Samfunnsøkonomisk analyse av verdiskapingen i kulturlivet i Vardø

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Samfunnsøkonomisk analyse av verdiskapingen i kulturlivet i Vardø"

Transkript

1 Samfunnsøkonomisk analyse av verdiskapingen i kulturlivet i Vardø 2014

2 Forord Torbjørn Hodne Cand. polit. Samfunnsforskning- og analyser legger med dette fram rapporten Samfunnsøkonomisk analyse for kunst, kultur- og stedsutvikling i Vardø. Bakgrunnen for rapporten er Stiftelsen Laboratoriet for kunst, kultur og stedsutvikling i Vardø sitt ønske om å dokumentere kunst- og kulturaktivitetenes samfunnsøkonomiske betydning for Vardø. Prosjekteier er Stiftelsen Laboratoriet for kunst, kultur og stedsutvikling i Vardø. Arbeidet har foregått i perioden mai november Dokumentasjonen er basert på åpne kilder og intervjuer. Gjennom hele prosessen er det gjennomført møter med oppdrags-giver, samtaler med næringslivsaktorer, politikere, kommuneadministrasjonen og enkelt-informanter samt framlagt delrapport underveis. Rapporten er finansiert med støtte fra næringsfondene i Vardø kommune og Finnmark fylkeskommune. Vardø/Mandal 10. november 2014 Torbjørn Hodne Forsidebilde:Knut Ramleth 2

3 Innhold 1. Sammendrag Innledning Prosjekt Kulturpilot Analyse og rapport Rapportens faglige ramme Kultur i et samfunnsperspektiv Kulturens betydning for samfunnsutviklingen Kulturbegrepet Kultur som samfunnsøkonomisk faktor Økonomibegrepet Økonomiske ringvirkninger Analysemodell og metodevalg Analysemodellen Metode Publikums forbruk Gjennomføringen av analysen Kulturens betydning for næringslivet i Vardø Data fra handel, service, overnatting, håndverk og offentlig virksomhet Økonomisk bidrag fra enkeltpersoner Økonomiske data fra innbyggere i Vardø Økonomiske data fra tilreisende informanter Organisasjoner, lag og foreningers arbeid og økonomisk effekt for Vardø Annen datafangst Kultur, helse, levekår og samfunnsøkonomi Kultur og helsegevinst Kultur, helse og kommuneøkonomi Samfunnsøkonomisk kostnad ved egenmeldt og legemeldt sykefravær Samfunnsøkonomisk kostnad ved behandling i sykehus Kunst, kultur og levekår Kultur, levekår, omdømme og oppmerksomhet Omdømme Omdømmebregrepet Konsekvenser av et dårlig omdømme Omdømme, mediedekning og oppmerksomhet Riksdekkende mediers dekning av Vardø Snøballkrigen Rating Oppsummering og konklusjoner Vedlegg Litteratur

4 1. Sammendrag Kapittel 2 Innledning beskriver prosjektet Stiftelsen Laboratoriet for kunst, kultur og stedsutvikling i Vardø samt bakgrunnen for prosjektet som er å bidra til profesjonalisering og økonomisk verdiskapning i og rundt festival- og kulturlivet i Vardø. Videre presenteres analysens intensjon og faglige ramme. Kapittel 3 Kultur i et samfunnsperspektiv beskriver kulturens betydning for samfunnsutviklingen, kulturbegrepet der det utvidede kulturbegrep legges til grunn, og kultur som samfunnsøkonomisk faktor. Kapittelet definerer begrepene bedriftsøkonomi vs. samfunnsøkonomi og peker på tre hovedkilder for økonomisk ringvirkning: Publikums forbruk, kultursektorens vare- og tjenestekjøp og sektorens lønns og utbytteutbetalinger Kapittel 4 Analysemodell og metodevalg beskriver analysemodellen som er en forenklet economic impact-analyse (EI-analyse) eller ringvirkningsanalyse. En ser videre på prinsipper for beregning av publikums ekstraforbruk (koplingsvikninger), faktorer som danner grunnlaget for analysen og på analysegrunnlaget. Kapittel 5 Kulturens betydning for næringslivet i Vardø omhandler data fra handel, service, overnatting, håndverk og offentlig virksomhet, økonomiske data knyttet til innbyggere i Vardø, tilreisende til Pomorfestivalen og Yukigassen, samt hvilken økonomisk effekt arbeidet til organisasjoner, lag og foreningers har for Vardø. Kapittel 6 Kultur, helse, levekår og samfunnsøkonomi ser på kulturens betydning i et folkehelseperspektiv. Det dokumenteres sammenhenger mellom kulturaktiviteter og helsegevinst der samfunnsøkonomiske effekter synliggjøres. Kapittel 7 Kultur, levekår, omdømme og oppmerksomhet tar for seg medienes og offentlighetens oppmerksomhet og betydningen av dette for levekårene i Vardø. Fokuset på Vardø i nasjonale medier med bakgrunn i kulturaktiviteter beskrives, og verdien av medieoppmerksomheten synliggjøres, både økonomisk og omdømmemessig og mediedekningens betydning for Vardø. Kapittel 8 Oppsummering og konklusjoner er en oppsummering og tolkning av funnene, presisering av økonomiske størrelser og samt en samlet vurdering av kunst og kulturaktivitetene i Vardø sin samfunnsøkonomiske effekt. Analysen viser at kulturlivet i Vardø bidrar til en verdiskapning på mer enn kroner. 4

5 2. Innledning Prosjektet Stiftelsen Laboratoriet for kunst, kultur og stedsutvikling i Vardø med formål å legge til rette for kunst- og kulturnæring i Vardø ble formelt igangsatt 14. november Stiftelsen er et non-profittforetak der alt overskudd føres tilbake til driften. Styret for stiftelsen består av representanter fra følgende organisasjoner og institusjoner: Yukigassen 1, Blues I Vintermørket 2, Vardø idrettsråd, Vardø Musikkråd og Nye Vardø næringsforening Prosjekt Kulturpilot Stiftelsen Laboratoriet driver det såkalte Kulturpilotprosjektet. Dette skal bl.a. bidra til økt samarbeid mellom kultur- og festivallivet i Vardø, og kultur- og festivallivet i nabokommunene og regionen for øvrig og bevare og videreutvikle frivillighet, dugnadsånd, og lokalt engasjement. Prosjektet skal synliggjøre den økonomiske verdiskapningen de økonomiske ringvirkningene i kulturlivet i Vardø og bidra til ringvirkninger og nyetableringer i tilstøtende næringer som reiseliv, overnatting og servering. Prosjektet hovedmål er å bidra til profesjonalisering og økonomisk verdiskapning i og rundt festival- og kulturlivet i Vardø ved på bidra til økt samarbeid mellom kultur- og festivallivet i Vardø, og kultur- og festivallivet i nabokommunene og regionen for øvrig og bevare og videreutvikle frivillighet, dugnadsånd, og lokalt engasjement. Prosjektet skal i tillegg synliggjøre den økonomiske verdiskapningen og de økonomiske ringvirkningene i kulturlivet i Vardø og bidra til ringvirkninger og nyetableringer i tilstøtende næringer som reiseliv, overnatting og servering. Ved prosjektperiodens avslutning skal økonomiske ringvirkninger av prosjektet analyseres/kartlegges Analyse og rapport I rapporten/analysen vektlegges prosjektplanens punkt 2.2. Delmål: Synliggjøre den økonomiske verdiskapningen i kulturlivet i Vardø Synliggjøre de økonomiske ringvirkningene av kulturlivet i Vardø. og punkt 5.2. Oppgaver for kulturpiloten i prosjektperioden: Kartlegge den frivillige innsatsen Kartlegge den økonomiske verdien av frivillig innsats Synliggjøre økonomisk verdiskapning Synliggjøre økonomiske ringvirkninger. I tillegg synliggjøres samfunnsøkonomiske ringvirkninger og levekårs- og omdømmemessige effekter av prosjektet

6 2.4. Rapportens faglige ramme: Prosjektets faglige ramme er å: Kartlegge den frivillige innsatsen/frivillig sektor o Antall kulturaktører o Antall medlemmer o Dugnadstimer o Økonomisk innsats Kartlegge bedriftsøkonomiske effekter for næringslivets aktører/bedriftene o Verdiskapning o Ringvirkninger Kartlegg samfunnsmessig effekt (ringvirkninger) for Vardø o Samfunnsøkonomisk o Sysselsetting o Levekår Sosiale forhold Helseeffekter En har valgt å begrense utvalget kulturaktører til de 29 organisasjonene, lag og foreninger som er registrert i Vardø kommunes oversikt: Atletklubben 1954, Blues i Vintermørket, Folkeakademiet Vardø, Gullfest, Hornøyas venner, IL Domen, Komagvær jeger & fiskeforening, LHL Vardø, Mikkelsmess, Pomorfestivalen, Tenning fortellerfestival, Varanger museum, Vardø blues- og rockeklubb, Vardø Bymusikk, Vardø crossklubb, Vardø damekor, Vardø dykkerklubb, Vardø eldreråd, Vardø friluftsforening, Vardø idrettslag, Vardø kirkelige fellesråd, Vardø mandssangforening, Vardø Røde Kors, Vardø skolemusikkorps, Vardø skytterlag, Vardø svømmeklubb, Vardø Ta Kwon Do klubb, Vardøhus festnings venner, Yukigassen Norway. 3. Kultur i et samfunnsperspektiv 3.1. Kulturens betydning for samfunnsutviklingen. De senere årene har det vokst frem teorier som peker på kulturens betydning for samfunnsutviklingen både lokalt, regionalt og nasjonalt. Spesielt er det blitt stor interesse for dokumentere sektorens økonomiske betydning og kulturens bidrag til regional utvikling gjennom økt bolyst, økt tilflytting og økt turisme. I Stortingsmelding nr. 22 ( ) Kultur og næring, pekes det på tre viktige faktorer: 1. Kulturlivet omfatter i stor grad egne verdiskapende næringer med relativt stor innvirkning på norsk økonomi 2. Synergieffekten av samspillet mellom kultur og annen næringsvirksomhet 3. Kultur og kulturbaserte næringer er ofte lokalt rotfestet og spillet en viktig rolle i i lokal- og regional utvikling Stortingsmeldingen er en dokumentasjon på at kulturen er politisk akseptert som samfunnsøkonomisk sektor av stor betydning. Analysene av den økonomiske betydningen kulturaktiviteter har for verdiskaping, næringsgrunnlag og sysselsetting er gjerne såkalte ringvirkningsanalyser som i lang tid har vært benyttet ved analyser av reiselivssektoren. 6

7 Tanken bak ringvirkningsanalyser er at kultursektoren, i likhet med reiselivssektoren, genererer inntekter ikke bare for seg selv, men også for annen næringsvirksomhet gjennom å trekke publikum til et område. En ringvirkningsstudie tar blant annet sikte på å tallfeste slike publikumsskapte virkningene. Noen eksempler på ringvirkningsanalyser finner en i Østlandsforsknings studie av kulturfestivaler på Lillehammer (2002), Agderforsknings studie av Quartfestivalen (2006) og festivaler i Arendal (2009), og Bergen Næringsråds rapport Kultur, Kroner, Kreativitet (2013) Denne studien vil primært se på kultursektoren som en økonomisk aktør som bidrar til økonomisk aktivitet og etterspørsel for andre aktører (næringslivet generelt), og kartlegge og tallfeste kunst og kultursektorens økonomiske og samfunnsmessige betydning i Vardø både i et bedrifts- og samfunnsøkonomisk perspektiv Kulturbegrepet Kulturbegrepet må forstås som det utvidede kulturbegrep slik det ble introdusert i norsk kulturpolitikk gjennom de to kulturmeldingene i : Stortingsmelding nr. 8 ( ). Om organisering og finansiering av kulturarbeid og Stortingmelding nr. 52 ( ). Om organisering og finansiering av kulturarbeid, lagt fram av henholdvis regjeringen Korvald og Trygve Brattelis andre regjering: Et utvidet kulturbegrep omfatter både det 'tradisjonelle' området: litteratur, kunst og kulturvern, ungdomsarbeid og idrett, men dertil også skapende fritidsvirksomheter som kan gi utfoldelse av egne anlegg og interesser Kultur som samfunnsøkonomisk faktor Kultur som samfunnssektor med verdi utover kulturen selv er allment anerkjent, og kulturaktiviteter er en integrert del av vårt økonomiske system og utgjør en del av den nasjonale verdiskapningen. Den gir et sysselsettingsgrunnlag med inntekter og grunnlag for livsopphold på samme måte som landbruk, industri, handel og servicenæringer for øvrig, og tas med i beregningen av brutto nasjonalprodukt (BNP) på lik linje med disse næringene. Kulturens andel av BNP har de senere årene svingt rundt 4 %. 3 Det er imidlertid vanskeligere å måle samfunnsmessige økonomiske effekter av kulturaktiviteter enn av tradisjonell næringsvirksomhet fordi kunst og kultur også har en estetiske egenverdi med betydning for enkeltmennesket som ikke kan måles i kroner og øre. For å kunne foreta en samfunnsøkonomisk analyse av kunst og kultur, begrunne kunsten og kulturens samfunnsøkonomiske relevans og kommunisere må det tas utgangspunkt i en vanlig definisjon av samfunnsøkonomi: Læren om bruk av knappe ressurser for å dekke menneskenes ulike behov. I samfunnsøkonomien brukes en begrepet goder om det som dekker våre behov og det opereres vanligvis med to hovedkategorier: Private goder og kollektive goder. Private goder er goder som den enkelte skaffer seg til egen eller familiens nytte: Et hus, en bil eller daglige forbruksartikler. Kollektive goder er goder som er tilgjengelig for alle selv om de ikke ønsker dem eller bruker dem: Offentlig kommunikasjon, veier, allmennkringkasting (radio og TV), post, telefon, elektrisitetsforsyning, kultur og helsetjenester. Et kollektivt gode blir ikke brukt opp og ingen kan stenges ute fra å bruke det. 3 SSB 7

8 3.4. Økonomibegrepet All virksomhet har en økonomisk konsekvens både for den enkelte bedrift (bedriftsøkonomisk konsekvens) og for samfunnet som sådant (samfunnsøkonomisk konsekvens). I rapporten opererer en derfor med to økonomibegreper: Bedriftsøkonomi der fokuset er på de økonomiske resultatene/konsekvensene av virksomheten for den enkelte bedrift og bedriftens verdiskapning Samfunnsøkonomi der fokuset er på de økonomiske resultatene/konsekvensene av samfunnets innsats og hva resultatene/konsekvensene virksomheten har for samfunnets verdiskapning. Samfunnsøkonomisk lønnsomhet er når den samlede behovsdekningen blir større enn om ressursene var brukt til andre formål. Bedriftsøkonomisk lønnsomhet betyr derimot at den økonomiske (kultur)enheten) går med overskudd. For kulturvirksomhet og kulturinstitusjoner er det viktig å se denne nyansen Økonomiske ringvirkninger De økonomiske ringvirkningene har tre hovedkilder: publikums forbruk, kultursektorens vareog tjenestekjøp og sektorens lønns og utbytteutbetalinger. I Vardø er sektoren så liten at lønns- og utbyttebetalinger er vært begrenset og nærmest ikkeeksisterende Som grunnlagsindikatorer for de økonomiske ringvirkningene er brukt: Foreninger og lags omsetning (driftsinntekter som i hovedsak blir brukt i Vardø). Det har vært vanskelig å få fram hvor stor andel av driftsinntektene som blir brukt til innkjøp utenfor Vardø, og har etter samtaler med enkeltaktører valgt å estimere det til 20 % 4. Analysemodell og metodevalg 4.1. Analysemodellen I analysen brukes en forenklet economic impact-analyse (EI-analyse) eller ringvirkningsanalyse selv om det ikke er en fullgod betegnelse. Fra slutten av 1970-tallet er EI-analyser brukt for å se på hvilke effekter offentlig støtte til kulturformål har for verdiskapning, næringsgrunnlag og sysselsetting. Analyser som er gjort i Danmark, Storbritannia, Sveits, Tyskland og Østerrike har vist at offentlig støtte til kultur er meget lønnsomt for samfunnet. I en EI-analyse ser en på både de direkte virkningene for næringslivet, og på de indirekte samfunnsøkonomiske virkningene. En svakhet ved denne Vardø-analysen er at en ikke har mulighet til å følge de langsiktige ringvirkningene. Analysen vil imidlertid være det beste måleinstrumentet en har til nå, og den kan bygges på videre da det gjennom datainnsamlingen er gjort datafangst som kan nyttiggjøres i et eventuelt videre plan- og strategiarbeid. 8

9 4.2. Metode Kvaliteten på analysen/kartleggingen avhenger av metodevalget, og det er viktig at datagrunnlaget er konkret og robust. Analysens hovedanliggende er å dokumentere kunst- og kulturaktivitetene i Vardøs samfunnsøkonomiske betydning der en ser på Kulturaktørenes pengestrøm Kulturaktivitetenes eventuelle bidrag til merinntekter for servicenæringen (overnattingsbedrifter, handelsnæringen etc.) Enkeltpersoners forbruk knyttet til kultusaktiviteter Sysselsettingseffekt Levekårsmessige gevinster o Trivselseffekt o Livskvalitet o Helsegevinster Fremskaffelse av datagrunnlaget har vært krevende. Spesielt var det vanskelig å få organisasjoner, foreninger og lag til å svare på henvendelser og purringer. Av de 31 registrerte organisasjoner, foreninger og lag har 14 besvart, noe som gir en svarprosent på 45 som likevel et godt datagrunnlag. Det innsamlede materialet har som allerede nevnt bidradd med mye interessant informasjon utover de rene økonomiske data som kan brukes ved senere anledninger Publikums forbruk Et av særtrekkene ved kunst og kultursektoren utover kulturformidlingen og opplevelsen, er at kulturaktiviteter genererer forbruk av andre tjenester som overnatting, transport, mat og drikke. 4 Turister og andre forbruker slike tjenestene uavhengig av primærtjenesten som er deltakelse i kulturaktivitet. (Kulturkonsum). Dette publikumskapte forbruket overstiger gjerne kostnaden ved det primære som er selve kulturopplevelsen. Eksempelvis vil kostnader til reise, opphold, mat og drikke som oftest overstige billettprisen til en konsert eller teaterforestilling. I litteraturen brukes gjerne begrepet koblingsvirkninger om publikums ekstraforbruk. Prinsipper for beregning av publikums ekstraforbruk, koblingsvirkninger Et viktig prinsipp ved beregning av koblingsvirkninger, er å skille mellom den etterspørselen som genereres av lokalbefolkningen og det tilreisende publikum bidrar til. I denne analysen er valgt tre ulike tilnærminger: Intervjuer med næringsdrivende uten tallfesting av merforbruket, men en vurdering av kulturaktivitetens betydning for virksomheten generelt. Intervjuer med innbyggere i Vardø om deres forbruksvaner knyttet til de mange kulturaktiviteter, både i hvilken grad de påvirkes, og hva det betyr i verdi av forbruket. Intervjuer med tilreisende til Pomorfestivalen der en får konkrete svar på forbruket. 4 Kultur, kroner, kreativitet: Kunst- og kultursektorens økonomiske og samfunnsmessige betydning i Bergen og Hordaland: 9

10 Alle de tre tilnærmingene har imidlertid sine svakheter: I utgangspunktet er det bare den etterspørsel som genereres utenfra som kan danne grunnlaget for videre ringvirkninger. Innbyggerne i Vardø bruker selvsagt også penger på kulturarrangementer og kombinerer dette med annet forbruk som restaurantbesøk og kjøp av nye klær. Det kan da argumenteres med at pengene til restaurantbesøk og klær likevel ville blitt brukt uavhengig av kulturarrangementet. Analysen viser imidlertid at innbyggernes forbruk øker ut over det som ville vært et normalforbruk når byen settes i feststemning, og mye av forbruket som ville lekket til andre kommuner forblir i Vardø Gjennomføring av analysen Analysen bygger på følgende datagrunnlag: Gyldige teorier om kunst- og samfunnsøkonomi Norske analyser på både arrangements-, lokalt-, regionalt-, nasjonalt- og internasjonalt nivå. Data innhentet ved spørreskjemaer, årsregnskaper og årsmeldinger fra frivillige organisasjoner, foreninger og lag, og intervjuer med enkeltpersoner, avgrenset til de 29 organisasjoner, foreninger og lag som er registrert i Vardø kommunes oversikt.. Intervjuer : 28 informanter (34 virksomheter) innen handel, service, overnatting håndverk og offentlig virksomhet. 40 enkeltpersoner i Vardø (20 menn og 20 kvinner.) 40 tilreisende under Pomorfestivalen 2014 (17 menn og 23 kvinner) Data fra Statistisk sentralbyrå, forskningsinstitusjoner og andre offentlige kilder 5. Kulturens betydning for næringslivet i Vardø 5.1 Data fra handel, service, overnatting, håndverk og offentlig virksomhet De 28 informantene fra innen handel, service, overnatting, håndverk og offentlig virksomhet ønsket ikke å oppgi omsetningstall, men ga klart uttrykk for betydningen av kulturaktivitetene og medieomtalen der spesielt Yukigassen og Pomorfestivalen ble framhevet. Alle informantene som besvarte mente at Vardøs kulturprofil hadde positiv betydning for Vardøs framtid, at kulturaktivitetene styrker Vardøs omdømme, den samlede medieomtalen de siste årene omtalen oppfattes som positiv og at den samlede effekten av dette bidrar til økt omsetning. Oppsummert viser dette at samtlige informanter har en positiv i holdning til kulturaktivitetene, vurderer dem som viktige for sin egen virksomhet og mener at de viktige/avgjørende for Vardøs framtid. Se kommentarene fra informantene i vedlegg nr. 1. Svar fra informanter fra handel, service, overnatting, håndverk og offentlig virksomhet. 10

11 5.2. Økonomisk bidrag fra enkeltpersoner. Det økonomiske merbidraget fra Vardøs innbyggere og tilreisende til de ulike festivaler og kulturarrangementer er av stor betydning for Vardøs næringsliv. Tabell nr. 2. Økonomisk merbidrag fra enkeltpersoner 2014 viser den beregnede størrelsen knyttet til ulike forbruksgrupper. For å kunne gi et så komplett bilde som mulig, er det foretatt en beregning som viser at 500 tilreisende til Blues i vintermørket i 2014 med et forbruk på 1000 kroner pr. person gir kroner. Prosjektet Stiftelsen Laboratoriet for kunst, kultur og stedsutvikling i Vardø har beregnet antallet besøkende til Yukigassen til 500. Ved et beregnet forbruk på 1000 kroner pr. besøkende blir bidraget på kroner. (Tabell nr. 2. Økonomisk merbidrag fra enkeltpersoner 2014) 5.3. Økonomiske data fra innbyggere i Vardø. De 40 fastboende informantene fra Vardø, 20 menn og 20 kvinner fikk spørsmål om eget forbruk og: Bruker du mer penger enn normalt under disse arrangementene. Svaralternativer: ja, nei, vet ikke, bruker mindre. 29 informanter svarte ja, 10 informanter svarte nei, og én ønsket ikke å besvare. Blant informantene som svarte ja var høyeste kroner og laveste kroner. Samlet registrert merforbruk for de 29 informantene var kroner med et gjennomsnitt kroner. Med utgangspunkt i Vardøs befolkning over 18 år som er 1822, blir dette plussforbruk på 15,8 mill. kroner. På grunn av usikkerhet om svarene er på vegne av informanten selv, eller det er på vegne av flere familiemedlemmer, estimeres merforbruket til 10 millioner kroner. Se kommentar fra fastboende informantene i vedlegg nr. 2. Eksempler på svar fra fastboende informanter i Vardø Økonomiske data fra tilreisende informanter Pomorfestivalen. De 40 informantene, 17 menn og 23 kvinner fikk spørsmålet: Hvor mye penger bruker du under Pomorfestivalen? Høyeste forbruk var kroner og laveste 1000 kroner Samlet brukte informantene kroner, et gjennomsnitt på kroner Ved et estimert antall tilreisende på gir dette mellom 2,0 og 2,8 mill. kroner. Med forbehold om en del én-dagsbesøkende estimeres tilreisenes pengebruk til 2 millioner. Se kommentarene fra informantene i vedlegg nr. 3. Svar fra tilreisende informanter, Pomorfestivalen Organisasjoner, lag og foreningers arbeid og økonomisk effekt for Vardø Analysen av årsmeldinger og årsregnskaper, supplert med intervjuer med informanter fra de 14 av Vardøs organisasjoner, lag og foreninger, viser en økonomisk effekt på kroner. I tillegg kommer effekten av dugnadsarbeidet med kroner. 5 Kilde Kulturpilot 11

12 På grunnlag av disse størrelsene er det foretatt følgende beregning: En økonomisk effekt beregnet til kroner for 14 aktører vil kunne gi samlet for alle 29 aktørene. Dugnadens økonomiske effekt beregnet til kroner for 14 aktører 6 vil kunne gi kroner for de 29 aktørene. På grunn av usikkerheten om ved de økonomiske effektene fra de fraværende, må det imidlertid foretas en kritisk vurdering og justering av det samlede resultat. Vurdert opp mot muligheten for at de fraværende er mindre enn de registrerte er det foretatt følgende justeringer.: Den beregnede økonomiske effekten på kroner justeres ned til kroner. Dugnadens beregnede økonomiske effekt på kroner justeres ned til kroner. Tabell nr.: 1. Økonomisk effekt for Vardø av organisasjoner, lag og foreningers arbeid. Driftsinntekter 2012 Driftsutgifter 2012 Driftsinntekter 2013 Driftsutgifter 2013 Dugnadstimer 2013 Tilreisende 2014 Atletklubben Blues i Vintermørket , (beregnet) Pomorfestivalen Vardø crossklubb Vardø damekor Vardø folkeakademi Vardø idrettslag Vardø næringsforening Vardø skolemusikk Vardø skytterlag Vardø svømmeklubb Vardø taekwondoo klubb Vardøhus festnings venner Yukigassen x kr.100 Totalt Tabell nr. 2. Økonomisk merbidrag fra enkeltpersoner 2014 Estimert beløp Pomorfestivalen, tilreisende Yukigassen, tilreisende Blues i vintermørket Vardøs innbyggeres merforbruk generert av kulturaktiviteter Totalt Tabell nr. 3. Finansiering kulturinnsats Vardø kommune Finnmark fylkeskommune Egne inntekter Totalt Tabell nr.: 1. Økonomisk effekt for Vardø av organisasjoner, lag og foreningers arbeid. 12

13 5.6. Annen datafangst Datainnsamlingen har gitt en betydelig datafangst som Vardøs innbyggeres interesseområder, kjennskap til og deltakelse på de seks kulturarrangementene: Blues i vintermørket, Gullfest, Mikkelsmess, Pomorfestivalen, Tenning fortellerfestival og Yukigassen, samt andre data som eksempelvis: Kulturinteresse/ synet på kulturens betydning for Vardøs framtid hos Vardøs innbyggere og hos besøkende under Pomorfestivalen, fordelt på kjønn og alder. Hvorfor enkeltpersoner utenfor Vardø besøker Pomorfestivalen, fordelt på kjønn og alder og bosted. I denne rapporten vil imidlertid en dypere sosiologisk analyse kunne flytte fokuset bort fra rapportens intensjon: En samfunnsøkonomisk analyse for kunst, kultur- og stedsutvikling i Vardø. Dataene vil likevel være et godt grunnlag for et eget prosjekt der publikums intensjoner og handlingsmønster analyseres. 6. Kultur, helse, levekår og samfunnsøkonomi 6.1. Kultur og helsegevinst Deltagelse i ulike kulturaktiviteter, både som publikum og utøver er bra for helsa, men hittil har det vært dårlig dokumentert. Nå har imidlertid forskere ved HUNT (Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag) funnet flere overraskende sammenhenger mellom helse og deltagelse i kulturlivet. Fram til nå har fysisk aktivitet vært måleenheten for god helse. HUNT-studien viser imidlertid at i et helhetlig helseperspektiv bidrar også andre dagligdagse aktiviteter med god helseeffekt. Ved å sammenligne opplysninger om deltagelse i kulturelle aktiviteter med helseopplysninger, har forskerne funnet at alle som konsumerer kultur i en eller annen form opplever bedre helse, er mer tilfreds med livet og har mindre forekomster av angst og depresjon, sammenlignet med folk som ikke er så opptatt av kultur. Ifølge forsker Koenraad Cuypers ved Det medisinske fakultet ved NTNU bør derfor kulturaktiviteter tas med som en viktig faktor i arbeidet for å fremme bedre folkehelse. 7 HUNT-studien brukte et bredt kulturbegrep der informantene svarte på spørsmål om alt fra konserterer og dugnad til religiøs aktivitet, idrettsarrangementer og utendørsaktiviteter. 6.2 Kultur, helse og kommuneøkonomi Med bakgrunn i funnene fra Hunt-studien om at kultur bidrar til bedre helse har en sett på hva det kan bety for Vardø. Helse- omsorg og sosialtjenester er Vardø kommunes største budsjettpost. Budsjettet for 2014 er på 57,5 millioner kroner. Dersom kulturaktiviteter kan bidra til bedre helse og en reduksjon i denne budsjettposten på eksempelvis 2%, gir det en samfunnsøkonomisk gevinst/effekt på kroner. Eventuelle innsparte midler kan brukes til styrking av kulturaktiviteter og bidra til ytterligere å forsterke kulturens positive helseeffekt

14 6.3 Samfunnsøkonomisk kostnad ved egenmeldt og legemeldt sykefravær I 2014 beregnes lønnskostnad og produksjonstap ved sykemelding til ca kroner pr. dag, kroner pr. uke og kroner pr. år. 8 Første kvartal 2014 var egenmeldt- og legemeldt sykefravær 6,46 %. Vardø hadde 925 sysselsatte Dersom det forutsettes at tallet er rimelig stabilt også gjennom 2014 vil det beregnede egen- eller legemeldt sykefravær være 60 personer med en samfunnsøkonomisk kostnad på 43,7 millioner kroner. En reduksjon i sykefraværet til 5.46 % vil kunne bidra med en samfunnsøkonomisk gevinst/effekt på 6,9 mill. kroner. 6.4 Samfunnsøkonomisk kostnad behandling i sykehus. Vardø er på topp i Finnmark hva gjelder sykehusinnleggelser med 338 pr innbyggere 9 som er 716 årlige innleggelser. Tall fra Helsedirektoratet viser at gjennomsnittskostnadene for behandling i sykehus er kr pr. innbygger 10. For 716 innbyggere blir dette 16,8 millioner kroner. Dersom kulturaktiviteter og frivillig arbeid kan redusere sykehusinnleggelsene fra Vardø med 2 %, gir det en samfunnsøkonomisk gevinst på kroner. Her ligger det et stort potensial når en ser på sykehusinnleggelser fra Vardø sammenliknet med andre Finnmarkskommuner som eksempelvis Kautokeino som ligger lavest med 211 pr innbygger. I analysen bruker vi imidlertid et konservativt anslag for mulig samfunnsøkonomisk gevinst ved reduksjon i sykehusinnleggelser som resultat av kulturaktiviteter og frivillig arbeid. De tre eksemplene som her er vist vil samlet kunne bidra til en teoretisk samfunnsøkonomisk gevinst/effekt på 11,35 millioner kroner. Selv med forbehold om at om dette resultatet har en rekke usikkerheter, kan det konkluderes med at kultur er et virkemiddel i folkehelsearbeidet med et betydelig uutnyttet potensial. 6.5 Kunst, kultur og levekår. Vardø har en utfordrende levekårssituasjon, noe som bekreftes i Folkehelseinstituttets folkehelseprofil for Vardø (Se figur nr 1. Folkehelseprofil for Vardø 2014). Dette viser at satsing på rekreasjon og kultur i videste forstand slik det defineres i det utvidede kulturbegrep er ett av flere virkemidlene som kan bedre Vardøs levekårsituasjon. En slik satsing på vil på sikt kunne utløse en betydelig potensiell samfunnsøkonomiske gevinst. Både NOU1993:17 Levekår i Norge. Er graset grønt for alle? og NOU 1999: 13 Kvinners helse i Norge 11 peker på kultur og helse som sentrale parametre i levekårsbegrepet. 8 SSB 9 Samhandlingsreformen status Finnmark 2012 jan 2013 fra Fylkesmannen i Troms 10 Helsedirektoratet: SAMDATA Spesialisthelsetjenesten

15 Figur nr. 1. Folkehelseprofil for Vardø Sammenlikning av noen nøkkeltall for Vardø med Finnmark og nasjonale tall. Kilde: Folkehelseinstituttet NUO 1999:13 sier blant annet at inntekt, formue, helse og kunnskaper kan brukes til å styre eget liv der følgende ressurser er de viktigste parametrene: Helse og tilgang på medisinsk behandling Sysselsetting og arbeidsvilkår Økonomiske ressurser og forbruksmuligheter Kompetanse og utdanningsmuligheter Familie og sosiale relasjoner Boligmiljø og tilgang på tjenester i nærmiljøet Rekreasjon og kultur Sikkerhet for liv og eiendom Politiske ressurser og demokratiske rettigheter 15

16 7. Kultur, levekår, omdømme og oppmerksomhet 7.1 Omdømme Vardøs omdømme har betydning for byens framtid. I en rekke sammenhenger kommer Vardø dårlig ut, både i levekårsbarometre og i medienes. Vardø har i en årrekke ligget på bunnen i Kommunenes sentralforbunds kommunebarometre og kommer også svært dårlig ut i Folkehelseinstituttets folkehelseprofiler. 12 For riksmediene har Vardø vært en god kilde til sensasjonspregede overskrifter og elendighetsbeskrivelser. Mange Vardøværinger opplevde NRK sin serie Snøballkrigen som negativ for Vardøs omdømme, noe som ble flittig drøftet av både lek og lærd. Uansett hvordan en ser på det fikk Vardø et omdømmeproblem. Én av mange utfordringer var da om Vardøs mange kulturaktiviteter kan bidra til å snu dette. Gjennom intervjuene med informantene er det derfor interessant å se hvor samlet positive de er til mediedekningen av Vardø, og deres til tross for ulike elendighetsbeskrivelser Omdømmebegrepet Omdømme er et norsk begrep som har opphav i det norrøne umdǿmi og som betyr dom, vurdering av andre, og egen evne til å dømme og ha dømmekraft. Begrepet benyttes gjerne om hvordan en enkeltperson, bedrift, organisasjon, politisk part, og kommune etc. oppfattes av omverdenen. Massemediene er sterke aktører i forhold til omdømme og omdømmebygging gjennom sin kritiske journalistikk. Begrepet omdømme kan defineres som summen av omgivelsenes forventninger, og oppstår i skjæringspunktet mellom forventninger og opplevelser. I denne sammenhengen er det omverdenens oppfatning av Vardø i forhold til hva som forventes av en gjennomsnittlig norsk by på alle samfunnsområder, og en stor del av omverdenen får sin opplevelse gjennom mediene Konsekvenser av et dårlig omdømme. Konsekvensene av et dårlig omdømme vil være: Fraflytting Svak stedsutvikling Dårlig selvbilde i befolkningen Vardø velges bort i konkurransen med andre steder om investeringer i næringslivet Fraflytting og svak stedsutvikling kan resultere i svekkede offentlige tjenester som eksempelvis utdanning fordi elevgrunnlaget reduseres Selv om omdømme er vanskelig å måle i økonomiske termer, vil en beskrivelse av omdømmeeffekten kunne styrke legitimiteten til prosjekter som Stiftelsen Laboratoriet for kunst, kultur og stedsutvikling i Vardø, Kulturpilot og kulturaktivitet generelt. Kulturlivet i Vardø bidrar i forhold til: Økt trivsel og styrket selvbilde hos befolkningen i Vardø. Plassere Vardø i opplevelsesmarkedet nasjonalt og internasjonalt både mht. friluftsliv og kulturopplevelse Folkehelseinstituttet: Folkehelseprofil

17 En positiv oppfartning av Vardø i næringslivets vurderingsfase i forhold til eventuelle etableringer. Sentrale myndigheters beslutningsprosesser ved nasjonale, offentlige etableringer knyttet til framtidige aktiviteter som oljevirksomhet, trafikkovervåking knyttet til Barentsregionen og Nordøst-passasjen. Gjennom intervjuene med informantene er det interessant å se hvor samlet positive de er til mediedekningen av Vardø, til tross for ulike elendighetsbeskrivelser Omdømme, mediedekning og oppmerksomhet. Vardø kommune har lenge ligget i bunnsjiktet på de fleste levekårsindikatorene 13 noe som også er grundig dokumentert i messemediene. Den sterke negative medieoppmerksomheten har imidlertid de senere årene endret seg til å bli nysgjerrig og positiv. Spesielt synes en å se denne trenden hos de store hovedstadsavisene Aftenposten og Dagens Næringsliv. Størst medieoppmerksomhet fikk Vardø av NRK-serien Snøballkrigen som først ble vist i 2011 og siden som reprise i 2012 og Det er ikke foretatt en dyptgående medieanalyse. Rapporten tar heller ikke for seg mediedebatten og alle dens fasetter, men ser på mediedekningen som fenomen og betydning for Vardø, og forsøker estimere mediedekningens økonomisk verdi. Ved utspørringen om oppfattningen av mediene, kan det konkluderes med at medienes oppmerksomhet rundt Vardø i sum oppfattes positivt. Pøbel Pøbels prosjekt i Vardø i 2012 skapte store avisoverskrifter og mye oppmerksomhet. Denne oppmerksomheten kan antas å ha blitt forsterket av at NRK i 2011 sendte Snøballkrigen, og at Vardø av den grunn var på kartet i redaksjonene. Dagens Næringsliv som har skrevet mye kritisk omutviklingen i Vardø hadde lørdag 10. november i 2012 et oppslag over 6 helsider om Pøbelprosjektet. Monumentet på Steilneset Monumentet på Steilneset har vakt stor internasjonal oppmerksomhet og bidradd til å synliggjøre Vardø langt utenfor landets grenser. Monumentet kunstneriske attraksjonsverdi er utvilsomt stor og bidra til en positiv økonomisk effekt for Vardø. En har imidlertid ikke beregnet denne effekten. 13 Se rapporten Levekår i Vardø b3mdmqrjb2xva2lymgr2dglkaw-- /RV=2/RE= /RO=10/RU=http%3a%2f%2fvardo.custompublish.com%2fgetfile.php%2f fqqydyexqy%2fRapport%2b %2bEndelig.pdf/RK=0/RS=T7ivpXnwo9SMHc951siMNa2NzsE- 17

18 7.5. Riksdekkende mediers dekning av Vardø Riksdekkende mediers dekning av Vardø har mye av sin bakgrunn i Vardøs kulturprofil. Denne mediedekningen er av stor betydning fordi den setter Vardø på kartet nasjonalt. En har her trukket fram noen eksempler på verdien av denne mediedekningen. Stiftelsen Laboratoriet for kunst, kultur og stedsutvikling i Vardø har ikke mediearkiv, men det er hentet data fra medienes egne databaser. Av samme årsak er ikke dekningen i lokale medier tatt med, selv om den er betydelig og viktig. De eksemplene som her trekkes fram gir imidlertid et godt bilde av hvordan Vardøs kunst og kulturaktiviteter bidrar til betydelige medieøkonomiske effekter av stor betydning for såvel næringsliv som samfunnslivet for øvrig. Dagens Næringsliv Dagens Næringsliv som har skrevet mye kritisk om utviklingen i Vardø hadde lørdag lørdag 10. november i 2012 et oppslag over 6 helsider om prosjektet. Med en annonsepris på kr mva = kr har oppslaget en teoretisk verdi på Aftenposten Aftenposten 5.aug : Vardø la ned tidskapsler ved begravet flyttebil I litt over to uker fikk gatekunstneren Pøbel og en gjeng internasjonale kolleger leke seg med å male om Vardøs bybilde. Søndag var han sentral da to tidskapsler ble lagt ned ved en begravet flyttebil. 14 Artikkelen ble supplert med en billeserie på 10 bilder Aftenposten 29.nov. 2013: En trollkvinne skal ikke leve Uskyldige kvinner kunne bli pågrepet, dømt, torturert og henrettet på én og samme dag. Ingen steder i Norge var hekseprosessene grusommere enn i Finnmark. 15 Ut fra en annonsepris på samme nivå som Dagens Næringsliv estimeres verdien til kroner. Forskning.no Nettavisen Forskning.no om norsk og internasjonal forskning publiserte artikkelen Hedrer hekser i Vardø om dronning Sonjas åpning av minnestedet på Steilneset 16 med overskrift: Hedrer hekser i Vardø Bakgrunn:I dag åpner Dronning Sonja et storstilt minnested og monument over trollfolk som ble anklaget og brent på bål i Finnmark på 1600-tallet html#.UyGx32ePK

19 KUNSTforum KUNSTforums nettutgave hadde en stor artikkel med tittel Når Vardø våkner der Pøbels Vardøprosjekt fikk bred dekning. 17 Den økonomiske verdien av innslagene i Forskning.no og KUNSTforum er ikke vurdert Snøballkrigen Størst medieoppmerksomhet fikk Vardø i NRK-serien Snøballkrigen som først ble vist i 2011 og siden som reprise i 2012 og Seertallet var i 2011 opp mot seere som er mer enn 30% av alle TV-seere. Se tabellene nr. 4, 5 og 6. Det foregikk en heftig debatt både i og utenfor mediene om seriens betydning for Vardø. Det er vanskelig å vurdere den økonomiske verdien av oppmerksomheten Snøballkrigen har gitt Vardø. NRK som eneste investor investerte rundt 5 millioner kroner i produksjon og visningsrett for Snøballkrigen. 18 Én ting kan likevel slås fast: Snøballkrigen startet en høylytt mediedebatt og førte til at en rekke riksdekkende medier laget store reportasjer fra Vardø som satte byen ettertrykkelig på kartet. Serien fikk tre priser under Gullruten 2011 og vant også Prix Europa 2011 i Berlin for beste TV-dokumentar i Europa Rating Rating er et mål på fjernsynsselskapenes seeroppslutning og angir hvor mange, og hvor stor andel av den totale befolkning, som ser et program. De kanalene og det TV-markedet som danner ratinggrunnlaget er: NRK1, NRK2, TV 2, TVNORGE, TV3, OTHER, TV 2 Zebra, NRK3/Super Viasat 4, FEM, TV 2 Bliss, TV 2 Nyhetskanalen, Canal 9, MAX og VOX Tabell nr. 4. Rating for TV-serien Snøballkrigen på NRK Channel Date Start time End time Duration Weekday Title Rtg(000) Share Total ,3 NRK :30:42 22:08: :08 Tuesday Snøballkrigen ,9 NRK :30:36 22:09: :21 Tuesday Snøballkrigen ,6 NRK :31:59 22:10: :21 Tuesday Snøballkrigen ,9 NRK :31:34 22:09: :24 Tuesday Snøballkrigen ,7 NRK :35:52 22:15: :11 Tuesday Snøballkrigen ,3 NRK :30:17 22:09: :13 Tuesday Snøballkrigen ,1 NRK :30:43 22:09: :28 Tuesday Snøballkrigen ,2 NRK :31:15 22:10: :17 Tuesday Snøballkrigen , Kilde: Marie Sjo, NRK 19

20 Tabell nr. 5. Rating for TV-serien Snøballkrigen på NRK 2012 Channel Date Start time End time Duration Weekday Title Rtg(000) Share Total 9 1,2 NRK :59:46 19:37: :08 Thursday Snøballkrigen 17 1,2 NRK :10:26 13:48: :08 Friday Snøballkrigen 2 0,7 NRK :00:15 19:39: :22 Thursday Snøballkrigen 13 0,9 NRK :29:15 14:08: :22 Friday Snøballkrigen 2 0,5 NRK :59:58 19:38: :21 Thursday Snøballkrigen 14 1,1 NRK :28:47 14:07: :21 Friday Snøballkrigen 7 2,1 NRK :59:49 19:38: :24 Thursday Snøballkrigen 13 0,8 NRK :30:01 14:08: :24 Friday Snøballkrigen 1 0,5 NRK :29:44 15:08: :12 Thursday Snøballkrigen 7 2,6 NRK :00:07 19:39: :12 Friday Snøballkrigen 13 0,9 NRK :32:10 15:11: :12 Thursday Snøballkrigen 5 2,3 NRK :59:44 19:38: :13 Friday Snøballkrigen 12 0,8 NRK :32:02 15:10: :28 Thursday Snøballkrigen 5 2,2 NRK :06:10 17:44: :28 Friday Snøballkrigen 16 3,4 NRK :29:38 15:08: :17 Thursday Snøballkrigen 12 4,5 NRK :59:57 19:39: :17 Friday Snøballkrigen 9 0,7 Channel Date Start time End time Duration Weekday Title Rtg(000) Share Total 41 13,7 NRK :11:58 15:50: :08 Wednesday Snøballkrigen 51 17,2 NRK :10:05 15:49: :22 Thursday Snøballkrigen NRK :10:14 15:48: :21 Friday Snøballkrigen 56 16,6 NRK :10:03 15:48: :24 Tuesday Snøballkrigen NRK :09:41 15:48: :11 Wednesday Snøballkrigen NRK :10:15 15:49: :13 Thursday Snøballkrigen 35 12,9 NRK :20:08 15:58: :28 Tuesday Snøballkrigen 28 9,2 NRK :10:22 15:49: :17 Wednesday Snøballkrigen 42 14,2 Tabell nr. 6. Rating for TV-serien Snøballkrigen på NRK 2014 Channel Date Start time End time Duration Weekday Title Rtg(000) Share Total 75 13,6 NRK :20:39 16:58: :08 Tuesday Snøballkrigen 73 14,2 NRK :19:23 16:58: :22 Wednesday Snøballkrigen 78 14,5 NRK :20:54 16:59: :21 Thursday Snøballkrigen 99 17,5 NRK :20:42 16:59: :24 Monday Snøballkrigen NRK :20:03 16:59: :12 Tuesday Snøballkrigen ,9 NRK :19:46 16:58: :13 Wednesday Snøballkrigen 68 12,5 NRK :20:59 16:59: :28 Tuesday Snøballkrigen 63 11,7 NRK :19:28 16:58: :16 Wednesday Snøballkrigen 56 9,5 20

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Formannskapet 08.12.2009 124/09 SKIFESTIVALEN BLINK - SØKNAD OM ÅRLIG TILLEGGSBEVILGNING

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Formannskapet 08.12.2009 124/09 SKIFESTIVALEN BLINK - SØKNAD OM ÅRLIG TILLEGGSBEVILGNING SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 200907799 : E: 223 C21 : Nina Othilie Høiland Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Formannskapet 08.12.2009 124/09 SKIFESTIVALEN BLINK

Detaljer

Balansekunst. Kulturstrategi for Trøndelag Øystein Eide

Balansekunst. Kulturstrategi for Trøndelag Øystein Eide Balansekunst Kulturstrategi for Trøndelag 2019 2022 19.03 Øystein Eide Høringsfrist 8.april 2019 Kobling til Trøndelagsplanens mål I 2030 er kunst og kultur en viktig drivkraft for samfunnsutvikling i

Detaljer

Fra skolesekk til spaserstokk

Fra skolesekk til spaserstokk Fra skolesekk til spaserstokk For ti år siden var Trondheim en by som satset lite på kultur for sine innbyggere. I dag er de den beste kommunen i landet på kulturfeltet. Tekst og foto: Ingvild Festervoll

Detaljer

Omdømme og omdømmebygging

Omdømme og omdømmebygging Omdømme og omdømmebygging Hva er omdømme? Hvorfor jobbe med omdømme? Hvordan bygges omdømme? Omdømme Omdømme = Summen av oppfatninger Hva er omdømme? Folks erfaring Kommunikasjon Oppfatning Omdømme Medieomtale

Detaljer

Vi trives i hjel! Glimt fra Lokalsamfunnsundersøkelsen 2013. Oddveig Storstad Norsk senter for bygdeforskning

Vi trives i hjel! Glimt fra Lokalsamfunnsundersøkelsen 2013. Oddveig Storstad Norsk senter for bygdeforskning Vi trives i hjel! Glimt fra Lokalsamfunnsundersøkelsen 2013 Oddveig Storstad Norsk senter for bygdeforskning Lokalsamfunnsundersøkelsen (LSU) Gjennomført første gang 2011. Ambisjonen er å gjennomføre LSU

Detaljer

POLITIETS MEDARBEIDER- UNDERSØKELSE 2011 HOVEDRAPPORT

POLITIETS MEDARBEIDER- UNDERSØKELSE 2011 HOVEDRAPPORT POLITIETS MEDARBEIDER- UNDERSØKELSE 2011 HOVEDRAPPORT 1 OPPSUMMERING - 9.995 av 14.089 medarbeidere valgte å delta i undersøkelsen og gir en svarprosent på 71%. Høyeste svarprosent ved Salten pd og Søndre

Detaljer

Kultur- og opplevelsesnæringer, attraktivitet, omdømme og sånt. Et forsøk på å tenke litt strategisk rundt vage begreper

Kultur- og opplevelsesnæringer, attraktivitet, omdømme og sånt. Et forsøk på å tenke litt strategisk rundt vage begreper Kultur- og opplevelsesnæringer, attraktivitet, omdømme og sånt Et forsøk på å tenke litt strategisk rundt vage begreper 1 Hva jeg er bedt om å innlede om: Ønsker at han orienterer om forskningsprosjektet,

Detaljer

Kommunedelplan kultur

Kommunedelplan kultur Kommunedelplan kultur Orientering i driftskomiteen 15. oktober 2014 Kommunedelplan kultur - Orientering i driftskomiteen 15. oktober 2014 1 Bakgrunn og formål Planen er utarbeidet i lys av de overordna

Detaljer

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg.

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg. Intervju med Thaer Presentasjon Thaer er 28 år og kommer fra Bagdad, hovedstaden i Irak. Han kom til Norge for tre år siden som overføringsflyktning. Før han kom til Norge var han bosatt ca. ett år i Ron

Detaljer

Same i byen eller bysame? Paul Pedersen, seniorforsker, Norut, Tromsø

Same i byen eller bysame? Paul Pedersen, seniorforsker, Norut, Tromsø Same i byen eller bysame? Paul Pedersen, seniorforsker, Norut, Tromsø De 10 største samiske bykommunene Registrert i valgmant allet 2009 Øknin g 1989-2009 (%) De 10 største samiske distriktskommner Registrert

Detaljer

Reiseliv og lokalsamfunnsutvikling

Reiseliv og lokalsamfunnsutvikling Reiseliv og lokalsamfunnsutvikling En forskningssamtale om erfaringer og utfordringer i Røros Lars Ueland Kobro (forsker/prosjektleder) Opplegg de neste to timene 1. Hvem er her? 2. Prosjektinformasjon

Detaljer

Søknadsskjema for Bolyst. 1. Hva er navnet på prosjektet? Økt bolyst gjennom inkludering og trivsel

Søknadsskjema for Bolyst. 1. Hva er navnet på prosjektet? Økt bolyst gjennom inkludering og trivsel Søknadsskjema for Bolyst. 1. Hva er navnet på prosjektet? Økt bolyst gjennom inkludering og trivsel 2. Hvem er juridisk eier av prosjektet? Grong kommune, 7871 Grong 3. Søknadsbeløp: Kr. 1.500.000,- 4.

Detaljer

Reiseliv og lokalsamfunnsutvikling

Reiseliv og lokalsamfunnsutvikling Reiseliv og lokalsamfunnsutvikling En forskningssamtale om erfaringer og utfordringer i Lyngdal Lars Ueland Kobro (forsker/prosjektleder) Opplegg de neste tre timen 1. Hvem er her? 2. Prosjektinformasjon

Detaljer

Planprogram vedtatt av Levekårsutvalget 22.aug 2017 Kulturplan for Hole kommune

Planprogram vedtatt av Levekårsutvalget 22.aug 2017 Kulturplan for Hole kommune Planprogram vedtatt av Levekårsutvalget 22.aug 2017 Kulturplan for Hole kommune 2018 2024 Formålet med kulturplan og planprogramet Innledning om kulturplanen Et rikt kulturliv med et mangfold av kulturelle

Detaljer

Vedrørende: Høringsuttalelse fra Filmkraft Rogaland til Utredning av insentivordninger for film- og tv-produksjon

Vedrørende: Høringsuttalelse fra Filmkraft Rogaland til Utredning av insentivordninger for film- og tv-produksjon Kulturdepartementet Postboks 8030 Dep. 0030 Oslo Stavanger, 6. august 2014 Vedrørende: Høringsuttalelse fra Filmkraft Rogaland til Utredning av insentivordninger for film- og tv-produksjon Rogaland Filmkommisjon/Filmkraft

Detaljer

Søknadsskjema for Bolyst. Søknadsfrist: 3. mai 2010. Smaabyen Flekkefjord Vilje til vekst.

Søknadsskjema for Bolyst. Søknadsfrist: 3. mai 2010. Smaabyen Flekkefjord Vilje til vekst. Søknadsskjema for Bolyst. Søknadsfrist: 3. mai 2010. 1. Hva er navnet på prosjektet? 2. I hvilken fase er prosjektet? (sett x) Smaabyen Flekkefjord Vilje til vekst. a) Forprosjekt b) Hovedprosjekt - X

Detaljer

Kjære unge dialektforskere,

Kjære unge dialektforskere, Kjære unge dialektforskere, Jeg er imponert over hvor godt dere har jobbet siden sist vi hadde kontakt. Og jeg beklager at jeg svarer dere litt seint. Dere har vel kanskje kommet enda mye lenger nå. Men

Detaljer

Planprogram Kulturplan

Planprogram Kulturplan Planprogram Kulturplan Planprogram Kulturplan Hvorfor skal Nannestad kommune ha en kulturplan? Kulturlivet i Nannestad har en sentral rolle i det identitetsbyggende og samfunnsbyggende arbeidet i Nannestad

Detaljer

Reiseliv og lokalsamfunnsutvikling

Reiseliv og lokalsamfunnsutvikling Reiseliv og lokalsamfunnsutvikling En forskningssamtale om erfaringer og utfordringer i Balestrand kommune Lars Ueland Kobro (forsker/prosjektleder) Opplegg de neste to timene 1. Hvem er her? 2. Prosjektinformasjon

Detaljer

JAKTEN PÅ PUBLIKUM 15-29 år

JAKTEN PÅ PUBLIKUM 15-29 år JAKTEN PÅ PUBLIKUM 15-29 år Sted: Hammerfest, Arktisk kultursenter 13/11/2011 Kunst og kultur skal være tilgjengelig for alle - men er alt like viktig for alle, og skal alle gå på ALT? Dette var utgangspunktet

Detaljer

Reiseliv og lokalsamfunnsutvikling

Reiseliv og lokalsamfunnsutvikling Reiseliv og lokalsamfunnsutvikling En forskningssamtale om erfaringer og utfordringer i Øyer kommune Lars Ueland Kobro (forsker/prosjektleder) Opplegg de neste to timene 1. Hvem er her? 2. Prosjektinformasjon

Detaljer

MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2006

MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2006 MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2006 Lillehammer kommune - samlet resultat Om undersøkelsen Nettbasert, invitasjon sendt ut pr. e-post 1) Åpen 1.12.2006-5.1.2007 Sendt til 2 456 personer (2 379 i 2005) Mottatt

Detaljer

Reiseliv og lokalsamfunnsutvikling

Reiseliv og lokalsamfunnsutvikling Reiseliv og lokalsamfunnsutvikling En forskningssamtale om erfaringer og utfordringer i Vinje Lars Ueland Kobro (forsker/prosjektleder) Opplegg de neste to og en halv timene 1. Hvem er her? 2. Prosjektinformasjon

Detaljer

HVORDAN SKAL NES-SAMFUNNET UTVIKLE SEG?

HVORDAN SKAL NES-SAMFUNNET UTVIKLE SEG? NES KOMMUNE Samfunnsutvikling og kultur HVORDAN SKAL NES-SAMFUNNET UTVIKLE SEG? INFORMASJON OM ÅPENT DIALOGMØTE Mandag 4. februar kl. 19.00-22.00 på rådhuset I forbindelse med revisjon av kommuneplanens

Detaljer

Verdivurdering av Sjakk OL i Tromsø

Verdivurdering av Sjakk OL i Tromsø Verdivurdering av Sjakk OL i Tromsø Innhold: Forutsetninger og avgrensninger for kalkulatoren Sjakk OL, regional verdiskaping pr år: - 2008-2009 - 2010-2011 - 2012-2013: regional og nasjonal verdiskaping

Detaljer

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

Vil du delta i spørreundersøkelse om kommunereformen?

Vil du delta i spørreundersøkelse om kommunereformen? Vil du delta i spørreundersøkelse om kommunereformen? Undersøkelsen går til ungdom som bor i Grane, Hattfjelldal, Hemnes og Vefsn. Regjeringen har gitt kommunene et oppdrag med å utrede sammenslåing med

Detaljer

Barriere- og omdømmeundersøkelse. Gjennomført for Festspillene i Bergen April 2010

Barriere- og omdømmeundersøkelse. Gjennomført for Festspillene i Bergen April 2010 Barriere- og omdømmeundersøkelse Gjennomført for Festspillene i Bergen April 20 Bakgrunn Formål Kartlegge omdømmet til Festspillene i Bergen, samt barrierer for IKKE å delta, samt hva som skal til for

Detaljer

MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2008

MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2008 MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2008 Lillehammer kommune - samlet resultat Om undersøkelsen Nettbasert, invitasjon sendt ut pr. e-post 1) Åpen 3.12.2008-8.1.2009 Sendt til 2 707 personer (2 703 i 2007) Mottatt

Detaljer

Hvordan kan kommunene utvikle tiltak for å styrke levekårene i sin kommune?

Hvordan kan kommunene utvikle tiltak for å styrke levekårene i sin kommune? I et forsknings- og utredningsprosjekt har Asplan Analyse undersøkt hva som er årsakene til at postindustrielle kommuner har noe større levekårsutfordringer enn andre kommuner, og hvordan kommunene kan

Detaljer

Høringsuttalelse: NOU 2013:4 Kulturutredningen 2014

Høringsuttalelse: NOU 2013:4 Kulturutredningen 2014 Kulturdepartementet 28. juni 2013 Oslo Høringsuttalelse: NOU 2013:4 Kulturutredningen 2014 Kulturutredningen 2014 tar et vesentlig skritt videre i utviklingen av kultursektoren i Norge generelt og Norges

Detaljer

LEV VEL! Hvordan vi tenker Helse i Malvik kommune

LEV VEL! Hvordan vi tenker Helse i Malvik kommune LEV VEL! Hvordan vi tenker Helse i Malvik kommune Malvik kommune I hjerte av Trondheimsregion Passert 13 000 innbyggere Ung befolkning «Presskommune» bolig og næring Stor handelslekkasje og arbeidspendling

Detaljer

Undersøkelse blant boende og utflytta meldalinger i aldersgruppa 20-35 år, gjennomført juni 2010

Undersøkelse blant boende og utflytta meldalinger i aldersgruppa 20-35 år, gjennomført juni 2010 Resultater fra attraktivitetsundersøkelse Hvor attraktiv er Meldal som bosted? Undersøkelse blant boende og utflytta meldalinger i aldersgruppa 20-35 år, gjennomført juni 2010 Sammendrag Totalt sett betraktes

Detaljer

SLUTTRAPPORT EXTRASTIFTELSEN FLINK PIKE 2011/03/0244

SLUTTRAPPORT EXTRASTIFTELSEN FLINK PIKE 2011/03/0244 SLUTTRAPPORT EXTRASTIFTELSEN FLINK PIKE 2011/03/0244 Virksomhetsområde: Forebygging Søkerorganisasjon: Mental helse Flink pike er støttet av: Norsk Filminstitutt ExtraStiftelsen Helse og Rehabilitering

Detaljer

Er det god samfunnsøkonomi i å forebygge arbeidsulykker? Rådgiver Nils Henning Anderssen Direktoratet for arbeidstilsynet 24.10.

Er det god samfunnsøkonomi i å forebygge arbeidsulykker? Rådgiver Nils Henning Anderssen Direktoratet for arbeidstilsynet 24.10. Er det god samfunnsøkonomi i å forebygge arbeidsulykker? Rådgiver Nils Henning Anderssen Direktoratet for arbeidstilsynet 24.10.2006 Utgangspunkt hvorfor samfunnsøkonomiske vurderinger av forebygging?

Detaljer

Reiseliv og lokalsamfunnsutvikling

Reiseliv og lokalsamfunnsutvikling Reiseliv og lokalsamfunnsutvikling En forskningssamtale om erfaringer og utfordringer i Eidfjord kommune Lars Ueland Kobro (forsker/prosjektleder) Opplegg de neste to timene 1. Hvem er her? 2. Prosjektinformasjon

Detaljer

Brukerundersøkelse - skolefritidsordningen 2011. Sarpsborg kommune

Brukerundersøkelse - skolefritidsordningen 2011. Sarpsborg kommune Brukerundersøkelse - skolefritidsordningen 2011 Sarpsborg Innhold 1.0 Om undersøkelsene... 3 1.1 Innledning... 3 1.2 Forarbeider, metode og utvalg... 3 1.3 Målgruppe... 3 1.4 Datainnsamling og gjennomføring....

Detaljer

Europeisk kulturhovedstad Regionrådene 1 desember

Europeisk kulturhovedstad Regionrådene 1 desember Europeisk kulturhovedstad Regionrådene 1 desember En mulighet for regionene i Nordland? Et betydelig kulturløft i bred forstand - et utvidet kulturbegrep Hva kan prosjektet være for dere? Århus Europeisk

Detaljer

Søknadsnr. 2013-0147 Søknadsår 2013 Arkivsak Støtteordning Bolyst 2013

Søknadsnr. 2013-0147 Søknadsår 2013 Arkivsak Støtteordning Bolyst 2013 Søknad Søknadsnr. 2013-0147 Søknadsår 2013 Arkivsak Støtteordning Bolyst 2013 Prosjektnavn "Inderøy - best i lag" Kort beskrivelse Prosjektet «Inderøy best i lag» skal fremme bolyst, tilflytting og inkludering.

Detaljer

Programteori for attraktivitet. EVA-seminar Drammen 18. september 2013 Knut Vareide

Programteori for attraktivitet. EVA-seminar Drammen 18. september 2013 Knut Vareide Programteori for attraktivitet EVA-seminar Drammen 18. september 2013 Knut Vareide Om oppdraget: Gjennomgang og vurdering av bruken av midler fra programkategori 1350 på statsbudsjettet til utvikling av

Detaljer

Uttalelse til arbeid med revidering av kulturplan for Halden kommune.

Uttalelse til arbeid med revidering av kulturplan for Halden kommune. Til Halden kommune Enhet for kultur Halden, den 13.desember 2012 Uttalelse til arbeid med revidering av kulturplan for Halden kommune. Halden Kulturråd ble i møte 27.03.12 med Espen Sørås, Halden kommune,

Detaljer

RINGVIRKNINGER AV UTENLANDSKE NORWEGIAN-REISENDES KONSUM I SVERIGE

RINGVIRKNINGER AV UTENLANDSKE NORWEGIAN-REISENDES KONSUM I SVERIGE M E N O N - R A P P O R T N R. 5 3 / 2 0 1 6 Av Sveinung Fjose, Siri Voll Dombu og Endre Kildal Iversen RINGVIRKNINGER AV UTENLANDSKE NORWEGIAN-REISENDES KONSUM I SVERIGE VIRKNING PÅ OMSETNING Oppsummering

Detaljer

Context Questionnaire Sykepleie

Context Questionnaire Sykepleie Context Questionnaire Sykepleie Kjære studenter, På de følgende sider vil du finne noen spørsmål om dine studier og praktiske opplæring. Dette spørreskjemaet inngår som en del av et europeisk utviklings-

Detaljer

Halvveisrapport for etablererveiledningen

Halvveisrapport for etablererveiledningen Halvveisrapport for etablererveiledningen 15. august 2007 30. juni 2009 1. Etablererveileders hovedmål Etablererveileder skal hjelpe etablerere og innovatører med å utvikle levedyktige bedrifter på Hadeland.

Detaljer

Næringslivet i Hemnes. intervju med 112 bedriftsledere i Hemnes Kommune 2013.

Næringslivet i Hemnes. intervju med 112 bedriftsledere i Hemnes Kommune 2013. Næringslivet i Hemnes intervju med 112 bedriftsledere i Hemnes Kommune 213. Formål med undersøkelsen Som et ledd i arbeidet med en ny næringsplan har Hemnes kommune gjennomført en undersøkelse blant næringslivet

Detaljer

Regionale næringsfond i Salten. Handlingsplan 2012-2013

Regionale næringsfond i Salten. Handlingsplan 2012-2013 Regionale næringsfond i Salten Handlingsplan 2012-2013 1 Innhold 1. Innledning 2. Organisering/forvaltning 3. Mål og strategier 4. Aktuelle tiltak 5. Økonomi 6. Rapportering/Evaluering 2 1. Innledning

Detaljer

Kjære Nytt Liv faddere!

Kjære Nytt Liv faddere! Kjære Nytt Liv faddere! Da er det tid for fadderbrevet for Mai måned. Som vanlig har det vært mange ting som har skjedd. Her er noe av det Som dere sikkert har fått med dere, gjennom de siste fadderbrevene,

Detaljer

RINGVIRKNINGER FRA JUSTIN BIEBER- KONSERTENE PÅ TELENOR ARENA. Samfunnsøkonomisk analyse. Rapport nr. 1-2013. Samfunnsøkonomisk analyse

RINGVIRKNINGER FRA JUSTIN BIEBER- KONSERTENE PÅ TELENOR ARENA. Samfunnsøkonomisk analyse. Rapport nr. 1-2013. Samfunnsøkonomisk analyse Samfunnsøkonomisk analyse Rapport nr. 1-2013 Samfunnsøkonomisk analyse Rapport nr. 3-2013 SAMMENDRAG Justin Bieber spiller tre konserter på Telenor Arena på Fornebu i Akershus med totalt 67 500 tilskuere.

Detaljer

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Sammendrag for Asker kommune Arne Moe TFoU-arb.notat 2015:9 TFoU-arb.notat 2015:9 i Dagens og fremtidens kommune FORORD Trøndelag Forskning og Utvikling

Detaljer

Økonomiske ringvirkninger av kunst og kultur for Trondheim

Økonomiske ringvirkninger av kunst og kultur for Trondheim Økonomiske ringvirkninger av kunst og kultur for Trondheim Byutviklingskonferansen 16.11.2017 Per Ståle Knardal, førsteamanuensis NTNU Handelshøyskolen NTNU Center for Sport and Culture Management Research

Detaljer

NOEN TREKK VED OLJEØKONOMIEN

NOEN TREKK VED OLJEØKONOMIEN LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 1/13 NOEN TREKK VED OLJEØKONOMIEN 1. Oljeøkonomi på flere vis 2. Litt nærmere om inntekten 3. Leveranser til sokkelen 4. Også stor

Detaljer

Kulturkortet KODE - konsekvens av statlig bortfall

Kulturkortet KODE - konsekvens av statlig bortfall Saksnr.: 2010/376 Løpenr.: 33604/2015 Klassering: C00 Saksbehandler: Espen Gimle Holtan Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Opplæring, kultur og helsekomiteen 21.04.2015 Kulturkortet

Detaljer

Brukertilfredshet blant beboere ved sykehjem i Ringerike Kommune. Rapport Ringerike Kommune 2015:

Brukertilfredshet blant beboere ved sykehjem i Ringerike Kommune. Rapport Ringerike Kommune 2015: VI BRYR OSS Rapport Ringerike Kommune 2015: Brukertilfredshet blant beboere ved sykehjem i Ringerike Kommune Denne rapporten beskriver resultatet fra en spørreundersøkelse gjort blant beboere ved kommunens

Detaljer

MIN FAMILIE I HISTORIEN

MIN FAMILIE I HISTORIEN HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2015/2016 UNGDOMSSKOLEN HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2015/2016 Har du noen ganger snakket med besteforeldrene dine om barndommen

Detaljer

Rygge kommune en kommune i vekst og utvikling

Rygge kommune en kommune i vekst og utvikling Rygge kommune en kommune i vekst og utvikling I korte trekk Antall innbyggere ca 13800 Areal 74 km 2 Strandlinje 34 km Tettsteder Ekholt, Øreåsen og Halmstad Sentral beliggenhet Perfekt for deg som ønsker

Detaljer

Norsk Elgfestival 2014 Søknad om støtte

Norsk Elgfestival 2014 Søknad om støtte Saknr. 14/5014-3 Saksbehandler: Liv Snartland Wilson Norsk Elgfestival 2014 Søknad om støtte Innstilling til vedtak: Fylkesrådet finner prosjektet Norsk Elgfestival 2014 forenlig med Regional plan for

Detaljer

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Sammendrag for Hole kommune Arne Moe TFoU-arb.notat 2015:7 TFoU-arb.notat 2015:7 i Dagens og fremtidens kommune FORORD Trøndelag Forskning og Utvikling

Detaljer

Litt om kommunenes betydning for sysselsettingen

Litt om kommunenes betydning for sysselsettingen LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 9/15 Litt om kommunenes betydning for sysselsettingen 1. Omsorg og oppvekst dominerer 2. Pleie og omsorg er viktig vekstområde 3.

Detaljer

Landbruks- og matdepartementet. Matnasjonen Norge. Nina Mosseby. Kongsberg, 6. februar Landbruks- og matdepartementet

Landbruks- og matdepartementet. Matnasjonen Norge. Nina Mosseby. Kongsberg, 6. februar Landbruks- og matdepartementet Landbruks- og matdepartementet Matnasjonen Norge Nina Mosseby Kongsberg, 6. februar 2018 Fakta og nøkkeltall om norsk matindustri: Norges største fastlandsindustri Over 50 000 sysselsatte i landbruksbasert

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Sammendrag for Lier kommune Arne Moe TFoU-arb.notat 2015:5 TFoU-arb.notat 2015:5 i Dagens og fremtidens kommune FORORD Trøndelag Forskning og Utvikling

Detaljer

Opplev Marnardal. Trainee prosjekt 2014 SAMMENDRAG

Opplev Marnardal. Trainee prosjekt 2014 SAMMENDRAG Opplev Marnardal Trainee prosjekt 2014 Turistkontoret for Lindesnesregionen SAMMENDRAG Prosjektet skal gjennom samarbeid og samhandling mellom næringsdrivende i området - sammen med lag, foreninger, private

Detaljer

Saksframlegg KOMMUNEDELPLAN LANDBRUK FOR LILLEHAMMER-REGIONEN

Saksframlegg KOMMUNEDELPLAN LANDBRUK FOR LILLEHAMMER-REGIONEN Saksframlegg Ark.: V00 Lnr.: 7145/14 Arkivsaksnr.: 12/769-48 Saksbehandler: Øystein Jorde KOMMUNEDELPLAN LANDBRUK FOR LILLEHAMMER-REGIONEN Vedlegg: Kommunedelplan landbruk for Lillehammer-regionen med

Detaljer

dyktige realister og teknologer.

dyktige realister og teknologer. Lokal innovasjon og utvikling forutsetter tilstrøm av dyktige realister og teknologer. Rollemodell.no motiverer unge til å velge realfag Din bedrift trenger flere dyktige realister og teknologer. Ungdom

Detaljer

Tid for behandling! DNs nærmiljøsamling, Værnes 5. og 6. mars Lise Corwin, Folkehelsesjef DNT. Naturopplevelser for livet

Tid for behandling! DNs nærmiljøsamling, Værnes 5. og 6. mars Lise Corwin, Folkehelsesjef DNT. Naturopplevelser for livet Tid for behandling! DNs nærmiljøsamling, Værnes 5. og 6. mars Lise Corwin, Folkehelsesjef DNT Hvem er jeg? Tidl. Folkehelsekoordinator i Hordaland Fylkeskommune Forvaltning Partnerskap Forsket på- og forelest

Detaljer

Reiseliv er ikkje for alle kva faktorar gjev eit område føresetnader for reiselivsproduksjon? Georg Kamfjord Handelshøyskolen BI

Reiseliv er ikkje for alle kva faktorar gjev eit område føresetnader for reiselivsproduksjon? Georg Kamfjord Handelshøyskolen BI Reiseliv er ikkje for alle kva faktorar gjev eit område føresetnader for reiselivsproduksjon? Georg Kamfjord Handelshøyskolen BI Reiseliv er kanskje ikkje for alle det kommer an på kva du mener Georg Kamfjord

Detaljer

Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN

Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN 1 INNHOLD 1. HVORFOR MEDVIRKNING? 2. HVA ER KOMMUNEPLANEN OG KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL? 3.

Detaljer

Friskere liv med forebygging

Friskere liv med forebygging Friskere liv med forebygging Rapport fra spørreundersøkelse Grimstad, Kristiansand og Songdalen kommune September 2014 1. Bakgrunn... 3 2. Målsetning... 3 2.1. Tabell 1. Antall utsendte skjema og svar....

Detaljer

Arrangørmal for: Frivillighet i sentrum

Arrangørmal for: Frivillighet i sentrum Arrangørmal for: Frivillighet i sentrum Formål med arrangementet Synliggjøre og hedre det arbeidet frivillige ildsjeler nedlegger for å skape gode oppvekstvilkår, felleskap og økt livskvalitet i lokalsamfunnet.

Detaljer

Innbyggerundersøkelse Molde kommune. April 2009

Innbyggerundersøkelse Molde kommune. April 2009 Innbyggerundersøkelse Molde kommune April 2009 Tema i undersøkelsen Tilfredshet med nærmiljø og boligområder Tilfredshet med jobb og utdanningsmuligheter Tilfredshet med kommersielle tilbud (uteliv, butikker

Detaljer

Rapport publisert Et levende hus. - En sosial arena for aktivitet og nettverksbygging

Rapport publisert Et levende hus. - En sosial arena for aktivitet og nettverksbygging Rapport publisert 01.03.2017 Et levende hus - En sosial arena for aktivitet og nettverksbygging 1 INNHOLDSFORTEGNELSE: Forord 3 1.0 Bakgrunn.4 1.1 Møteplass for folkehelse...4 1.2 Frivillighet og sosiale

Detaljer

Sponsormarkedet 2009/2010

Sponsormarkedet 2009/2010 Sponsormarkedet 2009/2010 KORT-RAPPORT med hovedtall Kun tilgjengelig for undersøkelsens respondenter Forord Sponsorbransjen har hittil vært usynlig på alle statistikker. Dette har bidratt til at andre

Detaljer

Samling info-medarbeider Oslo 2012

Samling info-medarbeider Oslo 2012 Godt omdømme er lyden av trivsel Samling info-medarbeider Oslo 2012 Trond G. Skillingstad Informasjonssjef, Helse Nord-Trøndelag Thomas Brøndbo Artist Omdømme - Hva er det? - Hvorfor er det viktig? - Hvordan

Detaljer

Hvorfor Kulturplan? Vedtak oppfølging Forny Kulturstrategier for Levanger kommune. Behovet for å lage Levanger kommunes første kulturplan.

Hvorfor Kulturplan? Vedtak oppfølging Forny Kulturstrategier for Levanger kommune. Behovet for å lage Levanger kommunes første kulturplan. Hvorfor Kulturplan? Vedtak oppfølging Forny 2001- Kulturstrategier for Levanger kommune. Behovet for å lage Levanger kommunes første kulturplan. Levanger kommune Behovet for å sette det mangfoldige kulturlivet

Detaljer

høye mål. Økede midler til den kunstneriske virksomheten gir oss mulighetene.

høye mål. Økede midler til den kunstneriske virksomheten gir oss mulighetene. 30 H E N I E O N S T A D K U N S T S E N T E R SVEIN AASER FOTO:STIG B. FIKSDAL DnB NOR SPONSOR FOR HENIE ONSTAD KUNSTSENTER KARIN HELLANDSJØ Samarbeidsavtalen DnB NOR har inngått med Henie Onstad kunstsenter

Detaljer

EKSPORT FRA HORDALAND I Menon-notat /2018 Av Jonas Erraia, Anders Helseth og Sveinung Fjose

EKSPORT FRA HORDALAND I Menon-notat /2018 Av Jonas Erraia, Anders Helseth og Sveinung Fjose EKSPORT FRA HORDALAND I 2017 VIKTIGSTE EKSPORTMARKEDER OG BETYDNING FOR SYSSELSETTING Menon-notat 101-11/2018 Av Jonas Erraia, Anders Helseth og Sveinung Fjose Milliarder kroner INNLEDNING OG OPPSUMMERING

Detaljer

ICDP et kompetansehevende og helsefremmende verktøy for de ansatte i barnehagene?

ICDP et kompetansehevende og helsefremmende verktøy for de ansatte i barnehagene? November 2018 ICDP et kompetansehevende og helsefremmende verktøy for de ansatte i barnehagene? En evalueringsstudie av Helseetatens prosjekt Barns trivsel de voksnes ansvar Studentoppgave gjennomført

Detaljer

- Synergier og utviklingsmuligheter

- Synergier og utviklingsmuligheter Idrett, friluftsliv, attraksjon - reiseliv - Synergier og utviklingsmuligheter Bergen November 2008 Ole Warberg, reiselivsdirektør, Bergen Reiselivslag Reiseliv er et system av ulike bransjer og funksjoner

Detaljer

Aksepterte årsaker til sykefravær holdninger i de fem nordiske landene - resultater for Norge

Aksepterte årsaker til sykefravær holdninger i de fem nordiske landene - resultater for Norge Aksepterte årsaker til sykefravær holdninger i de fem nordiske landene - resultater for Norge - En undersøkelse for Nordisk Ministerråd - August/september 200 Innholdsfortegnelse Om undersøkelsen Akseptable

Detaljer

Gode på Utfordringer Planer Skala score. Småkommuneprogrammet. pådriver for bl.a.

Gode på Utfordringer Planer Skala score. Småkommuneprogrammet. pådriver for bl.a. Del 2: Statusvurdering Offentlig Oppsummering av utfordringene Ledelse Gode på Utfordringer Planer Skala score Kommuneplanen, Større grad av samarbeid og Kommuneplan samfunnsdel som kommunikasjon mellom

Detaljer

Bærum sykehus omdømme i etterkant av den såkalte Ventelistesaken - 2010. Utarbeidet av: Oddvar Solli

Bærum sykehus omdømme i etterkant av den såkalte Ventelistesaken - 2010. Utarbeidet av: Oddvar Solli Bærum sykehus omdømme i etterkant av den såkalte Ventelistesaken - 2010 Utarbeidet av: Oddvar Solli Agenda Bakgrunn Resultater - Kjennskap til Bærum sykehus - Vurderinger av Bærum sykehus Oppsummering

Detaljer

!"#$""%"&'()*+,--.+ BERLEVÅG

!#$%&'()*+,--.+ BERLEVÅG !"#$""%"&'()*+,--.+ BERLEVÅG ORDKRAFT OMDØMMEMÅLINGAVBERLEVÅG2009 SIDE1 Kompetansesenteretfordistriktsutvikling(kaltDistriktssenteret)er opprettetmedetoverordnetmålåværeenkunnskaps ogerfaringsbase ogstøttespillerforhelhetligogbærekraftigutviklingsarbeidi

Detaljer

Nasjonale forventninger, tilsyn og status på folkehelse i kommunale planer, ved Fylkesmannen i Aust-Agder

Nasjonale forventninger, tilsyn og status på folkehelse i kommunale planer, ved Fylkesmannen i Aust-Agder Nasjonale forventninger, tilsyn og status på folkehelse i kommunale planer, ved Fylkesmannen i Aust-Agder Solveig Pettersen Hervik Folkehelserådgiver September 2014 Innhold: 1) Folkehelseloven og forskrift

Detaljer

Muligheter og ringvirkninger som reiseliv og arrangement gir i lokalsamfunn

Muligheter og ringvirkninger som reiseliv og arrangement gir i lokalsamfunn Muligheter og ringvirkninger som reiseliv og arrangement gir i lokalsamfunn Morten Stene, Trøndelag Forskning og Utvikling «Møtepunkt med næringslivet», Øygarden kommune, 21. oktober 2014 1 Sted, attraktivitet

Detaljer

Nasjonal satsing på fysisk aktivitet og folkehelse. Kirkenes, onsdag 1. november 2006 Statssekretær Arvid Libak

Nasjonal satsing på fysisk aktivitet og folkehelse. Kirkenes, onsdag 1. november 2006 Statssekretær Arvid Libak Nasjonal satsing på fysisk aktivitet og folkehelse Kirkenes, onsdag 1. november 2006 Statssekretær Arvid Libak Folkehelse Folkehelsen speiler samfunnsutviklingen, oppvekst- og levekår, og den utvikles

Detaljer

RINDAL kommune. Senterpartiet sitt verdigrunnlag! -et lokalsamfunn for framtida med tid til å leve.

RINDAL kommune. Senterpartiet sitt verdigrunnlag! -et lokalsamfunn for framtida med tid til å leve. RINDAL kommune -et lokalsamfunn for framtida med tid til å leve. Senterpartiet sitt verdigrunnlag! Senterpartiet vil at Norge skal bygge et samfunn på de kristne grunnverdiene og med et levende folkestyre.

Detaljer

Ikke bare økonomisk vinning med idrettsarrangementer

Ikke bare økonomisk vinning med idrettsarrangementer Ikke bare økonomisk vinning med idrettsarrangementer Børre Rognlien, President Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité Karlstad 3. februar 2012 Aftenposten 12. april 2011 Vi lever ikke

Detaljer

Vestfold fylkesbibliotek

Vestfold fylkesbibliotek Vestfold fylkesbibliotek Brukerundersøkelse 2013 Kvantitativ telefonundersøkelse Mai-juni 2013 Om undersøkelsen Oppdragsgiver, metode og utvalg: På vegne av Vestfold fylkeskommune ved Vestfold fylkesbibliotek

Detaljer

Kjære alle sammen - Det er en glede for meg å ønske velkommen til konferanse i hjembygda mi - VELKOMMEN TIL OPPDAL og VELKOMMEN TIL KOMMUNEKONFERANSE.

Kjære alle sammen - Det er en glede for meg å ønske velkommen til konferanse i hjembygda mi - VELKOMMEN TIL OPPDAL og VELKOMMEN TIL KOMMUNEKONFERANSE. Kjære alle sammen - Det er en glede for meg å ønske velkommen til konferanse i hjembygda mi - VELKOMMEN TIL OPPDAL og VELKOMMEN TIL KOMMUNEKONFERANSE. Mange av oss har nettopp møttes på nok et vellykka

Detaljer

SAMMENDRAG LANGTIDSEFFEKTER AV OMSTILLINGSPROGRAM. Kompetansesenter for distriktsutvikling. Akersgata 13 0158 Oslo Ogndalsveien 2 7713 Steinkjer

SAMMENDRAG LANGTIDSEFFEKTER AV OMSTILLINGSPROGRAM. Kompetansesenter for distriktsutvikling. Akersgata 13 0158 Oslo Ogndalsveien 2 7713 Steinkjer LANGTIDSEFFEKTER AV OMSTILLINGSPROGRAM SAMMENDRAG Kompetansesenter for distriktsutvikling Akersgata 13 0158 Oslo Ogndalsveien 2 7713 Steinkjer Telefon: 22 00 25 00 Telefon: 48 16 82 80 E-post: post@innovasjonnorge.no

Detaljer

Åpent møte om Stedsutvikling Veggli

Åpent møte om Stedsutvikling Veggli Åpent møte om Stedsutvikling Veggli Veggli Vertshus onsdag 2. mai 2012 Formål med møtet Informere Motivere og engasjere Få innspill og diskusjon, forankre Stifte Velforening, velge styre Velge representanter

Detaljer

Planprogram for ny kulturplan. Nesodden kommune. - Nesodden bibliotek - Ungdom og fritid - Kultur, næring, idrett og friluftsliv

Planprogram for ny kulturplan. Nesodden kommune. - Nesodden bibliotek - Ungdom og fritid - Kultur, næring, idrett og friluftsliv Nesodden kommune Planprogram for ny kulturplan - Nesodden bibliotek - Ungdom og fritid - Kultur, næring, idrett og friluftsliv Vedtatt: Kommunestyret 19.06.14. Innhold 1 Bakgrunn... 2 2 Forutsetninger

Detaljer

Arbeidsrapport 01 / 12

Arbeidsrapport 01 / 12 NTNU Samfunnsforskning AS Senter For Idrettsvitenskap Arbeidsrapport 01 / 12 Jan Erik Ingebrigtsen og Nils Petter Aspvik -en evalueringsrapport fra arbeidet i Sør-Trøndelag, høsten 2011 Hvis du vil ha

Detaljer

KS innbyggerundersøkelse i Lindesnes kommune 2016

KS innbyggerundersøkelse i Lindesnes kommune 2016 KS innbyggerundersøkelse i Lindesnes kommune 2016 Lindesnes kommune har i vår gjennomført en innbyggerundersøkelse. Denne viser at innbyggerne i kommunen vil anbefale andre å flytte til kommunen, de bor

Detaljer

Kulturstrategien for hele Trøndelag. Biblioteksjefmøtet 2019 Fylkesdirektør Karen Espelund

Kulturstrategien for hele Trøndelag. Biblioteksjefmøtet 2019 Fylkesdirektør Karen Espelund Kulturstrategien for hele Trøndelag Biblioteksjefmøtet 2019 Fylkesdirektør Karen Espelund Kulturdepartementet: Tre meldinger/utredninger framlagt 23.11.18 Samfunnsmål Eit levande demokrati der alle er

Detaljer

RINGVIRKNINGER AV UTENLANDSKE NORWEGIAN-REISENDES KONSUM I DANMARK

RINGVIRKNINGER AV UTENLANDSKE NORWEGIAN-REISENDES KONSUM I DANMARK M E N O N - R A P P O R T N R. 5 3 / 2 0 1 6 Av Sveinung Fjose, Siri Voll Dombu og Endre Kildal Iversen RINGVIRKNINGER AV UTENLANDSKE NORWEGIAN-REISENDES KONSUM I DANMARK VIRKNING PÅ OMSETNING Oppsummering

Detaljer

RETNINGSLINJER OG KRITERIER FOR STØTTE

RETNINGSLINJER OG KRITERIER FOR STØTTE BARENTSKULT RETNINGSLINJER OG KRITERIER FOR STØTTE INNHOLD BARENTSSAMARBEIDET 3 BARENTSKULT - BAKGRUNN 3 FINANSIERINGSKILDER FOR BARENTSKULT 4 HOVEDMÅLSETTING 4 MÅLGRUPPE 4 HVEM KAN SØKE? 4 SATSINGSOMRÅDER

Detaljer

EKSPORT FRA TROMS I Menon-notat /2018 Av Jonas Erraia, Anders Helseth og Sveinung Fjose

EKSPORT FRA TROMS I Menon-notat /2018 Av Jonas Erraia, Anders Helseth og Sveinung Fjose EKSPORT FRA TROMS I 217 VIKTIGSTE EKSPORTMARKEDER OG BETYDNING FOR SYSSELSETTING Menon-notat 11-16/218 Av Jonas Erraia, Anders Helseth og Sveinung Fjose Milliarder kroner INNLEDNING OG OPPSUMMERING Total

Detaljer