlet virksomheten til Klima Østfold. 1. Bakgrunn Samarbeidsmodell Klimarådet

Detaljer

Energismarte løsninger for framtiden. Audhild Kvam, Markedsdirektør Enova SF 13. Juni 2013

Energismarte løsninger for framtiden. Audhild Kvam, Markedsdirektør Enova SF 13. Juni 2013 Energismarte løsninger for framtiden Audhild Kvam, Markedsdirektør Enova SF 13. Juni 2013 Enovas formål Fremme en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon og utvikling av energi- og klimateknologi.

Detaljer

Energikilder og energibærere i Bergen

Energikilder og energibærere i Bergen Energikilder og energibærere i Bergen Status for byggsektoren Klimagassutslipp fra byggsektoren utgjør omlag 10 prosent av de direkte klimagassutslippene i Bergen. Feil! Fant ikke referansekilden. i Klima-

Detaljer

Fremtidsstudie av energibruk i bygninger

Fremtidsstudie av energibruk i bygninger Fremtidsstudie av energibruk i bygninger Kursdagene 2010 Fredag 08.januar 2010 Karen Byskov Lindberg Energiavdelingen, Seksjon for Analyse Norges vassdrags- og energidirektorat Innhold Bakgrunn og forutsetninger

Detaljer

Energistrategi Drammen Eiendom KF, august 2009

Energistrategi Drammen Eiendom KF, august 2009 Energistrategi Drammen Eiendom KF, august 2009 Det intelligente bygg - Minimal energibruk der vi trenger det og når vi trenger det - Drammen Eiendom KF BAKGRUNN Drammen Kommune har som visjon; Miljø- og

Detaljer

Energi- & Klimaplan. Evenes kommune VEDLEGG 1. Innhold. Energi- og klima i all samfunnsutvikling

Energi- & Klimaplan. Evenes kommune VEDLEGG 1. Innhold. Energi- og klima i all samfunnsutvikling Energi- & Klimaplan Evenes kommune VEDLEGG 1 Energi- og klima i all samfunnsutvikling Innhold VEDLEGG 1... 1 1 Energi- og klima i all samfunnsutvikling... 2 1.1 Etablere fjern-/ nærvarmeanlegg basert på

Detaljer

Vi vil gjøre dine reiser raske og effektive. Offentlig informasjon

Vi vil gjøre dine reiser raske og effektive. Offentlig informasjon Vi vil gjøre dine reiser raske og effektive Offentlig informasjon Hva vil Buskerudbysamarbeidet? Vi vil bidra til at du effektivt kan reise til jobb eller fritidsaktiviteter, selv om vi blir mange flere

Detaljer

Buskerudbysamarbeidet. Hva er Buskerudbyen - og hvorfor Buskerudbyen?

Buskerudbysamarbeidet. Hva er Buskerudbyen - og hvorfor Buskerudbyen? Buskerudbysamarbeidet Hva er Buskerudbyen - og hvorfor Buskerudbyen? Reis smartere lev bedre Buskerudbysamarbeidet Hva er Buskerudbyen - og hvorfor Buskerudbyen? Buskerudbyen - fra Lier til Kongsberg Buskerudbysamarbeidet

Detaljer

Energitiltak i bolig: Støtte til utfasing av oljekjel. Anna Theodora Barnwell Enova SF

Energitiltak i bolig: Støtte til utfasing av oljekjel. Anna Theodora Barnwell Enova SF Energitiltak i bolig: Støtte til utfasing av oljekjel Anna Theodora Barnwell Enova SF Enovas formål Fremme en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon og utvikling av energi- og klimateknologi.

Detaljer

Tiltaksområde Holdningsskapende arbeid Stormedium Delmål Aktivitet Kostnad-budsjett Ansvar/pådriver Frist Kommentar

Tiltaksområde Holdningsskapende arbeid Stormedium Delmål Aktivitet Kostnad-budsjett Ansvar/pådriver Frist Kommentar H1 H2 H3 Fargekoder Stor medium På lang sikt, i forhold til de andre tiltaka i planen En kommunal virksomhet miljøsertifiseres hvert år fra 2012. Minst 3 private bedrifter sertifiseres innen 2014 Minst

Detaljer

Hvordan skal vi i Innlandet i praksis gjennomføre «Det grønne skiftet» Kjetil Bjørklund, Hamar 9.februar

Hvordan skal vi i Innlandet i praksis gjennomføre «Det grønne skiftet» Kjetil Bjørklund, Hamar 9.februar Hvordan skal vi i Innlandet i praksis gjennomføre «Det grønne skiftet» Kjetil Bjørklund, Hamar 9.februar Klimautfordringene omfatter oss alle Paris-avtalen: Alle forvaltningsnivåer skal med : All levels

Detaljer

Virkemidler for energieffektivisering

Virkemidler for energieffektivisering Kunnskapsbyen Lillestrøm, 3. september 2009 Virkemidler for energieffektivisering Hvilke virkemidler kan bygningseiere forvente å få tilgang til og hva er betingelsene knyttet til disse? v/ Sven Karlsen

Detaljer

Energiarbeidet mot VAsektoren

Energiarbeidet mot VAsektoren Energi i VA-sektoren - forbruk, sparing, produksjon, 15. september 2009 Energiarbeidet mot VAsektoren Hvordan er interaksjon ENOVA/VA-bransjen og hva kan bli bedre? Frode Olav Gjerstad Fakta om Enova SF

Detaljer

Plantema 6: Energibruk og klimaendringer

Plantema 6: Energibruk og klimaendringer Plantema 6: Energibruk og klimaendringer Fokus: Reduserte CO2 -utslipp og klimakonsekvenser Klima: «Våtere villere varmere» (Strategiske forutsetninger) 1. Redusere menneskeskapte utslipp av klimagasser.

Detaljer

Statusgjennomgang av Energi og klimaplan 2010-2014 Hå kommune

Statusgjennomgang av Energi og klimaplan 2010-2014 Hå kommune Statusgjennomgang av Energi og klimaplan 2010-2014 Hå kommune Januar/februar 2013 2 Statusgjennomgang EKP Hå kommune Januar/februar 2013 TITTEL Statusgjennomgang av Energi og klimaplan 2010-2014 Hå kommune

Detaljer

Klima- og energifondet

Klima- og energifondet Klima- og energifondet - En portefølje av virkemidler for energieffektivisering og ny miljøvennlig energi Trond Moengen Operatør FoU og pilotprosjekter KLIMA- OG ENERGIFONDET I OSLO Bakgrunn Ulike virkemidler

Detaljer

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen?

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Statssekretær Geir Pollestad Sparebanken Hedmarks Lederseminar Miljø, klima og foretningsvirksomhet -fra politisk fokus

Detaljer

Eksisterende bygg. Bergen, 1. oktober - Ole Aksel Sivertsen

Eksisterende bygg. Bergen, 1. oktober - Ole Aksel Sivertsen Eksisterende bygg Bergen, 1. oktober - Ole Aksel Sivertsen Nybyggmarkedet øker forspranget Energieffektive bygg etterspørres i større grad enn før Eksisterende bygg er også fremtidens bygg Enovas tilbud

Detaljer

Statistisk sentralbyrå utarbeider indikatorer som viser miljøutviklingen i de 13 byene som deltar i samarbeidsprogrammet Framtidens byer.

Statistisk sentralbyrå utarbeider indikatorer som viser miljøutviklingen i de 13 byene som deltar i samarbeidsprogrammet Framtidens byer. HVORDAN ER MILJØUTVIKLINGEN I FRAMTIDENS BYER? Statistisk sentralbyrå utarbeider indikatorer som viser miljøutviklingen i de 13 byene som deltar i samarbeidsprogrammet Framtidens byer. Figur 1.1. Fremtidens

Detaljer

Vilkår for fjernvarmen i N orge. Harstad 23. september 2010 Heidi Juhler Norsk Fjernvarme

Vilkår for fjernvarmen i N orge. Harstad 23. september 2010 Heidi Juhler Norsk Fjernvarme Vilkår for fjernvarmen i N orge Harstad 23. september 2010 Heidi Juhler Norsk Fjernvarme 1 Regjeringen satser på fjernvarme Enova og Energifondet investeringsstøtte Fjernet forbrenningsavgift på avfall

Detaljer

Sør-trønderske kommuners energi- og klimaplaner: En praktisk gjennomgang

Sør-trønderske kommuners energi- og klimaplaner: En praktisk gjennomgang Sør-trønderske kommuners energi- og klimaplaner: En praktisk gjennomgang Klimafestivalen, Møterom Melhus, Statens Hus, Trondheim Torsdag 20.08.2015 Christine Bjåen Sørensen Agenda 1. Innledning 2. Gjennomgang

Detaljer

Grimstad kommune 2012 Klimaregnskap kommunal virksomhet

Grimstad kommune 2012 Klimaregnskap kommunal virksomhet Grimstad kommune 2012 Klimaregnskap kommunal virksomhet Om klimaregnskapet Klimaregnskapet viser det samlede utslipp av klimagasser fra kommunens virksomhet. Regnskapet er basert på innrapporterte forbrukstall

Detaljer

Vi vil gjøre dine reiser raske og effektive. Offentlig informasjon

Vi vil gjøre dine reiser raske og effektive. Offentlig informasjon Vi vil gjøre dine reiser raske og effektive Offentlig informasjon Hva vil Buskerudbysamarbeidet? Vi vil bidra til at du effektivt kan reise til jobb eller fritidsaktiviteter, selv om vi blir mange flere

Detaljer

Energieffektivisering eksisterende bygg

Energieffektivisering eksisterende bygg Energieffektivisering eksisterende bygg - en viktig del av energiledelse Innhold i denne delen: Energiledelse og energieffektivisering Energimerking Energieffektiv drift av bygg Energitiltak il Identifisering

Detaljer

Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme. - problembeskrivelse og løsningsforslag

Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme. - problembeskrivelse og løsningsforslag Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme - problembeskrivelse og løsningsforslag 19.oktober2012 Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme problembeskrivelse og løsningsforslag Innhold Forord...

Detaljer

Saksnr. Utvalg Møtedato 137/09 Formannskapet 19.11.2009 20/10 Kommunestyret 23.03.2010 31/10 Kommunestyret 27.04.2010

Saksnr. Utvalg Møtedato 137/09 Formannskapet 19.11.2009 20/10 Kommunestyret 23.03.2010 31/10 Kommunestyret 27.04.2010 Side 1 av 11 SÆRUTSKRIFT Tynset kommune Arkivsak: 08/929 KLIMA- OG ENERGIPLAN FOR TYNSET KOMMUNE (KOMMUNEDELPLAN) Saksnr. Utvalg Møtedato 137/09 Formannskapet 19.11.2009 20/10 Kommunestyret 23.03.2010

Detaljer

Kommunedelplan for klima og energi 2017-2029. Fastsatt av formannskapet 9.5.2016 Vestby kommune

Kommunedelplan for klima og energi 2017-2029. Fastsatt av formannskapet 9.5.2016 Vestby kommune Kommunedelplan for klima og energi 2017-2029 Fastsatt av formannskapet 9.5.2016 Vestby kommune 1 Innhold 1. Bakgrunn for planarbeidet... 3 2. Formål... 3 3. Rammer og føringer... 3 3.1 Nasjonale føringer...

Detaljer

Norges energidager 16-17. oktober 2008. Re, grønn energikommune på vandring langs nye klima- og energiveier. v/ordfører Thorvald Hillestad

Norges energidager 16-17. oktober 2008. Re, grønn energikommune på vandring langs nye klima- og energiveier. v/ordfører Thorvald Hillestad Norges energidager 16-17. oktober 2008 Holmenkollen Park Hotel Re, grønn energikommune på vandring langs nye klima- og energiveier v/ordfører Thorvald Hillestad 1 Klima og energisatsing O SLO BU SKERUD

Detaljer

Lokal energiutredning 2009 Stord kommune. Stord kommune IFER

Lokal energiutredning 2009 Stord kommune. Stord kommune IFER Lokal energiutredning 2009 Stord kommune Stord kommune IFER Energipolitiske mål Avgrense energiforbruket vesentlig mer enn om utviklingen blir overlatt til seg selv Bruke 4 TWh mer vannbåren varme årlig

Detaljer

Biovarme. Hvordan har de fått det til i Levanger

Biovarme. Hvordan har de fått det til i Levanger Biovarme Hvordan har de fått det til i Levanger Antall innbyggere : 19.420 innbyggere (pr. 01.10.14) Totalt areal er på: 646 km2 * landareal utgjør: 610 km2 * Jordbruksarealet: 138 km2 * produktivt skogsareal:

Detaljer

1. Energi, klima og framtidens byer

1. Energi, klima og framtidens byer Kommuneplankomiteen 24.08.09 sak 12/09 - Vedlegg 3 1. Energi, klima og framtidens byer Innledning Det er en nær sammenheng mellom energibruk, klimautslipp og miljø. Mindre energibruk gir mindre klimautslipp

Detaljer

Klima- og energiplan for Ålesund kommune. 1. Utfordringene 2. Planprosess og tiltak 3. Nordisk klimaerklæring

Klima- og energiplan for Ålesund kommune. 1. Utfordringene 2. Planprosess og tiltak 3. Nordisk klimaerklæring Klima- og energiplan for Ålesund kommune 1. Utfordringene 2. Planprosess og tiltak 3. Nordisk klimaerklæring Bakgrunn MIK (Miljøvern i kommunene) Fredrikstaderklæringen Opprettelse av tverrpolitisk Lokal

Detaljer

Vi vil gjøre dine reiser raske og effektive. Offentlig informasjon

Vi vil gjøre dine reiser raske og effektive. Offentlig informasjon Vi vil gjøre dine reiser raske og effektive Offentlig informasjon Hva vil Buskerudbysamarbeidet? Vi vil bidra til at du effektivt kan reise til jobb eller fritidsaktiviteter, selv om vi blir mange flere

Detaljer

Bygninger og naturvern: Hva må til?

Bygninger og naturvern: Hva må til? Bygninger og naturvern: Hva må til? Lars Haltbrekken/Torhildur Fjola Kristjansdottir Leder/Energirådgiver Norges Naturvernforbund lh@naturvern.no, tfk@naturvern.no 20. november 2007 Energifrigjøring i

Detaljer

Klimaplanarbeid Fylkeskommunens rolle og planer

Klimaplanarbeid Fylkeskommunens rolle og planer Klimaplanarbeid Fylkeskommunens rolle og planer Katrine Erikstad, miljøkoordinator 08.01.09 12.01.2009 1 Klimaplanarbeid Nordland fylkeskommunes rolle og planer Utfordringer for Nordland - Klimameldingen

Detaljer

Energi- og klimaplanlegging

Energi- og klimaplanlegging Energi- og klimaplanlegging i praksis OSLO BUSKERUD Drammen AKERSHUS Kongsberg Notodden TELEMARK Skien Porsgrunn Holmestrand RE KOMMUNE VESTFOLD Sandefjord Larvik Horten Tønsberg Moss ØSTFOLD Sarpsborg

Detaljer

Areal + transport = sant

Areal + transport = sant Areal + transport = sant Wilhelm Torheim Miljøverndepartementet Samordnet areal- og transportplanlegging er bærekraftig planlegging Bevisførsel Praksis Politikk 2 1 Retningslinjer fra 1993 Utbyggingsmønster

Detaljer

Bærekraftig byplanlegging

Bærekraftig byplanlegging Bærekraftig byplanlegging Plan og bygningsloven 1 1 Lovens formål «Loven skal fremme bærekraftig utvikling til beste for den enkelte, samfunnet og framtidige generasjoner.» Bærekraft og miljø Et miljøprosjekt

Detaljer

Elektrifisering av personbiltrafikken en forutsetning for et mer bærekraftig transportsystem

Elektrifisering av personbiltrafikken en forutsetning for et mer bærekraftig transportsystem Elektrifisering av personbiltrafikken en forutsetning for et mer bærekraftig transportsystem Klima i oktober - Fremtiden er elektrisk 19. oktober 2009 Nils Tore Skogland Daglig leder Naturvernforbundet

Detaljer

Strategi for biltrafikkreduserende tiltak i Buskerudbyen Kunnskapsgrunnlag.

Strategi for biltrafikkreduserende tiltak i Buskerudbyen Kunnskapsgrunnlag. Strategi for biltrafikkreduserende tiltak i Buskerudbyen Kunnskapsgrunnlag. Sammendrag. November 2010 Utredning på oppdrag av Buskerudbysamarbeidet. et samarbeid om areal, transport og miljø. Oppsummering

Detaljer

Miljørapport - Brumlebarnehage 60

Miljørapport - Brumlebarnehage 60 Miljørapport - Brumlebarnehage 6 Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 211 Handlingsplan for 212 Rapportstatus: Lagret. Brumlebarnehage 6 Miljørapport 211 Generelt År Omsetning Antall årsverk

Detaljer

Klima og energiplan for Gjerstad kommune 2010-2013. Vedtatt av kommunestyret XX. XX. XX

Klima og energiplan for Gjerstad kommune 2010-2013. Vedtatt av kommunestyret XX. XX. XX Klima og energiplan for Gjerstad kommune 2010-2013 Vedtatt av kommunestyret XX. XX. XX 1. Innledning I følge FNs Klimapanel er klimaendringer de siste 50 år påvirket av menneskenes adferd på kloden. Det

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir Energi- og klimaplan for Verdal kommune Saksbehandler: E-post: Tlf.: Bård Kotheim baard.kotheim@verdal.kommune.no 74048527 Arkivref: 2007/1775 - /233 Saksordfører: (Ingen) Utvalg

Detaljer

Regjeringens satsing på bioenergi

Regjeringens satsing på bioenergi Regjeringens satsing på bioenergi ved Statssekretær Brit Skjelbred Bioenergi i Nord-Norge: Fra ressurs til handling Tromsø 11. november 2002 De energipolitiske utfordringene Stram energi- og effektbalanse

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir Energi- og klimaplan for Verdal kommune Saksbehandler: E-post: Tlf.: Bård Kotheim baard.kotheim@verdal.kommune.no 74048527 Arkivref: 2007/1775 - /233 Saksordfører: (Ingen) Utvalg

Detaljer

Energi og bygg Asker kommune. Lisbeth Stokke Fjeldly Miljøleder

Energi og bygg Asker kommune. Lisbeth Stokke Fjeldly Miljøleder Energi og bygg Asker kommune Lisbeth Stokke Fjeldly Miljøleder Kommuneplan Asker Grønne Asker Arealfordeling: Totalt Marka m.m. Landbruk, friomr. Byggesone Ferskvann 100 km2 33 km2 35 km2 27 km2 5 km2

Detaljer

Miljørapport - Molde videregående skole

Miljørapport - Molde videregående skole - Molde videregående skole Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for Handlingsplan for 215 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk Antall elever og ansatte 212 72,4 Millioner

Detaljer

1.1 Energiutredning Kongsberg kommune

1.1 Energiutredning Kongsberg kommune PK HUS AS SETRA OVERORDNET ENERGIUTREDNING ADRESSE COWI AS Kongens Gate 12 3611 Kongsberg TLF +47 02694 WWW cowi.no INNHOLD 1 Bakgrunn 1 1.1 Energiutredning Kongsberg kommune 1 2 Energibehov 2 2.1 Lavenergihus

Detaljer

Hvordan kan vi som veiforvaltere bidra til bedre miljø og klima

Hvordan kan vi som veiforvaltere bidra til bedre miljø og klima Hvordan kan vi som veiforvaltere bidra til bedre miljø og klima Klima- og energiplanlegging I Bodø kommune Eirik Sivertsen, leder av planutvalget og bystyrets komite for plan-, nærings- og miljøsaker Bystyrets

Detaljer

Lokal energiutredning for Songdalen kommune

Lokal energiutredning for Songdalen kommune Lokal energiutredning for Songdalen kommune 16/5-2012 Steinar Eskeland, Agder Energi Nett Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers Lokal energiutredning (LEU), målsetting Forskrifter: Forskrift om energiutredninger.

Detaljer

Planprogram for Kommunedelplan om klima og energi 2013-2017. Vedtatt 30. august 2012

Planprogram for Kommunedelplan om klima og energi 2013-2017. Vedtatt 30. august 2012 Planprogram for Kommunedelplan om klima og energi 2013-2017 Vedtatt 30. august 2012 Innledning og status Global oppvarming som følge av menneskeskapte klimagassutslipp er den største miljøutfordringen

Detaljer

Grønn strategi for Bergen Ledermøte Klimapartnere 14. juni 2016. Julie Andersland Byråd for klima, kultur og næring

Grønn strategi for Bergen Ledermøte Klimapartnere 14. juni 2016. Julie Andersland Byråd for klima, kultur og næring Grønn strategi for Bergen Ledermøte Klimapartnere 14. juni 2016 Julie Andersland Byråd for klima, kultur og næring POLITISK PLATTFORM Bergen skal være Norges GRØNNESTE BY Mer bærekraftige og energieffektive

Detaljer

Aksjon valg 2011: Klima - hva skjer a?

Aksjon valg 2011: Klima - hva skjer a? Fedre for klimakutt kjørte et stunt i forbindelse med valgkampen 2011 for å få klima inn i valgkampen. Thomas sykla rundt og møtte ordførere, varaordføreree og rådmenn. Vi fikk vite hva 10 kommuner rundt

Detaljer

SAKSFRAMLEGG SANDEFJORD KOMMUNE. Saksbehandler: Ole Jakob Hansen Arkiv: K22 Arkivsaksnr.: 07/1887-25 INNSTILLING/BEHANDLING:

SAKSFRAMLEGG SANDEFJORD KOMMUNE. Saksbehandler: Ole Jakob Hansen Arkiv: K22 Arkivsaksnr.: 07/1887-25 INNSTILLING/BEHANDLING: SANDEFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Ole Jakob Hansen Arkiv: K22 Arkivsaksnr.: 07/1887-25 INNSTILLING/BEHANDLING: TILTAK FOR REDUKSJON AV KLIMAGASSUTSLIPP I SANDEFJORD ::: Sett inn innstillingen

Detaljer

Erfaringer og muligheter i det lokale klima- og energiarbeidet. Kjetil Bjørklund 14. november 2012

Erfaringer og muligheter i det lokale klima- og energiarbeidet. Kjetil Bjørklund 14. november 2012 Erfaringer og muligheter i det lokale klima- og energiarbeidet Kjetil Bjørklund 14. november 2012 TILTAKSOMRÅDER FOR KOMMUNEN - Kommunen samarbeider med andre som likeverdig partner. - Staten bestemmer

Detaljer

Kommunale energi- og klimaplaner Kjersti Gjervan, Enova Lysaker 14. oktober

Kommunale energi- og klimaplaner Kjersti Gjervan, Enova Lysaker 14. oktober Kommunale energi- og klimaplaner Kjersti Gjervan, Enova Lysaker 14. oktober Enovas kommunesatsing 2009 Støtteprogrammet Kommunal energi- og klimaplanlegging Tiltakspakke bygg - ekstraordinært program for

Detaljer

Klimaarbeidet. Utfordringer lokalt. Utarbeiding og oppfølging av klima- og energiplan. Signy R. Overbye Miljøvernkonferansen 2014, FMST

Klimaarbeidet. Utfordringer lokalt. Utarbeiding og oppfølging av klima- og energiplan. Signy R. Overbye Miljøvernkonferansen 2014, FMST Klimaarbeidet Utfordringer lokalt Utarbeiding og oppfølging av klima- og energiplan Signy R. Overbye Miljøvernkonferansen 2014, FMST Klima i endring Hvordan blir klimaproblemet forstått? Utfordringer

Detaljer

Fra: Sendt: Til: Kopi: Emne: Vedlegg: Tenk på miljøet og ikke skriv ut denne e-posten hvis du ikke må

Fra: Sendt: Til: Kopi: Emne: Vedlegg: Tenk på miljøet og ikke skriv ut denne e-posten hvis du ikke må Fra: Postmottak Sendt: 11. september 2015 08:33 Til: VFK-FADM-FIRMAPOST Kopi: Postmottak BYR - Byrådsavdelingene; Silja Bjerke Vestre; Kristin Antonsen Brenna; Arild Pettersen;

Detaljer

Biogass i Østfold PROSJEKTBESKRIVELSE

Biogass i Østfold PROSJEKTBESKRIVELSE Biogass i Østfold PROSJEKTBESKRIVELSE Beskrivelse av prosjektet Østfold fylkeskommune satser på biogass når nye avtaler om busstrafikk startet i Nedre Glomma 1. juli 2013. Avtalen er en viktig satsing

Detaljer

GRØNN STRATEGI KLIMA- OG ENERGIHANDLINGSPLAN FOR BERGEN 2015

GRØNN STRATEGI KLIMA- OG ENERGIHANDLINGSPLAN FOR BERGEN 2015 GRØNN STRATEGI KLIMA- OG ENERGIHANDLINGSPLAN FOR BERGEN 2015 KOMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL Grønn strategi har følgende satsinger: 1. Bergen skal ha en bærekraftig vekst som ivaretar klima og miljøhensyn 2.

Detaljer

Bioenergi oljebransjens vurderinger og ambisjoner. Høringsmøte om bioenergistrategi OED 21. november 2007

Bioenergi oljebransjens vurderinger og ambisjoner. Høringsmøte om bioenergistrategi OED 21. november 2007 Bioenergi oljebransjens vurderinger og ambisjoner Høringsmøte om bioenergistrategi OED 21. november 2007 Bransjen er positiv til økt bruk av biodrivstoff Satsningsområde Et viktig tiltak for å redusere

Detaljer

Forprosjekt: 10.03.04 Kollektivtrafikkplan for Drammensregionen

Forprosjekt: 10.03.04 Kollektivtrafikkplan for Drammensregionen Forprosjekt: 10.03.04 Kollektivtrafikkplan for Drammensregionen 1. Sammendrag Drammensområdet hadde en positiv utvikling i kollektivtrafikken i Ny Giv perioden på 1990 tallet. Etter dette har utviklingen

Detaljer

«Energigass som spisslast i nærvarmeanlegg" Gasskonferansen i Oslo - 24. Mars 2015. Harry Leo Nøttveit

«Energigass som spisslast i nærvarmeanlegg Gasskonferansen i Oslo - 24. Mars 2015. Harry Leo Nøttveit «Energigass som spisslast i nærvarmeanlegg" Gasskonferansen i Oslo - 24. Mars 2015 Harry Leo Nøttveit Grunnlag for vurdering av energi i bygninger valg av vannbåren varme og fjernvarme Politiske målsettinger

Detaljer

Kommunenes rolle i energi-, miljø-, og klimapolitikken. Energi 2009,17. november 2009

Kommunenes rolle i energi-, miljø-, og klimapolitikken. Energi 2009,17. november 2009 Kommunenes rolle i energi-, miljø-, og klimapolitikken Energi 2009,17. november 2009 Sigrun Vågeng, KS Framtidig klimautvikling + 3.6-4.0 ºC med dagens utslipp + 3 ºC: Uopprettelige endringer nb! + 2 ºC

Detaljer

Hva vet vi om energibruken i husholdningene? Birger Bergesen, NVE

Hva vet vi om energibruken i husholdningene? Birger Bergesen, NVE Hva vet vi om energibruken i husholdningene? Birger Bergesen, NVE Workshop energibruk hos Enova, 6. oktober 2009 Utfordringer knyttet til energibruk Økt fokus på klima/miljø Stadige endringer i energibruksutvikling

Detaljer

Framtidsretta kompetansebehov for landbruket på Sør-Østlandet Statistikk Buskerud

Framtidsretta kompetansebehov for landbruket på Sør-Østlandet Statistikk Buskerud Vedlegg til ØF-rapport 15/2012 Framtidsretta kompetansebehov for landbruket på Sør-Østlandet Statistikk Buskerud Innhold 1 Strukturendringer i landbruket - Buskerud... 2 1.1 Utviklingstrekk i jordbruket...

Detaljer

Kommunenes klima- og energiplaner i Vestfold pr 13 08 2012

Kommunenes klima- og energiplaner i Vestfold pr 13 08 2012 Handlingsprogram / tiltaksdel Kommunens egen virksomhet Stasjonær energibruk kommunens egne bygg Sammenfatning av vedtatte klima- og energiplaner Sammenfattet av Jon Østgård og Bjørn Aschjem 13 08 12 Gruppering

Detaljer

Klimakampanje mot borettslag og sameier høsten 2011. - Her vil vi vise fram noe av det vi har gjort i årets kampanje!

Klimakampanje mot borettslag og sameier høsten 2011. - Her vil vi vise fram noe av det vi har gjort i årets kampanje! Klimakampanje mot borettslag og sameier høsten 2011 - Her vil vi vise fram noe av det vi har gjort i årets kampanje! Oljefri-kampanjen takker for støtte fra Miljøverndepartementet i 2010 og 2011! Gammel

Detaljer

Energi- og miljøplanlegging i kommunene - rammeverk

Energi- og miljøplanlegging i kommunene - rammeverk Energi- og miljøplanlegging i kommunene - rammeverk Del III Handlingsrommet lovverk og retningslinjer Eivind Selvig, Civitas Lover og forskrifter Energilovgivning Energiloven - Lov om produksjon, omforming,

Detaljer

Er Nore og Uvdal en attraktiv kommune? Hvordan bli mer attraktiv? Rødberg 10. juni 2013 Knut Vareide

Er Nore og Uvdal en attraktiv kommune? Hvordan bli mer attraktiv? Rødberg 10. juni 2013 Knut Vareide Er Nore og Uvdal en attraktiv kommune? Hvordan bli mer attraktiv? Rødberg 10. juni 2013 Knut Vareide Hva er det fremste sukesskriteriet for et sted? At det er flere som flytter inn til stedet enn ut av

Detaljer