Knut Rage: Cilla Gad. Forsøk på en biografi

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Knut Rage: Cilla Gad. Forsøk på en biografi"

Transkript

1 Knut Rage: Cilla Gad Forsøk på en biografi Words Of Rage Press 2013

2 2 Denne boken er tidligere publisert i papirutgave 2002 Setesdalsforlaget ISBN Omslagsbilder: Piken med øreringen og Brevskriversken. Jan Vermeer van Delft ( )

3 3 Innhold: Kapteinens datter s. 5 Elskeren s. 69 Dødt barn gråter ikke s. 110 Som sørgeflor på himmelen s. 158 Bergen, 1712 s. 233 Etterord s. 236 Litteraturliste s. 237

4 4 Tænk ikkun da, hvor det vil gaae, Om hun Latin skal lære, Hvad Kors vi vil i Huuset faae, Hvad Sorg, Fortræd, Vanære, Ach: saadan Skaal er all for beesk, Som man for mig vil skienke : Thi paa Latin og følger Græsk, Det maa I eftertænke; Et Sprog, som jeg fuldkommen troer At Fanden selv har skabet. (Utdrag fra Ludvig Holberg: "Zille Hans Datters")

5 5 Kapteinens datter Utpå ettervinteren i det Herrens år 1705 gikk en forhutlet, men underlig stolt kvinne i land på øya Tysnes i Sunnhordland, noen mil sør for Bergen. Hun var gravid, og hun hadde reist hit ned til bestemoren for å føde barnet utenom ekteskap. Kanskje visste hun at noe uhellsvangert allerede var satt i sving. Hun var tredve år gammel, utledd og sladret om der inne i byen. Kanskje visste hun til og med at hennes dager var talte. Eller kanskje ikke. Men i løpet av de nærmeste månedene skulle hun bli anklaget for barnemord, kastet i fengsel og dømt til å miste sin hals, hun skulle fornedres og kanskje føle en slags gjenoppreisning en kort stund før mannen med ljåen meiet henne ned sammen med hennes far og mer enn tyve tusen andre mennesker i kongens København. Visste hun noe om dette denne sure vinterdagen? Nils holdt henne med selskap. De hadde rodd hele natten. Hun hadde duppet av en stund kort tid etter at de forlot Vågen, så hadde hun bråvåknet, forskremt, skjelvende, brant det? bare for å stirre rett ned på de dirrende, hvite hendene sine og sammenligne dem med de rolige, sterke nevene til Nils som holdt stødig rundt årene, og så sovnet hun igjen - eller døset, hun visste ikke riktig hva hun skulle kalle det. Det var mørkt rundt båten, de så nesten ingenting, men Nils visste veien, han kjente ruten, han hadde seilt og rodd denne veien i så mange år, hun kjente seg trygg. Duppet av, døset. Lot kroppen gynge i takt med bølgene, sjøens urgamle rytme. En eller annen gang vekket Nils henne opp og spurte om hun frøs.

6 6 Frys du, Cillamor? Nei, nei. Hun frøs ikke. Hun hadde det fint. Hun hadde sjalet. Ja, ja. Nils rodde. Et sted ute på fjorden skrek en fugl. Cilla kunne ikke se den, men likevel forestilte hun seg fuglen som en villfugl som flyktet for båten deres, for menneskene. En villfugl som hadde rotet seg bort på fjorden, som lette fortvilet etter land... Det var som om de ble slukt av et fløyelsmykt, nattsvart mørke som bare ville dem vel. Cilla glippet med øynene og fikk en underlig tanke. Gleden ved å eie en båt er ikke alle forunt. Mer enn denne båten trengte de ikke nettopp nå. Det gjorde ikke noe at det var kaldt og at de manglet lys. En båt var som en ø. En båt var en ø. Det var en eiendommelig tanke. Nei, det var ikke riktig. En ø var en ø, og en båt var en båt. De bare lignet. Hadde mye av de samme egenskapene. Men en båt beveget seg. En båt var i drift. En båt flyttet seg. Det gjorde ikke en ø. Herregud, for noen tanker som kunne svirre i hennes arme hode! Og ikke bare det, men hun tenkte videre: Om jeg nå hadde falt i vannet og druknet, og sett livet mitt flimre forbi slik man sier at det kan skje, hva ville jeg sett? Ville de små og betydningsløse tingene, alt dette jeg overså, ikke brydde meg om, holdt for å være for bagatellmessige - ville de dukket opp? Ville dette være redningen? At det store i det små ville gjøre det lettere å dø?

7 7 Igjen: for noen tanker som kunne dukke opp! Men det var slik det var. Hun hadde begynt å godta det. Frys du, Cillamor? Nei, takk. Jeg har ullsjalet. Hun kunne såvidt skimte ansiktet hans. Et og annet sluddflak drev over pannen og munnen hennes. Men det ble aldri til mer enn det. Bare disse små, fuktige streifene mot kald hud. Nils spurte ikke mer. Cilla sa heller ikke noe. Det var bare de to. Alene på en ø. Nei, i en båt. I en båt... I et mørke der ingen kunne nå dem. --- Til tross for at kristendommen var til stede i hvert eneste menneskes liv, hele tiden, i deres tanker og skikker og gjøremål der de strevde med sitt under en fjern konge som var personlig innsatt av Gud, var landet aldri blitt ordentlig kristnet. Den gamle hedenske overtroen levde friskt videre, side om side med den nye guden, Kvitekrist, som hadde kommet til norskekysten, til nettopp disse traktene, for syv hundre år siden. Mange plasser på Tysnes, og i gamle bygninger overalt ellers i Norges land, finner man fremdeles de hvitmalte kryssene og bordene som var ment å holde onde makter ute, risset og malt under tak og over lave dører. Troen på de underjordiske levde på mange måter sterkere enn troen på Krist. Kvitekrist hadde kommet utenfra, med prester og munker som snakket på fremmed mål. Det hadde forresten ikke bare vært en religiøs tro det var snakk om, men en pavelig og kongelig forordning. Noe unorsk, noe importert. De underjordiske, derimot, hadde alltid

8 8 vært der. Samtidig tvilte ingen på Guds eksistens. Tvert om. Gud var en realitet for dem alle. Guds øye var alltid våkent. Gud så alt. Men mens Gud var noe fjernt for folk, var de underjordiske nær. Tett, så altfor nær. En gang, ble det fortalt, var en mann på vei ned til Opdalsbygda. Han hadde vært på besøk hos en granne og kom seg ikke på hjemvei før det begynte å mørkne. Underveis kom han til en grind, og nettopp idet han skulle til å åpne grinden kom en hulder "og sette seg på eine skuldra hans". Huldra ville ha ham med seg inn i haugen sin. Men dette ville mannen lite, ble det sagt, og han basket og kavde det han orket og kom seg til slutt fri. Men basketaket med huldra kostet ham dyrt. Mannen slet med klein helse resten av livet. Som liten pike hadde Cilla vært med Annabesto og avlagt den arme, gamle mannen en visitt. Hun hadde glemt det meste nå, men fremdeles husket hun levende hvordan hun hadde sett det hele for seg idet huldra hadde kastet seg over skulderen på mannen, og hun husket hvordan øynene hans hadde lyst mens han fortalte historien til henne og bestemoren, som om det også samtidig frydet ham. Slike historier var det mange av. Det var ingen grunn til å tvile på sannhetsgehalten i noen av dem. De underjordiske var ikke til å spøke med. Cilla husket at hun hadde vært så redd for tuss og troll at hun ikke hadde våget å gå utenfor stovedøro - det var det de sa om utgangsdørene på Tysnes, hos bestemor, Annabesto: stovedøro - etter at det var blitt mørkt. Hun hadde lyttet med store øyne til alt snakket om skrømt, det var utborn og tunborn, nøkken, tussen, troll og trollkjerringer, huldra og nissen. Og i

9 9 julen hadde de julabukkjen og julageiten å stri med, foruten alt det andre. En gang, husket hun, hadde tjenestepiken Gyri, som bare var noen få år eldre, fått det innfallet å skremme vettet av henne. Det var i skumringen. Hun husket ikke hvor de andre var, hun trodde at de var gått i floren for å stelle dyrene. Brått reiste Gyrio seg fra krakken, og med et stygt smil rundt munnen sa hun at nå ville hun åpne stovedøro og rope på julegeita. Cilla ble livredd. Hun la på sprang bort til den nærmeste sengen, kastet seg under den og presset hendene over ansiktet. I det samme hørte hun tunge steg i inngangen. Døren gled opp, og noe eller noen kom bort til sengen og tuslet og snuste for å se om det var noen der. Med ett var det noe som brast for Cilla. Det var ikke bare redselen for dette uhyret som gikk der og brummet og snuste, nei, hun orket ikke å tenke tanken! Det var Gyrio. Det var det kalde, ondskapsfulle fliret hennes da hun hadde sagt at hun ville skremme Cilla med julegeiten. Gyrio, som alltid ville være en venn. I et glimt hadde Cilla sett hva som kunne bo i et tilsynelatende vennlig menneske. Hun hadde stirret rett inn i ondskapen. Det hadde skremt henne, fått henne til å skrike. Hun skrek slik at de hørte henne ute på tunet. De kom springende til for å se hva det var, Cilla lå under sengen og skalv mens Gyrio fikk durabelig kjeft. Man skulle ikke skremme barn, og man skulle slett ikke spøke med de underjordiske. Slikt kunne det lett bli alvor av. Og skrekken slapp ikke taket. En vinternatt våknet hun og stakk hodet frem fra teppet. Hun syntes at det var noe som tuslet ved siden av sengen. Hun ble så fælen at hun skrek opp så en skulle tro det var brann i huset. Alle sammen våknet og sprang forskrekket opp fra sengene sine. Annabesto tente lys, og der lå Cilla og skalv som et aspeløv. Bestemoren lot henne få sove i sengen sin, hun leste et bibelvers inn i øret hennes. I dag hadde Cilla glemt verset, men aldri skulle hun glemme

10 10 klangen, rytmen i de magiske ordene. Det var som hun kunne se en rad av gullforgylte bokstaver som spant rolig rundt og rundt i et mykt og vennlig mørke... Tysnes er ingen liten øy, det er en etter måten stor øy, omlag på størrelse med Stord eller Bømlo. Men i motsetning til de mer folkerike øyene Stord og Bømlo er Tysnes en viltvoksende liten verden med relativt få innbyggere. Det aller meste av øya består av fjell og skog og utmark. Bare på den tynne stripen rundt kysten er det bygget og ryddet. Midt på øya troner Tysnessåto, 752 meter over havet. En annen høy fjelltopp er Hovlandsnuten, på østsiden. Det som kanskje vil slå en besøkende mest er all skogen, alle grantrærne. Slik var det ikke på 1600-tallet. Den gangen (faktisk helt frem til 1930-årene) var øya forholdsvis bar. Det gikk dyr og beitet alle steder og holdt vegetasjonen nede. Først i vår tid kom den systematiske granplantingen, man plantet gran som ledd i en eller annen nasjonal handlingsplan som det aldri ble noen resultater av. I dag er store deler av øya skjult under tusenvis av grantrær som bare står der, tause, som død kapital, med vinden susende sørgmodig i kronene. Tysnes er en øy med sagn og mystikk og minner om svunnen stolthet. På østsiden, oppe i marken som går over til Onarheim, finner man f.eks. det mystiske Vevatnet, gudesjøen. Dypt og taust, med en jerntung overflate som ikke gir slipp på den minste lønndom. En gang i en fjern fortid, den gangen Tysnes også - eller bare - het Njardarlog, grødeguden Njords lovområde, dro man treller med seg opp på toppen av det bratte berget på den mest utilgjengelige siden av Vevatnet og kastet de stakkars menneskene levende ned i det dype vannet for å ofre dem til guddommen. Derfor blir det bratte henget den dag i dag kalt Flogaberget. Unge jenter ble fraktet frem til vannet, kledd nakne og voldtatt av hedenske prester, med tiden skulle

11 11 de føde gudebarn. Og dypt under vannflaten skal det finnes både trapper og et undersjøisk alter. På begynnelsen av tallet kom det en britisk dykkerekspedisjon hit for å undersøkene trappene og alteret, uten at det resulterte i konkrete funn. På østsiden ligger også Årbakkavollen med en samling spisse bautasteiner, fem-seks i tallet. Ingen vet hvorfor steinene egentlig er reist. Minnesmerker etter stormenn, kanskje. Opprinnelig skal det ha vært flere steiner enn dem man finner i dag. Folk fortalte mange rare sagn om hva som skal ha gått for seg her. Noen mente at steinene var minner etter drabelige tvekamper. Kantene på bautasteinene vender mot øst og vest, det virker som de står på linje og danner et særegent geometrisk mønster. Kan steinene ha pekt mot helligdommer på Voss i øst og Bømlo i vest? Tankene går til det mystiske fortidsminnesmerket Stonehenge i England. Senere kom det til et gilde her, Olavsgildet på Onarheim. Slik kan man fortsette å vandre over øya. Alle steder finner man disse sporene etter en epoke da øya Tysnes åpenbart var et hellig sentrum, et sted for gudedyrking og mystiske ritualer. Nord på øya finner man et av de best bevarte horgene i Norden, man må til Danmark og Shetlandsøyene for å finne maken. Og i Uggdal, bygda som i dag huser kommunesenteret, fantes det en gang en stille lund, skjult for folk flest, hvor en bred stein med mystiske tegn stakk frem fra gresset... Kirken lå bare et steinkast lenger nede, mot sør. Den gangen het ikke bygda Uggdal, dette mørke og uformelige navnet som har avstedkommet så mange feilskrivinger, men Opdal - eller Opdahl, om man vil. Updals kirkiu er nevnt alt i Det er faktisk den eldste opptegnelsen man har om kirkene i Tysnes prestegjeld i det hele tatt. Det har

12 12 sannsynligvis vært en stavkirke. Den kirken som fantes i Opdal på Cilla Gads tid var en gammel tømmerkirke med tårn, kor og våpenhus. I 1660-årene, får vi vite - altså omlag på Cilla Gads tid (Cilla var født ca. 1675) var kirkehuset i dårlig stand. Inntekter fantes det riktignok, men på utgiftssiden kunne det se heller mørkt ut. For brød og vin skulle det punges ut med 23 riksdaler (1659), det var prosteløn og conrectorpenger, 5 riksdaler. Så var det penger til stiftsskriveren (3 ort), kostholdog visitaspenger osv. Og så kom vedlikeholdet. Kirken var i forfall. To og en halv tønne med tjære kostet nesten åtte riksdaler. Man trengte opphugne bord, 14 alen lange, og det ble lagt kjøl på kortaket, som var 15 alen langt. På tårnet ble det lagt opp to kjøler. "Ladet giøres en ny egeaas som klocken gaar udi, kostet med spiger og arbeidsløn ½ rdl. Giffuet for en rem at hæng kuuffuelen udi, 1 mrk." Til syvende og sist var kirken kongens ansvar, men hva brydde kongen seg? Kongen førte krig. Det var alltid krig. Og det var bare å punge ut, der også. "Udlagt til krigens fornøden, 4 rdl." Foruten 4 mrk. i tilskudd til Ålborg kirke, som nylig har brent ned. Dessuten penger til prinsessen, og kongsskatt for to år i slengen. Presten må også gjøre opp for ubetalt gjeld fra kirken i Fjellberg. Litt ekstra kunne det alltids være å tjene, som gravferden til Anna Haaland som fikk plass under kirkegulvet, 1 rdl. Ellers skal man ikke klage. Tross alt, kirkebygningen kom etter hvert på fote. I 1685 (Cilla var nå 9-10 år gammel) het det i en rapport at kirken i Opdal var en sterk tømmerkirke med tårn, malt innvendig og i god stand. Nei, man skulle ikke klage. Ikke i Opdal.

13 13 Men året etter gikk det ikke bedre til enn at sølvstaupet i kirken ble stjålet. De fikk klare seg med det gamle staupet av tinn, som hadde kommet til kirken i Etter hvert kom man over tapet. Livet måtte gå videre. Om noen slår deg på det ene kinn, vend da det andre til. Om noen vil gå en mil med deg, gå to med ham. Samle ikke skatter på jorden. Og alt sammen ble kanskje glemt da kirken fikk ny prekestol, "en meget deylig mahlet tavle med gyldne bokstaver paa Opdahls kirkes prædikestol, saaledes med fulde ord meget vel tegnet." Noe av det mest spesielle ved den gamle kirken i Opdal var to prosesjonsstenger, trolig fra 1400-tallet. Det var slikt som hadde hørt til i det katolske kirkelivet. Stengene sto gjerne oppstilt midt i kirkerommet. Men det aller mest spesielle, ja, usedvanlige, faktisk ikke så rent lite oppsiktsvekkende ved kirken i Opdal, var det fantastisk vakre alterskapet. Det var en tysker som hadde laget det, en håndverker, en kunstner, fra Lübeck. Skapet var et praktfullt skue. Det hadde doble fløydører, og innvendig var det en utskåret fremstilling av Marias kroning. Kristus med tornekronen sitter ved den salige gudsmoders høyre side og setter liljekronen på hodet hennes, samtidig som hun legger håndflatene sammen til bønn. Og der er Faderen, selveste Gud fader, som løfter sin høyre hånd til velsignelse. Han har grått hår og skjegg, grønn kjole og en forgylt kappe over skuldrene, og en diger keiserkrone prydet med edelstener. Over Maria svever den hellige ånd. Sancta trinitas unus deus mie nobis. Hellige treenighet, én Gud, miskunne deg over oss. Da var det langt barskere saker, skriftstedet som var malt under takbjelkene. Matteus 23, 34-37: "Derfor, see, jeg sender til Eder Profeter og Vismænd og Skriftlærde; nogle af dem skal I hudstryke i Eders Synagoger og forfølge fra By til

14 14 By; forat det skal komme over Eder alt det retfærdige Abels Blod indtil Sakarias, Barakias Søns, Blod, han som I slog ihjel mellom Templet og Alteret; sandelig siger jeg eder: Alt dette skal komme over denne Slegt. Jerusalem! Jerusalem! du som slaar ihjel Profeterne, og stener dem som er sendte til dig! hvor ofte jeg vilde samle dine Børn, likesom en Høne samler sine Kyllinger under sine Vinger! og I vilde ikke!" Så kom dommedag. Dommedag kom til Opdal en fredag kveld i oktober 1674, året før Cilla ble født. I oppveksten, både i barndomshjemmet hennes i Bergen, og selvsagt når hun besøkte bestemoren på Tysnes, var den skrekkelige historien fast kost på menyen. Det som skjedde var følgende: Det begynte i skumringen, fullstendig uventet. Det ble plutselig uvær. På gården som lå nærmest kirken, gården Myklestad, var de som bodde der sikre på at deres siste stund var kommet i denne verden, thi paa deres gaard, heter det i et gammelt manuskript, bleve alle døre, som var tillukte enten ved laas eller klinke, pludselig oprevne, jorden rystede og bævede saa overmaade, at hver syntes at være i aller største dødsfare bestædte. Det var ikke småtterier. Det var dommedag. Tordenskrall på tordenskrall fikk jorden til å riste under deres føtter. Dommedag. Herren hadde kommet for å dømme levende og henfarne. Jorden oppkastet sine døde. Som det står skrevet. I kirken var vinduene borte, det var saa at det var et forfærdende syn at see. Man sprang bort for å åpne dørene til

15 15 kirken for å se hvordan det sto til innvendig. Men lenger kom man ikke, for man var ikke kommet mer enn innenfor kirkeporten før man med skrækkelse så et gyseligt syn jord og graver var kastet opp. Og da man omsider hadde fått revet opp kirkedøren sto det ikke bedre til der inne, det var så det allerhaardeste stenhjerte maatte blødnes og bevæges, i kirkerommet var alt et eneste virvar av sammenrast inventar og jord, og lik som var blitt begravd under kirkegulvet var blitt slynget opp, døde mennesker lå slengt overalt, og det uden svøbeklæder. Forferdelse o, gru! Men det var ikke dommedag likevel. I stedet hadde det skjedd et under. Den vakre altertavlen, skåret av kunstneren fra Lübeck, med den hellige jomfru som blir kronet av Sønnen, og med Faderen som sitter der iført grønn kjole og en forgylt kappe over skuldrene, og en diger keiserkrone prydet med edelstener den var reddet. Og kan beskues den dag i dag, på Bergen Museum. Men om det ikke var dommedag, så hadde det vært nære på. En påminnelse. En advarsel. I 1638 kom presten Abraham Jørgensen hit. 28 år gammel var han den gangen, sønn av klokkeren i Ullensaker. Moren hadde han aldri kjent, hun døde før han var to år gammel, og dermed ble han sendt til mormoren i Stavanger. Der ble han satt på skole. Etter bare to, tre år som prest i Opdal sogn ble han, i 1641, utnevnt til prost i Søndhordland. Han døde en gang før Han var gift med Anna Pedersdotter og

16 16 hadde to barn med henne, Peder og Anne. Hun var hans andre kone. Hr. Abraham, kaldet. Hr. Abraham var Cilla Gads bestefar. Da Cilla begynte å komme til Opdal, på besøk sammen med foreldrene, eller bare alene sammen med faren, kapteinen, auditør Knud Gad, var bestefaren der fremdeles, som et beklemmende gjenferd, han spøkte som en tung og brautende skygge over Annabesto, over dem alle sammen. Men ingen spøkte med Hr. Abraham. Han var kjent som en myndig mann, retthaversk og strid, han kunne finne på å stevne sognebarna for tinget om de ikke kom til kirke. Dessuten var han en skrivefør mann, det finnes mye etter ham i arkivene, han kunne sin latin. Etter at hans første salige quinde døde ble han liggende i strid med mannen til sin egen datter, ettersom det var blitt krevd skifte etter den nylig avdøde konen hans. Til tross for at retten var satt på selve prestegården møtte ikke Hr. Abraham opp når det kom til stykket. Striden endte til slutt med forlik. Hr. Abraham var ellers en praktisk mann. Han drev med sagbruk, og heller ikke dette skjedde uten tvang og bråk. Rett som det var stevnet han folk for landskyldens modvillige holdelse og for tømmer som han hevdet at de skyldte ham. Ellers klager han en gang over både kallet og inntektene, det er bare tre kyr som hører til kallet, pluss en gammel, utbrent kjele, en bred øks og et gammelt øg. Da Hr. Abraham døde ble ikke enken, hans andre kvinne, sittende særlig godt i det. Hun havnet på den fattigslige gården To i Opdal. Prestabolet, som man sa. Det var nå også en levevei. Gården lå omtrent der man finner kommunehuset i dag, nede på sletten mellom kirken og Kyrkjevatnet. Fra omlag 1680

17 17 hadde Anna Pedersdotter, enken etter salig prost Abraham Jørgensen, holdt hus på gården. Hun hadde ikke hatt hellet med seg i gårdsdriften, men sto seg helst dårlig. Ja, i 1683 var hun gandske forarmet og ingenlunde scaten kand betalle. Året etter dukket lensmannen opp sammen med to taktsmenn for å se hva som fantes å ta beslag i for skatten, men det var ikke rare greiene de fant. Et par ungnaut til 10 mrk. Ellers en hodepute til 2 mrk. En hodepute til 2 mrk.! Ellers intet. Skulle de ta noe av dette fra henne, heter det, hafver hun iche det ringeste sig med at behielpe. Kornet, både det hun skulle så og det som skulle spises, var allerede tatt i arrest hos lensmannen. Ikke det ringeste seg med å behjelpe Så fikk hun sanne det gamle ordtaket om at en ulykke kommer sjelden alene. I 1693 ble den fattige presteenken på To rammet av brann. Alle husene på gården, bortsett fra en løebygning, gikk opp i ild. Og dersom noen ikke hadde kommet ilende til unnsetning ville hun ha blitt flammenes rov selv. Etter det hadde det ikke vært annet å gjøre enn å bygsle vekk mesteparten av gården. Nei, det var ingen lett lagnad å være enke. Selv ikke etter en mann som for bare noen få år siden hadde vært noe. ---

18 18 Det var leppene hans hun tenkte på i grålysningen. Kanskje fordi hun frøs. Det hadde vært en kald natt. Leppene hans hadde vært så varme, så gloende hete. Hun hadde aldri smakt noe lignende. Cilla satte seg opp i båten og stirret utover fjorden. Henri... Lenge etter at hun hadde sovnet, innbilte hun seg, hadde fuglen, den forvillede fuglen, villfuglen, skreket sitt ensomme, fortvilte skrik over den skumhvite, grå overflaten. Nils rodde med jevne, seige tak. Han ble visst aldri trett. Øynene hans stirret ufravendt utover sjøen, som om han både så og ikke så, ja, tenkte hun, som om han var en blind med seende øyne. Underveis, sent på natten en gang, lenge etter at den skrikende fuglen var blitt borte ute på fjorden et sted, mye senere - hun hadde duppet av igjen og våknet med et rykk, frysende og forvirret, det tok en stund før hun kom til sans og samling og skjønte at hun satt fremme i båten i lag med Nils - overnattet de på Bukken. Paa hver norske Miilveis, eller saa omtrendt efter Stedernes Leilighed, skal holdes og skee Skifte, og paa hver tredie Miil forordnes en smuk, formuendes Mand paa en god beleilig Gaard ved alfare Veien til Lands det næste Søekanten skee kan, saa den Reisende kan bekomme nødtørftig Øll og Mad samt Logement og Natteleie... Det var skyldfolk av Nils, dette, hverken smukke eller formuende, og nødtørftig øl vanket det heller ikke, men de fikk da en tallerken grøt og litt sild, en bit flatbrød fikk de også, men Cilla eide ikke appetitt, og Nils gjorde heller ikke noe for å nøde henne til å spise. En underlig mann, Nils. Han sa ikke så mye. Han gikk omkring på jorden som en gråstein, en vuggende, langsom skikkelse i fiskerklær. Fisker var han. Som Jesu diciple.

19 19 Her som ellers merket hun hvordan de stirret. Like mye som i Bergen. Lo gjorde de også. Det var den vonde latteren, dårlig skjult bak hender og halvåpne dører. Hun hadde sluttet å bruse opp hver gang hun merket disse kalde flirene, disse vonde blikkene. Lot som hun ikke merket det. Og hvorfor skulle hun? Hvorfor skulle hun? Burde hun ikke heve seg over denslags uforstand, som udi Philosophien? Tilgi dem, for de vet ingenting. De skjønner ikke. Til slutt sovnet hun på natteleiet, og hun sov som en stein. Først sent utpå ettermiddagen nådde de frem til Søreidsviken. Det hadde begynt å skye til, det sluddet litt, et tungt, grått dekke av bly hang over himmelen. Sjøen var urolig, Nils strevde med årene. Cilla var lys våken nå, holdt den ene hånden over ripen mens hun snuste inn den ramme lukten av salt sjø og død fisk, samtidig som hun stirret fraværende på den skrikende flokken av måker som kretset over dem. Hun kjente brått et vondt stikk av skyld. Var det slik hun skulle komme tilbake til Annabesto? Som dette? Nils hoppet i land foran henne, snudde seg, ga henne en barket neve og hjalp henne inn mellom steinene på det glatte berget. Naustene lå der som de alltid hadde gjort, lavryggede, vennlige, det var som et eventyr med sludden som begynte å falle tettere, hun hadde alltid kjent en egen trygghet ved snø, og med ett var det som om motet og optimismen steg i henne. Hun snudde seg mot Nils og smilte til ham. Takk for skyssen, Nils Hope! Å, sjølv takk. Og for følget! Han svarte ikke noe på det.

20 20 Snudde seg bare mot båten igjen og begynte å løfte de tomme fiskekassene inn på land. Hun hadde vært heldig som hadde funnet ham i går, hun hadde gått ned på Vågen, trett og forvirret, hun måtte bort fra byen, kunne ikke være der lenger, måtte vekk fra snakket, fra latteren, og så hadde hun sett ham der, gråsteinen, han hadde vært til byen med fisk, med torsk, og hun hadde spurt etter skyss. Og uten et ord hadde han tatt henne med. Velsigne tausheten hans. Din tale skal være ja ja, nei nei. Ellers intet. Hun tok det blå skrinet i begge hender og begynte å gå opp bakken. Kanskje var det slik hun kom gående inn i historien. Som en svart bylt gjennom hvit snøføyk, med en frynsete hue og et enda mer frynsete sjal over skuldrene som blafret i vinden og truet med å blåse vekk. Og et blått skrin i hendene. Kanskje. Slike detaljer har forlengst gått i glemmeboken. Men en vinterdag i 1705 kom Cilla Gad til Tysnesøen. Siden barneårene hadde hun gått for å være en av de merkeligste småtøsene man noen gang hadde hørt om. Hun snakket både latin og gresk bedre enn prest og bisp, ble det fortalt, det var som man skulle mene at djevelen selv drev gjøn med dem alle sammen gjennom den ulenkelige og klossete jentekroppen, men herregud, når alt kom til alt var det jo bare latterlig. Ja, en kunne ikke annet enn å le. En raritet av et barn. Og nå var hun utskjemt, attpåtil. Tredve år, fremdeles ugift. Gammel peppermø. Og så var hun med barn. Og barnefaren? He, hvor var det blitt av ham?

21 21 Var det rart folk snakket? Var det rart de lo? Gal var hun også. Det var ikke lange veien fra geni til idiot. Alt slikt snakket man om. Men hvordan var hun egentlig? Av rettsreferatene fra 1705 og senere får vi et umiddelbart inntrykk av en kvinne som vet hva hun vil. Hun virker bestemt, klartenkt. Nesten litt nedlatende overfor almuen. Et menneske som kjenner sitt verd. En sterk og selvbevisst kvinne. Kunnskapsrik langt ut over det som er vanlig til og med i akademiske kretser. Samtidig er det også noe folkelig over hennes vesen. Vi vet, fra de selvsamme rettsdokumentene, at befolkningen på Tysnes ja, overalt ellers tar hennes parti, stiller seg på hennes side. Tar henne høylydt i forsvar. Det er ingen grunn til å anta at det var en fullstendig knekket kvinne som oppsøkte sin bestemor på Tysnes på ettervinteren i Nei, ikke helt knekket. Men ganske såret. Likevel. Sint, motløs. Sveket i kjærlighet. Og med skammen snart synlig for all verden. På Cilla Gads tid var det straffbart å ha samleie utenom ekteskap. Straffbart. I alle fall om det ble barn av det. Og det i en tid som ellers kunne være ganske frivol, med plass til en grov spøk og dristige klesantrekk. Tålte man mer den gangen? Taklet man ikke bare død og sykdom på en mer realistisk måte, men den sjelelige smerten også? Avfant man seg med livets tilskikkelser, med skjebnen? Dette er en tid da førti år er en anselig alder. En tid uten rådebot for sykdommer, en tid hvor barn og ektefeller døde som fluer, slik at man kanskje satt igjen med bare halve barneflokken og hadde mistet to eller flere ektefeller før man selv døde. En tid da kroppslige smerter, dårlig syn, tannverk og

22 22 tannløshet var noe man bare fikk finne seg i, det var endel av livet slik det hadde vært siden tidenes morgen, det var slikt som man aldri ville få gjort noe med. På samme måte som fattigdom og vond kroppslukt, stank og griseri. Kulde og feber. En tid da det å føde barn var ensbetydende med å risikere livet. Døden fulgte dem alle, som en skygge, alltid. Hver dag, hvert minutt. Cilla trasket stødig oppover stien fra båtstøet, til Annabesto sin gård på To i Opdal. Det hadde gått jevnt og trutt nedover med bestemoren de seneste årene. Etter brannen for noen år siden hadde hun sittet i så dårlige kår at hun hadde sett seg nødt til å bygsle vekk jorden og nå bodde nærmest som et legdelem på det som skulle ha vært hennes alderdoms trygghet. Den nye husbonden hadde fått bygget det meste opp igjen så noenlunde, så man i det minste hadde tak over hodet. Snøen falt ikke lenger da Cilla kom til gards, det slo over i regn. Et sildrende regn, hun løp innendørs. Tjenestepiken Gyri var der fremdeles, slik hun hadde vært i alle år. Nesten gammel nå, med pistrete, grått hår og grove arbeidshender, det luktet vondt av henne, kanskje hun var syk, hun hadde sår på kroppen, i huden, hun nikket til Cilla, blikket fortalte at hun hadde hørt ryktene, hun også. Og Annabesto... Hun satt ved ilden, virket nesten ikke forbauset over å se datterdatteren stå der i døren. Fattig og utslitt, men sterk. Sterk. I tiden som skulle komme ville Cilla få erfare nettopp det. Kanskje det var fra bestemoren hun hadde arvet sin egen styrke.

23 23 Anna snudde seg og snakket til henne. Eg sa det nett til Gyrio, sa Annabesto, hun hadde levd så lenge blant almuen at hun også talte egnens eget mål, Cilla satte pris på det. Eg såg det kom einkvan. Kunne det vera nabokjerringa, Brita, eller Ingeborg? Nei det såg mest ut som ei bydame! Det likna mest på Cilla! Det sa eg. Cilla smilte. Hun satte seg ved det grovhugne bordet i rommet. Strøk håndflaten over den glatte bordflaten. Det var godt å komme innendørs. Hun kjente hvor trett hun var etter den lange reisen i båten til Nils. Ja, så sanneleg var det ikkje Cillemor. Mi eiga Cilla! Men du har då ikkje sendt bod i forvegen som du pla gjera. Gyrio hadde det travelt. Hun reiste seg fra krakken sin, det så ut som et eller annet var i sving bak den brede pannen. Hun kastet et fort blikk på Cilla, ikke bare vennlig, og sa: Eg har noko eg må ordna. Anna enset nesten ikke at Gyrio gikk. Å, som her ser ut. Fysj, ein kan ikkje by dotterdottera mi frå byen slikt noko! Gyri! Men Gyrio hørte ikke. Svarte ikke. Gyrio hadde gått. Cilla hadde plasert det blå skrinet på bordet, mellom dem. Den røde kjolen hennes hadde en gang vært fin, vakker, folk hadde snakket om den, hun hadde båret den til fest. Nå er den falmet og skrukket, med en og annen diskret lapp. Det røde stoffet strammer mot maven. Cilla Cecilie! Nei, er det verkeleg deg! Det var litt av ei overrasking! Ja, men så ikkje berre sit der, jente! Kom no og gje bestemora di ein klem. Nå, kva er det med deg? Ingenting. Det er ingenting. Du er vel ikkje for stor til å få ein klem av bestemora di? Du vert vel aldri for vaksen til slikt? Nei, selvsagt ikke. Unnskyld meg, jeg er bare så Å, herregud, så trett jeg er. Cilla strakte på seg, hun hadde vondt i

Jørgen Brekke. kabinett. Kriminalroman

Jørgen Brekke. kabinett. Kriminalroman Jørgen Brekke Doktor Fredrikis kabinett Kriminalroman Til mamma, for det aller meste Djevelen ynder å skjule seg. Første dag 1 Sluttet det her? Det føltes som om det lille, bedervede hjertet hennes slo

Detaljer

Liv Mossige. Tyskland

Liv Mossige. Tyskland Liv Mossige Tyskland Ha langmodighet, o Herre, Med oss arme syndens børn! Gi oss tid og far med tål Før du tender vredens bål, Og når hele verden brenner, Rekk imot oss begge hender! (Salme 647, Landstad,

Detaljer

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER ET TAKKNEMLIG HJERTE Du som har gitt meg så mye, gi enda en ting: et takknemlig hjerte. Ikke et hjerte som takker når det passer meg; som om din velsignelse

Detaljer

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman Du glemmer ikke, men noe klangløst tar bolig i deg. Roland Barthes Jeg ville kaste nøklene om jeg kunne, men jeg kommer alltid tilbake til de låste dørene for å åpne rom etter

Detaljer

LÆR MEG ALT. vis meg rundt, på nye steder og ta dine erfaringer med før meg dit du vet der é glede for denne skogen hører andre té

LÆR MEG ALT. vis meg rundt, på nye steder og ta dine erfaringer med før meg dit du vet der é glede for denne skogen hører andre té LÆR MEG ALT vis meg rundt, på nye steder og ta dine erfaringer med før meg dit du vet der é glede for denne skogen hører andre té vekk meg opp før signalet kommer og legg en plan over kor vi ska gå fyll

Detaljer

EN GLAD GUTT. Øivind mistet bukken. Navnet ditt:...

EN GLAD GUTT. Øivind mistet bukken. Navnet ditt:... EN GLAD GUTT Øivind mistet bukken Navnet ditt:... EN GLAD GUTT Øivind mistet bukken Øivind hette han, og gråt da han blev født. Men alt da han satt opreist på morens fang, lo han, og når de tendte lys

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,

Detaljer

Wenche Hoel Røine Illustrert av Anette Grøstad. leseserie Bokmål. m j ø s o r m e n. Norsk for barnetrinnet

Wenche Hoel Røine Illustrert av Anette Grøstad. leseserie Bokmål. m j ø s o r m e n. Norsk for barnetrinnet Wenche Hoel Røine Illustrert av Anette Grøstad leseserie Bokmål m j ø s o r m e n og andre uhyrer Norsk for barnetrinnet 15790_Mjosormen_M_BM.indd 1 16-11-07 13:32:48 Mjøsa er Norges største innsjø. Den

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

Oversikt over vers. Dine kjære feller tårer, ved ditt savn, i Jesu navn.

Oversikt over vers. Dine kjære feller tårer, ved ditt savn, i Jesu navn. Oversikt over vers Akk en plass er tom! Hvor vi ser oss om, luften synes enn å gjemme klangen av den kjære stemme; Gjenlyd av små trinn går til sjelen inn. Alltid andres ve og vel aldri sparte du deg selv.

Detaljer

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Den barmhjertig samaritan har igrunnen fått en slags kjendisstatus. Det er iallfall veldig mange som har hørt om ham.

Detaljer

Birger Emanuelsen. For riket er ditt. Fortellinger

Birger Emanuelsen. For riket er ditt. Fortellinger Birger Emanuelsen For riket er ditt Fortellinger Til Karoline I Kjenna på Tromøy gjemmer Nøkken seg. Jeg vet det, for jeg har sett ham. Han er vanskapt og heslig, men felespillet hans er vakkert. Og når

Detaljer

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell.

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell. Preken 3. februar 2013 I Fjellhamar kirke Kristi forklarelsesdag Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas I det 9. Kapittel: Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok

Detaljer

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål!

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål! Jesus som tolvåring i tempelet Lukas 2, 41-52 Alternativ 1: Rollespill/ dramatisering Sted: Nasaret (plakat) og Jerusalem (plakat) Roller: Forteller/ leder Jesus Josef Maria Familie Venner Lærer FORTELLER:

Detaljer

Thomas Enger. Den onde arven. Gyldendal

Thomas Enger. Den onde arven. Gyldendal Thomas Enger Den onde arven Gyldendal Til verdens beste barn Prolog I dag fant jeg ut at jeg er død. Det kom som et sjokk på meg, selv om jeg visste at det kunne skje etter så mange år. Min egen dødsannonse.

Detaljer

Roald Dahl. Heksene. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl

Roald Dahl. Heksene. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl Roald Dahl Heksene Illustrert av Quentin Blake Oversatt av Tor Edvin Dahl Kapittel 1 Et forord om hekser I eventyrene har heksene alltid tåpelige, svarte hatter og svarte kapper og rir på kosteskaft. Men

Detaljer

Et lite svev av hjernens lek

Et lite svev av hjernens lek Et lite svev av hjernens lek Jeg fikk beskjed om at jeg var lavmål av deg. At jeg bare gjorde feil, ikke tenkte på ditt beste eller hva du ville sette pris på. Etter at du gikk din vei og ikke ville se

Detaljer

Kristina Ohlsson. Glassbarna. Oversatt av Elisabeth Bjørnson

Kristina Ohlsson. Glassbarna. Oversatt av Elisabeth Bjørnson Kristina Ohlsson Glassbarna Oversatt av Elisabeth Bjørnson Om forfatteren: Kristina Ohlsson (f. 1979) omtales som Sveriges nye barnebokforfatter, og sammenliknes med Maria Gripe. Glassbarna er hennes første

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Preken 26. april 2009 I Fjellhamar kirke. 2.s e påske og samtalegudstjeneste for konfirmanter Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Jeg er den gode gjeteren.

Detaljer

/Lyte/ Roman KRISTIN RIBE FORLAGET OKTOBER 2015

/Lyte/ Roman KRISTIN RIBE FORLAGET OKTOBER 2015 /Lyte/ Roman KRISTIN RIBE FORLAGET OKTOBER 2015 Dette siste lange så lenge: /Men jeg vil jo ikke dette men jeg vil jo ikke dette men jeg vil jo ikke dette./ Åpner lyset. Åpner gardinene, lyset. Øynene

Detaljer

Hva gjør du? Er det mine penger? Nei, du har tjent dem. Behold dem.

Hva gjør du? Er det mine penger? Nei, du har tjent dem. Behold dem. Int, kjøkken, morgen Vi ser et bilde av et kjøkken. Det står en kaffekopp på bordet. Ved siden av den er en tallerken med en brødskive med brunost. Vi hører en svak tikkelyd som fyller stillheten i rommet.

Detaljer

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Lukas i det 2. kapittel:

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Lukas i det 2. kapittel: Elisabeth Lund Preken julaften i Lørenskog kirke 2008 Et barn er født i Betlehem. Har det noe å si for livet vårt? Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Lukas i det 2. kapittel: Det skjedde

Detaljer

Anan Singh og Natalie Normann LOFTET

Anan Singh og Natalie Normann LOFTET Anan Singh og Natalie Normann LOFTET Om forfatterne: Natalie Normann og Anan Singh har skrevet flere krimbøker sammen. En faktahest om å skrive historier (2007) var deres første bok for barn og unge og

Detaljer

Skoletorget.no Moses KRL Side 1 av 6

Skoletorget.no Moses KRL Side 1 av 6 Side 1 av 6 De ti landeplager Sist oppdatert: 4. januar 2003 Denne teksten egner seg godt til enten gjenfortelling eller opplesning for barna. Læreren bør ha lest gjennom teksten på forhånd slik at den

Detaljer

Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 28. Kapittel:

Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 28. Kapittel: Preken 5. april 2015 Påskedag Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 28. Kapittel: Da sabbaten var over og det begynte å lysne den første dagen i uken, kom Maria Magdalena

Detaljer

I dansen også. Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31. Evangelietekst: Joh 2,1-11. NT tekst: Åp 21,1-6. Barnas tekst: Luk 2,40-52

I dansen også. Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31. Evangelietekst: Joh 2,1-11. NT tekst: Åp 21,1-6. Barnas tekst: Luk 2,40-52 3. søndag i åpenbaringstiden (19. januar) Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31 Evangelietekst: Joh 2,1-11 NT tekst: Åp 21,1-6 Barnas tekst: Luk 2,40-52 I dansen også 14 S ø n d a g e n s t e k s t F OR V O K S N

Detaljer

TIDEN VAR EN ENGEL MOT VEST

TIDEN VAR EN ENGEL MOT VEST TIDEN VAR EN ENGEL du hadde kraft og glødet du kunne se klart du hadde sett et bilde som hadde brent seg fast og en tanke gikk i pakt med hjertet ditt det var på tide å forandre forbedre verden litt og

Detaljer

Maria budskapsdag 2016

Maria budskapsdag 2016 Maria budskapsdag 2016 Noen dager senere dro Maria av sted og skyndte seg opp i fjellbygdene, til den byen i Juda40 hvor Sakarja bodde. Der gikk hun inn til Elisabet og hilste på henne. 41 Da Elisabet

Detaljer

NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER

NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER Brenner broer, bryter opp, satser alt på et kort Satser alt på et kort. Lang reise ut igjen. Vil jeg komme hjem? Vil jeg komme hjem igjen? Melodi: Anders Eckeborn & Simon

Detaljer

Sammen for alltid. Oversatt av Bodil Engen

Sammen for alltid. Oversatt av Bodil Engen GUUS KUIJER Sammen for alltid Oversatt av Bodil Engen FØRSTE KAPITTEL om at Mimo gjør det slutt med meg fordi jeg er dikter LÆREREN ER FORELSKET i mamma! Kan man tenke seg noe verre? NEI! Altså, foreldrene

Detaljer

mystiske med ørkenen og det som finner sted der.

mystiske med ørkenen og det som finner sted der. DEN STORE FAMILIEN TIL DENNE LEKSJONEN Tyngdepunkt: Gud er med sitt folk (1. Mos. 12 15,24) Hellig historie Kjernepresentasjon Om materiellet Plassering: hyllene med hellig historie Elementer: ørkenboks

Detaljer

Eventyr og fabler Æsops fabler

Eventyr og fabler Æsops fabler Side 1 av 6 En far, en sønn og et esel Tekst: Eventyret er hentet fra samlingen «Storken og reven. 20 dyrefabler av Æsop» gjenfortalt av Søren Christensen, Aschehoug, Oslo 1985. Illustrasjoner: Clipart.com

Detaljer

Talen er blitt redigert og kalt Bergprekenen, og mannen heter Jesus. Det som er prekenteksten i dag er avslutningen på den talen han holdt.

Talen er blitt redigert og kalt Bergprekenen, og mannen heter Jesus. Det som er prekenteksten i dag er avslutningen på den talen han holdt. Preken 25. juli i Skårer kirke 9. s e pinse Kapellan Elisabeth Lund En gang gikk en mann opp på et fjell. Han holdt en tale. En lang tale som mange tusen mennesker lyttet til. Han talte mot egoismen og

Detaljer

Hanne Ørstavik Hakk. Entropi

Hanne Ørstavik Hakk. Entropi Hanne Ørstavik Hakk. Entropi 2012 Forlaget Oktober AS, Oslo Første gang utgitt i 1994/1995 www.oktober.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-495-1026-9 Hakk En sel kommer mot

Detaljer

Widar Aspeli. Sort enke. Mustangen. Gyldendal

Widar Aspeli. Sort enke. Mustangen. Gyldendal Widar Aspeli Sort enke Mustangen Gyldendal Vi vet aldri når eventyret kommer til livet vårt, men den dagen det er der, må vi gripe det. Tormod Haugen Knipe Nora krøllet seg sammen i senga. Pakket seg inn

Detaljer

VELSIGNELSE AV HUS OG HJEM

VELSIGNELSE AV HUS OG HJEM KR 15.3/12 VELSIGNELSE AV HUS OG HJEM 1 Denne liturgien kan brukes når folk ber presten eller en annen kirkelig medarbeider komme og velsigne deres nye hjem. 2 Dersom presten blir bedt om å komme til hus

Detaljer

Litt om Edvard Munch for de minste barna

Litt om Edvard Munch for de minste barna Litt om Edvard Munch for de minste barna Basert på en tekst av Marit Lande, tidligere museumslektor ved Munch-museet Edvard Munch var kunstmaler. Hele livet laget han bilder. Det var jobben hans. Han solgte

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 16. kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 16. kapittel: Preken 1. s i faste 22. februar 2015 Kapellan Elisabeth Lund Halleluja Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 16. kapittel: Fra da av begynte Jesus Kristus å gjøre det klart for disiplene sine

Detaljer

Hennes ukjente historie

Hennes ukjente historie Hennes ukjente historie 19. oktober 1957 Der sto den. Den lille, svarte, rosemalte boksen. De rosa håndmalte rosene strakk seg over lokket, og dekket hele overflaten. Og i midten av den ene rosen foran,

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Preken 5. s i treenighet 28. juni 2015 i Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Ikke enhver som sier til meg: Herre, Herre! skal komme inn

Detaljer

PROSJEKT: «Det flyvende teppe» Våren 2015.

PROSJEKT: «Det flyvende teppe» Våren 2015. PROSJEKT: «Det flyvende teppe» Våren 2015. Hver avdeling har valgt sitt land og laget et fabeldyr som barna har funnet navn til og laget en fabel om. «En vennskapsreise, - fra Norge til Kina og Libanon

Detaljer

Henrik Ibsen (1828-1906) Et dukkehjem

Henrik Ibsen (1828-1906) Et dukkehjem Henrik Ibsen (1828-1906) Et dukkehjem Nora. Der er vi ved saken. Du har aldri forstått meg. - Der er øvet meget urett imot meg, Torvald. Først av pappa og siden av deg. Helmer. Hva! Av oss to. - av oss

Detaljer

likte meg og respekterte meg. Gud? Vel, - jeg kan muligens sammenligne mitt forhold til Gud med et ekteskap uten sex, - hvis jeg skal være ærlig.

likte meg og respekterte meg. Gud? Vel, - jeg kan muligens sammenligne mitt forhold til Gud med et ekteskap uten sex, - hvis jeg skal være ærlig. 1 Vår kirke var en veldig bra kirke mente vi. Vi gjorde alle de tingene som kirker gjør og vi gjorde tingene så godt som de kunne bli gjort og vi snakket om vår grunnlegger med stor respekt og oppriktig

Detaljer

FG/Hj 22.s.e.pinse/II Matt.11,25-30. I teksten vår i dag står et ord som mange av oss kan utenat.

FG/Hj 22.s.e.pinse/II Matt.11,25-30. I teksten vår i dag står et ord som mange av oss kan utenat. FG/Hj 22.s.e.pinse/II Matt.11,25-30 I teksten vår i dag står et ord som mange av oss kan utenat. Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, så vil jeg gi dere hvile. (Matt.11,28) I Det er

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel

Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel Preken 2. s i åpenbaringstiden Fjellhamar kirke 11. jan 15 Kapellan Elisbeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel En røst roper i ødemarken: Rydd Herrens vei, gjør hans stier

Detaljer

Karin Haugane. Oder til Fenn. Sonetter

Karin Haugane. Oder til Fenn. Sonetter Karin Haugane Oder til Fenn Sonetter 1 Slik rosen klamrer seg til tornekvisten Når snøen daler og fyller bladene Roper jeg blindt: Å gå ikke ifra meg Gyng til kvisten står naken og avblåst Synger deg inn,

Detaljer

TROEN KOMMER FØRST. For i hans verk er vi skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud forut har lagt ferdige for at vi skulle vandre i dem.

TROEN KOMMER FØRST. For i hans verk er vi skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud forut har lagt ferdige for at vi skulle vandre i dem. 1. januar TROEN KOMMER FØRST For i hans verk er vi skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud forut har lagt ferdige for at vi skulle vandre i dem. Efeserne 2,10 Dere har ofte hørt meg si at kristenlivet

Detaljer

BAMBUSPRINSESSEN. Se hva jeg har funnet! ropte han til kona og viste henne den vesle jenta. Det må være gudene selv som har sendt henne til oss!

BAMBUSPRINSESSEN. Se hva jeg har funnet! ropte han til kona og viste henne den vesle jenta. Det må være gudene selv som har sendt henne til oss! BAMBUSPRINSESSEN Det var en gang en gammel mann som bodde i skogen nær Kyoto 1 sammen med kona si. De var fattige og barnløse, og hver dag gikk mannen ut i skogen for å kutte bambus. Av bambusen lagde

Detaljer

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting.

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting. 1 Vi og de andre Jeg heter Lene Jackson, jeg er frivillig i Angstringen Fredrikstad og i Angstringen Norge. Jeg begynte i Angstringen i 2000 og gikk i gruppe i 4,5 år, nå er jeg igangsetter og frivillig.

Detaljer

TEKSTLESNING 1: Anne Lise: Det står skrevet i Jesaja kapittel 40:

TEKSTLESNING 1: Anne Lise: Det står skrevet i Jesaja kapittel 40: INNGANGSPROSESJON Bære korset: Andreas Bære blomster og sette på alteret pluss tenne lys under forbønnen: Angelica og Stine Marie Bære nattverdsbegeret: André Bære nattverdsbrødet: Ragnhild H Bære nattverdsvinen:

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

Kristin Ribe Natt, regn

Kristin Ribe Natt, regn Kristin Ribe Natt, regn Elektronisk utgave Forlaget Oktober AS 2012 Første gang utgitt i 2012 www.oktober.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-495-1049-8 Observer din bevissthet

Detaljer

Den som er bak speilet. Knut Ørke

Den som er bak speilet. Knut Ørke Den som er bak speilet av Knut Ørke 1 INT. FESTHUS NETT Folk danser rundt i et rom fullt av lys og mumlende musikk. Alt er uklart og beveger seg sakte. Ut fra ingenting høres et SKRIK fra ei jente. TITTEL:

Detaljer

«Ja, når du blir litt større kan du hjelpe meg,» sa faren. «Men vær forsiktig, for knivene og sylene mine er svært skarpe. Du kunne komme til å

«Ja, når du blir litt større kan du hjelpe meg,» sa faren. «Men vær forsiktig, for knivene og sylene mine er svært skarpe. Du kunne komme til å Ulykken i verkstedet En liten fransk gutt som het Louis, fikk en lekehest til treårsdagen sin. Hesten var skåret ut i tykt lær og var en gave fra faren. Selv om den var liten og smal, kunne den stå. Ett

Detaljer

DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman

DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman Scene for mann og kvinne. Manus ligger på NSKI sine hjemmesider. Dette er historien om foreldrene til Ingmar Bergman. Henrik er en fattig, nyutdannet prest som har forelsket

Detaljer

Eventyr Asbjørnsen og Moe

Eventyr Asbjørnsen og Moe Side 1 av 5 TROLLET UTEN HJERTE Sist oppdatert: 13. mars 2004 Det var engang en konge som hadde syv sønner. Da de var voksne, skulle seks av dem ut og fri. Den yngste, Askeladden, ville faren ha igjen

Detaljer

Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år.

Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år. Preken Maria budskapsdag 22. mars 2015 Kapellan Elisabeth Lund Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år. Hun bodde nok fortsatt hjemme hos foreldrene

Detaljer

barnesiden Bokstavsalat: Tittelen til dette bildet er: P N E A I L S N R I R G G I S (Luk.6,17-26)

barnesiden Bokstavsalat: Tittelen til dette bildet er: P N E A I L S N R I R G G I S (Luk.6,17-26) barnesiden Tittelen til dette bildet er: P N E A I L S N R I R G G I S (Luk.6,17-26) Bokstavene ble litt blandet. Her kan du skrive det riktig............... så kan du fargelegge bildet. I Bibelen finnes

Detaljer

Inghill + Carla = sant

Inghill + Carla = sant Ingeborg Arvola Inghill + Carla = sant Carla, min Carla Bok 3 Til Carla Prolog Jeg drømmer at jeg er voksen. I drømmen vet jeg at jeg drømmer. Jeg er meg selv, og samtidig ikke. Er jeg voksen? tenker jeg

Detaljer

Anne Karin Elstad. Hjem. bokklubben

Anne Karin Elstad. Hjem. bokklubben Hjem bokklubben jeg hadde vært i skibakken sammen med Gudrun og Annlaug hele formiddagen denne flotte søndagen i mars. Vi hadde laget i stand et spretthopp i bakken, etter middagen skulle en gjeng fra

Detaljer

Askeladden som kappåt med trollet

Askeladden som kappåt med trollet Askeladden som kappåt med trollet fra boka Eventyr fra 17 land Navnet ditt:... Askeladden som kappåt med trollet Det var en gang en bonde som hadde tre sønner. Han var gammel og fattig, men sønnene hans

Detaljer

VETERANEN. Alexander J. L. Olafsen. Kjellbergveien 16 3213 Sandefjord alexander_olafsen@live.no 406 01 138

VETERANEN. Alexander J. L. Olafsen. Kjellbergveien 16 3213 Sandefjord alexander_olafsen@live.no 406 01 138 VETERANEN By Alexander J. L. Olafsen Copyright (C) 2014 Alexander J. L. Olafsen Kjellbergveien 16 3213 Sandefjord alexander_olafsen@live.no 406 01 138 1 INT. I STUA - DAG (SKUDD AVFYRES) I en stor hvit

Detaljer

«Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett»

«Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett» I dag skal vi tale over emnet «Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett» I tillegg skal vi tale om hvordan du kan ta imot ditt mirakel. Siden vi er i oppstarten av en nytt «menighetsår»

Detaljer

Dagens prekentekst står skrevet i Salme 113: Halleluja! Syng lovsang, Herrens tjenere, lovsyng Herrens navn!

Dagens prekentekst står skrevet i Salme 113: Halleluja! Syng lovsang, Herrens tjenere, lovsyng Herrens navn! Dagens prekentekst står skrevet i Salme 113: Halleluja! Syng lovsang, Herrens tjenere, lovsyng Herrens navn! Velsignet er Herrens navn, fra nå og til evig tid! Der sol går opp og der sol går ned, skal

Detaljer

Preken 6. april 2015. 2. påskedag I Fjellhamar Kirke. Kapellan Elisabeth Lund

Preken 6. april 2015. 2. påskedag I Fjellhamar Kirke. Kapellan Elisabeth Lund Preken 6. april 2015 2. påskedag I Fjellhamar Kirke Kapellan Elisabeth Lund I påska hører vi om både død og liv. Vi møter mange sterke historier her i kirka. Og sterke følelser hos Jesus og hos de som

Detaljer

Moira Young. Blodrød vei. Oversatt av Torleif Sjøgren-Erichsen. Gyldendal

Moira Young. Blodrød vei. Oversatt av Torleif Sjøgren-Erichsen. Gyldendal Moira Young Blodrød vei Oversatt av Torleif Sjøgren-Erichsen Gyldendal Til mine foreldre og til Paul Lugh ble født først. Ved vintersolverv, da sola henger lavest på himmern. Deretter meg. To timer seinere.

Detaljer

Historien om universets tilblivelse

Historien om universets tilblivelse Historien om universets tilblivelse i den første skoleuka fortalte vi historien om universets tilblivelse og for elevene i gruppe 1. Her er historien Verden ble skapt for lenge, lenge siden. Og det var

Detaljer

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mars / April 2011

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mars / April 2011 Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mars / April 2011 Påskejubel / Fastetid Tida frem til påske går fort. Tirsdag 8 mars er feitetirsdag, onsdag 9 mars er askeonsdag, første dag i fastetiden og da har vi

Detaljer

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole?

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole? Kristine og dragen. Kristine er en fem år gammel jente. Hun har en eldre bror som heter Ole. Ole er åtte år og går i andre klasse på Puseby Skole. Kristine og Ole er som regel gode venner. Men av og til

Detaljer

Da dukket Sokrates ham under igjen. Denne gangen i 30 sekunder. Og spurte: Hva var det du ba om? Den unge mannen svarte anpustent: Visdom.

Da dukket Sokrates ham under igjen. Denne gangen i 30 sekunder. Og spurte: Hva var det du ba om? Den unge mannen svarte anpustent: Visdom. Preken i Fjellhamar kirke 2. jan 2011 Kristi Åpenbaringsdag Kapellan Elisabeth Lund 4-500 år før Kristus levde filosofen Sokrates i Athen. Det fortelles at det en gang kom en ung mann til ham og ba om

Detaljer

Runo Isaksen Noen har endelig funnet meg. Roman

Runo Isaksen Noen har endelig funnet meg. Roman Runo Isaksen Noen har endelig funnet meg Roman Om forfatteren: Runo Isaksen (f. 1968) er oppvokst i Lyngen (Troms) og Stavanger, nå bosatt ved Bergen. Han har tidligere utgitt fem romaner: Åpen bok (1997),

Detaljer

Regnet sit som glanspapir på hender og føter Vinden ser det eg ikkje ser Han som smiler under vindauget. Eg rissar ikkje namn

Regnet sit som glanspapir på hender og føter Vinden ser det eg ikkje ser Han som smiler under vindauget. Eg rissar ikkje namn Dans meg Lat meg sjå deg utan andlet, lat meg gå med deg i skogen utan klede. Vis meg dit du aldri før har vore, sei meg det du aldri før har tenkt. Våg meg utan sko og utan pust. Dans meg dit du vil Hudsong

Detaljer

Preken 31. mars 2013 Påskedag Kapellan Elisabeth Lund

Preken 31. mars 2013 Påskedag Kapellan Elisabeth Lund Preken 31. mars 2013 Påskedag Kapellan Elisabeth Lund Dette hellige evangelium står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 20. kapittel: Tidlig om morgenen den første dagen i uken, mens det ennå er

Detaljer

Preken 13. s i treenighet. 23. august 2015. Kapellan Elisabeth Lund

Preken 13. s i treenighet. 23. august 2015. Kapellan Elisabeth Lund Preken 13. s i treenighet 23. august 2015 Kapellan Elisabeth Lund Hvem har ansvaret for å gi oss det vi trenger? Hvem har ansvaret for å gi andre det de trenger? Da Jesus gikk her på jorda sammen med disiplene

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Lukas i kapittel 16:

Det står skrevet i evangeliet etter Lukas i kapittel 16: Preken 21. s i treenighet 18. oktober 2015 i Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas i kapittel 16: Det var en rik mann som kledde seg i purpur og fineste lin

Detaljer

Høna tripper i berget

Høna tripper i berget Høna tripper i berget Det var en gang en gammel enke som bodde i en avgrend av bygda langt oppunder en ås, med de tre døtrene sine. Hun var så fattig at hun eide ikke annet enn en høne, og den hadde hun

Detaljer

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel:

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel: Preken i Fjellhamar kirke 10. januar 2010 1. s. e. Kristi Åpenbaringsdag Kapellan Elisabeth Lund Noe nytt er på gang! Nå er jula over, og vi er i gang med et nytt år. Jesusbarnet har blitt hjertelig mottatt

Detaljer

Liv Margareth Alver. Døden er her. Slangeringen 1. Gyldendal

Liv Margareth Alver. Døden er her. Slangeringen 1. Gyldendal Liv Margareth Alver Døden er her Slangeringen 1 Gyldendal TAKK TIL Professor Bergljot Solberg, som var min veileder til Arkeologi hovedfag. Rosvita M. Alver, Eirik W. Alver, Anne L. Alver, Bjarte S. Larsen,

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Mormor og de åtte ungene i skogen

Anne-Cath. Vestly. Mormor og de åtte ungene i skogen Anne-Cath. Vestly Mormor og de åtte ungene i skogen Morten oppdager litt for mye, han Hvis du kommer gjennom skogen en gang litt ovenfor den store byen og får øye på et grått hus som ligger på et lite

Detaljer

Charlie og sjokoladefabrikken

Charlie og sjokoladefabrikken Roald Dahl Charlie og sjokoladefabrikken Illustrert av Quentin Blake Oversatt av Oddmund Ljone Det er fem barn i denne boken: AUGUSTUS GLOOP en grådig gutt VERUCA SALT en pike som forkjæles av sine foreldre

Detaljer

Inger Hagerup. Det kommer en pike gående

Inger Hagerup. Det kommer en pike gående Inger Hagerup Det kommer en pike gående 2012 H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard), Oslo www.aschehoug.no Tilrettelagt for ebok av eboknorden, 2012 ISBN 978-82-03-35427-4 Bibliotekutgave - kun til utlån gjennom

Detaljer

lærte var at kirken kan være et hjem for oss, vi har en familie her også, og hjemmet vårt kan være en liten kirke.

lærte var at kirken kan være et hjem for oss, vi har en familie her også, og hjemmet vårt kan være en liten kirke. GUDSTJENESTE MED DÅP OG LYSVÅKEN 1. søndag i advent PREKEN Fjellhamar kirke 29. november 2015 Matteus 21,12 17 TO HUS På Lysvåken har vi hørt om to hus. Det første var der vi bor, og alt vi gjør der. Spise,

Detaljer

Kapittel 5 Lubenittenes historie

Kapittel 5 Lubenittenes historie Kapittel 5 Lubenittenes historie Lange dager og netter Lubenittene har levd på Månen like lenge som menneskene har levd på Jorden. Helt til for noen tusen år siden bodde de kun på den siden av Månen som

Detaljer

MAMMA MØ HUSKER. Sett opp tilhørende bilde på flanellograf tavlen når du leser et understreket ord.

MAMMA MØ HUSKER. Sett opp tilhørende bilde på flanellograf tavlen når du leser et understreket ord. MAMMA MØ HUSKER Bilde 1: Det var en varm sommerdag. Solen skinte, fuglene kvitret og fluene surret. I hagen gikk kuene og beitet. Utenom Mamma Mø. Mamma Mø sneik seg bort og hoppet over gjerdet. Hun tok

Detaljer

TROLL Troll har magiske evner. De kan gjøre seg usynlige. De kan også skape seg om. Trollene blir veldig gamle. Trollene er store og kjempesterke.

TROLL Troll har magiske evner. De kan gjøre seg usynlige. De kan også skape seg om. Trollene blir veldig gamle. Trollene er store og kjempesterke. Theodor Kittelsen Theodor Kittelsen Theodor Severin Kittelsen ble født 27. april 1857. Faren døde da Theodor var 11 år, og enken satt igjen med åtte barn. Da ble familien fattig, og Theodor måtte jobbe

Detaljer

S.f.faste Joh. 12. 20-33 1 Familiemesse

S.f.faste Joh. 12. 20-33 1 Familiemesse S.f.faste Joh. 12. 20-33 1 Familiemesse Maria hadde gledet seg til å være med til kirken! Det var familiemesse, og i kirken var det helt fullt av mennesker. Presten hadde lest om de som var grekere, og

Detaljer

H. C. Andersen: Keiserens nye klær

H. C. Andersen: Keiserens nye klær H. C. Andersen: Keiserens nye klær For mange år siden levde det en keiser som var så veldig glad i pene, nye klær at han brukte alle pengene sine for å pynte seg. Han brydde seg ikke om soldatene sine,

Detaljer

Hjelp oss å greie dette, Gud. Du og oss! Men smertefullt og farefullt, det blir det nok også.

Hjelp oss å greie dette, Gud. Du og oss! Men smertefullt og farefullt, det blir det nok også. 120 og venter de dødes oppstandelse og et liv i den kommende verden Gud, takk for musikk, sang og toner! Når en sang, et musikkstykke eller en melodi griper meg, så er jeg - vips - rett inn i evigheten,

Detaljer

MOR. Abdulgafur Dogu. 01.07.2010 Abdulgafur Dogu Mesopotamia Film Tlf: 46236611

MOR. Abdulgafur Dogu. 01.07.2010 Abdulgafur Dogu Mesopotamia Film Tlf: 46236611 MOR Av Abdulgafur Dogu 01.07.2010 Abdulgafur Dogu Mesopotamia Film Tlf: 46236611 1 INT. KJØKKEN/STUA. DAG Det er en sørgelig betonet stue med noen bilder på veggen. Veggene er nøytrale i fargen, og ellers

Detaljer

Konf 2013. Konfirmant Fadder. Veiledning til samtaler Mellom konfirmant og konfirmantfadder LIVET er som en reise

Konf 2013. Konfirmant Fadder. Veiledning til samtaler Mellom konfirmant og konfirmantfadder LIVET er som en reise Konfirmant Fadder Veiledning til samtaler Mellom konfirmant og konfirmantfadder LIVET er som en reise Velkommen til konfirmantfadder samtale Vi har i denne blekka laget en samtale-guide som er ment å brukes

Detaljer

Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter

Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter Forfatteromtale: Torun Lian (født i 1956) er forfatter, dramatiker og filmregissør og har mottatt en lang rekke norske og utenlandske priser for

Detaljer

Kongen kom ut på kjøkkenet, og da han så det store gilde reinsdyret, ble han vel glad. "Men kjære min venn! hvem er det som sender meg så gjev en

Kongen kom ut på kjøkkenet, og da han så det store gilde reinsdyret, ble han vel glad. Men kjære min venn! hvem er det som sender meg så gjev en Herreper Det var engang et par fattige folk; de hadde ingenting uten tre sønner. Hva de to eldste het, vet jeg ikke, men den yngste het Per. Da foreldrene var døde, skulle barna arve dem, men det var ikke

Detaljer

INNESTENGT / UTESTENGT. Oda Jenssen. Inspirert av diktet "Sinnets fengsel" av Eva Lis Evertsen

INNESTENGT / UTESTENGT. Oda Jenssen. Inspirert av diktet Sinnets fengsel av Eva Lis Evertsen INNESTENGT / UTESTENGT By Oda Jenssen Inspirert av diktet "Sinnets fengsel" av Eva Lis Evertsen Oda Jenssen 93294925 odajenssen@gmail.com 1 EXT. RIKMANNSBOLIG - KVELD HVITT HUS OG HAGE, I VINDUENE ER LYSENE

Detaljer

Vibeke Tandberg. Tempelhof. Roman FORLAGET OKTOBER 2014

Vibeke Tandberg. Tempelhof. Roman FORLAGET OKTOBER 2014 Vibeke Tandberg Tempelhof Roman FORLAGET OKTOBER 2014 Jeg ligger på ryggen i gresset. Det er sol. Jeg ligger under et tre. Jeg kjenner gresset mot armene og kinnene og jeg kjenner enkelte gresstrå mot

Detaljer

Da fikk jeg en ide for så å si hva om vi fikk dem til å forandre seg, vil du slippe oss inn med tankene på at forbannelsen vil heves etter på?

Da fikk jeg en ide for så å si hva om vi fikk dem til å forandre seg, vil du slippe oss inn med tankene på at forbannelsen vil heves etter på? Hvor skal vi egentlig Selena? Jeg begynner å bli sliten her bak. jeg snakket til store søsteren min Selena hun snur lett på hodet sitt for så å si du sa til meg at du ville tegne noe storslagent Anora,

Detaljer

JESPER NICOLAJ CHRISTIANSEN RONIN 1 SVERDET ILLUSTRERT AV NIELS BACH OVERSATT AV VIGDIS BJØRKØY

JESPER NICOLAJ CHRISTIANSEN RONIN 1 SVERDET ILLUSTRERT AV NIELS BACH OVERSATT AV VIGDIS BJØRKØY JESPER NICOLAJ CHRISTIANSEN RONIN 1 SVERDET ILLUSTRERT AV NIELS BACH OVERSATT AV VIGDIS BJØRKØY Front Forlag AS, 2011 Originaltittel: Ronin 1: Sværdet Copyright tekst 2010 Jesper Christiansen og Forlaget

Detaljer

Tulugaq synes det er kjedelig å pugge bokstavene på tavlen. han heller ut av vinduet og reiser hit og dit i tankene.

Tulugaq synes det er kjedelig å pugge bokstavene på tavlen. han heller ut av vinduet og reiser hit og dit i tankene. Reiselyst Tulugaq synes det er kjedelig å pugge bokstavene på tavlen. Det er ikke bare av og til. Det er faktisk hver dag! Derfor kikker han heller ut av vinduet og reiser hit og dit i tankene. På null-komma-niks

Detaljer

MANN Jeg snakker om den gangen ved elva. MANN Den første gangen. På brua. Det begynte på brua.

MANN Jeg snakker om den gangen ved elva. MANN Den første gangen. På brua. Det begynte på brua. NATT En enakter av Harold Pinter INT. KJØKKEN. NATT Jeg snakker om den gangen ved elva. Hva for en gang? Den første gangen. På brua. Det begynte på brua. Jeg husker ikke. På brua. Vi stansa og så på vannet.

Detaljer

SONGAR I MINNETEKST I MINNETALER I DØDSANNONSER

SONGAR I MINNETEKST I MINNETALER I DØDSANNONSER SONGAR I MINNETEKST I MINNETALER I DØDSANNONSER SONGAR ALLSONG Blott en dag Bred dina vida vingar Deg være ære Eg veit ei hamn Ein fin liten blome Han er oppstanden Han tek ikkje glansen av livet Hjemme

Detaljer

Et skrik etter lykke Et håp om forandring

Et skrik etter lykke Et håp om forandring Et skrik etter lykke Et håp om forandring Nei, du kjente han ikke.. Han var en som ingen.. så hørte husket Han var alene i denne verden Derfor skrev han Kan du føle hans tanker? 1 HAN TAKLET IKKE VERDEN

Detaljer