MANMADE YOUNGSTORGET "SANSENES RIKE" PROSESS OG UTVIKLING

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "MANMADE YOUNGSTORGET "SANSENES RIKE" PROSESS OG UTVIKLING"

Transkript

1 MANMADE YOUNGSTORGET "SANSENES RIKE" PROSESS OG UTVIKLING

2 MANMADE YOUNGSTORGET "SANSENES RIKE" PROSESS OG UTVIKLING MANMADE YOUNGSTORGET "SANSENES RIKE" PROSESS OG UTVIKLING AV DANIEL EWALD LANDSKAPSARKITEKTSTUDENT, 2. ÅR INSTITUTT FOR LANDSKAPSPLANLEGGING (ILP) UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP Dette dokumentet gir et innblikk i visjonen bak installasjonen MAN MADE Youngstorget Sansenes Rike, prosessen fra idéutvikling til konstruksjon, samt de involverte parter. Dokumentasjonen er skrevet som en del av et valgfritt emne for Institutt for Landskapsplanlegging ved Universitetet for Miljø- og Biovitenskap, i tillegg til arbeid med konseptutvikling, planlegging, visualisering, modellering og konstruksjon av selve installasjonen på Youngstorget, utført i forbindelse med Oslo Arkitekturtriennale Dokumentasjonen er skrevet av Daniel Ewald, 2.års landskapsarkitekturstudent ved ILP, UMB. Veileder for denne dokumentasjonen er Irene Rasmussen, universitetslektor, ILP, UMB. INNHOLD 3 PROSJEKTBESKRIVELSE 4 PROSESSEN 5 PLANLEGGING/INNSAMLING 11 KONSTRUKSJON 12 PROSESSBLOGGEN 14 TRIENNALEN PÅ TORGET 17 DE INVOLVERTE 18

3 PROSJEKTBESKRIVELSE PROSESSEN Oslo Arkitekturtriennale ble arrangert for fjerde gang i perioden Målet for triennalen som helhet er å øke interessen, utforske og utveksle kunnskap og idéer om arkitektur og byutvikling. Årets triennale satt søkelyset på arkitekturpolitikk for morgendagen. Hvilken arkitektur skal gi rammer om våre liv i tiårene fremover? Hvilke kvaliteter i omgivelsene skal vi etterstrebe? Hvordan sikre livskvalitet og bidra til integrering? Triennalen skulle også være synlig i det offentlige rom, og årets hovedarena ble Youngstorget. MAN MADE Youngstorget Sansenes Rike rettet fokus mot byrommet som et vesentlig fysisk samfunnselemenent for barn og unges utfoldelse. Utvikling og bevisstgjøring av kvalitet i det offentlige rom har økt de siste ti årene. I prosesser om tilrettelegging og utforming av offentlige utearealer er det et demokratisk underskudd, særlig i forhold til gruppene barn og unge. Dette er brukere som ofte ikke blir hørt eller har en stemme som når frem i formelle planprosesser, selv om de er de mest aktive og krevende brukerne av uterom. Prosjektet skulle fysisk vise hvordan et etablert historisk byrom radikalt kan endres til å inneholde nye opplevelser skapt av barn og unge. I løpet av triennaleperioden skulle Youngstorget omdannes til en ny urban og sanselig arena, hvor barn og unge skulle kunne uttrykke seg gjennom fysiske og sanselige uttrykk. Den mest elementære måten vi mennesker kan oppleve og uttrykke oss på er gjennom vårt sanseapparat. Prosjektet skulle tilrettelegge for et handlingsrom hvor det visuelle, auditive og taktile skaper mulighet og lyst til personlig uttrykk og medvirkning. I møtet mellom arkitektur og kunst finner vi det sanselige både konkret og abstrakt. Et viktig fokus for Arkitekturtriennalen 2010 var å vise betydningen av et tverrfaglig arbeid. Det er i tverrfaglige miljøer og -metoder at innovasjon og radikale løsninger ofte fremkommer. Et samarbeid mellom arkitektfaglige og kunstfaglige miljøer samt barn og ungdom kan etablere nye begreper og fysiske idéer for utforming av offentlige rom. MANMADE Youngstorget - Sansenes Rike var et samarbeid mellom grupper av arkitekt- og landskapsarkitektstudenter under ledelse av prosjektansvarlige kunstnere og fagpersonale ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo og Institutt for Landskapsplanlegging ved Universitetet for Miljø- og Biovitenskap. Prosjektet inkluderte et fysisk konsept som lot seg realisere i samarbeid med barn og unge i løpet av triennaleperioden. Prosessen skulle ha fokus på sanseopplevelse og kunstnerisk erfaring i det offentlige rom, og resultatet ble et sanserike i hjertet av byen Youngstorget som vokste frem som utstilling og opplevelsestilbud i løpet av triennalen. Prosessen ble videodokumentert og presentert blant annet via prosjektets egne nettsider. Oslo Arkitekturtriennales tema ble belyst gjennom utstillinger, konferanser, folkemøter, debatter, forelesninger, film, publikasjoner og byvandringer. Triennalens hovedutstilling var på DogA/Norsk Form. Andre arrangementer foregikk på Folketeateret, Folkets Hus, Arkitektur- og designhøgskolen, Galleri 0047, Arkitektenes Hus m. fl. Oslo Arkitekturtriennale er en ideell forening stiftet av Norske Arkitekters Landsforbund, Arkitektur- og designhøgskolen, Norsk Form, Oslo Arkitektforening og Oslo Teknopol AUGUST FØRSTE WORKSHOP, UMB De ansvarlige kunstnerne, Vibeke Jensen og Christian Sunde, kurator Bjarne Ringstad og prosjektkoordinator Irene Rasmussen møter studenter fra ILP som har meldt sin interesse. Ringstad forklarer målene og visjonen for installasjonen. Det ønskes en interaktiv møteplass der barna kan delta og utfolde seg uavhengig av kulturell bakgrunn eller tilhørighet. Av de påmeldte studentene velger en mindre gruppe å vie sitt engasjement til prosjektet, og samlet drar studenter og kunstnere til gjenvinningsstasjonen i Ås for innsamling av materialer til eksperimentering med form og konseptmodell. Tilbake på universitetet deler studentene seg inn i to grupper for brainstorming. Idéer skisseres ned fortløpende. Hva er interessante programmer for barn? På hvilke måter kan de involveres i utformingen, og hvordan kan vi skape liv og delaktighet på et offentlig torg i Oslo kun ved bruk av gjenbruksmaterialer? Hvordan skal det klinge estetisk? Noen føringer er gitt fra de ansvarlige kunstnerne; det er lagt opp til sentrale tema - lyd, lukt, farge og vann - og disse skal fremheves i opplevelsessentra, eller som det blir referert til fremover i prosessen; noder. Nodene skal ha en arkitektonisk utforming og programrettet innhold. Materialer stykkes opp, rives i biter, sorteres og plasseres. Deretter innledes diskusjon om materialer som kan tenkes å brukes i landskapet; alt fra paller og bildekk til madrasser, tepper og dyner, objekter som kan gi volum og gi en opplevelse av terreng. 4 Venstre, øverst: Fra gjenvinningsstasjonen i Ås. Venstre: Eksperimentering med teksturelle elementer i modell, UMB. 5

4 Dagen etter møtes de to gruppene, sammenstiller sine idéutkast, og blir enige om et foreløpig overordnet formgrep. Plassen er delt inn i tre soner med tilhørende landskapstypografi stilisert våtmark av tepper omkring en øy, skogbunn av oppbygde gummidekk med trær av lamper, klippelandskap av paller. Samtidig har det blitt besluttet å redusere antall noder til tre, da fargetemaet vil gå igjen i hele installasjonen. Det er enighet om en forbindende bevegelsesåre mellom nodene i landskapet, tilpasset universell bruk. Videre skissearbeid leder til en konseptplan i målestokk 1:50 og perspektivtegning som sammen med idéegrunnlaget tas med til AHO for presentasjon. Formen er tiltenkt for å bryte mot de stramme linjene som Youngstorget består av, med bølger eller dyner som velter seg opp av bakken AUGUST ANDRE WORKSHOP, AHO Fire studenter fra UMB møter arkitektstudentene for å legge frem idéene som kom frem under første workshop. Bjarne Ringstad og Christian Sunde forklarer prosjektets overordnede mål og visjoner på ny før de tidlige konsept- skissene blir presentert. Sunde har med seg en modell for nodene som skal inneholde de ulike sanseinntrykkene. Det besluttes å dele studentene inn i arbeidsgrupper fordelt på de ulike tema; lyd, lukt og vann. Ansvar delegeres til hvert gruppemedlem; alle får en prosjektansvarlig for økonomi, materialinnsamling, innhold og landskap. Det innledes diskusjon om noder; form, innhold, funksjon og relasjon til landskapet. Brainstorming på innhold: Hvordan kan gjenbruksmaterialer brukes for å fremheve tematikken? Deretter blir det diskutert materialbruk; hvor, når og hvordan dette kan samles inn. Vi utveksler kontaktinformasjon og systematiserer. Dagen etter arbeider alle involverte med formutkast til nodemoduler i målestokk. Arkitektstudentene har gjennomført ringerunder for anskaffelse av materialer. Nodemodulene analyseres og konkretiseres fortløpende under veiledning. Foreløpig budsjett blir foreslått og satt opp, og logistikk i form av leiebil blir tatt hånd om. Arkitektene fortsetter med sitt arbeid på nodemodulene ut uken. Over: Konseptplan, UMB. Høyre: Workshop med modellkonstruksjon, AHO. 6 7

5 SEPTEMBER TREDJE WORKSHOP, UMB Arkitekt- og landskapsarkitektstudentene samler seg på UMB for å konkretisere konsept og form. Antall noder foreslås å utvides for å kunne ramme om flere spesifikke tema. Det konstrueres en arbeidsmodell i 1:20 med noder og landskapsform. Lydnoden er sentraet. Landskapet rundt skisseres som et fragmentert øylandskap, med de andre nodene jevnt fordelt: Dynamonoden - her er det tiltenkt å skape bevegelse i tekniske elementer ved interaksjon. Taktilnoden - her skal det være mørkt, slik at man må føle seg frem for å gjenkjenne former og teksturer. Stripenoden - her skal det skapes en hule av tekstiler, hvor man kan skrive sine hemmeligheter på tøyremsene. Sildrenoden - her skal man kunne betrakte et spill av rennende vann. Fargenode - her skal ulike fargetema skape inspirasjon til supplering av elementer. TV-node - her skal elektronikk og overvåkning settes i fokus. Krypenode - her skal man kunne krype gjennom og skrive sine hilsener til omverdenen. Voksenode - her skal det spire og gro. Innholdet i de forskjellige nodene diskuteres. Etter det har blitt enighet om konseptene, deler studentene seg inn i respektive arbeidsgrupper. Landskapsarkitektstudentene starter arbeidet med å planlegge selve grunnlandskapet. Dagen etter ferdigstilles den første noden. Det mottas et stort antall metallstenger fra UMB, som kan sveises sammen til holdbare konstruksjoner. Samtidig bevilges landbruksplast av Institutt for Husdyr - og Akvakultur, og denne brukes til å kle konstruksjonen. Institutt for Plante- og Miljøvitenskap donerer planter til formålet. Materialanskaffelse er i full gang. Høyre, over: Arbeidsmodell, UMB. Høyre: Kledning av første nodekonstruksjon, UMB. Motsatt side: Noden på kveldstid. 8

6 PLANLEGGING/INNSAMLING Den 4. september starter den store materialinnsamlingen. Arkitektstudentene iverksetter samling på gjenvinningsstasjoner i Oslo-området. Sponsoravtaler inngås - for det meste består dette i henting av materialer som ellers ville ha blitt kastet eller destruert. All slags rask og skrot som kan brukes enten som innhold i nodene eller til volum eller dekke i landskapet samles og lagres. I mellomtiden starter landskapsarkitektstudentene på Ås med planlegging og tegning av grunnlandskapet. Hovedmaterialer har blitt avgjort til å bestå av paller, tepper, madrasser og subbus som fyllmasse. I tillegg behøves store mengder ensartet dekkmateriale - hvordan dette skal løses har enda ikke blitt avklart. Skisser av landskapsløsninger blir nedtegnet og endret fortløpende under diskusjon med kunstnere og fagansvarlige. Det avgjøres å samle lokale materialer for å konstruere en arbeidsmodell i 1:1, slik at tekniske løsninger kan diskuteres. I uken som følger blir den overordnede formen på landskapet nedtegnet så detaljert som omstendighetene tillater - inkludert beregninger på hvor mye materialer som behøves, samt volumene disse vil utgjøre. I den endelige planen er det opprinnelige fragmenterte øylandskapet bevart i et organisk formgrep. Pallene er skissert stablet i et amfi, inspirert av en lignende dansk installasjon. De andre landskapsgrepene i planen omfatter en teppemyr, hvor madrasser skal dekkes av orientalske tepper for en taktil opplevelse når den krysses eller hoppes i, og et stilisert skogsholt av lampetrær - trestammer av hydraulikkrør med lampeskjermer - for en supplere med en kunstnerisk belysningsvariant. Over: Konseptskisse av lampetrærne. Under: Pallepaviljong i Aarhus, Danmark. Motsatt side, øverst: Plan. Motsatt side, venstre: Perspektiv, Youngstorget

7 KONSTRUKSJON Fra og med 17. september starter konstruksjonsarbeidet med installasjonen på Youngstorget. Arkitektstudentene hadde sveiset sammen nodene på Ås, og dekket dem med landbruksplast. Sammen med et lass planter, metaller, lampeskjermer og ruller av ulike tekstiler kjøres de inn til torget. Materialene som hadde vært mellomlagret på AHO og UMB leveres. Snekker, elektriker, kunstnere og en stor arbeidsgruppe av studenter påbegynner arbeidet med grunnlandskapet. Første dag er allerede hoveddelene på plass. Palleamfiet er plassert, så vel som fundamentene nodene skal festes i. Dagen etter formes øyene i landskapet med subbus i kantene for å sikre jevne overganger mellom pallefundamentene og nodene. Lampetrærne ferdigstilles og plasseres i teppemyra, og elektriker legger kabler inn til lampene. Tanken er at lampene skal reagere på lyd, og vekselvis lyse og slukke. Samtidig har utfordringen med toppdekke blitt løst - store kvanta med plastdekke i ulike farger og teksturer har blitt hentet fra Moss. Det har også blitt donert kunstgress. På enden av dag fire har de aller fleste nodene fått dekke på sine fundamenter. Det meste av innhold er også på plass. På dag fem av konstruksjonsprosessen nærmer prosjektet seg ferdigstillelse. Nodene blir rigget til med lys, og installasjonens visuelle kvaliteter trer frem i kveldsmørket. Torsdag 23. september er det offisiell åpning av Sansenes Rike på Youngstorget. Politiker Ola Elvestuen erklærer installasjonen for åpnet, og elever fra Møllergata skole innvier installasjonen med sang. Høyre, over: Lampetrær og noder lastes opp. Høyre: Sveising på Youngstorget. Motsatt side: Elever ved 6A, Møllergata skole, synger Oslo-sangen. 12

8 PROSESSBLOGGEN En utfordring under tverrfaglige prosjekter som dette er kommunikasjon mellom alle involverte. På oppfordring fra kunstnerisk ansvarlig opprettet undertegnede en prosessblogg for å løse dette. På bloggen, som ble brukt som en gjensidig informasjonskanal, ble lister over materialer, personell og offentlige meldinger publisert. Under triennaleperioden ble den oppdatert fortløpende med informasjon om prosjektet, samt multimedia fra prosessen delt fra studenter og ansvarshavende. Bloggen omfatter kontaktlister på alle involverte i prosjektet, informasjon om selve prosjektet samt visjonen bak, materialoversikt for de ulike delene av installasjonen og et mediearkiv for opplastede foto. Brukere kunne registrere seg og dele informasjon via kommentarer og egne innlegg. Underveis i prosessen har bloggen blitt nyttet av både de involverte og media for viktige oppdateringer. En prosjektblogg er en enkel og nyttig måte å knytte sammen ulike parter i et tverrfaglig samarbeid på, og har hatt stor nytteverdi under arbeidet med Sansenes Rike. Til venstre er en skjermdump av bloggen slik den ser ut på internett: Motsatt side: Sildrenoden, kveldstid. 14

9 TRIENNALEN PÅ TORGET I skrivende stund er det to måneder siden MAN MADE Youngstorget Sansenes Rike ble oppført. I tidsrommet installasjonen kunne oppleves har den blitt besøkt til alle døgnets tider, iakttatt, vurdert, analysert og ikke minst inkludert i en ny bruk av det tradisjonsrike byrommet. Installasjonen har vekket interesse, nysgjerrighet og undring. Prosessen dit hen har vært intens, lærerik og utfordrende. Det er ikke hver dag man blir invitert til å delta i et tverrfaglig prosjekt av denne typen. Et samarbeid mellom arkitektstudenter fra AHO, NTNU og BAS, samt landskapsarkitektstudenter fra UMB og BAS hele kongeriket representert - under ledelse av to erfarne kunstnere og fagansvarlige. En snau måned til å realisere en visjon, samle materialer og utarbeide en plan for å endre en hovedarena for norsk politikk, som torget er, etter triennalens målsetninger om inkluderende arkitekturpolitikk? Arkitekturtriennalen 2010 er den fjerde i rekken i år ble den holdt som en oppfølging på regjeringens økende fokus på arkitektur. Hvilke verdier er viktige å holde fast ved i planlegging? Hva betyr arkitektur for den enkelte? Prosjektet skulle ikke bare ta stilling til hvilke kvaliteter som utgjør et godt byrom. Dette skulle vise hvordan noe etablert også kan forandres; at et rektangulært og mer eller mindre statisk areal av brostein og granittheller kan være en gjenstand for dynamikk - og at det ikke skal mye til foruten en idé, ekte samarbeid og gjennomførelseskraft for å få dette til. Hvordan skape et annerledes inntrykk av noe som allerede er etablert, som byens innbyggere har et bevisst forhold til, uten bruk av kostbare materialer eller en plan utarbeidet på forhånd? Det er ikke et enkelt spørsmål. Vårt svar ble dynamisk i seg selv. Dette viste seg tidlig i prosessen, og de siste planene lå ikke på bordet før på selve oppføringsdagen. Det hadde heller ikke latt seg gjøre å følge en rigid løsning de mange faktorene som spilte inn i prosessen tydeliggjorde dette. Hvilke materialer rakk vi å anskaffe? Var logistikk og verktøy tilgjengelig til rett tidspunkt? Tendensene var tidvis i overkant kaotiske. Allikevel som et resultat av enestående innsats og engasjement - kom vi i mål før tidsfrist. Man kan si mye om en slik prosjekteringsprosess, uavhengig av omfang, frister og begrensninger. For majoriteten av oss studenter var dette første gang vi har hatt anledning til å realisere noe utover plantegning og modell. Arkitektene har måttet ta stilling til grunnlandskapet som nodene, eller opplevelsessentraene, skulle plasseres i. Landskapsarkitektene har måttet ta stilling til hvordan installasjonen skulle fremtre som helhet, da grunnlandskapet skulle etableres først. Begge parter har fått erfare hva det vil si å være i den andres sko, og kommunisert sine synspunkter. Samtidig har den kunstneriske tilnærmingen vært tilstede i alle ledd. Dette er særdeles viktig erfaring ikke bare for oss studenter, men alle involverte, noe det har blitt gitt klart inntrykk for underveis. Et slikt prosjekt legger til rette for åpenbaringer, med uante problemstillinger, relasjoner til oppdragsgivere, fagpersonell og fremtidige kolleger, kommunikasjon, planlegging og gjennomføring. Belønningen har vært uvurderlig erfaring med tverrfaglig problemløsning, et bredere nettverk, samt en betraktningsverdig og innholdsrik installasjon som har vært til glede og interesse for mange. I Arkitektnytt nr skriver Kaspar Skjulhaug i en kommentar om de forskjellige tilnærmingene de ulike skolene har til arkitekturfaget, og fordelene av prosjekter som nettopp Oslo Arkitekturtriennale hvor studenter fra hele landet samles og samarbeider; for å stifte bekjentskaper, avkrefte myter om de ulike måtene å tenke på og åpne for nye betraktninger. Riktignok fremhever han kun sivilarkitektene i sin kommentar, men resonnementet kan med enkelhet omfatte andre arkitektlinjer. I etterkant av prosessen med Sansenes Rike på Youngstorget er det enkelt å stille seg bak disse ordene. Et prosjekt av denne typen burde i seg selv være en klar oppfordring for de involverte universiteter og høyskoler om gjentakelse - også utenom Arkitekturtriennalens rammer. Viljen er tilstede. 17

10 MANMADE YOUNGSTORGET KURATOR: BJARNE RINGSTAD "SANSENES RIKE" KUNSTNERISK ANSVARLIGE: VIBEKE JENSEN, CHRISTIAN SUNDE PROSJEKTKOORDINATOR: IRENE RASMUSSEN, UMB INVOLVERTE LÆRERE: KIRSTEN G. LUNDE (UMB), BENTE KLEVEN (AHO) STUDENTER, AHO: ANE DANIELSEN, ANNIKEN HØGSETH, CECILIE NIELSEN, ELI SOFIE ANDERSEN, GLENN HANSEN, INGRID DOBLOUG ROEDE, KATRINE SØRLIE, MARI ERVIK SÆTRE, MARI NYS- VEEN HELLUM, MATHILDE ENGEN STABEKK, METTE TOLAAS, NIKLAS LENANDER, ODA HAVSTEIN, PEDRO SJØBLOM TAVARES, THOMAS ETNESTAD, TRINE BØLVIKEN MAN MADE YOUNGSTORGET "SANSENES RIKE" PÅ INTERNETT: PROSESSBLOGG: MAN MADE YOUNGSTORGET, THE MOVIE: ARKITEKTNYTT: SANSELIG PÅ BLOGG OG YOUNGSTORGET: LOKALAVISEN FROGNER: VI TELTER PÅ TORGET: UNIVERSITAS: FREMTIDEN ER SØPPEL: KILDEMATERIALE: FOTO OG ILLUSTRASJONER: Alle foto av Daniel Ewald med unntak av side 4 (Vibeke Jensen), side 16, 18 og 19 (Randi Austlid Fjeldtvedt). Foto av dansk paviljong hentet fra Plantegning side 10: LA-studentene, UMB. Alle øvrige illustrasjoner av Daniel Ewald. Webdesign side 14 tilhørende Wordpress.com. Logo for Oslo Arkitekturtriennale hentet fra STUDENTER, NTNU: ANNHILD KJØRSVIK, GUNHILD MARIE GRANSÆTHER, HELGA KRISTINE TEIGE, KARE R. ANTHI, MARIE VORAA, PER-LEIF BØRSVENDSEN, RAGNHILD FOSS, RANDI AUSTLID FJELDVEDT, SI- GRID ROSSEBØ HANSEN, SYNØVE FLOBAK, THUY-TRANG NGUYEN PHAN, TRYGVE OHREN, TUVA SKARET STUDENTER, UMB: KATLINN CLAVIER, ELISABETH PETTERSEN, DANIEL EWALD, KATHRINE JENSEN, KARI HAVNEVIK, BIRTE BAMRUD, JENNY HARTVEIT, KRISTINE PRESTRUD, ELLEN GRENNES, ELISE GUNDERSEN, KARIN FREDAG, MAGNUS BERMOEN, MATS ODDEN, MAY LINN ASKELAND, TRULS EMIL BJØRNØDEGARD, THERESE NORDBY SUNDE, KAJA RYDNINGEN, RUBEN HØIE, KNUT HARALD SMETTE, VIBEKE JENSEN, CHRISTIAN MATHISEN, ELISABETH SANDVED NOR- DLI, SINDRE BODVAR STUDENTER, BAS: LINN-HEIDI HALVORSEN, KRISTOFFER BUNDLIE, KITTY COLBJØRNSEN OLSEN, NILS EIVIND HORNELAND, JØRUND BJØRLYKKE, ALEXANDER HELLE, SILJE ØGÅRD, JOSTEIN SKAALE, TERESE TVETERÅS, SINDRE WAM, KATRINE WANG HØIEM, SØLVE LAUVÅS

11 EN DEL AV OSLO ARKITEKTURTRIENNALE 2010

Oslo arkitekturtriennale: Hva er bærekraft?

Oslo arkitekturtriennale: Hva er bærekraft? Oslo arkitekturtriennale: Hva er bærekraft? http://www.arkitektnytt.no/oslo-arkitekturtriennale-hva-er-barekraft Page 1 of 3 03.07.2012 Hjem, Tema, Arrangementer» Oslo arkitekturtriennale: Hva er bærekraft?

Detaljer

Steigen kommune OSS Oppvekstsenter - Steigenskolen / Steigenbarnehagen. Plan for Den Kulturelle Skolesekken. Steigen kommune

Steigen kommune OSS Oppvekstsenter - Steigenskolen / Steigenbarnehagen. Plan for Den Kulturelle Skolesekken. Steigen kommune Plan for Den Kulturelle Skolesekken Steigen kommune Oppvekst, 8283 Leinesfjord tlf: 75 77 88 08 1 INNLEDNING Hva er den Kulturelle Skolesekken? Den kulturelle skolesekken er en nasjonal satsing som har

Detaljer

GLOBUS. Kultur - Mangfold - Liv - Historie. Presenteres av Sigrid Salicath, Simon Amdal, Audun Bakke

GLOBUS. Kultur - Mangfold - Liv - Historie. Presenteres av Sigrid Salicath, Simon Amdal, Audun Bakke GLOBUS Kultur Presenteres av Sigrid Salicath, Simon Amdal, Audun Bakke Globus Kultur KONSEPT Mye av identiteten til torget kommer fra de positive egenskapene som torget tilbyr. Det kulturelle mangfoldet,

Detaljer

Læreplan i kunst og visuelle virkemidler felles programfag i utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur

Læreplan i kunst og visuelle virkemidler felles programfag i utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur Læreplan i kunst og visuelle virkemidler felles programfag i utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur Fastsett som forskrift av . Gjeld

Detaljer

SKOLE- FORBEREDENDE AKTIVITETER

SKOLE- FORBEREDENDE AKTIVITETER SKOLE- FORBEREDENDE AKTIVITETER BAMSEBU BARNEHAGE SA Læring har lenge vært et viktig tema i barnehagen. Barna skal gjennom årene de går her bli godt forberedt til å møte skolen og den mer formelle undervisningen

Detaljer

I hagen til Miró PROSJEKTTITTEL FORANKRING I RAMMEPLANEN BAKGRUNN FOR PROSJEKTET BARNEHAGENS GENERELLE HOLDNING TIL ARBEID MED KUNST OG KULTUR

I hagen til Miró PROSJEKTTITTEL FORANKRING I RAMMEPLANEN BAKGRUNN FOR PROSJEKTET BARNEHAGENS GENERELLE HOLDNING TIL ARBEID MED KUNST OG KULTUR Utarbeidet av Ruseløkka barnehage, Oslo PROSJEKTTITTEL «I hagen til Miró» FORANKRING I RAMMEPLANEN Barnehagen skal bidra til at barna «utvikler sin evne til å bearbeide og kommunisere sine inntrykk og

Detaljer

Tegl i kunst og arkitektur

Tegl i kunst og arkitektur Tegl i kunst og arkitektur Seminar og workshop ved NTNU i Trondheim, 13. og 14. sept. 2007. - Kunst og arkitektur har hver især sine egenarter. Hvor arkitekturen først og fremst er knyttet til løsning

Detaljer

Mjøsa. et kunstprosjekt. Invitasjon til seminar på Kapp Mjølkefabrikk torsdag 17. mars 2016

Mjøsa. et kunstprosjekt. Invitasjon til seminar på Kapp Mjølkefabrikk torsdag 17. mars 2016 Mjøsa et kunstprosjekt Invitasjon til seminar på Kapp Mjølkefabrikk torsdag 17. mars 2016 Om seminaret Oppland og Hedmark fylkeskommuner, fem Mjøskommuner og Mjøsmuseet inviterer til en dag på Kapp med

Detaljer

Pedagogisk plan 2013-2015

Pedagogisk plan 2013-2015 Pedagogisk plan 2013-2015 Bakkeli barnehage ~ Natur og sosial kompetanse Side 2 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse Side 2 Litt om oss Side 3 Vårt verdigrunnlag Side 4 Barns medvirkning Side 5 Rammeplanens

Detaljer

Elevene har i grupper utarbeidet ideer til fornyelse av disse områdene. Hva er et godt møtested? Hva skal til for at de vil ta disse stedene i bruk?

Elevene har i grupper utarbeidet ideer til fornyelse av disse områdene. Hva er et godt møtested? Hva skal til for at de vil ta disse stedene i bruk? Den kulturelle skolesekken Arkitekturprosjekt - Kunsten å bygge Ansvarlige: Hilde Henriksen og Solfrid Sakkariassen For ytterligere informasjon om prosjektet, ta kontakt med Solfrid Sakkariassen, tlf.

Detaljer

i 2053 i 2043 i 2033 NLA i 2023 http://www.minimalisti.com

i 2053 i 2043 i 2033 NLA i 2023 http://www.minimalisti.com i 2053 i 2043 i 2033 NLA i 2023 http://www.minimalisti.com Styrets primære oppgave: NLA i 2013 Å stadig utvikle sin organisasjon for medlemmenes og landskapsarkitekturens beste. a) Bedre landskapsarkitektur

Detaljer

ART HABITAT Bakgrunn & Tema. Masteroppgave i arkitektur NTNU vr 2011. Magnus Haugen

ART HABITAT Bakgrunn & Tema. Masteroppgave i arkitektur NTNU vr 2011. Magnus Haugen ART HABITAT B & T ART HABITAT Bakgrunn & Tema Masteroppgave i arkitektur NTNU vr 2011 Magnus Haugen BAKGRUNN & TEMA Innhold Tema Problemstilling Program & Aktivitet Tomt Kilder TEMA TEMA Utgangspunkt ulike

Detaljer

ConTre. Teknologi og Design. En introduksjon. Utdrag fra læreplaner. Tekst og foto: JJJ Consult As

ConTre. Teknologi og Design. En introduksjon. Utdrag fra læreplaner. Tekst og foto: JJJ Consult As ConTre Teknologi og Design En introduksjon Utdrag fra læreplaner Tekst og foto: JJJ Consult As Teknologi i skolen Teknologi på timeplanen Teknologi utgjør en stadig større del av folks hverdag. Derfor

Detaljer

ÅRSPLAN I KUNST OG HÅNDVERK 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2011-2012

ÅRSPLAN I KUNST OG HÅNDVERK 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2011-2012 ÅRSPLAN I KUNST OG HÅNDVERK 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2011-2012 Lærer: Knut Brattfjord Læreverk: Ingen spesifikke læreverk Målene er fra Lærerplanverket for kunnskapsløftet 2006 og vektlegger hva elevene

Detaljer

Årsplan for Trollebo 2015/2016

Årsplan for Trollebo 2015/2016 Årsplan for Trollebo 2015/2016 August: Det første møte Fokus: tilvenning og relasjoner Mål: Barna skal bli trygge og vant med sin nye hverdag For mange av dere er denne høsten en spennende tid da dere

Detaljer

Reggio Emilia. Fra inspirasjon til praksis. Grini Barnehage

Reggio Emilia. Fra inspirasjon til praksis. Grini Barnehage Reggio Emilia Fra inspirasjon til praksis Litt om oss Loris Malaguzzi International Center Program for studieturen MANDAG 25.10 TIRSDAG 26.10 ONSDAG 27.10 TORSDAG28.10 FREDAG 29.10 Introduction to -The

Detaljer

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015 Innovativ Ungdom Fremtidscamp2015 TjerandAgaSilde MatsFiolLien AnnaGjersøeBuran KarolineJohannessenLitland SiljeKristineLarsen AnetteCelius 15.mars2015 1 Sammendrag Innovasjon Norge har utfordret deltagere

Detaljer

Læreplan i design og arkitektur felles programfag i utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur

Læreplan i design og arkitektur felles programfag i utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur Læreplan i design og arkitektur felles programfag i utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur Fastsett som forskrift av . Gjeld frå

Detaljer

Kjære forsamling Først vil jeg å rette en hjertelig takk til arrangørene for invitasjonen!

Kjære forsamling Først vil jeg å rette en hjertelig takk til arrangørene for invitasjonen! Tale til den offisiell åpning av den 3. nasjonale konferansen for trearkitektur 2015 Av Rektor og sivilarkitekt Ole Gustavsen ved Arkitektur- og designhøgskolen AHO/Snøhetta Kjære forsamling Først vil

Detaljer

Tema: Formkontraster Abstrakt tredimensjonal form

Tema: Formkontraster Abstrakt tredimensjonal form 1 Fagdidaktisk refleksjonsnotat Tema: Formkontraster Abstrakt tredimensjonal form Inger Lise Sletten 1. Skulpturkurs IDE-PROSESS-RESULTAT 2. Undervisningsopplegg i tredimensjonal form 6.trinn Dag 1: Skulpturkurset

Detaljer

Kunstfestival. Midtsandtangen i Malvik. 31.oktober -7.november 2015

Kunstfestival. Midtsandtangen i Malvik. 31.oktober -7.november 2015 Kunstfestival på Midtsandtangen 31.oktober -7.november 2015 Kunstfestival Midtsandtangen i Malvik 31.oktober -7.november 2015 LØRDAG 31.oktober Kl.12-19 Salgsutstilling i Verkstedbygget. Kl.12-16 Skapende

Detaljer

Prosjektrapport for Hempa barnehage, 2010-2011. Antall, rom og form og Engelsk

Prosjektrapport for Hempa barnehage, 2010-2011. Antall, rom og form og Engelsk og Bidra til at barna blir kjent med det engelske språket Prosjektrapport for Hempa barnehage, 2010-2011. Antall, rom og form og Engelsk Innhold: 1 Prosjektbeskrivelse 2 Prosjektplan. 3 Evaluering. Barn,

Detaljer

Notat Til: Medlemmer i regionalavdelingen Fra: Styret i avdeling BERGEN Dato: Til Årsmøte 8.juni 2010 SAK: ÅRSMØTE 2010, saksliste og årsmelding 2009

Notat Til: Medlemmer i regionalavdelingen Fra: Styret i avdeling BERGEN Dato: Til Årsmøte 8.juni 2010 SAK: ÅRSMØTE 2010, saksliste og årsmelding 2009 Notat Til: Medlemmer i regionalavdelingen Fra: Styret i avdeling BERGEN Dato: Til Årsmøte 8.juni 2010 SAK: ÅRSMØTE 2010, saksliste og årsmelding 2009 SAK 1. INNKALLING Årsmøtet er annonsert ved utsendelse

Detaljer

Nordbyen områderegulering Midtveisseminar parallelloppdrag (fase 2c mulighetsstudie) Heidi Bjøru 20.05.16 24.02.16

Nordbyen områderegulering Midtveisseminar parallelloppdrag (fase 2c mulighetsstudie) Heidi Bjøru 20.05.16 24.02.16 Nordbyen områderegulering Midtveisseminar parallelloppdrag (fase 2c mulighetsstudie) Heidi Bjøru 20.05.16 24.02.16 Dagens program 11:30 11:40: Introduksjon ved prosjektleder/leder evalueringsgruppa 11:40

Detaljer

Bruker- er veiledning

Bruker- er veiledning Brukerveiledning Brukerveiledning for Emma Sansehus Emma Sansehus (snozelen) er et fritidstilbud for alle grupper og kan være et opplæringssenter for mennesker med store og sammensatte lærevansker. Brukerveiledningen

Detaljer

Emma Sansehus. Brukerveiledning. Barnehager, skoler, bursdager og andre grupper kan leie Emma Sansehus. Bursdager. Barnehager

Emma Sansehus. Brukerveiledning. Barnehager, skoler, bursdager og andre grupper kan leie Emma Sansehus. Bursdager. Barnehager Barnehager, skoler, bursdager og andre grupper kan leie Emma Sansehus Bursdager Vi anbefaler grupper på ca 15 barn og en voksen pr fem barn. Barnehager For å få størst utbytte av Emma Sansehus anbefaler

Detaljer

Symfoni for et måltid. Rom for venner, kull 26, vår 2012 Bergen Arkitekthøgskole. Illustrasjon: Right this way ved Tom Ngo

Symfoni for et måltid. Rom for venner, kull 26, vår 2012 Bergen Arkitekthøgskole. Illustrasjon: Right this way ved Tom Ngo Symfoni for et måltid Rom for venner, kull 26, vår 2012 Bergen Arkitekthøgskole Illustrasjon: Right this way ved Tom Ngo Symfoni for et måltid Orkester: Kull 26 Dirigenter: Ragni Helweg og Hector Pina

Detaljer

Juryens faglige begrunnelse for valg av de fem vinnerne til den nasjonale barnehageprisen 2009

Juryens faglige begrunnelse for valg av de fem vinnerne til den nasjonale barnehageprisen 2009 Juryens faglige begrunnelse for valg av de fem vinnerne til den nasjonale barnehageprisen 2009 Svartlamon kunst- og kulturbarnehage: Monsterskjelett Mario Mario har ei stjerne ved siden av hjertet. Den

Detaljer

RJUKAN STORSTUE. tirsdag 19. mars 13

RJUKAN STORSTUE. tirsdag 19. mars 13 RJUKAN STORSTUE HVEM ER VI? Rallar arkitekter består av seks arkitektstudenter fra NTNU. Vi går alle i 3.-klasse og mener forståelse av byggeprossess er en viktig del av arkitektdannelsen. I fjor tegnet

Detaljer

1.2 Prosjektmål Utvikle prosjektet Verdensborgeren tematisk og kuratorisk, og produsere kunstprosjekt(er) i offentlige rom i Drammen.

1.2 Prosjektmål Utvikle prosjektet Verdensborgeren tematisk og kuratorisk, og produsere kunstprosjekt(er) i offentlige rom i Drammen. Prosjektplan, Verdensborgeren 2012/2013 1. Mål og rammer 1.1 Bakgrunn Fra kommuneplan: Drammen skal videreutvikle kulturlivet og byens identitet gjennom å styrke kulturkompetansen og utnytte potensialet

Detaljer

VURDERING AV PROSJEKT GRUFFALO

VURDERING AV PROSJEKT GRUFFALO VURDERING AV PROSJEKT GRUFFALO I januar og februar har vi hatt prosjekt om Gruffalo på Møllestua. Bakgrunnen for prosjektet er at vi har sett at barna har vist stor interesse for Gruffalo. Vi hadde som

Detaljer

Hysterisk morsomt, Et reklameprosjekt med Karl- Gustav Gjertsen og 9.klassene ved Svolvær skole. sier elevene om

Hysterisk morsomt, Et reklameprosjekt med Karl- Gustav Gjertsen og 9.klassene ved Svolvær skole. sier elevene om Hysterisk morsomt, sier elevene om Et reklameprosjekt med Karl- Gustav Gjertsen og 9.klassene ved Svolvær skole Svolvær Barne- og ungdomsskole Nordnorsk Kunstnersentrum Vågan bibliotek Deltakere: Klasse

Detaljer

Læreplan i kunst og skapende arbeid valgfritt programfag i utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur

Læreplan i kunst og skapende arbeid valgfritt programfag i utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur Læreplankode: XXXX-XX Læreplan i kunst og skapende arbeid valgfritt programfag i utdanningsprogram for Fastsett som forskrift av . Gjeld frå

Detaljer

Norsk forening for ergonomi og human factors NEHF Referat fra styremøte 25. sept. kl. 14.00 STAMI

Norsk forening for ergonomi og human factors NEHF Referat fra styremøte 25. sept. kl. 14.00 STAMI Norsk forening for ergonomi og human factors NEHF Referat fra styremøte 25. sept. kl. 14.00 STAMI Tilstede: Magdalena Eckersberg, Kai Olsen, Gaute Solberg, Astrid Stadheim, Bo Veiersted og Thor Husby (ref)

Detaljer

Universitetet for miljø- og biovitenskap

Universitetet for miljø- og biovitenskap Universitetet for miljø- og biovitenskap Bedrift & Student Foto: Håkon Sparre, omslag Shutterstock UMB-studenten Din vei til nye ideer, kunnskap og nettverk Ønsker du nye ideer eller løsninger for din

Detaljer

Opplæringen har som mål at elevene skal kunne: Temaer / hovedområder:

Opplæringen har som mål at elevene skal kunne: Temaer / hovedområder: Kunst & håndverk 10. kl 2015/2016 3 timer pr. uke Lærebok: Dahl, Johansen og Larsen: Akantus kunst og håndverk for 8. - 10. klasse Faglærer: Katrine E.S. Haraldsen Opplæringen har som mål at elevene skal

Detaljer

Productive Cities EUROPAN 14

Productive Cities EUROPAN 14 Productive Cities Hvordan kan arkitektur og byutvikling bidra til vekstkraft? Segregering av produksjon (lokalt) Offshoring (globalt) -Onshoring -Ny teknologi -Fokus på ressursbruk Hvpordan kan byen bli

Detaljer

Vi jobber med 7 fagområder i Rammeplan for barnehagen, og disse 7 fagområdene har vi i Espira egne spirer til. For å sikre en god progresjon har vi

Vi jobber med 7 fagområder i Rammeplan for barnehagen, og disse 7 fagområdene har vi i Espira egne spirer til. For å sikre en god progresjon har vi Vi jobber med 7 fagområder i Rammeplan for barnehagen, og disse 7 fagområdene har vi i Espira egne spirer til. For å sikre en god progresjon har vi planlagt slik: Tumleplassen 0-2 - få en positiv selvoppfatning

Detaljer

Studieplan 30.04.2015. Form og farge i steinerpedagogisk perspektiv Årsenhet - 60 studiepoeng STEINERHØYSKOLEN OSLO RUDOLF STEINER UNIVERSITY COLLEGE

Studieplan 30.04.2015. Form og farge i steinerpedagogisk perspektiv Årsenhet - 60 studiepoeng STEINERHØYSKOLEN OSLO RUDOLF STEINER UNIVERSITY COLLEGE STEINERHØYSKOLEN OSLO RUDOLF STEINER UNIVERSITY COLLEGE Studieplan Form og farge i steinerpedagogisk perspektiv Årsenhet - 60 studiepoeng 30.04.2015 Versjon 2.0 Rudolf Steinerhøyskolen Professor Dahls

Detaljer

Elevene skal i møte med billedkunst og formidler utfordres på flere områder ved:

Elevene skal i møte med billedkunst og formidler utfordres på flere områder ved: DET SKAPENDE MENNESKE Bilde og skulpturverksted ved Kulturskolen i Ås Elevene skal i møte med billedkunst og formidler utfordres på flere områder ved: å bruke hverdagen som inspirasjonskilde gjennom tålmodighet

Detaljer

FRA ØRKEN TIL OASE Sanseutstilling for barn fra 1 år på Barnas Hus

FRA ØRKEN TIL OASE Sanseutstilling for barn fra 1 år på Barnas Hus RAPPORT FRA ØRKEN TIL OASE Sanseutstilling for barn fra 1 år på Barnas Hus Kryssende «sanddyner». En «elv» i det grønne. «Kameler» av sjøgress og bananfiber til å ri, krype eller klatre på. På gulvet myke

Detaljer

Emneplan for. Trykk og digitale foto (FOTO) Print and Digital Photography. 15 studiepoeng Deltid

Emneplan for. Trykk og digitale foto (FOTO) Print and Digital Photography. 15 studiepoeng Deltid Emneplan for Trykk og digitale foto (FOTO) Print and Digital Photography 15 studiepoeng Deltid Godkjent av studieutvalget ved Høgskolen i Oslo 29. oktober 2007 Sist endret i studieutvalget ved TKD 23.

Detaljer

Designjungelen. Lærerveiledning

Designjungelen. Lærerveiledning Designjungelen Lærerveiledning Lærerveiledning En stor rosa filtelefant svever våkende over gulvet. Kanskje vokter den over eggene som ligger litt lengre bort? Det som ser ut som farget elefantavføring

Detaljer

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider:

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider: Visjon: På jakt etter barnas perspektiv Vil du vite mer, kom gjerne på besøk Våre åpningstider: Mandager, Babykafé kl. 11.30 14.30 Spesielt for 0 1 åringer Tirsdager, onsdager og torsdager kl. 10.00 14.30

Detaljer

Nordic Urban Design Association

Nordic Urban Design Association Nordic Urban Design Association Sommerskole 2009, Sandefjord, 18-19 juni Foto: Knut Sten Hvordan skaper vi gode, attraktive og velfungerende plasser i våre byer- og tettsteder? - undervisning i metode,

Detaljer

NÆRMERE VIRKELIGHETEN UTVIKLINGSPLANLEGGING MED BIM

NÆRMERE VIRKELIGHETEN UTVIKLINGSPLANLEGGING MED BIM NÆRMERE VIRKELIGHETEN UTVIKLINGSPLANLEGGING MED BIM Hvordan Linz i Østerrike ble banebrytende innen 3D byplanlegging 5 MINUTTER LESETID INTRODUKSJON 2 Linz en pioner innen 3D byplanlegging 3D-modeller

Detaljer

Saksprotokoll. Arkivsak: 12/1742-51 140 Tittel: SAKSPROTOKOLL: PROSESS VISJON - HOVEDMÅL - STRATEGI

Saksprotokoll. Arkivsak: 12/1742-51 140 Tittel: SAKSPROTOKOLL: PROSESS VISJON - HOVEDMÅL - STRATEGI Saksprotokoll Utvalg: Kommunestyret Møtedato: 22.03.2013 Sak: 42/13 Resultat: Enstemmig vedtatt Arkivsak: 12/1742-51 140 Tittel: SAKSPROTOKOLL: PROSESS VISJON - HOVEDMÅL - STRATEGI Behandling: Framtidens

Detaljer

Hjertet. Live Vingen, i hjertet av Transplant

Hjertet. Live Vingen, i hjertet av Transplant ...idéfabrikken er et sted for å gå fra idé til ferdig form på kortest mulig tid. Transplant er en grenseoverskridende, kreativ møteplass med rom for utstillinger, seminarer og møter de små og de helt

Detaljer

BRUELAND BARNEHAGE - PROGRESJONSPLAN

BRUELAND BARNEHAGE - PROGRESJONSPLAN 1-2 år Mål Eksempel Nær Barna skal oppleve et rikt språkmiljø, både verbalt og kroppslig. kommunisere en til en (verbal og nonverbal), og være i samspill voksne/barn, barn/barn. - bevisstgjøres begreper

Detaljer

Prosjekt kreativitet og skaperglede:

Prosjekt kreativitet og skaperglede: Prosjekt kreativitet og skaperglede: Når vi møtes et annet sted enn i ordflommen Tekst: Gudrun Håheim, Hilde Merete Ask, Kjell-Eivind Granbakk, Elisabeth H. Botnen, Eskil Haglund Pedersen, Ann-Elisebeth

Detaljer

Hvordan skal vi jobbe med rammeplanens fagområder på Tyttebærtua i 2013/2014?

Hvordan skal vi jobbe med rammeplanens fagområder på Tyttebærtua i 2013/2014? Hvordan skal vi jobbe med rammeplanens fagområder på Tyttebærtua i 2013/2014? Fagområde Mål for barna Hvordan? Bravo Kommunikasjon, språk og tekst Barna skal lytte, observere og gi respons i gjensidig

Detaljer

PLAN FOR MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN

PLAN FOR MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN Ås kommune www.as.kommune.no Rullering av kommuneplan 2007-2019 PLAN FOR MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN Vedtatt av Kommunestyret 28/9-05 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 HVORFOR MEDVIRKNING FRA INNBYGGERNE?...

Detaljer

Kreativitet og Glede Setter Spor

Kreativitet og Glede Setter Spor Kreativitet og Glede Setter Spor Januar «Meg selv og bygden min» Språktema: Mat og Drikke Motorikk; Balanse Sos.komp: Selvhevdelse UKE AKTIVITETER /HVA MÅL/HVORFOR Blir kjent på avdeling/ tilvenning Lek

Detaljer

[kurs i komplekse programmer]

[kurs i komplekse programmer] [kurs i komplekse programmer] ORGANISERING : studentmedvirkning med delegerte ansvarsområder [str uktur] METODE : kick-off : startboks - basert på grunnkurs ARK6 : videreutvikling av aspekter innen profesjonsetikk,

Detaljer

Det tredje: avdelingens fysiske miljø

Det tredje: avdelingens fysiske miljø Det tredje: avdelingens fysiske miljø Ved å velge å se på relasjoner gjennom det tredje sier vi også at det tredje er en svært viktig del av menneskers måte å kommunisere på. Da må det fysiske miljøet

Detaljer

ÅRSPLAN 2014/2015 En arena for kulturelle uttrykk Med barnet i sentrum

ÅRSPLAN 2014/2015 En arena for kulturelle uttrykk Med barnet i sentrum NISSEKOLLEN ÅRSPLAN 2014/2015 En arena for kulturelle uttrykk Med barnet i sentrum SiT Barn Nissekollen Prestekrageveien 16 7050 Trondheim 73 93 19 38/ 73 55 16 77 www.sit.no/sitbarn Nissekollen barnehage

Detaljer

Årsplan 2009-2010. Barnehage Avd.Gul.

Årsplan 2009-2010. Barnehage Avd.Gul. Årsplan 2009-2010 Barnehage Avd.Gul. 1 Personalet: Solveig Garlid Pedagogisk leder, 100 % Laila Gundersen Fagarbeider, 100 % Kine Sofie Ofte Grimeland Fagarbeider, 100 % Bente Grey Førskolelærer, 100 %

Detaljer

Følgende 10 tiltak konkretiserer hva nettverket kan initiere:

Følgende 10 tiltak konkretiserer hva nettverket kan initiere: Forslag om å starte opp et norsk nettverk for studenters suksess i høyere utdanning Av Prosjektleder Harald Åge Sæthre Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Universitetet i Bergen Nettverket skal

Detaljer

Informasjon til lærere SOFT TECHNOLOGY LÆRING GJENNOM KUNSTOPPLEVELSE OG DIALOG. Åpne og gratis tilbud

Informasjon til lærere SOFT TECHNOLOGY LÆRING GJENNOM KUNSTOPPLEVELSE OG DIALOG. Åpne og gratis tilbud Informasjon til lærere SOFT TECHNOLOGY LÆRING GJENNOM KUNSTOPPLEVELSE OG DIALOG Åpne og gratis tilbud SOFT TECHNOLOGY Trinn: Videregående Tidspunkt: 19.08. - 25.09.11 Varighet: 45 min. Påmelding og spørsmål

Detaljer

Referat fra valg- og menighetsmøte, 2. juni 2015.

Referat fra valg- og menighetsmøte, 2. juni 2015. 1 Referat fra valg- og menighetsmøte, 2. juni 2015. Sted: Underetg, Skien baptistkirke. Tidspunkt: 19.00 21.10 Antall fremmøtte: 40 Kaffe fra klokken 18.45. Harald Dønnestad innledet kvelden. Harald takker

Detaljer

SMÅKUNSTFESTIVAL 2015

SMÅKUNSTFESTIVAL 2015 SMÅKUNSTFESTIVAL 2015 KUNST FOR DE MINSTE - SEMINAR FOR DE VOKSNE Vi har gleden av å presentere 3 nydelige, visuelle forestillinger i forbindelse med Småkunstfestivalen 21. til 23.09. Book nå. Her blir

Detaljer

Periodeplan for Mosatrolla

Periodeplan for Mosatrolla Periodeplan for Mosatrolla TRIVELIG OG ANNERLEDES - en herlig barndom Januar-Juni 2013 Voksne på Mosatrolla Ina Insam : Førskolelærer. Pedagogisk leder fra 18/2-13. 100 % stilling Hege Stensby: Assistent,

Detaljer

Emneplan for. Arkitektur og rom (ARKR) Architecture and Space. 15 studiepoeng Deltid

Emneplan for. Arkitektur og rom (ARKR) Architecture and Space. 15 studiepoeng Deltid Emneplan for Arkitektur og rom (ARKR) Architecture and Space 15 studiepoeng Deltid Godkjent av studieutvalget ved Høgskolen i Oslo 29. oktober 2007 Sist endret i studieutvalget ved TKD 23. mai 2012 Fakultet

Detaljer

PERIODEPLAN FOR PIRATEN

PERIODEPLAN FOR PIRATEN PERIODEPLAN FOR PIRATEN SEPTEMBER, OKTOBER OG NOVEMBER 2011 INNLEDNING Vi ønsker alle barn og foreldre velkommen til nytt barnehageår 2011-2012. I dette året har Piraten blitt en avdeling for de mellomstore

Detaljer

Kommunale og fylkeskommunale saker

Kommunale og fylkeskommunale saker KUNSTPLAN Kommunale og fylkeskommunale saker Byggets/prosjektets navn: Kunst til Brundalen skole Byggherre/prosjektansvarlig: Trondheim kommune Arkitekt: Eggen Arkitekter AS Landskapsarkitekt: Løvetanna

Detaljer

Nature is what surrounds us

Nature is what surrounds us Nature is what surrounds us NNKS galleri, Torvet i Svolvær 16.08.2009 20.09.2009 7 billedkunstnere og to forfattere tar for seg kunstens relasjon til naturen og natur som objekt for kunst og kunstnerisk

Detaljer

Informasjon til lærere. No more bad girls? LÆRING GJENNOM KUNSTOPPLEVELSE OG DIALOG. Åpne og gratis tilbud

Informasjon til lærere. No more bad girls? LÆRING GJENNOM KUNSTOPPLEVELSE OG DIALOG. Åpne og gratis tilbud Informasjon til lærere No more bad girls? LÆRING GJENNOM KUNSTOPPLEVELSE OG DIALOG Åpne og gratis tilbud No more bad girls? Trinn: Videregående trinn Tidspunkt: 20.08. - 03.10.10 Varighet: En skole time

Detaljer

Hvordan bidra til at de grunnleggende ferdigheter blir utviklet gjennom arbeidet med hovedområdene?

Hvordan bidra til at de grunnleggende ferdigheter blir utviklet gjennom arbeidet med hovedområdene? Kompetansemål 1. 2. Trinn Hvordan bidra til at de grunnleggende ferdigheter blir utviklet gjennom arbeidet med hovedområdene? muntlige beskrivelser og virkemidler og sammenhenger utvikling av tekstforsåelse.

Detaljer

Kunst Målområdet omfatter skapende arbeid med bilde og skulptur som estetisk uttrykk for opplevelse, erkjennelse, undring og innovasjon.

Kunst Målområdet omfatter skapende arbeid med bilde og skulptur som estetisk uttrykk for opplevelse, erkjennelse, undring og innovasjon. HiST Avdeling for lærer- og tolkeutdanning Fag: Fag: NATURFAG 1 - modulbasert NA130MOD1/NA130MOD2 Kunst og håndverk 1 med vekt på flerkulturelt skapende arbeid Kode: Studiepoeng: 30 Vedtatt: Vedtatt i

Detaljer

Nasjonalgalleriet. Ib Thomsen. Kulturpolitisk talsmann Fremskrittspartiet

Nasjonalgalleriet. Ib Thomsen. Kulturpolitisk talsmann Fremskrittspartiet Nasjonalgalleriet. Ib Thomsen Kulturpolitisk talsmann Fremskrittspartiet Regjeringens politikk Nytt nasjonalmuseum skal oppføres på Vestbanetomten i Oslo, Nasjonalgalleriet, Kunstindustrimuseet og Museet

Detaljer

VEST- AGDER- MUSEET FLEKKEFJORD. skoleprogramm KUNST KULTUR JUL OG MASSE MER PÅ MUSEET! høst 2011. www.vestagdermuseet.no

VEST- AGDER- MUSEET FLEKKEFJORD. skoleprogramm KUNST KULTUR JUL OG MASSE MER PÅ MUSEET! høst 2011. www.vestagdermuseet.no VEST- AGDER- MUSEET FLEKKEFJORD skoleprogramm KUNST KULTUR JUL OG MASSE MER PÅ MUSEET! høst 2011 www.vestagdermuseet.no Til lærerne I høst tilbyr vi masse spennende for skoler og barnehager i hele regionen.

Detaljer

Røst AiR 1 Horisonten

Røst AiR 1 Horisonten Røst AiR 1 Horisonten Røst AIR er endel av Nordland Fylkeskommunes satsning på gjesteatelieér og har som formål å bidra til og heve bærekraftig kunstproduksjon og praksis i Nordland samt å synliggjøre

Detaljer

Ask barnehage. Grovplan for avdeling Dråpen HØST 2015. «Her bor vi i Norges land» «Ahh dette er livet» Et barn. er laget av hundre.

Ask barnehage. Grovplan for avdeling Dråpen HØST 2015. «Her bor vi i Norges land» «Ahh dette er livet» Et barn. er laget av hundre. Ask barnehage Grovplan for avdeling Dråpen HØST 2015 Et barn er laget av hundre. Barnet har hundre språk hundre hender hundre tanker hundre måter å tenke på å leke og å snakke på hundre alltid hundre måter

Detaljer

Veivalgskonferanse 16.-17. oktober

Veivalgskonferanse 16.-17. oktober : Til skolen Rundskriv S 14-2014 Oslo, 25.08.2014 Veivalgskonferanse 16.-17. oktober Folkehøgskoleforbundet og NKF inviterer til Veivalgkonferansen 16.-17. oktober 2014. Åsane og Nordhordland folkehøgskole

Detaljer

Oversikt over styrer, råd og utvalg for valgperioden 2007 2011. Roy-Erik Rosenberg Tore Mikkelstuen. Nina M. W. Sveen Marianne Bjerke

Oversikt over styrer, råd og utvalg for valgperioden 2007 2011. Roy-Erik Rosenberg Tore Mikkelstuen. Nina M. W. Sveen Marianne Bjerke Oversikt over styrer, råd og utvalg for valgperioden 2007 2011. Formannskapet: : Svein Rønningsveen Monica Andersson Bjørn Saur SP: Reinert Ege H/Frp: Tove Haug BL/KRF: Arnfinn Eng : Marie Berget Storsveen

Detaljer

Fellesnytt. Nytt siden sist? Hei unge fagforeningskamerater

Fellesnytt. Nytt siden sist? Hei unge fagforeningskamerater Fellesnytt Hei unge fagforeningskamerater Grunnet hendelsen i sommer kom det ikke noe nyhetsbrev i august. I forbindelse med 22.juli mistet vi en kjær kamerat i det sentrale ungdomsutvalget. Snorre Haller

Detaljer

Invitasjon til Veivalgkonferansen 2014

Invitasjon til Veivalgkonferansen 2014 Til (vær vennlig å videresend til) Rektor Inspektør Tillitsvalgte Styremedlemmer Vår ref.: 54/14/A 1.08 Oslo, 25.08.2014 FHF-rundskriv 22/2014 Invitasjon til Veivalgkonferansen 2014 Vedlagt ligger invitasjon

Detaljer

ÅRSPLAN 2014-2015. Gjelder fra november til november

ÅRSPLAN 2014-2015. Gjelder fra november til november ÅRSPLAN 2014-2015 Gjelder fra november til november Innhold Innledning... 3 Satsningsområde dette året... 3 Mål... 3 Lekens natur... 3 Lek og læring... 4 Lek i ulik alder... 5 Tema... 5 Tiltak... 6 Lek,

Detaljer

Bjørnsonmarkering. 15 mai 2010. FOLKEFEST & TRANSIT - en evaluering

Bjørnsonmarkering. 15 mai 2010. FOLKEFEST & TRANSIT - en evaluering Bjørnsonmarkering 15 mai 2010 FOLKEFEST & TRANSIT - en evaluering Oppdrag Oppdraget om å produsere den nasjonale markering på Lillehammer og Aulestad den 15. februar kom som et resultat av at Bentein Baardson

Detaljer

To metoder for å tegne en løk

To metoder for å tegne en løk Utdanningsprogram Programfag Trinn Utviklet og gjennomført år KDA - Kunst, design og arkitektur, Kunst og visuelle virkemiddel Vg1 2012 TITTEL To metoder for å tegne en løk. Observasjon er nøkkelen i tegning.

Detaljer

PROGRAM UTSTILLINGER 2014

PROGRAM UTSTILLINGER 2014 PROGRAM UTSTILLINGER 2014 VELKOMMEN TIL KUNSTSENTERET Møre og Romsdal kunstsenter er et av 15 kunstsentre som ligger spredd fylkesvis i Norge. Senteret ble opprettet i 1978, og sommeren 2012 flyttet vi

Detaljer

Esker med min barndom i

Esker med min barndom i Esker med min barndom i En utstilling av tre kunsthåndverkere om tilnærminger til form. Introduksjon Noen skaper idé ut fra form, andre skaper form ut fra idé: Det finnes en lang rekke materialer å uttrykke

Detaljer

MÅNEDSBREV SMÅSCENA MARS GRUPPE 2

MÅNEDSBREV SMÅSCENA MARS GRUPPE 2 MÅNEDSBREV SMÅSCENA MARS GRUPPE 2 Inger Kristina, Isabel, Catharina og Linn. Milla, Sofia, Aksel Johan, Elisabeth, Ane Aurora, Oliver, Aron, Lucas, Emilian, Sandra, Dunja og Marte. Februar måned har vært

Detaljer

Kunsthøgskolen i Oslo Fakultet for visuell kunst

Kunsthøgskolen i Oslo Fakultet for visuell kunst Kunsthøgskolen i Oslo Fakultet for visuell kunst Studieplan for toårig masterstudium i billedkunst 120 Studiepoeng Godkjent av styret for Kunsthøgskolen i Oslo 09.12.03. Innholdsfortegnelse: 1. STUDIETS

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE, FEBRUAR 2013. Hei alle sammen! Takk for en innholdsrik og flott måned sammen med deres barn. Vi har hatt en fin måned sammen med flere kjekke og lærerike aktiviteter sammen.

Detaljer

Jonas Ib F.H. Jensen, oversiktsbilde "Gå ut av hagen, fittetryne". Foto: Premiss.

Jonas Ib F.H. Jensen, oversiktsbilde Gå ut av hagen, fittetryne. Foto: Premiss. Dit vinden blåser Benedikte Holen - 30.05.2012 Jonas Ib F.H. Jensen inviterer oss inn i et innendørs landskap, en midlertidig sfære, hvor uvisshet, svarte tanker og kappløpet mot tiden materialiseres i

Detaljer

Bruk av Ole Johan Dahls hus 2. september 2011

Bruk av Ole Johan Dahls hus 2. september 2011 Bruk av Ole Johan Dahls hus 2. september 2011 2. september planlegger man å feire Universitetets 200-årsbursdag med en passende bursdagsfest. Det er også planlagt å feire den offisielle åpningen av Ole

Detaljer

Mars 2015. Man. Tir. Ons. Tor. Fre. 2. Kulturskole. 6. Vi repeterer formen sirkel. 4. Vi går på tur

Mars 2015. Man. Tir. Ons. Tor. Fre. 2. Kulturskole. 6. Vi repeterer formen sirkel. 4. Vi går på tur Mars 2015 Man. Tir. Ons. Tor. Fre. 2. Kulturskole 3. 4. 5. 6. Vi repeterer formen sirkel 9. Lekegrupper på avdeling 10. 11. 12. 13. Vi jobber med formen «trekant» 16. Kulturskole 17. 18. 19. 20. Vi jobber

Detaljer

Uke Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag

Uke Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Uke Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag 49 50 02.12 Lyssamling i amfiet 09.12 Lyssamling i amfiet 03.12 Tusselussene: Pepperkakebaking 10.12 04.12 Petter Edderkoppene: Bake sand-nøtter 11.12 05.12 Lysfest

Detaljer

ÅRSPLAN I KUNST OG HÅNDVERK 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2014-2015

ÅRSPLAN I KUNST OG HÅNDVERK 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2014-2015 ÅRSPLAN I KUNST OG HÅNDVERK 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2014-2015 Lærer: Knut Brattfjord Læreverk: Ingen spesifikke læreverk Målene er fra Lærerplanverket for kunnskapsløftet 2006 og vektlegger hva elevene

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE 8.TRINN SKOLEÅR 2015-2016. Side 1 av 7

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE 8.TRINN SKOLEÅR 2015-2016. Side 1 av 7 Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE 8.TRINN SKOLEÅR 2015-2016 Side 1 av 7 I utgangspunktet er to klasser (a/b, c/d, e/f) sammenslått og delt i tre. I noen perioder jobber vi

Detaljer

START-LISTE. Øvelser 1.økt, lør. 13.04.2013 kl 10:00. Øvelsenr: 1 400 Fri K. KOBBEN Ver: 2.10. Stevne: Sortlandscupen 2013 Arrangør: SSLK.

START-LISTE. Øvelser 1.økt, lør. 13.04.2013 kl 10:00. Øvelsenr: 1 400 Fri K. KOBBEN Ver: 2.10. Stevne: Sortlandscupen 2013 Arrangør: SSLK. Øvelser.økt, lør. 3.04.203 kl 0:00 Øvelsenr: 400 Fri K Sandra Johansen Harstad Svømmeklubb 02 2002 0.22.54 2 Magdalene Lind Sortland SLK 02 2002.59.78 3 Julie Kristine Beril Vikki Tverlandet IL 99 999.48.87

Detaljer

Vurdering av praktisk, tverrfaglig eksamen vår 2012

Vurdering av praktisk, tverrfaglig eksamen vår 2012 Vurdering av praktisk, tverrfaglig eksamen vår 2012 Design og håndverk, kommunikasjon, samferdsel, Studiespesialiserende med formgivingsfag Drammen 03.10.2012 Erik Kathrud Innledning Etter at Kunnskapsløftet

Detaljer

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17.

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17. Visjon: På jakt etter barnas perspektiv På jakt etter barneperspektivet Flyktningebarnehagen Flyktningebarnehage Rådhusgt. 8 3330 Hokksund Tlf. 32 25 10 39 Hjemmeside: www.open.oekbarnehage.no Du finner

Detaljer

Et barn. er laget av hundre. Barnet har. hundre språk. hundre hender. hundre tanker. hundre måter å tenke på. å leke og å snakke på

Et barn. er laget av hundre. Barnet har. hundre språk. hundre hender. hundre tanker. hundre måter å tenke på. å leke og å snakke på Et barn er laget av hundre. Barnet har hundre språk hundre hender hundre tanker hundre måter å tenke på å leke og å snakke på hundre alltid hundre måter å lytte å undres, å synes om hundre lyster å synge

Detaljer

MÅNEDSPLAN FOR GRØNNFINKENE

MÅNEDSPLAN FOR GRØNNFINKENE MÅNEDSPLAN FOR GRØNNFINKENE Takk for godt oppmøte på " suppen" vår og en trivelig ettermiddag. Vi vil fortsatt jobbe for å bli kjent med hverandre og ha fokus på vennskap i alt vi gjør, i lek, aktiviteter

Detaljer

ÅRSPLAN FOR 2015/2016

ÅRSPLAN FOR 2015/2016 ÅRSPLAN FOR 2015/2016 PERSONALET 2015/2016 Enhetsleder kommunale barnehager: Laila Linn 100% Styrer: Ann Kristin Brudal (Anki) 100% Telefon nr barnehagen: 61 22 09 79 / mobil: 948 59 097 / 977 68 292 (Anki)

Detaljer

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2012/15.

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2012/15. Visjon: Sammen skaper vi gode øyeblikk Sammen skaper vi gode øyeblikk Flyktningebarnehagen Flyktningebarnehage Rådhusgt. 8 3330 Hokksund Tlf. 32 25 10 39 Nettadresse: www.open.barnehageside.no Du finner

Detaljer

PROTOKOLL FRA REGIONTING I VEST-FINNMARK REGIONRÅD. på Rica Hotel, Hammerfest. Torsdag 3. desember 2009 kl. 10.00

PROTOKOLL FRA REGIONTING I VEST-FINNMARK REGIONRÅD. på Rica Hotel, Hammerfest. Torsdag 3. desember 2009 kl. 10.00 PROTOKOLL FRA REGIONTING I VEST-FINNMARK REGIONRÅD på Rica Hotel, Hammerfest Torsdag 3. desember 2009 kl. 10.00 Følgende representanter møtte: Alta kommune: Geir Ove Bakken Bjørn Odden AP FRP Forfall fra:

Detaljer