Ny Ungdomsklinikk ABUP. Konseptrapport Iris Anette Olsen / Helge Havåg

Transkript

1 Ny Ungdomsklinikk ABUP Konseptrapport Iris Anette Olsen / Helge Havåg

2 1 BAKGRUNN 7 2 RAMMEBETINGELSER Idéfasen Bestilling og mandat Relevante dokumenter Oppbygging av rapporten 10 3 BEGRUNNELSE FOR NY ABUP UNGDOMSKLINIKK Utviklingsplan 2030 og konsekvenser for ABUP - Ungdomsklinikken Vurdering av nærhetsbehov til andre virksomheter i sykehuset Fremtidig virksomhetsutvikling 13 4 MÅLSETTINGER Prosjektets samfunnsmål Prosjektets effektmål Prosjektets resultatmål 15 5 ORGANISERING AV ARBEIDET Styringsgruppe Prosjektgruppe Arbeidsgruppe Referansegruppe 18 6 METODE FOR TIDLIGFASEPLANLEGGING Definisjoner og begrepsavklaringer Metode for tidligfaseplanlegging Identifisering av driftsøkonomiske drivere Kostnadsberegning av utstyr Øvrige beregninger og analyser 22 Sørlandet sykehus HF 2

3 7 STATUS DAGENS VIRKSOMHET OG BYGG Dagens organisering av døgnvirksomheten Pasientforløp Forhold til Avdeling for rus og avhengighetsbehandling - ARA Forhold til PSA Forhold til somatikk Bygningsmessige vurderinger Atkomst og tilgjengelighet Byggteknisk tilstand Funksjonell egnethet Samlet vurdering av dagens bygg Aktivitet og kapasitet 29 8 FREMSKRIVING AV AKTIVITET OG KAPASITETSBEHOV Endringsfaktorer Befolkningsutvikling Epidemiologi og økt kompleksitet Levekår Geografi Økt samhandling Behov for døgnbaserte familietilbud Behov for døgnbasert tilbud om avgiftning og kortvarig rusbehandling Kapasitetsbehov GENERELLE DIMENSJONERENDE FORUTSETNINGER OG PROGRAMKRAV SPESIELLE DIMENSJONERENDE FORUTSETNINGER OG PROGRAMKRAV Hovedfunksjonsprogram Virksomhetsmodeller for ABUP Delfunksjonsprogram Behandling og faglig tenkning - nærhetsbehov mellom funksjoner Fagutvikling - nærhetsbehov mellom funksjoner Service og tilgjengelighet - nærhetsbehov mellom funksjoner Arealbenyttelsesprinsipper Romprogram Overordnet utstyrsprogram BYGGALTERNATIVER Sammenheng mellom virksomhetsmodellene og byggalternativene Nullalternativet Konsekvenser av nullalternativet for fremtidig døgndrift Driftsøkonomiske konsekvenser 48 Sørlandet sykehus HF 3

4 11.3 Alternativ 2 - sammen med PSA Arendal i Dydens vei Konsekvenser av alternativ 2 for fremtidig døgndrift Alternativ 3 - sammen med PSA Kristiansand på Eg Konsekvenser av alternativ 3 for fremtidig døgndrift Driftsøkonomiske konsekvenser KRITERIER FOR VALG AV VIRKSOMHETSMODELL MED BYGGALTERNATIV Faglig kvalitet Helhetlige pasientforløp Samfunnsmessig bærekraft Tilgjengelighet Økonomi Fleksibilitet Vurdering av byggalternativ i Kristiansand ANBEFALT KONSEPT FOR NY ABUP UNGDOMSKLINIKK OG PSA 56 PLAN FOR VIDERE ARBEID 57 VEDLEGG 57 Sørlandet sykehus HF 4

5 SAMMENDRAG Avdeling for barn og unges psykiske helse (ABUP) inngår organisatorisk i Klinikk for psykisk helse - psykiatri og avhengighetsbehandling (KPH). Avdelingen har hovedansvar for spesialisthelsetjenestens tilbud innenfor psykisk helsevern for barnebefolkningen 0 til 18 år i Agderfylkene. Dette omfatter 30 kommuner og rundt barn og unge (folketall ca ). Avdelingen har polikliniske og ambulante tjenester samt døgntilbud i Ungdomsklinikken. Ungdomsklinikken har 6 døgnplasser og en skjermingsenhet, og ligger på sykehusområdet i Sykehusveien 2 (bygg 162) i Arendal. Målgruppen er i hovedsak ungdom mellom 13 og 18 år. Innleggelsesårsak er mistanke om, eller påvist, alvorlig sinnslidelse med påfølgende funksjonsnedsettelse. Dagens ungdomsklinikk klarer ikke imøtekomme kapasitetsbehovet for døgnbehandling grunnet begrensninger knyttet til lokalisering og bygningsmasse. ABUP er innordnet felles vaktordning for leger i Psykiatrisk avdeling for voksne (PSA) på kvelder og helger/helligdager. Disse periodene må ungdommer legges inn i PSA fordi avstanden mellom avdelingene medfører at lege ikke kan forlate PSA for å ta seg til Ungdomsklinikken. Bygg 162 og tilhørende tomt har lav eller ingen elastisitet og svarer som helhet svært lite tilfredsstillende på funksjonelle krav til egnethet. Det er i dag ikke tilstrekkelig kapasitet og fleksibilitet i bygget til å ivareta mottak og behandling på en tilfredsstillende måte. Innkommende pasienter, pårørende og andre besøkende må oppholde seg i samme rom som pasienter under behandling. Bygget er i tillegg svært dårlig tilpasset funksjonshemmede. Konsekvens av dette er at ungdommer i stadig økende grad legges inn i ulike voksenpsykiatriske døgnposter. For å sikre et godt og helhetlig tilbud er det behov for å etablere ny ungdomsklinikk med tilstrekkelig kapasitet og egnede lokaler i tilknytning til PSA. Arbeidet med konseptrapport for ABUP Ungdomsklinikk er gjennomført parallelt med konseptutredning for ny PSA. Det har vært helt nødvendig for ABUP å sikre en tydelig tilknytning mellom disse. I styremøte gjorde styret for Sørlandet sykehus HF følgende vedtak i sak , Konseptutredning nye arealer for PSA; pkt 2: Konseptutredningens alternativ 2 med ungdomsklinikk legges til grunn for videre arbeid. pkt 4: Styret ber om at konseptutredning for ABUPs ungdomsklinikk og mandat for forprosjektfasen legges frem for styret etter at Utviklingsplan 2030 er styrebehandlet. I konseptrapport for ny Ungdomsklinikk i ABUP er det ikke utarbeidet skisseprosjekt (SPR). Dette forutsettes gjennomført i det videre arbeidet med Nybygg for psykiatri SSK sammen med PSA. Denne rapporten beskriver og drøfter fremtidig virksomhet og organisering med to virksomhetsmodeller; drift alene og sammen med PSA. Nærhet til voksenpsykiatrisk døgnpost begrunnes faglig og driftsmessig i at dette er nødvendig for å kunne gjennomføre felles vaktordning for leger, felles fagutvikling, tilrettelegge Sørlandet sykehus HF 5

6 for sømløse behandlingsforløp på en effektiv måte, utvikle fremtidig felles behandlingstilbud for familier og fleksibel bruk av ressurser. I tillegg peker rapporten på ulike bygningsmessige løsninger, og drøfter disse i lys av funksjonelle og virksomhetsmessige krav for en fremtidig døgnpost. Herunder vurderes videreføring av drift i bygg 162 (nullalternativet), videreføring i nytt bygg i tilknytning til PSA i Dydens vei i Arendal, og videreføring i nytt bygg i tilknytning til ny PSA i Kristiansand. Videreføring av drift i bygg 162, eller nytt bygg i Dydens vei i Arendal, svarer ikke til de virksomhetsmessige krav som legges til grunn for en fremtidig døgnpost. For bygg 162 er dette begrunnet i byggets utforming, utvidelsesmuligheter på tomten og avstand til PSA. For Dydens vei er det først og fremst begrunnet i for lite tomteareal, mangel på uteområder og de bygningsmessige begrensninger som Luftambulansens virksomhet gir. Virksomhet samlokalisert sammen med PSA på Eg i Kristiansand vurderes som det foretrukne alternativ. Denne modellen vurderes gjennomgående positivt på alle definerte kriterier og er i tråd med anbefalt konsept i rapport for ny PSA. Dette bidrar til å nå målsetningene om tilstrekkelig kapasitet og kvalitet på fremtidige døgnplasser. Det muliggjør felles utnyttelse av behandlingsressurser mellom avdelingene, det tilrettelegger for sømløse behandlingsforløp og sikrer god arealutnyttelse og sambruk av fellesfunksjoner. Samtidig har tomtevalget i Kristiansand nødvendig fleksibilitet til å imøtekomme et eventuelt fremtidig behov for kapasitetsøkning. Etter denne vurdering anbefales det at ny ungdomsklinikk lokaliseres til Kristiansand og videreutvikles i samsvar med SSHF styrets vedtak i sak , pkt. 2; - utredningens alternativ 2 med ungdomsklinikk legges til grunn for videre arbeid. Sørlandet sykehus HF 6

7 Del I: BAKGRUNN 1 Bakgrunn I Opptrappingsplanen for psykisk helse ble det lagt til grunn en helhetlig tenkning for behandlingstilbudet til mennesker med psykiske lidelser. Tjenesteområdet ble styrket kompetanse- og ressursmessig, med krav om utvikling av sammenhengende tjenester, økt tilgjengelighet, fleksibilitet, kvalitet og brukermedvirkning i behandling og oppfølging. Avdeling for barn og unges psykiske helse (ABUP) i Sørlandet sykehus HF (SSHF) har ansvar for spesialisthelsetjenestens tilbud innenfor psykisk helsevern til barn og unge i Aust- og Vest- Agder. Avdelingen har en behandlingsmodell som følger opp de helsepolitiske føringene, med differensierte og desentraliserte polikliniske og ambulante tjenester samt døgnbaserte tjenester sentralisert til Ungdomsklinikken i Arendal. Dagens ungdomsklinikk makter imidlertid ikke å imøtekomme kapasitetsbehovet for døgnbehandling på grunn av begrensninger knyttet til lokalisering og bygningsmasse. Konsekvens av dette er at Ungdomsklinikken har begrenset åpningstid for innleggelser, og at ungdom i stadig økende grad må legges inn i ulike voksenpsykiatriske døgnposter. En annen konsekvens er at helseforetaket må konsentrere tilbudet om akutt bistand og ikke klarer å opprettholde et utrednings- og behandlingstilbud. For å sikre et godt og helhetlig tilbud er det behov for å etablere ny ungdomsklinikk med tilstrekkelig kapasitet og egnede lokaler, og som har døgnåpent mottak. 2 Rammebetingelser Konseptfasen er gjennomført i henhold til Helsedirektoratets veileder for Tidligfaseplanlegging i sykehusprosjekter 1, og bygger på tidligere utredningsarbeid i ABUP, Konseptrapport ny PSA 2 og forslag til Utviklingsplan for SSHF. Denne rapporten har til hensikt å utfylle Konseptrapport ny PSA med konsept for ny ungdomsklinikk i ABUP, herunder beskrive dagens virksomhet og alternativer for fremtidige virksomhetsmodeller. Konseptrapporten skal også beskrive alternativer for lokalisering som svarer til virksomhetsmodellene. De alternativer som utredes rangeres i henhold til et sett av kriterier og legges til grunn for vurderinger og anbefalinger som gjøres i forhold til det prioriterte alternativet. Det er et mål at konseptrapportene for ny ABUP Ungdomsklinikk og ny PSA danner en felles plattform for videre planlegging og prosjektering av virksomhet og bygg. Utredningen skal derfor gi et godt grunnlag for en mer detaljert programmering og prosjektering i forprosjektfase til ny ungdomsklinikk. Det vil bli utarbeidet en felles plan for det videre arbeidet. Konseptutredningen legges frem for styret i SSHF etter 1 Tidligfaseplanlegging i sykehusprosjekter (2011). 2 Konseptrapport Ny Psykiatrisk sykehusavdeling (PSA), Sørlandet sykehus HF, oss/utviklingsplan Sørlandet sykehus HF 7

8 at Utviklingsplan 2030 er styrebehandlet. Utviklingsplanen skal behandles første gang i styremøte Idéfasen Det er ikke gjennomført idéfase for ny ungdomsklinikk i ABUP. Behovet for bygningsmessige tiltak er forankret i strategiplanen til Klinikk for psykisk helse (KPH) i tilknytning til strategiplanen for Sørlandet sykehus HF I strategiplanen for SSHF er det presisert at: Det er fremdeles betydelige behov for bygningsmessige forbedringer i psykiatrien ved sykehuset i Kristiansand. Tiltak for samling av ABUP på Eg er under planlegging, og gjennomføring av dette har høy prioritet i planperioden. I tillegg vil SSHF starte planlegging av nye lokaler for voksenpsykiatrien på Eg. Samlet forventes dette å gi en arealreduksjon. Det er gjennomført en omfattende utredning av bygningsmessige tiltak i Arendal, med spesielt fokus på lokalene for Ungdomsklinikken i bygg 162 (se kap.7.2). Det har i lang tid vært diskutert bygningsmessige tiltak for å sikre at innleggelse og behandling blir gjennomført på en forsvarlig (sikker) måte. Et av tiltakene som ble grundig vurdert, var mulighetene for at Ungdomsklinikken og Familieklinikken i Arendal byttet bygg. Konklusjonen ble at de løsninger som var mulig å få til innenfor eksisterende bygningsmasse ikke sto i forhold til kostnader, hverken bygningsmessig eller personellmessig. De ville heller ikke innfri fremtidige krav til ungdomsklinikkens virksomhet. 2.2 Bestilling og mandat Oppdraget for rapporten er gitt av administrerende direktør. I styringsgruppemøte for PSA konseptfase den 2. juni sak 3/12 ble det besluttet å legge frem anbefaling for styret i SSHF om å inkludere ABUP i PSA prosjektet siden dette bygget vurderes som svært dårlig. 4 Styret for Sørlandet sykehus fattet følgende vedtak i styremøte 19. juni 2014 sak pkt. 2: Styret ber om at døgnplasser til Abup inkluderes i det videre prosjektarbeidet. 5 Konseptutredning for ny PSA Kristiansand ble levert 5. mai 2014, med revidert versjon 2,0 datert , og omfattet utredning av løsninger både med og uten døgnplasser for barn og unge. I de alternativene som beskriver en samling av døgnplasser for KPH i Kristiansand er det skissert hvordan en bygningsmessig kan se for seg innplassering av døgnplasser for ny ungdomsklinikk i Kristiansand, og ny ungdomsklinikk er beskrevet i skisseprosjektet. Styret gjorde i styremøte 11.desember følgende vedtak: 1. Styret tar fremlagt konseptutredning for nye arealer til PSA til orientering. 2. Konseptutredningens alternativ 2 med ungdomsklinikk legges til grunn for videre arbeid. 3. Styret forutsetter at de momenter som er påpekt gjennom ekstern kvalitetssikring, følges opp i 4 Referat Styringsgruppemøte 12 - PSA Konseptfase 2 juni sak 2/12 og 3/12. 5 Styreprotokoll SSHF 19 juni 2014-sak 052/2014 Konseptutredning nye arealer for PSA. 6 Styremøte SSHF 11. desember Sak Nytt bygg PSA, konseptutredning Sørlandet sykehus HF 8

9 forberedelsene til og i forprosjektfasen. 4. Styret ber om at konseptutredning for ABUPs ungdomsklinikk og mandat for forprosjektfasen legges frem for styret etter at Utviklingsplan 2030 er styrebehandlet. 5. Det valgte konseptet legger ikke føringer for fremtidig sykehusstruktur eller omlegginger i DPSene. 6. Styret ber direktøren sende saken til HSØ RHF for videre oppfølging 7. Det er helt nødvendig å sikre en tydelig tilknytning for ABUP Ungdomsklinikken til konseptutredning PSA, da avdelingene sammen rommer døgntilbudet til barn og unge. Det legges til grunn at konseptrapportene utfyller hverandre og behandles i sammenheng når mandat for forprosjektfase skal behandles i styret for SSHF. Utredning av ny ABUP ungdomsklinikk skal beskrive fremtidig virksomhet og organisering med to virksomhetsmodeller; drift alene eller sammen med PSA. I tillegg skal det utredes fire ulike bygningsmessige løsninger; 1. videreføring av virksomheten i dagens bygg i Arendal 2. videreføring av virksomheten i nytt bygg for seg selv 3. videreføring av virksomheten i nytt bygg i tilknytning til PSA Arendal 4. videreføring av virksomheten i nytt bygg i tilknytning til nytt bygg for PSA Kristiansand Når det gjelder videreføring av Ungdomsklinikken i dagens bygg, er det vurdert at dette ikke er i samsvar med forsvarlig drift. Konseptrapport for ny Ungdomsklinikk skal omfatte hovedfunksjonsprogram (HFP), delfunksjonsprogram (DFP) og et hovedprogram for utstyr (HPU). Når det gjelder HPU, vises det til konseptfase PSA. HPU som beskrives her, vil i hovedsak være det som er spesielt for Ungdomsklinikken. I rapporten vil det også inngå beskrivelser knyttet til person og vareflyt og samfunnsmessige konsekvenser. Videre skal konseptrapporten ikke omfatte bygningsmessige vurderinger, hverken overordnet teknisk program (OTP) eller skisseprosjekt (SPR). Dette gjelder både for alternativene i Arendal og Kristiansand. For OTP og SPR vises det til Utviklingsplan 2030 og konseptrapport ny PSA. 2.3 Relevante dokumenter Konseptrapport Ny psykiatrisk sykehusavdeling (PSA) Sørlandet sykehus HF, , versjon 2.0. Utviklingsplan 2030, Sørlandet sykehus HF, 2014: Delrapport teknisk tilstand, bygg og infrastruktur - Sørlandet sykehus. Utviklingsplan 2030, Sørlandet sykehus HF, 2014: Delrapport Pasientforløp psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling. "Veien videre i ABUP", Strategi- og handlingsplan , ABUP, Sørlandet sykehus HF. 7 Styremøte SSHF 11. desember Sak Nytt bygg PSA, konseptutredning. Sørlandet sykehus HF 9

10 Strategiplan for Klinikk psykisk helse Psykiatri og avhengighetsbehandling, Sørlandet sykehus HF. Tiltaksplan for unge år i KPH, delrapport til Strategiplan for KPH Sørlandet sykehus HF. Områdeplan for psykisk helse Psykiatri og avhengighetsbehandling, Sørlandet sykehus HF. Delplan til Områdeplan Tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelavhengighet på Agder Nasjonal Helse- og omsorgsplan ( ). Meld St 16 ( ), Helse- og omsorgsdepartement. Nasjonal Strategigruppe II, rapporter og anbefalinger fra de fem arbeidsgruppene (30. sep.2010). HSØ styresak Regionale utviklingsområder i psykisk helsevern, 9. sep Klassifikasjonssystem for helsebygg. Versjon 3.1 desember Veileder IS Helsedirektoratet. Rundskriv IS- 5/2010. "Barn som pårørende". Helsedirektoratet. Strategiplan for barn og unges psykiske helse, "...sammen om psykisk helse...", Helsedepartementet, St.prp. nr. 63 ( ). "Om opptrappingsplan for psykisk helse ". Endringer i statsbudsjettet for Lov om psykisk helsevern Lov om pasientrettigheter. Forskrift om barns opphold i institusjon 2.4 Oppbygging av rapporten Rapporten følger oppbyggingen av selve planprosessen med kapitler som svarer til veileder for tidligfaseplanleggingskrav til konseptrapport. Det presiseres at de bygningsmessige alternativene for ny ABUP ungdomsklinikk er beskrevet i Utviklingsplan 2030 og i konseptfaserapport for ny PSA. Det utarbeides derfor ikke nytt skisseprosjekt for alternativene, men det vises til disse rapportene. Konseptrapport for ny ungdomsklinikk vil derfor i hovedsak beskrive hovedfunksjonsprogram (HFP) og delfunksjonsprogram (DFP). Disse integreres i rapporten for å lette fremstillingen av utredningen. Romprogram følger som vedlegg. Det gjør også tegninger av Ungdomsklinikkens lokaler, bygg Begrunnelse for ny ABUP Ungdomsklinikk ABUPs døgntilbud til barn og unge er i dag begrenset ut fra både virksomhetsmodell og bygg, med konsekvens at ungdommer legges inn i voksenpsykiatriske døgnposter. ABUP er eksempelvis avhengig av samarbeid med Psykiatrisk sykehusavdeling for voksne (PSA) om både vaktordning for leger og ressursdeling. Avstand mellom avdelingene gjør imidlertid at legene ikke kan forlate PSA for å ta imot innkommende pasienter i Ungdomsklinikkens lokaler. Avstanden bidrar også til økt forbruk av overtid og ekstravakter fordi en må bemanne for ressurskrevende situasjoner selv om de er sjeldent Sørlandet sykehus HF 10

11 forekommende. Begrensninger i åpningstid knyttet til mottak, samt kapasitetsmangel, fører til at ulike psykiatriske døgnposter for voksne i økende grad må benyttes til akuttinnleggelser og skjerming av ungdommer. Konsekvenser av dette er fragmentering av tilbudet og brudd i pasientforløp. Dette medfører igjen redusert pasienttilfredshet og pasientsikkerhet, hindrer effektive og sammenhengende behandlingsforløp og gir vanskelige behandlingsforhold. Ungdomsklinikkens bygg er for lite i forhold til aktivitetsbehov. Det er lite funksjonelt, og er i svært liten grad tilpasset kravene til behandling og arbeidsmiljø. Alle pasienter omfattes av særskilte pasientrettigheter. Barn opp til 18 år har særskilte juridiske rettigheter knyttet til innleggelse i sykehus, som blant annet rett til å ha med pårørende under innleggelse 8. Barn har rett til å bli aktivisert og stimulert 9, og de har rett til undervisning under oppholdet i henhold til opplæringslova 10. Bygget er ikke tilrettelagt for å ivareta disse rettighetene, og mangler tilstrekkelig store pasientrom til å ha med pårørende, oppholdsrom til de foreldre/omsorgspersoner som er med, lokaler for fysisk utfoldelse/lek og muligheter for ulike aktiviteter samtidig. Det er et betydelig aldersspenn på de innlagte, fra år, og det er ikke fleksibilitet i bygget til å differensiere lokalene ut fra aldersgruppe. Hovedproblemstillingen er at ABUP Ungdomsklinikken ikke kan drive sin fremtidige virksomhet i eksisterende lokaler. Det er gjennomført sikringstiltak innenfor de rammer som bygget gir. Slike tiltak er på langt nær tilstrekkelige, og bidrar ikke til å innfri kravene til behandling og arbeidsmiljø. Ny kunnskap, nye behandlingsmetoder og økt behov for døgnplasser krever endring av både virksomhet, størrelse og bygg. Behovene vurderes som så omfattende at en helt ny døgnpost er nødvendig. 3.1 Utviklingsplan 2030 og konsekvenser for ABUP - Ungdomsklinikken Utviklingsplan 2030 for Sørlandet sykehus HF skal danne grunnlaget for prioritering av virksomhetsmessige og bygningsmessige tiltak som er godt begrunnet, fremtidsrettet og sett i forhold til en helhetlig utvikling. Høringsdokument for Utviklingsplan 2030 er sendt ut til relevante høringsinstanser og skal behandles i styret i SSHF ultimo Planen skal videre avstemmes med nasjonal helse- og sykehusplan som skal være ferdig høsten Konseptrapport for ny ungdomsklinikk i ABUP er koordinert med utviklingsplanarbeidet, slik at det anbefalte alternativ bidrar til en fremtidsrettet utvikling for spesialisthelsetjenesten ved SSHF. For byggutvikling beskriver utviklingsplanen tre hovedalternativer: 1. Videreføring av dagens struktur med tre somatiske sykehus 2. Ett hovedsykehus og et eller flere mindre sykehus 3. Ett sykehus 8 Jmf Forskrift om barns opphold i institusjon, kapittel 2 Samværsrett med foreldre m.m. 6, ledd. 9 Jmf Pasientrettighetsloven Jmf Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova), 13-13a. Sørlandet sykehus HF 11

12 I alle tre alternativene forutsettes en fortsatt desentralisert struktur for psykiatri og avhengighetsbehandling med Distriktspsykiatriske sentre (DPS er). Alternativ 3 kan realiseres ved utvikling av dagens anlegg på Eg eller med nybygg et annet sted. Bærekraftsanalyser viser at bygging av ett nytt sykehus er usannsynlig i overskuelig fremtid. Følgelig vil det uansett valg av alternativ 1, 2 eller 3 være et relativt stort somatisk sykehus på Eg i flere tiår fremover, og ny ABUP Ungdomsklinikk kan derfor bygges sammen med PSA på Eg med minimal risiko for at somatikk og psykiatri blir geografisk splittet. For nærmere drøfting av tomtevalg på Eg vises til utviklingsplanen og Konseptrapport ny PSA. 3.2 Vurdering av nærhetsbehov til andre virksomheter i sykehuset ABUP Ungdomsklinikk har behov for nærhet til både PSA og somatiske avdelinger. Nærhet til PSA begrunnes faglig og driftsmessig i at dette er nødvendig for å kunne gjennomføre felles vaktordning for leger. I tillegg er nærhet en viktig premiss for å få til felles fagutvikling, sømløse behandlingsforløp, fremtidig felles behandlingstilbud for familier og fleksibel bruk av ressurser. Økonomisk begrunnelse er innsparing knyttet til fleksibel bruk av kompetanse og ressurser, herunder felles vaktordning for leger og nattevakter i turnus samt arealer. Nærhet vil også gi en sannsynlig innsparing på ekstravakter og overtid. Både ABUP og Barnesenteret har ansvar for barn og unge frem til de fyller 18 år. Barnesenteret har ansvar for den somatiske spesialisthelsetjenesten i Agderfylkene. Behovet for nærhet mellom disse tilbudene begrunnes faglig i at mange situasjoner og tilstander krever et nært samarbeid og samtidighet i utredning og behandling. Lov om psykisk helsevern forutsetter også dette: "Opphold på somatisk avdeling i forbindelse med tvangsernæring forutsetter et nært samarbeid med den psykiatriske avdelingen. Avdelingene bør derfor ligge i geografisk nærhet til hverandre, og aller helst innenfor samme sykehusområde. Videre må den nærmere gjennomføringen av samarbeidet tilpasses den enkelte pasients tilstand og behov, og det må settes klare rammer for samarbeidet i forhold til den enkelte pasient." 11 I tillegg til alvorlige og akutte tilstander (jmf. rapportens kapittel 7.1.4) er samarbeid med Barnesenteret særlig påkrevet ved følgende situasjoner/tilstander: Når barn innlagt i barneavdeling eller i somatisk akuttmottak har behov for psykiatrisk tilsyn eller oppfølging/behandling knyttet til utredning av psykosomatisk tilstand, mistanke om alvorlig psykisk lidelse, ved akutt forvirring, selvskading, mistanke om vold og overgrepsproblematikk. Når innlagte barn og unge med kjent somatisk sykdom trenger tilsyn/oppfølging fra lege i barneavdeling eller annen somatisk avdeling under innleggelsen. Ved behov for drøfting og veiledning. Ved tilstander som krever samarbeid med habiliteringstjenesten. 11 Forskrift om endring i forskrift om undersøkelse og behandling uten eget samtykke m.fl. i psykisk helsevernloven,, Merknad VIII til 9 (2006). Sørlandet sykehus HF 12

13 En samlet vurdering av disse nærhetsbehovenes innvirkning på organisering av ABUPs virksomhet tilsier at ABUP må være organisert i Klinikk for psykisk helse og samtidig ha nærhet og faglig samarbeid med Barnesenteret. 3.3 Fremtidig virksomhetsutvikling En arbeidsgruppe har i delrapport til Utviklingsplan 2030; "Pasientforløp psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling 2030", kommet med anbefalinger til hvordan virksomheten bør utvikles fram mot Sammendrag av anbefalinger som har innvirkning på døgntilbudet følger punktvis under: Tjenester for barn og unge Videreutvikle spesialisert utredning og behandling av det enkelte barn. Samtidig skal avdelingen implementere tiltak som sikrer systematisk arbeid med hele familiens bistandsbehov i saker. Sikre prioritering av innsatsen overfor barn og unge med særskilte behov og som har de alvorligste tilstandsbildene. Sikre nytt døgntilbud for ungdom. Ungdomsklinikkens bygningsmessige utforming bidrar til redusert sikkerhet og er ikke tilrettelagt for å kunne ivareta differensierte tilbud tilpasset ulike behov. Etablere et døgntilbud for unge som har både psykiske vansker og rus- og atferdsproblematikk. Det trengs akuttplasser til ungdom som i en periode har behov for beskyttelse mot eget rusbruk, og det trengs behandlingsplasser. ABUP må som konsekvens av utredningene ta høyde for en fremskrevet økning i antall døgnopphold på 63 % fra 2011 til 2030 (se kap. 8). Døgntilbudet til disse er per nå ikke godt nok utbygd og må styrkes for å tilpasses utviklingen. Døgninnleggelser vil primært brukes ved behov for beskyttelse, ved utredning som krever døgnobservasjon og ved behandling som krever spesialisert miljøterapeutisk tilnærming. Døgntilbudet er generelt blitt mer spesialisert. Dette er en utvikling som vil fortsette og som krever lokaler med tilstrekkelig fleksibilitet og elastisitet til å differensiere i forhold til aldersgrupper og ulike tilbud. Døgnpostens funksjon og kapasitet vil fortsatt kreve nært samarbeid med ambulante tjenester og poliklinikkene. En vil også fortsatt ha tilbud om avgiftning poliklinisk i Avdeling for rus- og avhengighetsbehandling (ARA). Samtidig er det behov for å tilby forsterket avgiftningstilbud i døgnpost for ungdom. Dette er en endringsfaktor når en skal dimensjonere kapasitetsbehov for ny ungdomsklinikk i ABUP. 4 Målsettinger I det videre beskrives overordnede mål, føringer og sammenhenger som påvirker utviklingen av ungdomsklinikk i ABUP, og organisering av behandlingstilbudet til barn og unge i Sørlandet sykehus HF. Målene med et offentlig investeringsprosjekt kan organiseres i et hierarki hvor overordnede, prinsipielle Sørlandet sykehus HF 13

14 samfunnsmål er avhengig av oppnåelse av underliggende effektmål og resultatmål for tiltaket. Målhierarkiet og hvordan dette kan utnyttes til ulike perspektiver for prosjektet er vist i figur 1: Samfunnsmål Effektmål Resultatmål Resultatmål Resultatmål Figur 1 Målhierarki for utbygging av ny ABUP Ungdomsklinikk Ressurser Ressurser Ressurser Hovedmålsettingene for prosjekt ny Ungdomsklinikk er å; 1. sikre ungdom som trenger innleggelse i psykisk helsevern god og forsvarlig behandling i trygge omgivelser 2. sikre ansatte et godt og sikkert arbeidsmiljø i trygge omgivelser Målet for konseptfasen er å etablere et beslutningsgrunnlag for det best egnede konseptet. Videre å utvikle dette til et nivå hvor prosjekteier med akseptabel sikkerhet kan gjøre en realitetsvurdering av prosjektet, og fatte vedtak om igangsetting av forprosjekt Prosjektets samfunnsmål Det er utarbeidet følgende samfunnsmål for prosjektet: Forbedre barn og unges psykiske helse og velvære gjennom beskyttelse, behandling og oppfølging i døgnpost, og gjennom kunnskapsformidling og forskning på egen praksis. Oppfylle befolkningen i Aust- og Vest- Agders behov for døgntilbud i psykisk helsevern for barn og unge. Bidra til å oppfylle spesialisthelsetjenestens lovpålagte krav om døgnbaserte tjenester for barn og unge. Ivareta Helse Sør- Øst RHFs utvikling av helsetjenester for barn og unge i et langsiktig perspektiv. Være tilpasset lover og forskrifter og nasjonale helseplaner. 12 Veileder Tidligfaseplanlegging i sykehusprosjekter 2011, kap. 5. Sørlandet sykehus HF 14

15 4.2 Prosjektets effektmål Effektmålene for ny Ungdomsklinikk skal støtte opp under samfunnsmålene. Spesifikt skal de bidra til å måle kapasitet, kvalitet, sikkerhet, brukertilfredshet og driftseffektivitet i en fremtidsorientert døgnbasert behandling av barn og unge i psykisk helsevern. Dette skal måles gjennom følgende effekter: Lokalenes og omgivelsenes utforming oppleves moderne, trygge, stimulerende og helsefremmende av tilbudets brukere. Innlagte barn og unge og deres pårørende/omsorgspersoner opplever tilfredshet med behandlingstilbudet. Behandlingsnettverk/samarbeidspartnere opplever gode overganger til/fra døgnbehandling. De ansatte arbeider kunnskapsbasert 13 og det drives kontinuerlig forbedringsarbeid basert på forskning på egen praksis. Barn og unge med behov for døgnopphold legges inn i ungdomsklinikk med døgnåpent mottak. Innleggelser av barn og unge i voksenpsykiatrisk døgnpost forekommer ikke, med mindre dette er begrunnet i individuell vurdering av at dette er beste døgntilbud for vedkommende. Ved overgang til døgnopphold for voksne opplever ungdom og pårørende å ha innflytelse på overgangsprosessen. Ved overgang til døgnopphold for voksne legger ansatte i ABUP Ungdomsklinikk og i PSA til rette for et smidig og effektivt forløp og opplever godt samarbeid i prosessen. Ungdomsklinikken bidrar til å utvikle tilbud om familiebehandling og ivaretakelse av barn som pårørende når voksne som har barn er innlagt i PSA. Ansatte i ABUP og PSA opplever tilgjengelighet på, og nytte av, hverandres spisskompetanse. Samlokalisering med PSA bidrar til en effektivisering av bemanning på natt. Samlokalisering med PSA bidrar til en arealeffektivitet med sambruk av fellesfunksjoner. Bygget er energieffektivt og miljøvennlig, og gir dermed økonomisk gevinst for drift og vedlikehold. Det må etableres gode indikatorer og verktøy for å måle effektene ovenfor før og etter utbygging. I forbindelse med utviklingen av disse indikatorene må det også lages en plan for hvordan og når målingene skal skje. 4.3 Prosjektets resultatmål De viktigste resultatmålene som skal følge prosjektet gjennom alle faser er avklaring av sentrale rammebetingelser, planlegging og prosjektering Sosial- og helsedirektoratet har sammen med helseforetakene og i samarbeid med Kunnskapssenteret utviklet en nasjonal strategi for kvalitetsutvikling; IS1162, 2005, Kunskapssenteret, rapport nr 16, 2011.Kunnskapsbasert praksis er her basert på tre likeverdige kunnskapsområder; forskningsbasert kunnskap, erfaringsbasert kunnskap samt brukerkunnnskap og medvirkning. Dette må ses i sammenheng med kontekst. Sørlandet sykehus HF 15

16 Dette skal sikre at bygg for ny Ungdomsklinikk ferdigstilles; innenfor de økonomiske rammer som er besluttet innenfor den tidsfristen som er besluttet i henhold til programmet som er besluttet Etter at konseptrapporten er behandlet skal det utarbeides mandat for forprosjektet og byggefasen, med hovedvekt på forprosjektet. Det er her nødvendig å identifisere noen mål som vil være sentrale videre i forprosjektfasen. Et sentralt punkt i arbeidet i forprosjektet er at det legges en plan for hvordan kontrahering av leverandører inn i prosjektet skal være (se kriterier i veileder for tidligfaseplanlegging). Videre må det identifiseres hvilke resultatmål som er mest relevante når bygget er ferdig og skal settes i drift. 5 Organisering av arbeidet Administrerende direktør for Sørlandet sykehus HF er prosjekteier. Prosjektet er gjennomført med involvering av egne fagmiljøer og brukerorganisasjoner. Prosjektorganiseringen illustreres i Figur 2 Prosjektorganisasjon: Figur 2: Prosjektorganisasjon Sørlandet sykehus HF 16

17 5.1 Styringsgruppe Styringsgruppen er oppnevnt av styret for helseforetaket, og utgjøres av foretakets ledergruppe, foretakstillitsvalgte, hovedverneombud, brukerrepresentant og representanter fra Helse Sør- Øst RHF: Navn Funksjon Organisasjon Jan Roger Olsen Adm. direktør SSHF Nina Hope Iversen Klinikksjef Medisinsk klinikk SSHF Oddvar Sæther Klinikksjef KPH SSHF Anders Wahlstedt Seniorrådgiver SSHF Gun- Elise Gustafsson Klinikksjef Medisinsk service klinikk SSHF Geir Bøhler Klinikksjef Kirurgisk klinikk SSHF Per Qvarnstrøm Økonomidirektør SSHF Nina Føreland Organisasjonsdirektør SSHF Per Engstrand Fagdirektør SSHF Anne Aasen HSØ representant HSØ RHF Bjørg S. Nikolaisen Foretakstillitsvalgt SSHF Randi Torjussen Hovedverneombud SSHF Lise Kristiansen Brukerrepresentant SSHF Per W. Torgersen Driftsdirektør SSHF 5.2 Prosjektgruppe Prosjektgruppen består av prosjektleder/driftsdirektør Per W. Torgersen, klinikksjef Oddvar Sæther, avdelingsleder Karl Erik Karlsen, hovedtillitsvalgt og hovedverneombud. Prosjektleder har det formelle og operative ansvar for gjennomføring av konseptfasen. Han får mandat fra, og rapporterer til, styringsgruppen. 5.3 Arbeidsgruppe Arbeidsgruppen består av: Navn Iris A. Olsen Liv Mari Høgseth Kristin Stokke Liv Gyda Axelsen Helge Havåg Knut- Kristian Aas Bjørnstad Lene Gundersen Peersen/Mona Blix Merethe Krogstad Hoel Randi Torjussen Adrian Jensen Lise Kristiansen Funksjon/organisasjon Assisterende avdelingsleder ABUP, leder av gruppen/redaktør Enhetsleder Ungdomsklinikk ABUP - i redaksjonen Enhetsleder Akuttambulant enhet ABUP SSK - i redaksjonen Spesialrådgiver ABUP - i redaksjonen Spesialrådgiver, Eiendomsavdelingen - medredaktør Prosjektleder/miljøansvarlig SSHF HTV Norsk sykepleierforbund SSHF HTV Fagforbundet SSHF Hovedverneombud SSHF Brukerrepresentant, Ungdomsrådet SSHF Brukerrepresentant, KPH SSHF Sørlandet sykehus HF 17

18 Adrian Jensen og Lise Kristiansen har ikke deltatt i arbeidsmøtene, men har bidratt med innspill. Ungdomsrådet har i tillegg gitt en egen tilbakemelding på hva de som ungdom opplever er viktig med tanke på ny Ungdomsklinikk. Dette er integrert i rapporten. 5.4 Referansegruppe ABUPs ledergruppe bestående av enhetsledere og stab er referansegruppe for arbeidet. Rapporten har vært drøftet underveis og har vært til behandling i ledermøte. 6 Metode for tidligfaseplanlegging 6.1 Definisjoner og begrepsavklaringer Sentrale begreper som benyttes i konseptrapporten er definert i følgende tabell: Tabell 1 Definisjoner og begrepsavklaringer Forkortelse Betydning Forklaring HFP Hovedfunksjons- program Beskriver driftsmodeller for virksomheten og gir grunnlag for å beskrive organisering og bemanning samt beregning av driftsøkonomiske konsekvenser. Er integrert i rapporten. DFP Delfunksjons- program Konkretiserer kravene i HFP. Rombehov og beregning av arealbehov utarbeides. Spesielle bygningsmessige krav knyttet til det enkelte funksjonsområde og nærhetsbehovet mellom funksjoner og rom utdypes. Er integrert i rapporten. HPU Hovedprogram utstyr Beskriver de overordnede retningslinjene for planlegging og anskaffelse av utstyr. Disse vil i hovedsak være like for alle alternativene. Er vedlegg til rapporten. OTP Overordnet teknisk program Skal vise krav til teknisk infrastruktur, og skal bl.a. dokumentere konsekvenser av overordnede krav til energieffektivitet, miljøbelastning, sikkerhet, transportløsninger og tekniske systemer. Det skal også vises forventede kostnader til forvaltning, drift, vedlikehold og utvikling av bygget. Her vises til konseptrapport PSA. SPR Skisseprosjekt Illustrasjon og beskrivelse av alternative løsninger. Viser hovedidéene for bygget med form, fasader, tomteplassering, utendørsplaner osv. Her vises til konseptrapport PSA. Sørlandet sykehus HF 18

19 6.2 Metode for tidligfaseplanlegging Konseptfasen har fulgt Helsedirektoratets anbefalinger om hvordan planprosessen for investeringsprosjekter i helseforetakene bør gjennomføres: T I D L I G F A S E G J E N N O M F Ø R I N G S F A S E B1 B2 B3 B4 Idéfase Konseptfase Kvalitets Sikring Konseptfase (KSK) Forprosjekt Detalj- prosjekt Bygging Testing, idrift- setting HFP DFP RFP Programmering funksjon HPU BUP NUP Programmering utstyr OTP Programmering teknikk SPR FP Prosjektering Figur 3 Hovedelementer i et samlet prosjektforløp Identifisering av driftsøkonomiske drivere PricewaterhouseCoopers AS (PwC) har evaluert forskjeller i driftsøkonomiske konsekvenser knyttet til bygningsmessige alternativer utredet i PSA rapporten. Det er beskrevet 6 bygningsmessige alternativer, hvor to omfatter samlokalisering av ABUP Ungdomsklinikk og PSA 15 : Figur 4 Oversikt over de foreslåtte bygningsmessige alternativer i "Konseptrapport ny PSA" PwC har gjennomført workshops i samarbeid med økonomidirektør og ledelsen i PSA og ABUP for å 14 Tidligfaseplanlegging i sykehusprosjekter (2011). 15 For nærmere beskrivelser vises til Driftsøkonomiske konsekvenser, PWC. Vedlegg til Konseptrapport ny PSA. Sørlandet sykehus HF 19

20 identifisere de viktigste økonomiske driverne som vil medføre den største forskjellen mellom de bygningsmessige alternativene. Det er da tatt hensyn til at det skal leveres lik kvalitet og kapasitet i alle alternativer: Tabell 2 Økonomiske drivere D1: Nattbemanning PSA D2: Subakutt enhet D3: Vaktordning KPH D4: Tilstedeværelse overlege D5: Stedlig leder D6: Lik kvalitet D7: Nattbemanning ABUP D8: Redusert behov ekstravakter og overtid grunnet samhandling ABUP og PSA D9: Korrigert pleiefaktor ABUP ved samlokalisering og nybygg D10: Økt behov for leger i vakt i ABUP ved alternativ drift alene D10B: Økte kostnader ved videreføring av dagens ABUP- lokaler og begrenset antall døgnplasser D11: Forvaltning-, drift- vedlikeholdskostnader For å beregne forventede besparelser er det tatt utgangspunkt i situasjonen i dag. Det er beregnet forventede besparelser ut i fra nøkkeltall identifisert i de økonomiske analysene av grunnlagsdata og erfaringstall fra dagens drift. Forventede besparelser er estimater og det vil således være knyttet risiko til utfallet. Ved beregninger knyttet til samlokalisering av ABUP ungdomsklinikk med PSA er det tatt hensyn til at man for fremtiden estimerer et behov for 10 døgnplasser uavhengig av alternativ. Dagens kapasitet er 6 plasser og dagens lokasjon påregnes ikke å kunne inneholde flere døgnplasser. D7- D10B viser de økonomiske driverne identifisert for virksomhetsmodell ABUP og PSA sammen, med bygningsmessig samlokalisering. Nedenfor vises hvilke besparelser som er identifisert sammen med PwC og som kan forventes på disse driverne 16 : D7 Nattbemanning ABUP: Samlokalisering av ABUP med PSA medfører at det er mulig å redusere antall personer på nattskift fra 4 til 3. Estimert besparelse er på 2,0 MNOK per nattskift. For alternativ 2 med ABUP og 3 med ABUP gir dette en estimert besparelse på 2,0 MNOK 17. D8 Redusert behov ekstravakter og overtid grunnet samhandling ABUP og PSA: Samlokalisering av PSA og ABUP muliggjør samhandling som vil redusere behov for ekstravakter og overtid. Dette gir en estimert besparelse på 0,5 MNOK i alternativ 2 med ABUP og 3 med ABUP. D9 Korrigert pleiefaktor ABUP ved samlokalisering og nybygg: 16 For fullstendig evaluering vises til Driftsøkonomiske konsekvenser, vedlegg til i Konseptfaserapport ny PSA, s Ungdomsklinikken har 2 nattevakter i dag, men for en døgnåpen akuttenhet med 10 plasser anses 4 som nødvendig for forsvarlig drift. Sørlandet sykehus HF 20

21 Det er gode muligheter for samordning og samhandling ved samlokalisering og nybygg. Dette forventes å gi en redusert pleiefaktor/bemanningsnorm med 0,5 pr døgnplass (vil gjelde for 10 døgnplasser). Dette gir for alternativ 2 med ABUP og 3 med ABUP en estimert besparelse på 3,7 MNOK. D10 Økt vaktbehov for leger ved ABUP ved drift alene (alternativ 3 i PSA rapporten): I dag er Ungdomsklinikken integrert i vaktordningen som KPH har for sin virksomhet i Arendal. Dersom denne vaktordningen avvikles fordi at alt døgntilbud i det psykiske helsevern for voksne samles i Kristiansand (alternativ 3), må det etableres en egen vaktordning knyttet til Ungdomsklinikken i Arendal. Dette gir en total estimert økt kostnad i alternativ 3 på 6,3 MNOK. D10B Økte kostnader ved videreføring av dagens ABUP- lokaler og begrenset antall døgnplasser: Det forventes et behov for 10 døgnplasser fremover for barn og unge. Dagens lokaler har ikke mulighet til å romme flere døgnplasser enn 6. Det resterende behov på 4 plasser vil måtte følges opp i PSA enten i Arendal eller i Kristiansand (avhengig blant annet av valgt byggalternativ). Det vil være mer ressurskrevende for ABUP, egentlig KPH, å drifte disse 4 plassene enn å ha alle plassene samlokalisert. Vi har ikke godt tallgrunnlag for å beregne dette og legger det ikke inn i videre beregninger. For usikkerhetsvurdering knyttet til identifisering og vurdering av økonomiske konsekvenser vises til PwC rapport vedlagt Konseptrapport PSA. 6.4 Kostnadsberegning av utstyr Hovedprogram utstyr er utarbeidet og følger som vedlegg nr 5 til Konseptrapport PSA. På dette stadiet av prosjektet kan kostnadsberegninger bare i begrenset grad bygge på kunnskap om det konkrete utstyrsbehovet til prosjektet. Erfaringsmessig er det minst å hente på overflyttbart inventar i forhold til andre utstyrskategorier i nye prosjekter. Dette på grunn av at inventar i mange tilfeller er av eldre dato, og at det særlig i pasient- /publikumsarealer er ønskelig å gi et tiltalende uttrykk i nye/rehabiliterte lokaler. Det er derfor lagt til grunn en relativt lav gjenbruksprosent for inventar. Erfaringstall som er benyttet er fra Nytt Østfoldsykehus, bygg for psykisk helsevern, samt BUPA Stavanger. I kalkylen for PSA er det lagt til grunn en utstyrskostnad (dvs. uten administrasjonskostnader, men med overflyttbart utstyr) på kr ,- inkludert mva. pr. brutto kvm. Dette er 15 % høyere enn nytt Østfoldsykehus og 25 % lavere enn BUPA Stavanger. Det forutsettes at dette grunnlaget for utstyrsbehov i ny ungdomsklinikk utredes ytterligere i forprosjektfase. Ved beregning av utstyrsbehov for ny Ungdomsklinikk har vi lagt til grunn et bruttoareal på ca m 2 BTA. Det er foreløpig ikke gjennomført en systematisk vurdering av hvilket inventar og utstyr fra bygg 162 som kan overføres til nytt bygg. I denne fasen er det naturlig å peke på løst inventar som PCer, skrivere etc. I tillegg spesialutstyr direkte knyttet til undersøkelse og behandling. Møbler til kontor og møterom må Sørlandet sykehus HF 21

22 vurderes i forhold til den faktiske utformingen av bygget i senere fase. 6.5 Øvrige beregninger og analyser Beregninger for usikkerhetsanalyser og økonomisk bærekraft samt skisser er utarbeidet for konseptrapport ny PSA. Slike analyser er ikke utarbeidet i denne rapporten. 7 Status dagens virksomhet og bygg Beskrivelse av dagens virksomhet omfatter kort redegjørelse av ABUPs behandlingstilbud, herunder ulike forhold knyttet til døgnbehandling, samt bygningsmessige vurderinger, aktivitets- og kapasitetstall. ABUP inngår i Klinikk for psykisk helse - psykiatri og avhengighetsbehandling (KPH). Avdelingen har hovedansvar for psykisk helsevern for barnebefolkningen 0-18 år i Agderfylkene. Dette omfatter 30 kommuner og rundt barn og unge (folketall ca ). ABUP har i tråd med helsepolitiske føringer prioritert tidlig innsats og forebyggende tiltak i samarbeid med kommunale helsetjenester. Et synlig virkemiddel er oppbygging av ambulante og polikliniske tjenester. Avdelingen har prioritert kompetanse på familiebehandling og foreldreveiledning for å styrke familiers muligheter for helsefremmende utvikling. Det er etablert fokusområder for spesialisering og utvikling av spisskompetanse for å enda bedre hjelpe de med akutte, sjeldne, komplekse og alvorlige tilstander. Eksempler på dette er spesialiserte team på tvers av Aust- og Vest- Agder. Poliklinisk tilbud omfatter behandling og oppfølging både i egne lokaler og i stor grad i barns nærmiljø. Ambulant tjeneste kobles på når problematikken krever mer intensiv oppfølging, eller observasjoner for å kunne gi rett behandling. Døgnbehandling benyttes når ikke poliklinisk eller ambulant tilnærming er tilstrekkelig. Følgende figur illustrerer modell for behandlingstilbudet: Figur 5 Behandlingstilbud Sørlandet sykehus HF 22

23 Det ses en klar utvikling i nedgang i oppholdstid (jmf kapittel 7.3). Noe av årsaken er sannsynligvis at pasienter skrives raskere ut enn tidligere fordi en nå også tilbyr nærhetsbasert behandling og oppfølging gjennom akutte og ambulante team. De som legges inn har et klart behov for døgnbasert beskyttelse, akutt oppfølging, observasjon og utredning, eller behandling. Det er fremdeles behov for å samordne tjenestene for unge med behov for omfattende og koordinert innsats fra psykisk helsevern og kommunale tjenester. Det må etableres gode pasientforløp for de med en kombinasjon av psykiske vansker, atferdsvansker og/eller rus- og avhengighetsproblemer. Særlig fokus må være på de som en fortsatt ikke i tilstrekkelig grad lykkes i å hjelpe poliklinisk og ambulant. For å få til dette er det en forutsetning at en kan tilby et tilpasset døgntilbud med kompetanse på de mest alvorlige og kompliserte tilstandene. Et døgntilbud gir også gode rammer for en samordnet intervensjon og samarbeid om behandling gjennom ro og trygge omgivelser. For mange vil dette kunne bidra til vesentlig bedring. 7.1 Dagens organisering av døgnvirksomheten Ungdomsklinikken i ABUPer eneste døgnpost for de under 18 år. Dette betyr at ABUP så langt som mulig tilstreber alternative løsninger til innleggelse for de yngste. Eksempelvis vil dagbehandling eller ambulant hjemmebasert bistand forsøkes først. Valget om å ikke ha egen døgnpost for barn innebærer at ungdomsklinikken, unntaksvis, tar imot barn ned i 11 års alder. Pasienter kan etter vurdering gis rett til helsehjelp i ABUP til de er 23 år. Da i form av poliklinisk behandling. Ved behov for innleggelse etter fylte 18 år, skjer det i voksenpsykiatrisk døgnpost. Ungdomsklinikken har 6 døgnplasser og er tilknyttet sosialmedisinsk institusjonsskole (SMI). Enheten har i tillegg et akutt- ambulant team for Aust- Agder. Døgnposten er underlagt Lov om psykisk helsevern og er godkjent for tvungent psykisk helsevern. Målgruppe er i hovedsak ungdom mellom 13 og 18 år som har, eller hvor det er mistanke om, alvorlig sinnslidelse med påfølgende funksjonsfall. Enhetens behandlingstilbud omfatter akuttbehandling og stabilisering ved uro/forvirringstilstander og en tidsbegrenset utredning og behandling ved alvorlige og sammensatte tilstander. Oppholdstiden vil i de fleste tilfeller være under tre uker, men opphold kan etter vurdering vare utover dette. Enheten tilbyr miljøterapi, individualterapi, familiearbeid og støttesamtaler. De som har den daglige omsorgen vil være med som viktige deltakere i behandlingen. Døgnposten ligger i et gammelt hus som tidligere var et behandlingshjem. Huset er ikke tilrettelagt for å ivareta barns særlige rettigheter under innleggelse (jmf. kap. 2). Lokalene tilfredsstiller heller ikke krav satt til forsvarlighet for pasienter og ansatte. Døgnposten er uoversiktlig og gir ikke tilstrekkelig plass til å regulere nærhet og avstand. Dette er ofte en forutsetning for å oppnå stabilisering og trygghet. Videre har døgnposten ikke en egnet skjermingsenhet. Det er ikke tilrettelagt for fysisk funksjonshemmede. Sørlandet sykehus HF 23

24 7.1.1 Pasientforløp På grunn av de bygningsmessige begrensningene i Ungdomsklinikken har ikke ABUP mulighet for å dekke døgnplassbehovet for sin målgruppe. Det øvrige behovet dekkes i dag av psykiatriske døgnposter for voksne i PSA, hovedsakelig av akuttpostene i Kristiansand og i Arendal. Avstanden til PSA gjør det vanskelig å få til godt samarbeid og er en direkte årsak til at leger i vakt ikke har mottak av pasienter i Ungdomsklinikkens lokaler. Fordi legen ikke kan forlate PSA må barn og unge via voksenpsykiatrisk døgnpost for undersøkelse og inntak før de kan komme til Ungdomsklinikken. Innleggelse for barn og unge i KPH har i dag fire ulike veier inn, to til ABUP Ungdomsklinikken og to til døgnpost i PSA: hverdager: Innleggelse i ABUP Ungdomsklinikk. Vurdering gjøres av behandler i akutt- ambulant team (AAT) i ABUP i Arendal og i Kristiansand eller av behandler i poliklinikk i ABUP hverdager: Innleggelse i ABUP Ungdomsklinikk. Vurdering gjøres av behandler i akutt- ambulant team for voksne (AAT) i Distriktspsykiatriske sentere (DPS`er) i Aust- og Vest- Agder hverdager: Innleggelse i PSA i Arendal eller Kristiansand. Vurdering gjøres av AAT i DPS`er hverdager samt hele døgnet helg/helligdager: Innleggelse i PSA i Arendal eller Kristiansand. Vurdering gjøres av vakt/bakvakt i PSA. Videre forløp etter innleggelse: 1. Etter innleggelse i Ungdomsklinikk kan videre forløp ivaretas her med mindre det oppstår behov for skjerming ut over det lokalene kan håndtere. I så fall overføres pasienten til PSA. 2. Etter innleggelse i PSA vurderes pasienten første virkedag av behandler i ABUP. Da avtales videre forløp, som kan være: a. Utskrivelse b. Videreføring av opphold i PSA, alternativt overføring fra PSA Kristiansand til PSA Arendal, ved behov for forlenget opphold c. Overføring fra PSA til Ungdomsklinikken Dette viser hvordan lokaler og beliggenhet resulterer i et svært fragmentert tilbud. Dette påvirker igjen både logistikk, helhetlig behandling og pasientsikkerhet. Sørlandet sykehus HF 24