Denne pdf-filen er lastet ned fra Histories hjemmeside ( og må ikke overgis eller videresendes til en tredje person.

Transkript

1 Kjære bruker Denne pdf-filen er lastet ned fra Histories hjemmeside ( og må ikke overgis eller videresendes til en tredje person. Av rettighetshensyn er noen av bildene fjernet. Med vennlig hilsen Redaksjonen

2 Store feltherrer Etter åtte års felttog mottok Cæsar omsider gallernes betingelsesløse kapitulasjon. Bridgeman CÆSAR overvinner gallerne Cæsars karriere hadde kjørt seg fast, og han var i bunnløs gjeld. Generalen trengte suksess. Med urokkelig selvtillit, enorme ambisjoner og overveldende handlekraft satte han seg fore å erobre Gallia, og han innledet åtte år med rå og hensynsløse felttog. Tre avgjørende slag sikret ham seieren, og banet vei til posten som Romerrikets enehersker. 14 Historie

3 Gallia/58 f.kr. Romerriket er stadig på jakt etter å utvide Sambre Veneti imperiet med nye A lesia provinser. Den Gallia ambisiøse Cæsar ser seg ut Gallia, som er befolket av dårlig utrustede stammer. Det kan bli en både viktig og enkel seier for ham. Den viktigste kilden til Cæsars felttog er hans egne beretninger, der generalen overdriver seierne og bortforklarer nederlagene. G aius Julius Cæsar var en sann mester i å selge seg selv. Hvert år sendte han dramatiske rapporter hjem fra felttogene sine. Dermed kunne hele den romerske offentligheten følge med på hvordan felttoget i Gallia skred frem og ikke minst få høre om Julius Cæsars helt utrolige bedrifter. Førstehåndsberetningen «Commentarii de Bello Gallico» kommentarer til gallerkrigen består av åtte bind. Her omtaler den romerske feltherren seg selv i tredje person slik at rapporten skal fremstå mer uhildet, og navnet «Cæsar» forekommer hele 775 ganger i verket. Antall fiender blir konsekvent over drevet for å gjøre seierne større. Samtidig blir nederlagene gjemt vekk eller bortforklart, slik at generalen Cæsar smurte tykt på i beretningene fra felttogene mot Gallia. selv alltid fremstår i best mulig lys. På den måten sørget Cæsar for at romerne ikke glemte ham mens han var borte. Strategien var vellykket, og felt toget banet vei for et langt steg oppover karrierestigen. scanpix/akg-images Skryt fremmet karrieren

4 Store feltherrer Av mikkel larsen Som ung offiser passerte Cæsar en landsby på vei gjennom Alpene. Da ledsagerne hans gjorde narr av den «latterlige lille avkroken», sa Cæsar alvorlig at han heller ville være høvding der enn nummer to i verdens hovedstad, Roma. Den greske historikeren Plutark nevner anekdoten. Han forteller også at Cæsar en gang senere, på et felttog i Sør- Spania, begynte å gråte da han leste om feltherren Aleksander den stores bedrifter. Da vennene spurte hvorfor han gråt, svarte Cæsar at da Aleksander var på hans alder, hadde han allerede erobret mange land. Han selv derimot, hadde enda ikke foretatt seg noe som helst minneverdig. Disse enorme ambisjonene skulle senere drive generalen Cæsar ut på de spektakulære erobringstoktene han ledet i Gallia i årene f.kr. Erobring ga store rikdommer Ved å føye nye, innbringende provinser til Romerriket kunne Cæsar vinne heder og ære. Gallia var et perfekt mål. Området var bebodd av ulike stammer som kjempet innbyrdes. Noen var allerede alliert med Roma og handlet med romerske kjøpmenn. Andre ville ikke Invasjonen av Germania, 55 f.kr. Cæsar forteller: «I dette slaget, som soldatene våre hadde vært så nervøse for (fienden talte mann), mistet vi ikke en eneste mann, og hadde bare noen ganske få sårede». Historikere mener: Ifølge militærhistorikere er tapstallene Cæsar oppgir helt urealistiske. Romerne kan imidlertid godt ha slaktet titusenvis av fiender uten selv å ha lidd nevneverdige tap. ha noe med fremmede å gjøre. Romerne anså dem for å være barbarer, men ingen hadde våget å sette dem på plass. Cæsar grep sjansen. Han var etter datidens forhold en halvgammel mann 41 år og nylig utnevnt til guvernør i Romas besittelser i Sør-Frankrike, Nord- Italia og områdene langs adriaterhavskysten i Slovenia og Kroatia. Han hadde kjøpt seg vei mot de øverste sjiktene i romersk politikk, og satt nå i dyp gjeld. Derfor trengte han et militært prosjekt Scanpix/akg-images Gallerne overrasket romernes velsmurte krigsmaskin ved elva Sambre. Scanpix/akg-images 57 f.kr.: Cæsar snudde taktisk brøler til rungende seier Romerne velger en dårlig leirplass, og unnlater å sette ut vakter da de skal bygge en forskansning ved elva Sambre. Katastrofen truer. år 57 f.kr. er felttoget mot gallerne i I ferd med å utvikle seg til en katastrofe. I strid med all militærlogikk har Cæsar valgt å bygge en leir like ved en skog ikke langt fra bredden av elva Sambre. Han har til og med unnlatt å sette ut vakter. Plutselig styrter gallere frem fra skjulestedene bak trærne. De stormer frem mot romerne, som forvirret forsøker å finne våpnene og hjelmene de hadde lagt fra seg under arbeidet. Cæsar rir modig rundt på slagmarken for å få overblikk over situasjonen. Han greier å snu det truende nederlaget til en knusende seier. Slaget sender sjokkbølger gjennom området. Mange stammer ber straks om fredsavtaler med de tilsynelatende uovervinnelige romerne. vågemot Romernes leir Romerne er i ferd med å bygge en forskansning. Ingen har gjennomsøkt skogen like ved, og ingen legionærer holder vakt en katastrofal taktisk brøler. 1 Plutselig stormer gallerne frem fra skogbrynet, krysser den vesle elva og overfaller de fullstendig overrumplede legionærene. Mikkel juul jensen 2 Sambre

5 som kunne gi ham et stort krigsbytte. En militær triumf ville både sikre privatøkonomien hans og gi ham fast plass i toppen av det politiske hierarkiet. Dessuten var han forfulgt av skandaler og trusler om rettssaker i Roma. Hvis han returnerte til byen som sivilist, kom han til å bli rettsforfulgt. Gjennom en politisk hestehandel med de to mektige politikerne Crassus og Pompeius fikk Cæsar trumfet gjennom at han skulle ha kommandoen i provinsene i fem år ikke bare ett år, som var det vanlige. Den opprinnelige planen var sannsynligvis å innlede et felttog mot den rike kong Burebista i Dakia, dagens Romania. Men Cæsar så raskt at mulighetene i vest var bedre, og da helvetierne, et folk fra det som i dag er Sveits, begynte å utvide territoriet sitt, la Cæsar en ny slagplan. Påskuddet for å innlede et felttog kom da en gruppe galliske stammer, som var alliert med Roma, i 58 f.kr. ba Cæsar om hjelp til å stoppe helvetierne. Cæsar fremprovoserte straks et slag. Tallmessig var den romerske hæren underlegen, men den var til gjengjeld langt bedre utrustet og mer disiplinert. Cæsar hadde på dette tidspunktet bare seks legioner med totalt rundt mann til rådighet. Samtlige var utstyrt med ringbrynjer, hjelmer, skjold og våpen som bare de rikeste av fiendene hadde råd til. Slaget ble et fryktelig blodbad. Flesteparten av helvetierne ble drept eller tatt til fange. Cæsar forteller ikke hvor mange legionærer som døde, men beretter at det tok tre dager å begrave de falne og behandle de sårede. Nå når Cæsar var i Gallia, benyttet han anledningen til å gi sine menn litt kamptrening. Under påskudd av å ville bistå de allierte stammene ville han forfølge en gruppe germanere som hadde beveget seg inn i Gallia. Germanerne var uhyrer Først måtte feltherren imidlertid overvinne en plutselig panikk som bredte seg i den romerske leiren. Rykter fortalte om germanernes uhyrlige grusomhet, og legionærene var ikke klare til å kjempe mot en flokk monstre. Cæsar avverget krisen med et eksempel på sin uortodokse personalledelse: Han stilte seg foran offiserene og truet med å marsjere mot fienden med bare én trofast legion. Det såret stoltheten til de andre, som glemte frykten og gikk i sluttet tropp. Cæsar kaster seg i salen og rir modig fra offiser til offiser for å gi dem personlige instrukser og oppmuntre soldatene sine. 4 Sambre 5 Gallerne greier å presse romerne så tett sammen at de får problemer med å benytte sin vanlige kampteknikk. 6 Romerske styrker bryter gjennom fiendens linje, krysser elva Sambre, og søker ned mot gallernes leir inne i skogen. Gallerne i leiren blir svært overrasket. De har ingenting å stille opp mot de velutrustede romerne, som dermed utsletter fienden. 7 Gallernes leir Sambre 3 Angriperne har fritt spillerom. Romerne virrer rundt og leter etter våpnene sine. Ingen har oversikten, og gallerne kan fritt slakte de forsvarsløse legionærene. 8 Utbryterne vender tilbake og faller gallerne i ryggen. Cæsars menn seirer, og dreper nærmere gallere denne dagen. Historie

6 Store feltherrer Da slaget sto, var romerne overlegne. Ifølge Cæsar lå av fiendens menn døde på slagmarken trolig en overdrivelse, men et perfekt romersk punktum for det første året i Gallia. Da vinteren kom, etablerte feltherrens styrker vinterleir i de erobrede områdene. Det skapte ro blant stammene de hadde overvunnet, som nå ble pålagt å levere forsyninger til legionærene. Cæsar selv dro til Nord-Italia. Her tok han seg av sine øvrige administrative plikter, og kunne ha tettere kontakt med Roma. Da våren kom, sluttet han seg igjen til soldatene sine og fortsatte felttoget. I løpet av de kommende somrene utvidet Cæsar hæren sin til ti legioner rundt mann og de underla seg etter hvert hele Gallia. Alle antydninger til opprør ble slått ned med hard hånd. Cæsars mål var å gjøre Gallia til en provins i Romerriket, og han var klar over at det ikke kunne nås utelukkende med militær makt. Han trengte lokal støtte. Han slo hardt ned på motstand, og belønnet allierte stammer. Splitt og hersk-politikken gjorde det vanskelig for gallerne å stå sammen mot den romerske okkupasjonsmakten. Etter å ha skapt noenlunde ro i området, konsentrerte Cæsar seg om å promotere seg selv i Roma. I år 55 f.kr. var Crassus og Pompeius sentrum for all oppmerksomhet i hovedstaden, og Cæsar trengte et par seirer som kunne skape store overskrifter. Han bestemte seg derfor for å bli den første romerske feltherren som krysset Rhinen og gikk inn i Germania. De trofaste legionene hans beseiret først en stor germansk hær som hadde krysset elva, og forfulgte den deretter over Rhinen på en hastig oppført bro. Seieren ga gjenlyd i Roma, men ikke alle var begeistret. Cæsar hadde brutt en våpenhvile for å få fremprovosert slaget, og senatoren Cato krevde Cæsar utlevert til germanerne for krigsforbrytelser. Det bremset ikke Cæsar. Neste mål var en invasjon av Britannia, som for datidens romere var en mytisk øy. Felttoget holdt på å ende i katastrofe, fordi romerne bare greide å transportere to legioner over kanalen. Mange av romernes skip ble slått i stykker i en storm. Legionærene var redde for ikke å kunne vende hjem, og brukte lang tid på å reparere skipene. De rakk bare å vinne et mindre slag før vinteren tvang dem til å dra tilbake til kontinentet. 56 f.kr.: Oppfinnsomhet knuser gallisk flåte Krig på åpent hav mot en stamme av dyktige sjøfolk volder Cæsar alvorlige problemer. Men med stor oppfinnsomhet finner han en metode til å gjøre fiendens skip totalt kampudyktige. Stammefolket veneterne fra det som i dag er Bretagne, er dyktige sjøfolk og vanskelige å kue. Det opprørske folket bor i befestede havnebyer på det ytterste av utilgjengelige odder. Hver gang romerne er like ved å innta en av borgene fra landsiden, legger veneterne ganske enkelt fra land, og seiler til en annen odde for å forskanse seg der. Cæsar er fast bestemt på å hevne to romerske offiserer som er tatt til fange. Offiserene var kommet til området for å samle forsyninger hos de lokale stammene. Cæsar innser at han må ut på sjøen for å slå veneterne. Generalen får bygd en flåte av tradisjonelle, romerske krigsskip, og henter erfarne roere fra den romerske provinsen i Sør-Frankrike. Veneternes farkoster er langt bedre egnet til krig på åpent hav, men Cæsars oppfinnsomhet redder seieren. Den romerske flåten påfører veneterne et katastrofalt nederlag på deres egen hjemmebane. Stort sett alle kampdyktige menn dør, og uten flåte kan ikke de overlevende flykte. Stammen 2 handlekraft Høyere skip gjør det mulig for veneterne å kaste skyts ned over de lave, romerske skipene. er tvunget til å overgi seg. For å statuere et eksempel lar Cæsar stammens eldreråd henrette, og selger alle andre som slaver. Veneterne navigerer de tunge seilskipene sine med stor presisjon på det åpne og forblåste Atlanterhavet. 4 1 Veneterne er med sine 220 robuste krigsskip klare til å møte flåten som Cæsar i all hast har fått konstruert og bemannet. 3 Romerne benytter sin vanlige teknikk og prøver å renne fiendens skip i senk. Men veneternes eikeskip står imot. Mikkel juul jensen

7 Slaget mot helvetierne, 58 f.kr. Cæsar forteller: «Det samlede antall helvetiere var Da det etter Cæsars ordre ble holdt manntall over dem som vendte hjem, var det bare igjen». Historikere mener: For å bevise sine evner målte romerske feltherrer suksess i spektakulære og tilsynelatende nøyaktige opptegnelser over antall fanger og drepte fiender. Tallene er etter alt å dømme svært overdrevne. Til tross for begrenset suksess ga kryssingen av kanalen enda mer gjenlyd i Roma enn germanerkrigen. Cæsar fremstilte felttoget som en storslått erobring av det sagnomsuste landet. Senatet i Roma bestemte at det skulle holdes takkefest i 20 dager for Cæsars modige bragd. Gallerne gjorde opprør Året etter førte Cæsar igjen styrkene sine over kanalen. Denne gangen hadde han større krigslykke, men okkupasjonen ble ikke langvarig. Det tillot ikke utviklingen i Gallia, der misnøyen med romerne vokste i de okkuperte områdene. Vinteren f.kr. gjorde belgiske stammer opprør med hjelp fra germanere. En av de mindre stammene klarte å omringe en romersk legion i en skog, og gallerkrigerne slaktet de overraskede legionærene. Det var Cæsars første store nederlag. Han sverget at han verken ville barbere Scanpix/akg-images seg eller klippe håret før de døde soldatene var hevnet, og de hardt prøvede legionærene kastet seg straks over oppgaven. Med besvær fikk de nedkjempet gallernes opprør. I årene som fulgte gjennomførte romerne en rekke hevnaksjoner der legionærene kunne få utløp for sine frustrasjoner mens de la opprørske stammers åkre øde. Som Cæsar selv beskriver det: «Alle landsbyer og alle bondegårder ble satt i brann, der det lot seg gjøre. Bytte ble drevet sammen fra alle kanter, kornet ble brukt som fôr til alle hestene og menneskene i hæren; mye av det var blitt ødelagt på åkrene av regnet, fordi det ikke var høstet inn i tide. Dersom det var noen som hadde holdt seg skjult, ville de etter all sannsynlighet komme til å dø av sult senere». Cæsar beordrer sine menn til å kaste et regn av skarpe entrehaker med snor i mot fiendens skip. Romerne ror bort med stor kraft, og river dermed i stykker veneternes kompliserte rigging og seil. Veneterne forsøker å flykte, men vinden har løyet, og uten seil kommer de seg ingen vei Romernes sterke roere kan lett innhente veneternes skip og borde dem. Alle kampdyktige menn blir drept, og flåten ødelagt. Romerne var ikke vant til å kjempe på åpent hav, og hadde problemer med å slå veneterne. Scanpix/akg-images Historie

8 Store feltherrer Etter hvert hadde det gått opp for flere av høvdingene som først hadde vært imøtekommende overfor Cæsar at romerne ikke hadde noen planer om å forlate Gallia igjen. Men nedslaktingen av den romerske legionen beviste at okkupasjonsmakten ikke var uovervinnelig. Våren 52 f.kr., da Cæsar var distrahert av politiske uroligheter hjemme i Roma og hæren spredt i vinterkvarterer i forskjellige deler av Gallia, brøt det ut nok et opprør. I byen Cenabum, dagens Orléans, henrettet innbyggerne lokale romerske handelsfolk. I løpet av kort fikk en ung, gallisk adelig ved navn Vercingetorix samlet en rekke galliske stammer til å gjøre felles front mot romerne. Da nyheten om uroen nådde Cæsar, forsto han straks at et stort opprør var under oppseiling. Generalen dro umiddelbart til Gallia, og nådde frem i tide til å slå tilbake et angrep. De fleste av styrkene hans lå imidlertid i vinterleir i det nordlige Gallia på den andre siden av opprørerne. Cæsar visste at det kunne koste mange liv å beordre dem til å gå gjennom fiendens linjer, så han valgte i stedet selv å dra mot nord. Cæsar krysset fiendens linje For å nå frem planla han en skinnmanøver. Først ledet han en liten gruppe trofaste soldater gjennom et fjellpass, og gjennomførte overraskelsesangrep på en rekke landsbyer. Som ventet fanget plyndringene Vercingetorix' oppmerksomhet. Cæsar erklærte deretter offentlig at han ville komme tilbake tre dager senere med forsterkninger. I stedet red Cæsar nordover gjennom fiendtlig territorium, bare beskyttet av en mindre kavalerienhet på 400 ryttere. Generalen og følget hans tok den risikable turen uten pauser, og Cæsar sluttet seg raskt til legionene som lå i vinterkvarter. Herfra sendte han beskjeder ut til de andre legionene om at de skulle komme til ham. Cæsar hadde lurt fienden, men det var stadig langt frem til seier. Generalen hadde bare rundt slitne legionærer og 5000 hjelpetropper til rådighet. Hæren hadde ennå ikke samlet forsyninger til et felttog, men Cæsar var nødt til å slå til straks for å komme de allierte stammene til unnsetning. Vercingetorix kjente til Cæsars dilemma, og ville utnytte situasjonen. Galleren hadde studert Cæsars felttog 52 f.kr.: Beleiring sementerer seieren Ved den vesle byen Alesia venter det endelige oppgjøret mellom gallerne og Cæsars hær. Med et byggverk av episke dimensjoner gjerder romerne inn byen og vinner en siste seier. Gallerlederen Vercingetorix opprør er en trussel mot Cæsars styrker. Legionærene er utmattet etter harde slag og lange marsjer. Likevel velger Cæsar å forfølge den galliske hæren til byen Alesia, for å utkjempe et siste slag. Den romerske generalen har legionærer til rådighet. Nå står de overfor Vercingetorix krigere inne i byen og en kjempemessig hær av gallere som kommer til hjelp utenfra. Vercingetorix og hans menn har forskanset seg ved byen, som ligger på et høydedrag. Et direkte angrep vil være selvmord for de tallmessig underlegne romerne, og Cæsar bestemmer seg for å sulte fienden ut. Han gir ordre om at byen skal omringes av en fire meter høy og 18 kilometer lang palisade. Gjerdet har tårn for hver 25. meter, sju leirer og 23 fort fordelt langs byggverket. Foran palisaden blir det anlagt flere rekker med spisse stokker, feller, nedgravde metallspyd og tre brede vollgraver med bratte sider. Da Cæsar oppdager at gallerne har klart å sende bud etter hjelp utenfra, gir han ordre om at det skal reises et lignende forsvarsverk utenfor palisaden. Det gigantiske byggeprosjektet sikrer Cæsar seieren. Resten av gallerne gir opp kampen og flykter. Dagen etter rir Vercingetorix inn i den romerske leiren på sin mest staselige hest. Han stiger av og legger våpnene sine foran føttene på Cæsar, som dermed har fullført sitt store prosjekt. Gallia er nå en romersk provins. standhaftighet 6 Forsterkninger utenfra angriper det ytterste romerske gjerdet et sted det er svakt bemannet. Cæsars soldater når frem til den galliske byen Alesia, som ligger på en liten bakketopp. 1 Alesia 2 Gallerhæren i byen teller mann, og vil kunne knuse Cæsars hær i en direkte konfrontasjon. Cæsar vil beleire byen, og får derfor bygd en 18 kilometer lang palisade, vollgraver og feller. 3 Alesia Mikkel juul jensen

9 og sett at romernes svakhet var sikringen av forsyningslinjene. Hans strategi var derfor å unngå direkte kamp, og i stedet utsette oppgjøret frem til fienden gikk tom for mat. Underveis svidde gallerne av landsbyene og åkrene, slik at ingenting falt i legionærenes hender. Cæsar handlet raskt. Han beleiret straks byen Avaricum, som i dag heter Bourges. Da de krigslystne legionærene inntok byen, ga han dem frie tøyler. «Plyndring var det ingen av våre soldater som tenkte på; de befant seg i en slik opphisselse, både over myrderiene i Cenabum og på grunn av beleiringens strabaser, at de ikke skånte verken gamle, kvinner eller barn. Av hele befolkningen på omtrent , unnslapp knapt 800 til Vercingetorix leir», forklarte Cæsar i sine beretninger. Kort etter vant Cæsar den endelige seieren ved Alesia, og Gallia var nå en del av Romerriket. Dermed sluttet de blodige felttogene som hadde kostet over en million gallere livet og bundet omtrent like mange i slaveri. I Roma snakket alle om Cæsar, og krigsbyttet hadde gjort ham rik. Soldatene hans hadde også i rikt monn nytt godt av plyndringene, og lojaliteten deres var styrket. Det fikk Cæsar stor glede Slaget ved Gergovia, 52 f.kr. Cæsar forteller: «Da Marcus Petronius menn forsøkte å komme ham til unnsetning, ropte han: Det har ingen hensikt å prøve å redde meg. Jeg har allerede mistet mye blod. Han falt, kjempende til det siste. Hans død ble redningen for soldatene hans». Historikere mener: I beretningen om slaget beskriver Cæsar malende legionærenes kampiver, heltemot og selvoppofrelse. Romerne tapte faktisk slaget ved Gergovia, men det toner generalen kraftig ned. av i Roma, der fiendene hans ventet. Med ordene «terningen er kastet» innledet han i 49 f.kr. borgerkrigen som gjorde ham til Romas hersker. Les mer Goldsworthy, Adrian: Caesar, The Life of a Colossus, Phoenix, 2007 Goldsworthy, Adrian: In the Name of Rome, Phoenix, 2004 Gillivan, Kate, Caesar s Gallic Wars, Osprey Publishing, Art Archive Fanget i sin egen by forsøker gallerne gjentatte ganger å bryte gjennom romernes kjempemessige forsvarsverk. 5 Alesia Med seieren ved Alesia hadde Cæsar beseiret gallerne og fremmet sin egen karriere. Bridgeman 7 Cæsar sender soldater ut gjennom en port i muren. De angriper gallerne i ryggen, og blodbadet er i gang. Gallerne flykter i panikk, og kort tid etter faller den siste motstanden. 4 Kjempepalisaden suppleres av et enda lengre gjerde som skal beskytte romerne mot galliske forsterkninger utenfra. Historie