2 EVM Miljørapport 2008 EVM Miljørapport

Transkript

1 Miljørapport 2008

2 Sammenlignet med mange andre land i Europa blir forholdsvis lite avfall deponert i Norge. Rundt 70 prosent av alt avfallet i Norge gjenvinnes, resten blir sluttbehandlet. Deponering av avfall er den sluttbehandlingsformen som vanligvis regnes som verst for miljøet på grunn av klimagassutvikling og sigevannsutslipp fra deponier. I Norge ble det i 2007 gjennomsnittelig deponert 262 kg. kommunalt avfall per innbygger, det vil si ca. 30 prosent. Fra 1. juli 2009 er det forbudt å deponere biologisk nedbrytbart avfall. Dette betyr at blant annet papir, trevirke og tekstiler må finne andre behandlingsalternativer enn deponering. Forbudet vil føre til mindre utslipp av klimagassen metan og vil også føre til økt gjenvinning. Kilde: Miljøstatus i Norge 2 EVM Miljørapport 2008 EVM Miljørapport

3 Innhold 2008 et år med endringer 6 Eurovironment en del av Veolia Miljø 8 Hva er EE-produkter? 10 Dette er EE-avfall 12 Miljøriktig innsamling av EE-avfallet 14 Med fokus på miljøkonsekvenser av innsamlingen 16 Felles ansvar for miljøet 18 Eksport av EE-avfall må skje i kontrollerte former 22 Historikk 24 Skadelige stoffer 26 Innsamlet avfall Forhandlerne svikter 30 Tilpassede returløsninger 32 Medlemmer 34 Eurovironment Miljørapport 2008 Utgitt av Eurovironment AS, Hoffsveien 11, oppg. B, 0275 Oslo Telefon: E-post: post@evm.no Tallmateriale i denne rapporten baseres på tall fra EE-registeret. Øvrige kilder er oppgitt i teksten Produksjon: Stuedal Kommunikasjon Trykk: Merkur-Trykk Omslagsfoto: Bjørn H Stuedal 4 EVM Miljørapport 2008 EVM Miljørapport

4 2008 et år med endringer 2008 ble et år med store endringer for Eurovironment. Vi har nå rendyrket vår Miljø på innsamling, og satte oss i stand til å gjøre en enda bedre jobb for Helt siden EE-forskriften vedrørende produsentansvar og behandling av Visjon og mål rolle som forvalter av våre medlemmers produktansvar. Fokuset er styrket i forhold til å utføre innsamling av utrangerte EE-produkter på en mest mulig effektiv måte, både med tanke på miljø og økonomi. I april 2008 fikk vi inn verdens største miljøselskap på eiersiden, da Veolia Miljø Metall AS kjøpte 60 prosent av Eurovironment. De overtok samtidig Eurovironments datterselskap Miljøfabrikken AS, samt 60 prosent av Eurovironment AB i Sverige. Dette ga oss et tettere samarbeid med Veolia miljøet. Gjennom samarbeidet er vårt apparat av sertifiserte mottaksanlegg øket, og Veolia Miljøs omfattende transportløsninger gjør oss i stand til å samle inn utrangerte EE-produkter på en måte som gir minst mulig CO 2 - utslipp og best mulig økonomi. En rekke nye importører er i løpet av 2008 blitt medlem av Eurovironments returordning og vi kunne ved utgangen av året notere oss 300 medlemsbedrifter. Volumet av EE-avfall som går gjennom Eurovironment var i fjor tonn. elektrisk og elektronisk avfall trådte i kraft i 1999, har Eurovironment vært et av returselskapene i Norden med godkjent rapportering til Statens Forurensningstilsyn (SFT). Med Veolia Miljøs inntreden og de strategiske grepene vi gjennomførte i 2008, er denne posisjonen styrket. Lars Petter Jensen Daglig leder Eurovironment har som hovedmålsetting å gjennomføre en transport- og miljøøkonomisk innsamling, samt kontinuerlig å heve kompetansen på demontering og gjenvinning av EE-avfall gjennom å videreutvikle våre arbeids- og behandlingsmetoder. Visjon Vårt kvalitetssystem skal gjennom kunnskap, oversikt og samarbeid resultere i en effektiv og etterrettelig kundeopplevelse og god økonomisk vekst. Mål Vi skal være en foregangsvirksomhet innen miljøbehandling av EE-avfall overfor myndigheter, medlemmer, kunder, samarbeidspartnere og ansatte. 6 EVM Miljørapport 2008 EVM Miljørapport

5 Eurovironment en del av Veolia Miljø Medarbeidere Eurovironment hadde seks ansatte ved utgangen av Per juni 2009 består selskapet av disse medarbeiderne: I 2008 overtok Veolia Miljø 60 prosent av returselskapet Eurovironment AS, 100 prosent av Eurovironments datterselskap Miljøfabrikken AS samt 60 prosent av Eurovironment AB i Sverige. Eurovironment inngår etter kjøpet i Veolia Miljø, som er heleid av det internasjonale miljøkonsernet Veolia Environmental Services. Veolia Miljø er Norges største og mest komplette leverandør av miljø- og gjenvinningstjenester for både næringsliv, offentlig sektor og private husstander. Veolia Miljø er lokalisert på en rekke ulike steder i Norge, med operativ virksomhet på til sammen 57 ulike adresser. I Nord-Norge er Veolia Miljø representert med eierandeler i Metall og Gjenvinning AS, mens de i den sørlige delen av landet har en geografisk jevn fordeling av alle typer aktiviteter. Hovedaktivitetene til Veolia Miljø er avfallsinnsamling, sanering og forbehandling av avfall med tanke på energi- og materialgjenvinning. I tillegg kommer andre aktiviteter som rivings-, sanerings- og industritjenester. Veolia Miljø drifter i dag fem privatmottak/miljøstasjoner. Det administreres innsamling av ulike typer avfall fra 34 ulike avdelinger, i tillegg til syv avdelinger som håndterer avfall i forbindelse med industritjenester. Seks anlegg omlaster ordinært avfall (inkludert transport mellom behandlingsanlegg), mens farlig avfall (hovedsakelig stykkgods) omlastes ved 27 anlegg. Av aktivitetene som foregår på anleggene, faller 46 under kategorien sortering og behandling av ikke-farlig avfall. Med behandling menes her bl.a. kverning/oppdeling, manuell og maskinell sortering, pressing og pakking. I tillegg inngår miljøsanering av PCB-ruter, EE-avfall, kasserte kjøretøy og fritidsbåter. Videre prosessering, slik som omsmelting eller kjemisk gjenvinning, gjøres ikke av Veolia Miljø. Fysisk-kjemisk behandling av farlig avfall foregår ved seks anlegg. Her inngår rensing av oljeholdig vann og avløpsvann, slop, håndtering av spillolje og sanering av PCB-vinduer. Ved ett anlegg foregår i tillegg gjenvinning av farlig avfall, og det dreier seg om rensing av avisningsvæske fra Oslo Lufthavn. Ved ett anlegg er det behandlet forurenset jord, men denne aktiviteten er nå i ferd med å avsluttes. Veolia Miljø driver ikke selv behandling av våtorganisk avfall, med unntak av en mindre eierandel i Østfold og Follo Miljøfor AS på Våler, som produserer biomasse av matavfall. Veolia Miljø driver heller ingen egne forbrenningsanlegg, men produserer avfallsbasert brensel for ulike kunder. Lars Petter Jensen Daglig leder Christine Loewe Økonomisjef Christian Strømme Markedssjef Jan Lohre Kvalitetsansvarlig Foto bakgrunn: Veolia Environnement. Portretter: Bjørn H Stuedal Kristian Sigland Logistikksjef Jeanette Hove-Nordhagen Logistikksekretær 8 EVM Miljørapport 2008 EVM Miljørapport

6 Hva er EE-produkter? EE-produkter er alle produkter som trenger strøm eller batteri for å virke. Det inkluderer ikke bare mobiltelefoner og pc-er, men også produkter som leketøy, gratulasjonskort, klokker, tannbørster og kjøkkenutstyr. De fleste elektriske og elektroniske produkter (EE-produkter) inneholder helse- og miljøfarlige stoffer i varierende mengder. Importører og produsenter i Norge er derfor pålagt å være medlem av et godkjent returselskap for EE-avfall. Alle returselskaper for EE- avfall skal være godkjent av SFT. Alle forhandlere av EE-produkter er pliktig til å ta i mot tilsvarende EE-produkter når de er kasserte. Kasserte EE-produkter kan også leveres til kommunalt mottak. Norge har en mer omfattende definisjon av hva som er EE-produkter enn det europeiske WEEE*-direktivet. I utgangspunktet er alle elektriske og elektroniske produkter omfattet av Avfallsforskriften. Unntak finnes i 1-1. Blant annet er kjøretøy som biler, drift av jernbane og småbåter ikke omfattet av forskriften. EE-produkter som er fastmontert i innretninger som kan registreres i registre nevnt i forskriften omfattes heller ikke av disse bestemmelsene. Dette kan for eksempel være fastmonterte innretninger som skip, oljeplattformer og luftfartøyer. *) Forskrift 1. juni 2004 nr. 930 om gjenvinning og behandling av avfall, samt endringsforskrift 2. mai EUs direktiv 2002/96/EC om «Waste Electrical and Electronic Equipment (WEEE)». Dette er EE-produkter Med EE-produkter menes: Produkter og komponenter som er avhengige av elektrisk strøm eller elektromagnetiske felt for korrekt funksjon. Utrustning for generering, overføring, fordeling og måling av disse strømmer og felt, herunder deler som er nødvendige for avkjøling, oppvarming, beskyttelse m.m. av de elektriske eller elektroniske delene. Foto: ScandinavianStockPhoto 10 EVM Miljørapport 2008 EVM Miljørapport

7 Dette er EE-avfall EE-produkter og EE-avfall deles inn i følgende grupper og undergrupper: Produktgruppe 1 Store husholdningsapparater 1a Kuldemøbler Beskrivelse 1b Andre store husholdningsapparater Som andre store husholdningsapparater regnes komfyrer, mikrobølgeovner, vaskemaskiner, klimaanlegg og andre apparater av lignende art og størrelse. 2 Små husholdningsapparater Som små husholdningsapparater regnes støvsugere og andre rengjøringsapparater, strykejern, kaffemaskiner, brødristere, barbermaskiner, ur og andre apparater av lignende art og størrelse. 3 Databehandlings-, telekommunikasjonsog kontorutstyr 3a Datamonitorer 3b Andre databehandlings-, telekommunikasjons- og kontorutstyr Som andre databehandlings-, telekommunikasjons- og kontorutstyr regnes pc-er, skrivere, kopieringsutstyr, kalkulatorer, telefonapparater, mobiltelefoner og andre produkter og utstyr av lignende art. 4 Lyd- og bildeutstyr 4a Fjernsynsapparater 4b Andre lyd- og bildeutstyr Som andre lyd- og bildeutstyr regnes radioapparater, videokameraer, forsterkere, musikkinstrumenter og andre produkter og utstyr av lignende art. 5 Belysningsutstyr Som belysningsutstyr regnes lysarmaturer, lamper og annen belysning og utstyr av lignende art. 6 Lyskilder Som lyskilder regnes glødelamper, sparepærer, lysstoffrør og utstyr av lignende art. 7 Elektrisk og elektronisk verktøy Som elektrisk og elektronisk verktøy regnes borremaskiner, slipemaskiner, dreiemaskiner, skrumaskiner, sveiseverktøy, utstyr til sprøyting, gressklippere og andre produkter eller utstyr av lignende art. 8 Leker, fritids- og sportsutstyr Som leker, fritids- og sportsutstyr regnes togbaner, videospill, treningsapparater, spilleautomater og annet utsyr av lignende art. 9 Medisinsk utstyr Som medisinsk utstyr regnes strålebehandlingsutsyr, dialyseutstyr, laboratorieutstyr, fryseutstyr og andre apparater og utstyr av lignende 10 Overvåknings- og kontrollinstrumenter 10a Røykvarslere 10b Andre overvåknings- og kontrollinstrumenter Som andre overvåknings- og kontrollinstrumenter regnes, termostater, justeringsapparater og andre apparater og instrumenter av lignende art. 11 Salgsautomater Som salgsautomater regnes salgsautomater for drikkevarer og mat, minibanker og andre typer apparater som automatisk leverer produkter. 12 Kabler og ledninger Som kabler og ledninger regnes isolerte elektriske ledere, optiske fiberkabler eller kabler og ledninger av lignede art. 13 Elektroteknisk utstyr Som elektroteknisk utstyr regnes person- og vareheiser, rulletrapper, vinsjer og annet utstyr av lignende art. 14 Fastmontert utstyr for oppvarming, aircondition og ventilasjon Som fastmontert utstyr for oppvarming, aircondition og ventilasjon regnes varmtvannsberedere, ulike luftkondisjoneringsapparat, varmepumper, termometer og annet fastmontert utstyr av lignende art. Norske lover og regler Avfallsforskriftens kap. 1 om kasserte EEprodukter: Forskrift om gjenvinning og behandling av avfall (Avfallsforskriften). Kapittel 1 om kasserte elektriske og elektroniske produkter. Vedlegg 1 til kapittel 1 i Avfallsforskriften: Produktgrupper for EE-produkter og EE-avfall. Vedlegg 2, del A til kapittel 1 i Avfallsforskriften: Sertifisering av returselskap. Definisjoner Vedlegg 2, del B til kapittel 1 i Avfallsforskriften: Sertifisering av returselskap. Regler for sertifisering av returselskap. Vedlegg 2, del C til kapittel 1 i Avfallsforskriften Sertifisering av returselskap. Kriterier for sertifisering av returselskap Avfallsforskriftens kap 11 om farlig avfall: Forskrift om gjenvinning og behandling av avfall (Avfallsforskriften). Kapittel 11 om farlig avfall. Produktforskriften (se 3-17, 3-18 og 3-19 om EE-produkter): Forskrift om begrensning i bruk av helse- og miljøfarlige kjemikalier og andre produkter (Produktforskriften). Forurensningsloven: Lov om vern mot forurensing og om avfall (Forurensingsloven). Europeisk lovgivning WEEE-direktivet EUROPAPARLAMENTETS OG RÅDETS DIREKTIV 2002/96/EF av 27. januar 2003 om Waste Electric and Electronic Equipment (WEEE). Tillegg til WEEE-direktivet: EUROPAPARLAMENTETS OG RÅDETS DIREKTIV 2003/108/EF av 8. desember 2003 om endring av direktiv 2002/96/EU om Waste Electrical and Electronic Equipment (WEEE). RoHS-direktivet: EUROPAPARLAMENTETS OG RÅDETS DIREKTIV 2002/95/EC av 27. januar 2003 om the Restriction of the Use of certain Hazardous Substances in electrical and electronic equipment (RoHS) WEEE-direktivet regulerer returordninger og gjenvinning av avfall fra elektriske og elektroniske produkter og merking av elektriskeog elektroniske produkter. Bestemmelsene om returordninger og gjenvinning i dette direktivet er tatt inn i avfallsforskriftens kapittel 1. RoHS-direktivet er et direktiv som begrenser bruk av bestemte, farlige stoffer i elektronisk og elektrisk utstyr. Direktivet inneholder konkrete forbud eller grenseverdier for bestemte substanser som utgjør en fare for mennesker og miljø. Bestemmelsene i dette direktivet og merkekravene i WEEE-direktivet et tatt inn i produktforskriftens 3-17, 3-18 og EVM Miljørapport 2008 EVM Miljørapport

8 Miljøriktig innsamling av EE-avfallet Alta Kirkenes Eurovironment løser i dag produsentansvaret for mer enn tre hundre importører og produsenter av alle kategorier EE-produkter. Dette ansvaret utføres med spesielt fokus på å finne den miljømessige og økonomisk mest hensiktsmessige måte å samle inn og sanere de utrangerte produktene. Slik kan Eurovironment sikre medlemmene den løsning som gir best økonomi og samtidig garanti for best mulige miljømessige innsamling. Elektriske og elektroniske produkter inneholder en rekke skadelige stoffer. Alle virksomheter som importerer eller produserer slike produkter er derfor pålagt å være medlem av et godkjent returselskap. Returselskapet sikrer en kollektiv innsamlingsordning for EEavfall fra avfallsplasser, miljøstasjoner, avfallshåndterere, forhandlere og forbrukere, og sørger for en sikker sanering av de miljøfarlige stoffene. Eurovironments mål er at innsamling og sanering skal være så miljømessig korrekt som mulig. Det betyr at vi alltid tilstreber minst mulig transport og størst mulig grad av lokal gjenvinning. Gjennom et nært samarbeid med vår største eier, Veolia Miljø, samt andre frittstående transportører, disponerer Foto: Erik Børseth / Veolia Miljø Eurovironment en landsdekkende flåte med lastebiler som sørger for en effektiv innsamling. Transportørene samler inn og transporterer avfallet til det nærmeste Foto: Erik Børseth / Veolia Miljø mottaksanlegget. Med godkjente mottaksanlegg over hele Norge, blir transporten redusert til et minimum. På mottaksanlegget sorteres avfallet og klargjøres for sending til det mest hensiktsmessige anlegget for sanering. Anlegg velges ut fra kriterier som egnethet i forhold til type avfall og mest effektiv transport. Eurovironment disponerer fire godkjente saneringsanlegg. Farlig avfall saneres på eget godkjent anlegg i henhold SFTs strenge krav. Namsos (3) Meløy/Reipå Tromsø Sørreisa Balsfjord Veolia Miljø er lokalisert på en rekke ulike steder i Norge, med operativ virksomhet på til sammen 57 ulike adresser. Veolia Miljø drifter i dag fem privatmottak/miljøstasjoner. Det administreres innsamling av ulike typer avfall fra 34 ulike avdelinger, i tillegg til syv avdelinger som håndterer avfall i forbindelse med industritjenester. Seks anlegg omlaster ordinært avfall (inkludert transport mellom behandlingsanlegg), mens farlig avfall (hovedsakelig stykkgods) omlastes ved 27 anlegg. 100 prosent eid av Veolia Miljø prosent eid av Veolia Miljø Andre samarbeidspartnere Kristiansund (3) Støren/Hauka Bergen/Mongstad Bergen/Arna Gjøvik (2) Bergen/Horsøy Bergen/Knarrevik Moreppen Kongsvinger (2) OSLO (7) Drammen (4) Follo Stavanger/Forus Skien Sarpsborg (2) Stavanger/Randaberg Porsgrunn (2) Stavanger/Tananger Larvik (2) Fredrikstad (2) Kragerø 14 EVM Miljørapport 2008 EVM Miljørapport Foto:Pål A Thunæs / Veolia Miljø

9 Med fokus på miljøkonsekvenser av innsamlingen Innsamling og sanering av EE-avfall har også en miljøkonsekvens i form av CO 2 - utslipp fra transport. Eurovironment har derfor spesielt fokus på å minimere denne konsekvensen, slik den innsamling og sanering som gir de laveste totale miljøkonsekvenser skal velges. Dette gir i de fleste tilfeller også den beste totaløkonomien, noe som kommer medlemmene og deres kunder til gode i form av lavere kostnader for innsamling og sanering. Eurovironments innsamler, Veolia Miljø, Foto: Ole Walter / Veolia Miljø har besluttet at alle sjåfører, inklusive underentreprenører, skal gjennomføre obligatorisk kurs i sikker og økonomisk kjøring også kalt øko-kjøring. Det vil bli gjennomført informasjonsmøter og kurs der temaet er lastebilen, miljøet og hvordan den enkelte sjåfør kan bidra til å redusere dieselforbruk og utslipp. Øko-kjøring er et tiltak som ikke bare vil spare drivstoff, miljøet og kroner. Tiltaket vil trolig også bedre sjåførenes arbeidsmiljø og redusere stress i hverdagen. Sertifiseringer Eurovironment er sertifisert i henhold til Avfallsforskriften og i henhold til ISO-EN og ISO-EN Det samme gjelder våre mottaks- og behandlingsanlegg, som også er ISO og 9001 sertifisert, samt innehar godkjennelse fra Fylkesmannen for mottak og behandling av EE-avfall. Nasjonal Sikkerhetsmyndighet (NSM) har godkjent våre sikkerhetsrutiner og vårt mottaks- og behandlingsanlegg på Snarøya. Eurovironment godkjenner, i henhold til Avfallsforskriften, egne partnere som fungerer som mottaks- og behandlingsanlegg, innsamlere og behandlere av EE-avfall for Eurovironment. Eurovironment er godkjent som kollektivt finansiert returselskap av SFT. Godkjenningen er gjort på bakgrunn av sertifiseringen som returselskap for alle produktgrupper i henhold til Avfallsforskriften. Sertifiseringen er utført av sertifiseringsorganet NEMKO. 16 EVM Miljørapport 2008 EVM Miljørapport

10 Felles ansvar for miljøet Produsenter, importører, forhandlere, kommuner og returselskap har alle ansvar for at EE-produkter skal gi minst mulig miljøbelastning gjennom hele livssyklusen - fra råvare til produksjon, salg, bruk, retur og tilbake til råvare. De enkelte leddenes ansvar i kjeden, er klart definert gjennom Avfallsforskriften. Produsentenes og importørenes ansvar Alle virksomheter som produserer og importerer EE-produkter er pålagt å være medlem av en sertifisert returordning som garanterer for oppfyllelsen av virksomhetens produsentansvar. Returordningen sikrer en kollektiv innsamling av utrangert EEprodukter fra oppsamlingsplasser, avfallshåndterere og forhandlere. Innsamlet mengde EE-avfall per person Kilo Kilde: SFT/Miljøstatus Norge Virksomhetens ansvar beregnes ut fra antall kilo EE-produkter som produseres eller importeres totalt, minus eksport. Virksomhetens importandel tilsvarer dermed det prosentvise innsamlingsansvaret. Dette ansvaret ivaretas av Eurovironment. Samlede kostnader fordeles på medlemmer etter deres relative markedsandel. Denne kostnaden kan virksomheten velge å dekke inn gjennom miljøgebyrer på hver enkelt enhet de selger, eller de kan dekke dette inn på annen måte. Eurovironment har anbefalte satser for miljøgebyr. Dette er ikke er det samme som kostnaden med returordningen, men kun en veiledende pris per enhet. Dersom et selskap ikke er tilsluttet en sertifisert returordning, vil det anmeldes til Økokrim og bøtelegges og kreves for udekte avgifter. Forhandlernes ansvar Alle forhandlere av EE-produkter er forpliktet til å motta utrangerte EEprodukter fra sine kunder. Forhandlere har ansvar for å informere om at de tar imot kasserte EE-produkter og for å håndtere avfallet korrekt. Dette betyr at alle ansatte må vite hvordan kasserte EE-produkter skal tas imot og håndteres. Plikten til å ta imot EE-avfall er omfattende. Alle forhandlere som selger EE-produkter skal også ta EE-avfall i retur fra forbrukere gratis, selv om de ikke kjøper noe nytt. Fra næringsdrivende har de plikt til å ta imot avfallet gratis dersom det kjøpes tilsvarende mengde nye produkter. Forretningenes returplikt gjelder alle typer kasserte EE-produkter som de selger, uavhengig av merke eller fabrikat. Forhandlerne kan ikke kreve at varen skal være kjøpt hos dem. Dersom forretningene har sluttet å selge en produkttype gjelder likevel mottaksplikten i ett år etter at de sluttet å selge slike produkter. Forretningene har i tillegg plikt til å sørge for at de kasserte EE-produktene de tar imot blir håndtert slik at de ikke skades eller ødelegges. Dette er fordi skader på EE-produktene kan gjøre det vanskeligere å gjenvinne. Kasserte EE-produkter skal sorteres fra øvrig avfall og oppbevares slik at de ikke kan medføre forurensning eller skade på mennesker eller dyr. Forhandlere må derfor oppbevare de kasserte EE-produktene til de blir hentet av et returselskap, eller alternativt sørge for annen lovlig håndtering av avfallet. For å gjøre dette enklere for forretningen, tilbyr Eurovironment i samarbeid med Veolia Miljø, tilpassede returløsninger for butikker, som tar hensyn til de utfordringene forhandlere har med tanke på plassmangel og effektiv drift. Plikt til å informere Forhandlere har også plikt til å informere publikum om mottaksplikten. Informasjonen skal være godt synlig gjennom oppslag i salgslokalene og finnes på alt trykket og elektronisk markedsføringsmateriell. SFT krever at teksten skal være iøynefallende, lett lesbar og skille seg 18 EVM Miljørapport 2008 EVM Miljørapport

11 ut fra øvrig informasjon. Eurovironment kan bistå med materiell, som informasjonsplakater til bruk i butikken, og kan også bistå med opplæring av ansatte. En brukerundersøkelse gjennomført av SFT høsten 2007, viser at bare en tredjedel av småelektronikk som, mobiltelefoner, MP3-spillere, leker, radio/cd/dvd-spiller, elektroniske spill, elektrisk verktøy og sparepærer blir levert inn når det kasseres. Alle forhandlere plikter å informere sine kunder om at disse mindre EEproduktene også skal leveres inn når de kasseres. Forhandlere som driver postordresalg og netthandel må etablere et effektivt system for forsendelse og mottak av EE-avfall, tilsvarende samme mengde som det de selger. Også dette skal være kostnadsfritt for kundene. EE-registeret For å følge opp produsenter og importører av EE-produkter og returselskapene har SFT etablert EE-registeret. EE-registeret skal ha oversikt over alle produsenter og importører av EE-produkter og informere om hvilke plikter Avfallsforskriften pålegger disse. EE-registeret utarbeider oversikter over produsenter og importører som ikke oppfyller sine forpliktelser og rapporterer dette til SFT. EE-registeret henter også inn og systematiserer data fra returselskapene for å holde oversikt over innsamlede og behandlede mengder EE-avfall. EE-registeret eies av SFT og driftes av Norsas AS og COWI AS. Eurovironment kan også for disse forhandlerne etablere tilpassede returløsninger som gjør at forretningen kan oppfylle sitt returansvar til en lavest mulig kostnad. Kommunenes ansvar Alle kommuner i Norge plikter å sørge for at det eksisterer et tilstrekkelig tilbud for mottak av EE-avfall. De kommunale avfallsplassene skal vederlagsfritt ta i mot EE-avfall fra husholdninger. De er også pliktig til å ta imot EE-avfall fra næringsdrivende, men kan kreve vederlag for mottaks- og lagringskostnader. Avfallsplassen plikter å sørge for at EE-avfall sorteres fra øvrig avfall og oppbevares på egnet sted. Muligheten for ombruk, gjenvinning og utsortering av komponenter i EE-avfallet skal ikke reduseres. Avfallsplassen plikter videre å oppbevare mottatt EE-avfall til det blir hentet av godkjent returselskap. Dersom EE-avfallet ikke blir hentet, skal avfallsplassen selv ta kontakt med et returselskap for å organisere hentingen. Returselskapets plikter Avfallsforskriften setter også en rekke krav til returselskapene, uavhengig av om de er kollektivt eller individuelt finansierte returselskap. Alle returselskap må registreres som egen enhet i Enhetsregisteret og godkjennes av SFT. For å bli godkjent av SFT må returselskapet dokumentere oppfyllelse av en rekke kriterier. Dette skal dokumenteres gjennom sertifisering av et sertifiseringsorgan. Returselskapet har ansvar for å sørge for sortering, transport, ombruk, gjenvinning og annen forsvarlig behandling av EE-avfall. Dette inkluderer blant annet å sørge for at alle materialer og komponenter i EE-avfallet som er farlig avfall skal sorteres ut og håndteres i godkjent behandlingsanlegg. Det kreves også at en rekke gjenvinningsmål oppnås. Returselskapet har også ansvar for å tilrettelegge for informasjon til sine medlemmer og deres kunder om at EE-avfall ikke skal kastes sammen med annet avfall. I denne informasjonen må det fremgå hvor de aktuelle EE-produktene skal leveres ved kassering, at de inngår i et system for retur og gjenvinning og at de mottas vederlagsfritt. Kostnadene ved driften av det sentrale EE-registeret, er et annet av returselskapets ansvar. Selskapet skal dekke en andel av kostnadene, tilsvarende medlemmenes andel av total varetilførsel. Returselskapet har også ansvaret for å rapportere til EE-registeret: Hvilke produsenter/importører som melder seg inn og ut, samt hvilke produktgrupper inn- eller utmeldingen omfatter. Mengder innsamlet og behandlet EE-avfall. Dette skal fordeles på bl.a. innsamlingsfylke, kommune, behandlingsmåte, behandlingsanlegg, behandlingsland, produktgrupper og kilde (husholdninger eller næring). Mengder EE-produkter som er gjenbrukt. Medlemmenes produksjon og eksport av EE-produkter. 20 EVM Miljørapport 2008 EVM Miljørapport

12 Eksport av EE-avfall må skje i kontrollerte former Mange er ikke klar over at EE-avfall, det være seg gamle pc-er, printere, mobiltelefoner og annen elektrisk forbruksvare, inneholder svært skadelige helse- og miljøgifter. Slike utrangerte produkter må derfor tas hånd om på en sikker måte og enten leveres tilbake til forhandler eller til en annen godkjent returordning. I 2008 satte media fokus på at slike produkter i noen tilfeller havner i ressursfattige land i Asia og Afrika, noe som både er i strid med norsk regelverk og som medfører stor skade på personer og miljø i disse landene. I 2008 ble det samlet inn EEavfall for nærmere 400 millioner kroner i Norge. En rekke aktører i gjenvinningsbransjen konkurrerer om å miljøsanere elektronisk avfall fordi prosessindustrien verden over trenger råvarer. For gjenvinningsbransjen i Norge finnes det ingen økonomisk eller rasjonell gevinst ved å transportere usanert EE-avfall ut av Norge og eksportere dette til ressurssvake land. Norge har gjennom lovgivningen innført strenge regler på området. Alle produsenter og importører av EEprodukter må finansiere innsamling og gjenvinning av utrangerte elektroniske produkter, og det er ikke tillatt å føre slike varer ut av landet uten eksporttillatelse fra myndighetene. Aktører i gjenvinningsbransjen må dessuten dokumentere importtillatelse og avtale med godkjente behandlingsanlegg i mottakerlandene før eksporttillatelse gis. Over 83 prosent av det rapporterte norske EE-avfallet blir materialgjenvunnet av godkjente behandlingsanlegg, resten blir enten benyttet til energiproduksjon eller deponert. Dette betyr i praksis at jern og metaller i pc-er, mobiltelefoner etc. blir sortert, behandlet, smeltet og til slutt benyttet som råstoff i nye produkter. Litt under halvparten av de brukte EE-produktene blir eksportert, enten som ny råvare til utenlandsk industri etter å ha blitt behandlet ved norske gjenvinningsanlegg, eiler som avfall som deretter blir behandlet ved godkjente gjenvinningsanlegg. Mottagere av dette råstoffet er primært land innenfor EU. Hvordan kan det da ha seg at Vest- Afrika brukes som dumpingplass for pc-er, printere, mobiltelefoner og annet elektrisk og elektronisk utstyr? Det skjer fordi det også i Norge opererer meglere og oppkjøpere som får tak i brukte varer gjennom godtroende avfallsbesittere og forbrukere. Gjenvinningsbransjen får stadig henvendelser fra personer som ønsker å kjøpe slikt avfall. Det forekommer også tyverier av EE-produkter fra anlegg i Norge. Dessverre er det med andre ord personer som eksporterer slike ting illegalt, for deretter å selge det til kunder i ressurssvake land. Dette er en stor utfordring for den seriøse delen av bransjen. Eurovironment imøteser derfor strengere kontroller og et klart engasjement fra norske miljø- og næringsmyndigheter. Vi oppfordrer næringslivet rundt om i landet og den enkelte forbruker om å være på vakt i forhold til henvendelser fra enkeltpersoner som ønsker å kjøpe avfall. 22 EVM Miljørapport 2008 EVM Miljørapport

13 Historikk Eurovironment er et sertifisert og godkjent returselskap for EE-bransjen og har rapportert til SFT siden EE-bransjen fikk produsentansvar gjennom Avfallsforskriften som ble innført i Selskapet sørger for innsamling, gjenvinning, gjenbruk, og miljøriktig håndtering av alle kategorier elektrisk og elektronisk avfall (EE-avfall) gjennom en landsdekkende returordning. Eurovironment ble etablert i februar 1999, på et tidspunkt da flere mente at bransjeorganisasjonenes løsning i forbindelse med Avfallsforskriften og produsentansvaret ikke var godt nok tilrettelagt for den krevende IT-bransjen. Et sterkt «grønt» engasjement resulterte i at markedets argeste konkurrenter, for første gang, valgte å samarbeide for sammen å finne den mest miljøvennlige og økonomisk gunstige løsningen juli 1999 innførte Miljøverndepartementet en forskrift som regulerer den videre behandling av kasserte elektriske og elektroniske produkter (Avfallsforskriften). Formålet med forskriften er å redusere de miljøproblemer som oppstår når slike produkter ender som avfall I januar 2000 startet Eurovironment opp sitt eget mottaks- og gjenvinningsanlegg, Miljøfabrikken AS, for å oppfylle sine medlemmers produsentansvar på mest mulig miljømessig og økonomisk optimal måte juli 2001 åpnet Eurovironment en avdeling i Sverige som også tar seg av produsent ansvar samt gjenvinning og gjenbruksløsninger for den svenske EE-bransjen, I januar 2003 ble WEEE-direktivet (Waste Electrical and Electronic Wquipment) vedtatt i Europaparlamentet og RoHS-direktivet (Restriction of Hazardous Substances) ble utarbeidet juli 2006 ble den norske forskriften oppdatert på bakgrunn av WEEE- og RoHS-direktivene. I samme periode ble EE-registeret etablert. EE-registeret, som eies av SFT, har kontroll over hvilke aktører som opererer i EE-markedet og de utøver kontroll- og rapporteringsvirksomhet. Eurovironment blir sertifisert og godkjent for alle kategorier produktgrupper innenfor elektrisk og elektronisk utstyr og rapporterer til EEregisteret for sine medlemmer En rekke nye importører er i løpet av 2007 blitt medlem av Eurovironments returordning. Ved årsskiftet hadde Eurovironment 285 medlemsbedrifter. Volumet av EEavfall som går gjennom Eurovironment øker med hele 250 prosent i 2007 i forhold til Veolia Miljø Metall AS overtar 60 prosent av Eurovironment. Samtidig overtar de Eurovironments datterselskap Miljøfabrikken AS, samt 60 prosent av Eurovironment AB i Sverige. Samarbeidet med Veolia Miljø på innsamling styrkes, og mottaksog behandlingsapparatet øker til fire sertifiserte mottaksanlegg. Eurovironment rendyrker rollen som forvalter av medlemmenes produsentansvar. 24 EVM Miljørapport 2008 EVM Miljørapport

14 Skadelige stoffer Konsekvensene kan bli store, for miljøet og for kommende generasjoner, om EEavfallet blir kastet istedenfor å bli tatt hånd om på forskriftsmessig måte. Ett enkelt EE-produkt kan inneholde en rekke tungmetaller, som bly og kadmium. Plasten kan inneholde bromerte flammehemmere og enkelte av disse stoffene har lang nedbrytningstid i naturen og i mennesker og dyr. Dette kan ha skadelige virkninger. Bromerte flammehemmere er en gruppe på omkring 70 ulike organiske stoffer som alle inneholder brom og virker hemmende på utvikling av brann. Kjemikaliene tilsettes ulike produkter for å gjøre dem mindre brennbare. En del bromerte flammehemmere er lite nedbrytbare i miljøet, kan oppkonsentreres i næringskjeden og er påvist i Konsentrasjon av bromerte flammehemmere i morsmelk Picogram polybromerte difenyletere (PBDE) per gram fettvekt Kilde: Folkehelseinstituttet/ Miljøstatus Norge levende organismer og i morsmelk. Noen av stoffene har vist helse- og miljøskadelige effekter. Kvikksølv er en de farligste miljøgiftene og utgjør en trussel for miljøet og menneskers helse. Kvikksølvforurensning i Norge skyldes både nasjonale utslipp og langtransportert forurensning fra andre deler av verden. Polyklorerte bifenyler (PCB) er meget helse- og miljøskadelige. Barn og unges biologi gjør at de er mer følsomme for PCB-forurensing enn voksne. Det er viktig at PCB-holdig avfall håndteres riktig og sikkert, ved for eksempel rehabilitering eller riving av bygg. Polyfluorerte organiske forbindelser (PFCs) har unike vann- og fettavvisende egenskaper og brukes for eksempel i belegg på kokekar og i pustende Miljøskadelig stoff Kilder i EE-avfallet Tilhørende helse- og miljøproblem Bly/blyoksid Kadmium Kvikksølv Flammehemmere Kretskort, bilderør, blyakkumulatorer, kabler NiCd-akkumulatorer, stabilisator og pigment i plastprodukter Batterier, lysstoffrør, brytere, releer Kretskort, PVC-isolert kabel, plastchassier Gir kroniske giftvirkninger og kan være kreftfremkallende. Bioakkumuleres i fisk og pattedyr. Kan gi skader på bloddannende system hos varmblodige vesener. Meget giftig, kreftfremkallende stoff med stor bioakkumuleringsevne. Kan gi nyreskader. Kadmium er den miljøgift hvor belastningen på mennesker i Norge ligger nærmest opp mot de fastsatte faregrenser. Giftig stoff som kan danne meget giftige organiske forbindelser. Lagres i organismer og oppkonsentreres i næringskjeden. Kan gi nyreskader og skader på sentralnervesystemet. Visse typer bromerte flammehemmende midler kan danne dioksiner og furaner ved forbrenning. Dette er svært giftige stoffer. PCB Kondensatorer, PCB-holdige oljer PCB bioakkumuleres i fettvev og oppkonsentreres i næringskjedene. Kan gi reproduksjonsforstyrrelser og nedsatt immunforsvar. vanntett materiale. PFCs er tungt nedbrytbare og enkelte typer av disse forbindelsene er påvist i relativt høye nivåer i miljøprøver. Behandles de ulike materialene forskriftsmessig, er de en verdifull ressurs for nye produkter. Det samme gjelder øvrige metaller, som gull, sølv, kobber og aluminium, som smeltes om som råstoff for nye produkter. Kilde: SFTs konsekvensutredning til EE-forskriften Glass fra CRT-skjermer resirkuleres og brukes i produksjonen av nye skjermer, mens plast fra kabinetter deponeres og/ eller energiutnyttes grunnet mengdene av brommerte flammehemmere. 26 EVM Miljørapport 2008 EVM Miljørapport

15 Innsamlet avfall 2008 Eurovironment samlet i 2008 inn omlag tonn med utrangerte EEprodukter. Dette ble behandlet ved ett av de fire sertifiserte mottaksanleggene som Eurovirnment har avtale med. Eurovironment er representert i hele innsamlingskjeden, fra transport fra oppsamlingsplass, til gjenvinning ved mottaksanlegg og videre transport av gjenbruksmateriale. Dermed kan vi sikre at demontering og gjenvinning av alle kategorier EE-avfall skjer forskriftsmessig og på den mest lønnsomme og hensiktsmessige måten. Vi stiller strenge krav til transportører og mottaksanlegg, slik at de totale miljøkonsekvenser av transport og gjenvinning skal bli lavest mulig. Vår ambisjon er å veie miljøkonsekvens og nytte, slik at vi kan velge den optimale rute for bilene, kombinert med det miljømessig mest gunstige anlegget for mottak og destruksjon. Behandling av EE-avfall Eurovironment 2008 Termisk destruksjon 1,83 % Materialgjenvinning 80,18 % Energigjenvinning 11,30 % Deponering 6,70 % Eurovironment arbeider for at alle miljøskadelige komponenter og materialer som finnes i det innleverte EE-avfallet blir forsvarlig fjernet og behandlet. Alle øvrige materialer som plast og metaller, blir sortert ut og sendt til egen gjenvinning. Eurovironments fire godkjente mottaksanlegg behandlet i tonn med innsamlet elektriske og elektroniske produkter. Hvert enkelt produkt som kom inn, ble registrert og vurdert for ombruk. De enhetene som ikke var egnet for ombruk ble demontert og fragmentert. En liten andel av de mottatte EEproduktene er i så god stand at de har en gjenbruksverdi. Dette er primært monitorer, tv-er, kopimaskiner og skrivere, men også en del datamaskiner. EE-avfall som går til ombruk gjennom Eurovironment inngår i innsamlet og rapportert volum, med sporbarhet i forhold til hvilke enheter som er ombrukt. I 2008 klargjorde og ombrukte Eurovironment 203 tonn datautstyr, mot tonn i Stadig lavere priser på nytt utstyr er en av grunnene til at andelen som går til gjenbruk blir lavere. EE-avfall per behandlingsmåte og produktgruppe Eurovironment 2008 Tall i tonn Behandlet totalt Deponering Energigjenvinning Materialgjenvinning Termisk destruksjon Alle produktgrupper totalt ,70 % ,30 % ,18 % 217 1,83 % Kuldemøbler ,05 % ,94 % ,00 % 0 0,00 % Andre store ,58 % 83 5,28 % ,02 % 2 0,13 % husholdningsapparater Små husholdningsapparater ,53 % 73 10,38 % ,52 % 3 0,43 % Datamonitorer ,54 % ,86 % ,53 % 0 0,00 % Annet databehandlings-, telekommunikasjons- og kontorutstyr ,81 % 233 8,49 % ,30 % 175 6,37 % Fjernsynsapparater ,77 % 80 16,49 % ,53 % 0 0,00 % Annet lyd- og bildeutstyr ,92 % 54 10,23 % ,98 % 30 5,68 % Belysningsutstyr ,50 % 46 10,41 % ,86 % 1 0,23 % Lyskilder ,25 % 2 12,50 % 12 75,00 % 0 0,00 % Elektrisk og elektronisk verktøy ,70 % 93 10,48 % ,82 % 0 0,00 % Leker, fritids- og sportsutstyr ,00 % 3 21,43 % 11 78,57 % 0 0,00 % Medisinsk utstyr ,67 % 1 6,67 % 13 86,67 % 1 6,67 % Overvåknings- og kontrollinstrumenter ,88 % 3 8,82 % 27 79,41 % 2 5,88 % Salgsautomater ,45 % 5 7,04 % 60 84,51 % 1 1,41 % Kabler og ledninger ,00 % ,00 % ,00 % 0 0,00 % Elektroteknisk utstyr ,56 % 56 7,04 % ,03 % 2 0,25 % Fastmontert utstyr for oppvarming, aircondition og ventilasjon ,65 % 28 6,93 % ,17 % 1 0,25 % 28 EVM Miljørapport 2008 EVM Miljørapport

16 Forhandlerne svikter Selv om vi i Norge generelt er flinke til å levere inn større EE-produkter når de kasseres, er vi mye dårligere til å levere småelektronikk til godkjent behandling. Bare en tredel av småelektronikken blir levert til systemet for EE-avfall. SFT og Fylkesmannen kontrollerte i fjor nesten 600 forhandlere som omsetter EE-produkter, spesielt småelektronikk. Resultatene var nedslående. 71 prosent av forhandlerne informerer ikke kundene om at EE-avfall ikke skal kastes sammen med annet avfall, og at det tas imot gratis hos forhandlerne. 12 prosent av de kontrollerte forhandlerne hadde ikke godt nok mottakssystem for EE-avfall. Tre prosent av forhandlerne tok ikke imot EE-avfall. SFT har tidligere hatt to landsomfattende kontrollaksjoner på dette området, i 2003 og 2004, der flere av de samme forhandlerne ble kontrollert. SFT er derfor overrasket over hvor mange som ikke følger opp informasjonsplikten de har overfor forbrukerne. SFTs kontroll avdekker at det er færre forhandlere som oppfyller informasjonsplikten nå enn i 2003/2004, mens det er flere forhandlere som har mottakssystem for EE-avfall. En del kjøpesentre har imidlertid fått på plass gode systemer for å samordne mottakssystemet for kassert småelektronikk fra alle forhandlerne i senteret. 30 EVM Miljørapport 2008 EVM Miljørapport Foto: Johs Bøe / Veolia Miljø

17 Tilpassede returløsninger For å gjøre dette enklere for forretningen, tilbyr Eurovironment i samarbeid med Veolia Miljø, tilpassede returløsninger for butikker, som tar hensyn til de utfordringene forhandlere har med tanke på plassmangel og effektiv drift. Med begrensede kvadratmetre til rådighet, er en effektiv returløsning en utfordring for mange forretninger og kjøpesentre. Løsningene skal ikke bare tilfredsstille myndighetenes krav, men de skal helst også være mest mulig effektive i forhold til retur av alle kategorier avfall, samtidig som de må være tilpasset slik at de tar opp minst mulig av kostbart salgsareal. I tillegg bør returpunktene være estetisk og designmessig i tråd med forretningens profil. Alle disse utfordringene er problemstillinger Veolia Miljø og Eurovironment er vant med å møte. Gjennom mange års samarbeid med flere store kjeder og kjøpesentra, har vi opparbeidet en unik kompetanse innenfor tilpasning av returpunkter. De mange løsningene vi har utarbeidet i nært samarbeid med kundene, kan se svært forskjellige ut. Men de har alle noen viktige fellestrekk: De er optimalt tilpasset i forhold til forretningens daglige drift og de dekker pliktene som følger av Avfallsforskriften. Vil du vite mer om hva Eurovironment og Veolia Miljø kan tilby av returløsninger, kontakt oss på Foto: ScandinavianStockPhoto Foto: Johs Bøe / Veolia Miljø Foto: Johs Bøe / Veolia Miljø 32 EVM Miljørapport 2008 EVM Miljørapport Foto: Erik Børseth / Veolia Miljø

18 Medlemmer Per juni T Rosten AS Carl A Leschbrandt AS Fredrikstad Fibernett AS AB Volvo Penta Casablanca International Fujitsu Technology Solutions AS Abacus Norway AS CashPOS Systems AS Fundo Wheels AS Abbott Norge AS Chemi Teknik AS Fysiopartner AS Adas AS Christians Interiors AS Gastro Storkjøkken AS Addex Distribution AS CircleIT AS Gastronaut AS AE Storhushold AS Claremont GE Healthcare Technologies Norway AS AF Gruppen Norge AS ConocoPhillips Norge GE Vingmed Ultrasound AS Afterprint AS ConocoPhillips Skandinavia Genesis Data Air Products AS Covent Garden Collection AS Georg Fischer AS Aker Yards Florø AS Cycleurope Norge AS Gigacom AS Akva Group ASA Datakjeden Logistikk AS GLENN ELLEN Produkter Akzo Nobel Coatings AS Decor Art Creations AS GMP Multi Net Norge AS Alpha-Innotec Norge AS Dell AS GNT Norway AS Anixter Norge ANS Dermanor AS Grafimec AS Astrup AS Despec Norway AS Greentech AS Audio-Visuell HiFi AS Digipos Store Solutions Gråkjær Staldbyg AS Autra AS Ecofloor Skandinavia AS Gule og Skrivarhaug Bildeler AS Avancia Sport AS Edda Ressurs AS H & M Hennes & Mauritz AS Avenco AS EET Nordic AS Hafslund Sikkerhet Teknikk AS Avery Dennison NTP AS Egil Hesland AS Hamworthy Gas Systems AS Avshop AS Ekab Systemservice AS Hareid Elektroske Teknikk AS Axel Johnson International AS Elbil Norge AS Hattelco AS Bama Industri AS Elkem Aluminium ANS, avd. Lista Heidelbergcement Norway AS Bautas AS EL-Maskinservice Trondheim AS Hi-Fi Huset i Bærum AS Bemel Norge AS EMC Computer Systems AS Hollo Kasse & Kontormaskiner AS Bergen ElektroKompetanse AS Enercon GMbH Hovdan Poly AS Bergen Vitensenter AS Enervent OY AB Huhtamaki Norway AS Bertel O Steen AS Enkelt & Greit AS Humac Norge AS Bertel O Steen Teknikk AS Envac Scandinavia AB NUF Hustadmarmor AS Bestseller AS EnviroPac AS Hustvedt & Co AS Betong Sør AS Erico Europe BV Hünnebeck Norge AS Bibliotekservice AS Esso Norge AS Hyptech A.S. Instruments & Control Bilfinger Berger AG Euroline AS Idehandel AS BP Norge AS EXERcise x.tech AS Idema Aqua AS BRA Bagasje Computer Teknikk AS Expro Norway AS Inline Technology AS Bridge Technologies Co AS Fair Allocation of Infotech Resources INS Broker AS Brightpoint Norway AS Fische Marine AS Integrated Network Systems AS Brødrene Dahl AS Fix Engros AS Integrated Norge AS BTX Norge AS Flextronics International Norway AS Interactive Norway AS Bussbygg AS Flomatik AS Interbok Kontorspar Distribusjon AS Buysec AS Fokus Bank IP Drum AS Buytec AS Fokus Leasing Norge Itegra AS CableCom AS Forenede maskiner AS J.W. Cappelens Forlag AS Cambi AS Frank Mohn Piping AS Jacob Hatteland Computer AS Cardtech AS Fredrik Treider AS Jensen Scandinavia AS 34 EVM Miljørapport 2008 EVM Miljørapport

19 Jysk AS Kamstrup Ems AS KappAhl AS Karmøy & Haugaland Storkjøkken Klovning Storkjøkken AS Knürr Norge Exclusive Dealers AS Kollektivtransportproduksjon AS Komplett AS Kondomeriet AS Kongsberg Safety Systems AS Korsbakken Trading AS L.O.G AS Leica Geosystems AS Leif Kølner Ingeniørfirma AS Lindrup Martinsen AS Lune AS LVD Swe-Nor AS Lyd & Lyspartner AS Lyd og Lys Norge AS Lynums Intrum Magne Gitmark & Co AS Mamoz AS Mamoz Data DA Mango Norge AS Mercival AS Mesa AS Micro Service AS Microplex Norge AS Miljøvann AS Mills DA Modul Nordic AS Moelven Våler AS Motorola Limited Move AS MTU Distribusjon AS MultiCom Norge AS Multidata Norge AS Multitechnic AS Multivac AS Maarud AS NEC Infrontia Limited Nordic Branch NUF Nedis Sverige AB Netshop AS Neumann Bygg AS Nextron AS Nikko Scandinavia AS Noram Produkter AS Norcem AS Norcem AS (Brevik) NordBetong AS Nord-Fosen Pukkverk AS Nordic Sportsmaster AS Nordic Tools AS Norleas Grafiske AS Norlink AS Norplasta AS Norsk Data Senter AS Norsk Medisinaldepot AS Norsk Protein AS Norsk Rikskringkasting AS Norsk Scania AS Norsk Velvære ANS Norstone AS NorSun AS Norway Marine Supply AS Norwegian Tools Technique AS Notabene Distribusjon AS NR1 Trykk Larvik AS Office Line Humac AS Oldroy AS Operatøren AS Orient Import AS P A Bachke AS P Wessel Schwabe AS Packard Bell Norden AS Panalpina AS Partnertech AS Pc Support Pc-Pos Nordic AB PCT Scandinavia AS Peppes pizza AS Per Aarskog AS Permo Electronics AS Peter M Kolderup AS Photocure ASA PMC Servi AS PPM AS Proact IT Norge AS Proff Norge AS Protech Norge AS PS Data AS Quadriga Norge AS Ramo AS Rec Sitech AS Reitan Servicehandel Norge AS Renor AS Reunion AS Riis Retail Norge AS ROOM OSLO AS Ruths Design AS Ruukki Holding AS Salon Services Norway AS Scandi Sport AS Scaneast Import AS Scanrock AS Scanrope AS Schibsted Forlag AS Schindler Stahl Heiser AS Securitas Direct AS Select AS Sia Norge AS Siemens Financial Services SIFAB Interiør AB Signex AS SINTEF Energiforskning AS SKF International AB Skidata Scandinavia AS Smith Larsen AS Snowtech Norge AS Sonowand AS Sony Ericsson Mobile Communications AB Sparmax AS Spis Hemsedal AS Stanley Nordic APS Stiftelsen Norsk Rikstotto Svenheim Møbelindustri AS Swisslog AS Sønnico Installasjon AS Sønnico Sikkerhet AS Sørvest Engros Saab Microwave Systems AS Tac AS TCI Computer AS TDC AS TDC Song AS TeamTec AS TeamTec Production AS Tecon AS Tecteam AS Teknikkmagasinet Norway AS Tele2 Norge AS Telenor Satelitte Broadcasting AS TeleRadio Norge AS Telio Holding ASA Telio Telecom AS Tess Vest AS Thermo Reiser AS Timotei Data Tinex AS Titania AS Top Trading AS Torex Retail AS Torgersen Bil AS Trend Design AS Treotham AS Tronrud Engineering AS Trysilfjellet Alpin AS TT Micro AS Tvns Scandinaviam AB Universitetet i Oslo Vann & Energi Teknikk AS Varmepumpe-Experten AS Vcom AS Ventelo Bedrift AS Veolia Miljø Gjenvinning AS Veolia Miljø Metall AS Viju Vest AS Wago Norge NUF Wema International AS Wist Last & Buss AS Witelcom AS WoodTech AS 36 EVM Miljørapport 2008 EVM Miljørapport

20 Økonomisk vekst bidrar til at avfallsmengdene vokser. Avfallsmengden fra husholdningene øker jevnt. Utviklingen i mengden næringsavfall har gått kraftig opp fra Mengden farlig avfall fra forbruksvarer som pc-er og mobiltelefoner vokser. Mer gjenvinning har ført til at mengden avfall til sluttbehandling har vært stabil. Målet er at rundt 75 prosent skal gjenvinnes innen Utslippene fra avfallsbehandling er redusert de siste årene. Kilde: Miljøstatus i Norge 38 EVM Miljørapport 2008 EVM Miljørapport