Det flinteggede beinets hemmeligheter. En analyse av typologi, funksjon og kronologi av flinteggede beinspisser i Skåne

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Det flinteggede beinets hemmeligheter. En analyse av typologi, funksjon og kronologi av flinteggede beinspisser i Skåne"

Transkript

1 D flinteggede beins heeligher En analyse av typologi, funksjon og kronologi av flinteggede beinspisser i Skåne Forfatter: Kristine Jakobsen Veileder: Birgitta Hårdh Kurs: ARKM01:1 Eksaensarbeid Masteroppgave Terin: VT2010 Arkeologi Institutionen för arkeologi och antikens historia Lunds universit side 1 av 68

2 Abstract The ai of this paper was to analyze slotted bone points fro Scania, southern Sweden and to exaine different aspects of the such as social areas of use, typology and chronology, what kind of anial that was hunted and how, what a anufacturing site ight look like and what should be observed on the site and decoration. The slotted bone points occur in the early and the iddle Mesolithic, Magleose and Kongeose. The technical approaches I used to analyze the bone points were epirical data, chaîne opèratoire, biologic anthropologi or anthropologie de terrain, reflexive interpration and Malers hodology behind typologies. Keywords: Mesolithic, Slotted bone points, bone points, fågelpil, hunting, decoration side 2 av 68

3 Innhold 1 Innledning Mål Problestilling/forulering Teorisk tilnærelse Epiriske data Chaîne opèratoire Anthropologie de terrain /biologisk antropologi Refleksiv tolkning Modisk grunnlag for sakundersøkning Mode Mode og teorisk tilnærelse Moder på åling Moder for typologi Moder for kronologi: Material Kildekritikk Forskningshistorie Andre typologier og kronologier Lidèns typologi Ulla Karin Larsson typologi Materialpresentasjon Den flinteggede beinspissens deler Beinspissene Mine undersøkelser Andre undersøkelser... 2 Analyse Den flinteggede beinspissens storhstid Tidsperioder, Pollensoner og Östersjöperioder Forhistoriske kulturer Den flinteggede beinspissen på rundtur i Skåne Tågerup Segebro Ageröds osse Rönnehols osse Sjöholen Årup side 3 av 68

4 2.3 Den flinteggede beinspissens forhold til overdenen I graver På boplassen På vandring Den flinteggede beinspissens dekor Dekorstiler og kronologi Den flinteggede beinspissens funksjon Praktiske funksjoner Sosiale funksjoner Den flinteggede beinspissens ulige jaktforer Den flinteggede beinspissens innbyrdes slektskapsforhold Den flinteggede beinspissens tilblivelse Den flinteggede beinspissens typologi Den flinteggede beinspissens fødselssted Diskusjon Den probleatiske flinteggede beinspissen Typologi og kronologi Praktiske funksjoner, sosiale funksjoner og andre bruksoråder Diskusjon o funksjon Diskusjon av jaktbytte Hvilke sosiale funksjoner kan flinteggede beinspisser ha hatt? Dekor Tilvirkning og produksjonsspor Test av typologi Sluttdiskusjon Forslag til videre analyse Saenfatning Problestillinger: Referanser Bilder og tabeller side 4 av 68

5 D flinteggede beins heeligher. En analyse av typologi, funksjon og kronologi av flinteggede beinspisser i Skåne 1 Innledning Flinteggede beinspisser var noe an ko i kontakt ed i esolitiku over hele verden. Ulla Karin Larsson lagde i 1973 en saenstilling av hvilke flinteggede beinspisser so var blitt funn i Sverige fre til 1973, i dag var dte blitt bydelig flere. Jeg anså at en ny saenstilling og en er gjennogående undersøkelse burde utføres. I Sør- Sverige og Danark finner an disse beinspissene i kulturgruppene Magleose og Kongeose. Flinteggede beinspisser var interessante å undersøke på grunn av deres ange ulige bruksoråder, de dukker opp på boplasser, i graver og andre forer for deponeringer. Hva brukte an så de flinteggede beinspissene til? Dte ble også viktig ter hvert so undersøkelsen skred fre. 1.1 Mål D jeg håp å oppnå ed oppgaven var å analysere beinspissenes funnsteder, funksjon, kronologiske og typologiske serier på flinteggede beinspisser i Skåne. Jeg undersøkte også andre kontekster der flinteggede beinspisser dukk opp, både direkte og indirekte. Eksepler på indirekte kontekster var funn av beinspisser i graver, kontekster der an kan ha lag flinteggede beinspisser og sosiale funksjoner. Eksepler på direkte oråder var beinspissen i seg selv sat de er praktiske redskapsfunksjonene, hva har an rent praktisk brukt flinteggede beinspisser til. De funnstedene og boplassene jeg ønsk å se på når d gjelder boplasser var Sjöholen, Segebro, Tågerup, Ageröd, Årup og Rönnehol. De var flere steder jeg kunne ha valgt, en jeg valte ut disse stedene for å få en blanding ello innlands- og sjølokaler. Man har funn flinteggede beinspisser på svært ange steder i Skåne og på grunn av plass kunne ikke alle stedene være ed. Tågerup og Årup ble valgt ut fordi de var lokaler der an kan tenke seg at an har lag beinspisser og ikrolitter. Generelle ytefunn av flinteggede beinspisser og flinteggede beindolker i Skåne bestete jeg eg også for å ta ed i analysen. Disse funnene var ofte funn av hele pilspisser, noe so ofte ikke var tilfelle på boplasser. Et ann ønske ed denne oppgaven var å kunne utnytte andre fagfelt enn arkeologi for å kunne få svar på disse spørsålene. Men også for å kunne få bredere syn på verdenen so de esolitiske enneskene vandr i og brukte. Disse andre fagfeltene er osteologi, og kvartærgeologi ed alle sine oder. Disse odene er pollenanalyser, jordartskartering, isotopanalyser, 14 C analyser og geologi. 1.2 Problestilling/forulering Jeg ønsk å undersøke flinteggede benspisser i paleolitiku, esolitiku og eventuelt neolitiku. Men i Skandinavia antok an at an bare brukte flinteggede beinspisser i esolitiku, da Magleose og Kongeose. side 5 av 68

6 D var viktig å bestee hvilke kriterier so skal brukes. D jeg ønsk å gjøre ed beinaterial var å finne ut o d var ulig å lage en kronologisk og typologisk serie av flinteggede beinspisser i Skåne. Moden brukte besto av at jeg sal inn data o beinspissene og prøver å se o d var ulig å finne ønster og se o in typologi og kronologi pass til de so blir brukt i dag. Den dataen jeg sal inn og studerte var i grove trekk: - Morfologi, for, typologi - Kronologi (o ulig 14 C, ellers bare i kronologisk kontekst) - Bruksoråde, funksjon - Særtrekk - Flintegger - Andre daljer so jeg oppdag underveis Jeg undersøkte fysisk de spissene so var ulig å se, resten har blitt analysert ter bilder og litteratur. D var deriot bare de spissene jeg har undersøkt so var tatt ed i typologien, de andre spissene har blitt test ot de spissene jeg undersøkte for å teste in egen typologi og kronologi. De spissene so jeg ikke hadde undersøkt ble tatt ed i undersøkelsen o funksjoner, hvordan de ble lag og tilvirkningssteder. Lenge ut i arbeid ble problestillingen utvikl til å inneholde flere spørsål. 1. Hvilke trekk er viktig for typologi og kronologi og hvordan forholder in typologi og kronologi seg i forhold til den so gjelder i dag? 2. Hvilken eller hvilke funksjoner kan de flinteggede beinspissene og flinteggede beindolkene ha hatt i steinalderen? Jeg ønsk å saenlikne ed f. eks Loshultpilen og andre forer for eggede redskaper for å se hvordan de forskjellige funksjonene skiller seg eller likner på hverandre. 3. Hvor viktig er dekor og kan dte vise hvor beinspissene koer i fra? 4. Hva definerer sted der an har tilvirk flinteggede beinspisser? 5. Hvilke sosiale funksjoner kan flinteggede beinspisser ha hatt? 1.3 Teorisk tilnærelse De teoriske tilnærelsene jeg ønsk å bruke til aterial kan sies å tilhøre den refleksive tolkning der an hele tiden forsøker å tenke rundt aterial og sine egne tolkninger, chaîne opèratoire, anthropologie de terrain eller biologisk antropologi, sakforskningens odiske grunnlag sat epiriske data Epiriske data Epiriske data ble svært viktig for denne oppgaven, da disse data ligger i bakgrunnen for all tolkninger og analyser i undersøkelsen. Under disse data kan an finne ål på flinteggede beinspisser, osteologiske analyser beinateriale av boplassene og funnplassene, pollenanalyser, C 14 analyser og stratigrafi. Disse epiriske dataene ble ikke undersøkt av eg personlig, en jeg har stolt på at de so er eksperter på dte oråd kan jobben sin. Under koer en kort beskrivelse av de forskjellige odene. Pollenanalyser (Faegri 1989, Lowe & Walker 1997, Walker 2005) Pollenanalyser tas i jordprøver. Disse prøvene blir senere reingjort, eventuelt farg og lagt på slides for å undersøkes under ikroskop der antall av pollen av hver type blitt talt. Resultat redegjøres for i pollendiagra der an ser stratigrafi, dybde og antall pollen. Pollen diagra kan være prosentdiagra der artene vises prosentuelt i forhold til hverandre. Maks side 6 av 68

7 su er hundre prosent. Den andre typen av diagra so ikke har vært så vanlig er der an ser hvor ange antall pollen d er totalt st av hver art. C 14 analyser (Lowe & Walker 1997, Walker 2005, Lynnerup al 2008: ) Den delen av bein eller vev an ønsker å undersøke forbrennes eller behandles kjeisk for å frigjøre gasser. Dte sendes igjenno assespektroer der olekylene blir utsatt for agnfelt og gir forskjellig resultat i henhold til asse, vekt o.s.v. Dte gjelder spesielt for Karbon (C), Nitrogen (N), Strontiu (Sr), Oksygen (O) og Svovel (S). Stratigrafi Med stratigrafi ente jeg jordartssaensning og lagerfølger Chaîne opèratoire Med chaîne opèratoire (ja, d er fransk utrykk og er ikke alltid så enkelt å overste) teorien går an igjenno og analyserer punkter av arbeid, d er altså operatør lenker i arbeid. På 1950-tall begynte Leroi-Gourhan å bruke teren og definerte den senere i 1964 der han beskrev d so ed Renfrew og Bahns ord var techniques involve both gestures and tools, organized in a chain by a vertiable syntaax that siultaneously grants to the operational series their fixity and their flexibility. Denne teorien ble senere utvikl videre av Pierre Leonnier på 80 og 90-tall der an tok ed er sosiale fenoener slik so sosial interaksjon, verktøy, kunnskap, prosedyrer o hvordan noe skulle gjøres og i hvilke rekkefølger. Teorien utvikles fredeles (Högberg 2009:37 42, Renfrew & Bahn 2005:25 31). Et eksepel på dte kan være alle fasene en flintegg beinspiss å gå igjenno for å bli en flintegg beinspiss. I denne oppgaven ble chaîne opèratoire brukt saen ed tafonoi. Probleene so kunne oppstå ved denne teorien er an overdriver eller underdriver viktighen ed de forskjellige fasene i en operasjon eller tilvirkning av en gjenstand. Chaîne opèratoire har oftest blitt brukt når an ser på flinthogging, en i denne oppgaven brukte jeg denne teorien o beinteknologi. De forskjellige eleentene eller leddene i lenken ble ofte vist i flytediagra. I denne undersøkelsen har jeg baserte jeg eg på flytediagra (Fig.1) av Eva David. Dte flytediagra var av svært stor hjelp og interesse når d gjaldt å se hvilke eleenter so burde være tilsted for at an skal kunne identifisere oråde so sted der an har tilvirk flinteggede beinspisser. De lenkene so skal til for å lage en flintegg beinspisse er ikke d sae so de lenkene so skal til for å lage gjenstander av flint og stein. side 7 av 68

8 Figur 1. Nivåene innen analyser av beinteknologi (David 2007:35) D so blir igjen når an tilvirker gjenstander av bein har blitt undersøkt av David og hun lagde følgende diagra over hvordan an har lag beinspisser. Denne figuren over hva so skjer når an tilvirker en beinspiss ble lag av David på bakgrunn av funn fra Zvejneki i d nordlige Latvia (David 2006: ). D var dte jeg brukte so underlag til hva so burde finnes igjen ved analyser av beinaterial. Her var d ikke bare dyrearten so var viktig, en de delene so var å finne so søppel og de delene av dyr so an ikke kunne finne på funnsted. side 8 av 68

9 Figur 2. Punkter i beinspissproduksjon (David 2006:328) Anthropologie de terrain /biologisk antropologi Denne teorien var jeg litt usikker på o pass inn i den undersøkelsen, en jeg ko fre til at den gjorde d når d gjaldt funn av flinteggede beinspisser i graver. Anthropologie de terrain går ut på at an ser på den begravde eller begravelsen fra den fysiske siden og koer fra den franske arkeologien. D so er viktig å tenke på er hvilke fysiske, kjeiske, geologiske og tafonoiske ostendigher rundt en grav og hva so har skjedd ed den dødes kropp. Dte gjelder både ennesker og dyr, skjønt d ofte er enneskekropper an ser på og ikke dyr (Nilsson-Stutz 2003: , Lynnerup 2008). Dte var viktig i denne oppgaven når d gjelder funn av dyr og ennesker so an har ent at pilspisser har satt fast i. Denne teorien tok ikke så stor del av in analyse, en den var alltid viktig å ha i bakhod Refleksiv tolkning Den refleksive tolkningen der an hele tiden tenker over aterial og arbeid an jobber ed. D so var viktig å tenke på er d epiriske aterial an undersøker, hvordan an tolker d aterial en undersøker og til slutt an å selv hele tiden tenke kritisk rundt d an skriver, tenker, ener osv (Alvesson & Sjöberg 2008: ). Denne teorien å alltid ligge i bakgrunnen til alle de andre teoriene Modisk grunnlag for sakundersøkning I Mats P. Malers Modproble inno järnålderens konsthistoria fra 1963 ble d frelagt hvilke ting an bør tenke på når an skal lage en typologi eller ste gjenstander i en kronologisk rekkefølge. Maler ente at de viktigste grunnbegrepene i sakforskning var likh og ulikh. Jo indre likher an finner ello gjenstander, så indre sannsynlig er slektskap iello disse gjenstandene. Videre konstaterte Maler at d finnes tre forer for d han ener er objektiv likh: side 9 av 68

10 Fysisk likh hvilken type av artefakt er d? Funnassosiasjonenes likh i hvilken kontekst finner an artefakt? Korologi likh kan an skille ut lokale varianter av gjenstanden (Maler 1963: 11-16)? Hvordan skal an så dele inn typer og undertyper? Maler anga denne oppdelingen i type, klasse, gruppe, variant og lavere undergrupper ved behov. Skal an bestee hva so er uterkene for forskjellige typer å an beskrive typen, dte skulle ideelt st være ed Malers egne ord var en såkalt logisk korrekt verbal definisjon. Proble so bruker å oppstå er at typen kan være dårlig eller inkorrekt definert. Dte bruker å hende fordi at an ster for stor lit til bildehenvisninger og an forsøker ed dte å unngå å forulere logisk korrekt verbal definisjon. Hvordan skal an så få til å forulere en slik logisk korrekt verbal definisjon? En streng og forell disiplin å vektlegges og an å ha skille ello definisjon og beskrivning. En definisjon koer først og var d so logisk st besteer hva so skilte en artefakt fra en annen. D var viktig å angi hvordan den begynner og slutter og hvilke ord og eninger so skal tas ed. En beskrivning var den fysiske beskrivelsen, under denne teren finner an også bilder av gjenstanden. En definisjon og en beskrivning jobber ed hverandre og ikke ot hverandre (Maler 1963: 16-20). Typer og typologiske serier var avhengig av flere eleenter. En artefakttype so var gjenstander ed visse egenskaper so er like og funnkobinasjonstyper so egentlig var sluttede funn der an kan finne disse artefakttypene. Den typologiske serien var avhengig av noe so Maler kaller for satidhskriteri der an saenlikner artefaktene og der så an ter forskjellige i styrken av likher og ulikher. For å si d enkelt en liten ulikh bydde at gjenstandene var nærere hverandre i tid og ro, ens gjenstander ed flere ulikh var lengre fra hverandre i tid. Den typologiske serien var egentlig bare typer so ble gruppert i forhold til hverandres grader av likher og ulikher. D fantes tre forskjellige typer av likh; Fysisk, funnkobinasjoner og korologisk. Et av de store probleene so ifølge Maler kunne oppstå var ipressisjonise og ed d ente han at an er for subjektiv. Absolutt objektivit var uulig, en an burde se bort i fra bildeforklaringer og henvisninger, personlige eninger o estikk og at an liker eller ikke liker kvaliten på gjenstanden. Hva kan an gjøre for å unngå denne ipressisjonisen da? Maler ente at an åtte få ed så ange daljer so ulig o objekt for å kunne påvise o likher og ulikher finnes. D var viktig å ha nok forskjeller og ikke bare en eller to for å kunne unngå at d kun er slupessige eller kvalitative forskjeller ello gjenstandene. D eksisterte hovedsakelig fe typologiske eleenter an å ta hensyn til når an skal lage typologiske serier, dekorative, tekniske, aterial, proposisjon og for. 1. Material eleenter so forteller hva gjenstanden har blitt lag av. 2. Proposisjon tre typer; priære eleenter so høyde og bredde; sekundære eller egentlige eleenter so er i relasjon til ann ål so prosenten av en lengde o.s.v.; tertiære eleenter so igjen er eleenter i forhold til andre eleenter. Herunder faller volu og vekt. 3. For eleenter eleenter so sier noe o hvordan gjenstanden ser ut. Produksjonsspor faller ikke under denne kategorien. 4. Tekniske eleenter produksjonsspor o.l. 5. Dekorative eleenter dekor eleenter so finnes på gjenstanden. side 10 av 68

11 Man så ter likh og ter to typer av ulikh; kontradiktorisk ulikh so er ulikh i konstante eleenter og kontrær ulikh so er grader av ulikh i forhold til hverandre so uliker grader av styrke. D var også viktig å kunne oppfylle to kontinuitskrav. D første kontinuitskrav ohandler typene i en kronologisk serie og o de skiller seg slik at visse eleenter endr seg eller ble borte og ble erstatt ed andre like konstante eleenter. D andre kontinuitskrav var litt vanskeligere, her var d eller flere eleenter so skilte seg og dte viser en variasjon i kvalit og var kriteriu på kontinuit. Her så an på regelbundne variasjoner; en stig stigende eller synkende kurve og en kurve so stigende/fallende og fallende/stigende. Med ureglebundne variasjoner kunne an ikke koe til noen konklusjoner. O an har få varierende typologiske eleenter har an en liten bevisverdi, en ed flere uregelbundne variasjoner i typologiske eleenter foreligger en høyere sannsynlig kontinuit. Med uavhengige eleenter ente Maler at var eleenter so ikke var avhengig av andre eleenter for å finnes til på gjenstanden. Dte å prøves fra gjenstand til gjenstand. Man å tenke på hvordan gjenstanden ble lag og hvilke eleenter so tilhører arbeidsoden og so ikke er nødvendig for at an skal kunne utføre arbeidsoden (Maler 1963: 20-29). Med tanke på funnassosiasjonens likher d to typer funn so var interessante; sluttede og stratigrafiske funn. Begge disse typene av funn var utsatt for sae type av svakher. Den første svakhen var at an ikke har undersøkte funn og ds ostendigh nøyaktig nok og dte førte til at an bland ting saen eller isforstår noe. Den andre svakhen var at gjenstander kan være av ulik alder, selv o deponering skjedde satidig. Den tredje svakhen var at slike funn er relativt uvanlige og an å ha flere liknende funn ed sae funnkobinasjoner for å kunne si noe ed er sikkerh. Dte var naturligvis bare relative typologier. Men naturvitenskapelige hjelpeidler so pollenanalyser, geokronologi, dendrokronologi, 14 C- analyser og isotopanalyser kunne hjelpe en ed en er absolutt typologi. D var viktig ente Maler å studere funnkvantiter og ikke bare unike funn (Maler 1963: 30-35). Når d gjaldt forskjeller i kvalit på gjenstandene var d viktig å tenke på at gjenstandene av dårligst kvalit ble lag av ennesker so trolig ikke var håndverkere eller dårlige håndverkere, fordi at de dyktige håndverkerne var gått videre til nye typer (Maler 1963: 37-38). Jeg ente at for på kunne finne svar på ine problestillinger var d flere teorier jeg trengte å bruke. Disse teoriene var epiri, chaîne opèratoire, anthropologie de terrain, refleksiv tolkning og sakundersøkningsoder. 1.4 Mode Jeg lagde skjea so jeg ente egn seg godt til analyser av beinspisser også videre i fretiden. Til dte skjea lag jeg en illustrasjon for å vise hvor jeg tok ålene og hvordan. Dte håp jeg at vil føre til en ltere saenligning nye funn ed de gale sat at d er ltere for senere undersøkere å vite hvordan jeg har tenkt og hva jeg har anst so nødvendig data. Dte skjea ble brukt so en bakgrunn til in typologi og kronologi ved de spissene jeg fikk undersøkt selv. Resultat fra denne undersøkelsen ble senere saenlign og test ed funn av spisser so jeg ikke undersøkte fysisk selv, en so ble funn på Historiska side 11 av 68

12 use i Stockhols hjeeside (http://is.historiska.se/is/sok/start.asp). Jeg ente at for å kunne se o in typologi kunne anvendes i virkelighen og ikke bare på teorisk nivå var d viktig å ta ed spisser so jeg ikke hadde undersøkt fysisk selv og bare lest beskrivelse av og st på bilder. Teori og praksis åtte selvfølgelig forenes for å få bra resultat. Når d gjelder oder for typologi og kronologi hverken tok jeg eller analyserte disse prøvene selv, en jeg brukte andre forskeres resultater. Dte hadde selvfølgelig visse kildekritiske probleer Mode og teorisk tilnærelse De teoriske tilnærelsene jeg planla å bruke i oppgaven var sakforskningsodikk og chaîne opèratiore på teknikk og utvikling av beinspissene og epiri til datering, kronologi og korologi, anthropologie de terrrain på d funne so har blitt funn i gravkontekster og ed refleksiv tolkning alltid snikende i bakgrunnen. Disse teoriene brukte jeg for å analysere aterial og prosessene so lå bak flinteggede beinspisser Moder på åling Måling av beinspissene ble utført ed linjal, skyveål, en sikkerhsnål so ble brukt til å åle dyp og en gradskive til å åle vinkler og ine egne øyne. Alle beinspisser ble tatt bilder av i fire eller fe forskjellige synsvinkler sat en lt skissering for hånd. En illustrasjon viste hvor jeg tok ålene. Inforasjonen jeg valgte å ta ed på skjea var følgende: Generell inforasjon Funnnuer Hvilk funnnuer eller useusnuer hadde beinspissen? Benevning /sakord Hvordan jeg definerte beinspissen flintegg beinspiss eller flintegg beindolk? Funnsted Hvor fant an beinspissen? Funnsted, socken og län. Morfologi Tverrsnitt Hvilken tversnitt hadde beinspissen? Jeg ente at d finnes fire typer for forer på flinteggede beinspisser og dte er en del av typologien; runde, rundovale, ovalflate og flate Fragenteringsgrad Hvor ye og hva var d igjen av beinspissen? Farge Hvilken farge hadde beinspissen? O beinspissen var hvit eller grå indikerte dte for eksepel at beinspissen var funn i en våtark (Karina Haersta Dehan personlig kounikasjon). Lengde på beinspiss side 12 av 68

13 Hvor lang var beinspissen og hva tok jeg so ål i idten? Med ål i idten ener jeg d so er idt på spissen eller svært nært idten. Med fragenter ålte jeg rt og slt d so var på idten av fragent der d var ulig. Figur 3. lengde på beinspiss og flintspon Høyde/tykkelse på beinspiss Her ble ålene tatt på tre forskjellige steder og der ble angitt hvor dte var blitt gjort. To ål på spissen, en i idten og en eller to på enden. Målene ble kalt h 1, h 2, h 3, h 4 og h 5. Disse ble angitt ter fresiden (den siden so funnnuer står på eller so ble utvalgt), h 1 var fra venstre ot høyre. Dte var ikke nødvendigvis å være spissen. Mål h 1 og h 2 var på den venstre siden, h 3 var på idten eller nært idten av beinspissen og ål h 4 og h 5 var på høyre side. Bredde på beinspiss Her ble ålene også tatt på tre forskjellige steder og der ble angitt hvor dte var blitt gjort. To ål på spissen, en i idten og en eller to på enden. Målene ble kalt b 1, b 2, b 3, b 4 og b 5. Disse ble angitt ter fresiden (den siden so funnnuer står på eller so ble utvalgt), h 1 var fra venstre ot høyre. Dte var ikke nødvendigvis å være spissen. Mål b 1 og b 2 var på den venstre siden, b 3 var på idten eller nært idten av beinspissen og ål b 4 og b 5 var på høyre side. Figur 4. Bredde og høyde/tykkelse Furelengde Furer D var flere ting når d gjelder furer so ble undersøkt, høyre, idten og venstre side. Bredde på furer. Hvor brede var furene? Mål tatt på tre steder. Lengde på furer. Hvor lang var furen? Gikk den helt fra spissen? Hvor slutt den? Mål ble tatt på venstre og høyre siden o lengden var forskjellig. Dyp på furer. Tre ål igjen, både høyre, idten og venstre side. Vinkel på furer. Der d var ulig å åle vinkelen på furene ble dte gjort på begge furer på høyre og venstre side. Figur 5. Tverrsnitt, furevinkel og furedyp Flint side 13 av 68

14 Var d flintspon på beinspissen? Skord, lengde, bredde og tykkelse, farge, flinttype og hvor flintsponene var orientert på beinspissen. Tykkelsen på flintsponene var en tregrad skala, tykk, ello og tynn/gjennosiktig. Dekor Kunne an se dekor, ønstre eller erker på beinspissen? Beskrivelse og hvordan d strakk seg over spissen. Festeateriale Hvordan var flinten fest? D este så ut so harts, bek eller tjære. Der festeaterial ble observert på andre steder, so basen/tangen ble d også notert. Skisser av flintspisser Alle flintspisser ble lt skissert for hånd for å bedre kunne forstå orfologien. Dte ble gjort i 1:1. Annen inforasjon Annen inforasjon, observasjoner, tolkninger, synspunkter og innfall noterte jeg under denne rubrikken. Denne inforasjonen var også viktig for analysen av aterial Moder for typologi So ode for typologi brukte jeg inforasjonen so står under åleoder so annen inforasjon, skisser, festeateriale, dekor, flint, furer, lengde, høyde og bredde, farge, fragenteringsgrad og for. Eksisterende typologier var også svært viktige å ha ed i bakhod. Når jeg jobb ed typologiene var d viktig å tenke på hva jeg anså so viktige eleenter og eningsfulle spørsål og hva Oscar Liden og Ulla- Karin Larsson (de presenteres under andre typologier) ente var viktige eleenter og eningsfulle spørsål Moder for kronologi: Der de finnes 14 Cdateringer ble disse brukt. Pollendiagraer og stratigrafi der de finnes har også blitt brukt. Generell kronologi på utgravningssteder. Flintspisskronologi der disse finnes. Alle ine kronologier har blitt saenlign ed andre, eldre kronologier for å se o disse korrelerer eller ikke. 1.5 Material Material jeg ville undersøke var lag av bein, flint og en slags for for festeateriale. Mesteparten av aterial er sal på utgravninger og so ytefunn. De gjenstandene so var ytefunn var ed i forsøk på å se o de kunne passe inn i en eventuell kronologi og typologi. Ann aterial so ble brukt i undersøkelsen er litteraturstudier, pollenanalyser, osteologiske analyser, 14 Cdateringer. Material, d vil si de beinspissene so jeg undersøkte fysisk og de beinspissene so jeg kun har st på i for av bilde og litteraturstudier ble presentert i en tabell under rubrikken aterialpresentasjon. 1.6 Kildekritikk Kildekritikk var viktig i denne undersøkelsen, å gå igjenno ulige feilkilder, proble og fallgroper kan gjøre at an ltere kan forstå d aterial an skal undersøke. side 14 av 68

15 Når an jobber ed ateriale så er d alltid en rekke feilkilder, probleer og fallgroper so kan oppstå. Ved å gå igjenno d an kan gjøre feil, har gjort feil eller ser andres feil kan an forsøke å eliinere og klargjøre dte. Andre forskeres resultater kan også være proble, en v ikke hvor bra og representativ analysene og prøvene er. Man blir alltid farg av sin vitenskapelige bakgrunn, tidsperiode og personlige baktanker uanst hvor objektiv an prøver å være. Her er d viktig å tenke på de kildekritiske aspektene; hve har skrev teksten; i hvilken tid ble teksten skrev; hvorfor ble teksten skrev og til hvilk forål. Rekonstruksjoner og tolkninger av graver so f. eks Barukvinnen kan by på sine egne probleer. Denne graven har blitt tolk på en engde åter (Karsten & Nilsson 2006: ). Ved graver var d noen ganger blitt tolk so at beinspissene skulle ha drept personen i graven, en ved biologisk antropologi har an klargjort at d ikke var tilfelle i de fleste situasjoner. Spissen har ligg oppå klærne eller kroppen og senere under forråtnelsesprosessene falt ned (Karsten & Nilsson 2006: 132). D var en engde probleer so kunne oppstå når an skal lage en typologi og kronologi. Er dte virkelige typologier eller bare tilfeldige forskjeller so oppstår kun ved at an har behov av redskap og tilpasser d ter hvilke aterialer an har for hånden (Maler 1963: 30-35, Johansen 1974). Man kan også spørre seg o typologier egentlig finnes. De gjør d for oss ennesker for å kunne håndtere og forstå gjenstandsaterial, en d byr ikke at de eksisterer uavhengig av den so lag typologien og alle so bruker den (Gärdenfors 2006). Når an skal lage en kronologi støter an på andre probleer. Løse funn kan være probleatiske fordi at de å tolkes utefra der an fant de stratigrafisk og dte byr analyser av jordarten der den ble funn. Men løsfunn trenger ikke å vøre deponert i den lagr der den finnes, den kan ha blitt flytt, orørt eller ann på grunn av naturlige og enneskelige faktorer. Et ann proble var at o an fulgte prinsipp for kronologi. De enkleste forene først, senere er blir d er koplisert. Men steer dte alltid? Proble her var beinspisser ed forer so hadde riller eller othaker. Ko de først eller hadde de helt ann forål enn de andre? Pollenanalyser Pollenanalyser kan også være probleatiske, da disse bare kan påvise hvordan ogivelsene har st ut og kan ikke gi noen absolutt datering, en bare tidsintervall, so f. eks Boreal tid og liknende (Faegri 1989, Walker 2005). C 14 analyser Isotopanalyser har også sine egne probleer. Material kan være kontainert av resent ateriale og dte kan påvirke resultat (Lynnerup al 2008). Stratigrafi Kildekritikk ved stratigrafi var også viktig å tenke på. D er en engde feilkiler å tenke på. Gjenstanden kan ha blitt flytt på fra ann jordlag av dyr, ennesker og ekaniske prosesser i naturen. En annen ting so var verdt å tenke på var hvordan an har tolk jordlagrene so an fant gjenstanden eller boplassen i og hva so kjennegner alderen til de forskjellige lagene. side 15 av 68

16 1.7 Forskningshistorie Flinteggede beinspisser har lenge vært en del av esolitiku, da Kongeose og Magleosekulturene. Nå i dag har an langt flere funn av flinteggede beinspisser i Sverige og ikke inst i Skåne. Alle disse nye funnene av flinteggede beinspisser gjør at an kan lage en bredere typologisk serie enn tidligere sat at an kan forsøke å lage en kronologisk serie av flinteggede beinspisser. D var flere kronologier på flinteggede beinspisser, en jeg ente at disse burde bli tatt opp til en revidering for å se o de virkelig steer ed hvordan d der ut i dag. I utgivelsen De flinteggade benspsernas nordiska kulturfas, gikk Oscar Lidèn gjenno d flinteggede aterial so var blitt sal inn på denne tiden og han gjør en nøye gjennogang av forskningshistorien til flinteggede beinspisser fre til Ulla-Karin Larsson seinaroppgave, De svenska fynden av flinteggade benspsar fra 1973 freviste en kortere saenfatning av Lidèns forskningshistorikk og hun tok ed forskningen fre til D har deriot skjedd flere ting på denne fronten de seneste ti årene og nyere tids forskning viser bredere bilde enn fortidens. Hele denne gjennogangen var for lang til å kunne tas ed her og kun d jeg anser so viktig for oppgaven har blitt tatt ed (Lidèn 1942). D var først ter tre ekseplar av flinteggede beinspiss var blitt funn før navn ble brukt i arkeologien, dte var på 1820-tall. Flintegg beinspiss so var blitt funn so nuer to og tre so befant seg i Stockhol var blitt funn i nærhen av Göta kanal og var blitt sendt til Stockhol av greve Baltzar Bogislaus von Platen. Dte funn ble otalt i J.G. Liljegren og C.G. Brunius i Nordiska fornläningar i I denne utgivelsen er d nøye daljert o hvordan spissene ser ut (Lidèn 1942: 69, Larsson 1973:1-2). H.J. Sjöborg beskriver den flinteggede beinspissen so ble funn i en torvose i Skåne og so ble oppbevart i Lund, i 1824 i sin Saling för Nordens fornälskare (Lidèn 1942: 69, Larsson 1973:1-2). Sven Nilsson gir i 1866 ut Skandinaviska Nordens urinvånare og her nevnes den flinteggede beinspissen Nilsson ente at denne flinteggede beinspissen burde he fuglepil, da han anså at dens funksjon var til å jakte på fugler slik so d ble gjort på Grønnland. Nilsson forteller at dte våpen ble brukt til fuglejakt på vann og at den skulle kastes ed kastebrt. Treffsikkerhen skulle visstnok være svært høy. I Nilsson utgivelse ble de vanlige toeggede flinteggede beinspissene og en beinspiss ed egg på den ene siden benevnt (Nilsson 1866: 5-6,75-77, Lidèn 1942:70, Larsson 1973: 2). I Sveriges forntid so ko ut i 1874 ente Oscar Montelius at d ikke var ulig å vite so de flinteggede beinspissene var bronsealder eller steinalder. Han angir også at d kan være på grunn av bevaringsforholdene i oser at an nesten bare finner beinspisser i denne funnostendighen (Lidèn 1942:72, Larsson 1973: 2). I Sophus Müllers Ordning af Danarks Oldsager so ko ut i 1888 viste bildeateriale av flinteggede beinspisser og Müller nevner i teksten av flinteggede beinspisser blir hovedsakelig funn i oser og at den tilhører eldre eller yngre steinalder, en bildene står under yngre steinalder (Lidèn 1942:72). side 16 av 68

17 I 1900 ble utgravninger i Magleose ved Mullerup og resultat fra disse ble utgitt i 1903 og her fant an en flintegg beinspiss ed dekor ed strekønster, en d ser ut til å være en flintegg beindolk på grunn av sin bredde og dekor. Funn ble antatt å være fra senere del av Ancylustid (Sarauw 1903: , Lidèn 1942:63, Larsson 1973:2). I Minnen från vår forntid fra 1917 ente Montelius senere at de flinteggede beinspissene tilhører steinalder, da eldre steinalder og han støtter også opp rundt Sven Nilssons fuglepilteori (Montelius 1917:6-7(afbildning) og 5-6 (beskrifning), Lidèn 1942:72, Larsson 1973: 2). Nils Olof Holst hevder på sin side i Postglaciala tidsbestäningar fra 1908 at funn av flinteggede beinspisser koer fra den idterste delen av ancylustiden, Holst støtter også opp under Nilssons fuglepilteori (Holst 1908:15 16, Lidèn 1942:73) I Oscar Lidèns De flinteggade benspsarnas Nordiska kulturfas gjennogang av alle flinteggede benspisser so var blitt funn i 1942 saenligner han disse fuglepilene ed den estiske Kundakulturen og hans datering på beinspissene er Magleose og Ertebølle. Lidèn er deriot ikke enig ed Sven Nilsson tolkning av bruk av fuglepilene, han ener at de har blitt brukt på større landdyr på grunn av visse funn han ener kan si dte (Lidèn 1942: 20 21, Larsson 1973:2-3). Lidèns årsaker til at han kunne tenke seg at an har brukt de til større landdyr var på grunn av hovedsakelig tre funn fra Danark, to funn fra Sverige og to fra Finland; En urokse fra Vig, Sjælland i en ose ed flintspisser i brystparti og an antok at den hadde blitt truff av en pil eller spydkast fra siden. Dte var sannsynligvis ikke fra noen flintegg beinspiss, d var er trolig en type spiss a la Loshultpilen der an har feste ikrolitter fast til en pilkropp av tre. Fra Taaderup ose, Falster funn av en elg der an fant en såtann beinspiss, noen flintsplinter satt fast i sår so nesten hadde hel. Dte funn ble datert ed pollenanalyser til Fastlandstid. I Orderup ose, København fant an en flintegg beinspiss ved villsvin. D svenske funn av en villhest i Toarps ose ed en bladfor flintspiss i krani so ble funn i littorinaleire. D andre svenske funn er hunden fra Alleru so Lidèn ente var blitt drept av den flinteggede beinspissen so an fant ved siden av den. De to funnene fra Finland var begge to av seler, en grønlandssel ed en beinharpun ello ribbena og en ringsel ed en harpun ved siden av (Lidèn 1942:20 21). Stig Welinder undersøkte alderen til flinteggede beinspisser i Några reflektioner kring Barugraven og han ente at han kunne se tre dateringer; tanne beinspisser so eldst så flinteggede beinspisser ed othaker so en ellofor og tilslutt den fullendte flinteggede beinspissen (Larsson 1973:3). Ulla- Karin Larsson undersøkte i 1973 i en seinaroppgave funn av flinteggede beinspisser i Sverige og lagde noen forslag på hvordan an kan lage en kronologi, korologi og datering på de flinteggede beinspissene. Denne oppgaven var en redegjørelse på hvilke funn so fantes i Sverige på denne tiden (Larsson 1973). I de siste tiårene har interessen for beinspisser og beinteknologi steg og dered har forskning og litteratur i enesoråd øk. Dte gjelder ikke bare flinteggede beinspisser, en også andre forer for beinspisser so ikke analyseres i denne oppgaven. side 17 av 68

18 BAR utgivelsen Bones as tools: current hods and interprations in worked bone studies fra 2007 gir godt bilde av den senere tids utvikling når d gjelder teknikker, bruksoråder og tolkninger. Eva David har undersøkt beinspisser og flinteggede beinspisser i flere utgivelser (David 1998, 2004, 2007) Fra en utgivelse fra Latvia i 1999 har flere forskere analysert og presentert beinspisser i forskjellige fasonger og typer fra lake Lubāna i Latvia (Vankina 1999). I The Tågerup excavations noterer an flinteggede beinspisser og hva erker på de kan ha bydd (Karsten 2003:64 65, ) I boken In the wake of a woan (Karsten 2006: ) gis d en liten gjennogang av flinteggede beinspisser, datering, ønster på flinteggede beinspisser sat opprinnelsessted. Saenfatning Forskningshistorikken kunne bli delt i to deler. Den første delen var fra de første funnene i 1820 og fre til Ulla-Karin Larsson seinaroppgave fra D an konsentrerte seg o på denne tiden var est kronologi, typologi, datering og kort o funksjon og kunne sies å tilhøre den prosessuelle og kulturhistoriske arkeologien. Den andre delen av forskningshistorien so var fra 1980-tall og fre til i dag var annerledes, her koer den postprosessuelle arkeologien fra der an studerer d sosiale og syboler. I de senere år har an st teorier so chaine operatoire, antropologie de terrain og eksperientell arkeologi koe fre i lys. 1.8 Andre typologier og kronologier D var hovedsakelig to forskjellige typologier jeg har saenlign in egen typologi ed og d er Oscar Lidens typologi fra 1942 og Ulla Karin Larssons typologi fra Lidèns typologi Lidèn ente at de fantes tre typer av flinteggede beinspisser; Pilspisser, dolker og lansespisser. Lidèn delte de flinteggede pilspissene opp i A- og B-typen. A-typen Pilkroppens for: rund eller oval Spiss: likner en syl i uskad tilstand Tange: ligger ter idtlinjen A-typen ble delt i to grupper: dobbelegg og enkelegg og disse spissene dukker også opp i Østbaltisk ateriale, hos Kundakulturen (Lidèn 194:77,84). Type A1 er enkeltegg (Lidèn 1942:77 80). Pilkroppen ble definert so lang og sal ed utbredt og noe fortynn topp parti. Spissen var ornert ed tverrstreker på den siden uten egg i grupper på fire på ca 25 ed i ello gruppene. Type A2 er dobbelegg (Lidèn 1942: 85). Bisyertrisk Pilkropp: oval Furer: to og ofte like lange side 18 av 68

19 Spiss: lik en syl Lengde: Flint: nært hverandre so perler på en snor Tange: rund og tilspiss, ed en lengde på ca Festeasse: hartsliknende og sitter ofte igjen i furer. Lidèn ener at dte skal være en pilspiss til en pil og bue fordi han ener at festeassen på tangen viser at spissen har vært fest på sae åte so pilspisser har blitt fest hos Ertebølle enneskene, ca 8-10 på treskaft. Flere av disse flinteggede beinspissene er ornert på ange forskjellige åter - forskjellige stiler? B-typen er en blanding ello piler av type A og harpuner og andre tanne beinspisser og finnes ifølge Lidèn i tre typer: B1: Beinspissen har en grov, nedvendt sagtann egg. Sværdborgtypen flintsponene finnes på hele den øverste delen og basen er ikke ornert. B2: Spissene er så, en rt utstående tenner lik sagblad. Busjötypen flintsponene finnes på idten og den nedre delen har en tann egg. B3: Her har beinspissen så, brede hakk. Den ble kalt Magleosype hos Lidèn. (Lidèn 1942:85 96). Flinteggede beindolker og lansespisser (Lidèn 1942:96 99) Dolker: Er so oftest bredere enn pilspissene og er ofte o ikke alltid svært rikelig ornert. Lidèn ener at han kan se to typer av dolker; en type fra Danark so virk å ha ordentlig håndtak og en nærest lanstliknende spiss. Her sitter flintene også so perler på en snor, godt innpass ved siden av hverandre. Disse er ofte svært vakkert og sirlig ornert. Lansespisser: Dolken fra Offerdal i Jätland ble tolk av Lidèn so en lansespiss. Disse spissene ble trolig satt i langt treskaft. Lidèn synes å ville ha disse lansespissene so forsvarsvåpen og ikke til jakt Ulla Karin Larsson typologi Hovedtyper hos Ulla Karin Larsson (Larsson 1973:3). A. Syrisk lengdeakse fra spiss til bas. B. Asyrisk lengdeakse fra spiss til bas. C. Asyrisk rundt lengdeaksen ved basen. Undertyper basert på tverrsnitt på beinspissene. Dte ål var tatt idt på pilen (Larsson 1973:3). I. Syrisk tverrsnitt ed en bredde indre enn 1,5c. II. Syrisk tverrsnitt ed en bredde over 1,5 c. III. Asyrisk tversnitt. Undertyper basert på furer (Larsson 1973:4). 1. D finnes bare en fure. 2. D finnes to furer. Undertyper basert på basens utseende (Larsson 1973: 4). 1. Ingen tange, en saler gradvis av. 2. D finnes en arkert tange. 3. Basen ser ut so handtak. side 19 av 68

20 4. Basen er rt eller konkav i avskjæringen. 1.9 Materialpresentasjon Presentasjon av d aterial jeg har undersøkt, enten d er selv eller via tekst og bilder Den flinteggede beinspissens deler Hvordan så den flinteggede beinspissen ut og hva her beinspissens forskjellige deler? Figur 6. Beinspissens deler Bas/tange idtdel spiss Flint På ange av de flinteggede beinspissene kunne an observere at an har fest ikrosponene på en spesiell åte inne i furen. På den ene siden lå de ed dorsalsiden opp, en på den andre siden ed den ventrale siden opp og dte hadde trolig en funksjonell årsak (egen observasjon, Karsten & Nilsson 2006:1). Dte kunne dessverre ikke observeres på alle flinteggede beinspisser og o an ikke finner beinspissen slik in situ eller at sponene sitter godt nok fast, kan d i ange tilfeller være vanskelig å avgjøre hvordan sponene satt inne i furene. Festeateriale Festeaterial var en god indikator på hvor tangen/basen var. Kunne tydelig sees so en ørkere farging på spissene, da særlig de spissene so hadde lysere farger Beinspissene Beinspissene so er ed i denne oppgaven har jeg delt opp i to hovedgrupper, de spissene so jeg har undersøkt selv og de so jeg ikke har undersøkt selv Mine undersøkelser Under ine undersøkelser ko de flintspissene jeg har ålt og st på selv. For å få plass til all inforasjon åtte jeg dessverre dele tabellen i to. Undersøkelsen av disse spissene ble utført ter den atrisen jeg selv utvikl. Jeg forsøkte å se hvilke eleenter so dukk opp flere ganger eller so uterk seg so t trekk so var sterkere enn andre trekk. Jeg baserte eg på utseende og fysiske ål. Vurdering av in typologi ot Lidens og Larssons ble også utført på bakgrunn av disse to tabellene. LUHM nr Funnsted for Grönby socken toegg ed riller på en side tverrsni tt lengd e bre dde høy de flat riller v fure for fur edy p 1 furevi nkel Hofterups socken toegg flatoval Uten proveniens enegg flatoval side 20 av 68 flint festea teriale dekor anerkni ng lengd e på spiss lengd e på ende v 28, h 29 på ende riller idten til ende 15 i furer/fli nt hele 30 ja 5 v 4 i fure flint ja, hakk på side uten hele ja

21 flint Uten proveniens toegg ed riller på en side flat riller v 2 synes ikke lange riller på en side nesten hel 65 en innbulin g på en Trelleborg s socken toegg flat v 2 i furer/tan ge side hele Uten lite proveniens toegg flatoval v synlig ende 8 11 ja Uten proveniens toegg flatoval v-u synlig ende ja Uten proveniens toegg flatoval v 1-2. nesten hel 10 5 Uten proveniens toegg flatoval v 1-2. v 42, H 35 Uten proveniens toegg flat v 1.2. Uten proveniens toegg flat v 2 8 Uten proveniens toegg rundova l sva k v 1 Uten v 45, proveniens toegg flatoval v 1-2. h 55 Uten proveniens, fra enegg, Gerberske riller i to flat salingen deler riller v 2 i ende lite synlig lite erke ved bruddste d, kun ende lite synlig nesten hel 11 5 i furer/fli nt hel ja rille på ene siden nesten hel 5 lite synlig lite synlig nesten hel 10 riller i to deler en side hele Uten proveniens toegg flat v 8 i furer/tan ge arkert tange hele ja Uten ovalrun idten til proveniens toegg d u 3 i furer ende 46 ja Uten proveniens toegg ed riller på en side Uten proveniens toegg flatoval 190 Uten proveniens toegg flatoval 168 toegg ed riller på en side flat riller v 4 0, v 1 6 i furer/tan ge i furer/tan ge 5 i furer Uten proveniens flat riller v 2 v 34, h 36 i Skurups furer/fli socken toegg flat v 9 nt toegg ed Trelleborg riller på en flat v 30, s socken side riller v 2 h 29 på tange Trelleborg s socken toegg rundova l 1 Herrestads osse, vid Brädasten, St. Herrestad toegg flatoval 155 Högestads gård, Ingelstorp socken toegg flatoval 178 Ingelstorp socken toegg rundova l v v 3 4 v 2 7 w 13 riller på en side hel ja ruffle linje hel ja en innbulin g på en side hele ønster i rillene, arkert bas nesten hel 22 arkert tange nesten hel 19 ja riller på en side hele i furer/tan ge hele 18 9 i furer/tan ge hele ja i furer/tan ge arkert tange hele i furer/tan ge hele ja side 21 av 68

22 : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : :2 867 Hylteberga osse, Skurups socken toegg flat v 11 Görslövs socken, Sege å, Stjärnelun d toegg Sjöholen, Stehags socken toegg ovalflat furer/tan ge rundova l v v 54 1 furer 3 v 2 Sjöholen, Stehags socken toegg flat 34 6,5 5 v 2 Sjöholen, Stehags socken toegg ovalrun d v 1 v 25, h 30 en innbulin g på en side nesten hel ja en innbulin g på en side nesten hel 27 v 33, h 33 idten v 24, h 30 idten fra spiss til idten 10 Sjöholen, Stehags socken dolk flat spiss 20 Sjöholen, Stehags socken toegg flatoval v-u Sjöholen, Stehags socken toegg rundova l v Sjöholen, Stehags socken toegg flat 52 Sjöholen, Stehags socken Sjöholen, Stehags socken Sjöholen, Stehags toegg v rundova l v 1 v 43, h 34 idten v 36, h 32 v 36, h35 v 35, h 27 dolk, enegg flat v 2 lite synlig idten lite synlig idten lite synlig idten ja, hakk og wfore de nær ende socken toegg flatoval v 0,5 h,v 23 idten Sjöholen, Stehags socken toegg flatoval v-u 0,5 h19 kun spiss 16 Sjöholen, Stehags socken Sjöholen, Stehags socken Sjöholen, Stehags socken Sjöholen, Stehags socken toegg toegg toegg(del av 28134:2180) toegg rundova l rundova l rundova l 68 6 rundova l v Sjöholen, Stehags socken dolk flat v 1 5 v 1 7 v 1 2 v 35, h 30 idten til ende v 30, h 25 spiss 10 v 32, h 30 ende v 30, h 34 spiss 15 5 h 22 spiss 19 Sjöholen, Stehags socken toegg flatoval v-u 1 Sjöholen, Stehags socken Sjöholen, Stehags toegg rundova l v 0,5 h 22 3 v socken toegg flatoval Sjöholen, Stehags socken toegg flatoval v Sjöholen, Stehags 2 h22 halv, delt i to kan være, en av spiss 10 fra spiss til idten 15 v27, h 23 i fure ot spiss ot idten toegg, del av flatoval v 2 v 27 1 i fure 4, resten av ja 5 20 ja side 22 av 68

23 socken : : : : : : : : : : : : : : : : : :1 RH? RH WP 106 RH WP 283 RH WP 620 Sjöholen, Stehags socken toegg flatoval v 2 h 30 Sjöholen, Stehags socken enegg flat 25 6 Sjöholen, Stehags socken toegg flatoval Sjöholen, Stehags socken toegg rundova l 159 Sjöholen, Stehags socken enegg Sjöholen, Stehags socken toegg flat 49 2 synlig spiss 20 8 lite synlig idten 3 v-u 2 spiss 12 7 v 7 v-u rundova l v Sjöholen, Stehags socken toegg flatoval v 1 Sjöholen, Stehags socken toegg rund v 1 Sjöholen, Stehags socken toegg v 32, h 32 svært synlig 2 h 22 idten v h 20 i furer idten v 25, h22 en innbulin g på en side nesten hel synes ikke idten v 32, h 35 i furer idten rundova l v idten Sjöholen, Stehags socken toegg flat v Sjöholen, Stehags socken enegg ovaltria ngel 71 Sjöholen, Stehags socken toegg rund Sjöholen, Stehags socken toegg ovalflat Burlöv, Sege å, st. Bernstorp gård toegg rundova l 78 Uten proveniens toegg ovalflat v 30, h 28 fra spiss til idten 3 v 0,5 spiss 35 5 v v vid v v 0,5 1 Uten proveniens toegg ovalflat v 0,5 Ageröd, Munkarps socken toegg flat v-u Allerus osse, Allerus toegg, socken sal til bred flat v 1 1 Rönnehol osse, Hässlehol s socken toegg flatoval v-u v 30, h 27 kun spiss 29 v 45, h 33 idten v 27, h25 v 22, h i fure/flin t/tange i fure/tan ge fra spiss til idten 15 en innbulin g på en side hele ja en innbulin g på en side hele i bite r i furer idten i furer/fli nt i furer/fli nt Rönnehol osse, Hässlehol s socken toegg flatoval idten Rönnehol osse, Hässlehol s socken toegg flatoval 114 Rönnehol osse, toegg flatoval v 4 v-u nesten fra spiss 15 spiss til idten 20 2 v 32, h 32 spiss til idten i furer hele ja ja, en vanskelig å åle ja ja side 23 av 68

24 RH WP 648 Hässlehol s socken Rönnehol osse, Hässlehol s socken toegg flatoval Π 2 spiss til idten 20 LUHMnr Tabell 1 Denne tabellen viser de spissene jeg har undersøkt selv på agasin til Lunds historiska useu. Funnsted 2488 Grönby socken Sponstørrelse (lengde) Datering basert på flintspon 2881 Hofterups socken Kongeose 5098 Uten proveniens Kongeose 5099 Uten proveniens 5199 Trelleborgs socken 6100 Uten proveniens 13 Kongeose 6102 Uten proveniens 6-10 Kongeose 6103 Uten proveniens 6104 Uten proveniens 6105 Uten proveniens Kongeose 6108 Uten proveniens Uten proveniens 7500 Uten proveniens 7502 Uten proveniens, fra Gerberske salingen Uten proveniens Kongeose Uten proveniens 10 Kongeose Uten proveniens Magleose/Kongeose Uten proveniens Kongeose Uten proveniens Uten proveniens Skurups socken Kongeose Trelleborgs socken Trelleborgs socken Herrestads osse, vid Bredasten, St. 190 Herrestad Kongeose Högestads gård, Ingelstorp socken Ingelstorp socken 7-14 Kongeose Hylteberga osse, Skurups socken Kongeose Annen datering 27098:1 Görslövs socken, Sege å, Stjärnelund 15 Kongeose 28134:105 5 Sjöholen, Stehags socken Kongeose 28134:113 6 Sjöholen, Stehags socken Kongeose 28134:116 1 Sjöholen, Stehags socken Kongeose 28134:116 2 Sjöholen, Stehags socken Kongeose 28134:133 5 Sjöholen, Stehags socken Kongeose 28134:172 1 Sjöholen, Stehags socken Kongeose side 24 av 68

25 28134:178 6 Sjöholen, Stehags socken Kongeose 28134:194 5 Sjöholen, Stehags socken Kongeose 28134:195 6 Sjöholen, Stehags socken Kongeose 28134:195 7 Sjöholen, Stehags socken Kongeose 28134:195 8 Sjöholen, Stehags socken Kongeose 28134:213 3 Sjöholen, Stehags socken Kongeose 28134:218 0 Sjöholen, Stehags socken Kongeose 28134:218 0 Sjöholen, Stehags socken Kongeose 28134:218 1 Sjöholen, Stehags socken Kongeose 28134:243 4 Sjöholen, Stehags socken Kongeose 28134:247 5 Sjöholen, Stehags socken Kongeose 28134:258 2 Sjöholen, Stehags socken Kongeose 28134:282 0 Sjöholen, Stehags socken Kongeose 28134:286 7 Sjöholen, Stehags socken Kongeose 28134:286 7 Sjöholen, Stehags socken 12 Kongeose Kongeose 28134:307 8 Sjöholen, Stehags socken Kongeose 28134:307 9 Sjöholen, Stehags socken Kongeose 28134:321 3 Sjöholen, Stehags socken Kongeose 28134:361 2 Sjöholen, Stehags socken Kongeose 28134:363 7 Sjöholen, Stehags socken Kongeose 28134:374 6 Sjöholen, Stehags socken Kongeose 28134:447 4 Sjöholen, Stehags socken Kongeose 28134:447 5 Sjöholen, Stehags socken Kongeose 28134:447 9 Sjöholen, Stehags socken Kongeose 28134:755 Sjöholen, Stehags socken Kongeose 28134:756 Sjöholen, Stehags socken Kongeose 28134:8 Sjöholen, Stehags socken Kongeose 28134:850 Sjöholen, Stehags socken Kongeose 28206:13 Sjöholen, Stehags socken Kongeose 28543:2 Uten proveniens 17 Kongeose 28543:3 Uten proveniens 28708:37 Ageröd, Munkarps socken 31729:1 Allerus osse, Allerus socken 29 Kongeose RH? Rönnehol osse, Hässlehols socken 8-25 Kongeose Kongeose RH WP 106 Rönnehol osse, Hässlehols socken Kongeose side 25 av 68

26 RH WP Kongeose 283 Rönnehol osse, Hässlehols socken RH WP Kongeose 620 Rönnehol osse, Hässlehols socken 8-21 Kongeose RH WP 648 Rönnehol osse, Hässlehols socken Kongeose Tabell 2 Denne tabellen viser flintstørrelse og relativ datering og er en fortstelse på tabell Andre undersøkelser Dessverre hadde jeg ikke tilgang på alle flintspisser i Skåne og dte førte til jeg fikk bruke andres tolkninger av flinteggede beinspissene og deres utseende og inforasjon. Flintspisser so jeg ikke har undersøkt selv Tågerup 1 flintegg beinspiss funn i en grav, grav 5, A177 Tidsperiode: Kongeose, Villingebek 14 C- datering: kull fra fyll: kal f. Kr Gravtype: flatark, dobbelgrav ed ann og kvinne i. Funn ved annens hofteparti so lå lengst nord og har blitt antatt å være år gael. Spissen var hel og var ikke annens dødsårsak (Karsten 2000: 51-55, 59-61). Figur 7. Bilde av spissen slik den så ut ved gravfunn. Den har senere blitt rekonstruert (Karsten & Knarrströ 2003: 83) Segebro Syv fragenter av flinteggede pilspisser sat forarbeid og en nesten hel. Lag 5: Fragent 1:toegg, rektangulært tverrsnitt Fragent 2: toegg, ovalrundt tverrsnitt Lag 6: Fragent 3: toegg, rundovalt tverrsnitt Fragent 4: toegg, rundovalt tverrsnitt, ikrospon ca 21. Forarbeid: fårer påstart, ujevnt Lag 7: Hel beinspiss: toegg, rundovalt tverrsnitt. L:135, opprinnelig ikrospon ed en lengde på 11 22, trolig var d seks på hver side. Harts 25 inn på basen. Fragent 5: toegg, triangelfor tverrsnitt. Fragent 6: svært skad, synes ingen brukbar inforasjon. Tidsperiode: Lag 5 datert ed 14 C til 7125±90 B. P so tilsvarer 5175 f. Kr Lag 6 datert ed tre prøver ed 14 C til henholdsvis 6970±90 BP (5020 f. Kr), 7140±75 BP (5190 f. Kr) og 7320±130 BP (5370 f. Kr) Lag 7 datert ed tre prøver ed 14 C til henholdsvis 7030±80 BP (5080f. Kr), 7080±80Bp (5130 f. Kr) og 7140±80 BP(5190 f. Kr) Funnkontekst: Boplass Utgrav av Malö useu og arkeologiska institutionen i Lund i flere oganger. (Larsson 1982: 65,77-82) Skatehol side av 68

27 En flintegg beinspiss ble funn i en grav fra Skatehol II, grav 4. Men ligger langt under graven. Kan den være eldre enn graven og var d egentlig løsfunn (Larsson 1988: )? Tidsperiode: Skatehol II, 7500 f. Kr (Larsson 1988: , Larsson al 1988:28) Gravtype: flatark, annsgrav ca. 50årsalderen. Andre gravtyper: steinøkser, flintspon, steinplater, harpun Utgrav på 1980-tall av arkeologiska institutionen i Lund. (Larsson 1988: , Larsson al 1988: 9-20 Karsten & Knarrströ 2000:59 61) Bäckaskog En flintegg beinspiss ble funn i en grav. Tidsperiode: eldre ello esolitiku Gravtype: Kvinnegrav Andre gravgaver: en flintegg beinspiss og en beisel. Utgrav i 1939 av Folke Hansen. (Karsten & Nilsson 2006: ) Andre steder i Skåne D finnes svært ange spisser på SHM, Historiska use i Stockhol. Disse kan an bare se lengde, bredde, tverrsnitt, for og iblant ed flintspon. SHM nr : 1852: : : : : Id nr funnsted datering for tverrsnitt lengde elloes 93 Skåne olitiku Skåne Skåne Stora Slågarp, Åossen 01 Skåne 02 Skåne 03 Skåne, Står Skytts härad på Skåne, A Bruzelli saling Skåne 06 Stora Slågarp, Åossen Stora Slågarp, elloes olitiku elloes olitiku toegg elloes o toegg ovalflat ello eso toegg ovalflat elloes olitiku ello eso toegg ed todelte felt, spisser i idten 165 7,5-2 bred de dekor anerkning tverstilt e streker lengd e på spiss lengde på ende svært tynn og lang spiss svært tynn og lang spiss kun 72,5 lang fure på en side e t ello eso toegg ovalflat ,5 15 ello eso toegg ovalrund ello eso toegg ovalflat ikr ospo nlen gde side 27 av 68

28 Åossen, Jönssons saling i Haarlöv Stora Slågarp, Åossen, Jönssons saling i Haarlöv Stora Slågarp, Åossen Stora Slågarp, Åossen Stora Slågarp, Åossen Stora Slågarp, Åossen Stora Slågarp, Åossen Stora Slågarp, Åossen Stora Slågarp, Åossen Stora Slågarp, Åossen Stora Slågarp, Åossen Stora Slågarp, Åossen Stora Slågarp, Åossen Stora Slågarp, Åossen Skåne, från Oxie, Skytts härad Bäckskog, Kiaby socken Busjö, Broa socken Trelleborgs socken Trelleborgs socken Trelleborgs socken ello eso toegg ovalflat ello eso toegg flat ,5 ello eso toegg ovalflat ello eso toegg ovalflat ello eso toegg ovalflat ello side 28 av 68 innbuli ng innbuli ng innbuli ng innbuli ng eso toegg ovalflat 1 ello eso toegg ovalflat ello eso toegg ovalflat ello eso toegg ovalflat ello eso toegg ovalflat 145 ello eso toegg ovalflat ello eso toegg ovalflat innbuli ng ello eso toegg ovalflat ello eso toegg ovalflat 180 ello eso toegg ovalflat ello eso toegg ovalflat ello eso toegg to riller ed todelte felt, spisser i idten ello eso toegg ovalflat elloes olitiku elloes olitiku innbuli ng tverstilt e streker innbuli ng dekor på en side dekor på en side dekor på en side dekor på en side 8 29 dekor på en side dekor på en side i en grav, Baruskvinn an riller opphold i idten dekor på en side e t

29 : : : : : : : : : Källstorp, Skarhult socken Skåne Skåne, M Stenbocks saling Skåne, M Stenbocks saling Mulig Skåne, M Brorströs sa Hylteberga nr. 9, Skurups socken Balsby, Nosaby socken Balsby, Nosaby socken Balsby, Nosaby socken Balsby, Nosaby socken Balsby, Nosaby socken Balsby, Nosaby socken Skurup 33:1, Hylteberga, Skurups Maryd, Sankt Olof socken Östra Grevie socken Skåne. I B saling Skåne, J. Bruzelli saling Skåne ello eso toegg ovalflat 155 elloes olitiku ello eso toegg ovalflat 170 ello eso toegg ovalrund ello eso toegg ovalflat ello eso toegg ovalrund 58 elloes olitiku toegg ovalrund 189 flat - nesten rektangul toegg ær ello eso ello innbuli ng eso toegg ovalrund ello eso toegg ovalflat tynn spiss, delt i to dekor på en side oppsvell på en side ello eso toegg ovalflat skad ello eso toegg ovalrund 66 ello eso toegg ovalflat ello eso ello eso ello toegg ed en rille toegg to riller rille på den ene siden ed todelte felt, spisser i idten eso toegg ovalflat ovalflat, ello enegg riller nær eso riller tange ello eso 114 innbuli ng rille på den ene siden arkert tange spiss free, bred bak arkert tange side 29 av 68

30 Tabell 3. Denne tabellen viser spisser jeg ikke har undersøkt fysisk og spissene ble st på Historiska use i Stockhols hjeeside. Jeg ente at disse eleentene var viktige fordi d var disse eleentene so kunne fortelle eg noe o beinspissene. D var deriot ikke alle tingene so egn seg til typologi og kronologi. Resultatene frestilles og diskuteres under. 2 Analyse En analyse av beinspissene krever bakgrunnsinforasjon. Hvilken arkeologisk og geologisk tidsperiode har den blitt funn i og hva kjennegner de? 2.1 Den flinteggede beinspissens storhstid Dte er en presentasjon av tidsperioder, pollensoner og generelle forhistoriske kulturer i Sør- Sverige og Danark Tidsperioder, Pollensoner og Östersjöperioder Pollensoner og Östersjöperioder Jessen 1935 Nilsson 1935 Nilsson 1945 Subatlantisk ix i i Littorina ii ii iii iii Subboreal viii iv iv Littorina v B Atlantic vii v vi Ancylus A vi Boreal vi vii viii Ancylus v viii viii Figur 8. Pollensoner ter Althin 1954:1 og Östersjöperioder fra Clark 1975:46. Roerske siffer tilvarer forskjellige pollensoner Forhistoriske kulturer Flinteggede beinspisser virk bare å dukke opp i esolitiku i Skåne i likh ed Danark. Datering der d ikke finnes 14 C brukte ofte å bli tidlig eller elloesolitiku, og antas i Skåne å tilhøre Magleose (tidlig) eller Kongeosekulturen (ello). Magleose f. Kr De fleste boplasser ved hav ligger i dag under vann, så d er so oftest innlandboplasser an har funn. D var flere kronosoner/kliafaser under Magleose so antageligvis har preg hva an har jakt på. (Vang Persen 1999:11, Wyszoirska al 1999: 27, Jensen 2006: 58, ). Mikrosponenes lengde under Magleose brukte å være fra 6 til 4 c lange (Vang Persen 1999:54). side 30 av 68

31 Kongeose f. Kr Kongeose begynte i den atlantiske tiden og ed dte svært instabilt klia ye likt d vi har i dag. (Vang Persen 1999:11, Wyszoirska al 1999: 27, Jensen 2006: 58, )Under Kongeose hadde ikrosponene en lengde på 1-3 c (Vang Persen 1999: 54). Ertebølle ( F. Kr) Fantes d belegg for at flinteggede beinspisser skulle også ha vært brukt av ertebølleennesker og hvis dte var tilfelle ville de i likh ed andre gjenstanderso ble lag av ertebølleenneskene være er praktisk og funksjonelt orientert enn vakkert og nøyaktig utført? Mikrospon virk å opphøre ter Kongeose og derfor kan an anta at an også slutt å produsere flinteggede beinspisser og at an trolig heller benytt seg av harpuner, tverrpiler og liknende til jakt og fiske (Vang Persen 1999:54). Dte førte til at d var lite sannsynlig at an skulle ha brukt flinteggede beinspisser under Ertebølle so var den siste perioden av esolitiku og neolitiku der enneskene gikk er og er over til jordbruk og dyrehold so kuliinerte i dagens kulturer. Kliafase/ kronosone Klia atlantisk Mer instabilt klia særlig Når d gjelder soerteperatur og nedbør. Ca 5000BP var d en tørr periode. Etter ca 4000BP er fuktig og lavere teperaturer edelløvskog Periode esolitiku Kulturgr upper Faser Ålekistebro Stationsvej Ertebølle Trylleskoven esolitiku, Vedbæk kystkultur Kongeo se Villingebæk Blak Tid f. Kr. Tid i BP Flora Fauna eik, lind, kronhjort, 3900 al, villsvin, lønn, ask sel, rådyr (edelløvs 4800 kog) eik, lind, al, kronhjort, villsvin, lønn, ask rådyr boreal preboreal Soerteperatur er ca jeger- Sværdborg 2 C er enn i dag Høy fuktigh steinalder Bøllund Magleo stabilt klia se edelløvskog Sønder Hadsund Høy soerteperatur rundt tørt klia fastlandsis tid Klosterlund Badosen furu, hassel, bjørk og al furu, bjørk, hassel Furu, 9000 bjørk kronhjort, urokse, villsvin, elg, rådyr kronhjort, urokse, villsvin og elg elg, urokse, åpne arker kronhjort side 31 av 68

32 Figur 9. Kila og kulturer. Etter Vang Persen 1999:11, Wyrszoirska al 1999: 27, Jensen 2006: 58, , Berglund al 2007) 2.2 Den flinteggede beinspissen på rundtur i Skåne En presentasjon av undersøkelsesorådene so ble tatt ed i denne undersøkelsen, Sjöholen, Skatehol, Segebro, Tågerup, Ageröd og Rönnehol var de stedene jeg valgte ut. D var selvfølgelig flere steder og velge, en jeg hadde ikke plass til å bruke alle. D var flere oråder so var av interesse under denne undersøkelsen, en her blir bare bo og jaktplasser presentert da d løse funn ikke alltid kan gi så ye annen inforasjon enn hvor d ble funn o d finnes noen inforasjon i d hele tatt. I denne presentasjonen har også osteologiske og kvartærgeologiske undersøkelser blitt tatt ed. D var bare dyr an har lag beinspisser av so jeg har nevnt deler på, ellers er bare antall avbein fra dyr blitt tatt ed. De andre dyrene ble tatt ed for å vise hva an jakt på i oråd. Figur 10. Undersøkelsesoråder i Skåne Tågerup Funnene fra Tågerup strekker seg fra BP(atlantisk tid) ed kulturgruppene Magleose, Kongeose sat fra tidlig subboreal, Ertebølle. 14 C prøver ble tatt av d osteologiske aterial og dte aterial tilhørte Blak, den første delen av Kongeose. side 32 av 68

33 Tågerup lå ved kysten til Öresund der i dag elvene Saxån og Braån øtes. Boplassen ved utgravd i 1998 av Riksantikvarieäb og ble tolk so en sesongsboplass fra juni til noveber. Sted fungerte trolig so en hovedleir so an kunne fora indre ekspedisjoner fra fordi at d finnes graver fra boplassen. Jeg trodde d var en uligh at gravene også kunne ha vært forsøk på å vise at an hadde rt til å bruke oråd. Svært ange funn av torsk indikerer fangst av torsk fra oråd, Magnell ente at andre vesener so tunfisk, sel og niser kunne også ha blitt jakt på. D var fase I so var av interesse so tilsvarte Kongeose og Magleose (Karsten & Knarrströ 2003, Magnell 2006: ). Funn av interesse fra Tågerup: tregjenstander, ikrolitter, slipesteiner og beinavfall (Karsten & Knarrströ 2001, Karsten og Knarrströ 2003). Disse tregjenstandene var blant ann neverruller, trepiler, økseskaft og spissede påler. (Karsten & Knarrströ 2003: ) Boliger og vindskjer so viste spor ter tilvirkning av beinspisser: I en kontekst so har blitt definert so en vindskjer fant arkeologene so gravde ut Tågerup noe so virk å være en horn- og bein bearbeidningssone. Man fant dte ut ved å analysere funnene på bakken/gulv innenfor vindskjeren. En stor engde bein fra kronhjort og andre hjortedyr indikerer at an holdt på ed redskapstilvirkning og ikke slakt. Man fant også en engde ikrospon, stikler, kniver, skraper og rusjerte avsalg so bygger opp under denne teorien. Denne vindskjeren tolkes dered so verksted der an bedrev ed flint i den vestre delen og bein i den østre delen (Karsten og Knarrströ 2003:144, 149). Dyrebein fra Tågerup: Av urokse (Bos Priigenius): ellohåndsbein. Elg (Alces alces): 23 tenner, 1 underkjeve, kalvariu (hode uten underkjeve), to horn, spolebein, skinnebein, 4 fotbein og 4 ellofortsbein, sesabein sat tre bein fra falangene. Rådyr (Capreolus capreolus): 88 tenner, 17 kalvariu, 6 underkjever og 2 horn, 3 ryggvirvler, 1 ribben, 12 skulderblad og 18 hoftebein, 19 overarsbein, 17 spolebein, 8 albueledd, 24 ellohåndsbein, 12 lårbein, skinnebein, 1 kneskål, 22 hælbein, 19 fotbein, 52 ellofotsbein, 18 øvrige fotbein (apod), sesabein og 22 falanger. Kronhjort (Cervus elaphus): 36 horn, 7 kalvariu, 3 underkjever og 86 tenner, 25 ryggvirvler, 8 ribbein, 1 korsbein og 18 hoftebein, 23 overarsbein, 19 spolebein, 4 albueledd, 68 ellohåndsbein, 9 lårbein, 20 skinnebein, 19 hælbein, 35 øvrige fotbein, 39 ellofotsbein, 35 apodbein, 7 sesabein og 54 falanger. Hund (Canis failiaris): 39 bein (Karsten & Knarrströ 2003: ) Segebro Segebro var en kystboplass ved elveløp til Sege å i Öresund. Boplassen fungerte antakelig so en sesongsboplass fra våren til tidlig høst (april septeber) og Magnell ente at an bedrev flere forskjellige aktiviter der under denne perioden slik so fiske, fuglejakt og jakt på store landdyr. Segebro ble utgravd i 1960, 1971, 1973 og Segebro tilhører den andre perioden i Kongeose, Villingebæk (Larsson 1982: 15, Magnell 2006:120). Funn av interesse fra Segebro Mikrostikler, ikrospon, sponkniver, slipesteiner, flint ed ristninger på krittskorpen, bearbeid horn og bein. Noen bein ed snitt og huggerker so kan ha ko av side 33 av 68

34 beinspisstilvirkning, dte var en tverrstilt fure gjenno to forskjellige ellohåndsbein til kronhjort og korte og dype snitt ved leddendene på skinnebein fra rådyr. Flere trestykker ed bearbeidningsspor hvor en skiller seg ut, fragent av trestykke ca 20 c langt der d var en 11,5 c lang fure so har en bredde på 6 og dyp på 4. Rester av harts i fåren. (Larsson1982: 33-76) Dyrebein fra Segebro Pattedyr Urokse (Bos priigenius): 3. Funn av elg (Alces alces) var 22 bein. Rådyr (Capreolus capreolus): 380 bein. Kronhjort (Cervus elaphus): 675 bein. Hund (Canis failiaris): 4 bein. (Larsson 1982: , Magnell 2006: 123) Ageröds osse Innlandsboplassen lå i Munkarps sogn, nærere bestet Ageröds ose og var den nordøstlige delen av den vestlige delen av Ringsjön i esolitiku. Rönneå utgjorde skill ello Ageröds ose og Rönnehol ose. av Carl Axel Althin i 1948 og i av arkeologiska institutionen i Lund (Larsson 1983:11-16, ). Ageröd I: B og Ageröd I:D Funnsted ligger lengst vest i osen og har blitt datert til (Larsson 1978:28) Funn av interesse fra Ageröd I:B og Ageröd I:D Linjaler (Sjöströ & Nilsson 2005:788-3). Mikrolitter, også ikrolittdepoter, stikler, ikrostikler, slipesteiner ed fårer, bein og horn artefakter, treskaft og andre treartifakter (Larsson 1978: ). Ageröd I:HC Datering ved hjelp av 14 C og ed gjenstander til den første delen av den atlantiske kronosonen og dered til siste delen av Magleose. Boplassen var antatt brukt fra septeber til noveber basert på sesongalitit hos dyr, fugler og fisker. Men kan også ha blitt brukt o soeren. Man har jakt på fisk, fugl og dyr. Man fant også svært ange funn av avfall ter an har lag gjenstander av bein og flere redskaper an har lag av bein og horn (Magnell 2006: ). Funn av interesse fra Ageröd I:HC Linjaler (Sjöströ & Nilsson 2005:788-3) Dyrebein fra Ageröd I:HC Av urokse (Bos priigenius): ellohåndsbein, en totalt 349 bein hos Magnell. Elg (Alces alces): 23 tenner, 1 underkjeve, kalvariu (hode uten underkjeve), to horn, spolebein, skinnebein, 4 fotbein og 4 ellofortsbein, sesabein sat tre bein fra falangene. Totalt ed elgbein var 205 bein hos Magnell. Rådyr (Capreolus capreolus): 88 tenner, 17 kalvariu, 6 underkjever og 2 horn, 3 ryggvirvler, 1 ribben, 12 skulderblad og 18 hoftebein, 19 overarsbein, 17 spolebein, 8 albueledd, 24 ellohåndsbein, 12 lårbein, skinnebein, 1 kneskål, 22 hælbein, 19 fotbein, 52 ellofotsbein, 18 øvrige fotbein (apod), sesabein og 22 falanger. Totalt 336 bein hos Magnell. Kronhjort (Cervus elaphus): 36 horn, 7 kalvariu, 3 underkjever og 86 tenner, 25 ryggvirvler, 8 ribbein, 1 korsbein og 18 hoftebein, 23 overarsbein, 19 spolebein, 4 albueledd, 68 ellohåndsbein, 9 lårbein, 20 skinnebein, 19 hælbein, 35 øvrige fotbein, 39 ellofotsbein, 35 apodbein, 7 sesabein og 54 falanger. Totalt 1418 bein hos Magnell. side 34 av 68

35 Hund (Canis failiaris): 3 bein (Magnell 2006: 123). Ageröd V Funnsted ligger bare hundre er fra elven (Larsson 1983: 13). Datering var ved hjelp av 14 C til Kongeose, Vedbæk. Dte er skill ello Kongeose og Ertebølle. Sesongsidikatorer viste at sted ble brukt fra vår til høst (Larsson 1983: ). Funn av interesse: ikrolitter, bladkniver (Larsson 1983:36 37), flinteggede beinspisser, ellofot og ellohåndsben (Larsson 1983: 47 50), fragenter av trespisser, buer, lyster staver (Larsson 1983:51 63, 69 72), harts (Larsson 1983:75 76), fiskebein og depåfunn av flere bein og bark (Larsson 1983:82). Dyrebein fra Ageröd V: Urokse (Bos priigenius): 3. Funn av elg (Alces alces) var 22 bein. Rådyr (Capreolus capreolus): 380 bein. Kronhjort (Cervus elaphus): 675 bein. Hund (Canis failiaris): 4 bein (Larsson 1982: , Magnell 2006: 123) Rönnehols osse Ligger ved Ringsjöns østlige del og deles fra Ageröds osse i nordvest ed Rönneå og dateres til Kongeose og består av en engde så jaktplasser til større, en forsatt tilfeldige boplasser (Sjöströ & Nilsson 2005:0-1). Her finner an flinteggede beinspisser ute i osen so en gang var en del av en større versjon av Ringsjön enn i dag. Funn av interesse fra Rönnehol. Linjaler, ikrospon (Sjöströ & Nilsson 2005:788-3) Dyrebein fra Rönnehol: Urokse (Bos priigenius): 3 deler fra tre lokaler Elg (Alces alces): 1 del fra lokale. Rådyr (Capreolus capreolus): 4 deler fra fire lokaler. Kronhjort (Cervus elaphus): 6 deler fra seks lokaler. Hund (Canis failiaris): 1 del fra lokale. Funn av dyrebein fra hele Rönnehol er fra en preliinær analyse av Ola Magnell (Magnell 2010) Sjöholen Boplassen Sjöholen ligger i Stehags sogn og var den boplassen lengst nord av d boplassrikeoråd rundt Ringsjön. Boplassen Sjöholen lå nærere bestet på den vestre siden av Rönneå og ligger 200 er nord for jernbanespor der togene fra Stockhol til Malö går forbi (Althin 1954:169). Andre boplasser i oråd er Ageröd og Rönnehol. Dte var også en innlandsboplass. Antall flinteggede beinspisser so ble funn på boplassen Sjöholen var d en hel spiss, en den var delt i tre biter(alle bitene pass saen), 43fragenter og fragent ed dekor på. D ble utført flere utgravninger av boplassen Sjöholen: Den første utgravningen var i 1925 der an skulle grave dreneringsgrøfter til jernbanen. Funnene ble sal inn av C. Stadler. Funn av interesse for in oppgave fra denne lille side 35 av 68

36 utgravningen var fire ikrolitter, en benspiss sat to biter av ubearbeid bein (Althin 1954: ). I 1929 ble d igjen gravd en dreneringsgrop og en ny, liten utgravning ble utført. Funnene fra disse utgravningene ble utgitt i katalogene til Forssander og Rydbeck. Funn av interesse fra gravningen var to ikrolitter, en poleringsstein og to biter av ubearbeid bein (Althin 1954:170). I 1930 ble to utgravninger utført på sae tid av to forskjellige utgravere, J. E. Forsander og O. Rydbeck. Alle disse funnene er registrert under LUHMnuer Funn av interesse i disse utgravningene var en ikrospon, ni ikrolitter, to ikrosponblokker, syv poleringssteiner, tre biter av fragenterte beinspisser (Althin 1954: ). Stratigrafien og pollenanalyser ble også brukt so datering av funn da er oderne teknikker ikke enda var i bruk. Denne stratigrafien er fra Rydbecks utgravning i A. 0-80c, leiregyttje. En pollenanalyse av Nilsson daterer dte lag til subatlantisk tid og d ble ikke funn noen gjenstander i dte lag. B c, kulturlag, kalt d svarte lag under utgravning. Her ble d ikke funn noe pollen, så noen pollenanalyse kunne ikke utføres. C. 0-8 c, svart gyttja. Dte lag ble tolk til å tilhøre Littorinatid, so er atlantisk tid, ca 9000 til 6000 BP. Men an fant lite pollen og dateringen ble gjort ter sporer (Pediastrae). D ble antatt at lag tilhørte pollensone iv, v eller vi (for beskrivning av pollensoner, se lengre fre i teksten) D. 0- c, gresstorv (Phragites). Her ble pollen analysert og tilhørte Jessens sone vii og ix, begynnelsen av den boreale tid, BP. Her fant an blant ann ikrolitter, poleringsteiner og flinteggede beinspisser. Lengst ned, orene; sand og store steinblokker. Dte virker å tilhøre istiden. (Althin 1954: 172) En kontrollutgravning ble utført på høsten i 1950 og denne ble lagt så nært inntil gravningen fra 1929 so ulig. Denne utgravningen ble utført av d esolitiske laboratori i LUHM. På denne utgravningen var d også flere funn av interesse; åtti ikrosponer av flint, fetitre ikrolitter, ti poleringsteiner, to hele flinteggede beinspisser, tjuesju fragenterte flinteggede beinspisser, to hele dekorerte flinteggede beinspisser sat svært ye ann bearbeid og ubearbeid ben og horn so til saen var 7652 fragenter. Man fant til og ed enneskebein, en de ble ikke antatt å koe fra graver (Althin 1954: ). Stratigrafi: A c kalkgyttja B. Sandhorisont so ligger over toppen av lag C og bunnen av lag A. Ca 8c tykt og inneholdt svært ange artefakter. C c svart lag. Inneholdt svært ange artefakter. D. Basaltsand ed store steiner. Istid? (Althin 1954: 176) Artefakter i lag B og C: Mikrolitter, flintegg beinspisser, flinteggede beindolker, dekorerte beinfragenter og poleringsstener. Bein i lag B og C: Fisk: to biter av gjedde (Esox lucius L) Dyrebein fra Sjöholen: En stor del av hundeskjelt (Canis failiaris). side 36 av 68

37 Fra rådyr (Capreolus capreolus) ble d funn svært ange fragenter og biter. Dte kan tyde på at an svært ofte brukte rådyrbein til beinarbeid på denne boplassen. Man fant svært ange bein og litt horn av elg (Alces alces) på boplassen. Den nedre delen av gevir, to defektive deler av skulderblad, en tann P 2, venstre del av underkjeven, nedre del av høyre overarsbein so hadde skrapeerker og en engde fragenter av nedre del av venstre overarsbein, nedre del av ellohåndsbein, venstre lårbein diafyse og epifyse og nedre del av venstre tibia. Man fant også to hælbein fra ungt dyr og svært ungt dyr. Dte virker å by at an har brukt elgen til å lage gjenstander av elgbein og horn. Av den staselige kronhjorten (Cervus elaphus L) fant an svært ange bein og fragenter so ikke kunne bestees. Dte å igjen tyde på bruk av bein til å lage objekter. Man fant bein fra urokse (Bos priigenius Boj) to beinfragenter og en tann, en olar fra venstre overkjeve fra taku (Bos taurus doesicus) (Althin 1954: , Magnell 2010). Konklusjonene so ble dratt av disse undersøkelsene var at an antok at Sjöholen var blitt bebodd under tre perioder; den første kulturen var så kalt kystkultur ed andre ord Kongeose, den andre kulturen var er avansert, en prekeraisk Ertebølle og den tredje kulturen var gropkeraisk kultur i neolitiku (Althin 1954:181) Årup Årup var en boplass so lå nordvest i Skåne og ligger i dag ello d baltiske hav og Ivosjön ved Skräbeån og ble brukt fra sen paleolitisk tid til sen esolitisk tid, d vil si Ahrensburg, Magleose og Kongeose. Denne plassen utnytt både hav, elven og innsjøen under alle tidsperiodene og kliaperiodene. Utgrav i 2002 av Riksantikvarieäb (Karsten & Nilsson 2006:8-10, 58). Boliger so viser spor ter tilvirkning av beinspisser: D var kontekst 2 so var av størst interesse og d ble utført en roslig analyse av den. Konteksten besto av en hytte ed aktivitsoråde utenfor. D var rester av flint- og beintilvirkning sat erker ter slakting utenfor hytten ved ildsted og større oråde inne i hytten fant an rester ter ikrolittilvirkning og pilaking. Sted var tilfeldig opphold på en jakttur og var derfor av stor interesse og kan brukes so eksepel på hvordan en korttids jaktlagerplass kan se ut (Karsten & Nilsson 2006: ). side 37 av 68

38 Figur 11. Roslig analyse av kontekst 2 fra Årup (Karsten & Nilsson 2006:105) Saenfatning D so var viktig å få ed seg fra boplassene var datering, gjenstander av interesse, bein fra dyr, fugl og fisk, sesong, beliggenh, hvilken kontekst an fant den flinteggede beinspissen. side 38 av 68

Løsningsforslag. FY-ME 100 eksamen 2. september 2003

Løsningsforslag. FY-ME 100 eksamen 2. september 2003 Løsningsforslag FY-ME 00 eksaen. septeber 003 Oppgave Her følger først noen begrepsoppgaver / kvalitative oppgaver. Svarene å begrunnes (en gjør dette kort). a) En stein ed asse kg er festet til enden

Detaljer

BUSKERUD FYLKESKOMMUNE. Utviklingsavdelingen ARKEOLOGI. Helleristningene i Skogerveien - Drammen

BUSKERUD FYLKESKOMMUNE. Utviklingsavdelingen ARKEOLOGI. Helleristningene i Skogerveien - Drammen ARKEOLOGI HVA ER ARKEOLOGI? Arkeologi er læren om det gamle. Arkeologen er interessert i mennesker, samfunn, og de tingene de hadde i fortida. Fortiden regner vi fra 10 000 år før Kristus fram til 1536

Detaljer

Økonomisk endring i middelalderen? Myntbruk som utrykk for et samfunn i omveltning.

Økonomisk endring i middelalderen? Myntbruk som utrykk for et samfunn i omveltning. Økonomisk endring i middelalderen? Myntbruk som utrykk for et samfunn i omveltning. Midtseminar for Linn Eikje, Institutionen för arkeologi och antikens kultur. I Norge kan man se de første anløp til en

Detaljer

E-barometer. Status netthandel i Norge Q2 2014

E-barometer. Status netthandel i Norge Q2 2014 E-baroeter Status netthandel i Norge Q2 2014 Forord Den nordiske netthandelen i andre kvartal 2014 er estiert til ca 30 illiarder norske kroner, hvorav forbrukere angir at ca 8,5 illiarder kroner koer

Detaljer

Figur 1.8.2 Spenningskomponenter i sveisesnittet. a) kilsveis, b) buttsveis. (1)

Figur 1.8.2 Spenningskomponenter i sveisesnittet. a) kilsveis, b) buttsveis. (1) 1.8 Statiske beregningsetoder or sveiste konstruksjoner Statiske beregninger av aluiniu konstruksjoner beregnes i bruddgrensetilstanden etter bl.a. Norsk Standard. 8.1 Spenningsteori Flere beregningsstandarder

Detaljer

Mot 6: Støy i felteffekttransistorer

Mot 6: Støy i felteffekttransistorer / Mot 6: Støy i felteffekttransistorer To typer av felteffekttransistorer: MOSFET: Kapasitiv kontroll av kanal JFET: Variasjon av bredden på en reversforspent diode hvor deplesjonssonen besteer bredden

Detaljer

Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon

Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon Arbeidstittelen på masteroppgaven jeg skal skrive sammen med to medstudenter er «Kampen om IKT i utdanningen - visjoner og virkelighet». Jeg skal gå historisk

Detaljer

Marius Andersen og Astrid Lyse Ny måling av elektrisitetspriser til bruk i Produsentprisindeksen og Prisindeks for førstegangsomsetning innenlands

Marius Andersen og Astrid Lyse Ny måling av elektrisitetspriser til bruk i Produsentprisindeksen og Prisindeks for førstegangsomsetning innenlands Marius Andersen og Astrid Lyse Ny åling av elektrisitetspriser til bruk i Produsentprisindeksen og Prisindeks for førstegangsosetning innenlands Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger

Detaljer

SNITTSKJEMA. Dato Initialer Prosjekt. Gård Gnr/bnr Kommune Fylke. Anleggsnr. Kokegrop. Ildsted. Kullgrop. Fyllskifte/ nedgr. Dyrkingsspor. Mål.

SNITTSKJEMA. Dato Initialer Prosjekt. Gård Gnr/bnr Kommune Fylke. Anleggsnr. Kokegrop. Ildsted. Kullgrop. Fyllskifte/ nedgr. Dyrkingsspor. Mål. SNITTSKJEMA Dato Initialer Prosjekt Gård Gnr/bnr Kommune Fylke Sjaktnr Plantegning: 1: Anleggsnr Kokegrop Ildsted Kullgrop Fyllskifte/ nedgr Dyrkingsspor Mål. B: L: Diam: Dybde: 14 c prøve nr Profiltegning:

Detaljer

Steinalderen (10 000 1800 f.kr.)

Steinalderen (10 000 1800 f.kr.) Steinalderen (10 000 1800 f.kr.) Tekst 2 Arbeid med ord læremidler A/S, 2012 1 Ordforklaringer klima - vær og temperatur å smelte - når is blir til vann, smelter isen planter - gress, trær og blomster

Detaljer

N Æ R I N G S -, S A M F E R D S E L - O G K U L T U R A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N SØGNE KOMMUNE.

N Æ R I N G S -, S A M F E R D S E L - O G K U L T U R A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N SØGNE KOMMUNE. N Æ R I N G S -, S A M F E R D S E L - O G K U L T U R A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N A R K E O L O G I S K R E G I S T R E R I N G A V L Ø P S A N L E G G P Å T A N G V A L

Detaljer

Våpen i tidlig middelalder og høymiddelalder

Våpen i tidlig middelalder og høymiddelalder Våpen i tidlig middelalder og høymiddelalder Generelt er det bevart få våpen fra middelalder i Norge. Den kristne gravskikken uten gravgods er en av hovedårsakene til at det er funnet så få våpen fra middelalder

Detaljer

Funn: Det ble registrert en steinalderlokalitet (R 89461)innenfor planområdet

Funn: Det ble registrert en steinalderlokalitet (R 89461)innenfor planområdet Vår ref.: 04/05176 Rapport fra registrering av automatisk fredete kulturminner i forbindelse med reguleringsplan på Kjærnes, gbnr. 111/1, 82, 125, 168, 187, 212, 235, i Ås kommune, Akershus fylke. V/Stig

Detaljer

Oppgaver. HIN IBDK RA 07.12.07 Side 1 av 6. Oppgave 1. Ved prøving av metalliske materialer kan man finne strekkfastheten,.

Oppgaver. HIN IBDK RA 07.12.07 Side 1 av 6. Oppgave 1. Ved prøving av metalliske materialer kan man finne strekkfastheten,. Side 1 av 6 Oppgaver Oppgave 1. Ved prøving av etalliske aterialer kan an finne strekkfastheten, ( eh og ) og p02. og flytegrensene e e er egentlig flytegrense, dvs. der den kan fastlegges utvetydig. p02

Detaljer

ARKEOLOGISK REGISTRERING

ARKEOLOGISK REGISTRERING NÆRINGS-, SAMFERDSEL- OG KULTURAVDELINGEN FYLKESKONSERVATOREN ARKEOLOGISK REGISTRERING BERGESLETTA GNR. 168 YTRE BERGE OG GNR. 167 ØVRE BERGE LYNGDAL KOMMUNE Rapport ved Endre Wrånes Bakgrunn for undersøkelsen

Detaljer

Historien til Saltstraumen

Historien til Saltstraumen 1 Historien til Saltstraumen Forfattere Sjur Aarthun Hodnesdal Tor Wingestad Flåm Martin Storbråten Haakon Andre Pettersen 29/10.2013 2 Problemstilling I forbindelse med research arbeidet rundt Saltstraumen

Detaljer

THE NEW BREED NOW SHOWING!

THE NEW BREED NOW SHOWING! NOW SHOWING! THE NEW BREED Stalex ble fodt i 1952......av de stolte foreldrene Arbesko (det er vi, det) et svensk failiefira i fete generasjon, so utvikler og produserer verne- og arbeidssko for profesjonelle

Detaljer

MER STYRKE - ENDA LETTERE! Skyvedørsystem Levolan 60 / 120

MER STYRKE - ENDA LETTERE! Skyvedørsystem Levolan 60 / 120 GEZE dørteknikk MER STYRKE - ENDA LETTERE! Skyvedørsyste Levolan 60 / 0 BEWEGUNG MIT SYSTEM FAMILIEFORØKELSE I SKYVEDØRSYSTEMET LEVOLAN Levolan 0 er storebroren til Levolan 60 og er konstruert for anuelle

Detaljer

R E G I O N A L A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N. Huseby 2/32 Farsund kommune

R E G I O N A L A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N. Huseby 2/32 Farsund kommune R E G I O N A L A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N ARKEOLOGISKE REGISTRERINGER Huseby 2/32 Farsund kommune R A P P O RT F R A A R K E O L O G I S K B E FA R I N G / R E G I S T R

Detaljer

Ting det er lurt å tenke over før en går i gang med å tegne et bilde:

Ting det er lurt å tenke over før en går i gang med å tegne et bilde: -Skyggelegging Ting det er lurt å tenke over før en går i gang med å tegne et bilde: Skal jeg tegne etter hukommelsen, eller skal jeg ha det jeg tegner foran meg? Hvor skal jeg stå eller sitte i forhold

Detaljer

Brannbeskyttelse av Bærende stålkonstruksjoner

Brannbeskyttelse av Bærende stålkonstruksjoner Brannbeskyttelse av Bærende stålkonstruksjoner Isover FireProtect NOVEMBER 12 Teknisk isolasjon 6 Nå dokuentert i henhold til ENV 13381-4 Ny diensjoneringstabell for frittstående stålsøyler og bjelker

Detaljer

Porsgrunn kommune Stridsklev Ring/Malmvegen

Porsgrunn kommune Stridsklev Ring/Malmvegen TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Porsgrunn kommune Stridsklev Ring/Malmvegen GNR. 52, BNR. RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING Kommune: Porsgrunn Gardsnavn: Gardsnummer:

Detaljer

ARKEOLOGISKE REGISTRERINGER

ARKEOLOGISKE REGISTRERINGER 1 R E G I O N A L A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N ARKEOLOGISKE REGISTRERINGER Repstadveien 332 Gnr 67 Bnr 6 Søgne Kommune Figur 1 Oversikt tiltaksområde, sett mot nord Rapport

Detaljer

ANTIKOLLISJONSSYSTEM SMIE AC30 BRUKERHÅNDBOK

ANTIKOLLISJONSSYSTEM SMIE AC30 BRUKERHÅNDBOK ANTIKOLLISJONSSYSTEM MED HÅNDTERING AV FORBUDTE SONER SMIE AC30 BRUKERHÅNDBOK Page : 1/23 I. INNHOLDSFORTEGNELSE. Presentasjon av systeet II. Oppbygning av antikollisjonssysteet AC30. 3 III. Generelle

Detaljer

2 1 -- 1 = = = 2. 2 2 --mv2 1. Energi. k,t

2 1 -- 1 = = = 2. 2 2 --mv2 1. Energi. k,t 1 Kortfattet løsningsforslag / fasit Eksaen i: FYS-MEK 1110 - Mekanikk / FYS-MEF 1110 - Mekanikk for MEF Konteeksaen: Fredag 18. august 2006 Det tas forbehold o at løsningsforslaget kan inneholde feil!

Detaljer

Grunnlaget for kvalitative metoder I

Grunnlaget for kvalitative metoder I Forelesning 22 Kvalitativ metode Grunnlaget for kvalitativ metode Thagaard, kapittel 2 Bruk og utvikling av teori Thagaard, kapittel 9 Etiske betraktninger knyttet til kvalitativ metode Thagaard, kapittel

Detaljer

L06. Verden er full av matematikk. Intensjonene med den nye læreplanen. Retningslinjer for opplæringen. Fagplanen i matematikk:

L06. Verden er full av matematikk. Intensjonene med den nye læreplanen. Retningslinjer for opplæringen. Fagplanen i matematikk: Verden er full av matematikk Mona Røsseland Nasjonalt senter for Matematikk i opplæringen Leder i LAMIS(Landslaget for matematikk i skole) Lærebokforfatter; MULTI L06 En revisjon av L97 Ingen konkret endring

Detaljer

Rapport om krengeprøve og beregning av lettskipsdata

Rapport om krengeprøve og beregning av lettskipsdata Rapport 79 Krengeprøve og lettskipsdata Rapport o krengeprøve og beregning av lettskipsdata Fartøyets navn (Byggenr og verksted): Kjenningssignal: Utført, sted og dato: Saendrag av resultater: Lettskipsvekt:

Detaljer

SNITT A-A 1:200 MOTTO: LØFTET BEGRENSET PLAN- OG DESIGNKONKURRANSE FOR KOPERVIK KIRKE MÅLESTAV 1:200 MÅLESTAV 1:500. Bakgrunn

SNITT A-A 1:200 MOTTO: LØFTET BEGRENSET PLAN- OG DESIGNKONKURRANSE FOR KOPERVIK KIRKE MÅLESTAV 1:200 MÅLESTAV 1:500. Bakgrunn Bakgrunn Koperviks nye kirke skal bygges på sae sted so den gale kirken fra 1861 so nylig brant. Den gale kirken inneholdt bare selve kirkeroet ens ye av enighetens daglige liv foregikk i enighetsbygget

Detaljer

Brukerveiledning for utfylling av befaringsskjema og utboring av betongkjerner

Brukerveiledning for utfylling av befaringsskjema og utboring av betongkjerner Alkalireaksjoner befaringsskjema for kartlegging av konstruksjoner side 1 av 3 Generelt Brukerveiledning for utfylling av befaringsskjema og utboring av betongkjerner Som ledd i forskningsprosjektet Optimal

Detaljer

NFFs Ferdighetsmerke

NFFs Ferdighetsmerke NFFs Ferdighetsmerke Merket kan tas i fem vanskelighetsgrader: Blått, Rødt, Bronse, Sølv og Gull. Barn til og med 12 år bør på forhånd ha tatt Minimerket 1 og 2. Alle gutter og jenter kan ta ferdighetsmerket

Detaljer

Utfordringer knyttet til statistisk analyse av komposittdata

Utfordringer knyttet til statistisk analyse av komposittdata ISSN 1893-1170 (online utgave) ISSN 1893-1057 (trykt utgave) www.norskbergforening.no/mineralproduksjon Notat Utfordringer knyttet til statistisk analyse av komposittdata Steinar Løve Ellefmo 1,* 1 Institutt

Detaljer

HamboHus 5.4 Rev. 1, 8. september 2005 A. Cordray

HamboHus 5.4 Rev. 1, 8. september 2005 A. Cordray HamboHus Technical Note Nr 10: Terreng HamboHus 5.4 Rev. 1, 8. september 2005 A. Cordray I HamboHus 5.4 er implementasjonen av terreng utvidet og forbedret. Det er lettere å lage terrengpunkter, og mye

Detaljer

Hva vil det si å kunne matematikk? Hva er tallforståelse? Gjett tre kort. Arbeide både praktisk og teoretisk. Det viktigste for læring

Hva vil det si å kunne matematikk? Hva er tallforståelse? Gjett tre kort. Arbeide både praktisk og teoretisk. Det viktigste for læring Hva vil det si å kunne matematikk? Gjett tre kort Hva er tallforståelse? Mona Røsseland Nasjonalt senter for Matematikk i opplæringen Lærebokforfatter; MULTI 9-Sep-08 9-Sep-08 2 Arbeide både praktisk og

Detaljer

Farger Introduksjon Processing PDF

Farger Introduksjon Processing PDF Farger Introduksjon Processing PDF Introduksjon På skolen lærer man om farger og hvordan man kan blande dem for å få andre farger. Slik er det med farger i datamaskinen også; vi blander primærfarger og

Detaljer

VEDLEGG III ENDRINGER I RELEVANTE PUNKTER I PREPARATOMTALEN OG PAKNINGSVEDLEGGET

VEDLEGG III ENDRINGER I RELEVANTE PUNKTER I PREPARATOMTALEN OG PAKNINGSVEDLEGGET VEDLEGG III ENDRINGER I RELEVANTE PUNKTER I PREPARATOMTALEN OG PAKNINGSVEDLEGGET 17 Tisseel og tilknyttede navn A. Preparatotale Følgende endringer skal gjøres i preparatotalen for Tisseel og tilknyttede

Detaljer

Kjønstadmarka Kjønstad gnr/bnr 7/1 Levanger Kommune Nord-Trøndelag. Figur 1: Oversiktsbilde før avdekking. (Ruth Iren Øien)

Kjønstadmarka Kjønstad gnr/bnr 7/1 Levanger Kommune Nord-Trøndelag. Figur 1: Oversiktsbilde før avdekking. (Ruth Iren Øien) Kjønstadmarka Kjønstad gnr/bnr 7/1 Levanger Kommune Nord-Trøndelag Figur 1: Oversiktsbilde før avdekking. (Ruth Iren Øien) 1 Figurliste... 2 Sammendrag... 3 Praktiske opplysninger.... 4 Bakgrunn for undersøkelsen:...

Detaljer

Hva skal vi med katalogene i: forvaltning, dokumentasjon, forskning og formidling?

Hva skal vi med katalogene i: forvaltning, dokumentasjon, forskning og formidling? Hva skal vi med katalogene i: forvaltning, dokumentasjon, forskning og formidling? Morten Bing Norsk Folkemuseum 2010 Katalog En katalog er en fortegnelse over en samling, ordnet etter et visst prinsipp

Detaljer

Dokumentasjon av rensegrad og beskrivelse av anlegg

Dokumentasjon av rensegrad og beskrivelse av anlegg Gnr. xxx, bnr. xxx i xxxx koune Dokuentasjon av rensegrad og beskrivelse av anlegg Vedlegg: C Det er gjennoført befaring og grunnundersøkelse på gnr. xxx, bnr. xxx, i xxxx koune for å vurdere best egnet

Detaljer

Kvilesteinen fra Fosseland

Kvilesteinen fra Fosseland Kvilesteinen fra Fosseland Av Endre Wrånes på oppdrag for Fylkeskonservatoren i Vest-Agder Bredalsholmen Dokk og Fartøyvernsenter Ansvarlig for rapporten: Endre Wrånes Bredalsholmen Dokk og Fartøyvernsenter

Detaljer

Eksamensoppgave i PSY2018/PSYPRO4318 Kvalitative forskningsmetoder

Eksamensoppgave i PSY2018/PSYPRO4318 Kvalitative forskningsmetoder Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSY2018/PSYPRO4318 Kvalitative forskningsmetoder Faglig kontakt under eksamen: Eva Langvik Tlf.: 73 59 19 60 Eksamensdato: 04.06.2015 Eksamenstid (fra-til): 09:00

Detaljer

The evolution of useful things. Rune Simensen, 04hbmeda Designhistorie og designteori Høgskolen i Gjøvik, våren 2006

The evolution of useful things. Rune Simensen, 04hbmeda Designhistorie og designteori Høgskolen i Gjøvik, våren 2006 The evolution of useful things Rune Simensen, 04hbmeda Designhistorie og designteori Høgskolen i Gjøvik, våren 2006 Innledning Oppgaven omfatter: skriv et fortellende resymé av Henry Petroskis bok The

Detaljer

A R K EO L O G ISK E R E G I ST R E R I N G E R

A R K EO L O G ISK E R E G I ST R E R I N G E R N Æ R I N G S -, S A M F E R D S E L - O G K U L T U R A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N A R K EO L O G ISK E R E G I ST R E R I N G E R K ULLGROP ID:115989 F INTLANDSMONAN INDUSTRIOMRÅDE

Detaljer

ARKEOLOGISKE REGISTRERINGER

ARKEOLOGISKE REGISTRERINGER R E G I O N A L A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N ARKEOLOGISKE REGISTRERINGER Løkka Skinsnes Gnr 39 Bnr 123, 130 Mandal Kommune Rapport ved Hege Andreassen 1 R A P P O RT F R A

Detaljer

DISSEKSJON AV FISK Tiril, Hege, Michael og Roger

DISSEKSJON AV FISK Tiril, Hege, Michael og Roger DISSEKSJON AV FISK Tiril, Hege, Michael og Roger Forsøksbeskrivelse: Fisk er lett og få tak i og billig. Med litt kjennskap til anatomien er det svært mye spennende man kan observere under disseksjon av

Detaljer

SPECIAL OLYMPICS NM I LANGRENN OG TRUGER 2014

SPECIAL OLYMPICS NM I LANGRENN OG TRUGER 2014 INNBYDELSE SPECIAL OLYMPICS NM I LANGRENN OG TRUGER 2014 BIRKEBEINEREN SKISTADION, LILLEHAMMER 28. februar 2. ars Idrettsglede arrangert av: Sponsorer: Norge Arrangør: Special Olypics og Civitan Norge

Detaljer

F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N K YRKJEBYGD. Gnr 4, Bnr 8. Kokegroplokalitet. Foto tatt mot nord. Rapport ved Ghattas Sayej

F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N K YRKJEBYGD. Gnr 4, Bnr 8. Kokegroplokalitet. Foto tatt mot nord. Rapport ved Ghattas Sayej N Æ R I N G S -, S A M F E R D S E L - O G K U L T U R A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N A R K EO L OG IS K E R E G I ST R E R IN G E R K YRKJEBYGD Gnr 4, Bnr 8 Å SERAL KOMMUNE

Detaljer

Her er en bruksanvisning for hvordan du kan måle hesteryggen din.

Her er en bruksanvisning for hvordan du kan måle hesteryggen din. HVORDAN TA MÅL AV HESTERYGGEN Av Kari Grundvig, 30. juli 2015 Her er en bruksanvisning for hvordan du kan måle hesteryggen din. Det du trenger er: En fleksilinjal (fås bl a i bokhandel) Et stort stykke

Detaljer

97/8 Rappo rter Reports. Knut Olav Oftedal. Arbeidstilbudet fra sykepleiere og leger ved endret studie- og arbeidsmønster

97/8 Rappo rter Reports. Knut Olav Oftedal. Arbeidstilbudet fra sykepleiere og leger ved endret studie- og arbeidsmønster 97/8 Rappo rter Reports Knut lav ftedal Arbeidstilbudet fra sykepleiere og leger ved endret studie- og arbeidsønster Statistisk sentralbyrå Statistics orway slo- Kongsvinger 1997 Standardte n i tabeller

Detaljer

Pilotprosjektet i Trondheim havn Kost-nytte- analyse, fase 1

Pilotprosjektet i Trondheim havn Kost-nytte- analyse, fase 1 Kost-nytte- analyse, fase 1 Rapport nr.: 2003-016 Rev.: 01 Dato: 31.10.03 Prosjekt: Oppdragsgiver: Pilotprosjektet i Trondhei Havn Statens forurensningstilsyn Oppdragsreferanse: Tildelingsbrev fra SFT,

Detaljer

Hannametoden en finfin nybegynnermetode for å løse Rubik's kube, en såkalt "layer-by-layer" metode og deretter en metode for viderekommende.

Hannametoden en finfin nybegynnermetode for å løse Rubik's kube, en såkalt layer-by-layer metode og deretter en metode for viderekommende. Hannametoden en finfin nybegynnermetode for å løse Rubik's kube, en såkalt "layer-by-layer" metode og deretter en metode for viderekommende. Olve Maudal (oma@pvv.org) Februar, 2012 Her er notasjonen som

Detaljer

To metoder for å tegne en løk

To metoder for å tegne en løk Utdanningsprogram Programfag Trinn Utviklet og gjennomført år KDA - Kunst, design og arkitektur, Kunst og visuelle virkemiddel Vg1 2012 TITTEL To metoder for å tegne en løk. Observasjon er nøkkelen i tegning.

Detaljer

Tilpasninger til Arktis

Tilpasninger til Arktis Målet med besøket på Polaria, er å lære om hvordan dyr som lever i Arktis er tilpasset de klimatiske forholdene der og skiftet mellom årstidene. 1. Spørsmål til filmen «SVALBARD ARKTISK VILLMARK» I filmen

Detaljer

Variasjon i norske terrestre systemer I

Variasjon i norske terrestre systemer I Rune H. Økland Variasjon i norske terrestre systemer I Regional variasjon Variasjon i naturen Kontinuerlig eller diskontinuerlig? To hovedsyn gjennom 1900-tallet De fleste mener nån at variasjonen i naturen

Detaljer

Hva skjuler seg i. JORDA? Spor etter forhistoriske hus og graver i dyrka mark

Hva skjuler seg i. JORDA? Spor etter forhistoriske hus og graver i dyrka mark Hva skjuler seg i JORDA? Spor etter forhistoriske hus og graver i dyrka mark Hus fra gårdens tre faser: ca.100-250 e.kr. ca.250-400 e.kr. ca.400-550 e.kr. kokegroper Jernaldergård i tre faser Ved første

Detaljer

Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Forskningsprosessen. Forelesningen

Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Forskningsprosessen. Forelesningen 9. februar 2004 Forelesningen Metode innenfor samfunnsvitenskap og humaniora: Vi studerer en fortolket verden: oppfatninger, verdier, normer - vanskelig å oppnå objektiv kunnskap Metodisk bevissthet: Forstå

Detaljer

Hvordan bør man oppbevare paprika?

Hvordan bør man oppbevare paprika? SPISS Tidsskrift for elever med teknologi og forskningslære i videregående skole Forfatter: Petter Rasmussen, Vardafjell vgs Det ble undersøkt om paprika blir best bevart i boks eller pose i eller utenfor

Detaljer

REDI STØTTEMUR FRA AAS BETONG PRODUKTINFORMASJON LEGGEANVISNING ET UTEMILJØ Å VÆRE STOLT AV!

REDI STØTTEMUR FRA AAS BETONG PRODUKTINFORMASJON LEGGEANVISNING ET UTEMILJØ Å VÆRE STOLT AV! REDI STØTTEMUR FRA AAS BETONG PRODUKTINFORMASJON LEGGEANVISNING ET UTEMILJØ Å VÆRE STOLT AV! 1 INNHOLD 3 Innledning 4 Fasade 5 Ensidig Redi Støttemur 6 Tosidig Redi Støttemur / Redi Topplate 7 Redi Portstolpe

Detaljer

Forskningsmetoder i informatikk

Forskningsmetoder i informatikk Forskningsmetoder i informatikk Forskning; Masteroppgave + Essay Forskning er fokus for Essay og Masteroppgave Forskning er ulike måter å vite / finne ut av noe på Forskning er å vise HVORDAN du vet/ har

Detaljer

Essay 1. Designhistorie & designteori

Essay 1. Designhistorie & designteori Essay 1. Designhistorie & designteori Malin Milder Mediedesign 06 Institutt for medieteknologi Høgskolen i Gjøvik 4. mars 2008 Essay 1: Din oppgave er å lese fra perm til perm boken The Evolution of Useful

Detaljer

PÅ TOPPEN, lue/hals. Strikket i Fin

PÅ TOPPEN, lue/hals. Strikket i Fin Tradisjon, jakke PÅ TOPPEN, lue/hals Strikket i Fin Tradisjon - Jakke med hette STØRRELSER 6 9 (12 18) 24 mnd. MÅL Plagg: Overvidde: 64 (68) 72 cm. Hel lengde: 30 (34) 38 cm. Ermelengde: 18 (20) 24 cm.

Detaljer

Skriftlig innlevering

Skriftlig innlevering 2011 Skriftlig innlevering Spørre undersøkelse VG2 sosiologi Vi valgte temaet kantinebruk og ville finne ut hvem som handlet oftest i kantinen av første-, andre- og tredje klasse. Dette var en problem

Detaljer

ARKEOLOGISK REGISTRERING ÅVESLANDSBAKKENE

ARKEOLOGISK REGISTRERING ÅVESLANDSBAKKENE N Æ R I N G S -, S A M F E R D S E L - O G K U L T U R A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N ARKEOLOGISK REGISTRERING ÅVESLANDSBAKKENE LYNGDAL KOMMUNE GNR 172 BNR 1 Rapport ved: Rune

Detaljer

Bakepulvermengde i kake

Bakepulvermengde i kake Bakepulvermengde i kake Teori: Bakepulver består av natriumbikarbonat (NaHCO3), som er et kjemisk stoff brukt i bakverk. Gjær er, i motsetning til bakepulver, levende organismer. De næres av sukkeret i

Detaljer

TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING. Skien kommune Åfoss GNR. 213, BNR. 110. Figur 1: Utsikt frå planområdet mot Norsjøen. Sett mot V.

TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING. Skien kommune Åfoss GNR. 213, BNR. 110. Figur 1: Utsikt frå planområdet mot Norsjøen. Sett mot V. TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Skien kommune Åfoss GNR. 213, BNR. 110 Figur 1: Utsikt frå planområdet mot Norsjøen. Sett mot V. R A P P O RT F R A K U LT U R H I S T O R I S K B E

Detaljer

Figur 1: Kirkegården er nesten kvadratisk og er avgrenset med en grunn grøft. Kun deler av den er framrenset (heltrukket linje).

Figur 1: Kirkegården er nesten kvadratisk og er avgrenset med en grunn grøft. Kun deler av den er framrenset (heltrukket linje). Figur 1: Kirkegården er nesten kvadratisk og er avgrenset med en grunn grøft. Kun deler av den er framrenset (heltrukket linje). Innenfor de registrerte stolpehullene og svillsteinene midt på kilrkegården

Detaljer

262.40.02 SINGEL FJERNES - NY TAKTEKNING

262.40.02 SINGEL FJERNES - NY TAKTEKNING 262.40.02 SINGEL FJERNES - NY TAKTEKNING Postnr NS-kode/tekst Enhet Mengde Pris Su 262.40.02 REHABILITERING DER SINGELBALLAST FJERNES - GENERELT Ved rehabilitering av eldre tak kan an forbedre så vel taktekningen,

Detaljer

Str: Middels Aktivitetsbehov: Stort Pelslengde: Krøllete Behov for pelsstell: Stort Allergivennlig: Ja

Str: Middels Aktivitetsbehov: Stort Pelslengde: Krøllete Behov for pelsstell: Stort Allergivennlig: Ja Str: Middels Aktivitetsbehov: Stort Pelslengde: Krøllete Behov for pelsstell: Stort Allergivennlig: Ja Generell omtale: Wheaten terrier er en aktiv middels stor og kompakt hund. Mankhøyden er 45-49 cm

Detaljer

LØSNINGSFORSLAG TIL ØVING NR. 1, VÅR 2015

LØSNINGSFORSLAG TIL ØVING NR. 1, VÅR 2015 NTNU Norges tekisk-aturviteskapelige uiversitet Fakultet for aturviteskap og tekologi Istitutt for aterialtekologi TT4110 KJEI LØSNINGSFORSLAG TIL ØVING NR. 1, VÅR 015 OPPGAVE 1 Vi starter ALLTID ed å

Detaljer

SOM PLOMMEN I EGGET: Studentene koser seg i septembersolen utenfor Tollboden. Mer sentralt kan det neppe bli: Midt på brygga og kun et par minutters

SOM PLOMMEN I EGGET: Studentene koser seg i septembersolen utenfor Tollboden. Mer sentralt kan det neppe bli: Midt på brygga og kun et par minutters 16 SOM PLOMMEN I EGGET: Studentene koser seg i septembersolen utenfor Tollboden. Mer sentralt kan det neppe bli: Midt på brygga og kun et par minutters gange fra togstasjonen i Larvik. I forgrunnen (til

Detaljer

Leica Lino L360, L2P5, L2+, L2, P5, P3

Leica Lino L360, L2P5, L2+, L2, P5, P3 pex rodukter A Verkseier urulunds vei 15 0668 OLO Tel. 22 32 77 20 ax 22 32 77 25 info@ipex. www.ipex. Leica Li L360, L25, L2+, L2, 5, 3 Brukerhåndbok Versjon 757665g Norsk Gratulerer ed anskaffelsen av

Detaljer

METODEBESKRIVELSE OPTISK TELEVIEWER (OPTV)

METODEBESKRIVELSE OPTISK TELEVIEWER (OPTV) METODEBESKRIVELSE OPTISK TELEVIEWER (OPTV) Optisk televiewer kan benyttes til inspeksjon av grunnvannsbrønner, grunnvarmebrønner, forundersøkelser for fjellanlegg (tunneler, fjellrom), og er i mange tilfeller

Detaljer

Skien kommune Nordre Grini

Skien kommune Nordre Grini TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Skien kommune Nordre Grini GNR. 57, BNR. 2 OG 289 RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING Kommune: Skien Gardsnavn: Gardsnummer: 57 Bruksnummer:

Detaljer

Beskriv hvordan tilknytning utvikles i følge Bowlby. Drøft kort hvilke andre faktorer som kan påvirke tilknytning hos barn.

Beskriv hvordan tilknytning utvikles i følge Bowlby. Drøft kort hvilke andre faktorer som kan påvirke tilknytning hos barn. Tilknytning kan defineres som det sterke emosjonelle båndet som oppstår mellom spedbarn og primær omsorgsgiver. Definisjonen fremhever at tilknytning har en emosjonell komponent i form av det faktiske

Detaljer

Koksgrått nr 317 : 6 6 7 8 nøster Hvitt nr 300 : 1 1 1 1 nøste Grått nr 313 : 1 1 1 1 nøste

Koksgrått nr 317 : 6 6 7 8 nøster Hvitt nr 300 : 1 1 1 1 nøste Grått nr 313 : 1 1 1 1 nøste Bunad 1305-1 Størrelser: 12-18mnd 2 4 år Liidde: 47 51 55 56 cm Hel lengde,skjørt: 42 45 47 50 cm Hel lengde: 63 68 72 78 cm Koksgrått nr 317 : 6 6 7 8 nøster Hitt nr 300 : 1 1 1 1 nøste Grått nr 313 :

Detaljer

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask Atle Næss I Grunnlovens hus En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai Illustrert av Lene Ask To gutter og en kongekrone VED VINDUET I DEN SVENSKE KONGENS slott sto en gutt på nesten

Detaljer

www.gudbrandsdalsmusea.no Jakt og fangst på villrein Eksempel på typer fangstanlegg og kva dei kan si om samfunnet dei var ein del av

www.gudbrandsdalsmusea.no Jakt og fangst på villrein Eksempel på typer fangstanlegg og kva dei kan si om samfunnet dei var ein del av Jakt og fangst på villrein Eksempel på typer fangstanlegg og kva dei kan si om samfunnet dei var ein del av Villreinfangsten som verdensarv - Kulturminnene knyttet til villreinfangsten inn på UNECOs verdensarvliste.

Detaljer

med canvas Canvas Grafikk Læreplansmål Gløer Olav Langslet Sandvika VGS

med canvas Canvas Grafikk Læreplansmål Gløer Olav Langslet Sandvika VGS Grafikk med canvas Gløer Olav Langslet Sandvika VGS Høsten 2011 Informasjonsteknologi 2 Canvas Læreplansmål Eleven skal kunne bruke programmeringsspråk i multimedieapplikasjoner Med CSS3, HTML og JavaScript

Detaljer

Profil Lavpris Supermarked Hypermarked Totalt. Coop Prix 4 4. Coop Extra 13 5. Coop Mega 7 7. Coop Obs 5 13. Rimi 24 24. Ica Supermarked 7 7

Profil Lavpris Supermarked Hypermarked Totalt. Coop Prix 4 4. Coop Extra 13 5. Coop Mega 7 7. Coop Obs 5 13. Rimi 24 24. Ica Supermarked 7 7 Vedlegg 1 - Regresjonsanalyser 1 Innledning og formål (1) Konkurransetilsynet har i forbindelse med Vedtak 2015-24, (heretter "Vedtaket") utført kvantitative analyser på data fra kundeundersøkelsen. I

Detaljer

The agency for brain development

The agency for brain development The agency for brain development Hvor er jeg, hvem er jeg? Jeg hører pusten min som går fort. Jeg kan bare se mørke, og jeg har smerter i hele kroppen. Det er en ubeskrivelig smerte, som ikke vil slutte.

Detaljer

Rekonstruksjon av silkestoff funnet i Oseberggraven. Stoff 3

Rekonstruksjon av silkestoff funnet i Oseberggraven. Stoff 3 Rekonstruksjon av silkestoff funnet i Oseberggraven. Stoff 3 Åse Eriksen januar 2015 Fragment 30, 26h, 36, 38, 77 og 12L1 er brukt i forsøket, egne foto og Sofie Kraft sine tegninger. Silken i Osebergfunnet

Detaljer

Enkelt tegnekurs for maskiningeniørstudenter

Enkelt tegnekurs for maskiningeniørstudenter Enkelt tegnekurs for maskiningeniørstudenter Innledning. Det viktigste hjelpemidlet for utveksling av tanker mellom ingeniører, produksjon og/ eller andre miljøer er tekniske tegninger. Med tekniske tegninger

Detaljer

Geografisk navigasjon. Lengde- og breddegrader

Geografisk navigasjon. Lengde- og breddegrader Geografisk navigasjon Kartreferanse er en tallangivelse av en geografisk posisjon. Tallene kan legges inn i en datamaskin med digitalt kart, en GPS eller avmerkes på et papirkart. En slik tallmessig beskrivelse

Detaljer

Holte Landpost av Per Erik Knudsen

Holte Landpost av Per Erik Knudsen Holte Landpost av Per Erik Knudsen Det er ingen tvil om at Holte Landpost har eksistert. Det er skrevet artikler som dokumenterer det meste av historien bak postdistribusjonen. Men ingen dokumenterer bruken

Detaljer

2.4 Sprettoppfigurer, overraskelseseffekter med mye matematikk

2.4 Sprettoppfigurer, overraskelseseffekter med mye matematikk 2.4 Sprettoppfigurer, overraskelseseffekter med mye matematikk Sprettoppfigurer er noe de aller fleste har sett eller kanskje til og med laget selv. Allerede på 1600-tallet ble de første bøkene med sprettoppfigurer

Detaljer

Vågsalmenning 8, Bergen kommune, Hordaland

Vågsalmenning 8, Bergen kommune, Hordaland Vågsalmenning, Bergen kommune, Hordaland Arkeologisk tilsyn ved etablering av vannledning Katharina Lorvik NIKU prosjektnummer/årstall 124/2012 Berørt område Vågsalmenning Gnr/Bnr 166/52 Oppdragets art

Detaljer

Hvorfor speiler objekter seg i vann?

Hvorfor speiler objekter seg i vann? Hvorfor speiler objekter seg i vann? Laget av klasse 7c Løkeberg Skole 2015 1 Forord Vi er klasse 7c på Løkeberg skole. Vi har fått hjelp av fire studenter fra høyskolen i Oslo, som har hatt praksisuker

Detaljer

N Æ R I N G S -, S A M F E R D S E L - O G K U L T U R A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N GNR 75 BNR 5,6.

N Æ R I N G S -, S A M F E R D S E L - O G K U L T U R A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N GNR 75 BNR 5,6. N Æ R I N G S -, S A M F E R D S E L - O G K U L T U R A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N ARKEOLOGISK REGISTRERING ROSSELANDSVEIEN 46 SONGDALEN KOMMUNE GNR 75 BNR 5,6 Rapport ved:

Detaljer

Inf109 Programmering for realister Uke 5. I denne leksjonen skal vi se på hvordan vi kan lage våre egne vinduer og hvordan vi bruker disse.

Inf109 Programmering for realister Uke 5. I denne leksjonen skal vi se på hvordan vi kan lage våre egne vinduer og hvordan vi bruker disse. Inf109 Programmering for realister Uke 5 I denne leksjonen skal vi se på hvordan vi kan lage våre egne vinduer og hvordan vi bruker disse. Før du starter må du kopiere filen graphics.py fra http://www.ii.uib.no/~matthew/inf1092014

Detaljer

Vi begynte å lure på det med fingeravtrykk. Er det virkelig slik at. alle mennesker har forskjellig type fingeravtrykk?

Vi begynte å lure på det med fingeravtrykk. Er det virkelig slik at. alle mennesker har forskjellig type fingeravtrykk? Vi begynte å lure på det med fingeravtrykk. Er det virkelig slik at alle mennesker har forskjellig type fingeravtrykk? Vi startet med å undersøke det litt på nettet Hvis du undersøker fingerspissene med

Detaljer

Kostnader. Prosjekt: Sandviken Gamle Bergen. Parsell: Elsesro Sandviken Sykehus (alternativ 1) Bergen kommune. Teknisk data

Kostnader. Prosjekt: Sandviken Gamle Bergen. Parsell: Elsesro Sandviken Sykehus (alternativ 1) Bergen kommune. Teknisk data Kostnader Prosjekt: Sandviken Gale Bergen Parsell: Elsesro Sandviken Sykehus (alternativ 1) Bergen koune Teknisk data Fra - til profil: 0-545 Diensjoneringsklasse: Sa2 Fartsgrense: 50 k/t Trafikkgrunnlag

Detaljer

Farger og nedarving av fargetyper hos breton

Farger og nedarving av fargetyper hos breton Farger og nedarving av fargetyper hos breton Øystein Ahlstrøm og Åsa Årmo Fargegener Pelsfarge er et viktig kjennetegn for en hunderase og i rasebeskrivelsen hos de ulike rasene er det bare en eller noen

Detaljer

Kulturminner i Nordland

Kulturminner i Nordland Kulturminner i Nordland Befaringsdato: 12/09-23/09-2011 Kommune: Narvik Gård: Gnr: Mange Bnr: Mange Formål: Befaring i forbindelse utbygging av ny 420 kv kraftlinje Ofoten-Balsfjord Rapport skrevet av:

Detaljer

Da arbeidet startet var det dels på den åpne nordre del av stranda synlige rester av tre sikre og en usikker vorr.(fig.4). I den sørlige delen var

Da arbeidet startet var det dels på den åpne nordre del av stranda synlige rester av tre sikre og en usikker vorr.(fig.4). I den sørlige delen var 051582 Innberetning om utgravning og arkeologisk overvåking i Haugasundsvika gnr. 76 bnr 1,Lofthus, Ullensvang,Hordaland. 26.06.94-29.06.94 og 27.09.94-30.09.94 av Arne J.Larsen Haugasundsvika er ei vid

Detaljer

Forvaltningsplan for Bygdø Kongsgård

Forvaltningsplan for Bygdø Kongsgård Forvaltningsplan for Bygdø Kongsgård Samling Hageforum 04.02.2016 Annegreth.dietze@nmbu.no Plan and topography Vegetation Slottsparken, Oslo Structural and decorative features Water, running and still

Detaljer

z w > wro (fl c!j z > G o: - i E L\ J (I) Iii c4- c G) o -c z I. o -D ,r \ r cj LLJ !ç: LIJ 0) LI ( 3 -(G c 0 G, - v -- LI (G (fl (fl

z w ><r w ro0 Q 0 > wro (fl c!j z > G o: - i E L\ J (I) Iii c4- c G) o -c z I. o -D ,r \ r cj LLJ !ç: LIJ 0) LI ( 3 -(G c 0 G, - v -- LI (G (fl (fl Q -) -J -J ro (9 ẕ J (9 ẕ J ii ro 1 ) ). ) r j -. -, ) ) LLJ o.. j. -L,. ().- o. t. - i ] ) fø) ) ) ) i ).. 4. )... G.. :- ),. )!J J j. 2 2 -, j,r \ o - (4!ç: i J rç (i r. V

Detaljer