Petroleumsvirksomhetens arbeid med å møte nullutslippsmålene - vurdering av status og fremdrift

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Petroleumsvirksomhetens arbeid med å møte nullutslippsmålene - vurdering av status og fremdrift"

Transkript

1 Miljøverndepartementet Postboks 8013 Dep 0030 OSLO Dato: Vår ref.: 02/ Deres ref.: Saksbehandle r: Statens forurensningstilsyn Postboks 8100 Dep, 0032 Oslo Besøksadresse: Strømsveien 96 Telefon: Telefaks: E-post: Internett: Petroleumsvirksomhetens arbeid med å møte nullutslippsmålene - vurdering av status og fremdrift SFT har på oppdrag fra Miljøverndepartementet gitt en status for petroleumsvirksomhetens arbeid med nullutslipp til sjø. Det er gitt en vurdering av måloppnåelsen og videre oppfølging av arbeidet er foreslått SFTs konklusjoner SFT har vurdert status og fremdrift i petroleumsvirksomhetens arbeid med nullutslipp til sjø på bakgrunn av operatørenes årsrapporter og øvrig oppdatert informasjon. Nullutslippsmålene omfatter operasjonelle utslipp og akutte utslipp til sjø er derfor ikke inkludert. Etter SFTs vurdering blir nullutslippsmålet for tilsatte miljøfarlige kjemikalier nådd. Det har vært en betydelig nedgang i utslipp av miljøfarlig stoff de siste årene og ytterligere reduksjoner i 2005 er forventet. I forbindelse med produksjon er utslippene av miljøfarlig stoff redusert med 85 % fra år 2000 til Av tekniske og sikkerhetsmessige hensyn vil det imidlertid fortsatt være utslipp til sjø av enkelte miljøfarlige kjemikalier også etter Arbeidet med å substituere disse kjemikalier med miljømessig bedre alternativer vil derfor fortsette. På grunn av økende vannproduksjon er det ennå ikke registrert reduksjoner i utslipp av olje og naturlig forekommende stoffer i produsert vann på norsk sokkel, selv om flere felt har implementert tiltak. På flere felt er det beklageligvis forsinkelser i implementering av nullutslippstiltak på grunn av endringer i planer og fordi arbeidet har vært mer tidkrevende enn forutsatt. Som et resultat av dette vil utslippsreduksjonene for 2006 bli mindre enn forventet. Ifølge operatørene vil tiltakene i hovedsak være implementert innen utgangen av SFT forventer derfor full effekt av tiltakene fra Akutt forurensning: Telefon 110 Organisasjonsnr.:

2 Side 2 av 20 Ved valg av løsninger for å møte målene for olje og naturlig forekommende miljøfarlige stoffer, skal utslippene til sjø vurderes opp mot tekniske muligheter, sikkerhetsmessige forhold og kostnader. Det er vanskelig per i dag å konkludere i forhold til grad av måloppnåelse for disse stoffene. Dette fordi vi ikke ser endelig utslippsreduserende effekt av tiltakene før i 2008 og at nullutslippsmålet ikke angir hva som totalt sett kan anses å være akseptable reduksjonsprosenter eller kostnader. Offshoreindustrien vil imidlertid samlet implementere tiltak for å minimere utslippene til en kostnad på anslagsvis fem milliarder kroner. SFT er på et generelt grunnlag tilfreds med de tiltakene som er eller vil bli implementert for å redusere utslippene. For enkelte felt er imidlertid SFT usikker på om ambisjonsnivået er tilstrekkelig til å kunne si at målene nås. Disse feltene vil derfor bli fulgt opp spesielt. Oppdaterte utslippsprognoser var denne gang ikke en del av operatørenes rapportering. Flere felt har dessuten endrede tiltaksplaner. Dette gjør at SFT i denne omgang ikke har tilstrekkelig grunnlag til å vurdere om utslippsreduksjonene som oppnås vil tilsvare de som ble rapportert til Miljøverndepartementet i desember Utslippsreduksjonene forventes imidlertid fortsatt å bli betydelige. På grunn av økende vannproduksjon vil utslippene av olje og naturlig forekommende stoffer i produsert vann øke etter 2007 dersom ytterligere tiltak ikke iverksettes. Arbeidet med å redusere utslipp vil derfor fortsette. SFT anser at graden av minimering og kravene til reduksjon og/eller stans i utslipp av miljøgifter fra offshoresektoren må vurderes opp mot eventuelle miljøeffekter og kostnader. 1. Bakgrunn Nullutslippsmålene Store og økende utslipp av olje og kjemikalier til sjø fra petroleumsvirksomheten samt økende utslippsprognoser, hovedsakelig på grunn av stadig økende mengder produsert vann fra oljefeltene, var en av hovedgrunnene til at myndighetene etablerte en nullutslippsstrategi for å redusere utslippene til sjø. Nullutslippsmålene ble første gang lansert i Stortingsmelding nr. 58 ( ) om Miljøvernpolitikk for en bærekraftig utvikling. Denne stortingsmeldingen understreker viktigheten av føre-var prinsippet og substitusjonsplikten. Nullutslippsmålene er ytterligere spesifisert og konkretisert i Stortingsmeldingene om: - Rent og rikt hav (St.meld.nr.12 ( )), - Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand (St.meld.nr.25 ( )), - Petroleumsvirksomheten (St.meld.nr.38 ( )), - Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand (St.meld.nr.21 ( )).

3 Side 3 av 20 Nullutslippsmålene slik de er spesifisert i Stortingsmelding nr. 21 ( ) er: Miljøfarlige stoffer: Ingen utslipp, eller minimering av utslipp, av naturlig forekommende miljøgifter omfattet av resultatmål 1 for helse- og miljøfarlige kjemikalier Ingen utslipp av tilsatte kjemikalier innen SFTs svarte kategori (i utgangspunktet forbudt å bruke og slippe ut) og SFTs røde kategori (høyt prioritert for utfasing ved substitusjon) Andre kjemiske stoffer: Ingen utslipp eller minimering av utslipp som kan føre til miljøskade av: Olje (komponenter som ikke er miljøfarlige) Stoffer innen SFTs gule og grønne kategori Borekaks Andre stoffer som kan føre til miljøskade Målene betyr at det som hovedregel ikke skal slippes ut miljøfarlige stoffer, verken fra tilsatte eller naturlig forekommende kjemiske stoffer. Nullutslippsmålene er basert på føre-var prinsippet og de gjelder ved alle operasjoner offshore, herunder bore- og brønnoperasjoner, produksjon og utslipp fra rørledninger. Videre er alle innretninger offshore omfattet av målene, herunder også satellittutbygginger. Tiltak for å nå nullutslippsmålene skal være implementert innen utgangen av 2005 for eksisterende innretninger og målene gjelder umiddelbart for nye utbygginger. Valg av tiltak baseres på feltspesifikke helhetsvurderinger, herunder miljømessige konsekvenser, sikkerhetsmessige forhold, reservoarmessige forhold og kostnader. I Stortingsmelding nr.38 ( ) ble det etablert egne forutsetninger for petroleumsvirksomhet i området Lofoten-Barentshavet. Lofoten- Barentshavet er definert som et særlig sårbart område, og petroleumsvirksomhet i dette området innebærer derfor strengere krav til utslipp til sjø enn det som gjelder på kontinentalsokkelen for øvrig. Nullutslippsarbeidet Etter at målet om nullutslipp kom inviterte SFT til et samarbeid med Oljedirektoratet (OD) og Oljeindustriens landsforening (OLF) for å konkretisere begrepsbruken og målsetningen. Arbeidet resulterte i Nullutslippsrapporten 1998 (SFT, OD, OLF). Samarbeidet fortsatte i de påfølgende årene. Nullutslippsrapporten 2003 (SFT; OD, OLF) konkretiserte nullutslippsmålsetningene ytterligere, i tillegg til at det ble utarbeidet felles retningslinjer for en operatørspesifikk nullutslippsrapportering i Rapporten inneholder også en oversikt over teknologiske muligheter for å nå målene. I juni 2003 leverte selskapene detaljerte feltspesifikke rapporter om fremdriften i nullutslippsarbeidet. I rapportene er det gitt en oversikt over utslippene fra

4 Side 4 av 20 innretningene og kostnadseffektiviteten ved mulige nullutslippstiltak på feltet er beregnet. Videre er gjennomførte og planlagte tiltak for å møte nullutslippsmålene på innretningen beskrevet. Operatørene har i disse rapportene særlig fokusert på produsert vann og beregning av risikoen for miljøskade ved utslipp, uttrykt som EIF (Environmental Impact Factor). Basert på operatørenes feltspesifikke rapporter utarbeidet SFT i desember 2003 en rapport til Miljøverndepartementet om operatørens arbeid for å nå målet om nullutslipp til sjø. Ifølge rapporten vil de planlagte tiltak offshore medføre betydelige utslippsreduksjoner. Beregningene viste en reduksjon i risikoen for miljøskade (EIF) på 80 %. SFT vurderte på denne bakgrunn at de planlagte tiltakene vil medføre at utslippsminimeringen for de fleste stoff vil være i tråd med nullutslippsmålene, men at arbeidet med utslippsreduksjoner bør fortsette også etter Selskapene har videre rapportert status og fremdrift i nullutslippsarbeidet i årsrapportene til SFT både i 2003 og Det er i tillegg avholdt møter med operatørene etter behov. I tildelingsbrevet fra Miljøverndepartementet for 2005 er SFT bedt om å gi en ny statusrapport for arbeidet med nullutslipp med vurdering av måloppnåelse og forslag til videre oppfølging. SFT har avklart med Miljøverndepartementet at omfanget av rapporteringen i 2005 nødvendigvis må begrenses noe, da det fortsatt gjennomføres tiltak og SFT vil ha begrenset grunnlag for å vurdere måloppnåelsen. 2. Utslipp til sjø av miljøfarlige stoffer og andre stoffer som kan føre til miljøskade 2.1 Produksjon Utslipp av produsert vann De største operasjonelle utslippene fra olje- og gassproduksjonen offshore er olje, naturlig forekommende stoffer og tilsatte kjemikalier og skjer i forbindelse med utslipp av produsert vann. I figur 1 er utslipp av produsert vann fra 1990 vist sammen med forventet utslipp frem til Figuren viser at det vil bli en stor økning i mengden produsert vann på norsk sokkel i årene fremover og selv om andelen vann som injiseres også vil øke noe, medfører dette betydelige økte utslipp av produsert vann i de nærmeste årene.

5 Side 5 av 20 RNB Produsert vann og utslipp Mill Sm Prod vann Utslipp Figur 1. Historiske tall og prognoser for utslipp av produsert vann på norsk sokkel (utarbeidet av Oljedirektoratet) Utslipp av olje og naturlig forekommende stoffer Olje som slippes ut med produsert vann finnes både i form av små oljedråper (dispergert olje) og som løste komponenter. Mengde utslipp av dispergert olje på norsk sokkel sammen med den målte konsentrasjonen av dispergert olje i vann i perioden er vist i figur 2. Mengde (tonn) Konsentrasjon (mg/l) Oljemengde til sjø Konsentrasjon Figur 2. Utslipp av dispergert olje med produsert vann og oljekonsentrasjonen i vannet perioden

6 Side 6 av 20 Figuren viser at det til tross for en kraftig økning i utslipp av produsert vann ikke har vært en tilsvarende økning i utslippene av olje. De totale utslippene av olje har stabilisert seg de siste årene fordi mange installasjoner har satt i verk tiltak for å få ned konsentrasjonen av olje i det produserte vannet. Dersom ingen tiltak var igangsatt etter 2002 ville utslippene i størrelsesorden vært 3700 tonn eller omkring 35 % høyere enn tilfellet er i I tillegg til dispergert olje slippes det også ut andre naturlig forekommende stoffer til sjø. Dette gjelder bl.a. PAH (polysykliske aromatiske hydrokarboner), NPD (naftalen, phenatren og dibenzotiofen), BTEX (benzen, toluen, etylbenzen og xylen) og alkylfenoler. Av disse er det særlig fokus på PAH og alkylfenolene oktylfenol (C 8) og nonylfenol (C 9) som står på Prioritetslisten. I figur 3 er utviklingen i utslipp til sjø av aromater og alkylfenoler med produsert vann vist sammen med totalt utslipp av dispergert olje, hvor også dispergert olje i drenasje- og fortrengningsvann er inkludert, for perioden Av det totale utslippet av dispergert olje i 2004 utgjør utslippene med produsert vann 2723 tonn, utslippene med fortrengningsvann 158 tonn og utslippene med drenasjevann 11 tonn. I verdiene for PAH er innholdet av naftalen, som utgjør ca 92 %, trukket ut for å unngå dobbelrapportering siden naftalen også inngår i tallene for NPD. PAH utgjør her en liten andel, bare 4 4,5 tonn. Økningen i utslipp av BTEX og NPD skyldes økning i mengde produsert vann og selv om enkelte nullutslippstiltak allerede er igangsatt er effekten av disse enda ikke stor nok i forhold til økningen i mengde vann. For dispergert olje er det implementert tiltak som gjør at utslippene disse årene har vært relativt stabile. Mengde (tonn) PAH BTEX NPD Dispergert olje Figur 3. Utvikling i utslipp av dispergert olje og løste komponenter i perioden Utslippene av produsert vann medfører også utslipp av naturlig forekommende tungmetaller i varierende mengder. I de siste årene har det vært størst utslipp av kobber

7 Side 7 av 20 med 3639 kg i 2004, utslippene av kvikksølv har ligget på under 10 kg per år i hele perioden. Utviklingen i utslippene siden 2000 av de ulike tungmetallene som slippes ut med produsert vann er vist i figur 4. Mengden tungmetaller viser ikke samme økning som mengden produsert vann. Dette kan skyldes at økningen i mengden produsert vann utgjøres av en større andel injisert sjøvann og ikke formasjonsvann Mengde (kg) Arsen Bly Kadmium Kobber Krom Kvikksølv Figur 4. Utslipp av tungmetaller med produsert vann i perioden (utslippsmengdene er gitt på logaritmisk skala) Utslipp av tilsatte kjemikalier I tillegg til utslipp av naturlig forekommende stoffer og tungmetaller er det også utslipp av tilsatte kjemikalier fra virksomheten offshore. I 2004 var det totale forbruket av kjemikalier offshore på tonn, hvorav tonn ble sluppet til sjø. Det meste av kjemikaliene som slippes til sjø er knyttet til borevirksomheten, og i 2004 utgjorde disse utslippene ca. 73 % av de totale utslippene. De totale mengdene kjemikalier som brukes og slippes ut varierer imidlertid betydelig fra år til år som følge av at boreaktiviteten varierer betydelig. Alle kjemikalier som planlegges brukt i petroleumsvirksomheten skal testes med hensyn til iboende egenskaper som bionedbrytbarhet, bioakkumulering og akutt giftighet. I henhold til reglene for dette i HMS-forskriftene for petroleumsvirksomheten deles kjemikaliene inn i fire kategorier. Ingen av disse kategoriene sammenfaller direkte med inndelingen av stoffene på myndighetenes prioritetsliste, men kjemikalier som inneholder prioriterte stoffer vil hovedsakelig finnes i svart og rød kategori. Kjemikaliene i svart kategori er de mest miljøfarlige og kjemikalier i rød kategori er slike som skal prioriteres spesielt for substitusjon. Kjemikaliene i grønn kategori er de som står på OSPARs PLONOR-liste (kjemikalier som er lite eller ikke miljøfarlige). De mest miljøfarlige kjemikaliene benyttes i forbindelse med produksjon av olje og gass. Modne felt med økt vannproduksjon har generelt sett behov for mer kjemikalier. En

8 Side 8 av 20 langvarig og spesifikk regulering og krav til substitusjon av disse stoffene har imidlertid ført til at det totalt sett brukes mindre kjemikalier på norsk sokkel, i tillegg til at det er tatt i bruk mindre miljøfarlige alternativer. I figur 5 er utviklingen i utslipp av kjemikalier knyttet til produksjon i perioden vist. Da det har vært en endring i kategoriseringen av kjemikaliene i perioden er de eldste verdiene noe mer usikre enn de nyere Mengde (tonn) PLONOR Svart kategori Rød kategori Gul kategori Figur 5. Fordeling i utslipp av kjemikalier knyttet til produksjon i perioden (utslippsmengdene er gitt på logaritmisk skala) Som følge av et målrettet arbeid med substitusjon av kjemikalier i svart og rød kategori har disse utslippene avtatt betydelig de siste årene og utgjorde i 2004 ca ett tonn i svart kategori og 100 tonn i rød kategori. Dette er en reduksjon på 85 % fra år 2000 og 60 % fra Den totale mengden kjemikalier som er sluppet ut i denne perioden hadde en topp i 2002, men har vært omtrent konstant på samme nivå som i 2001 de to siste årene. Da det fortsatt er høyt fokus på substitusjon er det ventet en ytterligere nedgang i utslipp av stoff i svart og rød kategori i Av sikkerhetsmessige og tekniske hensyn har imidlertid operatørene rapportert at det vil fortsatt være noe utslipp av disse stoffene til sjø også etter 2005, herunder enkelte hydraulikkvæsker og emulsjonsbrytere. Risiko for miljøskade og forventninger fremover Operatørene har ikke rapportert nye tall for risikoen for miljøskade, uttrykt som EIF (Environmental Impact Factor) Tiltak knyttet til produksjon offshore som vil bidra mest til reduksjon i miljørisikoen, EIF, er kjemikaliesubstitusjon/-reduksjon og injeksjon av vann eller implementering av ytterligere rensetiltak. Det har vært en betydelig reduksjon i utslippene av kjemikalier i svart og rød kategori fra både boring og produksjon i de senere årene. Utslippene av stoff i rød og svart kategori i

9 Side 9 av var lavere enn de prognosene for 2006 som operatørene utarbeidet i Mengden dispergert olje og løste komponenter i produsert vann har ikke gått tilsvarende ned. Utslippene av BTEX og alkylfenolene C 8 og C 9 var imidlertid lavere i 2004 enn de verdiene som lå til grunn for operatørenes beregninger av EIF for 2006 med planlagte nullutslippstiltak. Det er forventet en fortsatt sterk økning i utslipp av produsert vann i de nærmeste årene. Den videre utviklingen i EIF vil derfor i stor grad være avhengig av implementering av tiltak som reduserer utslipp av dispergert olje og PAH med vannet. Tiltak som reduserer vannmengden eller effektive rensetiltak vil derfor være helt avgjørende for en minimering av risikoen for miljøskade 2.2 Boring Utslipp av kjemikalier Størst forbruk og utslipp av kjemikalier offshore er knyttet til boreaktiviteten, og kjemikaliemengdene er avhengige av aktivitetsnivået de enkelte år. Totale utslipp av bore- og brønnkjemikalier i perioden er vist i figur 6. Det har vært en jevn nedgang i utslipp av kjemikalier innen dette bruksområdet. Antall brønner som er boret har også gått ned i samme tidsrom, men nedgangen i utslipp av kjemikalier har vært betydelig større enn reduksjonen i antall brønner skulle tilsi. En grunn til dette kan være at flere av produksjonsbrønnene er boret som avviksbrønner fra eksisterende brønner og dermed ikke er startet på havbunnen slik at de ikke har hatt utslipp av kaks og borevæske til sjø Mengde (tonn) Utslipp av bore- og brønn kjemikalier Figur 6. Utslipp av bore- og brønnkjemikalier (uten vann) i perioden Omkring 94 prosent av utslippene knyttet til borevirksomhet er kjemikalier på PLONORlisten. Av de resterende mengdene er bare omkring 0,5 prosent i rød kategori og under 0,03 prosent i svart kategori.

10 Side 10 av 20 Status for nullutslippstiltak knyttet til boring Da utslipp knyttet til boring i stor grad avhenger av aktivitetsnivået og type brønner er det vanskelig å vurdere utviklingen i nullutslippsarbeidet kun ved å sammenligne utslippene av kjemikalier fra år til år. Det er imidlertid utviklet og satt i gang en rekke effektive tiltak som reduserer utslippene til sjø ved boring, herunder substitusjon av kjemikalier, økt gjenbruk av borevæsker, nye borestrategier, økt injeksjon av borekaks, kakshåndtering i sårbare områder, bruk av alternative vektstoff og vektstoff med mindre innhold av tungmetaller. Utslippene av tungmetaller fra boring skyldes i hovedsak bruk av vektstoff og gjengefett. Tungmetallene i vektstoff skyldes små mengder forurensninger i de naturlige mineralene som brukes som vektstoff. Det arbeides mye med bruk av alternative vektstoff, som formeatbaserte tunge saltløsninger og tunge saltlaker for topphullsseksjoner, og bruk av vektstoff med mindre innhold av tungmetaller, som barytt med lavt blyinnhold, hematitt og ilmenitt. Barytt er likevel fortsatt det dominerende vektstoffet på norsk sokkel. SFT har per i dag ikke stilt spesifikke krav til type vektstoff som skal brukes. I regi av OLF blir det nå igangsatt et prosjekt som skal vurdere tekniske begrensninger, arbeidsmiljømessige forhold og mulige miljøeffekter, herunder biotilgjengelighet av tungmetallene. Biotilgjengelighet studeres også i forskningsprogrammet PROOF. Basert på resultatene av dette vil SFT vurdere fremtidige krav. Det er utviklet gjengefett med bedre miljøegenskaper herunder også tungmetallfrie gjengefett. Disse har erstattet tungmetallholdige gjengefett der dette har vært teknisk og sikkerhetsmessig mulig. Ny teknologi som muliggjør bruk av gjengefettfrie koblinger har også vært prøvd. Teknologien er imidlertid ikke kvalifisert for alle typer operasjoner. Det har derfor ikke vært mulig fullt ut å substituere tungmetallholdig gjengefett, og det er forventet noe utslipp av tungmetallholdig gjengefett også etter Utslippene av gjengefett og tungemetaller knyttet til gjengefett, er imidlertid relativt små. I figur 7 er utslippene av tungmetaller som henholdsvis forurensning i produkter (vektstoffer) og tilsetning i produkter (gjengefett) i perioden vist. Det er tilgjengelig teknologi for oppsamling av borekaks. Teknologien er tatt i bruk i forbindelse med leteboringene i Barentshavet med unntak fra topphullet. Etter SFT vurdering bør det gjennomføres helhetlige miljøvurderinger før denne type teknologi tas i bruk andre steder på sokkelen. Utslippene til sjø må her vurderes opp mot oppsamling og mulig transport til land for deponering og eventuelt behandling av avfallet.

11 Side 11 av 20 Mengde (kg) Forurensning i produkter (vektstoffer) Tilsetning i produkter (gjengefett) Figur 7 Utslipp av tungmetaller fra boreaktivitet i perioden Samlede utslipp av stoff på Prioritetslisten I figur 8 er det vist utviklingen i utslippene av miljøfarlige stoffer på Prioritetslisten for årene I denne figuren er alle alkylfenolene fra og med C 4 tatt med, mens listen over prioriterte stoffer bare inkluderer oktylfenol (C 8) og nonylfenol (C 9). C 8 og C 9 utgjør imidlertid bare en svært liten del av de utslippene av alkylfenoler som er tatt med her. Mengde (kg) Naturlig forekommende PAH Naturlig forekommende tungmetaller Tungmetaller som forurensning i produkter Tungmetaller som tilsetning i produkter Naturlig forekommende alkylfenoler C4+ Alkylfenoler som tilsetning i produkter Figur 8. Utslipp av miljøfarlige stoffer på prioriteringslisten fra petroleumsvirksomheten i perioden

12 Side 12 av 20 Det fremgår av figuren at utslippene av PAH har økt. Dette skyldes økningen i utslipp av produsert vann. PAH-forbindelsene som slippes ut fra offshoresektoren er imidlertid petrogene og ikke pyrogene (fra forbrenningsprosesser) og de har ikke like miljøbetenkelige egenskaper. Tilsetning av alkylfenoler i produkter har helt opphørt. Mengden naturlig forekommende alkylfenoler (C 4+) er redusert i samme periode. Utslippene av naturlig forekommende tungmetaller varierer og viser ikke samme økning som mengden produsert vann. Dette kan skyldes usikkerhet i analyser og at mengden sjøvann i produsert vann de siste årene er økende. Utslippene av tungmetaller både som forurensning og tilsetning i produkter er redusert i denne perioden. Utslipp av tungmetaller som tilsatt i produkter er redusert fra omkring 900 kg i 2000 til 20 kg i 2004 Bidraget til utslipp til sjø av stoffer på Prioritetslisten fra offshore petroleumsvirksomhet i forhold til de nasjonale utslippene i 2003 er vist i tabell 1. Det fremgår av denne tabellen at utslippene offshore er relativt små sammenlignet med de nasjonale utslippene, og med unntak av Arsen er den prosentvise andelen under 3 prosent for alle stoffene. Sammensetningen av tungmetaller i produsert vann varierer betydelig fra felt til felt, men i mange tilfeller er konsentrasjonen nær bakgrunnsnivået i sjøvann. Tabell 1 Utslipp av stoff på Prioritetslisten på norsk sokkel og nasjonale utslipp i Prioritert stoff Nasjonale utslipp (tonn) Utslipp norsk sokkel (tonn) Andel norsk sokkel (%) PAH (eks naftalen) 171 4,6 2,7 Oktyl- og 10,6 0,2 1,9 nonylfenol Arsen 7 0,6 8,6 Bly 455 2,5 0,5 Kadmium 2 0,044 2,2 Kobber 606 7,1 1,2 Krom 36 0,9 2,5 Kvikksølv 1 0,015 1,5 3. Status teknologi Nullutslippsrapporten fra OLF, SFT og OD våren 2003 ga en oversikt over tekniske muligheter for å møte nullutslippsmålene. Dette inkluderer teknologier for reduksjon av utslipp, gjenbruk, deponering/injeksjon og rensing. SFT redegjorde videre for teknologistatus og teknologiske utfordringer i vår nullutslippsrapport til Miljøverndepartementet i desember Vi har nedenfor redegjort for teknologiutviklingen så langt SFT kjenner til dette på norsk sokkel.

13 Side 13 av 20 Den miljømessig beste løsningen for å unngå og for å redusere utslipp av olje og kjemikalier via produsert vann er å unngå eller redusere vannproduksjonen. Dette omfatter tiltak for bedre reservoarstyring og vannavstengning. Det pågår aktiviteter på begge områder. Nedihullsseparasjon er en annen teknologi for å unngå produksjon av vann. Løsningen er mest aktuell for nye installasjoner/satellitter. Testing av dette er gjennomført, men løsningen er etter det vi kjenner til fortsatt ikke implementert offshore. Havbunnsseparasjon er en annen løsning som er aktuell for nye installasjoner/satellitter. I tillegg til Troll Pilot er havbunnsseparasjon i full skala nå også valgt som utbyggingsløsning for Tordis IOR. Andre effektive teknikker for å redusere utslipp av olje og kjemiske stoffer til sjø er injeksjon av produsert vann for trykkstøtte eller injeksjon/deponering av vannet i en egnet formasjon. Disse teknikkene er tilgjengelige og i bruk flere steder, og da spesielt på nyere innretninger. Løsningen er blitt valgt som nullutslippstiltak for enkelte felt, som for eksempel på Oseberg Feltsenter og Heidrun. Høye kostnader og mulig reservoarforsuring ved trykkstøtte har imidlertid gjort at relativt få felt har valgt denne løsningen. Problemer med reservoarforsuring er beskrevet senere i rapporten. Alle installasjoner som slipper ut vann offshore har installert enten hydrosykloner, sentrifuger eller flotasjonsceller for å møte myndighetskravene for utslipp av dispergert olje. For å møte nullutslippsmålene er det testet ut og installert nye og bedre rensemetoder for produsert vann. Lovende renseteknikker som er installert eller er under installering offshore er Epcon CFU, C-Tour, Cetco Crudesorb og Pect-F. Epcon og C- Tour er de teknikkene som flest installasjoner har valgt for å møte målene. Det har de siste årene pågått ytterligere uttesting og forbedring av disse teknikkene. Det er forventet at det vil oppnås god renseeffekt av spesielt dispergert olje, PAH og enkelte fenoler. Ingen av disse renseteknikkene fjerner tungmetaller. Når det gjelder tekniske løsninger for å unngå og for å redusere bruk og utslipp av kjemikalier samt substituere kjemikalier til miljømessig bedre alternativer så er det vårt inntrykk at det arbeides kontinuerlig for å utvikle og teste ut nye løsninger samt forbedre eksisterende teknikker. Det er også allerede oppnådd gode resultater ved at kjemikalieutslippene fra produksjon på norsk sokkel ikke har økt de siste årene selv om mengden produsert vann har økt betydelig. Også ved boring kan det vises til gode resultater i forhold til bruk og utslipp av kjemikalier. 4. Utfordringer 4.1 Reservoar forsuring Felt som har behov for trykkstøtte bruker oftest sjøvann. En blanding av produsert vann med sjøvann kan i mange tilfeller medføre forsuring og økt H 2S-dannelse i reservoaret. H 2S-dannelsen vil igjen kunne redusere effekten av injeksjon og gi tapt oljeproduksjon. I

14 Side 14 av 20 tillegg til store kostnader har økt kunnskap om mekanismer knyttet til reservoarforsuring gjort at færre felt enn forventet og færre enn opprinnelig planlagt vil implementere injeksjon av produsert vann for trykkstøtte. Ved høy regularitet på injeksjonsanlegget vil denne løsningen redusere alle utslippene tilsvarende, herunder også tungmetaller og kjemikalier. Renseteknikkene vil ikke redusere innholdet av tungmetaller og vil også i de fleste tilfeller gi mindre reduksjoner i utslipp av olje og naturlig forekommende stoffer. For de felt som opprinnelig hadde planer for injeksjon av produsert vann, herunder Ekofisk, Draugen, Statfjord PWRI, vil det derfor kunne bli mindre utslippsreduksjoner enn det som var lagt til grunn i rapporteringen til Miljøverndepartementet i desember I tillegg har omlegging av planer for de felt som opprinnelig hadde planlagt for injeksjon av produsert vann i noen grad medført forsinkelser i forhold til implementering av renseteknologi. Når det gjelder renseteknologiene har det pågått en utvikling og optimalisering av metodene. Dette kan gi større utslippsreduksjoner enn opprinnelig estimert. Da vi foreløpig har liten erfaring med hvordan renseteknologiene i praksis vil fungere er det vanskelig å si om færre injeksjonstiltak enn opprinnelig planlagt vil medføre mindre utslippsreduksjoner på sokkelen enn estimert i rapporten til Miljøverndepartementet i desember Krav om helhetlig miljøvurdering og nullutslippsmålet Valg av kjemikalier skal baseres på en helhetlig miljøvurdering, og skal velges slik at risikoen for miljøskade blir lavest mulig (aktivitetsforskriften 56 c og 56 d). SFT har ved flere anledninger blitt gjort oppmerksom på at nye kjemikalier på markedet ikke vurderes for bruk av operatørene dersom de klassifiseres som røde eller svarte. Dette til tross for at mengdene av disse kjemikaliene kan være små i forhold til bruken av alternative gule eller grønne kjemikalier, eller bruken på andre måter kan føre til miljøgevinst. Det vil for eksempel ikke alltid være miljømessig gunstig å substituere stoff i rød kategori dersom volumet som dermed må brukes av stoff i gul kategori øker uforholdsmessig mye. Dette vil kunne være tilfellet dersom egenskapene til stoffet i rød kategori bare er like over grenseverdien som benyttes for kategorisering, mens egenskapene til stoffet i gul kategori ligger like under grenseverdien. Eventuelle økte utslipp til luft eller økt innhold av kjemikalier i oljestrømmen, samt avfallsproblemer og avfallsbehandling på land skal også inngå i en helhetlig miljøvurdering ved valg av kjemikalier. Grunnlaget for kategorisering av kjemikalier er resultater fra økotoksikologiske tester spesifisert i aktivitetsforskriftens 56a. På grunn av øvre og nedre grenser satt i forskriftens 57, vil stoffer innenfor samme kategori ha ulike iboende egenskaper. Det er derfor viktig at en vurdering legges til grunn også ved valg av kjemikalier der alternativene er innenfor samme kategori.

15 Side 15 av Samarbeidsløsninger Injeksjon av produsert vann er et godt tiltak for å redusere utslippene til sjø. Dette er imidlertid et tiltak med generelt store investeringskostnader og ofte lav kostnadseffektivitet. Operatører for nærliggende felt er gitt anledning til å foreta en prioritering av de mest kostnadseffektive tiltak på tvers av feltene og velge de tiltak som gir høyest effektivitet. Det har imidlertid vært eksempler på at gjennomføring av slike fleksible løsninger for å møte nullutslippsmålene vanskeliggjøres ved at det er forskjellige eiere i de ulike lisensene. Renseløsninger av ulike slag på hvert enkelt felt er derfor valgt i stedet 5. Generelle vurderinger 5.1 Inntrykk i forhold til måloppnåelse For tilsatte kjemikalier har det i flere år vært en positiv nedgang i bruk og utslipp av miljøfarlige stoff. SFT forventer en fortsatt nedgang i 2005, men at det av sikkerhetsmessige og tekniske hensyn fortsatt vil være noe utslipp til sjø av stoff i rød og svart kategori også etter Dette vil spesielt omfatte enkelte hydraulikkvæsker, emulsjonsbrytere og gjengefett. Utslippene av stoff i rød og svart kategori etter 2005 vil være begrenset og etter SFTs vurdering må nullutslippsmålet for tilsatte kjemikalier kunne sies å bli nådd. Arbeidet med substitusjon er imidlertid en kontinuerlig prosess, og arbeidet vil derfor fortsette etter 2005 i tråd med kravene i produktkontrolloven og HMS forskriftene. Videre bruk og utslipp av stoff i rød og svart kategori vil derfor bli underlagt en streng regulering. Enkelte felt har allerede installert renseteknologi, men effekten av disse er enda ikke stor nok til å oppveie for økningen i mengde produsert vann på norsk sokkel. For olje og andre naturlig forekommende stoffer i produsert vann er det derfor enda ikke registrert nedgang i utslippene. Flere nullutslippstiltak er også blitt implementert i løpet av 2005 som ytterligere vil bidra til utslippsreduksjoner. Effekten av disse vil fremgå av årsrapportene fra operatørene som leveres 1.mars Vurderinger, beslutninger og implementering av teknologier har i mange tilfeller vært mer tidkrevende og krevd mer ressurser enn forventet. Implementering av teknologier vil også i stor grad være avhengig av planlagte revisjonsstanser. For enkelte felt har også nye vurderinger og utprøving av teknologier medført endrede løsninger. Samlet sett har dette beklageligvis medført betydelige forsinkelser i implementering av teknologier. 13 felt (se vedlegg) er forsinket med inntil et år. De største vannprodusentene på norsk sokkel, som Statfjord, Gullfaks, Snorre, Troll og Oseberg, er blant de felt som er forsinket i implementeringen. Som et resultat av disse forsinkelsene vil utslippsreduksjonene for 2006 bli mindre enn forventet. Basert på operatørenes rapporter vil tiltakene i hovedsak

16 Side 16 av 20 være implementert innen utgangen av 2006 og SFT forventer derfor først full effekt av tiltakene fra Flere store felt har etter nøyere vurderinger forkastet injeksjon som løsning for å møte nullutslippsmålene. Selv om injeksjon ikke kan forventes å gi 100 % reduksjon i utslipp vil de valgte renseløsninger i de fleste tilfeller ikke gi like store utslippsreduksjoner som injeksjon. Ingen renseløsning tar foreløpig tungmetaller og de reduserer også andre naturlig forekommende stoffer i varierende grad. Det er i denne omgang ikke rapportert oppdaterte utslippsprognoser. Vi har derfor ikke tilstrekkelig grunnlag til å vurdere om utslippsreduksjonene som oppnås vil være de samme som ble rapportert til Miljøverndepartementet i desember Utslippsreduksjonene som oppnås vil også i stor grad være avhengig av faktisk effekt av renseteknikkene. Utslippsreduksjonene forventes imidlertid fortsatt å bli betydelige. Utslippene av olje og naturlig forekommende miljøfarlige stoffer skal i henhold til nullutslippsmålene minimeres. Ved valg av løsninger skal utslippene til sjø vurderes opp mot tekniske muligheter, sikkerhetsmessige forhold og kostnader. Av disse er det spesielt kostnadene som har vært styrende for valg av løsninger. Offshoreindustrien vil samlet implementere tiltak for å minimere utslippene til en kostnad på anslagsvis fem milliarder kroner, hvilket anses som betydelig. SFT er derfor på et generelt grunnlag tilfreds med de tiltakene som er eller vil bli implementert for å minimere utslippene. Utslippene av olje og naturlig forekommende stoffer i produsert vann vil øke etter 2007 dersom nye tiltak ikke iverksettes pga økt vannmengde. Det er derfor viktig at arbeidet med å minimere utslipp og substituere tilsatte kjemikalier med miljømessig bedre alternativer fortsetter. Dette er også i tråd med gjeldende krav, herunder krav i HMS forskriftene til minimering av utslipp og krav til kontinuerlig forbedring. Dette vil være mulig, blant annet gjennom videreutvikling og utvikling av nye teknikker. SFT anser imidlertid at grad av minimering og krav til reduksjon og/eller stans i utslipp av miljøgifter fra offshoresektoren må vurderes helhetlig, blant annet opp mot eventuelle miljøeffekter og kostnader. 5.2 Feltspesifikke forhold SFT er på et generelt grunnlag fornøyd med de tiltakene som er og vil bli igangsatt for å minimere utslippene og møte nullutslippsmålene. SFT vil imidlertid fortsatt følge utviklingen nøye. For enkelte felt er imidlertid ikke SFT sikker på at ambisjonsnivået er tilstrekkelig til å kunne si at målene nås. Statoil har på alle tre Gullfaksplattformene endret planene for å møte nullutslippsmålene. Det var opprinnelig planlagt å implementere ytterligere rensetiltak for produsert vann, men operatøren har i stedet nå valgt å optimalisere og oppgradere eksisterende renseprosess. På to av plattformene er det rapportert om betydelige reduksjoner i utslipp av olje og PAH gjennom disse tiltakene. For den tredje av plattformene vil renseanlegget bli oppgradert i løpet av Gullfaks er et stort felt som bidrar betydelig til de nasjonale utslippene. SFT er derfor usikker på om Statoil oppnår

17 Side 17 av 20 tilstrekkelig grad av minimering i utslipp av olje og naturlig forekommende miljøfarlige stoffer med de valgte tiltakene. SFT vil følge utviklingen på Gullfaks plattformene nøye og vurdere om det er nødvendig å stille krav om ytterligere reduksjoner med hjemmel i forurensningsloven. Norske Shell tester på Draugen ut en forsinket injeksjonsløsning for produsert vann (PWRI), men en beslutning om fortsettelse er enda ikke tatt. Uansett vil en fortsettelse av PWRI ikke kunne håndtere alt vannet på Draugen, og mengden vann fra feltet vil øke fremover. Alternative renseløsninger for alt, alternativt deler av vannet, er ikke fulgt opp. SFT vil derfor følge opp Draugen nærmere fremover og skaffe nødvendig grunnlag til å vurdere om det bør stilles krav om ytterligere reduksjoner. For Veslefrikk har Statoil planlagt rensing av produsert vann ved bruk av Pect-F. Operatøren har i 2005 gjennomført videre vurderinger av denne løsningen og disse har skapt tvil om Pect-F vil gi den nødvendige forbedring i kvaliteten av produsert vann. Statoil opplyser at de nå har igangsatt studier av alternative tiltak., men noen endelig beslutning er enda ikke tatt. En implementering av disse alternative tiltakene vil uansett medføre at effektive nullutslippstiltak på Veslefrikk for rensing av produsert vann vil bli forsinket. SFT vil derfor nøye følge utviklingen på Veslefrikk fremover og skaffe nødvendig grunnlag for en vurdering av om det vil være aktuelt å krav om ytterligere reduksjoner på dette feltet. Esso har ikke per i dag ikke fullskala injeksjon av vann på Jotunfeltet og mengden produsert vann på feltet er ventet å øke fremover. SFT har imidlertid fått en muntlig redegjørelse fra Esso om at Jotun nå vurderer å sette i gang sin vanninjeksjonspumpe nr. 2 og dermed få til fullskalainjeksjon av produsert vann. Dette vil bedre utslippssituasjonen for feltet. SFT vil følge med på utviklingen. Brage og Sleipner er felt som på grunn av endrede forhold, som endring i levetid og nye vannprognoser, enda ikke har tatt noen endelig beslutning for valg av tiltak. SFT vil derfor følge opp også disse feltene spesielt OSPAR- mål for reduksjon av utslipp av olje med produsert vann OSPAR Recommedation 2001/1 omhandler håndtering og utslipp av produsert vann. De målsettingene som er tallfestet er at totale utslipp av olje med produsert vann i 2006 skal reduseres med minst 15 % sammenliknet med utslippene i 2000, og at myndighetene skal kreve at oljeinnholdet i vannet ikke skal overstige 30 mg/l fra og med I tillegg beskrives generelle krav om at utslippene skal reduseres mest mulig, at det skal gjøres helhetlige vurderinger, og at arbeidet med utslippsreduksjonene skal prioritere de mest miljøskadelige komponentene i produsert vann. I henhold til OSPAR Recommendation 2001/1 omfatter målene utslipp av alle komponentene i vannet, både dispergert olje, BTEX, PAH og NPD. Da det er noen grad av usikkerhet i tallene for aromater på norsk og engelsk sektor har OSPAR akseptert at kun utslippene av dispergert olje kan benyttes for å i beregne utslippsreduksjonen. Det er

18 Side 18 av 20 imidlertid forventet utslippsreduksjoner også av de andre forbindelsene og OSPAR krever derfor i tillegg en redegjørelse for endring i utslipp av aromater, selv om det ikke er et absolutt krav om tallfesting av dette. I figur 9 er utviklingen i utslipp av dispergert olje i perioden vist sammen med OSPAR-målet på 15 % reduksjon i forhold til utsluppet mengde i år Utslipp av dispergert olje til sjø OSPAR krav 2006 Mengde (tonn) Figur 9 Utslipp av dispergert olje og OSPAR-målet om 15 % reduksjon i forhold til utsluppet mengde i år Vedtaket fra OSPAR tar ikke hensyn til endring i aktivitet. På grunn av økt produksjon på norsk kontinentalsokkel, og aldring av feltene som fører til høyere vannkutt (økte mengder produsert vann per produsert enhet hydrokarboner), har det vært en økning på 35 % i mengden produsert vann som er sluppet ut fra år 2000 til Det kan forventes en videre økning i utslipp av produsert vann og i 2006 vil utslippene være i underkant av 30 mill m 3 større enn i Med samme konsentrasjon av olje i det produserte vannet som i 2004 vil dette medføre et totalt utslipp på 3247 tonn, en økning på 509 tonn sammenlignet med utslippet i Skal OSPAR-målet nås må den midlere konsentrasjonen av olje i produsert vann anslagsvis reduseres med ca 5 mg/l sammenlignet med konsentrasjonen i Mange av tiltakene operatørene har planlagt å gjennomføre er forsinket. På grunn av dette, og fordi vi ennå ikke kjenner effekten av tiltakene som blir implementert, er det knyttet stor usikkerhet til hvorvidt OSPAR-målet om 15 % reduksjon vil bli nådd. HMS-forskriftene for petroleumsvirksomheten er foreslått endret slik at de fra inneholder krav om at maksimalt månedlig innhold av dispergert olje i det produserte vannet som slippes ut skal være 30 mg/l fra Forslaget til endringen har vært på høring. Det har ikke kommet innvendinger og SFT vil derfor fastsette kravet. 5.4 Overvåkningsresultater

19 Side 19 av 20 Forskrifter om helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten pålegger operatørene på sokkelen å gjennomføre miljøovervåkning. Overvåkningen omfatter blant annet havbunnen og vannsøylen. I tillegg gjennomføres det overvåking med undersøkelse av fisk Havbunns- eller sedimentovervåking har vært gjennomført på enkeltfelt siden syttitallet. Fra og med 1995 ble regional overvåking introdusert. Sokkelen er inndelt i elleve regioner fra helt i sør i Nordsjøen til områdene ved Svalbard. Det er ikke åpnet for virksomhet i alle regionene. Det gjennomføres sedimentovervåking hvert tredje år i hver enkelt region der det er petroleumsvirksomhet. Overvåkingen gjøres ved undersøkelse av biologi (fauna) og kjemi på det enkelte felt og region. Inntil tidlig på 90 tallet var det tillatt å slippe ut borekaks med vedheng av oljebasert borevæske. Slike utslipp påvirket faunaen på bunnen og medførte påvisbare effekter flere kilometer unna utslippspunktet. Kaks med vedheng av oljebasert borevæske og brukt oljebasert borevæske blir i dag injisert eller tatt til land for behandling. Det er tillatt å slippe ut vannbaserte borekjemikalier og borevæsker sammen med borekaks. I Lofoten-Barentshavet er dette ikke tillatt med unntak av fra topphullet på steder hvor utslipp ikke vil skade miljøet. Omfanget av miljøvirkningene av disse utslippene på havbunnen er mindre sammenlignet med utslipp av kaks med vedheng av oljebaserte borevæsker. Der man før kunne observere virkninger på fauna, samt endret sedimentkjemi flere kilometer unna utslippspunktet, er det i dag snakk om mer lokale virkninger i utslippets nærområde, for enkeltboringer begrenset til noen titalls meter fra utslippspunktet. En del av forklaringen på dette er at vannbasert borevæske i stor grad spres ut i vannmassene og ikke havner på bunnen. Eventuelle effekter vil derfor i større grad kunne forekomme i vannsøylen. Dette studeres nå i forskningsprogrammet PROOF. Eksempler på overvåkingsresultater fra sedimentundersøkelser i de senere år. I Frigg/Sleipner området (region II) var påvirkede områder for totalt hydrokarbon (THC) og bunnfauna, henholdsvis på 8,8 og 0,3 km² i I forhold til regionens areal vest for Norskerenna (ca. 50 % av totalarealet på km 2 ) utgjør samlet område med THCkontaminering og faunaforstyrrelser henholdsvis ca 0,06 og %. I region VI, Haltenbanken, ble bunndyrsamfunnet i regionen betraktet som sunt og uforstyrret i Enkelte felt har stasjoner med høye hydrokarbonnivåer (>50 mg/kg). Samlet areal kontaminert av THC og barium fra vektmateriale har økt noe siden forrige undersøkelse, men jevnt over var endringene fra 2000 små. Trendanalysen viser at det ikke har skjedd vesentlige endringer i artssammensetningen i regionen i perioden 1997 til Sedimentundersøkelser har også vært gjort på Snøhvit, Område C og Goliat i Barentshavet. Konklusjonene samlet er at konsentrasjonen av hydrokarboner, barium og øvrige tungmetaller var lave, og sedimentene var ikke forurenset. Samfunnene var generelt artsrike og har høy diversitet. Det ikke stort innslag av typiske opportunistiske arter på noen av stasjonene, og samfunnene ble ansett som uforstyrrede.

20 Side 20 av 20 Overvåkning i de frie vannmasser i havet er av nyere dato og har pågått siden slutten av nittitallet. Til tross for flere års overvåking og bruk av nye metoder og teknikker har det i liten grad vært mulig å påvise negative effekter i vannsøylen. Dette er i utgangspunktet betryggende, men kan skyldes at vi ikke har kvalifiserte og tilstrekkelig utprøvde metoder for effektovervåking i vannsøylen. Metodeutvikling- og utprøving er en viktig del av forskningsprogrammet PROOF. Den generelle oppfatning er at miljøpåvirkningen har blitt mindre over tid. SFT forventer positive effekter av nullutslippstiltak på havmiljøet, men vi anser det imidlertid som lite sannsynlig at nullutslippstiltakene vil gi tydelige målbare utslag på resultatene i sediment- eller vannsøyleovervåkingen over en kort tidshorisont. Med hilsen Håvard Holm SFT-direktør Ingrid Bjotveit Direktør for næringslivsavdelingen Vedlegg: Kopi til: Feltvis status for implementering av tiltak Oljeindustriens Landsforening, Postboks 8065, 4068 Stavanger Oljedirektoratet, Postboks 600 sentrum, 4003 Stavanger Havforskningsinstituttet, Postboks 1870 Nordnes, 5817 Bergen

21 Oversikt over nullutslippstiltak per felt Status pr november 2005 Felt som ikke er satt i drift Felt som er nedstengt Selvstendige utbygginger med godkjent PUD etter St. meld.58 og som er satt i drift Felt Operatør Type PUD Prod. start Implementerte tiltak per Besluttede tiltak per Tiltak under vurdering per november 2005 Albuskjell Olje Balder Esso Olje Nedstengt Injeksjon av produsert vann (67 % i 2002) og drenasjevann. 79% Boring av ny vanninjektor vil øke injeksjonskapasiteten. Mulig tiltak dersom det bidrar til økt utvinning. Injeksjon er implementert som primærtiltak. Borg Hydro Inkludert i Tordis Brage Hydro Olje Injeksjonsanlegg for kaks og slop På grunn av sannsynlig forlenget levetid på Brage skal Hydro beregne ny total EIF og Injeksjon er primærtiltakpå Balder og Ringhorne 82 % av vannet injisert i 2004 i egne vanninjeksjonsbrønner. Vurdering av injeksjon som trykkstøtte er utsatt. 2, 58 MSm 3 prod vann totalt. 13 tonn olje til sjø. 29 ppm. Injeksjon av borekaks. Utsiraformasjonen. Hydro har sendt oppdatert nullutslippsrapport p.g.a. forlenget levetid. Tiltak under

22 Felt Operatør Type PUD Prod. start Implementerte tiltak per Injeksjon av produsert vann for trykkstøtte. EPCON implementert. Besluttede tiltak per Tiltak under vurdering per oppdatere tall på kostnadseffektivitet. Kan medføre at tidligere forkastete tiltak vurderes på nytt. november 2005 utredning er reduksjon av vannproduksjon vha kjemiske teknikker, optimalisering av injeksjon (økt kapasitet) og maksimering av topside vannbehandling. Konspetvalg blir foretatt i Cod Conoco Phillips Gass /olje Draugen Shell Olje Edda Olje/ gass Nedstengt Utslipp av barytt eliminert under boring på Rogn Sør i 2002 pga overgang til Ilmenitt. PECT-F installert, men har ikke oppnådd forventet effekt. Materialkvaliteten i Garn West og Rogn South oljerørledninger eliminerer bruk av korrosjonshemmer. Planlegger bruk av ilmenitt ved fremtidige boringer i Draugenområdet med rigger som har gode mixeforhold for borevæsker (unngår støvbelastning). En pilot for injeksjon av deler av det produserte vannet skal installeres og settes i drift i Pilottesting av C-Tour og EPCON planlagt i Tynnhullsboring, grenboring, big-bore completionbrønner Fullskala injeksjon av produsert vann avhenger av resultatene fra piloten, resultater fra utprøving av renseteknologi. Injeksjonspilot forsinket pga lite vann i Settes i gang aug Piloten vil kunne ta 1/3 av det produserte vannet Avventer uttesting av EPCON til resultatene av injeksjonspiloten. Ctour-test er heller ikke gjennomført pga produksjonsstans og lite vann i Nedstengt PWRI forsinket, beslutning om fortsettelse er ikke tatt. Ingen planer om fullskalainjeksjon. Ikke andre tiltak/eller parallelt løp. Feltet vil ha spesiell oppfølging fra SFT

23 Felt Ekofisk Operatør Conoco Phillips Type PUD Prod. start Olje Implementerte tiltak per Ilmenitt som vektmateriale. Egen injeksjonsbrønn. Injeksjon av borekaks siden 1996 samt kompletteringsoperasjoner. Besluttede tiltak per Pilot for uttesting av reinjeksjon av produsert vann i drift. Vurderer C- Tour. Tiltak under vurdering per. november 2005 Reinjeksjon er blitt forkastet på Ekofisk. C-Tour er besluttet løsning på Ekofisk. Forsinket. Blir implementert i løpet av 2006 Eldfisk Conoco Phillips Olje Reinjeksjon av brukt H 2 S- fjerner implementert i Bruker Ilmenitt. Injeksjon av borekaks siden Små volum utslipp. PECT-F testet. Vurderer ytterligere rensetiltak/injeksjon. Test av PECT-F og EPCON CoPNo forfølger ikke Pect-F og Epcon videre pga lav kosteffektivitet. Videre kun kjemikaliesubst. Embla Conoco Phillips Olje Borekaks transporteres til Ekofisk eller Eldfisk for injeksjon. Produserer til Eldfisk. Fram Hydro Olje produksj on Frigg Total Gass Injeksjon av produsert vann siden % regularitet Undervannsinnretning knyttet opp mot Troll C. ingen egne tiltak. Planlagt stengt ned Blir stengt ned i juli Feltet ble stengt ned høsten 2004

Miljøfarlige utslipp til sjø fra petroleumsindustrien - en sagablått etter 2005?

Miljøfarlige utslipp til sjø fra petroleumsindustrien - en sagablått etter 2005? Miljøfarlige utslipp til sjø fra petroleumsindustrien - en sagablått etter 2005? Unn Orstein 17.02.2005 Situasjonen i dag Boring pågår 2006: Snøhvit gass/kondensat Norsk sokkel har noen av de strengeste

Detaljer

Null. miljøskadelige. utslipp. til sjø på norsk sokkel

Null. miljøskadelige. utslipp. til sjø på norsk sokkel Olje- og gassindustrien har mål om Null miljøskadelige utslipp til sjø på norsk sokkel Olje- og gassindustrien jobber hele tiden med å utvikle teknologi og systemer som kan redusere utslippene fra virksomheten.

Detaljer

Oversikt over felt og viktige nullutslippstiltak per 13.09.02 Vedlegg

Oversikt over felt og viktige nullutslippstiltak per 13.09.02 Vedlegg Oversikt over felt og viktige nullutslippstiltak per 13.09.02 Vedlegg Felt Operatør Type PUD Prod.start Nullutslippstiltak Kommentar Albuskjell Olje/gass 25.04.75 26.05.79 Nedstengt 26.08.98 Balder og

Detaljer

Operatørenes arbeid for å nå målet om nullutslipp til sjø

Operatørenes arbeid for å nå målet om nullutslipp til sjø Operatørenes arbeid for å nå målet om nullutslipp til sjø TA-1996/23 Innhold 1. Innledning 1.1 Bakgrunn 3 1.2 Generelle kommentarer. 5 2. Status for utslipp av olje, kjemikalier og naturlig forekommende

Detaljer

Petroleumsvirksomhetens arbeid med nullutslipp

Petroleumsvirksomhetens arbeid med nullutslipp Klima- og forurensningsdirektoratets vurdering av måloppnåelse for nullutslippsarbeidet april 2010 Petroleumsvirksomhetens arbeid med nullutslipp TA 2637 2010 Forord Regjerningen har gjennom St. melding

Detaljer

Nullutslipp. Utslipp til sjø. Faktaark fra OLF Oljeindustriens Landsforening

Nullutslipp. Utslipp til sjø. Faktaark fra OLF Oljeindustriens Landsforening Faktaark fra OLF Oljeindustriens Landsforening Nullutslipp Norsk sokkel er underlagt strenge miljøkrav, og petroleumsindustrien jobber kontinuerlig for å redusere sine utslipp. Utvikling av ny teknologi

Detaljer

Årsrapport ytre miljø 2006

Årsrapport ytre miljø 2006 Årsrapport ytre miljø 26 Innledning Petoro forvalter statens eierinteresser gjennom SDØE på de fleste felt på norsk sokkel. SDØE sin eierandel i felt på norsk sokkel er blitt noe redusert gjennom nedsalg

Detaljer

Side 1 / 7

Side 1 / 7 Utslipp til sjø fra olje og gass Innholdsfortegnelse 1) Forbruk av borevæsker 2) Oljeutslipp fra olje og gass 3) Utslipp av produsert vann 4) Utslipp av kjemikalier fra olje og gass 5) Utilsiktede utslipp

Detaljer

Tillatelse etter forurensningsloven

Tillatelse etter forurensningsloven Tillatelse etter forurensningsloven til permanent plugging av brønnene 8 brønner på Varg (PL 038) Talisman Energy Norge AS Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven)

Detaljer

Tilførsler av olje fra petroleumsinstallasjoner i Norskehavet

Tilførsler av olje fra petroleumsinstallasjoner i Norskehavet Tilførsler av olje fra petroleumsinstallasjoner i Norskehavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Tilførsler av olje fra petroleumsinstallasjoner i Norskehavet Publisert 04.07.2016 av Overvåkingsgruppen (sekretariat

Detaljer

Vedtak om tillatelse til utvidet midlertidig forbruk og utslipp av rødt stoff på Draugen

Vedtak om tillatelse til utvidet midlertidig forbruk og utslipp av rødt stoff på Draugen A/S Norske Shell Postboks 40 4098 Tananger Oslo, 29.09.2017 Deres ref.: 1712_1 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2016/1281-74 Saksbehandler: Ann Mari Vik Green Vedtak om tillatelse til utvidet midlertidig

Detaljer

Einar Lystad Fagsjef Utslipp til sjø OLF. Petroleumsvirksomhet..i nord

Einar Lystad Fagsjef Utslipp til sjø OLF. Petroleumsvirksomhet..i nord Einar Lystad Fagsjef Utslipp til sjø OLF Petroleumsvirksomhet..i nord Miljø og petroleumsvirksomhet Rammeverk - Lover og forskrifter Petroleumsvirksomhet og forurensning Utslipp til sjø Nullutslipp Miljøovervåking

Detaljer

Utslipp på norsk kontinentalsokkel 2002

Utslipp på norsk kontinentalsokkel 2002 TA-2014/2004 ISBN 82-7655-481-4 Forord Denne rapporten gir en samlet oversikt over rapporterte utslipp til sjø og luft fra installasjonene på norsk kontinentalsokkel i 2002. Rapporten er sammenstilt på

Detaljer

Miljødirektoratets regulering av kjemikalier. Ingeborg Rønning Sjefingeniør, petroleumseksjonen

Miljødirektoratets regulering av kjemikalier. Ingeborg Rønning Sjefingeniør, petroleumseksjonen Miljødirektoratets regulering av kjemikalier Ingeborg Rønning Sjefingeniør, petroleumseksjonen Overordnede rammer Sterkt nasjonalt lovverk: forurensning er forbudt og krever med noen unntak egen tillatelse

Detaljer

Tillatelse etter forurensningsloven

Tillatelse etter forurensningsloven Tillatelse etter forurensningsloven for permanent plugging av brønnene A1-A12 på Heimdal (PL 036) Statoil Petroleum AS Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven)

Detaljer

Boring og produksjon-endring av tillatelse- Oseberg Feltsenter

Boring og produksjon-endring av tillatelse- Oseberg Feltsenter Statoil Petroleum AS 4035 STAVANGER Oslo, 30.07.2015 Deres ref.: AU-DPN-OE OSE-00145 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2013/1246 Saksbehandler: Anne-Grethe Kolstad Boring og produksjon-endring av tillatelse-

Detaljer

Boring og produksjon på Osebergfeltet

Boring og produksjon på Osebergfeltet Statoil ASA 4035 STAVANGER Oslo, 23.09.2015 Deres ref.: AU-OSE 00040 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2013/1246 Saksbehandler: Anne-Grethe Kolstad Boring og produksjon på Osebergfeltet Vedtak om endring

Detaljer

UTSLIPP AV OLJE OG KJEMIKALIER FRA PLATTFORMENE PÅ NORSK KONTINENTALSOKKEL I 1992

UTSLIPP AV OLJE OG KJEMIKALIER FRA PLATTFORMENE PÅ NORSK KONTINENTALSOKKEL I 1992 UTSLIPP AV OLJE OG KJEMIKALIER FRA PLATTFORMENE PÅ NORSK KONTINENTALSOKKEL I 1992 0 INNLEDNING Denne rapporten gir en oversikt over utslippet til sjø av olje og kjemikalier fra offshore installasjoner

Detaljer

Tillatelse til bruk av kjemiske sporstoff på Brage. Oversendelse av tillatelse etter forurensningsloven

Tillatelse til bruk av kjemiske sporstoff på Brage. Oversendelse av tillatelse etter forurensningsloven Statoil Petroleum AS 4035 STAVANGER Att: Gisle Vassenden Oslo, 13.08.2013 Deres ref.: AU-DPN OW MF-00333 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2013/1216 Saksbehandler: Mihaela Ersvik Tillatelse til bruk av

Detaljer

til boring av pilothull 6507/7-U-10, Dvalin DEA Norge AS

til boring av pilothull 6507/7-U-10, Dvalin DEA Norge AS 01.06 Tillatelse etter forurensningsloven til boring av pilothull 6507/7-U-10, Dvalin DEA Norge AS Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) av 13.

Detaljer

Tillatelse etter forurensningsloven

Tillatelse etter forurensningsloven Tillatelse etter forurensningsloven til boring av inntil 9 pilothull i forbindelse med Snorre Expansion Project Statoil ASA Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall

Detaljer

Vedtak om omgjøring av tillatelse etter forurensningsloven for Statfjord

Vedtak om omgjøring av tillatelse etter forurensningsloven for Statfjord Statoil Petroleum AS 4035 STAVANGER Oslo, 24.10.2014 Deres ref.: Jan Arve Einarsen Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2013/2509 Saksbehandler: Bjørn A. Christensen Vedtak om omgjøring av tillatelse etter

Detaljer

Tillatelse til økt bruk av skumdemper i rød kategori på Balder - ExxonMobil Exploration and Production Norway AS

Tillatelse til økt bruk av skumdemper i rød kategori på Balder - ExxonMobil Exploration and Production Norway AS Esso Norge AS Postboks 60 4313 SANDNES Oslo, 22.12.2015 Deres ref.: S-38031 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2013/1213 Saksbehandler: Solveig Aga Solberg Tillatelse til økt bruk av skumdemper i rød kategori

Detaljer

Midlertidig tillatelse til utslipp av hydraulikkolje i gul kategori på Oseberg

Midlertidig tillatelse til utslipp av hydraulikkolje i gul kategori på Oseberg Statoil Petroleum AS 4035 Stavanger Oslo, 31.01.2017 Deres ref.: AU-OSE-00123 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2016/362 Saksbehandler: Solveig Aga Solberg Midlertidig tillatelse til utslipp av hydraulikkolje

Detaljer

Utslipp på norsk kontinentalsokkel 2001

Utslipp på norsk kontinentalsokkel 2001 TA-2004/2004 ISBN 82-7655-224-2 Forord Denne rapporten gir en samlet oversikt over rapporterte utslipp til sjø og luft fra installasjonene på norsk kontinentalsokkel i 2001. Rapporten er sammenstilt på

Detaljer

Årsrapport til Miljødirektoratet. for Gaupe

Årsrapport til Miljødirektoratet. for Gaupe Årsrapport til Miljødirektoratet for Gaupe 2015 Side 2 Innhold INNLEDNING... 4 1 FELTETS STATUS... 5 1.1 GENERELT... 5 1.2 EIERANDELER... 6 1.3 PRODUKSJON AV OLJE/GASS... 7 1.4 GJELDENDE UTSLIPPSTILLATELSE...

Detaljer

Tillatelse til produksjon og boring Osebergfeltet- endring

Tillatelse til produksjon og boring Osebergfeltet- endring Statoil Petroleum AS 4035 Stavanger Oslo, 8.juni 2015 Deres ref.: AU-OSE-00024 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2013/1246 Saksbehandler: Anne-Grethe Kolstad Tillatelse til produksjon og boring Osebergfeltet-

Detaljer

Boring og produksjon på Sleipner- endring av tillatelse

Boring og produksjon på Sleipner- endring av tillatelse Statoil 4035 Stavanger Oslo, 19.12.2014 Deres ref.: AU-TPD DW MU-00015 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2013/4083 Saksbehandler: Anne-Grethe Kolstad Boring og produksjon på Sleipner- endring av tillatelse

Detaljer

Vedtak om tillatelse til bruk av brønnkjemikalier i sammenheng med komplettering på Ivar Aasen - Aker BP

Vedtak om tillatelse til bruk av brønnkjemikalier i sammenheng med komplettering på Ivar Aasen - Aker BP Aker BP ASA Postboks 65 1324 LYSAKER Oslo, 04.08.2017 Deres ref.: AkerBP-Ut-2017-0240 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2016/311 Saksbehandler: Ingeborg Rønning Vedtak om tillatelse til bruk av brønnkjemikalier

Detaljer

Avgjørelse i klagesak utslipp ved Statoils boring av letebrønn 7122/6-2 Tornerose (PL110B)

Avgjørelse i klagesak utslipp ved Statoils boring av letebrønn 7122/6-2 Tornerose (PL110B) I henhold til adresseliste Deres ref Vår ref 200504042 Dato Avgjørelse i klagesak utslipp ved Statoils boring av letebrønn 7122/6-2 Tornerose (PL110B) Miljøverndepartementet har foretatt en samlet vurdering

Detaljer

Høringsutkast endringer i aktivitetsforskriften - OVERVÅKING og KJEMIKALIER

Høringsutkast endringer i aktivitetsforskriften - OVERVÅKING og KJEMIKALIER Høringsutkast endringer i aktivitetsforskriften - OVERVÅKING og KJEMIKALIER Forskrift om endring i forskrift om utføring av aktiviteter i petroleumsvirksomheten (aktivitetsforskriften). Fastsatt av Miljødirektoratet

Detaljer

Vedtak om tillatelse til bruk og utslipp av kjemikalier på Yme

Vedtak om tillatelse til bruk og utslipp av kjemikalier på Yme Repsol Norge AS Postboks 649 Sentrum 4003 STAVANGER Oslo, 18.08.2016 Deres ref.: REN-MDIR-2016-0012 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2016/840 Saksbehandler: Solveig Aga Solberg Vedtak om tillatelse til

Detaljer

Vedtak om endring av krav til forbruk og utslipp av kjemikalier for Knarr

Vedtak om endring av krav til forbruk og utslipp av kjemikalier for Knarr BG Norge AS Postboks 780 Sentrum 4004 STAVANGER Oslo, 24.11.2015 Deres ref.: BGN-2015-143-HS-MD Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2013/4378 Saksbehandler: Bjørn A. Christensen Vedtak om endring av krav

Detaljer

Årsrapport til Miljødirektoratet - Fram 2014

Årsrapport til Miljødirektoratet - Fram 2014 Gradering: Open Status: Final Side 1 av 9 Innhold 1 Innledning... 4 1.1 Produksjon av olje/gass... 5 1.2 Gjeldende utslippstillatelser... 6 1.3 Overskridelser av utslippstillatelser... 7 1.4 Status for

Detaljer

Årsrapport til Statens Forurensningstilsyn 2005 Statfjord Nord M-TO SF

Årsrapport til Statens Forurensningstilsyn 2005 Statfjord Nord M-TO SF Forurensningstilsyn 25 M-TO SF 6 16 Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 1 av 9 Forurensningstilsyn 25 M-TO SF 6 16 Innhold 1 Feltets status... 4 2 Utslipp fra boring... 5 3 Utslipp av olje...

Detaljer

Olje og gass Innholdsfortegnelse. Side 1 / 226

Olje og gass Innholdsfortegnelse.   Side 1 / 226 Olje og gass Innholdsfortegnelse 1) Olje- og gassvirksomhet i norske havområder 2) Miljøkonsekvenser av olje og gassutvinning 3) Utslipp til luft fra olje og gass 4) Utslipp til sjø fra olje og gass 4.1)

Detaljer

Midlertidig tillatelse til utslipp av hydraulikkolje i gul kategori på Oseberg

Midlertidig tillatelse til utslipp av hydraulikkolje i gul kategori på Oseberg Statoil Petroleum AS 4035 Stavanger Oslo, 30.11.2017 Deres ref.: AU-OSE-00123 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2016/362 Saksbehandler: Solveig Aga Solberg Midlertidig tillatelse til utslipp av hydraulikkolje

Detaljer

Tillatelse. til boring av Hornet Main 15/6-16. Aker BP ASA. Anleggsnummer:

Tillatelse. til boring av Hornet Main 15/6-16. Aker BP ASA. Anleggsnummer: Tillatelse til boring av Hornet Main 15/6-16 Aker BP ASA Tillatelsen gjelder fra 30. april 2019. Hjemmelsgrunnlag Tillatelsen er gitt med hjemmel i forurensningsloven 11 jf. 16 Krav til beredskap er gitt

Detaljer

Esso Norge AS ÅRSRAPPORT FOR UTSLIPP 2003 SIGYN

Esso Norge AS ÅRSRAPPORT FOR UTSLIPP 2003 SIGYN Esso Norge AS ÅRSRAPPORT FOR UTSLIPP 2003 SIGYN SLEIPNER - SIGYN LAYOUT Sleipner East Loke 9" 9" SLB SLT 20" SLR 30" 16/11 S SLA 40" Zeebrugge 10" 8" Sigyn 1 mars, 2004 Signaturer Dokument: Utslipp fra

Detaljer

Årsrapport 2011 Gungne

Årsrapport 2011 Gungne Gradering: Open Status: Final Side 1 av 9 Gradering: Open Status: Final Side 2 av 9 Innhold 1 Feltets status... 4 2 fra boring... 6 3 av olje... 6 4 Bruk og utslipp av kjemikalier... 6 5 Evaluering av

Detaljer

Årsrapport 2010 Gungne AU-EPN ONS SLP-00221

Årsrapport 2010 Gungne AU-EPN ONS SLP-00221 Årsrapport 2010 Gungne Gradering: Open Status: Final Side 1 av 9 Innhold 1 Feltets status... 4 2 fra boring... 6 3 av olje... 6 4 Bruk og utslipp av kjemikalier... 6 5 Evaluering av kjemikalier... 6 6

Detaljer

Endring av tillatelse til boring og produksjon- Osebergfeltet

Endring av tillatelse til boring og produksjon- Osebergfeltet Statoil Petroleum AS 4035 STAVANGER Oslo, 19.02.2015 Deres ref.: AU-DPN OE OSE-00067 AU-OSE-00002 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2013/1246 Saksbehandler: Anne-Grethe Kolstad Endring av tillatelse til

Detaljer

Vedtak om tillatelse til modifikasjonsarbeid og testing av brønnhodemodul på Yme

Vedtak om tillatelse til modifikasjonsarbeid og testing av brønnhodemodul på Yme Repsol Norway AS Postboks 649 Sentrum 4003 Stavanger Oslo, 06.08.2018 Deres ref.: REN-MDIR-2018-0008 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2016/840 Saksbehandler: Hilde Knapstad Vedtak om tillatelse til modifikasjonsarbeid

Detaljer

Vedtak om endring av tillatelse til produksjon på Gudrun

Vedtak om endring av tillatelse til produksjon på Gudrun Statoil Petroleum AS - Drift Sørlig Nordsjø Postboks 8500 Forus 4035 STAVANGER Oslo, 30.november 2017 Deres ref.: AU-GUD-00022 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2016/535 Saksbehandler: Marte Braathen Vedtak

Detaljer

Årsrapport for utslipp 2014 Sigyn

Årsrapport for utslipp 2014 Sigyn Årsrapport for utslipp 2014 Sigyn Innholdsfortegnelse INNLEDNING... 4 1 FELTETS STATUS... 5 1.1 BELIGGENHET OG RETTIGHETSHAVERE... 5 1.2 ORGANISATORISKE FORHOLD... 5 1.3 UTBYGNINGSKONSEPT... 5 1.4 FELTETS

Detaljer

Sjøbunn i Nordsjøen påvirket av hydrokarboner (THC) og barium

Sjøbunn i Nordsjøen påvirket av hydrokarboner (THC) og barium Sjøbunn i Nordsjøen påvirket av hydrokarboner (THC) og barium Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Sjøbunn i Nordsjøen påvirket av hydrokarboner (THC) og barium Publisert 12.05.2015 av Overvåkingsgruppen (sekretariat

Detaljer

Tillatelse til videre felttesting av kjemikalier på Tordis-feltet i 2015

Tillatelse til videre felttesting av kjemikalier på Tordis-feltet i 2015 Statoil Petroleum AS 4035 STAVANGER Oslo, 17.12.2014 Deres ref.: AU-DPN OW GF-00179 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2013/2001 Saksbehandler: Sissel Wiken Sandgrind Tillatelse til videre felttesting av

Detaljer

Vedtak om endret tillatelse etter forurensningsloven

Vedtak om endret tillatelse etter forurensningsloven Aker BP ASA Postboks 65 1324 LYSAKER Oslo, 22.06.2017 Deres ref.: AkerBP - Ut - 2017-0073 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2016/2944 Saksbehandler: Ingeborg Rønning Vedtak om endret tillatelse etter forurensningsloven

Detaljer

Effekter av petroleumsvirksomhet på bunnfauna i Nordsjøen

Effekter av petroleumsvirksomhet på bunnfauna i Nordsjøen Helhetlig forvaltningsplan for Nordsjøen og Skagerrak NOTAT Effekter av petroleumsvirksomhet på bunnfauna i Nordsjøen Utført av Akvaplan-niva AS for faggruppen for Nordsjøen 20.05.2010 TA-nummer: 2658/2010

Detaljer

Tillatelse etter forurensningsloven

Tillatelse etter forurensningsloven Tillatelse etter forurensningsloven til installasjonsfasen for Johan Sverdrup fase I Statoil Petroleum AS Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven)

Detaljer

Endret tillatelse til forbruk og utslipp av kjemikalier i forbindelse med installasjon av havbunnskompressorstasjon på Gullfaksfeltet

Endret tillatelse til forbruk og utslipp av kjemikalier i forbindelse med installasjon av havbunnskompressorstasjon på Gullfaksfeltet Statoil Petroleum AS 4035 STAVANGER Oslo, 19.06.2015 Deres ref.: AU-GF-00028 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2013/2001 Saksbehandler: Sissel Wiken Sandgrind Endret tillatelse til forbruk og utslipp av

Detaljer

Tillatelse til utslipp fra sjøvannspumper på Johan Sverdrup installasjoner

Tillatelse til utslipp fra sjøvannspumper på Johan Sverdrup installasjoner Equinor Energy ASA - Drift sørlige Nordsjøen Postboks 8500 Forus 4035 STAVANGER Oslo, 06.02.2019 Deres ref.: AU-JS-072 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2019/347 Saksbehandler: Anne-Grethe Kolstad Tillatelse

Detaljer

Utslippsrapport for Tambarfeltet 2006

Utslippsrapport for Tambarfeltet 2006 Utslippsrapport for Tambarfeltet 2006 Forus, 28. februar 2007 Utslippsrapport 2006 Side 1 av 14 Generell informasjon Denne rapporten omfatter utslipp fra Tambarfeltet i 2006. Tambar er en ubemannet brønnhodeplattform

Detaljer

GJENNOMFØRING AV NULLUTSLIPPS ARBEIDET PÅ NORSK SOKKEL - RESULTAT PER 2004 OG VEIEN VIDERE

GJENNOMFØRING AV NULLUTSLIPPS ARBEIDET PÅ NORSK SOKKEL - RESULTAT PER 2004 OG VEIEN VIDERE GJENNOMFØRING AV NULLUTSLIPPS ARBEIDET PÅ NORSK SOKKEL - RESULTAT PER 2004 OG VEIEN VIDERE Unn Orstein, Oljeindustriens Landsforening (OLF) Toril Røe Utvik, Hydro Marianne B. Tangvald, Statoil Ståle Johnsen,

Detaljer

Plugging og permanent avstengning av brønnene A53 og A55 på Draugen

Plugging og permanent avstengning av brønnene A53 og A55 på Draugen A/S Norske Shell Postboks 40 4098 TANANGER Oslo, 31.10.2014 Att: Jan Martin Haug Deres ref.: Mdir1416 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2013/181 Saksbehandler: Bent Barman Skaare Plugging og permanent avstengning

Detaljer

Plugging og permanent avstengning av brønnene A53 og A55 på Draugen

Plugging og permanent avstengning av brønnene A53 og A55 på Draugen A/S Norske Shell Postboks 40 4098 TANANGER Oslo, 31.10.2014 Att: Jan Martin Haug Deres ref.: Mdir1416 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2013/181 Saksbehandler: Bent Barman Skaare Plugging og permanent avstengning

Detaljer

Forskrift om endring i forskrift om materiale og opplysninger i petroleumsvirksomheten (opplysningspliktforskriften).

Forskrift om endring i forskrift om materiale og opplysninger i petroleumsvirksomheten (opplysningspliktforskriften). Forskrift om endring i forskrift om materiale og opplysninger i petroleumsvirksomheten (opplysningspliktforskriften). Fastsatt av Petroleumstilsynet.. i medhold av lov 29. november 1996 nr. 72 om petroleumsvirksomhet

Detaljer

Olje-/kondensat og gassleveranse på norsk sokkel, mill Sm 3 o.e. 100 Total HC

Olje-/kondensat og gassleveranse på norsk sokkel, mill Sm 3 o.e. 100 Total HC 25 Olje-/kondensat og gassleveranse på norsk sokkel, mill Sm 3 o.e. 2 15 Olje/kondensat Gass 1 Total HC 5 1986 1988 199 1992 1994 1996 1998 2 Totale leveranser av olje/kondensat og gass, fordelt på regioner

Detaljer

Vedtak om endring av tillatelse til produksjon Jotun

Vedtak om endring av tillatelse til produksjon Jotun Esso Norge AS Postboks 60 4064 STAVANGER Oslo, 22.03.2016 Deres ref.: S-38114 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2016/61 Saksbehandler: Solveig Aga Solberg Vedtak om endring av tillatelse til produksjon

Detaljer

Tillatelse etter forurensningsloven

Tillatelse etter forurensningsloven Tillatelse etter forurensningsloven til boring av letebrønn 30/8-5, Tune Statfjord Statoil ASA Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) av 13. mars

Detaljer

Produksjon på Knarr Vedtak om endring av tillatelse etter forurensningsloven

Produksjon på Knarr Vedtak om endring av tillatelse etter forurensningsloven A/S Norske Shell Postboks 40 4098 Tananger Oslo, 20. desember 2017 Deres ref.: Mdir1721 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2016/1173 Saksbehandler: Eirin Sva Stomperudhaugen Produksjon på Knarr Vedtak om

Detaljer

Tillatelse etter forurensningsloven

Tillatelse etter forurensningsloven Tillatelse etter forurensningsloven til boring av letebrønn 6304/3-1, Coeus A/S Norske Shell Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) av 13. mars

Detaljer

Tillatelse etter forurensningsloven

Tillatelse etter forurensningsloven Tillatelse etter forurensningsloven til permanent plugging av brønner Repsol Norge AS Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) av 13. mars 1981

Detaljer

Tillatelse etter forurensningsloven

Tillatelse etter forurensningsloven Tillatelse etter forurensningsloven til boring av letebrønn 6705/7-1 Stordal Repsol Norge AS Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) av 13. mars

Detaljer

Utslippsrapport for HOD feltet

Utslippsrapport for HOD feltet Utslippsrapport for HOD feltet 2003 Forus 1. Mars 2004 Utarbeidet av: Godkjent av: Ingvild Anfinsen Miljørådgiver BP Norge AS Eivind Hansen Valhall Performance Unit Leader BP Norge AS Innholdsfortegnelse

Detaljer

Lundin Norway AS AK GOF BL. Draft - Issued for Draft ÅRSAK TIL UTGIVELSE REVISJON REV. DATO UTARBEIDET AV GODKJENT VERIFISERT AV

Lundin Norway AS AK GOF BL. Draft - Issued for Draft ÅRSAK TIL UTGIVELSE REVISJON REV. DATO UTARBEIDET AV GODKJENT VERIFISERT AV ÅRSAK TIL UTGIVELSE REVISJON REV. DATO UTARBEIDET AV VERIFISERT AV GODKJENT Draft - Issued for Draft 01 01.02.20 17 AK GOF BL Anlegg: BRY Dokument nummer: 002701 Prosjekt: Lisens: PL148 Dokument type:

Detaljer

Ormen Lange 2016 A/S Norske Shell. Årsrapport til Miljødirektoratet

Ormen Lange 2016 A/S Norske Shell. Årsrapport til Miljødirektoratet Ormen Lange 2016 A/S Norske Shell Årsrapport til Miljødirektoratet A/S Norske Shell 02.03.2017 Side 2 av 20 Rolle Ansvarlig Godkjent av Rapport utarbeidet av Navn og stilling Tor Bjerkestrand, Operations

Detaljer

Avgjørelse i klagesak utslipp ved Statoils boring av letebrønn 7131/4-1 i PL 233 (Guovca) i Barentshavet

Avgjørelse i klagesak utslipp ved Statoils boring av letebrønn 7131/4-1 i PL 233 (Guovca) i Barentshavet I henhold til adresseliste Deres ref Vår ref 2005/01683- Dato Avgjørelse i klagesak utslipp ved Statoils boring av letebrønn 7131/4-1 i PL 233 (Guovca) i Barentshavet Miljøverndepartementet har foretatt

Detaljer

Sammenstilling av borekaksdata

Sammenstilling av borekaksdata Sammenstilling av borekaksdata I forbindelse med myndighetenes rapportering til OSPAR Øyvind Tvedten DNV, ytre miljø, Stavanger Innhold Bakgrunn OSPARs kriterier for etterlatelse av borekakshauger Datainnsamling

Detaljer

UTSLIPP AV OLJE OG KJEMIKALIER FRA PLATTFORMENE PÅ NORSK KONTINENTALSOKKEL I 1997

UTSLIPP AV OLJE OG KJEMIKALIER FRA PLATTFORMENE PÅ NORSK KONTINENTALSOKKEL I 1997 UTSLIPP AV OLJE OG KJEMIKALIER FRA PLATTFORMENE PÅ NORSK KONTINENTALSOKKEL I 1997 0 1 INNLEDNING... 2 1 SAMMENDRAG... 3 2 UTSLIPP FRA BORING... 4 2.1 Borevæsker... 4 2.2 Vannbasert borevæske... 4 2.3 Oljebasert

Detaljer

Tillatelse etter forurensningsloven

Tillatelse etter forurensningsloven Tillatelse etter forurensningsloven for Draupner S/E Gassco AS Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) av 13. mars 1981 nr. 6, 11 jf. 16, jf. HMS-forskriftene

Detaljer

Flytting av sedimenter på Visund

Flytting av sedimenter på Visund Statoil Petroleum AS - Drift Vestlig og Nordlig Nordsjø Postboks 8500 Forus 4035 STAVANGER Oslo, 14.09.2017 Deres ref.: AU-VIS-00059 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2016/316 Saksbehandler: Marte Braathen

Detaljer

Årsrapport til Miljødirektoratet PL- 274 Oselvar

Årsrapport til Miljødirektoratet PL- 274 Oselvar Årsrapport til Miljødirektoratet 2013 PL- 274 Oselvar Innhold 1 STATUS FOR FELTET... 4 1.1 GENERELT... 4 1.2 EIERANDELER... 6 1.3 GJELDENDE UTSLIPPSTILLATELSER... 6 1.4 BRØNNSTATUS... 6 1.5 STATUS FOR

Detaljer

Desember 2008 TA-2468/2008 - ISBN 978-82-7655-555-4

Desember 2008 TA-2468/2008 - ISBN 978-82-7655-555-4 Kostnader og nytte for miljø og samfunn ved å stille krav om injeksjon/reinjeksjon av produsert vann, nullutslipp av borekaks og borevæske og inkludere radioaktivitet i nullutslippsmålet Desember 2008

Detaljer

Årsrapport Tune 2012 AU-DPN OE OSE-00191

Årsrapport Tune 2012 AU-DPN OE OSE-00191 Innhold 1 Feltets status... 4 1.1 Generelt... 4 1.2 Produksjon av olje/gass... 5 1.3 Gjeldende utslippstillatelser... 6 1.4 Overskridelser av utslippstillatelser / Avvik... 7 1.5 Kjemikalier prioritert

Detaljer

Vedtak om tillatelse til utslipp i forbindelse med sandblåsing over sjø

Vedtak om tillatelse til utslipp i forbindelse med sandblåsing over sjø Statoil Petroleum AS Postboks 8500 Forus 4035 STAVANGER 13.04.2018 Deres ref.: AU-HEA-00095 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2016/536 Saksbehandler: Ingrid Kjerstad Vedtak om tillatelse til utslipp i forbindelse

Detaljer

UTSLIPP AV OLJE OG KJEMIKALIER FRA PLATTFORMENE PÅ NORSK KONTINENTALSOKKEL I 1998

UTSLIPP AV OLJE OG KJEMIKALIER FRA PLATTFORMENE PÅ NORSK KONTINENTALSOKKEL I 1998 UTSLIPP AV OLJE OG KJEMIKALIER FRA PLATTFORMENE PÅ NORSK KONTINENTALSOKKEL I 1998 1 INNLEDNING... 2 1 SAMMENDRAG... 3 Utslipp til sjø... 3 Utslipp til luft... 3 2 UTSLIPP FRA BORING... 4 2.1 Vannbaserte

Detaljer

Radioaktivitet i produsert vann

Radioaktivitet i produsert vann Radioaktivitet i produsert vann Nullutslippsmålet og OSPAR Helsfyr, 22.10.2014 www.nrpa.no Statens strålevern Statens strålevern er et direktorat under helse- og omsorgsdepartementet og Miljøverndepartementet,

Detaljer

N-4065 Stavanger Novatech@novatech.no Norway

N-4065 Stavanger Novatech@novatech.no Norway Tittel: Petoro årsberetning ytre miljø 2007 Kunde: Petoro AS Postboks 300 Sentrum 4002 Stavanger Kontaktperson(er) Britt Bjelland Utarbeidet av: Novatech as Tlf: +47 51 95 00 00 Postbox 163 Side 1 Fax:

Detaljer

Tillatelse til utslipp i forbindelse med kutting og støping på Yme

Tillatelse til utslipp i forbindelse med kutting og støping på Yme Repsol Norge AS Postboks 649 Sentrum 4003 Stavanger Oslo, 15.06.2018 Deres ref.: REN-MDIR-2017-0016 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2016/840 Saksbehandler: Hilde Knapstad Tillatelse til utslipp i forbindelse

Detaljer

Vedtak om tillatelse til boring og produksjon - Snorre og Vigdis- Statoil Petroleum AS

Vedtak om tillatelse til boring og produksjon - Snorre og Vigdis- Statoil Petroleum AS Statoil Petroleum AS 4035 STAVANGER Oslo, 29.09.2015 Deres ref.: AU-TPD D&W MU-00143 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2013/142 Saksbehandler: Solveig Aga Solberg Vedtak om tillatelse til boring og produksjon

Detaljer

Midlertidig tillatelse til injeksjon i brønn 35/11 - B-14H

Midlertidig tillatelse til injeksjon i brønn 35/11 - B-14H Statoil Petroleum AS 4035 STAVANGER Oslo, 08.08.2016 Deres ref.: AU-FRAM-00011 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2016/325 Saksbehandler: Solveig Aga Solberg Midlertidig tillatelse til injeksjon i brønn

Detaljer

Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven Installasjon, oppkobling og klargjøring av brønnen G5 på Draugenfeltet.

Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven Installasjon, oppkobling og klargjøring av brønnen G5 på Draugenfeltet. Miljødirektoratet Postboks 5672 Sluppen 7485 Trondheim Attn. Ann Mari Vik Green A/S Norske Shell P.O. Box 40 4098 Tananger Norway Telefon +47 71564000 Mobiltelefon +47 99321139 E-post janmartin.haug@shell.com

Detaljer

Pressekonferanse SDØE-resultat per 3. kvartal 2010

Pressekonferanse SDØE-resultat per 3. kvartal 2010 Pressekonferanse SDØE-resultat per 3. kvartal 2010 Stavanger 10. november 2010 FRA PETORO: Administrerende direktør Kjell Pedersen Økonomidirektør Marion Svihus Informasjonsdirektør Sveinung Sletten Per

Detaljer

Tillatelse til permanent plugging og forlating av brønn 33/9- L-3 H på Statfjordfeltet - Statoil ASA

Tillatelse til permanent plugging og forlating av brønn 33/9- L-3 H på Statfjordfeltet - Statoil ASA Statoil ASA 4035 STAVANGER Oslo, 11.08.2015 Deres ref.: AU-TPD D&W MU-00026 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2013/2509 Saksbehandler: Solveig Aga Solberg Tillatelse til permanent plugging og forlating

Detaljer

på bekostning av tiltak for å økte utvinningsgraden i eksisterende prosjekter, tiltak som for eksempel produksjonsboring og brønnintervensjon.

på bekostning av tiltak for å økte utvinningsgraden i eksisterende prosjekter, tiltak som for eksempel produksjonsboring og brønnintervensjon. NOTAT Økt utvinning på norsk sokkel Bellona stiller seg uforstående til det høye tempoet som åpning av nye områder og tildeling av nye lisenser i kystnære områder og områder langt nord, nå skjer med. Det

Detaljer

Vedtak om endring av tillatelse til produksjon for Knarr

Vedtak om endring av tillatelse til produksjon for Knarr BG Norge AS Postboks 780 Sentrum 4004 STAVANGER Oslo, 6.7.2016 Deres ref. BGN-2016-015-HS-MD Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2016/1173 Saksbehandler: Bjørn A. Christensen Vedtak om endring av tillatelse

Detaljer

Permanent plugging av brønn 7/8-5S Krabbe i PL 301

Permanent plugging av brønn 7/8-5S Krabbe i PL 301 Lundin Norway AS Postboks 247 1326 LYSAKER v/axel Kelley Oslo, 08.06.2015 Deres ref.: P301-LUN-S-RA-3001 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2015/82 Saksbehandler: Ann Mari Vik Green Permanent plugging av

Detaljer

Brønnintervensjon på brønn E1 på Draugen

Brønnintervensjon på brønn E1 på Draugen A/S Norske Shell Postboks 40 4098 TANANGER Oslo, 30.01.2015 Deres ref.: Mdir1422 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2013/181-100 Saksbehandler: Ann Mari Vik Green Brønnintervensjon på brønn E1 på Draugen

Detaljer

Årsrapport 2014 - Utslipp fra Hymefeltet AU-HYME-00003. Classification: Open Status: Final Expiry date: 2016-02-23 Page 1 of 7

Årsrapport 2014 - Utslipp fra Hymefeltet AU-HYME-00003. Classification: Open Status: Final Expiry date: 2016-02-23 Page 1 of 7 Classification: Open Status: Final Expiry date: 2016-02-23 Page 1 of 7 Table of contents Innledning... 4 1 Feltets status... 4 1.1 Generelt... 4 1.2 Produksjon av olje og gass... 5 1.3 Gjeldende utslippstillatelser

Detaljer

Høringsuttalelse fra Klif på rapporten Økt utvinning på norsk sokkel

Høringsuttalelse fra Klif på rapporten Økt utvinning på norsk sokkel Olje- og energidepartementet Boks 8148 Dep 0033 Oslo Klima- og forurensningsdirektoratet Postboks 8100 Dep, 0032 Oslo Besøksadresse: Strømsveien 96 Telefon: 22 57 34 00 Telefaks: 22 67 67 06 E-post: postmottak@klif.no

Detaljer

Boring av produksjonsbrønner på Edvard Grieg, PL 338

Boring av produksjonsbrønner på Edvard Grieg, PL 338 Lundin Norway AS Postboks 247 1326 Lysaker Oslo,20.12.2016 Deres ref.: 002228 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2016/1593 Saksbehandler: Angelika Baumbusch Boring av produksjonsbrønner på Edvard Grieg,

Detaljer

Årsrapport til Miljødirektoratet. for Gaupe

Årsrapport til Miljødirektoratet. for Gaupe Årsrapport til Miljødirektoratet for Gaupe 2016 Side 2 Rolle Ansvarlig Godkjent av Rapport utarbeidet av Navn og stilling Tor Bjerkestrand Operations Manager Jan Erik Sandven Relationship Manager Knarr/Gaupe/Teekay

Detaljer

Årsrapport til Miljødirektoratet 2015 Letefelter 1.0 FELTETS STATUS... 4

Årsrapport til Miljødirektoratet 2015 Letefelter 1.0 FELTETS STATUS... 4 Innhold 1.0 FELTETS STATUS... 4 1.1 Generelt... 4 1.2 Produksjon av olje/gass... 4 1.3 Gjeldende utslippstillatelse... 4 1.4 Etterlevelse av utslippstillatelse... 4 1.5 Status for nullutslippsarbeidet...

Detaljer

Årsrapport til Statens forurensningstilsyn. StatoilHydro BRAGE AU-EPN ONS MAS-00116

Årsrapport til Statens forurensningstilsyn. StatoilHydro BRAGE AU-EPN ONS MAS-00116 Årsrapport til Statens forurensningstilsyn 27 StatoilHydro BRAGE AU-EPN ONS MAS-116 Innhold 1 FELTETS STATUS... 5 1.1 GENERELT... 5 1.2 PRODUKSJON AV OLJE/GASS... 5 1.3 GJELDENDE UTSLIPPSTILLATELSE...

Detaljer

ExxonMobil ÅRSRAPPORT FOR UTSLIPP 2013 SIGYN

ExxonMobil ÅRSRAPPORT FOR UTSLIPP 2013 SIGYN ExxonMobil ÅRSRAPPORT FOR UTSLIPP 2013 SIGYN SLEIPNER SLEIPNER- - SIGYN SIGYN LAYOUT Sleipner East Loke 9" 9" SLB SLT 20" SLR 30" 16/11 S SLA 40" Zeebrugge 10" 8" Sigyn 25 Mars 2014 INNHOLDSFORTEGNELSE

Detaljer

Tillatelse til utslipp av brønnvæsker fra brønn A-48 som skal plugges på Heidrun

Tillatelse til utslipp av brønnvæsker fra brønn A-48 som skal plugges på Heidrun Statoil Petroleum AS Postboks 8500 Forus 4035 STAVANGER Trondheim, 26.01.2018 Deres ref.: AU-TPD DW FX-00321 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2016/502 Saksbehandler: Cecilie Østby Tillatelse til utslipp

Detaljer

UTSLIPPSRAPPORT P&A på Leteboringsbrønn 2/4-17 Tjalve PL 018

UTSLIPPSRAPPORT P&A på Leteboringsbrønn 2/4-17 Tjalve PL 018 UTSLIPPSRAPPORT 2015 P&A på Leteboringsbrønn 2/4-17 Tjalve PL 018 1 ConocoPhillips Utslippsrapport for 2015, Tjalve 2 ConocoPhillips Utslippsrapport for 2015, Tjalve Innledning Rapporten dekker utslipp

Detaljer

Sedimentovervåking Martin Linge 2015

Sedimentovervåking Martin Linge 2015 OIL & GAS Sedimentovervåking Martin Linge 2015 Forum 18.10.2016 Sam Arne Nøland 1 SAFER, SMARTER, GREENER Martin Linge Martin Linge er et felt under utbygging i blokk 29/6, tett opp til britisk sektor

Detaljer

Tillatelse etter forurensningsloven

Tillatelse etter forurensningsloven Tillatelse etter forurensningsloven til boring av avgrensningsbrønn 15/3-10 Sigrun Appraisal Statoil ASA Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven)

Detaljer