PASSIVT FLERFAMILIEHUS H09B06

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "PASSIVT FLERFAMILIEHUS H09B06"

Transkript

1 2009 PASSIVT FLERFAMILIEHUS H09B06 Hesho Dolashy, Fredrik Storm Magnussen, Martin Olav Myrvang og Andreas Grepperud Høyskolen i Østfold

2 HØGSKOLEN I ØSTFOLD Avdeling for ingeniørutdanning 1757 Halden Besøksadresse: Tuneveien 20, 1705 Sarpsborg Telefon: Telefaks: E-post: post PROSJEKTRAPPORT Kryss av i en boks Prosjektkategori: Hovedprosjekt Fritt tilgjengelig X Omfang i vekttall: 15 studiepoeng Fagområde: Passivt flerfamiliehus Tilgjengelig etter avtale med samarbeidspartner Rapporttittel: Passivt flerfamiliehus. Finne aktuelle løsninger for konseptet passivt flerfamiliehus, og sammenlikne disse med den reviderte forskriften TEK 07 Forfattere: Hesho Dolashy, Fredrik Storm Magnussen, Martin Olav Myrvang og Andreas Grepperud Dato: Antall sider: 59 Antall vedlegg: 7, 40 sider Veileder: Kjetil Gulbrandsen, Høgskolelektor Avdeling / linje: Avdeling for ingeniør- og realfag, Bygg Prosjektnummer: H09B06 Utført i samarbeid med: Fredrikstad kommune Kontaktperson hos samarbeidspartner: Kjetil Gulbrandsen er bindeledd til kommunen. Ekstrakt: Har tatt for oss en fiktiv passivblokk som settes opp sentralt i Fredrikstad. Har sammenlignet varmetap og CO 2 utslipp mot en blokk oppført etter revidert TEK 07. Ut i fra resultatene mener vi det vil lønne seg for både miljø og byggherre å bygge etter en passiv standard. 3 emneord: Passivhus Energibesparelse Miljø Gruppe H09B06 Side 2

3 Forord Dette er en bachelor oppgave skrevet av fire studenter i forbindelse med avsluttende ingeniørutdannelse innen bygg ved Høgskolen i Østfold. Oppgaven er rettet mot energi og miljø. Oppgaven er blitt besvart ved hjelp av bøker, internett, et besøk til Universitetet i Karlstad, og ikke minst verdifulle tips og kunnskap fra alle våre ressurspersoner. Bearbeidelsen fant sted på Høgskolen i Østfold, og har gått over en tidsperiode på omtrent to mnd. Vi vil takke våre kontaktpersoner ved Fredrikstad kommune, Are Kjeang ved Universitetet i Karlstad, Snorre Bjørkum fra Norgeshus for tegninger for grunnlag til passivblokken, Jan Erik Tonby fra Fredrikstad Fjernvarme AS og Dag Haugaard fra Moss Varmeteknikk for god hjelp angående ventilasjon og varmeteknikk. Til slutt vil vi rette en spesiell takk til vår veileder, Kjetil Gulbrandsen, og takke for gode diskusjoner og nye tanker. Gruppe H09B06 Side 3

4 Innhold 1.0 Innledning Problemstilling Sammendrag Dette er passivhus Fordeler og ulemper ved passivhus Bygningsdeler Vegg Løsninger passivhus Løsning TEK Vurdering Tak Løsninger Løsning TEK Vurdering Gulv mot kald kjeller Løsning passiv Løsning TEK Vurdering Etasjeskiller Løsning passivhus Løsning TEK Vurdering Vinduer Varmetapsramme på gjeldene konstruksjonsdeler Infiltrasjon Klimagassregnskap Forutsetninger Anleggsfasen Transport Anleggsmaskiner Stasjonært energiforbruk Stasjonær energi Beliggenhet klimasone Gruppe H09B06 Side 4

5 7.3.2 Energibehov Fordeling el.spesifikt Energivare Transport Endring av utslippsfaktorer Resultater Vurdering av resultater Energibesparelse Varmeavgivelse i rom Elektrisk oppvarming Varmepumper Fasadeutforming i forhold til dagslys og passiv solvarme Vindusplassering Overoppvarming Buffersone Dobbelfasader Dagslys og energikrav Tekniske føringer Interne varmetilskudd Energiforsyning og energiforbruk Fjernvarme Fordeler og ulemper ved fjernvarme Aktiv solvarme Kort om solcellepanel Ventilasjon Ventilasjonssystemer Varmegjenvinnere Sentralt eller desentralt anlegg Kanalføringer Luftmengder Valgt løsning Valgt løsning TEK Konklusjon Vedlegg Gruppe H09B06 Side 5

6 Vedlegg A: Arealberegninger Vedlegg B: U verdier og varmetapsramme for passivhus og TEK Vedlegg C: Klimagassberegninger Vedlegg D: SIMIEN beregninger passivblokk Vedlegg E: SIMIEN beregninger TEK Vedlegg F: Input for CO 2 passivblokk Vedlegg G: Input for CO 2 beregninger etter TEK Referanser og kilder Gruppe H09B06 Side 6

7 1.0 Innledning Energi og miljø er et stort tema som opptar mye fokus i dagens debatter. Det snakkes mye om å redusere energibehovet og minke klimagassutgiftene. Boliger som er med på å bidra til et bedre klima, mener vi i gruppen er en viktig del av det fremtidige spekter, og noe som vil komme mer og mer på banen. Det er nettopp dette som er bakgrunnen for ideen om å prosjektere en fiktiv boligblokk på de premissene om at det skal være energibesparende, men samtidig ha et godt inneklima for beboeren. Det var da vi i samarbeid med Kjetil Gulbrandsen (veileder) kom over ett nylig oppført boligprosjekt i Karlstad, Sverige. Dette var en 11 etg. høy passivblokk. Dette flerfamiliehuset er noe vi skal bruke som inspirasjon til å skape et nytt tilsvarende bolighus. Etter samtaler med Fredrikstad kommune, viste det seg at de er meget interessert i nettopp denne problematikken med energibesparelse og lavenergihus/passivhus. 2.0 Problemstilling Resultatet med dette prosjektet vil være å skape et mer miljøvennlig boligkompleks. Vi vil finne løsninger og informasjon om hvordan en passivblokk på best mulig måte bør bli bygd. Da med tanke på detalj løsninger, gjennomføringer og oppfølging. Vi ønsker også å finne ut av hvorvidt det vil lønne seg å sette opp et slikt bygg i motsetning til et hus som oppfyller kravene til TEK 07. Oppvarmingsalternativer vil også inngå i oppgaven, for å prøve å få CO 2 utslippet ned på et minimumsnivå. Gruppe H09B06 Side 7

8 3.0 Sammendrag I dette hovedprosjektet tar vi for oss en fiktiv passivblokk som skal settes opp sentralt i Fredrikstad. Målet med oppgaven er å sammenligne hvilken forskjell det har å bygge passivt istedenfor å bygge etter TEK 07. Samtidig skal vi se på CO 2 utslippene de forskjellige bygningene vil ha. Når man bygger et passivhus er det viktig at man tar hensyn til de kravene som er foreslått. Det som er felles for alle bygningsdelene er at det er mye isolasjon i vegger, tak og gulv. Det er også viktig at det bygges tett og at alle løsninger blir gjort på riktig måte. Når man bygger passivhus er det visse kriterier som må tas hensyn til og følges. For at U verdien ikke skal overgå kravene har vi regnet ut U verdiene med de forskjellige løsningene vi har prøvd. Siden dette er en passivblokk er det et mål å ha så lav varmestrøm igjennom konstruksjonsdelene som over hodet mulig. Når vi da har valgt hvilken løsning som er best er det på grunnlag av U verdien som spiller inn på varmestrømmen og CO 2 utslipp fra de forskjellige konstruksjonsdelene. For å redusere varmetapet mest mulig må det til en minimering av infiltrasjon og bygget må være utstyrt med et høyeffektivt balansert ventilasjonssystem, samtidig som at bygget må ha en god og lufttett klimaskjerm. For å regne på CO 2 utslippene til bygningene har vi brukt en nettbasert kalkulator. Meningen med dette er å gi oss et innblikk i hvilke konsekvenser det å bygge og drifte en bolig har å si på miljøet. For å sammenligne passivblokken opp mot blokken bygd etter TEK 07 krav har vi regnet ut utslippene for begge blokkene. I passivhus er oppvarmingsbehov og energibehov såpass lavt at man bør finne en robust og tilpasset energiforsyningsløsning. Per dags dato er nok elektrisitet til oppvarming av bolig og tappevann den mest økonomiske, men hvis man skal tenke fremover i tid vil energiprisen stige ganske mye i løpet av år. Derfor er det bedre å tenke på fremtiden når man setter opp en bolig. I vår passivblokk har vi valgt å benytte oss av en modifisert Nilan VP 18 Compact. Dette er en nyutviklet totalløsning til ventilasjon og oppvarming. Nilan VP 18 er litt for stor og kraftig til våre 65 m 2 store leiligheter. Vi har derfor valgt, i samarbeid med Klima og Varmeteknikk i Moss, å ta utgangspunkt i en mindre enhet med de samme egenskaper. Dette er et produkt som vil være på markedet i løpet av kort tid siden dette er et produkt som er oppført og testet på en rekke passivhus i Danmark. Gruppe H09B06 Side 8

9 4.0 Dette er passivhus Klima og miljø er en stor debatt i dagens samfunn, og har utviklet seg til å bli et globalt tema. Statsminister Jens Stoltenberg og regjeringen har stått frem og sier at de vil kutte klimautslippene med 30 %. Byggenæringen står alene for nesten 40 % av all energibruken i Norge. Derfor er dette et lurt sted å begynne for å redusere utslipp og spare på energien. I 2007 kom det et vedtak på forandring i TEK 07. Dette er en forskrift som krever et bedre og et mer solid bygg med tanke på energibesvarelse og oppvarming. Det vil frem til være en overgangsperiode, hvor det vil være en vurderingssak fra byggherrens side hvorvidt han vil følge TEK 97 eller TEK 07. Det vil også bli innført forskjellige klassifiseringer av hustyper, som forklarer hvor godt huset er i forhold til det å være energibesparende. Disse følger en bokstavskala fra A G, hvor A er best kvalifisert, og G er meget dårlig. Bygget vi kaller A hus, er et såkalt passivhus. Det er i dag ingen nordisk definisjon på hvilke krav et passivhus skal tilfredsstille. Det arbeides i disse dager med å utforme en egen passiv standard, som skal passe til det nordiske klimaet. Tyskland, Sveits og Østerrike er land som i en lengre periode har bygd og oppført slike passivhus. Tallene vi bruker i denne rapporten er tall som er hentet enten fra den tyske byggekulturen, SINTEF byggforsk, eller en mellomting som vi mener kan være en god begrunnet løsning. For at et hus skal kunne kalle seg for passivt, er det en rekke forutsetninger det bør oppfylle. Et passivhus har som definisjon at romoppvarmingsbehovet ikke skal overskride 15 KWh/m 2 pr år, samtidig som installert oppvarmingseffekt ikke skal overskride 10 W/m 2 pr år. Se tabell 4.1. Dette er tall som er hentet fra passivhusene i Tyskland, men som også SINTEF byggforsk mener er et godt utgangspunkt til en nordisk standard. (10) Tabell 4.1 Krav til energibehov, hentet ut i fra SINTEF byggforsk. Gruppe H09B06 Side 9

10 Et hus som blir karaktersatt til karakteren C, vil følge de nye forskriftene i TEK 07. I tabell 4.2 kan du se hva som i teorien skal til for å komme inn under ønsket kategori med ditt hus. TEK 97 TEK 07 Lavenergihus Passivhus Karakter: < C Karakter: C Karakter: > C Karakter: A Vegg 20 cm 25 cm > 25 cm cm U Verdi vegg 0,18 W/m 2 K 0,16 0,20 W/m 2 K 0,08 0,10 W/m 2 K Tak 30 cm 35 cm > 35 cm 55 cm U Verdi tak 0,13 W/m 2 K 0,11 0,14 W/m 2 K 0,07 0,09 W/m 2 K Gulv 5 10 cm 20 cm > 20 cm cm U Verdi gulv 0,15 W/m 2 K 0,11 0,14 W/m 2 K 0,08 0,11 W/m 2 K Vindu 2 lags vindu 2 lags vinduisloert karm >2 lags vinduisloert karm 3 lags vinduisolert karm U Verdi vindu 1,2 W/m 2 K 1,0 1,1 W/m 2 K < 0,8 W/m 2 K Tetthet 4,0 h 1 2,5 h 1 1,0 h 1 0,6 h 1 Ventilasjon Avtrekk Balansert Balansert Balansert Virkningsgrad 0 % 70 % ca 80% > 80% Romoppvarmingsbehov KWh/m 2 < KWh/m 2 15 KWh/m 2 Energikilde Elektrisitet F.eks Elektrisitet, F.eks Elektrisitet, varmepumpe varmepumpe, sol Tabell 4.2 viser hvilke minimumskrav som stilles til de forskjellige hustypene.(6) Minimalt med elektrisitet Strategien for å oppnå et slikt A hus som er målet for denne oppgaven, er å få til en kraftig reduksjon av varmetapet for boligen. Dette kan oppnås ved balansert ventilasjon med høyeffektiv varmegjenvinning, et bygg med kraftig reduserte luftlekkasjer, superisolerte vinduer og meget godt isolerte vegger, tak og gulv. Videre forsøker man og utnytte den passive solvarmen på en effektiv måte, samt utelukke kuldebroer. Det er også viktig at man velger riktig energikilde og oppvarmingsløsning som er tilpasset det lave oppvarmingsbehovet. I figur4.3 vises det en oversikt over de forskjellige energiklassene. Gruppe H09B06 Side 10

11 EU har kommet med et direktiv om bygningers energiytelse. Dette direktivet skal føre til en energimerking av bygninger som viser hvor god bygningen er. Direktivet gir en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon, økt sikkerhet i energiforsyninger og reduksjon av klimagasser. Meningen med å energimerke bygninger er at det skal bli mer fokus på å bygge miljøvennlig og isolere godt. (9) Figur 4.3 Kravet i vår passivblokk skal tilfredsstille en varmetapskoeffisient på 0,35 W/K per m Fordeler og ulemper ved passivhus Fordeler Kvaliteten på et slikt passivt hus vil være langt bedre enn på et normalt bygg. Dette fordi bygningskropp, vindtetting og utforming av detaljer vil bli bedre prosjektert og kvalitetssikret. Dette er viktig for å oppnå ønskede resultater i forhold til lekkasjetall, varmeutslipp og kuldebroer. Vinduer med høy overflatetemperatur fører til at problemer med kaldstråling og kulderas blir eliminert. Sammen med høye overflatetemperaturer på vegger, himling og gulv fører dette til at strålingstemperaturen blir betydelig høyere enn i et vanlig hus. Dette fører til at lufttemperaturen kan senkes uten at dette vil gå utover termisk komfort. Lavere lufttemperaturer vil føre til mindre klager på inneklimaet og luften vil oppleves som friskere. Passivhus vil føre til et betydelig lavere behov av tilført energi, og vil derfor føre til lavere driftskostnader for eieren. Bygningene vil også ha betydning for energibalansen i landet, og derfor ha en samfunnsmessig gevinst. Det vil ta lang tid før varmen går ut av et passivhus, så i forhold til energikriser som kan forekomme vil de passive husene stå sterkere rustet enn eldre og et dårligere kvalitetsmessig bygd hus. Med tanke på fremtidig og usikre Gruppe H09B06 Side 11

12 energisituasjoner og energipriser i sving, vil en bolig av en slik passiv standard fort bli etterspurt. En slik bygning kan raskt bli svært verdifull i et fremtidig boligmarked. Bygninger av dette kaliberet har ikke nådd helt frem i Norge, men i Tyskland, Østerrike og Sverige er dette prøvd ut, så både teknologi og løsninger finnes allerede beskrevet og dokumentert på markedet. (2) Ulemper/Utfordringer Setter man opp to like bygg, det ene etter minimumskravene i TEK og det andre etter passiv standard, er det klart at investeringskostnadene på passivhuset vil ligge høyere. Erfaringer SINTEF har gjort seg viser at denne ekstra kostnaden ligger i området 0 10 % høyere. En annen utfordring er selve utfølelsen av bygget. På en slik byggeplass kreves det full kontroll og innsikt av ingeniører, enterpenører og håndverkere. Dette fordi det settes høye krav til tetthet, kuldebroer og tekniske installasjoner. Et mindre problem blir det også for arkitekten, siden han på et slikt bygg ikke vil stå fritt til å velge materialer, vinduer eller fasadeutforming selv. (2) 5.0 Bygningsdeler Når man bygger passivhus er det visse kriterier som må tas hensyn til og følges. For at U verdien ikke skal overgå kravene har vi regnet ut U verdiene med de forskjellige løsningene vi har prøvd. Siden dette er en passivblokk er det et mål å ha så lav varmestrøm igjennom konstruksjonsdelene som over hodet mulig. Når vi da har valgt hvilken løsning som er best er det på grunnlag av U verdien som spiller inn på varmestrømmen og CO 2 utslipp fra de forskjellige konstruksjonsdelene. For at vi skal sammenlikne den passive detaljen opp mot TEK 07 detaljer, bruker vi standard, pre aksepterte løsninger, klare for beregninger. 5.1 Vegg Når man bygger passivhus bør veggene inneholde cm isolasjon slik at U verdien vil oppfylle kravet om å ligge mellom 0,08 0,10 W/m 2 K. Det er mange komponenter som kan påvirke U verdien, men det er stenderfeltet og isolasjonsfeltet som har mest innvirkning. Gruppe H09B06 Side 12

13 5.1.1 Løsninger passivhus Løsning 1 Kommentar: Her har vi brukt 450mm med isolasjon og stenderverk på 380mm. På denne måten vil isolasjonsdelen være betydelig større enn andelen med tre, og vil derfor eliminere eventuelle kuldebroer. En slik vegg vil gi oss en U verdi på 0,08 W/m 2 K. Løsning 2 Kommentar: I denne veggen har vi 400mm med isolasjon. Forholdet mellom stenderverk og isolasjon vil da bli noe mindre enn i løsning 1. Dette gjør at vi vil få en U verdi på 0,09 W/m 2 K. Gruppe H09B06 Side 13

14 5.1.2 Løsning TEK 07 Dette er en standard vegg med 250mm isolasjon som følger de nye forskriftene i TEK 07. Etter å ha regnet på dette har vi kommet frem til at dette gir oss en U verdi på 0,15 W/m 2 K Vurdering Når vi har sett på hvilken veggløsning vi skal bruke har vi brukt forskjellig mengde med isolasjon og forskjellig størrelse på stenderne. Løsning 1 har 450mm med isolasjon og stenderverk på 380mm, mens løsning 2 har 400mm isolasjon og stenderverk på 300mm. Begge løsningene er innenfor passivhus kravene med tanke på U verdien, men ender ut litt forskjellig med tanke på verdier. Løsning 1 har en U verdi på ca 0,08 W/m 2 K, mens løsning 2 har U verdi på ca 0,10 W/m 2 K. Gruppe H09B06 Side 14

15 5.2 Tak Isolasjonsmengde i taket bør være 550mm slik at U verdien vil ligge mellom 0,07 0,09 W/m 2 K Løsninger Løsning 1 Kommentar: Har lagt 550mm med isolasjon i taket slik det blir anbefalt og vi får en U verdi på 0,07 W/m 2 K. Løsning 2 Kommentar: Har gått ned til 450mm med isolasjon og får en U verdi på 0,09 W/m 2 K. Gruppe H09B06 Side 15

16 5.2.2 Løsning TEK 07 Dette er et standard tak med 350mm isolasjon som følger de nye forskriftene i TEK 07. Etter å ha regnet på dette har vi kommet frem til at dette gir oss en U verdi på 0,11 W/m 2 K Vurdering I taket er det bare isolasjonstykkelsen som varierer. Løsning 1 er med 550mm isolasjon, mens løsning 2 har 450mm. U verdien for løsning 1 ligger på ca 0,07 W/m 2 K, mens for løsning 2 er U verdien 0,09 W/m 2 K. Varmestrømmen igjennom taket blir ca 150 W lavere med løsning 1 enn med løsning Gulv mot kald kjeller Gulvet i passivhus bør ha en tykkelse mellom 30 35cm slik at kravet med en U verdi mellom 0,08 0,11 W/m 2 K oppfylles Løsning passiv Gulv: Sjikt Kommentar d λ R Overgangsmotstand Tabell ,17 Gulvbelegg 300mm betong Tabell ,30 1,70 0,18 Dampsperre Tabell ,05 350mm mineralull Tabell ,35 0,036 9,72 Overgangsmotstand Tabell ,04 Sum 9,76 Gulv mot uoppvarmet kjeller. Dette gir en U verdi på 0,10 W/m 2 K. Gruppe H09B06 Side 16

17 5.3.2 Løsning TEK 07 Gulv: Sjikt Kommentar d λ R Overgangsmotstand Tabell ,17 Gulvbelegg 300mm betong Tabell ,30 1,70 0,18 Dampsperre Tabell ,05 300mm mineralull Tabell ,30 0,036 8,33 Overgangsmotstand Tabell ,04 Sum 8,37 Dette er et standard gulv med 300 mm mineralull som følger de nye forskriftene i TEK 07. Etter å ha regnet på dette har vi kommet frem til at dette gir oss en U verdi på 0,12 W/m 2 K Vurdering Siden gulv mot grunn ligger i parkeringskjelleren som ikke har annen oppvarming enn den varmen bilene og fyrrom avgir. 5.4 Etasjeskiller Det stilles ikke noe krav til etasjeskilleren siden de ikke har noen innvirkning på varmetap og lignende. Etasjeskillerens oppgave er å skille de forskjellige etasjene samtidig som å forhindre støy mellom leilighetene som er over/under. Alt som kreves er at de er konstruert til å tåle de påkjenningene de får og forhindre at varmen fra etasjen under ikke forsvinner opp Løsning passivhus 300mm betong med en 150mm kuldebrobryter Løsning TEK med mer med betong, og 50 mm med kuldebrobryter. Gruppe H09B06 Side 17

18 5.4.3 Vurdering Vi har brukt 300mm med betong for at etasjeskilleren skal holde vekten fra etasjen over og samtidig forhindre at støy og lyd skal forplante seg. Har også brukt en 150mm kuldebrobryter for å forhindre kuldebroer. 5.5 Vinduer I alle hus står vindusoverflatene for den største delen av varmetapet. Det er derfor dette blir et kritisk punkt, spesielt i et boligbygg av passiv standard som vi vil ha til og holde best mulig på varmen med et minimalt varmetap. En lav U verdi er det som kjennetegner et vindu som slipper ut lite varmen i huset. Kravet til U verdien på vinduet, om boligen skal holde de passive kravene bør være 0,8 W/m 2 K eller bedre. Den totale U verdien for et vindu kan i ihht. NS EN ISO beregnes som: Formel er hentet fra NS EN ISO , kopiert fra SINTEF Byggforsk. Siden kravet er veldig strengt, er det nødvendig med en god karm / spacer løsning som gir en lav kuldebroeffekt samtidig som det gir en god isolert løsning. Se fig 5.1 for noen aksepterte karmløsninger. En spacer i rustfritt stål har et betydelig lavere varmetap enn spacere i rent stål eller aluminium. Gruppe H09B06 Side 18

19 Fig 5.1 Viser noen aksepterte karmløsninger, kopiert fra passivhusinstituttet. Lystransmisjon er også en fysisk egenskap som angir hvor mye av sollyset som skal slippe igjennom vindusruten. Man kan legge på et lavemisjonsbelegg på ruten for å redusere denne lystransmisjonenen. Lystransmisjonenen henger sammen med soltransmisjonen, og angir hvor mye av solvarmen som skal transmitteres gjennom ruten. Det finnes i dag ruter som kan slippe inn dobbelt så mye sollys som solvarme, men siden vi i vårt passivhus vil bruke den passive solvarmen til hjelp av oppvarming i leilighetene er et slikt vindu ikke aktuelt i vårt tilfelle. I mellom glassrutelagene er det et tomt luftrom. Alternativt kan man bruke andre, tyngre gasser enn oksygen, som argon og krypton. I tabell 5.2 vises det noen aktuelle ruteløsninger ute på dagens marked. (2) Tabell 5.2 Et vindu med lav U verdi og høy soltransmisjon vil være et aktuelt vindu i et passivhus står for 4mm glassruter med 15mm mellomrom 1 Lav E står for lavemisjonsbelegg.(2) Gruppe H09B06 Side 19

20 Innsetting og plassering av vinduer er det også viktig å tenke over. Jo lenger ut man setter vinduet, jo bedre blir det med tanke på tetting og fuktgjennomtrengning. Den negative siden med å sette vinduet så langt ut er at varmegjennomstrømningen blir stor, og U verdien i det kritiske punktet stiger. Se fig (11) Fig. 5.3 Viser prinsippoppbygging av vindu, plassert langt ute, kontra langt inne. Kuldebroverdier: (Byggforsk) Langt ute (42 mm utenfor vindsperre) : 0,05 W/m 2 K Inntrukket (35 mm innenfor vindsperre) : 0,01 W/m 2 K Forskjell : 0,04 W/m 2 K Dette innebærer 20 % økt varmetap for et 3 lags vindu med en U verdi på 0,7 om det blir plassert langt ute, og ikke bak vindsperren. Ved å plassere vinduet langt ute i veggen øker energiforbruket med 1000 kwh, noe som vil tilsvare ca 900 kroner, avhenging av hva energiprisene er. I dag er det NorDan som er eneste nordiske alternativ til å levere vinduer av en passiv standard. Disse vinduene med ramme holder en U verdi på 0,7 W/m 2 K. NorDan oppgir at for hver tidel U verdien på et vindu reduseres, får vi en årlig energibesparelse på 10 kwh per kvm vindusareal. Gruppe H09B06 Side 20

21 Et vindu som er mye brukt på dagens bygg er et vanlig isolert 2 lags glass. Dette vinduet har en U verdi på 2,8 W/m 2 K, i motsetning til passivglasset på 0,7 W/m 2 K. Dette vil visere gi oss en forbedring i U verdi på: 2,8 0,7 = 2,1 W/m 2 K. Dette vil si 21 tidelers energibesparelse, som igjen gir oss 21 x 10 = 210 kwh/m 2 per år. På boligblokken vår har vi regnet ut at vi har et vindusareal på 164,04 m 2. Dette vil da gi oss en årlig energibesparelse på 34448,4 kwh. Om vi har en energipris på 0,90 kr, vil dette gi oss en årlig besparelse på 31003,56 kr å velge vinduet med en U verdi på 0,7 W/m 2 K med 105mm isolert karm, i forhold til et vindu med en U verdi 2,8 W/m 2 K. (8) Valg av vindu er ett av de enkleste grepene vi kan gjøre for å holde varmetapet på et lavt nivå, derfor har vi valgt nettopp dette vinduet til vårt bygg. Når vi bruker et så godt isolert vindu, vil faren for kondens på utsiden øke. Fordi varmetapet er lite og overflatetemperaturen på den utvendige glassruten er lavere enn luftens duggpunktstemperatur. Dette fenomenet forekommer ikke ofte, men om det en sjelden gang skulle gjøre det, vil det si at vinduet ditt holder en god kvalitet og holder godt på varmen. Forekomsten av dugg er betinget av at flere forhold samvirker. Relativ fuktighet på stedet er avgjørende om det vil dannes kondens på ruten. Beregninger utført i et prosjekt utført av NBI og SINTEF viser at den relative fuktigheten må opp i 85 % for at kondens skal dannes. På bygget vårt har vi balkonger, svalegang og takutstikk som er med på å skjerme for vinduene. Dette er med på å minimere mulighetene for kondens, siden vi da minimerer kontaktvinkelen mellom sol og ruten. Denne negative siden med de superisolerende vinduene syntes vi ikke påvirker vårt valg av vinduer, da dette er besparende for både miljøet og lommeboken. (8) 5.6 Varmetapsramme på gjeldene konstruksjonsdeler For å finne varmestrømsforskjellen mellom et hus satt opp etter TEK 07 og passivhus valgte vi å bruke en varmetapsramme. For å gjøre dette regnet vi først ut alle arealer av himling mot tak, gulv mot grunn, vegger, vinduer og dører. Etter dette brukte vi tabeller fra byggforsk til å finne varmekoeffisientene til de forskjellige komponentene i bygningselementene. Eventuelle andre verdier ble funnet fra produktblad til komponenten. Denne varmekoeffisienten brukte vi for å regne ut U verdiene i blokka. Når vi da hadde regnet ut U verdiene for de forskjellige bygningsdelene brukte vi dem til å regne ut varmetapet igjennom bygningen. Gruppe H09B06 Side 21

22 6.0 Infiltrasjon For å redusere varmetapet mest mulig må det til en minimering av infiltrasjon og bygget må være utstyrt med et høyeffektivt balansert ventilasjonssystem, samtidig som at bygget må ha en god og lufttett klimaskjerm. N50 er størrelsen byggets tetthet måles i ved 50Pa over eller undertrykk. N50 kalles også byggets lekkasjetall. Kravene til lekkasjetallene varierer for ulike typer bygg, men i et flerfamiliehus over 2 etasjer skal ikke tallet overstige 1,5 luftomsetninger i timen (oms/t.) Prosjekter i Norge, Sverige og i Tyskland viser at det er mulig og komme med et lekkasjetall helt ned i 0,6 oms/t på passivhus. Kritiske punkter for lekkasje: Overganger mellom tre og mur. Rundt tekniske installasjoner som går gjennom klimaskjermen som rør, kanaler o.l. Ildsteder og skorsteiner. Rundt vinduer og dører. Luftlekkasjer rundt og i loftsluker. Rundt utstikkende sperrer eller A stoler (takraft.) I hjørner, utspring, karnapper, arker og lignende. I bygg med vegger av lettklinkerblokker vil områder med dårlig poretetting/pussing føre til betydelige luftlekkasjepunkter. Disse punktene er hentet fra Energieffektive boliger for fremtiden. Følgende kan gjøres for å redusere lekkasjene: Dobbel vindtetting i yttervegg kan være aktuelt om det er store trykkforskjeller. I vår konstruksjon bruker vi duk som ligger mot isolasjonen, samtidig som vi har en minerit vindsperre som dobbel vindtetting, som fremgår i detaljetegningene. Lufttette overganger i hjørner er også viktig. Dette er kritiske punkt hvor man bør unngå skjøter. Lufttett overgang yttervegg / yttertak er også et kritisk punkt. God tetting rundt sperrene er her viktig. Lufttetting rundt vinduer og dører bør også bruke prinsippet med dobbel vindtetting. Kvalitetssikring er her ekstra viktig siden dette er en meget kritisk konstruksjonsdel. Se bilde 6 Gruppe H09B06 Side 22

23 Bilde 6 viser spalte på 10 12mm, bunnfyllingslist og fuging som første tettningssjikt. Lufttette overganger tre/betong/mur brukes samme prinsipp som med vinduet. Det er her fugemassen som er den primære tettingen. Se bilde 7 Bilde 7 viser spalte på 10 12mm og fuging. Lufttette gjennomføringer bør tenkes igjennom når man setter opp en bygning. Man ønsker å oppnå færrest mulig gjennomføringer i klimaskjermen for at det ikke skal oppstå luftlekkasjer. I løpet av de siste årene har det kommet flere løsninger som gjør det mulig å tette for eksempel godt rundt rør og kanalføringer. Ved å legge dampsperren riktig og nøyaktig vil den bidra til bedre lufttetthet. Det riktige, funksjonelle og bygningsfysiske prinsippet, er å ha vindsperren i det ytre sjiktet for å unngå anblåsning inn i isolasjonslaget som reduserer isolasjonsverdien. Ved å trykkteste leilighetene etter hvert som de er vindtette vil avsløre eventuelle lekkasjer i klimaskjermen. På dette stadiet er det relativt enkelt å gå tilbake å rette opp feilen. Så lenge snekkeren vet hva han driver med og utfører tettingen på den måten den skal gjøres vil dette ikke bli et problem. I et passivhus vil kravet som omhandler lekasjetall være mindre eller lik 0,6 oms/t (2). 7.0 Klimagassregnskap Klimagassregnskapet går ut på å beregne CO 2 utslipp fra vår boligblokk. For å få til dette, har vi valgt å bruke et nettbasert program. Meningen er å gi oss innblikk i hva det å bygge og drifte en bolig koster miljøet. Alt fra byggematerialer til elektriske komponenter og aktiviteter vi gjør i og utenfor boligen har innvirkning på miljøet. Vi har nå satt opp et passivt flerfamiliehus og en boligblokk satt opp etter den nye reformen TEK 07 for å sammenlikne utslippene på disse to byggene. Gruppe H09B06 Side 23

24 7.1 Forutsetninger Vi forutsetter at blokken ligger sentralt, med god tilgang til butikker og kollektiv transport. Selve blokken blir bygget av standard materialer, slik at man slipper å hente/importere varer fra andre steder. Dette har en del å si for CO2 utslippet under bygge prosessen. Vi forutsetter at byggeprosessen går utover 1,5 år (18 mnd). 2 mnd til grunnarbeid (graving, støping av grunnen og fundamentet ) 2 mnd til bæresystemer (vegger, etasjeskiller etc.) De andre månedene er regnet til innvendig arbeid inne i blokken Det er antatt en gjennomsnittlig transport på 3 ganger med tunge lastebiler og 10 ganger med lette varebiler om dagen. 7.2 Anleggsfasen Antar at det blir brukt tunge lastebiler i begynnelsen av byggeprosessen til materialer og bortkjøring av masser. Etter hvert blir det brukt lette varebiler (snekkere, malere osv ) Transport Antall turer med tunge lastebiler: Forutsetter at det skal være 6 mnd med tunge laste biler. Det er 5 arbeidsdager i uken, dvs 120 arbeidsdager med tunge lastebiler. 3 stk transport x 120 dager =360 turer med tungelastebiler. Antall turer med lette vare biler: Av 18 mnd så forutsetter vi at 12 av dem går til arbeidet inne i blokken. Det er her det blir brukt lette varebiler. 240 dager x 10 turer = 2400 turer med lette varebiler. Gjennomsnittlig km pr dag: Siden vi har forutsatt at blokken ligger sentralt så blir ikke turene lange. Da antar vi at den gjennomsnittlige turen er på 50 km. Gruppe H09B06 Side 24

Boliger med halvert energibruk Øvre Nausthaugen i Grong

Boliger med halvert energibruk Øvre Nausthaugen i Grong Boliger med halvert energibruk Øvre Nausthaugen i Grong Figur 1 Situasjonskart Figur 2 Fasade mot hage På øvre Nausthaugen i Grong er det planlagt 10 miljøvennlige lavenergiboliger i rekkehus, 2 rekker

Detaljer

FORPROSJEKT GRUPPE H09B06

FORPROSJEKT GRUPPE H09B06 2009 FORPROSJEKT GRUPPE H09B06 Hesho Dolashy, Fredrik Storm Magnussen, Martin Olav Myrvang og Andreas Grepperud Høyskolen i Østfold 31.03.2009 I$nnholdsfortegnelse 1.0 Prosjektdirektiv... 3 1.1 Organisering...

Detaljer

1.1 Energiutredning Kongsberg kommune

1.1 Energiutredning Kongsberg kommune PK HUS AS SETRA OVERORDNET ENERGIUTREDNING ADRESSE COWI AS Kongens Gate 12 3611 Kongsberg TLF +47 02694 WWW cowi.no INNHOLD 1 Bakgrunn 1 1.1 Energiutredning Kongsberg kommune 1 2 Energibehov 2 2.1 Lavenergihus

Detaljer

Rapport. Bakgrunn. Metode og utstyr. Forutsetninger. Skanska Teknikk. - Miljøavdelingen

Rapport. Bakgrunn. Metode og utstyr. Forutsetninger. Skanska Teknikk. - Miljøavdelingen Skanska Teknikk - Miljøavdelingen 1/12 Rapport Prosjekt : Veitvet Skole og Flerbrukshall Tema: Energistrategi Rådgiver, Miljøriktig Bygging Niels Lassen Kontrollert av: Henning Fjeldheim Prosjektkontakt

Detaljer

Kriterier for Passivhus og Lavenergiboliger

Kriterier for Passivhus og Lavenergiboliger Kriterier for Passivhus og Lavenergiboliger - Møte arbeidsgruppa 23 mai 2008 - Tor Helge Dokka & Inger Andresen SINTEF Byggforsk AS 1 Bakgrunn Tysk Standard Årlig oppvarmingsbehov skal ikke overstige 15

Detaljer

Rehabilitering av Myhrerenga borettslag

Rehabilitering av Myhrerenga borettslag Lavenergiløsninger Tema boliger Bergen, 23. februar 2010 Arkitekt Michael Klinski SINTEF Byggforsk Rehabilitering av Myhrerenga borettslag Med bidrag fra Ingvild Røsholt og Louise Halkjær Pedersen, Arkitektskap

Detaljer

RØA MILJØBOLIGER www.roamiljoboliger.no. ved FREDERICA MILLER, arkitekt GAIA-OSLO AS. www.gaiaarkitekter.no

RØA MILJØBOLIGER www.roamiljoboliger.no. ved FREDERICA MILLER, arkitekt GAIA-OSLO AS. www.gaiaarkitekter.no RØA MILJØBOLIGER www.roamiljoboliger.no ved FREDERICA MILLER, arkitekt GAIA-OSLO AS. www.gaiaarkitekter.no BIDRAG TIL GLOBAL OPPVARMING GAIA-Oslo as Bærekraftig Arkitektur og Planlegging NORGES UTSLIPP

Detaljer

SIMIEN Evaluering passivhus

SIMIEN Evaluering passivhus Evaluering mot NS 3701 Varmetapsramme Energiytelse Minstekrav Luftmengder ventilasjon Samlet evaluering Resultater av evalueringen Bygningen tilfredstiller kravet for varmetapstall Bygningen tilfredsstiller

Detaljer

Årssimulering av energiforbruk Folkehuset 120, 180 og 240 m 2

Årssimulering av energiforbruk Folkehuset 120, 180 og 240 m 2 Årssimulering av energiforbruk Folkehuset 120, 180 og 240 m 2 Zijdemans Consulting Simuleringene er gjennomført i henhold til NS 3031. For evaluering mot TEK 07 er standardverdier (bla. internlaster) fra

Detaljer

Norconsult har utført foreløpige energiberegninger for Persveien 28 og 26 for å:

Norconsult har utført foreløpige energiberegninger for Persveien 28 og 26 for å: Til: Fra: Oslo Byggeadministrasjon AS v/egil Naumann Norconsult AS v/filip Adrian Sørensen Dato: 2012-11-06 Persveien 26 og 28 - Energiberegninger Bakgrunn Norconsult har utført foreløpige energiberegninger

Detaljer

REHABILITERING OG ETTERISOLERING

REHABILITERING OG ETTERISOLERING REHABILITERING OG ETTERISOLERING Rehabilitering og etterisolering av eldre boliger Rehabilitering og etterisolering 2 Innledning Dette heftet viser eksempler på hvordan man enkelt kan rehabilitere/etterisolere

Detaljer

SIMIEN Evaluering passivhus

SIMIEN Evaluering passivhus Evaluering mot NS 3701 Varmetapsramme Energiytelse Minstekrav Luftmengder ventilasjon Samlet evaluering Resultater av evalueringen Bygningen tilfredstiller kravet for varmetapstall Bygningen tilfredsstiller

Detaljer

Passivhus Framtidas byggestandard?

Passivhus Framtidas byggestandard? Passivhus Framtidas byggestandard? Forum Fornybar Molde, 8. desember 2011 Arkitekt og forsker Michael Klinski, SINTEF Byggforsk SINTEF Byggforsk 1 Forhåndsannonsert trinnvis skjerpelse Fra KRDs arbeidsgruppe

Detaljer

Myhrerenga borettslag. passivhus- konseptet. VVS-dagene 2010. Lillestrøm, 21. oktober 2010. Michael Klinski, Tor Helge Dokka.

Myhrerenga borettslag. passivhus- konseptet. VVS-dagene 2010. Lillestrøm, 21. oktober 2010. Michael Klinski, Tor Helge Dokka. VVS-dagene 2010 Lillestrøm, 21. oktober 2010 Michael Klinski, Tor Helge Dokka SINTEF Byggforsk Myhrerenga borettslag rehabiliterer etter passivhus- konseptet t SINTEF Byggforsk 1 Energi i boliger i Norge

Detaljer

SIMIEN Resultater årssimulering

SIMIEN Resultater årssimulering Energibudsjett Energipost Energibehov Spesifikt energibehov a Romoppvarming 7930 kwh 93,7 kwh/m² b Ventilasjonsvarme (varmebatterier) 0 kwh 0,0 kwh/m² 2 Varmtvann (tappevann) 3052 kwh 5,0 kwh/m² 3a Vifter

Detaljer

SIMIEN Resultater årssimulering

SIMIEN Resultater årssimulering Energibudsjett Energipost Energibehov Spesifikt energibehov 1a Romoppvarming 15301 kwh 25,1 kwh/m² 1b Ventilasjonsvarme (varmebatterier) 12886 kwh 21,2 kwh/m² 2 Varmtvann (tappevann) 3052 kwh 5,0 kwh/m²

Detaljer

INTENSJON KRAV TILTAK

INTENSJON KRAV TILTAK PASSIVHUS INTENSJON KRAV TILTAK Dr.ing. Tore Wigenstad, SINTEF Byggforsk PASSIVHUS INTENSJON KRAV TILTAK PROBLEMSTILLING: PASSIV - AKTIV PROBLEMSTILLING: PASSIV - AKTIV PASSIV AKTIV PASSIV AKTIV 15 kwh/m

Detaljer

Tekniske installasjoner i Passivhus.

Tekniske installasjoner i Passivhus. . Øivind Bjørke Berntsen 06.11.2011 siv.ing. Øivind B. Berntsen AS Agder Wood 1 NS 3700 Passivhusstandard. (bolig) Sintef rapport 42: Kriterier for passivhus. Yrkesbygg 06.11.2011 siv.ing. Øivind B. Berntsen

Detaljer

Varmetapsbudsjett. Energiytelse Beskrivelse Verdi Krav

Varmetapsbudsjett. Energiytelse Beskrivelse Verdi Krav -14 OPPDRAG Nye Frogner Sykehjem RIV OPPDRAGSNUMMER 832924/832925 OPPDRAGSLEDER Ove Thanke OPPRETTET AV Marthe Bihli DATO S-35 Strateginotat passivhus Vedlagt passivhusberegning. Dette som et resultat

Detaljer

Er lufttette hus farlige for helsen?

Er lufttette hus farlige for helsen? Er lufttette hus farlige for helsen? BYGNINGSFYSIKK OG INNEKLIMA I PASSIVHUS-BOLIGER Erik Algaard RIF-godkjent rådgiver i bygningsfysikk Hva skiller passivhus fra andre nye hus som tilfredsstiller teknisk

Detaljer

Norsk bygningsfysikkdag. 29.11.2011, Oslo. Oppgradering av. i PhD cand Birgit Risholt, NTNU/SINTEF. Hvilke tiltak er mest effektive?

Norsk bygningsfysikkdag. 29.11.2011, Oslo. Oppgradering av. i PhD cand Birgit Risholt, NTNU/SINTEF. Hvilke tiltak er mest effektive? Norsk bygningsfysikkdag 29.11.2011, Oslo Oppgradering av 80-tallshus til passivhusnivå i PhD cand Birgit Risholt, NTNU/SINTEF Hvilke tiltak er mest effektive? Hvilke tiltak er mest lønnsomme? Energibruk

Detaljer

Rehabilitering med passivhuskomponenter Myhrerenga Borettslag, Skedsmo

Rehabilitering med passivhuskomponenter Myhrerenga Borettslag, Skedsmo Rehabilitering med passivhuskomponenter Myhrerenga Borettslag, Skedsmo Lavenergiløsninger Tema boliger Oslo, 9. oktober 2009 Arkitekt Michael Klinski 1 Hva er et passivhus? Tysk definisjon: Komfortabelt

Detaljer

Energibruk i boligplanleggingen - 25.10.06 Steinar Anda seniorarkitekt i Husbanken. Hvorfor energisparing?

Energibruk i boligplanleggingen - 25.10.06 Steinar Anda seniorarkitekt i Husbanken. Hvorfor energisparing? Miljø Energibruk i boligplanleggingen - 25.10.06 Steinar Anda seniorarkitekt i Husbanken Hvorfor energisparing? Drivhuseffekten global oppvarming klimakatastrofer Fossile energikilder tømmes kommende global

Detaljer

Fra passivhus til plusshus Frokostmøte Bergen, 26. mai 2010 Magnar Berge, Høgskolen i Bergen

Fra passivhus til plusshus Frokostmøte Bergen, 26. mai 2010 Magnar Berge, Høgskolen i Bergen Fra passivhus til plusshus Frokostmøte Bergen, 26. mai 2010 Magnar Berge, Høgskolen i Bergen Agenda Definisjoner Prosjektmål Prosjekteringsprosess Status nå Byggetekniske løsninger Energiresultater Definisjoner

Detaljer

Eksempel på passivhuskonsept for en trehusleverandør

Eksempel på passivhuskonsept for en trehusleverandør Norsk bygningsfysikkdag 25.november 2008, Oslo Eksempel på passivhuskonsept for en trehusleverandør Trine D. Pettersen, Mesterhus Norge Hva er Mesterhus Mesterhus Lavenergi (2004) Bygd ca. 600 lavenergiboliger

Detaljer

SIMIEN Resultater årssimulering

SIMIEN Resultater årssimulering Energibudsjett Energipost Energibehov Spesifikt energibehov 1a Romoppvarming 13192 kwh 2,0 kwh/m² 1b Ventilasjonsvarme (varmebatterier) 36440 kwh 5,4 kwh/m² 2 Varmtvann (tappevann) 53250 kwh 7,9 kwh/m²

Detaljer

NOTAT: ENERGIBEREGNING IHT. TEK 10 OG ENERGIMERKE FOR EKSISTERENDE LMS-BYGNING I SANDEFJORD

NOTAT: ENERGIBEREGNING IHT. TEK 10 OG ENERGIMERKE FOR EKSISTERENDE LMS-BYGNING I SANDEFJORD NOTAT: ENERGIBEREGNING IHT. TEK 10 OG ENERGIMERKE FOR EKSISTERENDE LMS-BYGNING I SANDEFJORD Forutsetninger - Bygningskategori: Sykehjem - Energiforsyning: Fjernvarme(dekker 100 % av all oppvarming) og

Detaljer

Hvilke krav til gode løsninger?

Hvilke krav til gode løsninger? Hvilke krav til gode løsninger? Strenge krav mange muligheter Handler derfor om å å prioritere ulike funksjonskrav i bygget. Energi, Sol, Støy, Brann og levetid? Optimale løsninger oppnås med helhetlig

Detaljer

Hvorfor må energibruken ned?

Hvorfor må energibruken ned? Bedre enn TEK hva er fremtidens laveergihus Lavenergibygg Passivhus - Konstruksjonsløsninger- Dr.ing og Byggmester Tor Helge Dokka SINTEF Byggforsk AS Illustrasjon: B. Kaufmann, Passivhaus inst. 1 Hvorfor

Detaljer

SIMIEN Resultater årssimulering

SIMIEN Resultater årssimulering Energibudsjett Energipost Energibehov Spesifikt energibehov a Romoppvarming 4645 kwh 339,3 kwh/m² b Ventilasjonsvarme (varmebatterier) 0 kwh 0,0 kwh/m² 2 Varmtvann (tappevann) 244 kwh 8,0 kwh/m² 3a Vifter

Detaljer

Faktahefte. Make the most of your energy!

Faktahefte. Make the most of your energy! Faktahefte Smarte elever sparer energi Make the most of your energy! Energiforbrukets utvikling Opp igjennom historien har vår bruk av energi endret seg veldig. I steinalderen ble energi brukt til å tilberede

Detaljer

Birger Bergesen, NVE. Energimerking og energivurdering

Birger Bergesen, NVE. Energimerking og energivurdering Birger Bergesen, NVE Energimerking og energivurdering Energimerking Informasjon som virkemiddel Selger Kjøper Energimerking Informasjon som virkemiddel Selger Kjøper Fra direktiv til ordning i norsk virkelighet

Detaljer

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Nye energikrav STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Hovedpunkter nye energikrav i TEK 07 Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov i alle nye bygg Cirka 40 % innskjerpelse av

Detaljer

ENERGITILTAK KONTROLL OG DOKUMENTASJON AV BYGNINGERS ENERGIEFFEKTIVITET I HENHOLD TIL TEK 10 GNR.:227, BNR.: 350 SEILDUKSGATA 27 FORELØPIG BEREGNING

ENERGITILTAK KONTROLL OG DOKUMENTASJON AV BYGNINGERS ENERGIEFFEKTIVITET I HENHOLD TIL TEK 10 GNR.:227, BNR.: 350 SEILDUKSGATA 27 FORELØPIG BEREGNING ENERGITILTAK KONTROLL OG DOKUMENTASJON AV BYGNINGERS ENERGIEFFEKTIVITET I HENHOLD TIL TEK 10 GNR.:227, BNR.: 350 SEILDUKSGATA 27 FORELØPIG BEREGNING 19.11.14 Energitiltak Kontroll og dokumentasjon av bygningers

Detaljer

For å kunne tilfredsstille energikrav, vil bygningsmassen gjennomgå flere tiltak, både bygningsmessige og tekniske.

For å kunne tilfredsstille energikrav, vil bygningsmassen gjennomgå flere tiltak, både bygningsmessige og tekniske. 1. Energivurdering av FG - bygget I tidligere utsendt «Notat 8 Konsekvens av energikrav til grønne bydeler» er det blitt utført simuleringer som viser at næringsdelen vil oppnå energiklasse C og boligdelen

Detaljer

Energibruk TEK 8-2. TEK Helse og miljø - Energibruk 1

Energibruk TEK 8-2. TEK Helse og miljø - Energibruk 1 Energibruk TEK 8-2 Byggverk med installasjoner skal utføres slik at det fremmer lavt energi- og effektbehov som ikke overskrider de rammer som er satt i dette kapittel. Energibruk og effektbehov skal være

Detaljer

Forenklet og kostnadseffektiv vannbåren varme skreddersydd til passivhus-leiligheter

Forenklet og kostnadseffektiv vannbåren varme skreddersydd til passivhus-leiligheter Forenklet og kostnadseffektiv vannbåren varme skreddersydd til passivhus-leiligheter Tor Helge Dokka, SINTEF Byggforsk, 7465 Trondheim, Norge Leif Amdahl, Norsk VVS forening, Postboks 2843 Tøyen, 0608

Detaljer

Kjøpsveileder pelletskamin. Hjelp til deg som skal kjøpe pelletskamin.

Kjøpsveileder pelletskamin. Hjelp til deg som skal kjøpe pelletskamin. Kjøpsveileder pelletskamin Hjelp til deg som skal kjøpe pelletskamin. 1 Pelletskamin Trepellets er en energikilde som kan brukes i automatiske kaminer. Trepellets er tørr flis som er presset sammen til

Detaljer

BINGEPLASS INNHOLD. 1 Innledning. 1.1 Bakgrunn. 1 Innledning 1 1.1 Bakgrunn 1 1.2 Energiutredning Kongsberg kommune 2

BINGEPLASS INNHOLD. 1 Innledning. 1.1 Bakgrunn. 1 Innledning 1 1.1 Bakgrunn 1 1.2 Energiutredning Kongsberg kommune 2 BINGEPLASS UTVIKLING AS, STATSSKOG SF, KONGSBERG TRANSPORT AS OG ANS GOMSRUDVEIEN BINGEPLASS ADRESSE COWI AS Kongens Gate 12 3611 Kongsberg TLF +47 02694 WWW cowi.no OVERORDNET ENERGIUTREDNING INNHOLD

Detaljer

Energi nye løsninger. Boligprodusentenes Forening

Energi nye løsninger. Boligprodusentenes Forening Energi nye løsninger Lars Myhre, Boligprodusentenes Forening Boligprodusentenes Forening Mål: å arbeide for forutsigbare og hensiktsmessige rammebetingelser å representere 2/3 av boligproduksjonen i Norge

Detaljer

Boliger med halvert energibruk Husby Amfi på Stjørdal

Boliger med halvert energibruk Husby Amfi på Stjørdal Boliger med halvert energibruk Husby Amfi på Stjørdal Figur 1 Figur 2 Figur 3 Figur 4 Husby Borettslag skal bygge totalt 51 nye leiligheter på Stjørdal. Leilighetskomplekset er fordelt på to blokker, plassert

Detaljer

NOTAT. 1. Bakgrunn. 2. Sammendrag. 3. Energikrav i TEK10. Energiberegning Fagerborggata 16

NOTAT. 1. Bakgrunn. 2. Sammendrag. 3. Energikrav i TEK10. Energiberegning Fagerborggata 16 NOTAT Oppdrag 1350002287 Kunde Peab AS Notat nr. H-not-001 Dato 2014/03/19 Til Fra Kopi Kåre I. Martinsen / Peab AS Margrete Wik Bårdsen / Rambøll Norge AS Kristofer Akre Aarnes / Rambøll Norge AS Energiberegning

Detaljer

Nullutslipp er det mulig hva er utfordringene? Arne Førland-Larsen Asplan Viak/GBA

Nullutslipp er det mulig hva er utfordringene? Arne Førland-Larsen Asplan Viak/GBA Nullutslipp er det mulig hva er utfordringene? Arne Førland-Larsen Asplan Viak/GBA Nullutslippsbygg Ingen offisiell definisjon «Null klimagassutslipp knyttet til produksjon, drift og avhending av bygget»

Detaljer

Rehabilitering etter passivhuskonseptet: Myhrerenga Borettslag,Skedsmo

Rehabilitering etter passivhuskonseptet: Myhrerenga Borettslag,Skedsmo Rehabilitering etter passivhuskonseptet: Myhrerenga Borettslag,Skedsmo Arkitekt Michael Klinski Sintef Byggforsk SINTEF Byggforsk 1 15 km nordøst for Oslo SINTEF Byggforsk 2 Slik var det.. Bygget i 19681970

Detaljer

Nye energikrav hva innebærer dette av endringer?

Nye energikrav hva innebærer dette av endringer? Nye energikrav hva innebærer dette av endringer? Trine Dyrstad Pettersen Norsk kommunalteknisk forening, Sandnes 29. mars 2007 1 Innhold i foredraget Innledning helhetlige vurderinger passiv energidesign

Detaljer

Opprustning mot passivhusstandard

Opprustning mot passivhusstandard Opprustning mot passivhusstandard Bergensk bærekraft tre og nye utfordringer til byggebransjen Konferanse i Bergen, 4. juni 2010 Arkitekt Michael Klinski, SINTEF Byggforsk SINTEF Byggforsk 1 Energi i boliger

Detaljer

Moltemyrmodellen - 70 talls-hus mot passivhusstandard. Av Audun Hammerseth, Jo Hylje Rasmussen, Kristian Matre og Bjørn Linde Pedersen

Moltemyrmodellen - 70 talls-hus mot passivhusstandard. Av Audun Hammerseth, Jo Hylje Rasmussen, Kristian Matre og Bjørn Linde Pedersen Moltemyrmodellen - 70 talls-hus mot passivhusstandard Av Audun Hammerseth, Jo Hylje Rasmussen, Kristian Matre og Bjørn Linde Pedersen Vår oppgave: - Fra 70-talls hus mot passivhus standard Utføre tilstandsanalyse

Detaljer

Energieffektivitet med åpent soveromsvindu i passivhus. Vegard Heide, Husbanken region Midt-Norge vegard.heide@husbanken.no

Energieffektivitet med åpent soveromsvindu i passivhus. Vegard Heide, Husbanken region Midt-Norge vegard.heide@husbanken.no Energieffektivitet med åpent soveromsvindu i passivhus Vegard Heide, Husbanken region Midt-Norge vegard.heide@husbanken.no Bakgrunn Mange liker å ha soveromsvinduet åpent om natta: opplevelse av kjølig,

Detaljer

Forretnings ide: Total tekniske entrepriser i en kontrakt via integrasjon elektro, rør og ventilasjon.

Forretnings ide: Total tekniske entrepriser i en kontrakt via integrasjon elektro, rør og ventilasjon. Forretnings ide: Total tekniske entrepriser i en kontrakt via integrasjon elektro, rør og ventilasjon. TEVAS 2011 Ansatte: 7 ansatte per i dag Sivilingeniør og ingeniører Adm. personell Fagområder: Sanitæranlegg

Detaljer

I høringsnotatet fra DIBK er det foreslått følgende energirammer for tre byggkategorier:

I høringsnotatet fra DIBK er det foreslått følgende energirammer for tre byggkategorier: Til: NOVAP Fra: Norconsult AS v/vidar Havellen Dato/Rev: 2015-05-06 Vurdering av TEK15 mht levert energi 1 BAKGRUNN Norconsult AS har på oppdrag for Norsk Varmepumpeforening (NOVAP) beregnet levert energi

Detaljer

Vurderinger av kostnader og lønnsomhet knyttet til forslag til nye energikrav

Vurderinger av kostnader og lønnsomhet knyttet til forslag til nye energikrav Vurderinger av kostnader og lønnsomhet knyttet til forslag til nye energikrav For å vurdere konsekvenser av nye energikrav er det gjort beregninger både for kostnader og nytte ved forslaget. Ut fra dette

Detaljer

Utnyttelse av termisk masse til klimatisering av bygninger

Utnyttelse av termisk masse til klimatisering av bygninger Utnyttelse av termisk masse til klimatisering av bygninger Tommy Kleiven, 28.11.2007 Kunsthaus Bregenz, Arkitekt P. Zumthor Innhold Hvorfor utnytte termisk masse til klimatisering? Prinsipp og forutsetninger

Detaljer

Promotion of European Passive Houses European Commission PEP. Norway

Promotion of European Passive Houses European Commission PEP. Norway PEP Norway Introduksjon Hva er PEP? PEP, som står for Promotion of European Passive Houses er et Europeisk samarbeidsprosjekt støttet av EU-kommisjonen - Directorate General for Energy and Transport. Hvorfor

Detaljer

17.11.2009 STRATEGISK CO2/ENERGI PLANLEGGING KLIMAGASSKILDER I BYGGENÆRINGEN: CO2 NØYTRAL BYGNINGSKONSTRUKSJON

17.11.2009 STRATEGISK CO2/ENERGI PLANLEGGING KLIMAGASSKILDER I BYGGENÆRINGEN: CO2 NØYTRAL BYGNINGSKONSTRUKSJON STRATEGISK CO2/ENERGI PLANLEGGING Bydelen Kronsberg, Hannover 25% REDUKSJON av CO2-utslippene til en normal bydel. planlagt og bygget for det meste i årene 1992-1998. Virkemidler: 1. strengere bygningskrav,

Detaljer

. men vannkraft er da miljøvennlig? STARTPAKKE KRAFTPRODUKSJON I NORGE OG ENERGIFORSKRIFTENE

. men vannkraft er da miljøvennlig? STARTPAKKE KRAFTPRODUKSJON I NORGE OG ENERGIFORSKRIFTENE . men vannkraft er da miljøvennlig? I et mildere år produserer Norge 121 Twh elektrisitet (99% vannkraft) siste 15 årene variert mellom 143TWh (2000) og 105 TWh (1996). Norge produserer nesten 100% av

Detaljer

14-7. Energiforsyning

14-7. Energiforsyning 14-7. Energiforsyning Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 09.10.2015 14-7. Energiforsyning (1) Det er ikke tillatt å installere oljekjel for fossilt brensel til grunnlast. (2) Bygning over 500

Detaljer

OPPFØLGING PASSIVHUS STORHILDEREN

OPPFØLGING PASSIVHUS STORHILDEREN PROSJEKTRAPPORT OPPFØLGING PASSIVHUS STORHILDEREN Oppfølging og visualisering mht. energibruk, inneklima og brukeratferd Magnar Berge, 2014-10-20 INNHOLD 1 Bakgrunn... 3 2 Prosjektpresentasjon... 3 2.1

Detaljer

Revisjon av energikrav i TEK 2007. Konsekvenser for maxit Leca

Revisjon av energikrav i TEK 2007. Konsekvenser for maxit Leca Revisjon av energikrav i TEK 2007 (hovedsakelig 8-2 Energibruk) Konsekvenser for maxit Leca Håndverksmur AS - medlemsmøte 23-25. mars 2007, Bergen v /John Christian Forester, Murhusavd. maxit as 1 Tidsplan:

Detaljer

Høringsforslag om nye energikrav i bygg - TEK 15

Høringsforslag om nye energikrav i bygg - TEK 15 Høringsforslag om nye energikrav i bygg - TEK 15 Innspill fra VVS-Foreningen NORSK VVS Energi- og Miljøteknisk Forening - - - - - - - - - - - - NOTAT Norconsult AS Vestfjordgaten 4, NO-1338 Sandvika

Detaljer

Passivhusseminar Grimstad 25.september 07. Steinar Anda Husbanken Regionkontor Vest. Side 1

Passivhusseminar Grimstad 25.september 07. Steinar Anda Husbanken Regionkontor Vest. Side 1 Passivhusseminar Grimstad 25.september 07 Steinar Anda Husbanken Regionkontor Vest Side 1 Løvåshagen pilotprosjekt Forkantsatsing 2,5 års samarbeid Tema: Passivhus, UU og Byggeskikk Kompetansetilskudd

Detaljer

Passiv klimatisering

Passiv klimatisering Passiv klimatisering - Betong med fortrinn som energisparer i bygg - Tor Helge Dokka SINTEF Arkitektur og byggteknikk 1 Disposisjon Passiv/naturlig klimatisering, hva og hvorfor Utnyttelse av tung bygningsmasse/betong/termisk

Detaljer

Passivhus: Mo i Rana Furumogata 14

Passivhus: Mo i Rana Furumogata 14 Passivhus: Mo i Rana Furumogata 14 Energieffektiv og moderne enebolig med carport. Solrik og rolig beliggenhet i etablert boligområde med fantastiske turmuligheter. Kort vei til populære Klokkerhagen fritidspark.

Detaljer

Finnes i tre formater papir, CD og web. SINTEF Byggforsk

Finnes i tre formater papir, CD og web. SINTEF Byggforsk Kunnskapssystemer Teknisk vinteruke 2007: NYE ENERGIKRAV TIL BYGNINGER Byggdetaljer som oppfyller energikravene - Britt Galaasen Brevik, programleder Byggforskserien - Ole Mangor-Jensen Leder Kunnskapssystemer

Detaljer

Skifte av vinduer ga tettere hus

Skifte av vinduer ga tettere hus Sverre Holøs, Skifte av vinduer ga tettere hus 1 Disposisjon Starrmyra, en representant for rehabiliteringspotensialet Oppgraderingstiltak: vindusskifte Oppfølging og forskerspørsmål Målinger og observasjoner

Detaljer

Hindrer fjernvarme passivhus?

Hindrer fjernvarme passivhus? Hindrer fjernvarme passivhus? Teknobyen studentboliger passivhus Foto: Visualis arkitektur Bård Kåre Flem, prosjektsjef i SiT Tema i dag Passivhus hvorfor Kyoto pyramiden Lover/forskrifter krav og plikt

Detaljer

M U L T I C O N S U L T

M U L T I C O N S U L T 1. Generelt Sandnes kommune har bedt om få en vurdering av planen opp mot energikrav i kommunens Handlingsplan for energi og klima 2. Energikrav for prosjektet 2.1 Handlingsplan for energi og klima i Sandnes

Detaljer

Lørenskog Vinterpark

Lørenskog Vinterpark Lørenskog Vinterpark Energibruk Oslo, 25.09.2014 AJL AS Side 1 11 Innhold Sammendrag... 3 Innledning... 4 Energiproduksjon... 6 Skihallen.... 7 Energisentralen.... 10 Konsekvenser:... 11 Side 2 11 Sammendrag

Detaljer

Hva er et Lavenergi- og Passivhus?

Hva er et Lavenergi- og Passivhus? Hva er et Lavenergi- og Passivhus? Niels Lassen Rådgiver energi og bygningsfysikk Multiconsult AS 12.01.2010 Innføring om Passivhus Innføring om Lavenergihus prns 3700 og dokumentasjon Noen eksempler på

Detaljer

De 5 mest effektive tiltakene for deg som bor i bolig bygd etter 1987

De 5 mest effektive tiltakene for deg som bor i bolig bygd etter 1987 nyere bolig bygd etter 1987 Energisparing for deg som bor i en ny bolig Fremtidens energiløsninger gode å leve med BOLIG bygd etter 1987 De 5 mest effektive tiltakene for deg som bor i bolig bygd etter

Detaljer

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Nye energikrav STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Hovedpunkter nye energikrav i TEK 07 Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov i alle nye bygg Cirka 40 % innskjerpelse av

Detaljer

Energikonsept for oppgradering av Nordre Gran borettslag i Oslo

Energikonsept for oppgradering av Nordre Gran borettslag i Oslo Passivhus Norden, Trondheim 22. 23. oktober 2012 Energikonsept for oppgradering av Nordre Gran borettslag i Oslo Michael Klinski, Peter G. Schild, Karine Denizou 1 Nordre Gran BRL 7 blokker fra 1977-79

Detaljer

God kveld! Beboermøte Åmundsleitets borettslag 01.februar 2010. Catherine Grini, SINTEF Byggforsk. SINTEF Byggforsk

God kveld! Beboermøte Åmundsleitets borettslag 01.februar 2010. Catherine Grini, SINTEF Byggforsk. SINTEF Byggforsk God kveld! Beboermøte Åmundsleitets borettslag 01.februar 2010 Catherine Grini, 1 Forord Det finnes ikke dårlig vær, det finnes bare dårlig klær. Gjelder også i Bergen? Gjelder også for hus? 2 Tilstandsanalyse

Detaljer

Integrerte elektroniske persienner

Integrerte elektroniske persienner Integrerte elektroniske persienner Vinduer med integrerte persienner er mer en skjerming av sjenerende sollys. Produktet i seg selv reduserer energibehovet i bygg gjennom økt isolering i glasset, og redusert

Detaljer

Hva sier byggereglene om :

Hva sier byggereglene om : Kap 14. Energi Energieffektivitet Hva sier byggereglene om : 14.1 Generelle krav om energi Byggverk skal prosjekteres og utføres slik at lavt energibehov og miljøriktig energiforsyning fremmes. Energikravene

Detaljer

Lekkasjetest og termografisk kontroll av enebolig.

Lekkasjetest og termografisk kontroll av enebolig. www.miljøprofitt.no post@miljoprofitt.no org.nr. 998 052 769 tlf. 90813129 Lekkasjetest og termografisk kontroll av enebolig. Oppdragsgiver: Silje og Stian Sandheim Rønning. Adresse: Eikhaug 26. 3729 Skien.

Detaljer

Energikrav i TEK. Konsekvenser og utfordringer. Olav Ø. Berge, Direktør STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT

Energikrav i TEK. Konsekvenser og utfordringer. Olav Ø. Berge, Direktør STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Energikrav i TEK Konsekvenser og utfordringer Olav Ø. Berge, Direktør STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Hovedpunkter nye energikrav i TEK Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov

Detaljer

Passivhusstandarden NS 3701

Passivhusstandarden NS 3701 Thor E. Lexow, 11. september 2012 Passivhusstandarden NS 3701 - INNHOLDET I STANDARDEN - HVORDAN DEN SKILLER SEG FRA TEK10 - HVORDAN SKAL STANDARDEN BRUKES Norsk Standard for passivhus yrkesbygninger Omfatter

Detaljer

Komfort med elektrisk gulvvarme

Komfort med elektrisk gulvvarme Komfort med elektrisk gulvvarme Komfort med elektrisk gulvvarme Varme gulv - en behagelig opplevelse Virkemåte og innemiljø Gulvoppvarming med elektriske varmekabler har mange fordeler som varmekilde.

Detaljer

SBF BY A07012 RAPPORT. Vinduer og nye energikrav Revidert rapport fra november 2006. Marit Thyholt. www.sintef.no.

SBF BY A07012 RAPPORT. Vinduer og nye energikrav Revidert rapport fra november 2006. Marit Thyholt. www.sintef.no. SBF BY A07012 RAPPORT Vinduer og nye energikrav Revidert rapport fra november 2006 Marit Thyholt www.sintef.no SINTEF Byggforsk Mai 2007 SINTEF RAPPORT TITTEL SINTEF Byggforsk AS Arkitektur og byggteknikk

Detaljer

RANHEIMSVEIEN 149 ENERGIKONSEPT 07.12.2010 RANHEIMSVEIEN 149 - PASSIVHUSKONSEPT

RANHEIMSVEIEN 149 ENERGIKONSEPT 07.12.2010 RANHEIMSVEIEN 149 - PASSIVHUSKONSEPT RANHEIMSVEIEN 149 ENERGIKONSEPT .. Og først litt om meg selv Ferry Smits, M.Sc. Rådgivende Ingeniør Bygningsfysikk Motto: Dårlig prosjekterte løsninger blir ikke bygd bedre på byggeplassen! 2 KRAV TIL

Detaljer

TENK SMART NÅR DU REHABILITERER. Hvordan heve komforten og senke strømregningen?

TENK SMART NÅR DU REHABILITERER. Hvordan heve komforten og senke strømregningen? TENK SMART NÅR DU REHABILITERER Hvordan heve komforten og senke strømregningen? REDUSER VARMETAPET Etterisolering gir lavere energiutgifter, bedre komfort og øker verdien på boligen din. ISOLERING Loft

Detaljer

Oslos 1. passivhus. M A S S I V PASSIV- k o n s e p t. Huset er prosjektert og bygget i hht. den nye norske standarden

Oslos 1. passivhus. M A S S I V PASSIV- k o n s e p t. Huset er prosjektert og bygget i hht. den nye norske standarden Fusjon av Medplan og BGO arkitekter as 2010 M Oslos 1. passivhus Mål: Utvikle et helhetlig energi- og klimaeffektivt boligkonsept basert på massivtre M A S S I V PASSIV- k o n s e p t Huset er prosjektert

Detaljer

14-2. Krav til energieffektivitet

14-2. Krav til energieffektivitet 14-2. Krav til energieffektivitet Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 05.02.2016 14-2. Krav til energieffektivitet (1) Totalt netto energibehov for bygningen skal ikke overstige energirammene

Detaljer

Konsekvenser av ny TEK 15 dvs. endringer i TEK 10 kap.14

Konsekvenser av ny TEK 15 dvs. endringer i TEK 10 kap.14 Konsekvenser av ny TEK 15 dvs. endringer i TEK 10 kap.14 Seniorrådgiver Monica Berner, Enova Ikrafttredelse og overgangsperioder Kun kapittel14 -Energimed veileder som errevidert. Høring våren 2015 Trådteikraft1.

Detaljer

Konsekvenser av nye energiregler Hva betyr egentlig de foreslåtte nye energikravene? Inger Andresen, Professor NTNU

Konsekvenser av nye energiregler Hva betyr egentlig de foreslåtte nye energikravene? Inger Andresen, Professor NTNU Konsekvenser av nye energiregler Hva betyr egentlig de foreslåtte nye energikravene? Inger Andresen, Professor NTNU Hoved endringer fra TEK'10 1. Hovedkrav: Beregnet netto energibehov, reduksjon: Boliger

Detaljer

A2 Miljøbyen Granås, Trondheim

A2 Miljøbyen Granås, Trondheim A2 Miljøbyen Granås, Trondheim Ref: Tore Wigenstad, Sintef Byggforsk A2.1 Nøkkelinformasjon Byggherre : Heimdal Utbyggingsselskap AS (HUS) Arkitekt : Madsø Sveen Utredning av energiløsninger : SINTEF Byggforsk

Detaljer

Godt Inneklima Lavt energiforbruk SIMULERINGSEKSEMPLER.

Godt Inneklima Lavt energiforbruk SIMULERINGSEKSEMPLER. Godt Inneklima Lavt energiforbruk SIMULERINGSEKSEMPLER. Siv.ing Arve Bjørnli MAJ 203 SIDE Grunnlag fra forskrifter: TEK 0 og kravene til bygninger: Kapittel 4. Energi I. Innledende bestemmelser om energi

Detaljer

T-BOX ER DRØMMEHUSET DITT

T-BOX ER DRØMMEHUSET DITT PASSIVHUS I BETONG T-BOX ER DRØMMEHUSET DITT T-Box er det første typehus i betongelementer som oppfyller passivhuskravene. Ved å benytte prefabrikkerte betongelementer er du garantert høy komfort i ditt

Detaljer

Sammenlikning mellom gjeldende energikrav og forslag til nye energikrav. TEK10 Forslag nye energikrav 2015. 14-1. Generelle krav om energi

Sammenlikning mellom gjeldende energikrav og forslag til nye energikrav. TEK10 Forslag nye energikrav 2015. 14-1. Generelle krav om energi Sammenlikning mellom gjeldende energikrav og forslag til nye energikrav TEK10 Forslag nye energikrav 2015 Kapittel 14 Energi Kapittel 14 Energi 14-1. Generelle krav om energi (1) Byggverk skal prosjekteres

Detaljer

Tiltak i nye og eksisterende bygg

Tiltak i nye og eksisterende bygg Framtidens byer - første administrative samling Nydalen 21. - 22. august 2008 Verksted 2: Bygg og energi Tiltak i nye og eksisterende bygg Sylvia Skar, Norconsult 1 29.08.2008 Energifakta Den samlede energibruken

Detaljer

KRAV TIL TILKOBLINGSMULIGHETER FOR ALTERNATIVE VARMEKILDER UTSTYR FOR FORSYNING, DISTRIBUSJON, TAPPING OG GJENVINNING AV VARMTVANN

KRAV TIL TILKOBLINGSMULIGHETER FOR ALTERNATIVE VARMEKILDER UTSTYR FOR FORSYNING, DISTRIBUSJON, TAPPING OG GJENVINNING AV VARMTVANN Innspill til nye tema i Byggforskriften (TEK): KRAV TIL TILKOBLINGSMULIGHETER FOR ALTERNATIVE VARMEKILDER UTSTYR FOR FORSYNING, DISTRIBUSJON, TAPPING OG GJENVINNING AV VARMTVANN Dag A. Høystad Norges Naturvernforbund

Detaljer

Fuktkontroll i lavenergi- og passivhus

Fuktkontroll i lavenergi- og passivhus Fuktkontroll i lavenergi- og passivhus Arkitekt Michael Klinski SINTEF Byggforsk Hva er et passivhus? Tysk definisjon: Tysk definisjon: Komfortabelt inneklima kan oppnås uten spesielt oppvarmingssystem

Detaljer

Skåredalen Boligområde

Skåredalen Boligområde F J E R N V A R M E i S k å r e d a l e n I n f o r m a s j o n t i l d e g s o m s k a l b y g g e! Skåredalen Boligområde Skåredalen er et utbyggingsområde i Haugesund kommune med 1.000 boenheter som

Detaljer

PRINSIPPER FOR BYGGENE KONSTRUKSJON

PRINSIPPER FOR BYGGENE KONSTRUKSJON PRINSIPPER FOR BYGGENE KREATIVHUSET KONSTRUKSJON Metaprint Systue Salmaker-Skomaker Veksthus Et bygg som i hovedsak er åpent fra 9-16 Jobbe med det lette på det massive Lettkonstruksjon, og veksthus.utnytte

Detaljer

NYE ENERGIKRAV I TEK HØRINGSMØTE 17.03.15. Norsk Eiendom/ Grønn Byggallianse

NYE ENERGIKRAV I TEK HØRINGSMØTE 17.03.15. Norsk Eiendom/ Grønn Byggallianse NYE ENERGIKRAV I TEK HØRINGSMØTE 17.03.15 Norsk Eiendom/ Grønn Byggallianse Program Gjennomgang av høringsnotatet v/ Katharina Bramslev Benstrekk/pause Innspill til høringsnotatet fra - Katharina Bramslev,

Detaljer

NOTAT 1. KRAV TIL ENERGIFORSYNING I PBL OG TEK10

NOTAT 1. KRAV TIL ENERGIFORSYNING I PBL OG TEK10 NOTAT Til: Medlemmer i Boligprodusentenes Forening Fra: Lars Myhre, lars.myhre@boligprodusentene.no Dato: 12.03.2012 (revidert 30.10.2014) Sak: KRAV TIL ENERGIFORSYNING I TEK10 1. KRAV TIL ENERGIFORSYNING

Detaljer

Energikilder og varmeløsninger i passivhus kan vi gjøre det enklere og billigere? Tore Wigenstad, Skanska

Energikilder og varmeløsninger i passivhus kan vi gjøre det enklere og billigere? Tore Wigenstad, Skanska Energikilder og varmeløsninger i passivhus kan vi gjøre det enklere og billigere? Tore Wigenstad, Skanska CASE: Finstad Park, Ski TEK10 -> Lavenergi -> Passivhus CASE: Finstad Park, Ski TEK10 -> Lavenergi

Detaljer

E-PASSIVE TIL PASSIVHUS

E-PASSIVE TIL PASSIVHUS E-PASSIVE TIL PASSIVHUS KRAV TIL PASSIVHUS VINDUER Passivhus er verdens ledende standard for energieffektive bygninger. Passivhusstandarden står for kvalitet, komfort og energieffektivitet. Passivhus

Detaljer

NYE ENERGIREGLER I TEK 10: HVA BLIR UTFORDRINGEN FOR PROSJEKTERENDE

NYE ENERGIREGLER I TEK 10: HVA BLIR UTFORDRINGEN FOR PROSJEKTERENDE NYE ENERGIREGLER I TEK 10: HVA BLIR UTFORDRINGEN FOR PROSJEKTERENDE NYE ENERGIREGLER Gjelder fra 01.01.2016 Overgangsperiode på 1 år til 01.01.2017 Gjelder for hele Norge; fra Kirkenes til Kristiansand!

Detaljer

NS 3031 kap. 7 & 8 / NS-EN 15603

NS 3031 kap. 7 & 8 / NS-EN 15603 NS 3031 kap. 7 & 8 / NS-EN 15603 Niels Lassen Rådgiver energi og bygningsfysikk Multiconsult AS Kurs: Nye energikrav til yrkesbygg 14.05.2008 Disposisjon Energiytelse og energisystemet for bygninger NS

Detaljer