SKUESPILL OG TEATERSTYKKER...

Transkript

1 Nr. 7

2 INNLEDNING... 3 RELATERTE KOMPENDIER... 3 SORIA MORIA... 3 SAGN & EVENTYR... 4 SAGNET OM DE ENFOLDIGE... 4 SOGA OM SLAGET PÅ TANAVOLLEN... 5 TYR DEN FRYKTLØSES HISTORIE... 7 VISER & MUSIKK... 8 GÅTE SANGEN... 8 EIN SOGGEMØRSSONG ALLFIRDA TRUBADUREN OG FRILLA FRED I ALLFIRDA UTEN DÆ VIVIANES SANG BALLADEN OM BIRGITTE OG BRAGE SNAUDALENS STORE BESKYTTER VISE TIL GEIRODD SKVALDRE VISE TIL SKVALDRE MJØD MERE MJØD MIN VÆPNER DRO AV STED AKADEMISK DRIKKEVISE GLA I DÆ LÆL BRODER FRYDENLUNDS VISE NIDVISE TRUBADURENES INNTOGSMARSJ SORIA MORIA DIKT OG RARITETER KRAUKKVE STEV FRA SUDRLAND: TOPP 10 SEVERDIGHETER Å SE I ALLFIRDA TOPP 10 STEDER Å LIGGE UNNA TOPP 10 PERSONER Å MØTE I ALLFIRDA TOPP 10 PERSONER DU IKKE VIL MØTE SKUESPILL OG TEATERSTYKKER DA ALLFIRDA FIKK NY ADMIR DOKUMENTAR MED SLØYFER PÅ KNE TIL VESTERVÆR FERDEN TIL DUVRIKET ETTERORD... 39

3 Selv om Allfirda ikke er av de eldste riker i verden, er det likevel mangt et sagn og eventyr fra dets historie og omliggende land, som villig fortelles rundt sene leirbål og i peiskroken på vertshus når høstvinden røsker i vindusskoddene, navneskiltet knirker i vindkastene, ulver hyler i natten og svartblod og dystrere ting gjemsøker skogene. Alle er ikke like skumle som ovennevnte avsnitt! Samme vertshus kan mang en lys sommerkveld forstyrres av høylydte latterbrøl etter grove historier eller gjalle av ølviser og satiriske ballader. Uansett - Innholdet i denne lefsa er til for deg som spiller. Fortell gjerne en av historiene på et vertshus neste gang du spiller, eller stem i en vise! Kanskje føler du deg inspirert og dikter en egen historie. Send den da gjerne til oss slik at vi kan ta den med i neste utgave av dette kompendiet. Det er dessverre lenge mellom hver gang det lar seg gjøre å arrangere et spill i Allfirda. Noen får litt abstinens innimellom og da kan det være vel så greit å lese litt... I trykk og på hjemmesidene våre: Magi i Allfirda (Kun spesielle roller, Flere bind) Guder og gudetro i Allfirda Sagn, viser og historier fra Allfirda (Flere bind) Riket Allfirda Hovedkompendium I tillegg finnes kun i nettversjon på våre hjemmesider: Den lille klokeboken - Nyttige tips for LRP (I arkivet) Encyclopedia Allfirdica - utdyping av "Riket Allfirda" Infodokumenter og retningslinjer utdyping av temaer soriamoria@laiv.org Kontonr.: Soria Moria består av: Egil Moe Øyvind Moe Håvard Steinsbekk Tord T. Ophus egilmo3@online.no oyvmoe@online.no hovardst@pvv.org tophus@online.no : Håkon Mosseby for utforming og bakgrunn for Allfirda Trofaste bidragsytere, ingen nevnt, ingen glemt (se for øvrig Encyclopedia Allfirdica Bidragsytere; ) SM-medlemmers respektive livsledsagere for stor tålmodighet og velvilje under timelange arbeidsøkter og rolleskriving... Micropopkorn som gjorde dette mulig og selvsagt alle deltagere som bidrar med å gjøre Allfirda «litt» mer levende for hver spill!

4 Det sies at Melwyn var misunnelig på Wedans evner til å manifestere sin skaperevne, og at han forsøkte å overgå Wedans skaperverk gjennom å gi liv til 4 like men ulike kjemper. Sagnet sier og at de ikke ble særlig pene, uproporsjonert og stor, noen med ett øye og andre med 3. Ingen tør si det høyt men de ble kanskje ikke så ulik innsiden til sin skaper. Uansett, sterke var de alle som en og store som fjell. Noen evner hadde de også. En av dem er evnen til å lagre ting i vann, for så å hente de ut igjen fra et hvilket som helst annet vann. En annen er evnen til å gå inn i fjell, men mye mer virkningsfullt enn hva trollene kan. Smarte har de derimot aldri vært, derav klengenavnet de enfoldige. Men si det aldri så de hører det, da vil det gå deg ille. Noen av de arvet Melwyns trang til å underholde, og er du skikkelig (u)heldig vil du kanskje en dag få høre dikt som er så kronglete og lange at de er uforståelige. De er nok alt annet enn svulmende storhet og grandiose ord. Klossete og kjedelig vil kanskje mange si, men for all del ikke slik at de hører det. Det sies at de ikke kjenner frykt, men jeg kjenner nå til at noen av dem i hvert fall er varsomme med drager. Og i hvert fall Yrme den første er redd for drager og kaniner. Melwyn forsøkte vist å rette på dette for Meyr den andre viste ingen tegn til frykt for drager, kaniner derimot Likere gikk det med Seid og Deis den yngste. Fryktløse men styggere og mer illeluktende enn en rennerompe. Når det gjelder evnen til å lagre ting i vann, har kjempene en regle som er unik for dem. Den finner de på når de gjemmer tingen, og bytter bare ut ordet lagre med hente avhengig av hva de skal. F.eks om Seid skulle lagre nøkkel ville han kanskje si Seid lagre tung nøkkel og når han skulle hente den ville han bare si Seid, hente tung nøkkel. Bortsett fra at han ville hvisket da, slik at ingen andre hørte. Men en kjempe som hvisker er som en mann som roper av full hals, men det vet jo ikke de. I tillegg foregår all kommunikasjon på en variant av trollspråket. For troll er jo av kjempers blod, eller Troll har jo også evnen til å vandre i berget, men på en mye enklere måte enn kjempene. Når kjempen vandrer fjellet går han inn i et grått landskap, uten horisont eller himmel, og en reise kan være kort og tilsynelatende uten retning men de kommer alltid ut igjen og da et helt annet sted. Milevis fra der de gikk inn Det sies imidlertid at kjemper ikke kan formere seg, at de er av samme kjønn og at de har evig liv. De enfoldige som vokter Melwyns hemmelighet

5 Agnar het landvinner som fikk Øysysla i len av Allfader. Stor kjempe med Salvides blod var Allfars yngling. Rik ætt fulgte etter Agnars vandring til Marhallen. Salvideynglings datter fikk Gore som tok Øysysla etter morfar sin. Trygt på Agnars rike tun satt Gore og verget Øysysla mot Galfars utysker og skarpøringers svikefulle framferd på øyene. Ingen strid var for stor for mannen som var landvinners dattersønn. Femten vintre fulgte etter Agnars død. Mot Gore eslet Jomma og Hyne seg. To væringer med stor mannemakt. Svikefulle Salvidinger mente retten lå hos dem. Lenge talte de tre, landvinners arving og Jomma og Hyne om hvem som retten til landet eide. Enes gjorde de ikke og mot natt dro ufredbærerne fra Agnars gard. I mørkets skog sang Jommas mor galder mot Gore og flokken hans.. Da sola rant i gryningen var Gores flokk som drukne og kunne knapt få hosene på. Men Gores krigere hadde Stridsdrotts godhug og han sjenket dem stridsgir i gave. Giren rant som mektig elv og flommet over galdrets mørke myr. Stridslystne grep retteiende menn sverd og skjold for striden kalte. Ingrid Skarpsyn het ei kvinne som bodde hos Gore. Ingrid så Jommas flokk samle seg på Tanas Voll. Mange var de og rike på stål og styrke. Skarpsynets frue kvad: I djuphavs mørke Ikke finnes Fiskefe nok til flokken å mette Så de flokkes Sverd i sol Blinket som Allfars nattkappe Landvinners sønn Sikkert sier jeg Strid blir hard og livshøst stor Inn på vollen fra vest kom Hynes flokk som ei var tallrik. Hynes krigere eide buer lange som en voksen mann. Pilene som sverd. Opp på kollen mot vest stilte Hyneflokken seg. Jommas flokk på vollen ventet. Da fylket Gore sine krigere og lot hornet hjalle. Med stridshug og villskap i blodet kvad Gore: Stridsfar kaller Kriger til dåd Kallet æres Sverdgny venter Agnars Land I stridslott ligger Ei skal landfar svikes Ei skal motet svinne Mot ufreds varger Rettens makt

6 Inn på vollen kom Gores flokk. Pilregn fra vest var Hynes hilsen til Landnåmerens sønn. Tunge skjold som himmelvelving over verget mange. Jommas flokk lå mot nord og ventet. Agnarsønnens flokk gikk hardt mot kollen. Hyne ulte stygt og bød krigerne buen hvile. Opp mot kollen gikk stridsfars ynglinger. Galfar satt i Hynes sinn og holdt han på stedet. Flukt var ei i villstyringens hjerte. Som ei mektig elv mot stein i strømmen delte Gores krigere seg. Stridselven gnog seg inn på Hynes bueskytere fra alle kanter. Mot nord så Jomma at blodkråker over vollen svevde og ante Hynes fall. Jomma lot horn hjalle over vollen og i tre delte flokken seg. Ingrid så Jommas vandring mot kollen og sa det til Gore. I stridens hjerte så Gore at kollen snart var vunnet. Hyne sto med tre krigere rundt seg og kjempet mot Allfars elv. Da gikk Gore hardt på Hyne og med hugg i arm og kropp falt blodvarg. Fra nord kom Jommas flokker store i antall. Gore fylket sine krigere på kollen. Alle så de tre flokker komme mot kollen fra hver sin kant. Landvinnerens sønn hadde valgt gode stridsfrender som så at striden gjaldt Øysysla. Ville skrik og sverdklang nådde kollen fra blodvargene langt unna. Allfars og Stridsdrotts navn ble sunget fra kollen. Så møttes flokkene og marken trakk blod fra falne krigere. Vilt kjempet begge sider. Store var de krigerne i opphavs tid. Sverd og øks kløvde skjold og kropp. Gore sto fast med sin hirdflokk midt i striden. Jomma gikk mot Gores merke med mektig stridsøks hevet. Gore svarte Jomma fast og hirdene kjempet mot hverandre. Rundt hirdstriden falt mange og blodkråkene svevde som regntung sky over vollen. Sol sank i havet og så stridsgny sterk. Med nattens kappe rundt kjempet edle menn og kvinner striden. Snart var kollen ikke å se for stridsfolks kropper. Nå møttes Jomma og Gore til strid. Agnars sverd lå trygt i Gores hand og møtte blodvargens hugg. Sangen fra striden stilnet til sverd og øks var de eneste skalder på kollen. Kraftig hugg fra Jommas øks tok Gores arm. Til gjensvar sank sverdet i øksesvingers bringe. Galder lå over Jomma og hold liv og stridsgir oppe. Begge kjemper svingte stålet for siste gang. Øks tok Gores hode. Sverdet sank i Jommas mørke hjerte. Nå var striden til ende. Seks av Gores krigere var alene på kollen. De løftet høvdingens kropp fra blodsjøen og bar ham gjennom natten bort fra valen. På Tanas voll ble krigerne hentet og fór til Marhallen. Der hav møter land lå Valheimstun. Her ble Gore lagt i haug av trofaste hirdkrigere. Til vern for Valheims By ble haugen mange vintre etter, men Agnars ætt var falt. [Fra Kompendiet om Vestervær av spillgruppen Sleipner. Handlingen i soga over er dessuten lagt ca. 850 år tilbake i tid, så ting har nok forandret seg litt siden denne tiden. Den er en av væringenes eldste soger, og muligens den viktigste, fordi den beretter om hvordan Agnars ætt døde ut og om byen Valheims grunnleggelse.] Fugl i bur, du må vel være sur

7 For mange hundre år siden jobbet Tyr for trollmannen Skag den Fantastiske. Han var livvakt og altmuligmann. Tyr var en fryktløs kriger, og kjent som en durabel sloss kjempe, om enn ikke av de smarteste. Han gjorde det han fikk beskjed om, og likte jobben sin ganske bra. En gang skulle han og Skag ut for å samle ingredienser til en stor besvergelse som Skag skule utføre. De hadde reist vidt og brett på jakt etter alle de eksotiske greiene som skulle til. De var på vei hjem, og det eneste de manglet var hår, tånegler og blod fra et troll. Det var seint på året, og vått og kalt. De hadde fått hørt om et troll, som vist nok bodde ved en bru, og krevde toll av farende. De reiste dit, og vel framme ga Skag Tyr beskjed om å drepe trollet for at han skulle få tak i de siste ingrediensene. Skag satte seg på en trestamme, mens Tyr trakk sitt magiske sverd og gikk fram for å sloss med trollet. Det var en voldsom kamp og en stund så det dårlig ut for Tyr, men til slutt fikk han slått trollet i bakken. Han renset sverdet, og gikk til bake å sa til Skag at alt var klart. Skag instruerte ham til å reise til bake for å forberede leiren, mens han samlet håret, tåneglene og blodet. Tyrs del gikk greit, men da Skag kom fram til Trollet var det tydelig vis ikke helt død, fordi det grep Skag og begynte å klemme livet ut av ham. Skag ble så overrasket at han ikke klarte å gjøre noe. Men med sin siste pust forbandet han Tyr til å sitte på bunnen av sjøen. Tyr merket ikke noe til alt dette. Han fikset leiren, stelte sine sår og la seg til å sove. Han hadde et forferdelig mareritt hvor ansiktet til Skag dukket opp og sa den forferdelige forbannelsen. Skag sa at han var tvunget til å sitte på bunnen av innsjøen, helt til han klarte å overbevise noen om å sette seg fri. Det neste han husker er at han våknet under vann. Han driver rundt på midten av sjøen, og har ingen problemer med å overleve under vann. Forbannelsen holder fisken unna ham, og han lider ingen nød som sådan. Men det er forbaska kjedelig. Med ujevne mellomrom stiger han opp til en liten strand som er helt inntil karavanestien, men det er sjelden det skjer samtidig som det er folk der. Faktisk tok det neste 5 år før han dukket opp på noe annen tid av døgnet en natten. Opp gjennom årene har han klart å overtale noen til å få tak i de fleste sakene unntatt, men nå er det ganske lenge siden han har sett noen mennesker, siden denne karavanestien har blitt mindre og mindre brukt. For at Tyr skal bli fri må noen finne egget som ble igjen da Skag angivelig døde. Det har seg nemlig slik at når en trollmann dør så blir den magien han fremdeles har 'aktiv' skilt ut og samlet i et eller annet naturlig. Det kan ta forskjellige former som et egg, en liten busk/tre eller en stein. Ofte er denne tinge spesiell på en måte, som f.eks. at den har en farge eller form som ikke er naturlig. Men om ingen har greid å hjelpe stakkars Tyr, så står han der i vannet ennå.

8 Påstartet av Sindre Skaldesvenn og Aurelius Mittigan. Derfra tok det bare av og mange må nok svare for et vers eller to her. Men hvem gjemmer seg i enden av hver strofe? Hvem har mista kultusen sin er sint som bare fan og sutrer ned glassburet sitt Jo, styggen sjøl; (1) En annen som ei ble populær og gjorde mange piss-sur men reiste kjerringa til slutt Jo, greifir (2) Hvem drar rundt med tusser og skjegg Hvor det stadig rømmes En bunke gnomer, alver og tull Jo, det er. (3) Og hvem blir sjuk og setter seg ut På lille benken foran Og venter pent på bror og skyss Jo, det er. (4) Hvem er det som er luremus Der hvor vi vil stemple Og dyrker Ilyas hellige gunst Jo, det er i (5) Og hvem er barsk med tryne så tøff Ja, rene svartblod-mora Med løyfirstripe sort som blekk Jo, det er (6) Hvem er tøffest oppe i dalen Helt uten flesk om bringa En safir stolt og ven som en drøm Jo, det er..(7) Men hvem er det som kommer her Flott i høst-kolleksjonen Og prater jus i hytt og vær Jo,....(8) Hvem kan mane frem en potet Og fløte opp i kaffen Og springe rundt med magikerstav Jo, det kan.(9) Og hvem vil skremme vannet av troll Med baller opp i lua Men ellers søt og snill og grei Jo, det er (10) Hvem er stedets lureste par Med salgsteft inntil beina Med nesen opp i alt som skjer Jo,... og (11) Men enda sluere enn de to Hvem tok stedet med storm Med tinnsekk stor og hug så ful Jo, begge het..(12) Hvem tasler rundt på småkorte ben Vi hører aldri latter Men smiler bredt fordi hun vet alt Jo,.(13) Men derimot så finnes det de Ikke mors beste tanter Som høres natta lang med skrål Jo,......(14) Ennå kunne vi nevnt nå'n fler Av flotte og av staute Men en blir sur som ikke ble nevnt Jo, greifir..(15) Så undres alle på hva som skjer Om de snart får kom hjem Til Allfirda og spille mer Jo, det vet (16) Hvem er skarp som fuglen på kvist ja rent en umulius som løser gåter kvikt som en fisk Jo, det er..(17) Med nå ble rimet skikkelig tregt laget av en slabbedask Hvem spør vi da om flere vers? jo, klart..(18) Hvem bedårer piker til flukt Ved å vise hva han er til kar Han vet å gi på, hver meter blir brukt, jo... (19) Hvem kaster en kvinne på skuldra og drar, Først latter og så er han taus Kledd i skinn, så søt og så rar, Jo...(20) Hvem bryter rævkrok som en ordentlig mann, Gjør karan varm i trøya Og drikker mjød som om det var vann, Jo... (21)

9 Når magen romler sent på natt hvem kan da gråten lindre og lage mat og øse mjød Jo, det er (22) Men hvem vil bare synge så trist og slettes ikke galdre for han er blitt en gammal mann Jo, det er (23) Hvem passer barna sent på kveld og er så ren og pen og står opp tidlig om morgenen Jo det er (24) Men hvem er stor og sterk og slem og er et riktig fælt syn Og plaget stakkars Gwaurtair Jo, det er (25) Hvem ble så kåt og sprang til skogs så fort de kunne fare og hadde seg rett bak en busk jo, (26) Men hvem gir rolig rund om kring med øyne det var flir i Og kun var søt og grei og snill, Skraillgrendas (27) Med kniv hun vifter hit og dit den sjelden er i slira men helst hun skjærer biter av folk jo det er (28) Men den som heller bruker ei øks men aller helst sin munn og flytter brikker rett til sjøss det er (29) Hvem går rundt og synger så blidt Og kan fremtiden ane Og tar imot folk i tempelet sitt? Jo, (30) Hvem var dau og var ikke der Men ble nevnt i godt monn Og nissen kom med sakene hans? Jo, det er (31) Hvem er det som har liten respekt For folk som driver handel Og denger folk med sin svære kjepp? Jo, det er (32) Hvem har en safir som gir'a lønn Så hun vil ikke bråke Men leverer varer på si? Jo, det er (33) Hvem er så from for gudinnas skyld Tilnærmelig som en stein Men viker for en alvisk urt? Jo, (34) Hvem sitter på sin ensomme vakt uten grunn til å flir og kjeder seg mer enn en høystakk Jo, det er (35) Men hvem er liten hissig og ful og slettes ingen trygg havn men klarte seg nett uten å havne i bur Jo, det er (36) Hvem har linje rett til sin sjef Fra hver en by og gard Men blir fortalt sånne ulne ting? Jo, det er (37) Men hvem er tatovert i sitt fjes Og vandrer rundt i myra Er snill, men setter fyr på ting? Jo, det er (38) Hvem henger rundt med pelskledde folk Og går den tynne lina Imellom sjarm og fordomsfull dom? Jo, (39) Men hvem har langt og fagert hår Og er nok ingen gru-kar Men tvinger meg til nødrimets rand? Jo, (40) Men hvem er vis og barnlig og vill Og vokste opp i en låve Og hadde en mann som ikke var snill Jo, (41) Og hvem er slu og farlig og smart men liker godt å peise Og sparket blir han av Tora snart Jo, (42) Hvem har et stort og krøllete hår og kaller seg den erfarne og tilbyr Kyra sitt hjerte og lår Jo, det er (43) Hvem er litt sprø og rar og gal og har smykker i sin seng og hun er slettes ikke normal Jo, (44) Og hvem er sleip og slu og litt barsk tar sin søster som en drage Og drikker heller vin enn karsk Jo, det er (45) Og hvem er søt og yndig og pen å liker godt å fare og har så vakre slanke ben Jo, (46) Hvem er høy og skryter seg full og drikker aldri halve Og i tempelet driver han masse med tull Jo, det er (47) Hvem er rigid, pertentlig og flott ja, rett og slett ei ***** Brage og Almatar syns hu var hot Jo, (48)

10 Hvor mange klarte du? Fasit har du under. 1) Dhran 2) Sigurd 3) Tønnes 4) Joran ikke admiren 5) Templet for Ilya 6) Thora 7) Inga 8) Administrasjonen 9) Laffen aka ruentis 10) Duva 11) Ernst og Jeina 12) Gorm (& Gorm) 13) Stillhetens Datter 14) Fem spillefanter 15) Gaute 16) SM 17) Aurelius 18) Familien Rask 19) Almatar 20) Ildergaus 21) Fanirøya 22) Sindre 23) Skvaldre 24) Erkengren 25) Gelwyn 26) Søsknene Klare 27) Siri 28) Kyra (Kårstu) 29) Gjedde Gjermund 30) Niniane 31) Asimon 32) Andel 33) Tåke 34) Etain 35) Aranir 36) Mia Ravn 37) Vard 38) Kira (av Wolvidir Pilu) 39) Melealina 40) Jostein Brukar 41) Ellisiv Hove 42) Gard Bureise 43) Bjarne 44) Juvler Hameng 45) Brage 46) Tora Klare 47) Salve 48) Birgitte Her kan du sjekke ut din Allfirda-lore om du vil Nei, dette er ikke Harry Potter! Du har fortsatt mye å oppdage og mange å møte. Pass deg litt for det er mange skumle typer der ute Du har grei oversikt og burde klare deg godt rundt om i riket Her har du vært før. Vi møtes på vertshuset! Meld deg snarest for arrangørgruppen og fortell hva som egentlig foregår Du heter nok Ernst, ruentis, Tjolve, Stillhetens Datter eller noe slikt og det for sent å berge deg Du heter Aurelius og kan slutte å dikte nå Enda et par vers til Fantenes landeplage mel: Livets gleder Nån sei dé e kara på myra som klær sæ me knokla å pæls og historian dæms e usyra det mærke du når dæm fortæl's Å vess de'itj vart ulovlig vil dé kom ein soggemør å myran vil bli full ta folk som røva om dæm tør Å vess dé itj va bra nok villa jentan lægg på sprang Å vess dæm vart for få så villa'itj natturn gå sin gang (..så det er derfor dæm må ut på røving..) Nån sei at dæm træng ei ny høvda gamla va som ein røvar briljant men litjkar'n måttværmeir enn ein løvda (dvs håndsbredd) og da tok'a finger å fant Å vess de'itj vart ulovlig vil dé kom ein soggemør å myran vil bli full ta folk som røva om dæm tør Å vess dé itj va bra nok villa jentan lægg på sprang Å vess dæm vart for få så villa'itj natturn gå sin gang

11 For noen år siden døde en av Sindres skaldevenner fra Svitun; Skaldulf Haugen, og for å hedre ham diktet Sindre en Allfirdavise på en av Skaldulds kjente og kjære Svitunmelodier. 1. Jeg trives best ved Store Langsjø Nære Birka vil jeg bo Over viddene til Fjellborg Er det langt til nærmste kro Ifra Vikebukt til Urnes Kor sjøen den er hard Over Hedene ved Myrborg Går fedres fotefar Der ligger jeg i enger grønn Hør elvesus og fossedrønn Med myke skritt jeg setter spor I rik Allfirdisk jord Jeg trives best når dagen gryer Over Wedans tjern og land 2. Jeg trives best i Midtbys gater Med liv og fløytespill I blandt sjenkehus og fanter Er det godt å være til Ifra Snøhøys hvite tinder Ned til Småskog helt i sør Ifra Slopens grunne strender Og til Hammarheim sin dør Der vandrer jeg på stier hen Med himmelen som følgesvenn Langs veg og elv som vrir og snor Til riket lang mot nord Jeg trives best i Allfirda Her blandt Wedans folk og land 3. Jeg trives best der havet ruller Og banker nes og strand Over klippesus og holmer Krever Lorman blot av mann Ifra liene ved Blåhø Høres dyrelokk og spell Opp til fjellets øde tomhet Går jeg lett i bakkehell I trærnes ly fra vær og vind Kommer hun på lette trinn Hun som både ser og tror Vårt sinn og livets mor Jeg trives best i hennes armer Hun er Wedans blod og land Jeg trives best i Allfirda Her blandt Wedans folk og land Allfirdakart fra fordums dager. Før dagens firdinndeling ble lagt, men etter det lille riket Vestmark ble innlemment i Allfirda.

12 Æ har alltid trudd at G7 Æ mått finn mæ en med pæng men i det siste har skjønt G7 at det e faktisk ikke det æ træng E for et ekte mannfolk F G behøv itj værra rik og lur æ kan værra frille G7 og du kan værra trubadur æ møte mange folk G7 når vi reise sånn rundt omkring æ veit aldri kæm æ møte G7 eller ka det e vi finn E men æ veit at æ F G træng ei som aldri e sur du kan værra frille G7 og æ kan værra trubadur G7 Oh oh G7 Oh oh F Æ veit du leve hardt kar Bb F Og a du kanskje e i tvil E Men no du må tru mæ F G At det e det her som æ vil Glem de andre skjøgan G Det e ingen andre her som står for tur For æ kan værra frille G Og du kan værra trubadur G7 Oh oh G7 Oh oh Det her det e itj vanskelig G7 Det er mange som har gjort det før Du ha ingen garanti G7 Om du reise nord og sør E Sjøl om du reise rundt F G Og leite i kvart et fur Så vil æ værra di frille G7 Og du får vær min trubadur G7 Oh oh G7 Oh oh

13 {apo 5} Am Fredfylt er havets dovne leik G Fredfylte strender Am Fred i Allfirda Fredfylt er vindens hviskende sang G Fred over fjell Am Fred i Allfirda Am,,G,Am AaaaaaaaaaaaaaaaaAllfirda Am,,G,Am AaaaaaaaaaaaaaaaaAllfirda Am Fredfylte måkeskrik G Fredfylte bølgeskvulp Am Fredfylt er skipskjølens sang Fredfylt er skogens lune ro G Fred over drømmende vidds Am Fred i Allfirda Am Fred over min elskedes latter G Fred for det skjulte Am Fredfylt er sjelen Fred over kveldstimens stillhet G Am Fred i Allfirda Am,,G,Am AaaaaaaaaaaaaaaaaAllfirda Am,,G,Am AaaaaaaaaaaaaaaaaAllfirda Am,,G,Am AaaaaaaaaaaaaaaaaAllfirda Am,,G,Am AaaaaaaaaaaaaaaaaAllfirda Am,,G,Am AaaaaaaaaaaaaaaaaAllfirda Am,,G,Am AaaaaaaaaaaaaaaaaAllfirda Am,,G,Am AaaaaaaaaaaaaaaaaAllfirda Am,,G,Am AaaaaaaaaaaaaaaaaAllfirda Kart funnet ved den gamle karavanevegen over Skaagfjellene.

14 Bli gjerne med på refrenget {apo 1} % G D Am % G Em G Du spør om æ, trur på under G Em D Forvente at, æ gir alt æ har G Em G Sånn at du, kan gå i livet Am Am D Uten å gi, et eneste svar Ref. G D Hver elv som æ vil kryss Am Hvert fjell som æ vil nå G D Hvert hav som æ vil svøm Am Hver sti som æ vil gå G D Alt som æ gjør Em Håpe æ du gjør med mæ G D Det e ingen veg Em G Uten dæ % G D Am % {1 ref 1 anslag} { 2ref transponer} G (A) D (E) Hver elv som æ vil kryss, Am (Hm) (D) Hvert fjell som æ vil nå G (A) D (E) Hvert hav som æ vil svøm, Am (Hm) (D) Hver sti som æ vil gå G (A) D (E) Alt som æ gjør Em (Fm) (D) Håpe æ du gjør med mæ G (A) D (E) Det e ingen veg Em (Fm) (D) Uten dæ, G (A) D (E) Em (Fm) Ooooooo oooooooooh G (A) D (E) Det e ingen veg Em (Fm) (D) Uten dæ G (A) (D) % G D Am % Til slutt kom du, i mine trygge hender Mild som våren, lett som en vind Nå som åran, ikke tynger lenger Elska og tilgitt, i hjerte og i sinn Hver elv som æ vil kryss Hvert fjell som æ vil nå Hvert hav som æ vil svøm Hver sti som æ vil gå Alt som æ gjør Håpe æ du gjør med mæ Det e ingen veg Uten dæ, Heftig diskusjon på trappa til Den Lystige Bever

15 For få år siden så ble det opprettet en egen kult til ære for kjærlighetsgudinnen Ilya. Prestinnene reiste land og strand rundt og gav av sine gaver. Og av og til sang de. Da sang de gjerne denne visa som hadde noe med opprinnelsen til kulten å gjøre. I ei bygd langt sør sitt ei kvinne å græt I en verden tom for kjærlighet Men hu hørt en stemme og hu vist det va håp da hu for fra Fjellfirdafur (som er Blåfjell Fjellfirdafur men det rimte ikke) Det va kaldt, det va hardt det va langt, det va svart Men hu følte et kall å hindre Allfirdas fall For hu hørt en stemme og hu visst det va håp da hu for fra Fjellfirdafur I en skog langt nord tar et tempel snart form Hu ska spre sitt budskap om kjærlighet så hu finn prestinnan tar dæm med te sitt hjæm Ilenia du må hjælpe oss fræm Det va stræv, det va slit for aill som kom hit Men gavan vi fikk åpna lett våre blikk Så vi finn prestinnan tar dæm med te vårt hjem Ilenia du må hjælpe oss fræm På en sti mot folket vandre kvinnan i lag Vi ska spre vårt budskap om kjærlighet Dokk ska lær å elske La ditt hjerte slipp fri Gudinna e hær for å bli Det e stort, det e flott det e herlig og godt I Ilenias ånd knytte vi våre bånd Dokk ska lær å elske La ditt hjerte slipp fri Gudinna e hær for å bli Gudinna e hær for å bli Æ vil syng dokk en sang om Birgitte og Brage, en skjebnesang full av armod og klage, dæmmers kjærlighet kunna vært vakker og ren, hvis det itj va for et lite problem; dæm kom ifra samme mage! Tudeli-tudeli-tudeli-tam! Dæm kom ifra samme mage. To så hengivne barn det e ganske så sjelden, dæm hang sammen støtt, ifra morran te kvelden, hu mor så blidt på dæm søte små, der dæm uskyldig i samme seng lå. Hu sku visst ka som skjedd under fellen! Tudeli-tudeli-tudeli-tam! Sku visst ka som skjedd under fellen. I ungdommens år bynne kroppen å bruse, og dæm to bynt så smått på hverandre å snuse, det skjedd som det gjør mellom jente og gutt, og heldige Brage fant lykken te slutt; oppi Birgittes truse! Tudeli-tudeli-tudeli-tam! Oppi Birgittes truse! Sine drifta mått dæm for andre skjule, Dæm mått gjøm sæ godt hver gang dæm skull...tulle..? Dæmmers synd va stor, men dæm eid itj skam, og utad så va dæm uskyldig som lam. Men i mørket bynt fåran å ule! Tudeli-tudeli-tudeli-tam! I mørket bynt fåran å ule! Men sånn en falsk lykke den kan ikke vare, spillet va over for søsknene Klare: dæm inngikk en pakt og forlot dette liv, og la det bli sagt at dæm gjor det med stil! De tragiske søsknene Klare! Tudeli-tudeli-tudel-tam! De tragiske søsknene Klare!

16 Et lite helte kvad. Muligens diktet av hovedpersonen selv En ridder vandret på en vei, gjennom skog og eng og hei. Hans navn var Smidir Lanhovre. Skjold og sverd det bar han med, Skjold og sverd det bar han med. Ved Glima lå en liten by, der lød det ingen barnekny. Der hørtes kun sorg og tenners gnissel. En alv hadde tatt med seg alle barna, En alv hadde tatt med seg alle barna. Vår helt vandret i Gråskogs dyp, der fant han alven det ekle kryp. Den gode kjempet mot mørkets tjener. Ga så alven dens banesår, ga så alven dens banesår. Barnas gråt den stilnet fort, når de så helten smile stort. Han reddet dem fra den onde skjebne. Nå venter nye bragder helten vår, Nå venter nye bragder helten vår. Vår helt han var en adelsmann, Og ingenting kunne stoppe han. Han hevet sitt blanke sverd. Ved Targon alven skal jeg felle, Ved Targon alven skal jeg felle.

17 På avsidesliggende Glovang ble denne visa nylig plukket opp av noen gjennomreisende handelsfolk. Det viser seg at den legendariske Geirodd Skvaldre, mot all formodning, har fylt femti vintre, og at denne visa ble komponert av noe fantepakk som en hyllest til ham. Ryktene skal også ha det til at den ved første fremføring stillnet noen hardbarkede Thargonkrigere og fremprovoserte stønn hos yppersteprestinnen i det omreisende Ilya Elena tempelet. Det er sannlig mye rart som foregår nå om dagen... V: Am G F Ref: G Am G Am G Am- G E Am Melodi: Egenkomponert selfølgelig. Da æ va liten så hørt æ snakk om en mann Han for langs vægen å sjæmta å spælte han. Han spælte visa som spredde glæde å sorg ://Heilt i fra Glovang opp te mørke Fjellborg//: Kvinnfolk fekk hain alltid, samme kor han stod å gjekk Å det går gjetord om kor hainn e ram te å drekk. På kvart ett værtshus dær hainn å hainns vænna trødd inn ://Kain du vær sikker på at møydom å mjødfat forsvinn//: Ref: Hainns navn e Geirodd Skvaldre Det e Drammdrotten å hainn. Hainns navn e Geirodd Skvaldre Ja Skvaldre e hains navn. No e æ eilder å leve mæst som hain I hainnes fotspor finn æ kvinnfolk å dram Meins dæm ainner samle på gods å gull ://Sitt vi me Skvaldre å spælle å drekk oss foill//: Ref: Hainns navn e Geirodd Skvaldre D e Drammdrotten å hainn. Hainns navn e Geirodd Skvaldre Ja Skvaldre e hains navn. Dukket opp på mystisk vis på et pergamentstykke i lomma til Sindre. Skrevet med sirlig håndskrift som slett ikke var Sindres. Sangen, eller diktet/stevet, er nok skrevet i forbindelse med Skvaldre nylig feiret 50 vintre, og den ukjente skald får melde seg for heder og ære. Skvaldre kom med sang og spill Hadde Melwyns gave Slike sagn og rim som han Kunne ingen lave La hans navn og minne Aldri skulle svinne Fra hans venners sinn og hu Hos noen mann og kvinne Mangt et vertshus har han sett I vårt vide rike På hans fang og i hans arm Finnes støtt en pike Dette er en hyldningssang Fra hans gode venner Vi har møttes mang en gang Tro hvor veien ender 50 vintre har han sett La nå glasset fylles Løft det høyt, drikk en skål Nå skal Skvaldre hylles La hans navn og minne Aldri skulle svinne Fra hans venners sinn og hu Hos noen mann og kvinne

18 Det ryktes at det gikk tønne på tønne med mjød under et gilde på Saurshaug nylig. Men hva er mjød? Lite besunget, og ofte utskjelt - fordi det så ofte er tomt! Det er på tide med en vise om higen til mjødet! Sett deg ned, du er sliten Sjenk din kopp, før det i tønna ebber ut Vi vet hva som drev deg Der du vandra i regnet Mjød mere mjød mere mjød Du vi ha mjød mere mjød mere mjød Søk til kroa, når du lengter Vertshuset lokker, et annet sted Kom til gildets dør, som så ofte før For der får du Mjød mere mjød mere mjød Du vi ha mjød mere mjød mere mjød Om det snart er tomt Kjenner du honningsuget driver deg Ned i et krus du har men ikke gir til meg Tenk deg om nå Hvor farer du hen Du har drukket alt for lenge Mjød mere mjød mer mjød Du vi ha mjød mer mjød mer mjød Tenk deg om nå Hvor farer du hen Du har drukket alt for lenge Mjød mere mjød mere mjød Du vil ha mjød mere mjød mere mjød Du vil ha mjød mere mjød mere mjød Du vil ha mjød mere mjød mere mjød Enkelte vertshusgjester går aldri hjem Håndskisse av Lilith Landeveisfareren

19 I Neinus har det i senere år vokst frem en ny ridderorden, kalt Ildens Orden, som har fått stor oppslutning blant middelklassefarmer ute på landsbygda. Det har vært nokså uklart hva/hvem som er ordenens mål og høye beskytter og i alt oppstyret rundt løsrivelsen av de nordre baroniene skulle en tro at kong Uderso satte en stopper for ordenen - all den tid det er uklart om den er for eller mot sittende monark. Ordenen har imidlertid vært preget av så mye indre uro blant bastante selvhevdere og kverulanter at den så langt ikke har utgjort noen trussel den ene eller andre vegen....hørte nylig om en hendelsene som gir en pekepinn på ordenens indre liv og det avstedkom denne visa... H G D F#m Min væpner dro av sted med min hest og rustning fin A Em A og lot meg stå igjen her for meg selv H G D F#m Han lo og sa "nå får du se å ordne deg ditt svin A Em A og spa etter knoller i jorden for mat i kveld" H E A Min væpner dro av sted, han dro av sted H E A for å selge rustningsdeler skal du se D Da jeg kom opp fra badet mitt, fant jeg ikke en jævla dritt E D #m F# bare min væpner som red bort i skritt H G H G Min væpner dro av sted, skjønner ikke hvorfor det han hadde jo fått betaling en gang i fjor Han kan ke være sur for at jeg drepte gamle far Brant ned gård, og feide over mor Min væpner dro av sted, han dro av sted for å baske seg med sjøgene han leker med Mens her står jeg helt uten klær, Blåfrossen på mine tær I svarteste skauen er det intet som er nær H G H G Hey hey hey hey å ååååå åå å H G H G nanananananana nanan na na nana å åå å H E A Min væpner dro av sted, han dro av sted H E A Men jeg skal ikke gi ham noe fred å ååå å nei nei Min væpner dro av sted, han dro av sted Jeg skal nok se å finne ham det skal du se å ååå å nei nei Min væpner dro av sted, han dro av sted stedstedstedsted stedstedstedsted helsikes guttevalpen han skal jages ned ne nenenene ne nenenene Min væpner dro av sted, han dro av sted svinepelsen, han skal sprelle på lansene na na na na na Min væpner dro av sted, han dro av sted... {repeat until det kjedsommelige og fade away}

20 Dette er en drikkevise fra Akademiet, eller snarere stamstedet Sprøkkitromma. Hvem som opprinnelig diktet den har gått tapt i tidens fylde, men tradisjonen tro har den fått flere og flere vers etterhvert. De siste versene er det nok som har skrevet selv. Vi tar Akademiets skål Det høye, fine tårnet Der lærer vi de førstes mål En dag så skal det dø Vi tar Akademiets skål Det høye, fine tårnet Det endte i et kjempebål Og akk, nå er det vekk Vi tar en skål for Allfirda For sjø og skit og søle Men vi har mjød og det er bra En gang så skal vi dø Den neste skål for Midtby er Den ha'kke my' å gi oss Men vi har Sprøkkitromma her D'er derfor vi ikke er død Og her er Sprøkkitrommas skål For børst og svir og slåssing For dårlig øl og strimla kål Måtte det aldri dø Vi tar en skål for alvene For at de blir i skauen Og ligger unna kalvene En gang så skal de dø En skål for Bonisagus grå Vi tru'kke han er farlig Gikk rett på rumpa når'n sku gå En gang så skal han dø Vi tar en skål for Mordecai Så tørr som kritt og tavle Han synd var kun rabarbrapai Og akk, nå er han død Vi tar en skål for Gorm og Gorm Men handler ikke med dem For gull er skit og pøls er orm En gang så bør de dø Vi tar en skål for Stillheten En gang så skal hun dø Vi tar en skål for Erkengren Vår rødvinsrøde hevner For han har veldig pene ben En gang så skal han dø Vi tar en skål for Asimon Med lange, svarte staven Drev mørket vekk i Innfjordbånn En gang så har han dødd Vi tar en skål for Isidor Han er konstant i knipe En ond demon ifra ham for En gang så skal han dø En skål for Storskog Firdafur For ondskap kom til Glovang Men enda ble det heisatur En gang så skal vi dø Så du brente en by Men hør ka æ sæll Det har kosta dæ my Men æ e gla i dæ læl Å du gjorde mæ te Ein narr i kveld Æ tilgir dæ det For æ e gla i dæ læl Ja du la skylda på mæ Og du solgte din sjel Men æ har gjort sånn som dæ Æ e gla i dæ læl For det va du som slo Te en gammel kaill Men hør på mæ no Æ ælske dæ over aill Vi jage mystikk Men finn bare at Den kjem fra et sted Fjernt fra forstand Æ føle ditt rop Det bare en drøm Æ e gla i dæ læl Du må stride en krig Æ e gla i dæ læl Du krøke dæ ned Å bli som en baill Men kainn du itj sje Æ ælske dæ over aill Men æ ser dæ med Mitt innerste blikk Et portrett e det Uforandra av tid Uforanderlig bakom bleknende kinn Fylt av skjønnhet inni