Veileder for beskrivelse av helseeffekter planbeskrivelse Kristiansand kommune

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Veileder for beskrivelse av helseeffekter planbeskrivelse Kristiansand kommune"

Transkript

1 Veileder for beskrivelse av helseeffekter planbeskrivelse Kristiansand kommune Formål: I planbeskrivelsen skal det være et eget kapittel om helseeffekter. Denne veilederen er ment som et arbeidsredskap for å hjelpe til med å beskrive ulike helseeffekter med tekst i planbeskrivelsen eller om det må utføres en egen utvidet beskrivelse av helseeffekter. Folkehelseloven 4. Kommunens ansvar for folkehelsearbeid Kommunen skal fremme befolkningens helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold og bidra til å forebygge psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse, bidra til utjevning av sosiale helseforskjeller og bidra til å beskytte befolkningen mot faktorer som kan ha negativ innvirkning på helsen. Kommunen skal fremme folkehelse innen de oppgaver og med de virkemidler kommunen er tillagt, herunder ved lokal utvikling og planlegging, forvaltning og tjenesteyting. Kommunen skal medvirke til at helsemessige hensyn blir ivaretatt av andre myndigheter og virksomheter. Medvirkning skal skje blant annet gjennom råd, uttalelser, samarbeid og deltagelse i planlegging. Kommunen skal legge til rette for samarbeid med frivillig sektor. Med folkehelse menes befolkningens helsetilstand og hvordan helsen fordeler seg i befolkningen. Med helseeffekter menes endring i helsetilstand og/eller prognose ved et tiltak i forhold til dagens situasjon. Planbeskrivelse for Kristiansand kommune: Alle planer skal ha en beskrivelse av helseeffekt. Beskriv hvordan planen bidrar til å fremme helsen for befolkningen i området. Redegjør for om det er faktorer i området eller i planen for å utvikle dette som kan gi negativ innvirkning på befolkningens helse. Eksempel på faktorer som kan ha positiv innvirkning på befolkningens helse: Gode boforhold, nærhet til urbant friluftsliv, natur/landskaps- og opplevelseskvaliteter, gode gang- og sykkelforbindelser, kollektivtilbud, sosiale møteplasser og aktivitetstilbud, mulighet for deltakelse og medvirkning, nærhet til barnehage og skole, nærhet til arbeidsplasser og nærhet til offentlige og private servicetilbud med mer. Andre eksempler for beskrivelse av positive helseeffekter: Finnes det gode stillesoner i området og i hvilken avstand befinner disse seg? Finnes det kulturminner eller andre kvaliteter i området som kan være med på å skape god stedsidentitet? Er det serveringsvirksomheter eller arrangementsarenaer som kan bidra positivt i form av sosiale møteplasser, deltakelse eller inkludering?

2 Er det nærhet til servicefunksjoner (private og offentlige) i området og i hvilken avstand befinner disse seg? Eksempel på faktorer som kan ha negativ innvirkning på befolkningens helse: Nærhet er en vesentlig faktor: Atkomsten til området kan være lengre enn reell avstand pga ulike typer barrierer (fysiske og mentale). Graden av barrierer viser hvor sammenhengende/ tilgjengelig «stedet/området/byen» er for innbyggerne. Nærliggende støykilder som vei, bane, fly, tekniske installasjoner og næringsvirksomhet med fare for støy, støv og lukt. Utrygge forhold som trafikk, kriminalitet med mer. Andre eksempler for beskrivelse av negative helseeffekter: Er det serveringsvirksomheter eller arrangementsarenaer i området som kan medføre luktplager eller støy? Vil planen eller tiltaket kunne endre stedets identitet negativt? Er det behov for skadeforebyggende tiltak i området? Vil tiltaket eller planen på noen måte kunne påvirke områder utenfor planområdet, eksempelvis tilgang til natur, aktivitetsarealer med mer på en negativ måte? Spørsmål 1, 2 og 3 under skal kunne avklare om det er godt nok å beskrive helseeffekter i planbeskrivelsen eller om det må gjennomføres en egen utvidet vurdering av helseeffekter (som vedlegg til planbeskrivelsen): 1. Vil forslaget virke negativt innen; sammenhengene forbindelseslinjer for gående og syklende, inkludering, hverdagsliv og identitet/tilhørighet? Ja Nei Ubetydelig 2. Vil forslaget virke negativt for spesifikke grupper i befolkningen (jenter, gutter, kvinner, menn, mennesker med funksjonsnedsettelse, barn, unge eller eldre eller andre sårbare grupper)? Ja Nei Ubetydelig 3. Vil forslaget kunne øke helseforskjellene (inkludert sosiale faktorer) hos befolkningen i området? Ja Nei Ubetydelig Begrunnelse for nei eller ubetydelig i spørsmål 1 til 3 skal beskrives under eget kapittel om folkehelse i planbeskrivelsen. 4. Dersom et eller flere av spørsmålene 1, 2 eller 3 er besvart med ja må det gjøres en beskrivelse av helseeffekter i et eget dokument (som vedlegg til planbeskrivelsen). Kommunen som helsemyndighet kan gi pålegg om Helsekonsekvensutredning etter Folkehelselovens 11 dersom det ikke er gitt en tilfredsstillende beskrivelse av helseeffekter.

3

4 Vedlegg 2- SPØRSMÅLSPAKKE Spørsmålene i spørsmålspakken er ment å fungere som en støtte i arbeidet med de sosiale aspektene i planprosessen. Spørsmålene er ikke ment å være heldekkende, men skal vise bredden innenfor det sosiale området. Spørsmålene skal inspirere, vekke tanker og danne grunnlag for refleksjon og diskusjon. Spørsmålene kan også gjøre det mulig at det vokser fram nye spørsmål i diskusjonen som kan være anvendelige i sammenhengen. Mange av spørsmålene kan belyses ut fra ulike perspektiver, eksempelvis: Hvordan berøres barn og unge, personer midt i livet eller eldre? Hvordan berøres kvinner eller menn, jenter eller gutter? Hvilken påvirkning har tiden på døgnet eller tiden på året? Er de like eller ulike? Spørsmålspakken er utarbeidet innenfor rammene for SMS-prosjektet og bygger på Göteborgs stads tre verktøy for sosialt bærekraftig by: kunnskapsmatrisen, sosial konsekvensanalyse (SKA) og barnekonsekvensanalyse (BKA) som S2020, byutviklingskontoret og nettverket Barn och unga i fysisk planering har utviklet.

5 Samlet by Sosiale og romlige sammenhenger, koblinger, bygge bro over barrierer, variasjon og blanding, kontinuitet, lokalisering av offentlige funksjoner, helse og trygghet Fysiske sammenhenger Hvordan er koblingene mellom det å bo, arbeid, kultur og rekreasjon? Hvordan er koblingene til andre funksjoner og til byen for øvrig? Finnes det fysiske eller opplevde barrierer? Fører eventuelle barrierer til at ulike funksjoner eller innbyggere skilles? Er det kontinuerlig bebyggelse og koblinger mellom områdets/stedets/byens/regionens ulike deler for gående, syklister og kollektivtrafikkreisende? Funksjoners sammenheng Er sosiale funksjoner synlige på offentlige steder og bidrar de til økt tillit? Hvis ikke, hvordan påvirkes området/stedet/byen? Hvordan er variasjonen og blandingen i nærmiljøet/bydelen/byen; skala, botilbudsformer, service og andre funksjoner? Er nærmiljøet blandet, slik at man kan opplever helheten som variert? Føler alle seg velkommen her? Hvilken betydning har stedet du undersøker for byen/regionen? Spørsmålseksempler på ulike skalanivåer: Bygning og sted Er det en blanding av boligtyper? Nærmiljø Hvilke fysiske eller opplevde barrierer finnes i nærmiljøet? Bydel Er det store sosioøkonomiske og demografiske forskjeller innenfor bydelen? By Er det sterke koblinger i form av f.eks. god kollektivtrafikk og kontinuerlig bebyggelse mot resten av byen? Region Hvilken betydning har stedet du undersøker for regionen?

6 Statistikk / sosioøkonomiske data Er sosioøkonomiske data forskjellige fra stedet og bydelen/byen/regionen (er området blandet)? Les og analyser statistikk: Alder, kjønn, husholdningstyper, klasse- og ressursforskjeller, etnisitet, helsedata. Er botilbud, hustyper eller boligstørrelser forskjellig fra stedet og bydelen/byen/regionen enn andre områder(er området blandet)? Er det bygninger fra ulike tider (hvilket gjør at det blir ulike kostnadsnivåer og dermed et grunnlag for blanding av ulike grupper)? Er det en blanding av ulike boligtyper? Hvem er det som bor her? Hva slags type husholdning er det? Er det noe som er vanlig, noe som er uvanlig? Hvor ligger inntektsnivået og hvordan er den sosioøkonomiske statusen? Hvem arbeider og oppholder seg i området? Er området/bydelen segregert? Er det noen generelle mønstre når det gjelder trygghet og helse? Finnes det kunnskap om trygghet og forskjeller i helse? Transport Er det god tilgjengelighet for å ta seg frem med barnevogn, rullestol eller rullator? Hvordan kommer man seg til de funksjoner som mangler i området? Er det lett for noen og vanskelig for andre? Er det sikre, trygge og sammenhengende gangstrøk? Er det eksempelvis tilstrekkelig belysning? Hvordan er kollektivtrafikken, bilveiene, sykkel- og gangveiene i området? Er noen trafikktype prioritert? Hva er ikke prioritert? Fungerer kollektivtrafikken for ulike grupper i hverdagen, eksempelvis for barnefamilier, skoleungdom, eldre? Kan de ta seg fram på egenhånd? Er gang- og sykkelveiene sikre slik at barn kan bevege seg der på egenhånd? Finnes det bilfrie strøk? Skaper de ulike trafikkområdene barrierer? Hvordan er topografien på stedet, hvordan er de fysiske forutsetningene når det gjelder koplinger i nærområdet/bydelen/byen? Er kollektivtrafikken god på ulike nivåer, og for ulike grupper? Er det lett å komme seg fram med kollektivtrafikken innenfor nærmiljøet, bydelen, byen og regionen?

7 Samspill Samspillintegrering, møter og kontakter, delaktighet, felles nøytral arena, private og offentlige miljøer, orienterbarhet (det å finne fram) og trygghet Fysiske forutsetninger Er det steder for samspill mellom barn? Er disse i så fall samme eller andre steder enn der voksne oppholder seg? Innbys også voksne til å oppholde seg på barnas steder? Skaper miljøet forutsetninger som er gode eller mindre gode for å møtes? Er det steder som oppleves som attraktive der mennesker vil oppholde seg, bli værende en stund, treffe hverandre og slappe av? Er det forbindelseslinjer som krysser hverandre eller møtes her? Steder for spontane treff? Hvilke felles flater (private og delprivate rom) finnes der det er mulig å bli kjent med naboene? Finnes det private/delprivate/halvoffentlige/ offentlige steder? Er grensene mellom disse stedene så tydelige at man lett kan skjelne dem og merke hva som er hva? Er byrommet oversiktlig? Finnes det vinduer og nærvær? Er det tydelige baksider her? Finnes det alternative veier, kontinuerlige og belyste strøk? Er orienterbarheten (det å finne fram) god? Hvor integrert er stedet i gatestrukturen? Henger stedet/området godt sammen med byen for øvrig? Er det grøntområder og vannområder som frister til bruk? Er det steder som oppleves som uregulerte/ikke-planlagte som kan friste eller frister til at mennesker setter sine egne kreative «avtrykk» på stedet? Aktivitet Hvilke opplevelseskvaliteter finnes i området? Finnes det steder for aktivitet og målpunkter for andre enn de som bor der? Kan mennesker velge å være aktive eller passive på møtestedene? Finnes begge disse typer steder? Finnes det lekemiljøer for barn i alle aldre, og er disse lett tilgjengelige? Er det aktivitet hele døgnet (eller mulighet for det)? Spørsmålseksempler på ulike skalanivåer: Bygning og sted Hvilke felles flater (private og delprivate rom) finnes der det er mulig å bli kjent med naboene? Nærmiljø Finnes det felles møtesteder som er åpne for alle? Bydel Aktiverer mennesker seg i organisasjoner og foreninger? Finnes det gode møtesteder/- lokaler for dem i bydelen? By Finnes det offentlige rom der mennesker med ulik bakgrunn og fra ulike deler av byen kan se hverandre og møtes? Region Finnes det steder for aktivitet, målpunkter for andre som ikke bor her? Hvem beveger seg på stedet? Hvem er det som bruker det? Hvem er ikke her i dag? Hvem møtes her? Er det gode felles arenaer som ballplasser, grillplasser, grønt- og vannområder?

8 Delaktighet Trives man her? Er det mulighet til å føle at man tar del i en større sammenheng, eksempelvis ved å ta del i og studere andre menneskers eller gruppers aktivitet? Finnes det offentlige rom der mennesker med ulik bakgrunn og fra ulike deler av byen kan se hverandre og møtes? Føler besøkende seg velkommen her, og er det steder der det befinner seg mennesker fra hele bydelen/byen/regionen? Er det risiko for at visse grupper kan føle seg utenfor og ekskludert? Føler mennesker seg delaktige i samfunnet? Aktiverer mennesker seg i organisasjoner og foreninger? Finnes det arenaer (tavler, steder, lokaler) for meningsutveksling og samtale? Finnes det steder der man kan oppholde seg og samspille uten at man behøver å spise eller drikke?

9 Dagligliv Bruk, lokalisering, ulike behov og livssituasjoner, tilbud og variasjon, service og aktiviteter, tilgjengelighet, rekkevidde og nærhet, helse og trygghet. Hverdagssysler og servicefunksjoner Hvilken type service og andre funksjoner finnes og muliggjøres i området? Dersom funksjonene ikke finnes akkurat her, hvor er de nærmeste og hvordan er kommunikasjonen dit? Er steder for daglige aktiviteter enkelt organisert? Komme seg til jobben, handle mat, omgås venner og slektninger, hente barn, mosjonere/fysisk aktivitet, delta i foreningsliv/kulturaktiviteter/hobbyer. Er det steder å lufte hunden, bade, danse, dyrke frukt og grønt, lese, hvile, bygge noe osv.? Hvordan fungerer miljøet for ulike mennesker: ulik alder, kjønn, rullestolbrukere, nedsatt hørsel/syn osv.? Hvor er nærmeste lokale sentrum med eksempelvis butikker, helsesenter, bank, kulturell virksomhet, bibliotek og fritidsklubb? Hvordan er kommunikasjonen dit? Hvilke nødvendige og ønskelige funksjoner kan nås til fots, med sykkel eller med kollektivtrafikk? Finnes det et lett tilgjengelig gjenbrukssted (miljøstasjon)? Hvordan er tilgangen til parkeringsplasser for bil og sykkel? Er det mulighet til å benytte seg av en bilpool? Hvordan er mulighetene for barn til å ta seg til skole, venner og fritidsaktiviteter på egenhånd? Hvordan er tilgangen til grøntområder i tilknytning til boligen? Hvordan er tilgangen til grøntområder i bydelen, og i hvilken utstrekning brukes de av innbyggerne? Stimulerer stedets form/sammenheng/koplinger til daglig mosjon/fysisk aktivitet? Hvilke regionale arbeidsplasser eller målpunkter finnes i nærheten? Spørsmålseksempler på ulike skalanivåer: Bygning og sted Er gårdsmiljøene trygge, slik at foreldrene føler seg trygge på å la barna leke der uten tilsyn? Nærmiljø Er steder for daglige sysler nære og lett tilgjengelige? (Komme seg til service, skole, hente barn, trimme osv.) Bydel Hvordan er tilgangen til grøntområder i bydelen, og i hvilken grad brukes de av innbyggerne? By Hvor enkelt er det i dagliglivet for ulike grupper i byen? Er det ulike forutsetninger? Region Er det god kollektivtrafikk til resten av regionen? Strøk og koblinger Hvordan er det med bilbruken og bilholdet i området? Er området bygd opp for at man skal bruke bil? Hvem er det i så fall som ikke begunstiges? Finnes det fungerende sykkelkoblinger og kollektivtrafikk? Fungerer hverdagsplanleggingen (logistikken) enkelt? Hvordan er kollektivtrafikken? Avgangstetthet, utforming av holdeplasser og koblingene til holdeplassene? Er det god kollektivtrafikk til resten av regionen?

10 Er dette et sted man reiser til eller fra i hverdagen? Er området rundt holdeplass, gang- og sykkelveier samt lekeplasser sikre og trygge? Er det lett å finne fram i omgivelsene? Er området lagt til rette for spaserturer? Kan man lett ta seg til grøntområde eller annet rolig område til fots? Har området god orienterbarhet (det å finne fram)? Er de romlige sammenhengene begripelige og lette å tolke og forstå? Ikke minst viktig for barna. Trygghet Hvordan er den opplevde tryggheten? Har foreldre oversikt over den nære lekeplassen dersom slik finnes? Er gårdsmiljøene trygge, slik at foreldrene føler seg trygge på å la barna leke der uten tilsyn? Oppleves miljøene som ivaretatt, eller er det mye skadeverk? Hvordan er det med renhold og stell i området i dag? Hvordan bidrar dette til menneskenes opplevelse av stedet? Finnes det vinduer som gir utsyn ut mot stedet eller gaten? Finnes det virksomheter med vinduer ut mot stedet eller gaten? Er dette offentlige virksomheter som bibliotek, restauranter og kafé? Er de åpne gjennom døgnet og året? Er gang- og sykkelveier til nødvendige funksjoner som handel og kollektivtrafikk trygt utformet, med oversiktlighet og synlighet? Tør foreldre å la barn bevege seg mellom skole, fritidsaktiviteter og hjemmet på egenhånd? Annet Er det muligheter/grunnlag for næringsliv, handel, arbeidsplasser og andre økonomiske aktiviteter her? Har mennesker mulighet til å gjøre miljøet til sitt? Finnes det «avtrykk» som barn har laget i det offentlige rommet, steder som barna har gjort til sine egne? Hvordan fungerer stedene på ulike tider av døgnet eller året? Finnes det offentlig toalett i området? Er det tilgang til toalett som er universelt utformet?

11 Identitet Karakter og identitet, vurdering og tolkning, historisk dybde og fortellinger, erfaringer og minner, tilhørighet og delaktighet, attraktivitet Bygde miljøer Er miljøet tatt godt hånd om/tatt vare på? Hvordan er vedlikeholdet av området? Er steder og bygninger utformet med en detaljrikdom, gir de en opplevelse av skjønnhet eller finnes det noe annet som vekker interessen og gjør turen interessant for forbipasserende? Finnes det landemerker i området man orienterer seg etter i byen og som forbindes med stedet? Finnes det noe identitetsskapende møtested "Vi sees på XXX"? Hvilke deler i det bygde miljøet bærer på identiteten? Er det strøkene og strukturen? Bygningsdetaljer, taksilhuetter, fargenyanser, skilting osv.? Finnes det historiske steder eller enkeltbygninger som er betydningsfulle og formidler en historie? Kan disse løftes mer fram? Bildet av stedet Føler de som bor/arbeider her samhørighet/identitet/delaktighet med området? Er man gode naboer her? Har innbyggerne noen spesiell følelse for stedet? Opplever man en "sjel"? Hva er unikt for området eller stedet? Hvordan ser mennesker fra andre deler av byen på stedet? Har den et spesielt "stempel"? Hvordan oppleves stedet dersom man kommer fra en annen region eller en annen del av verden? Hvordan er områdets status? Ansees det å være attraktivt eller lite attraktivt å bo her? Hva finnes av ulike «mentale inndelinger» innenfor bydelen, og hvordan varierer statusen og fortellingene om de ulike delene? Er det noe i det fysiske miljøet som styrker forskjeller eller fellesskap? Hva da? Føler innbyggerne seg hjemme her? Føler besøkende seg velkommen her? Hva finnes av fortellinger om stedet (historiske eller moderne)? Har innbyggerne egne navn på steder i området? Hva er stedets "innsidebilde", dvs. hva er bildet menneskene har ut fra sine erfaringer fra stedet eller området? Viktig for selvbildet og viljen til å ta del i en forandring. Spørsmålseksempler på ulike skalanivåer: Bygning og sted Har bebyggelsen en spesiell karakter? Finnes det historiske steder eller enkeltbygninger som er betydningsfulle og formidler en historie? Kan disse løftes mer fram? Nærmiljø Har innbyggerne noen spesiell følelse for stedet? Opplever man en "ånd"? Hva er unikt for området eller stedet? Bydel Hva finnes av ulike mentale inndelinger innenfor bydelen, og hvordan varierer statusen og fortellingene om de ulike delene? By Finnes det landemerker i området man orienterer seg etter i byen og som forbindes med stedet? Region Hvordan beskrives området i media og hvordan påvirker det folks oppfatninger? Hva finnes av kollektive oppfatninger av området?

12 Hva er stedet "utsidebilde", dvs. hva slags oppfatning har mennesker som aldri har vært der? Her spiller mediebeskrivelser og myndighetenes innsats inn. Hvordan beskrives området i mediene? Påvirker medienes beskrivelse av området den opplevde tryggheten? Hvor godt stemmer medienes rapportering overens med statistikk for området? Hvordan er områdets historie? Er mennesker nyinnflyttet, eller har man bodd her over lang tid? Hvordan var det før, og hva har hendt over tid?

13 Vedlegg 3. Statistikk/GIS/INDIKATORER For å kunne arbeide best mulig med sosiale aspekter i samfunnsplanleggingen, kreves det god kunnskap og faktabakgrunn om byen, dens ulike områder og innbyggere. Områdetilknytet statistikk er en god støtte og iblant en forutsetning for å kunne legge et godt grunnlag for arbeidet med de sosiale spørsmålene i en planprosess, fremfor alt i en innledende fase, men også videre under prosessens gang. Statistikk kan gi en indikasjon på behovet for ulike innsatser og prioriteringer. Det er ikke interessant å bare se tall i en planleggingssammenheng, det er sammenlikningen av den som blir relevant samt den analysen og konklusjonen man kan trekke av dem. Statistikk kan gi et godt bilde av hvordan bydelen/området/stedet forholder seg til andre områder i et lokalt og regionalt perspektiv. Statistisk grunnlag knyttet til GIS- sjikt For å kunne arbeide effektivt og muliggjøre et godt analysearbeid, må materialet være godt samlet, lett tilgjengelig og oversiktlig. Statistikk kan hentes fra ulike kilder, eksempelvis fra nasjonale statiske databaser eller fra kommunenes egen kartlegging og utviklingsarbeid i byen. GIS (Geografisk informasjonssystem) kan med gode resultater benyttes for å gjøre statistisk materiale både lett tilgjengelig og oversiktlig. GIS er et kartsystem og i tillegg en database der en mengde informasjon kan skapes og knyttes til geografiske områder eller enkelte objekter. Systemet er effektivt med et svært bredt bruksområde, hvilket gjør at systemet i dag er vanlig brukt som et felles arbeids- og kommunikasjonsverktøy innen og mellom ulike planleggingsorganer. Under følger eksempler på variabler som kan koples til et GIS- sjikt, hentet fra SCB (statistiska central byrån) ü Befolkning i aldersgrupper ü Befolkningsutvikling de siste 5-10 årene ü Utenlandsk/svensk bakgrunn ü Utdanningsnivå år ü Sysselsettingsstatus/aktivitet år ü Sysselsetting/bransje år ü Sysselsetting/sektor år ü Beboere i botilbudsform ü Middelinntekt år ü Sykmeldingsnivå år ü Antall foretak/arbeidssteder ü Foretakenes/arbeidsstedenes størrelse ü Bilhold Variablene presenteres forslagsvis i taushetsbelagte absolutte tall og prosenter. Samtlige individbaserte variabler kan presenteres eksempelvis kjønnsinndelt eller ut fra en demografisk gruppeinndeling. Gjennom videre bearbeiding kan også utviklingskurver og tematiske kart genereres i system. Eksempel på indikatorer og nøkkeltall knyttet til SKB- matrisen.

14 Sosialt aspekt Samlet by Samspill Dagligliv Identitet Omfatter Variasjon Blanding Integrasjon Flette sammen livets ulike forløp Lokalisering av offentlige funksjoner Møtesteder Trygghet Trafikk Møter og kontakter Delaktighet Behov Sysler Fritid Tilgjengelighet Forskjeller mellom kjønnene Funksjonshemming Service Kommunikasjonsmuligheter Opplevelse Oppfatning Selvbilde Historie Engasjement Indikatorer/Nøkkeltall ü Boformer/botilbudsform ü Eie eiendom ü Bygningsalder ü Andel funksjonshemmede med tilpasset bolig ü Alderssammensetning ü Etnisk bakgrunn/fødeland Befolkningstetthet Familieforhold Utdanningsnivå ü Inntektsnivå Barnefattigdomsindeks alt. familier med lav inntekt (scb) ü Nærhet til grøntområder ü Nærhet til kollektivtrafikk ü Andel sykkeltransporter ü Andel eldre (stiller krav til f.eks. kollektivtrafikk) ü Opplevd trygghet ü Tillit ü Antall anmeldte forbrytelser ü Finnes det en velforening? Valgdeltakelse ü Ungdommers innflytelse (LUPP) ü Funksjonshemmede og eldres innflytelse (Soc) ü Likestillingsindeks ü Kompetanse til videregående skole ü Elevantall ü Trivsel i skolen ü Tilgjengelighet ü Sysselsetting alt. arbeidsløshet ü Yrkesarbeidsfrekvens (kan deles inn etter næringslivsgren hvis man vil se på variasjon, Scb) ü Arbeidspendling ü Utøvelse av fritidsaktiviteter ü Foreningsliv (Teknikk og Fritid) ü Innflytting/utflytting ü Hjemmeboende ü Valgdeltakelse

15 Vedlegg 5. Integrasjons- og likestillingsperspektiv Integrasjonsperspektivet er et uttalt fokus med SMS-prosjektet. Malmökommissionen har produsert interessante rapporter om temaet, blant annet Stadens rumsliga påverkan på hälsa ett diskussionsunderlag framtaget för Kommision för ett socialt hållbart Malmö (Engquist, Larsson og Pelin 2012). Her er noen sentrale deler fra rapporten som kan fungere som inspirasjon. Hvilke faktorer er det i det fysiske miljøet som bidrar til en ulikestilt helse? Hvilke muligheter har byplanleggingsprosesser og deres sluttresultat til å oppnå mer likestilte forutsetninger for en god helse? Anbefalte tiltak fra sluttrapporten i Malmö Det bygde miljøets utforming kan bidra til at eksempelvis geografiske enklaver med egne (og uønskede) levemønstre kan integreres i en helhet der andre normaliteter råder. Med tiltak som utvider individets sosiale sfære øker mulighetene for at sosiale bestemmelsesfaktorer som bidrar til den ulikestilte helsen får redusert betydning. Det er betydningsfullt med store og små arenaer der mennesker fra alle grupper kan møtes likestilt og føle seg delaktige i bylivet. Tett by med små avstander blir et spaserturvennlig område og et støttende miljø for et aktivt liv, noe som fremmer sosial samhørighet. Beboerne blir kjent med sine naboer, og tillit skapes. Et godt fysisk miljø er ekstra viktig i områder der mange beboere har begrensede ressurser. Miljøet eliminerer ikke segregeringen, men kompenserer i en viss grad for dens negative konsekvenser. De som allerede befinner seg langt nede på den sosioøkonomiske stigen er også de som påvirkes mest negativt av ytterligere forverringer i det fysiske miljøet. Ett og samme miljø påvirker mennesker ulikt, mye ut fra deres sosioøkonomiske status den som er ressurssterk, påvirkes mindre. Jo mer segregerte boforholdene er, desto viktigere er det å kunne tilby møtesteder og muligheter til å møte andre grupper med andre livsstiler. Ved trangboddhet er det ekstra viktig å tilby alternativet til hjemmet, da man i større grad omgås utendørs eller på andre møtesteder. Ulikestilte forhold gjenspeiles ikke bare i helsen, men også i ulikestilte sosiale sfærer. Det kan sees som normalt at man ikke greier skolen, ikke har arbeid, at det forsøples og vandaliseres. Geografisk avgrensede enklaver/geografisk avgrensede normaliteter er i første rekke det problemet Malmökommissionen setter fokus på koplet til fysisk planlegging.

16 Her har byplanleggingen en sjanse til å forandre det fysiske miljøet slik at mennesker med ulik bakgrunn har større mulighet til å møte hverandre. Eksempel på tiltak Redusere segregeringen mellom boligområder bygge bro over barrierer og skape tydelige og sammenhengende strøk med veistrekninger til bygater, utbygde gang- og sykkelveier med mer. Skape god kollektivtrafikk ut fra tanken om likestilte forutsetninger. Forbedre tillit, trygghet og sosiale muligheter skape møtesteder uten avgifter som henvender seg til alle, da de fungerer som pustehull for mer utsatte og trangbodde. Legg attraktive institusjoner og andre viktige møtepunkter til det utsatte området. Identifiser hvor møtesteder mangler og bidra til at nye steder etableres der mangelen er størst. Satsing og investering bør settes inn i svekkede og turbulente områder, ettersom det gir stedet en mening og skaper engasjement blant innbyggerne. Bidra til bevisst lokalisering av skoler i godt miljø blandede opptaksområder, trygge og pedagogiske omgivelser. Bidra til en bærekraftig, blandet og inkludert by legg ulike funksjoner side om side. Finn drivkrefter og riktige aktører som er villige til å støtte og satse ut fra de behov som finnes for å bidra til reduserte forskjeller. Aktører som tillater nytenkning og avvik fra tradisjonelle normer skaper de rette forutsetningene. Søk muligheter til å kombinere fortetting med fortsatt grønn by (f.eks. steder for rekreasjon). Noen spørsmål til videre ettertanke Finnes det møtesteder som ikke stiller krav om deltakelse? Hvilke grupper er møtestedene ment for (målgruppe)? Er de attraktive for andre grupper enn de som bor i området? Hvordan brukes stedet til ulike tider på året/døgnet/i uken? Hvilken estetikk har området? Er det attraktivt, og i så fall for hvem? Hvordan er tilgangen til grønne miljøer av blandet karakter? Hvordan er muligheten til å komme seg dit? Hvordan ser koplingene ut mellom boligområdet/kvartalet og den øvrige byen/samfunnet (for eksempel kollektivtrafikk og gang/sykkelområder)?

Vedlegg 2- SPØRSMÅ LSPÅKKE

Vedlegg 2- SPØRSMÅ LSPÅKKE 1 (10) Vedlegg 2- SPØRSMÅ LSPÅKKE Spørsmålene i spørsmålspakken er ment å fungere som en støtte i arbeidet med de sosiale aspektene i planprosessen. Spørsmålene er ikke ment å være heldekkende, men skal

Detaljer

Sosial bærekraftig byutvikling Stedsutvikling - Medvirkning - Sosiale møteplasser

Sosial bærekraftig byutvikling Stedsutvikling - Medvirkning - Sosiale møteplasser Sosial bærekraftig byutvikling Stedsutvikling - Medvirkning - Sosiale møteplasser SMS Interreg IVA Kattegat-Skagerrak Fredrikstad kommune Gøteborg stad lead partner Halmstad kommun Kristiansand kommune

Detaljer

Sosial bærekraftig byutvikling Stedsutvikling - Medvirkning - Sosiale møteplasser

Sosial bærekraftig byutvikling Stedsutvikling - Medvirkning - Sosiale møteplasser Sosial bærekraftig byutvikling Stedsutvikling - Medvirkning - Sosiale møteplasser SMS Interreg IVA Kattegat-Skagerrak Fredrikstad kommune Gøteborg stad lead partner Halmstad kommun Kristiansand kommune

Detaljer

Folkehelse i et samfunnsperspektiv. Lillehammer, 23.oktober 2013 Aud Gjørwad, folkehelserådgiver FMOP

Folkehelse i et samfunnsperspektiv. Lillehammer, 23.oktober 2013 Aud Gjørwad, folkehelserådgiver FMOP Folkehelse i et samfunnsperspektiv Lillehammer, 23.oktober 2013 Aud Gjørwad, folkehelserådgiver FMOP www.fylkesmannen.no/oppland Facebookcom/fylkesmannen/oppland Samhandlingsreformen Samhandling mellom

Detaljer

Bolig og folkehelse. Kunnskapingsmøte desember 2015

Bolig og folkehelse. Kunnskapingsmøte desember 2015 Bolig og folkehelse Kunnskapingsmøte desember 2015 Statlig strategi - Bolig for velferd Kommunal - og moderniseringsdepartementet Arbeids - og sosial departementet Helse - og omsorgsdepartementet Justis

Detaljer

Kommuneplanlegging Kunnskapsgrunnlag om helsetilstand og påvirkningsfaktorer på helse

Kommuneplanlegging Kunnskapsgrunnlag om helsetilstand og påvirkningsfaktorer på helse Kommuneplanlegging Kunnskapsgrunnlag om helsetilstand og påvirkningsfaktorer på helse Trond Lutnæs fylkeslege, Fylkesmannen i Hedmark Plan- og bygningslovkonferansen, Elverum 1. november 2013 Folkehelseloven

Detaljer

Folkehelseloven. Hanne Mari Myrvik

Folkehelseloven. Hanne Mari Myrvik Folkehelseloven Hanne Mari Myrvik 2.3.2012 1 Disposisjon Folkehelse og folkehelsearbeid Folkehelseloven Bakgrunn Kommunenes ansvar Fylkeskommunens ansvar Statlige helsemyndigheters ansvar Oversiktsarbeidet

Detaljer

Med ny folkehelselov 25 år inn i fremtiden. Rehabiliteringskonferansen 2012

Med ny folkehelselov 25 år inn i fremtiden. Rehabiliteringskonferansen 2012 Med ny folkehelselov 25 år inn i fremtiden Rehabiliteringskonferansen 2012 Haugesund 8. august Anders Smith, seniorrådgiver/lege Forgjengerne. 1860-1994 1982-2011 Haugesund 8. august 2012 2 Folkehelseloven

Detaljer

En god barndom varer hele livet! Hvordan bygge et samfunn som fremmer robuste barn og unge?

En god barndom varer hele livet! Hvordan bygge et samfunn som fremmer robuste barn og unge? En god barndom varer hele livet! Hvordan bygge et samfunn som fremmer robuste barn og unge? 1 Dialogseminar 8. 9. april 2013 En liten øvelse. I løpet av de to siste ukene har du sagt eller gjort noe som

Detaljer

Arild Øien, planlegger. Hvordan minske sosiale helseforskjeller og forbedre livsvilkår. - gjennom planlegging

Arild Øien, planlegger. Hvordan minske sosiale helseforskjeller og forbedre livsvilkår. - gjennom planlegging Arild Øien, planlegger Hvordan minske sosiale helseforskjeller og forbedre livsvilkår - gjennom planlegging 1 2 OSLO SKI NESODDEN 3 Oppegård kommune 37 km 2 25 000 innbyggere Urbanisering Fortetting langs

Detaljer

PLANLEGGEFOR GODE BOMILJØ

PLANLEGGEFOR GODE BOMILJØ PLANLEGGEFOR GODE BOMILJØ Boligen i et folkehelse perspektiv - utviklingstrekk Alle skal bo godt og trygt Bolignød og sosial boligbygging Husbanken og boligkrav Universell utforming Eierlinjen Fra bolighygiene

Detaljer

HELSEFREMMENDE STEDSUTVIKLING

HELSEFREMMENDE STEDSUTVIKLING HELSEFREMMENDE STEDSUTVIKLING Hvem er jeg? Hilde Finess Evensmo Samfunnsgeograf MSc, Københavns Universitet Prosjektleder og konsulent: Helsedirektoratets prosjekt Nærmiljø som fremmer folkehelse (Buskerud,

Detaljer

Program for Måsøy Høyre. Måsøy opp og fram!

Program for Måsøy Høyre. Måsøy opp og fram! Program for Måsøy Høyre Måsøy opp og fram! Valgperioden 2007-2011 Verdigrunnlag: Høyres politikk bygger på troen på enkeltmenneskets evne og vilje til å ta ansvar, og at et godt samfunn bygges nedenfra;

Detaljer

Miljø- og trygghetsvandring. - En veileder. Innhold: Hva er en miljø- og trygghetsvandring? Metoder og gjennomføring Hva skal vi se etter?

Miljø- og trygghetsvandring. - En veileder. Innhold: Hva er en miljø- og trygghetsvandring? Metoder og gjennomføring Hva skal vi se etter? Miljø- og trygghetsvandring - En veileder Innhold: Hva er en miljø- og trygghetsvandring? Metoder og gjennomføring Hva skal vi se etter? Materiell Hva er en miljø- og trygghetsvandring? Trygghetsvandringer

Detaljer

Godt urbant miljø i «framtidens byer»?

Godt urbant miljø i «framtidens byer»? Godt urbant miljø i «framtidens byer»? En økende andel av befolkningen bor og arbeider i byer. Hva som utgjør et godt bymiljø, er et sentralt tema i samfunnsdebatten. Idealet er den tette, urbane byen

Detaljer

6.500 innbyggere 6 bygdesamfunn, - 40 bor % utenfor tettbygde strøk De fleste bor i enebolig, - 0,7 % bor i blokk eller bygård 5,2 % er 80 år eller

6.500 innbyggere 6 bygdesamfunn, - 40 bor % utenfor tettbygde strøk De fleste bor i enebolig, - 0,7 % bor i blokk eller bygård 5,2 % er 80 år eller 6.500 innbyggere 6 bygdesamfunn, - 40 bor % utenfor tettbygde strøk De fleste bor i enebolig, - 0,7 % bor i blokk eller bygård 5,2 % er 80 år eller mer, og 2/3 av disse er kvinner Phd- prosjektet gjelder

Detaljer

Hvordan sikre sosialt bærekraftig by- og tettstedutvikling? Gode prosesser for helsefremmende stedsutvikling

Hvordan sikre sosialt bærekraftig by- og tettstedutvikling? Gode prosesser for helsefremmende stedsutvikling Hvordan sikre sosialt bærekraftig by- og tettstedutvikling? Gode prosesser for helsefremmende stedsutvikling Hege Hofstad og Gro Sandkjær Hanssen KS 26. sept 2016 Fokus 1. Hva er en sosialt bærekraftig

Detaljer

Folkehelseloven. Gun Kleve Folkehelsekoordinator Halden kommune

Folkehelseloven. Gun Kleve Folkehelsekoordinator Halden kommune Folkehelseloven Gun Kleve Folkehelsekoordinator Halden kommune Hvorfor? Utfordringer som vil øke hvis utviklingen fortsetter Økt levealder, flere syke Færre «hender» til å hjelpe En villet politikk å forebygge

Detaljer

Helsedirektoratets innsats for barns innemiljø

Helsedirektoratets innsats for barns innemiljø Helsedirektoratets innsats for barns innemiljø Anders Smith, seniorrådgiver/lege NFBIB/Tekna 8.5.2014 Det vi gjør for innemiljøet generelt, kommer forhåpentlig også barna til gode! NFBIB 8.5.2014 2 NFBIB

Detaljer

Helsekonsekvensvurdering

Helsekonsekvensvurdering Helsekonsekvensvurdering Helse i alt vi gjør! Folkehelserådgiver Folkehelseperspektivet belyst i alle kommuneplaner Folkehelse gjennomgående tema i utarbeidelse av delplaner (ikke egen folkehelseplan

Detaljer

Skog i Norge. Friluftsliv, natur og opplevelser. Friluftsliv, natur og opplevelser. Folkehelse og folkehelsearbeid

Skog i Norge. Friluftsliv, natur og opplevelser. Friluftsliv, natur og opplevelser. Folkehelse og folkehelsearbeid 12. Friluftsliv - fra festtaler til handling i folkehelsearbeidet Arvid Libak, statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet Skog i Norge Fra festtaler til handling i folkehelsearbeidet Innlegg ved statssekretær

Detaljer

Innbyggerundersøkelse. 1. Mann 45,8 % 2. Kvinne 54,2 % 1. 18-39 år 17,9 % 2. 40-66 år 56,7 % 3. 67 år og eldre 25,4 %

Innbyggerundersøkelse. 1. Mann 45,8 % 2. Kvinne 54,2 % 1. 18-39 år 17,9 % 2. 40-66 år 56,7 % 3. 67 år og eldre 25,4 % Innbyggerundersøkelse Åmot Bakgrunnsspørsmål Kjønn 1. Mann 45,8 % 2. Kvinne 54,2 % Hvor gammel er du? 1. 18-39 år 17,9 % 2. 40-66 år 56,7 % 3. 67 år og eldre 25,4 % Hva er din høyeste fullførte utdanning?

Detaljer

Folkehelse i planleggingen

Folkehelse i planleggingen Folkehelse i planleggingen v/ Arild Øien Tromsø 8. februar 2011 1 25 000 innbyggere 36 km 2 2 1 Helse i plan i Oppegård kommune Hvilke grep vi har tatt Hvordan vi er organisert Hva vi ønsker å få til Hvordan

Detaljer

Hovedmål 1: Kultur og miljø Endringer er markert med kursiv tekst. Hovedmål 1 Kultur og miljø. Bydelen skal: Bydelen skal:

Hovedmål 1: Kultur og miljø Endringer er markert med kursiv tekst. Hovedmål 1 Kultur og miljø. Bydelen skal: Bydelen skal: Originale mål og strategier Hovedmål 1 Kultur og miljø Reviderte må og strategier Hovedmål 1: Kultur og miljø Endringer er markert med kursiv tekst Gjennom aktiv styrking og profilering av bydelens kvaliteter

Detaljer

Hva er viktig for folkehelsen? Bergen 28. november 2014. Asle Moltumyr

Hva er viktig for folkehelsen? Bergen 28. november 2014. Asle Moltumyr Hva er viktig for folkehelsen? Bergen 28. november 2014 Asle Moltumyr Disposisjonsforslag: Hva er viktig? 1. Noen erkjennelsespunkter om folkehelse 2. Levekårskvaliteter fra ulike faglige perspektiv 3.

Detaljer

Har du eller noen i din nære familie brukt kommunens servicetorg (der du møter i kommunehuset) de siste 12 måneder? Nei 117 65,0% 217 49,1% 88 33,0%

Har du eller noen i din nære familie brukt kommunens servicetorg (der du møter i kommunehuset) de siste 12 måneder? Nei 117 65,0% 217 49,1% 88 33,0% Kryssing utdanning.xls inneholder undersøkelsen brutt ned på utdanning. Den første tabelltypen viser hvor mange som har svart etter utdanning. Deretter følger hvor stor andel av angitte svar denne utdanning

Detaljer

Presentasjon programsamling for områdeløft Katrine M. Woll

Presentasjon programsamling for områdeløft Katrine M. Woll Presentasjon programsamling for områdeløft 19.06.2013 Katrine M. Woll Programbeskrivelse for områdeløft Programbeskrivelsen er Styringsdokument i Husbanken Styringsdokument mellom Husbanken og kommunene

Detaljer

Hovedmål 1: I Hemne vil vi legge til rette for at alle opplever god

Hovedmål 1: I Hemne vil vi legge til rette for at alle opplever god 12/1742-87 140 Gruppe 2 Sekretær: Egon Ringseth DEL 1: Livskvalitet og attraktivitet Livskvalitet Hovedmål 1: I Hemne vil vi legge til rette for at alle opplever god livskvalitet og mestrer sitt eget liv.

Detaljer

KOMMUNEPLANENS AREALDEL - PLANBESTEMMELSER Vedlegg 1: Norm for lekeplasser

KOMMUNEPLANENS AREALDEL - PLANBESTEMMELSER Vedlegg 1: Norm for lekeplasser KOMMUNEPLANENS AREALDEL - PLANBESTEMMELSER Vedlegg 1: Norm for lekeplasser NORDREISA KOMMUNE 2013-2025 Her gis en norm for lekeplasser i forbindelse med utbygging av nye boligområder. Norm for lekeplasser

Detaljer

Hva betyr god stedsutvikling for folkehelsa?

Hva betyr god stedsutvikling for folkehelsa? Foto: KLD Hva betyr god stedsutvikling for folkehelsa? Tettstedskonferansen Stedsutvikling, folkehelse og universell utforming Steinkjer 22. april 2015 Kyrre Kvistad Folkehelsekoordinator Nord-Trøndelag

Detaljer

Kravspesifikasjon. 1 10Bakgrunn. 1.1 Stedsanalyse: «Vi her på Ammerud»

Kravspesifikasjon. 1 10Bakgrunn. 1.1 Stedsanalyse: «Vi her på Ammerud» Kravspesifikasjon 1 10Bakgrunn Områdeløft Ammerud er en del av Groruddalssatsingen i Bydel Grorud og arbeider for å gjøre Ammerud kjent som et lokalsamfunn hvor det er godt å bo og være for alle, med en

Detaljer

Fagdag Arendal 23. november Integrering og bosetting av flyktninger i et folkehelseperspektiv

Fagdag Arendal 23. november Integrering og bosetting av flyktninger i et folkehelseperspektiv Fagdag Arendal 23. november 2016 - Integrering og bosetting av flyktninger i et folkehelseperspektiv Folkehelserådgiver i Lillesand kommune; Maj-Kristin Nygård og Regiondirektør Margot Telnes, Husbanken

Detaljer

Nasjonale forventninger og status på folkehelsearbeid «Helse i plan» Solveig Pettersen Hervik Folkehelserådgiver September 2016

Nasjonale forventninger og status på folkehelsearbeid «Helse i plan» Solveig Pettersen Hervik Folkehelserådgiver September 2016 Nasjonale forventninger og status på folkehelsearbeid «Helse i plan» Solveig Pettersen Hervik Folkehelserådgiver September 2016 Innhold: 1) Hva er folkehelsearbeid? 2) Folkehelseloven. 3) Fylkesmennenes

Detaljer

BO MELLOM HAGER BO MELLOM HAGER BYPLANSTRATEGIEN

BO MELLOM HAGER BO MELLOM HAGER BYPLANSTRATEGIEN BYPLANSTRATEGIEN Byplanstrategien i Gystadmarka er langsiktig og sikter seg inn på mulighet for flere funksjoner og fortetting av boligmassen for å lettere kunne takle forandringer over tid og skape et

Detaljer

Innbyggerundersøkelse: Innbyggerundersøkelse

Innbyggerundersøkelse: Innbyggerundersøkelse Innbyggerundersøkelse: Innbyggerundersøkelse Dimensjoner (1-6) Helhetsvurdering Tillit Møte med din kommune Kommunen som bosted Trygghet Utbygging og utvikling Kultur og idrett Boligtilbud Servicetilbud

Detaljer

Oversikt over helsetilstanden i kommunen Rammeverket for kommunens arbeid. Regelverk Verktøy Kapasitet

Oversikt over helsetilstanden i kommunen Rammeverket for kommunens arbeid. Regelverk Verktøy Kapasitet Oversikt over helsetilstanden i kommunen Rammeverket for kommunens arbeid Regelverk Verktøy Kapasitet Folkehelseloven 4. Kommunens ansvar for folkehelsearbeid Kommunen skal fremme befolkningens helse,

Detaljer

Innbyggerundersøkelse Molde kommune. April 2009

Innbyggerundersøkelse Molde kommune. April 2009 Innbyggerundersøkelse Molde kommune April 2009 Tema i undersøkelsen Tilfredshet med nærmiljø og boligområder Tilfredshet med jobb og utdanningsmuligheter Tilfredshet med kommersielle tilbud (uteliv, butikker

Detaljer

FOLKEHELSE I PLANARBEID. Prosess, muligheter og utfordringer. Karin Hætta, stabsleder Guovdageainnu suohkan / Kautokeino kommune

FOLKEHELSE I PLANARBEID. Prosess, muligheter og utfordringer. Karin Hætta, stabsleder Guovdageainnu suohkan / Kautokeino kommune FOLKEHELSE I PLANARBEID Prosess, muligheter og utfordringer Karin Hætta, stabsleder Guovdageainnu suohkan / Kautokeino kommune FOLKEHELSELOVEN - UTDRAG Formålet: bidra til en samfunnsutvikling som fremmer

Detaljer

Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer

Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Disposisjon 1. Kort om folkehelsearbeid etter ny lovgivning 2. Helsedirektoratets veileder til arbeidet med oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer

Detaljer

Kultur og miljø STRATEGIER

Kultur og miljø STRATEGIER Kultur og miljø STRATEGIER Bydelen skal: Strategi 1: Bidra til at Bydel Groruds historie og mangfoldige kulturarv dokumenteres, formidles og holdes levende. Dette for å styrke befolkningens tilhørighet

Detaljer

Meg selv og de andre

Meg selv og de andre Meg selv og de andre Temaplan Skogfuglen bhg, 2013-2014 Vi har dette barnehageåret valgt å knytte alle tema opp mot barnet selv. «Meg selv og de andre» er et tema der barna blir bedre kjent med sin identitet,

Detaljer

HVORDAN DISPONERES OG VEDLIKEHOLDES GRØNTOMRÅDENE I DAG

HVORDAN DISPONERES OG VEDLIKEHOLDES GRØNTOMRÅDENE I DAG HVORDAN DISPONERES OG VEDLIKEHOLDES GRØNTOMRÅDENE I DAG 16.10.2014 BYMILJØETATEN V/ GUNHILD BØGSETH Hvem bruker parker, turveier og andre grøntområder, og hvordan? Vaskebakkestranda Hva er en park? En

Detaljer

KS innbyggerundersøkelse i Lindesnes kommune 2016

KS innbyggerundersøkelse i Lindesnes kommune 2016 KS innbyggerundersøkelse i Lindesnes kommune 2016 Lindesnes kommune har i vår gjennomført en innbyggerundersøkelse. Denne viser at innbyggerne i kommunen vil anbefale andre å flytte til kommunen, de bor

Detaljer

TEMAPLAN FOR ØKT SYKKELBRUK 2015 2018 (2019 2022)

TEMAPLAN FOR ØKT SYKKELBRUK 2015 2018 (2019 2022) visa TEMAPLAN FOR ØKT SYKKELBRUK 2015 2018 (2019 2022) Levanger kommune Verdal kommune Sammenheng med andre planer Levanger og Verdal ble medlemmer i 2012 Sykkelby Tilskudd til tiltak for økt sykkelbruk

Detaljer

Helse i plan Kort om bakgrunn og arbeidet så langt. Folkehelse/fysaksamling Brittania 7.- 8 oktober

Helse i plan Kort om bakgrunn og arbeidet så langt. Folkehelse/fysaksamling Brittania 7.- 8 oktober Helse i plan Kort om bakgrunn og arbeidet så langt Folkehelse/fysaksamling Brittania 7.- 8 oktober Pilotprosjekt Helse i plan Kommunene Malvik, Melhus, Tydal, Orkdal og Trondheim Mål for innlegget Omtale

Detaljer

Innbyggerundersøkelsen

Innbyggerundersøkelsen Innbyggerundersøkelsen 2014 Svarprosent 93 svar av 540 17 % 0,5 0,45 Husstandsmedlemmenes alder 0,43 0,4 0,35 0,3 0,275 0,25 0,2 0,204 0,15 0,1 0,092 0,05 0 1. 0-17 år 2. 18-39 år 3. 40-66 år 4. 67 år

Detaljer

befolkningens helse og påvirkningsfaktorer. Hva skal kommunen egentlig ha på plass? Gjøvik 13.03.2015 Oversikt over

befolkningens helse og påvirkningsfaktorer. Hva skal kommunen egentlig ha på plass? Gjøvik 13.03.2015 Oversikt over Oversikt over befolkningens helse og påvirkningsfaktorer. Hva skal kommunen egentlig ha på plass? Gjøvik 13.03.2015 v/wibeke Børresen Gropen og Ane Bjørnsgaard Oppland fylkeskommune www.oppland.no/folkehelse

Detaljer

HISTORIEN OM EN GRAFISK PROFIL FOLKEHELSA I MELØY STATUS FOR MELØY KOMMUNE Foto: Connie Slettan Olsen. utarbeidet av BEDRE reklame

HISTORIEN OM EN GRAFISK PROFIL FOLKEHELSA I MELØY STATUS FOR MELØY KOMMUNE Foto: Connie Slettan Olsen. utarbeidet av BEDRE reklame HISTORIEN OM EN GRAFISK PROFIL w FOLKEHELSA I MELØY Foto: Connie Slettan Olsen STATUS FOR MELØY KOMMUNE 2016 Kunnskapsoversikt over helsetilstand Det er utarbeidet en rapport over helsetilstanden til befolkningen

Detaljer

Innhold. Samarbeidsrapport NIBR/SINTEF 2007

Innhold. Samarbeidsrapport NIBR/SINTEF 2007 3 Innhold Forord...1 Innhold...3 Tabelloversikt...12 Figuroversikt...15 Sammendrag...18 Summary...34 Del I Utviklinghemmedes bo- og tjenestesituasjon 10 år etter HVPUreformen...45 1 Om bakgrunn for prosjektet

Detaljer

Gruppeoppgåve Gruppe 1

Gruppeoppgåve Gruppe 1 Gruppeoppgåve Gruppe 1 Kurs B Samfunnsmedisin Fevik Deltakarar: Farhat, Natalie, Tarja, Anne Mathilde og Tord Utfordring Lang og kompleks sak, med mange runder og fleire instansar på ulike forvaltningsnivå

Detaljer

Regionalplan for folkehelse 2013-2017

Regionalplan for folkehelse 2013-2017 Regionalplan for folkehelse 2013-2017 Orientering Sunn by forum Fylkeskommunale og kommunale oppgaver i folkehelsearbeidet Orientering om planprosess, utfordringsbilde, hovedmål og innsatsområder Hvilke

Detaljer

Boligens innflytelse på barn og unges oppvekst

Boligens innflytelse på barn og unges oppvekst En presentasjon fra NOVA Boligens innflytelse på barn og unges oppvekst Hans Christian Sandlie Husbankenkonferanse, Hotell Scandic Ørnen, Bergen, 5. april 2017 Økt oppmerksomhet omkring sosial ulikhet

Detaljer

Lørenskog Senterparti Program for valgperioden 2015-2019

Lørenskog Senterparti Program for valgperioden 2015-2019 Lørenskog Senterparti Program for valgperioden 2015-2019 Et aktivt og inkluderende lokalsamfunn gir trygghet og trivsel, og mulighet for et godt liv for den enkelte. Lørenskog er en flott kommune å bo

Detaljer

Ny folkehelselov: Konsekvenser for friluftsliv i skolen? Heidi Fadum

Ny folkehelselov: Konsekvenser for friluftsliv i skolen? Heidi Fadum Ny folkehelselov: Konsekvenser for friluftsliv i skolen? Heidi Fadum Disposisjon 1. Folkehelse og folkehelsearbeid 2. Helse og skole 3. Fysisk aktivitet og skole 4. Folkehelseloven: Konsekvenser for friluftsliv

Detaljer

Stedsutviklingssamling på Røst Trude Risnes, Ingunn Høyvik og Mona Handeland Distriktssenteret

Stedsutviklingssamling på Røst Trude Risnes, Ingunn Høyvik og Mona Handeland Distriktssenteret Stedsutviklingssamling på Røst 14.6.16 Trude Risnes, Ingunn Høyvik og Mona Handeland Distriktssenteret Distriktssenteret kunnskap om stedsutvikling www.distriktssenteret.no Vår rolle i stedsutvikling -

Detaljer

Et løp mot fremtiden

Et løp mot fremtiden Et løp mot fremtiden Nasjonal plan- og folkehelsekonferanse Fredrikstad, torsdag 23. november 2006 Åpningsinnlegg ved statssekretær Arvid Libak Arbeid for å fremme folkehelse er et prioritert område for

Detaljer

Husstandsmedlemmenes alder? (Kryss av på flere alternativer dersom det er flere alderssammensetninger i husstanden)

Husstandsmedlemmenes alder? (Kryss av på flere alternativer dersom det er flere alderssammensetninger i husstanden) Her limes passordetikett Innbyggerundersøkelse Bakgrunnsspørsmål Først ber vi deg svare på noen spørsmål vedrørende deg og din husstand Kjønn Mann Kvinne Hvor gammel er du? 18-39 år 40-66 år 67 og eldre

Detaljer

Myndighetenes oppskrift for en aktiv skolehverdag- regional tolkning. John Tore Vik Folkehelsekoordinator 20. Januar 2011

Myndighetenes oppskrift for en aktiv skolehverdag- regional tolkning. John Tore Vik Folkehelsekoordinator 20. Januar 2011 Myndighetenes oppskrift for en aktiv skolehverdag- regional tolkning John Tore Vik Folkehelsekoordinator 20. Januar 2011 Det er et nasjonalt mål å: forebygge og behandle helseproblemer gjennom å stimulere

Detaljer

Folkehelse fra plan til handling. Gjermund Abrahamsen Wik Folkehelsekoordinator

Folkehelse fra plan til handling. Gjermund Abrahamsen Wik Folkehelsekoordinator Folkehelse fra plan til handling Gjermund Abrahamsen Wik Folkehelsekoordinator Skal si litt om... Eksempler på folkehelsearbeid i de ulike ansvarsområdene i kommunen. Hvordan gi alle et eierforhold til

Detaljer

Folkehelse i byplanlegging

Folkehelse i byplanlegging Folkehelse i byplanlegging Vigdis Rønning Folkehelseavdelingen Helse- og omsorgsdepartementet Disposisjon 1. Folkehelsepolitikken nasjonale mål 2. Utfordringsbildet 1. Helsetilstand og sykdomsutvikling

Detaljer

Lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven)

Lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven) Lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven) Hanne Mari Myrvik Planforum 29.8.2012 1 Disposisjon Folkehelse og folkehelsearbeid Folkehelseloven Bakgrunn Kommunenes ansvar Fylkeskommunens ansvar Statlige helsemyndigheters

Detaljer

NARKOTIKABEKJEMPNING ( %) ( %)

NARKOTIKABEKJEMPNING ( %) ( %) NARKOTIKABEKJEMPNING XY XY X X ETTERSPØRSEL TILBUD ( %) ( %) RUSMIDLER Med rusmidler forstås stoffer som kan gi en form for påvirkning av hjerneaktivitet som oppfattes som rus. Gjennom sin virkning på

Detaljer

Strategi for folkehelse i Buskerud

Strategi for folkehelse i Buskerud Strategi for folkehelse i Buskerud 2010-2014 Folkehelsearbeid: Folkehelsearbeid innebærer å svekke det som medfører helserisiko, og styrke det som bidrar til bedre helse (St.meld. nr. 16 (2002 2003); Resept

Detaljer

VI TAKKER FOR AT DERE VIL BIDRA MED RÅD I ARBEIDET MED NY FOLKEHELSEMELDING.

VI TAKKER FOR AT DERE VIL BIDRA MED RÅD I ARBEIDET MED NY FOLKEHELSEMELDING. VI TAKKER FOR AT DERE VIL BIDRA MED RÅD I ARBEIDET MED NY FOLKEHELSEMELDING. PROGRAM FOR DAGEN ER: 09.00 Oppmøte for innregistrering - frukt og kaffe. Det kan ta litt tid å få innregistrert alle, slik

Detaljer

KUNNSKAPSBASERT FOLKEHELSEARBEID FREMTIDENS MULIGHETSROM

KUNNSKAPSBASERT FOLKEHELSEARBEID FREMTIDENS MULIGHETSROM KUNNSKAPSBASERT FOLKEHELSEARBEID FREMTIDENS MULIGHETSROM FOLKEHELSEKONFERANSEN, DRAMMEN 11. MARS 2014 Hva nå og hvordan? First do something, then do more, then do better! Sir Michael Marmot, professor

Detaljer

Nasjonale perspektiver på og strategier for det lokale folkehelsearbeidet fremover

Nasjonale perspektiver på og strategier for det lokale folkehelsearbeidet fremover Nasjonale perspektiver på og strategier for det lokale folkehelsearbeidet fremover Gardermoen, tirsdag 6. desember 2005 Politisk rådgiver Arvid Libak Overordnede mål Flere leveår med god helse i befolkningen

Detaljer

Høringssvar til Forslag til ny byggteknisk forskrift (TEK17)

Høringssvar til Forslag til ny byggteknisk forskrift (TEK17) i Vestfold 10.02.2017 Høringssvar til Forslag til ny byggteknisk forskrift (TEK17) 1-3. Definisjoner. 1-3 Definisjoner:Rom for varig oppholddette bør presiseres nærmere for skoler og barnehager. Vi mener

Detaljer

H = B x K x P 2 FOLKEHELSE. Sammen for barn og unge i Stange. Kårhild Husom Løken. Rådgiver i psykisk helsearbeid i Stange kommune

H = B x K x P 2 FOLKEHELSE. Sammen for barn og unge i Stange. Kårhild Husom Løken. Rådgiver i psykisk helsearbeid i Stange kommune H = B x K x P 2 FOLKEHELSE Sammen for barn og unge i Stange Kårhild Husom Løken. Rådgiver i psykisk helsearbeid i Stange kommune Norges suksess på 5 minutter http://www.youtube.com/watch?v=sdpmegy3gw8

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025. Med glød og go fot

Kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025. Med glød og go fot Kommuneplanens samfunnsdel Med glød og go fot 2013-2025 Kommuneplanen viser kommunestyrets visjoner om strategier for utvikling av Orkdal kommune. Kommuneplanens langsiktige del består av denne samfunnsdelen

Detaljer

Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011

Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011 Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011 2 Nasjonale forventninger - hva har vi fått? Et helhetlig system for utarbeidelse

Detaljer

Lov 24. juni 2011 nr. 29 om folkehelsearbeid (folkehelseloven) Ragnhild Spigseth Folkehelseavdelingen, Helse- og omsorgsdepartementet

Lov 24. juni 2011 nr. 29 om folkehelsearbeid (folkehelseloven) Ragnhild Spigseth Folkehelseavdelingen, Helse- og omsorgsdepartementet Lov 24. juni 2011 nr. 29 om folkehelsearbeid (folkehelseloven) Ragnhild Spigseth Folkehelseavdelingen, Byglandsfjord 15. september 2011 Disposisjon 1. Bakgrunn for folkehelseloven 2. Forholdet mellom folkehelse

Detaljer

Innbyggerundersøkelsen

Innbyggerundersøkelsen Innbyggerundersøkelsen Kommunestyremøte 5. februar 2014 Martin W. Kulild Bakgrunn og hensikt Ønsker å få vite hva innbyggerne mener om kommunen Medvirkning: Innbyggerne skal få mulighet til å være med

Detaljer

Hvordan jobber vi med medvirkning i Asker gård barnehage?

Hvordan jobber vi med medvirkning i Asker gård barnehage? Hvordan jobber vi med medvirkning i Asker gård barnehage? Hvordan jobber vi med medvirkning i Asker gård barnehage? Vi gir barna mulighet til å påvirke sin egen hverdag og barnehagens fellesliv ved at

Detaljer

Nettverksmøte for Trygge lokalsamfunn (TL) Kommunelegens rolle i et Trygt lokalsamfunn

Nettverksmøte for Trygge lokalsamfunn (TL) Kommunelegens rolle i et Trygt lokalsamfunn Nettverksmøte for Trygge lokalsamfunn (TL) Kommunelegens rolle i et Trygt lokalsamfunn 19.11.13. Kommunens rolle Folkehelseloven Folkehelse er et ansvar for kommunen: Folkehelseloven 1. Formål Formålet

Detaljer

Folkehelseloven. 1.Formål Formålet med denne loven er å

Folkehelseloven. 1.Formål Formålet med denne loven er å Folkehelse Folkehelseloven 1.Formål Formålet med denne loven er å bidra til en samfunnsutvikling som fremmer folkehelse, herunder utjevner sosiale helseforskjeller. Folkehelsearbeidet skal fremme befolkningens

Detaljer

Innspill til kommunereform

Innspill til kommunereform Innspill til kommunereform Oslo, 11.05.2017 2 Ungdom og Fritid Årsberetning 2016 Foto: Almedie Ungdom og Fritid landsforeningen for fritidsklubber og ungdomshus Vi er en demokratisk barne- og ungdomsorganisasjon

Detaljer

Oversikt over tannhelsetilstanden i Nord-Trøndelag Tannhelsetjenestens folkehelsenettverkskonferanse 2014

Oversikt over tannhelsetilstanden i Nord-Trøndelag Tannhelsetjenestens folkehelsenettverkskonferanse 2014 Oversikt over tannhelsetilstanden i Nord-Trøndelag Tannhelsetjenestens folkehelsenettverkskonferanse 2014 Nina Glærum, rådgiver tannhelse og folkehelse Nord-Trøndelag fylkeskommune Bakgrunn Folkehelseloven

Detaljer

VEDLEGG. Forslag til ny kommuneplan Kommunedelplan Tidlig innsats - for bedre levekår 2023

VEDLEGG. Forslag til ny kommuneplan Kommunedelplan Tidlig innsats - for bedre levekår 2023 VEDLEGG Forslag til ny kommuneplan Kommunedelplan Tidlig innsats - for bedre levekår 2023 2 Vedlegg: Prosessinnspill til satsningsområder, strategi og mulige tiltak. Satsningsområde : LIKE MULIGHETER STRATEGI

Detaljer

Høringsuttalelse til ny folkehelselov Forslag til ny folkehelselov. Samhandlingsreformen Fra Nasjonalt nettverk for helsefremming.

Høringsuttalelse til ny folkehelselov Forslag til ny folkehelselov. Samhandlingsreformen Fra Nasjonalt nettverk for helsefremming. Bergen, 17.01.2011 Til Helse- og omsorgsdepartementet Høringsuttalelse til ny folkehelselov Forslag til ny folkehelselov. Samhandlingsreformen Fra Nasjonalt nettverk for helsefremming. Nasjonalt nettverk

Detaljer

Betydningen av medvirkning og inkludering i barnehagen. Larvik, den 16.08.2013 Anne Kostøl, SePU

Betydningen av medvirkning og inkludering i barnehagen. Larvik, den 16.08.2013 Anne Kostøl, SePU Betydningen av medvirkning og inkludering i barnehagen Larvik, den 16.08.2013 Anne Kostøl, SePU Barnehagen - en del av utdanningsløpet Barnehager tilbyr barn under skolepliktig alder et omsorgs- og læringsmiljø

Detaljer

STRATEGI Vedtatt av styret 11. januar 2016

STRATEGI Vedtatt av styret 11. januar 2016 Vedtatt av styret 11. januar 2016 STRATEGI 2016-2019 Visjon: «Drammensregionen skal være et område med suksessrike bedrifter hvor innbyggerne trives i arbeid og fritid.» Misjon: «Utvikle Drammensregionen

Detaljer

Folkehelsearbeid for barn og unge. v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder

Folkehelsearbeid for barn og unge. v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder Folkehelsearbeid for barn og unge v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder Presentasjonens innhold: Hva er folkehelsearbeid? Folkehelseloven Oversiktsarbeid Folkehelse

Detaljer

INKLUDERENDE SKOLE. Skolen bør ikke detaljstyres av folk langt unna klasserommet, men tilpasses dem som har skolen som sin hverdag.

INKLUDERENDE SKOLE. Skolen bør ikke detaljstyres av folk langt unna klasserommet, men tilpasses dem som har skolen som sin hverdag. DET GODE LIV INKLUDERENDE SKOLE Skolen bør ikke detaljstyres av folk langt unna klasserommet, men tilpasses dem som har skolen som sin hverdag. Skolen trenger motiverte lærere, engasjerte foreldre og inspirerte

Detaljer

Mer enn vegger og tak

Mer enn vegger og tak Mer enn vegger og tak 9. 10. september 2008 Karin Høyland Boligkvalitet for eldre. Mer enn vegger og tak! Karin Høyland NTNU / SINTEF Byggforsk, 1 Boliger for eldre før og nå Før: Tidligere var omsorgen

Detaljer

Boligens betydning for folkehelsen. Bente Bergheim, avdelingsdirektør Husbanken Alta 01.09.15

Boligens betydning for folkehelsen. Bente Bergheim, avdelingsdirektør Husbanken Alta 01.09.15 Boligens betydning for folkehelsen Bente Bergheim, avdelingsdirektør Husbanken Alta 01.09.15 Mål for bolig og bygningspolitikken Boliger for alle i gode bomiljøer Trygg etablering i eid og leid bolig Boforhold

Detaljer

ÅRSPLAN FOR MOSVIK BARNEHAGE 2013/2014 DET PEDAGOGISKE ÅRET : ORGANISERING ANSATTE ÅRSHJULET

ÅRSPLAN FOR MOSVIK BARNEHAGE 2013/2014 DET PEDAGOGISKE ÅRET : ORGANISERING ANSATTE ÅRSHJULET ÅRSPLAN FOR MOSVIK BARNEHAGE 2013/2014 MOSVIK BARNEHAGE Mosvik barnehage eies av Inderøy kommune, og har nå vært i drift siden 1981. Barnehagen har inntil 45 heldagsplasser fordelt på 3 avdelinger. Mosvik

Detaljer

Natur i hverdagsliv. Margrete Skår, seniorforsker NINA

Natur i hverdagsliv. Margrete Skår, seniorforsker NINA Natur i hverdagsliv Margrete Skår, seniorforsker NINA Friluft-liv-hverdagsfriluftsliv Bruk og opplevelse av natur i hverdagen er uløselig knyttet til hvordan vi ellers lever våre liv. Kultur og trender

Detaljer

I året som kommer skal vi øke vår faglige kompetanse på lek og læring og se dette i sammenheng med de rommene vi har i barnehagen; inne og ute.

I året som kommer skal vi øke vår faglige kompetanse på lek og læring og se dette i sammenheng med de rommene vi har i barnehagen; inne og ute. Forord Velkommen til et nytt barnehageår! Vi går et spennende år i møte med samarbeid mellom Frednes og Skrukkerød. Vi har for lengst startet arbeidet, og ser at vi skal få til en faglig utvikling for

Detaljer

Sosiale ulikheter i helse Hva vet vi?

Sosiale ulikheter i helse Hva vet vi? 27. OKTOBER 2016 Sosiale ulikheter i helse Hva vet vi? Wenche Bekken, forsker Institutt for sosialfag I dag Forståelse av sosiale ulikheter med vekt på sosiale betingelser Hva vi vet i dag om befolkningens

Detaljer

KRISE- OG INCESTSENTERET I FREDRIKSTAD en virksomhet i Stiftelsen Blå Kors Fredrikstad

KRISE- OG INCESTSENTERET I FREDRIKSTAD en virksomhet i Stiftelsen Blå Kors Fredrikstad KRISE- OG INCESTSENTERET I FREDRIKSTAD en virksomhet i Stiftelsen Blå Kors Fredrikstad Er du utrygg i hjemmet ditt? Får du høre at du ikke er noe verdt? Blir du truet eller slått? Er du blitt seksuelt

Detaljer

Strategi 1: Videreutvikle samarbeid mellom tjenester og virksomheter som jobber med forhold i sentrum og nær sentrum

Strategi 1: Videreutvikle samarbeid mellom tjenester og virksomheter som jobber med forhold i sentrum og nær sentrum Hovedutfordring 1 - Bydelens særskilte ansvar for sentrum I forbindelse med bydelsreformen fikk bydelen 1. januar 2004 ansvar for Oslo sentrum. Dette innebærer forvaltningsansvar og tilsynsvirksomhet for

Detaljer

Helsefremmende barnehager

Helsefremmende barnehager Helsefremmende barnehager Bjørn-Are Melvik/rådgiver 02.11.2011 Robuste barn s. 1 Foto: Bjørn-Are Melvik Barnehage og skole er to av de viktigste arenaene Lokal mobilisering Fra forståelse til handling

Detaljer

Hvorfor Kulturplan? Vedtak oppfølging Forny Kulturstrategier for Levanger kommune. Behovet for å lage Levanger kommunes første kulturplan.

Hvorfor Kulturplan? Vedtak oppfølging Forny Kulturstrategier for Levanger kommune. Behovet for å lage Levanger kommunes første kulturplan. Hvorfor Kulturplan? Vedtak oppfølging Forny 2001- Kulturstrategier for Levanger kommune. Behovet for å lage Levanger kommunes første kulturplan. Levanger kommune Behovet for å sette det mangfoldige kulturlivet

Detaljer

Folkehelsearbeid. Felles forståelse av utfordringer, ansvar og muligheter?

Folkehelsearbeid. Felles forståelse av utfordringer, ansvar og muligheter? Folkehelsearbeid Felles forståelse av utfordringer, ansvar og muligheter? Utfordringsbildet 1) Det er store helseforskjeller skjevfordeling av levekår, levevaner og helse i befolkningen 2) Folkehelsa er

Detaljer

Nytorget, en kulturell møteplass!

Nytorget, en kulturell møteplass! Visjon, mål og strategi Nytorget, en kulturell møteplass! Gjennom 6 mål og tilhørende strategi styrkes Nytorget som en kulturell møteplass. Dette er sentrale premisser for videre utvikling av Nytorget,

Detaljer

Vedlegg 1: Bakgrunnsspørsmål

Vedlegg 1: Bakgrunnsspørsmål Vedlegg 1: Bakgrunnsspørsmål Kjønn Mann 43,7 % Kvinne 56,3 % Hvilket år er du født? 1929 eller tidligere 2,3 % 1930-1939 8,5 % 1940-1955 34,7 % 1956-1970 33,3 % 1971-1988 21,3 % 1989 eller senere 0,0 %

Detaljer

Ny lov nye muligheter!

Ny lov nye muligheter! Ny lov nye muligheter! 1 Litt om hva jeg skal si. Folkehelseloven 5 og 6 Hvordan tenker vi å gripe det an i Oppegård Folkehelse i ulike deler av kommunens planprosesser Folkehelsetiltak i alle virksomheter

Detaljer

Barn og unges psykiske helse

Barn og unges psykiske helse Barn og unges psykiske helse Arendal, 16.08.2016 Linda Granlund, divisjonsdirektør for Folkehelsedivisjonen i Helsedirektoratet Oversikt 1. Dagens ungdomsgenerasjon 2. Psykisk helse i et folkehelseperspektiv

Detaljer

Bolig og folkehelse hva er sammenhengen? Marit K. Helgesen Foredrag Husbanken Bodø

Bolig og folkehelse hva er sammenhengen? Marit K. Helgesen Foredrag Husbanken Bodø Bolig og folkehelse hva er sammenhengen? Marit K. Helgesen Foredrag Husbanken Bodø 02.12.15 Litteraturstudie Påvirker bolig og boligområder individuell helse og folkehelse? NIBR-rapport 2014:16 kan lastes

Detaljer

«Fra ruteknusere til myteknusere» Ungt lederskap i Groruddalen. Rune Gjelberg og Sahra Jaber

«Fra ruteknusere til myteknusere» Ungt lederskap i Groruddalen. Rune Gjelberg og Sahra Jaber «Fra ruteknusere til myteknusere» Ungt lederskap i Groruddalen Rune Gjelberg og Sahra Jaber 02.03.17 2300 medlemmer Furuset IF / Alnaskolen 02.03.17 Groruddalen har en befolkningsmasse på 139 733 Alna

Detaljer