Energiutgreiing Nissedal 2009

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Energiutgreiing Nissedal 2009"

Transkript

1

2 Innhald 1. BAKGRUNN SAMANDRAG KORT OM KOMMUNEN BEFOLKNING ENERGIBRUK I KOMMUNENS EIGNE BYGG DAGENS ENERGISYSTEM INFRASTRUKTUR FOR ENERGI GRADDAGSTAL GRADDAGSKORRIGERT FORBRUK ENERGIBRUK FORDELT PÅ ENERGIBERARAR ENERGIBRUK FORDELT PÅ SEKTORAR FORVENTA UTVIKLING AV ENERGIBRUK I KOMMUNEN TILGJENGELEGE ENERGIRESSURSAR I KOMMUNEN GENERELT VASSKRAFTRESSURSAR BIOENERGIRESSURSAR ALTERNATIV VARMELØYSING FOR UTVALDE BYGG OG OMRÅDER GENERELT BAKGRUNN FOR VAL AV BYGG OG OMRÅDER AKTUELLE BYGG/OMRÅDER HYTTE- OG TURISTUTBYGGING VEDLEGG 1: FORNYBAR ENERGI VERKEMIDDEL OG STØTTEORDNINGAR STØTTEORDNINGAR KOMMUNENS VERKEMIDDEL KVA KAN EIN UTBYGGAR GJØRE KONSULENTAR ALTERNATIVE ENERGILØYSINGAR LEVERANDØRAR ALTERNATIV ENERGI VEDLEGG 2: GENERELL INFORMASJON OM ALTERNATIVE TEKNOLOGIAR FOR ENERGIBERARAR FAKTAOPPLYSNINGAR REFERANSELISTE

3 1. BAKGRUNN Lovgrunnlag I følgje energilova 5B-1 pliktar alle som har anleggs-, område- og fjernvarmekonsesjon å delta i energiplanlegging. Nærare bestemmingar om denne plikta er fastsett av Noregs vassdrags- og energidirektorat i Forskrift om energiutredninger gjeldande frå I følgje denne forskrifta er alle landets områdekonsesjonærar (lokale nettselskap) pålagt å utarbeide og offentleggjera ei energiutgreiing for kvar kommune i sitt konsesjonsområde og presentere den på eit offentleg møte. Første energiutgreiing skal føreligge innan 1. januar 2005, og skal deretter oppdaterast anna kvart år. Føremål Lokale energiutgreiingar er i første rekkje eit informasjonsverkemiddel og ei støtte til avgjerder på energiområdet. Arbeidet skal blant anna medverke til å etablere ein møteplass der ein kan diskutere energiløysingar og tileigne seg kunnskap om energiforsyning og lokale energimoglegheiter. Målet er å etablere langsiktige, kostnadseffektive og miljøvennlege løysingar. Innan lokal energiforsyning kan det vere aktuelt å byggje ut så vel distribusjonsnettet for kraft, vassboren varme og andre energialternativ. Sentrale aktørar i tillegg til nettselskap er difor kommunar, fjernvarmeselskap, større byggherrar, større energibrukarar, med fleire. Utgreiinga må ein også sjå på som eit ledd i å oppfylle nasjonale målsetjingar på energiområdet, gitt i Stortingsmelding nr. 29, Om energipolitikken. Omlegging til eit meir bærekraftig energisystem : Avgrense veksten i energiforbruket. Auke fleksibiliteten i energisystemet: Redusere avhengigheita og bruken av elektrisitet til oppvarming. I større grad basere framtidig energiforbruk på nye fornybare energikjelder. Auke bruken av naturgass. Konkrete mål fram til 2010: 4 TWh meir vassboren varme basert på nye fornybare energikjelder, varmepumper og utnytting av varmeoverskot 3 TWh vindkraft 3

4 2. SAMANDRAG Status Energibruken i Nissedal kommune har hatt ein svak auke gjennom de siste år og ligg no rundt 31 GWh/år. Elektrisitet er den dominerande energiberaren med omlag 24 GWh (71 %) til sluttbrukar. I tillegg kjem tap i distribusjonsnettet og i overliggande nett. Ved er ein viktig energiberar i hushalda, bruken er dobla dei seinare åra og står no for om lag 6 GWh (ca 17 %). Bruken av parafin, gass og fyringsolje er beskjeden i forhold. IATA har i drift ein gassgenerator basert på deponigassuttaket. Dette er eit svært positivt døme på utnytting av ein ny lokal energiressurs. Produksjonen ligg førebels på ca kwh/år, men er planlagt auka til kwh/år. Det er óg planar om pelletsproduksjon. Det er ingen problem knytt til energiforsyninga i Nissedal, el-nettet er solid og har god kapasitet. Det blir produsert mykje meir elektrisk kraft i kommunen enn det som blir brukt. Det er ikkje forventa større endringar i energibruken i Nissedal, men det vil truleg bli en jamn auke i takt med utbygging av hytter. Innbyggjartalet ventast å halde seg stabilt i åra framover og ein har ingen konkrete planar om større utbyggingar av bustader. Utan at det er gjort nærare undersøkingar om dette, forventar Vest-Telemark Kraftlag AS at energibruken i industri og næring framover mot 2020 blir på om lag same nivå som i dag. Større endringar i energiprisane kan føre til endringar i energibruken. Moglegheiter Det er i dag ingen bygg med vassboren varme i kommunen. Nissedal kommune sine moglegheiter til å påverke energibruken i ein berekraftig retning med større bruk av lokale energikjelder og lokal verdiskaping knyt seg derfor først og fremst til ein langsiktig plan for vidare utbyggingar slik at dei har den nødvendige energifleksibilitet. På Sundsmoen næringsområde kan det ligge til rette for utbygging av eit nærvarmenett. Éin bedrift nyttar allereie eige treavfall til bioenergi. Dette kan være en basis. Øvrige bedrifter må på ulike vis konverteres til vannbåren varme. Prosjektet kan være verdt å undersøke nærare. Når det gjeld fritidsbustader, bør kommunen ta opp energi som tema med utbyggerne, men det kan være vanskelig å pålegge disse løsninger som ikke er lønnsomme. Miljøvennlige energiløysingar kan ha betydning i fht. markedsføring og pris. Det bør for øvrig leggjast større vekt på utnytting av enøkpotensialet innen hushald og næringsliv. 4

5 3. KORT OM KOMMUNEN 3.1 Befolkning Nissedal kommune er ein landkommune, med størstedelen av folket busett i og rundt tettstaden Treungen, slik kartet nedanfor viser. Nissedal har eit areal på 901 km 2 og hadde eit innbyggartal pr på Energibruk i kommunens eigne bygg Tabell 3-1: Kjelde: Nissedal kommune Totalt energiforbruk 2008 Oppvarma areal Spesifikt energiforbruk kwh m 2 171,7 kwh/m 2 Kommunen har tradisjonelt nytta direkte elektrisk oppvarming i sine bygg, det er bare HVPUbygget som har vannbåren varme. Der er det også varmepumpe luft vann. I 1999 gjennomførte Telemark Enøk Miljø enøkanalyser av kommune- og helsehuset og Tveit Skule, på oppdrag av Nissedal Kommunale Elektrisitetsverk. Handlingsprogrammet for 5

6 Nissedal kommune (Vedteke i kst ,sak 050/04) prioriterte en satsing på enøktiltak. Følgjande er gjennomført dei seinare åra: I gymsalen i Kyrkjebygda skule, er strålevarme bytta ut med varmepumpe luft/luft Det meste av PCB utskiftingar i belysninga er gjort, det er da byta til mindre energikrevjande lys. Kommunen søkte om 1 mill. kr. i tilskott frå Enovas enøk - krisepakke i vårast til en rekke enøktiltak i bygningsmassen, og Nissedal kommune fikk kr Saman med kommunestyrets tilskot på kr vil det hausten 2009 bli gjennomført utskifting av panelomnar på kommunehuset. Det er innført nattsenking i fleire skulebygg Det er bytta vindauge i kommunehuset. 6

7 4. DAGENS ENERGISYSTEM 4.1 Infrastruktur for energi Distribusjon høgspenning 22 kv Luftleidningar Jordkabel Totalt 94 km 37km 131 km Trafoar 22/0,4 eller 0,23 kv Vest-Telemark Kraftlag AS har 121 nettstasjonar i Nissedal, med ein transformatorytelse på 25,3 MVA. Distribusjon lågspenning Hovudspenninga i nettet er 230 V, men 400 V i nye utbyggingsområde. 400 V gjer mindre tap i nettet. Tapet i nettet er om lag 8 %. 4.2 Graddagstal Graddagstal, eller energigradtal er eit mål på oppvarmingsbehovet. Det er talforskjellen mellom døgnmiddeltemperaturen og en basistemperatur som er 17 grader C. Viss for eksempel døgntemperaturen er 10 grader, blir gradtalet 17-10= 7. Negative tal settast lik null. Summen av tala i eit år blir graddagstal. Desto høgare tal, desto kaldare klima. Graddagstal brukast til å temperaturkorrigere energibruk til eit normalår slik at årsvariasjonane forsvinner, og energibruken kan samanliknast frå år til år. Som vi ser er graddagstala for 2004, 2005, 2006 og 2007 i Nissedal vesentleg lågare enn det som regnast som normalen. Det vi si at den gjennomsnittlege temperaturen over året har vært høgare enn normalt. Tabell 4-1: Graddagstal. Kjelde Enova År Normal Graddagstal Graddagskorrigert forbruk Forbruk av energi til oppvarming varierer med temperatur som vi tidligare har omtalt. Graddagstala for åra ligger litt under det som er normalt (middel målt over 30 års periode, ). Ei temperaturkorrigering vil gi eit lite utslag på energiforbruket i dei overnemnte år. Tabell 4-2 Graddagskorrigert energiforbruk i Nissedal. Kjelde: SSB Temperaturkorrigert forbruk 2007, utan industri Andel korrigert 0,5 Graddagstal Normal 4228 Graddagstal Temperaturkorrigert forbruk GWh Forbruk GWh 7

8 4.4 Energibruk fordelt på energiberarar Uvisse og atterhald med omsyn til SSB-tala. Tal på kommunenivå er rekna ut frå nasjonale tal, og kommunetala vil som regel vera meir usikre enn dei nasjonale. Det føreligg ein uvisse i dei nasjonale berekningane, og når energiforbruket vert fordelt på kommunane, vert ein ny uvisse innført som følgje av fordelinga. Statistikken fangar i mindre grad opp lokale tiltak i den enkelte kommune, slik at tala bør kombinerast med lokalkunnskap. I 2009 har SSB ein statistikk fram til og med Statistikken for elforbruket er henta direkte frå VTK sin statistikk f.o.m. år Dette er registrerte, nøyaktige data som tidlegare er rapportert NVE. Totalt energiforbruk i Nissedal har de seinare år lagt på GWh. Elektrisitet er den dominerande energiberaren i alle sektorar og står for ca 77 % av det totale energiforbruket. Det er også eit relativt stort forbruk av ved i Nissedal, ca 17%. Det finnest ikkje tal for el-forbruket for åra før 1998.Tala er ikkje graddagskorrigert. Nedanfor følgjer ei nærare orientering om bruken av dei enkelte energiberarar, fordelt på ulike sektorar. Figur 4-1: Kjelde: SSB og VTK Elektrisitet Tala i diagramma under er ikkje graddagskorrigert og representerer ikkje normalårforbruk. Det totale el-forbruket i Nissedal har hatt ein nokså jamn auke frå 1998 til Hovudårsaka til dette er auken av strømbruken til hytter og fritidsbustader. Den største auken har vært frå år 2004 til I 2004 var strømbruken i hytter på 3,7 GWh, og i 2008 var bruken på 7,8 GWh. Hytter og fritidsbustader står for 93% av auken i strømbruken frå 2004 til 2008 og ligg ann til å bli den største strømbrukaren i Nissedal. Tenesteytinga har eit forbruk av strøm på mellom 6 og 7 GWh per år. 8

9 Figur 4-2: Kjelde: VTK Fossilt brensel Det nyttas ca 1,9 GWh fossilt brensel i Nissedal kommune i Med fossilt brensel meiner vi produkt som kjem frå petroleum; fyringsolje, gass og parafin. I Nissedal kommune har bruken av fossilt brensel gått nedover dei siste åra. Gassbruken har variert noe frå år til år, og tendensen er at bruken av gass aukar, på tross av at bruken gikk ned frå 2006 til Figur 4-3: Kjelde: SSB 9

10 Parafin Parafin nyttast ikkje lengre som energikjelde i Nissedal kommune. Bruken låg på kwh i året fram til og med Parafin blei i hovudsak brukt som grunnoppvarming i bustader i den kaldaste årstida. Bruken varierte med prisnivå og temperatur, og alternativa er vanlegvis elektrisitet og ved. I følgje SSB er det om lag 42 bustader som har moglegheit for å nytte parafin. Fyringsolje Fyringsolje har tidlegare vore mest brukt i industrien, men i dei seinare åra er bruken redusert til null. Fyringsolje brukast no bare i tenesteyting i samband med oppvarming av bygningar. Bruken i tenesteytinga har auka med kwh frå 1991 til Gass Gassbruken i kommunen har jamt gått oppover sia I 2007 nyttast gass i tenesteyting og i hushald (og hytter). Bruken i tenesteytinga har auka mykje, frå 0 kwh i 1995 til kwh i Hushalda har hatt eit varierande bruk av gass dei siste åra, og i 2007 låg bruken på kwh Bioenergi Svært mange bustader har vedfyring som hovud- eller tilleggsoppvarming. Det er eit par bedrifter som nyttar flis til oppvarming (Telemark ASVO og Taraldsen Trevarefabrikk), men denne bruken er ikkje med i statistikken). Utover desse, er det er ikkje registrert bruk av annan form for fastbrensel av betyding (pellets, briketter, tørka flis og liknande). Deponiet i Nissedal ligger på Langmoen og ble etablert i 1992 og drives av IATA. Avfallsanlegget mottar avfall frå kommunane Nome, Drangedal, Nissedal og Åmli. I tillegg mottar ein avfall frå Renovest. Restavfallet leggast i deponiet. Deponiet avgir metangass, men denne gassen blir pumpa ut og brukt til å drive en gassgenerator som kontinuerlig produserer ca 320 kw (d.v.s. ca 2,8 GWh fornybar energi pr. år). I tillegg vert det produsert betydelig med varme frå motoren, omtrent det dobbelte, dvs. om lag 6 GWh/år. Det er bare halvparten av dette igjen som nyttast til oppvarming av eigne bygg og prosesstankane for metangassproduksjon. 4.5 Energibruk fordelt på sektorar Basert på tal for energibruken frå SSB fram til 2007 og el-tala frå VTK kan utviklinga i energiforbruket visast. Tala er ikkje nøyaktige eller graddagskorrigerte, men skulle gje eit godt bilete av utviklinga og fordelinga av energibruken i dei ulike sektorane. Vi har estimert forbruk i hytter i 2000 og 2001 og trekt frå tilsvarande verdiar frå forbruket i hushald. Totalt energiforbruk i Nissedal har hatt ein auke dei siste åra, noe som skyldas den aukande hyttebygginga. Elbruken i hytter står for den størst auken og bruken. Bioenergi i hytter er bakt inn i energiforbruk for hushald så hytter står derfor for en større del en det figuren visar. Tenesteytinga står for ca 28 % av den totale energibruken i kommunen. Også her har bruken auka, og ligg i 2007 på ca 9,3 GWh. Industrien har hatt ein jamn nedgang i energibruken frå 2000 til

11 Figur 4-4: Kjelde: SSB og VTK Tar ein vekk strøm- og vedbruken i kommunen, sitt ein igjen med dei fossile brensla. Hushald har eit forbruk av fossilt brensel på kun 0,2 GWh i 2007, og tenesteytinga har eit forbruk på 1,7 GWh. Tenesteytinga har auka sitt forbruk med kwh frå 1991 til 2007, og hushalda har hatt ein reduksjon av bruken av fossilt brensel på om lag kwh i same periode. Industrien nyttar ikkje lengre fossilt brensel. Figur 4-5: Kjelde: SSB og VTK 11

12 4.5.1 Energibruk i hushalda (inkl. hytter) Vi nyttar tal for strømbruken frå 2000, og for dei andre kjeldene frå Bioenergibruken (i hovudsak ved), inkluderar også bruken i hytter. Denne har auka i perioden , for så å gå noe ned frå 2001 til Strømbruken har stabilisert seg rundt 8 GWh. Bruken av parafin, fyringsolje og gass har vore stabilt lavt heile tida, og i 2007 var det bare gass det var eit forbruk av. Delen av elektrisitet utgjer om lag 62 % av den totale energibruken i hushalda. Delen av energi frå ved er om lag 37 % av totalen. Figur 4-6: Kjelde: SSB og VTK Energibruk i hytter Som vi ser av grafen ved siden av har strømforbruket i hytter og fritidshus økt kraftig siden 2004.Bruken av strøm i hytter var på 7,8 GWh i Det totale energiforbruket til hyttene og fritidshusene kommer ikke fram i statistikken til SSB, men vi går ut fra at bruken av ved og gass også har økt de siste årene 12

13 Energibruk per innbyggar Det er eit stabilt energibruk når ein ser på energibruken per innbyggar hytter. Ver merksam på at dei blå og grøne søylene bare tar for seg bare strømbruken og ikkje den totale energibruken. Dei raude søylene viser energibruk i hushalda per innbyggar, inkludert vedbruken i hytter. Figur 4-7: Kjelde: SSB og VTK Energibruk i industrien Ein gong mellom 2001 og 2005 gikk bioenergibruken i industrien frå 1,5 til 0 GWh. Strømbruken til industrien har variert noe frå 2000 til 2007, og har frå 2005 til 2007 minka med kwh. Det har tidligare vert nytta fyringsolje, gass og biobrensel, men i 2007 viser SSB-statistikken at el-delen er på 100% i industrien. 13

14 Figur 4-8: Kjelde: SSB og VTK Energibruk i tenesteyting Energibruken i tenesteytinga har haldt seg ganske stabilt på omlag 8 GWh i perioden Frå 2005 til 2007 har det vert ein auke på 0,6 GWh, noe som kommer av ein auke av fyringsolje og gass. El-delen er på 80 % i Figur 4-9: Kjelde: SSB og VTK 14

15 Energiutgreiing reiing Nissedal FORVENTA UTVIKLING AV ENERGIBRUK I KOMMUNEN Av kapittel 4 ser vi at auken i energibruken i Nissedal er vesentleg knytt til utviklinga i hyttebygginga. Av figuren nedanfor ser vi at folketalet i Nissedal har gått noko ned gjennom 1990-talet. Nissedal kommune ynskjer sjølvsagt å oppretthalde og helst auke innbyggartalet og talet på arbeidsplassar. SSB har ulike prognoser for utviklinga i Nissedal, kurven i figuren nedanfor er basert på alternativet MMMM (middels vekst). Figur 5-1: Folkemengde og framskrevet Nybygging og rehabilitering med betre isolasjon samt andre enøktiltak vil redusere energibehovet, men denne aktiviteten har ikkje vore stor nok til å demme opp for auken i forbruket pga hyttebygginga. Det er forventa at innbyggartalet fram mot 2020 blir forholdsvis stabilt. Hyttebygginga vil fortsette, antatt med noko mindre intensitet enn i tidlegare år. Ein kan difor forvente at samla energibruk per innbyggar vil auke litt i åra som kjem, i takt med hyttebygginga. El vil også i framtida vere dominerande, også til oppvarming sidan fleksibiliteten er liten. Industri og næring Nissedal kommune ynskjer å oppretthalde og helst auke talet på arbeidsplassar. Dette er sjølvsagt svært viktig for å oppretthalde innbyggjartalet og ein god kommuneøkonomi. Nissedal kommune har i dag ingen større industribedrifter, men IATA har store planar om avfallsforbrenning og produksjon av pellets. Energibruken i industri og næring følgjer vanlegvis svingingar i produksjonen og er soleis avhengig av marknaden og konjunkturane. Bedriftene er også opptatt av å redusere sine kostnader og prøver derfor å redusere energibruk per produsert eining, - dersom dette spelar ei vesentleg rolle i kostnadsbiletet. 6. TILGJENGELEGE ENERGIRESSURSAR I KOMMUNEN 6.1 Generelt Nissedal kommune er rik på energiressursar, særleg vasskraft. 1 Framskrivning basert på alternativ MMMM (middels vekst) 15

16 Nissedal har også betydelege bioenergiressursar innanfor sine områder. Ut frå arealfordeling kan vi grovt gå ut frå at Nissedal har 6 % av Telemark sine totale skogsressursar. Utover dette har Nissedal mange soltimar, denne energien blir i dag berre utnytta i form av passiv solvarme - kfr. omtale solenergi i eige avsnitt. Nissedal har også gode moglegheiter til å utnytte varmepumpeteknologi for å hente gratis varme frå omgivnadane (luft, vatn, jord, fjell m.m.). Utover dette har ein energiressursar i avfall, slam og deponi. Det er positivt at IATA no har tatt i bruk deponigassen til produksjon av straum. Førebels er knapt dei andre moglegheitene utnytta. Utnytting av lokale energiressursar er eit spørsmål om lønnsemd, kompetanse og tradisjonar. 6.2 Vasskraftressursar Små vasskraftverk deles inn i tre typar: (1000 kw = 1 MW) Mikrokraftverk kw effekt Minikraftverk 100 til 1000 kw effekt Små kraftverk 1-10 MW effekt Eksisterande kraftverk i kommunen Produksjonen av elektrisitet er vesentleg større enn kommunen sitt forbruk. Kraftverk Effekt (MW) Årsprod. (GWh) Fjone kraftverk Nisserdam kraftverk 2 12 Tjønnefoss kraftverk 6 39 Høgefoss kraftverk Dynjanfoss kraftverk Berlifoss kraftverk 9,5 55 Trontveit kraftverk 0,11 0,57 Naurak kraftverk 0,4 1,2 Skogbuåna kraftverk 0,86 2,5 Sum kraftproduksjon Vassdrag med potensiale for utnytting Auken i kraftprisane den seinare tid har gjort det interessant å utnytte mindre vassdrag til å etablere småkraftverk/mikrokraftverk. Rammevilkåra er avklart, og etter fleire år med uvisse har regjeringa gått inn på ein støtteordning med 4 øre/kwh i 15 år for mindre vasskraftanlegg (inntil 3 MW installert effekt), med byggestart etter Figuren under viser potensialet for små kraftverk i Telemark. Ein ser at Nissedal har eit samla potensial på om lag 41 GWh. Dette potensialet utgjer 10 MW og fordelar seg på 23 kraftverk. 16

17 Figur 6-1: Vasskraftpotensial i Telemark (i GWh). Kjelde: NVE Behandlingsrutinar offentlege instansar: NVE har forvaltningsansvaret for alle typar kraftverk. Utbyggingar er ein omstendelig prosess og kommer inn under fleire lover, bl.a. Vassressursloven, Plan- og bygningsloven, Energiloven og Laks- og innlandsfiskloven,. Mikro-/minikraftverk er normalt så små at de ikkje er konsesjonspliktige etter vassdragsreguleringsloven, men det enkelte prosjekt må vurderast individuelt ut frå skadeverkingane. NVE og Fylkesmannen ønskjer også gjerne befaring i området saman med ein kommunal representant før saken behandlast. NVE innhentar miljøvurderingar av Fylkesmannen i utbyggingsområdet. Det er mange ulike eigar- og brukargrupper (for eksempel landbruk og friluftsliv) som har interesser knytt til vassdraga. Kommunal representant må vurdere behov for kulturminneregistrering, og om det er behov for utarbeiding av ein reguleringsplan i med omsyn til Plan- og Bygningsloven. Verna vassdrag er spesielt godt skjerma mot utbyggingar. Det er utarbeida rettleiarar i fbm småkraftverk: NVE-Veileder nr. 1/1998 Konsesjonsbehandling av vannkraftsaker Veileder Behandling etter vannressursloven Det er mykje anna informasjon om småkraftverk å finne på heimesidene til NVE 17

18 6.3 Bioenergiressursar Generelt Nissedal kommune har betydelege bioenergiressursar innanfor sine områder, grovt kan vi gå ut frå at Nissedal har 6 % av Telemark sine totale skogsressursar. Av dette blir berre brøkdelar utnytta, då først og fremst til vedproduksjon. Basert på rapporterte tal frå kommunens skogbruksjef er vedproduksjonen for sal i Nissedal i 2004 om lag til 628 m 3 og representerer soleis ein energimengde på om lag 1,3 GWh dvs kwh (2100 kwh/m 3 ). Det totale forbruket av ved er derimot i følgje SSB på om lag 6 GWh, dvs. om lag fire gonger så stort, det vil seie at mange tilverkar ved til eige bruk. Det finnest ikkje oversikt over ressurstilgangen på kommunenivå, men det er gjort overslag på fylkesnivå. I tilegg kjem andre bioenergiressursar som rivingsvirke, avfall, slam (metangassproduksjon) og metangass frå deponi. Potensialet for auka utnytting av skogsressursane til produksjon av flis, briketter og pellets er stort, men blir avgrensa av låg etterspurnad etter slike produkt på lokalt og regionalt nivå. Den største utfordringa er derfor å etablere forbruk av nye bioenergiprodukt. Det er ressursar nok til å auka vedproduksjonen, men det er langt til dei store marknadane Energi frå skogen Samandraget nedanfor viser ressursmengder i Telemark basert på ei undersøking gjort av AT Treutvikling AS. I tala inngår også vedproduksjonen. Alle tal er i fastkubikkmeter dersom anna ikkje er nemnt. Type råstoff Volum Brennverdi/m 3 Total brennverdi Kommentar [ m 3 ] [kwh] [GWh] Furuslip Vurdert praktisk mulig volum Lauvtreslip Vurdert praktisk mulig volum Anna rundvirke Avvirket snitt 2002/03 Tynning Svært teoretisk/ antatt Kulturpleie/ Antatt jordekanter Grotvirke Løs-m 3, 10% nytta. Sum Antatt årlig energiressurs. Sjølv om tala er svært usikre og avhenger av mange forhold, som: energiprisar, virkesprisar, offentlige vilkår, transportavstandar, type etterspurt brensel, m.v. så viser oversikta at bioenergiressursane i fylket er betydelege. Vi kan gå ut frå at ca 6 % av dette er innanfor Nissedal kommune sine grenser. Det er ingen større sagbruk i kommunen Avfall Avfall er ein ressurs, både når det gjeld materialgjenvinning og energigjenvinning. Aktuelle fraksjonar for energigjenvinning: Rivingsavfall kan knusast/kuttast til flis. Restavfall kan brennast direkte eller vidareforedlast. 18

19 Våtorganisk avfall (matrestar, slam og liknande) kan brukast til produksjon av metangass i spesielle råtnetankar. Det er strenge restriksjonar på forbrenning av avfall, både når det gjeld utslepp av forureiningar til luft og energiutnytting. Dette medfører at avfallsforbrenning er mest aktuelt i samband med større anlegg og med jamn energietterspurnad året rundt. Soleis er dette mest egna som grunnlast i større fjernvarmeanlegg, eller som energiforsyning til prosessindustri med kontinuerlig, varmekrevjande produksjon. Frå overtok Renovest IKS ansvaret for renovasjonen i kommunane Kviteseid, Fyresdal, Seljord, Tokke og Vinje. Innsamla fraksjoner i 2008 som er aktuelle i forhold til energi, totalt for dei fem kommunane: Tabell 6-1: Kjelde: Renovest Vare Mengde (tonn) Ca brennverdi Energi Trevirke Papir og papp Våtorganisk avfall 585 Restavfall Totalt avfall ,5 GJ/tonn Ca 4,5 GWh Renovest IKS har inngått avtale med IATA Nissedal, for levering av restavfall og våtorganisk avfall. Restavfallet blir lagt i deponi, medan våtorganisk avfall vil bli tatt hand om i eit nytt system med råtnetankar, slik at det blir danna metangass. Trevirket blir kjørt til Sverige for utnytting til energiproduksjon. 19

20 7. ALTERNATIV VARMELØYSING FOR UTVALDE BYGG OG OMRÅDER 7.1 Generelt Nissedal har, - som i resten av Noreg, - ein stor del bustader som er oppvarma direkte elektrisk. Eksisterande bustadmasse er derfor lite interessant i forhold til omlegging av hovudenergikjelde, med mindre ein skal utføre større rehabilitering av bustaden. Moglege alternative løysingar kan derimot vere å finne i større bygg. Spesielt i bygg med vassboren varme og i nye utbyggingsområde der ein kan planlegge alternative varmeløysingar frå starten av. Basert på oppvarming med lokale energiressursar som for døme flis, vil dette kunne gi: arbeidsplassar lokal verdiskaping/produksjon miljøvennleg energiforsyning 7.2 Bakgrunn for val av bygg og områder Følgjande byggkategoriar er interessante når ein skal vurdere bruk av alternativ energi: Bygningar som representerer ein viss energimengde og som har luft- eller vassboren oppvarming. Bygningar der ein skal gjennomføre ein omfattande rehabilitering, fordi ein då har høve til å etablere vassboren oppvarming og alternativ energikjelde. Områder med større bygningar som har luft- eller vassboren oppvarming og som ligg i rimelig nærleik til kvarandre med tanke på nærvarmenett. Ved etablering av ein felles varmesentral kan ein ved å fase ut eksisterande fyrhus oppnå rasjonaliseringsgevinst på driftssida og få moglegheit til å etablere rimeligare energiforsyning (for døme bioenergi). Nye, planlagde utbyggingsområde der moglegheitene til å etablere infrastruktur som også omfattar nærvarmeanlegg, er til stades. Dette kan vere næringsverksemd eller bustad. Hovudsaka er at ein har ein viss varmetettleik, dvs. eit visst varmebehov innanfor eit avgrensa område, slik at investeringane i infrastruktur står i forhold til varmesalet og innteninga på same måte som annan obligatorisk infrastruktur. Bedrifter som bruker mykje energi i produksjonen. 7.3 Aktuelle bygg/områder På Sundsmoen næringsområde (bilete til høgre) kan det ligge til rette for utbygging av et nærvarmenett. Éin bedrift nyttar allereie eiget treavfall til bioenergi. Dette kan være en basis. Graving av grøfter er billig, da det storsett er sand/ morenemasser. Andre bedrifter må på ulike vis konverterast til vassboren varme. Dette kan være lett i verkstadhaller, men kostbart i kontorbygg og liknande. Det er bygd eit fleirbrukshus på ca 800 m 2 i tilknyting til Tveit Skule, som har delvis vannbårent oppvarmingssystem. Det kan være interessant å vurdere leveranser av ferdig varme basert på bioerngi frå lokale aktørar. 20

21 7.4 Hytte- og turistutbygging Det er mange nye hyttefelt som er under bygging og planlegging i Nissedal kommune. Satsingsområda er: Kyrkjebygdheia, Gautefallheia og Felle. Strømbruken i hytter og fritidsbustader har økt kraftig sida 2004, og har totalt sett dobla seg i løpet av de siste 3 år. Utbygging av hyttefelt er en stor næring i Nissedal. Det har i mange år vært en stor utbygging av hytter og fritidsbustader. Hyttene er store og energiforbruket deretter. Utbyggingsmønsteret har stort sett vært forholdsvis spredt utbygging, med store tomter. Kommunen har fleire område som er aktuelle for ny hytteutbygging og tilhøyrande anlegg. Desse utbyggingane kan innebere stor auke i energi- og effekt med korte brukstider. Utover dette har ein betydelege utfordringar i infrastruktur, avfallshandtering, med meir. Miljøverndepartementet har tatt tak i problematikken rundt dette, og fått utvikla ein idésamling og rettleiar til energi- og miljøriktig hytteutbygging. Denne finn ein på og kan vere eit utgangspunkt for både kommunen, everket og utbyggjar når det gjeld blant anna energiløysingar. Utsjå hyttegrend: Det er planlagt eit variert utbyggingstilbod: Konsentrert, tradisjonell hyttebygging høgstandard hytte for ein familie. Konsentrert hyttebygging Tofamiliehytte/generasjonshytte ei høgstandard hytte for to familiar (seksjonering). Fritidsleilegheiter. Utvikling av ein tett og kompakt Nisselandsby. Figur 7-1: Kjelde: Utsjå Hyttegrend Samla energiforbruk er ukjent, men det kan være grunnlag for å tenke alternativt for levering av varmvatn og oppvarming og kanskje nytte flisfyring til dette. Ei slik løysing bør difor vurderast i samband med planlegginga. 21

22 8. VEDLEGG 1: FORNYBAR ENERGI VERKEMIDDEL OG STØTTEORDNINGAR 8.1 Støtteordningar Det finnes ulike støtteordninger med mål om energiomlegging, mer bruk av fornybar energi, mer bruk og produksjon av bioenergi, større energieffektivitet mv. De viktigste ordningene for tiltak og prosjekt i Vestfold og Telemark er: Enova SF Statsforetaket Enova er finansiert av en avgift på 1 øre/kwh på nettleien. Dette gir om lag kr. 650 mill/år til energiomlegging. I tillegg kommer avkastningen fra et nylig opprettet Energifond, som utgjør ca 1,6 mrd / år fra I 2009 kom i tillegg ekstra bevilgninger i forbindelse med lavkonjekturpakken på ca 1,6 milliarder. Støtte blir gitt i henhold til egne kriterier for de ulike støtteprogrammene, bl. a. Varme, Energibruk- bolig, bygg og anlegg og Kommunal energi- og miljøplanlegging. Enova har også program for vindkraft, ny teknologi, internasjonale prosjekter og infrastruktur for naturgass. Generelt er energiutbytte (spart energi og/eller fornybar) pr støttekrone viktig. Støtten skal være utløsende, så prosjekter som er lønnsomme uten støtte faller utenfor programmene og man må søke om støtte før et prosjekt settes i gang. Nye program blir etablert jevnlig, enten som nye faste ordninger eller midlertidige tiltak. Sjekk for oppdatert informasjon om kriterier, støttebeløp og krav til søknader, eller ring gratis svartjeneste på tlf a. Varme På området varme finnes det i dag tre underprogrammer: Fjernvarme infrastruktur Etablering av ny fjernvarme Lokale varmesentraler Fjernvarme infrastruktur Program skal fremme utbygging av kapasitet for økt levering av fjernvarme til sluttbrukere. Dette innebærer at programmet skal Kompensere for manglende lønnsomhet, det vil si utløse infrastrukturprosjekter som ikke er lønnsomme i utgangspunktet Kompensere for usikker utvikling i varmeetterspørselen Infrastruktur for fjernvarme omfatter overførings- og distribusjonsanlegg frem til målepunkt for uttak av fjernvarme og -kjøling, inklusive eventuelle varmevekslere, stikkledninger og kundesentraler. Målgruppen for programmet er aktører som ønsker å utvikle sin forretningsvirksomhet innen infrastruktur for fjernvarme. Programmet gjennomføres som en anbudsordning for kjøp av tjenester av allmenn økonomisk interesse (www.regjeringen.no/nb/dep/fad). Dette innebærer at ordningen utlyses som konkurranse med forhandling, der tilbydere vil bli valgt og kompensasjonene fastsatt på grunnlag av konkurranse. Økonomisk mest fordelaktige tilbud i henhold til rangeringskriteriene under vil bli valgt. Etablering av ny fjernvarme Programmet skal fremme nyetablering av fjernvarme. Dette innebærer oppstart av fjernvarme der det må etableres både infrastruktur og tilhørende energisentral basert på fornybare energikilder. Programmet er rettet mot aktører som ønsker å etablere og videreutvikle sin forretningsvirksomhet innen leveranse av fjernvarme og -kjøling. 22

Energiutgreiing Kviteseid 2009

Energiutgreiing Kviteseid 2009 Innhald 1. BAKGRUNN... 3 2. SAMANDRAG... 4 3. KORT OM KOMMUNEN... 5 3.1 BEFOLKNING... 5 3.2 ENERGIBRUK I KOMMUNENS EIGNE BYGG... 6 4. DAGENS ENERGISYSTEM... 7 4.1 INFRASTRUKTUR FOR ENERGI... 7 4.2 GRADDAGSTAL...

Detaljer

Energiutgreiing Tokke 2009

Energiutgreiing Tokke 2009 Innhald 1. BAKGRUNN... 3 2. SAMANDRAG... 4 3. KORT OM KOMMUNEN... 5 3.1 BEFOLKNING... 5 3.2 ENERGIBRUK I KOMMUNENS EIGNE BYGG... 6 4. DAGENS ENERGISYSTEM... 7 4.1 INFRASTRUKTUR FOR ENERGI... 7 4.2 GRADDAGSTAL...

Detaljer

Virkemidler for energieffektivisering

Virkemidler for energieffektivisering Kunnskapsbyen Lillestrøm, 3. september 2009 Virkemidler for energieffektivisering Hvilke virkemidler kan bygningseiere forvente å få tilgang til og hva er betingelsene knyttet til disse? v/ Sven Karlsen

Detaljer

Energiutgreiing Fyresdal 2009

Energiutgreiing Fyresdal 2009 1. BAKGRUNN... 3 2. SAMANDRAG... 4 3. KORT OM KOMMUNEN... 5 3.1 BEFOLKNING... 5 3.2 ENERGIBRUK I KOMMUNENS EIGNE BYGG... 6 4. DAGENS ENERGISYSTEM... 7 4.1 INFRASTRUKTUR FOR ENERGI... 7 4.2 GRADDAGSTAL...

Detaljer

Energiutgreiing Vinje 2009

Energiutgreiing Vinje 2009 1. BAKGRUNN... 3 2. SAMANDRAG... 4 3. KORT OM KOMMUNEN... 5 3.1 BEFOLKNING... 5 3.2 ENERGIBRUK I KOMMUNENS EIGNE BYGG... 6 4. DAGENS ENERGISYSTEM... 7 4.1 INFRASTRUKTUR FOR ENERGI... 7 4.2 GRADDAGSTAL...

Detaljer

Energiutgreiing Nissedal 2011

Energiutgreiing Nissedal 2011 Energiutgreiing Nissedal 2011 Innhald 1. BAKGRUNN... 3 2. SAMANDRAG... 4 3. KORT OM KOMMUNEN... 5 3.1 BEFOLKNING... 5 3.2 ENERGIPLANLEGGING I KOMMUNEN... 5 3.3 ENERGIBRUK I KOMMUNENS EIGNE BYGG... 6 4.

Detaljer

Energiutgreiing Kviteseid 2011

Energiutgreiing Kviteseid 2011 Innhald 1. BAKGRUNN... 3 2. SAMANDRAG... 4 3. KORT OM KOMMUNEN... 5 3.1 BEFOLKNING... 5 3.2 ENERGIBRUK I KOMMUNENS EIGNE BYGG... 5 3.3 INFRASTRUKTUR FOR ENERGI... 6 3.4 GRADDAGSTAL... 6 3.5 GRADDAGSKORRIGERT

Detaljer

Energiutgreiing Vinje 2011

Energiutgreiing Vinje 2011 Energiutgreiing Vinje 2011 Innhold 1. BAKGRUNN... 3 2. SAMANDRAG... 4 3. KORT OM KOMMUNEN... 5 3.1 BEFOLKNING... 5 3.2 ENERGISATSING I KOMMUNEN... 5 3.3 ENERGIBRUK I KOMMUNENS EIGNE BYGG... 6 4. DAGENS

Detaljer

Energiutgreiing Seljord 2011

Energiutgreiing Seljord 2011 Energiutgreiing Seljord 2011 1. BAKGRUNN... 3 2. SAMANDRAG... 4 3. KORT OM KOMMUNEN... 5 3.1 BEFOLKNING... 5 3.2 ENERGIPLANLEGGING I KOMMUNEN... 5 4. DAGENS ENERGISYSTEM... 7 4.1 INFRASTRUKTUR FOR ENERGI...

Detaljer

Energiutgreiing Fyresdal 2011

Energiutgreiing Fyresdal 2011 Energiutgreiing Fyresdal 2011 1 BAKGRUNN... 3 2 SAMANDRAG... 4 3 KORT OM KOMMUNEN... 5 3.1 BEFOLKNING... 5 3.2 ENERGIBRUK I KOMMUNENS EIGNE BYGG... 5 4 DAGENS ENERGISYSTEM... 6 4.1 INFRASTRUKTUR FOR ENERGI...

Detaljer

Innhald. Energiutgreiing Tokke 2011 23.03.2012

Innhald. Energiutgreiing Tokke 2011 23.03.2012 Energiutgreiing Tokke 2011 Innhald 1. BAKGRUNN... 3 2. SAMANDRAG... 4 3. KORT OM KOMMUNEN... 5 3.1 BEFOLKNING... 5 3.2 ENERGIBRUK I KOMMUNENS EIGNE BYGG... 6 3.3 ENERGI OG KLIMAPLAN... 6 4. INFRASTRUKTUR

Detaljer

Fornybar varme - varmesentralprogrammene. Regional samling Skien, 10. april 2013 Merete Knain

Fornybar varme - varmesentralprogrammene. Regional samling Skien, 10. april 2013 Merete Knain Fornybar varme - varmesentralprogrammene Regional samling Skien, 10. april 2013 Merete Knain Fornybar varme den foretrukne formen for oppvarming Bidra til økt profesjonalisering innenfor brenselsproduksjon

Detaljer

Lokale energisentraler fornybar varme. Trond Bratsberg Framtidens byer, Oslo 16. mars 2010

Lokale energisentraler fornybar varme. Trond Bratsberg Framtidens byer, Oslo 16. mars 2010 Lokale energisentraler fornybar varme Trond Bratsberg Framtidens byer, Oslo 16. mars 2010 Enovas varmesatsning Visjon: Fornybar varme skal være den foretrukne form for oppvarming innen 2020 En konkurransedyktig

Detaljer

innen fornybar varme Sarpsborg 25 april 2012

innen fornybar varme Sarpsborg 25 april 2012 Enovas programtilbud innen fornybar varme Rådgiverseminar Østfold Rådgiverseminar Østfold Sarpsborg 25 april 2012 Aktiviteter i hele verdikjeden Krever at flere aktører drar i samme retning Et fungerende

Detaljer

Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming?

Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming? Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming? Markedet for fornybar varme har et betydelig potensial frem mot 2020. Enova ser potensielle investeringer på minst 60 milliarder i dette markedet over en 12

Detaljer

1.1 Energiutredning Kongsberg kommune

1.1 Energiutredning Kongsberg kommune PK HUS AS SETRA OVERORDNET ENERGIUTREDNING ADRESSE COWI AS Kongens Gate 12 3611 Kongsberg TLF +47 02694 WWW cowi.no INNHOLD 1 Bakgrunn 1 1.1 Energiutredning Kongsberg kommune 1 2 Energibehov 2 2.1 Lavenergihus

Detaljer

Enovas støtteprogrammer Fornybar varme. Trond Bratsberg Forrest Power, Bodø 30 november 2011

Enovas støtteprogrammer Fornybar varme. Trond Bratsberg Forrest Power, Bodø 30 november 2011 Enovas støtteprogrammer Fornybar varme Trond Bratsberg Forrest Power, Bodø 30 november 2011 Vårt ansvar Fremme miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon som skal bidra til å styrke forsyningssikkerheten

Detaljer

BINGEPLASS INNHOLD. 1 Innledning. 1.1 Bakgrunn. 1 Innledning 1 1.1 Bakgrunn 1 1.2 Energiutredning Kongsberg kommune 2

BINGEPLASS INNHOLD. 1 Innledning. 1.1 Bakgrunn. 1 Innledning 1 1.1 Bakgrunn 1 1.2 Energiutredning Kongsberg kommune 2 BINGEPLASS UTVIKLING AS, STATSSKOG SF, KONGSBERG TRANSPORT AS OG ANS GOMSRUDVEIEN BINGEPLASS ADRESSE COWI AS Kongens Gate 12 3611 Kongsberg TLF +47 02694 WWW cowi.no OVERORDNET ENERGIUTREDNING INNHOLD

Detaljer

Enova skal bidra til et levedyktig varmemarked gjennom forutsigbare støtteprogram og markedsaktiviteter som gir grunnlag for vekst og lønnsomhet

Enova skal bidra til et levedyktig varmemarked gjennom forutsigbare støtteprogram og markedsaktiviteter som gir grunnlag for vekst og lønnsomhet Enova skal bidra til et levedyktig varmemarked gjennom forutsigbare støtteprogram og markedsaktiviteter som gir grunnlag for vekst og lønnsomhet NVEs energidager 17.10.2008 Trude Tokle Programansvarlig

Detaljer

Program for Kommunal energi- og miljøplanlegging

Program for Kommunal energi- og miljøplanlegging Drivkraft Drivkraft for fremtidsrettede for energiløsninger Program for Kommunal energi- og miljøplanlegging Arild Olsbu Nettkonsult AS Norsk kommunalteknisk forening, Sandnes 29. mars 2007 Bakgrunn Kursserien

Detaljer

Støtte til eksisterende bygg

Støtte til eksisterende bygg Støtte til eksisterende bygg Kristiansand 17.april 2013 Jan Peter Amundal Enovas tilbud til eksisterende bygg Eksisterende bygg Kartleggingsstøtte Ambisiøs rehabilitering Passivhus Lavenergibygg Varmesentraler

Detaljer

Eierseminar Grønn Varme

Eierseminar Grønn Varme Norsk Bioenergiforening Eierseminar Grønn Varme Hamar 10. mars 2005 Silje Schei Tveitdal Norsk Bioenergiforening Bioenergi - større enn vannkraft i Norden Norsk Bioenergiforening Bioenergi i Norden: 231

Detaljer

Bioenergidag for Glåmdalsregionen

Bioenergidag for Glåmdalsregionen Bioenergidag for Glåmdalsregionen Støtteordninger - ENOVA GRØNN VARME v/e. Sandberg på oppdrag for: Viggo Iversen Leder Markedsområde Varme, Enova SF Kort om Enova SF Statsforetak eid av Olje- og energidepartementet

Detaljer

Energiutgreiing Hjartdal 2009

Energiutgreiing Hjartdal 2009 1 BAKGRUNN... 3 1.1 LOVGRUNNLAG... 3 2 SAMANDRAG... 4 3 DAGENS ENERGISYSTEM... 5 3.1 KORT OM KOMMUNEN... 5 3.2 INFRASTRUKTUR FOR ENERGI... 6 3.3 ENERGIBRUK FORDELT PÅ ENERGIBERARAR... 7 3.4 ENERGIBRUK

Detaljer

Det 18. nasjonale seminar om hydrogeologi og miljøgeokjemi 4. februar 2009 Trondheim. Trude Tokle Programansvarlig Fjernvarme

Det 18. nasjonale seminar om hydrogeologi og miljøgeokjemi 4. februar 2009 Trondheim. Trude Tokle Programansvarlig Fjernvarme Orientering om Enovas varmesatsning Det 18. nasjonale seminar om hydrogeologi og miljøgeokjemi 4. februar 2009 Trondheim Trude Tokle Programansvarlig Fjernvarme Enova SF Formål: Å fremme en miljøvennlig

Detaljer

Enovas støtte til fornybare varmeløsninger

Enovas støtte til fornybare varmeløsninger Enovas støtte til fornybare varmeløsninger Trude Tokle, seniorrådgiver i Enova Fagseminar om Varmepumper i fjernvarme- og nærvarmeanlegg Gardermoen 4. november 2010 Fornybar varme skal være den foretrukne

Detaljer

Energiutredning for Andebu 2011

Energiutredning for Andebu 2011 Energiutredning for Andebu 2011 Lokal energiutredning: En utredning nettselskapet er pålagt å utarbeide. -Stasjonært energiforbruk (GWh) -Nett-situasjonen, kapasiteter -Lokale energiressurser -Alternative

Detaljer

Enovas støtteordninger til energitiltak i ishaller

Enovas støtteordninger til energitiltak i ishaller Enovas støtteordninger til energitiltak i ishaller Isbaneseminar Oslo, 18. mars 2014 Merete Knain Enova SF Formål: Drive frem en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon Fremme utvikling

Detaljer

Hovedpunkter nye energikrav i TEK

Hovedpunkter nye energikrav i TEK Hovedpunkter nye energikrav i TEK Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov i nye bygg Cirka 40 % innskjerpelse av kravsnivå i forskriften Cirka halvparten, minimum 40 %, av energibehovet til romoppvarming

Detaljer

Energiutgreiing Hjartdal 2011

Energiutgreiing Hjartdal 2011 1 BAKGRUNN... 3 2 SAMANDRAG... 4 3 KORT OM KOMMUNEN... 5 3.1 INNBYGGJARAR... 5 3.2 ENERGIPLANLEGGING I KOMMUNEN... 6 3.3 INFRASTRUKTUR FOR ENERGI... 8 4 ENERGIBRUK... 9 4.1 UVISSE OG ATTERHALD MED OMSYN

Detaljer

Støtte til lokale varmesentraler. Klimasmart verdiskaping - Listerkonferansen 10.10.2013 Anders Alseth, rådgiver i Enova SF

Støtte til lokale varmesentraler. Klimasmart verdiskaping - Listerkonferansen 10.10.2013 Anders Alseth, rådgiver i Enova SF Støtte til lokale varmesentraler Klimasmart verdiskaping - Listerkonferansen 10.10.2013 Anders Alseth, rådgiver i Enova SF Enovas formål Drive fram en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon

Detaljer

Enovas tilbud innen fornybar varme og ulike utendørs anlegg. Regionalt seminar Larvik, 3. desember 2013 Merete Knain

Enovas tilbud innen fornybar varme og ulike utendørs anlegg. Regionalt seminar Larvik, 3. desember 2013 Merete Knain Enovas tilbud innen fornybar varme og ulike utendørs anlegg Regionalt seminar Larvik, 3. desember 2013 Merete Knain Fornybar varme Varme til oppvarming og tappevann Vannbåren varme Forsyningssikkerhet

Detaljer

Lokal energiutredning 2011 Tjøme kommune

Lokal energiutredning 2011 Tjøme kommune Lokal energiutredning 2011 Tjøme kommune August 2011 1 Sammendrag Skagerak Nett har områdekonsesjon for distribusjonsnettet i alle 14 kommunene i Vestfold og de 4 kommunene i Grenland. Med bakgrunn i forskrift

Detaljer

Nettariffer og kommunal energiplanlegging etter TEK 2007 (Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven)

Nettariffer og kommunal energiplanlegging etter TEK 2007 (Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven) Nettariffer og kommunal energiplanlegging etter TEK 2007 (Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven) Arne Festervoll, ADAPT Consulting AS EBL Tariffer i distribusjonsnettet 14. mai 2008 Bakgrunnen for

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Gruppemøter. Stasjonær energibruk

Gruppemøter. Stasjonær energibruk Gruppemøter Stasjonær energibruk Unytta energikjelder - bio Trevirke (bio) er den mest aktuelle lokale energikjelda Skogsvirke største kjelde, men også rivings- og industriavfall Grunnlag for næringsutvikling

Detaljer

Rammebetingelsene som kan skape nye markedsmuligheter

Rammebetingelsene som kan skape nye markedsmuligheter Rammebetingelsene som kan skape nye markedsmuligheter Energieffektivisering realitetene, mulighetene og truslene Energi Norge, 26.august 2010 Andreas Aamodt, ADAPT Consulting Rammebetingelsene som kan

Detaljer

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Nye energikrav STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Hovedpunkter nye energikrav i TEK 07 Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov i alle nye bygg Cirka 40 % innskjerpelse av

Detaljer

Driftskonferansen 2011 Color Fantasy 27-29.September

Driftskonferansen 2011 Color Fantasy 27-29.September Driftskonferansen 2011 Color Fantasy 27-29.September Brødrene Dahl,s satsing på fornybare energikilder Hvilke standarder og direktiver finnes? Norsk Standard NS 3031 TEK 2007 med revisjon 2010. Krav om

Detaljer

Fornybar varme - varmesentralprogrammene. Regionalt seminar Ålesund, 29. mai 2013 Merete Knain

Fornybar varme - varmesentralprogrammene. Regionalt seminar Ålesund, 29. mai 2013 Merete Knain Fornybar varme - varmesentralprogrammene Regionalt seminar Ålesund, 29. mai 2013 Merete Knain Fornybar varme den foretrukne formen for oppvarming Bidra til økt profesjonalisering innenfor brenselsproduksjon

Detaljer

Lokal energiutredning 2011 Siljan kommune

Lokal energiutredning 2011 Siljan kommune Lokal energiutredning 2011 Siljan kommune September 2011 1 Sammendrag Skagerak Nett har områdekonsesjon for distribusjonsnettet i alle 14 kommunene i Vestfold og de 4 kommunene i Grenland. Med bakgrunn

Detaljer

Enovas kommunesatsing: Alle kommuner bør ha en energiog klimaplan

Enovas kommunesatsing: Alle kommuner bør ha en energiog klimaplan Enovas kommunesatsing: Alle kommuner bør ha en energiog klimaplan Kjersti Gjervan, Enova SF Energibransjen Norges svar på klima utfordringen 4. september 2008 Kommunene spiller en viktig rolle i arbeidet

Detaljer

Regulering av fjernvarme

Regulering av fjernvarme Sesjon: Fjernvarme for enhver pris? Regulering av fjernvarme, Handelshøyskolen BI Norges energidager, 17. oktober 2008 Hva med denne i bokhyllen? Research Report 06 / 2007, Espen R Moen, Christian Riis:

Detaljer

Lokal energiutredning

Lokal energiutredning Lokal energiutredning Presentasjon 25. januar 2005 Midsund kommune 1 Lokal energiutredning for Midsund kommune ISTAD NETT AS Lokal energiutredning Gjennomgang lokal energiutredning for Midsund kommune

Detaljer

Vilkår for fjernvarmen i N orge. Harstad 23. september 2010 Heidi Juhler Norsk Fjernvarme

Vilkår for fjernvarmen i N orge. Harstad 23. september 2010 Heidi Juhler Norsk Fjernvarme Vilkår for fjernvarmen i N orge Harstad 23. september 2010 Heidi Juhler Norsk Fjernvarme 1 Regjeringen satser på fjernvarme Enova og Energifondet investeringsstøtte Fjernet forbrenningsavgift på avfall

Detaljer

Lokal energiutredning 2009 Stord kommune. Stord kommune IFER

Lokal energiutredning 2009 Stord kommune. Stord kommune IFER Lokal energiutredning 2009 Stord kommune Stord kommune IFER Energipolitiske mål Avgrense energiforbruket vesentlig mer enn om utviklingen blir overlatt til seg selv Bruke 4 TWh mer vannbåren varme årlig

Detaljer

Energi- og miljøplanlegging i kommunene - rammeverk

Energi- og miljøplanlegging i kommunene - rammeverk Energi- og miljøplanlegging i kommunene - rammeverk Del II Kommunens som aktør Eivind Selvig, Civitas Kommunen har mange roller Samfunnsplanlegger Forvalter Utbygger Eier Leier Veileder, pådriver Samfunnsplanlegger

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak

Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak vestfold energiforum 8.november 2007 Heidi Juhler, www.fjernvarme.no Politiske målsetninger Utslippsreduksjoner ift Kyoto-avtalen og EUs fornybardirektiv Delmål:

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Industri, anlegg og fornybar varme. Regionalt seminar Tromsø 13. juni 2013 Ståle Kvernrød

Industri, anlegg og fornybar varme. Regionalt seminar Tromsø 13. juni 2013 Ståle Kvernrød Industri, anlegg og fornybar varme Regionalt seminar Tromsø 13. juni 2013 Ståle Kvernrød Industri, anlegg og fornybar varme Oversikt over programtilbud rettet mot Industrien Fornybar varme Energitiltak

Detaljer

Offentlig drahjelp i biovarmesektoren. Anders Alseth - Enova SF Olve Sæhlie - Innovasjon Norge

Offentlig drahjelp i biovarmesektoren. Anders Alseth - Enova SF Olve Sæhlie - Innovasjon Norge Offentlig drahjelp i biovarmesektoren - Hva vi har oppnådd og hva kan vi forvente å få til i årene som kommer Anders Alseth - Enova SF Olve Sæhlie - Innovasjon Norge 30.11.2015 Et sømløst norsk virkemiddelapparat

Detaljer

Enovas støtte til bioenergi status og endringer. Bioenergidagene 2014 Merete Knain

Enovas støtte til bioenergi status og endringer. Bioenergidagene 2014 Merete Knain Enovas støtte til bioenergi status og endringer Bioenergidagene 2014 Merete Knain Enova SF Formål Enova skal drive fram en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon, samt bidra til utvikling

Detaljer

MØTEBOK. Saksbehandlar: Ingrid Karin Kaalaas Arkiv: 255 Arkivsaksnr.: 10/311

MØTEBOK. Saksbehandlar: Ingrid Karin Kaalaas Arkiv: 255 Arkivsaksnr.: 10/311 Sak 30/10 MØTEBOK PORTEFØLJESTATUS PR FEBRUAR 2010 Saksbehandlar: Ingrid Karin Kaalaas Arkiv: 255 Arkivsaksnr.: 10/311 Saksnr.: Utval Type/ Møtedato 20/10 Os Formannskap PS 16.03.2010 / Os kommunestyre

Detaljer

Fornybar energi-satsing i landbruket i lys av klimautfordringane. Frå fossil til fornybar energi Agro Nordvest Loen 10.11.2012

Fornybar energi-satsing i landbruket i lys av klimautfordringane. Frå fossil til fornybar energi Agro Nordvest Loen 10.11.2012 Fornybar energi-satsing i landbruket i lys av klimautfordringane Frå fossil til fornybar energi Agro Nordvest Loen Foredragshaldaren Prosjektleiar Terje Engvik, Norges Bondelag Prosjekt fornybar elproduksjon

Detaljer

28.Januar 2015 Harry Leo Nøttveit

28.Januar 2015 Harry Leo Nøttveit Hvorfor har Jadarhus/Teambygg valgt varmeleveranse basert på biobrensel på Hove Gård? 28.Januar 2015 Harry Leo Nøttveit Om Nærenergi Etablert 2006 Leverer bærekraftige energiløsninger til næring og husholdning

Detaljer

Lokal energiutredning 2011 Hof kommune

Lokal energiutredning 2011 Hof kommune Lokal energiutredning 2011 Hof kommune Oktober 2011 1 Sammendrag Skagerak Nett har områdekonsesjon for distribusjonsnettet i alle 14 kommunene i Vestfold og de 4 kommunene i Grenland. Med bakgrunn i forskrift

Detaljer

Eksisterende bygg Ole Aksel Sivertsen Tromsø juni 2013

Eksisterende bygg Ole Aksel Sivertsen Tromsø juni 2013 Eksisterende bygg Ole Aksel Sivertsen Tromsø juni 2013 Målgruppe Byggeiere Leietagere Boligsameier/borettslag. Små, mellomstore og store aktører Rådgivere og andre kompetente aktører kan bistå, men kan

Detaljer

Bioenergiprogrammet - Bærum/Asker og Follo. 23 og 24.01.2008

Bioenergiprogrammet - Bærum/Asker og Follo. 23 og 24.01.2008 Bioenergiprogrammet - Bærum/Asker og Follo 23 og 24.01.2008 Fem verdiskapingsprogram fra LMD Mat Reiseliv Tre Bioenergi Reindrift 2 Bioenergiprogrammets formål: Programmet skal stimulere jord- og skogbrukere

Detaljer

Hindrer fjernvarme passivhus?

Hindrer fjernvarme passivhus? Hindrer fjernvarme passivhus? Teknobyen studentboliger passivhus Foto: Visualis arkitektur Bård Kåre Flem, prosjektsjef i SiT Tema i dag Passivhus hvorfor Kyoto pyramiden Lover/forskrifter krav og plikt

Detaljer

Regjeringens satsing på bioenergi

Regjeringens satsing på bioenergi Regjeringens satsing på bioenergi ved Statssekretær Brit Skjelbred Bioenergi i Nord-Norge: Fra ressurs til handling Tromsø 11. november 2002 De energipolitiske utfordringene Stram energi- og effektbalanse

Detaljer

Fjernvarme i Narvik. Narvik 24.10.2011. Bjørnar Olsen. Informasjonssjef Statkraft Energi AS

Fjernvarme i Narvik. Narvik 24.10.2011. Bjørnar Olsen. Informasjonssjef Statkraft Energi AS Fjernvarme i Narvik Narvik 24.10.2011 Bjørnar Olsen. Informasjonssjef Statkraft Energi AS Fakta om Statkraft Statkraft- størst i Europa på fornybar energi. Statkraft produserer: VANNKRAFT, VINDKRAFT, GASSKRAFT,

Detaljer

Fornybar varme i energieffektive bygg/ Enovas støtteprogram for fornybar varme. Arild Fallan, Rådgiver

Fornybar varme i energieffektive bygg/ Enovas støtteprogram for fornybar varme. Arild Fallan, Rådgiver Fornybar varme i energieffektive bygg/ Enovas støtteprogram for fornybar varme Arild Fallan, Rådgiver Agenda 1. Fornybar Varme i Energieffektive bygg 2. Fornybar Varme- hvilke valg finns? 3. Enova støtteprogram

Detaljer

Energiutgreiing Bø 2011

Energiutgreiing Bø 2011 Energiutgreiing Bø 2011 Innhald 1 BAKGRUNN... 3 2 SAMANDRAG... 4 3 KORT OM KOMMUNEN... 5 3.1 BEFOLKING OG AREAL... 5 3.2 ENERGIPLANLEGGING I KOMMUNEN... 6 3.3 ENERGIBRUK I KOMMUNALE BYGG... 6 4 INFRASTRUKTUR

Detaljer

Klima- og energiplan for Verdal kommune. Versjon 1.0-2010-03-09

Klima- og energiplan for Verdal kommune. Versjon 1.0-2010-03-09 Klima- og energiplan for Verdal kommune Versjon 1.0-2010-03-09 Vedlegg 2 A.1 Foredling av kalk i Verdal Hvorfor behandle dette spesielt? Klima- og energiregnskapene for Verdal skiller seg vesentlig ut

Detaljer

Bioenergi som energiressurs Utvikling av biovarmemarkedet i Norge: Potensiale, aktører, allianser, kapital- og kompetansebehov

Bioenergi som energiressurs Utvikling av biovarmemarkedet i Norge: Potensiale, aktører, allianser, kapital- og kompetansebehov Utvikling av biovarmemarkedet i Norge: Potensiale, aktører, allianser, kapital- og kompetansebehov Erik Eid Hohle, Energigården VARMEMARKEDET Hva menes med det? Punktoppvarming Pelletskaminer, vedovner,

Detaljer

Fossil fyringsolje skal fases ut innen 2020 Hvilke muligheter har flis, pellets og biofyringsolje i dette markedet? Bioenergidagene 2014

Fossil fyringsolje skal fases ut innen 2020 Hvilke muligheter har flis, pellets og biofyringsolje i dette markedet? Bioenergidagene 2014 Fossil fyringsolje skal fases ut innen 2020 Hvilke muligheter har flis, pellets og biofyringsolje i dette markedet? Bioenergidagene 2014 0.0 Agenda 1.0 Om Bio Energy 2.0 Markedet for bioenergi (flis, pellets,

Detaljer

Birger Bergesen, NVE. Energimerking og energivurdering

Birger Bergesen, NVE. Energimerking og energivurdering Birger Bergesen, NVE Energimerking og energivurdering Energimerking Informasjon som virkemiddel Selger Kjøper Energimerking Informasjon som virkemiddel Selger Kjøper Fra direktiv til ordning i norsk virkelighet

Detaljer

Vurderinger av kostnader og lønnsomhet knyttet til forslag til nye energikrav

Vurderinger av kostnader og lønnsomhet knyttet til forslag til nye energikrav Vurderinger av kostnader og lønnsomhet knyttet til forslag til nye energikrav For å vurdere konsekvenser av nye energikrav er det gjort beregninger både for kostnader og nytte ved forslaget. Ut fra dette

Detaljer

Energiutredning Tinn 2009

Energiutredning Tinn 2009 INNHOLD 1 BAKGRUNN... 3 2 SAMMENDRAG... 4 3 KORT OM KOMMUNEN... 5 3.1 GENERELT... 5 3.2 KOMMUNEFAKTA... 6 3.3 ENERGIBRUK I KOMMUNALE BYGG... 6 3.4 OM NÆRINGSLIV OG DE STØRSTE BEDRIFTENE... 6 3.5 ATRÅ BARNE-

Detaljer

Energibruk i yrkesbygg

Energibruk i yrkesbygg Energibruk i yrkesbygg Endringer Enovas støtteprogram Nytt støtteprogram for eksisterende bygg 19.06.2013 Magni Fossbakken/Ole Aksel Sivertsen Nybygg/rehabilitering Energimerkeordningen BREEAM Nor/BREEAM

Detaljer

Bioenergi marked og muligheter. Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB

Bioenergi marked og muligheter. Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB Bioenergi marked og muligheter Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB 2 PLAN FOR PRESENTASJONEN MARKED FOR BIOENERGI Omfanget av bioenergi i Norge Energipriser og lønnsomhet

Detaljer

Lokal energiutredning 2011 Holmestrand kommune

Lokal energiutredning 2011 Holmestrand kommune Lokal energiutredning 2011 Holmestrand kommune Oktober 2011 1 Sammendrag Skagerak Nett har områdekonsesjon for distribusjonsnettet i alle 14 kommunene i Vestfold og de 4 kommunene i Grenland. Med bakgrunn

Detaljer

Lokal energiutredning 2011 Lardal kommune

Lokal energiutredning 2011 Lardal kommune Lokal energiutredning 2011 Lardal kommune August 2011 1 Sammendrag Skagerak Nett har områdekonsesjon for distribusjonsnettet i alle 14 kommunene i Vestfold og de 4 kommunene i Grenland. Med bakgrunn i

Detaljer

Eksisterende bygg. Bergen, 1. oktober - Ole Aksel Sivertsen

Eksisterende bygg. Bergen, 1. oktober - Ole Aksel Sivertsen Eksisterende bygg Bergen, 1. oktober - Ole Aksel Sivertsen Nybyggmarkedet øker forspranget Energieffektive bygg etterspørres i større grad enn før Eksisterende bygg er også fremtidens bygg Enovas tilbud

Detaljer

Mats Rosenberg Bioen as. Bioen as -2010-02-09

Mats Rosenberg Bioen as. Bioen as -2010-02-09 Grønne energikommuner Mats Rosenberg Bioen as Mats Rosenberg, Bioen as Kommunens rolle Eksempel, Vågå, Løten, Vegårshei Problemstillinger Grunnlast (bio/varmepumper)? Spisslast (el/olje/gass/etc.)? Miljø-

Detaljer

Enovas virkemidler. Fremtidens energisystem i Oslo. Sektorseminar Kommunalteknikk, Kjeller. 13. februar 2014

Enovas virkemidler. Fremtidens energisystem i Oslo. Sektorseminar Kommunalteknikk, Kjeller. 13. februar 2014 Enovas virkemidler Fremtidens energisystem i Oslo Sektorseminar Kommunalteknikk, Kjeller 13. februar 2014 Enova SF Formål: Drive frem en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon Fremme

Detaljer

Enova SF. Stjørdal 24. september 2008. Enovas støtteordninger. Eies av Olje- og energidepartementet Forvalter Energifondet ca 1.

Enova SF. Stjørdal 24. september 2008. Enovas støtteordninger. Eies av Olje- og energidepartementet Forvalter Energifondet ca 1. Avfall Norges Bioseminar Stjørdal 24. september 2008 Enovas støtteordninger Enova SF Eies av Olje- og energidepartementet Forvalter Energifondet ca 1.500 mill kr pr år Mål 12 TWh spart og produsert ny

Detaljer

Lokal energiutredning 2011 Drangedal kommune

Lokal energiutredning 2011 Drangedal kommune Lokal energiutredning 2011 Drangedal kommune Drangedal everk Gudbrandsveien 28 3750 Drangedal INNHOLD Energiutredning Drangedal 2011 1 Bakgrunn og formål... 3 2 Innledning... 4 3 Om kommunen... 5 3.1 GENERELT...

Detaljer

Enovas støtteprogrammer

Enovas støtteprogrammer Enovas støtteprogrammer Fjernvarme og biovarmesentraler Anders Alseth Rådgiver Enova SF Kort om Enova SF Enova er et statsforetak og våre mål fastsettes av Olje- og energidepartementet. Lokalisert i Trondheim

Detaljer

NOTAT. Notatet omtaler problemstillinger og løsninger knyttet til energiforsyningen for felt S og KBA1.

NOTAT. Notatet omtaler problemstillinger og løsninger knyttet til energiforsyningen for felt S og KBA1. NOTAT Detaljplan for felt S og KBA1, Lura bydelssenter ENERGIFORSYNING Notatet omtaler problemstillinger og løsninger knyttet til energiforsyningen for felt S og KBA1. 1. Konsesjonsområde for fjernvarme

Detaljer

BOOM or BUST GRØNNE SERTIFIKAT OG INVESTERING I NY FORNYBAR ENERGI. Olvar Bergland

BOOM or BUST GRØNNE SERTIFIKAT OG INVESTERING I NY FORNYBAR ENERGI. Olvar Bergland BOOM or BUST I NY FORNYBAR ENERGI Olvar Bergland Kva er sertifikat Bakgrunn Design av sertifikat systemet Investering i ny fornybar energi Energipris risiko Sertifkatpris risiko Politisk risiko Konklusjon

Detaljer

Tiltaksdel Energi - og klimaplan for Gol kommune

Tiltaksdel Energi - og klimaplan for Gol kommune L1 Landbruk Kostnad - Sørgje for at sluttavverka areal vert forynga med optimalt treantal. Auke plantetalet i regionen til 1,2 mill planter årleg (20-25%) vurderar tilskott til planting i sine NMSK (nærings-

Detaljer

Lokal energiutredning 2011 Svelvik kommune

Lokal energiutredning 2011 Svelvik kommune Lokal energiutredning 2011 Svelvik kommune Juni 2011 1 Sammendrag Skagerak Nett har områdekonsesjon for distribusjonsnettet i alle 14 kommunene i Vestfold og de 4 kommunene i Grenland. Med bakgrunn i forskrift

Detaljer

Konsernsjef Oddbjørn Schei Troms Kraft

Konsernsjef Oddbjørn Schei Troms Kraft Troms Kraft satser på bioenergi Konsernsjef Oddbjørn Schei Troms Kraft Troms Kraft AS Nord-Norges største energikonsern Eiere med fokus på langsiktig verdiskaping (60% Troms fylkeskommune, 40% Tromsø Kommune)

Detaljer

Økt bruk av biobrensel i fjernvarme

Økt bruk av biobrensel i fjernvarme Økt bruk av biobrensel i fjernvarme Nordisk Fjernvarmesymposium 12. 15. juni 2004 Ålesund Torbjørn Mehli Bio Varme AS 1 Store muligheter med bioenergi i fjernvarme Store skogressurser (omkring 30 %) etablert

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 7 Arkivsak: 08/4197 SAMLET SAKSFRAMSTILLING SS - ENERGIPLAN FOR SANDEFJORD KOMMUNE - SLUTTBEHANDLING Saksbehandler: Ole Jakob Hansen Arkiv: S02 Saksnr.: Utvalg Møtedato 128/09 Formannskapet 16.09.2009

Detaljer

Vedlegg 3: Fornybar energi i utbyggingsprosjekter virkemidler og støtteordninger

Vedlegg 3: Fornybar energi i utbyggingsprosjekter virkemidler og støtteordninger Vedlegg 3: Fornybar energi i utbyggingsprosjekter virkemidler og støtteordninger 1 Støtteordninger Generelt Det finnes ulike støtteordninger med mål om energiomlegging, mer bruk av fornybar energi, mer

Detaljer

Energiseminar for kommuner

Energiseminar for kommuner Drivkraft Drivkraft for fremtidsrettede for energiløsninger Energiseminar for kommuner Scandic Hotell Hamar, 31.08.2006 Boy Kåre Kristoffersen Enova SF Enova SF Enova SF er et statsforetak som eies av

Detaljer

Bioenergi - 2006 Status for den norske satsingen på bondevarme

Bioenergi - 2006 Status for den norske satsingen på bondevarme Bioenergi - 2006 Status for den norske satsingen på bondevarme Innovasjon Norge Stiftet 19. desember 2003 som særlovsselskap Startet sin virksomhet 1. januar 2004 Overtok virkemidlene fra SND, Norges Eksportråd,

Detaljer

Kraftgjenvinning fra industriell røykgass

Kraftgjenvinning fra industriell røykgass Kraftgjenvinning fra industriell røykgass - Et miljøprosjekt med kraftgjenvinning i Energirikeregionen? Energirikekonferansen 2007 8. august 2007 Rune Holmen Industriens energibruk (2006) Nedgang i energiforbruket:

Detaljer

Lokal energiutredning for Songdalen kommune

Lokal energiutredning for Songdalen kommune Lokal energiutredning for Songdalen kommune 16/5-2012 Steinar Eskeland, Agder Energi Nett Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers Lokal energiutredning (LEU), målsetting Forskrifter: Forskrift om energiutredninger.

Detaljer

Fornybar varme skal være den foretrukne løsningen Utfordringer og barrierer

Fornybar varme skal være den foretrukne løsningen Utfordringer og barrierer Fornybar varme skal være den foretrukne løsningen Utfordringer og barrierer Andreas Stokke Rådgiver Disposisjon Varmeområdet TEK 07/10 Tilknytningsplikt Visjon Fornybar varme skal være den foretrukne form

Detaljer

Biovarme. Hvordan har de fått det til i Levanger

Biovarme. Hvordan har de fått det til i Levanger Biovarme Hvordan har de fått det til i Levanger Enhetsleder bygg og eiendom Håvard Heistad 18.11.2015 Antall innbyggere : ca 20.000 Totalt areal er på: 646 km2 * landareal utgjør: 610 km2 * Jordbruksarealet:

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Energimerking og fjernvarme. av siv.ing. Vidar Havellen Seksjon for energi og infrastruktur, Norconsult AS

Energimerking og fjernvarme. av siv.ing. Vidar Havellen Seksjon for energi og infrastruktur, Norconsult AS Energimerking og fjernvarme av siv.ing. Vidar Havellen Seksjon for energi og infrastruktur, Norconsult AS 1 Energimerking Myndighetene ønsker at energimerket skal bli viktig ifm kjøp/salg av boliger og

Detaljer

Enovas programtilbud innen fornybar varme. Rådgiverseminar Bergen 16 oktober 2012

Enovas programtilbud innen fornybar varme. Rådgiverseminar Bergen 16 oktober 2012 Enovas programtilbud innen fornybar varme Rådgiverseminar Bergen 16 oktober 2012 Fornybar varme Fornybar varme skal være den foretrukne formen for oppvarming innen 2020 Aktiviteter i hele verdikjeden Fornybar

Detaljer

Medlemsmøte Grønn Byggallianse

Medlemsmøte Grønn Byggallianse Medlemsmøte Grønn Byggallianse Oslo 29.jan 09 Bioenergi som alternativ som energikjelde i næringsbygg. Kva krevst ved installering? Er forsyningstilgangen god nok i sentrale områder? Kjell Gurigard Siv.

Detaljer

Lokal energiutgreiing 2011 Hjelmeland kommune

Lokal energiutgreiing 2011 Hjelmeland kommune Lokal energiutgreiing 2011 Hjelmeland kommune Foto: Hanne Sundbø 1 3 Innhald 0 Samandrag 5 1 Utgreiingsprosessen 7 2 Informasjon om kommunen 8 2.1 Generelt 8 2.2 Folketalsutvikling 9 2.3 Bustadstruktur

Detaljer

Energisystemet i Os Kommune

Energisystemet i Os Kommune Energisystemet i Os Kommune Energiforbruket på Os blir stort sett dekket av elektrisitet. I Nord-Østerdalen er nettet helt utbygd, dvs. at alle innbyggere som ønsker det har strøm. I de fleste setertrakter

Detaljer