Samfunnsøkonomisk analyse av verdiskapingen i kulturlivet i Vardø

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Samfunnsøkonomisk analyse av verdiskapingen i kulturlivet i Vardø"

Transkript

1 Samfunnsøkonomisk analyse av verdiskapingen i kulturlivet i Vardø 2014

2 Forord Torbjørn Hodne Cand. polit. Samfunnsforskning- og analyser legger med dette fram rapporten Samfunnsøkonomisk analyse for kunst, kultur- og stedsutvikling i Vardø. Bakgrunnen for rapporten er Stiftelsen Laboratoriet for kunst, kultur og stedsutvikling i Vardø sitt ønske om å dokumentere kunst- og kulturaktivitetenes samfunnsøkonomiske betydning for Vardø. Prosjekteier er Stiftelsen Laboratoriet for kunst, kultur og stedsutvikling i Vardø. Arbeidet har foregått i perioden mai november Dokumentasjonen er basert på åpne kilder og intervjuer. Gjennom hele prosessen er det gjennomført møter med oppdrags-giver, samtaler med næringslivsaktorer, politikere, kommuneadministrasjonen og enkelt-informanter samt framlagt delrapport underveis. Rapporten er finansiert med støtte fra næringsfondene i Vardø kommune og Finnmark fylkeskommune. Vardø/Mandal 10. november 2014 Torbjørn Hodne Forsidebilde:Knut Ramleth 2

3 Innhold 1. Sammendrag Innledning Prosjekt Kulturpilot Analyse og rapport Rapportens faglige ramme Kultur i et samfunnsperspektiv Kulturens betydning for samfunnsutviklingen Kulturbegrepet Kultur som samfunnsøkonomisk faktor Økonomibegrepet Økonomiske ringvirkninger Analysemodell og metodevalg Analysemodellen Metode Publikums forbruk Gjennomføringen av analysen Kulturens betydning for næringslivet i Vardø Data fra handel, service, overnatting, håndverk og offentlig virksomhet Økonomisk bidrag fra enkeltpersoner Økonomiske data fra innbyggere i Vardø Økonomiske data fra tilreisende informanter Organisasjoner, lag og foreningers arbeid og økonomisk effekt for Vardø Annen datafangst Kultur, helse, levekår og samfunnsøkonomi Kultur og helsegevinst Kultur, helse og kommuneøkonomi Samfunnsøkonomisk kostnad ved egenmeldt og legemeldt sykefravær Samfunnsøkonomisk kostnad ved behandling i sykehus Kunst, kultur og levekår Kultur, levekår, omdømme og oppmerksomhet Omdømme Omdømmebregrepet Konsekvenser av et dårlig omdømme Omdømme, mediedekning og oppmerksomhet Riksdekkende mediers dekning av Vardø Snøballkrigen Rating Oppsummering og konklusjoner Vedlegg Litteratur

4 1. Sammendrag Kapittel 2 Innledning beskriver prosjektet Stiftelsen Laboratoriet for kunst, kultur og stedsutvikling i Vardø samt bakgrunnen for prosjektet som er å bidra til profesjonalisering og økonomisk verdiskapning i og rundt festival- og kulturlivet i Vardø. Videre presenteres analysens intensjon og faglige ramme. Kapittel 3 Kultur i et samfunnsperspektiv beskriver kulturens betydning for samfunnsutviklingen, kulturbegrepet der det utvidede kulturbegrep legges til grunn, og kultur som samfunnsøkonomisk faktor. Kapittelet definerer begrepene bedriftsøkonomi vs. samfunnsøkonomi og peker på tre hovedkilder for økonomisk ringvirkning: Publikums forbruk, kultursektorens vare- og tjenestekjøp og sektorens lønns og utbytteutbetalinger Kapittel 4 Analysemodell og metodevalg beskriver analysemodellen som er en forenklet economic impact-analyse (EI-analyse) eller ringvirkningsanalyse. En ser videre på prinsipper for beregning av publikums ekstraforbruk (koplingsvikninger), faktorer som danner grunnlaget for analysen og på analysegrunnlaget. Kapittel 5 Kulturens betydning for næringslivet i Vardø omhandler data fra handel, service, overnatting, håndverk og offentlig virksomhet, økonomiske data knyttet til innbyggere i Vardø, tilreisende til Pomorfestivalen og Yukigassen, samt hvilken økonomisk effekt arbeidet til organisasjoner, lag og foreningers har for Vardø. Kapittel 6 Kultur, helse, levekår og samfunnsøkonomi ser på kulturens betydning i et folkehelseperspektiv. Det dokumenteres sammenhenger mellom kulturaktiviteter og helsegevinst der samfunnsøkonomiske effekter synliggjøres. Kapittel 7 Kultur, levekår, omdømme og oppmerksomhet tar for seg medienes og offentlighetens oppmerksomhet og betydningen av dette for levekårene i Vardø. Fokuset på Vardø i nasjonale medier med bakgrunn i kulturaktiviteter beskrives, og verdien av medieoppmerksomheten synliggjøres, både økonomisk og omdømmemessig og mediedekningens betydning for Vardø. Kapittel 8 Oppsummering og konklusjoner er en oppsummering og tolkning av funnene, presisering av økonomiske størrelser og samt en samlet vurdering av kunst og kulturaktivitetene i Vardø sin samfunnsøkonomiske effekt. Analysen viser at kulturlivet i Vardø bidrar til en verdiskapning på mer enn kroner. 4

5 2. Innledning Prosjektet Stiftelsen Laboratoriet for kunst, kultur og stedsutvikling i Vardø med formål å legge til rette for kunst- og kulturnæring i Vardø ble formelt igangsatt 14. november Stiftelsen er et non-profittforetak der alt overskudd føres tilbake til driften. Styret for stiftelsen består av representanter fra følgende organisasjoner og institusjoner: Yukigassen 1, Blues I Vintermørket 2, Vardø idrettsråd, Vardø Musikkråd og Nye Vardø næringsforening Prosjekt Kulturpilot Stiftelsen Laboratoriet driver det såkalte Kulturpilotprosjektet. Dette skal bl.a. bidra til økt samarbeid mellom kultur- og festivallivet i Vardø, og kultur- og festivallivet i nabokommunene og regionen for øvrig og bevare og videreutvikle frivillighet, dugnadsånd, og lokalt engasjement. Prosjektet skal synliggjøre den økonomiske verdiskapningen de økonomiske ringvirkningene i kulturlivet i Vardø og bidra til ringvirkninger og nyetableringer i tilstøtende næringer som reiseliv, overnatting og servering. Prosjektet hovedmål er å bidra til profesjonalisering og økonomisk verdiskapning i og rundt festival- og kulturlivet i Vardø ved på bidra til økt samarbeid mellom kultur- og festivallivet i Vardø, og kultur- og festivallivet i nabokommunene og regionen for øvrig og bevare og videreutvikle frivillighet, dugnadsånd, og lokalt engasjement. Prosjektet skal i tillegg synliggjøre den økonomiske verdiskapningen og de økonomiske ringvirkningene i kulturlivet i Vardø og bidra til ringvirkninger og nyetableringer i tilstøtende næringer som reiseliv, overnatting og servering. Ved prosjektperiodens avslutning skal økonomiske ringvirkninger av prosjektet analyseres/kartlegges Analyse og rapport I rapporten/analysen vektlegges prosjektplanens punkt 2.2. Delmål: Synliggjøre den økonomiske verdiskapningen i kulturlivet i Vardø Synliggjøre de økonomiske ringvirkningene av kulturlivet i Vardø. og punkt 5.2. Oppgaver for kulturpiloten i prosjektperioden: Kartlegge den frivillige innsatsen Kartlegge den økonomiske verdien av frivillig innsats Synliggjøre økonomisk verdiskapning Synliggjøre økonomiske ringvirkninger. I tillegg synliggjøres samfunnsøkonomiske ringvirkninger og levekårs- og omdømmemessige effekter av prosjektet

6 2.4. Rapportens faglige ramme: Prosjektets faglige ramme er å: Kartlegge den frivillige innsatsen/frivillig sektor o Antall kulturaktører o Antall medlemmer o Dugnadstimer o Økonomisk innsats Kartlegge bedriftsøkonomiske effekter for næringslivets aktører/bedriftene o Verdiskapning o Ringvirkninger Kartlegg samfunnsmessig effekt (ringvirkninger) for Vardø o Samfunnsøkonomisk o Sysselsetting o Levekår Sosiale forhold Helseeffekter En har valgt å begrense utvalget kulturaktører til de 29 organisasjonene, lag og foreninger som er registrert i Vardø kommunes oversikt: Atletklubben 1954, Blues i Vintermørket, Folkeakademiet Vardø, Gullfest, Hornøyas venner, IL Domen, Komagvær jeger & fiskeforening, LHL Vardø, Mikkelsmess, Pomorfestivalen, Tenning fortellerfestival, Varanger museum, Vardø blues- og rockeklubb, Vardø Bymusikk, Vardø crossklubb, Vardø damekor, Vardø dykkerklubb, Vardø eldreråd, Vardø friluftsforening, Vardø idrettslag, Vardø kirkelige fellesråd, Vardø mandssangforening, Vardø Røde Kors, Vardø skolemusikkorps, Vardø skytterlag, Vardø svømmeklubb, Vardø Ta Kwon Do klubb, Vardøhus festnings venner, Yukigassen Norway. 3. Kultur i et samfunnsperspektiv 3.1. Kulturens betydning for samfunnsutviklingen. De senere årene har det vokst frem teorier som peker på kulturens betydning for samfunnsutviklingen både lokalt, regionalt og nasjonalt. Spesielt er det blitt stor interesse for dokumentere sektorens økonomiske betydning og kulturens bidrag til regional utvikling gjennom økt bolyst, økt tilflytting og økt turisme. I Stortingsmelding nr. 22 ( ) Kultur og næring, pekes det på tre viktige faktorer: 1. Kulturlivet omfatter i stor grad egne verdiskapende næringer med relativt stor innvirkning på norsk økonomi 2. Synergieffekten av samspillet mellom kultur og annen næringsvirksomhet 3. Kultur og kulturbaserte næringer er ofte lokalt rotfestet og spillet en viktig rolle i i lokal- og regional utvikling Stortingsmeldingen er en dokumentasjon på at kulturen er politisk akseptert som samfunnsøkonomisk sektor av stor betydning. Analysene av den økonomiske betydningen kulturaktiviteter har for verdiskaping, næringsgrunnlag og sysselsetting er gjerne såkalte ringvirkningsanalyser som i lang tid har vært benyttet ved analyser av reiselivssektoren. 6

7 Tanken bak ringvirkningsanalyser er at kultursektoren, i likhet med reiselivssektoren, genererer inntekter ikke bare for seg selv, men også for annen næringsvirksomhet gjennom å trekke publikum til et område. En ringvirkningsstudie tar blant annet sikte på å tallfeste slike publikumsskapte virkningene. Noen eksempler på ringvirkningsanalyser finner en i Østlandsforsknings studie av kulturfestivaler på Lillehammer (2002), Agderforsknings studie av Quartfestivalen (2006) og festivaler i Arendal (2009), og Bergen Næringsråds rapport Kultur, Kroner, Kreativitet (2013) Denne studien vil primært se på kultursektoren som en økonomisk aktør som bidrar til økonomisk aktivitet og etterspørsel for andre aktører (næringslivet generelt), og kartlegge og tallfeste kunst og kultursektorens økonomiske og samfunnsmessige betydning i Vardø både i et bedrifts- og samfunnsøkonomisk perspektiv Kulturbegrepet Kulturbegrepet må forstås som det utvidede kulturbegrep slik det ble introdusert i norsk kulturpolitikk gjennom de to kulturmeldingene i : Stortingsmelding nr. 8 ( ). Om organisering og finansiering av kulturarbeid og Stortingmelding nr. 52 ( ). Om organisering og finansiering av kulturarbeid, lagt fram av henholdvis regjeringen Korvald og Trygve Brattelis andre regjering: Et utvidet kulturbegrep omfatter både det 'tradisjonelle' området: litteratur, kunst og kulturvern, ungdomsarbeid og idrett, men dertil også skapende fritidsvirksomheter som kan gi utfoldelse av egne anlegg og interesser Kultur som samfunnsøkonomisk faktor Kultur som samfunnssektor med verdi utover kulturen selv er allment anerkjent, og kulturaktiviteter er en integrert del av vårt økonomiske system og utgjør en del av den nasjonale verdiskapningen. Den gir et sysselsettingsgrunnlag med inntekter og grunnlag for livsopphold på samme måte som landbruk, industri, handel og servicenæringer for øvrig, og tas med i beregningen av brutto nasjonalprodukt (BNP) på lik linje med disse næringene. Kulturens andel av BNP har de senere årene svingt rundt 4 %. 3 Det er imidlertid vanskeligere å måle samfunnsmessige økonomiske effekter av kulturaktiviteter enn av tradisjonell næringsvirksomhet fordi kunst og kultur også har en estetiske egenverdi med betydning for enkeltmennesket som ikke kan måles i kroner og øre. For å kunne foreta en samfunnsøkonomisk analyse av kunst og kultur, begrunne kunsten og kulturens samfunnsøkonomiske relevans og kommunisere må det tas utgangspunkt i en vanlig definisjon av samfunnsøkonomi: Læren om bruk av knappe ressurser for å dekke menneskenes ulike behov. I samfunnsøkonomien brukes en begrepet goder om det som dekker våre behov og det opereres vanligvis med to hovedkategorier: Private goder og kollektive goder. Private goder er goder som den enkelte skaffer seg til egen eller familiens nytte: Et hus, en bil eller daglige forbruksartikler. Kollektive goder er goder som er tilgjengelig for alle selv om de ikke ønsker dem eller bruker dem: Offentlig kommunikasjon, veier, allmennkringkasting (radio og TV), post, telefon, elektrisitetsforsyning, kultur og helsetjenester. Et kollektivt gode blir ikke brukt opp og ingen kan stenges ute fra å bruke det. 3 SSB 7

8 3.4. Økonomibegrepet All virksomhet har en økonomisk konsekvens både for den enkelte bedrift (bedriftsøkonomisk konsekvens) og for samfunnet som sådant (samfunnsøkonomisk konsekvens). I rapporten opererer en derfor med to økonomibegreper: Bedriftsøkonomi der fokuset er på de økonomiske resultatene/konsekvensene av virksomheten for den enkelte bedrift og bedriftens verdiskapning Samfunnsøkonomi der fokuset er på de økonomiske resultatene/konsekvensene av samfunnets innsats og hva resultatene/konsekvensene virksomheten har for samfunnets verdiskapning. Samfunnsøkonomisk lønnsomhet er når den samlede behovsdekningen blir større enn om ressursene var brukt til andre formål. Bedriftsøkonomisk lønnsomhet betyr derimot at den økonomiske (kultur)enheten) går med overskudd. For kulturvirksomhet og kulturinstitusjoner er det viktig å se denne nyansen Økonomiske ringvirkninger De økonomiske ringvirkningene har tre hovedkilder: publikums forbruk, kultursektorens vareog tjenestekjøp og sektorens lønns og utbytteutbetalinger. I Vardø er sektoren så liten at lønns- og utbyttebetalinger er vært begrenset og nærmest ikkeeksisterende Som grunnlagsindikatorer for de økonomiske ringvirkningene er brukt: Foreninger og lags omsetning (driftsinntekter som i hovedsak blir brukt i Vardø). Det har vært vanskelig å få fram hvor stor andel av driftsinntektene som blir brukt til innkjøp utenfor Vardø, og har etter samtaler med enkeltaktører valgt å estimere det til 20 % 4. Analysemodell og metodevalg 4.1. Analysemodellen I analysen brukes en forenklet economic impact-analyse (EI-analyse) eller ringvirkningsanalyse selv om det ikke er en fullgod betegnelse. Fra slutten av 1970-tallet er EI-analyser brukt for å se på hvilke effekter offentlig støtte til kulturformål har for verdiskapning, næringsgrunnlag og sysselsetting. Analyser som er gjort i Danmark, Storbritannia, Sveits, Tyskland og Østerrike har vist at offentlig støtte til kultur er meget lønnsomt for samfunnet. I en EI-analyse ser en på både de direkte virkningene for næringslivet, og på de indirekte samfunnsøkonomiske virkningene. En svakhet ved denne Vardø-analysen er at en ikke har mulighet til å følge de langsiktige ringvirkningene. Analysen vil imidlertid være det beste måleinstrumentet en har til nå, og den kan bygges på videre da det gjennom datainnsamlingen er gjort datafangst som kan nyttiggjøres i et eventuelt videre plan- og strategiarbeid. 8

9 4.2. Metode Kvaliteten på analysen/kartleggingen avhenger av metodevalget, og det er viktig at datagrunnlaget er konkret og robust. Analysens hovedanliggende er å dokumentere kunst- og kulturaktivitetene i Vardøs samfunnsøkonomiske betydning der en ser på Kulturaktørenes pengestrøm Kulturaktivitetenes eventuelle bidrag til merinntekter for servicenæringen (overnattingsbedrifter, handelsnæringen etc.) Enkeltpersoners forbruk knyttet til kultusaktiviteter Sysselsettingseffekt Levekårsmessige gevinster o Trivselseffekt o Livskvalitet o Helsegevinster Fremskaffelse av datagrunnlaget har vært krevende. Spesielt var det vanskelig å få organisasjoner, foreninger og lag til å svare på henvendelser og purringer. Av de 31 registrerte organisasjoner, foreninger og lag har 14 besvart, noe som gir en svarprosent på 45 som likevel et godt datagrunnlag. Det innsamlede materialet har som allerede nevnt bidradd med mye interessant informasjon utover de rene økonomiske data som kan brukes ved senere anledninger Publikums forbruk Et av særtrekkene ved kunst og kultursektoren utover kulturformidlingen og opplevelsen, er at kulturaktiviteter genererer forbruk av andre tjenester som overnatting, transport, mat og drikke. 4 Turister og andre forbruker slike tjenestene uavhengig av primærtjenesten som er deltakelse i kulturaktivitet. (Kulturkonsum). Dette publikumskapte forbruket overstiger gjerne kostnaden ved det primære som er selve kulturopplevelsen. Eksempelvis vil kostnader til reise, opphold, mat og drikke som oftest overstige billettprisen til en konsert eller teaterforestilling. I litteraturen brukes gjerne begrepet koblingsvirkninger om publikums ekstraforbruk. Prinsipper for beregning av publikums ekstraforbruk, koblingsvirkninger Et viktig prinsipp ved beregning av koblingsvirkninger, er å skille mellom den etterspørselen som genereres av lokalbefolkningen og det tilreisende publikum bidrar til. I denne analysen er valgt tre ulike tilnærminger: Intervjuer med næringsdrivende uten tallfesting av merforbruket, men en vurdering av kulturaktivitetens betydning for virksomheten generelt. Intervjuer med innbyggere i Vardø om deres forbruksvaner knyttet til de mange kulturaktiviteter, både i hvilken grad de påvirkes, og hva det betyr i verdi av forbruket. Intervjuer med tilreisende til Pomorfestivalen der en får konkrete svar på forbruket. 4 Kultur, kroner, kreativitet: Kunst- og kultursektorens økonomiske og samfunnsmessige betydning i Bergen og Hordaland: 9

10 Alle de tre tilnærmingene har imidlertid sine svakheter: I utgangspunktet er det bare den etterspørsel som genereres utenfra som kan danne grunnlaget for videre ringvirkninger. Innbyggerne i Vardø bruker selvsagt også penger på kulturarrangementer og kombinerer dette med annet forbruk som restaurantbesøk og kjøp av nye klær. Det kan da argumenteres med at pengene til restaurantbesøk og klær likevel ville blitt brukt uavhengig av kulturarrangementet. Analysen viser imidlertid at innbyggernes forbruk øker ut over det som ville vært et normalforbruk når byen settes i feststemning, og mye av forbruket som ville lekket til andre kommuner forblir i Vardø Gjennomføring av analysen Analysen bygger på følgende datagrunnlag: Gyldige teorier om kunst- og samfunnsøkonomi Norske analyser på både arrangements-, lokalt-, regionalt-, nasjonalt- og internasjonalt nivå. Data innhentet ved spørreskjemaer, årsregnskaper og årsmeldinger fra frivillige organisasjoner, foreninger og lag, og intervjuer med enkeltpersoner, avgrenset til de 29 organisasjoner, foreninger og lag som er registrert i Vardø kommunes oversikt.. Intervjuer : 28 informanter (34 virksomheter) innen handel, service, overnatting håndverk og offentlig virksomhet. 40 enkeltpersoner i Vardø (20 menn og 20 kvinner.) 40 tilreisende under Pomorfestivalen 2014 (17 menn og 23 kvinner) Data fra Statistisk sentralbyrå, forskningsinstitusjoner og andre offentlige kilder 5. Kulturens betydning for næringslivet i Vardø 5.1 Data fra handel, service, overnatting, håndverk og offentlig virksomhet De 28 informantene fra innen handel, service, overnatting, håndverk og offentlig virksomhet ønsket ikke å oppgi omsetningstall, men ga klart uttrykk for betydningen av kulturaktivitetene og medieomtalen der spesielt Yukigassen og Pomorfestivalen ble framhevet. Alle informantene som besvarte mente at Vardøs kulturprofil hadde positiv betydning for Vardøs framtid, at kulturaktivitetene styrker Vardøs omdømme, den samlede medieomtalen de siste årene omtalen oppfattes som positiv og at den samlede effekten av dette bidrar til økt omsetning. Oppsummert viser dette at samtlige informanter har en positiv i holdning til kulturaktivitetene, vurderer dem som viktige for sin egen virksomhet og mener at de viktige/avgjørende for Vardøs framtid. Se kommentarene fra informantene i vedlegg nr. 1. Svar fra informanter fra handel, service, overnatting, håndverk og offentlig virksomhet. 10

11 5.2. Økonomisk bidrag fra enkeltpersoner. Det økonomiske merbidraget fra Vardøs innbyggere og tilreisende til de ulike festivaler og kulturarrangementer er av stor betydning for Vardøs næringsliv. Tabell nr. 2. Økonomisk merbidrag fra enkeltpersoner 2014 viser den beregnede størrelsen knyttet til ulike forbruksgrupper. For å kunne gi et så komplett bilde som mulig, er det foretatt en beregning som viser at 500 tilreisende til Blues i vintermørket i 2014 med et forbruk på 1000 kroner pr. person gir kroner. Prosjektet Stiftelsen Laboratoriet for kunst, kultur og stedsutvikling i Vardø har beregnet antallet besøkende til Yukigassen til 500. Ved et beregnet forbruk på 1000 kroner pr. besøkende blir bidraget på kroner. (Tabell nr. 2. Økonomisk merbidrag fra enkeltpersoner 2014) 5.3. Økonomiske data fra innbyggere i Vardø. De 40 fastboende informantene fra Vardø, 20 menn og 20 kvinner fikk spørsmål om eget forbruk og: Bruker du mer penger enn normalt under disse arrangementene. Svaralternativer: ja, nei, vet ikke, bruker mindre. 29 informanter svarte ja, 10 informanter svarte nei, og én ønsket ikke å besvare. Blant informantene som svarte ja var høyeste kroner og laveste kroner. Samlet registrert merforbruk for de 29 informantene var kroner med et gjennomsnitt kroner. Med utgangspunkt i Vardøs befolkning over 18 år som er 1822, blir dette plussforbruk på 15,8 mill. kroner. På grunn av usikkerhet om svarene er på vegne av informanten selv, eller det er på vegne av flere familiemedlemmer, estimeres merforbruket til 10 millioner kroner. Se kommentar fra fastboende informantene i vedlegg nr. 2. Eksempler på svar fra fastboende informanter i Vardø Økonomiske data fra tilreisende informanter Pomorfestivalen. De 40 informantene, 17 menn og 23 kvinner fikk spørsmålet: Hvor mye penger bruker du under Pomorfestivalen? Høyeste forbruk var kroner og laveste 1000 kroner Samlet brukte informantene kroner, et gjennomsnitt på kroner Ved et estimert antall tilreisende på gir dette mellom 2,0 og 2,8 mill. kroner. Med forbehold om en del én-dagsbesøkende estimeres tilreisenes pengebruk til 2 millioner. Se kommentarene fra informantene i vedlegg nr. 3. Svar fra tilreisende informanter, Pomorfestivalen Organisasjoner, lag og foreningers arbeid og økonomisk effekt for Vardø Analysen av årsmeldinger og årsregnskaper, supplert med intervjuer med informanter fra de 14 av Vardøs organisasjoner, lag og foreninger, viser en økonomisk effekt på kroner. I tillegg kommer effekten av dugnadsarbeidet med kroner. 5 Kilde Kulturpilot 11

12 På grunnlag av disse størrelsene er det foretatt følgende beregning: En økonomisk effekt beregnet til kroner for 14 aktører vil kunne gi samlet for alle 29 aktørene. Dugnadens økonomiske effekt beregnet til kroner for 14 aktører 6 vil kunne gi kroner for de 29 aktørene. På grunn av usikkerheten om ved de økonomiske effektene fra de fraværende, må det imidlertid foretas en kritisk vurdering og justering av det samlede resultat. Vurdert opp mot muligheten for at de fraværende er mindre enn de registrerte er det foretatt følgende justeringer.: Den beregnede økonomiske effekten på kroner justeres ned til kroner. Dugnadens beregnede økonomiske effekt på kroner justeres ned til kroner. Tabell nr.: 1. Økonomisk effekt for Vardø av organisasjoner, lag og foreningers arbeid. Driftsinntekter 2012 Driftsutgifter 2012 Driftsinntekter 2013 Driftsutgifter 2013 Dugnadstimer 2013 Tilreisende 2014 Atletklubben Blues i Vintermørket , (beregnet) Pomorfestivalen Vardø crossklubb Vardø damekor Vardø folkeakademi Vardø idrettslag Vardø næringsforening Vardø skolemusikk Vardø skytterlag Vardø svømmeklubb Vardø taekwondoo klubb Vardøhus festnings venner Yukigassen x kr.100 Totalt Tabell nr. 2. Økonomisk merbidrag fra enkeltpersoner 2014 Estimert beløp Pomorfestivalen, tilreisende Yukigassen, tilreisende Blues i vintermørket Vardøs innbyggeres merforbruk generert av kulturaktiviteter Totalt Tabell nr. 3. Finansiering kulturinnsats Vardø kommune Finnmark fylkeskommune Egne inntekter Totalt Tabell nr.: 1. Økonomisk effekt for Vardø av organisasjoner, lag og foreningers arbeid. 12

13 5.6. Annen datafangst Datainnsamlingen har gitt en betydelig datafangst som Vardøs innbyggeres interesseområder, kjennskap til og deltakelse på de seks kulturarrangementene: Blues i vintermørket, Gullfest, Mikkelsmess, Pomorfestivalen, Tenning fortellerfestival og Yukigassen, samt andre data som eksempelvis: Kulturinteresse/ synet på kulturens betydning for Vardøs framtid hos Vardøs innbyggere og hos besøkende under Pomorfestivalen, fordelt på kjønn og alder. Hvorfor enkeltpersoner utenfor Vardø besøker Pomorfestivalen, fordelt på kjønn og alder og bosted. I denne rapporten vil imidlertid en dypere sosiologisk analyse kunne flytte fokuset bort fra rapportens intensjon: En samfunnsøkonomisk analyse for kunst, kultur- og stedsutvikling i Vardø. Dataene vil likevel være et godt grunnlag for et eget prosjekt der publikums intensjoner og handlingsmønster analyseres. 6. Kultur, helse, levekår og samfunnsøkonomi 6.1. Kultur og helsegevinst Deltagelse i ulike kulturaktiviteter, både som publikum og utøver er bra for helsa, men hittil har det vært dårlig dokumentert. Nå har imidlertid forskere ved HUNT (Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag) funnet flere overraskende sammenhenger mellom helse og deltagelse i kulturlivet. Fram til nå har fysisk aktivitet vært måleenheten for god helse. HUNT-studien viser imidlertid at i et helhetlig helseperspektiv bidrar også andre dagligdagse aktiviteter med god helseeffekt. Ved å sammenligne opplysninger om deltagelse i kulturelle aktiviteter med helseopplysninger, har forskerne funnet at alle som konsumerer kultur i en eller annen form opplever bedre helse, er mer tilfreds med livet og har mindre forekomster av angst og depresjon, sammenlignet med folk som ikke er så opptatt av kultur. Ifølge forsker Koenraad Cuypers ved Det medisinske fakultet ved NTNU bør derfor kulturaktiviteter tas med som en viktig faktor i arbeidet for å fremme bedre folkehelse. 7 HUNT-studien brukte et bredt kulturbegrep der informantene svarte på spørsmål om alt fra konserterer og dugnad til religiøs aktivitet, idrettsarrangementer og utendørsaktiviteter. 6.2 Kultur, helse og kommuneøkonomi Med bakgrunn i funnene fra Hunt-studien om at kultur bidrar til bedre helse har en sett på hva det kan bety for Vardø. Helse- omsorg og sosialtjenester er Vardø kommunes største budsjettpost. Budsjettet for 2014 er på 57,5 millioner kroner. Dersom kulturaktiviteter kan bidra til bedre helse og en reduksjon i denne budsjettposten på eksempelvis 2%, gir det en samfunnsøkonomisk gevinst/effekt på kroner. Eventuelle innsparte midler kan brukes til styrking av kulturaktiviteter og bidra til ytterligere å forsterke kulturens positive helseeffekt

14 6.3 Samfunnsøkonomisk kostnad ved egenmeldt og legemeldt sykefravær I 2014 beregnes lønnskostnad og produksjonstap ved sykemelding til ca kroner pr. dag, kroner pr. uke og kroner pr. år. 8 Første kvartal 2014 var egenmeldt- og legemeldt sykefravær 6,46 %. Vardø hadde 925 sysselsatte Dersom det forutsettes at tallet er rimelig stabilt også gjennom 2014 vil det beregnede egen- eller legemeldt sykefravær være 60 personer med en samfunnsøkonomisk kostnad på 43,7 millioner kroner. En reduksjon i sykefraværet til 5.46 % vil kunne bidra med en samfunnsøkonomisk gevinst/effekt på 6,9 mill. kroner. 6.4 Samfunnsøkonomisk kostnad behandling i sykehus. Vardø er på topp i Finnmark hva gjelder sykehusinnleggelser med 338 pr innbyggere 9 som er 716 årlige innleggelser. Tall fra Helsedirektoratet viser at gjennomsnittskostnadene for behandling i sykehus er kr pr. innbygger 10. For 716 innbyggere blir dette 16,8 millioner kroner. Dersom kulturaktiviteter og frivillig arbeid kan redusere sykehusinnleggelsene fra Vardø med 2 %, gir det en samfunnsøkonomisk gevinst på kroner. Her ligger det et stort potensial når en ser på sykehusinnleggelser fra Vardø sammenliknet med andre Finnmarkskommuner som eksempelvis Kautokeino som ligger lavest med 211 pr innbygger. I analysen bruker vi imidlertid et konservativt anslag for mulig samfunnsøkonomisk gevinst ved reduksjon i sykehusinnleggelser som resultat av kulturaktiviteter og frivillig arbeid. De tre eksemplene som her er vist vil samlet kunne bidra til en teoretisk samfunnsøkonomisk gevinst/effekt på 11,35 millioner kroner. Selv med forbehold om at om dette resultatet har en rekke usikkerheter, kan det konkluderes med at kultur er et virkemiddel i folkehelsearbeidet med et betydelig uutnyttet potensial. 6.5 Kunst, kultur og levekår. Vardø har en utfordrende levekårssituasjon, noe som bekreftes i Folkehelseinstituttets folkehelseprofil for Vardø (Se figur nr 1. Folkehelseprofil for Vardø 2014). Dette viser at satsing på rekreasjon og kultur i videste forstand slik det defineres i det utvidede kulturbegrep er ett av flere virkemidlene som kan bedre Vardøs levekårsituasjon. En slik satsing på vil på sikt kunne utløse en betydelig potensiell samfunnsøkonomiske gevinst. Både NOU1993:17 Levekår i Norge. Er graset grønt for alle? og NOU 1999: 13 Kvinners helse i Norge 11 peker på kultur og helse som sentrale parametre i levekårsbegrepet. 8 SSB 9 Samhandlingsreformen status Finnmark 2012 jan 2013 fra Fylkesmannen i Troms 10 Helsedirektoratet: SAMDATA Spesialisthelsetjenesten

15 Figur nr. 1. Folkehelseprofil for Vardø Sammenlikning av noen nøkkeltall for Vardø med Finnmark og nasjonale tall. Kilde: Folkehelseinstituttet NUO 1999:13 sier blant annet at inntekt, formue, helse og kunnskaper kan brukes til å styre eget liv der følgende ressurser er de viktigste parametrene: Helse og tilgang på medisinsk behandling Sysselsetting og arbeidsvilkår Økonomiske ressurser og forbruksmuligheter Kompetanse og utdanningsmuligheter Familie og sosiale relasjoner Boligmiljø og tilgang på tjenester i nærmiljøet Rekreasjon og kultur Sikkerhet for liv og eiendom Politiske ressurser og demokratiske rettigheter 15

16 7. Kultur, levekår, omdømme og oppmerksomhet 7.1 Omdømme Vardøs omdømme har betydning for byens framtid. I en rekke sammenhenger kommer Vardø dårlig ut, både i levekårsbarometre og i medienes. Vardø har i en årrekke ligget på bunnen i Kommunenes sentralforbunds kommunebarometre og kommer også svært dårlig ut i Folkehelseinstituttets folkehelseprofiler. 12 For riksmediene har Vardø vært en god kilde til sensasjonspregede overskrifter og elendighetsbeskrivelser. Mange Vardøværinger opplevde NRK sin serie Snøballkrigen som negativ for Vardøs omdømme, noe som ble flittig drøftet av både lek og lærd. Uansett hvordan en ser på det fikk Vardø et omdømmeproblem. Én av mange utfordringer var da om Vardøs mange kulturaktiviteter kan bidra til å snu dette. Gjennom intervjuene med informantene er det derfor interessant å se hvor samlet positive de er til mediedekningen av Vardø, og deres til tross for ulike elendighetsbeskrivelser Omdømmebegrepet Omdømme er et norsk begrep som har opphav i det norrøne umdǿmi og som betyr dom, vurdering av andre, og egen evne til å dømme og ha dømmekraft. Begrepet benyttes gjerne om hvordan en enkeltperson, bedrift, organisasjon, politisk part, og kommune etc. oppfattes av omverdenen. Massemediene er sterke aktører i forhold til omdømme og omdømmebygging gjennom sin kritiske journalistikk. Begrepet omdømme kan defineres som summen av omgivelsenes forventninger, og oppstår i skjæringspunktet mellom forventninger og opplevelser. I denne sammenhengen er det omverdenens oppfatning av Vardø i forhold til hva som forventes av en gjennomsnittlig norsk by på alle samfunnsområder, og en stor del av omverdenen får sin opplevelse gjennom mediene Konsekvenser av et dårlig omdømme. Konsekvensene av et dårlig omdømme vil være: Fraflytting Svak stedsutvikling Dårlig selvbilde i befolkningen Vardø velges bort i konkurransen med andre steder om investeringer i næringslivet Fraflytting og svak stedsutvikling kan resultere i svekkede offentlige tjenester som eksempelvis utdanning fordi elevgrunnlaget reduseres Selv om omdømme er vanskelig å måle i økonomiske termer, vil en beskrivelse av omdømmeeffekten kunne styrke legitimiteten til prosjekter som Stiftelsen Laboratoriet for kunst, kultur og stedsutvikling i Vardø, Kulturpilot og kulturaktivitet generelt. Kulturlivet i Vardø bidrar i forhold til: Økt trivsel og styrket selvbilde hos befolkningen i Vardø. Plassere Vardø i opplevelsesmarkedet nasjonalt og internasjonalt både mht. friluftsliv og kulturopplevelse. 12 Folkehelseinstituttet: Folkehelseprofil

17 En positiv oppfartning av Vardø i næringslivets vurderingsfase i forhold til eventuelle etableringer. Sentrale myndigheters beslutningsprosesser ved nasjonale, offentlige etableringer knyttet til framtidige aktiviteter som oljevirksomhet, trafikkovervåking knyttet til Barentsregionen og Nordøst-passasjen. Gjennom intervjuene med informantene er det interessant å se hvor samlet positive de er til mediedekningen av Vardø, til tross for ulike elendighetsbeskrivelser Omdømme, mediedekning og oppmerksomhet. Vardø kommune har lenge ligget i bunnsjiktet på de fleste levekårsindikatorene 13 noe som også er grundig dokumentert i messemediene. Den sterke negative medieoppmerksomheten har imidlertid de senere årene endret seg til å bli nysgjerrig og positiv. Spesielt synes en å se denne trenden hos de store hovedstadsavisene Aftenposten og Dagens Næringsliv. Størst medieoppmerksomhet fikk Vardø av NRK-serien Snøballkrigen som først ble vist i 2011 og siden som reprise i 2012 og Det er ikke foretatt en dyptgående medieanalyse. Rapporten tar heller ikke for seg mediedebatten og alle dens fasetter, men ser på mediedekningen som fenomen og betydning for Vardø, og forsøker estimere mediedekningens økonomisk verdi. Ved utspørringen om oppfattningen av mediene, kan det konkluderes med at medienes oppmerksomhet rundt Vardø i sum oppfattes positivt. Pøbel Pøbels prosjekt i Vardø i 2012 skapte store avisoverskrifter og mye oppmerksomhet. Denne oppmerksomheten kan antas å ha blitt forsterket av at NRK i 2011 sendte Snøballkrigen, og at Vardø av den grunn var på kartet i redaksjonene. Dagens Næringsliv som har skrevet mye kritisk omutviklingen i Vardø hadde lørdag 10. november i 2012 et oppslag over 6 helsider om Pøbelprosjektet. Monumentet på Steilneset Monumentet på Steilneset har vakt stor internasjonal oppmerksomhet og bidradd til å synliggjøre Vardø langt utenfor landets grenser. Monumentet kunstneriske attraksjonsverdi er utvilsomt stor og bidra til en positiv økonomisk effekt for Vardø. En har imidlertid ikke beregnet denne effekten. 13 Se rapporten Levekår i Vardø b3mdmqrjb2xva2lymgr2dglkaw-- /RV=2/RE= /RO=10/RU=http%3a%2f%2fvardo.custompublish.com%2fgetfile.php%2f fqqydyexqy%2fRapport%2b %2bEndelig.pdf/RK=0/RS=T7ivpXnwo9SMHc951siMNa2NzsE- 17

18 7.5. Riksdekkende mediers dekning av Vardø Riksdekkende mediers dekning av Vardø har mye av sin bakgrunn i Vardøs kulturprofil. Denne mediedekningen er av stor betydning fordi den setter Vardø på kartet nasjonalt. En har her trukket fram noen eksempler på verdien av denne mediedekningen. Stiftelsen Laboratoriet for kunst, kultur og stedsutvikling i Vardø har ikke mediearkiv, men det er hentet data fra medienes egne databaser. Av samme årsak er ikke dekningen i lokale medier tatt med, selv om den er betydelig og viktig. De eksemplene som her trekkes fram gir imidlertid et godt bilde av hvordan Vardøs kunst og kulturaktiviteter bidrar til betydelige medieøkonomiske effekter av stor betydning for såvel næringsliv som samfunnslivet for øvrig. Dagens Næringsliv Dagens Næringsliv som har skrevet mye kritisk om utviklingen i Vardø hadde lørdag lørdag 10. november i 2012 et oppslag over 6 helsider om prosjektet. Med en annonsepris på kr mva = kr har oppslaget en teoretisk verdi på Aftenposten Aftenposten 5.aug : Vardø la ned tidskapsler ved begravet flyttebil I litt over to uker fikk gatekunstneren Pøbel og en gjeng internasjonale kolleger leke seg med å male om Vardøs bybilde. Søndag var han sentral da to tidskapsler ble lagt ned ved en begravet flyttebil. 14 Artikkelen ble supplert med en billeserie på 10 bilder Aftenposten 29.nov. 2013: En trollkvinne skal ikke leve Uskyldige kvinner kunne bli pågrepet, dømt, torturert og henrettet på én og samme dag. Ingen steder i Norge var hekseprosessene grusommere enn i Finnmark. 15 Ut fra en annonsepris på samme nivå som Dagens Næringsliv estimeres verdien til kroner. Forskning.no Nettavisen Forskning.no om norsk og internasjonal forskning publiserte artikkelen Hedrer hekser i Vardø om dronning Sonjas åpning av minnestedet på Steilneset 16 med overskrift: Hedrer hekser i Vardø Bakgrunn:I dag åpner Dronning Sonja et storstilt minnested og monument over trollfolk som ble anklaget og brent på bål i Finnmark på 1600-tallet html#.UyGx32ePK

19 KUNSTforum KUNSTforums nettutgave hadde en stor artikkel med tittel Når Vardø våkner der Pøbels Vardøprosjekt fikk bred dekning. 17 Den økonomiske verdien av innslagene i Forskning.no og KUNSTforum er ikke vurdert Snøballkrigen Størst medieoppmerksomhet fikk Vardø i NRK-serien Snøballkrigen som først ble vist i 2011 og siden som reprise i 2012 og Seertallet var i 2011 opp mot seere som er mer enn 30% av alle TV-seere. Se tabellene nr. 4, 5 og 6. Det foregikk en heftig debatt både i og utenfor mediene om seriens betydning for Vardø. Det er vanskelig å vurdere den økonomiske verdien av oppmerksomheten Snøballkrigen har gitt Vardø. NRK som eneste investor investerte rundt 5 millioner kroner i produksjon og visningsrett for Snøballkrigen. 18 Én ting kan likevel slås fast: Snøballkrigen startet en høylytt mediedebatt og førte til at en rekke riksdekkende medier laget store reportasjer fra Vardø som satte byen ettertrykkelig på kartet. Serien fikk tre priser under Gullruten 2011 og vant også Prix Europa 2011 i Berlin for beste TV-dokumentar i Europa Rating Rating er et mål på fjernsynsselskapenes seeroppslutning og angir hvor mange, og hvor stor andel av den totale befolkning, som ser et program. De kanalene og det TV-markedet som danner ratinggrunnlaget er: NRK1, NRK2, TV 2, TVNORGE, TV3, OTHER, TV 2 Zebra, NRK3/Super Viasat 4, FEM, TV 2 Bliss, TV 2 Nyhetskanalen, Canal 9, MAX og VOX Tabell nr. 4. Rating for TV-serien Snøballkrigen på NRK Channel Date Start time End time Duration Weekday Title Rtg(000) Share Total ,3 NRK :30:42 22:08: :08 Tuesday Snøballkrigen ,9 NRK :30:36 22:09: :21 Tuesday Snøballkrigen ,6 NRK :31:59 22:10: :21 Tuesday Snøballkrigen ,9 NRK :31:34 22:09: :24 Tuesday Snøballkrigen ,7 NRK :35:52 22:15: :11 Tuesday Snøballkrigen ,3 NRK :30:17 22:09: :13 Tuesday Snøballkrigen ,1 NRK :30:43 22:09: :28 Tuesday Snøballkrigen ,2 NRK :31:15 22:10: :17 Tuesday Snøballkrigen , Kilde: Marie Sjo, NRK 19

20 Tabell nr. 5. Rating for TV-serien Snøballkrigen på NRK 2012 Channel Date Start time End time Duration Weekday Title Rtg(000) Share Total 9 1,2 NRK :59:46 19:37: :08 Thursday Snøballkrigen 17 1,2 NRK :10:26 13:48: :08 Friday Snøballkrigen 2 0,7 NRK :00:15 19:39: :22 Thursday Snøballkrigen 13 0,9 NRK :29:15 14:08: :22 Friday Snøballkrigen 2 0,5 NRK :59:58 19:38: :21 Thursday Snøballkrigen 14 1,1 NRK :28:47 14:07: :21 Friday Snøballkrigen 7 2,1 NRK :59:49 19:38: :24 Thursday Snøballkrigen 13 0,8 NRK :30:01 14:08: :24 Friday Snøballkrigen 1 0,5 NRK :29:44 15:08: :12 Thursday Snøballkrigen 7 2,6 NRK :00:07 19:39: :12 Friday Snøballkrigen 13 0,9 NRK :32:10 15:11: :12 Thursday Snøballkrigen 5 2,3 NRK :59:44 19:38: :13 Friday Snøballkrigen 12 0,8 NRK :32:02 15:10: :28 Thursday Snøballkrigen 5 2,2 NRK :06:10 17:44: :28 Friday Snøballkrigen 16 3,4 NRK :29:38 15:08: :17 Thursday Snøballkrigen 12 4,5 NRK :59:57 19:39: :17 Friday Snøballkrigen 9 0,7 Channel Date Start time End time Duration Weekday Title Rtg(000) Share Total 41 13,7 NRK :11:58 15:50: :08 Wednesday Snøballkrigen 51 17,2 NRK :10:05 15:49: :22 Thursday Snøballkrigen NRK :10:14 15:48: :21 Friday Snøballkrigen 56 16,6 NRK :10:03 15:48: :24 Tuesday Snøballkrigen NRK :09:41 15:48: :11 Wednesday Snøballkrigen NRK :10:15 15:49: :13 Thursday Snøballkrigen 35 12,9 NRK :20:08 15:58: :28 Tuesday Snøballkrigen 28 9,2 NRK :10:22 15:49: :17 Wednesday Snøballkrigen 42 14,2 Tabell nr. 6. Rating for TV-serien Snøballkrigen på NRK 2014 Channel Date Start time End time Duration Weekday Title Rtg(000) Share Total 75 13,6 NRK :20:39 16:58: :08 Tuesday Snøballkrigen 73 14,2 NRK :19:23 16:58: :22 Wednesday Snøballkrigen 78 14,5 NRK :20:54 16:59: :21 Thursday Snøballkrigen 99 17,5 NRK :20:42 16:59: :24 Monday Snøballkrigen NRK :20:03 16:59: :12 Tuesday Snøballkrigen ,9 NRK :19:46 16:58: :13 Wednesday Snøballkrigen 68 12,5 NRK :20:59 16:59: :28 Tuesday Snøballkrigen 63 11,7 NRK :19:28 16:58: :16 Wednesday Snøballkrigen 56 9,5 20

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Formannskapet 08.12.2009 124/09 SKIFESTIVALEN BLINK - SØKNAD OM ÅRLIG TILLEGGSBEVILGNING

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Formannskapet 08.12.2009 124/09 SKIFESTIVALEN BLINK - SØKNAD OM ÅRLIG TILLEGGSBEVILGNING SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 200907799 : E: 223 C21 : Nina Othilie Høiland Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Formannskapet 08.12.2009 124/09 SKIFESTIVALEN BLINK

Detaljer

RINGVIRKNINGER FRA JUSTIN BIEBER- KONSERTENE PÅ TELENOR ARENA. Samfunnsøkonomisk analyse. Rapport nr. 1-2013. Samfunnsøkonomisk analyse

RINGVIRKNINGER FRA JUSTIN BIEBER- KONSERTENE PÅ TELENOR ARENA. Samfunnsøkonomisk analyse. Rapport nr. 1-2013. Samfunnsøkonomisk analyse Samfunnsøkonomisk analyse Rapport nr. 1-2013 Samfunnsøkonomisk analyse Rapport nr. 3-2013 SAMMENDRAG Justin Bieber spiller tre konserter på Telenor Arena på Fornebu i Akershus med totalt 67 500 tilskuere.

Detaljer

Uttalelse til arbeid med revidering av kulturplan for Halden kommune.

Uttalelse til arbeid med revidering av kulturplan for Halden kommune. Til Halden kommune Enhet for kultur Halden, den 13.desember 2012 Uttalelse til arbeid med revidering av kulturplan for Halden kommune. Halden Kulturråd ble i møte 27.03.12 med Espen Sørås, Halden kommune,

Detaljer

Planprogram Kulturplan

Planprogram Kulturplan Planprogram Kulturplan Planprogram Kulturplan Hvorfor skal Nannestad kommune ha en kulturplan? Kulturlivet i Nannestad har en sentral rolle i det identitetsbyggende og samfunnsbyggende arbeidet i Nannestad

Detaljer

Vedrørende: Høringsuttalelse fra Filmkraft Rogaland til Utredning av insentivordninger for film- og tv-produksjon

Vedrørende: Høringsuttalelse fra Filmkraft Rogaland til Utredning av insentivordninger for film- og tv-produksjon Kulturdepartementet Postboks 8030 Dep. 0030 Oslo Stavanger, 6. august 2014 Vedrørende: Høringsuttalelse fra Filmkraft Rogaland til Utredning av insentivordninger for film- og tv-produksjon Rogaland Filmkommisjon/Filmkraft

Detaljer

HVORDAN SKAL NES-SAMFUNNET UTVIKLE SEG?

HVORDAN SKAL NES-SAMFUNNET UTVIKLE SEG? NES KOMMUNE Samfunnsutvikling og kultur HVORDAN SKAL NES-SAMFUNNET UTVIKLE SEG? INFORMASJON OM ÅPENT DIALOGMØTE Mandag 4. februar kl. 19.00-22.00 på rådhuset I forbindelse med revisjon av kommuneplanens

Detaljer

Reiseliv og lokalsamfunnsutvikling

Reiseliv og lokalsamfunnsutvikling Reiseliv og lokalsamfunnsutvikling En forskningssamtale om erfaringer og utfordringer i Røros Lars Ueland Kobro (forsker/prosjektleder) Opplegg de neste to timene 1. Hvem er her? 2. Prosjektinformasjon

Detaljer

RETNINGSLINJER OG KRITERIER FOR STØTTE

RETNINGSLINJER OG KRITERIER FOR STØTTE BARENTSKULT RETNINGSLINJER OG KRITERIER FOR STØTTE INNHOLD BARENTSSAMARBEIDET 3 BARENTSKULT - BAKGRUNN 3 FINANSIERINGSKILDER FOR BARENTSKULT 4 HOVEDMÅLSETTING 4 MÅLGRUPPE 4 HVEM KAN SØKE? 4 SATSINGSOMRÅDER

Detaljer

Reiseliv og lokalsamfunnsutvikling

Reiseliv og lokalsamfunnsutvikling Reiseliv og lokalsamfunnsutvikling En forskningssamtale om erfaringer og utfordringer i Lyngdal Lars Ueland Kobro (forsker/prosjektleder) Opplegg de neste tre timen 1. Hvem er her? 2. Prosjektinformasjon

Detaljer

SAK 07/13 SØKNAD OM TILSKOT TIL FÅREFESTIVALEN 2013

SAK 07/13 SØKNAD OM TILSKOT TIL FÅREFESTIVALEN 2013 SAK 07/13 SØKNAD OM TILSKOT TIL FÅREFESTIVALEN 2013 Saksopplysning Gol Reisemål AS søker om kr. 50.000 i tilskot til NM i saueklipping som vil skje under årets Fårefestival. I år er Gol tildelt NM i saueklipping.

Detaljer

Omdømme og omdømmebygging

Omdømme og omdømmebygging Omdømme og omdømmebygging Hva er omdømme? Hvorfor jobbe med omdømme? Hvordan bygges omdømme? Omdømme Omdømme = Summen av oppfatninger Hva er omdømme? Folks erfaring Kommunikasjon Oppfatning Omdømme Medieomtale

Detaljer

Reiseliv og lokalsamfunnsutvikling

Reiseliv og lokalsamfunnsutvikling Reiseliv og lokalsamfunnsutvikling En forskningssamtale om erfaringer og utfordringer i Balestrand kommune Lars Ueland Kobro (forsker/prosjektleder) Opplegg de neste to timene 1. Hvem er her? 2. Prosjektinformasjon

Detaljer

Fra skolesekk til spaserstokk

Fra skolesekk til spaserstokk Fra skolesekk til spaserstokk For ti år siden var Trondheim en by som satset lite på kultur for sine innbyggere. I dag er de den beste kommunen i landet på kulturfeltet. Tekst og foto: Ingvild Festervoll

Detaljer

Årlig rapport BOLYST

Årlig rapport BOLYST Frist: 24. april Sendes til: postmottak@krd.dep.no Til: KRD Fra: Nordre Land Kommune Dato: 20.april 2012 Årlig rapport BOLYST Kommune: Prosjektnavn: Prosjektleder: Nordre Land Kommune Ekte Landsbyliv Ingrid

Detaljer

Reiseliv og lokalsamfunnsutvikling

Reiseliv og lokalsamfunnsutvikling Reiseliv og lokalsamfunnsutvikling En forskningssamtale om erfaringer og utfordringer i Vinje Lars Ueland Kobro (forsker/prosjektleder) Opplegg de neste to og en halv timene 1. Hvem er her? 2. Prosjektinformasjon

Detaljer

Søknadsskjema for Bolyst. 1. Hva er navnet på prosjektet? Økt bolyst gjennom inkludering og trivsel

Søknadsskjema for Bolyst. 1. Hva er navnet på prosjektet? Økt bolyst gjennom inkludering og trivsel Søknadsskjema for Bolyst. 1. Hva er navnet på prosjektet? Økt bolyst gjennom inkludering og trivsel 2. Hvem er juridisk eier av prosjektet? Grong kommune, 7871 Grong 3. Søknadsbeløp: Kr. 1.500.000,- 4.

Detaljer

KULTUREN KALLER! Kulturplan for Gjerdrum kommune 2015-2025. Vedtatt i kommunestyret 10.12.14 i sak 14/156. Gjerdrum, 27.11.14.

KULTUREN KALLER! Kulturplan for Gjerdrum kommune 2015-2025. Vedtatt i kommunestyret 10.12.14 i sak 14/156. Gjerdrum, 27.11.14. KULTUREN KALLER! Kulturplan for Gjerdrum kommune 2015-2025 Vedtatt i kommunestyret 10.12.14 i sak 14/156 Gjerdrum, 27.11.14. Foto: Anders Valde LANDART 2013 1 FORORD Kulturopplevelse og deltakelse får

Detaljer

Søknadsskjema for Bolyst. Søknadsfrist: 3. mai 2010. Smaabyen Flekkefjord Vilje til vekst.

Søknadsskjema for Bolyst. Søknadsfrist: 3. mai 2010. Smaabyen Flekkefjord Vilje til vekst. Søknadsskjema for Bolyst. Søknadsfrist: 3. mai 2010. 1. Hva er navnet på prosjektet? 2. I hvilken fase er prosjektet? (sett x) Smaabyen Flekkefjord Vilje til vekst. a) Forprosjekt b) Hovedprosjekt - X

Detaljer

RINDAL kommune. Senterpartiet sitt verdigrunnlag! -et lokalsamfunn for framtida med tid til å leve.

RINDAL kommune. Senterpartiet sitt verdigrunnlag! -et lokalsamfunn for framtida med tid til å leve. RINDAL kommune -et lokalsamfunn for framtida med tid til å leve. Senterpartiet sitt verdigrunnlag! Senterpartiet vil at Norge skal bygge et samfunn på de kristne grunnverdiene og med et levende folkestyre.

Detaljer

Fylkesvise økonomiske virkninger av reiseliv i Finnmark, Troms, Nordland og Nord-Trøndelag

Fylkesvise økonomiske virkninger av reiseliv i Finnmark, Troms, Nordland og Nord-Trøndelag Forfatter: Petter Dybedal Oslo 2003, 40 sider Sammendrag: Fylkesvise økonomiske av reiseliv i Finnmark, Troms, Nordland og Nord-Trøndelag Hovedtrekk i analyseverktøyet Med utgangspunkt i det nylig avsluttede

Detaljer

VERDISKAPING - HISTORISKE BYKJERNA SOM HANDELSARENA FASE 2

VERDISKAPING - HISTORISKE BYKJERNA SOM HANDELSARENA FASE 2 25.2.11 VERDISKAPING - HISTORISKE BYKJERNA SOM HANDELSARENA FASE 2 Notatet bygger på rapport dat. 20.10.10 - fase 1. 15.12.2010 INNLEDNING Formålet med handelsprosjektet er å forene lokale utviklingsinteresser

Detaljer

MØTEINNKALLING DEL 4 Kommunestyre

MØTEINNKALLING DEL 4 Kommunestyre MØTEINNKALLING DEL 4 Møtetid: 15.06.2015 kl. 16:30 Møtested: Rådhuset, møterom Fraunar Møtet er åpent for publikum i alle saker med mindre saken er unntatt offentlighet, eller møtet lukkes. Møtedokumenter

Detaljer

The Tall Ships Races Kristiansand 2015 - Ringvirkningsanalyse

The Tall Ships Races Kristiansand 2015 - Ringvirkningsanalyse Advisory The Tall Ships Races Kristiansand 2015 - Ringvirkningsanalyse The Tall Ships Races Kristiansand 2015 Hege Gabrielsen Isabelle J. Golf Agenda 1 Introduksjon 1 2 Publikumsundersøkelse 5 3 Regional

Detaljer

Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN

Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN 1 INNHOLD 1. HVORFOR MEDVIRKNING? 2. HVA ER KOMMUNEPLANEN OG KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL? 3.

Detaljer

Programteori for attraktivitet. EVA-seminar Drammen 18. september 2013 Knut Vareide

Programteori for attraktivitet. EVA-seminar Drammen 18. september 2013 Knut Vareide Programteori for attraktivitet EVA-seminar Drammen 18. september 2013 Knut Vareide Om oppdraget: Gjennomgang og vurdering av bruken av midler fra programkategori 1350 på statsbudsjettet til utvikling av

Detaljer

Verdivurdering av Sjakk OL i Tromsø

Verdivurdering av Sjakk OL i Tromsø Verdivurdering av Sjakk OL i Tromsø Innhold: Forutsetninger og avgrensninger for kalkulatoren Sjakk OL, regional verdiskaping pr år: - 2008-2009 - 2010-2011 - 2012-2013: regional og nasjonal verdiskaping

Detaljer

Tabell 1. Midler som blir stilt til disposisjon for virksomheten til Innovasjon Norge i 2015.

Tabell 1. Midler som blir stilt til disposisjon for virksomheten til Innovasjon Norge i 2015. Innovasjon Norge Hovedkontoret Postboks 448 Sentrum 0104 OSLO Deres ref Vår ref Dato 14/51-23 9.1.2015 Statsbudsjettet 2015 - Oppdragsbrev til Innovasjon Norge 1. Økonomisk ramme stilt til disposisjon

Detaljer

Kommunedelplan kultur

Kommunedelplan kultur Kommunedelplan kultur Presentasjon av utfordringer og målbilde i enhetsledermøte 23. mai 2014. Kommunedelplan kultur En annen måte å jobbe på: Mer kunnskapsbasert i tråd med intensjoner i alt plan- og

Detaljer

Styrking av kulturnæringer i Hammerfest

Styrking av kulturnæringer i Hammerfest Styrking av kulturnæringer i Hammerfest Rapport forprosjekt Oppsummering: Forprosjektet har gjennomført en innledende prosess for å få konkretisert og få fram muligheter knyttet til å styrke kulturnæringene

Detaljer

Utfyllende kommentarer vedrørende vedtektsendringer for stiftelsen Musikk i Hedmark

Utfyllende kommentarer vedrørende vedtektsendringer for stiftelsen Musikk i Hedmark Utfyllende kommentarer vedrørende vedtektsendringer for stiftelsen Musikk i Hedmark Blå Grønn Kommentar til endring: Svart Overskrift: Endring: Ingen. 1. Selskapsform Endring: Navn. Musikerordningen for

Detaljer

Regionale næringsfond i Salten. Handlingsplan 2012-2013

Regionale næringsfond i Salten. Handlingsplan 2012-2013 Regionale næringsfond i Salten Handlingsplan 2012-2013 1 Innhold 1. Innledning 2. Organisering/forvaltning 3. Mål og strategier 4. Aktuelle tiltak 5. Økonomi 6. Rapportering/Evaluering 2 1. Innledning

Detaljer

Høringsuttalelse: NOU 2013:4 Kulturutredningen 2014

Høringsuttalelse: NOU 2013:4 Kulturutredningen 2014 Kulturdepartementet 28. juni 2013 Oslo Høringsuttalelse: NOU 2013:4 Kulturutredningen 2014 Kulturutredningen 2014 tar et vesentlig skritt videre i utviklingen av kultursektoren i Norge generelt og Norges

Detaljer

MÅL- OG RAMMEDOKUMENT FOR FORSKNINGSBASERT EVALUERING AV PLAN- OG BYGNINGSLOVEN

MÅL- OG RAMMEDOKUMENT FOR FORSKNINGSBASERT EVALUERING AV PLAN- OG BYGNINGSLOVEN MÅL- OG RAMMEDOKUMENT FOR FORSKNINGSBASERT EVALUERING AV PLAN- OG BYGNINGSLOVEN 1. BAKGRUNN OG FORMÅL Plan- og bygningsloven (pbl) ble vedtatt i 2008. Plandelen trådte i kraft 1.juli 2009. Bygningsdelen

Detaljer

POLITIETS MEDARBEIDER- UNDERSØKELSE 2011 HOVEDRAPPORT

POLITIETS MEDARBEIDER- UNDERSØKELSE 2011 HOVEDRAPPORT POLITIETS MEDARBEIDER- UNDERSØKELSE 2011 HOVEDRAPPORT 1 OPPSUMMERING - 9.995 av 14.089 medarbeidere valgte å delta i undersøkelsen og gir en svarprosent på 71%. Høyeste svarprosent ved Salten pd og Søndre

Detaljer

Alta IF Fotball Alta Idrettspark 9514 ALTA 97 00 93 60 fotball@altaif.no

Alta IF Fotball Alta Idrettspark 9514 ALTA 97 00 93 60 fotball@altaif.no S i d e 1 Alta IF Fotball Alta Idrettspark 9514 ALTA 97 00 93 60 fotball@altaif.no 14 januar 2014 Alta kommune v/rådmann Bjørn-Atle Hansen Søknad om tilskudd fra Alta kommune Denne søknaden omhandler vårt

Detaljer

Kommunale Kanaler. - En undersøkelse om kommuners bruk av digitale kanaler. www.areca.no 24.11.2010

Kommunale Kanaler. - En undersøkelse om kommuners bruk av digitale kanaler. www.areca.no 24.11.2010 Kommunale Kanaler - En undersøkelse om kommuners bruk av digitale kanaler 24.11.2010 www.areca.no Sammendrag Kommunale Kanaler 2010 Undersøkelsen Kommunale Kanaler er gjennomført i september/oktober 2010.

Detaljer

Kulturkortet KODE - konsekvens av statlig bortfall

Kulturkortet KODE - konsekvens av statlig bortfall Saksnr.: 2010/376 Løpenr.: 33604/2015 Klassering: C00 Saksbehandler: Espen Gimle Holtan Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Opplæring, kultur og helsekomiteen 21.04.2015 Kulturkortet

Detaljer

Er det god samfunnsøkonomi i å forebygge arbeidsulykker? Rådgiver Nils Henning Anderssen Direktoratet for arbeidstilsynet 24.10.

Er det god samfunnsøkonomi i å forebygge arbeidsulykker? Rådgiver Nils Henning Anderssen Direktoratet for arbeidstilsynet 24.10. Er det god samfunnsøkonomi i å forebygge arbeidsulykker? Rådgiver Nils Henning Anderssen Direktoratet for arbeidstilsynet 24.10.2006 Utgangspunkt hvorfor samfunnsøkonomiske vurderinger av forebygging?

Detaljer

Reiseliv er ikkje for alle kva faktorar gjev eit område føresetnader for reiselivsproduksjon? Georg Kamfjord Handelshøyskolen BI

Reiseliv er ikkje for alle kva faktorar gjev eit område føresetnader for reiselivsproduksjon? Georg Kamfjord Handelshøyskolen BI Reiseliv er ikkje for alle kva faktorar gjev eit område føresetnader for reiselivsproduksjon? Georg Kamfjord Handelshøyskolen BI Reiseliv er kanskje ikkje for alle det kommer an på kva du mener Georg Kamfjord

Detaljer

Litt om kommunenes betydning for sysselsettingen

Litt om kommunenes betydning for sysselsettingen LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 9/15 Litt om kommunenes betydning for sysselsettingen 1. Omsorg og oppvekst dominerer 2. Pleie og omsorg er viktig vekstområde 3.

Detaljer

Opplev Marnardal. Trainee prosjekt 2014 SAMMENDRAG

Opplev Marnardal. Trainee prosjekt 2014 SAMMENDRAG Opplev Marnardal Trainee prosjekt 2014 Turistkontoret for Lindesnesregionen SAMMENDRAG Prosjektet skal gjennom samarbeid og samhandling mellom næringsdrivende i området - sammen med lag, foreninger, private

Detaljer

Kriterier for Fairtrade-kommuner Sammen skaper vi gode historier

Kriterier for Fairtrade-kommuner Sammen skaper vi gode historier Kriterier for Fairtrade-kommuner Sammen skaper vi gode historier Stiftelsen Fairtrade Max Havelaar Norge Storgata 11 0155 OSLO Tlf: 23 01 03 30 Faks: 23 01 03 31 E-post: info@fairtrade.no Hjemmeside: www.fairtrade.no

Detaljer

Kultur- og opplevelsesnæringer, attraktivitet, omdømme og sånt. Et forsøk på å tenke litt strategisk rundt vage begreper

Kultur- og opplevelsesnæringer, attraktivitet, omdømme og sånt. Et forsøk på å tenke litt strategisk rundt vage begreper Kultur- og opplevelsesnæringer, attraktivitet, omdømme og sånt Et forsøk på å tenke litt strategisk rundt vage begreper 1 Hva jeg er bedt om å innlede om: Ønsker at han orienterer om forskningsprosjektet,

Detaljer

Generell god livskvalitet øker

Generell god livskvalitet øker HUNT-undersøkelsene Generell god livskvalitet øker 100 Prosent 90 80 70 82,4 83,1 87,2 60 50 HUNT 1 HUNT 2 HUNT 3 Livskvalitet Prosentandel menn som er ganske, meget eller svært fornøgd med tilværelsen

Detaljer

- Synergier og utviklingsmuligheter

- Synergier og utviklingsmuligheter Idrett, friluftsliv, attraksjon - reiseliv - Synergier og utviklingsmuligheter Bergen November 2008 Ole Warberg, reiselivsdirektør, Bergen Reiselivslag Reiseliv er et system av ulike bransjer og funksjoner

Detaljer

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Sammendrag for Bærum kommune Arne Moe TFoU-arb.notat 2015:8 TFoU-arb.notat 2015:8 i Dagens og fremtidens kommune FORORD Trøndelag Forskning og Utvikling

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap 38/10 10.06.2010 Namdalseid kommunestyre 46/10 17.06.2010

Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap 38/10 10.06.2010 Namdalseid kommunestyre 46/10 17.06.2010 Namdalseid kommune Saksmappe: 2010/658-5 Saksbehandler: Lisbeth Lein Saksframlegg Natur og kulturbasert nyskaping Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap 38/10 10.06.2010 Namdalseid kommunestyre

Detaljer

Reiselivet i Lofoten. Statistikk over utvikling av antall arbeidsplasser. Knut Vareide

Reiselivet i Lofoten. Statistikk over utvikling av antall arbeidsplasser. Knut Vareide Reiselivet i Lofoten Statistikk over utvikling av antall arbeidsplasser Knut Vareide TF-notat nr. 33-2009 TF-notat Tittel: Reiselivet i Lofoten, statistikk over utvikling av antall arbeidsplasser TF-notat

Detaljer

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Sammendrag for Røyken kommune Arne Moe TFoU-arb.notat 2015:4 TFoU-arb.notat 2015:4 i Dagens og fremtidens kommune FORORD Trøndelag Forskning og Utvikling

Detaljer

Muligheter og ringvirkninger som reiseliv og arrangement gir i lokalsamfunn

Muligheter og ringvirkninger som reiseliv og arrangement gir i lokalsamfunn Muligheter og ringvirkninger som reiseliv og arrangement gir i lokalsamfunn Morten Stene, Trøndelag Forskning og Utvikling «Møtepunkt med næringslivet», Øygarden kommune, 21. oktober 2014 1 Sted, attraktivitet

Detaljer

NOEN TREKK VED OLJEØKONOMIEN

NOEN TREKK VED OLJEØKONOMIEN LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 1/13 NOEN TREKK VED OLJEØKONOMIEN 1. Oljeøkonomi på flere vis 2. Litt nærmere om inntekten 3. Leveranser til sokkelen 4. Også stor

Detaljer

Brukertilfredshet blant beboere ved sykehjem i Ringerike Kommune. Rapport Ringerike Kommune 2015:

Brukertilfredshet blant beboere ved sykehjem i Ringerike Kommune. Rapport Ringerike Kommune 2015: VI BRYR OSS Rapport Ringerike Kommune 2015: Brukertilfredshet blant beboere ved sykehjem i Ringerike Kommune Denne rapporten beskriver resultatet fra en spørreundersøkelse gjort blant beboere ved kommunens

Detaljer

Sponsormarkedet 2009/2010

Sponsormarkedet 2009/2010 Sponsormarkedet 2009/2010 KORT-RAPPORT med hovedtall Kun tilgjengelig for undersøkelsens respondenter Forord Sponsorbransjen har hittil vært usynlig på alle statistikker. Dette har bidratt til at andre

Detaljer

Nasjonale forventninger, tilsyn og status på folkehelse i kommunale planer, ved Fylkesmannen i Aust-Agder

Nasjonale forventninger, tilsyn og status på folkehelse i kommunale planer, ved Fylkesmannen i Aust-Agder Nasjonale forventninger, tilsyn og status på folkehelse i kommunale planer, ved Fylkesmannen i Aust-Agder Solveig Pettersen Hervik Folkehelserådgiver September 2014 Innhold: 1) Folkehelseloven og forskrift

Detaljer

Til: KRD Fra: Haram Kommune Dato: 01.04.14

Til: KRD Fra: Haram Kommune Dato: 01.04.14 Frist: 24. april Sendes til: postmottak@krd.dep.no Årlig rapport BOLYST Til: KRD Fra: Haram Kommune Dato: 01.04.14 Kommune: Prosjektnavn: Prosjektleder: Haram Kommune Integrering i Haram Therese Breen

Detaljer

Sluttrapport TRETTE MENN. Prosjektnr: 2004/3/0146 Søkerorganisasjon: Landsforeningen for hjerte- og lungesyke. Prosjektleder: Eva Dahr

Sluttrapport TRETTE MENN. Prosjektnr: 2004/3/0146 Søkerorganisasjon: Landsforeningen for hjerte- og lungesyke. Prosjektleder: Eva Dahr Sluttrapport TRETTE MENN Prosjektnr: 2004/3/0146 Søkerorganisasjon: Landsforeningen for hjerte- og lungesyke Prosjektleder: Eva Dahr e-mail: evadahr@online.no 1 Forord: Trette Menn er en kortfilm på ca.

Detaljer

SAMMENDRAG LANGTIDSEFFEKTER AV OMSTILLINGSPROGRAM. Kompetansesenter for distriktsutvikling. Akersgata 13 0158 Oslo Ogndalsveien 2 7713 Steinkjer

SAMMENDRAG LANGTIDSEFFEKTER AV OMSTILLINGSPROGRAM. Kompetansesenter for distriktsutvikling. Akersgata 13 0158 Oslo Ogndalsveien 2 7713 Steinkjer LANGTIDSEFFEKTER AV OMSTILLINGSPROGRAM SAMMENDRAG Kompetansesenter for distriktsutvikling Akersgata 13 0158 Oslo Ogndalsveien 2 7713 Steinkjer Telefon: 22 00 25 00 Telefon: 48 16 82 80 E-post: post@innovasjonnorge.no

Detaljer

Næringsplan for Holtålen kommune 2016 2021

Næringsplan for Holtålen kommune 2016 2021 Forslag til PLANPROGRAM Næringsplan for Holtålen kommune 2016 2021 Innhold 1) Formål med planarbeidet 2) Rammer og føringer for planarbeidet 3) Analyse og utviklingstrender 4) Sentrale tema og problemstillinger

Detaljer

Fokus på økt eierskap til folkehelsearbeid hos politikere. seniorrådgiver Heidi Fadum

Fokus på økt eierskap til folkehelsearbeid hos politikere. seniorrådgiver Heidi Fadum Fokus på økt eierskap til folkehelsearbeid hos politikere seniorrådgiver Heidi Fadum Økt eierskap til folkehelsearbeid Hvordan tilrettelegge for at politikere kan få økt kunnskap om forståelse for bevissthet

Detaljer

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Sammendrag for Hurum kommune Arne Moe TFoU-arb.notat 2015:6 TFoU-arb.notat 2015:6 i Dagens og fremtidens kommune FORORD Trøndelag Forskning og Utvikling

Detaljer

Kom til Nome! Et treårig bolyst- og tilflyttingsprosjekt 2011-2014 Prosjekteier: Nome kommune Ramme: 10 mill over 3 år

Kom til Nome! Et treårig bolyst- og tilflyttingsprosjekt 2011-2014 Prosjekteier: Nome kommune Ramme: 10 mill over 3 år Kom til Nome! Et treårig bolyst- og tilflyttingsprosjekt 2011-2014 Prosjekteier: Nome kommune Ramme: 10 mill over 3 år Dette er Kom til Nome! Prosjektsammendrag Kom til Nome! er en helhetlig og omfattende

Detaljer

Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer

Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Disposisjon 1. Kort om folkehelsearbeid etter ny lovgivning 2. Helsedirektoratets veileder til arbeidet med oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer

Detaljer

Levekårsdata til analyseformål. Einar Skjæveland Stavanger kommune. Befolkningsutvikling, aldring og tjenesteproduksjon

Levekårsdata til analyseformål. Einar Skjæveland Stavanger kommune. Befolkningsutvikling, aldring og tjenesteproduksjon Befolkningsutvikling, aldring og tjenesteproduksjon Hotell Triaden, Lørenskog 27.-28. januar 2011 Levekårsdata til analyseformål Einar Skjæveland Stavanger kommune FNs utviklingsprogram: Human Development

Detaljer

Kriterier for Fairtrade-kommuner Sammen skaper vi gode historier

Kriterier for Fairtrade-kommuner Sammen skaper vi gode historier Kriterier for Fairtrade-kommuner Sammen skaper vi gode historier Stiftelsen Fairtrade Max Havelaar Norge Storgata 11 0155 OSLO Tlf: 23 01 03 30 Faks: 23 01 03 31 E-post: info@fairtrade.no Hjemmeside: www.fairtrade.no

Detaljer

Betydningen av medvirkning og inkludering i barnehagen. Larvik, den 16.08.2013 Anne Kostøl, SePU

Betydningen av medvirkning og inkludering i barnehagen. Larvik, den 16.08.2013 Anne Kostøl, SePU Betydningen av medvirkning og inkludering i barnehagen Larvik, den 16.08.2013 Anne Kostøl, SePU Barnehagen - en del av utdanningsløpet Barnehager tilbyr barn under skolepliktig alder et omsorgs- og læringsmiljø

Detaljer

Søknad om støtte til Masterplan - Svalbard Reiselivsråd

Søknad om støtte til Masterplan - Svalbard Reiselivsråd Vår referanse: Saksbehandler: Dato: 2012/962-4-U01 Turid Telebond 11.11.2013 Søknad om støtte til Masterplan - Svalbard Reiselivsråd Utvalg Utv.saksnr. Møtedato Administrasjonsutvalget Lokalstyret Anbefaling:

Detaljer

Halvveisrapport for etablererveiledningen

Halvveisrapport for etablererveiledningen Halvveisrapport for etablererveiledningen 15. august 2007 30. juni 2009 1. Etablererveileders hovedmål Etablererveileder skal hjelpe etablerere og innovatører med å utvikle levedyktige bedrifter på Hadeland.

Detaljer

Rapportering halvveis i Bolyst-prosjektet (15.08.2011 31.12.2013)

Rapportering halvveis i Bolyst-prosjektet (15.08.2011 31.12.2013) Rapportering halvveis i Bolyst-prosjektet (15.08.2011 31.12.2013) HOVEDAKTIVITET MÅL RESULTAT HA 1 - Forankring Prosjektet skal forankres i administrativ og politisk ledelse i de tre kommunene. Det er

Detaljer

Medvirkning erfaringer fra Romsås. Mette Mannsåker - Bydel Grorud

Medvirkning erfaringer fra Romsås. Mette Mannsåker - Bydel Grorud Medvirkning erfaringer fra Romsås Mette Mannsåker - Bydel Grorud Bydelene i Oslo Ansvar for: Helse- og sosialtjenester Barnehager Barnevern Barne- og ungdomsarbeid Eget politisk nivå Ikke planmyndighet

Detaljer

Åpent møte om Stedsutvikling Veggli

Åpent møte om Stedsutvikling Veggli Åpent møte om Stedsutvikling Veggli Veggli Vertshus onsdag 2. mai 2012 Formål med møtet Informere Motivere og engasjere Få innspill og diskusjon, forankre Stifte Velforening, velge styre Velge representanter

Detaljer

Strategi for idrett og friluftsliv i Buskerud. Høringsforslag høst 2013

Strategi for idrett og friluftsliv i Buskerud. Høringsforslag høst 2013 Strategi for idrett og friluftsliv i Buskerud Høringsforslag høst 2013 Buskerud fylkeskommune Utviklingsavdelingen oktober 2013 Innhold 1. HENSIKTEN MED STRATEGIEN... 5 1.1 Idretten aktører og virkemidler...

Detaljer

Sammendrag. PR- og kommunikasjonsstrategi for Osloregionen. Samarbeidsalliansen Osloregionen & Oslo Business Region Høst 2014

Sammendrag. PR- og kommunikasjonsstrategi for Osloregionen. Samarbeidsalliansen Osloregionen & Oslo Business Region Høst 2014 Sammendrag PR- og kommunikasjonsstrategi for Osloregionen Samarbeidsalliansen Osloregionen & Oslo Business Region Høst 2014 Innhold Prosess Sensemaking: Prosjektmål Innsikt [ikke inkludert i denne versjonen]

Detaljer

Redd Barnas pilotprosjekt Si din mening og bli hørt 2011-2012 Evalueringsrapport

Redd Barnas pilotprosjekt Si din mening og bli hørt 2011-2012 Evalueringsrapport Redd Barnas pilotprosjekt Si din mening og bli hørt 2011-2012 Evalueringsrapport Stephen Dobson, Hanne Mikalsen, Kari Nes SAMMENDRAG AV EVALUERINGSRAPPORT Høgskolen i Hedmark er engasjert av Redd Barna

Detaljer

Høring Forslag til profileringsstrategi for Osloregionen (Brand Management Strategy)

Høring Forslag til profileringsstrategi for Osloregionen (Brand Management Strategy) SAK 22/15 Til: Fra: Follorådet Rådmannskollegiet/sekretariatet SAKSFREMLEGG Høring Forslag til profileringsstrategi for Osloregionen (Brand Management Strategy) Forslag til innstilling: 1. Follorådet er

Detaljer

Rapport. Involvering av ungdom i kommunereformen. Snåsa kommune 31. august 2015

Rapport. Involvering av ungdom i kommunereformen. Snåsa kommune 31. august 2015 Rapport Involvering av ungdom i kommunereformen Snåsa kommune 31. august 2015 Bakgrunn: I den pågående kommunereformprosessen vil det være viktig å involvere innbyggerne, og lytte til deres innspill angående

Detaljer

Status Drammen sentrum. Formannskapsmøtet 11.03.14

Status Drammen sentrum. Formannskapsmøtet 11.03.14 Status Drammen sentrum Formannskapsmøtet 11.03.14 Medlemmer i BVD Handel: Servering/hotell: Eiendom/gårdeiere: Annen næring: 55 frittstående butikker + 100 i Magasinet/Torget Vest 27 serveringssteder,

Detaljer

iflatanger næringsutvikling Flatanger - aktivt og åpent!

iflatanger næringsutvikling Flatanger - aktivt og åpent! iflatanger næringsutvikling 2 Miljøbygget og Lauvsnes sentrum Om Flatanger Flatanger kommune ligger idyllisk til på Namdalskysten i Nord-Trøndelag, med 1130 innbyggere (1.1.2009). Flatanger er et populært

Detaljer

Knowledge on economic impacts of tourism on regional and local levels as a platform for tourism policy strategies

Knowledge on economic impacts of tourism on regional and local levels as a platform for tourism policy strategies Tourimpact 2008-2011 Knowledge on economic impacts of tourism on regional and local levels as a platform for tourism policy strategies Transportøkonomisk institutt TØI Statistisk sentralbyrå SSB Centre

Detaljer

Søknadsnr. 2013-0147 Søknadsår 2013 Arkivsak Støtteordning Bolyst 2013

Søknadsnr. 2013-0147 Søknadsår 2013 Arkivsak Støtteordning Bolyst 2013 Søknad Søknadsnr. 2013-0147 Søknadsår 2013 Arkivsak Støtteordning Bolyst 2013 Prosjektnavn "Inderøy - best i lag" Kort beskrivelse Prosjektet «Inderøy best i lag» skal fremme bolyst, tilflytting og inkludering.

Detaljer

Samspill mellom kommune og frivillighet

Samspill mellom kommune og frivillighet Samspill mellom kommune og frivillighet KS frivillighetskonferanse 26. november 2013 Lene W. Conradi Ordfører Demokratiets fundament Direkte sammenheng mellom grad av frivillig arbeid og tiltro til myndigheter

Detaljer

Søknadsskjema for Bolyst. 1. Hva er navnet på prosjektet? Økologisk bolyst - bærekraftig utvikling av Norges frukthovedstad

Søknadsskjema for Bolyst. 1. Hva er navnet på prosjektet? Økologisk bolyst - bærekraftig utvikling av Norges frukthovedstad Søknadsskjema for Bolyst. 1. Hva er navnet på prosjektet? Økologisk bolyst - bærekraftig utvikling av Norges frukthovedstad 2. Hvem er juridisk eier av prosjektet? Sauherad kommune 3. Søknadsbeløp: 950.000

Detaljer

MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2008

MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2008 MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2008 Lillehammer kommune - samlet resultat Om undersøkelsen Nettbasert, invitasjon sendt ut pr. e-post 1) Åpen 3.12.2008-8.1.2009 Sendt til 2 707 personer (2 703 i 2007) Mottatt

Detaljer

Kultur og næring i Møre og Romsdal

Kultur og næring i Møre og Romsdal Kultur og næring i Møre og Romsdal Seminar Molde 26 mars 2008 Av Arild Hervik Kulturmomsutvalget Enstemmig utvalg foreslår bred modell for idrett og kulturområdet med 8% moms og fullt fradrag inngående

Detaljer

Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling

Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling Strategiske mål BRANSJEMÅL Norsk Eiendom skal arbeide for at eiendomsbransjen blir mer synlig og oppfattes som kunnskapsbasert og seriøs ORGANISASJONSMÅL

Detaljer

Rygge kommune en kommune i vekst og utvikling

Rygge kommune en kommune i vekst og utvikling Rygge kommune en kommune i vekst og utvikling I korte trekk Antall innbyggere ca 13800 Areal 74 km 2 Strandlinje 34 km Tettsteder Ekholt, Øreåsen og Halmstad Sentral beliggenhet Perfekt for deg som ønsker

Detaljer

Personalpolitiske retningslinjer

Personalpolitiske retningslinjer Personalpolitiske retningslinjer Vedtatt av fylkestinget juni 2004 Personalpolitiske retningslinjer. Nord-Trøndelag fylkeskommunes verdigrunnlag: Nord-Trøndelag fylkeskommune er styrt av en folkevalgt

Detaljer

Søknadsnr. 2013-0154 Søknadsår 2013 Arkivsak Støtteordning Bolyst 2013 Ny giv i den Samiske kommunen Karasjok

Søknadsnr. 2013-0154 Søknadsår 2013 Arkivsak Støtteordning Bolyst 2013 Ny giv i den Samiske kommunen Karasjok Søknad Søknadsnr. 2013-0154 Søknadsår 2013 Arkivsak Støtteordning Bolyst 2013 Prosjektnavn Ny giv i den Samiske kommunen Karasjok Kort beskrivelse Det treårige prosjektet skal skape et attraktivt lokalsamfunn

Detaljer

Vesterålen regionråd (Andøy, Bø, Hadsel, Lødingen, Sortland, Øksnes)

Vesterålen regionråd (Andøy, Bø, Hadsel, Lødingen, Sortland, Øksnes) SLUTTRAPPORT LEV VESTERÅLEN Kommune: Prosjektnavn: Vesterålen regionråd (Andøy, Bø, Hadsel, Lødingen, Sortland, Øksnes) Lev Vesterålen Prosjektleder: Marianne Hansen Leder i styringsgrupp en: Kontaktperso

Detaljer

Kulturstrategi for Oppland 2015-2020

Kulturstrategi for Oppland 2015-2020 Høringsutkast Kulturstrategi for Oppland 2015-2020 Innledning Politikk handler om å legge til rette for borgernes gode liv og samfunnets ønskede utvikling. I regional planstrategi for Oppland 2012-2016,

Detaljer

Økonomisk rapport for utviklingen i duodji

Økonomisk rapport for utviklingen i duodji Økonomisk rapport for utviklingen i duodji Oppdragsgiver: Sámediggi /Sametinget Dato: 20.august 08 FORORD Asplan Viak AS har utarbeidet økonomisk rapport for utviklingen i duodji for året 2007. Rapporten

Detaljer

BOLIG ER ARBEIDENDE KAPITAL. Verdiskaping fra aktive boligeiere.

BOLIG ER ARBEIDENDE KAPITAL. Verdiskaping fra aktive boligeiere. BOLIG ER ARBEIDENDE KAPITAL. Verdiskaping fra aktive boligeiere. Nr. 3 2016 April 2016 Bolig er arbeidende kapital Mens det over tid har vært en utvikling hvor husholdningsutgiftene til mat og klær synker,

Detaljer

Ikke bare økonomisk vinning med idrettsarrangementer

Ikke bare økonomisk vinning med idrettsarrangementer Ikke bare økonomisk vinning med idrettsarrangementer Børre Rognlien, President Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité Karlstad 3. februar 2012 Aftenposten 12. april 2011 Vi lever ikke

Detaljer

Planprogram Kulturplan for Trysil kommune 2014-2024

Planprogram Kulturplan for Trysil kommune 2014-2024 Planprogram Kulturplan for Trysil kommune 2014-2024 Vedtatt av Hovedutvalget for oppvekst og kultur 27.08.2013 Fra Kulturskolens forestilling «Off Broadway» 2012 Foto: Ola Matsson 1. Innledning og bakgrunn

Detaljer

Saksframlegg. Ark.: Lnr.: 6073/15 Arkivsaksnr.: 15/1350-1 HØRING - PLAN FOR VIDEREGÅENDE OPPLÆRING I OPPLAND

Saksframlegg. Ark.: Lnr.: 6073/15 Arkivsaksnr.: 15/1350-1 HØRING - PLAN FOR VIDEREGÅENDE OPPLÆRING I OPPLAND Saksframlegg Ark.: Lnr.: 6073/15 Arkivsaksnr.: 15/1350-1 Saksbehandler: Cathrine Furu HØRING - PLAN FOR VIDEREGÅENDE OPPLÆRING I OPPLAND Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke utsendt): SAMMENDRAG:

Detaljer

BUSKERUD ET REISELIVSFYLKE REGIONAL PLAN FOR REISELIV OG BFKS ROLLE. Lampeland 11.nov 2015

BUSKERUD ET REISELIVSFYLKE REGIONAL PLAN FOR REISELIV OG BFKS ROLLE. Lampeland 11.nov 2015 BUSKERUD ET REISELIVSFYLKE REGIONAL PLAN FOR REISELIV OG BFKS ROLLE Lampeland 11.nov 2015 Hva er reiseliv? definisjon! Reiseliv: Personers reise og opphold utenfor det geografiske området hvor de vanligvis

Detaljer

Opplevelsesturisme. Skagastølsryggen, Hurrungane i Jotunheimen

Opplevelsesturisme. Skagastølsryggen, Hurrungane i Jotunheimen Skagastølsryggen, Hurrungane i Jotunheimen Honne, 5. november 2008 Truls Korsæth Hva er opplevelsesturisme? Ligge på ei strand? Nye en caffe latte på en fortausresturant? Kjøretur i et flott landskap?

Detaljer

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen, og

Detaljer

Kommunikasjon i Gran kommune

Kommunikasjon i Gran kommune Kommunikasjon i Gran kommune 1. FORORD Gran kommune har arbeidet systematisk med informasjon og kommunikasjon de siste ti årene. I 2003 åpnet kommunetorget, og et par år etter startet arbeidet med å utvikle

Detaljer

MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2007

MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2007 MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2007 Lillehammer kommune - samlet resultat Om undersøkelsen Nettbasert, invitasjon sendt ut pr. e-post 1) Åpen 3.12.2007-6.1.2008 Sendt til 2 503 personer (2 456 i 2006) Mottatt

Detaljer

HUNT-data som grunnlag for å ha oversikt over helsetilstanden og påvirkningsfaktorer hva annet trenger vi?

HUNT-data som grunnlag for å ha oversikt over helsetilstanden og påvirkningsfaktorer hva annet trenger vi? HUNT-data som grunnlag for å ha oversikt over helsetilstanden og påvirkningsfaktorer hva annet trenger vi? Spesialrådgiver, dr. art. Margunn Skjei Knudtsen, NTFK. Strategi for folkehelsearbeidet i Nord-Trøndelag

Detaljer