BARNAS HUS / REGNBUEN BARNEHAGE

Transkript

1 BARNAS HUS / REGNBUEN BARNEHAGE

2 INNHOLDSFORTEGNELSE: (innholdsfortegnelsen gjelder punktvis, ikke etter sidetall) 1. FORBEHOLD OM ENDRINGER. 2. PRESENTASJON AV BARNEHAGEN Personalgruppa 2.2. Barnehagegruppa 3. PEDAGOGISK GRUNNSYN. 4. FORELDRESAMARBEID 4.1. Samarbeidsutvalg 5. INNHOLD: Hvordan vi i Barnas Hus/Regnbuen jobber med intensjoner og mål fra rammeplanen, og de 7 fagområdene Sosialt samspill, lek, hverdagsaktiviteter, læring, konfliktløsning, glede, humor, normer og omsorg De 7 fagområdene Plan for progresjon 5.3. Dagliglivet i barnehagen 5.4. Temaer vi jobber med 5.5. Utviklingsarbeid 5.6. Årets rytme og faste tradisjoner hos oss 5.7. Barns medvirkning 5.8. Kosthold 5.9. Overgang barnehage skole 5.10 Trafikksikkerhet 6. BARN VI BEKYMRER OSS FOR TIDLIGE TILTAK/TVERRFAGLIG SAMARBEID. 7. PLANLEGGING, DOKUMENTASJON OG VURDERING. 8. PLANEN BYGGER PÅ 9. OVERSIKT OVER NÅR BARNET DITT SKAL HA FERIE 9.1. Jul 9.2. Påske 9.3. Sommerferie

3 1. FORBEHOLD OM ENDRINGER: Årsplanen er et arbeidsdokument for de ansatte og et bindeledd mellom barnehagen og foreldre/samfunn. Uforutsette hendelser kan oppstå i løpet av barnehageåret, vi må derfor ta forbehold om at endringer kan bli nødvendig i forhold til barnegruppen, personalet, organiseringen og innholdet i planen. Dette er veldig viktig og aktuelt for oss i Barnas Hus/Regnbuen. Vi må endre planer ut fra den hverdagen som hele tiden møter oss. Dette krever evaluering, løpende vurderinger og ny planlegging etter behov. Her kreves altså fleksibilitet, evne og vilje til å gjøre endringer underveis. 2. PRESENTASJON AV BARNEHAGEN Velkommen til Barnas Hus / Regnbuen barnehage, den store røde barnehagen midt i byen. Vi holder til i Tordenskjoldsgate 11, 8006 Bodø. Barnehagens telefonnummer: Styrer/kontor: / 51 Regnbuen: Maurtua: Askeladden: Fryd: Åpningstider: Maurtua/Askeladden Regnbuen: Fryd: Barnehagens mail og hjemmeside: Mailadresser: Barnas.hus.bhg@bodo.kommune.no Regnbuen.bhg@bodo.kommune.no Hjemmeside: Den kommer, ha tålmod Barnas Hus har en lang historie i Bodø by. Barnehagen var en krigsgave fra Sverige til Bodøs barn i Regnbuen barnehage ble opprettet i 1991, da behovet for en barnehage med særskilt kompetanse på det flerkulturelle og flerspråklige feltet meldte seg i Bodø. Gamle Barnas Hus ble revet, og en ny barnehage ble bygd som skulle romme både Regnbuen og Barnas Hus barnehage. I 2011 ble begge barnehagene slått sammen under en styrer, og i 2012 åpnet avdeling Fryd som har tilhold i 2 etasje.

4 Barnas hus/regnbuen er nå en fireavdelings barnehage. Avdelingene våre heter: Askeladden: 3-6 år Maurtua: 0-3 år Regnbuen: mottaksavdeling for nyankomne flyktningbarn: 0-6 år. Fryd: avdeling tilpasset for barn med spesielle behov. 0-6 år. På Askeladden og Maurtua jobbes det primært ut fra begrepene utvikling, respekt og omsorg. Ut fra barnegruppa og disse begrepene planlegges aktiviteter og tema avdelingene jobber med. Vi har deltatt i et prosjekt som heter Ut er in, med fokus på fysisk aktivitet, uteliv og kosthold. Denne kunnskapen tar vi med oss i hverdagen, ut over det står den frie leken sentralt. Det jobbes også mye med språk og kommunikasjon, vi er en sentrumsbarnehage og har følgelig ofte mange flerspråklige barn i barnegruppen. Avdeling Regnbuen er en mottaksavdeling for flyktningbarn og er en del av mottaksapparatet i Bodø kommune. Barna som er på denne avdelingen, er primært i ca. 1 år hos oss, før de blir sendt videre til andre barnehager i deres nærmiljø. Her har vi hovedfokus på omsorg, språk, nærhet, sosial kompetanse, empati, selvhevdelse, lek og humor. Vi er en styrket enhet, og vi legger vekt på å være mye sammen med barna både en til en, og i gruppe. Vi har også stort fokus på foreldresamarbeid og foreldreveiledning. Det betyr at vi møter nyankomne flyktninger, som skal bli Bodøværringa. Vi er viktige både for foreldrene og barna. Foreldrene skal på skole / norskopplæring, og de befinner seg i en kritisk fase i sine liv. For hele familien er alt fremmed og utrygt, og de skal til å finne ut av en helt ny livssituasjon. Regnbuen er et styrket tilbud til barna, de skal få lov til å lande her. Bli kjent med Norsk barnekultur, få noe språkopplæring, sosial kompetanse og sist men ikke minst gode opplevelser. Masse gode opplevelser / erfaringer blant voksne som virkelig bryr seg om dem. Voksne som er kjærlige, tålmodige, glade, som liker jobben sin og er interessert i egenutvikling og faglig oppdatering. Og vi vil le med ungene, mye latter, tull, tøysing og moro hører med til en god hverdag. Her får vi nye barn og foreldre gjennom hele året. Og vi må endre planer ut fra den hverdagen som hele tiden møter oss. Dette krever evaluering, løpende vurderinger og ny planlegging etter behov. Også nye ansatte, spesielt tospråklige assistenter kan komme og gå i løpet av året. Her kreves altså fleksibilitet, evne og vilje til å endre på ting og tang etter hvert som de dukker opp. Vi har valgt å ikke gi ut årsplanen til foreldrene. Derfor må denne plan ses på som et arbeidsverktøy først og fremst til personalet i Regnbuen. Vi informerer foreldrene muntlig om livet i Regnbuen, via tolk, hva vi gjør og hvorfor. Dette gjør vi på informasjons møter, foreldre møter, kontakt møter og på våre sagnomsuste foreldre tilstellinger. Foreldrene har jo hovedansvaret for sine barns oppdragelse, og derfor har de også et medansvar for barnehagen. Vi må legge til rette for et godt samarbeide mellom barnehagen og hjemmet. Her hviler hovedansvaret på oss, da det ikke er like allminnelig med et slikt samarbeide overalt i verden. Det er vi som må sørge for at foreldrene høres og synes i vår barnehage.

5 Fryd : Avdeling ble opprettet sommer/høsten 2012 hvor målgruppen er barn i førskolealder med sammensatte lærevansker. Dette innebærer at barna er forskjellige med hensyn til diagnose, alder, funksjonsnivå, interesser og personlighet. Felles kjennetegn er vansker med kommunikasjon/språk, sosial utvikling og begrensninger i lek/aktivitet. Avdelingen samarbeider med de øvrige avdelingene i barnehagen, og har flere samarbeidspartnere utenfor barnehagen etter de behov barna har. Barns medvirkning i barnehagen er lovfestet. Hvor omfattende medvirkning og hvordan den praktiseres vil avhenge av barnas alder og utvikling. Avhengig av alder og utvikling, gir barn uttrykk for hvordan de har det. Ved å ta barnas uttrykk på alvor og vise dem at vi tar dem på alvor, blir barna aktive i eget liv. Vi som jobber på Fryd forsøker å fortolke, legge til rette og evaluere fortløpende de uttrykk som barna tilkjennegir. Utgangspunktet i vårt arbeid er «de gode opplevelsene»! 2.1 PERSONALGRUPPA Styrer: Mariann Skålvold 100 % stilling. Avdeling Regnbuen: Pedagogisk leder Ann-Mari Fredriksen 100 % stilling. Pedagogisk leder Stine Erikstad 100 % stilling. Fagarbeider Sonja Flengstad 100 % stilling. Assistent Tove E. Øksnes 100 % stilling. Tospråklig fagarbeider Dahabo A. Yusuf 100 % stilling. Avdeling Askeladden: Pedagogisk leder Gunn Helen Eliassen 100% stilling. Pedagogisk leder Karina Nilssen 100% stilling. Assistent Bente Marhaug 100% stilling. Assistent Veronica Gletne 80% stilling. Ekstraressurs Ann Kristin Edvinsen 100% stilling. Taushetsløfte Alle som jobber i barnehage må underskrive taushetsløfte ( 21 Barnehehageloven) Politiattest Den som arbeider i barnehage må fremlegge tilfredsstillende politiattest ( 20 Barnehehageloven) Avdeling Maurtua: Pedagogisk leder Kamilla Trymbo 80% stilling. Assistent Marie Wiik 100% stilling. Assistent Inger-Lise Osbakk 100% stilling. Fagarbeider Silje M. Hanssen 80% stilling. Avdeling Fryd: Pedagogisk leder Trine Søttar Svendsen 100% stilling. Helsefagarbeider Mona Borlaug 100% stilling. Assistent Sissel Schjem 100% stilling. Assistent Marivick Odinsen 40% stilling. Tolker bestilles hos Flyktningkontoret eller hos Noricom ved behov. For kortere eller lengre oppdrag. Eventuelt ekstraressurser ved behov.

6 Samlet kompetanse i personalgruppa: Vi har 7 pedagoger fordelt på huset, og hos dem finner følgende spesiale / fordypningsfag og videreutdanning: småbarns pedagogikk veiledning mangfold og mestring migrasjons pedagogikk flerspråk / flerkulturell studie forming spesialpedagogikk organisasjon og ledelse kartlegging og rådgivning livskvalitet hos barn og barnefamilier. Videre har vi fagarbeidere, assistenter, tospråklige, helse og omsorgsarbeider og en hjelpepleier i personalgruppen vår, de er 13 stykker, så til sammen er vi 20 mennesker som jobber i lag i Barnas Hus / Regnbuen barnehage. Aldersmesig er vi spredt fra 56 til 23, det er en god blanding av nyutdannede og folk som var ferdig utdannet for ganske mange år siden De fleste har jobbet lenge i barnehagen, det er mye erfaring og mange kurs er tatt for oppdatering, nye innputt og motivasjon. Førstehjelp, livredning, brann og HMS kurs er obligatoriske og blir oppdaterte med jevne mellomrom. Til sist vil jeg nevne at det til sammen også er flere hundre års levd erfaring, på godt og vondt, der i ligger det også meget kunnskap BARNEGRUPPA Barn født 08 (Gruppe rød) Antall barn: 13 Barn født 09 (Gruppe orange) Antall barn: 9 Barn født 10 (Gruppe gul) Antall barn: 13 Barn født 11 (Gruppe grønn) Antall barn: 7 Barn født 12 (Gruppe blå) Antall barn: 12 Askeladden: Ariyan, Essey, Pariya, Isak, Josiyas Linnea, Faje, Leah, Sunniva, Hazem Regnbuen: Nasro, Eva, Adan Abdi, Ahmed Ali Askeladden: Frida, Cecilia, Ine, Ingrid, Victoria, Aitor Magnus, Juste Regnbuen: Elihom, Mardin Fryd: Nora Askeladden: Yasir, Aseir, Albert, Mille, Anine, Oliver, Gabriella, Melek Regnbuen: Farhiyo, Fartun, Moram, Bakar Abdi Maurtua: Jarman, Raymar, Henrik, Kiara Regnbuen: Afeni, Ayub Ali Fryd: Naomi Maurtua: Hermann, Mikael, Nicolai, Edvard, Oliver, Abigail, Selmer, Thea Sofie Regnbuen: Hesam, Qualid, Sarah, Natnael Fryd: Gabriel Vi har delt barna inn i grupper på tvers av avdelingene. Navnene på gruppene er fargene rød, oransje, gul, grønn og blå. Målet med denne aldersinndelingen er for å gi barna en tilhørighet på tvers av avdelingene, bli kjent med hverandre og skape vennskap.

7 3. PEDAGOGISK GRUNNSYN Avdeling Regnbuen er en del av mottaksapparatet i Bodø kommune. Det betyr at vi møter nyankomne flyktninger, som skal bli Bodøværinger. Vi er viktige både i forhold til foreldrene og barna. Foreldrene skal på skole/norskopplæring, og de befinner seg i en kritisk fase i sine liv. For hele familien er alt fremmed og utrygt, og de skal finne ut av en helt ny livssituasjon. Regnbuen er et styrket tilbud til barna, og de skal få lov til å «lande» her. Bli kjent med norsk barnekultur, få noe språkopplæring, sosial kompetanse og sist men ikke minst gode opplevelser. Avdelingene Askeladden og Maurtua er ordinære barnehageavdelinger. Pr. i dag er det en småbarnsavdeling 0 3 år, og en for de eldre barna. Det vil variere, og her er det også et flerkulturelt og flerspråklig miljø i barnegruppene. Så har vi avdeling Fryd som holder til i 2. etasje. Fryd er en spesialavdeling som ligger under barnehagekontoret/fagteamet 0-6 år. Avdelingen er en styrket enhet for barn med særskilte behov, og er også en del av det ordinære miljøet i barnehagen. Vi ønsker å gi barna masse gode opplevelser og erfaringer blant voksne som virkelig bryr seg om dem. Voksne som er kjærlige, tålmodige, glade, som liker jobben sin og som er interessert i egenutvikling og faglig oppdatering. Vi vil le med ungene - mye latter, tull, tøysing og moro hører med i en god hverdag. Vi skal være tydelige voksne. Det betyr at vi skal være forutsigbare og trygge i samhandling og samspill med barna. Hos oss må vi se og skape trygge rammer for hele familien. Vi skatter de uformelle møtene (bringe- og hentesituasjonene, foreldrekaffe, osv), for det er der relasjonene bygges og grunnlaget for et godt foreldresamarbeid skapes. Hos oss møter vi mennesker med åpenhet, interesse og nysgjerrighet. Vi skal ikke «lære/forandre» de mennesker vi møter til å bli nøyaktig som oss, vi skal se deres ressurser, hva de kan bidra med, eller lære oss. Vi har en antirasistisk holdning, og vi må vise respekt for ulikheter ikke bare i ord men også i handling. Det er ok å være «annerledes», det ligger mye god læring i å være «annerledes» sammen, det vil også styrke tryggheten for egen identitet hvem er jeg, og gi økt toleranse i vårt sammensatte samfunn. Da vi har så ulike avdelinger hos oss ønsker vi å ha en hyggelig/hjemlig atmosfære, ikke så «institusjonell» kan man si. Dette for å innby til trygghet, vi skal ha tid til å snakke med mennesker, og skape rom og trivsel slik at alle føler seg velkomne - NB. De uformelle møtene. I Barnas Hus/Regnbuen møter vi folk med respekt, og vi skal være forutsigbare. Vi har fokus på god kommunikasjon, og vi vet noe om flerkulturell kommunikasjon. Vi voksne er modeller for barna, via vår måte å være på gir vi barna standarder for hvordan de skal oppføre seg/være mot andre både mot voksne og andre barn. I tillegg er personalet, spesielt på avdeling Regnbuen, rollemodeller for foreldrene - hva er gangbart i Norge?

8 U R O Vi har tre begreper som vi forholder oss til og som er viktige for oss i hverdagen: UTVIKLING RESPEKT OMSORG Utvikling er viktig, og da tenker vi på: Livslang læring Mestringsfølelse Godt selvbilde/selvfølelse Sosial kompetanse Basiskunnskaper Hva legger vi i det? Personlig fremgang Utvikling på alle fagområder Læring Erfaringer Likeverdsprinsippet er sentralt hos oss. Vi støtter oss til barnekonvensjonen og menneskerettskonvensjonen. Det skal merkes hos oss. I Barnas Hus/Regnbuen vet vi at tiden bor i hjertet, og ikke i klokka, og vi er enige med Inger Hagerup i at menneskene må være nysgjerrige og utålmodige hvis vi skal få gjort, opplevd og forandret noe. Som Pippi sier; «Dette har jeg aldri gjort før, så det kan jeg helt sikkert». 4. FORELDRESAMARBEID Respekt er viktig, og da tenker vi på: Trivsel Sosial kompetanse/atferd Bygge vennskap, gode relasjoner Hva legger vi i det? Høflighet/folkeskikk Gjensidig forståelse Toleranse for hverandre som vi er Hvordan vi er mot hverandre; snakker til hverandre Gir rom for ulikheter Stå for det vi sier og lover Omsorg er viktig, og da tenker vi på: Det er basisen for trygghet Bidrar til trivsel Viktig for sosial læring og atferd Å få oppleve omsorg Hva legger vi i det? Ta vare på hverandre Bry seg om, være snille med hverandre Få trøst ved behov Lytte til hverandre Se hverandre Dekke grunnleggende behov (Søvn mat hvile) Jfr. Lov om barnehager 1. Formå. Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings og aktivitetsmuligheter i nær forståelse og samarbeid med barnas hjem. Informasjon mellom hjem og barnehage: Avdelingene Askeladden og Maurtua skrives det periodeplaner og ukeplaner. Disse blir lagt ut på barnehagens hjemmeside, men det blir også gitt ut papirkopier til de som ønsker det. Informasjon skrives også på whiteboardene i gangen, eller legges i barnas hylle i garderoben. På avdeling Regnbuen har vi foreldre som ikke snakker norsk eller som kan lese norsk. Vi kan også ha foreldre som er analfabeter. Derfor er den muntlige informasjonen sentral hos oss. Vi må bruke tolk, og ha hyppige planlagte foreldresamtaler / kontaktmøter. Behovet kan variere, men vi kan beregne 4 til 6 kontaktmøte. Disse blir ikke bare

9 brukt til å snakke om barnet, men også til diverse informasjon fra barnehagen. Felles foreldremøter med tolker har vi minst to ganger pr. år, her gis det også felles informasjon muntlig. Foreldre kaffer og foreldre fester blir også benyttet til diverse informasjon, til disse tilstellingene bestiller vi også alltid tolker. Ellers formidler vi muntlig diverse informasjon i hverdagen, da bruker vi enkle hjelpemidler som: bildebøker, bildemateriale, ordbøker, enkle brev / tegnede brev osv. som vi selv har laget, og vi benytter hele oss selv kroppsspråk mimikk tegn og fakter. Vi har hjemmeside, men den er ikke prioritert fordi den ikke vil være til nytte for våre brukere. Noe informasjonsmateriale finnes på ulike språk, blant annet en folder fra Bodø kommune med litt informasjon om barnehager, skoler og skolefritidsordninger i Bodø. På avdeling Fryd har vi utarbeidet aktivitetsplaner for hvert enkelt barn. Aktivitetsplanen tar hensyn til barnas dagsform, og er tilpasset det enkelte barns muligheter og behov. Planen sendes hjem hver fredag. I tillegg er det mulighet til å få «barnehage hjem bok». Her skrives barnas dag ned og beskjeder dersom det er noe. Det er meningen at begge parter bidrar til dialog gjennom boken. Planer utarbeides i samarbeid med foreldrene. God informasjonsutveksling i bringe hente situasjonen er svært viktig hos oss. Ellers gjennomfører vi ansvarsgrupper, samarbeidsmøter/tid for plan arbeid, og foreldresamtaler etter behov. Uformelt samarbeid: Som beskrevet over, den daglige kontakten er viktigst + kontaktmøter/foreldremøte Formelt samarbeid: For å sikre samarbeidet med barnas hjem, har barnehagen et foreldreråd og et samarbeidsutvalg. Foreldrerådet består av foreldre/foresatte til alle barna i barnehagen, og skal fremme deres fellesinteresser og bidra til at samarbeidet mellom barnehagen og foreldregruppen skaper et godt barnehagemiljø. Et forum der alle foreldrene kan møtes og diskutere ønsker og behov og komme med forslag til barnehagen (Jf. Lov om barnehager 4). Samarbeidsutvalget skal være et rådgivende, kontaktskapende og samordnende organ. Samarbeidsutvalget består av foreldre/foresatte og ansatte i barnehagen, slik at hver gruppe er likt representert. Samarbeidsutvalget skal ha seg forelagt saker som er av viktighet for barnehagens innhold og virksomhet i forhold til foreldrene (Jf. Lov om barnehager 4). 4.1 SAMARBEIDSUTVALGET Samarbeidsutvalget barnehageåret 2013/2014 består av: Valgt av foreldrerådet Navn: Ørjan Nyborg Vara Navn: Nina Vestengen Vara Valgt av personalet: Navn: Inger Lise Osbakk Vara: Marie Wik Navn: Veronica Gletne Vara: Karina Nilssen Sekretær/styrer Mariann Skålvold

10 5. INNHOLD: 5.1. SOSIALT SAMSPILL, LEK, HVERDAGSAKTIVITETER, LÆRING, KONFLIKTLØSING, GLEDE, HUMOR, NORMER OG OMSORG. Vi har 4 hovedmål i Barnas Hus/Regnbuen; GI OMSORG SKAPE TRYGGHET, LÆRE SPRÅK OG LETTE INTEGRERING. Disse fire målene er også med på å lette integreringsprosessen for barna på avdeling Regnbuen. For å nå disse målene skal vi spesielt jobbe med; sosial kompetanse, empati, prososial atferd, selvhevdelse, selvkontroll, lek, glede og humor og språk. Sosial kompetanse: Ved å jobbe med sosial kompetanse skal vi fremme en god selvfølelse og et godt egenverd. Like viktig er likeverdsprinsippet og en antirasistisk holdning. Tydelige grenser, faste rutiner, nærhet, kjærlighet og anerkjennelse fra de voksne er gode metoder for å få trygge, glade barn som er stolte over å være seg selv. Kanskje det aller viktigste vi som voksne kan gjøre er å være bevisste på hvordan vi opptrer, både oss i mellom og i forholdet til barna. "Det vi gjør betyr like mye som det vi sier" og Voksne er modeller. For avdeling Regnbuen gjelder det å gi barna kompetanse som duger her i Bodø. Med dette mener vi at den sosiale kompetansen våre barn har fra før, kan være god nok og fungere i barnas hjemland, i flyktningleiren, på den afrikanske bygda osv., men at den nødvendigvis ikke behøver å fungere like godt her. Så vi skal hjelpe barna å finne ut av hva som fungerer her, før de skal ut å være en minoritet i annen barnehage eller skole. Selve barnehagelivet er nytt for de aller fleste av våre barn. De kommer til et hus som er tilrettelagt kun for dem, en barneverden med masse leker og voksne som er her bare for dem. Dette er for mange veldig annerledes enn hva de er vant med og en helt ny situasjon å skulle sette seg inn i. Dette med grenser innenfor rammer er også nytt og vanskelig å forholde seg til. Det er en av våre oppgaver å lære barna våre måter å sette grenser på. Hva som er lov og ikke lov, hvordan vi skal være sammen, at den sterkestes rett ikke lengre gjelder og at likeverdprinsippet gjelder hos oss. Vi er ikke fiender i Bodø, selv om barna kommer fra den samme konflikten, men på hver sin side av den. Empati: Hos oss har vi som mål at barna skal lære seg å sette ord på sine følelser på norsk og på sitt eget motsmål. Får å nå dette målet bruker vi hjelpemidler som tegninger, bilder, speil, teater, bøker, for å vise hvordan man ser ut når man er for eksempel glad. Vi voksne bruker oss selv i hverdagen, og vi er beviste på å snakke om hva som skjer med barna også i hverdagen, når noen får latterkrampe, gråter og er lei seg osv. Vi bruker også verktøy som for eksempel Steg for Steg. Vi anser det som viktig at vi har fokus på hvordan handlinger barna gjør mot hverandre får konsekvenser, positive og negative. Hvordan ville en selv ha følt det? Her er det viktig at vi voksne skal være tydelige for barna, både rollemessig og uttrykksmessig (kroppsspråk og stemmeleie). Det skal synes når vi er glade, triste, sure eller sinte. Det kan også være behov for å bruke tolk når vi jobber med dette. Prososial atferd: (betegnelse på sosial atferd som er positiv, konstruktiv og hjelpende) Vi må skape et inkluderende miljø i barnehagen. Ingen skal falle utenfor. Men, barna må også få lov til selv å velge hvem de har lyst til å leke med. Vi skal bygge opp under fellesskapsfølelsen, og vise at det betyr noe at akkurat det barnet er i barnehagen i dag. Eksempelvis i samlingsstunden, vise tydelig at vi er opptatt av hvem som er her og hvorfor ikke andre er her, vi skal være tydelig glade når vi ønsker velkommen og være tydelig til stede i hentesituasjonen si hade og vi ses i morgen osv. Vi tolererer ikke at barna snakker nedsettende om hverandre, eller noen voksne for den saks skyld.vi gir barna oppgaver og anledning til å hjelpe til. Eksempelvis; dekke bord, hjelpe til med

11 håndvaske av mindre barn, hjelpe til med matbordet, påkledning og lignende. Vi oppmuntrer barna til å hjelpe hverandre og rose barna når de på eget initiativ gjør disse tingene. Hos oss lever vi etter «Den gylne regel» («gjør mot andre, det du vil at andre skal gjøre mot deg»). Vi skal alle være snille og greie med hverandre, og vi voksne skal hele tiden være bevisst på at vi er modeller. God gammeldags folkeskikk er ikke glemt. Selvhevdelse: Det er viktig at vi i personalet har fokus på å se de barna som ikke krever å bli sett. Vi bygger opp under barans selvtillit og selvbilde ved å fokusere på det positive, og ved å respektere og synliggjøre barnet selv, dets familie og dets kompetanse fra eget hjemland (kultur, språk). Selvkontroll: Vi må lære barna å takle frustrasjoner og konflikter med andre barn eller voksne. Vi voksne må være tydelig på ikke akseptabel atferd, som for eksempel å slå. Det er helt greit å bli sint, men det er ikke greit å utøve vold. Vi roser barnet når det klarer å takle frustrasjon eller en konflikt uten å ty til vold. Vi skal skille mellom barnet og handlingen. jeg liker deg, men ikke det du gjorde. Vi skal lære barna turtaking. En må vente når andre har ordet eller får hjelp. Alle er like viktige og har noe å bidra med. Barna må også få en forståelse at rettferdighet ikke nødvendigvis betyr likebehandling. Noen får gjøre noen en dag, noen andre noe annet, og en annen dag er det noen andres tur til å få gjøre det noen gjorde i dag. (det var morsom å skrive akkurat det ). Vi voksne skal hele tiden være til stede der barna er slik at vi kan gripe inn / hjelpe barna å håntere konflikten, og vi voksne kan bruke rollespill i samlimgsstunden for å vise barna konkrete handlinger/eksempler. Vi skal også utøve selvkontroll, ikke gå av skaftet kjefte og rope, for eksempel. Lek, glede og humor. Hos oss fremhever og fremelsker vi humor, glede og de positive ting i hverdagen.vi skal hjelpe barn som ikke leker. Voksne skal leke med, ta roller og samhandle med barna. Vi skal kartlegge ved hjelp av observasjoner. Leken er et mål i seg selv, og er den beste metoden for all læring. I leken erfarer barna samhandling, konflikthåndtering, her brukes fantasien, opplevelser bearbeides og språk læres. Vi voksne skal ha stor respekt for den frie lek og gi barna muligheter for leking, inne så vel som ute. Vi voksne skal ikke glemme å ha det gøy, sammen med barna, tulle og tøyse og le, slipp latteren løs, dog aldri tulle/vitse på bekostning av noen andre, og ikke bruke ironi. Vi vet også at humor er noe av det siste som kommer / forstås i en ny kultur med et nytt språk. Språk: Alle barnehager i Bodø kommune skal jobbe spesielt med språk. Det har pågått et prosjekt som kalles for STRAKS i skolene så vel som i barnehagene. Straks er ikke lengre et prosjekt men noe som alle barnehager og skoler fortsatt skal jobbe med, i tillegg er det utvidet og skal også omfatte matematikk. Derved har vi STRAKS A B C og STRAKS Når det gjelder STRAKS skal vi ikke gjøre så meget annet enn det vi alltid har gjort. Nemlig å være særdeles bevisste på språk i hverdagen. Være visuelle, høre se røre og gjøre. De metoder vi bruker og de hjelpemidler vi har i barnehagen er utmerkede. Ellers forholder vi oss til og tilbasser gjeldene plan for straks til vår barnehage. Vi benytter oss av verktøy som steg for steg, snakkepakken og tras. I Barnas Hus/Regnbuen er språk noe vi alltid har jobbet mye med. NB. avdeling Regnbuen er jo en mottaksbarnehage for nyankomne flyktninger. Det vi må huske er, at når vi lærer barna norsk, så må vi også sjekke hva de kan på eget hjemmespråk. Derfor må vi være flink til å bruke tolkene vi leier inn på en god måte, og forberede hva vi skal bruke dem til før de kommer. Det er helt vanlig at når vi har lært barna for eksempel fargene på norsk, så kan de dem ikke på eget språk. Eller det kan være dyr, redskaper som saks tusj, fargeblyanter og lignende.

12 Steg for steg er et nyttig redskap både når det gjelder å utvikle språk og sosial kompetanse. Snakkepakken går mer direkte på språkutvikling, og er laget med spesiell tanke på fremmedspråklige barn. På avdeling Regnbuen blir Tras mest benyttet før barna skal forlate oss for å gå over i andre barnehager eller skoler. Da vil de som overtar ungene våre ha en pekepinn på hvor de står språklig, og vi vil kunne se resultatene av jobbingen vår. Det er en utfordring for oss å utføre språkobservasjoner på barnets morsmål da vi ikke har den beste tilgangen på tolk, og dette opplegget vil også være for krevende for en tolk å utføre. Men vi skal bestrebe oss på å få kartlagt barnet på barnets eget språk så langt det er mulig. Når vi observerer den norskspråklige utviklingen må det presiseres at norsk er andrespråket. At barna klarer å gjøre seg forstått og at de mestrer samspill med de andre barna med ulike språk er det aller viktigste. At både vi voksne og barna må bruke andre hjelpemidler enn bare ord er helt greit, bare det vi gjør hjelper oss til å forstår hverandre. Dette, å ha øye for hjelpemidlene, tolke kroppsspråket, høre intonasjonen, se barnet / situasjonen blir vel så viktig å observere hos oss. Hvordan klarer barnet å gjøre seg forstått, eller hvordan klarer det å forstå oss, og de andre barna som de ikke har felles språk med.vi skal gjøre så godt vi kan, se mulighetene, hvordan kan redskapet bli mest mulig nyttig for barna og de voksne. Vi må ikke glemme at avdeling Regnbuen får barn gjennom hele året, og da starte på begynnelsen igjen. HJELPELISTE TIL SPRÅKOPPLÆRINGA : Meg selv hvem jeg er og hvor jeg kommer i fra. ( jente / gutt / jeg heter osv. ) Kontaktsøkende ord hei, vil du leke med meg, ha det, god dag, takk osv. Meg selv og min kropp min familie (sanger / leker / bøker / mor / far / søsken osv ) Klær / sko / støvler osv. Uteliv. ( turer / bål / matpakke / fjæra / sekk osv. ) Behov ( tørst / sulten / har vont / er trøtt / vil på do osv. ) Rom i huset. Dags rytmen / rutiner ( badet / vaske hender / kjøkken / mat / fat osv. ) Ting vi har rundt oss i hverdagen i barnehagen. ( leker / bøker / klosser / biler / tog osv.) Materiell redskaper til formings aktiviteter. Skoleutstyr for de som trenger det. Tall farger dyr. Sanger / eventyr / sang leker / akt. leker. ( samling stund - gymsalen - utelek ) Preposisjoner ( på / inne / inni / ute / ned / opp / ved siden av osv. snakkekort ) Fellesbegreper - Sommer - Høst - Vinter - Vår ( kaldt / varmt / vått osv.) Samle begreper ( mange trær / skog - eple, banan / frukt - mor, far og barn / familie ) Følelser + sanser ( dette ligger i pakka sosial kompetanse + slå / falle / dytte / spytte / osv.) Matematikk telle / tall / former / mengder / begreper som liten, større størst osv. Ellers jobber vi selvsagt etter den nasjonale rammeplanen. Vi dekker inn alle fagområdene gjennom året. Igjen må vi minne om hva slags barnehage vi er, en barnehage med svært ulike avdelinger. Hvilke mål vi kan nå, og hva som er viktigst for barna vil variere. Rammeplanen beskriver utmerket både innhold, metoder og mål for alle fagområdene, og er et godt redskap å bruke som verktøy, også i forhold til vurderings/evaluerings arbeidet i barnehagen.

13 5.2. DE 7 FAGOMRÅDENE I følge barnehageloven 2 og rammeplanen skal barnehagen gi grunnleggende kunnskap på sentrale og aktuelle områder. Derfor er det utarbeidet 7 fagområder. Hvert fagområde dekker et vidt læringsfelt, og fagområdene vil sjelden opptre isolert. For hvert fagområde er det formulert mål. I Barnas Hus/Regnbuen jobber vi med de 7 fagområdene med ulik tilnærming på de ulike avdelingene, og her kommer en presentasjon av disse: Avdeling Fryd tilnærmer seg fagområdene med utgangspunkt i sine barns behov og forutsetninger. På avdeling Regnbuen må vi ikke glemme hvem slags barn vi har, og hva slags barnehage vi er. Vi må huske på at det er nyankomne flyktninger vi skal jobbe med og for. Når det gjelder fagområdene skal vi introdusere dem, vi må huske at dette får de mer av i andre barnehager når de forlater oss. Vi må holde fokuset på omsorg og trygghet, gi barna en barneverden igjen, gi dem gode opplevelser så vi igjen kan se gleden i øynene deres, introdusere dem for den norske barnehagen, gi dem et såpass språk at de vil klare å mestre hverdagen når de blir en minoritet i ei stor norsk barnegruppe, vi skal ruste dem på sosial kompetanse og introdusere dem for noe av den norske barnekulturen. Vi rekker ikke alt på et år, et halvt år, kanskje mindre, vi må holde fokus, se hva vi får gjennom året, og ikke bli frustrert over alt vi ikke gjør, for alt det vi ikke gjør, (eksempelvis fra rammeplanen) så gjør vi andre ting som er viktig for vår spesielle brukergruppe.. Dette er svært viktig å huske på, og minne hverandre på i hverdagen og på møter. Vi er ikke som de andre barnehagene, vi har ikke ungene over mange år, vi har ikke et felles verbalt språk med våre barn og vi har ikke en felles kulturbakgrunn heller. Vi har barn som står i startfasen av sitt nye liv i sitt nye land, det er en kritisk tid for hele familien, dette vet vi, og det skal vi jobbe ut fra. KOMMUNIKASJON SPRÅK OG TEKST: Dette feltet er godt beskrevet annet sted i planen. Se også vedlegg plan for straks arbeidet. KROPP, BEVEGELSE OG HELSE: Vi har fokus på et sundt, variert og godt kosthold. Vi skal være ute hver dag, de små sover ute. Dette er nytt for både unger og foreldre, vi må øve på utelivet i Norge, og veilede / trygge foreldrene på at dette er bra. Vi har turdager, benytter svømmehall og kanskje gymsal. Fokusere på at det går an å være ute i all slags vær, ha riktig klær og utstyr. Gi barna gode opplevelser ute slik at de selv blir glade i å være ute. Introdusere barna for typiske norske uteaktiviteter gjennom alle årstidene. Inne kan vi danse til musikk, lage musikk selv og lage hinderløyper for eksempel. KUNST, KULTUR OG KREATIVITET: Her skal vi introdusere forskjellige formingsmaterialer. La barna prøve ut og bli kjent med de typiske formingsaktivitetene som er vanlige i norske barnehager og skoler, klippe lime tegne male modellere sy veve osv. Vi hører på musikk fra forskjellige kanter av verden, danser, har utkledningsklær, v i synger, oversetter noen sanger til aktuelle språk, utveksler matkultur og bruker instrumenter / lager musikk til bevegelse osv. Går på forestillinger av ymse slag. NATUR, MILJØ OG TEKNIKK: Ja, vi har konstruksjonsleker i barnehagen. Vi har også satt pc bruk på dagsorden for de voksne, digitale hjelpemidler i det hele tatt. Vi har pc er på avdelingen, videokamera, digitalt kamera, fremviseskjerm og stort tv. med mange funksjoner. Dette skal brukes i hverdagen, kunnskapen skal dryppe på barna, og barna kan tas med når det for eksempel jobbes med bildemateriale. Vi har også noen gode pc spill for barn, det kan være en god introduksjon i å håndtere en pc. Når vi er ute på tur tar vi med søppelet hjem, vi sorterer i barnehagen, og vi introduserer naturen rundt oss for barna, lager gode, hyggelige opplevelser med det for øyet at barna selv skal bli glade i naturen. Vi er rollemodeller ute i naturen, undrer oss over det vi ser / opplever / finner, og vi viser respekt for alt liv rundt oss. Vi besøker 4 H gården.

14 ETIKK, RELIGION OG FILOSOFI: Når det gjelder dette feltet går vi ikke så langt inn i det, vi er nøye med å være nøytrale hos oss. Vi jobber med sosial kompetanse som beskrevet på annen plass i denne planen. Her under jobber vi også med respekt for hverandres tro og livssyn. Vi forteller hvorfor vi feirer de høytider vi er innom i løpet av året, og at ikke alle feirer det samme. Vi er bevisste på oss sjøl som modeller, vi møter alle mennesker med respekt uavhengig av hvilken tro / religion eller livssyn de måtte ha. Ellers veileder vi / viser barna tydelig hva som er rett og galt, vi introduserer og lærer dem normer og regler for barnehagen og samfunnet for øvrig. NÆRMILJØ OG SAMFUNN: Vi tar barna med på turer i nærmiljøet Besøker skolen de skal på Går i byen, besøker butikker Besøk på brannstasjonen og politistasjonen / uniformerte i Norge er ikke farlige / de er våre venner. Vi feirer 17. mai og snakker om hvorfor, vi bruker bøker om all verdens folk, atlas og verdens kart. Hvor er vi nå og hvor kom vi i fra, hvor er hjemlandet, hvordan ser det ut der og hvordan lever folk der, hvor har vi vært på reise eller hvor har vi slekt og familie, vi finner det på kartet og snakker om det. Men, nå er vi i Norge og vi er en del av et mangfoldig og flerkulturelt samfunn, vi må også formidle norsk barnekultur og det norske oppdragelse synet, hva er gjengs her og hva er ikke absolutt ikke gjeng. Demokrati i praksis, likeverdet, likestilling osv. ANTALL, ROM OG FORM: Straks Spill Diverse materiell som handler om form / mønster osv. Synlige tall Tellesang Lære å telle / kjenne tallene igjen Holde fokus på språket / begreper som størst, minst, liten. stor, mye, litt osv. Kanskje lære noen former som firkant, trekant og sirkel. Tall og noen begreper innenfor området er viktigst. Bruke språket i alle situasjoner / benevne det vi ser / eksempelvis former vi ser i naturen når vi er ute på tur

15 Langtidsplan rammeplanens 7 fagområder. Innhold, progresjon og sammenheng i barns læring og opplevelser gjennom hele barnehageoppholdet. Barnehagen skal gi barn grunnleggende kunnskap på sentrale og aktuelle områder. Barnehagen skal støtte barns nysgjerrighet, kreativitet og vitebegjær, og gi utfordringer med utgangspunkt i barnets interesse, kunnskaper og ferdigheter. Metode: lek og læring i sosialt samspill gjennom hverdagsaktiviteter, og gjennom arbeid med rammeplanens 7 fagområder. Aldersinndelingen er et utgangspunkt. Vi må likevel gi barna utfordringer ut fra der de er. Fagområder 1 Kommunikasjon, språk og tekst 1 åringer Blå Aktivt samspill, oppmuntre til kommunikasjon, sang, regler i samlingsstund, lek, hverdagsaktiviteter og rutinesituasjoner som bleieskift, måltid, påkledning. Bruk av billedbøker, bildesanger, bevegelses-sanger, musikk, bilder. Sang, samtale, sette ord på det vi gjør i lek, på turer osv. Aktiv bruk av språket. 2 åringer Grønn Enkle bøker med tekst. Sang, bildesanger, sangleker, musikk, enkle rim/regler, fortellinger, bilder. Lek med ord og lyder. Bevissthet rundt bruk av begreper, utføre oppgaver. Aktiv bruk av språket snakke om det vi ser, hører, gjør, har gjort, skal gjøre osv. Oppfordring og hjelp til å bruke språket i sosiale sammenhenger; lek, felles aktivitet med andre barn, samlingsstund, turer, organiserte aktiviteter. 3 åringer Gul 3-åringer: Enkle bøker tekst. Sang, enkle rim/regler, fortellinger. Lek med ord. Bevissthet rundt farger og enkle preposisjoner. Begynnende gjenfortelling (bilder, dagsrapport). Kalender. Rollelek. Ute: Variert sansestimulering og motoriske erfaringer gir godt utgangspunkt for samtale, læring av begreper med mer. Omfang og innhold i forhold til alder og utvikling. 4 åringer 5 åringer Orange Rød 4-åringer: Lengre fortellinger/ bøker. Gjenfortelling. Samtale rundt bilder. Sang, sangleker, rim og regler. Begynnende bruk av tall og bokstaver. Lekeskriving. Kalender. Dagsrapport. Foto. Ta i mot beskjeder. Språk før slag. Samtaler. Ute: Variert sansestimulering og motoriske erfaringer gir godt utgangspunkt for samtale, læring av begreper med mer. Omfang og innhold i forhold til alder og utvikling. 5-åringer: Fortsettelsesbøker. Tekstskaping. Sang, rim, regler. Telle, skrive eget navn/bokstav. Bruke symboler, tall, bokstaver, ordbilder naturlig og i samlinger. Kalender. Dagsrapport. Foto. Ta i mot og utføre beskjeder. Språk før slag. Den gode samtalen. Ute: Variert sansestimulering og motoriske erfaringer gir godt utgangspunkt for samtale, læring av begreper med mer. Omfang og innhold i forhold til alder og utvikling.

16 Fagområder 2 Kropp, bevegelse og helse 3 Kunst, kultur og kreativitet 1 åringer Blå Utelek. Stimulere og tilrettelegge for bevegelse og grov/finmotorisk utfordring/mestring i lek, hverdag og rutinesituasjoner (gå, springe, klatre, spise selv, holde blyant, plukke stein osv.). Voksne er aktive sammen med barna. Bevegelsessanger. Bevissthet på kroppsdeler. Bevegelse til musikk. Rutiner for hygiene, helse, hvile: For eksempel å vaske fingre før måltid. Rolige måltider, nok og sunn mat/drikke. Nok hvile. G i barna varierte erfaringer med ulike kunstarter. Utforske forskjellige typer materialer (maling, leire, sand, vann osv.). Sang, musikk, instrumenter, lyder. Både oppleve og bruke det. Flanellograf, bilder, bøker, bygge, leker som inspirerer til å bruke fantasien. God tid til fri lek. Variert sansestimulering. Aktive voksne er bevisste forbilder. Legge til rette og motivere. 2 åringer Grønn Daglig utelek, turer utenfor barnehagen. Stimulere og tilrettelegge for bevegelse og grov/finmotorisk utfordring/mestring i lek, hverdag og rutinesituasjoner både ute og inne (gå, springe, klatre, rulle, sykle, lek med ball, tegne, bygge, gjøre/prøve selv i måltid og garderobe osv.). Bruke kroppen/bevegelser i ulike sammenhenger (sanger, leker, rutiner). Bevegelse til musikk. Kroppsbevissthet. Rutiner for hygiene, helse, hvile: For eksempel vaske fingre før mat og etter dobesøk. Rolige måltider, nok og sunn mat/ drikke. Nok hvile. Både organisert og fri bruk av ulike kunstarter (musikk, forming, drama, litteratur osv.). Varierte erfaringer. Musikk: prøve ulike instrumenter, sanger, sangleker, leke med lyd osv. Forming: male, tegne, utforske leire/sand/vann osv. Drama: legge til rette for symbollek og bruk av fantasien (utkledning, leker som kan være hva som helst byggeleker, esker osv.). God tid/rom for fri lek. De voksne dramatiserer på ulike måter (bruker seg selv, utkledning, figurer, flanellograf osv.). Litteratur: bøker, historier, bilder. Diverse: Varierte erfaringer, mulighet for egen utforsking. Aktive voksne er bevisste forbilder. Legge til rette og motivere. 3 åringer Gul 3-åringer: Daglig utelek. Tilrette-legge for grov- og finmotoriske aktiviteter tilpasset 3-åringen (hoppe, balansere, sykle, etc). Begynnende forståelse for egen/ andres kropp. Vaske fingre før mat/etter dobesøk. Rolige måltider, nok og sunn mat/ drikke. Nok hvile. Ute: Barnehagens helt nære nærmiljø som bevegelsesarena Oppsøke plasser som gir 3-åringen grovmotorisk utfordring og mestring. Bruke kroppen som verktøy. Ute i all slags vær. 3-åringer: Enkle sangleker. Regel-lek. Utkledningsutstyr. Tilgang på variert formingsmateriale. Maling, liming, tegning, klipping. Enkel rollelek/ dramatisering. Ute: forme snø og sand, leke med naturmaterialer 4 åringer 5 åringer Orange Rød 4-åringer: Mye daglig utelek i all slags vær. Spontanturer. Herjelek. Tilrettelegge for grov- og finmotor-iske aktiviteter tilpasset 4-åringen. Ski, aking, klatre i trær/tau, fysisk mestring. Bevissthet kjønn gutt/jente - ulikheter. Sunt kosthold, bordskikk og god hygiene. Ute: Lengre turer. Oppsøke områder som gir 4-åringer utfordringer og mestring. Ski og tau. Måltid ute. Ute i all slags vær. 4-åringer: Rollelek, dramatisering. Sang/regellek. Kreativ tenking og skaperglede. Tilgang på variert formings-materiale. Maling, tegning, veving, forming m. plastisk materiale og naturmateriale. Begynne med kniv spikking. Rytmeinstrumenter. Ute: Naturmaterialer til forming. Begynne med kniv. Eventyr og barnesangleker. Utsikt se skjønnheten i naturen. 5-åringer: Mye daglig utelek i all slags vær. Tilrettelegge for grov- og finmotoriske aktiviteter tilpasset 5-åringen. Ski, aking, klatre i trær/tau, fysisk mestring. Kjønnsbevissthet. Bevisst egen kropp muligheter/ begrensninger. Sunt kosthold, bordskikk og god hygiene. Ute: Utvide bevegelsesradiusen. Bruke naturen til variert motorisk aktivitet. Bruke utstyr som tau, ski, skøyter, lavvo. Måltid ute. Ute i all slags vær. 5-åringer: Tilgang til diverse formingsutstyr og materiale. Oppmuntre til eget uttrykk. Utstrakt bruk av kniv. Dans, drama, rollelek, sang og regelleker. Utkledning, dramatisering. Eventyr. Veving. Rytmeinstrumenter. Ute: Leke med- og forme i naturmaterialer. Bruk av verktøy. Naturen som leke- og drama-arena. Sangleker og regel-leker. Bevissthet naturen som kunstarena.

17 Fagområder 4 Natur, miljø og teknikk 5 Etikk, religion og filosofi 1 åringer Blå Ute i all slags vær. Sanseopplevelser sol, regn, vind, snø. Oppleve og erfare variasjon i årstider, vær og vind. Undre oss sammen med barna, gripe muligheten når den er der. Oppmerksomhet rundt småkryp, planter etc.. Utforske uteområdet. Oppleve med alle sanser. Lek med bøtte og spade, ball, vann, sand osv. Lek med duplo, byggeklosser, puslespill, disse osv. Fokus på respekt og omsorg. Veilede rett/galt. Voksne som gode rollemodeller. Markering av tradisjoner og høytider, både norske og de som ellers er representert i barnegruppa. 2 åringer Grønn Ute i all slags vær. Oppleve og erfare variasjon i årstider, vær og vind. Begynnende respekt for det som lever. Studere småkryp. Undring over dyr, trær, blomster begynnende innsikt /benevning. Tur utenfor barnehagen 1 gang i uka. Lek med bøtte og spade, ball, vann, sand, sykkel, disse osv. Lek med duplo, byggeklosser, puslespill, enkle spill, disse osv. Bruk av pc, kamera osv. Miljøvern ta vare på og rydde opp. Sortere søppel. Friluftsaktiviteter erfaring med ulike aktiviteter utendørs (forming, måltid, bål osv). Lære å samhandle med hverandre med voksne som gode rollemodeller. Oppfordre til omsorg, holde i handa, hjelpe og dele med hverandre. Vise respekt og omsorg for hverandre og alt rundt oss (mennesker, ting, natur osv). Gruppetilhørighet. Felles aktiviteter (samlingsstund med mer). Alle er like viktige og verdifulle selv om vi er forskjellige. Samtale/bøker om ulike tema. Markering av tradisjoner og høytider, både norske og de som ellers er representert i barnegruppa. 3 åringer Gul 3-åringer: Begynnende respekt for det som lever. Sortere søppel. Miljøvern rydde opp. Tur 1 g/uka. Ute i all slags vær. Studere småkryp. Undring over dyr, trær, blomster begynnende innsikt /benevning. Duplo, lego, enkle spill. Sykle og disse. Friluftsaktiviteter. Ute: Benevne det vi ser ved navn, eks.innen fellesbegrepene trær/planter/dyr. Oppmerksomhet. Bli kjent med vær, klima, årstider. Enkel eksperimentering. Glad i å være ute. Rydde opp etter oss 3-åringer: Omsorg, holde i handa. Tradisjoner. Høytidsmarkeringer. Dele med hverandre. Vise respekt og omsorg for hverandre og naturen. Gruppetil- hørighet. Alle er like viktige og verdifulle. Ute: Felles turopplevelser. Undring over endringer i naturen 4 åringer Orange 4-åringer: Respekt for liv. Miljøvern rydde opp. Ute i all slags vær. Lengre turer 1 g/uka. Sanke av naturen. Artskunnskap. Begynnende bruk av kniv, tau. Konstruksjonsleker og begynnende ekperimentering. Friluftsaktiviteter. Ute: Naturvern: hva råtner/ råtner ikke. Bruke, men ikke forbruke. Bål, stormkjøkken, spikke med kniv, lavvo, presenning, sag. 4-åringer: Undring over opplevelser. Tradisjoner. Høytidsmarkeringer. Dele med andre. Hjelpe de små. Refleksjon/ filosofering. Likeverd, vennskap og toleranse. Respekt for livet. Nulltoleranse erting/mobbing. Gruppetilhørighet. Vente på hverandre. Ute: Felles turopplevelser. Undring over endringer i naturen 5 åringer Rød 5-åringer: Respekt for liv. Miljøvern rydde opp. Ute hver dag i all slags vær. Turer 1 g/uka. Sanke av naturen. Gjenkjenne flora/fauna. Konstruere og eksperimentere. klatring, lego, spill. Utstrakt bruk av kniv og tau. Ute: Bruke, ikke forbruke naturen. Høste. Utstrakt bruk av kniv, tau, lavvo, bål. Eksperimentere med feks vann. Oppslagsbøker. Samtale om og beskrive naturfenomener. Friluftsaktiviteter. 5-åringer: Undring over opplevelser. Tradisjoner. Høytidsmarkeringer. Dele med andre. Hjelpe de små. Gode samtaler. Refleksjoner/filosofering. Aksept av ulikheter i gruppa prioritere samhold, toleranse og respekt. Nulltoleranse erting/ mobbing. Ute: Samtaler/ undring/ filosofering over sanseopplevelser og erfaringer.

18 Fagområder 6 Nærmiljø og samfunn Fagområder 7 Antall, rom og form 1 åringer Blå Trygghet i barnehagen som samfunn gode opplevelser: Bli kjent i barnehagen inne og ute. Bli kjent med voksne og barn i barnehagen. Felles aktiviteter på avdeling og i barnehagen for tilhørighet. Feiring av FN-dagen, 17. mai osv. 1 åringer Blå Det fysiske miljøet tilrettelagt for sortering, bruk av symboler (bilder, navn osv). Begynnende telling Bevegelse/utforsking av rom, retning, avstand, høyde osv. inne og ute. Lek med former i puslespill, putteboks, konstruksjonsleker osv. De voksne bruker språket aktivt for å bevisstgjøre. 2 åringer Grønn Utforske nære områder utenfor barnehagen på turer. Etter hvert kjenne igjen steder i nærmiljøet. Turer til kjente institusjoner i nærmiljøet (flymuseet, 4H-gård, havna osv). Gode opplevelser. Felles aktiviteter på avdeling og i barnehagen for tilhørighet. Samtale om trafikksikkerhet, regler på turer, brannalarm osv. Feiring av FN-dagen, 17. mai osv. 2 åringer Grønn Leke med former (klosser, puttebokser, puslespill), konstruksjon (byggeleker), bruke måleredskaper osv. Kategorisering gjennom for eksempel sortering ved rydding. Enkle spill som lotto. Mønster med store perler. Enkel telling 1-2-3, på det 3. skal det skje. Maks 10 Indianersangen. Telle når vi dekker bord, starter sanger osv. De voksne bevisste på telling og farger. Riktig benevnelse på konkreter og ulike ord/begreper. Utforske og leke med form, mønster, plassering i rommet, størrelse avstand osv. De voksne bevisste på å bruke ord/begreper i naturlige situasjoner som oppstår (stor, liten, oppå, inni, langt unna, oppe, nede osv). 3 åringer 4 åringer Gul Orange 3-åringer: Begynnende trafikkbevissthet - opplæring. Utforske nære områder utenfor barnehagen oppdage og gjenkjenne bygninger. Gode opplevelser. Gruppetilhørighet. Brannvernopplæring og evakuering. Ute: Turer i barnehagens aller nærmeste nærmiljø 3 åringer Gul 3-åringer: Innblikk i kalender (dag og tall telle). Leke med matematiske former og måleredskaper. Kategorisering. Enkle spill som lotto. Mønster med store perler. Konstruksjonslek og puslespill. Ute: Øve på preposisjoner og enkle adjektiv som stor/liten. Utforske og leke med form og mønster. 4-åringer: Trafikkbevissthet - opplæring. Utvidet bevegelses-radius. Gruppetilhørighet og krav. Barnesamtalen opplevelse av å bli hørt/demokrati. Brannvernopplæring og evakuering. Ute: Turer i barnehagens nærmiljø. Lytte til barnas ønsker flertallet bestemmer demokrati. Samtaler om hva vi ser bygninger osv.. Trafikkregler. 4 åringer Orange 4-åringer: Kalender (dag, tall, år). Dekke bord telle/sortere. Bevisst-het matematiske begreper som liter, lett/tung, lengde, tall, egen alder. Tilrettelegge for erfaringer med ulike typer måleredskaper. Tilgang til spill, klosser, tellematerialer. Sortering. Mønster med små perler. Konstruksjonslek (antall, rom, form), hyttebygging, lego. Ute: Obs på matematiske former i naturen. Lage tall og former av naturmaterialer. Eksperimentere. Bruke matematiske begreper som stor/ liten, tung, lett, sirkel, trekant, etc.. 5 åringer Rød 5-åringer: Trafikkbevissthet opplæring. Gruppetilhørighet og krav. Brannvernopplæring og evakuering. Ute: Barna har medbestemmelse turmål enkelte turer demokrati. Stor bevegelsesradius. Kan veien til ulike steder. Bevisst endringer i lokalmiljøet.. 5 åringer Rød 5-åringer: Kalender (dato, måned, år). Dekke bord telle/sortere. Aktiv bruk av matematiske begreper riktig benevning. Tilrettelegge for erfaringer med ulike typer måle-redskaper. Tilgang til spill, terning, klosser, tellematerialer. Sortering. Mønster med små perler. Konstruksjonslek (antall, rom, form), hyttebygging, lego. Ute: Leke med tall og former i naturen. Leke og eksperimentere med volum, tid og mengder. Begynnende forståelse av tid. Aktiv bruk av målebeger, vekt, klokke etc.. Bruke matematiske begreper i formidling og samtaler.

19 SEPTEMBER 2013 Et positivt selvbilde skapes når barn blir møtt med en positiv og anerkjennende holdning. I barnegruppa skapes sosialt kompetente barn dersom anerkjennelse, samarbeid og sympati preger samhandlingen. uke Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Lørdag Søndag 36 2 Tilvennings periode 3 4 OLIVER 3 ÅR JUSTE 4 ÅR EVA 5ÅR LINEA 5 ÅR

20 OKTOBER 2013 Rammeplanens verdigrunnlag om: Menneskelig likeverd Tiltak: - Meg selv og de andre i samme verden. - Fjerne rang ordning i barnegruppa, lære turtakning, å vente. - Menneskerettighetene barnerettighetene på foreldremøter / samtaler. uke Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Lørdag Søndag Eid-al-adha FAJE 5 ÅR INTERNASJONAL UKE FN-DAG LEAH 5 ÅR FARTUN 3 ÅR

21 5.3. DAGLIGLIVET I BARNEHAGEN Det vi kan kalle hverdagsaktiviteter er det mest av i barnehagen. Faste rutiner og metoder i løpet av dagen gir barna en følelse av forutsigbarhet som igjen fører til trygghet. Hos de som ikke har et felles verbalt språk er det spesielt viktig at hverdagen er gjenkjennbar for ungene. Den daglige omsorgen, nærheten til barnet, veiledning, oppmuntring, språktrening, anerkjennelse, osv. praktiseres gjennom dagens faste aktiviteter. Dette skjer uavhengig av de planlagte aktivitetene, og vi skal være bevisste på at mye av rammeplanens intensjoner blir praktisert/gjennomført nettopp i hverdagsaktivitetene, i de samhandlingene og relasjonene som utspiller seg her. Slike aktiviteter er for eksempel: Måltider Samlingsstund Stell av de små barna Kjøkkentjeneste Lek, både inne og ute Do besøk og håndvask Lesestunder Rydding av leker, ute og inne Stille stund Av og påkledning Forberede turer Generell dagsrytme på de ulike avdelingene: Regnbuen Askeladden Maurtua Fryd Barnehagen åpner. Frem til Barnehagen åpner. Frem til klokka er det mulighet for å klokka er det mulighet for å spise medbrakt frokost, vi har drikke. spise medbrakt frokost, vi har drikke. Frilek på avdelingene. Avdelingene Frilek på avdelingene. Avdelingene samarbeider. samarbeider : voksenstyrte aktiviteter kan 09.30: Voksenstyrte aktiviteter kan starte. starte. De barna som har fri, er syke, De barna som har fri, er syke, vil vil komme senere på dagen, må gi komme senere på dagen, må gi beskjed om dette. Vi går gjerne ut i beskjed om dette. denne tiden. De som trenger det, blir 10.40: Rydding på avdelingene, lagt for en liten formiddags lur. handvask og samlingsstund : Rydding på 11.00: Lunsj. avdelingene/uteområdet, handvask 12.00: Frilek ute. og samlingsstund /14.30: Mellommåltid, enten 11.00: Lunsj. ute eller inne. Dette måltidet består 12.00: De som skal sove blir lagt, de av frukt, grønnsaker, knekkebrød, andre har frilek ute eller inne. yoghurt eller annen lett mat. Under 14.00/14.30: Mellommåltid, enten eller etter dette måltidet har vi ute eller inne. Dette måltidet består lesestund. av frukt, grønnsaker, knekkebrød, 14.30: Frilek ute eller inne resten av yoghurt eller annen lett mat. dagen, dette er væravhengig : Frilek ute eller inne resten av 16.30: Barnehagen stenger. dagen, dette er væravhengig : Barnehagen stenger : Barnehagen åpner : Frilek på avdelingene. Avdelingene samarbeider : Frokost blir servert til de barna som ikke har spist hjemme/de som ønsker : Barna som sover går ut. De barna som blir igjen inne har språkgruppe, voksenstyrte aktiviteter, forming, frilek : Rydde avdeling/uteområdet. Samlingsstund samlet, eller delt /11.30: Lunsj : De store går ut, de små legges /14.30: Mellommåltid, enten ute eller inne. Dette måltidet består av frukt, grønnsaker, knekkebrød, yoghurt eller annen lett mat : Frilek ute eller inne resten av dagen, dette er væravhengig : Barnehagen stenger. 07:45 Barnehagen åpner. Frokost. Fri lek på avdelingene. Avdelingene samarbeider. 09:15 Ulike øvelser/aktiviteter tilpasset hvert enkelt barn. De barna som har fri, er syke, vil komme senere på dagen, må gi beskjed om dette. 11:00 Lunch 12:00 Hvilestund/ de barna som sover. 12:30 Ulike aktiviteter 14:00 Fruktstund 14:30 Rolige aktiviteter, vi går ut eller vi er nede sammen med avdelingene. 16:15 Barnehagen stenger

22 NOVEMBER 2013 Rammeplanens verdigrunnlag om: Likestilling Tiltak: - Gutter og jenter deltar i de samme aktiviteter. - Gutter har kjøkkentjeneste - Likestilling som info. / tema på foreldremøter / samtaler. uke Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Lørdag Søndag 44 1 MORAM 3 ÅR AHMED 5ÅR 5 SUNNIVA 5 ÅR THEA SOFIE 1 ÅR GABRIELLA 3 ÅR 22 PLAN LEGGINGSDAG STENGT MELEK 3 ÅR 24

23 Felles del av ukeplanen, gjelder for alle avdelinger: Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Oddetallsuker : ubundentid pedagoger : avdelingsmøte Regnbuen. Maurtua og Askeladden passer barna. Partallsuker : ubundentid pedagoger : ped.leder møte. Turdag : planleggingstid assistenter Turdag for de aldersinndelte gruppene (rød-orangegul) : Avdelingsmøte Maurtua. Regnbuen og Askeladden passer barna : Avdelingsmøte Askeladden. Regnbuen og Maurtua passer barna : Gruppeaktiviteter for gruppene gul-grønnblå : Fellessamling. Varmlunsj Fellessamling. Varmlunsj Personalmøter: 1 gang i mnd. Samarbeidsutvalgsmøte: min. 2 ganger i året. Foreldremøter: 2 ganger i året. Kontaktmøter: 2 ganger i året, eller ved behov. Rammeplanens verdigrunnlag om: Helse og forståelse for bærekraftig utvikling Tiltak: - Introdusere utelivet / alle årstider. - Legge til rette for og dele gode opplevelser i naturen. - Ta søppelet med hjem fra turer, og sortere søppel i barnehagen.

24 DESEMBER 2013 uke Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Lørdag Søndag ADVENTS STUND 50 9 ADVENTS STUND ADVENTS STUND N.B. Svarslipp Julefri. 13 LUCIA - DAG ADVENTS STUND 24 Julaften bhg. stenger kl Nyttårsaften bhg. stenger kl Juledag bhg. stengt Juledag bhg. stengt HAZEM 5 ÅR 29

25 5.4. TEMAER VI JOBBER MED Avdelingene jobber med temaer på forskjellige måter. Felles tema for i år er «Dunderly». Vi har valgt oss Dunderly for med hjelp av de herlige monstrene skal barna sammen med de voksne filosofere og lære oss muligheter for å tenke andre tanker. Vi lærer oss å godta hverandre uavhengig av hvor en kommer i fra, hvordan en ser ut, hvilket språk en snakker og i det hele tatt hvilken personlighet en har. De voksne er med på å hjelpe barna å sette ord på deres tanker, hva det er de tenker, hvorfor tenker en sånn, kan vi tenke og handle andreledes. Gjennom skjønnlitterære bøker, pedagogisk materiell, musikk, spill, apps og leker vil barna møte Buster, Modika, Lex og de andre monstrene. Historien og karakterene skal oppmuntre barna til empati og toleranse, og gi rom for mangfold og forskjellighet. Dunderly skal inspirere til kreativitet, lek og læring. Dere kan lese mere om det og se materiellet på:

26 JANUAR 2014 Tro på det beste i hvert menneske til det har bevist det motsatte. uke Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Lørdag Søndag nyttårsdag Vi har ansvar for det bhg. stengt vi gjør - FARHIYO 4 ÅR og for det vi lar ADAN 6ÅR være å gjøre YASIR 4 ÅR NORA 5ÅR 30 31

27 5.5 UTVIKLINGSARBEID. Vi har vær med i et prosjekt i regi av Cathrine Ask som handler om barns medvirkning: Å bli tatt på alvor er viktig som motivasjon for læring hos barn bevisstgjøring av de voksnes rolle i barnehage, de voksnes betydning for det pedagogiske tilbudet, og kvaliteten generelt i barnehagen. Vi har jobbet mye med dette på avdelingsnivå. Vi ser stor nytteverdi av dette prosjektet, derfor er det noe vi velger å fortsette å ha fokus på i personalgruppen. Mål: Å få de voksne til å stoppe opp og reflektere og dermed gi barna mulighet for å medvirke der hvor alder og utvikling gjør dette mulig. Delmål: Delmål og metode for å nå målet defineres og planlegges ut fra avdelingenes egne forutsetninger. Disse SKAL derfor være forskjellige og ta utgangspunkt i den aktuelle avdelings nåværende praksis. 5.6 ÅRETS RYTME OG FASTE TRADISJONER HOS OSS Målet er bevisste og engasjerte voksne. Faste tradisjoner er en del av innholdet i barnehagen, vi ser på dem som en del av den norske barnekulturen som vi skal formidle til barna, spesielt viktig for barna som er nye i Norge. Tradisjoner er kultur, og hos oss handler det om årstider og høytider for alle som er i barnehagen. For øvrig vil markering av dager avhenge av det enkelte barns kultur og tradisjoner. Foreldrekaffe/fester. FN dagen internasjonal uke.. Kvinnedagen Jul - Advent - Lucia - Nissefest Påske - Påskefrokost Barnehagedagen Arbeidernes frigjøringsdag Frigjøringsdagen 17. mai - Grunnlovsdagen Morsmåldagen Id ul fitr Id ul - adha Karneval Solfest Sommerfest Samefolkets dag For øvrig vil markering av dager avhenge av de enkeltes barnas kultur og tradisjoner.

28 FEBRUAR 2014 Tidlig hjelp er god hjelp uke Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Lørdag Søndag Tidlig hjelp er god hjelp. 6 3 FRIDA 5 ÅR 7 10 GABRIEL 2ÅR 4 ASEIR 4 ÅR ELIHOM 5 ÅR Karneval ARIYAN 6 ÅR NASRO 6ÅR 19 HESAM 2 ÅR Det vi gjør betyr like mye som det vi sier. Voksne er modeller. Tidlig hjelp er god hjelp HERMANN 2 ÅR NAOMI 3ÅR

29 MARS 2014 uke Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Lørdag Søndag CECILIA 5 ÅR ESSEY 6ÅR JARMANN 3 ÅR INE 5 ÅR RAMYAR 3 ÅR 23 Vi forventer at vi alle er ærlige og oppriktige i vårt arbeide, og vi vil gjerne la humoren blomstre hos oss. (fra vår interne avtale tavle )

30 5.7 BARNS MEDVIRKNING Barnekonvensjonen styrker barns rett til medvirkning. Poenget med reglene i FNs barnekonvensjon er at barna skal få uttrykke sine meninger i alt som vedrører deres situasjon og ve og vel, dette skal skje ut fra barnas nivå og modenhet. I dette ligger ikke at ansvaret for hvordan barnehagen skal være overlates til barna, og heller ikke at barna får myndighet til å ta avgjørelser om hvordan barnehagen skal være. Barna får imidlertid en status som en slags høringsinstans, i den forstand at de voksne i barnehagen må ta barna med på råd i det omfang som alder og utvikling tillater. Selv om barnet ikke er i stand til å ta en avgjørelse eller til å se konsekvensene av sitt syn, er det ikke til hinder for at de får uttrykke sin mening om saken. Det blir deretter opp til den voksne å vurdere hvilken vekt barnets syn skal tillegges. De yngste barna formidler sine synspunkter gjennom kroppsspråk, mimikk og andre følelsesmessige uttrykk. Dette vil kreve full tilstedeværelse / oppmerksomhet fra de voksne. De eldste barna kan godt si noe om hva de mener og synes om dette og hint, det skal de voksne oppmuntre dem til, og barnas meninger skal bli tatt på alvor. Eksempelvis kan barna være deltakende i avgjørelser på hvor vi skal gå på tur, planer og aktiviteter i løpet av dagen og hvilken mat vi skal lage. Vi skal også prøve å gi barna innsikt i konsekvensene av valgene sine, da etter alder og modenhet. Det vi må huske er at avdeling Regnbuen sine barn ikke alltid er vant til å bli snakket med, men heller til, og at det er vanskelig for dem å snakke fritt via en tolk. Vi kan ha barn fra fortidsstyrte, kollektivistiske kulturer, eller fra svært autoritære samfunn hvor barna har en helt annen rolle enn her hjemme i Norge. Vi må ikke glemme at mye av det vi gjør og lærer bort i barnehagen, kan være vanskelig og veldig forskjellig fra barnets hjemmesituasjon. Vi skal formidle til foreldrene vårt oppdragersyn, hvordan vi ser på barns medvirkning her i Norge, og hva foreldrene kan forvente at barna lærer / blir vant med utenfor hjemmet. Se standard for kvalitet i kommunale barnehager vedlegg: Barns medvirkning.

31 APRIL 2014 uke Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Lørdag Søndag BAKAR 4ÅR 3 4 N.B. Svarslipp Påskefri HENRIK 3 ÅR 18 PARIYA 6 ÅR OLIVER 2 ÅR MUHAMMED 6 ÅR 27 Vi forventer at vi som et kollegia ser hverandre, er tilgjengelige og hjelper hverandre i hverdagen. Vis hensyn.

32 5.8 KOSTHOLD Barnehagen skal i følge rammeplanen bidra til at barna tilegner seg gode vaner, holdninger og kunnskaper når det gjelder kosthold. Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v. har bestemmelser om at barnehagen bør bidra til å sikre barn og unge godt organiserte og sunne måltider. Vi bestreber oss også for å følge «retningslinjer for mat og måltider i barnehagen» som Sosial og helsedirektoratet har utgitt. Foreldrene betaler matpenger i tillegg til prisen for opphold, det inkluderer lunsj, frukt og varm mat hver fredag. Vi tilbyr et variert kosthold, bl.a. halalkjøtt, erstatninger for svinekjøttprodukter, og eksempelvis erstatninger for melk, frukt og grønt. Sunn mat og mat i Norge er en viktig del av det spesielle tilbudet avdeling Regnbuen gir, foreldrene trenger veiledning og er svært interessert i temaet. Personalet betaler også mat/kaffepenger hvis de ønsker det. Personalet spiser sammen med ungene hver dag. Vi ønsker at måltidene skal være gode og hyggelige stunder, og at det er en god situasjon for læring og mestring, både når det gjelder språk, det å hjelpe hverandre, vente på tur og prøve ut nye smaker. Vi vet også at det er en sammenheng mellom kosthold, helse og tannhelse. Vi samarbeider med helsesøster og tannhelsetjensten ved behov. Noen barn trenger hjelp med tennene sine. Vårt mål er å introdusere et sunt og variert kosthold, både for barna og foreldrene deres. Frukt og grønnsaker serveres hver dag, drikke er for det meste vann, melk eller alternativer for melk (biola, juice, soyamelk, osv.). Avdeling Regnbuen må huske at det tar tid å venne seg til nye matvaner og til å finne egnede matvarer når man er ny i landet.

33 MAI 2014 Vi forventer at vi er åpne og lyttende, at vi møter hverandre med respekt, og at vi er lojale til vår arbeidsplass. uke Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Lørdag Søndag N.B. 3 4 Off. høytidsd. Bhg. Stengt Svarslipp Sommerferie ( fra vår interne avtale tavle ) mai feiring i Verdens dag for kulturelt mangfold Kristi himmelfart mai barnehagen PLAN LEGGINGSDAG STENGT INGRID 5 ÅR

34 5.9 OVERGANG MELLOM BARNEHAGE OG SKOLE Barnehagen har overgangsrutiner på samarbeid mellom barnehage og skole i forbindelse med skolestart. Rutinen innbefatter bl.a.: Informasjonskveld om skolestart arrangeres av grunnskolekontoret og barnehagekontoret. Samtale barnehage foreldre med tema skolestart. Kontakt mellom barnehage og skole for å gi nødvendig informasjon om barna slik at overgangen skal bli best mulig. Overlevering av Tras skjema fra barnehagen til skolen hvis foreldrene samtykker i det. Skolen inviterer til førskoledag og foreldremøte. Vi ringer alltid de skolene som skal ha barn fra oss som er tospråklige eller trenger annen tilrettelegging. Dette gjør vi før jul slik at de får dem med i forhold til ekstraressurser / budsjett for neste år. Regnbuen kontakter skolene fortløpende hvis de får skolebarn i løpet av året. Regnbuen hjelper også foreldrene når innskriving / førskoledager og foreldremøter skal foregå, oversetter brev, minner på, hvor ligger skolen, hvor skal møtene være, er det bestillt tolk, eller hjelper dem å fylle ut skjemaer som skolen sender dem.

35 JUNI 2014 Vi forventer at vi og våre kollegaer respekterer at vi er forskjellige. Det betyr ikke at all atferd aksepteres, men at det forventes en høy toleransegrense og tålmodighet hos oss.(fra vår interne «avtale tavle») uke Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Lørdag Søndag AFENI 3 ÅR 24 9 MIKAEL 2 ÅR 3 KIARA 3 ÅR Sommerfest NICOLAI 2 ÅR ALBERT 4 ÅR MILLE 4 ÅR Ramadan starter 29

36 5.10 TRAFIKKSIKKERHET Trafikksikkerhet og trafikkoppdragelse er integrert i barnehagens arbeid. Tiltak som det satses spesielt på i barnehagen er gåtrening og refleksbruk (Jf. Lokal handlingsplan for trafikksikkerhet i Bodø kommune punkt Opplæring). Barnas Hus/Regnbuen ligger midt i sentrum, mellom 2 til dels sterkt trafikkerte gater, derfor er det helt nødvendig med helt klare og tydelige regler fra dag 1. Ordene stopp, vent, bil, vei og fortau blir nødvendig å lære, og begreper som holde i hånden, og farlig, vil også være sentrale.

37 JULI 2014 uke Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Lørdag Søndag ISAK 6 ÅR ABIGAIL 2 ÅR JOSIYAS 6 ÅR EDVARD 2 ÅR AITOR MAGNUS 5 ÅR Eid-al-fitr ANINE 4 ÅR Alle barn har rett til et navn og en nasjonalitet. Alle barn har rett til utdanning, rett til en trygg oppvekst og et godt helsetilbud. Alle barn har rett til omsorg og beskyttelse

38 6. BARN SOM VI BEKYMRER OSS FOR TIDLIGE TILTAK / TVERRFAGLIG SAMARBEID Vi jobber systematisk i forhold til alle barn i barnehagen. Barnehagen har rutiner som sikrer at barn vi bekymrer oss for får tidlig hjelp - og at det handles i samarbeid med foreldrene. Tverrfaglig team er en tilrettelagt arena med ulike fagpersoner som gir rom og mulighet for drøftinger om barn vi bekymrer oss for. Der kan foreldre og barnehage diskutere ulike problemstillinger - og få hjelp, innspill og vurderinger fra ulike fagperspektiver. Foreldre må melde saker gjennom barnehagens styrer eller gjennom helsesøster på barnets helsestasjon. Andre aktuelle samarbeidsinstanser kan være PPT (Pedagogisk-Psykologisk Tjeneste), BUP (Barne- og Ungdomspsykiatriske Poliklinikk), sykehus, helsestasjon, barnehagekontorets fagteam, flyktningkontor, barnevern etc.. I Bodø kommune jobber vi ut fra at: Tidlig hjelp er god hjelp. TRAS står for Tidlig Registrering Av Språk. Skjemaet som benyttes er et observasjonsskjema som fylles ut 2 ganger i året når barnet er mellom 2 5 år. Metoden gir et godt bilde av barnets språklige og sosiale ståsted. Skjemaet blir gjennomgått med foreldrene på foreldresamtalene. Når barnet begynner på skolen, vil skolen kunne få skjemaet hvis foreldrene samtykker i det. Bodø kommune har en målsetning om at alle barn i vår kommune føler seg trygge og trives i barnehagen og i skolen. Det er utarbeidet en folder for dette som vi forholder oss til. I tillegg forholder vi oss til manifestet fra departementet som omhandler «mobbing i barnehagen». Vi kan også henvise til Utdanningsforbundet sitt hefte: «Barns trivsel voksnes ansvar; forebyggende arbeid mot mobbing starter i barnehagen.». Det foreligger rutiner for hvordan vi skal håndtere og forebygge mobbing og mistrivsel.

39 AUGUST 2014 Alle barn i Bodø kommune trives og føler seg trygge i barnehagen og på skolen. ( målsetting i Bodø kommune se oppvekstplan trivsel / mobbeplan ) uke Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Lørdag Søndag SARA 2 ÅR Plandag - bhg. stengt Tilvennings Periode 12 Plandag - bhg. stengt 13 Plandag - bhg. stengt 14 Ta i mot gamle og nye unger 15 Tilvenning SELMER 2 ÅR 26 VICTORIA 5 ÅR AHMED 2 ÅR