OSLO TINGRETT MED-OTIR/08. Advokat Heidi Bache-Wiig Advokat Brynjulf Risnes. Bistandsadvokat: Advokat Eva Frivold

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "OSLO TINGRETT 08-018985MED-OTIR/08. Advokat Heidi Bache-Wiig Advokat Brynjulf Risnes. Bistandsadvokat: Advokat Eva Frivold"

Transkript

1 OSLO TINGRETT DOM Avsagt: 2. desember 2008 Saksnr: MED-OTIR/08 Dommer: Tingrettsdommer Meddommere (trukket fra det alminnelige utvalget): Psykolog Annette Marfjord Webdesigner Jostein Gyrd Holte Finn Haugen Den offentlige påtalemyndighet mot Tiltalte Statsadvokat Pål Kulø Lønseth Politiadvokat Jan Eirik Thomassen Advokat Heidi Bache-Wiig Advokat Brynjulf Risnes Bistandsadvokat: Advokat Eva Frivold Ikke begrensninger i adgangen til offentlig gjengivelse

2 DOM 1) SAMMENDRAG (avsnittene 1 28) 2) På grunn av sakens spesielle karakter finner retten grunn til å understreke at norske domstoler arbeider fullstendig uavhengig av norske og utenlandske myndigheter, som heller ikke har hatt noen innflytelse på rettens sammensetning eller denne dommen. 3) Bakgrunnen for at saken fremmes i Norge er at tiltalte i 1993 via Kroatia flyktet til Norge sammen med sin kone, og at han etter noen år ble norske statsborger. 4) Det denne retten skal behandle, er de konkrete handlingene som er angitt i tiltalebeslutningen som derved danner rammen for saken. Tiltalte er etter justert tiltalebeslutning tiltalt for forbrytelse mot menneskeheten, for krigsforbrytelse mot person ved pågripelser og/eller medvirkning til innesperring av 17 sivile, for grov vold under ett avhør og for én voldtekt. 5) Tiltalte er født i 1966, spesialpedagog p.t. sykmeldt, gift, to barn på 13 og 15 år, uformuende, ikke tidligere straffet eller bøtelagt. 6) Grunnloven er hovedankeret i norsk rett. Grunnloven 97 fastsetter at ingen Lov maa gives tilbagevirkende Kraft. Denne bestemmelsen er gitt for å verne om enkeltindividets sikkerhet, gi forutberegnelighet, beskytte mot vilkårlighet og medvirke til tillit til rettsordenen i Norge. Bestemmelsen skal sikre at det ikke legges nye byrder til eldre handlinger. 7) Handlingene i tiltalebeslutningen er tidfestet til 1992, og Norge hadde ikke krigsforbryterbestemmelser før ved straffeloven 2005 der disse bestemmelsene trådte i kraft 7. mars Et sentralt spørsmål for retten har vært å ta standpunkt til om enhver bruk av krigsforbryterbestemmelser vil være i strid med Grunnloven 97. 8) Retten er kommet til at Grunnloven 97 ikke hindrer bruk av de nye bestemmelsene om krigsforbrytelser så lenge det dreier seg om samme handling, samme straff, samme foreldelse og straffebestemmelsene ivaretar samme interesse ved bruk av de nye bestemmelsene som ved bruk av straffeloven 1902 som gjaldt da handlingene fant sted. Straffeloven som gjelder forbrytelse mot den personlige frihet, ivaretar den samme interesse som man finner igjen i straffeloven krigsforbrytelse mot person. Tingrettens konklusjon er at bruk av straffeloven 103 krigsforbrytelse mot person ikke er i strid med Grunnloven. Denne bestemmelsen kan derfor brukes i denne saken. (Avsnitt 66 79) - 2

3 9) Derimot vil bruk av straffeloven 102 forbrytelse mot menneskeheten i dette konkrete tilfellet være i strid med grunnloven. En endring fra den ene straffebestemmelsen 223 som verner den personlige frihet, til to nye krigsforbryterbestemmelser hvorav bare den ene verner samme interesse som 223, vil etter rettens lovanvendelse være grunnlovsstridig. At en straffebestemmelse som rammer handlinger mot menneskeheten, ivaretar annen interesse enn en straffebestemmelse som rammer handlinger begått mot den personlige Frihed fremgår av Ot.prp.nr. 8 ( ) vedrørende terminologi i forbindelse med bruk av mot menneskeheten. På engelsk er det tilsvarende uttrykket against humanity og på fransk contre l`humanité. Justisdepartementet har selv formulert det slik at det gjelder handlinger som er av en så alvorlig art at de krenker den menneskelige sivilisasjon som sådan. Norge hadde i 1992 ikke straffebestemmelser som vernet slik interesse. Å bruke straffeloven i dette tilfellet ville derfor vært å gi bestemmelsen tilbakevirkende kraft. 10) Videre er det en grunnleggende forutsetning for bruk av krigsforbryterbestemmelse at straffutmålingen blir den samme enten man bruker gammel eller ny lov. Dette er kommet direkte til uttrykk i straffeloven annet ledd der det heter: straffen kan likevel ikke overskride straffen som ville ha blitt idømt etter straffelovgivningen på gjerningstidspunktet. 11) I tillegg gjelder fortsatt foreldelsesfristene etter straffeloven 1902 som for de fleste av handlingene i denne saken innebærer en foreldelsesfrist på 15 år, selv om de alvorligste krigsforbrytelsene etter straffeloven 2005 ikke har noen foreldelsesfrist. Det ville være tilbakevirkende kraft og i strid med Grunnloven 97 dersom de nye foreldelsesfristene skulle vekke til live straffeansvar for handlinger som allerede var foreldet da konkret etterforsking ble påbegynt. Det vises i denne sammenheng til Rt side 109 (Quislingdommen) der denne rettsoppfatningen er kommet til uttrykk. 12) Staten Jugoslavia var en union av seks delrepublikker. Under Titos kommunistiske ledelse ble det fremhevet at alle var jugoslaver, og de etniske og religiøse forskjellene ble bevisst skjøvet i bakgrunnen. I Bosnia-Hercegovina bodde bosnjaker, serber og kroater til dels side om side. Bosnjakene er muslimer, serberne er ortodokse og kroatene er katolikker. I den vanlige befolkningen respekterte folkegruppene stort sett hverandre. Det var en rekke blandingsekteskap. Etter Titos død i 1980 gikk unionen gradvis i oppløsning. Nasjonalistiske partier med tilknytning til de forskjellige etniske folkegruppene kom til makten i regionene. Rundt 1990 var det politisk uenighet om Bosnia-Hercegovina skulle bli en selvstendig stat, eller gå sammen med Serbia, eller deles mellom Kroatia og Serbia. Bosnia- Hercegovina ble anerkjent som uavhengig stat i april Dette ble ikke godtatt av serbiske ledere. Dette førte umiddelbart til krig. - 3

4 13) Basert på forklaringene i saken og dokumentbevis legger retten til grunn at tiltalte for den perioden tiltalebeslutningen omfatter, var knyttet til HOS som er en forkortelse for kroatiske forsvarsstyrker og var en nyetablert paramilitær enhet. HOS var ikke en militær velorganisert enhet med trente soldater, men var en enhet rekruttert med frivillige, idealister, nasjonalister, leiesoldater, personer fra utlandet og kriminelle. Lederen av HOS, Blaz Kraljevic, hadde selv ikke noen militær bakgrunn, og enheten fikk derved ikke en gjennomført militær struktur. Ikke minst på grunn av sammensetningen og mangel på struktur og disiplin kunne enkelte HOS-medlemmer begå grove overgrep mot sivile uten at dette var godkjent av Kraljevic. Slike overgrep skjedde særlig i Dretelj leir, men også ved enkelte pågripelser. 14) Retten finner det bevist at tiltalte ikke var en del av Kraljevic ordinære livvakter og at han heller ikke var vanlig soldat i HOS, men at han hadde en form for mellomlederfunksjon i enheten med lederoppgaver knyttet til militærpolitiet i HOS. Han ledet en periode HOS-MP i Stolac. Han hadde ingen lederoppgaver knyttet til Dretelj leir, og han var heller ikke fangevokter i leiren. I den tidligste fasen i HOS vervet han bosnjaker til enheten, og deretter bidro han til å få oversikt over gjenværende sivile serbere i Stolac. Arbeidsområdet ble senere utvidet til å omfatte hele distriktet. 15) I august 1992 var det ca. 130 mannlige fanger og ca. 90 kvinnelige fanger med en gjennomsnittsalder i leiren på ca. 50 år. Overfor mange av fangene i leiren skjedde det meget grove fysiske og psykiske overgrep. Det skjedde minst to drap. Flere av de kvinnelige fangene ble utsatt for voldtekter noen av dem en rekke ganger. Det skjedde også seksuelle overgrep mot mannlige fanger. En rekke fanger ble under oppholdet utsatt for tortur og annen form for mishandling. Mange fikk varig mén. 16) Etter en konkret vurdering av hver enkelt tiltalepost, er retten kommet til at tiltalte er skyldig i elleve tilfeller av krigsforbrytelse i form av frihetsberøvelse av sivile ikkestridende serbere med etterfølgende internering i Dretelj leir. Interneringen varte for alle elleve fangene vesentlig mer enn én måned og/eller fangene ble utsatt for ualminnelige lidelser. Tiltalte frifinnes for den voldtekten som han er tiltalt for (avsnitt ). Med hensyn til vold knyttes tiltalte spesielt til ett tilfelle: under et avhør som varte ca. én time og som ble ledet av tiltalte, måtte kvinnen kle seg naken og ble utsatt for slag og ulike former for tortur (avsnitt 240 og 245). 17) Når det gjelder straffutmålingen, foreligger det begrenset relevant rettspraksis i Norge på dette området. Avgjørelser fra internasjonale domstoler gjelder stort sett alvorligere forhold og har dessuten andre straffutmålingsrammer enn dem som er knyttet til straffutmåling etter straffeloven 1902 som skal legges til grunn i denne saken. - 4

5 18) Når det gjelder tiltalte, legger retten i straffskjerpende retning vekt på at han hadde mellomlederoppgaver som bl.a. innebar å finne sivile serbere og føre de viktigste av dem til Dretelj primært med sikte på senere fangeutveksling med kroater og bosnjaker som ble holdt internert av serbere. Løytnants grad kan brukes som en illustrasjon på hans nivå i organisasjonen. Hans gjennomføring av oppgavene medførte at uskyldige ble ført til Dretelj, og der utsatt for langvarig internering og i en rekke tilfeller for vold, andre overgrep og nedverdigende behandling. Tiltalte hadde imidlertid ikke på noe tidspunkt noen fangevokter- eller lederoppgaver knyttet direkte til Dretelj. Men på grunn av tiltaltes lokalkunnskap og aktivitet i området, må det legges til grunn at det ble flere pågripelser og noen kom tidligere til Dretelj enn tilfellet ville ha vært uten tiltaltes medvirkning. Et vesentlig straffskjerpende moment er den tortur kvinnen ble utsatt for under avhøret som ble ledet av tiltalte. At selvstendig straffansvar for denne volden er foreldet, er ikke til hinder for at retten ved henvisning til straffeloven annet ledd som ikke er foreldet tillegger volden markert vekt ved straffutmålingen. 19) Selv om tiltalte ikke har et selvstendig straffeansvar for de enkelte handlingene som de sivile serberne ble utsatt for i Dretelj, er det av betydning for straffutmålingen hvordan den frihetsberøvelsen som han medvirket til, ble gjennomført jf. straffeloven annet ledd. Straffutmålingen skal derved ikke skje som om han selv medvirket til de enkelte handlinger som skjedde i Dretelj, men følgene for dem som han medvirket til å bringe til Dretelj, er et viktig straffskjerpende element. 20) Når det gjelder tidsfaktoren dvs. at det er gått 16 år fra handlingene fant sted til forholdene pådømmes, har retten funnet vurderingen vanskelig. Tiltalte har hele tiden i Norge oppført seg eksemplarisk, hatt fast arbeid og er ikke straffet. På den annen side er det ofte tilfeldigheter som avgjør når de ansvarlige for krigsforbrytelser som befinner seg i et annet land, blir avslørt og etterforsket. Retten finner under noe tvil ikke grunn til å legge avgjørende vekt på tidsfaktoren. Hadde retten gjort det, ville en vesentlig del av straffen vært gjort betinget. 21) I formildende retning legger retten noe vekt på at tiltalte til en viss grad har bidratt under etterforskingen ved innledningsvis under avhørene bl.a. å ha navngitt de fleste av dem som er omhandlet i tiltalebeslutningen og derved selv knyttet seg til dem, og dessuten har han forklart seg i til sammen 17 avhør. Den omstendighet at han unnlot å pågripe enkelte serbere, har også en viss formildende betydning. 22) Retten nevner i tillegg at han ved et avhør bare lot som om han utøvde vold, mens han i realiteten ikke la hånd på kvinnen som ble avhørt. Dette gjaldt den samme kvinnen som ble utsatt for tortur under det første avhøret som også ble ledet av tiltalte. - 5

6 23) Etter en samlet vurdering finner retten at straffen skal settes til fengsel i fem år. 24) Det er rettens oppfatning at det ikke er grunnleggende forskjell mellom dommen og påtalemyndighetens påstand om fengsel i ti år når det gjelder vurderingen av straffverdigheten av de forskjellige handlingene. Forskjellen mellom påstand og dom har primært sin årsak i de postene der tiltalte er frifunnet. 25) Tingretten legger til grunn at det er hjemmel for oppreisningserstatning ved frihetsberøvelse som omfattes av straffeloven 223 annet ledd, og at dette også må gjelde straffeloven selv om denne bestemmelsen ikke er nevnt i skadeserstatningsloven. Tiltalte dømmes ikke etter noen voldsparagrafer, men ved fastsettelse av oppreisningsbeløpet, legger retten vekt på vold som skjedde fra tiltaltes side, og vold der han var direkte ansvarlig. Tiltalte skal imidlertid ikke svare økonomisk for andres overgrep i Dretelj. Dette innebærer at tiltalte ikke skal betale oppreisningserstatning for voldtektene i Dretelj. 26) For den kvinnen som i tillegg til medvirkning til frihetsberøvelse, ble utsatt for tortur under et avhør ledet av tiltalte, settes oppreisningsbeløpet til kr For de andre fornærmede som har fremmet krav, settes beløpet til kr til hver, men slik at vedkommende som ble utsatt nålebruk under et avhør ledet av tiltalte, tilkjennes kr Samlet oppreisningserstatning blir derved kr ) Retten finner ikke grunnlag for økonomisk erstatning. 28) Dommen er enstemmig bortsett fra en dissens vedrørende årsakssammenheng knyttet til varig mén for én kvinne. * * * - 6

7 29) RETTENS UAVHENGIGHET 30) På grunn av sakens spesielle karakter finner retten grunn til å understreke at norske domstoler arbeider fullstendig uavhengig av norske og utenlandske myndigheter, som heller ikke har hatt noen innflytelse på rettens sammensetning eller denne dommen. Det har ikke vært noen henvendelser til retten fra noen myndigheter i noe land heller ikke norske myndigheter. 31) HVA SOM SKAL BEHANDLES AV RETTEN 32) Bakgrunnen for at saken fremmes i Norge er at tiltalte i 1993 via Kroatia flyktet til Norge sammen med sin kone, og at han etter noen år ble norske statsborger. 33) Det denne retten skal behandle er de konkrete handlingene som er angitt i tiltalebeslutningen som derved danner rammen for saken. Tiltalte er etter justert tiltalebeslutning tiltalt for forbrytelse mot menneskeheten, for krigsforbrytelse mot person ved pågripelser og/eller medvirkning til innesperring av 17 sivile, for grov vold under ett avhør og for én voldtekt. 34) Retten skal ikke avgjøre skyld og uskyld knyttet til de væpnede konfliktene i tidligere Jugoslavia. Denne saken gjelder konkret én bosnjaks handlinger eller medvirkning til handlinger overfor sivile serbere. Retten er klar over at det i betydelig utstrekning også skjedde overgrep fra serbere overfor bosnjaker, men dette er ikke temaet for denne saken som er begrenset til tiltaltes handlinger. 35) Videre påpeker retten at saken følger norske regler med hensyn til saksbehandling, krav til lovhjemmel for å kunne dømme noen, og strenge krav til bevis for å kunne domfelle. Retten skal bare bygge på det som er presentert for den under hovedforhandlingen som i sin helhet gikk for åpne dører. 36) SAKENS BAKGRUNN I KORTE TREKK 37) Staten Jugoslavia som var en union av seks delrepublikker, gikk i årene gradvis i oppløsning. Nasjonalistiske partier med tilknytning til de forskjellige etniske folkegruppene kom til makten i regionene. 38) Under Titos kommunistiske ledelse frem til hans død i 1980 ble det fremhevet at alle var jugoslaver, og de etniske og religiøse forskjellene ble bevisst skjøvet i bakgrunnen. - 7

8 I Bosnia-Hercegovina bodde bosnjaker, serber og kroater til dels side om side. Bosnjakene er muslimer, serberne er ortodokse og kroatene er katolikker. I den vanlige befolkningen respekterte folkegruppene stort sett hverandre. Det var en rekke blandingsekteskap. 39) Rundt 1990 var det politisk uenighet om Bosnia-Hercegovina skulle bli en selvstendig stat, eller gå sammen med Serbia, eller deles mellom Kroatia og Serbia. Bosnia-Hercegovina ble anerkjent som uavhengig stat i april Dette ble ikke godtatt av serbiske ledere. Dette førte umiddelbart til krig i Neretva-dalen som går fra innlandet til Adriaterhavet, og som ble ansett som strategisk viktig. Serbiske enheter rykket frem i dette området. Kroatiske enheter støttet av bosniske enheter kom i kamp med serberne. 40) Under første del av krigen hadde bosniske og kroatiske enheter fremgang. Serbiske enheter kom tilbake med store styrker og tok hele Neretvas venstre bredd. Kroatene og bosnjakene hindret at serberne fikk tatt de største byene i landet. I Sarajevo klarte serberne ikke å innta byen, mens forsvarerne klarte ikke å bryte beleiringen rundt byen. Under fredsforhandlingene var mange serbere og kroater innstilt på at Bosnia-Hercegovina skulle deles mellom Serbia og Kroatia, men bosnjakene støttet av en del serbere og kroater i den vanlige befolkningen ønsket en egen stat. Dette ledet etter hvert til splittelse også mellom bosnjaker og de kroatene som ønsket å dele Bosnia-Hercegovina i to. 41) Tiltalte som bodde i byen Stolac øst for Neretva-dalen, knyttet seg til HOS som var en paramilitær enhet med utgangspunkt i det høyreekstremistiske partiet i Bosnia-Hercegovina. HOS som ikke hadde et militært fundament fra før, rekrutterte idealister, nasjonalister, leiesoldater og kriminelle. HOS samarbeidet den første tiden med kroatiske enheter mot serberne. 42) I serbiskdominerte områder ble det tatt krigsfanger og sivile ikke-stridende fanger. HOS svarte med å ta sivile ikke-stridende serbere til fange. Tanken var utveksling av fanger. Noen av dem ble ført til Dretelj leir. På grunn av manglende disiplin i mange ledd i HOS, skjedde det overgrep mot serbiske fanger. Dette var både tortur og annen grov vold. 43) Lederen for HOS var den karismatiske Blaz Kraljevic. Han kjempet for et selvstendig Bosnia-Hercegovina. Det ble etter hvert et motsetningsforhold mellom ham og kroatene da kroatene gikk for en deling av landet. Kraljevic og hans livvakter ble drept i et bakholdsangrep formodentlig utført av noen med tilknytning til en kroatisk enhet.hos gikk deretter i oppløsning. - 8

9 44) SAKENS RAMME 45) Tiltalte er A født , spesialpedagog, p.t. sykmeldt, gift, to barn på 13 og 15 år, uformuende, ikke tidligere straffet eller bøtelagt. 46) Statsadvokatene ved Det nasjonale statsadvokatembetet har den 9. juli 2008 satt Tiltalte under tiltale for overtredelse av : I Straffeloven av 20. mai 2005 nr første ledd bokstav e) (jf. 3 annet ledd og straffeloven av 22. mai 1902 nr første og annet ledd) for forbrytelse mot menneskeheten, som ledd i et utbredt eller systematisk angrep rettet mot en sivilbefolkning, å ha fengslet eller på annen alvorlig måte berøvet en person friheten i strid med grunnleggende folkerettslige regler. Grunnlag: I tidsrommet fra anslagsvis mai til oktober 1992 i Hercegovina, i forbindelse med en væpnet konflikt mellom serbiske militære styrker på den ene side og bosniskkroatiske og kroatiske militære styrker på den annen side, internerte bosnisk-kroatiske og kroatiske styrker et ukjent antall ikke-stridende sivile av serbisk herkomst. Personene ble pågrepet og internert med tvang uten beslutning fra kompetent myndighet og uten lovlig grunnlag. Interneringen fant sted blant annet i en nedlagt tobakksstasjon og i en tidligere konfeksjonsfabrikk i Stolac kommune og i militærleiren Dretelj i Capljina kommune. Tiltalte var soldat, og fra mai 1992 befalingsmann, i Croatian Defence Forces (HOS) som deltok i interneringen. I tidsrommet juni til oktober s.å. pågrep han selv, eller gav ordre om pågripelse av, følgende sivile som ble internert og behandlet som nærmere beskrevet nedenfor eller foretok avhør av personer i fangenskap; således: 1) 6. august 1992 i Stolac kommune i Bosnia i Hercegovina, ble den sivile ikkestridende etniske serberen Milan Stanisavic, født pågrepet. Han ble holdt i fangenskap blant annet i Dretelj leir, og løslatt omkring 30. oktober s.å. Under frihetsberøvelsen ble han av HOS-soldater gjentatte ganger slått, sparket, truet til å drikke urin og utsatt for fiktiv henrettelse med skytevåpen. Videre ble han nektet tilstrekkelig tilgang til mat, fikk ikke muligheter for ivaretakelse av personlig hygiene og måtte sove på betonggulv. Stanisavic fikk varige symptomer på posttraumatisk stress. 2) 6. august 1992 i Stolac kommune i Bosnia i Hercegovina, ble den sivile ikkestridende etniske serberen Draginja Duka, født pågrepet. Hun ble holdt i fangenskap blant annet i Dretelj leir, og løslatt 31. oktober s.å. Under frihetsberøvelsen i Dretelj ble Duka nektet tilstrekkelig tilgang til mat, fikk ikke muligheter for ivaretakelse av personlig hygiene og måtte sove på betonggulv. 3) 6. august 1992 i Stolac kommune i Bosnia i Hercegovina, ble den sivile ikkestridende etniske serberen Scepo Pjaca, født pågrepet. Han ble holdt i fangenskap i Dretelj leir i omkring 10 dager. Under frihetsberøvelsen ble Pjaca slått, nektet tilstrekkelig tilgang til mat, fikk ikke muligheter for ivaretakelse av personlig hygiene og måtte sove på betonggulv. - 9

10 4) 6. august 1992 i Stolac kommune i Bosnia i Hercegovina, ble den sivile ikkestridende etniske serberen Zdravka Birkic, født pågrepet. Hun ble holdt i fangenskap blant annet i Dretelj leir, og løslatt 30. oktober s.å. Under frihetsberøvelsen i Dretelj ble Birkic nektet tilstrekkelig tilgang til mat, fikk ikke muligheter for ivaretakelse av personlig hygiene og måtte sove på betonggulv. 5) 6. august 1992 i Stolac kommune i Bosnia i Hercegovina, ble den sivile ikkestridende etniske serberen Biljana Trninic-Medan, født pågrepet. Hun ble holdt i fangenskap blant annet i Dretelj leir, og løslatt 31. oktober s.å. Under frihetsberøvelsen i Dretelj ble hun sammen med andre fanger beordret til å stille seg opp langs en vegg hvorpå de ble fortalt at de ville bli skutt. Videre ble Trninic- Medan nektet tilstrekkelig tilgang til mat, fikk ikke muligheter for ivaretakelse av personlig hygiene og måtte sove på betonggulv. 6) 6. august 1992 i Stolac kommune i Bosnia i Hercegovina, ble den sivile ikkestridende etniske serberen Boro Medan, født pågrepet. Han ble holdt i fangenskap blant annet i Dretelj leir, og løslatt 31. oktober s.å. Medan ble nektet tilstrekkelig tilgang til mat, fikk ikke muligheter for ivaretakelse av personlig hygiene og måtte sove på betonggulv. 7) I tidsrommet 21. til 26. juni 1992 i Stolac kommune i Bosnia i Hercegovina, ble den sivile ikke-stridende etniske serberen CC, født pågrepet to ganger. Tiltalte ledet avhør av henne i HOS sine lokaler på i en tobakkstasjon hvor hun ble holdt i fangenskap i til sammen 4 dager. Tiltalte gjorde intet for å løslate henne. Under frihetsberøvelsen ble hun utsatt for gjentatte voldtekter av flere HOS-soldater. 8) I tidsrommet 21. juni til 18. august 1992 i Stolac kommune i Bosnia i Hercegovina, ble den sivile ikke-stridende etniske serberen RC, født pågrepet en rekke ganger. Han ble holdt i fangenskap blant annet på en tobakkstasjon og i Dretelj leir, og løslatt omkring 18. august s.å. C ble nektet tilstrekkelig tilgang til mat, fikk ikke muligheter for ivaretakelse av personlig hygiene og måtte sove på betonggulv. 9) Omkring 9. juli 1992 i Stolac kommune i Bosnia i Hercegovina, ble den sivile ikke-stridende etniske serberen Dragan Rudan, født pågrepet. Han ble holdt i fangenskap blant annet i Dretelj leir, og løslatt omkring 1. november s.å. Under frihetsberøvelsen ble han av HOS-soldater gjentatte ganger slått og sparket og sammen med andre fanger beordret til å stille opp langs en vegg hvorpå de ble fortalt at de ville bli skutt. Videre ble Rudan nektet tilstrekkelig tilgang til mat, fikk ikke muligheter for ivaretakelse av personlig hygiene og måtte sove på betonggulv. 10) Omkring 17. juni 1992 i Capljina kommune i Bosnia i Hercegovina, ble den sivile ikke-stridende etniske serberen Milivoje Elezovic, født pågrepet. Han ble holdt i fangenskap blant annet i Dretelj leir, og løslatt omkring 31. oktober s.å. Under frihetsberøvelsen ble han av HOS-soldater gjentatte ganger slått og sparket. Elezovic ble nektet tilstrekkelig tilgang til mat, fikk ikke muligheter for ivaretakelse av personlig hygiene og måtte sove på betonggulv. - 10

11 11) Omkring 12. juni 1992 i Capljina kommune i Bosnia i Hercegovina, ble den sivile ikke-stridende etniske serberen EE, født pågrepet. Han ble holdt i fangenskap blant annet i Dretelj leir, og løslatt omkring 31. oktober s.å. Under frihetsberøvelsen ble han av HOS-soldater gjentatte ganger slått og sparket. EE ble nektet tilstrekkelig tilgang til mat, fikk ikke muligheter for ivaretakelse av personlig hygiene og måtte sove på betonggulv. 12) Omkring 12. juni 1992 i Capljina kommune i Bosnia i Hercegovina, ble den sivile ikke-stridende etniske serberen Vera Brstina, født pågrepet. Hun ble holdt i fangenskap blant annet i Dretelj leir, og løslatt omkring 31. oktober s.å. Under frihetsberøvelsen ble hun av Tiltalte og andre HOS-soldater gjentatte ganger slått og/eller sparket. Brstina ble nektet tilstrekkelig tilgang til mat, fikk ikke muligheter for ivaretakelse av personlig hygiene og måtte sove på betonggulv. 13) Omkring 10. juni 1992 i Capljina kommune i Bosnia i Hercegovina, ble den sivile ikke-stridende etniske serberen DD, født pågrepet. Han ble holdt i fangenskap blant annet i Dretelj leir, og løslatt omkring 31. oktober s.å. Under frihetsberøvelsen i Dretelj ble han av HOS-soldater bl.a. gjentatte ganger slått og sparket. DD ble nektet tilstrekkelig tilgang til mat, fikk ikke muligheter for ivaretakelse av personlig hygiene og måtte sove på betonggulv. 14) Omkring 30. juni 1992 i Capljina kommune i Bosnia i Hercegovina, ble den sivile ikke-stridende etniske serberen BB, født pågrepet. Hun ble holdt i fangenskap blant annet i Dretelj leir, og løslatt omkring 30. oktober s.å. B ble nektet tilstrekkelig tilgang til mat, fikk ikke muligheter for ivaretakelse av personlig hygiene og måtte sove på betonggulv. 15) Omkring 30. juni 1992 i Capljina kommune i Bosnia i Hercegovina, ble den sivile ikke-stridende etniske serberen MB, født pågrepet. Han ble holdt i fangenskap blant annet i Dretelj leir, og løslatt omkring 30. oktober s.å. Under frihetsberøvelsen i Dretelj ble han av HOS-soldater slått og sparket. B ble nektet tilstrekkelig tilgang til mat, fikk ikke muligheter for ivaretakelse av personlig hygiene og måtte sove på betonggulv. 16) Omkring 6. juni 1992 i Capljina kommune i Bosnia i Hercegovina, ble den sivile ikke-stridende etniske serberen Rade Bulut, født pågrepet. Han ble holdt i fangenskap blant annet i Dretelj leir, og løslatt omkring (17. august s.å.rettet av møtende aktor til) 30. oktober. Under frihetsberøvelsen i Dretelj ble han av HOSsoldater slått, sparket og fikk stukket nåler eller lignende under fingerneglene. Bulut ble nektet tilstrekkelig tilgang til mat, fikk ikke muligheter for ivaretakelse av personlig hygiene og måtte sove på betonggulv. 17) I juni 1992 i Dretelj leir i Capljina kommune i Bosnia i Hercegovina, avhørte han sammen med andre HOS-soldater den frihetsberøvede ikke-stridende etniske serberen AA, født Etter avhøret ble hun fortsatt holdt i fangenskap frem til hun ble løslatt (31. oktober s.å.rettet av møtende aktor til) 18. august Under frihetsberøvelsen ble hun voldtatt en rekke ganger av HOS-soldater, nektet tilstrekkelig tilgang til mat, fikk ikke muligheter for ivaretakelse av personlig hygiene og måtte sove på betonggulv. - 11

12 18) (Frafalt av møtende aktor) Omkring juni 1992 i Dretelj leir i Capljina kommune i Bosnia i Hercegovina, avhørte han sammen med andre HOS-soldater den frihetsberøvede ikke-stridende etniske serberen Mica Bajic, født Etter avhøret ble Bajic fortsatt holdt i fangenskap frem til han ble løslatt omkring 31. oktober s.å. Under frihetsberøvelsen ble Bajic nektet tilstrekkelig tilgang til mat, fikk ikke muligheter for ivaretakelse av personlig hygiene og måtte sove på betonggulv. De beskrevne pågripelser og interneringer var et omfattende og planlagt angrep rettet mot en ikke-stridende del av den serbiske befolkning, både kvinner og menn, og iverksatt utelukkende fordi de var serbere. II Straffeloven første ledd bokstav h) (jf. 3 annet ledd og straffeloven av 22. mai 1902 nr første og annet ledd) for krigsforbrytelse, i forbindelse med væpnet konflikt, i strid med folkeretten ulovlig å ha sperret inne en beskyttet person. Grunnlag: I april 1992 angrep den serbisk dominerte Yugoslavia National Army (JNA) bosniskkroatiske og kroatiske militære styrker i Hercegovina, og oppnådde kontroll over områder sør for Mostar. Angrepet hadde sammenheng med at Kroatia hadde erklært seg som selvstendig stat i juni 1991 og Bosnia i Hercegovina (BiH) tilvarende i mars De nye statene ble anerkjent av blant annet EF (nåværende EU) henholdsvis i januar og april Fra omkring mai s.å. ble JNA drevet ut av blant annet kommunene Capljina, Stolac og Mostar som deretter ble kontrollert av bosniskkroatiske og kroatiske militære styrker, herunder Croatian Defence Forces (HOS). I området var det kontinuerlig skuddveksling mellom bosnisk-kroatiske og kroatiske styrker på den ene side og JNA på den andre siden. I ovennevnte situasjon ble ikke-stridende sivile serbere pågrepet og internert som beskrevet under post I. Under fangenskap ble de utsatt for gjentatt voldsbruk, herunder slag, spark, brennmerking med sigaretter, bruk av nåler under fingernegler samt seksuelle overgrep. Som befalingsmann i HOS forholdt Tiltalte seg slik i tidsrommet juni til oktober 1992: a) Pågrep eller beordret han pågrepet den ikke-stridende sivilist Milan Stanisavic, slik som beskrevet i post I nr.1. Stanisavic ble frihetsberøvet som der nærmere beskrevet. b) Pågrep han den ikke-stridende sivilist Draginja Duka, slik som beskrevet i post I nr.2. Duka ble frihetsberøvet som der nærmere beskrevet. c) Pågrep han den ikke-stridende sivilist Scepo Pjaca, slik som beskrevet i post I nr.3. Pjaca ble frihetsberøvet som der nærmere beskrevet. d) Pågrep han den ikke-stridende sivilist Zdravka Brkic, slik som beskrevet i post I nr.4. Brkic ble frihetsberøvet som der nærmere beskrevet. - 12

13 e) Pågrep eller beordret han pågrepet den ikke-stridende sivilist Biljana Trninic-Medan, slik som beskrevet i post I nr.5. Trninic-Medan ble frihetsberøvet som der nærmere beskrevet. f) Pågrep eller beordret han pågrepet den ikke-stridende sivilist Boro Medan, slik som beskrevet i post I nr.6. Medan ble frihetsberøvet som der nærmere beskrevet. g) Besørget han ikke løslatelse av den ikke-stridende sivilist CC, slik som beskrevet i post I nr.7. C ble frihetsberøvet som der beskrevet. h) Pågrep han den ikke-stridende sivilist RC, slik som beskrevet i post I nr.8. RC ble frihetsberøvet som der nærmere beskrevet. i) Pågrep eller beordret han pågrepet den ikke-stridende sivilist Dragan Rudan, slik som beskrevet i post I nr.9. Rudan ble frihetsberøvet som der nærmere beskrevet. j) Pågrep han den ikke-stridende sivilist Milivoje Elezovic, slik som beskrevet i post I nr.10. Elezovic ble frihetsberøvet som der nærmere beskrevet. k) Pågrep han den ikke-stridende sivilist EE, slik som beskrevet i post I nr.11. EE ble frihetsberøvet som der nærmere beskrevet. l) Pågrep han den ikke-stridende sivilist Vera Brstina, slik som beskrevet i post I nr.12. Brstina ble frihetsberøvet som der nærmere beskrevet. m) Pågrep han den ikke-stridende sivilist DD, slik som beskrevet i post I nr.13. DD ble frihetsberøvet som der nærmere beskrevet. n) Pågrep han den ikke-stridende sivilist BB, slik som beskrevet i post I nr.14. BB ble frihetsberøvet som der nærmere beskrevet. o) Pågrep han den ikke-stridende sivilist MB, slik som beskrevet i post I nr.15. MB ble frihetsberøvet som der nærmere beskrevet. p) Pågrep han den ikke-stridende sivilist Rade Bulut, slik som beskrevet i post I nr.16. Bulut ble frihetsberøvet som der nærmere beskrevet. q) Avhørte han den ikke-stridende sivilist AA i Dretelj leir i Capljina kommune i Bosnia i Hercegovina. Etter avhøret ble AA frihetsberøvet videre slik som beskrevet i post I nr.17. r) (frafalt av møtende aktor) Avhørte han den ikke-stridende sivilist Mica Bajic i Dretelj leir i Capljina kommune i Bosnia i Hercegovina. Etter avhøret ble Bajic frihetsberøvet videre slik som beskrevet i post I nr

14 III Straffeloven første ledd bokstav b) (jf. 3 annet ledd og straffeloven av 22. mai 1902 nr første straffalternativ, jf. 232) for krigsforbrytelse, i forbindelse med væpnet konflikt, å ha påført en beskyttet person stor lidelse eller betydelig skade på legeme eller helse, særlig ved tortur eller annen grusom eller umenneskelig behandling. Grunnlag: Sommeren 1992 i Dretelj leir i Capljina kommune i Bosnia i Hercegovina, under den internasjonale væpnede konflikt og den situasjon som beskrevet under post II, forholdt Tiltalte seg som befalingsmann i Croatian Defence Forces (HOS) slik: a) I juni 1992 avhørte han sammen med andre HOS-soldater den frihetsberøvede ikkestridende sivilist AA. Under avhøret ble hun slått med en batong ulike steder på kroppen, rispet med kniv i ansikt og på brystene, brent med sigaretter og fikk stukket nåler eller lignende under fingerneglene. Etter avhøret ble AA fortsatt holdt i fangenskap uten medisinsk behandling. Hun fikk alvorlige psykiske helseplager med langvarige depresjoner og angst. b) (frafalt av møtende aktor) I juni 1992 avhørte han sammen med andre HOS-soldater den frihetsberøvede ikke-stridende sivilist Mica Bajic. Under avhøret ble han slått, brent med sigaretter og fikk stukket nåler, eller lignende under fingerneglene. Etter avhøret ble Bajic fortsatt holdt i fangenskap uten medisinsk behandling. Han fikk alvorlige psykiske helseplager med diagnose kronisk posttraumatisk stresslidelse. IV Straffeloven (2005) 103 første ledd bokstav d (jf. 3 annet ledd og straffeloven av 22. mai 1902 nr første ledd annet straffalternativ slik bestemmelsen lød før 1. januar 1995) for krigsforbrytelse, i forbindelse med en væpnet konflikt, å ha utsatt en beskyttet person for voldtekt. Grunnlag: Omkring 30. juni 1992 i Capljina kommune i Bosnia-Hercegovina, under den internasjonale væpnede konflikt og den situasjon som beskrevet under post II, i forbindelse med at han som befalingsmann i Croatian Defence Forces (HOS) pågrep den ikke-stridende sivilist BB på hennes bopel i X i Y, tiltvang han seg samleie med henne. Han truet/dyttet henne ned i en sofa, dro av henne trusen og førte penis inn i hennes skjede. Tiltalte var tungt bevæpnet og BB var på grunn av redsel ute av stand til å motsette seg handlingen. - 14

15 47) HOVEDFORHANDLINGEN 48) Hovedforhandling i saken ble holdt i tidsrommet fra den 27. august 2008 til den 22. oktober Tiltalte, to oppnevnte forsvarere, to aktorer og bistandsadvokat møtte. 49) Det ble foretatt lyd- og bildeopptak av vesentlige deler av hovedforhandlingen. Det ble foretatt den bevisføring som fremgår av rettsboka sammenholdt med opptakene. 50) For retten ble det ført fire sakkyndige: én sakkyndig med tema konflikten i Bosnia- Hercegovina 1992, én sakkyndig med tema vitnepsykologi og hukommelse, og to sakkyndige vedrørende skadeomfanget til to fornærmede i saken. 51) Forklaringen til tiltalte og kommunikasjonen med ham skjedde på norsk. Vedrørende vitneforklaringene var det oppnevnt tre tolker. I saken ble det mottatt forklaring fra 43 vitner hvorav 19 møtte for retten, 19 ble avhørt over videolink til Serbia, Bosnia, USA og Australia og 5 forklarte seg i telefonavhør. 52) I forkant av hovedforhandlingen hadde retten besluttet at behandlingen i retten skulle starte med at tiltalte ble foreholdt tiltalebeslutningen, og at partene deretter prosederte de overordnede rettslige problemstillingene knyttet til bruk av de nye krigsforbryterbestemmelsene i relasjon til spørsmålene om tilbakevirkende kraft og foreldelse. 53) Deretter holdt aktor sitt innledningsforedrag og forsvarer sitt innlegg. Professor Svein Mønnesland ga retten en innføring i konflikten i 1992, og professor Tim Brennen redegjorde for vitnepsykologi og hukommelse. 54) Tiltalte ga så sin forklaring, og vitnene ble ført for retten. Det ble foretatt den dokumentasjon som fremgår av rettsbok, opptak og avmerking i dokumentutdrag. 55) De rettslige beslutningene under hovedforhandlingen fremgår av rettsboka og omfattet følgende: 56) For det første kom retten til at Grunnloven 97 ikke hindrer enhver bruk av de nye bestemmelsene om krigsforbrytelser dog med vesentlige rammer og begrensninger. Det vises i denne sammenheng til fremstillingen under kapittelet Krigsforbryterbestemmelsene forholdet til Grunnloven (avsnitt 63 85). - 15

16 57) For det andre besluttet retten å tillate påtalemyndigheten å foreholde tiltalte referatene fra politiavhør av ham. Forsvarerne hadde motsatt seg dette under henvisning til at referatene fra avhørene er upresise og ukorrekte, og at avhørene ikke ble sluttført på riktig måte idet man bestemte seg for å ta nye avhør i stedet. Rettens begrunnelse var følgende: Retten finner å tillate at påtalemyndigheten kan foreholde tiltalte utsagn som er nedtegnet fra de aktuelle avhørene, men retten påpeker for det første at en hovedårsak til at det gis tillatelse er at det foreligger lydopptak av tiltaltes forklaringer slik at det er mulig å kunne fastslå hva som ble sagt, og at det er opplyst at det ikke vil dreie seg om avgjørende bevis i saken; for det andre at forsvarerne vil ha adgang til på ethvert senere stadium av hovedforhandlingen å komme tilbake til utsagn fra avhørsreferatene som er brukt, med slik utfyllende informasjon som lydopptakene måtte tilsi; for det tredje at det er uheldig at bestemmelsene i påtaleinstruksen om sluttføring av avhør i dette tilfellet ikke ble fulgt særlig fordi det har vist seg at påtalemyndigheten ønsker å bruke disse første politiavhørene i forbindelse med tiltaltes forklaring i retten. Dette gjelder særlig påtaleinstruksen 8-11 fjerde ledd om at endringer skal skje ved tilføyelse til rapporten og at avhør så vidt mulig skal forelegges til underskrift. I dette tilfellet var alt dette mulig, men ble ikke gjort formodentlig fordi politiet foretrakk nye omfattende avhør i stedet. Derved blir avhørene stående uten endringer og presiseringer noe tiltalte åpenbart ville foretatt og uten underskrift. I tillegg er det et spørsmål om man ved nedtegningen i konsentrert form har mistet vesentlige nyanser. Det fremgår av påtaleinstruksen 8-2 femte ledd at avhørene ikke må ta sikte på å trette ut avhørte. Retten bemerker at det skjedde ca. 30 timer avhør over tre dager uten forsvarer til stede. Retten viser til Rt side 549 og Rt side Ved rettens avsluttende vurdering av bevisene i saken vil retten om nødvendig foreta en konkret og helhetlig vurdering av bevisverdien av det som er foreholdt ham av referatene av de første avhørene. Det er i denne sammenheng vesentlig for retten at rettergangen sett under ett fremstår som rettferdig. 58) For det tredje fattet retten slik beslutning vedrørende forklaringer gitt i perioden 1992 til 1995: Påtalemyndigheten har begjært dokumentasjon av 12 forklaringer avgitt i perioden 1992 til 1995 av enkelte av de fornærmede. Det er bl.a. anført at forklaringene ikke er avgitt i anledning saken og derfor kan dokumenteres i sin helhet. Forsvarerne har motsatt seg dokumentasjon og annen bruk av forklaringene. Det er bl.a. anført at de er avgitt i anledning saken, og at enhver bruk vil være i strid med Den europeiske menneskerettighetskonvensjon (EMK). - 16

17 Retten viser innledningsvis til at menneskerettsloven fastsetter at EMK har forrang foran ordinær norsk lov, og at EMK derfor står sentralt ved tolking av norsk lov slik at det blir størst mulig sammenheng mellom norsk lov og EMK. De aktuelle forklaringene er dels avgitt til serbiske domstoler mens det ennå var krig i regionen, dels avgitt til andre instanser enn domstol eller politi og dels avgitt uten at mottaker og nedtegner av avhøret er identifisert. Ikke ved noen av avhørene har det vært forsvarer til stede for å ivareta eventuelle mulige gjerningsmenns interesser. Retten påpeker at avgjørelser knyttet til EMK art. 6 fastslår at adgangen til kontradiksjon dvs. adgangen for forsvarerne til å stille spørsmål til vitnet, er en bærebjelke ved rettferdig rettergang særlig når det gjelder avgjørende eller hovedsaklig vitnebevis. Videre finner retten at forklaringene er fremkommet i anledningen saken. Det er ikke nødvendig at tiltalte skal være siktet eller at etterforskingen skal påbegynt og være rettet mot ham for at forklaringene skal omfattes at dette begrepet. Forklaringene gjelder krigsforbrytelser knyttet til Dretelj leir og gjelder etter det som er opplyst bl.a. overgrep som gjenfinnes i tiltalebeslutningen. Retten kan ikke se at disse forklaringene prinsipielt sett stiller seg annerledes enn en politiforklaring med anmeldelse av en straffbar handling der gjerningsmannen enten ikke er identifisert eller ikke siktet. Hadde forklaringene skjedd overfor norsk politi eller domstol, måtte de anses som avgitt i anledningen saken dvs. den sak som til slutt ble resultatet av etterforsking i ettertid - og dette selv om oppfølgende etterforsking først skjedde flere år senere. Retten viser til visse likhetstrekk med avgjørelsen i Rt side 610 særlig side 619. Dette innebærer at både EMK art. 6 og en fortolking av straffeprosessloven 296 og 297 gir til resultat at straffeprosessloven 296 og 297 kommer til anvendelse på forklaringene. Forklaringene kan derved ikke fremlegges som dokumentbevis eller som beslag. Vedrørende forklaringene er det tre ulike situasjoner: 1. Vitnet møter og forklarer seg direkte for retten enten i Oslo tingrett eller via videolink. Hensynet til kontradiksjon er her fullt ivaretatt. Dette innebærer at partene innenfor rammen av 296 annet ledd dvs. bl.a. ved motstrid kan konfrontere vitnet med hva som fremgår av forklaringen. Den omstendighet at forklaringene er avgitt til ulike myndigheter og instanser finner retten ikke grunn til å legge vekt på jf. at 296 annet ledd siste punktum gir tilsvarende regel for en ordinær skriftlig erklæring. Det skal skje konfrontasjon ved motstrid og ikke bekreftelse ved overensstemmende forklaring. 2. Vitnet vil verken møte eller på annen måte forklare seg direkte for retten. Kontradiksjon er derved ikke mulig. Dersom forklaringen vil være avgjørende bevis, gir EMK art. 6 ikke adgang til opplesning. - 17

18 3. Vitnet er avgått ved døden. Kontradiksjon er derved ikke mulig. Dersom forklaringen vil være avgjørende bevis, gir EMK art. 6 ikke adgang til opplesning. Ved at vesentlige deler av bevisføringen i vår sak gjenstår, er det for tidlig for retten å ta standpunkt til om forklaringene er avgjørende bevis. Vedrørende pkt. 2 og pkt. 3 avventer retten med å ta standpunkt til eventuell opplesning. Er forklaringen avgjørende eller hovedsaklig bevis, vil opplesning ikke bli tillatt. Det er ikke adgang til å få frem innholdet i forklaringene ved for eksempel å føre etterforsker som vitne. Slutning: 1. Ingen av forklaringene tillates dokumentert eller fremlagt. 2. Overfor møtende vitner tillates konfrontering ved motstrid. 3. Vedrørende andre vitner utstår rettens standpunkt med hensyn til eventuell opplesning. 59) For det fjerde fattet retten slik beslutning vedrørende opplesning av vitneforklaring til vitnet Elec: Fornærmede i post IV har navngitt Tiltalte som gjerningsmann basert på at hun har hørt navnet av andre. Hun kjente ham ikke fra før, og hun har ikke identifisert ham på annen måte. Det finnes ikke objektive bevis. Bevisbedømmelsen må derfor basere seg på en samlet vurdering av de forklaringer som foreligger. Forklaringer fra vitner som befant seg på stedet, vil kunne være hovedsaklig eller avgjørende bevis. Vitnet Elec skal ha befunnet seg på stedet. Hun har forklart seg for norsk politi. Til hovedforhandlingen ble det forsøkt vitnets medvirkning til avhør via videolink, men vitnet motsatte seg dette. Under hovedforhandlingen ble det etablert telefonisk kontakt mellom rettens administrator og vitnet, men hun nektet å medvirke. Hun truet med å tilkalle politiet dersom retten ikke avsluttet samtalen og dette til tross for at det ved anledningen var stedlig politi i sivil til stede i hennes leilighet i tillegg til norsk politi. Kontradiksjon har etter dette ikke vært mulig. Det vil ikke være en rettferdig rettergang i samsvar med EMK artikkel 6 dersom hennes politiforklaring leses opp uten mulighet til å stille oppfølgende spørsmål knyttet både til faktum og til hennes hukommelse. Dette særlig på bakgrunn av at det er gått 16 år siden det anførte forhold, og dessuten på bakgrunn av hennes reaksjon ved den telefoniske kontakten under hovedforhandlingen. Slutning: Opplesning tillates ikke. - 18

19 60) Tiltalte erklærte seg ikke skyldig, men bekreftet at han hadde forestått flere av pågripelsene. 61) Aktor la ned følgende påstand: 1. Tiltalte f , dømmes for overtredelse av - Straffeloven av 20. mai 2005 nr første ledd bokstav e) jf. 3 annet ledd og straffeloven av 22. mai 1902 nr første og annet ledd. - Straffeloven første ledd bokstav h, jf. 3 annet ledd og straffeloven av 22. mai 1902 nr første og annet ledd. - Straffeloven første ledd bokstav b) jf. 3 annet ledd og straffeloven av 22. mai 1902 nr første straffalternativ jf Straffeloven av 22. mai 1902 nr første ledd annet straffalternativ (slik bestemmelsen lød før 1. januar 1995) til en straff av fengsel i 10 ti år. Til fradrag i straffen tilkommer han 294 dager for utholdt varetekt. 2. Tiltalte frifinnes for tiltalebeslutningens post II r) og III b). 3. Tiltalte, dømmes til å betale oppreisningserstatning og erstatning slik: a) til Biljana Trninic Medan oppreisning med inntil kr ,- fastsatt etter rettens skjønn. b) til Vera Brstina oppreisning med inntil kr ,- fastsatt etter rettens skjønn. c) til CC oppreisning med inntil kr ,- fastsatt etter rettens skjønn. d) til Milevoeje Elezovic oppreisning med inntil kr ,- fastsatt etter rettens skjønn. e) til EE oppreisning med inntil kr ,- fastsatt etter rettens skjønn. f) til Draginja Duka oppreisning med inntil kr ,- fastsatt etter rettens skjønn. g) til Dragan Rudan oppreisning med inntil kr ,- fastsatt etter rettens skjønn. h) til DD oppreisning med inntil kr ,- fastsatt etter rettens skjønn. j) til BB oppreisning med inntil kr ,- og erstatning begrenset oppad til kr fastsatt etter rettens skjønn. k) til AA oppreisning med inntil kr ,- og erstatning begrenset oppad til kr fastsatt etter rettens skjønn. 62) Forsvarer la ned påstand om frifinnelse subsidiært at tiltalte anses på mildeste måte. - 19

20 63) KRIGSFORBRYTERBESTEMMELSENE FORHOLDET TIL GRUNNLOVEN 64) Grunnloven 97 har følgende ordlyd: ingen Lov maa gives tilbagevirkende Kraft. 65) Norge hadde ikke krigsforbrytelsesbestemmelser før ved straffeloven 2005 der disse bestemmelsene trådte i kraft 7. mars Før dette hadde straffeloven 1902 utelukkende krigsrelaterte bestemmelser knyttet til forbrytelser mot Norge og Norges statsforfatning. I tiltalebeslutningen i denne saken er det primært benyttet de nye krigsforbryterbestemmelsene i straffeloven For retten har det vært nødvendig å vurdere rekkevidden av Grunnloven 97 i forhold til de nye krigsforbryterbestemmelsene idet handlingene i følge tiltalebeslutningen fant sted i ) Justisdepartementet tok opprinnelig ikke sikte på at krigsforbryterbestemmelsene skulle kunne brukes på handlinger begått før lovens ikrafttredelse. Etter innspill fra enkelte høringsinstanser ble det foretatt en nærmere utredning av dette temaet. Dette ledet til en ny bestemmelse om krigsforbryterbestemmelsenes virkeområdet i tid. Departementets nærmere vurderinger fremgår av Ot.prp.nr.8 ( ). 67) På tidspunktet for handlingene hadde straffeloven 3 første ledd følgende ordlyd: har Straffelovgivningen undergaaet Forandring i Tiden efter en Handlings Foretagelse, kommer, for saa vidt intet modsat er bestemt, de ved Foretagelsen gjældende strafferetslige Bestemmelser til Anvendelse paa Handlingen. 68) I forbindelsen med vedtagelsen av krigsforbryterbestemmelsene ble 3 endret for så vidt gjelder disse forbrytelsene. Det fremgår følgende av nye 3 annet ledd: bestemmelsene i kap 16 (les: krigsforbryterbestemmelsene) anvendes på handlinger begått før ikrafttredelsen dersom handlingen på gjerningstidspunktet var straffbar i følge dagjeldende straffelovgivning og ansett som folkemord, forbrytelse mot menneskeheten eller krigsforbrytelse etter folkeretten. Straffen kan likevel ikke overskride straffen som ville ha blitt idømt etter straffelovgivningen på gjerningstidspunktet. 69) For retten blir det først å vurdere om nye 3 annet ledd står seg i forhold til Grunnloven 97 og i tilfellet med hvilke begrensninger. 70) Som ved lovtolkning generelt, er det nødvendig å ta utgangspunkt i hva som er hensikten med lovbestemmelsen hva er formålet med Grunnloven 97? 71) Denne bestemmelsen er gitt for å verne om enkeltindividets sikkerhet, gi forutberegnelighet, beskytte mot vilkårlighet og medvirke til tillit til rettsordenen i Norge. Bestemmelsen skal sikre at det ikke legges nye byrder til eldre handlinger. På strafferettens område betyr dette for det første at ingen skal straffes for en handling som vedkommende ikke kunne vite var straffbar da den var begått, og for det andre at ingen skal straffes strengere enn det - 20

5) Tiltalte er født i 1966, spesialpedagog p.t. sykmeldt, gift, to barn på 13 og 15 år, uformuende, ikke tidligere straffet eller bøtelagt.

5) Tiltalte er født i 1966, spesialpedagog p.t. sykmeldt, gift, to barn på 13 og 15 år, uformuende, ikke tidligere straffet eller bøtelagt. TOSLO-2008-18985 INSTANS: Oslo tingrett - Dom. DATO: 2008-12-02 DOKNR/PUBLISERT: TOSLO-2008-18985 STIKKORD: Krigsforbrytelse. Grunnloven 97. Straffeloven 223. Straffeloven 2005 103. SAMMENDRAG: Tiltalte

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2010-02057-P, (sak nr. 2010/934), straffesak, anke over dom,

NORGES HØYESTERETT. HR-2010-02057-P, (sak nr. 2010/934), straffesak, anke over dom, NORGES HØYESTERETT Den 3. desember 2010 avsa Høyesterett dom i HR-2010-02057-P, (sak nr. 2010/934), straffesak, anke over dom, I. A (advokat John Christian Elden) (advokat Anders Løvlie til prøve) mot

Detaljer

Den 22. mai 2019 ble det av Høyesteretts ankeutvalg med dommerne Webster, Falch og Bergh i

Den 22. mai 2019 ble det av Høyesteretts ankeutvalg med dommerne Webster, Falch og Bergh i Den 22. mai 2019 ble det av Høyesteretts ankeutvalg med dommerne Webster, Falch og Bergh i, straffesak, anke over dom: A (advokat John Christian Elden) mot Påtalemyndigheten truffet slik B E S L U T N

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR U, (sak nr STR-HRET), straffesak, anke over dom: (advokat Øyvind Bergøy Pedersen) B E S L U T N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR U, (sak nr STR-HRET), straffesak, anke over dom: (advokat Øyvind Bergøy Pedersen) B E S L U T N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 10. oktober 2018 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Utgård, Bull og Falch i HR-2018-1948-U, (sak nr. 18-131695STR-HRET), straffesak, anke over dom: A (advokat

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 16. april 2015 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Øie, Endresen og Bergsjø i

NORGES HØYESTERETT. Den 16. april 2015 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Øie, Endresen og Bergsjø i NORGES HØYESTERETT Den 16. april 2015 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Øie, Endresen og Bergsjø i HR-2015-00800-U, (sak nr. 2015/689), straffesak, anke over beslutning: A (advokat

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 26. mars 2015 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Stabel, Endresen og Matheson i

NORGES HØYESTERETT. Den 26. mars 2015 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Stabel, Endresen og Matheson i NORGES HØYESTERETT Den 26. mars 2015 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Stabel, Endresen og Matheson i HR-2015-00682-U, (sak nr. 2015/95), straffesak, anke over dom: I. A (advokat

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 6. juni 2018 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Endresen, Berglund og Høgetveit Berg i

NORGES HØYESTERETT. Den 6. juni 2018 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Endresen, Berglund og Høgetveit Berg i NORGES HØYESTERETT Den 6. juni 2018 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Endresen, Berglund og Høgetveit Berg i HR-2018-1068-U, (sak nr. 2018/393), sivil sak, anke over dom: A (advokat

Detaljer

BORGARTING LAGMANNSRETT

BORGARTING LAGMANNSRETT BORGARTING LAGMANNSRETT KJENNELSE Avsagt: 26.04.2012 Saksnr.: Dommere: 12-063457SAK-BORG/04 Carl August Heilmann Anne Ellen Fossum Anne Magnus Ankende parter fornærmede i straffesak mot Anders Behring

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2013/1595), straffesak, anke over dom, S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2013/1595), straffesak, anke over dom, S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 11. desember 2013 avsa Høyesterett dom i HR-2013-02575-A, (sak nr. 2013/1595), straffesak, anke over dom, I. A (advokat Unni Fries til prøve) mot Den offentlige påtalemyndighet Bistandsadvokat

Detaljer

HR U, (sak nr SIV-HRET), sivil sak, anke over dom: (advokat Carl Aasland Jerstad) (advokat Harald Øglænd)

HR U, (sak nr SIV-HRET), sivil sak, anke over dom: (advokat Carl Aasland Jerstad) (advokat Harald Øglænd) Den 28. mai 2019 ble det av Høyesteretts ankeutvalg med dommerne Matningsdal, Noer og Østensen Berglund i, sivil sak, anke over dom: A B C D E (advokat Carl Aasland Jerstad) (advokat Harald Øglænd) (advokat

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-00539-A, (sak nr. 2014/1734), straffesak, anke over dom, I. (advokat John Christian Elden) II. (advokat Halvard Helle)

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-00539-A, (sak nr. 2014/1734), straffesak, anke over dom, I. (advokat John Christian Elden) II. (advokat Halvard Helle) NORGES HØYESTERETT Den 5. mars 2015 avsa Høyesterett dom i HR-2015-00539-A, (sak nr. 2014/1734), straffesak, anke over dom, I. A (advokat John Christian Elden) mot Den offentlige påtalemyndighet II. B

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2010/1883), straffesak, anke over dom, (advokat Erik Keiserud) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2010/1883), straffesak, anke over dom, (advokat Erik Keiserud) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 16. februar 2011 avsa Høyesterett dom i HR-2011-00370-A, (sak nr. 2010/1883), straffesak, anke over dom, A (advokat Erik Keiserud) mot Den offentlige påtalemyndighet (kst. statsadvokat

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2010/1853), straffesak, anke over dom, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2010/1853), straffesak, anke over dom, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 1. april 2011 avsa Høyesterett dom i HR-2011-00684-A, (sak nr. 2010/1853), straffesak, anke over dom, A (advokat John Christian Elden) mot Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat

Detaljer

Borgarting lagmannsrett

Borgarting lagmannsrett Borgarting lagmannsrett INSTANS: Borgarting lagmannsrett - Dom DATO: 2010-04-12 PUBLISERT: LB-2009-24039 STIKKORD: Krigsforbrytelser. Tilbakevirkning. Folkerett. Oppreisning. SAMMENDRAG: En 43 år gammel

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2011/863), straffesak, anke over dom, (advokat Gunnar K. Hagen) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2011/863), straffesak, anke over dom, (advokat Gunnar K. Hagen) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 12. september 2011 avsa Høyesterett dom i HR-2011-01691-A, (sak nr. 2011/863), straffesak, anke over dom, A (advokat Gunnar K. Hagen) mot Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-01754-A, (sak nr. 2011/736), straffesak, anke over beslutning, S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-01754-A, (sak nr. 2011/736), straffesak, anke over beslutning, S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 21. september 2011 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2011-01754-A, (sak nr. 2011/736), straffesak, anke over beslutning, Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat Håvard Skallerud)

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 12. august 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Gjølstad, Matningsdal og Utgård i

NORGES HØYESTERETT. Den 12. august 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Gjølstad, Matningsdal og Utgård i NORGES HØYESTERETT Den 12. august 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Gjølstad, Matningsdal og Utgård i HR-2011-01540-U, (sak nr. 2011/1243), straffesak, anke over dom: A (advokat

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. (2) A ble 18. juni 2013 tiltalt etter straffeloven 219 første ledd. Grunnlaget for tiltalebeslutningen var:

NORGES HØYESTERETT. (2) A ble 18. juni 2013 tiltalt etter straffeloven 219 første ledd. Grunnlaget for tiltalebeslutningen var: NORGES HØYESTERETT Den 29. oktober 2014 avsa Høyesterett dom i HR-2014-02101-A, (sak nr. 2014/1248), straffesak, anke over dom, Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat Kirsti Elisabeth Guttormsen)

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 30. august 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Webster, Falkanger og Kallerud i

NORGES HØYESTERETT. Den 30. august 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Webster, Falkanger og Kallerud i NORGES HØYESTERETT Den 30. august 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Webster, Falkanger og Kallerud i HR-2013-01859-U, (sak nr. 2013/1369), straffesak, anke over dom: A (advokat

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2012/1685), straffesak, anke over dom, (advokat Halvard Helle) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2012/1685), straffesak, anke over dom, (advokat Halvard Helle) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 6. februar 2013 avsa Høyesterett dom i HR-2013-00301-A, (sak nr. 2012/1685), straffesak, anke over dom, A (advokat Halvard Helle) mot Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat

Detaljer

Besl. O. nr. 87. Jf. Innst. O. nr. 78 ( ) og Ot.prp. nr. 40 ( ) År 2000 den 6. juni holdtes Odelsting, hvor da ble gjort slikt

Besl. O. nr. 87. Jf. Innst. O. nr. 78 ( ) og Ot.prp. nr. 40 ( ) År 2000 den 6. juni holdtes Odelsting, hvor da ble gjort slikt Besl. O. nr. 87 Jf. Innst. O. nr. 78 (1999-2000) og Ot.prp. nr. 40 (1999-2000) År 2000 den 6. juni holdtes Odelsting, hvor da ble gjort slikt vedtak til lov om endringer i straffeloven og straffeprosessloven

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 20. juli 2018 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Endresen, Normann og Bergsjø i

NORGES HØYESTERETT. Den 20. juli 2018 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Endresen, Normann og Bergsjø i NORGES HØYESTERETT Den 20. juli 2018 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Endresen, Normann og Bergsjø i HR-2018-1422-U, (sak nr. 18-091685STR-HRET), straffesak, anke over dom I. A

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 23. mai 2017 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matheson, Arntzen og Falch i

NORGES HØYESTERETT. Den 23. mai 2017 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matheson, Arntzen og Falch i NORGES HØYESTERETT Den 23. mai 2017 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matheson, Arntzen og Falch i HR-2017-1015-U, (sak nr. 2017/479), straffesak, anke over dom: A (advokat Cecilie

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-02409-A, (sak nr. 2015/1072), sivil sak, anke over dom, (advokat Øystein Hus til prøve) (advokat Inger Marie Sunde)

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-02409-A, (sak nr. 2015/1072), sivil sak, anke over dom, (advokat Øystein Hus til prøve) (advokat Inger Marie Sunde) NORGES HØYESTERETT Den 2. desember 2015 avsa Høyesterett dom i HR-2015-02409-A, (sak nr. 2015/1072), sivil sak, anke over dom, A v/verge B (advokat Øystein Hus til prøve) mot C (advokat Inger Marie Sunde)

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2010/1106), straffesak, anke over dom, (advokat Erling O. Lyngtveit) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2010/1106), straffesak, anke over dom, (advokat Erling O. Lyngtveit) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 28. oktober 2010 avsa Høyesterett dom i HR-2010-01835-A, (sak nr. 2010/1106), straffesak, anke over dom, A (advokat Erling O. Lyngtveit) mot Den offentlige påtalemyndighet (kst.

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-01204-A, (sak nr. 2015/510), straffesak, anke over dom, (advokat Øystein Storrvik) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-01204-A, (sak nr. 2015/510), straffesak, anke over dom, (advokat Øystein Storrvik) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 8. juni 2015 avsa Høyesterett dom i HR-2015-01204-A, (sak nr. 2015/510), straffesak, anke over dom, Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat Erik Førde) mot A (advokat Øystein

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2014/2185), straffesak, anke over kjennelse, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2014/2185), straffesak, anke over kjennelse, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 5. februar 2015 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2015-00274-A, (sak nr. 2014/2185), straffesak, anke over kjennelse, A (advokat John Christian Elden) mot Den offentlige påtalemyndighet

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2008-01833-A, (sak nr. 2008/1308), straffesak, anke over dom, I. (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2008-01833-A, (sak nr. 2008/1308), straffesak, anke over dom, I. (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 23. oktober 2008 avsa Høyesterett dom i HR-2008-01833-A, (sak nr. 2008/1308), straffesak, anke over dom, I. A II. B III. C S T E M M E G I V N I N G : (1) Dommer Bårdsen: Saken gjelder

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2012/1842), straffesak, anke over dom, (advokat Bendik Falch-Koslung) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2012/1842), straffesak, anke over dom, (advokat Bendik Falch-Koslung) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 5. mars 2013 avsa Høyesterett dom i HR-2013-00511-A, (sak nr. 2012/1842), straffesak, anke over dom, A (advokat Bendik Falch-Koslung) mot Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2009-02210-A, (sak nr. 2009/1275), straffesak, anke over dom, (advokat Halvard Helle) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2009-02210-A, (sak nr. 2009/1275), straffesak, anke over dom, (advokat Halvard Helle) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 24. november 2009 avsa Høyesterett dom i HR-2009-02210-A, (sak nr. 2009/1275), straffesak, anke over dom, A (advokat Halvard Helle) mot Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2008/570), straffesak, anke over dom, (advokat Harald Stabell) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2008/570), straffesak, anke over dom, (advokat Harald Stabell) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 18. juni 2008 avsa Høyesterett dom i HR-2008-01086-A, (sak nr. 2008/570), straffesak, anke over dom, A (advokat Harald Stabell) mot Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat Lars

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-01791-A, (sak nr. 2015/927), straffesak, anke over dom, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-01791-A, (sak nr. 2015/927), straffesak, anke over dom, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 1. september 2015 avsa Høyesterett dom i HR-2015-01791-A, (sak nr. 2015/927), straffesak, anke over dom, A (advokat John Christian Elden) mot Den offentlige påtalemyndighet Bistandsadvokat

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 17. september 2014 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av justitiarius Schei og dommerne Endresen og Bårdsen i

NORGES HØYESTERETT. Den 17. september 2014 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av justitiarius Schei og dommerne Endresen og Bårdsen i NORGES HØYESTERETT Den 17. september 2014 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av justitiarius Schei og dommerne Endresen og Bårdsen i HR-2014-01845-U, (sak nr. 2014/1508), straffesak, anke over

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2017/2036), straffesak, anke over dom, (advokat Halvard Helle) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2017/2036), straffesak, anke over dom, (advokat Halvard Helle) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 22. mars 2018 avsa Høyesterett dom i HR-2018-568-A, (sak nr. 2017/2036), straffesak, anke over dom, Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat Petter Sødal) mot A (advokat Halvard

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2013/452), straffesak, anke over dom, (advokat Halvard Helle) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2013/452), straffesak, anke over dom, (advokat Halvard Helle) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 11. juni 2013 avsa Høyesterett dom i HR-2013-01238-A, (sak nr. 2013/452), straffesak, anke over dom, Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat Katharina Rise) mot A (advokat Halvard

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR S, (sak nr. 2008/1265), straffesak, anke over beslutning, (advokat Steinar Thomassen til prøve)

NORGES HØYESTERETT. HR S, (sak nr. 2008/1265), straffesak, anke over beslutning, (advokat Steinar Thomassen til prøve) NORGES HØYESTERETT Den 19. desember 2008 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2008-02176-S, (sak nr. 2008/1265), straffesak, anke over beslutning, A (advokat Steinar Thomassen til prøve) mot Den offentlige

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2011/863), straffesak, anke over dom, (advokat Gunnar K. Hagen) (bistandsadvokat Harald Stabell)

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2011/863), straffesak, anke over dom, (advokat Gunnar K. Hagen) (bistandsadvokat Harald Stabell) NORGES HØYESTERETT Den 10. november 2011 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2011-02098-A, (sak nr. 2011/863), straffesak, anke over dom, A (advokat Gunnar K. Hagen) mot Den offentlige påtalemyndighet B (statsadvokat

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-01406-A, (sak nr. 2015/242), straffesak, anke over kjennelse, (advokat Marius O. Dietrichson) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-01406-A, (sak nr. 2015/242), straffesak, anke over kjennelse, (advokat Marius O. Dietrichson) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 1. juli 2015 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2015-01406-A, (sak nr. 2015/242), straffesak, anke over kjennelse, A (advokat Marius O. Dietrichson) S T E M M E G I V N I N G : (1)

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2010/751), straffesak, anke over dom, (advokat Anders Brosveet) (advokat John Christian Elden)

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2010/751), straffesak, anke over dom, (advokat Anders Brosveet) (advokat John Christian Elden) NORGES HØYESTERETT Den 25. august 2010 avsa Høyesterett dom i HR-2010-01431-A, (sak nr. 2010/751), straffesak, anke over dom, A B (advokat Anders Brosveet) (advokat John Christian Elden) mot Den offentlige

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2017/2148), straffesak, anke over dom, (advokat Arne Gunnar Aas) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2017/2148), straffesak, anke over dom, (advokat Arne Gunnar Aas) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 10. april 2018 avsa Høyesterett dom i HR-2018-647-A, (sak nr. 2017/2148), straffesak, anke over dom, A (advokat Arne Gunnar Aas) mot Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 14. desember 2016 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Tønder, Normann og Bergh i

NORGES HØYESTERETT. Den 14. desember 2016 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Tønder, Normann og Bergh i NORGES HØYESTERETT Den 14. desember 2016 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Tønder, Normann og Bergh i HR-2016-2533-U, (sak nr. 2016/2195), straffesak, anke over dom: A (advokat Brynjar

Detaljer

OSLO TINGRETT -----DOM --- --- Avsagt: 01.07.2011. Saksnr: 11-098785MED-OTIR/01. Rettens leder: Meddommere: mot. Tiltalte A Tiltalte B

OSLO TINGRETT -----DOM --- --- Avsagt: 01.07.2011. Saksnr: 11-098785MED-OTIR/01. Rettens leder: Meddommere: mot. Tiltalte A Tiltalte B OSLO TINGRETT -----DOM --- --- Avsagt: 01.07.2011 Saksnr: Rettens leder: Meddommere: 11-098785MED-OTIR/01 Tingrettsdommer Inger Kjersti Dørstad Den offentlige påtalemyndighet Politiadvokat Beate Brinch

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2011/2126), straffesak, anke over dom, (advokat Marius O. Dietrichson) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2011/2126), straffesak, anke over dom, (advokat Marius O. Dietrichson) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 8. mai 2012 avsa Høyesterett dom i HR-2012-00974-A, (sak nr. 2011/2126), straffesak, anke over dom, A (advokat Marius O. Dietrichson) mot Den offentlige påtalemyndighet (førstestatsadvokat

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2010-02057-P, (sak nr. 2010/934), straffesak, anke over dom,

NORGES HØYESTERETT. HR-2010-02057-P, (sak nr. 2010/934), straffesak, anke over dom, NORGES HØYESTERETT Den 3. desember 2010 avsa Høyesterett dom i HR-2010-02057-P, (sak nr. 2010/934), straffesak, anke over dom, I. A (advokat John Christian Elden) (advokat Anders Løvlie til prøve) mot

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. (advokat Harald Stabell) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. (advokat Harald Stabell) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 7. november 2007 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2007-01864-A, (sak nr. 2007/872), straffesak, anke, A (advokat Harald Stabell) mot Den offentlige påtalemyndighet (førstestatsadvokat

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 24. mai 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Gjølstad, Matheson og Noer i

NORGES HØYESTERETT. Den 24. mai 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Gjølstad, Matheson og Noer i NORGES HØYESTERETT Den 24. mai 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Gjølstad, Matheson og Noer i HR-2013-01108-U, (sak nr. 2013/516), straffesak, anke over beslutning: I. A (advokat

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2009/1677), straffesak, anke over dom, (advokat Gunnar K. Hagen) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2009/1677), straffesak, anke over dom, (advokat Gunnar K. Hagen) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 19. januar 2010 avsa Høyesterett dom i HR-2010-00104-A, (sak nr. 2009/1677), straffesak, anke over dom, Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat Jostein Johannessen) mot A (advokat

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR U, (sak nr STR-HRET), straffesak, anke over beslutning:

NORGES HØYESTERETT. HR U, (sak nr STR-HRET), straffesak, anke over beslutning: NORGES HØYESTERETT Den 15. juni 2018 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Utgård, Bergsjø og Berglund i HR-2018-1167-U, (sak nr. 18-073282STR-HRET), straffesak, anke over beslutning:

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2015/1164), straffesak, anke over dom, (advokat Odd Rune Torstrup) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2015/1164), straffesak, anke over dom, (advokat Odd Rune Torstrup) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 17. desember 2015 avsa Høyesterett dom i HR-2015-02522-A, (sak nr. 2015/1164), straffesak, anke over dom, A (advokat Odd Rune Torstrup) mot Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat

Detaljer

FREDRIKSTAD TINGRETT

FREDRIKSTAD TINGRETT FREDRIKSTAD TINGRETT -----DOM --- --- Avsagt: 17. august 2011 Saksnr: 11-085076MED-FRED Rettens leder: Tingrettsdommer Sissel Rostad Meddommere: Bjørn Hornmoen Anita K Kristoffersen Den offentlige påtalemyndighet

Detaljer

Deres referanse Vår referanse Dato. Oslo statsadvokatembeter - Anders Behring Breivik de fornærmedes rett til å overhøre hverandres forklaringer

Deres referanse Vår referanse Dato. Oslo statsadvokatembeter - Anders Behring Breivik de fornærmedes rett til å overhøre hverandres forklaringer OSLO TINGRETT Deres referanse Vår referanse Dato 11.04.2012 Oslo statsadvokatembeter - Anders Behring Breivik de fornærmedes rett til å overhøre hverandres forklaringer Foranlediget av spørsmål fra advokat

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 23. september 2016 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Bårdsen, Webster og Ringnes i

NORGES HØYESTERETT. Den 23. september 2016 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Bårdsen, Webster og Ringnes i NORGES HØYESTERETT Den 23. september 2016 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Bårdsen, Webster og Ringnes i HR-2016-02000-U, (sak nr. 2016/1326), straffesak, anke over dom: A (advokat

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2012/1087), straffesak, anke over dom, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2012/1087), straffesak, anke over dom, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 8. november 2012 avsa Høyesterett dom i HR-2012-02128-A, (sak nr. 2012/1087), straffesak, anke over dom, A (advokat John Christian Elden) mot Den offentlige påtalemyndighet (førstestatsadvokat

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2014-00471-A, (sak nr. 2013/1964), straffesak, anke over dom, (advokat Preben Kløvfjell til prøve) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2014-00471-A, (sak nr. 2013/1964), straffesak, anke over dom, (advokat Preben Kløvfjell til prøve) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 6. mars 2014 avsa Høyesterett dom i HR-2014-00471-A, (sak nr. 2013/1964), straffesak, anke over dom, Den offentlige påtalemyndighet (kst. statsadvokat Reidar Bruusgaard) mot A (advokat

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2011/1568), straffesak, anke over dom, (advokat Øystein Storrvik) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2011/1568), straffesak, anke over dom, (advokat Øystein Storrvik) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 21. desember 2011 avsa Høyesterett dom i HR-2011-02391-A, (sak nr. 2011/1568), straffesak, anke over dom, Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat Katharina Rise) mot A (advokat

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR U, (sak nr STR-HRET), straffesak, anke over dom: (advokat John Christian Elden) D O M :

NORGES HØYESTERETT. HR U, (sak nr STR-HRET), straffesak, anke over dom: (advokat John Christian Elden) D O M : NORGES HØYESTERETT Den 29. mars 2019 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Endresen, Møse og Normann i HR-2019-632-U, (sak nr. 19-025224STR-HRET), straffesak, anke over dom: A (advokat

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2011/2110), straffesak, anke over dom, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2011/2110), straffesak, anke over dom, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 13. april 2012 avsa Høyesterett dom i HR-2012-00742-A, (sak nr. 2011/2110), straffesak, anke over dom, A (advokat John Christian Elden) mot Den offentlige påtalemyndighet (førstestatsadvokat

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2013/1572), straffesak, anke over dom, I. (advokat John Christian Elden)

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2013/1572), straffesak, anke over dom, I. (advokat John Christian Elden) NORGES HØYESTERETT Den 28. januar 2014 avsa Høyesterett dom i HR-2014-00197-A, (sak nr. 2013/1572), straffesak, anke over dom, I. A (advokat John Christian Elden) mot Den offentlige påtalemyndighet II.

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2011/1121), straffesak, anke over dom, (advokat Gunnar K. Hagen) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2011/1121), straffesak, anke over dom, (advokat Gunnar K. Hagen) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 8. november 2011 avsa Høyesterett dom i HR-2011-02071-A, (sak nr. 2011/1121), straffesak, anke over dom, A (advokat Gunnar K. Hagen) mot Den offentlige påtalemyndighet (kst. førstestatsadvokat

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-02074-A, (sak nr. 2015/1199), straffesak, anke over dom, (advokat Øystein Storrvik) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-02074-A, (sak nr. 2015/1199), straffesak, anke over dom, (advokat Øystein Storrvik) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 14. oktober 2015 avsa Høyesterett dom i HR-2015-02074-A, (sak nr. 2015/1199), straffesak, anke over dom, A (advokat Øystein Storrvik) mot Den offentlige påtalemyndighet (kst. statsadvokat

Detaljer

Innhold. Del 1 Straffeloven av 20. mai 2005 nr

Innhold. Del 1 Straffeloven av 20. mai 2005 nr Innholdsangivelse Innhold Lovteksten Margtekst Nøkkelkommentarer Straffenivå Utvalgte dommer Stikkordregister omfatter en henvisning til hver lovbestemmelse med tema og side. er à jour per april 2015.

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 26. august 2015 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Øie, Endresen og Ringnes i

NORGES HØYESTERETT. Den 26. august 2015 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Øie, Endresen og Ringnes i NORGES HØYESTERETT Den 26. august 2015 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Øie, Endresen og Ringnes i HR-2015-01753-U, (sak nr. 2015/1526), straffesak, anke over kjennelse: A (advokat

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2010/436), straffesak, anke over dom, I. (advokat John Christian Elden)

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2010/436), straffesak, anke over dom, I. (advokat John Christian Elden) NORGES HØYESTERETT Den 11. juni 2010 avsa Høyesterett dom i HR-2010-01006-A, (sak nr. 2010/436), straffesak, anke over dom, I. A (advokat John Christian Elden) mot Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat

Detaljer

D O M. avsagt 28. juni 2019 av Høyesterett i avdeling med

D O M. avsagt 28. juni 2019 av Høyesterett i avdeling med D O M avsagt 28. juni 2019 av Høyesterett i avdeling med dommer Clement Endresen dommer Hilde Indreberg dommer Wilhelm Matheson dommer Henrik Bull dommer Borgar Høgetveit Berg Anke over Eidsivating lagmannsretts

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2008/917), straffesak, anke over dom, A (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2008/917), straffesak, anke over dom, A (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 4. september 2008 avsa Høyesterett dom i HR-2008-01520-A, (sak nr. 2008/917), straffesak, anke over dom, A B (advokat John Christian Elden) mot Den offentlige påtalemyndighet (førstestatsadvokat

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2017/1001), straffesak, anke over dom, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2017/1001), straffesak, anke over dom, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 15. september 2017 avsa Høyesterett dom i HR-2017-1781-A, (sak nr. 2017/1001), straffesak, anke over dom, A (advokat John Christian Elden) mot Den offentlige påtalemyndighet (førstestatsadvokat

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2008-00165-A, (sak nr. 2007/1621), straffesak, anke, (advokat Arild Dyngeland) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2008-00165-A, (sak nr. 2007/1621), straffesak, anke, (advokat Arild Dyngeland) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 29. januar 2008 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2008-00165-A, (sak nr. 2007/1621), straffesak, anke, A (advokat Arild Dyngeland) mot Den offentlige påtalemyndighet (kst. statsadvokat

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 6. februar 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Utgård og Noer i

NORGES HØYESTERETT. Den 6. februar 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Utgård og Noer i NORGES HØYESTERETT Den 6. februar 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Utgård og Noer i HR-2013-00289-U, (sak nr. 2012/2134), straffesak, begjæring om omgjøring: A

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2014/479), straffesak, anke over dom, (advokat Arild Dyngeland) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2014/479), straffesak, anke over dom, (advokat Arild Dyngeland) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 26. juni 2014 avsa Høyesterett dom i HR-2014-01361-A, (sak nr. 2014/479), straffesak, anke over dom, Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat Magne Nyborg) mot A (advokat Arild

Detaljer

(126) Behandlingen i ankeutvalget fortsetter for det som ikke ble avgjort ved utvalgets beslutning 2. september 2010. D O M :

(126) Behandlingen i ankeutvalget fortsetter for det som ikke ble avgjort ved utvalgets beslutning 2. september 2010. D O M : 19 den nye subsumsjonen ikke forverrer tiltaltes situasjon. At den typen kriminalitet det her er tale om, i stor grad anses å være et internasjonalt anliggende, styrker vekten av dette momentet. Departementet

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr STR-HRET), straffesak, anke over dom: (advokat Kjetil Krokeide) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr STR-HRET), straffesak, anke over dom: (advokat Kjetil Krokeide) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 19. oktober 2018 avsa Høyesterett bestående av dommerne Endresen, Møse, Noer, Ringnes og Berglund dom i HR-2018-2043-A, (sak nr. 18-100677STR-HRET), straffesak, anke over dom: A

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 21. desember 2015 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Tønder, Indreberg og Normann i

NORGES HØYESTERETT. Den 21. desember 2015 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Tønder, Indreberg og Normann i NORGES HØYESTERETT Den 21. desember 2015 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Tønder, Indreberg og Normann i HR-2015-02556-U, (sak nr. 2015/2073), straffesak, anke over dom: A (advokat

Detaljer

D O M. Avsagt 13. mai 2019 av Høyesterett i avdeling med

D O M. Avsagt 13. mai 2019 av Høyesterett i avdeling med D O M Avsagt 13. mai 2019 av Høyesterett i avdeling med justitiarius Toril Marie Øie dommer Clement Endresen dommer Ragnhild Noer dommer Cecilie Østensen Berglund dommer Borgar Høgetveit Berg Anke over

Detaljer

HALDEN TINGRETT DOM. Avsagt: MED-HALD. Rettens leder: Tingrettsdommer Anne Kristin Uhre. mot. [Tiltalte]

HALDEN TINGRETT DOM. Avsagt: MED-HALD. Rettens leder: Tingrettsdommer Anne Kristin Uhre. mot. [Tiltalte] HALDEN TINGRETT DOM Avsagt: 25.06.2012 Saksnr: 12-073764MED-HALD Rettens leder: Tingrettsdommer Anne Kristin Uhre Meddommere: Meddommere: Steinar Stiansen Lene Harboe Mjølnerød Den offentlige påtalemyndighet

Detaljer

BORGARTING LAGMANNSRETT

BORGARTING LAGMANNSRETT BORGARTING LAGMANNSRETT KJENNELSE Avsagt: Saksnr.: 27.03.2012 i Borgarting lagmannsrett, 12-046467SAK-BORG/04 Dommere: Lagdommer Lagdommer Lagdommer Anne Magnus Carl August Heilmann Anne Ellen Fossum Ankende

Detaljer

Høyesterett - Kjennelse.

Høyesterett - Kjennelse. Side 1 av 6 Se kilde: http://www.itslearning.no//file/fs_folderfile.aspx?folderfileid=1985 Høyesterett - Kjennelse. -------------------------------------------------------------------------------- INSTANS:

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2016-01454-A, (sak nr. 2016/575), straffesak, anke over dom, (advokat Øystein Storrvik)

NORGES HØYESTERETT. HR-2016-01454-A, (sak nr. 2016/575), straffesak, anke over dom, (advokat Øystein Storrvik) NORGES HØYESTERETT Den 30. juni 2016 avsa Høyesterett dom i HR-2016-01454-A, (sak nr. 2016/575), straffesak, anke over dom, A (advokat Øystein Storrvik) mot Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2014-00890-A, (sak nr. 2014/436), straffesak, anke over dom, (advokat Odd Rune Torstrup) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2014-00890-A, (sak nr. 2014/436), straffesak, anke over dom, (advokat Odd Rune Torstrup) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 7. mai 2014 avsa Høyesterett dom i HR-2014-00890-A, (sak nr. 2014/436), straffesak, anke over dom, A (advokat Odd Rune Torstrup) mot Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2017/2114), straffesak, anke over dom, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2017/2114), straffesak, anke over dom, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 13. mars 2018 avsa Høyesterett dom i HR-2018-491-A, (sak nr. 2017/2114), straffesak, anke over dom, A (advokat John Christian Elden) mot Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2010/94), straffesak, anke over dom, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2010/94), straffesak, anke over dom, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 7. mai 2010 avsa Høyesterett dom i HR-2010-00776-A, (sak nr. 2010/94), straffesak, anke over dom, A (advokat John Christian Elden) mot Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2014-01357-A, (sak nr. 2014/417), straffesak, anke over kjennelse, (advokat Anders Brosveet) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2014-01357-A, (sak nr. 2014/417), straffesak, anke over kjennelse, (advokat Anders Brosveet) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 26. juni 2014 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2014-01357-A, (sak nr. 2014/417), straffesak, anke over kjennelse, A (advokat Anders Brosveet) mot Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat

Detaljer

Straffeloven 219 Med fokus på barn som er vitne til vold, og betydningen av HR-2010-1426-A

Straffeloven 219 Med fokus på barn som er vitne til vold, og betydningen av HR-2010-1426-A Straffeloven 219 Med fokus på barn som er vitne til vold, og betydningen av HR-2010-1426-A Statsadvokat Katharina Rise, BLI 14. Oktober 2010 «Den som ved å true, tvinge, begrense bevegelsesfriheten til,

Detaljer

Fakultetsoppgave praktikum i statsforfatningsrett

Fakultetsoppgave praktikum i statsforfatningsrett Fakultetsoppgave praktikum i statsforfatningsrett Innlevering og gjennomgang: Se semestersiden Våren og sommeren 2006 arrangerte norske og svenske nynazister felles demonstrasjoner i flere byer i Sverige.

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2008/642), straffesak, anke over dom, (advokat Berit Reiss-Andersen) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2008/642), straffesak, anke over dom, (advokat Berit Reiss-Andersen) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 4. juni 2008 avsa Høyesterett dom i HR-2008-00972-A, (sak nr. 2008/642), straffesak, anke over dom, Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat Benedicte Hordnes) mot A (advokat

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2011/1669), straffesak, anke over dom, (advokat Ove Andersen) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2011/1669), straffesak, anke over dom, (advokat Ove Andersen) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 22. desember 2011 avsa Høyesterett dom i HR-2011-02400-A, (sak nr. 2011/1669), straffesak, anke over dom, A (advokat Ove Andersen) mot Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2010/1242), straffesak, anke over dom, (advokat Gunnar K. Hagen) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2010/1242), straffesak, anke over dom, (advokat Gunnar K. Hagen) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 22. desember 2010 avsa Høyesterett dom i HR-2010-02211-A, (sak nr. 2010/1242), straffesak, anke over dom, A (advokat Gunnar K. Hagen) mot Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 6. mars 2014 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Noer og Bergsjø i

NORGES HØYESTERETT. Den 6. mars 2014 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Noer og Bergsjø i NORGES HØYESTERETT Den 6. mars 2014 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Noer og Bergsjø i HR-2014-00467-U, (sak nr. 2014/212), straffesak, anke over beslutning: I. A AS

Detaljer

OSLO TINGRETT -----DOM --- --- Avsagt: 19.03.2009. Saksnr: 09-006008MED-OTIR/08. Rettens leder: Meddommere: Gunn Eva Bekken Knut Ivar Ødegård

OSLO TINGRETT -----DOM --- --- Avsagt: 19.03.2009. Saksnr: 09-006008MED-OTIR/08. Rettens leder: Meddommere: Gunn Eva Bekken Knut Ivar Ødegård OSLO TINGRETT -----DOM --- --- Avsagt: 19.03.2009 Saksnr: Rettens leder: Meddommere: 09-006008MED-OTIR/08 Tingrettsdommer Gunn Eva Bekken Knut Ivar Ødegård Nina Opsahl Den offentlige påtalemyndighet Politiadvokat

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 10. september 2018 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Indreberg og Ringnes i

NORGES HØYESTERETT. Den 10. september 2018 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Indreberg og Ringnes i NORGES HØYESTERETT Den 10. september 2018 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Indreberg og Ringnes i HR-2018-1708-U, (sak nr. 18-124757STR-HRET), straffesak, anke over

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2008/823), straffesak, anke over dom, (advokat Arve Opdahl) (advokat Christian Wiig til prøve)

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2008/823), straffesak, anke over dom, (advokat Arve Opdahl) (advokat Christian Wiig til prøve) NORGES HØYESTERETT Den 15. oktober 2008 avsa Høyesterett dom i HR-2008-01792-A, (sak nr. 2008/823), straffesak, anke over dom, A B (advokat Arve Opdahl) (advokat Christian Wiig til prøve) mot Den offentlige

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR U, (sak nr STR-HRET), straffesak, anke over beslutning: (advokat Vidar Lind Iversen) K J E N N E L S E :

NORGES HØYESTERETT. HR U, (sak nr STR-HRET), straffesak, anke over beslutning: (advokat Vidar Lind Iversen) K J E N N E L S E : NORGES HØYESTERETT Den 17. oktober 2018 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Webster, Normann og Bergsjø i HR-2018-1992-U, (sak nr. 18-147625STR-HRET), straffesak, anke over beslutning:

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2012/1386), straffesak, anke over dom, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2012/1386), straffesak, anke over dom, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 28. januar 2013 avsa Høyesterett dom i HR-2013-00191-A, (sak nr. 2012/1386), straffesak, anke over dom, A (advokat John Christian Elden) mot Den offentlige påtalemyndighet Bistandsadvokat

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2012/208), straffesak, anke over kjennelse, S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2012/208), straffesak, anke over kjennelse, S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 28. juni 2012 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2012-01332-A, (sak nr. 2012/208), straffesak, anke over kjennelse, A AS (advokat Anders Brosveet) mot Den offentlige påtalemyndighet

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 11. juni 2014 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av justitiarius Schei og dommerne Øie og Bergsjø i

NORGES HØYESTERETT. Den 11. juni 2014 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av justitiarius Schei og dommerne Øie og Bergsjø i NORGES HØYESTERETT Den 11. juni 2014 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av justitiarius Schei og dommerne Øie og Bergsjø i HR-2014-01195-U, (sak nr. 2014/802), straffesak, anke over dom: I. A

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2010/311), straffesak, anke over dom, I. (advokat John Christian Elden) II. (advokat Erik Keiserud)

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2010/311), straffesak, anke over dom, I. (advokat John Christian Elden) II. (advokat Erik Keiserud) NORGES HØYESTERETT Den 2. juni 2010 avsa Høyesterett dom i HR-2010-00943-A, (sak nr. 2010/311), straffesak, anke over dom, I. A (advokat John Christian Elden) mot Den offentlige påtalemyndighet II. B (statsadvokat

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2008/1895), straffesak, anke over dom, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2008/1895), straffesak, anke over dom, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 27. februar 2009 avsa Høyesterett dom i HR-2009-00488-A, (sak nr. 2008/1895), straffesak, anke over dom, A (advokat John Christian Elden) mot Den offentlige påtalemyndighet (kst.

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 28. april 2008 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2008-00756-A, (sak nr. 2008/232), straffesak, anke, A (advokat John Christian Elden) mot Den offentlige påtalemyndighet (førstestatsadvokat

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 17. oktober 2018 avsa Høyesterett bestående av dommerne Indreberg, Kallerud, Arntzen, Falch og Bergh dom i

NORGES HØYESTERETT. Den 17. oktober 2018 avsa Høyesterett bestående av dommerne Indreberg, Kallerud, Arntzen, Falch og Bergh dom i NORGES HØYESTERETT Den 17. oktober 2018 avsa Høyesterett bestående av dommerne Indreberg, Kallerud, Arntzen, Falch og Bergh dom i HR-2018-1987-A, (sak nr. 18-130989STR-HRET), straffesak, anke over dom:

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2015/1482), straffesak, anke over dom, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2015/1482), straffesak, anke over dom, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 11. desember 2015 avsa Høyesterett dom i HR-2015-02468-A, (sak nr. 2015/1482), straffesak, anke over dom, Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat Magne Nyborg) mot A (advokat

Detaljer