Programplan for masterstudium i energi og miljø i bygg (MAENERGI)

Transkript

1 Programplan for masterstudium i energi og miljø i bygg (MAENERGI) Master s Degree Programme in Energy and Environment in Buildings 120 studiepoeng Heltid Godkjent av NOKUT 21. desember 2010 Sist endret i studieutvalget ved TKD 11. desember 2013 Fakultet for teknologi, kunst og design Institutt for bygg- og energiteknikk Programplanen gjelder for kull 2014

2 Innhold 1. Innledning Målgruppe Opptakskrav Læringsutbytte og kompetanse Studiets innhold og oppbygging Studiets arbeids- og undervisningsformer Internasjonalisering Arbeidskrav Vurdering/eksamen og sensur Kvalitetssikring Emneplaner studieår MS814G Termodynamikk, Varme- og Massetransport MS815G Energibruk, inneklima og analytiske metoder MS803G Strømningsteknikk og numeriske metoder MS804G Styring, regulering og byggautomasjon MS816G Varmeteknikk, produksjon og distribusjon MS805G Ventilasjonsteknikk studieår MS817G Sanitasjon MS822G Energidesign og bygningsfysikk MS823G Forskning og etikk MS820G Miljøtoksikologi og miljøbeslutning MS821G Fornybar energi MS850G Masteroppgave Masterstudium i energi og miljø i bygg - kull 2014 Side 2

3 1. Innledning På bakgrunn av den globale problematikken med økt forurensing og knappe energiressurser, har økt forståelse og kunnskap om energioptimalisering og energiteknologi i bygg blitt viktig. Også det stadig økende fokuset på et godt inneklima har økt behovet for kompetanse. Innen nevnte fagområder kreves en stadig tilførsel av faglig spisskompetanse og teknologisk avansert innovasjon. Høgskolen i Oslo og Akershus har dessuten besluttet at Energi og miljø skal være ett satsingsområde innen teknologiutdanningen. Nevnte kunnskapsbehov og satsingsområde var bakgrunnen for at Bachelorstudiet Energi og miljø i bygg ble opprettet i 2002 og deretter masterstudiet energi og miljø i bygg i Mastergraden oppnås i samsvar med forskrift om krav til mastergrad, 3. Masterstudiet energi og miljø i bygg (MAENERGI) er et to års studium på 120 studiepoeng og er en fordypning og videreføring i forhold til bachelorstudiet. Masterstudiet er et viktig utdanning-, forsknings- og utviklingsmessig bidrag til samfunnets forvaltning av energi og miljø og ivaretakelsen av godt inneklima. Studiet er rettet mot ingeniører med interesse for spesialisering innenfor energi- og miljøproblematikk i bygg, og er en aktuell utdanningsmulighet for ingeniører i offentlig sektor, byggforvaltere, byggherrer og energiforvaltere. Kompetanse og kvalifikasjoner Masterstudiet gir kompetanse som er relevant for rådgivere og entreprenører innen varme-, ventilasjon og sanitærteknikk samt gode forutsetninger for å forske innen byggrelaterte fagområder. Studiet kvalifiserer for stillinger som krever kunnskap om hvordan byggets energibruk kan optimaliseres ved reguleringsteknikk og automasjon i bygg stillinger som krever kunnskap innen bygningsfysikk og bygningsdesign for å kunne gjøre helhetlige analyser og vurderinger for optimal energiomsetning stillinger innen forskning, utviklingsarbeid og analyser innen energi og miljø i bygg opptak til doktorgradsstudier innen beslektede fagområder, for eksempel ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Universitet i Aalborg og Danmarks Tekniske Universitet. 2. Målgruppe Studiet retter seg mot søkere med minimum 3-årig utdanning/bachelorgrad fra universitet eller høgskole med relevant emnekrets for dette studiet. Masterstudiet egner seg spesielt godt for ingeniører med bakgrunn fra fagområder innen energi og miljø, bygg eller maskin med ønske om spesialisering innen energi- og miljøproblematikk i bygg. Studiet er også relevant for videre studier på doktorgradsnivå og for fagpersonell som har behov for økt kunnskap og kompetanse. Det vil være en fordel med basiskunnskaper i termodynamikk, strømningsteknikk og anvendt matematikk. Masterstudium i energi og miljø i bygg - kull 2014 Side 3

4 3. Opptakskrav Det vises til forskrift om opptak til masterstudier ved Høgskolen i Oslo og Akershus Det kreves bachelorgrad i ingeniørfag eller tilsvarende, med minimum 30 studiepoeng matematikk (>25 sp) og statistikk (>5 sp) for opptak. Ved opptak til masterstudiet vil relevant praksis eller tilleggsutdanning gi opptil 2 tilleggspoeng. Relevant praksis for dette studiet er fulltidsarbeid som ingeniør eller tilsvarende innenfor fagområdet for masterstudiet. Som relevant tilleggsutdanning regnes annen utdanning på høgre nivå innenfor fagområdet for mastergraden. Kvoter og rangering av søkere Jf. 7 og 8 i forskrift om opptak til masterstudier ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Minimum 40 % av studieplassene (søkergruppe a) er forbeholdt søkere som har oppnådd bachelorgrad. Rangeringen er basert på karaktergjennomsnitt uten tilleggspoeng. Inntil 60 % av studieplassene (søkergruppe b) er forbeholdt søkere med annen relevant utdanning i henhold til opptakskravet. I denne kvoten gis det tilleggspoeng for relevant praksis og relevant tilleggsutdanning. Inntil 20 % av studieplassene (søkergruppe c) kan tildeles søkere som ikke kan poengberegnes. Dette gjelder søkere som har et opptaksgrunnlag som gjør at de ikke kan rangeres etter ordinære rangeringsregler, for eksempel søknad på grunnlag av utenlandsk utdanning. Kvalifiserte søkere som ikke kan poengberegnes, må rangeres i forhold til poengberegnede søkere ved hjelp av en skjønnsmessig vurdering. For å få tilbud om opptak, kreves det likeverdige ferdigheter og kunnskaper med søkere som får tilbud om opptak etter rangering på grunnlag av poengberegning. 4. Læringsutbytte og kompetanse Etter gjennomført masterstudium i energi og miljø i bygg beskrives kandidatens kunnskaper, ferdigheter og generelle kompetanse slik: Kunnskap Kandidaten har: inngående kunnskap om relevante lover og regler for energi og miljø i bygninger inngående kunnskap om prosjektering, optimalisering, drift og vedlikehold av energisystemer, ventilasjon og belysning i bygninger, og kan anvende kunnskapen i implementering og utvikling av nye løsninger avansert kunnskap om sammenhengen mellom helse, mikrobiologi, hygiene og byggets termiske og atmosfæriske miljø spesialisert kunnskap i teorier og metoder, samt om utførelse og anvendelse av databaserte simuleringer, relatert til luft og energi i bygninger Masterstudium i energi og miljø i bygg - kull 2014 Side 4

5 Ferdigheter Kandidaten kan: prosjektere og utforme optimale energisystemer for bygninger ved å gjøre riktige valg av system- og teknologiløsninger dimensjonere og designe ventilasjonsanlegg og kanalnett på en energioptimal måte med utgangspunkt i forskrifter, administrative normer, ventilasjons-, varme- og kjølebehov planlegge og gjennomføre helhetlige analyser og delta i beslutningsprosesser der krav til energibruk, inneklima, komfort og estetikk må balanseres. beskrivelse av prosesser matematisk og kan foreta datainnsamlinger som grunnlag for de beslutninger som skal tas vurdere analytiske metoder og simuleringer med hensyn på muligheter og begrensninger og anvende relevant vitenskapelig teori og metode i forsknings- og utviklingsprosjekter, enten i yrkessammenheng eller i videre studier analysere varme- og massetransportprosesser, simulere strømninger i åpne og lukkede systemer, optimalisere klimatekniske anlegg, designe varmeproduksjons-, distribusjons- og oppvarmingsanlegg og anvende reguleringstekniske metoder for mest mulig optimale forhold med hensyn til energiforbruk i bygg og minst mulig belastning for miljøet Generell kompetanse Kandidaten: kan beherske fagområdets uttrykksformer og presentere problemstillinger innen fagområdet, skriftlig og muntlig kan innhente og tolke resultater fra nyere forskningslitteratur forstår det indre og ytre miljøets betydning for menneskers hverdag er bevisst hvordan forskning kan bidra positivt til samfunnets utvikling og om forhold som kan føre til uetisk forskning og formidling utøver av profesjonalitet og viser etisk framferd i utførelse av arbeid 5. Studiets innhold og oppbygging Fagområde Studiet møter krav om økt forståelse og kunnskap om inneklima, energioptimalisering og energiteknologi i bygg. En forutsetning for at vi i Norge skal være i stand til å etterleve miljøkrav og standarder i tråd med samfunnets ambisjoner, er økt kunnskap om drift og vedlikehold av komplekse systemer for styring av energi- og miljøtekniske installasjoner. Evaluering av eksisterende systemer og systemer under utvikling stiller også store krav til faglig kompetanse og evne til å finne nye løsninger. Studiet vektlegger kunnskaper om friske bygg og godt inneklima. Soppvekst i bygninger som følge av fukt er et stort problem som fører til at helse og termisk komfort blir påvirket i negativ retning. Kontrollert transport av fuktighet i bygningskonstruksjoner vil derfor være et av studiets fokusområder. Dette inkluderer kunnskap om ventilasjon, klimatisering og sanitasjon. Soppmålinger i kombinasjon med termografering er et nytt forskningsfelt, og avdelingen har god kompetanse på måling og vurdering av soppvekst. Både utvikling, evaluering, drift og vedlikehold av systemer for transport av fuktighet, vil stille betydelige krav til kompetanse og teknologisk avansert innovasjon. Masterstudiet Energi og miljø i bygg Masterstudium i energi og miljø i bygg - kull 2014 Side 5

6 tar derfor sikte på å utdanne kandidater med kompetanse til å kunne lede fremtidige utviklingsarbeid, utføre analyser samt å kunne delta i forskningsarbeid innen dette fagfeltet. Studentene vil også lære hva som tilfredsstiller krav til godt innemiljø med hensyn til funksjonalitet og estetikk, og få kunnskap innen bygningsfysikk og bygningsdesign. Studiet vil fremme avanserte kunnskaper, praktisk kompetanse og evnen til kritisk analyse innen fagets kjerneområder. Undervisningen tar sikte på å forberede studentene for forskning og utvikling innen energi og miljø ved at det legges vekt på naturfaglige metoder (matematisk og statistisk metoder, forsøksplanlegging og instrumentering). Videre forberedes studentene for næringslivets samarbeidsformer, for rapportskriving og for vitenskapelig publisering og kritisk analyse av litteratur innen området. Oppbygging Masterstudiet er inndelt i emner som avsluttes med eksamen. Det er totalt 120 studiepoeng fordelt på 4 semester. Hele 4. semester er viet masteroppgaven på 30 studiepoeng. De obligatoriske emnene i første semester er Termodynamikk, varme- og massetransport (10 sp), Energibruk, inneklima og analytiske metoder (10 sp) og Strømningsteknikk og numeriske beregninger (10 sp). Disse emnene er studiets plattform, gir kompetanse om numeriske beregninger og forståelse for fysiske prosesser og bidrar til å gi en sammenheng mellom de teoretiske og tekniske fagområdene. Studiets andre semester er mer profesjonsrettet med emnene Styring, regulering og byggeautomasjon (10 sp), Varmeteknikk, produksjon og distribusjon (10 sp) og Ventilasjonsteknikk (10 sp). Emnet Energi og inneklima fra første semester ligger til grunn for forståelsen av Varmeteknikk, produksjon og distribusjon og Ventilasjonsteknikk i andre semester. Disse emnene legger videre grunnlaget for forståelsen av Sanitasjon (10 sp) i tredje semester. Sammen med emnet Energidesign og bygningsfysikk (10 sp) i tredje semester, sikrer de ovennevnte emnene den fagspesifikke breddekompetansen i energi og miljø i bygg, som er nødvendig for studiets selvstendige arbeid. Det siste obligatoriske emnet er forskning og etikk (5 sp). Dette emnet vil tjene som et forprosjekt til masteroppgaven med en innføring i vitenskapelige problemstillinger og forskningsmetoder, etiske holdninger og formidling av resultater. År Sem Emner MS814G Termodynamikk, varme 1 og massetransport, 10 sp 10 sp MS804G Styring, regulering og byggautomasjon, 10 sp MS817G Sanitasjon, 10 sp MS815G Energibruk, inneklima og analytiske metoder, MS816G Varmeteknikk, produksjon og distribusjon, 10 sp MS822G Energidesign og bygningsfysikk, 10 sp MS850G Masteroppgave, 30 sp MS803G Strømningsteknikk og numeriske beregninger, 10 sp MS805G Ventilasjonsteknikk, 10 sp MS823G Forskning og etikk, 5 sp MS82xG Valgemne, 5 sp Masterstudium i energi og miljø i bygg - kull 2014 Side 6

7 Den obligatoriske delen på totalt 85 studiepoeng gir kunnskap og ferdigheter alle studenter med mastergrad i energi og miljø i bygg bør ha. Masteroppgaven utgjør en fordypning. Undervisningen i de obligatoriske emnene gir et teoretisk fundament for studentenes individuelle arbeid og sikrer faglig bredde. Undervisningen gir også fordypning i emner som termodynamikk og strømningsteknikk, noe som gir studentene kunnskap og forståelse om matematiske analyser og simuleringsverktøy. Emnene gir et solid grunnlag for analyse og beregning av bygningers energibruk, design av klimatekniske anlegg og en helhetlig konsekvensanalyse av miljøet. I undervisningen inngår anvendelse og analyser av vitenskapelige artikler samt opplæring i vitenskapelige metoder, som er ingeniørfaglig relevant på masternivå og som anvendes på problemstillinger i prosjektarbeid. Valgemner År Sem Emnekode og -navn Sp Eksamensform Vurd.- uttrykk MS821G Fornybar energi 5 Individuell skriftlig eksamen A-F 2 3 MS820G Miljøtoksikologi og miljøbeslutning på 3 timer 5 Prosjektarbeid i gruppe med presentasjon I tillegg til de to valgemner som tilbys ved studieprogrammet, er det mulig å få godkjent valgemner fra andre studieprogram/institusjoner. Antall tilbudte valgemner kan variere og er avhenger av antall studenter på kull og tilgjengelige lærerressurser. A-F 6. Studiets arbeids- og undervisningsformer Masterstudiet er lagt opp til å være et fulltidsstudium gjennom en veksling av forelesninger, øvinger/laboratoriearbeid, oppgaver og prosjekter. Undervisningen skal være mest mulig motiverende for studentene og fremme selvstendig læring utover de timeplanlagte aktiviteter gjennom prosjektarbeid, innleveringer og andre arbeidsoppgaver under veiledning. Studentene vil ved studiestart bli informert om studiets mål, de ulike emnene, arbeidsformer, vurderingsformer og forventet studieprogresjon. Prosjektbasert undervisning med læringsformer knyttet til ingeniørrelevante arbeidsoppgaver og arbeidsformer er tillagt sterk vekt for å stimulere til innsats, og for å kunne følge den enkelte students faglige utvikling. Siktemålet er å gi studentene tilbakemelding på deres fremgang, og å styrke deres engasjement og faglige bidrag. I flere av studiets emner inviteres gjesteforelesere fra ledende industribedrifter og næringsliv. Kontakten med nærings- og arbeidslivet og ekskursjoner til aktuelle bedrifter gir, sammen med den ordinære undervisningen, studentene relevant og motiverende faglig tilnærming gjennom hele studiet. Laboratoriene tilknyttet studiet er utstyrt med avansert måleutstyr hvor studentene får mulighet til å delta i forsknings- og utviklingsarbeid. I laboratoriearbeid kan studentene være direkte tilknyttet fagområdets FoU-arbeid, og de kan være assistenter ved pågående Masterstudium i energi og miljø i bygg - kull 2014 Side 7

8 forskningsprosjekter ved avdelingen. Denne nærheten til avdelingens FoU vil gi studentene innsikt i fagområdenes utvikling, vitenskapsteoretiske refleksjoner og kunnskap om og anvendelse av ulike vitenskapelige metoder. Studentene blir videre øvd opp i å innhente og tolke informasjon, være kritiske, ta hensyn til etiske og miljømessige konsekvenser, skrive rapporter basert på forskningsmessige prinsipper og gi faglige presentasjoner. Prosjektarbeid og masteroppgave De fleste emner har prosjektarbeid som del av eksamen. Studentene skal gjennom prosjektarbeidet opparbeide evnen til selv å kunne formulere og analysere problemstillinger ved bruk av vitenskapelige metoder. Prosjekter gjennomføres normalt i grupper på 2-3 studenter dermed vil studentene også utvikle sin evne til å arbeide i grupper. Prosjektarbeider skal munne ut i prosjektrapport. Disse skrives etter mal for vitenskapelige artikler eller rapporter. Der det er naturlig vil prosjektrapportene skrives som besvarelser av hypoteser, med skille mellom data, resultater og diskusjon/konklusjon. I de fleste emner vil prosjektene også bli presentert muntlig av gruppen for foreleser og medstudenter. Masteroppgaven skal være et individuelt, selvstendig og veiledet forsknings- eller utviklingsarbeid innenfor et sentralt fagområde i studiet, og være en fordypning i et av mastergradens kjerneområder. Hver student vil få tildelt en intern veileder. Gjennom veileder kan studentene bli knyttet til grupper satt sammen etter faglige kriterier og delta i seminarer, kollokvier og veiledningsgrupper. Masteroppgaven skal besvares med en skriftlig rapport i samme format som en vitenskapelig rapport. Rapporten skal beskrive problemstilling og redegjør for resultater og arbeidet som er utført, og som er basert på forskningsmessige prinsipper. Rapporten har to typer tilpasninger i forhold til en vitenskapelig rapport: Innledningen vil kunne inneholde en vesentlig lengre redegjørelse for masteroppgavens tema. Diskusjonsdelen vil kunne inneholde en vesentlig mer omfattende diskusjon. Det vil bli stilt krav til kvalitetssikrede kildehenvisninger og tilhørende kildeliste En vesentlig del av masteroppgaven vil kunne være knyttet opp mot en oppdragsgivers problemstilling, selv om denne ikke er av direkte vitenskapelig natur. Veileder ved høgskolen vil se til at det blir et rimelig innslag av vitenskapelige problemstillinger, løsningsmetoder og kritisk refleksjon Prototyper og/eller andre produkter som er utviklet kan inngå som en del av besvarelsen. Masteroppgaven kan være knyttet til relevante FoU-prosjekter ved høgskolen eller utviklet i samarbeid med ulike fag- og forskningsmiljøer, inkludert industribedrifter, som høgskolen har samarbeid med. Masterstudium i energi og miljø i bygg - kull 2014 Side 8

9 7. Internasjonalisering Studentene har mulighet til å ta et semester i utlandet fra og med andre semester. Ingeniørfagene er internasjonale, og obligatoriske emner kan derfor gjennomføres ved fakultetets samarbeidsinstitusjoner. Utveksling godkjennes av instituttleder i hvert enkelt tilfelle i samsvar med gjeldende programplan. Se Krav, prinsipper og råd på websiden er skrevet for bachelor utdanninger, men vil i stor grad også være relevant for masterutdanninger. Det vil ved behov legges til rette for undervisning og litteratur på engelsk for innreisende utvekslingsstudenter. Normer og forskrifter beregnet på forhold i Norge foreligger kun på norsk. 8. Arbeidskrav Et arbeidskrav er et obligatorisk arbeid/en obligatorisk aktivitet som må være godkjent innen fastsatt frist for at studenten skal kunne fremstille seg til eksamen. Arbeidskrav kan være skriftlige arbeider, prosjektarbeid, muntlige fremføringer, lab-kurs, obligatorisk tilstedeværelse ved undervisning og lignende. Arbeidskrav kan gjennomføres individuelt eller i gruppe. Arbeidskravene innenfor et emne står beskrevet i emneplanen. Arbeidskrav gis for å fremme studentenes progresjon og utvikling og for å sikre deltakelse der dette er nødvendig. Arbeidskrav kan også gis for å sikre studenten i et læringsutbytte som ikke kan prøves ved eksamen. Undervisning og arbeidskrav knyttet til de obligatoriske emnene er utarbeidet slik at de danner et teoretisk fundament for studentenes masteroppgaver. De obligatoriske arbeidskravene, oppgavene og prosjektene bidrar videre til å utvikle studentenes evne til å arbeide systematisk og selvstendig. Tilbakemelding på arbeidskrav er godkjent/ikke godkjent. Ved forsinkelser i studiet kan studenter få godkjent tidligere godkjente arbeidskrav 2 år tilbake i tid. Dette forutsetter at emnet ikke er endret. Ikke godkjente arbeidskrav Gyldig fravær dokumentert ved for eksempel legeerklæring, fritar ikke for innfrielse av arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke innfrir arbeidskrav innen fristen, bør så langt det er mulig, kunne få tilrettelagt for et nytt forsøk før eksamen. Dette må avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle faglærer. Hvis det ikke er mulig å gjennomføre et alternativt opplegg på grunn av fagets/emnets egenart, må studenten påregne og ta arbeidskravet ved neste mulige tidspunkt. Dette kan medføre forsinkelser i studieprogresjon. Masterstudium i energi og miljø i bygg - kull 2014 Side 9

10 9. Vurdering/eksamen og sensur Bestemmelser om eksamen er gitt i lov om universiteter og høgskoler og forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Se høgskolens nettsider Muntlig og praktiske eksamener skal ha to sensorer da disse eksamensformene ikke kan påklages. Formelle feil kan likevel påklages. Vurderingsuttrykk ved eksamen skal være bestått/ikke bestått (B/IB) eller en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Ekstern sensur Eksamener som kun sensureres internt, skal jevnlig trekkes ut til ekstern sensurering. Studieprogresjon Studiets obligatoriske del er lagt til de tre første semestrene for å sikre at de støtter en trinnvis utvikling mot det avsluttende og selvstendige arbeidet med masteroppgaven. Undervisning og arbeidskrav knyttet til de obligatoriske emnene er utarbeidet slik at de danner et teoretisk fundament for studentenes masteroppgaver. De obligatoriske arbeidskravene, oppgavene og prosjektene bidrar videre til å utvikle studentenes evne til å arbeide systematisk og selvstendig. Der det er forkunnskapskrav ut over opptakskravet for å begynne på enkelte emner, er dette beskrevet under den enkelte emneplan. Vurderingsformer Masterstudiet er profesjonsrettet, hvilket innebærer at studentene i betydelig grad blir vurdert ut fra deres evne til å løse et problem, samt deres presentasjoner av løsninger etter tekniske, vitenskapelige og etiske krav. Det er kompetansen til å drive et prosjekt, samt muntlig og skriftlig fremstillingsevne i kombinasjon med teoretisk kunnskap som skal vurderes. De fleste emner har derfor en vurderingsform hvor 70 % av karakteren baseres på en individuell skriftlig eksamen og de resterende 30 % på prosjekt. I emner der vurderingen er basert på både prosjektoppgave(r) og skriftlig eksamen, må både prosjektoppgaven(e) og den skriftlige eksamen være bestått for å oppnå bestått karakter i emnet. Foruten denne vurderingsformen, benyttes individuell skriftlig eksamen og mappevurdering ved studiet. Detaljer om vurderingsformene knyttet til de enkelte emnene fremgår av emneplanene. Det vil normalt bli benyttet interne sensorer til vurdering av studentenes besvarelser i de ulike emnene i de 3 første semester. For masteroppgaven vil studentene i tillegg til å levere en skriftlig rapport, gi en muntlig presentasjon av prosjektet. Etter presentasjonen stilles kandidaten spørsmål i forhold til oppgaven. Sensorene, hvorav minst en ekstern, fastsetter karakteren på masteroppgaven etter den muntlige presentasjonen og utspørringen. Ny/utsatt eksamen Oppmelding til ny/utsatt eksamen gjøres av studenten selv. Nye/utsatte eksamener arrangeres normalt samlet, tidlig i påfølgende semester. Ny eksamen for studenter som har levert eksamen og ikke fått bestått. Utsatt eksamen for studenter som ikke fikk avlagt ordinær eksamen. Vilkårene for å gå opp til ny/utsatt eksamen gis i Forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Masterstudium i energi og miljø i bygg - kull 2014 Side 10

11 Vitnemål På vitnemålet for masterstudium - Energi og miljø i bygg føres avsluttende vurdering for hvert emne. Tittel på masteroroppgaven framkommer også på vitnemålet. Oversikt over eksamener og eksamensformer i studiet År Sem Emnekode og emnenavn Sp Eksamensform Vurd. uttrykk MS814G Termodynamikk, varme og 10 Individuell skriftlig eksamen på 3 A-F massetransport MS815G Energibruk, inneklima og analytiske metoder MS803G Strømningsteknikk og numeriske beregninger MS804G Styring, regulering og byggautomasjon MS816G Varmeteknikk, produksjon og distribusjon timer 10 Individuell skriftlig eksamen på 3 timer, 70 % Prosjektarbeid i gruppe med presentasjon, 30% 10 Individuell skriftlig eksamen på 3 timer 10 Individuell skriftlig eksamen på 3 timer, 70 % Prosjektarbeid i gruppe med presentasjon, 30% 10 Individuell skriftlig eksamen på 3 timer, 70 % Prosjektarbeid i gruppe med presentasjon, 30% MS805G Ventilasjonsteknikk 10 Individuell skriftlig eksamen på 3 timer, 70 % Prosjektarbeid i gruppe med presentasjon, 30% MS817G Sanitasjon 10 Individuell skriftlig eksamen på 3 timer, 70 % Prosjektarbeid i gruppe med presentasjon, 30% MS822G Energidesign og bygningsfysikk 10 Individuell skriftlig eksamen på 3 timer, 70 % Prosjektarbeid i gruppe med presentasjon, 30% MS823G Forskning og etikk 5 Mappevurdering B/IB MS82xG Valgemne 5 Se emneplan og kap. 5 A-F A-F A-F A-F A-F A-F A-F 4 MS850G Masteroppgave 30 Individuelt prosjektarbeid med presentasjon A-F Masterstudium i energi og miljø i bygg - kull 2014 Side 11

12 10. Kvalitetssikring Hensikten med kvalitetssikringssystemet for HiOA er å styrke studentenes læringsutbytte og utvikling ved å heve kvaliteten i alle ledd. HiOA ønsker å samarbeide med studentene, og deres deltakelse i kvalitetssikringsarbeidet er avgjørende. Noen overordnede mål for kvalitetssikringssystemet er: å sikre at utdanningsvirksomheten inkludert praksis, lærings- og studiemiljøet holder høy kvalitet å sikre utdanningenes relevans til yrkesfeltet å sikre en stadig bedre kvalitetsutvikling For studenter innebærer dette blant annet studentevalueringer: emneevalueringer årlige studentundersøkelser felles for HiOA Tilsynssensorordning Tilsynssensorordningen er en del av kvalitetssikringen av det enkelte studium. En tilsynssensor er ikke en eksamenssensor, men en som har tilsyn med kvaliteten i studiene. Alle studier ved Høgskolen i Oslo og Akershus skal være under tilsyn av tilsynssensor, men det er rom for ulike måter å praktisere ordningen på. Viser til retningslinjer for oppnevning og bruk av sensorer ved HiOA, se her: Mer informasjon om kvalitetssikringssystemet, se her: HiOA/System-for-kvalitet-og-kvalitetsutvikling-for-utdanning-og-laeringsmiljoe-ved-HiOA Masterstudium i energi og miljø i bygg - kull 2014 Side 12

13 11. Emneplaner 1. studieår Emnekode og - navn MS814G Termodynamikk, Varme- og Massetransport Engelsk navn Thermodynamics, Heat and Mass Transfer Studieprogrammet emnet Masterstudium i energi og miljø i bygg inngår i Type emne Obligatorisk emne Studiepoeng 10 Semester 1. Undervisningsspråk Norsk Innledning Mange fysiske fenomener og prosesser i naturen kan beskrives ved hjelp av termodynamikk, varme- og massetransport. Emnet skal gi et solid fundament for å kunne analysere, modellere og beskrive termiske prosesser i tekniske installasjoner og i naturen for øvrig. Numeriske beregninger er en integrert del av emnet. Forkunnskapskrav Ingen ut over opptakskrav. Læringsutbytte Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap Studenten har kunnskap om: termodynamikkens lover innholdet i begrepene energi, eksergi og anergi innholdet i og betydningen av fasediagram, med spesielt fokus på fasediagrammet for vann tilstandsfunksjoner og kjenner til ulike tilstandslikninger forskjellene mellom reversible og irreversible prosesser relativ og absolutt luftfuktighet Joule-Thomson effekten, relevant for blant annet varmepumper de sentrale begrepene innenfor varme- og massetransport, samt prinsippene for de ulike transportformene varmeledningsligningen (3-dimensjonal, transient) med grensebetingelser og initialbetingelse stasjonær og transient varmeledning (med indre varmekilder) og termiske nettverk numeriske metoder for varmeledningsberegninger (1-, 2- eller 3-dimensjonalt, transient), v.h.a. Finite Volume (kontrollvolum) metoden inkludert eksplisitt og implisitt formulering av transiente problem ekstern og intern tvungen konveksjon, grensesjikt og hastighets- og temperaturprofil. Empiriske korrelasjoner blir benyttet. naturlig (fri) konveksjon Masterstudium i energi og miljø i bygg - kull 2014 Side 13

14 varmevekslere arrangert i medstrøm og motstrøm. (Herunder logaritmisk midlere temperaturdifferanse og behandling av beleggdannelse.) enkel strålingsfysikk og termisk stråling mellom faste flater. prinsipper for beregning av Massetransport ved diffusjon og konveksjon med vekt på fuktvandring Ferdigheter Studenten kan: benytte ulike tilstandsfunksjoner for å beregne for eksempel temperatur og trykk beregne arbeid og varme for irreversible og reversible prosesser beregne entropiforskjeller for irreversible og reversible prosesser beregne eksergien til et gitt system i en gitt omgivelse beregne relativ og absolutt luftfuktighet ved hjelp av regning nyttiggjøre seg av et Mollier diagram beregne temperaturendring ved Joule-Thomson prosessen beregne og utnytte ulike termodynamiske potensial (entalpi og Gibbs frie energi) utføre nødvendige beregninger for ingeniørmessig analyse av varme- og massetransport i praktiske konstruksjoner, deriblant bygninger og varmevekslere, og i naturen for øvrig beregne varmeledning i faste legemer, for eksempel i vegger (varmestrøm og temperaturfelt) beregne konvektiv varmetransport (konveksjon) mellom fast legeme og fluid, både tvungen og naturlig konveksjon beregne varmeutveksling mellom faste flater ved hjelp av termisk stråling beregne varmeoverføring mellom varmt og kaldt fluid i varmevekslere beregne fukttransport gjennom vegger behandle koblede problemer (konduksjon, konveksjon, termisk stråling, massetransport og trykkfall) vha. matematisk oppsett og programmerte datamaskinberegninger Generell kompetanse Studenten kan: vurdere for et gitt problem om en numerisk eller analytisk løsningsmetode er hensiktsmessig kommunisere med naturvitere om tema knyttet til termodynamikk, varme- og massetransport kritisk vurdere påstander innenfor fagområdet, for eksempel påstander om virkningsgrad og energiomvandling bidra i arbeidet med å utvikle ny teknologi med bakgrunn i en forståelse for matematisk modellering og løsning av fysiske problemer løse koblede problemer knyttet til både varme- og massetransport, termodynamikk og fluidmekanikk (strømningslære). Dette vil være et grunnlag for beregning av for eksempel et byggs effekt- og energibehov vurdere om beregningsresultater er rimelige Arbeids- og undervisningsformer Forelesninger, veiledning, data- og oppgaveøving. Masterstudium i energi og miljø i bygg - kull 2014 Side 14

15 Arbeidskrav Ingen Eksamen og sensorordning Eksamensform: Individuell skriftlig eksamen på 3 timer Sensorordning: En intern sensor. Ekstern sensur brukes jevnlig. Eksamen kan påklages. Ved eventuell ny og utsatt individuell skriftlig eksamen kan muntlig eksamensform bli benyttet. Hvis muntlig eksamen benyttes til ny og utsatt eksamen, kan denne ikke påklages. Hjelpemidler Alle Vurderingsuttrykk I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått. Pensum Totalt 475 sider Cengel, Y. A. & Ghajar, A. J. (2011). Heat and Mass Transfer. Fundamentals and Applications. (Fourth edition in SI units). New York: McGraw-Hill. (Kap. 1 9, 11 14) (320 sider) Engel, T & Reid, P. (2006). Thermodynamics, Statistical Thermodynamics, & Kinetics. (3. utgave). Prentice Hall. (155 sider) Masterstudium i energi og miljø i bygg - kull 2014 Side 15

16 Emnekode og - navn MS815G Energibruk, inneklima og analytiske metoder Engelsk navn Energy Use, Indoor Climate and Analytical Methods Studieprogrammet emnet Masterstudium i energi og miljø i bygg inngår i Type emne Obligatorisk emne Studiepoeng 10 Semester 1. Undervisningsspråk Norsk Innledning Bolig- og byggsektoren bruker en stor del av totaltenergien, nesten 40 prosent, i Norge. Det er derfor viktig å forstå varmetap, varmetilskudd og energibruk i bygninger, hvordan man kan energi- effektivisere byggingene til laveenergibehov. Det er også viktig for beboerne å ha godt inneklima i bygninger. Forkunnskapskrav Ingen ut over opptakskrav. Læringsutbytte Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, som definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap Studenten har kunnskap om: myndighetenes krav, forskrift, regler og bransjenormer for inneklima og energibruk sammenhengen mellom bygning og inneklima, varmetap, solstråling, varmetilskudd beregning av bygningers effekt - og energibehov og energibudsjetter ved bruk av NS3031 og NS termisk, atmosfærisk, akustisk, aktinisk, og mekanisk miljø i inneklima myndighetenes krav og forskrifter samt regler for varme- og ventilasjons-systemer miljøriktige byggematerialer menneskets optimale komforttilstand i bygg med hensyn til metabolisme og bekleding betydning av og tiltak vedrørende fuktig luft forhold rundt renhold ved bygging grunnleggende prinsipper for fysisk og matematisk modellering i inneklima og energisimuleringsprogrammer usikkerhetsfaktorer ved simulering av inneklima og energibruk i bygninger mikroorganismer som bakterier og muggsopp i forhold til inneklima sammenhengen mellom inneklima, sykdom og helse Ferdigheter Studenten kan: utføre modellering av bygninger med hensyn på optimalt inneklima, effekt og energibehov ved bruk av programmet SIMIEN eller tilsvarende Masterstudium i energi og miljø i bygg - kull 2014 Side 16

17 vurdere kvaliteten på inneklima og energibruk i en bygning i forhold til gjeldende lover og forskrifter både ved hjelp av målinger og simuleringer. forstå hva som kan og ikke kan simuleres i ulike verktøy for inneklima og energibruk vurdere forutsetninger og beregne hva sannsynlig virkelig energibruk i bygg blir analysere termisk miljø med hensyn til metabolisme, strålingstemperaturer, lufttemperatur, operativ temperatur, bekledning og aktivitet. ta materialvalg med hensyn på inneklimakvalitet og miljøbelastning foreta mikrobiologisk analyse av bygninger, spesielt med hensyn på muggsopp Generell kompetanse Studenten kan: beregne og vurdere bygningers energibruk vurdere hvilke metoder som er mest hensiktsmessig for å utføre inneklima- eller energi-analyser vurdere og velge riktig verktøy i forhold til problemstilling planlegge og utføre inneklima-analyser i bygninger og gi relevant veiledning om inneklima Arbeids -og undervisningsformer Forelesninger, øvinger, analyse av vitenskapelige artikler og prosjektarbeid. Arbeidskrav Følgende arbeidskrav må være godkjent for å kunne fremstille seg til eksamen: 2 øvinger, hver på 3-5 sider 1 vitenskapelig artikkelanalyse, på 3-5 sider Eksamen og sensorordning Eksamensform: 1) Individuell skriftlig eksamen på 3 timer, som teller 70 % 2) Prosjektarbeid i gruppe med presentasjon, som teller 30 % Sensorordning: 1) En intern sensor. 2) To interne sensorer. Ekstern sensur brukes jevnlig. Eksamensdel 1) kan påklages. Eksamensdel 2) kan ikke påklages. Begge eksamensdeler må være vurdert til karakter bestått/e eller bedre for at studenten skal kunne få bestått emnet. Ved eventuell ny og utsatt individuell skriftlig eksamen kan muntlig eksamensform bli benyttet. Hvis muntlig eksamen benyttes til ny og utsatt eksamen, kan denne ikke påklages. Hjelpemidler til eksamen 1) Hjelpemidler vedlagt eksamensoppgaven. Håndholdt kalkulator som ikke kommuniserer trådløst. 2) Alle Vurderingsuttrykk Masterstudium i energi og miljø i bygg - kull 2014 Side 17

18 I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått. Pensum Totalt 935 sider Hovedlitteratur: Bryn, Ida H., Struksnes, O., Frydenlund, F.F. og Haugen, E.N. (2005). HYGMIK Metoder for evaluering av hygiene og mikrobiologi i ventilalasjonsanlegg. SINTEF rapport TRA6170. Trondheim: SINTEF. (41 sider) Gravesen, Suzanne, Frisvad, Jens C., Samson, Robert A. (1994) Microfungi. København: Munksgaard. (Kap 1-2, 4 ut boken). (144 sider) Hansen, H. E., P. Kjerulf-Jensen, Ole B. Stampe, red. (1997). Varme- og klimateknik: grundbog. (2.utg.). Lyngby: DANVAK. (Kap 1, 2 og 6). (82 sider) Hoekstra E., Samson R. A. og Summerbell R. C. (2004). Methods for the detection and isolation of fungi in the indoor environment. Centraalbureau voor Schimmelcultures, Utrecht, The Netherlands. (s ). (7 sider) Magnus, Christopher. (1996). Renhold-høgre utdanning. Oslo: Yrkeslitteratur. (Kap 11 og 12). (62 sider) Novkovic, V., Hanssen, S. O., Thue, J.V., Gjerstad, F.O (2007). Enøk i bygninger: effektiv energibruk. NTNU - Sintef. Oslo: Gyldendal undervisning. (Kap 4-5, 7, 9). (179 sider) Sjøvold, Oddbjørn. (2009). Kompendium om Sanitasjon, renhold og, smittevern og inneklima. Oslo: Høgskolen i Oslo. (Kap 2, 3, 4, 5, 7.1, 7.2, 7.4.). (85 sider) Standard Norge. (2005). Ergonomi i termisk miljø: analytisk bestemmelse og tolkning av termisk velbefinnendeved kalkulering av PMV- og PPD-indeks og lokal termisk komfort (ISO 7730:2005) Lysaker: Standard Norge. (52 sider) Standard Norge (2011). Beregning av bygningers energiytelse: metode og data (NS 3031:2007+A1:2011). Lysaker: Standard Norge. (75 sider) Waltz, James. (2000). Computerized building energy simulation handbook. Lilburn, GA: Upper Saddle River, NJ: Fairmont Press; Distributed by Prentice Hall PTR. (211 sider) Støttelitteratur: Arbeidstilsynet (2002). Forskrift om vern mot eksponering for biologiske faktorer (bakterier, virus, sopp m.m.) på arbeidsplassen (forskrift om biologiske faktorer). Masterstudium i energi og miljø i bygg - kull 2014 Side 18

19 (Veiledning til arbeidsmiljøloven, best. nr 549). Oslo: Arbeidstilsynet. Hentes fra: Arbeidstilsynet. (2012). Klima og luftkvalitet på arbeidsplassen (Veiledning til arbeidsmiljøloven, best. nr 444). Oslo: Arbeidstilsynet. Hentes fra Byggteknisk forskrift (TEK 10). (2010) Forskrift om tekniske krav til byggverk (Byggteknisk forskrift (TEK10)). Oslo: Kommunal- og regionaldepartementet. Hentet fra Forskrift om tiltaks- og grenseverdier. (2011). Forskrift om tiltaksverdier og grenseverdier for fysiske og kjemiske faktorer i arbeidsmiljøet samt smitterisikogrupper for biologiske faktorer (Forskrift om tiltaks- og grenseverdier). Oslo: Arbeids- og sosialdepartementet. Hentes fra Hovig, Berit og Arve Lystad. (2001). Infeksjonssykdommer: epidemiologi, mikrobiologi og smittevern. Oslo: Gyldendal akademisk. Nasjonalt folkehelseinstitutt (2013). Anbefalte faglige normer for inneklima. Revisjon av kunnskapsgrunnlag og normer (Rapport 2013:7). Rune Becher m.fl. Oslo: Folkehelseinstituttet (142 sider). Hentes fra: Ramstorp, Matts. (2006). Renhetsteknik och rena rum en introduksjon. Malmö: Bio Teknisk Process Design AB Standard Norge (2001). Ergonomi for termisk miljø - Instrumenter for måling av fysiske størrelser (NS-EN ISO 7726:2001). Lysaker: Standard Norge. Masterstudium i energi og miljø i bygg - kull 2014 Side 19

20 Emnekode og - navn MS803G Strømningsteknikk og numeriske metoder Engelsk navn Fluid dynamics and computational methods Studieprogrammet emnet Masterstudium i energi og miljø i bygg inngår i Type emne Obligatorisk emne Studiepoeng 10 Semester 1. Undervisningsspråk Norsk/Engelsk Innledning Emnet skal gi studentene solide kunnskaper i fluidmekanikk og gode ferdigheter i beregning av strømningstekniske problem. For å løse realistiske problemstillinger må numeriske metoder (datamaskiner) benyttes. Emnet gir en kort innføring i generelle numeriske metoder for naturvitenskaplige fag, og fokuserer spesielt på numerisk løsning av varme- og strømningstekniske problemer. Forkunnskapskrav Ingen ut over opptakskrav. Læringsutbytte Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap Studenten har inngående kunnskap om: ulike typer strømning og deres egenskaper kontinuitetslikningen formulering av endringer i fysiske størrelser i åpne og lukkede systemer hva som uttrykkes i Eulers og Navier - Stokes likninger numerisk løsning av differensiallikninger Ferdigheter Studenten kan: regne med vektoralgebraiske uttrykk som curl og divergens gjøre enkle beregninger ved Eulers likning beregne strømfunksjoner i ulike strømninger beregne potensialfunksjoner i hvirvelfri strømning løse differensiallikninger ved å lage egne programkoder Generell kompetanse Studenten kan: vurdere for et gitt problem om en numerisk eller analytisk løsningsmetode er hensiktsmessig løse sammensatte problem ved å kombinere termodynamikk, varme- og massetransport og strømningsteknikk kommunisere med naturvitere om temaer knyttet til termodynamikk, varme- og massetransport Masterstudium i energi og miljø i bygg - kull 2014 Side 20