MANMADE YOUNGSTORGET "SANSENES RIKE" PROSESS OG UTVIKLING

Transkript

1 MANMADE YOUNGSTORGET "SANSENES RIKE" PROSESS OG UTVIKLING

2 MANMADE YOUNGSTORGET "SANSENES RIKE" PROSESS OG UTVIKLING MANMADE YOUNGSTORGET "SANSENES RIKE" PROSESS OG UTVIKLING AV DANIEL EWALD LANDSKAPSARKITEKTSTUDENT, 2. ÅR INSTITUTT FOR LANDSKAPSPLANLEGGING (ILP) UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP Dette dokumentet gir et innblikk i visjonen bak installasjonen MAN MADE Youngstorget Sansenes Rike, prosessen fra idéutvikling til konstruksjon, samt de involverte parter. Dokumentasjonen er skrevet som en del av et valgfritt emne for Institutt for Landskapsplanlegging ved Universitetet for Miljø- og Biovitenskap, i tillegg til arbeid med konseptutvikling, planlegging, visualisering, modellering og konstruksjon av selve installasjonen på Youngstorget, utført i forbindelse med Oslo Arkitekturtriennale Dokumentasjonen er skrevet av Daniel Ewald, 2.års landskapsarkitekturstudent ved ILP, UMB. Veileder for denne dokumentasjonen er Irene Rasmussen, universitetslektor, ILP, UMB. INNHOLD 3 PROSJEKTBESKRIVELSE 4 PROSESSEN 5 PLANLEGGING/INNSAMLING 11 KONSTRUKSJON 12 PROSESSBLOGGEN 14 TRIENNALEN PÅ TORGET 17 DE INVOLVERTE 18

3 PROSJEKTBESKRIVELSE PROSESSEN Oslo Arkitekturtriennale ble arrangert for fjerde gang i perioden Målet for triennalen som helhet er å øke interessen, utforske og utveksle kunnskap og idéer om arkitektur og byutvikling. Årets triennale satt søkelyset på arkitekturpolitikk for morgendagen. Hvilken arkitektur skal gi rammer om våre liv i tiårene fremover? Hvilke kvaliteter i omgivelsene skal vi etterstrebe? Hvordan sikre livskvalitet og bidra til integrering? Triennalen skulle også være synlig i det offentlige rom, og årets hovedarena ble Youngstorget. MAN MADE Youngstorget Sansenes Rike rettet fokus mot byrommet som et vesentlig fysisk samfunnselemenent for barn og unges utfoldelse. Utvikling og bevisstgjøring av kvalitet i det offentlige rom har økt de siste ti årene. I prosesser om tilrettelegging og utforming av offentlige utearealer er det et demokratisk underskudd, særlig i forhold til gruppene barn og unge. Dette er brukere som ofte ikke blir hørt eller har en stemme som når frem i formelle planprosesser, selv om de er de mest aktive og krevende brukerne av uterom. Prosjektet skulle fysisk vise hvordan et etablert historisk byrom radikalt kan endres til å inneholde nye opplevelser skapt av barn og unge. I løpet av triennaleperioden skulle Youngstorget omdannes til en ny urban og sanselig arena, hvor barn og unge skulle kunne uttrykke seg gjennom fysiske og sanselige uttrykk. Den mest elementære måten vi mennesker kan oppleve og uttrykke oss på er gjennom vårt sanseapparat. Prosjektet skulle tilrettelegge for et handlingsrom hvor det visuelle, auditive og taktile skaper mulighet og lyst til personlig uttrykk og medvirkning. I møtet mellom arkitektur og kunst finner vi det sanselige både konkret og abstrakt. Et viktig fokus for Arkitekturtriennalen 2010 var å vise betydningen av et tverrfaglig arbeid. Det er i tverrfaglige miljøer og -metoder at innovasjon og radikale løsninger ofte fremkommer. Et samarbeid mellom arkitektfaglige og kunstfaglige miljøer samt barn og ungdom kan etablere nye begreper og fysiske idéer for utforming av offentlige rom. MANMADE Youngstorget - Sansenes Rike var et samarbeid mellom grupper av arkitekt- og landskapsarkitektstudenter under ledelse av prosjektansvarlige kunstnere og fagpersonale ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo og Institutt for Landskapsplanlegging ved Universitetet for Miljø- og Biovitenskap. Prosjektet inkluderte et fysisk konsept som lot seg realisere i samarbeid med barn og unge i løpet av triennaleperioden. Prosessen skulle ha fokus på sanseopplevelse og kunstnerisk erfaring i det offentlige rom, og resultatet ble et sanserike i hjertet av byen Youngstorget som vokste frem som utstilling og opplevelsestilbud i løpet av triennalen. Prosessen ble videodokumentert og presentert blant annet via prosjektets egne nettsider. Oslo Arkitekturtriennales tema ble belyst gjennom utstillinger, konferanser, folkemøter, debatter, forelesninger, film, publikasjoner og byvandringer. Triennalens hovedutstilling var på DogA/Norsk Form. Andre arrangementer foregikk på Folketeateret, Folkets Hus, Arkitektur- og designhøgskolen, Galleri 0047, Arkitektenes Hus m. fl. Oslo Arkitekturtriennale er en ideell forening stiftet av Norske Arkitekters Landsforbund, Arkitektur- og designhøgskolen, Norsk Form, Oslo Arkitektforening og Oslo Teknopol AUGUST FØRSTE WORKSHOP, UMB De ansvarlige kunstnerne, Vibeke Jensen og Christian Sunde, kurator Bjarne Ringstad og prosjektkoordinator Irene Rasmussen møter studenter fra ILP som har meldt sin interesse. Ringstad forklarer målene og visjonen for installasjonen. Det ønskes en interaktiv møteplass der barna kan delta og utfolde seg uavhengig av kulturell bakgrunn eller tilhørighet. Av de påmeldte studentene velger en mindre gruppe å vie sitt engasjement til prosjektet, og samlet drar studenter og kunstnere til gjenvinningsstasjonen i Ås for innsamling av materialer til eksperimentering med form og konseptmodell. Tilbake på universitetet deler studentene seg inn i to grupper for brainstorming. Idéer skisseres ned fortløpende. Hva er interessante programmer for barn? På hvilke måter kan de involveres i utformingen, og hvordan kan vi skape liv og delaktighet på et offentlig torg i Oslo kun ved bruk av gjenbruksmaterialer? Hvordan skal det klinge estetisk? Noen føringer er gitt fra de ansvarlige kunstnerne; det er lagt opp til sentrale tema - lyd, lukt, farge og vann - og disse skal fremheves i opplevelsessentra, eller som det blir referert til fremover i prosessen; noder. Nodene skal ha en arkitektonisk utforming og programrettet innhold. Materialer stykkes opp, rives i biter, sorteres og plasseres. Deretter innledes diskusjon om materialer som kan tenkes å brukes i landskapet; alt fra paller og bildekk til madrasser, tepper og dyner, objekter som kan gi volum og gi en opplevelse av terreng. 4 Venstre, øverst: Fra gjenvinningsstasjonen i Ås. Venstre: Eksperimentering med teksturelle elementer i modell, UMB. 5

4 Dagen etter møtes de to gruppene, sammenstiller sine idéutkast, og blir enige om et foreløpig overordnet formgrep. Plassen er delt inn i tre soner med tilhørende landskapstypografi stilisert våtmark av tepper omkring en øy, skogbunn av oppbygde gummidekk med trær av lamper, klippelandskap av paller. Samtidig har det blitt besluttet å redusere antall noder til tre, da fargetemaet vil gå igjen i hele installasjonen. Det er enighet om en forbindende bevegelsesåre mellom nodene i landskapet, tilpasset universell bruk. Videre skissearbeid leder til en konseptplan i målestokk 1:50 og perspektivtegning som sammen med idéegrunnlaget tas med til AHO for presentasjon. Formen er tiltenkt for å bryte mot de stramme linjene som Youngstorget består av, med bølger eller dyner som velter seg opp av bakken AUGUST ANDRE WORKSHOP, AHO Fire studenter fra UMB møter arkitektstudentene for å legge frem idéene som kom frem under første workshop. Bjarne Ringstad og Christian Sunde forklarer prosjektets overordnede mål og visjoner på ny før de tidlige konsept- skissene blir presentert. Sunde har med seg en modell for nodene som skal inneholde de ulike sanseinntrykkene. Det besluttes å dele studentene inn i arbeidsgrupper fordelt på de ulike tema; lyd, lukt og vann. Ansvar delegeres til hvert gruppemedlem; alle får en prosjektansvarlig for økonomi, materialinnsamling, innhold og landskap. Det innledes diskusjon om noder; form, innhold, funksjon og relasjon til landskapet. Brainstorming på innhold: Hvordan kan gjenbruksmaterialer brukes for å fremheve tematikken? Deretter blir det diskutert materialbruk; hvor, når og hvordan dette kan samles inn. Vi utveksler kontaktinformasjon og systematiserer. Dagen etter arbeider alle involverte med formutkast til nodemoduler i målestokk. Arkitektstudentene har gjennomført ringerunder for anskaffelse av materialer. Nodemodulene analyseres og konkretiseres fortløpende under veiledning. Foreløpig budsjett blir foreslått og satt opp, og logistikk i form av leiebil blir tatt hånd om. Arkitektene fortsetter med sitt arbeid på nodemodulene ut uken. Over: Konseptplan, UMB. Høyre: Workshop med modellkonstruksjon, AHO. 6 7

5 SEPTEMBER TREDJE WORKSHOP, UMB Arkitekt- og landskapsarkitektstudentene samler seg på UMB for å konkretisere konsept og form. Antall noder foreslås å utvides for å kunne ramme om flere spesifikke tema. Det konstrueres en arbeidsmodell i 1:20 med noder og landskapsform. Lydnoden er sentraet. Landskapet rundt skisseres som et fragmentert øylandskap, med de andre nodene jevnt fordelt: Dynamonoden - her er det tiltenkt å skape bevegelse i tekniske elementer ved interaksjon. Taktilnoden - her skal det være mørkt, slik at man må føle seg frem for å gjenkjenne former og teksturer. Stripenoden - her skal det skapes en hule av tekstiler, hvor man kan skrive sine hemmeligheter på tøyremsene. Sildrenoden - her skal man kunne betrakte et spill av rennende vann. Fargenode - her skal ulike fargetema skape inspirasjon til supplering av elementer. TV-node - her skal elektronikk og overvåkning settes i fokus. Krypenode - her skal man kunne krype gjennom og skrive sine hilsener til omverdenen. Voksenode - her skal det spire og gro. Innholdet i de forskjellige nodene diskuteres. Etter det har blitt enighet om konseptene, deler studentene seg inn i respektive arbeidsgrupper. Landskapsarkitektstudentene starter arbeidet med å planlegge selve grunnlandskapet. Dagen etter ferdigstilles den første noden. Det mottas et stort antall metallstenger fra UMB, som kan sveises sammen til holdbare konstruksjoner. Samtidig bevilges landbruksplast av Institutt for Husdyr - og Akvakultur, og denne brukes til å kle konstruksjonen. Institutt for Plante- og Miljøvitenskap donerer planter til formålet. Materialanskaffelse er i full gang. Høyre, over: Arbeidsmodell, UMB. Høyre: Kledning av første nodekonstruksjon, UMB. Motsatt side: Noden på kveldstid. 8

6 PLANLEGGING/INNSAMLING Den 4. september starter den store materialinnsamlingen. Arkitektstudentene iverksetter samling på gjenvinningsstasjoner i Oslo-området. Sponsoravtaler inngås - for det meste består dette i henting av materialer som ellers ville ha blitt kastet eller destruert. All slags rask og skrot som kan brukes enten som innhold i nodene eller til volum eller dekke i landskapet samles og lagres. I mellomtiden starter landskapsarkitektstudentene på Ås med planlegging og tegning av grunnlandskapet. Hovedmaterialer har blitt avgjort til å bestå av paller, tepper, madrasser og subbus som fyllmasse. I tillegg behøves store mengder ensartet dekkmateriale - hvordan dette skal løses har enda ikke blitt avklart. Skisser av landskapsløsninger blir nedtegnet og endret fortløpende under diskusjon med kunstnere og fagansvarlige. Det avgjøres å samle lokale materialer for å konstruere en arbeidsmodell i 1:1, slik at tekniske løsninger kan diskuteres. I uken som følger blir den overordnede formen på landskapet nedtegnet så detaljert som omstendighetene tillater - inkludert beregninger på hvor mye materialer som behøves, samt volumene disse vil utgjøre. I den endelige planen er det opprinnelige fragmenterte øylandskapet bevart i et organisk formgrep. Pallene er skissert stablet i et amfi, inspirert av en lignende dansk installasjon. De andre landskapsgrepene i planen omfatter en teppemyr, hvor madrasser skal dekkes av orientalske tepper for en taktil opplevelse når den krysses eller hoppes i, og et stilisert skogsholt av lampetrær - trestammer av hydraulikkrør med lampeskjermer - for en supplere med en kunstnerisk belysningsvariant. Over: Konseptskisse av lampetrærne. Under: Pallepaviljong i Aarhus, Danmark. Motsatt side, øverst: Plan. Motsatt side, venstre: Perspektiv, Youngstorget

7 KONSTRUKSJON Fra og med 17. september starter konstruksjonsarbeidet med installasjonen på Youngstorget. Arkitektstudentene hadde sveiset sammen nodene på Ås, og dekket dem med landbruksplast. Sammen med et lass planter, metaller, lampeskjermer og ruller av ulike tekstiler kjøres de inn til torget. Materialene som hadde vært mellomlagret på AHO og UMB leveres. Snekker, elektriker, kunstnere og en stor arbeidsgruppe av studenter påbegynner arbeidet med grunnlandskapet. Første dag er allerede hoveddelene på plass. Palleamfiet er plassert, så vel som fundamentene nodene skal festes i. Dagen etter formes øyene i landskapet med subbus i kantene for å sikre jevne overganger mellom pallefundamentene og nodene. Lampetrærne ferdigstilles og plasseres i teppemyra, og elektriker legger kabler inn til lampene. Tanken er at lampene skal reagere på lyd, og vekselvis lyse og slukke. Samtidig har utfordringen med toppdekke blitt løst - store kvanta med plastdekke i ulike farger og teksturer har blitt hentet fra Moss. Det har også blitt donert kunstgress. På enden av dag fire har de aller fleste nodene fått dekke på sine fundamenter. Det meste av innhold er også på plass. På dag fem av konstruksjonsprosessen nærmer prosjektet seg ferdigstillelse. Nodene blir rigget til med lys, og installasjonens visuelle kvaliteter trer frem i kveldsmørket. Torsdag 23. september er det offisiell åpning av Sansenes Rike på Youngstorget. Politiker Ola Elvestuen erklærer installasjonen for åpnet, og elever fra Møllergata skole innvier installasjonen med sang. Høyre, over: Lampetrær og noder lastes opp. Høyre: Sveising på Youngstorget. Motsatt side: Elever ved 6A, Møllergata skole, synger Oslo-sangen. 12

8 PROSESSBLOGGEN En utfordring under tverrfaglige prosjekter som dette er kommunikasjon mellom alle involverte. På oppfordring fra kunstnerisk ansvarlig opprettet undertegnede en prosessblogg for å løse dette. På bloggen, som ble brukt som en gjensidig informasjonskanal, ble lister over materialer, personell og offentlige meldinger publisert. Under triennaleperioden ble den oppdatert fortløpende med informasjon om prosjektet, samt multimedia fra prosessen delt fra studenter og ansvarshavende. Bloggen omfatter kontaktlister på alle involverte i prosjektet, informasjon om selve prosjektet samt visjonen bak, materialoversikt for de ulike delene av installasjonen og et mediearkiv for opplastede foto. Brukere kunne registrere seg og dele informasjon via kommentarer og egne innlegg. Underveis i prosessen har bloggen blitt nyttet av både de involverte og media for viktige oppdateringer. En prosjektblogg er en enkel og nyttig måte å knytte sammen ulike parter i et tverrfaglig samarbeid på, og har hatt stor nytteverdi under arbeidet med Sansenes Rike. Til venstre er en skjermdump av bloggen slik den ser ut på internett: Motsatt side: Sildrenoden, kveldstid. 14

9 TRIENNALEN PÅ TORGET I skrivende stund er det to måneder siden MAN MADE Youngstorget Sansenes Rike ble oppført. I tidsrommet installasjonen kunne oppleves har den blitt besøkt til alle døgnets tider, iakttatt, vurdert, analysert og ikke minst inkludert i en ny bruk av det tradisjonsrike byrommet. Installasjonen har vekket interesse, nysgjerrighet og undring. Prosessen dit hen har vært intens, lærerik og utfordrende. Det er ikke hver dag man blir invitert til å delta i et tverrfaglig prosjekt av denne typen. Et samarbeid mellom arkitektstudenter fra AHO, NTNU og BAS, samt landskapsarkitektstudenter fra UMB og BAS hele kongeriket representert - under ledelse av to erfarne kunstnere og fagansvarlige. En snau måned til å realisere en visjon, samle materialer og utarbeide en plan for å endre en hovedarena for norsk politikk, som torget er, etter triennalens målsetninger om inkluderende arkitekturpolitikk? Arkitekturtriennalen 2010 er den fjerde i rekken i år ble den holdt som en oppfølging på regjeringens økende fokus på arkitektur. Hvilke verdier er viktige å holde fast ved i planlegging? Hva betyr arkitektur for den enkelte? Prosjektet skulle ikke bare ta stilling til hvilke kvaliteter som utgjør et godt byrom. Dette skulle vise hvordan noe etablert også kan forandres; at et rektangulært og mer eller mindre statisk areal av brostein og granittheller kan være en gjenstand for dynamikk - og at det ikke skal mye til foruten en idé, ekte samarbeid og gjennomførelseskraft for å få dette til. Hvordan skape et annerledes inntrykk av noe som allerede er etablert, som byens innbyggere har et bevisst forhold til, uten bruk av kostbare materialer eller en plan utarbeidet på forhånd? Det er ikke et enkelt spørsmål. Vårt svar ble dynamisk i seg selv. Dette viste seg tidlig i prosessen, og de siste planene lå ikke på bordet før på selve oppføringsdagen. Det hadde heller ikke latt seg gjøre å følge en rigid løsning de mange faktorene som spilte inn i prosessen tydeliggjorde dette. Hvilke materialer rakk vi å anskaffe? Var logistikk og verktøy tilgjengelig til rett tidspunkt? Tendensene var tidvis i overkant kaotiske. Allikevel som et resultat av enestående innsats og engasjement - kom vi i mål før tidsfrist. Man kan si mye om en slik prosjekteringsprosess, uavhengig av omfang, frister og begrensninger. For majoriteten av oss studenter var dette første gang vi har hatt anledning til å realisere noe utover plantegning og modell. Arkitektene har måttet ta stilling til grunnlandskapet som nodene, eller opplevelsessentraene, skulle plasseres i. Landskapsarkitektene har måttet ta stilling til hvordan installasjonen skulle fremtre som helhet, da grunnlandskapet skulle etableres først. Begge parter har fått erfare hva det vil si å være i den andres sko, og kommunisert sine synspunkter. Samtidig har den kunstneriske tilnærmingen vært tilstede i alle ledd. Dette er særdeles viktig erfaring ikke bare for oss studenter, men alle involverte, noe det har blitt gitt klart inntrykk for underveis. Et slikt prosjekt legger til rette for åpenbaringer, med uante problemstillinger, relasjoner til oppdragsgivere, fagpersonell og fremtidige kolleger, kommunikasjon, planlegging og gjennomføring. Belønningen har vært uvurderlig erfaring med tverrfaglig problemløsning, et bredere nettverk, samt en betraktningsverdig og innholdsrik installasjon som har vært til glede og interesse for mange. I Arkitektnytt nr skriver Kaspar Skjulhaug i en kommentar om de forskjellige tilnærmingene de ulike skolene har til arkitekturfaget, og fordelene av prosjekter som nettopp Oslo Arkitekturtriennale hvor studenter fra hele landet samles og samarbeider; for å stifte bekjentskaper, avkrefte myter om de ulike måtene å tenke på og åpne for nye betraktninger. Riktignok fremhever han kun sivilarkitektene i sin kommentar, men resonnementet kan med enkelhet omfatte andre arkitektlinjer. I etterkant av prosessen med Sansenes Rike på Youngstorget er det enkelt å stille seg bak disse ordene. Et prosjekt av denne typen burde i seg selv være en klar oppfordring for de involverte universiteter og høyskoler om gjentakelse - også utenom Arkitekturtriennalens rammer. Viljen er tilstede. 17

10 MANMADE YOUNGSTORGET KURATOR: BJARNE RINGSTAD "SANSENES RIKE" KUNSTNERISK ANSVARLIGE: VIBEKE JENSEN, CHRISTIAN SUNDE PROSJEKTKOORDINATOR: IRENE RASMUSSEN, UMB INVOLVERTE LÆRERE: KIRSTEN G. LUNDE (UMB), BENTE KLEVEN (AHO) STUDENTER, AHO: ANE DANIELSEN, ANNIKEN HØGSETH, CECILIE NIELSEN, ELI SOFIE ANDERSEN, GLENN HANSEN, INGRID DOBLOUG ROEDE, KATRINE SØRLIE, MARI ERVIK SÆTRE, MARI NYS- VEEN HELLUM, MATHILDE ENGEN STABEKK, METTE TOLAAS, NIKLAS LENANDER, ODA HAVSTEIN, PEDRO SJØBLOM TAVARES, THOMAS ETNESTAD, TRINE BØLVIKEN MAN MADE YOUNGSTORGET "SANSENES RIKE" PÅ INTERNETT: PROSESSBLOGG: MAN MADE YOUNGSTORGET, THE MOVIE: ARKITEKTNYTT: SANSELIG PÅ BLOGG OG YOUNGSTORGET: LOKALAVISEN FROGNER: VI TELTER PÅ TORGET: UNIVERSITAS: FREMTIDEN ER SØPPEL: KILDEMATERIALE: FOTO OG ILLUSTRASJONER: Alle foto av Daniel Ewald med unntak av side 4 (Vibeke Jensen), side 16, 18 og 19 (Randi Austlid Fjeldtvedt). Foto av dansk paviljong hentet fra Plantegning side 10: LA-studentene, UMB. Alle øvrige illustrasjoner av Daniel Ewald. Webdesign side 14 tilhørende Wordpress.com. Logo for Oslo Arkitekturtriennale hentet fra STUDENTER, NTNU: ANNHILD KJØRSVIK, GUNHILD MARIE GRANSÆTHER, HELGA KRISTINE TEIGE, KARE R. ANTHI, MARIE VORAA, PER-LEIF BØRSVENDSEN, RAGNHILD FOSS, RANDI AUSTLID FJELDVEDT, SI- GRID ROSSEBØ HANSEN, SYNØVE FLOBAK, THUY-TRANG NGUYEN PHAN, TRYGVE OHREN, TUVA SKARET STUDENTER, UMB: KATLINN CLAVIER, ELISABETH PETTERSEN, DANIEL EWALD, KATHRINE JENSEN, KARI HAVNEVIK, BIRTE BAMRUD, JENNY HARTVEIT, KRISTINE PRESTRUD, ELLEN GRENNES, ELISE GUNDERSEN, KARIN FREDAG, MAGNUS BERMOEN, MATS ODDEN, MAY LINN ASKELAND, TRULS EMIL BJØRNØDEGARD, THERESE NORDBY SUNDE, KAJA RYDNINGEN, RUBEN HØIE, KNUT HARALD SMETTE, VIBEKE JENSEN, CHRISTIAN MATHISEN, ELISABETH SANDVED NOR- DLI, SINDRE BODVAR STUDENTER, BAS: LINN-HEIDI HALVORSEN, KRISTOFFER BUNDLIE, KITTY COLBJØRNSEN OLSEN, NILS EIVIND HORNELAND, JØRUND BJØRLYKKE, ALEXANDER HELLE, SILJE ØGÅRD, JOSTEIN SKAALE, TERESE TVETERÅS, SINDRE WAM, KATRINE WANG HØIEM, SØLVE LAUVÅS

11 EN DEL AV OSLO ARKITEKTURTRIENNALE