Nyhetsbrev fra DeVID - april 2013

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Nyhetsbrev fra DeVID - april 2013"

Transkript

1 Nyhetsbrev fra DeVID - april 2013 Analyse av måledata fra Hvaler WP5 Smart Energi på Hvaler Hvaler kommune utenfor Fredrikstad i Østfold fylke er ett av demonstrasjonsområdene i DeVID. Området inkluderer 830 større og små øyer og holmer i Oslofjorden, hvorav fire større øyer har veiforbindelse til fastlandet. Størsteparten av Hvalers befolkning bor på disse. Ca mennesker er fastboende på Hvaler. Om sommeren øker befolkningstallet til ca Trafikken øker fra omtrent 3000 biler i døgnet i januar til godt over på en solskinnsdag i juli. Området er et populært utfartssted både med bil og båt om sommeren. Per 2012 var det nesten 3000 husholdninger innenfor demoområdet. Det finnes en del mindre næring i kommunen knyttet bl.a. til fiske, håndverk og turisme, hvorav flere har sesongbasert drift. I tillegg er det registrert over 4300 hytter. Juni 2011 startet Fredrikstad Nett utrulling av 6800 AMS-tilpassede, smarte målere, noe som utgjorde første del av et omfattende program som Fredrikstad Energi (FEAS) har kalt «Smart Energi Hvaler». I nært samarbeid med ledelsen i Hvaler kommune, NCE SMART-nettverket og mange beboere søkes det å utvikle et pionérområde for utnyttelse av AMS-løsninger og utvikling av smarte nett. Fokus på utnyttelse av miljøvennlig småskala produksjon samt utnyttelse av regional forbrukerfleksibilitet står sentralt. Derfor er FEAS sentral i DeVIDprosjektet. Hvaler representerer et typisk stykke Kyst- Norge med hensyn til topografi, bosettingsmønster, infrastruktur og miljøpåvirkning. De forsøk som utføres her, har derfor relevans langt utenfor Østfold. WP5 Regional forbrukerfleksibilitet Arbeidspakke 5 (WP5) fokuserer på «regional forbrukerfleksibilitet». Utnyttelse av brukernes fleksibilitet kan bidra til å redusere eller flytte forbruk, spesielt i høylastperioder og ved spesielt høye energipriser. Alternativt kan egen produksjon utnyttes. Systematisk utnyttelse av brukernes fleksibilitet kan gi store økonomiske og miljømessig gevinster. Aggregert kan dette påvirke både drift og investeringer i hele forsyningssystemet, samt påvirke priselastisiteten i energimarkedet både på tilbuds- og etterspørselssiden. Mest interessant i DeVID er hvordan utnyttelse av regional fleksibilitet kan gi positive virkninger i forhold til distribusjonsnettet, med tanke på drift, investeringssituasjonen og planlegging knyttet til både vedlikehold og oppgradering. Flere sentrale Nyhetsbrev 1/2013 Side 1 av 6

2 spørsmål må besvares før det er mulig å realisere i større skala de mulighetene dette tilbyr. (1) Det er viktig å fastslå om det faktisk eksisterer et fleksibilitetspotensial og (2) hvor stort dette er. (3) Det må etableres insitamenter som gjør det interessant for brukerne å delta. Tradisjonelt har tilsvarende tilnærminger både i Norge og utlandet vært basert på rene rasjonelle, økonomiske kriterier. I DeVID er det avdekket ulike forhold som tyder på at andre typer insentiver som retter seg mot mer kvalitative og følelsesmessige forhold, kan være avgjørende. Relativt svært lave strømpriser i en årrekke, et liberalisert marked, en god forsyning og utbredt eierskap av egen bolig er blant de forhold som spesielt skiller Norge fra andre land og som fordrer en særskilt norsk og kanskje stedsrelatert tilnærming til problemstillingen. I tilknytning til insentiver blir dermed inndeling av forbrukere i grupper, såkalt brukersegmentering, et viktig element. Måledata og brukerundersøkelse Med dette som utgangspunkt er det utført en omfattende brukerundersøkelse og dataanalyse på Hvaler, basert på måledata med timesoppløsning fra november 2011 for over 6000 målere. Bearbeiding og krysskobling av data vil pågå gjennom hele prosjektet, men noen spørsmål har man allerede fått svar på. Første trinn av analysen omfattet vinteren 2011/2012 og de første 32 ukene i Et mål var å detektere eventuelle underliggende strukturer i datasettet som kunne bidra til å avdekke distinkte grupperinger blant abonnentene. Følgende tre distinkte strukturer har utkrystallisert seg i analysen; Nærmere analyser viste at majoriteten av målingene knyttet til de ulike strukturene stammet henholdsvis fra husholdninger, hytter og næring. Målinger med tilknytning til boligenheter registrert som hytter, men som i analysen ble klassifisert som husholdninger benyttes dermed i stor grad som en helårsbolig, mens eneboliger med profiler lik hytter fungerer i praksis som sommerhus. Siden WP5 har fokus på brukere, er brukeratferd relatert til energiforbruk sentralt. Resultatene over viser at analysene gir oss svar som regulære databaseoppslag i kunderegisteret ikke vil gi. Man kan gjenkjenne husholdningenes dobbeltpuklete forbrukssignatur, den enkle «sukkertoppen» midt på dagen for næring, mens hytter i gjennomsnitt har størst forbruk i de Nyhetsbrev 1/2013 Side 2 av 6

3 senere timer. Siden tallene gjelder målinger for 32 uker i 2012 slår atferd om sommeren sterkt inn for hytter. Diagrammene viser bare det relative bidraget til forbruket per time. Siden ca husholdningsenheter dominerer forbruket om vinteren, gjenkjenner vi den dobbelpuklete signaturen i innmatingen på Hvaler i vintermånedene. Årsforbruket for husholdningene på Hvaler ligger på landsgjennomsnittet (ca kwh). Snittforbruket for hytter og næring er langt lavere, men med relativt stor variasjon. tilsvarende mindre grad. For hytter er denne tendensen enda sterkere. Her finner vi et brytningspunkt rundt påske, som gir seg utslag på forbruket med en betydelig topp rundt påskeaften. FEAS har erfaringer med at tidlig påske med lave temperaturer gir en kombinasjonseffekt som medfører forbruk som kan sammenlignes med de kaldeste dagene i de typiske vinterukene. Tilsvarende utslag er også identifisert for juleperioden med meget stort forbruk rundt julaften og nyttårsaften. Fra spørreundersøkelser utført vet man at hyttene på Hvaler benyttes i disse høytidene. Bidraget fra hyttene er derimot størst i påsken dersom man sammenligner med julen. Et annet poeng er at flere næringer på Hvaler er sesongbaserte, og at flere av disse våkner til liv rundt påske. Det er også sammenlignet gjennomsnittsforbruket fra hytter og husholdninger på en typisk vinter- og sommerdag. Fra månedsskiftet januar-februar og i en periode på 14 dager i fjor var den kaldeste perioden på Hvaler for sesongen. 6.februar 2012 varierte temperaturene mellom -6 C til - 9 C. Den gjennomsnittlige døgnprofilen for husholdninger og hytter for dette døgnet er vist i figuren under. Ikke uventet er det utetemperatur og boligens bruk som dominerer forbruket. Korrelasjonen mellom forbruk og utetemperatur i løpet av vintermånedene er rundt 80% (negativt korrelert). Utover våren avtar korrelasjonen fordi utetemperatur påvirker forbruket i Nyhetsbrev 1/2013 Side 3 av 6

4 Forbruket 6. februar er sammenlignet med tilsvarende kurver fra 26.juli, en typisk norsk sommerdag. Vintertemperaturens innflytelse på forbruket er tydelig. Siden vi antar at de fleste ikke benytter kjøling eller varme om sommeren, kan forskjellen på ca. 2 kw tilskrives oppvarming om vinteren. For hytter er pådraget for 6.februar nærmest konstant på rundt 1 kw. Om sommeren følger hyttene stort sett husholdningenes profil, dog med noe lavere pådrag, sannsynligvis fordi daglig liv i hus og hjem flyttes til hytter om sommeren. Om vinteren er det sikring som gjelder, ved at det står på litt lys og varme for å hindre frost i rør og lignende. Når utetemperaturene blir tilstrekkelig lave over lengre perioder, vil selv termostatstyrte enheter kunne stå på med et konstant bidrag gjennom hele døgnet. Dette støttes av komplementære analyser som er gjort på logger som er mottatt fra DEFA og som viser aktiviteter knyttet til bruk av deres «Hytta mi» eller «Ring Hytta Varm» konsept på Hvaler, et fjernstyringssystem typisk benyttet for å regulere elektriske varmekilder opp og ned i tråd med ønsket bruk av hytta. Loggene viser minimal aktivitet i første kvartal sammenlignet med sommer, høst og jul. Det understøttes av at hytter på Hvaler står ubenyttet i de typiske vinterukene og at pådraget da kun skyldes en eller annen form for sikring. Bruk av innsikt som måledataene gir Flere detaljerte analyser er utført og flere vil det bli. Bl.a. sammenlignes nå Hvaler med tilsvarende forhold på Steinkjer. I tillegg krysskorreleres forbruksdata med trafikkdata for å danne et bilde av kombinasjonen hytter og el-biler. Faren for å flytte køen på veiene "inn i distribusjonsnettet" på Hvaler en hektisk utfartsdag før pinse og St.Hans er reell. Arbeidet så langt viser at AMS-dataene gir et rikelig opphav til gode analyser. Energiforbruk er et uttrykk for livsførsel gjennom døgnet, uken og året, og må forstås bedre dersom man skal kunne identifisere tiltak som kan bidra til å redusere eller flytte forbruk. Dessuten vil det hjelpe til med å identifisere insentiver som bidrar til å realisere dette, uten å påvirke livsutfoldelse eller privatliv på negative måter. Analysen på Hvaler har så langt også skapt et grunnlag for å bestemme hvilke demoer som bør rettes mot hvem. Videre har dette sammen med spørreundersøkelsen som er gjennomført, gitt økt innsikt i hvordan vi bør kommunisere energieffektivisering og laststyring med ulike befolkningsgrupperinger. Enkelte offentlige bygninger som kommunehuset og skoler kan spille en betydelig regulatorrolle i det lille Hvalersamfunnet. I tillegg kan hytter som står ubenyttet mesteparten av høsten og vinteren representere et betydelig fleksibilitetspotensial selv med relativt små belastninger. Idéen er attraktiv fordi utnyttelse av den latente fleksibiliteten vil i liten grad påvirke menneskers bruk og liv siden disse boligene står ubenyttet store deler av vinteren. Hvis man kan hente ut 800 watt i snitt fra ca. tusen hytter (tilsvarer ca. hver 4. eller 5. hytte) ville det være tilstrekkelig til å jevne ut en gjennomsnittlig ettermiddagstopp i innmatingen på Hvaler i desember. Hvis tilsvarende enheter ble utstyrt med en batteripakke som kunne levere tilsvarende bidrag i topplastperioder med varighet på to til tre timer, ville FEAS kunne håndtere de virkelig store utslagene på kaldeste dag eller i julen - uten andre tiltak. Batteripakker som typisk brukes om bord i båter vil være tilstrekkelige for formålet, og vil ha en lav kostnad. De kan lades opp i lavlastperioder om natten eller ved Nyhetsbrev 1/2013 Side 4 av 6

5 hjelp av sol og vind. Styringen kan f.eks. skje gjennom bruk av «Hytta Mi»-konseptet. Det forberedes nå et opplegg sammen med DEFA og FEAS som kan håndtere dette og rulles ut til høsten til et utvalg hytteeiere og enkelte eneboliger. Det vil utgjøre en av flere demoer som bygger på den analysen som er utført med de første timemålingene fra Hvaler. forbruksdata fra Hvaler har blitt importert til NetBas og benyttet i nettberegninger. Kunnskapen fra dette arbeidet har allerede påvirket investeringsbeslutninger på Hvaler. Under vises et eksempel på hvordan estimert last (rød) avviker fra målt last (svart) i en enkelt trafokrets over ett år. Kort oppsummering av andre WPer i DeVID WP1 Smart grids referansearkitektur og use case Fokus i WP1 er på det overordnede rammeverket for beskrivelse av Smart Gridfunksjonalitet, hvor use case står sentralt. I prosjektet deltar vi i det internasjonale arbeidet med å standardisere use casebeskrivelser - både på europeisk nivå gjennom CENELEC og mandat 490 samt arbeidet i til IEC (TC8) som er verdensomspennende. En use case template vil bli sendt ut til kommentarer i regi av IEC til våren og i DeVID vil man til rettelegge disse resultatene for norske forhold. WP2 Smartere nettdrift Flere arbeidsmøter har blitt arrangert for å kartlegge hvilke nytteverdier som kan hentes ut av en smartere nettdrift. Nettselskap og leverandører har møttes og utvekslet kunnskap og erfaringer om hvordan distribusjonsnettet driftes i dag og hvilke muligheter som finnes i ny teknologi. Arbeidet har blant annet resultert i en samling Use Case som beskriver prosessene og funksjonaliteten som kreves for å få nytte av ny teknologi, spesielt AMS. Til nå har blant annet innsamling av data via AMS-kommunikasjonen blitt testet ut og Den nærmeste tiden skal flere Use Case implementeres i demomiljøene på Hvaler og Steinkjer. I Smart Energi Hvaler skal det testes ut hvordan smarte nettstasjoner og AMSmålere kan brukes fra driftssentralen for å få bedre oversikt over avbrudd. I den forbindelse installeres et Distribution Management System (DMS) i demomiljøet hos Fredrikstad Energi. I Demo Steinkjer skal det gjøres forsøk med deteksjon og lokalisering av jordfeil ved hjelp av AMS-målerne. Hensikten med å prøve ut disse use casene er å kartlegge hvilken nytte slike funksjoner kan gi og utfordringer en støter på for å få ut disse nytteverdiene. WP3 Smartere planlegging, vedlikehold og fornyelse 4. april arrangerte WP3 i samarbeid med SmartRegions 1 -prosjektet, en workshop for å presentere og diskuterer scenariorapporten, nettplanlegging og vedlikehold av nettstasjoner. Scenariorapporten ble omtalt i 1 Nyhetsbrev 1/2013 Side 5 av 6

6 Energiteknikk og på nettsidene til smartgridssenteret: /. Den vil også bli presentert i et paper på CIRED konferansen i juni. Det arbeides nå med use case for vedlikehold av nettstasjoner som, etter planen, skal testes ut på Demo Steinkjer. Det er planlagt å jobbe videre med kost/nyttevurderinger for overvåkning av nettstasjoner. I samarbeid med Demo Hvaler og Powel skal use case for bruk av AMS i nettplanlegging testes ut. WP4 - Informasjonssikkerhet og personvern WP4 har utgitt første versjon av rapporten "Informasjonssikkerhet og personvern: Støtte til risikoanalyse av AMS og tilgrensende systemer." Rapporten støtter gjennomføringen av en risikoanalyse av AMS og tilgrensende ITsystemer hos et nettselskap hvor fokus for analysen er informasjonssikkerhet og personvern. Rapporten gir sjekklister og anbefalinger som nettselskapene kan bruke i sine egne risikoanalyser. Det er valgt å bygge på en metodikk som mange nettselskap er kjent med fra før, og som anbefales benyttet av NVE og Energi Norge. Sjekklistene og anbefalingene skal evalueres gjennom risikoanalyser hos utvalgte nettselskap. WP6 Empiri og use case database I WP6 jobbes det med ferdigstilling av en programvareplattform som skal demonstrere ulike sider ved "use casene" som utarbeides i prosjektet. Plattformen består av en "Use Case Browser" og editor, dvs at det blir mulig å legge inn, redigere og dele use case på tvers av prosjektet. Etter hvert skal dette bli en åpen publiseringsplattform for use casene fra DeVID. Det er laget detaljerte spesifikasjon for et use case som i korthet handler om å sende forespørsler til 3. parts utstyr ute hos forbrukerne, om å redusere effektforbruket dersom nettstasjoner eller trafoer er i ferd med å bli maksbelastet. Informasjon om kapasitet hentes fra nettinformasjonssystemet (NIS). Nettopologien hentes også fra NIS, dvs hvilke forbrukere som er koblet sammen i trafoer og nettstasjoner. Data om forbruk skal aggregeres løpende fra AMS-målerne, dvs. etter hvert som data overføres mer og mer i "nær-sann-tid". Prosjektet har også begynt å implementere andre use som bruker AMStallene til nettplanlegging og beslutningsstøtte. Kontaktinfo For mer informasjon om DeVID, gå til prosjektets hjemmeside. Kontaktperson: Prosjektleder Hanne Sæle, SINTEF Energi AS. Nyhetsbrev 1/2013 Side 6 av 6

Demonstrasjon og Verifikasjon av Intelligente Distribusjonsnett DeVID

Demonstrasjon og Verifikasjon av Intelligente Distribusjonsnett DeVID Demonstrasjon og Verifikasjon av Intelligente Distribusjonsnett DeVID Nettkonferansen 2014 Therese Troset Engan, Demo Steinkjer Vidar Kristoffersen, Smart Energi Hvaler 1 Hovedidé Prosjektets hovedidé

Detaljer

SmartGrid i et norsk perspektiv Vi er på vei. Vidar Kristoffersen, AMS/SmartGrid Fredrikstad Energi

SmartGrid i et norsk perspektiv Vi er på vei. Vidar Kristoffersen, AMS/SmartGrid Fredrikstad Energi SmartGrid i et norsk perspektiv Vi er på vei Vidar Kristoffersen, AMS/SmartGrid Fredrikstad Energi CV = Automasjon +IT + Energi 1995 1995 1998 1998 2004 2004 2008 Siv.ing. Prosessautomasjon / IT Energi

Detaljer

Vedlikehold av nettstasjoner

Vedlikehold av nettstasjoner Workshop Fremtidens distribusjonsnett DeVID WP3 Vedlikehold av nettstasjoner Maren Istad maren.istad@sintef.no 1 DeVID WP 3 Smartere planlegging, vedlikehold og fornyelse T3.2 Smart vedlikehold av distribusjonsnett

Detaljer

Av David Karlsen, NTNU, Erling Tønne og Jan A. Foosnæs, NTE Nett AS/NTNU

Av David Karlsen, NTNU, Erling Tønne og Jan A. Foosnæs, NTE Nett AS/NTNU Av David Karlsen, NTNU, Erling Tønne og Jan A. Foosnæs, NTE Nett AS/NTNU Sammendrag I dag er det lite kunnskap om hva som skjer i distribusjonsnettet, men AMS kan gi et bedre beregningsgrunnlag. I dag

Detaljer

Av Maren Istad og Henning Taxt, SINTEF Energi AS

Av Maren Istad og Henning Taxt, SINTEF Energi AS Av Maren Istad og Henning Taxt, SINTEF Energi AS Sammendrag DeVID-prosjektet (Demonstrasjon og Verifikasjon av Intelligente Distribusjonsnett) sitt hovedmål er å bidra til verdiskaping ved hjelp av kostnadseffektive

Detaljer

AMS og nettnytte. Hva gir god nytteverdi, og hvordan prioritere i arbeidet med nettnytte? Henrik Kirkeby, SINTEF Energi

AMS og nettnytte. Hva gir god nytteverdi, og hvordan prioritere i arbeidet med nettnytte? Henrik Kirkeby, SINTEF Energi Smart Grid Seminar, Steinkjer, 9. april AMS og nettnytte Hva gir god nytteverdi, og hvordan prioritere i arbeidet med nettnytte? Henrik Kirkeby, SINTEF Energi Henrik.Kirkeby@sintef.no 1 Hva er poenget

Detaljer

Demonstrasjon og Verifikasjon av Intelligente Distribusjonsne9 DeVID

Demonstrasjon og Verifikasjon av Intelligente Distribusjonsne9 DeVID Demonstrasjon og Verifikasjon av Intelligente Distribusjonsne9 DeVID Use case. Resultater og erfaringer fra use case som er testet i Demo Steinkjer og Smart Energi Hvaler Henning Taxt, Sintef Energi AS

Detaljer

SCENARIOER FOR FRAMTIDENS STRØMFORBRUK VIL VI FORTSATT VÆRE KOBLET TIL STRØMNETTET?

SCENARIOER FOR FRAMTIDENS STRØMFORBRUK VIL VI FORTSATT VÆRE KOBLET TIL STRØMNETTET? Green Energy Day, Bergen 28. september 2017 SCENARIOER FOR FRAMTIDENS STRØMFORBRUK VIL VI FORTSATT VÆRE KOBLET TIL STRØMNETTET? Kristine Fiksen, THEMA MÅL FOR ENERGISYSTEMET : «..SIKRE EN EFFEKTIV, ROBUST

Detaljer

Hvordan kan AMSinformasjon. for å oppnå SmartGrid? Kjetil Storset 3.2.2011

Hvordan kan AMSinformasjon. for å oppnå SmartGrid? Kjetil Storset 3.2.2011 Hvordan kan AMSinformasjon brukes for å oppnå SmartGrid? Kjetil Storset 3.2.2011 Hvor Smart Grid har vi i dag? Regionalnettet Smart, men dyrt Distribusjonsnettet Ikke så smart Kunde/lavspentnettet Blir

Detaljer

Gir smartere løsninger bedre forsyningssikkerhet?

Gir smartere løsninger bedre forsyningssikkerhet? Gir smartere løsninger bedre forsyningssikkerhet? - Er Smart grid løsningen på bedret forsyningssikkerhet? Kjell Sand SINTEF Energi, Inst. Elkraft, NTNU Energidagene NVE 2011-10-14 1 The Norwegian Smartgrid

Detaljer

Skape forbrukerfleksibilitet gjennom utvikling av et fremtidsrettet energisystem

Skape forbrukerfleksibilitet gjennom utvikling av et fremtidsrettet energisystem http://www.smartenergihvaler.no/ Skape forbrukerfleksibilitet gjennom utvikling av et fremtidsrettet energisystem Vidar Kristoffersen, 2012-03-15 Fredrikstad Energi AS (FEAS) våre distribusjonsnett Bærum

Detaljer

AMS EN LØSNING PÅ EFFEKTPROBLEMENE I FORDELINGSNETTET? SET/NEF-konferansen 2015 20. Oktober Stig Simonsen, Skagerak Nett

AMS EN LØSNING PÅ EFFEKTPROBLEMENE I FORDELINGSNETTET? SET/NEF-konferansen 2015 20. Oktober Stig Simonsen, Skagerak Nett AMS EN LØSNING PÅ EFFEKTPROBLEMENE I FORDELINGSNETTET? SET/NEF-konferansen 2015 20. Oktober Stig Simonsen, Skagerak Nett AMS idag Fra innføring av energiloven i -91 til i dag - Sluttbrukermarkedet for

Detaljer

Eksempler på eksisterende SmartGrid teknologi og deres evne til å løse utfordringene AMS. Klaus Livik. Nettkonferansen 2009 1. og 2.

Eksempler på eksisterende SmartGrid teknologi og deres evne til å løse utfordringene AMS. Klaus Livik. Nettkonferansen 2009 1. og 2. Eksempler på eksisterende SmartGrid teknologi og deres evne til å løse utfordringene AMS Klaus Livik Nettkonferansen 2009 1. og 2. desember Innhold Smart Grid en realitet, mulighet eller forbigående floskel?

Detaljer

ER FORBRUKEREN INTERESSERT? HVORDAN KAN FORBRUKER- FLEKSIBILITETEN BLI TATT I BRUK?

ER FORBRUKEREN INTERESSERT? HVORDAN KAN FORBRUKER- FLEKSIBILITETEN BLI TATT I BRUK? ER FORBRUKEREN INTERESSERT? HVORDAN KAN FORBRUKER- FLEKSIBILITETEN BLI TATT I BRUK? Hanne Sæle (Hanne.Saele@sintef.no), SINTEF Energi AS Norges Energidager 2018, Scandic Fornebu 18.-19. oktober Agenda

Detaljer

Alt-i-en-boks. Et konsept for integrasjon i hjemmet og veien til nye forretningsmodeller

Alt-i-en-boks. Et konsept for integrasjon i hjemmet og veien til nye forretningsmodeller Alt-i-en-boks Et konsept for integrasjon i hjemmet og veien til nye forretningsmodeller Bernt A. Bremdal, PhD Høgskolen i Narvik Norwegian Centre of Expertise - Smart Energy Markets Digital Xalience Den

Detaljer

Synergier mellom energieffek.visering, plusshus og smartgrid- teknologi

Synergier mellom energieffek.visering, plusshus og smartgrid- teknologi Synergier mellom energieffek.visering, plusshus og smartgrid- teknologi www.solarcentury.co.uk Guro Nereng, Seniorrådgiver, Energieffek3visering i bygg Innhold Innledning Begrepsavklaringer Nesten- null-

Detaljer

AMS - Fremtidens mulighet for styring av belastninger og nye tjenester. Vigdis Sværen, Norsk Teknologi Oslo 13.10.2011

AMS - Fremtidens mulighet for styring av belastninger og nye tjenester. Vigdis Sværen, Norsk Teknologi Oslo 13.10.2011 AMS - Fremtidens mulighet for styring av belastninger og nye tjenester Vigdis Sværen, Norsk Teknologi Oslo 13.10.2011 AMS - første skrittet på veien mot det integrert kraftnett Sett fra installatørene

Detaljer

Smarte hus krever smarte nett

Smarte hus krever smarte nett Smarte hus krever smarte nett Er nettselskapene forberedt på dette? Teknologisk Møteplass 15.januar 2014 Bjarne Tufte, Agder Energi Nett Innhold Aktive hus og elproduksjon i fordelingsnettet Skarpnesprosjektet

Detaljer

SmartRegions / Miljøgevinst AMS. Energieffektivisering og forbrukerfleksibilitet

SmartRegions / Miljøgevinst AMS. Energieffektivisering og forbrukerfleksibilitet SmartRegions / Miljøgevinst AMS. Energieffektivisering og forbrukerfleksibilitet Hanne Sæle, Workshop, 7. mai 2012 1 Agenda Prosjekt: "SmartRegions" Hvem/hva/hvor Resultater og planer Prosjekt: "Miljøgevinst

Detaljer

Smartnett og muligheter. Kjell Sand, Sintef Energi, The Norwegian Smart Grid Centre

Smartnett og muligheter. Kjell Sand, Sintef Energi, The Norwegian Smart Grid Centre Smartnett og muligheter Kjell Sand, Sintef Energi, The Norwegian Smart Grid Centre 2 Hvor kommer jeg fra? Innhold The Norwegian Smartgrid Centre Hva er Smart grids? Drivkrefter Muligheter Barrierer 3 4

Detaljer

Spillerom for bransjen sett fra leverandørenes side. Espen Kåsin Direktør Software Embriq AS

Spillerom for bransjen sett fra leverandørenes side. Espen Kåsin Direktør Software Embriq AS Spillerom for bransjen sett fra leverandørenes side Espen Kåsin Direktør Software Embriq AS AMS og Smart Grid bakgrunn og overordnede betraktninger EU 2020 20% Fornybar Energi 20% Energieffektivisering

Detaljer

Agder Energi Smart Strøm (AMS) Per Gøran Bergerud, Prosjektleder Utrulling av AMS i Agder Energi Nett. EliSør november 2016

Agder Energi Smart Strøm (AMS) Per Gøran Bergerud, Prosjektleder Utrulling av AMS i Agder Energi Nett. EliSør november 2016 Agder Energi Smart Strøm (AMS) Per Gøran Bergerud, Prosjektleder Utrulling av AMS i Agder Energi Nett. EliSør - 2-3 november 2016 Agenda Om Smart Strøm og status Muligheter for kunden Montasje og utstyr

Detaljer

Energisystemet i Os Kommune

Energisystemet i Os Kommune Energisystemet i Os Kommune Energiforbruket på Os blir stort sett dekket av elektrisitet. I Nord-Østerdalen er nettet helt utbygd, dvs. at alle innbyggere som ønsker det har strøm. I de fleste setertrakter

Detaljer

NETTREGULERING I FRAMTIDENS KRAFTSYSTEM. Kristine Fiksen og Åsmund Jenssen, THEMA

NETTREGULERING I FRAMTIDENS KRAFTSYSTEM. Kristine Fiksen og Åsmund Jenssen, THEMA NETTREGULERING I FRAMTIDENS KRAFTSYSTEM Kristine Fiksen og Åsmund Jenssen, THEMA OM PROSJEKTET FRAMTIDENS NETTREGULERING DRIVKREFTER FOR ENDRING UTFALLSROM FOR FRAMTIDENS KRAFTSYSTEM FRAMTIDENS NETTREGULERING

Detaljer

Hvordan forberede seg til en datatsunami?

Hvordan forberede seg til en datatsunami? Hvordan forberede seg til en datatsunami? Big Data/High-Performance Analytics - 30. mai 2012 Egil Brækken s.1 Innledning Alt henger sammen med alt I fremtidens energiselskap vil transaksjons- og datamengde

Detaljer

Hvordan varierer timeforbruket av strøm i ulike sektorer?

Hvordan varierer timeforbruket av strøm i ulike sektorer? Hvordan varierer timeforbruket av strøm i ulike sektorer? Økonomiske analyser / Hvordan varierer timeforbruket av strøm i ulike sektorer? Torgeir Ericson og Bente Halvorsen Størrelsen på forventet forbruk

Detaljer

Innovasjonsprosjekter innenfor Smart Samfunn. «Utfordre det velkjente og utforske det ukjente»

Innovasjonsprosjekter innenfor Smart Samfunn. «Utfordre det velkjente og utforske det ukjente» Innovasjonsprosjekter innenfor Smart Samfunn «Utfordre det velkjente og utforske det ukjente» Prosjekter Hvor er vi? Pågående Smart Vann fase 2 Vannbevissthet for innbygger og kommune Fiber til Hvalersamfunnet

Detaljer

Nettutvikling og nettinvesteringer. Kommunalt eiermøte 19.01.2012, Konserndirektør Erik Boysen

Nettutvikling og nettinvesteringer. Kommunalt eiermøte 19.01.2012, Konserndirektør Erik Boysen Nettutvikling og nettinvesteringer Kommunalt eiermøte 19.01.2012, Konserndirektør Erik Boysen Nettet på Agder! ca 172 000 kunder ca 80 innmatningskunder 18 600 km el-nett 57 transformatorstasjoner ca 7.500

Detaljer

REN blad 4021 LS Nett Måling. Krav til overvåkning av nettstasjon ved bruk av AMS 1. Sammendrag

REN blad 4021 LS Nett Måling. Krav til overvåkning av nettstasjon ved bruk av AMS 1. Sammendrag 1. Sammendrag REN har laget en standardisert beskrivelse av overvåkning i nettstasjon. Versjon 1. Dette omfatter funksjonskrav, kommunikasjons muligheter, nettnytte, og teknologiske løsninger for dette.

Detaljer

Smartgridlandskapet i Norge

Smartgridlandskapet i Norge Smartgridkonferansen 2015 Smartgridlandskapet i Norge Grete Coldevin www.smartgrids.no Innhold Smartgridsenteret siden sist Medlemmene og styret Innsatsområder og leveranser Demo Smartgrids for Norge Ønsker

Detaljer

Hvordan vil NVE stimulere til utvikling av smartnett i Norge

Hvordan vil NVE stimulere til utvikling av smartnett i Norge Energiforskningskonferansen 2014 Smartgrid sesjon Hvordan vil NVE stimulere til utvikling av smartnett i Norge Heidi Kvalvåg, heik@nve.no Seksjonsleder Sluttbrukermarkedet, Elmarkedstilsynet, NVE Et strømmarked

Detaljer

Smart Grid i et norsk perspektiv Forsknings- og kompetanseutfordringer. Ketil Sagen, EnergiAkademiet

Smart Grid i et norsk perspektiv Forsknings- og kompetanseutfordringer. Ketil Sagen, EnergiAkademiet Smart Grid i et norsk perspektiv Forsknings- og kompetanseutfordringer Ketil Sagen, EnergiAkademiet Innhold 1. Utfordringene 2. Smart Grid morgendagens nett 3. Strategi mot økt usikkerhet 4. Forsknings-

Detaljer

AMS dagene 13. og 14. mai 2009 Hvordan komme i gang med de riktige tingene? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

AMS dagene 13. og 14. mai 2009 Hvordan komme i gang med de riktige tingene? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon AMS dagene 13. og 14. mai 2009 Hvordan komme i gang med de riktige tingene? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Ole Haugen Rådgiver EBL 13. mai 2009 Agenda Nasjonale rammebetingelser

Detaljer

Norske erfaringer med fleksibelt forbruk

Norske erfaringer med fleksibelt forbruk Norske erfaringer med fleksibelt forbruk Høring Energipolitiske Udvalg, Folketinget, København 26/02-09 Ove S. Grande ove.s.grande@sintef.no 1 Det Energipolitiske Udvalg EPU alm. del - Bilag 189 Offentligt

Detaljer

Framtidens byer. Forbrukerfleksibilitet i Den smarte morgendagen. Rolf Erlend Grundt, Agder Energi Nett 7. februar 2012

Framtidens byer. Forbrukerfleksibilitet i Den smarte morgendagen. Rolf Erlend Grundt, Agder Energi Nett 7. februar 2012 Framtidens byer Forbrukerfleksibilitet i Den smarte morgendagen Rolf Erlend Grundt, Agder Energi Nett 7. februar 2012 Igjennom følgende Sett fra et nettselskaps ståsted 1. Hva bestemmer kapasiteten på

Detaljer

Regionmøte Midt-Norge 7. februar 2011 Radisson Blu Hotel, Trondheim Airport

Regionmøte Midt-Norge 7. februar 2011 Radisson Blu Hotel, Trondheim Airport Regionmøte Midt-Norge 7. februar 2011 Radisson Blu Hotel, Trondheim Airport NTE Nett AS er et heleid datterselskap i NTE. Nettselskapet er ansvarlig for strømnettet i Nord-Trøndelag. NTE har et 12.800

Detaljer

NY TARIFFSTRUKTUR. Agenda Workshop 16. november RME. Ankomst og kaffe. Behov for endringer i tariffstrukturen.

NY TARIFFSTRUKTUR. Agenda Workshop 16. november RME. Ankomst og kaffe. Behov for endringer i tariffstrukturen. 16.11.2018 NY TARIFFSTRUKTUR Workshop 16. november RME Agenda Kl. Tema Navn 08:30 Ankomst og kaffe 08:40 Velkommen Siri Steinnes, NVE 08:45 Behov for endringer i tariffstrukturen NVEs perspektiv Ove Flataker,

Detaljer

KJØP AV VARMEPUMPE Luft/luftvarmepumpe

KJØP AV VARMEPUMPE Luft/luftvarmepumpe EN GUIDE TIL KJØP AV VARMEPUMPE Luft/luftvarmepumpe Oppvarmingskostnader er kjedelig, men nødvendig i et land som Norge. For å redusere dem behøver du riktig oppvarming som fungerer for huset ditt. En

Detaljer

Vil smart grid teknologier påvirke investeringsbehovet?

Vil smart grid teknologier påvirke investeringsbehovet? Vil smart grid teknologier påvirke investeringsbehovet? Smartgridkonferansen 10.-11.sept 2013 s.1 Hafslund Nett Transformatorstasjoner 168 Hurdal Nettstasjoner 13 530 Luftledning HS [km] 2 021 Nannestad

Detaljer

SmartRegions AMS, energieffektivisering og forbrukerfleksibilitet

SmartRegions AMS, energieffektivisering og forbrukerfleksibilitet SmartRegions AMS, energieffektivisering og forbrukerfleksibilitet Hanne Sæle, Workshop, 4. april 2013 1 Agenda SmartRegions - Hvem/hva/hvor Europeisk landskapsrapport 2012 (versjon 2) status AMS i Europa

Detaljer

2014 T APPOR DeVID R

2014 T APPOR DeVID R DeVID RAPPORT 2014 2 DeVID Rapport STYRELEDERENS BETRAKTNINGER DeVID-prosjektet har vært et omfattende prosjekt, med en økonomisk ramme på litt over 40 millioner kroner. Som representant fra NTE som eier

Detaljer

Full skala utbygging av TVK Funksjonskrav

Full skala utbygging av TVK Funksjonskrav Full skala utbygging av TVK Funksjonskrav Ingeborg Graabak SINTEF Energiforskning 1 Innhold Perspektiver Arbeid med funksjonskrav Beslutningsgrunnlag for NVE Felles kravspesifikasjon for 6 nettselskap

Detaljer

Nettselskapets dilemma. Smartgrid konferansen - September 2018

Nettselskapets dilemma. Smartgrid konferansen - September 2018 Nettselskapets dilemma Smartgrid konferansen - September 2018 Nettselskapets dilemma Leverandørsentrisk modell (monopolet reguleres smalere) det skaper avstand mellom kunde og nett - samtidig trenger nettselskapet

Detaljer

Prosumenten. Bernt A. Bremdal

Prosumenten. Bernt A. Bremdal Prosumenten «Historien om den norske storforbrukeren som ble medprodusent og bidro til å etablere en ny sosial og økonomisk orden hvor markedsdeltagelse, miljøfokus og barnas fremtid ble avgjørende» Bernt

Detaljer

FREMTIDENS ELKUNDER. Potensial for fleksibilitet på forbrukssiden. Monica Havskjold Seksjonssjef, Energibruk og teknologier (EE), NVE

FREMTIDENS ELKUNDER. Potensial for fleksibilitet på forbrukssiden. Monica Havskjold Seksjonssjef, Energibruk og teknologier (EE), NVE FREMTIDENS ELKUNDER Potensial for fleksibilitet på forbrukssiden Monica Havskjold Seksjonssjef, Energibruk og teknologier (EE), NVE GW EU har fokus på forbrukerfleksibilitet Stort behov for fleksibilitet

Detaljer

Et strømmarked i endring "

Et strømmarked i endring KS Bedriftenes Møteplass 2014 Et strømmarked i endring " Heidi Kvalvåg, heik@nve.no Seksjonsleder, Elmarkedstilsynet, NVE" Et strømmarked i endring! Internasjonalisering av regelverk og marked! Forbrukeren

Detaljer

AMS - funksjonskrav og nytteverdi oppsummering av høring og fastsettelse av forskrift

AMS - funksjonskrav og nytteverdi oppsummering av høring og fastsettelse av forskrift AMS - funksjonskrav og nytteverdi oppsummering av høring og fastsettelse av forskrift Thor Erik Grammeltvedt Seksjonssjef Kraftmarked Energiavdelingen, NVE NVE utsetter vedtak om innføring av AMS Internasjonale

Detaljer

AUTOMATISK HENDELSESANALYSE. Av Henrik Kirkeby SINTEF Energi AS

AUTOMATISK HENDELSESANALYSE. Av Henrik Kirkeby SINTEF Energi AS AUTOMATISK HENDELSESANALYSE Av Henrik Kirkeby SINTEF Energi AS Sammendrag SINTEF har utviklet et analyseverktøy i Matlab som kan brukes til hendelsesanalyse, kalt A-HA (automatisk hendelsesanalyse). Verktøyet

Detaljer

Nasjonal Smartgrid Strategi

Nasjonal Smartgrid Strategi Nasjonal Smartgrid Strategi Kjell Sand kjell.sand@sintef.no Presentasjon Årsmøte i SG- senteret 2012-03- 08 1 Utgangspunkt Norge mangler en nasjonal Smartgrid strategi En omforent strategi vil være Cl

Detaljer

Smarte prosumenter. Om hvordan et effektivt samspill mellom teknologi og marked/forretningsmodeller kan skape merverdier

Smarte prosumenter. Om hvordan et effektivt samspill mellom teknologi og marked/forretningsmodeller kan skape merverdier Smarte prosumenter Om hvordan et effektivt samspill mellom teknologi og marked/forretningsmodeller kan skape merverdier Teknologisk møteplass - 15. januar 2014, Oslo Stig Ødegaard Ottesen Forsker/PhD-kandidat

Detaljer

Toveiskommunikasjon, norske og nordiske aspekter

Toveiskommunikasjon, norske og nordiske aspekter Toveiskommunikasjon, norske og nordiske aspekter Temadager EBL Kompetanse 12. og 13. juni 2007 Ingeborg Graabak SINTEF Energiforskning 1 Innhold Erfaring med kvalitet på timeverdier Forslag til krav til

Detaljer

Innføring av nye strømmålesystemer i kraftmarkedet

Innføring av nye strømmålesystemer i kraftmarkedet Innføring av nye strømmålesystemer i kraftmarkedet Politisk rådgiver Geir Pollestad Elmåledagene, Oslo 14. november 2007 Global utvikling: Utfordringer i energisektoren - Økende energiforbruk - Avhengighet

Detaljer

Innføring av Avanserte måle- og styresystem(ams) Informasjonsanbefaling til nettselskap om AMS og hvordan bidra til å redusere lasttopper

Innføring av Avanserte måle- og styresystem(ams) Informasjonsanbefaling til nettselskap om AMS og hvordan bidra til å redusere lasttopper Innføring av Avanserte måle- og styresystem(ams) Informasjonsanbefaling til nettselskap om AMS og hvordan bidra til å redusere lasttopper Problemstilling Gi en anbefaling til nettselskaper om hvordan de

Detaljer

Energiloven og Energieffektivisering

Energiloven og Energieffektivisering Energiloven og Energieffektivisering EBLs kommentarer til ECON 2007 071 Einar Westre, direktør EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Energiloven og Energieffektivisering ECON-rapport 2007-071

Detaljer

Smart Grids og personvern

Smart Grids og personvern Eksperter i team 16.01.2013 Smart Grids og personvern Maria B. Line Forsker og stipendiat SINTEF NTNU maria.b.line@sintef.no 1 Om SINTEF og NTNU/ITEM SINTEF Skandinavias største uavhengige forskningsorganisasjon

Detaljer

«Hvordan regulerer NVE kraftbransjen inn i den elektriske framtiden?»

«Hvordan regulerer NVE kraftbransjen inn i den elektriske framtiden?» «Hvordan regulerer NVE kraftbransjen inn i den elektriske framtiden?» KS Bedrift energi, Årskonferanse, Fornebu 3.4.2019 Siri Steinnes, Reguleringsmyndigheten for energi (RME), Seksjon for regulering av

Detaljer

Abonnert effekt Vanskelig å forstå for kunden?

Abonnert effekt Vanskelig å forstå for kunden? Abonnert effekt Vanskelig å forstå for kunden? 12.03.2018 Bakgrunn November 2017 la NVE ut forslag om å innføre abonnert effekt som tariffmodell for uttak i distribusjonsnettet på høring. Vil kunden forstå

Detaljer

Smarte nett/smartgrid. Hva er det og hvorfor blir dette viktig?

Smarte nett/smartgrid. Hva er det og hvorfor blir dette viktig? Smarte nett/smartgrid Hva er det og hvorfor blir dette viktig? Kjell Sand SINTEF Energi, Inst. Elkraft, NTNU EnergiRike Studentforum 2011 Haugesund 2011-06-24 1 Fremtidens energisystem blir mer elektrisk

Detaljer

Motivasjonen for Styr Smart i Smart Grid

Motivasjonen for Styr Smart i Smart Grid Motivasjonen for Styr Smart i Smart Grid Jan Berntzen, Tieto Prosjekteier SSISG Energimarkedet -1930 2010 2015 2020 Tradisjonelt Enveis kommunikasjon AMS Smart strøm Dynamisk marked Forbrukerfleksibilitet

Detaljer

"VIRKELIG smarte" energimålere

VIRKELIG smarte energimålere "VIRKELIG smarte" energimålere Voltage [V] 247 237 227 Max 217 207 0 2000 4000 6000 8000 Meters Helge Seljeseth Henning Taxt helge.seljeseth@sintef.no SINTEF Energi www.energy.sintef.no Henrik Kirkeby

Detaljer

Parametri, soner, energi- og adferdsmålinger. Styr Smart i SmartGrid John E Simensen Institutt for Energiteknikk

Parametri, soner, energi- og adferdsmålinger. Styr Smart i SmartGrid John E Simensen Institutt for Energiteknikk Parametri, soner, energi- og adferdsmålinger Styr Smart i SmartGrid John E Simensen Institutt for Energiteknikk NCE Smart Energy Workshop 27.11.2012 Mål Styring av energibruk med hensyn på brukercomfort

Detaljer

Smart strøm (AMS) implementert gevinster så langt. Smartgridkonferansen 11.9.2014 Jan-Erik Brattbakk, nettsjef

Smart strøm (AMS) implementert gevinster så langt. Smartgridkonferansen 11.9.2014 Jan-Erik Brattbakk, nettsjef Smart strøm (AMS) implementert gevinster så langt Smartgridkonferansen 11.9.2014 Jan-Erik Brattbakk, nettsjef Forprosjekt i 2009 identifiserte betydelige effektiviseringsmuligheter. Kundebasert måleravlesning

Detaljer

Fremtidens teknologi

Fremtidens teknologi Smart Energy leverer spesialiserte tjenester rettet mot energimarkedet. Vi tilbyr løsninger, systemer og rådgivning for å effektivt styre energiforbruk og produksjon på tvers av mange enheter. Med god

Detaljer

Knut Styve Hornnes, Stig Løvlund, Jonas Lindholm (alle Statnett)

Knut Styve Hornnes, Stig Løvlund, Jonas Lindholm (alle Statnett) STORSKALA LASTSTYRING I NORD-NORGE Knut Styve Hornnes, Stig Løvlund, Jonas Lindholm (alle Statnett) Sammendrag Prosjektet Storskala Laststyring er en del av satsingen innenfor forskningsprogrammet Smarte

Detaljer

Smarte enrgisystemer. Jan Onarheim, NTNU. www.smartgrids.no

Smarte enrgisystemer. Jan Onarheim, NTNU. www.smartgrids.no Smarte enrgisystemer Jan Onarheim, NTNU www.smartgrids.no Og kostnadsmessig er denne integrasjonen betydelig Nyverdi av nett Nyverdi produksjon ca. 200 milliarder NOK ca. 300 milliarder NOK Kilde: Den

Detaljer

Effektutfordringer med plusshus KSU-seminar 2016

Effektutfordringer med plusshus KSU-seminar 2016 Effektutfordringer med plusshus KSU-seminar 206 Bodø 7.9 206 Rolf Erlend Grundt, AEN Tema. AEN-tall 2. Utfordringer svake nett, effektkrevende apparater 3. Skarpnes prosjektet nullenergihus 4. Målinger

Detaljer

FOU Laststyring Sørnettet AMS

FOU Laststyring Sørnettet AMS FOU Laststyring Sørnettet AMS Virginia Hyde Smartgridkonferansen 2014, 110914 Agenda Målsetting Smart samarbeid Prosjektfakta Mulighetsrom vs begrensninger Bakgrunn Fremtidens kraftsystem inkl. økt renewables,

Detaljer

Sluttrapport: Undersøkelse av lastprofiler og spenningspåvirkning fra hurtigladestasjoner for elbil

Sluttrapport: Undersøkelse av lastprofiler og spenningspåvirkning fra hurtigladestasjoner for elbil TR A7440 - Åpen Sluttrapport: Undersøkelse av lastprofiler og spenningspåvirkning fra hurtigladestasjoner for elbil Anskaffelse av måleutstyr for måling på fire hurtigladestasjoner for elbil Infrastrukturstøtte

Detaljer

Dilemmaer rundt lokal og sentral energiproduksjon

Dilemmaer rundt lokal og sentral energiproduksjon Dilemmaer rundt lokal og sentral energiproduksjon Konsekvenser for nettet sett fra nettselskapets side BKK Nett AS, Bengt Otterås, oktober 2013. Hvordan ser fremtiden ut? Dilemma 1: Trender, effekt og

Detaljer

AMS og tariffering. Problemstillinger knyttet til nordisk sluttbrukermarked og behov for tariffharmonisering.

AMS og tariffering. Problemstillinger knyttet til nordisk sluttbrukermarked og behov for tariffharmonisering. AMS og tariffering. Problemstillinger knyttet til nordisk sluttbrukermarked og behov for tariffharmonisering. Ole-Petter Halvåg Direktør Forretningsutvikling og Rammer Først et lite (?) paradoks Energi-

Detaljer

Automatiske strøm-målere, også kalt «smart meter» eller AMS, hvorfor får vi dem, skaper de helseplager og hvordan kan vi beskytte oss?

Automatiske strøm-målere, også kalt «smart meter» eller AMS, hvorfor får vi dem, skaper de helseplager og hvordan kan vi beskytte oss? Automatiske strøm-målere, også kalt «smart meter» eller AMS, hvorfor får vi dem, skaper de helseplager og hvordan kan vi beskytte oss? AMS kurs 07. november 2015 Jostein Ravndal - www.emf-consult.com 1

Detaljer

(Eller hva tenker vi i Fredrikstad Energi)

(Eller hva tenker vi i Fredrikstad Energi) Hva tenker strømleverandørene? (Eller hva tenker vi i Fredrikstad Energi) Hvilke produkter og tjenester leverer framtidens kraftleverandør/energiselskap? Smartnett konferansen i Trondheim 11. september

Detaljer

VISJON Hvaler skal være en foregangskommune i Norge for helhetlig kontroll, styring, monitorering og måling av vann- nettet.

VISJON Hvaler skal være en foregangskommune i Norge for helhetlig kontroll, styring, monitorering og måling av vann- nettet. Hvaler kommune Hvaler kommune Virksomhet ommunal teknikk og Eiendom Seksjon Kfor opplæring og kultur VISJON Hvaler skal være en foregangskommune i Norge for helhetlig kontroll, styring, monitorering og

Detaljer

Prøveprosjekt vannmålere. Karina Hagerup Vann- og avløpsetaten

Prøveprosjekt vannmålere. Karina Hagerup Vann- og avløpsetaten Prøveprosjekt vannmålere Karina Hagerup Vann- og avløpsetaten Prosjektets formål og mål Ø Prosjektet skal gi beslutningsgrunnlag for å vurdere om Oslo kommune skal innføre vannmåler hos privatabonnenter

Detaljer

Lokal energiutredning for Songdalen kommune

Lokal energiutredning for Songdalen kommune Lokal energiutredning for Songdalen kommune 16/5-2012 Steinar Eskeland, Agder Energi Nett Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers Lokal energiutredning (LEU), målsetting Forskrifter: Forskrift om energiutredninger.

Detaljer

Tommy Skauen. Grønne bygg: Henger «elektro forskriftene» med?

Tommy Skauen. Grønne bygg: Henger «elektro forskriftene» med? Tommy Skauen Grønne bygg: Henger «elektro forskriftene» med? Infratek Elsikkerhet AS Sakkyndig kontrollselskap 71 ansatte Kontor Oslo og Sarpsborg Tjenester DLE-tjenester Kontroll av kwh-målere Kontroll

Detaljer

Spørsmål og svar fra informasjonsmøte

Spørsmål og svar fra informasjonsmøte Side 1 av 5 1) Grensesnitt mellom innsamlingskontrakt og montasjekontrakt? Vil komme klart frem i konkurransegrunnlaget 2) Datatilsynets vurdering av datalagring ifm AMS? Datatilsynet har uttalt seg skeptiske.

Detaljer

Strømkostnader til vatningsanlegg hva slags utvikling kan bonden regne med? 28.november 2018 John Marius Lynne Eidsiva Nett AS

Strømkostnader til vatningsanlegg hva slags utvikling kan bonden regne med? 28.november 2018 John Marius Lynne Eidsiva Nett AS Strømkostnader til vatningsanlegg hva slags utvikling kan bonden regne med? 28.november 2018 John Marius Lynne Eidsiva Nett AS Plan for mine 30 minutter.. Kort om Eidsiva Nett Nett og forholdet til landbruket

Detaljer

Med AMS fra 2011 til 2020. AMS i Norge - Temadag 25. Mai 2011

Med AMS fra 2011 til 2020. AMS i Norge - Temadag 25. Mai 2011 Med AMS fra 2011 til 2020 AMS i Norge - Temadag 25. Mai 2011 Innhold Hovedpunkter fra høringsinnspillene Hvordan ser kraftmarkedet ut i 2020? 2 Innhold Hvordan ser kraftmarkedet ut i 2020? Hovedpunkter

Detaljer

Morgendagens kraftpriser mulige virkninger på forbrukernes tilpasning. Jørgen Bjørndalen, 19/10-2012

Morgendagens kraftpriser mulige virkninger på forbrukernes tilpasning. Jørgen Bjørndalen, 19/10-2012 Morgendagens kraftpriser mulige virkninger på forbrukernes tilpasning Jørgen Bjørndalen, 19/10-2012 Hovedpunkter Hva forteller prisen oss og hvordan reagerer vi på pris Prisendringer - sjokk vs. jevn endring

Detaljer

Fremtidens fleksible og intelligente elektriske distribusjonsnett

Fremtidens fleksible og intelligente elektriske distribusjonsnett Fremtidens fleksible og intelligente elektriske distribusjonsnett Smartnett, smarthus og klimavennlige bygg, NTVA, Oslo 2017-10-25 Gerd Kjølle, Senterdirektør CINELDI CINELDI is one of the Centres for

Detaljer

Nettselskapenes behov for AMS-data WS Smart Regions, Trondheim 2012-05-07. Hafslund Nett - Per Edvard Lund

Nettselskapenes behov for AMS-data WS Smart Regions, Trondheim 2012-05-07. Hafslund Nett - Per Edvard Lund Nettselskapenes behov for AMS-data WS Smart Regions, Trondheim 2012-05-07 Hafslund Nett - Per Edvard Lund 1 Tema for innlegg! Tema som Hanne ønsket innlegg fra: Nettselskapenes behov for AMS-data«Dagens

Detaljer

Hvorfor driver vi standardisering?

Hvorfor driver vi standardisering? Kjernevirksomhet «Drifter» norsk internasjonal el- og ekom standardisering Fremmer norsk innflytelse Fremmer bruk av internasjonale standarder i Norge 2 Hvorfor driver vi standardisering? Standardisering

Detaljer

Future Role of DSO Oppsummering av CEER høring

Future Role of DSO Oppsummering av CEER høring Future Role of DSO Oppsummering av CEER høring Ivar Munch Clausen, NVE og medlem i CEER arbeidsgruppe Trondheim, 15. september 2015 DET STORE BILDET Brukerne i sentrum Ny teknologi, klimapolitikk påvirker

Detaljer

Fra utrulling til innrullering. Implementering av AMS og smartgrid i Norge

Fra utrulling til innrullering. Implementering av AMS og smartgrid i Norge Oslo, 04.12.2014 Fra utrulling til innrullering. Implementering av AMS og smartgrid i Norge Tomas Moe Skjølsvold & Marianne Ryghaug (NTNU) tomas.skjolsvold@ntnu.no Smartgrid? Smartgrid II? Smarte målere

Detaljer

Abonnert effekt som insentiv for brukerstyrt fleksibilitet

Abonnert effekt som insentiv for brukerstyrt fleksibilitet Abonnert effekt som insentiv for brukerstyrt fleksibilitet Bernt A. Bremdal, NCE Smart WP5: Med utgangspunkt i AMS-utrullingen på Hvaler og på Steinkjer gjennomføre en systematisk demonstrasjon og analyse

Detaljer

DP1 Økt priselastisitet på etterspørselsiden

DP1 Økt priselastisitet på etterspørselsiden DP1 Økt priselastisitet på etterspørselsiden Avslutningsseminar 2. Desember 2008 DP1 Økt priselastisitet på etterspørselsiden Målsetting: Delprosjektet skal bidra til å fremme kontrakter som gir økt forbruksfleksibilitet

Detaljer

Nye målertyper. Toveis kommunikasjon. Kontroll av målere. Varmepumper. Varme styring elektrovarme

Nye målertyper. Toveis kommunikasjon. Kontroll av målere. Varmepumper. Varme styring elektrovarme VELKOMMEN Nye målertyper Toveis kommunikasjon Kontroll av målere Varmepumper Varme styring elektrovarme Utstyr og installasjon HJEM KRAFT benytter kun godkjente elektrisitetsmålere. Målere etc. leveres

Detaljer

NVEs leverandørskifteundersøkelse 1. kvartal 2017

NVEs leverandørskifteundersøkelse 1. kvartal 2017 2 Leverandørskifter NVEs beregninger for 1. kvartal 2017 viser at det ble foretatt 84 700 leverandørskifter blant norske husholdninger. 1, 2 Dette er en reduksjon på 25 700 bytter sammenlignet med tilsvarende

Detaljer

MindIT sin visjon er å være en anerkjent og innovativ leverandør av teknologi og tjenester i den globale opplæringsbransjen

MindIT sin visjon er å være en anerkjent og innovativ leverandør av teknologi og tjenester i den globale opplæringsbransjen If you think education is expensive... try ignorance! MindIT sin visjon er å være en anerkjent og innovativ leverandør av teknologi og tjenester i den globale opplæringsbransjen Styrende verdier i MindIT:

Detaljer

Utvikling i tariffer i distribusjonsnettet Presentasjon på Nettkonferansen 2014 3.12.14

Utvikling i tariffer i distribusjonsnettet Presentasjon på Nettkonferansen 2014 3.12.14 Utvikling i tariffer i distribusjonsnettet Presentasjon på Nettkonferansen 2014 3.12.14 1 1 INNHOLD Hvorfor trenger vi nye tariffer i distribusjonsnettet? Alternativer for utforming fordeler og ulemper

Detaljer

Framtidens byer - Energiperspektiver. Jan Pedersen, Agder Energi AS

Framtidens byer - Energiperspektiver. Jan Pedersen, Agder Energi AS Framtidens byer - Energiperspektiver Jan Pedersen, Agder Energi AS Agenda Drivere for fremtidens byer Krav til fremtidens byer Fra sentralisert til distribuert produksjon Lokale kraftkilder Smarte nett

Detaljer

Elisør. Nettservice 2. og 3. november 2016

Elisør. Nettservice 2. og 3. november 2016 Elisør Nettservice 2. og 3. november 2016 AMS inn i P0 ordningen Krav til kompetanse/opplæring Nye midlertidige rutiner i anlegg med montert AMS måler Krav til dokumentasjon i P0 avtalen + hus status nivå

Detaljer

Lyse AS. BIPV workshop 6.10.2015. Trond Thorbjørnsen FoU & Innovasjon Lyse AS

Lyse AS. BIPV workshop 6.10.2015. Trond Thorbjørnsen FoU & Innovasjon Lyse AS Lyse AS BIPV workshop 6.10.2015 Trond Thorbjørnsen FoU & Innovasjon Lyse AS Innhold Om Lyse Noen store utfordringer Vår løsning Demo Lyse Fremtiden Mikroprosjektet Smart Styring Lyse er et norsk industrikonsern

Detaljer

Markedskommentarer til 1. kvartal 2010

Markedskommentarer til 1. kvartal 2010 % magasinfylling Markedskommentarer til 1. kvartal 21 1. Hydrologi Ved inngangen til 21 var fyllingsgraden i Norge 65 %, noe som er 6 prosentpoeng under medianverdien (1993-28). Særlig Midt-Norge og deler

Detaljer

Lokal energiutredning

Lokal energiutredning Lokal energiutredning Presentasjon 25. januar 2005 Midsund kommune 1 Lokal energiutredning for Midsund kommune ISTAD NETT AS Lokal energiutredning Gjennomgang lokal energiutredning for Midsund kommune

Detaljer

Kommunikasjon i energisektoren En undervurdert del av Smartgrid?

Kommunikasjon i energisektoren En undervurdert del av Smartgrid? Kilde: Grid4EU Kommunikasjon i energisektoren En undervurdert del av Smartgrid? Smartgridkonferansen 10.-11. september 2014 Energea/Per Dypvik Energisektoren Har vi andre krav til telekom enn andre bransjer?

Detaljer

Smart Grid. Muligheter for nettselskapet

Smart Grid. Muligheter for nettselskapet Smart Grid. Muligheter for nettselskapet Måleforum Vest Høstkonferanse Bergen 4. 5.november v/trond Svartsund, EBL EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Innhold Bakgrunn Smart Grid hva

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat. Må reguleringsmodellen endres for å nå fornybarhetsmålene? Stig Olav Wiull seksjon for økonomisk regulering

Norges vassdrags- og energidirektorat. Må reguleringsmodellen endres for å nå fornybarhetsmålene? Stig Olav Wiull seksjon for økonomisk regulering Norges vassdrags- og energidirektorat Må reguleringsmodellen endres for å nå fornybarhetsmålene? Stig Olav Wiull seksjon for økonomisk regulering Oversikt Om inntektsrammer som virkemiddel Relevante forskjeller

Detaljer

Forum for ikt-sikkerhet og pålitelighet

Forum for ikt-sikkerhet og pålitelighet Rapport på Smartgridkonferansen 2013 Sigmund Kristiansen Agenda Forumets historie og visjon Noen relevante observasjoner fra tirsdag Hva er IKT-sikkerhet og pålitelighet for forumet Deltakere Aktiviteter

Detaljer