NUFU `99 SIU. Når respondentene skyter på hverandre... Landbruksrelatert forskningssamarbeid med utviklingsland

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "NUFU `99 SIU. Når respondentene skyter på hverandre... Landbruksrelatert forskningssamarbeid med utviklingsland"

Transkript

1 Når respondentene skyter på hverandre... Landbruksrelatert forskningssamarbeid med utviklingsland NUFU `99 SIU SENTER FOR INTERNASJONALT UNIVERSITETSSAMARBEID DET NORSKE UNIVERSITETSRÅD

2 NUFU `99 Det er kanskje i det tverrfaglege og institusjonelle mangfoldet med finn styrken og utfordringane i NUFU-samarbeidet Ei sentral rolle Det er ei stor glede for meg som leiar av NUFU å ynskje velkomen til den årlege presentasjonen av forskingssamarbeidet i NUFU hjå Det kgl. norske utanriksdepartement. Dette er tredje året på rad at ein slik presentasjon vert halden, og temaet for 1999 er knytt til landbruksforskinga i NUFU. Med utgangspunkt i landbruket si sentrale rolle i utviklingslanda er det såleis ikkje merkeleg at landbruksforskinga også har ein sentral plass i NUFU-samarbeidet. Våre to tradisjonelle norske landbruksinstitusjonar, Noregs landbrukshøgskule og Noregs veterinærhøgskule, har vore viktige og aktive målberarar for forskingssamarbeid med utviklingsland innafor landbruk. Det er å vone at dei vidareførar denne tradisjonen i åra som kjem. NUFU er inne i ei spanande tid. Den noverande femårige avtalen mellom Det kgl norske utanriksdepartement og Det norske universitetsråd går ut i år Ein ny avtale skal på plass før år Allereie i år vil Utanriksdepartementet overføre forvaltningsansvaret for NUFU-avtalen til NORAD. Samstundes er me inne i ein prosess der dei politiske styresmaktene freistar å få til eit tettare samarbeid om utviklingsforsking og forskingsstønad mellom aktørar som Det norske universitetsråd/nufu, Noregs forskingsråd og NORAD. Det vert såleis ei utfordring i den nye avtaleperioden ikkje berre å sikre kvaliteten og vidareutvikle kunnskapen i NUFUsamarbeidet, men like mykje å få til ein god og effektiv samordning av norske stønadsordningar og aktørar til beste for oppbygging av forskingskompetanse og forskingskapasitet på våre samarbeidsinstitusjonar i utviklingslanda. I dette heftet har vi bede sentrale forskarar om å presentere prosjekta sine og å koma med erfaringar, synspunkt og vurderingar av den landbruksforsking dei er ein del av innafor NUFU-samarbeidet. Forfattarne står sjølv for innhaldet i artiklane. Me skal heller ikkje gløyme at det i NUFU òg går føre seg god og spanande forsking retta mot landbrukssektoren innafor fleire andre fagdisiplinar ved ei rekkje ulike universitetsinstitusjonar. Og det er kanskje i det tverrfaglege og institusjonelle mangfaldet me finn styrken og utfordringane i NUFU-samarbeidet. 1 Til slutt vil eg ynskje lukke til med presentasjonen av landbruksforskinga i NUFU hjå Utanriksdepartementet den 22. mars Eg vonar at denne hendinga vil vere til glede og nytte for dei som er til stades frå departementa, dei statlege forvaltingsorgana for landbruket, NORAD, dei friviljuge organisasjonane, Noregs forskingsråd, universitets- og forskingsinstitusjonane og utanlandske institusjonar og organisasjonar. Tromsø, Professor Ole D. Mjøs, leiar i NUFU

3 Når respondentene skyter på hverandre... INNHOLD Ei sentral rolle Om NUFU AV PROFESSOR OLE D. MJØS, leder i NUFU Forskningssammarbeid innen landbruk, fisk og marine ressurser: Hver fjerde krone i NUFU-samarbeidet AV FØRSTEKONSULENT BJØRN ERIK ANDERSEN, SIDE 4 Senter for internasjonalt universitetssamarbeid (SIU) Fiskeriforvaltning etter apartheidregimets fall i Sør-Afrika: Jungelens lov satt i system AV PROFESSOR CARL-ERIK SCHULZ, SIDE 7 Norges fiskerihøgskole, Universitetet i Tromsø Økologisk forskning i Zimbabwe: Grasvekst og branner hindrer foryngelse av teakskogen AV FORSKER STEIN R. MOE, SIDE 12 Institutt for biologi og naturforvaltning, Norges landbrukshøgskole Næringsmiddelteknologisk samarbeid med Afrika: 40 prosent av maten bedervet i tropiske strøk AV FØRSTEAMANUENSIS JUDITH A. NARVHUS, SIDE 16 Institutt for næringsmiddelfag, Norges landbrukshøgskole Veterinærforskning i Det sørlige Afrika: Økt matvaretrygghet og bedret dyrehelse AV FØRSTEAMANUENSIS/SEKSJONSLEDER ARNE FLÅØYEN, SIDE 20 Norges veterinærhøgskole/veterinærinsituttet Utgitt av Senter for internasjonalt universitetssamarbeid (SIU), Det norske universitetsråd for NUFU mars Ansvarlig redaktør: Asle Haukaas, SIU. Grafisk formgivning: Reine Linjer as. Trykk: Master Trykk og Kopi as. Opplag: Fotos er utlånt av: ARNE FLÅØYEN, Norges veterinærhøgskole/veterinærinstituttet (side 21i, 23e-j), ASLE HAUKAAS, SIU (side 1c,e,j -17a), ENDRE LILLETHUN, Universitetet i Bergen (side 5j), STEIN R. MOE, Norges landbrukshøgskole (forside d - side 13-15), ANUSCHKA POLDER (side 17g,h - 19a,d,j - 21a), SCANPIX (forside b - side 1a,b,d - 3e,f - 5a,b,e,i), CARL-ERIK SCHULZ, Universitetet i Tromsø (forside e,i - side ), HENNING SIVERTS, Universitetet i Bergen (forside f,h - side 1g - 3b,j - 5c) og FRODE STORÅS, Universitetet i Bergen (forside a,c,g,j - side 1 f,h,i - 3a,c,d,g,h,i - 5d,f,g,h - 17b-f,i,j - 19b,c,e-i - 21b-h,j - 23 a-d) 2

4 NUFU `99 Om NUFU Det norske universitetsråds utvalg for utviklingsrelatert forskning og utdanning (NUFU) ble etablert av Det norske universitetsråd i Utvalget, som består av representanter fra Universitetsrådets medlemsinstitusjoner, har til oppgave å koordinere samarbeidet mellom partnerinstitusjonene i Norge og utviklingslandene, fordele midler til forskningssamarbeidet, og å være et rådgivende organ på utviklingsrelaterte spørsmål for Universitetsrådets medlemsinstitusjoner. I 1991 ble den første femårige avtale mellom Det kgl. norske utenriksdepartement og Det norske universitetsråd inngått for å støtte opp om NUFU-samarbeidet. Avtalen hadde en årlig ramme på 36 millioner kroner. Bakgrunnen for avtalen var et ønske fra norske myndigheter om å styrke forskningsdelen i norsk bistand gjennom forpliktende institusjonssamarbeid mellom Det norske universitetsråds medlemsinstitusjoner og tilsvarende forskningsinstitusjoner i Sør. For universitetsinstitusjonene og deres forskere var det imidlertid viktig å understreke at de gikk inn i NUFU-samarbeidet fra et akademisk ståsted. Det var institusjonenes og forskernes faglige interesse som var drivkraften bak å inngå forpliktende og likeverdig forskningssamarbeid med partnere i utviklingsland. I 1995 ble den andre femårige avtalen inngått mellom partene, nå utvidet til å også omfatte norske forskningsinstitutter i NUFU-samarbeidet. Medregnet tilleggsbevilgninger i løpet av perioden, er det nå stilt til rådighet 55 millioner kroner årlig i perioden for forskningssamarbeidet i NUFU. NUFU-samarbeidet er kun delfinansierende, noe som innebærer at de deltakende institusjoner legger ned betydelige egenressurser i samarbeidet. Pr dags dato er det ikke mindre enn 34 universitets- og forskningsinstitusjoner i Afrika sør for Sahara, Asia, Mellom-Amerika og de palestinske områder som deltar i NUFU-samarbeidet fra utviklingslandene. Fra norsk side deltar ni av Universitetsrådets medlemsinstitusjoner og tre forskningsinstitutter. NUFUs støtte til samarbeidet mellom disse institusjonene i Norge og utviklingslandene knytter seg opp til å støtte enkeltstående forskningsprosjekter, utdanning av forskere i Sør på master- og doktorgradsnivå, utvikling av lokale og regionale forskningsprogrammer i Sør (master- og doktorgradsprogrammer), opplæring av teknisk og administrativt personell i Sør, gjesteforskeropphold fra forskere i Sør på norske institusjoner med mer. 3 Senter for internasjonalt universitetssamarbeid (SIU) driver NUFU-programmet og er sekretariat for NUFU-utvalget på vegne av Universitetsrådet.

5 Når respondentene skyter på hverandre... Forskningssamarbeid innen landbruk, fisk og marine ressurser: Hver fjerde krone i NUFU-samarbeidet En fjerdedel av NUFU-midlene går til forskningssamarbeid innen landbruk, fisk og marine ressurser. Fagmiljø innen matvareproduksjon, matvaresikkerhet og dyrehold ved landbruksuniversitetene dominerer denne delen av NUFU. I nyere tid har universitetene kommet til innen natur- og miljøressursforvaltning og bærekraftig akvakultur. AV FØRSTEKONSULENT BJØRN ERIK ANDERSEN, SENTER FOR INTERNASJONALT UNIVERSITETSSAMARBEID Landbruksrelatert forskningssamarbeid utgjør en betydelig andel av NUFUs portefølje både i form av akademiske aktiviteter og i form av økonomisk støtte. I 1998 utgjorde NUFUs støtte til Agricultural sciences ikke mindre enn 20 prosent av NUFUs totale støtte til forskningssamarbeidet. Hvis man legger til samarbeidsprogrammer innen fiskeri/marine fag, så vil den landbruksrelaterte forskningen i NUFU for 1998 nærme seg 25 prosent av NUFUs totale forskningsstøtte. Legger en en slik bred definisjon til grunn, blir landbruksforskningen jevnstor med det største fagområdet innen NUFU, medisin og helse. Tverrfaglig landbruksforskning Food science and technology, Animal husbandry og Veterinary medicine har vært og er viktige fagområder innenfor landbruksforskningen i NUFU. I inneværende periode har imidlertid fagområder som Agricultural economics and management og Fisheries også kommet inn som forskningsområder. Spesielt er det forskningsprogrammer rettet inn mot forvaltning av natur- og miljøressurser og utvikling av akvakultur som har hatt en sterk fremmarsj i NUFU de senere år. Dette innebærer en utvidelse og supplering av landbruksforskningen i NUFU som tidligere har vært mer ensidig konsentrert omkring matvareproduksjon, matvaresikkerhet og dyrehold. NUFU har lykkes med å mobilisere ikke-landbruksfaglige forskningsmiljøer Utviklingen innenfor NUFU til å inkludere fagområder som forvaltning og akvakultur, har trukket nye institusjoner og forskningsmiljøer inn i samarbeidet på landbruksforskning både i utviklingslandene og i Norge. Det gjelder Universitetet i Bergen, Universitetet i Tromsø og Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet i Trondheim. I denne sammenhengen deltar universitetene spesielt innenfor fiskeri og marine fag hvor NUFU har mobilisert sterke forskningsmiljøer ved disse tre universitetene i Norge. I NUFU-samarbeidet er det også flere eksempler på at fagmiljø ved universitetene har engasjert seg i tverrfaglig forskning mellom landbruksfagene og humanistiske og samfunnsvitenskapelige disipliner. Det finnes flere store og viktige samarbeidsprogrammer i NUFU-porteføljen hvor det forskes på tvers innenfor fagområder som administrasjon og organisasjon, antropologi, arkeologi, kulturkunnskap, medisin, ressursforvaltning m.m. Kunnskapene som fremskaffes fra slik tverrfaglig forskning er viktig å nyttiggjøre seg også for den mer tradisjonelle landbruksforskningen, som kan nyttiggjøre seg økt kunnskap om den sosio-kulturelle kontekst man opererer innenfor. For den enkelte forsker vil det å erverve seg kunnskap om historie, kultur, språk, etnisitet, organisering av samfunn m.m. være viktig med tanke på å se ens eget 4

6 NUFU `99 forskingsfelt i et mer helhetlig og tverrfaglig perspektiv. Carl-Erik Schulz viser i sin artikkel at ressursforvaltning ikke kan sees uavhengig av lokaldemokrati, inntektsfordeling og historiske forhold. Når NUFU har lykkes med å mobilisere ikke-landbruksfaglige forskningsmiljøer, vil landbruksforskningen kunne nyte godt av det brede kunnskapsgrunnlag ved institusjoner og fagmiljøer i Norge og i utviklingsland. Det kan ligge betydelige synergieffekter i det at NUFU har maktet å mobilisere hele Universitetsrådets medlemsmasse. Framover kan det også være en utfordring å samordne den norske innsats overfor utviklingsland ikke bare innenfor forsknings- og utdanningssamarbeid, men også i forhold til næringsliv og tradisjonell bistand. Ikke minst er denne utfordringen viktig å gripe fatt i når det gjelder landbruk og landbruksrelaterte sektorer. Judith A. Narvhus kommer i sin artikkel inn på hvordan kunnskap om næringsmiddelteknologi kan få direkte betydning både for folkehelse og handelsnæring. Likefullt er det de tradisjonelle landbruksuniversitetene i Norge og i Sør som har vært og fortsatt vil være dominerende i det landbruksfaglige forskningssamarbeidet innenfor NUFU. Det er viktig å mobilisere både gamle og nye forskningsmiljøer/forskere ved landbruksuniversitetene i årene som kommer. Det er positivt at såvel Norges landbrukshøgskole som Norges veterinærhøgskole og deres samarbeidsinstitusjoner i Sør, rekrutterer nye miljøer og nye forskere til NUFU-samarbeidet. Nyttig for norsk landbruk Det er gledelig å konstatere at norske landbruksmyndigheter ser det som viktig å mobilisere kompetansen i norsk landbruksforskning til bruk for forskningsbistand i u-land, slik det uttrykkes i Norges Utenriksdepartementet understreker den viktige rolle universitetsinstitusjonene kan ha som institusjoner for kunnskapsutvikling og kunnskapsformidling forskningsråd og Det kongelige landbruksdepartements Kunnskap for utvikling og omstilling - Langtidsplan for landbruksforskningen NUFU-samarbeidets konsept er et likeverdig samarbeid mellom institusjoner og forskere i Norge og i Sør basert på en felles forskningsmessig interesse. Dette er en god modell for å produsere og ta vare på kunnskap til forskningsmiljøer og samfunn såvel i utviklingsland som i Norge. Stein R. Moe framhever i sin artikkel hvordan arbeidet med tilsvarende problemstillinger under forskjellige økologiske forhold stimulerer til nytenking i faget. 5 I Langtidsplanen understrekes landbruksforskningens betydning for å produsere kunnskap innenfor naturforvaltning, matvareproduksjon, matvarekvalitet og - sikkerhet m.m. Dette er også sentrale områder i NUFUs forskningsportefølje. De overordnede mål for landbruksforskningen slik de skisseres i Langtidsplanen, vil også bli tatt med når det fremtidige samarbeidet på landbruksforskning blir utmeislet i NUFU. Eksempler på slike temaer er langsiktig og bærekraftig utvikling, utvikling av nye produkter og næringer, bevaring av naturgrunnlag, miljø, helse og livskvalitet hos mennesker og dyr, kulturell forståelse, demokrati og velferd mm. Disse fagområdene har stor overføringsverdi også til norsk landbruk. Institusjonene involvert i NUFU-samarbeidet blir slik en sentral kunnskapsleverandør til norsk og internasjonal landbruksforskning, noe Arne Flåøyen viser i sin artikkel i dette heftet.

7 Når respondentene skyter på hverandre... Norsk landbruk vil kunne nyttiggjøre seg kunnskapene norske forskningsmiljøer tilegner seg gjennom NUFU-samarbeidet. Det er også gledelig at Landbruksdepartementet og sentrale forvaltningsorganer i landbrukssektoren viser interesse for å få vite mer om den landbruksforskningen som foregår i NUFU-samarbeidet. Gjennom NUFU gir universitetene og de vitenskapelige høgskolene viktige kunnskapsbidrag både til norsk og internasjonal landbruksforskning. NUFU har alltid understreket sin egenart som et frivillig, akademisk forskningssamarbeid mellom likeverdige partnere i Norge og i Sør, og ikke som en del av tradisjonell, norsk bistandsvirksomhet selv om bevilgningene til NUFU-samarbeidet kommer over bistandsbudsjettet. NUFUs hovedoppgave er å bidra til å bygge levedyktige forskningsmiljøer i Sør. Samtidig er det viktig for NUFU å spille på lag med norske bistandsmyndigheter i forbindelse med myndighetenes utforming og iverksetting av norsk bistandspolitikk. Det er derfor gledelig at Utenriksdepartementet i sin nylig utformete Strategi for styrking av forskning og høyere utdanning i tilknytning til Norges forhold til utviklingslandene understreker den viktige rolle universitetsinstitusjonene kan ha som institusjoner for kunnskapsutvikling og kunnskapsformidling. Oppfyllelse av visjonene og målsettingene Utenriksdepartementet målbærer i sin strategi betinger en sterkere samordning av norske aktører og aktiviteter involvert i forskningssamarbeid, forskningsbistand, bistandsforskning og utviklingsforskning. Det vil kreve innsats og vilje til å bryte ned sektortenkning til fordel for helhetstenkning og tverrsektoriell tenkning, til å tilnærme seg problemstillinger tverrfaglig fremfor endimensjonalt, til å samordne aktører og tiltaksordninger nasjonalt og internasjonalt, samt til å koordinere bilateral med multilateral bistand. 6

8 NUFU `99 Fiskeriforvaltning etter apartheidregimets fall i Sør-Afrika: Jungelens lov satt i system Hva gjør jeg når respondentene skyter på hverandre? spør hovedfagsstudenten som undersøker holdninger til tjuvfiske i Western Cape, Sør- Afrika. Forskere fra universitetene Western Cape og Tromsø samarbeider om å studere fordelingen av havets ressurser etter apartheidregimets fall. AV PROFESSOR CARL-ERIK SCHULZ, NORGES FISKERIHØGSKOLE, UNIVERSITETET I TROMSØ: Hovedfagsstudenten finner neppe hjelp i en standard norsk metodebok. Men hovedoppgave blir det - og uten at det går over lik. Abaloneskjell er verdifulle, og kvotene små opp mot Asias etterspørsel. Hvite sportsdykkere får lett samme kvoter som familier som har skjellfangst som levevei - og dermed er De sterke aktørene som allerede finnes i markedet presser på for å beholde status quo og får det til til tross for nye formelle regler. Lover beskytter ofte dem som alt har rett konflikten akutt. Legg til eksportkontroll via hviteid industri - og en porsjon kinesisk mafia (triader), så er jungelens lov satt i system. Fiskerenkene har fått kvote på hummer. De lever bokstavelig talt på skyggesida i Hout Bay, rett sør for Cape Town. Kvoten er verdt en formue - mer enn noen av dem noensinne har hatt mellom hendene. Men kan de stole på hverandre - og på industrien og bankene? Kan de finansiere familien til å fiske, og forvalte overskuddet? Kan forskerne mekle i konfliktene, og skal de involvere seg i regnskapene? Her går alt i tull - til tross for den nye fiskeripolitikken. Alle mistror hverandre, og plutselig er sesongen slutt, og deler av kvoten og gevinsten går tapt i brutte vennskap. Hvorfor skjer det? - spør vår student - og hva kan vi gjøre? 7 Endring uten refordeling? Fiskeriforvaltning i Sør-Afrika var en meget hvit affære. De hvite kontrollerte den biologiske forskningen, selskapene og det fargede, lavlønte mannskapet. Havets ressurser skulle tjene de få, og det med størst mulig avkastning på svært kort sikt. Da trengtes politi - ikke samfunnskunnskap. Svært mye av ressursforvaltningsproblemene i Sør-Afrika nå ser ut til - ut fra vår erfaring - å ha sin rot i to forhold: - Den ekstremt skeive fordelingen av ressursene - og kampen om hvordan dette skal endres - Svak eller fraværende legitimitet til hvem som har rett til ( eier ) naturresursene i landet. I tida etter 1994 har det kommet på plass et nytt lovverk for fiskeriene - vedtatt i fjor. Det er tre poler i drakampen om en ny politikk: lokalsamfunn, markedet og staten. Apartheid knekket den første polen - politisk, økonomisk og bokstavelig ble lokalsamfunnene revet opp. Dermed er det en svak

9 Når respondentene skyter på hverandre... basis for en politikk der de aktive fiskerne dominerer. De sterke aktørene som allerede finnes i markedet presser på for å beholde status quo og får det til til tross for nye formelle regler. Lover beskytter ofte dem som alt har rett. Skal en klare å trekke med i forvaltningen de folkegruppene som lever av fisket, så må de involverte i hovedtrekk kunne enes om hvem som har rett til å trekke fordel av ressursene. Dette er et trekk som slår ut overalt i Sør-Afrika. Når det skal bygges nye boliger må av og til de som skal bo der selv okkupere området - ellers vil andre grupper trenge inn og kreve landet. Også på landsbygda er det full konflikt mellom folkegrupper, private og myndighetene om hvem som eier jorda. Situasjonen for enkene i Hout Bay gjenspeiler både redselen for at utbyttet fra fisket skal forfordeles, og kampen for å få tilgang på fiskerett. Ingen av delene er sjølsagt i landet - systemet er at jungelens lov gjelder. Den som kan kjempe til seg noe, får det. Dette får avgjørende betydning for å kunne opprette lokal innflytelse i forvaltningen. Hvis tiltroen til kommunestyret er fraværende, det er kamp om hvem som skal stå i fiskermanntallet, og politiet og fiskerioppsynet ikke blir respektert - ja, da hjelper knapt fine lovvedtak og fordelingsregler. En kan kjenne biologien, maksimal bærekraftig fangst, og fordele kvoter alt en vil - uten legitimitet for fordelingsreglene blir det tjuvfiske, skyting og alle slags svindelforsøk. Det er viktig å søke etter de samfunnsmessige årsakene til at jungelens lov gjelder. Sør-Afrika har ord på seg for høy kriminalitet, men en kan hverken forstå hvorfor eller gjøre noe med det uten at en avdekker de samfunnsforholdene som ligger til grunn. En kan strides mellom statseie og privat eie, men når eiet blir omstridt oppstår det helt nye problemer. Co-management, ulike former for samhandling i forvaltningen av ressurser, krever nettopp som basis at en er enige om rettighetene i fisket og at ledelsesgruppa har legitimitet. Havets ressurser skulle tjene de få, og det på svært kort sikt Same procedure eller ny giv? Ikke-hvite hadde 0,75 prosent av kvotene før folket fikk makten. Å avskaffe apartheid i fiskeriene er ikke gjort med et trylleslag. Det krever at lovverket er på plass, en må vite hvem som skal kalles fiskere, og sammenkoplingen mellom sjø og land, det vi kaller kystsoneforvaltning, må være på plass. Her har folkeflertallet knapt noen plass ved forhandlingsbordet, og ennå mindre noen kunnskap om hvordan biologi og mennesker virker sammen i høstingen fra havet. Nå er lovverket der, men basis for loven tar det tid å skaffe. Det er et forvaltningsgap: Mangel på makt og posisjoner Mangel på folk som kan sikre folkeflertallets interesser Mangel på viten om hvordan havet bør forvaltes Norges fiskerihøgskole og NUFU blir bare en bitteliten brikke i et slikt spill. Makt og posisjoner kan vi neppe gjøre noe med, men viten, og folk med kunnskap - det kan vi bidra litt til. Når den gamle forvaltningen overser alle ikke-hvite, og ikke ser på hvordan folk påvirkes av forvaltningstiltak - ja, da har vi en del hjemlig erfaring å komme opp med. Å tette gapet på folkelig kontroll krever sørafrikanske forvaltere med basis i fargete og svarte folkegrupper. De kan ikke erstatte politikken, men de trengs for å utføre vedtakene. 8

10 NUFU `99 Å tette gapet på viten krever at folkegruppene ikke bare har kjennskap til havets biologi, men også til hvordan organiseringen av høstingen fra havet virker på det langsiktige utbyttet. Økonomi og andre samfunnsfag er dermed helt nødvendig. Selen og menneskene deler fangsten I det nye, store akvariet i Cape Town står et skilt som sier at selen og menneskene nå deler fisken omtrent likt mellom seg i havet utenfor Sør-Afrika. Det er en problemstilling som både er kjent for nordmenn og vanskelig å håndtere. Fiskestimene i Benguelastrømmen viser ikke pass når de krysser inn i namibisk sone. For å skjønne hva som skjer, trenger en kunnskap om hvordan fornybare ressurser forvaltes. Biologisk kunnskap er viktig, men ikke nok. En må også vite hvordan forvaltningen kan organiseres, og hvordan ulike forvaltningssystem virker - på fiskebestandene, og på konfliktene mellom folkegrupper og fiskere. Det er slike spørsmål vårt prosjekt konsentrerer seg om; i forskning og i undervisning. Et standard resultat i såvel teori som i forvaltning er at dersom en vil beskytte arter mot for stor høsting, så skal en gjøre fangsten mindre lønnsom. Den internasjonale CITES-avtalen (Convention on International Trade in Endangered Species of Wild Fauna and Flora) eller aksjoner mot sel- og hvalfangst er nærliggende eksempler der handelsrestriksjoner skal beskytte bestandene. En gruppe teoribidrag knyttet til NUFU-prosjektet har utfordret denne konklusjonen i to helt ulike situasjoner: For hva skjer i viltforvaltningen når de store bestandene av fredede arter ødelegger landbruket? Og hva skjer innen marin For hva skjer i viltforvaltningen når de store bestandene av fredede arter ødelegger landbruket? Og hva skjer innen marin forvaltning når de kommersielle fiskebestandene enten har felles matfat med de beskyttede artene eller er maten for dem forvaltning når de kommersielle fiskebestandene enten har felles matfat med de beskyttede artene eller er maten for dem? Langsiktig forvaltning viser seg å gi helt ulike resultat når artene som skal beskyttes ved forbud mot handel i hovedsak er en plage for den samla ressursbruken. Da virker boikott motsatt; det gir incitament til å få bestandene ned - rett og slett fordi det vil verne inntektene fra andre ressurser. Salgsverdi til selskinn, elfenben, hvalkjøtt osv kan slik sikre at folk er langsiktig interessert i å holde en viss bestand for å høste fra den. 9 Kurs om ressursøkonomi og ressursforvaltning holdes ikke på universitetene i Sør-Afrika. Dermed blir det et viktig skritt framover om flere får innsikt i hvordan forvaltningssystemet får virkning for utbyttet fra ressursene og fordelingen av det. Dersom forvaltningen mangler lokal legitimitet blir den vanskelig å håndheve. Og lokalt demokrati og besluttende organer folk stoler på er antakelig svært viktig for å få sikret langsiktig og bærekraftig bruk av de marine ressursene. Ved siden av selve ressursforvaltningen i havet arbeider vi med miljøøkonomi. Hvis en ønsker å ta hensyn til miljøvirkninger fra økonomisk aktivitet, må en kjenne til at privatøkonomisk og samfunnsøkonomisk lønnsomhet er to ulike ting. Miljøøkonomi er også mangelvare i utdanningen. Selv om kunnskap om slike tema kan tilføres utenfra, så kan den ikke virke uten at det er en basis av mennesker som kjenner teori og anvendelse av ressursforvaltning, og som ser de særegne forholdene i Sør-Afrika.

11 Når respondentene skyter på hverandre... Ressursforvaltning i utviklingsland er slikt sett ikke noe perifert valg for forskningsinnsats Midt i smørøyet Dermed er løpet lagt for et NUFU-prosjekt: En må samarbeide med forskere, men det holder ikke aleine. En må utdanne de forskerne og forvalterne som en på lengre sikt kan samarbeide med. Uten kompetansebygging i Sør blir samarbeidet helt enveis. I år går femte kull gjennom miljø- og ressursøkonomi, og fjerde kull får lynkurs i ressursforvaltning. Det er to gap som skal fylles: Et kunnskapsgap i samfunnsmessige sider av ressursforvaltning, og i tillegg må en sikre forvaltere med grunnleggende kunnskap til de sosiale og økonomiske prosessene i marin forvaltning. Sør-Afrika er et land der eiendomsretten formelt står sterkt, men der også retten til å bryte den har sterk støtte. I tillegg er inntektsforskjellene enorme, og de eksisterende forvaltningsregler og fordeling av velstand har på ingen måte satt seg. Samfunnet mangler naturlig nok legitimitet for sine regler etter 50 år med apartheidstyre. Det gjør konfliktene sterke. De som har rettigheter bruker penger og advokater for å trenere enhver forandring. De som får rettigheter vil lett gli inn i nye maktposisjoner, og de som forventer omfordeling vil både presse på, være skeptiske til alt og alle, og de vil ha svake kunnskaper til å forsvare sine nyvunne rettigheter. Dette gjør at konflikt omkring fiskerettigheter, ressursrente og forvaltningsmål er dominerende faktorer. Et utstrakt tjuvfiske etter verdifulle arter som abaloneskjell og hummer blir også et problem. Jungelens lov gjelder på begge sider: En intens kamp for å hindre fiskerne formelle rettigheter på bekostning av de eksisterende hvite dominerende firmaene. Og: Intens aktivitet for å omgå regler og forvaltningskontroll. Siden Sør-Afrika er et land der vold ofte inngår i konfliktene, så blir det skutt fra flere kanter, og de fleste tjuvtriks tas i bruk. Det er mye å slåss om, for fiskerfamiliene utgjør kvoterettigheter formuer. Slik blir argumenter om bærekraftig fangst satt i skarp kontrast til argumenter for likhet og rettferdighet. Innsikt i disse prosessene er avgjørende for å forstå det som skjer, og for å lage sosiale nettverk og organisering som kan sikre at ressursene brukes til folkeflertallets beste. Perspektiv på vårt eget samfunn University of the Western Cape og Norges fiskerihøgskole, Universitetet i Tromsø har hatt et prosjekt igang siden 1995 med tre hoveddeler: * En doktorgradsstudent i fiskeriforvaltning ved University of the Western Cape (UWC), Sør-Afrika. * Hovedfagskurs i forvaltning av fornybare ressurser og ressursøkonomi, samt i miljøøkonomi. Studenter i Sør-Afrika får stipend og veiledning for å skrive om temaet, og de har besøkt Tromsø for nettverksbygging og veiledning. * Forskningsarbeid innen feltet med gjensidige forskerbesøk. Fra januar 1999 har vi startet et nytt prosjekt som omfatter naturforvaltning på landsbygda og i kystsonen. * En doktorgradsstudent er rekruttert fra undervisningen på det forrige prosjektet. I tillegg vil flere andre fra UWC trekkes inn. * Nettverk til University of Cape Town på økonomisida. * Felles forskningsaktivitet på feltet. De to prosjektene støtter opp om hverandre, og de knytter også bånd til utviklingsstudier på landsbygda som er organisert ved UWC i en egen forskningsenhet. Det styrker samspillet mellom de to partene, og gjør det mer trolig at resultatene kan gi varig gevinst i forskningsmiljøet i Sør-Afrika. 10

12 NUFU `99 Gjensidig kompetanseutvikling NUFU-prosjekter har som siktemål å tilføre kompetanse til u-landspartnerne. Vår erfaring er at kompetansen utveksles begge veier. Impulser fra flerkulturelle samfunn med store forskjeller i inntekt og levesett, liten grad av samhørighet og svak oppslutning om samfunnsordningene, er alt sammen nytt for norske forskere. Det setter perspektiv på vårt eget samfunn, utfordrer våre egne paradigmer i tenkingen og stiller problemstillingene vi jobber med i en ny sammenheng. Det forutsettes jevnlig at forskning skal være nyttig - om ikke på kort sikt så i det lange løp, og ikke nødvendigvis kommersielt nyttig. I et utviklingsland som Sør-Afrika er dette kravet enda sterkere enn hos oss. I et land som ikke har funnet ordninger for samfunnskonflikter vi har slåss om i århundrer, gir det god mening å konsentrere seg om spørsmål som betyr mye for mange. Ressursforvaltning i utviklingsland er slikt sett ikke noe perifert valg for forskningsinnsats. 11

13 Når respondentene skyter på hverandre... Økologisk forskning i Zimbabwe: Grasvekst og branner hindrer foryngelse av teakskogene Landbrukshøgskolen og Universitetet i Zimbabwe samarbeider om et forskningsprosjekt som blant annet ser på effekter av brann og husdyrbeiting på foryngelse av teakskogene i Zimbabwe. Mange dyr på beite viser seg å være positivt for skogforyngelsen, som påvirkes negativt av grasvekst og branner seint i tørketida. AV FORSKER STEIN R. MOE, INSTITUTT FOR BIOLOGI OG NATURFORVALTNING, NORGES LANDBRUKSHØGSKOLE Elefanter kan forandre vegetasjonsammensetningen i økosystemet den lever i Utnyttelse av vilt og naturressurser har lange historiske tradisjoner i Zimbabwe og har i nyere tid utviklet seg til en av landets store industrier. Økonomisk er særlig fototurisme i og utenfor nasjonalparker samt jaktsafarier betydningsfullt. I forbindelse med lokalbasert naturressursforvaltning har Zimbabwe vært et regionalt og internasjonalt foregangsland. Planter og planteetere Effektiv naturressursforvaltning krever et godt rammeverk for forvaltningen, men også naturforvaltere med biologisk kunnskap om systemene de er satt til å forvalte. Dette gjelder enten det er effekter av brann og husdyrbeite på kommersielt skogbruk eller økonomisk utnyttelse av store pattedyr. Store planteetere som antiloper og særlig elefanter er viktig i forbindelse med både jakt- og fototurisme. Økologisk kunnskap om disse artene, og spesielt hvordan de påvirker sitt ressursgrunnlag, er nødvendig for å få til en fornuftig forvaltning både innenfor og utenfor verneområder. I Zimbabwe er det i stor utstrekning University of Zimbabwe som er leverandører av slik kunnskap. Innenfor økologisk forskning har Institutt for biologi en sentral plassering. Instituttet har allokert 31 vitenskapelige stillinger, men for tiden er kun 21 av disse besatt. Institutt for biologi driver et bredt spekter av forskning innenfor mikrobiologi, zoologi, botanikk og økologi. Foruten undervisning på lavere nivå, driver instituttet tre masterprogram, hvorav ett i tropisk ressursøkologi. Som det går fram av bemanningssituasjonen, er det vanskelig å trekke til seg kvalifisert personell ved universitetet. Dette skyldes i hovedsak lønnsbetingelser, men også midler til forskning, litteratur og infrastruktur er viktige elementer for å tiltrekke seg dyktige forskere. Derfor spiller forskningssamarbeidet med Norge gjennom NUFU en stor rolle ved instituttet. Institutt for biologi ved Universitetet i Zimbabwe og Institutt for biologi og naturforvaltning ved Norges landbrukshøgskole har en rekke faglige skjæringspunkter. Ved oppstarting av prosjektet ble vi enige om at interaksjoner mellom planter og planteetere skulle stå sentralt i felles forskning og som tema for stipendiatene på programmet. Under denne paraplyen kan vi lett koble både botanikere og zoologer fra Zimbabwe og Norge. Effekten av planteetere på økosystemet er i mange tropiske områder markant og spesielt i områder med elefantbeiting. Elefant er en såkalt nøkkelart som har evnen til å forandre 12

14 NUFU `99 vegetasjonsammensetningen i økosystemet den lever i. På samme måte er brann en vesentlig økologisk faktor i tørre tropiske områder. Kunnskap om effekter av beiting og brann er derfor viktig for naturforvaltningen i Zimbabwe. Intense branner hindrer skogens tilvekst Zambezi teakskog dekker rundt fem prosent av Zimbabwe s landareal. Den viktigste økonomiske aktiviteten i disse områdene er kommersiell tømmerdrift. Treslag som for eksempel Baikiaea plurijuga, Pterocarpus angolensis og Guibortia coleosperma er økonomisk verdifulle. Undersøkelser tyder på at den nåværende kommersielle utnyttelsen ikke er bærekraftig, og at regenereringen av økonomisk viktige arter går sent. Hogst av trær fører til mer grasvegetasjon som igjen fører til hyppigere og mer intense branner. Studiet tar utgangspunkt i et teakskogområde som ble hogd i 1992, og fokuserer på effekter av hogst på regenerering og vekst av kommersielle tømmerarter. Vi ser også på hvilken betydning brann og beiting har for regenerering og vekst av de kommersielt viktigste treslagene. Arbeidet gjøres eksperimentelt ved å gjerde inn en rekke områder som får forskjellige behandlinger med brann og beiting. Beitedyrbesetningene som brukes i eksperimentene har forskjellig tetthet av kveg og geiter. Kunnskap om effekter av beiting og brann er viktig for naturforvaltningen i Zimbabwe Områder med høy brannintensitet i forsøksperioden fikk en klart lavere tetthet av både tømmerarter og andre trearter. Særlig yngre Baikiaea planter døde ved økt brannintensitet. Et høyt beitepress påvirker grasbiomassen negativt. Områder beitet seint i vekstsesongen hadde minst grasbiomasse. Økt beitepress fra flere dyr øker også beitingen på trær sammenlignet med gras. Geiter og kveg beiter imidlertid lite på viktige tømmerarter. Resultatene fra forsøkene så langt viser at beiting kan brukes til å redusere grasbiomassen og dermed minske faren for intense branner. Beitingen hindrer utviklingen av grasdekke som igjen hindrer nyetablering av kommersielle treslag. Nyetableringen av trær skjer i all hovedsak i år med mye nedbør. Elefanter og brann Et annet studium foregår i viltforskningsområdet Sengwa. Her undersøker vi hvordan brann og elefanter alene eller sammen påvirker mortalitet og foryngelse av miomboskogen. Andre sentrale spørsmål som skal undersøkes er hvordan jordas fysiske og kjemiske egenskaper bestemmer strukturen og artssammensetningen i forskjellige områder av miomboskog. Vi ser også på hvordan miomboskogen i studieområdet har forandret seg over en 40-årsperiode, og i hvilken grad dette kan relateres til elefanttetthet, brannhyppighet og nedbør. Denne studien er fortsatt i de innledende faser, hvor eksperimentelle brannforsøk har pågått i kun en sesong. Jordprøver fra alle forsøksområdene er samlet inn for fysiske og kjemiske analyser. 13 Så langt har hovedtyngden av analysearbeidet fokusert på en tidsserie av flybilder og brannregistreringer fra Sengwa fra 1958 fram til Billedanalysene viser at det har vært en nedgang i skogdekke fra 85 prosent i 1958 til under 70 prosent i Tapet av skog har akselerert de senere år. Studier av branner i området viser at de fleste branner oppstår nær bebodde områder utenfor Sengwa. Bare en liten andel (2,8 prosent) skyldes lynnedslag.

15 Når respondentene skyter på hverandre... Å arbeide med tilsvarende problemstillinger under forskjellige økologiske forhold stimulerer til nytenking i faget Studiene viser også at et forvaltningsprogram med brenning tidlig i tørketida som ble startet i 1979 har hatt suksess. Tidlig brenning har ført til betydelig reduksjon i antall branner forårsaket av mennesker seint i tørketida. Bruk av tenner til aldersbestemmelse Riktig aldersbestemmelse av dyr er et viktig hjelpemiddel både innen økologisk og fysiologisk forskning og i forvaltningen. Ved å se på aldersstrukturen på høstede individer kan en få en indikator på populasjonens alderssammensetning og dermed ha et godt hjelpemiddel i utarbeidelsen av populasjonsdynamiske modeller. I tempererte strøk har innsamling av tannmateriale lenge vært brukt til å aldersbestemme store planteetere. Aldersbestemmelsen foregår ved å snitte seksjoner av rotspissen til en tann. Man setter så til fargestoff som gjør at man kan lese antall vekstsoner i tanna. Hos tempererte arter stemmer slike vekstsoner godt overens med alderen til dyra. Det er gjort forholdsvis lite på tropiske arter og de resultatene som foreligger har gitt noe uklare resultater. Tidligere studier kan tyde på at det i områder med to regntider også utvikles to vekstsoner pr år, mens det i områder med en sammenhengende regntid utvikles kun en årlig vekstsone som hos tempererte planteetere. Vi har derfor samlet inn tannmateriale fra en rekke planteetere, både busk- og grasetere, i Zimbabwe. I et samarbeid mellom en forskningstekniker fra Norges landbrukshøgskole og fra Universitetet i Zimbabwe har vi snittet dette tannmateriale for å se om slike metoder kan benyttes under tropiske forhold. Foreløpige analyser av dette materiale viser at det også hos tropiske arter er klare vekstsoner, men at disse sonene ikke entydig lar seg relatere til alder. Vårt problem i denne undersøkelsen har vært ukjent alder på det innsamlede materiale. Vi har derfor måttet sammenholde alder bestemt ved tennenes vekstsoner med en anslått alder ut i fra tannslitasje og hornstørrelse. For å få et sikrere sammenligningsgrunnlag har vi startet innsamlingen av tenner fra impalaer som ble radiomerket som kalver, og hvor dermed alderen er kjent. I 1999 vil vi utvide studiene til å se på termitters betydning i et skogøkosystem. Termittaktivitet fører til mer næringsrike forhold på og rundt termittuene, slik at det blir dannet næringsrike mikrohabitater i et ellers næringsfattig skoglandskap. På slike eutrofe eller næringsrike områder vokser det andre plantearter som er viktig for faunaen i et slikt økosystem. Vi vil se på hvordan termittaktivitet påvirker artsdiversiteten i et område, og fokusere på hvordan slike eutrofe områder utnyttes av store planteetere. NUFU i forhold til NORAD Rammene rundt NUFU-samarbeidet er nokså forskjellige fra rammene rundt et tilsvarende samarbeid gjennom NORAD. Forskjeller i rammebetingelsene er spesielt aktuelle nå, i og med at NORAD skal overta forvaltningsansvaret for NUFU-programmet. I et NUFU-samarbeid går bevilgningene til den norske institusjonen, som igjen sender midler til samarbeidspartnere i sør i henhold til avtalte budsjetter. Ved prosjekter gjennom NORAD bevilges det midler til mottakerlandet i sør som sender midler tilbake til institusjoner i Norge. Ved NUFU-prosjekter skriver samarbeidspartnerne årsrapporter med budsjetter i fellesskap, mens hver enkelt institusjon er ansvarlig for egne regnskap. Ved NORAD-prosjekter er det mottakerlandet i sør som 14

16 NUFU `99 er ansvarlig for prosjektene. Det er de som sender aktivitetsrapporter samt regnskaper og budsjetter til NORAD (riktignok med grunnlagsmateriale fra norske samarbeidspartnere). I tillegg holder NORAD årlige møter kun med institusjonene i sør. NORAD-systemet kan derfor fort føre til at de norske institusjonene kommer på sidelinjen, mens det under NUFU i større grad er to likeverdige partnere med felles kommunikasjon med donoren. Beiteøkologiske problemstillinger står sentralt også i norsk forskning og forvaltning både i forbindelse med vilt og husdyr NORAD og NUFU har også ulik filosofi rundt godtgjørelse til norske institusjoner i samarbeidet. NUFU har tradisjonelt basert seg på at universiteter og høgskoler selv dekker en del av kostnadene ved slike samarbeidsprosjekter. NORAD har derimot i større utstrekning erkjent at et forskningssamarbeid med institusjoner i sør krever merutgifter, særlig i form av økt tidsbruk, sammenlignet med det å drive tilsvarende forskning i Norge. En konklusjon på denne korte sammenligningen av NUFU og NORAD blir dermed at NORAD har mye å hente ved å se på NUFUs samarbeidsformer, spesielt på den administrative siden. NUFU på sin side bør kanskje lære litt av NORADs holdning til norske institusjoners økonomiske rammebetingelser. Stimulerer til nytenkning Forskningssamarbeidet med Universitetet i Zimbabwe fokuserer altså på effekter av beiting og brann i forskjellige skogområder i Zimbabwe. Slik forskning er viktig i forbindelse med det kommersielle skogbruket i landet. Kunnskap om beiting og brann er også nødvendig for en bærekraftig forvaltning av store, ville planteetere i Zimbabwe. Store planteetere, og spesielt elefanter, har en vesentlig økonomisk verdi, både som trekkplaster for fototurister og som høstbare arter i forbindelse med safarijakt og lokal kjøttutnyttelse. Selv om dyre- og plantearter og sentrale økologiske faktorer naturlig nok er forskjellig i Norge sammenlignet med Zimbabwe, har et slikt forskningsamarbeid også stor overføringsverdi til norske forhold. Beiteøkologiske problemstillinger står sentralt også i norsk forskning og forvaltning både i forbindelse med vilt og husdyr. Det teoretiske rammeverket for slik forskning er i stor grad uavhengig av lokalitet. Å arbeide med tilsvarende problemstillinger under forskjellige økologiske forhold stimulerer til nytenking i faget. 15

17 Når respondentene skyter på hverandre... Næringsmiddelteknologisk samarbeid med Afrika: 40 prosent av maten bedervet i tropiske strøk Forskning og bistandsarbeid innenfor landbruk har hjulpet mange land å forbedre og effektivisere matvareproduksjonen. Dessverre vil ikke dette lette hungersnøden i land med hurtigvoksende folketall. Fremdeles lider millioner av mennesker av mangel på næringen de trenger for et sunt liv. AV FØRSTEAMANUENSIS JUDITH A. NARVHUS, INSTITUTT FOR NÆRINGSMIDDELFAG, NORGES LANDBRUKSHØGSKOLE. Det er estimert at omtrent førti prosent av maten som produseres i tropiske strøk ikke når frem til de sultne. Maten bederves før den blir spist. Dette kan skje på grunn av manglende infrastruktur, som hindrer at maten transporteres til områdene der nøden befinner seg, eller at råvarene er så lite holdbare at de råtner fort i det varme klimaet. I tillegg er insekter og smådyr vanskelig å holde unna maten, når egnete lagre ikke er tilgjengelig. Når en så stor del av maten aldri blir spist av mennesker, er det økonomisk lite klokt, og helt sikkert ikke økologisk forsvarlig, å dyrke mer mat. Å ta vare på den maten som er dyrket eller på annen måte anskaffet, er av kritisk betydning for matvaresikkerhet. Fra jord til bord Post Harvest Technology er et begrep som omfatter fra jord til bord, eller hva som skjer med næringsmidler etter høsting og frem til de blir spist. Mange av de teknikkene som brukes for å behandle næringsmidler - inkludert alt fra tradisjonelle metoder til de nyeste teknologier - fører til at maten får en betydelig forlenget holdbarhet. Under noen omstendigheter kan noen matvarer til og med oppnå tilnærmet Når en stor del av maten aldri blir spist av mennesker, er det økonomisk lite klokt, og helt sikkert ikke økologisk forsvarlig, å dyrke mer mat uendelig holdbarhet. Prosessering av næringsmidler fører i tillegg ofte til at patogene (farlige) mikroorganismer ødelegges, og en får et tryggere produkt. Om maten kunne gjøres mer holdbar i tropiske strøk, vil man ha større muligheter til å utjevne matforsyningen. Utvikling i et land må gå hånd i hånd med utvikling av en næringsmiddelindustri. Folkeflytting fra landsbygda til byene fører til et økende behov for kommersiell produksjon av bearbeidete næringsmidler som kan omsettes i butikker. Samtidig vil det stilles høyere krav til kvalitet og sikkerhet for disse varene. Mange utviklingsland har et stort potensiale for å produsere både primære og bearbeidete næringsmidler. Landenes økonomiske situasjonen vil kunne forbedres betraktelig dersom eksport av matvarer til industriland var mulig. Imidlertid har de fleste i-land etterhvert innført så strenge kvalitets- og sikkerhetskrav for matvarer at det kan være vanskelig for et u-land å oppfylle disse kravene. For en del år tilbake ble det fokusert på behovet for innføring av moderne næringsmiddelteknologi i utviklingsland. Det ble da klart at mange land mangler høy faglig kompetanse innenfor dette fagfeltet. Denne erkjennelsen har ført til at flere industriland, inkludert Norge, har begynt å støtte kompetanseutvikling innenfor næringsmiddelfag i utviklingsland. 16

18 NUFU `99 Mange tropiske matvarer er ukjente internasjonalt Ved Institutt for næringsmiddelfag (INF), Norges landbrukshøgskole, har en vært engasjert i flere prosjekter som har bidratt til kompetanseheving innenfor næringsmiddelfag ved søsterinstitusjoner i noen afrikanske land. Alle prosjektene har vært støttet av NUFU eller NORAD. I alle tilfellene har forskningen i prosjektene vært rettet mot landets egne tradisjonelle matvarer. Mat er en viktig del av et lands kultur, samtidig som tradisjonelle matvarer i landet som oftest er basert på bærekraftig produksjon. Dersom en introduserer kunstig etterspørsel for en type mat som er basert på importerte varer eller på vekster som trives dårlig i landet, gjør en virkelig landet en bjørnetjeneste. Derfor er det viktig å undersøke tradisjonelle matvarer og satse på å utvikle landets egen produksjonsteknologi for å muliggjøre kommersiell fremstilling av tradisjonelle matprodukter. Mange næringsmidler i u-land er relativt ukjente internasjonalt. Ofte er både råvarene og det bearbeidete produktet tilnærmet ubeskrevet i litteraturen. Imidlertid spiser kanskje millioner av mennesker denne tradisjonelle maten. I tropiske strøk spises det mange typer fermenterte matvarer. Råvarene har da gjennomgått en prosess der mikroorganismer og deres enzymer har ført til endringer i råstoffet som for eksempel syreproduksjon, aroma- og smaksutvikling samt konsistensegenskaper. Mange fermenterte produkter spises også her i Norge, slik som yoghurt, salami og surdeigsbrød. I mange utviklingsland er fermentert mat meget viktig i den tradisjonelle dietten. Noen råvarer er rett og slett ikke spiselige før de har gjennomgått en fermenteringsprosess. Andre fermenterte produkter er sterkt-smakende. Disse er viktige appetittvekkere som tilsettes hovedmaten som ellers kan være lite tiltalende. I flere av de NUFU-prosjektene som INF har vært involvert i, har en sett nærmere på ulike fermenterte matvarer. Mikroorganismer har vært isolert og identifisert. En har videre forsøkt å klargjøre hvilke endringer som finner sted i matvarene under fermenteringsprosessen, og betydningen av disse endringene. Slike undersøkelser er nødvendig dersom en skal prøve å kommersialisere produksjonen av slike matvarer. Dersom en introduserer kunstig etterspørsel basert på importerte varer eller på vekster som trives dårlig i landet, gjør en virkelig landet en bjørnetjeneste 17 Nord-Sør-Sør-samarbeid Da det i 1996 ble kjent at NUFU ønsket å støtte prosjekter som inkluderer Nord-Sør-Sør-samarbeid, gikk INF inn for å opprette et samarbeidsprosjekt med partnere fra de fire landene Etiopia, Uganda, Tanzania og Zimbabwe. INF hadde tidligere hatt bilateralt samarbeid med disse landene innenfor kompetanseoppbygging i næringsmiddelfag. Under en felles workshop samlet en seg om videre forskning innenfor fermenterte næringsmidler som et viktig satsingsområde i alle de deltagende utviklingslandene. En søknad ble innvilget av NUFU, og i januar 1997 startet programmet Research and development of Indigenous Fermented Foods for small-scale commercial processing in East and Southern Africa. På grunn av begrensende midler måtte programmet skjæres noe ned, og det ble bestemt at utdannelse av doktorgradsstudenter fra hvert av landene skulle gis prioritet. Disse doktorgradsstudentene er nå halvveis gjennom sin sandwich -utdannelse og

19 Når respondentene skyter på hverandre... driver for tiden forskning på ulike fermenterte matvarer i sine hjemland. Programmet følger tidsskjemaet med antatt ferdigstillelse om to år. Med direkte referanse til dette prosjektet, ønsker jeg å omtale en del fordeler og ulemper med Nord-Sør- Sør-programmer, sammenlignet med Nord-Sør-programmer. Hovedgrunnen til at NUFU ønsket å satse på Nord-Sør-Sør prosjekter var intensjonen om at dette etter hvert ville føre til en utvikling av et Sør-Sør faglig nettverk. Dette vil kunne gjøre de deltagende institusjonene i utviklingslandene mer sammensveiset og samtidig mindre avhengig av faglig kompetanse fra Norge. De fleste deltakerne kjente hverandre allerede da samarbeidet startet. Dette har vært et godt utgangspunkt for samarbeid. Programmet har til nå ført til en forsterkning av både faglig og personlig vennskap mellom partnerne. En anser dette som helt kritisk og nødvendig for slike programmer. I løpet av den siste halvdelen av 1998 fikk alle partnerne fra Sør endelig tilgang til Internett og epost. Det vil i fremtiden lette Vi anser et treningsanlegg for næringsmiddelfag som så viktig, til og med for landets utvikling, at vi vil prioritere dette høyt i en eventuell ny fase av samarbeidet koordinering av programmet betydelig at deltagerne i tillegg kan kommunisere direkte med hverandre både på det faglige og på det vennskapelige plan. Bare med disse virkemidler kan Nord-Sør-Sør-samarbeid bli en realitet. En ønsker på sikt å kunne utvikle Centres of Excellence ved hvert av partnerinstituttene. Det tar tid å bygge opp både den faglige kompetansen og den fysiske delen av et institutt for næringsmiddelfag. Bevilgninger til NUFUprogrammer inkludere bare begrensete midler til anskaffelse av dyre utstyrsenheter. Ettersom partnerinstituttene er relativt unge, er deres utstyrsparker dårlig utrustet. Dette har innvirkning på nivået av vitenskapelig forskning som kan drives ved instituttet i utviklingsland, og det gjør dem mer avhengig av partnerinstituttet i Norge. Om en kan koordinere oppbygging av søsterinstitutter slik at ulike emner prioriteres i startfasen, kan partnerlandene dra nytte av hverandres kompetanse og utstyr for så å utvikle sin egen senere. Å koordinere et Nord-Sør-Sør-samarbeid er krevende på grunn av at det er mange aktører å forholde seg til og kulturforskjeller som kan skape problemer. Likefullt er dette uten tvil et givende arbeid når en ser at utvikling av Sør-Sør-samarbeid er vellykket. En skal heller ikke legger skjul på at litt ufarlig konkurranse mellom partnerlandene kan ha en meget positiv effekt på framgang og effektiviten av programmet. Dette kan gjelde såvel faglig utvikling som disponering av midler. Viktig for landenes utvikling Det nåværende programmet er cirka halvveis. Fortsetter det å utvikle seg positivt, bør det etter vår mening satses på videreføring i en ny periode. En bør da finne frem til nye områder av forskning og kompetanseutvikling av felles interesse for partnerlandene, samt kartlegge andre nødvendige aspekter for utvikling av instituttene i Sør. Fra Norge kan vi bidra med faglig kompetanse og doktorgradsveiledning, hjelp til utvikling av kurs samt eventuelt undervisning i kortere perioder. Imidlertid bør en være klar over at den norske institusjonen bør kunne ha noe innflytelse på sitt eget bidrag i samarbeidsprosjekter, dersom en ønsker at medarbeidere skal være villig til å gi denne innsatsen. 18

20 NUFU `99 I utviklingsland er som regel selve næringsmiddelindustrien dårlig utviklet. Dette fører videre til at bachelor-studenter ved universitetene ikke får et optimalt opplæringstilbud i faget, fordi de verken har tilgang til eller erfaring med bruk av produksjonsutstyr. Medarbeidere ved INF har hatt mange faglige diskusjoner og planleggingsmøter med Makerere Universitet i Uganda angående planlegging av et treningsanlegg for næringsmiddelfag. Et slikt anlegg ville romme næringsmiddelproduksjonsutstyr til bruk i undervisningen. Både overfor studenter og arbeidere i industrien vil dette øke kvaliteten på undervisningen. Et initiativrikt institutt kan også benytte et slikt anlegg til å skaffe midler til instituttet både fra oppdragsvirksomhet samt fra en beskjeden produksjonsvirksomhet som kunne drives av diplomstudenter. Vi anser dette som så viktig, til og med for landets utvikling, at vi vil prioritere dette høyt i en eventuell ny fase av samarbeidet med disse fire land. 19

Naturressurser - vern versus bruk

Naturressurser - vern versus bruk 1 Naturressurser - vern versus bruk SØK 3800 Intensivlandsby med undervisning på norsk 2 Om landsbytema Tema for landsbyen er konflikter mellom bruk og vern av naturressurser. Landsbyen kan arbeide med

Detaljer

Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: E: W: Høringsuttalelse Høring - Innspill til stortingsmelding om humaniora

Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: E: W:  Høringsuttalelse Høring - Innspill til stortingsmelding om humaniora Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 E: nso@student.no W: www.student.no Høringsuttalelse Høring - Innspill til stortingsmelding om humaniora Dato: 20.05.2016 2016001177 Høringsuttalelse Innspill

Detaljer

Partnerskapsprogram for samarbeid mellom universitet og høyskoler i Norge og utviklingsland foreløpig programbeskrivelse 1

Partnerskapsprogram for samarbeid mellom universitet og høyskoler i Norge og utviklingsland foreløpig programbeskrivelse 1 Partnerskapsprogram for samarbeid mellom universitet og høyskoler i Norge og utviklingsland foreløpig programbeskrivelse 1 1. Mål og målgrupper 1.1. Formål Partnerskapsprogrammet skal bidra til å styrke

Detaljer

Hvorfor fokusere på internasjonalisering nå?

Hvorfor fokusere på internasjonalisering nå? Hvorfor fokusere på internasjonalisering nå? Statssekretær Jens Revold Kunnskapsdepartementet UHRs seminar om internasjonalisering av forskning 9. juni 2008 Forskningsinvesteringer globalt 2 Kunnskapsdepartementet

Detaljer

Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning

Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning Rektor Sigmund Grønmo Fylkesordførerens nyttårsmøte Bergen 6. januar 2009 Forskningsuniversitetets rolle og betydning Utvikler

Detaljer

Strategi 2024 Leverer kunnskap som løser samfunnets utfordringer

Strategi 2024 Leverer kunnskap som løser samfunnets utfordringer Strategi 2024 Leverer kunnskap som løser samfunnets utfordringer Ny viten ny praksis Visjon og slagord Visjon Leverer kunnskap som løser samfunnets utfordringer Slagord Ny viten ny praksis Våre verdier

Detaljer

Ut i verden med CGIAR-stipend. CGIAR stipendprogram CGIAR

Ut i verden med CGIAR-stipend. CGIAR stipendprogram CGIAR Ut i verden med CGIAR-stipend CGIAR stipendprogram CGIAR Gjennom CGIAR stipendprogram kan forskere søke opphold ved et av disse 15 sentrene. Finn ut mer om CGIAR Du finner mer informasjon om CGIAR og stipendordningen

Detaljer

Nr. Vår ref Dato F-03-13 13/1119 14.05.2013

Nr. Vår ref Dato F-03-13 13/1119 14.05.2013 Rundskriv Universiteter Høyskoler Private høyskoler Statens lånekasse for utdanning Senter for internasjonalisering av utdanning (SIU) Nr. Vår ref Dato F-03-13 13/1119 14.05.2013 Støtteordningen gjennom

Detaljer

Utenriksdepartementet. Fisk for utvikling

Utenriksdepartementet. Fisk for utvikling Utenriksdepartementet Fisk for utvikling 2 Hvorfor Fisk, marine ressurser og hav som sådan får stadig større betydning ikke minst for utviklingsland, men også globalt, som kilde til både næring og ernæring.

Detaljer

Kjære alle sammen! Tusen takk for invitasjonen til å si noen ord ved åpningen av brukerkonferansen for MAREANO. Jeg setter stor pris på å være her.

Kjære alle sammen! Tusen takk for invitasjonen til å si noen ord ved åpningen av brukerkonferansen for MAREANO. Jeg setter stor pris på å være her. Forventninger til MAREANO Innlegg av Fiskeri- og kystminister Helga Pedersen. Kjære alle sammen! Tusen takk for invitasjonen til å si noen ord ved åpningen av brukerkonferansen for MAREANO. Jeg setter

Detaljer

OPERATIV LEDERSKAPSUTVIKLING. Program 2017

OPERATIV LEDERSKAPSUTVIKLING. Program 2017 OPERATIV LEDERSKAPSUTVIKLING Program 2017 OPERATIV LEDERUTVIKLING PROGRAM 2017 Om programmet Programmet Operativ lederutvikling stammer fra forskningsprosjektet Operativ ledelse som har gått ved NTNU,

Detaljer

Føre vàr-prinsippet en nøkkel til vellykket forvaltning i nord

Føre vàr-prinsippet en nøkkel til vellykket forvaltning i nord Septr Føre vàr-prinsippet en nøkkel til vellykket forvaltning i nord Fagdirektør Fredrik Juell Theisen Svalbard, 28.08.2013 Et overblikk over presentasjonen Litt om føre vàr-prinsippet Rammene for miljøvern

Detaljer

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning Programbeskrivelse 1 MÅL OG MÅLGRUPPER 1.1 Formålet med programmet Formål med programmet er å utvikle verdensledende fagmiljøer

Detaljer

FoU-strategi for Rogaland. Ny kunnskap for økt verdiskapning

FoU-strategi for Rogaland. Ny kunnskap for økt verdiskapning FoU-strategi for Rogaland Ny kunnskap for økt verdiskapning 1 Innhold FoU-strategi for Rogaland... 1 Kapittel 1: Innledning... 3 1.1 Bakgrunn... 3 1.2 Organisering og oppfølging... 3 Kapittel 2: Visjon

Detaljer

Føringer i fusjonsplattformen. Møte i gruppe for faglig organisering 18.09

Føringer i fusjonsplattformen. Møte i gruppe for faglig organisering 18.09 Føringer i fusjonsplattformen Møte i gruppe for faglig organisering 18.09 Høy kvalitet Våre studenter skal oppleve undervisning, læring og læringsmiljø med høy kvalitet og høye kvalitetskrav. Utdanningene

Detaljer

Høringsuttalelse fra Det teologiske Menighetsfakultet (MF) om evaluering av kvoteordningen, jf. deres ref. 14/3683

Høringsuttalelse fra Det teologiske Menighetsfakultet (MF) om evaluering av kvoteordningen, jf. deres ref. 14/3683 Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Oslo,16.10.2014 Høringsuttalelse fra Det teologiske Menighetsfakultet (MF) om evaluering av kvoteordningen, jf. deres ref. 14/3683 Kvoteordningen som

Detaljer

Politisk dokument om internasjonalisering.

Politisk dokument om internasjonalisering. Politisk dokument om internasjonalisering. Vedtatt: 27. januar 2015 Med dagens utvikling i samfunnet spiller det internasjonale perspektivet en større rolle for norsk høyere utdanning enn noen gang tidligere,

Detaljer

Matvaresikkerhet hvilke effekter får klimaendringer og handelspolitikk Policyutfordringer og kunnskapsbehov

Matvaresikkerhet hvilke effekter får klimaendringer og handelspolitikk Policyutfordringer og kunnskapsbehov Matvaresikkerhet hvilke effekter får klimaendringer og handelspolitikk Policyutfordringer og kunnskapsbehov Forskningsrådets globaliseringsprosjekt workshop 3 I Å finne globale ordninger for å refordele

Detaljer

Rektorkandidatene om UiOs nordområdesatsing

Rektorkandidatene om UiOs nordområdesatsing Rektorkandidatene om UiOs nordområdesatsing Nordområdeutvalgets leder, Erik Røsæg, stilte kandidatene følgende spørsmål: Jeg er glad for at vi nå har to rektorkandidater som begge har vist interesse for

Detaljer

Samarbeidsavtale mellom. Høgskolen i Harstad, Høgskolen i Tromsø og Troms fylkeskommune

Samarbeidsavtale mellom. Høgskolen i Harstad, Høgskolen i Tromsø og Troms fylkeskommune Samarbeidsavtale mellom Høgskolen i Harstad, Høgskolen i Tromsø og Troms fylkeskommune Tromsø, 28. juni 2004 Samarbeidsavtale mellom Høgskolen i Harstad, Høgskolen i Tromsø og Troms fylkeskommune 1. Bakgrunn

Detaljer

Tiltakspakke for økt og styrket deltakelse i siste del av EUs 7. rammeprogram for forskning

Tiltakspakke for økt og styrket deltakelse i siste del av EUs 7. rammeprogram for forskning Notat Fra: Til: Kunnskapsdepartementet Norges forskningsråd Dato: 02.02.2011 Saksnr.: 201002602- Saksbeh.: Marthe Nordtug Telefon: 22247462 Tiltakspakke for økt og styrket deltakelse i siste del av EUs

Detaljer

Strategiplan Medisinsk teknologi 2013 Det tematiske satsingsområdet medisinsk teknologi ved NTNU

Strategiplan Medisinsk teknologi 2013 Det tematiske satsingsområdet medisinsk teknologi ved NTNU Strategiplan: Medisinsk teknologi 2013 Det tematiske satsingsområdet medisinsk teknologi ved NTNU 2009-2013 1 Strategiplan Medisinsk teknologi 2013 Det tematiske satsingsområdet medisinsk teknologi ved

Detaljer

Utviklingsfondet sår håp

Utviklingsfondet sår håp Utviklingsfondet sår håp Hvert år produseres det nok mat for å dekke ernæringsbehovet til alle som lever på jorda. Likevel sulter 850 millioner av de 6,3 milliarder menneskene som bor her. Til tross for

Detaljer

Taking Preferences Seriously: A liberal Theory of international politics Andrew Moravcsik

Taking Preferences Seriously: A liberal Theory of international politics Andrew Moravcsik Taking Preferences Seriously: A liberal Theory of international politics Andrew Moravcsik Oppsummert av Birger Laugsand, vår 2005 Liberal International Relations (IR) teori bygger på innsikten om staters

Detaljer

UMBs forskningsstrategi. Hva har vi lært? Hva må vi satse på?

UMBs forskningsstrategi. Hva har vi lært? Hva må vi satse på? UMBs forskningsstrategi Hva har vi lært? Hva må vi satse på? 2111 2005 2 Forskningsstrategi Felles strategi for UMB: Rettet mot samfunn og politikere. Kan i liten grad brukes som styringsverktøy Instituttstrategi:

Detaljer

Fakultet for samfunnsvitenskap. Dekan Eva Falleth

Fakultet for samfunnsvitenskap. Dekan Eva Falleth Fakultet for samfunnsvitenskap Dekan Eva Falleth Universitetsstyrets seminar 5-6 mars 2014 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 Samfunnsperspektiv på areal, folkehelse, klima, landskap, mat,

Detaljer

UNIVERSITETS BIBLIOTEKET I BERGEN

UNIVERSITETS BIBLIOTEKET I BERGEN UNIVERSITETS BIBLIOTEKET I BERGEN STRATEGI 2016 2022 // UNIVERSITETET I BERGEN STRATEGI 2016 2022 UNIVERSITETSBIBLIOTEKET I BERGEN 3 INNLEDNING Universitetsbiblioteket i Bergen (UB) er et offentlig vitenskapelig

Detaljer

Våre kommentarer følger de 4 punktene som vi er bedt om kommentarer til.

Våre kommentarer følger de 4 punktene som vi er bedt om kommentarer til. Fra: Fakultet for samfunnsvitenskap Til: Styringsgruppen for strategiplan UiA Dato: 08.06.2016 Sak nr.: Arkiv nr.: 16/00274 Kopi til: HØRINGSNOTAT Strategi for UiA 2016-2020 Fakultetsstyret ved fakultet

Detaljer

Først av alt vil jeg takke for invitasjonen til å komme hit, dernest vil jeg legge til at jeg på langt nær kan presentere alt som

Først av alt vil jeg takke for invitasjonen til å komme hit, dernest vil jeg legge til at jeg på langt nær kan presentere alt som Hovedside 1 Først av alt vil jeg takke for invitasjonen til å komme hit, dernest vil jeg legge til at jeg på langt nær kan presentere alt som Havforskningsinstituttet jobber med på 20 minutter, men jeg

Detaljer

FoU-Strategi for Trøndelag Sør-Trøndelag fylkeskommune Rådgiver Susanna Winzenburg

FoU-Strategi for Trøndelag Sør-Trøndelag fylkeskommune Rådgiver Susanna Winzenburg FoU-Strategi for Trøndelag 2012-2015 Sør-Trøndelag fylkeskommune Rådgiver Susanna Winzenburg Agenda Utgangspunkt for FoU-strategien Arbeidsprosess Strategiens innretning Oppfølging av strategien Hovedmål

Detaljer

Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario:

Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario: Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario: Oppgave 1. Strømforbruk: I Trøndelag er det spesielt viktig å redusere strømforbruket i kalde perioder midtvinters,

Detaljer

Avvikling av Enhetsrådet Ny modell for samarbeid mellom fylkeskommunen og fylkesmannen

Avvikling av Enhetsrådet Ny modell for samarbeid mellom fylkeskommunen og fylkesmannen Saknr. 12/443-10 Saksbehandler: Bjarne H. Christiansen Avvikling av Enhetsrådet Ny modell for samarbeid mellom fylkeskommunen og fylkesmannen Innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne

Detaljer

Prinsipper for Norges forskningsråds rettighetspolitikk

Prinsipper for Norges forskningsråds rettighetspolitikk Prinsipper for Norges forskningsråds rettighetspolitikk (Kursiv tekst er kommentarer til prinsippene) 1. Mål FoU-prosjekter finansiert helt eller delvis av Forskningsrådet skal ivareta samfunnets interesser.

Detaljer

Strategi Visjonen: Samskaping av kunnskap. Strategien og samfunnsoppdraget. Læring og utdanning for framtiden.

Strategi Visjonen: Samskaping av kunnskap. Strategien og samfunnsoppdraget. Læring og utdanning for framtiden. Strategi 2016-2020 Vedtatt av styret for UiA, 20. juni 2016 Visjonen: Samskaping av kunnskap Strategien og samfunnsoppdraget Læring og utdanning for framtiden UiA skal styrke koblingen mellom utdanning,

Detaljer

Utfordringer og kunnskapsbehov i transportforskningen. Divisjonsdirektør innovasjon Anne K Fahlvik Oslo, 3. september 2012

Utfordringer og kunnskapsbehov i transportforskningen. Divisjonsdirektør innovasjon Anne K Fahlvik Oslo, 3. september 2012 Utfordringer og kunnskapsbehov i transportforskningen Divisjonsdirektør innovasjon Anne K Fahlvik Oslo, 3. september 2012 Kunnskap trumfer alt Utvikle egen kunnskap Tilgang til andres kunnskap Evne til

Detaljer

Innovasjonsplattform for UiO

Innovasjonsplattform for UiO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo Til: MN- fakultetsstyret Sakstype: Orienteringssak Saksnr.: 29/15 Møtedato: 19.10.15 Notatdato: 08.10.15 Saksbehandler: Morten Dæhlen Sakstittel:

Detaljer

UiBs rolle og regionale betydning sett i lys av UH-nett Vest

UiBs rolle og regionale betydning sett i lys av UH-nett Vest UiBs rolle og regionale betydning sett i lys av UH-nett Vest Rektor Sigmund Grønmo Regional næringsutvikling korleis gjer vi det i Hordaland i 2008 Bergen 27. mars 2008 Universitets- og høgskolenettet

Detaljer

Aichimålene og Artsdatabankens bidrag Aichimålene er de internasjonale målene for biologisk mangfold

Aichimålene og Artsdatabankens bidrag Aichimålene er de internasjonale målene for biologisk mangfold Aichimålene og Artsdatabankens bidrag Aichimålene er de internasjonale målene for biologisk mangfold 2011 2020 Visjon for 2050 I 2050 er det biologiske mangfoldet verdisatt, bevart, restaurert og bærekraftig

Detaljer

CIENS strategi

CIENS strategi CIENS strategi 2013 17 CIENS strategi 2013 17 Vedtatt av CIENS-styret 15. mai 2013 Forskningsbasert kunnskap blir stadig viktigere i møtet med miljøutfordringer som befolkningsvekst, urbanisering, mobilitet,

Detaljer

Høgskolen i Bodø. Fakultet for biovitenskap og akvakultur

Høgskolen i Bodø. Fakultet for biovitenskap og akvakultur Høgskolen i Bodø Fakultet for biovitenskap og akvakultur Etablering av nytt doktorgradsprogram for akvakultur ved HiBo Ole Torrisen, Fakultetet for biovitenskap og akvakultur, Høgskolen i Bodø Hvem er

Detaljer

Forskningsrådets vurdering av funnene fra kartleggingen. Divisjonsdirektør Anne Kjersti Fahlvik

Forskningsrådets vurdering av funnene fra kartleggingen. Divisjonsdirektør Anne Kjersti Fahlvik Forskningsrådets vurdering av funnene fra kartleggingen Divisjonsdirektør Anne Kjersti Fahlvik Hvorfor kartlegge den nasjonale innsatsen på nordområdeforskning? Etablere et kunnskapsgrunnlag for å gjøre

Detaljer

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus HF Postboks 4956 Nydalen 0424 Oslo Sentralbord: 02770 Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus eies av Helse Sør-Øst

Detaljer

Viltforskning i Norge: hvor skal vi nå? John Linnell

Viltforskning i Norge: hvor skal vi nå? John Linnell Viltforskning i Norge: hvor skal vi nå? John Linnell Oslo 20:04:2016 Storviltforskning i Norge: hvor skal vi nå? John Linnell Oslo 20:04:2016 Innhold Hvor har vi kommet fra? Hvor er vi? Hvor skal vi nå?

Detaljer

FUGE-videreføring av UiBs satsing

FUGE-videreføring av UiBs satsing FUGE-videreføring av UiBs satsing Planarbeidet i FUGE og strategi for videre satsing. Berit Rokne Møte mellom FUGE-styret og UiB Tilbakeblikk på FUGE ved UiB Intern prosess ved etablering og drift av FUGE

Detaljer

Romlig fordeling av hval i Barentshavet

Romlig fordeling av hval i Barentshavet Romlig fordeling av hval i Barentshavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 6 Romlig fordeling av hval i Barentshavet Publisert 05.06.2014 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet) Vår

Detaljer

Kommunikasjonsplan Norad SIU 1

Kommunikasjonsplan Norad SIU 1 !""# Kommunikasjonsplan Norad 1 1. Bakgrunn Forhistorie Norad finansierer flere programmer innen området høyere utdanning og forskning som forvaltes av. Disse er NUFU-programmet (Nasjonalt program for

Detaljer

Masterspesialiseriger innen LUN

Masterspesialiseriger innen LUN 1 Masterspesialiseriger innen LUN Masterspesialisering i matematikk - anvendt matematikk m/fysikk - anvendt matematikk m/kjemi Masterspesialisering i fysikk - fornybar energifysikk - biologisk fysikk Masterspesialisering

Detaljer

Universitetsbiblioteket i Bergens strategi

Universitetsbiblioteket i Bergens strategi Universitetsbiblioteket i Bergens strategi 2016-2022 Innledning Universitetsbiblioteket i Bergen (UB) er et offentlig vitenskapelig bibliotek. UB er en del av det faglige og pedagogiske tilbudet ved Universitetet

Detaljer

FAKTA FAKTA-ark. Grågåsa i framgang økte beiteskader på dyrket mark. Grågås som beiter på dyrket mark.

FAKTA FAKTA-ark. Grågåsa i framgang økte beiteskader på dyrket mark. Grågås som beiter på dyrket mark. NINA Fakta 30/94 08-02-95 17:03 Side 1 (Svart plate) FAKTA FAKTA-ark Nr. Stiftelsen for naturforskning og kulturminneforskning er et nasjonalt og internasjonalt kompetansesenter innen miljøvernforskning.

Detaljer

FORSKNINGSLØFT I NORD

FORSKNINGSLØFT I NORD FORSKNINGSLØFT I NORD Presentasjon av delrapport 1 fra følgeevalueringen Björn Eriksson og Harald Furre, Narvik 4. mai 2012 Oxford Research AS Visjon: «Kunnskap for et bedre samfunn» Forretningsidé: «Gjennom

Detaljer

Impact. virkning, innvirkning, påvirkning. treffvirkning, anslag. affect, touch, shock. innovasjon, forskning, samfunnsbygging

Impact. virkning, innvirkning, påvirkning. treffvirkning, anslag. affect, touch, shock. innovasjon, forskning, samfunnsbygging Impact virkning, innvirkning, påvirkning treffvirkning, anslag affect, touch, shock innovasjon, forskning, samfunnsbygging kommersialisere, ta i bruk kunnskap gjøre en forskjell Tverrfaglige arbeidsmetoder

Detaljer

Kunst- og designhøgskolen i Bergen er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning.

Kunst- og designhøgskolen i Bergen er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning. STRATEGIPLAN 2012 2016 er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning. Strategiplan 1 I 2016 er kunstnerisk utviklingsarbeid og forskning, utdanning og formidling

Detaljer

Praktisk skogbruk med miljøforståelse som valgfag Slik kan praktisk skogbruk med miljøforståelse bli et tilbud innen valgfag på ungdomstrinnet

Praktisk skogbruk med miljøforståelse som valgfag Slik kan praktisk skogbruk med miljøforståelse bli et tilbud innen valgfag på ungdomstrinnet Praktisk skogbruk med miljøforståelse som valgfag Slik kan praktisk skogbruk med miljøforståelse bli et tilbud innen valgfag på ungdomstrinnet Praktisk skogbruk med miljøforståelse som valgfag Slik kan

Detaljer

Programmet NORKLIMA Klimaendringer og konsekvenser for Norge

Programmet NORKLIMA Klimaendringer og konsekvenser for Norge Programmet NORKLIMA Klimaendringer og konsekvenser for Norge Programkoordinator Karine Hertzberg Seminar om samfunnsfaglig klimaforskning, 21. august 2008 Forskningsrådets muligheter innenfor klimaforskning

Detaljer

Det medisinske fakultet. Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet R-SAK RÅDSSAK Fakultetsrådet. Dekanus. Revidert strategi for DMF

Det medisinske fakultet. Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet R-SAK RÅDSSAK Fakultetsrådet. Dekanus. Revidert strategi for DMF NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Det medisinske fakultet R-SAK 20-06 RÅDSSAK 20-06 Til: Fra: Gjelder: Saksbehandler: Fakultetsrådet Dekanus Revidert strategi for DMF Bjørn Tore Larsen

Detaljer

Samarbeid mellom sikkerhetsforskning og sikkerhetspraksis

Samarbeid mellom sikkerhetsforskning og sikkerhetspraksis Samarbeid mellom sikkerhetsforskning og sikkerhetspraksis Presentasjon 112-dagen, København. 11.februar 2013 Kenneth Pettersen, senterleder SEROS Senter for risikostyring og samfunnssikkerhet http://seros.uis.no

Detaljer

Kjære alle sammen. Velkommen til innspillmøte om Sjømatutvalgets innstilling som nå er på høring. Innstillingen som ble lagt fram før jul er trolig

Kjære alle sammen. Velkommen til innspillmøte om Sjømatutvalgets innstilling som nå er på høring. Innstillingen som ble lagt fram før jul er trolig Kjære alle sammen. Velkommen til innspillmøte om Sjømatutvalgets innstilling som nå er på høring. Innstillingen som ble lagt fram før jul er trolig det viktigste bidraget til den fiskeripolitiske debatten

Detaljer

Nasjonalt senter for komposittkompetanse

Nasjonalt senter for komposittkompetanse nasjonalt senter for komposittkompetanse Nasjonalt senter for komposittkompetanse - en nyskapning i det norske komposittmiljøet Onno Verberne Styreleder Nasjonalt senter for komposittkompetanse Nordiske

Detaljer

Regional plan for høstbart vilt og innlandsfisk

Regional plan for høstbart vilt og innlandsfisk Regional plan for høstbart vilt og innlandsfisk Mathea Nybakke 17.11.2014 Foto: Hans Erik Elmholdt Disposisjon Innledning innhold og prosess Regional plan for høstbart vilt og innlandsfisk Hovedmålsetting

Detaljer

Handlingsplan for Fondsregion Nord-Norge

Handlingsplan for Fondsregion Nord-Norge Handlingsplan for Fondsregion Nord-Norge 2017 1 1. Innledning Fondsstyret har utarbeidet ny handlingsplan for det regionale forskningsfondet Fondsregion Nord-Norge (RFFNORD) gjeldende for 2017. Eierfylkene

Detaljer

Frivillighetserklæringen. erklæring for samspillet mellom regjeringen og frivillig sektor

Frivillighetserklæringen. erklæring for samspillet mellom regjeringen og frivillig sektor Frivillighetserklæringen erklæring for samspillet mellom regjeringen og frivillig sektor Forord Formål Frivilligheten er en stor og selvstendig del av vårt samfunn som gir en merverdi til den som bidrar

Detaljer

Hva forstås med? Et nasjonalt initiativ for forskning knyttet til funksjonelle materialer og nanoteknologi

Hva forstås med? Et nasjonalt initiativ for forskning knyttet til funksjonelle materialer og nanoteknologi Hva forstås med? Et nasjonalt initiativ for forskning knyttet til funksjonelle materialer og nanoteknologi Initiativet ble fremmet september 2000 og overlevert Regjeringen februar 2001. FUNMATs prosjekter

Detaljer

Programområde samfunnsfag og økonomi

Programområde samfunnsfag og økonomi Programområde samfunnsfag og økonomi Ved Porsgrunn videregående skole har du mulighet til å fordype deg i en rekke dagsaktuelle samfunnsfag som hjelper deg til å forstå hvordan ulike samfunn fungerer på

Detaljer

Er forskningsmålene nådd?

Er forskningsmålene nådd? Er forskningsmålene nådd? Delprogram C: Bioøkonomi og forvaltning Arild Buanes, Norut Samfunnsforskning Hovedmål (1998): Utvikle ulike forvaltningsmodeller/strategier for vurdering av samfunnsøkonomiske

Detaljer

Strategi- og handlingsprogram 2013-2015

Strategi- og handlingsprogram 2013-2015 Strategi- og handlingsprogram 2013-2015 Norsk musikkråd og Musikkens studieforbund er to sentrale organisasjoner for kulturlivet og musikklivet generelt og det frivillige musikklivet spesielt. De to organisasjonene

Detaljer

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus Visjon Ny viten, ny praksis HiOA har en ambisjon om å bli et universitet med profesjonsrettet profil. Gjennom profesjonsnære utdanninger og profesjonsrelevant

Detaljer

Strategi for Haraldsplass diakonale høgskole 2012-2016

Strategi for Haraldsplass diakonale høgskole 2012-2016 Side 1 av 5 Strategi for Haraldsplass diakonale høgskole 2012- Innhold 1. Verdigrunnlag og visjon... 1 2. Formål... 1 3. Hovedmål for perioden... 2 4. Satsingsområder for perioden... 2 4.1 Utdanning...

Detaljer

Tale NOREPS. 27.november. Anita Krohn Traaseth/Innovasjon Norge

Tale NOREPS. 27.november. Anita Krohn Traaseth/Innovasjon Norge Tale NOREPS 27.november Anita Krohn Traaseth/Innovasjon Norge Kjære alle sammen - velkommen til Innovasjon Norge og denne årlige faste møteplassen i regi av nettverket NOREPS The Norwegian Emergency Preparedness

Detaljer

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Side 1 av 6 Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Attraktive regioner gjennom økt samspill mellom forskning og næringsliv Takk for invitasjonen til Kommunal-

Detaljer

Faglig strategi 2013 2017

Faglig strategi 2013 2017 Faglig strategi 2013 2017 Visjon Kunnskap og råd for rike og rene hav- og kystområder Samfunnsoppdrag Instituttet skal utvikle det vitenskapelige grunnlaget for bærekraftig forvaltning av ressursene og

Detaljer

Perspektiver for forskning innen utviklingsområdet etter Divisjonsdirektør Jesper W. Simonsen Dialogmøte, Oslo 30.

Perspektiver for forskning innen utviklingsområdet etter Divisjonsdirektør Jesper W. Simonsen Dialogmøte, Oslo 30. Perspektiver for forskning innen utviklingsområdet etter 2013 Divisjonsdirektør Jesper W. Simonsen Dialogmøte, Oslo 30. oktober 2013 Norge Global Partner 2009-13 Styrke forskning om og med land i Sør Styrke

Detaljer

Ærede Statsråd, øvrige inviterte gjester og alle frammøtte.

Ærede Statsråd, øvrige inviterte gjester og alle frammøtte. TALE VED REKTOR-INNSETTING 2010.08.12 Ærede Statsråd, øvrige inviterte gjester og alle frammøtte. Først vil jeg takke studenter og ansatte ved UMB for den store tillitten som ble vist meg gjennom rektorvalget

Detaljer

Programområde samfunnsfag og økonomi

Programområde samfunnsfag og økonomi Programområde samfunnsfag og økonomi Ved Porsgrunn videregående skole har du mulighet til å fordype deg i en rekke dagsaktuelle samfunnsfag som hjelper deg til å forstå hvordan ulike samfunn fungerer på

Detaljer

NTNUs politikk for samarbeid med arbeidslivet

NTNUs politikk for samarbeid med arbeidslivet NTNUs politikk for samarbeid med arbeidslivet Vedtatt av rektor 20.12.2016 1 Innhold NTNUs politikk for samarbeid med arbeidslivet... 3 Visjon... 3 3 hovedmål... 3 Hovedmål 1 NTNU skal bidra til samfunnsutvikling,

Detaljer

Nærings- og fiskeridepartementet postmottak@nfd.dep.no. Dato 28. juli 2015. Innspill til regjeringens bioøkonomistrategi

Nærings- og fiskeridepartementet postmottak@nfd.dep.no. Dato 28. juli 2015. Innspill til regjeringens bioøkonomistrategi Nærings- og fiskeridepartementet postmottak@nfd.dep.no Dato 28. juli 2015 Innspill til regjeringens bioøkonomistrategi Regjeringen planlegger å utarbeide en nasjonal bioøkonomistrategi i løpet av 2015.

Detaljer

Foto: Thnkstock. Foto: Elin Iversen. NTNUs politikk for samarbeid med arbeidslivet Vedtatt Foto: Maxime Landrot/NTNU

Foto: Thnkstock. Foto: Elin Iversen. NTNUs politikk for samarbeid med arbeidslivet Vedtatt Foto: Maxime Landrot/NTNU Foto: Elin Iversen Foto: Thnkstock NTNUs politikk for samarbeid med arbeidslivet Vedtatt 20.12.2016 Foto: Maxime Landrot/NTNU Innhold Forord av Prorektor for nyskaping Toril A. Nagelhus Hernes 4 NTNUs

Detaljer

Fremmede organismer truer stedegne arter hvordan kan vi bruke naturmangfoldloven til å bekjempe de?

Fremmede organismer truer stedegne arter hvordan kan vi bruke naturmangfoldloven til å bekjempe de? Fremmede organismer truer stedegne arter hvordan kan vi bruke naturmangfoldloven til å bekjempe de? Av Beate Sundgård, Rådgiver i naturforvaltning Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Antall fremmede arter øker

Detaljer

Planer og meldinger 2007/2. Statistisk sentralbyrå. Strategier 2007

Planer og meldinger 2007/2. Statistisk sentralbyrå. Strategier 2007 2007/2 Planer og meldinger Statistisk sentralbyrå Strategier 2007 Ledelsen har ordet Hvordan vil rammebetingelsene for produksjon av offisiell statistikk utvikle seg framover? Det kan vi ikke svare presist

Detaljer

Mandat og oppdragsbeskrivelse

Mandat og oppdragsbeskrivelse 22.06.2011 Evaluering av regionale institutter: Mandat og oppdragsbeskrivelse Norges forskningsråd har besluttet å evaluere de regionale forskningsinstituttene. Styret i Divisjon for vitenskap har oppnevnt

Detaljer

Norge verdens fremste sjømatnasjon

Norge verdens fremste sjømatnasjon Norge har satt seg et stort og ambisiøst mål: vi skal seksdoble produksjonen av sjømat innen 2050 og bli verdens fremste sjømatnasjon. Norsk sjømat skal bli en global merkevare basert på denne påstanden:

Detaljer

Noen viktige utfordringer for Høgskolen i Telemark - sett fra rektors ståsted

Noen viktige utfordringer for Høgskolen i Telemark - sett fra rektors ståsted Noen viktige utfordringer for Høgskolen i Telemark - sett fra rektors ståsted Kristian Bogen rektor Overordnede rammebetingelser: - En universitets- og høgskolesektor i stor omstilling - Samarbeidsprosjekt

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR SØKERE

RETNINGSLINJER FOR SØKERE UNIVERSITETET I BERGEN SPIRE Strategisk program for internasjonalt forsknings- og undervisningssamarbeid RETNINGSLINJER FOR SØKERE Nøkkeldatoer 2014 Søknadsfrist: Onsdag 30. april 2014 Utvelgelse av prosjekter:

Detaljer

Handlingsplan for NFE samisk

Handlingsplan for NFE samisk Handlingsplan for NFE samisk 2015- NFE-samisk ble konstituert 19. mars 2015, og det ble på møtet besluttet at leder, nestleder og sekretær legger fram et utkast til handlingsplan på neste møte. Planen

Detaljer

Et universitetsbibliotek for fremtiden

Et universitetsbibliotek for fremtiden Et universitetsbibliotek for fremtiden Foto: UiO / Yngve Vogt 2 Et universitetsbibliotek for fremtiden Forord Et fremragende universitet krever et fremragende universitetsbibliotek. Universitetsbiblioteket

Detaljer

Høgskolen i Sørøst-Norge. Internasjonalisering

Høgskolen i Sørøst-Norge. Internasjonalisering Høgskolen i Sørøst-Norge Internasjonalisering 2017-2021 A B lnternasjonaliseringsstrategi for HSN lnternasjonalisering skal være en integrert del av alle sider av virksomheten ved HSN. I et globalt perspektiv

Detaljer

2015 Studieplan for bachelorprogram i fiskeri- og havbruksvitenskap

2015 Studieplan for bachelorprogram i fiskeri- og havbruksvitenskap 05 Studieplan for bachelorprogram i fiskeri- og havbruksvitenskap Navn: Bokmål: Bachelorprogram i fiskeri- og havbruksvitenskap Nynorsk: Bachelorprogram i fiskeri- og havbruksvitskap Engelsk: Bachelor

Detaljer

Et kunnskapsbasert Nord Norge(1)

Et kunnskapsbasert Nord Norge(1) Et kunnskapsbasert Nord Norge(). Vennligst velg riktig organisasjonsform for din bedrift Bedrifter som er datterselskap i et konsern skal besvare spørsmålene på vegne av sin egen bedrift og dens eventuelle

Detaljer

Langtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013

Langtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013 Langtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013 En langtidsplan -et nytt instrument i forskningspolitikken

Detaljer

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015)

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015) Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015) 1 Visjon Handelshøyskolen i Trondheim skal være en selvstendig, anerkjent handelshøyskole med internasjonal

Detaljer

Handlingsplan for Fondsregion Nord-Norge

Handlingsplan for Fondsregion Nord-Norge Handlingsplan for Fondsregion Nord-Norge 2016 1 1. Innledning Fondsstyret har utarbeidet ny handlingsplan for det regionale forskningsfondet Fondsregion Nord-Norge (RFFNORD) gjeldende for 2016. Styret

Detaljer

Høringsuttalelse til ny folkehelselov Forslag til ny folkehelselov. Samhandlingsreformen Fra Nasjonalt nettverk for helsefremming.

Høringsuttalelse til ny folkehelselov Forslag til ny folkehelselov. Samhandlingsreformen Fra Nasjonalt nettverk for helsefremming. Bergen, 17.01.2011 Til Helse- og omsorgsdepartementet Høringsuttalelse til ny folkehelselov Forslag til ny folkehelselov. Samhandlingsreformen Fra Nasjonalt nettverk for helsefremming. Nasjonalt nettverk

Detaljer

Mulighetenes øyeblikk Jarle Aarbakke, Britt-Vigdis Ekeli, Curt Rice

Mulighetenes øyeblikk Jarle Aarbakke, Britt-Vigdis Ekeli, Curt Rice Mulighetenes øyeblikk Jarle Aarbakke, Britt-Vigdis Ekeli, Curt Rice Tromsø får et nytt universitet i januar 2009 en institusjon som vokser frem gjennom fusjon av dagens universitet og høgskole. Dette danner

Detaljer

Hvordan kan forskningsinstituttene bidra til at Norge blir en ledende kunnskapsnasjon?

Hvordan kan forskningsinstituttene bidra til at Norge blir en ledende kunnskapsnasjon? Hvordan kan forskningsinstituttene bidra til at Norge blir en ledende kunnskapsnasjon? L a r s H o l d e n S t y r e l e d e r F o r s k n i n g s i n s t i t u t t e n e s f e l l e s a r e n a, FFA,

Detaljer

DET LEVENDE UNIVERSITET

DET LEVENDE UNIVERSITET Internasjonalisering i ingeniørutdanningene 6. Desember 2011 www.umb.no 2 1 Den høiere Landbrugsskole paa Aas: 1859 Norges landbrukshøgskole: 1897 Norges første vitenskapelige høgskole med rett å tildele

Detaljer

Forskning for fremtiden - en fremtid for forskningen

Forskning for fremtiden - en fremtid for forskningen Forskning for fremtiden - en fremtid for forskningen Teamet Ottersen/Bostad med viserektorkandidatene Hennum og Jorde Demokrati Faglighet Synlighet - i utdanning og forskning Teamet Ottersen/Bostad vil

Detaljer

Forskningsinstituttenes Fellesarena FFA Postboks 5490, Majorstuen 0305 Oslo. Forslaget til statsbudsjett 2015 - forskning. Stortingets Finanskomite

Forskningsinstituttenes Fellesarena FFA Postboks 5490, Majorstuen 0305 Oslo. Forslaget til statsbudsjett 2015 - forskning. Stortingets Finanskomite Forskningsinstituttenes Fellesarena FFA Postboks 5490, Majorstuen 0305 Oslo Stortingets Finanskomite Forslaget til statsbudsjett 2015 - forskning Oslo, 15.oktober 2015 Vi viser til vår anmodning om å møte

Detaljer

FRIVILLIGHETSMELDING Askim kommune Hobøl kommune

FRIVILLIGHETSMELDING Askim kommune Hobøl kommune FRIVILLIGHETSMELDING 2017-2025 Askim kommune Hobøl kommune INNHOLD 1. INNLEDNING... 3 2. FRIVILLIGHET I NORGE, ASKIM OG HOBØL... 4 3. FRIVILLIGHETENS EGENART... 5 4. FRIVILLIGHETENS ROLLE... 5 5. VISJON

Detaljer

Forskning og internasjonalisering Arbeidsområde 2

Forskning og internasjonalisering Arbeidsområde 2 Forskning og internasjonalisering Arbeidsområde 2 Topplederforum 14. januar 2014 Rolf K. Reed Instituttleder, Institutt for biomedisin Universitetet i Bergen 1. Nåsituasjonen Norges forskningsråds evaluering

Detaljer

Verktøy for forretningsmodellering

Verktøy for forretningsmodellering Verktøy for forretningsmodellering Referanse til kapittel 12 Verktøyet er utviklet på basis av «A Business Modell Canvas» etter A. Osterwalder og Y. Pigneur. 2010. Business Model Generation: A Handbook

Detaljer

Kulturlandskapet som pedagogisk ressurs

Kulturlandskapet som pedagogisk ressurs 506 B. Bele og S. Flæsen Almendingen / Grønn kunnskap 9 (2) Kulturlandskapet som pedagogisk ressurs Bolette Bele 1), Siv Flæsen Almendingen 2) / bolette.bele@planteforsk.no 1) Planteforsk Kvithamar forskingssenter,

Detaljer