Kommunale klimaplaner i Buskerud

Transkript

1 Kommunale klimaplaner i Buskerud -Teori og praksis En evaluering av arbeidet med å redusere utslipp av klimagasser i Buskerud Drammen, Adresse: Naturvernforbundet i Buskerud, Åssideveien 525, 3322 Fiskum Telefon: E-post: buskerud@naturvern.no Internett:

2 Et prosjekt i regi av Naturvernforbundet i Buskerud Ansvarlige: Ulla Nordgarden Kjell Arild Dokka Roar Carlsen 2

3 Innholdsfortegnelse Innledning... 4 Inntrykk fra kommunenes hjemmesider... 5 Evaluering av planene... 5 Fremdrift når det gjelder klimagassutslipp... 5 Oppsummering av svarene... 6 Konklusjon Oppfordring til kommunene Oppfordring til sentrale myndigheter Vedlegg 1: Mottatte svar Vedlegg 2: Tabell, Inntrykk fra hjemmesidene Kontaktinformasjon

4 INNLEDNING Naturvernforbundet i Buskerud er svært opptatt av at utslipp av klimagasser reduseres. Det innebærer at vi alle må bidra gjennom å endre våre daglige rutiner og at kommunene er seg sitt ansvar bevisst ved å tilrettelegge for befolkningen samt ved å redusere kommunenes egne utslipp. I 2009 ble det fastsatt statlige planretningslinjer for klima- og energiplanlegging i kommunene. I retningslinjene står det bl.a.: Statlig planretningslinje for klima- og energiplanlegging i kommunene fastsatt ved Kronprinsregentens resolusjon av 4. september 2009 i medhold av lov 27. juni 2008 nr. 71 om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) (plandelen) 6-2 første ledd. 1. Nasjonale mål for klima- og energiplanlegging i kommunene. Kommunene, herunder fylkeskommunene, skal gjennom planlegging og øvrig myndighets- og virksomhetsutøvelse stimulere og bidra til reduksjon av klimagassutslipp, samt økt miljøvennlig energiomlegging. Som det fremgår av St.meld. nr. 34 ( ) Norsk klimapolitikk har kommunene ulike roller og besitter virkemidler i sektorer som er ansvarlige for store klimagassutslipp i Norge. Kommunene er både politiske og kommersielle aktører, tjenesteytere, myndighetsutøvere, innkjøpere, eiendomsbesittere og har ansvar for planlegging og tilrettelegging for gode levesteder for befolkningen. Kommunene kan derfor bidra til å redusere Norges utslipp av klimagasser og til å gjennomføre energieffektivisering og omlegging til miljøvennlige energiformer. Formålet med disse statlige planretningslinjene er å: a) sikre at kommunene går foran i arbeidet med å redusere klimagassutslipp. b) sikre mer effektiv energibruk og miljøvennlig energiomlegging i kommunene. c) sikre at kommunene bruker et bredt spekter av sine roller og virkemidler i arbeidet med å redusere klimagassutslipp. Naturvernforbundet i Buskerud ønsket å finne ut om Buskerud fylkeskommune og de øvrige kommunene i Buskerud har gått foran i arbeidet med å redusere klimagassutslipp. Derfor startet vi et omfattende arbeid med å innhente kommunale energi- og klimaplaner, for å sette oss inn i planene og å evaluere dem. Litt informasjon om klimagasser: Klimagassene (også kalt drivhusgasser) og skyer har den egenskapen at de slipper gjennom inngående solstråling relativt uhindret, mens de absorberer utgående varmestråling fra jorda. Drivhuseffekten skyldes tilstedeværelse av skyer og såkalte klimagasser. De viktigste klimagassene er: Vanndamp (H 2 O) Karbondioksid (CO 2 ) Metan (CH 4 ) Lystgass (N 2 O) 4

5 Ozon (O 3 ) Klimagassene gjør at mer av varmen bevares i jordas atmosfære, mens mindre forsvinner ut i verdensrommet igjen. Naturens egne utslipp av klimagasser inngår i et kretsløp, hvor for eksempel råtnende trær slipper ut CO 2 og levende trær tar opp CO 2 gjennom fotosyntese. Våre CO 2 -utslipp, blant annet fra forbrenning av fossilt materiale, inngår ikke i dette kretsløpet. Når vi bruker fossile brensler henter vi fram karbon som er lagret nede i bakken eller havbunnen for lang tid tilbake. Dette er ikke en del av kretsløpet og gir et overskudd av CO 2 som blir værende i atmosfæren i lang tid. De største utslippene av klimagasser finner vi i rike, industrialiserte land som Norge, EU-landene og USA. Kilde: Etter en evaluering av planene sendte NiB 12 likelydende spørsmål til kommunene. Vi har laget en oppsummering av svarene nedenfor. Alle spørsmål og mottatte svar fra kommunene finnes i vedlegg 1. INNTRYKK FRA KOMMUNENES HJEMMESIDER Ved å se på kommunenes hjemmesider har vi inntrykk av at dette er et arbeid som ikke står tilstrekkelig høyt på agendaen. Kun 2 av kommunene har ordet energi eller klima på sin forside. Se tabell i vedlegg 2. EVALUERING AV PLANENE Energi- og klimaplaner i Buskerud utgjør til sammen 1157 sider. Hoveddelen av disse sidene er generell informasjon og bakgrunnsinformasjon. Et fåtall av sidene inneholder forslag til handlinger. Planene inneholder få konkrete mål. FREMDRIFT NÅR DET GJELDER REDUKSJON I KLIMAGASSUTSLIPP Siste publiserte utslippstall fra SSB er fra De fleste kommunene har ingen oversikt over egne utslipp etter dette, da SSB sluttet med publisering av kommunefordelte utslippstall. At SSB sluttet med publisering av tall ble begrunnet med dårlige beregningsmetoder. 2 kommuner oppgir at de har redusert utslippene, mens resten antar at utslippene har økt. 5

6 OPPSUMMERING AV SVARENE Av totalt 22 kommuner (inkludert fylkeskommunen) har 9 kommuner (Hol, Hurum, Kongsberg, Krødsherad, Modum, Nes, Nore og Uvdal, Ringerike og Øvre Eiker) ikke svart konkret på noen av spørsmålene. Blant de kommunene som har svart er enkelte spørsmål delvis besvart eller ubesvart. Overordnede mål: 1. Er målet for Kyotoprotokollen oppfylt (totalt klimautslipp maksimalt 1% over nivå i perioden )? Rollag og Flå kommune rapporterer at de har oppfylt Kyotoprotokollen, mens Lier kommune rapporterer en nedgang på 6% fra Resten av kommunene har ikke oversikt over egne utslipp. 2. Hva er kommunens strategi for å senke klimagassutslippene fram til 2020? Tiltak kommunen planlegger å bruke Areal og transportplanlegging med miljøfokus (Drammen, Lier, Hole, Nedre Eiker, Røyken, Sigdal) Utfasing av oljefyr i kommunale bygg og (Drammen, Rollag) Utbygging av klimavennlig fjernvarme (Drammen) Forbedring av kildesortering (Drammen) Samarbeid om kollektivstyrking (Gol, Hemsedal, Flå) Holdningsskapende arbeid og kunnskapsspredning (Gol, Hemsedal, Hole) Miljøfyrtårnssertifisering (Gol, Hemsedal) Energifokus på bygg (Hole, Røyken) Gang- og sykkelveier (Hole, Nedre Eiker, Flå) Fokus på kommunal virksomhet (Lier, Nedre Eiker) Partnersamarbeid (Lier, Nedre Eiker) Parkeringsplasser ved kollektivknutepunkter (Nedre Eiker) Energitiltaksfond (Ål) Buskerud fylkeskommune Fylkeskommunen har sluttet seg til klimahandlingsplan 2030 for Osloregionen fra 2008 med mål om 50% reduksjon i klimagassutslipp innen 2030 Energibruk i bygninger: 3. Hvordan er utviklingen når det gjelder energibruk i bygninger og klimautslipp som forårsakes av energibruk i bygninger? Buskerud fylkeskommune har redusert utslipp fra 209 til 172 kwh/m2 i perioden fra 2000 til Hole har redusert energibruk med 10% siste tre år Drammen har ikke tall, men mener energibruken er redusert per innbygger 6

7 Lier har redusert utslipp fra tonn CO2 til tonn, fra , men rapporterer ikke nedgang i energibruk Nedre Eiker har redusert energibruk med 21% fra 2004 Rollag rapporterer nedgang, men ikke hvor mye Gol, Flå, Flesberg og Hemsedal har mer miljøvennlig energibruk, men rapporterer ikke reduksjon av energibruk Røyken rapporterer nedgang på Rådhuset, men økning totalt, grunnet nybygging og større oppvarmingsareal Sigdal rapporterer nedgang, men ikke hvor mye Ål har økning i energibruk 4. Hva er gjort for å senke total energibruk i bygninger (byggesak, informasjonskampanjer osv.)? Tiltak det jobbes med Fjernvarmetilknytning (Drammen, Lier) Energieffektive nybygg (Drammen, Lier) Utfasing av oljefyr (Drammen, Hole, Lier, Røyken) Miljøsertifisering (Gol, Hemsedal) EPC i bygg (Gol, Hemsedal, Lier) Energimerking (Hole, fylkeskommunen) Energiovervåking (Lier, fylkeskommunen) Energiutredning av byggeprosjekter (Lier) Subsidiering av byggesaksgebyr ved bygging av energieffektive bygg (Lier) Energisparingstiltak (Flå, Nedre Eiker, Rollag, Røyken, Ål, fylkeskommunen) Fornybare energikilder som varmekilder (Rollag, Ål) Energitiltaksfond (Ål) 5. Hvordan er status for omlegging til miljøriktige energikilder (både generelt og spesielt i kommunale bygg)? Tiltak det jobbes med Utfasing av oljefyr og elektrisk oppvarming (fylkeskommunen, Drammen, Rollag, Røyken) Fjernvarmeutbygging (fylkeskommunen, Drammen, Nedre Eiker, Sigdal) Energieffektive nybygg (Drammen, Gol, Hemsedal) Oppgradering av eldre bygg til klimavennlige oppvarmingsløsninger (Hole, Lier, Røyken, Ål, Flå og Flesberg) Kunnskapsformidling via ENOVA (Gol, Hemsedal) Energitiltaksfond (Ål) Mobile utslipp: 6. Hvordan er utviklingen når det gjelder klimautslipp fra mobile kilder? Av kommunene som har svart, rapporterer alle om økt klimautslipp fra mobile kilder. 7

8 Drammen er en kommune som kan redusere klimautslipp innenfor kommunegrensene, men har ikke klart å få det til. Gol, Hemsedal, Rollag og Hole rapporterer om økt gjennomgangstrafikk av personbiler og gods, noe som er vanskelig å regulere lokalt. Hole har etablert to ladestasjoner for el-biler, og Sigdal en. Det skal etableres en ladestasjon i Flå. Sigdal rapporterer om økt trafikk grunnet etablering av flere fritidsboliger. Dette gjelder antagelig også for flere Numedals- og Hallingdalskommuner. Vanskelig å regulere lokalt. Røyken rapporterer at de mangler grunnlagsdata. 7. Hvilke tiltak er gjennomført for å begrense bilbruk? 5 antall kommuner rapporterer at de ikke har iverksatt noen konkrete tiltak (Gol, Hemsedal, Rollag, Sigdal, Ål) Tiltak som er rapportert gjennomført: Parkeringsrestriksjoner (Drammen, fylkeskommunen, Nedre Eiker, Lier) Bedre kollektivtilbud (fylkeskommunen, Drammen, Hole, Nedre Eiker, Røyken, Flå) Bompengeutredninger (Buskerudbyen) Tilrettelegging for sykkel og gange (Drammen, Hole, Lier, Flå) 8. Hva er gjort for å øke andelen gang-, sykkel- og kollektivreiser? Tiltak som er rapportert gjennomført: Sykle til jobben-kampanjer (fylkeskommunen, Hole; Nedre Eiker) Gang og sykkelveier (fylkeskommunen, Drammen, Gol, Hemsedal, Hole, Lier, Rollag, Røyken, Sigdal, Ål) Snøsmelteanlegg (Drammen) Bysykkelordning (Drammen) Sykkelhotell (Drammen) Konsentrert areal og transportplanlegging (Drammen, Lier, Nedre Eiker) Landbruk: 9. Hvordan er utviklingen når det gjelder klimagassutslipp fra landbruket? 8 kommuner har ingen relevant informasjon å gi (Drammen, Gol, Hemsedal, Hole, Lier, Nedre Eiker, Røyken, Ål, Flesberg og Flå) Rollag kommune rapporterer om reduserte utslipp grunnet færre husdyr og mer skogtilgroing. Sigdal melder om stabile utslipp fra landbruk. 8

9 10. Hvilke tiltak er gjennomført for å begrense utslipp fra landbruket? Følgende kommuner hadde ingen relevant informasjon å gi: Drammen, Gol, Hemsedal, Hole, Nedre Eiker, Rollag Tiltak som er gjennomført: Utfasing av oljefyr til sentralvarme på biodrivstoff (Lier, Sigdal) Utvikling av gårdsbruk til mer miljøvennlig drift (Røyken) Gjødselsrådgivning (Ål) Avfallshåndtering: 11. Hva er gjort for å minske klimagassutslipp fra avfall? Tiltak som jobbes med Avfallssortering (fylkeskommunen, Drammen, Gol, Hemsedal, Hole, Lier, Nedre Eiker, Rollag Deponigassbrønner (Drammen Biogassproduksjon (Drammen, Hole Materialgjenvinning (Gol, Hemsedal, Lier Innsamling og håndtering av farlig avfall (Lier Returpunkter i skoler og barnehager (Lier Miljøsertifisering av kommunale enheter (Drammen, Lier, Nedre Eiker, Røyken, Gol, Hemsedal Sigdal har ikke satt inn tiltak. Flå fremmer sine synspunkter gjennom styret i renovasjonsselskapet. Metodebruk: 12. Hvilke metoder benyttes for å beregne kommunens totale klimagassutslipp? De fleste har ikke metoder for å beregne utslipp. Noen bruker matematiske beregninger og eldre SSB-tall. Rapporterte metoder Matematisk beregning av CO2 produksjon fra kwh forbruk (Gol, Hemsedal, Lier, Rollag, Ål) SSB (Rollag, Sigdal) 9

10 KONKLUSJON Siden under halvparten av spørsmålene som ble sendt til kommunene er besvart, er det vanskelig å lage en oversikt over utviklingen av klimagassutslipp i Buskerud. Basert på svarene vi fikk går det likevel an å si noe om utviklingen på de ulike områdene: Utslipp fra faste kilder Det er gjort en god del tiltak for å få ned energibruken i bygninger, og utfasing av oljefyring ser ut til å være i rute. Det er likevel stor usikkerhet når det gjelder energibruken i private boliger (gjelder også oljefyring). Totalt sett gir svarene grunn til å anta at energibruk i bygninger synker noe, og at det er en bevegelse over til mer miljøriktige energikilder (bio, varmepumper). Utslipp fra mobile kilder Når det gjelder mobile utslipp mangler det tallmateriale, men alle kommuner som har svart, rapporterer om økende biltrafikk. Det synes klart at det er biltrafikken som utgjør den største økningen i klimautslipp. Det er gjort noen tiltak for å fremme kollektivtrafikk, men det synes å ha hatt relativt liten effekt. Det er også gjort en del for å legge til rette for syklende og gående. Jordbruk Det er veldig få kommuner som har svart på dette området. Nedleggingen av gårdsbruk gjør det sannsynlig at klimagassutslippene fra jordbruk er synkende. Avfallshåndtering Sortering og gjenvinning av avfall (og biogassproduksjon i noen kommuner) er tiltak som har fått ned utslippet fra avfall (selv om den totale mengden av avfall er økende). Metode Av de som har svart sier flertallet at de ikke har gode metoder for beregning av klimagassutslipp. Etter at SSB sluttet å produsere kommunefordelte utslipp i 2009, er det bare et par kommuner som har forsøkt å sette opp et klimaregnskap. Ut fra svarene vi har fått virker oppfølgingen av klimaplanene lite systematisk. Noe skyldes mangel på sentrale retningslinjer og regler for rapportering, men det kan også virke som prioriteringen av dette området er svært varierende i de ulike kommunene. Det virker ikke som om kommuneledelsene tar klimagassutslippene i egen kommune i tilstrekkelig grad på alvor. OPPFORDRING TIL KOMMUNENE Klimaforliket innebærer at de totale klimagassutslippene i Norge må kuttes med 20 % innen For å få dette til kreves det en dugnad fra hele samfunnet. Kommunene har en viktig rolle i denne sammenhengen. Både direkte gjennom tiltak og indirekte gjennom holdningsskapende arbeid. Ut fra de svarene vi har fått i vår undersøkelse vil vi peke på noen punkter der vi mener det er stort forbedringspotensial: Alle kommuner må sette opp årlige klimaregnskap for å kunne se hvordan gjennomførte tiltak virker og få et bedre grunnlag for framtidige beslutninger. 10

11 Det er viktig at kommunene organiserer seg slik at oppfølging av planer og tiltak gjøres på en systematisk måte og at det er klart hvor ansvaret ligger. Små kommuner bør vurdere å slå seg sammen med nabokommuner for å få en mer robust oppfølging/kontroll. Det enkeltområdet som er mest krevende når det gjelder å nå målene for klimagassutslipp er helt klart biltrafikk. Kommuner har et begrenset handlingsrom når det gjelder å begrense biltrafikken, men dette må ikke bli en sovepute. Det må jobbes hardere med å tilrettelegge for økt bruk av kollektivtransport og sykkel, noe som kan gjøres ved infrastrukturtiltak og arealplanlegging i kommunen. Kommunene må i større grad involvere innbyggerne i arbeidet med å senke klimagassutslippene. OPPFORDRING TIL SENTRALE MYNDIGHETER Arbeidet med å redusere norske kommuners utslipp av klimagasser er for viktig til at dette kan overlates til hver enkelt kommune. Fremdriften i dette arbeidet lider av mangel på sentrale verktøy som gjør det enklere å beregne klimagassutslipp og effekten av tiltak på en standardisert måte. Vi oppfordrer derfor sentrale myndigheter til å etablere retningslinjer og konkrete målsetninger, og kombinere dette med pålegg og virkemidler som sørger for at målene blir nådd. 11

12 VEDLEGG 1: MOTTATTE SVAR 1. Er målet for Kyotoprotokollen oppfylt (totalt klimautslipp maksimalt 1% over nivå i perioden )? Buskerud fylkeskommune Drammen kommune Vi har tidligere forholdt oss til SSB sine beregninger for kommunefordelt utslipp av klimagasser. I 2012 meddelte SSB at de ikke lenger ville kunngjøre utslipp av klimagasser fordelt på kommunenivå, fordi kvaliteten på grunnlagsdataene ikke er gode nok. Se I Drammen kommune besitter vi ikke andre tall enn det SSB har. Vi har derfor ikke tilstrekkelig kunnskap til å vite hvordan utslippene fra Drammenssamfunnet ligger an ift nivå Flesberg kommune Flå kommune Flå kommune har allerede nådd målet i Kyotoprotokollen om 75 % overføring fra olje til bio/varmepumpeløsning i kommunale bygg. Store deler av Flå sentrum henter i dag varme og kjøling fra brønnpark ned på ca. 330 m. dybde. Dette gjelder for både Bjørneparken kjøpesenter og hotell, Flå skole og eldre-/sykehjem (Flåheimen) pluss nye Thon leiligheter i sentrum. Energiproduksjonen baserer seg på varmepumpe med energiopptak fra 22 brønner. Brønnene er opp mot 330 m dype og det er boret totalt 6600 meter. Gol kommune Uvisst. Gol kommune fikk sin egen energi og klimaplan vedtatt i En regional energi og klimaplan for Hallingdal og Valdres ble vedtatt i I forbindelse med utarbeidelsen av disse planene ble det laget et utslippsanalyse i 2008, men det er foreløping ikke laget en oppdatert analyse som viser en eventuell forbedring. Hemsedal kommune Uvisst. Hemsedal kommune fikk sin egen energi- og klimaplan vedtatt i En regional energi- og klimaplan for Hallingdal og Valdres ble vedtatt i I forbindelse med utarbeidelsen av disse planene ble det laget et utslippsanalyse i 2008, men det er foreløpig ikke laget en oppdatert analyse som viser en eventuell forbedring. Hol kommune Hole kommune Kommunen har siden kommunedelplan for energi- og klima ble vedtatt i 2009 ikke 12

13 gjennomfør noen ny beregning av klimagassutslipp. Kommunen har derfor ingen oversikt over om målet for Kyotoprotokollen er oppfylt. Hurum kommune Kongsberg kommune Krødsherad kommune Lier kommune Gjennom energiloven er Lier Everk AS forpliktet til å lage og oppdatere en lokal energiutredningen for Lier Kommune. Denne oversendes kommunen annethvert år. Siste utredning har tall t.o.m Påfølgende lagde kommunen en gjennomgående energi og klimastatus i Denne finnes på På bakgrunn av denne statusen har vi svart på deres spørsmål: 1. Totale utslipp har hatt en nedgang på ca. 6 % i perioden Modum kommune Nedre Eiker kommune Hovedkilden til klimagassutslipp i Nedre Eiker er biltrafikk. Kommunen har knapt noe effektivt virkemiddel til å påvirke bilbruken, verken til de som reiser gjennom kommunen eller beboerne. Nes kommune Nore og Uvdal kommune Ringerike kommune Rollag kommune Ja målet for Kyotoavtalen er oppfylt Røyken kommune Kommunen mangler data for å kunne si om Kyotoprotokollen er oppfylt Sigdal kommune Nei, klimagassutslippene har økt med 17 % fram til 2007, sammenlignet med Øvre Eiker kommune Ål kommune Truleg ikkje. Siste tilgjengelege tal frå SSB seier at utsleppa i Ål var 18,8 mill. kg CO2 ekvivalentar i 1991, og 29,5 millionar ekvivalentar i Mykje av denne auken 13

14 skuldast gjennomgangstrafikk, samt oppbygging av søppelforbrenningsanlegg som brenn søppel frå heile Hallingdal samt fleire kommunar i Numedal og Valdres. Samanlikninga blir derfor noko misvisande. I tillegg meiner me at måling etter kyotoprotokollen blir misvisande av di etter denne protokollen gir ikkje forbruk av straum årsak til særleg utslepp av di Noreg produserar mesteparten av straumen sin i vasskraftverk. Etter vår meining gir dette feil signal. I vår energi og klimaplan frå 2011 ( sjå Ål kommune si heimeside) har me vurdert at bruk av straum gir årsak til utslepp likt gjennomsnittet i OECD land. Då blir aktivitet i Ål årsak til mykje høgare utslepp. 2. Hva er kommunens strategi for å senke klimautslippene fram til 2020? Buskerud fylkeskommune Fylkeskommunen har sluttet seg til klimahandlingsplan 2030 for Osloregionen fra 2008 med mål om 50% reduksjon i klimagassutslipp innen 2030 Drammen kommune Virkemidlene som forventes å kunne ha størst effekt på klimagassutslippene er: En mer miljø- og klimaorientert areal- og transportpolitikk gjennomføres gjennom Buskerudbysamarbeidet. Det satses på en arealutvikling der en større del av transportarbeidet kan skje til fots, på sykkel eller med kollektivtransport. Videre er det dels gjennomført og dels under planlegging ulike bilrestriktive tiltak i byen Utfasing av oljefyring ved kommunale bygg, og konvertering til fjernvarme eller varmepumpe Fjernvarme, med sjøvannsbasert varmepumpe, innføres som varmeforsyning for stadig større deler av byen. Dette bidrar til utfasing av oljefyr Forbedringer av kildesorteringssystemet, for å hindre ytterligere deponering av metanproduserende avfall på Lindum. Flesberg kommune Flå kommune Biltrafikk knyttet til reiseliv/hytteturisme er en stor del av årsaken til det høye CO2-utslippet i Flå, i tillegg til gjennomgangstrafikk. En løsning vil være se på mulighetene for bruk av kollektive transportløsninger. Det vil være nødvendig å samarbeide med turistbedriftene for å finne gjennomførbare løsninger. Bruk av jernbane og ekspressbuss kombinert med leiebiltilbud lokalt og lokalbusser, kan være en ide å se nærmere på. Det jobbes med å få flere stopp på Bergensbanen. Samtidig vil det være viktig med økt fokus på bedring av gang og sykkelvei nettverket i kommunen. Gol kommune Over 50 % av utslippene kommer fra veitrafikk. I energi og klimaplanen er et av de viktigste tiltakene å sette i verk tiltak som kan styrke kollektivtilbudet. Her må Gol og de andre Hallingdalskommunene samarbeide med Buskerud fylkeskommune og Buskerud kollektivtrafikk. I tillegg er det fokus på holdningsskapende arbeid. Gjennom å miljøfyrtårnsertifisere barnehager og skoler skal barn og unge få mer kunnskap om riktig miljøadferd som igjen kan få en positiv smitteeffekt på resten av familien. Per dags dato er 6 av 7 barnehager sertifisert, og skolene er godt i gang. 14

15 Hemsedal kommune Over 50 % av utslippene kommer fra veitrafikk. I energi og klimaplanen er et av de viktigste tiltakene å sette i verk tiltak som kan styrke kollektivtilbudet. Her må Hemsedal og de andre Hallingdalskommunene samarbeide med Buskerud fylkeskommune og Buskerud kollektivtrafikk. I tillegg er det fokus på holdningsskapende arbeid. Gjennom å miljøfyrtårnsertifisere barnehager og skoler skal barn og unge få mer kunnskap om riktig miljøadferd som igjen kan få en positiv smitteeffekt på resten av familien. Per dags dato er alle skoler og barnehager sertifisert som miljøfyrtårn i Hemsedal. Hol kommune Hole kommune Kommunes strategi for å senke klimautslippene er nedfelt i kommunedelplan for energiog klima. Under følger en punktvis oversikt over de viktigste strategiene for å nå målene: Kommunen kan bidra til at folk blir opplyst og får synliggjort alternativene ved valg av energiløsning i boligen. Som byggeier har kommunen alle muligheter til å påvirke, og innføre energi- og miljøsparende tiltak. Som planmyndighet kan kommunen stille krav til energiløsninger, gang- og sykkelvei, sentralisering og legge til rette planformål. Som reguleringsmyndighet og forvalter av plan- og bygningsloven skal kommunen blant annet sørge for at TEK innfris i forbindelse med planlegging og bygging av nye bygg. Det vil være viktig for kommunen å legge til rette for næringsutvikling for å begrense pendling ut av kommunen. Hurum kommune Kongsberg kommune Krødsherad kommune Lier kommune 2. Lier kommunes strategi for å senke klimagassutslippene er beskrevet i kommunens energi- og klimaplan %20Lokaldemokrati/Dokumenter%20-%20politikk/Energi-%20og%20klimaplan.pdf Her fokuseres det på tiltak innen tre områder: Areal- og transportplanlegging, partnerskap og frivillig samarbeid og kommunal virksomhet. Modum kommune Nedre Eiker kommune I Miljøplan for Nedre Eiker som nå skal opp til sluttbehandling er foreslått følgende klimagass relaterte mål: Det skal i samarbeid med partnerne i Buskerudbyen etableres klimavennlige 15

16 transportløsninger og hyppige bussavganger i ringveisystem. Korrespondansen mellom tog og buss skal bedres Gang- og sykkelveinettet skal videreutvikles. I lokale trafikkløsninger skal myke trafikanter prioriteres Parkeringskapasiteten ved kollektivknutepunktene skal bedres Nye bolig- og næringsområder skal være klimavennlige og ha trafikkløsninger med lavt behov for privatbil Utslipp fra kommunens kjøretøyer skal reduseres. Nes kommune Nore og Uvdal kommune Ringerike kommune Rollag kommune Kommunen har installert pelletsfyringsanlegg på kommunehuset og flisfyringsanlegg på bygdeheimen og skolen. Dette erstatter tidligere el og oljekjeler. Røyken kommune Nye kommunale bygg installeres med jordvarme, utbygging skjer ved kollektive knutepunkt, NSB har fått økt kollektivdekning (1/2 times avganger), nybygg oppføres i henhold til Tek10. Disse tiltakene vil også være i fokus de nærmeste årene. Sigdal kommune Kommunens hovedstrategi for å senke klimagassutslippene er å konvertere el- og oljekjeler i kommunale bygg til bioenergi. Øvre Eiker kommune Ål kommune Nytte vedteken klima og energiplan i Her er det ei rekkje tiltak. Dei viktigaste tiltaka er kanskje bruk av energitiltaksfond for å få innbyggjerane sine til å nytte mindre energi til fyring med elektrisitet. Viser til planen sin tiltaksdel. 3. Hvordan er utviklingen når det gjelder energibruk i bygninger og klimautslipp som forårsakes av energibruk i bygninger? Buskerud fylkeskommune Fylkeskommunen søker kontinuerlig med å redusere energiforbruket i bygningene. Fra 2000 og fram til 2011 har det årlige gjennomsnittlige energiforbruket gått ned fra 209 kwh/m2 til 172 kwh/m2. Dette er hovedsakelig oppnådd ved energioppfølging, enøkanalyser og gjennomføring av enøktiltak. Nå jobbes det med å få energimerket og energivurdert hele bygningsmassen. Et resultat av dette er bl.a. at det utarbeides en enøktiltaksliste som man vil forsøke å få finansiert for gjennomføring. Drammen kommune 16

17 Den stasjonære energibruken har ligget på et stabilt nivå de siste ca 10 årene, og korrigert for befolkningsøkning har energibruken pr innbygger blitt redusert. Vi har ikke annen oversikt over klimagassutslipp fra bygninger enn det som fremkommer av SSB sine kommunefordelte tall, og som omtalt over er SSB selv i tvil om korrektheten i disse tallene. Det er allikevel vårt inntrykk at oljefyring er i sterk reduksjon, og erstattes gradvis av andre oppvarmingsmåter. Flesberg kommune Kommunen gikk over til oppvarming med flis på en skole for 15 år siden, og tilhørende skoleavdeling kom inn på samme system i Det ble valgt flis som oppvarmingskilde ved bygging av nytt sykehjem i Det samme gjelder for bygging av leiligheter for vanskeligstilte nå i Vi bygger en ny barnehage som skal stå ferdig i 2014, hvor det blir varmepumpe som oppvarmingskilde. Det er gjort enkelte tiltak i noen bygg som reduserer energibruken, eks etterisolering og utskifting av belysningsmateriell. Ellers er gjennomført enkelte nødvendige tiltak som gir en økt energibruk, eks installasjon av ventilasjonsanlegg i enkelte bygg. Utover dette har kommunen ikke foretatt utskifting til mer energivennlig og energieffektive løsninger i eksisterende bygg. Utviklingen de siste 10 årene har vel vært ganske normal, men burde og kunne vært bedre hvis det hadde vært økonomi til å gjennomføre ønskelige tiltak. Flå kommune Spørsmål 3, 4 og 5 besvart samlet: Målet i plan var å konvertere 75 % av alle fossilolje- og elkjeler i kommunale bygg over på varmepumpeløsninger innen Flå kommune har allerede nådd målet i planen. Ca. 75 % av alle kommunale bygg i Flå kommune bruker i dag varmepumpeløsning med olje som spisslast. Da kjøpesenter/hotell stod ferdig våren 2009 førte det til at noen kommunale bygg (Flå skole og Flåheimen) ble konvertert over på fjernvarmenett. Disse to kommunale byggene dekker ca. 75 % av arealet for alle kommunale bygg i Flå kommune og oljeforbruket har gått ned. Alle nye bygg over 300 m2 er drevet av vannbårenoppvarming unntatt Mac Donalds. Byggingen av fjernvarmeanlegget til Bjørneparken-kjøpesenter pågikk ble det bestemt å utvide fjernvarmenettet noe. Dette for fremtidig tilkobling av flerbrukshall og evt. andre kommunale bygg. Nytt leilighetskompleks med 33 nye leiligheter i Flå sentrum benytter seg av fjernvarmeanlegg. Kommunen er kjent med at et privat flis-fyringsanlegg er under planlegging nærme sentrum. Det er i dag ca. 6 godkjente småkraftverk i Flå. I tillegg til dette har vi kraftverk under bygging og noen under planlegging. Kommunen skal utnytte de mulighetene som finnes i plan- og bygningsloven til å sette energi- og miljøkrav i byggesaksbehandlingen. En miljøvennlig forvaltnings- og utbyggingsprofil, med en effektiv arealutnyttelse og en bærekraftig infrastruktur. Gol kommune Enheter og avdelinger som har blitt miljøfyrtårn har blitt mye mer bevisst på sitt eget energiforbruk. Utfasing av olje-kjeler har lyktes godt. I kommunale bygg brukes olje-kjeler kun unntaksvis i enkelte bygninger, og da bare som spisslast. Kommunen har opprettet et ENØK-fond som skal stimulere private husholdninger til å sette i verk tiltak som kan redusere energiforbruket til oppvarming. Hemsedal kommune Enheter og avdelinger som har blitt miljøfyrtårn har blitt mye mer bevisst på sitt eget energiforbruk. Utfasing av oljekjeler har lyktes godt. I kommunale bygg 17

18 brukes oljekjeler kun unntaksvis i enkelte bygninger, og da bare som spisslast. Kommunen har opprettet et ENØK-fond som skal stimulere private husholdninger til å sette i verk tiltak som kan redusere energiforbruket til oppvarming. Dette fondet er svært populært siden opprettelsen i Hol kommune Hole kommune Energiforbruket i den kommunale bygningsmassen er redusert med ca. 10 % de siste 3 årene Tallene er ikke omregnet i forhold til utendørs temperaturvariasjoner. Hurum kommune Kongsberg kommune Krødsherad kommune Lier kommune Utvikling energibruk i bygninger og klimagassutslipp som forårsakes av energibruk i bygninger: Trenden er at utslipp fra forbrenning av fossile energikilder fra stasjonær energibruk [1] er nedadgående. Klimagassutslipp fra stasjonær energibruk har i perioden gått fra om lag tonn CO2 til under tonn CO2 i Grunner til nedgangen i stasjonære utslipp: Gjennom flere år har det vært jobbet med å fase ut fossile brensler for eksempel til oppvarming. Gode priser på alternativ oppvarming, bedre teknologi og støtteordninger for å fase ut gammel teknologi. Nedgang i utslipp knyttet til primærproduksjon, først og fremst veksthus her i Lier. Her går energibruken ned, noe som tyder på at det er færre veksthus i drift enn før. Modum kommune Nedre Eiker kommune Energiforbruket i kommunale bygg er redusert med 21 % i forhold til forbruket i 2004 Nes kommune Nore og Uvdal kommune Ringerike kommune 18

19 Rollag kommune Energibruken er på veg ned p.g.a stadig fokus på enøktiltak. Røyken kommune Røyken Eiendom AS (REAS)har installert energiprogram fra energinett, noe som er til hjelp for å få en oversikt over energiforbruket i kommunen. Forbruket var kwh mer i 2012 enn 2011, men dette skyldes flere nybygg, noe som har resultert i et langt større areal for oppvarming Svarer på energibruket i Rådhuset og ikke REAS sine bygninger generelt: Energiforbruket i Rådhuset er senket fra kwh i 2010, til kwh i 2012, oljefyrene er kastet ut. Sigdal kommune Energibruk på ungdomsskolen er redusert gjennom installasjon av varmestyring ved innlegging av vannbåren varme i bygget. For øvrig gjøres det opprustinger ved for eksempel bytting av vinduer som gir energibesparelser. Øvre Eiker kommune Ål kommune I og med at SSB ikkje gir ut kommunevise tal på total bruk av energi, er det vanskeleg å svare. Bruken av straum har auka i Ål. Dette er vist i figuren under. År Totalt, inkl. nettap (GWh) Tap i nettet (GWh) Nettoforbruk (GWh) Sal frå Ål Kraftverk KF (GWh) Tabell 1.Bruk av straum i Ål kommune perioda 2005 til Sal frå andre leverandørar (GWh) Det auka forbruket av straum kan forklarast noko med 2 harde vinterar dei 2 siste åra, men største grunnen er truleg at det er langt fleire hytter som har fått innlagt straum dei siste åra. Salet frå Ål kraftverk er splitta opp på kundegrupper i tabell 2, og viser kvar veksten har vore. 19

20 Sal frå Ål (GWh) Endring Kraftverk (GWh) Hushaldningar 48,0 49,3 49,3 54,4 51,0 51,0 3 Fritidsbustader 7,9 10,3 11,2 13,2 12,5 12,3 4,4 Industri og 40,3 30,7 31,7 33,3 31,1 32,5 3,3 anna næring* Kommuna sitt 9,9 10,0 11,4 10,8 11,1 forbruk Sum 96,3 100,2 102,3 112,3 105,4 106,9 10,6 Tabell 2. Salet frå Ål kraftverk korrigert opp til normalverdiar for temperatur.(går ut frå 50 % av elektrisitetsforbruk til oppvarming) * Inneheld også kommuna sitt forbruk fram til og med Som ein ser har veksten kome mykje innan hytter, men det har vore ein vekst også på andre segment. 4. Hva er gjort for å senke total energibruk i bygninger (byggesak, informasjonskampanjer osv.)? Buskerud fylkeskommune 3) og 4) Fylkeskommunen søker kontinuerlig med å redusere energiforbruket i bygningene. Fra 2000 og fram til 2011 har det årlige gjennomsnittlige energiforbruket gått ned fra 209 kwh/m2 til 172 kwh/m2. Dette er hovedsakelig oppnådd ved energioppfølging, enøkanalyser og gjennomføring av enøktiltak. Nå jobbes det med å få energimerket og energivurdert hele bygningsmassen. Et resultat av dette er bl.a. at det utarbeides en enøktiltaksliste som man vil forsøke å få finansiert for gjennomføring Drammen kommune I Drammen er det tilknytningsplikt til fjernvarme innenfor konsesjonsområdet for fjernvarme. Innen byggesaksbehandling må kommunen for øvrig forholde seg til nasjonale bygningsforskrifter, og der er lite spillerom for å stille sterkere eller svakere energikrav. Imidlertid har kommunen, gjennom Futurebuilt-programmet, oppnådd å få med seg mange utbyggere på å bygge mer energieffektivt enn forskriftskravene. Dette gjelder blant annet NSB-skolen og Papirbredden 2 (del av kunnskapsparken). Drammen Eiendom KF (kommunens eiendomsforetak) har selv bygd ut Marienlyst skole og Fjell barnehage etter passivhusstandard, og renovert Brandengen skole til nærpassivhusstandard. I kommunale bygg gjennomføres det, gjennom Drammen Eiendom KF, et program for utfasing av oljefyr, og erstatning med fjernvarme eller varmepumpe. Flesberg kommune Ifm nybygging har det blitt satt av midler til energieffektive løsninger. Det har frem til 2013 dessverre ikke vært økonomi til å gjennomføre slike tiltak i eksisterende bygg. Men høsten 2013 ble satt i gang en prosess på EPC, dvs at kommunen gjør avtale med en energientreprenør med gjennomføring av energibesparende tiltak i kommunale bygg. Prosessen er nå i fase 1 med anbudsfrist 10.mars Etter forhandlinger vil kommunen inngå avtale med anbudsvinneren, som vil bruke resten av året på kontrollmålinger og analyser av energibruken i kommunale bygg. På slutten av 2014 vil energientreprenøren presentere en tiltaksplan, hvor kommunen kan velge ulike 20