UKRAINA-KRISEN: Spøkelser fra Sovjet-tiden får Russlands randstater til å skjelve. Én million mennesker er drevet på flukt.

Transkript

1 ET UTENRIKSMAGASIN FRA FLYKTNINGHJELPEN 03/2014 KR. 79 ISSN RETUR UKE 50 UKRAINA-KRISEN: Spøkelser fra Sovjet-tiden får Russlands randstater til å skjelve. Én million mennesker er drevet på flukt.

2 På flukt Kluge og Flyktninghjelpen har inngått et samarbeid for å hjelpe mennesker på flukt med nødvendig juridisk veiledning og gode råd. Det vi vanligvis tar for gitt, er ofte en kaotisk virkelighet for en flyktning. Hva skjer med tap av papirer, identitet, forlatt eiendom, sivile rettigheter, økonomi og sosiale rettigheter når du er fordrevet på grunn av krig eller naturkatastrofer? Disse viktige spørsmålene er en del av Flyktninghjelpens dagsorden, i tillegg til å gi folk utdannelse og mat. Flyktninghjelpens juridiske virksomhet er omfattende. Kluge kan bidra med å styrke den juridiske kompetansen ved å være en aktiv bidragsyter og samarbeidspartner. Felles innsats For Kluge betyr det ny innsikt og utvikling innenfor områder som menneskerettigheter og humanitært arbeid. For Flyktninghjelpen betyr det at organisasjonen får tilført ny ekspertise og bredere juridisk kunnskap. Samarbeidet er med andre ord en vinn-vinn-situasjon der medarbeidere i begge leire ivrer etter å bidra. Vi i Kluge ønsker å ta vårt samfunnsansvar på alvor, og det er viktig for oss å gjøre noe mer. Vi vil bruke faget vårt i det godes tjeneste. Flyktninghjelpen er slik sett en gave å få samarbeide med. Kluge er et av Norges ledende og mest fremgangsrike advokatfirmaer og har kontorer i Stavanger, Oslo og Bergen. Våre mer enn 100 advokater har tung faglig kompetanse innenfor de sentrale forretningsområdene i næringslivet. Kluges klienter er i første rekke store og mellomstore private næringslivsbedrifter. I tillegg bistår vi offentlige etater på en rekke oppdrag. Stavanger: stavanger@kluge.no Oslo: oslo@kluge.no Bergen: bergen@kluge.no Innhold 0314 PERSPEKTIV ET UTENRIKSMAGASIN FRA FLYKTNINGHJELPEN NORD-IRAK PERSPEKTIV har truffet familier tilhørende den forfulgte minoriteten yezidiene. De forteller om grusomme overgrep og en dramatisk flukt. Mer enn mennesker har flyktet til de kurdiske områdene i Nord- Irak, som allerede huser over syriske flyktninger. NANSENPRISEN I Colombia har en gruppe kvinner i en årrekke risikert livet ved å bygge nettverk der kvinner får hjelp og lærer å beskytte seg mot vold, seksuelle overgrep og fordrivelse. I år ble de belønnet med Nansenprisen. COLOMBIA Et halvt århundre med krig og vold har krevd mer enn menneskeliv og drevet over seks millioner på flukt i Colombia. I hjertet av volden søker kvinner sammen for å finne styrke og håp. AFRIKAS FORDØMTE De er fordømt og forsømt kvinner og menn med psykiske lidelser, som lever i afrikanske land hjemsøkt av konflikt og krig. Fotograf Robin Hammond har forsøkt å gi dem et ansikt, og en stemme. GAZA Etter 50 dager med krig har våpnene stilnet for denne gang. Den italienske frilansjournalisten Francesca Borri rapporterer fra Gaza og Vestbredden. 10 UKRAINA-KRISEN Borgerkrigen i Ukraina vekker til live minnene om den kalde krigen og Sovjet-tiden. Over én million mennesker er drevet på flukt. FN frykter en humanitær katastrofe i Ukraina og at hele regionen kan destabiliseres. Foto: NTB/Scanpix 0 3

3 Et utenriksmagasin fra flyktninghjelpen 02/2009 kr. 79,- Som bedrift er vi opptatt av samfunnsansvar. Med medarbeidere i 140 land kan vi bidra gjennom kvalifisert frivillig innsats som koordineres globalt og samtidig dra nytte av lokale forhold og kultur. Samfunnsansvar er nødvendig for å sikre en bærekraftig utvikling av vår virksomhet. Som bedrift kan vi bare vokse når økonomien og samfunnet er solid. Derfor må vi stadig finne måter å koble det vi gjør bra opp mot hva samfunnet trenger. På denne måten vil vi hjelpe mennesker vi ansetter, bedrifter vi leverer tjenester til og samfunnet vi opererer i til å oppnå sitt fulle potensial Krigen i afghanistan har satt både på kort og lang sikt. sikkerheten i PaKistan På spill. nå trappes KonfliKten opp. Ernst & Young er en ledende global aktør innen revisjon, skatt og avgift, transaksjoner og rådgivning. Våre ansatte verden over i Norge har et sterkt fellesskap bygget på felles verdier og et kontinuerlig fokus på kvalitet. Vi bidrar til at våre medarbeidere, kunder og samfunnet rundt oss realiserer sitt potensial. For mer informasjon, se ISSN land Nord-Korea mer enn raketter ISSN Profilen fotoreportasje Thorvald Hellas Stoltenberg et tøft møte fredskrigeren med Europa Et utenriksmagasin fra flyktninghjelpen 03/2009 kr. 79 Et utenriksmagasin fra flyktninghjelpen 04/2009 kr. 79 nyhet Profilen fotoreportasjen Oljefondet Johan Galtung Øst-Timor kritiseres fredsrabulist muligheter i Vest-Sahara i 50 år og håp PERSPEKTIV NR ISSN ET UTENRIKSMAGASIN FRA FLYKTNINGHJELPEN 01/2010 KR. 79 Dette er konfliktene verdens ledere vil stri med de neste årene. ISSN KLIMA PROFILEN Hva skjer etter Afghanistans København? ansikt i Norge ISSN RETUR UKE Norge liker å framstå som en fredsnasjon og best på bistand. Nå kaster våpenindustri, oljeeksport og uetisk handel mørke skygger, og vårt gode selvbilde er i ferd med å rakne. AKTUELT Skjebneår for Irak Et utenriksmagasin fra flyktninghjelpen 04/2010 kr. 79 GULL GULL BESTE COVER BESTE OPPSLAG PIN-PRISEN 2010 PIN-PRISEN 2010 NANSEN 150 ÅR ISSN RETUR UKE 24 THORBJØRN ET UTENRIKSMAGASIN JAGLAND FRA FLYKTNINGHJELPEN 02/2012 KR. 79 Aviser kritikken mot Nobelkomiteen ET UTENRIKSMAGASIN FRA FLYKTNINGHJELPEN 01/2011 KR. 79 KAI EIDE Avslører aktørene i spillet om Afghanistan SIVERT HØYEM Om livet, engasjementet og sangen Et utenriksmagasin fra flyktninghjelpen 03/2012 kr. 79 REPORTASJEN PROFILEN SYRIA GRENSEKONTROLL 02 Et utenriksmagasin fra flyktninghjelpen 04/2012 kr. 79 ET UTENRIKSMAGASIN FRA FLYKTNINGHJELPEN 01/2013 KR. 79 JUBILEUM ROMFOLKET ET UTENRIKSMAGASIN FRA FLYKTNINGHJELPEN 02/2013 KR PERSPEKTIV NR ET UTENRIKSMAGASIN FRA FLYKTNINGHJELPEN 03/2013 KR PERSPEKTIV NR Leder NY FLYKTNINGKRISE I EUROPA n Ukraina-krisen har manet frem gamle spøkelser fra Sovjet-tiden og mange frykter en ny kald krig. Propagandamaskineriet jobber i høygir hos de ulike partene i konflikten og på bakken raser en blodig krig, der aktørene viser liten vilje og evne til å skille stridende fra sivile. Amnesty International kom nylig med en rapport som tegner et mørkt bilde av situasjonen, der begge parter gjør seg skyldige i krigsforbrytelser. n I følge FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) hadde krigshandlingene ved inngangen til september tatt livet av mer enn mennesker og drevet over én million på flukt av disser er internt fordrevet, mens har flyktet over grensen til Russland. I tillegg hadde litt over ukrainere søkt asyl i andre europeiske land. Hver dag drives over nye ukrainere på flukt, men UNHCR oppgir at dette er «svært forsiktige anslag» og FN frykter nå en humanitær katastrofe i Ukraina og at hele regionen kan destabiliseres. Etter lærdommene fra Balkan skulle man ikke tro at en konflikt av disse proporsjoner kunne utfolde seg på det europeiske kontinent, uttalte FNs høykommissær for flyktninger, António Guterres, nylig. n Det er en alvorlig og betimelig påminnelse. Uavhengighetskrigen på Balkan i første halvdel av 1990-årene fordrev over tre millioner mennesker fra sine hjem. Så langt har det vært de militære hensyn og storpolitisk taktikkeri som har vært i fremste rekke. Den humanitære dimensjonen er nedtonet eller nærmest fraværende. Etter hvert som kirkegårdene og flyktningleirene fylles opp, og stadig flere flyktninger banker på vår dør, gjør også de menneskelige omkostningene seg mer gjeldende. n Ved inngangen til dette året hadde Flyktninghjelpen registrert mer enn 51 millioner flyktninger og internt fordrevne i verden. Det er det høyeste tallet siden Den andre verdenskrig. Dessverre tyder mye på at trenden fortsetter og ved utgangen av året må vi nok plusse på et par tre millioner til. Dette er nedslående tall. n Det globale flyktningbildet blir enda mer begredelig når vi vet at det ikke er samsvar mellom faktiske humanitære behov og den hjelpen som blir gitt. I fjor ble i gjennomsnitt 62 prosent av de identifiserte behovene i FNs humanitære appeller finansiert. Dette er dyr sparing sett både med politiske og humanitære briller. n n Så langt har det vært de militære hensyn og storpolitisk taktikkeri som har vært i fremste rekke. Den humanitære dimensjonen er nedtonet eller nærmest fraværende. Utgiver Flyktninghjelpen Postboks 148, Sentrum 0102 Oslo Artikler i Perspektiv uttrykker ikke nødvendigvis Flyktninghjelpens synspunkter. Ansvarlig redaktør Harrit K. Rudd Redaktør Roald Høvring roald.hovring@nrc.no Redaksjon Richard Skretteberg Harriet Rudd Anna Tresse Ragnhild Holmås Distribusjonsansvarlig: Naweed Ahmed naweed.ahmed@nrc.no Annonsesalg Tove Gundersen Tlf Design Teft Design as Trykk PRINTALL Opplag Forsideillustrasjon: Tavo Montanez For spørsmål om Flyktninghjelpens arbeid, kontakt kommunikasjonssjef Rolf A. Vestvik rolf.vestvik@nrc.no Perspektiv er trykket på miljøvennlig papir hos et svanemerket trykkeri. Siste oppdatert 10. september Miljømerket Trykksak Vi vil gjøre en forskjell Krigen mot taliban Illustrasjon: Arild Sæther VeIen MOT Illustrasjon: Torfinn Solbrekke, Teft Design as FReD Illustrasjon: Teft Design as (Bilder fra Scanpix og Felix Features) NORGES SKYGGESIDE MIDT- DET NYE ØSTENS KINA Kina er i ferd med å bli en økonomisk og politisk stormakt og utfordrer nå resten av verden. NYE ANSIKT Velutdannet ungdom i den arabiske verden nekter å la seg kue av udemokratiske regimer. Flere diktaturer står for fall. Var også en humanitær konge Myanmar er på god vei mot demokrati. Kan det bidra til at minoritetene legger ned våpnene? HVA NÅ MYANMAR? «Vi skyter for å drepe» KUN 299,- I ÅRET ABONNER I DAG Send en e-post til perspektiv@nrc.no OG NÅ...UTENRIKS Til tross for krig og tørke er Somalia i ferd med å reise seg. Geværene SYRIA-kRISen byttes ut med hammer og murerskje. Presidentkandidaten ARABISk VInTeR Eva Joly I Syria har det kun vært død og ødeleggelse å høste etter at håpet om frihet og demokrati ble sådd under Den arabiske våren for snart to år siden. Flyktninghjelpen har over 4000 egne ansatte i 20 land, i noen av verdens verste konfliktområder. Dette betyr også at vi er i en unik posisjon til å fortelle om hva som skjer i verden. Gjennom Perspektiv forsøker vi å belyse både den politiske og menneskelige sammenhengen vårt arbeid er en del av. RETUR UKE 39 ISSN Rømmer til Libanon fra voldsinfernoet. På tide med nye asylregler? SOMALIA I STØPESKJEEN RETUR UKE 50 ISSN VERDENS 65 år KVINNER siden 2013 del ingen av India 100 ÅRS KAMP Europas FOR utstøtte KVINNERS RETTIGHETER RETUR UKE 50 ISSN RETUR UKE 24 ISSN år etter at norske kvinner fikk stemmerett kjemper fortsatt verdens kvinner for likestilling. Rike land har tatt et kvantesprang, mens fattig lands kvinner henger etter til tross for noen lyspunkter. DEN ARABISKE VÅREN TO ÅR ETTER OSLO- AVTALEN 20 ÅR I FRIHETENS LÆRE FOR LIVET SKYGGE HVA VAR DET SOM GIKK GALT? Under Den arabiske våren stod kvinnene samlet. Nå risikerer revolusjonens døtre splittelse og å bli satt på sidelinjen. RETUR UKE 39 ET UTENRIKSMAGASIN FRA FLYKTNINGHJELPEN 04/2013 KR år etter Oslo-avtalen er de grunnleggende stridstemaene fortsatt uløste mellom Israel og det palestinske folket. MYANMAR Fra generaler til glamour SUDAN Den usynlige krigen ISSN RETUR UKE 39 ET UTENRIKSMAGASIN FRA FLYKTNINGHJELPEN 01/2014 KR. 79 RWANDA 20 år etter folkemordet PROFILEN Jens Stoltenberg ISSN RETUR UKE 04 TEMA: RUSSISK FRANCESCA BORRI Rapport HOMOFOBI fra Aleppo ISSN SYRIA Skolegang redder liv Hvert minutt drives en ny familie på flukt. SLÅR TRUER DEMOKRATI, ALARM Flyktningkrise MENNESKERETTIGHETER i nabolandene OG OL I SOTSJI. LIVSFARLIG FLUKT Risikerer livet på vei til Europa BARNA RAMMES Syria er verdens verste land for barn på flukt Perspektiv er et rendyrket utenriksmagasin som kommer ut fire ganger i året. Her kan du lese mer om politiske og humanitære forhold; årsaker, konsekvenser og sammenhenger. Magasinet er i løssalg i Narvesen over hele landet. For kun 299,- i året får du det rett hjem i postkassen. RETUR UKE 24 ET UTENRIKSMAGASIN FRA FLYKTNINGHJELPEN 02/2014 KR. 79 ISSN RETUR UKE 39 ISSN PERSPEKTIV NR

4 Kronikk FLORENCE FOSTER er regional analytiker hos Flyktninghjelpens Internal Displacement Monitoring Centre (IDMC) i Genève. MALI: AMPUTERTE FREDSSAMTALER Under de pågående fredssamtalene om Malis frem- U tid mangler viktige aktører. Dette reduserer håpet om varig fred. Historisk sett har marginalisering vært en kime til konflikt og fordrivelse i Mali. Selv før uavhengigheten på 1960-tallet har marginaliserte grupper tatt til våpen mot det de har oppfattet som ekskluderende statspraksis. I 2012 var vi vitne til den nyeste av slike bevegelser. Det som startet som et opprør blant Tuaregene, ledet an av Mouvement National de Libération de l Azawad (MNLA), førte fort til et coup d état der presidenten ble styrtet og landet oppløst i kaos. Militante islamister utnyttet maktvakuumet som oppstod etter kuppet og tok over mye av det nordlige Mali. Dette førte til den mest spente sikkerhetssituasjonen i landet i nyere tid. Flere enn mennesker ble internt fordrevet og over flyktet over grensen til nabolandene. I tillegg har krisen ført til at nordområdene er overtatt av islamistisk krefter, som har traumatisert og påtvunget befolkningen en brutal tolkning av islamsk lov. Samtidig har befolkningen i de sørlige delene av landet måtte ta hånd om mange internt fordrevne, noe som har tappet ressursene til vertssamfunn i sør, og som igjen har forverret nord-sør spenninger. KVINNER OG FORDREVNE EKSKLUDERES Til tross for deres rolle i gjenoppbyggingen av landets framtid, ble Malis sivile samfunn, som inkluderer internt fordrevne (IDPs) og andre som er rammet av krisen, ekskludert fra de seneste fredsforhandlingene i juli. Kvinnegrupper og andre representanter for sivilsamfunnet fordømte fredsprosessen på grunn av mangelen på inkludering og sosial representasjon. Derimot har det vært en positiv utvikling i den påfølgende forhandlingsrunden som fant sted i august Møtene inkluderte representanter og meglere fra det sivile samfunn. Væpnede grupper og maliske myndigheter fikk også lov til å delta. Imidlertid er det fortsatt uklart hvor representative disse talspersonene er, og enkelte væpnede grupper klaget på den korte tidsfristen representantene fikk til å reise til Algerie. Denne positive utviklingen må opprettholdes. Spesielt må inkluderingen utvides til å gjelde de fordrevne, slik at deres bekymringer ikke blir oversett i forhandlingene. Uavhengig av de humanitære behovene og den pågående ustabiliteten, er det viktig å vie ekstra oppmerksomhet til mistilliten mellom lokalsamfunn, hvis man skal gjenoppbygge det sosiale samholdet. Videre vil inkludering av det bredere sivilsamfunnet i fredsforhandlingene forsterke deres innflytelse, og dermed deres evne til å støtte nasjonale forsoningstiltak. Uten deres verdifulle bidrag i samtalene, vil levedyktigheten til enhver meglet avtale stå på spill. Befolkningens tillitt til regjeringen må også styrkes, spesielt nå når nasjonal enhet trengs som mest for å støtte gjenoppbygging og en langvarig fred i Mali. OPPRØRSGRUPPER PÅ SIDELINJEN Framgangen som er gjort med inkludering av sivilsamfunnet må også utvides til å gjelde væpnede grupper delvis ansvarlige for den nåværende usikkerheten som fortsatt er ekskludert fra forhandlingene. Det økende antallet væpnede grupper utgjør en klar trussel for enhver fredelig løsning på konflikten. Dette ble eksemplifisert i mai, da kamper fordrev over mennesker, og etablering av nye væpnede grupper. Disse pågående sammenstøtene, selvmordsbomber, og økende angrep fra militante jihadister mot internasjonale mål inkludert humanitære aktører forårsaker fortsatt nye fordrivelser. Hvis samtalene i Mali skal føre til bærekraftige løsninger for de fordrevne, er det avgjørende at alle parter i konflikten er invitert til bordet. Bare slik kan man gjenopprette tilliten, fremskynde avvæpningen og demobiliseringen av væpnede grupper, og ikke minst, skape et klima for politisk dialog med og mellom disse gruppene og regjeringen. n n Hvis samtalene i Mali skal føre til bærekraftige løsninger for de fordrevne, er det avgjørende at alle parter i konflikten er invitert til bordet. ALLE MÅ MED Men mens MNLA, High Council of the Unity of Azawad (HCUA) og Arab Movement of Azawad (MAA) sitter ved forhandlingsbordet, og andre fraksjoner er involvert i separate samtaler, er islamistiske grupper med bånd til al-qaida totalt ekskludert. Denne utestengelsen av allerede misfornøyde aktører undergraver framtidige demobiliseringstiltak, og kan i verste fall føre til en ytterligere spredning av væpnede aktører i regionen. Kort fortalt er sannsynligheten for tilbakevendende konflikt og fordrivelse høyere, hvis en «fredsavtale» er inngått uten betydelig medvirkning fra opposisjonsgrupper og det øvrige maliske samfunnet. Den maliske regjeringen og andre aktører bør gripe sjansen til å bryte marginaliseringssyklusen. n 0 6 PERSPEKTIV NR

5 Brennpunkt UKRAINA: Blodig konflikt IRAK: Humanitær katastrofe LIBYA: Maktkamp SYRIA: Fra vondt til verre ELFENBENSKYSTEN Situasjonen har stabilisert seg etter at rundt én million mennesker ble fordrevet av volden som fulgte i kjølevannet av valget i Enkelte opposisjonsledere har returnert fra eksil og det finnes en politisk dialog, samtidig som landet opplever økonomisk vekst. PAKISTAN Pakistan har siden midten av august vært preget av voldelige demonstrasjoner med krav om statsminister Nawaz Sharif avgang. Protestene ledes av opposisjonsleder og tidligere cricketstjerne Imran Khan og den framstående religiøse lederen Mohammad Tahir ul-qadri. LIBYA Maktkamp Foto: NTB/Scanpix UKRAINA Blodig konflikt En ukrainsk soldat på toppen av et militært kjøretøy i Donetsk-regionen. Ukrainske soldater kjemper en innbitt kamp for å gjenerobre områder som er under kontroll av pro-russiske separatister. Det som startet som en politisk krise i vår har i løpet av sommeren utviklet seg til en blodig konflikt. I følge FN hadde krigshandlingene frem til 29. august tatt livet av nærmere 2600 mennesker. I tillegg er over én million mennesker fordrevet fra sine hjem. Av disse har dratt til i Russland. Og over har søkt asyl i andre europeiske land. FN frykter en humanitær katastrofe i Ukraina og at hele regionen kan destabiliseres. IRAK Humanitær katastrofe En kurdisk soldat har tatt oppstilling i byen Qara Tabbah i Diyala-provinsen i det nordøstlige Irak. Etnisk splittelse, økt sekterisme og politisk vold har eskalert dette året, og landet er nå kastet ut i en blodig borgerkrig. Kurderne, som har regionalt selvstyre i Nord-Irak, er nå på offensiven for å ta tilbake områder som islamistiske opprørere tok kontroll over i august. Situasjonen har utviklet seg fra vondt til verre i Irak, der 1,8 millioner mennesker er drevet på flukt siden så langt i år. Mer enn har flyktet til de kurdiske områdene i Nord-Irak, som allerede huser over syriske flyktninger. Foto: NTB/Scanpix Foto: NTB/Scanpix SYRIA Fra vondt til verre En soldat fra den syriske regjeringshæren viser seierstegn i byen al-mleiha ti kilometer sørøst for hovedstaden Damaskus. I følge FNs høykommissær for menneskerettigheter er over mennesker drept i den tre og et halvt år lange borgerkrigen. Dødstallene er nesten doblet det siste året, og FN mener at tallene trolig er mye høyere enn det som har vært mulig å dokumentere. Over tre millioner syrere har flyktet fra det krigsherjede landet. I tillegg er 6,5 millioner på flukt internt i Syria. For om lag ett et år siden hadde FN registrert 2 millioner flyktninger. Det betyr at minst én million mennesker har flyktet fra Syria bare i løpet av det siste året. Voldshandlingene i Libya er de verste siden det NATO-støttede opprøret som førte til Gaddafis fall i Hovedstaden Tripoli har siden august vært hardt rammet av kraftige kamper mellom rivaliserende militser som forsøker å få kontroll over hovedstaden. FNs sikkerhetsråd har besluttet å innføre sanksjoner mot militser og deres politiske støttespillere som fyrer oppunder volden i Libya. FN krever også umiddelbar våpenhvile og en skjerping av våpenembargoen. Ifølge FN er rundt mennesker internt fordrevet, og ytterligere har flyktet utenlands, inkludert fremmedarbeidere. Mange frykter nå at landet kan være på randen av en ny borgerkrig. Foto: NTB/Scanpix 0 8 PERSPEKTIV NR

6 UKRAINA-KRISEN KAMPEN OM RUSSLANDS RANDSTATER To tiår etter den kalde krigen vekkes gamle spøkelser fra Sovjet-tiden til live. President Putins harde linje i Ukrainakonflikten har skapt redsel i flere av Russlands randstater. PERSPEKTIV har sett på: Bakgrunnen for Ukraina-krisen Propagandakrigen Europas nye flyktningkrise 1 0 PERSPEKTIV NR

7 Bakgrunn RAGNHILD HOLMÅS er statsviter og Russlandkjenner Russland kjemper en innbitt kamp mot EU og USA for å sikre seg kontrollen over landets randstater. Krisen i Ukraina må sees i denne sammenheng. UKRAINA-KRISEN KAMPEN OM RUSSLANDS RANDSTATER Ukraina-krisen har skapt uro i flere tidligere sovjetrepublikker. Russland har rettferdiggjort annekteringen av Krim og innblandingen i den borgerkriglignende konflikten i Øst-Ukraina med sin rett og plikt til å beskytte russisktalende i alle land. To tiår etter Sovjetunionens oppløsning har Putin og co et uavklart forhold til flere av sine naboer. Da Sovjetunionen ble oppløst for litt over tyve år siden, i det Vladimir Putin har kalt «århundrets største geopolitiske katastrofe», ble folkeslag delt av grenser, våpen n n Putin selv omtalte Krimannekteringen som en gjenforening. spredt i ulike land og mange stater med nyvunnen uavhengighet stående på bar bakke økonomisk. Siden har landene valgt ulike retninger, men med én felles faktor som har veid tungt: Russland. Noen har valgt å orientere seg nærmere den mektige naboen, andre tar avstand. Mange tenker kanskje på de post-sovjetiske statene som én gruppe, men de har svært ulike utfordringer og ambisjoner og ulik grad av anstrengte relasjoner med det store, innflytelsesrike nabolandet. Hovedregelen er at både Russland og naboene nyter godt av handel og tette relasjoner, og flere har Russland som sin viktigste handelspartner og er avhengig av russisk olje og gass. Likevel er det ikke å komme utenom at Russlands forhold til en rekke av de tidligere sovjetstatene har vært anstrengt, med handelsdisputter, politisk uenighet og sikkerhetsbekymringer. Russland har på seks år hatt militære kampanjer i to naboland først med invasjonen av Georgia i 2008, og denne våren med den mer fordekte militære tilstedeværelsen i Ukraina. I Georgia resulterte det i russisk militær tilstedeværelse i de to utbryterrepublikkene Abkhasia og Nord-Ossetia. I år inkorporerte russerne Krim-halvøya i sin egen stat, i det som FNs generalforsamling har erklært en ulovlig annektering, og har siden støttet separatistene i Øst-Ukraina. STOREBROR VIL «BESKYTTE» I russiske øyne gjorde Putin det riktige, og Putin selv omtalte Krim-annekteringen som en gjenforening. I en tale til nasjonalforsamlingen like etter poengterte han hvordan etniske russere ble separert av landegrenser ved Sovjetunionens fall, og hvordan Russland vil fortsette å beskytte etniske russere i nabolandene. Russiske TV-tittere applauderte og sendte Putins oppslutning i taket, men mange naboland med russiske minoriteter spurte seg: Hvem blir de neste til å høre lyden av russiske militærstøvler i sine gater? Det hersker usikkerhet rundt Putins egentlige motiver. Mange spør seg om Putin ønsker et gjensyn med Sovjetunio- nen og den makten Moskva nøt. Han har i økende grad spilt på nostalgi og Sovjet-romantikk i befolkningen, som da han reintroduserte Stalins «Arbeidshelt»-medalje i fjor eller da han i sommer uttalte at byen Volgograd kan gå tilbake til å hete Stalingrad om innbyggerne ønsker det. Det er store forskjeller på Putins Russland og på Sovjet-Russland ideologi og kapitalisme spiller for eksempel en helt annen rolle men de autoritære trekkene, svartmalingen av Vesten og Putins aggressive stormaktambisjoner er som tatt rett ut av Sovjet-boken. For Russland er det svært viktig å beskytte etniske russere i nabostatene, samt å opprettholde en sterk innflytelse å beholde storebrorrollen, om du vil. I tillegg har Moskva sikkerhetsbekymringer knyttet til uløste grensetvister med enkelte naboland, som Armenia, Georgia og Moldova. I russiske øyne er alle tegn på at disse 1991 Den 26. desember oppløses Sovjetunionen formelt, og deles opp i 15 suverene stater Russiske styrker intervenerer i Moldova. Til denne dag er det russiske militærnærvær i området Transnistria. SYMBOLENES MAKT: En demonstrant har klatret opp i spiret til en bygning i Moskva. Han har malt det gamle kommunistsymbolet i Ukrainas blå farge og veiver med det ukrainske flagget. På den måten gir han klart uttrykk for at Sovjet-tiden er forbi og at Ukraina ønsker selvstendighet fra russisk dominans. Foto: NTB Scanpix tidligere Sovjetrepublikker, inkludert Russland, blir med i NATOs Partnerskap for Fred-program Ukraina overgir atomvåpen, en tredjedel av hele Sovjet-arsenalet, til Russland Idet det nye årtusenet ringes inn, utpekes Vladimir Putin som interim president i Russland NATO starter planleggingen av et våpenskjold i Øst-Europa Den ikke-voldelige Rose-revolusjonen i Georgia markerer en slutt på Sovjet-æraen i landet Oransje-revolusjonen i Ukraina. NATO-tilhengeren Yusjtsjenko blir president De tre baltiske statene blir medlem i både NATO og EU Estland utsettes for alvorlige cyberangrep. Russland mistenkes, men ingenting bevises. 1 2 PERSPEKTIV NR

8 statene ønsker å integreres i det euroatlantiske samarbeidet, og særlig NATO og EU, og at dette utgjør en alvorlig trussel for russiske interesser. Tre land som har fått kjenne på dette, er de tre baltiske statene: Estland, Litauen og Latvia. På tross av tallrike russisktalende innbyggere hver fjerde litauer og estlender har russisk som morsmål er de baltiske landene, sammen med Polen, de som kjappest og i størst grad har distansert seg fra Moskva etter Integrasjonen av Estland, Litauen og Latvia i Europa har vært sterkt knyttet til landenes behov for å ta avstand fra Russland. De er både EUog NATO-medlemmer, og er geografisk og historisk posisjonert som en bro mellom Russland og Vest-Europa. BALTISK FRYKT Etter annekteringen av Krim i mars var det de baltiske lederne som gikk hardest ut, og ønsket forsikringer fra resten av NATO om at deres landegrenser var trygge for det de ser som en stadig sultnere bjørn. Estlands president Ilves erklærte at «Russland har kastet spillereglene ut vinduet», og advarte mot at «frihetens lys holder på å bli slukket i deler av Europa». Litauens president Grybauskaite gikk enda lengre, og hevdet at Baltikum, Moldova og Polen kunne være nestemann etter Ukraina. Polens ledere forsøkte med avvæpnende retorikk å dempe frykten til de 59 prosent av polakkene som mener Russland truer landets sikkerhet, men innkalte likevel til hastemøte i NATO, sammen med de baltiske statene, for å be om forsikringer om støtte i tilfelle russisk aggresjon. Fra Russlands side er landenes NA- TO-medlemskap en direkte trussel. Tross iherdige beroligende forsøk fra NATO, er ikke Moskva i tvil om at det planlagte våpenskjoldet i NATO-land med grense til Russland er myntet på dem selv, og ikke kun på en trussel fra Iran, slik NATO hevder. Etter Ukraina-konflikten tiltok, har NATO trappet opp tilstedeværelsen i sine østlige medlemsland. Det er svært delte meninger om den anspente situasjonen skyldes NATOs eller Russlands aggresjon. Hva man enn lander på, er det ikke å komme utenom at begge sider bidrar til å hisse hverandre opp, gjennom retorikk og å utplassere styrker på hver sin side av grensen. DRØMMEN OM EN EURASISK UNION Økonomi, politikk og sikkerhetspolitikk er tre ulike, men tett forbundne størrelser. De siste to tiårene har handel vært et verktøy Moskva bruker, både som politisk gulrot og pisk for å beholde nabolandene i sin sfære. Et straffetiltak Russland bruker hyppig, er å forby import av viktige varer fra landene de vil påvirke. Bare i sommer har russerne forbudt melkeprodukter og hermetikk fra Ukraina, frukt fra Moldova etter at landet signerte en EU-avtale, og nå til sist frukt fra Polen. Russerne sier det kun dreier seg om helsemessige vurderinger, mens landene som rammes hevder det er en politisk handling. Andre eks-sovjetland trenger derimot mindre overtalelse for å være trofaste mot Moskva og la være å flørte med EU og NATO. Slik EU er en handelsunion, der medlemslandene deler både landegrenser såvel som historie, kultur og verdier, har Putin lenge drømt om en lignende union av flere post-sovjetiske stater, der Russland utgjør tyngdepunktet. Startskuddet for Putins drøm gikk i mai i år, da han sammen med Hviterusslands og Kazakhstans ledere skrev under på at den Eurasiske Økonomiske Union, EØU, skal tre i kraft fra 1. januar I første omgang er EØU et handelsprosjekt, og avløser en tollunion mellom de tre landene. I tillegg til Hviterussland og Kazakhstan har Armenia, Kirgisistan, Uzbekistan og Tajikistan alle til hensikt å bli med innen kort tid. Men Ukraina, som har en større befolkning og et større marked enn de seks første landene tilsammen, har på tross av russisk motstand heller sett vestover. Mark Galeotti, professor i russisk sikkerhet ved New York University, påpeker linken mellom EØU og situasjonen i Ukraina: «Det ville overrasket meg om Putin var villig til å akseptere at Ukraina ikke vil være en del av den Eurasiske Union, av den enkle grunn at uten Ukraina ser den unionen temmelig vaklevoren ut. Ukraina er helt avgjørende, og dette forklarer i stor grad hvorfor Russland har hatt en så brutal fremgangsmåte,» uttalte Galeotti til VoA i mai i år. Men Putin må se langt etter å få den nest største ekssovjetrepublikken som medlemsland: Under en måned senere, i slutten av juni i år, signerte den nyvalgte president Porosjenko likevel assosieringsavtalen med EU som hadde utløst konflikten i utgangspunktet. «Ukrainas viktigste dag siden selvstendigheten,» erklærte Porosjenko. Tiden vil vise om han får rett. UKRAINA: DELT PÅ MIDTEN Ukraina er i en spesiell situasjon, som et stort land delt i en ukrainsktalende del i vest og en russisktalende del i øst. Det er det viktigste transittlandet for massive mengder russisk gass som forsyner store deler av europeiske hjem, og er et strategisk viktig land for russerne, blant annet med marinebasen på Krim. Landet har også en særskilt posisjon i det russiske tankesettet, som opprinnelsen til hele den russiske staten. Som Putin selv sa i mars: NYE KART: Putin har hele tiden hevdet at han ikke har til hensikt å innlemme deler av Øst-Ukraina i Russland. Som denne eldre kvinnen i Donetsk viser med dette kartet, er det mange russisktalende som omtaler deler av Øst-Ukraina som «Novorossija». Foto: NTB Scanpix. «Vi er ett folk. Kiev er alle russiske byers mor vi kan ikke leve uten hverandre.» Hvis de tidligere sovjetlandene var en søskenflokk, er det ingen tvil om hvem som ville vært den største, sterkeste og eldste. Der Russland er den sjefete storebroren, har Ukraina vært den litt mer uberegnelige nummer to, som vegrer seg for å trosse storebror, men samtidig leter etter sin egen identitet. Ukraina har hatt sterke økonomiske bånd med og har leid ut marinebasen på Fakta Ukraina Kiev RUSSLAND BEFOLKNING: 45 millioner ETNISKE UKRAINERE: 78% ETNISKE RUSSERE: 17% SPRÅK: 67% ukrainsk, 30% russisk FORVENTET LEVEALDER: 69 år KORRUPSJON: Nr 144 av 177 PRESSEFRIHET: Nr 127 av 180 Kilder: CIA Factbook, Ukrainian Office of Statistics, Transparency International, Reporters without Borders 2008 April: NATO vedtar å utsette behandlingen av Ukrainas og Georgias mulige medlemskap Juli: Dmitrij Medvedev tas i ed som president i Russland, da Putin har sittet sine to perioder. Putin blir statsminister August: Femdagers russisk-georgisk krig i Sør-Ossetia og Abkhazia. Etter krigen anerkjenner Russland de to republikkene som uavhengige stater, og utplasserer militærbaser der Etter en priskrangel stanser Russland all tilførsel av gass gjennom Ukraina i 13 dager Russland-vennlige president Janukovitsj innsettes i Ukraina. Landet trekker forespørselen om NA- TO-medlemskap Putin annonserer at han stiller som president på ny, til massive protester Russland over EU starter arbeidet med en assosieringsavtale med Ukraina Desember: Store demonstrasjoner mot Janukovitsj i Kiev Februar: Janukovitsj avsettes, og revolusjonen er et faktum (se egen faktaboks) Mai: Russland, Hviterussland og Kasakhstan signerer avtalen om den Eurasiske Union Juli: EU, USA og blant andre Norge starter de hittil tøffeste sanksjonene mot Russland Juli: Putins popularitet i Russland ligger på 87 prosent. 21. NOVEMBER 2013: President Janukovitsj signerer likevel ikke en planlagt assosieringsavtale med EU i november. Protester bryter ut i Kiev. DESEMBER 2013: Protestene har vokst til Svært anspent på Maidan. MEDIO FEBRUAR: Voldsomme sammenstøt på Maidan. Dødstallene stiger kraftig. Videoer viser snikskyttere som skyter på demonstranter. 22. FEBRUAR: President Janukovitsj forsvinner og flykter til Russland. 27. FEBRUAR: Pro-russiske væpnede opprørere tar seg inn i bygg på Krim-halvøyen. Uidentifiserte profesjonelle soldater dukker opp, væpnet. 2. MARS: Russland kontrollerer Krim, sier Obama. Ukrainas interim-regjering kaller det en krigserklæring fra Russland. 1 4 PERSPEKTIV NR

9 Krim til russerne, samtidig som de har flørtet med NATO-medlemskap og EU-tilnærming. Balansegangen her har vært vanskelig, for med et hissig naboforhold vil landet være mer en byrde enn en ressurs for både NATO og EU. NATO vil ikke ta inn et land som har uløste grensetvister. Kiev har dermed måttet tekkes begge sider. Det var nettopp med denne balansegangen det gikk så galt før jul i fjor. VALGET MELLOM RUSSLAND OG EU Den ukrainske regjeringen skulle omsider signere en omfattende handelsavtale med EU. Da daværende president Janukovitsj bøyde for russisk press og avlyste signeringen, tok ukrainere til gaten i Kiev og andre storbyer for å demonstrere. I februar, etter to måneder med protester og vold, ble Janukovitsj avsatt og rømte til Russland. Ukraina var et land i kaos, og både EU, USA og Russland ville ha et ord med i laget. Mens de vestlige lederne holdt seg til retorikk, brukte russerne militærmakt for å få det som Putin ønsket. Resten av historien kjenner vi: Etter en grunnlovsstridig folkeavstemning ble Krim-halvøya erklært en del av den russiske republikken, og den Russland-støttede separatismen har fortsatt i andre de- ler av Øst-Ukraina. Siden har flere tusen blitt drevet på flukt fra kampene mellom den ukrainske hæren og separatistene, som tilsynelatende støttes med russiske våpen og utstyr. Hele er internt fordrevet, ifølge FN (se egen sak). Russiske myndigheter hevder at over har tatt seg over grensen til Russland. Minst er drept, derav mange sivile, og begge parter er ifølge menneskerettsorganisasjoner skyld i overgrep mot sivile. Ukraina-krisen kan forstås som et ledd i Russlands varige forsøk på å beholde eks-sovjetstater i sin sfære, og EUs og NA- TOs ønske om å inkludere dem i sin. Dette Utgitt i 1968, skrevet av Lennon/McCartney Er en hyllest til Chuck Berrys «Back in the USA» og Beach Boys «California Girls» Sangen skapte bråk fra høyresiden i den vestlige verden, fremfor alt i USA, som ikke likte den tilsynelatende sovjetvennlige teksten. Sangen har også blitt tolket som at Back in the U.S.S.R. («tilbake i USSR») egentlig er et ordspill på Backin the U.S.S.R. («støtter USSR»), og at The Beatles egentlig ville si at de støttet Sovjetunionen. er første gang denne drakampen ender i så store tap av menneskeliv. Da Putin i april begynte å bruke ordet «Novorossija» om de østlige delene av Ukraina, ble mange øyenbryn hevet: Planlegger Putin å gjenreise det russiske imperiet? Ordet innebærer de områdene som det russiske tsar-imperiet kontrollerte på 1800-tallet, inkludert store deler av Sør- og Øst-Ukraina. Hittil har profetiene om nye annekteringer og tsar-ambisjoner ikke blitt oppfylt, men det har skapt stor uro i enkelte andre ekssovjetstater. NOEN I VARMEN, NOEN I KULDEN Hvordan stiller eks-sovjetlandene seg vis-a-vis Russland? Litt over to tiår etter Sovjetunionens fall kan vi gjøre opp følgende status: Estland, Litauen, Latvia, og det tidligere Warsawapakt-landet Polen er fullverdige EU-medlemmer. Ukraina har assosieringsavtale med EU, og Georgia er i forhandlinger om det samme. Moldova aspirerer til EU-medlemskap, men prosessen står stille. De fire førstnevnte er også NATO-medlemmer, og oppgir bekymringer over russisk aggresjon som en årsak. Denne gruppen land er de som kraftigst har gått ut og advart EU og NATO om russisk imperialisme og som har fått flest straffetiltak mot seg. Aserbajdsjan kan legges til, som et NATO-partnerland med ambisjoner vestover, dog med visse autoritære trekk og en Russland-positiv majoritet. Den andre blokken land er de som fortsatt er i Russlands sfære. Hviterussland og Kazakhstan er som nevnt med i den Eurasiske Økonomiske Union, mens Armenia, Kirgisistan, Tadsjikistan og Usbekistan er potensielle medlemmer. Disse landene har befolkninger som stiller seg positive til Russland og Putin, og både NATO- og EU-medlemskap er helt ute av bildet. Hvem som TBILISI: Sommeren 2008 var Georgia i full krig med Russland, som kastet georgiske regjeringsstyrker ut av utbryterrepublikken Sør-Ossetia. Foto: NTB/Scanpix bestemmer hvor skapet skal stå i deres forhold med Russland, er ingen hemmelighet. DRAKAMPEN IKKE OVER Russland er uten tvil stormakten i regionen. Fortsatt definerer de eks-sovjetiske statene sin utenriks- og sikkerhetspolitikk vis-a-vis Russland. Dilemmaet for mange har stått mellom å velge Russland eller Vesten en mellomting er vanskelig å balansere. Gode relasjoner med et selvsikkert Russland kan gå på bekostning av deres selvstendighet. Handel og samarbeid med Vesten er forlokkende, men kan forsure forholdet med Moskva. Dramatiske konflikter, som dem i Georgia og Ukraina, er unntaket heller enn regelen, men vitner om én ting: Drakampen mellom Russland og NATO og EU om innflytelse i de eks-sovjetiske statene er langt fra over. n 18. MARS: Putin skriver under på at Krim nå er tatt inn i Russland. Sterk internasjonal kritikk. 27. MARS: En resolusjon fra FNs generalforsamling erklærer at Krim-annekteringen er ulovlig. 7. APRIL: Separatister tar seg inn i offentlige bygninger i Donetsk, Luhansk og Kharkiv. Krever uavhengighet. MEDIO APRIL: Ukrainske styrker gjennomfører en mislykket antiterroroperasjon mot den voksende pro-russiske militsen. Tross sterke indisier nekter Putin for å være direkte involvert. 2. MAI: Opprørere skyter ned to ukrainske jagerfly. 25. MAI: Presidentvalg i Ukraina. Mange valglokaler øst i landet holdes stengt. Petr Porosjenko utnevnes til vinner. TIDLIG JUNI: Opprørerne kontrollerer stadig flere områder, offentlige bygg og militærbaser. Sivile får ikke flyktet. 12. JUNI: Ukraina sier russiske tanks har krysset grensen. Moskva benekter dette. 24. JUNI: Nok et ukrainsk militærhelikopter skytes ned av opprørerne. Med dette er dødstallene over 420, sier FN. 5. JULI: Den ukrainske hæren tar tilbake byene Slovjansk og Kramatorsk. 14. JULI: Et ukrainsk transportfly med vann og mat blir skutt ned av opprørerne. 17. JULI: Malaysian Airlines MH17 blir skutt ned over Donetsk-regionen. Alle 298 passasjerer dør. Indisier peker mot at flyet ble skutt ned av opprørere som tok det for et militærfly. 21. JULI: Kamper bryter ut når hæren forsøker å gjenvinne Donetsk. 27. JULI: USA hevder å ha bevis for at Russland skyter raketter inn i Ukraina. 3. AUGUST: Sivile dødstall stiger i Luhansk og Donetsk. 13. AUGUST: FN sier at dødstallet nå er over 2 000, og advarer om en humanitær krise. 22. AUGUST: En russisk kolonne med angivelig nødhjelp krysser inn i Ukraina, som kaller det «en invasjon». 1 6 PERSPEKTIV NR

10 UKRAINA-KRISEN Ofte kan man reagere på oppdiktede nyheter med et lattermildt skuldertrekk, men i en så anspent situasjon som i Ukraina er det ingen spøk. KRIGENS FØRSTE OFFER FARGEDE NYHETER: Russiske aviser og medier lanserte ulike forklaringer på hva som hadde forårsaket nedskytingen av det malaysiske passasjerflyet 17. juni. En tv-journalist mente at en ukrainsk rakett, som var ment å skulle skyte ned president Putins private jet, var årsaken. Andre mente at ukrainske luftfartsmyndigheter bevisst hadde guidet flyet inn over farlig opprørskontrollert område. Indisiene på at flyet var skutt ned av pro-russiske opprørere i det østlige Ukraina var det ingen som nevnte. Foto: NTB Scanpix. Sannheten er krigens første offer. Krigen i Ukraina er intet unntak. TEKST: Ragnhild Holmås Ukraina-konflikten har langt fra utspilt seg kun på bakken og i møterom: Forfalskede bilder, betalte nettkommentatorer, direkte løgner i beste sendetid og ryktespredning på sosiale medier er blant ingrediensene i informasjonskrigen om Ukraina. «Akkurat som Jesus.» Slik beskrev et beveget øyenvitne på russisk stats-tv hvordan ukrainske styrker hadde korsfestet et lite guttebarn foran øynene på alle innbyggerne i byen Slovjansk. Vitnet, Galina, la til at de ukrainske soldatene deretter hadde slept guttens mor etter en tanks. En grusom historie og fullstendig oppdiktet. Undersøkelser til uavhengige journalister viste raskt at det ikke fantes ett eneste annet vitne til episoden i Slovjansk, og snart kom det fram at Galinas foreldre mente hun hadde løyet for penger, at hun var kjent av politiet, og at mannen hennes tilhørte opprørsmilitsen. Da bevismengden ble for stor, tok enkelte russiske statsmedier stille ned saken, men uten å dementere den. Gitt den store andelen russere som har russisk TV som sin hovedkilde til kunnskap, er det verdt å spørre seg hvor mange som fortsatt tror den grusomme hendelsen tok sted. DET SOM IKKE SIES Ofte kan man reagere på oppdiktede nyheter med et lattermildt skuldertrekk, men i en så anspent situasjon som i Ukraina er det ingen spøk. Særlig i Russland, der befolkningen for det meste har tilgang til statlig styrte medier og der nye lover stenger nettsidene til opposisjonelle, kan opinionen lett styres, og bidra til en ytterligere oppheting. De sterke indisiene på at det malysiske passasjerflyet MH17 ble skutt ned av pro-russiske separatister 17. juli i år, dysses ned i landet. 82 prosent av russere trodde, to uker etter den tragiske nedskytingen, at det var Ukraina som stod bak. Vestlig og russisk media bruker ulike teknikker for å påvirke publikum. Kritikken mot vestlige og ukrainske medier dreier seg, i motsetning til de russiske, ikke om oppdiktede historier, men om hva som ikke sies. Vestlig og ukrainsk media anklages for å ignorere saker som ikke passer narrativen, og å fremheve saker som gjør det. Anklager lagt fram av blant annet Human Rights Watch i juli, om at ukrainske regjeringssoldater har truffet og drept sivile med raketter i boligområder, har for eksempel gått ganske upåaktet hen i Vesten, selv om rakettskyting inn i befolkede områder er brudd på humanitær rett. «ULIK DEFINISJON AV SANNHET» TV-kanalen RT, opprettet i sin tid av den russiske regjeringen for å forbedre Russlands image i utlandet, har opplevd mye kritikk og flere oppsigelser som følge av sin Ukraina-dekning. Ankerkvinnen Liz Wahl sa opp på direktesendt TV i mars, med følgende begrunnelse: «Jeg kan ikke være del av et nettverk, finansiert av den russiske regjeringen, som hvitvasker handlingene til Putin.» I juli ble hun etterfulgt av Sara Firth, som sa opp i protest mot det hun mente var et uverdig forsøk på å vri sannheten om nedskytingen av MH17-flyet: «Jeg klarte ikke mer. Hver eneste dag lyver vi og finner mer sexy måter å gjøre det på.» Kanalens kommunikasjonssjef sa til BuzzFeed at «Sara erklærer at hun velger sannheten; vi har tydeligvis ulike definisjoner av sannhet.» RTs YouTube-konto ble sperret i en periode i mars, «for å ha brutt YouTubes policy om spam, misledende innhold eller andre vilkår.» FORFALSKEDE BILDER Det er langt fra kun i tradisjonelle medier informasjonskrigen finner sted. På sosiale medier er tilhengere fra begge sider kjappe til å tvitre, sende liker og dele bilder og påstander, uten å sjekke sannhetsgehalten. I teorien kan hvem som helst manipulere og legge ut et bilde, eller fremstille et gammelt bilde som noe annet. I august sirkulerte bilder som skulle forestille hvitmalte russiske tanks, som på den måten skulle kunne snike seg over grensen kamuflert som humanitær hjelp. Russiske opposisjonelle og vestlige tvitrere delte ivrig bildene som viste seg å være fra Bilder fra likhus i Mexico har blitt oppgitt som fra Slovjansk, hjerteskjærende bilder fra Syria og Gaza gjengitt som «bevis» på at ukrainske styrker dreper barn i Øst-Ukraina, og et foto av amerikanske soldater har blitt manipulert og fremstilt som «bevis» på at USA er militært direkte innblandet i Ukraina. Listen av manipulasjoner er lang. I tillegg finnes en armé av betalte nettkommentatorer. Jevnlig dukker det opp avsløringer av organiserte kommentatorer og debattanter, som får betalt for å poste pro-kreml og anti-vestlige kommentarer på russiske og utenlandske nettsider. At en regjering betaler for å påvirke diskursen i sin retning er ikke noe nytt, skriver Freedom House i sin Freedom of the Net Report 2013, og legger til at blant andre «Russland har vært ledende på dette området i flere år.» PROPAGANDA - SANNHET 1-0 Hvordan kan man avsløre hvilke bilder og nyheter som er falske? Det finnes bildesøk på nett, slik som TinEye, som kan identifisere hvor originalbilder kommer fra. Andre program kan fortelle hvorvidt et bilde har blitt manipulert. Det finnes nettsider dedikert til å identifisere falske bilder og nyheter, som StopFake, som avslører løgner fra begge sider i Ukraina-konflikten. I slutten av august ble det opprettet en motsats til RT, engelskspråklige Ukraine Today, som skal imøtegå den «storskala russiske informasjonskrigen til russisk statsmedia,» ifølge Aleksander Tkatsjenko, leder av den ukrainske mediegruppen 1+1 Media, som stod bak opprettelsen av avisen. Tkatsjenko hevder at Ukraine Today skal vise verden «de ekte faktaene» om Ukraina. Kampen om sannheten fortsetter. Den store taperen er sannheten selv. n 148 Russland ligger på 148. plass av i alt 180 land på den globale pressefrihetsindeksen til Reportere uten grenser. 1 8 PERSPEKTIV NR

11 UKRAINA-KRISEN Europas nye flyktningkrise 1 MILLION PÅ FLUKT: Kampene mellom pro-russiske separatister og ukrainske regjeringssoldater driver stadig flere på flukt. De fleste tar seg over grensen til Russland. TEKST: Ragnhild Holmås I følge FN hadde krigshandlingene, ved inngangen til september, tatt livet av nærmere mennesker. Urolighetene i Ukraina har også ført til at minst mennesker er blitt internt fordrevet. I tillegg har tatt seg over grensen til Russland, og har registrert seg som flyktninger hos russiske myndigheter. Vi kan med sikkerhet slå fast at over 1 million mennesker nå er fordrevet, både internt og eksternt, på grunn av konflikten i Øst-Ukraina, sa Vincent Cochetel, direktør for UNHCRs europakontor på en pressekonferanse 2. september. FN frykter en humanitær katastrofe i Ukraina og at hele regionen kan destabiliseres. Nå fylles flyktningmottakene i landet opp med barn. Etter lærdommene fra Balkan skulle man ikke tro at en konflikt av disse proporsjoner kunne utfolde seg på det europeiske kontinent, la FNs høykommissær for flyktninger António Guterres til. KOMMER TIL Å STIGE UNHCR frykter at tallet på flyktninger bare vil stige og sier det er fare for at «et betydelig antall» ukrainere også snart vil måtte flykte fra byene Donetsk og Luhansk på grunn av kamphandlingene der. Totalt har litt over ukrainere søkt asyl i andre europeiske land mellom januar og juli, til sammenligning søkte 900 asyl i hele De fleste har reist til Polen (1082), Tyskland (556) og Sverige (500). I tillegg har flere titalls tusen dratt til europeiske land uten å søke flyktningstatus. UNHCR understreker at de reelle flyktningetallene trolig er mye høyere, da svært mange ikke registrerer seg hos ulike lands myndigheter. En tredjedel av de fordrevne er barn. De fleste kommer fra de russisktalende områdene i Luhansk og Donetsk, der kampene er mest intense. Noen titalls tusen har returnert til områder der ukrainske myndigheter har gjenvunnet kontrollen, men fortsatt blir 1200 nye ukrainere tvunget på flukt hver dag der kampene raser. UN- HCR oppgir at dette er «svært forsiktige anslag». BOMBER, BORTFØRINGER OG VANNMANGEL August var en særlig voldelig måned, og i løpet av måneden ble antallet fordrevne mer enn doblet. Midt i august pekte mye på at den ukrainske hæren hadde overtaket, men dette snudde i slutten av måneden og områder den ukrainske hæren hadde tatt tilbake ble igjen tatt av separatistene, og flere måtte flykte på ny. Konflikten har blitt intensivert, og minst er nå drept, ifølge FN 8. september. 3000, om man regner med de omkomne i MH17-nedskytingen i juli. borgere, står i fare for å bli bortført: Tall oppgitt av ukrainske myndigheter viser at over 900 mennesker har blitt kidnappet siden april. Halvparten av dem er fortsatt savnet. I følge FN tar opprørerne gisler for å utveksle dem mot krigsfanger som holdes av den ukrainske hæren. Familiene opplever også å bli presset for penger. Fanger blir også brukt som arbeidskraft. Både FNs og Amnestys rapporter viser at mange av gislene tortureres. Det meldes også om opportunistiske arrestasjoner av folk man ønsker å bli kvitt. En Amnesty-rapport fra tidlig september kritiserte begge parter i krigen, og pekte på at russisk militær tilstedeværelse nå har gjort Ukraina-krisen til en internasjonalt væpnet konflikt. Amnesty mente flere bombeangrep begått av ukrainske hærstyrker kan betegnes som krigsforbrytelser, og tegnet et mørkt bilde av hvordan separatistene bortfører, torturerer og dren n Etter lærdommene fra Balkan skulle man ikke tro at en konflikt av disse proporsjoner kunne utfolde seg på det europeiske kontinent. FNs høykommissær for flyktninger, ANTÓNIO GUTERRES 2,2 millioner sivile bor i konfliktområdene, oppgir ukrainske myndigheter. Disse lever under stor usikkerhet. Nesten daglig skytes det med raketter fra begge sider i konflikten. Politikere, journalister, advokater og myndighetspersoner, men også helt vanlige NYANKOMMET: Denne jenta har nettopp ankommet en flyktningleir like over grensen på russisk side. Tilsammen ukrainere har tatt seg over grensen siden konflikten startet, ifølge russiske myndigheter. Foto: NTB/Scanpix 2 0 PERSPEKTIV NR

12 per sivile. Alle parter i denne konflikten har vist ringeakt for sivile liv og åpenlyst brutt sine internasjonale forpliktelser, sa Amnestys generalsekretær Salil Shetty. Samtidig rapporterer Human Rights Watch om at det står dårlig til med den humanitære situasjonen i konfliktområdene. I byen Luhansk rapporteres det om mangel på drikkevann, en kraftig økning i pris på et minkende antall tilgjengelige matvarer, og manglende elektrisitet og varme. Flere sykehus og klinikker er ødelagt i kamper. Hjelpearbeidere sliter med å komme til på grunn av dårlig sikkerhet. De som kan, pakker sakene sine og drar. De fleste for å komme seg i sikkerhet, noen for å verve seg til opprørerne. Men mange er innestengt i kampområdene - i Luhansk alene er innbyggere, derav eldre og barnefamilier, uten mulighet til å flykte, ifølge UNHCR. UFORBEREDT PÅ FLYKTNINGSITUASJON Det ukrainske helsedepartementet oppgir at rundt 250 hoteller, leirskoler og lignende øst i landet har blitt omgjort til midlertidig husly for rundt internt fordrevne. Ett av disse stedene skal være boligen der tjenerne som jobbet i luksushjemmet til den avsatte president Yanukovitsj bodde. Disse improviserte løsningene reflekterer hvor brått flyktningsituasjonen har kommet på Ukraina, et stabilt land helt fram til i vår. Ukraina har i skrivende stund ikke et sentralt system for å registrere internt fordrevne, noe UNHCR har oppfordret dem til å opprette. Flyktninghjelpens kontor i Geneve, som overvåker situasjonen globalt for internt fordrevne (Internal Displacement Monitoring Centre, IDMC), følger tett med på situasjonen til de internt fordrevne i Ukraina. Til Perspektiv beskriver IDMCs Vsevolod Kritskiy hvordan hjelpearbeidet foregår på bakken: Lokale frivillige organisasjoner har bidratt med en enorm mengde assistanse til de internt fordrevne. I tillegg har lokale innbyggere åpnet sine hjem for de fordrevne og donert penger, mat, klær og medisiner. Denne støtten har så langt bidratt til å forhindre en humanitær katastrofe, med tanke på hvordan sentrale myndigheter mangler finansiering. Men hjelpeorganisasjonene har utfordrende arbeidsforhold, og hos flere lokale innbyggere holder tålmodigheten med de TIL RUSSLAND: Mer enn ukrainere har flyktet til Russland. De fleste venter med å søke asyl og håper at de snart skal vende hjem. UNHCR frykter at flere vil bli drevet på flukt utover høsten. Foto: NTB Scanpix. fakta På flukt TOTALT: Én million fordrevne INTERNT FORDREVNE: TIL RUSSLAND: Over har krysset grensen og er registrert som flyktninger. TIL EUROPA: Vel har søkt asyl i andre europeiske land Kilder: UNHCR, IDMC og Russiske myndigheter. Oppdaterte tall per 2. september. internt fordrevne på å ta slutt. Det er blitt tydelig at denne støtten ikke vil vare særlig mye lenger, legger Kritskiy til. FÅ INNRØMMELSER, MANGE ANKLAGER Situasjonen på bakken kan gjøre det vanskelig for uavhengige observatører å komme til. Som tilfellet ofte er i konfliktsituasjoner, kan tall som blir oppgitt ha blitt forminsket eller blåst opp for politisk vinning. I tilfeller der sivile er blitt drept i Øst-Ukraina, anklager begge sider hverandre for å stå bak. Peker bevisene på den ene parten, anklages ofte den andre for å ha plantet bevis som del av en svertekampanje. I den pågående ordkrigen sitter innrømmelser langt inne, men anklager sitter løst. Det kan være krevende å slå fast hvem som står bak angrep. Ukrainske myndigheter sier alle drap på sivile er begått av opprørerne, men Human Rights Watch hevder at den ukrainske hæren er skyld i minst 16 av de sannsynligvis flere hundre sivile dødsfallene. Samtidig hevder opprørerne at de har drept over ukrainske soldater, mens den ukrainske hæren selv sier tallet er på Uavhengige tall er vanskelige å oppdrive i dette klimaet. Selv hjelpearbeid ble en del av ordkrigen, da Russland i august insisterte på å sende inn flere hundre lastebiler med de sa var nødhjelp til opprørsområdene. Usikkerheten knyttet til det egentlige innholdet i bilene skapte store overskrifter - var de trojanske hester, fulle med våpen? Flere observatører og journalister meldte at mange av kjøretøyene var militære kjøretøy. Ukrainske myndigheter og det internasjonale Røde Kors (ICRC) fikk ikke den tilgangen de ønsket, og 227 lastebiler ble observert av OSSE, kryssende inn i Ukraina, uten godkjenning. Ukrainske myndigheter kalte det en invasjon, og EU, NATO og USA fordømte handlingen. President Putin, på sin side, mente han ikke hadde noe valg. Siden har Russland meldt at de vil organisere flere slike hjelpesendinger. LETER ETTER VARIGE LØSNINGER Vsevolod Kritskiy hos IDMC forklarer at hvilken framtid de internt fordrevne har i vente, beror på hvor i landet de flyktet fra. Gitt den politiske situasjonen på Krim vil internt fordrevne derfra for det meste politisk aktive eller Krim-tatarer, en forfulgt minoritet sannsynligvis forbli fordrevet i lang tid. Siden det for tiden ikke er mulig å returnere, resignerer de til å gjenbygge livene sine og integrere seg i sine nye omgivelser, for å finne varige løsninger. Fremtidsutsiktene til de fordrevne fra konfliktområdene i øst-ukraina er mer uklare. Disse har flyktet, men håper på å returnere så snart konflikten har avtatt. Allerede rapporterer flere om at folk returnerer til Kramatorsk og Slavjansk. INTERNT FORDREVNE: Denne midlertidige teltleiren er satt opp like ved byen Sevastopol på Krimhalvøya. De fleste håper på å returnere til sine hjem så snart konflikten har avtatt. Foto: NTB Scanpix. FLYKTNINGLEIRER: Denne midlertidige teltleiren er satt opp i Rostov-regionen, på russisk side like ved den ukrainske grensen. Mange av de som tar seg inn i Russland velger derimot å ikke registrere seg. Foto: NTB Scanpix. Kritskiy utdyper hvordan minoriteter, som Krim-tatarer og romfolk, er ekstra utsatt i slike situasjoner. Under andre verdenskrig deporterte Stalin hele tatarbefolkningen fra Krim, deres forfedres land, og de fikk ikke begynne å returnere før på 80-tallet. Nå må de flykte fra halvøya på ny, på grunn av trusler, trakassering og diskriminering. Deres situasjon er særlig tragisk. Jeg vil likevel si at det er det fordrevne romfolket som er i den verste situasjonen. Til forskjell fra tatarene eller etniske russiske eller ukrainske fordrevne, får romfolket vanligvis ikke den samme varme velkomsten hos vertsamfunn og myndigheter, på grunn av negative stereotyper og diskriminering. I flere tilfeller har vertsamfunnet nektet å huse romfolk. Traumene av å være fordrevet bringer mye lidelse. Å bli nektet hjelp og bli diskriminert på bakgrunn av etnisitet gjør situasjonen enda verre, avslutter Kritskiy. n 2 2 PERSPEKTIV NR

13 Verden i dag n n Dette er en generasjon av arabiske, palestinske og israelske ledere som er eksperter på å bygge murer og tunneler. Ingen av dem tok opplæring i å bygge bruer og porter. THOMAS L. FRIEDMAN rapporterer til New York Times fra Ramallah 2. august i år. Foto: Wikipedia 66% U Totalt ble 460 hjelpearbeidere drept, såret eller kidnappet i Dette er en økning på hele 66 % sammenlignet med året før. Dette er de farligste landene. Tallene angir antall voldelige angrep på hjelpearbeidere i 2013: Afghanistan: 81 Syria: 43 Sør Sudan: 35 Pakistan: 17 Sudan: 16 Foto: NTB Scanpix DEMONSTRERER: Afghanere demonstrer i Kabul etter at internasjonale styrker drepte ti sivile i et angrep i Kunar-provinsen 30. desember AFGHANISTAN Amnesty-kritikk mot USA USA har verken sørget for rettferdighet eller kompensasjon til familiene til tusenvis av sivile afghanere som er drept av amerikanske styrker siden 2001, skriver Amnesty International i rapporten Left in the Dark, som ble lansert 11. august. Den viser at selv åpenbare krigsforbrytelser under krigen i Afghanistan ikke er blitt etterforsket og overgripere går fortsatt fri. Amnestys rapport fokuserer i hovedsak på luftangrep og nattraid, begått av amerikanske styrker, inkludert spesialstyrkene Special Operation Forces. Tusenvis av afghanere har blitt drept eller skadet av amerikanske styrker siden invasjonen, men familiene deres har liten mulighet for oppreisning. Det amerikanske militære juridiske systemet feiler nærmest totalt i å holde sine soldater ansvarlige for ulovlige drap og overgrep, sier Richard Bennett, Amnestys Asia-direktør. Det var flere enn 140 sivile dødsfall i sakene som Amnestys etterforskere har gjennomgått. Ingen av disse er blitt etterforsket av det amerikanske militæret. Bare i perioden 2009 til 2013 ble over 1800 sivile afghanere drept av amerikanske soldater eller andre NATO-styrker. AFGHANISTAN: Likene av to finske kvinnelige hjelpearbeidere fra en kristen organisasjon bæres inn på et sykeshus i byen Herat 24. juli i år. De to satt i en taxi, da en motorsykkel med bevæpnede menn kjørte opp på siden av bilen de satt i og avfyrte flere dødlige skudd. NY RAPPORT Rekordmange hjelpearbeidere drept I 2013 ble 155 hjelpearbeidere drept mens de arbeidet i verdens konfliktområder. Dette er mer enn dobbelt så mange som i 2012, da 70 hjelpearbeidere ble drept. Det viser rapporten Aid Worker Security Report 2014 fra Humanitarian Outcomes. Verden er blitt et farligere sted det siste året. Dette rammer også oss som hjelper mennesker på flukt fra krig og kriser, sier Flyktninghjelpens generalsekretær Jan Egeland. Totalt ble 460 hjelpearbeidere angrepet i I tillegg til de 155 drepte ble 171 alvorlig såret og 134 ble kidnappet. Dette er en økning på hele 66 % sammenlignet med året før. I årets syv første måneder ble 54 hjelpearbeidere drept. To av disse var ansatte i Flyktninghjelpen. De ble drept i Mali da bilen de satt i kjørte på en veibombe. Foto: NTB Scanpix HJELPEORGANISASJONER Tar i bruk droner FN og flere humanitære hjelpeorganisasjoner er i ferd med å teste ut ny tekniologi i nødhjelpsoperasjoner, i følge Bistandsaktuelt, og viser til at International Organization for Immigration tok i bruk droner for å kartlegge hjelpebehovene etter at orkanen Sandy feide inn over Haiti i slutten av oktober På det humanitære feltet er det stor optimisme rundt hvordan teknologi kan hindre kriser og gjøre nødhjelpsarbeid mer effektivt. Målet er at mer av hjelpen når raskere frem til dem som trenger den, sier NUPI-forsker John Karlsrud til Bistandsaktuelt. Droner er ikke så nytt som mange tror enklere versjoner har vært i bruk siden første verdenskrig. I dag, 100 år senere, produseres droner i 57 land av 270 forskjellige selskaper, Norge inkludert. Nå har humanitære organisasjoner fått øynene opp teknologien. Som første norske hjelpeorganisasjon startet Norsk Folkehjelp for få måneder siden et testprosjekt med droner. Vi har skaffet oss en liten drone som vi tester ut i Irak. Dronen bruker vi til kartlegging av områder hvor vi skal rydde klasebomber. Nå kan vi få helt eksakte bilder av vegetasjon og ammunisjon som ligger over bakken, sier Rune Kristian Dale-Andresen, nestleder i avdeling for humanitær nedrustning i Norsk Folkehjelp. HUMANITÆR HJELP Private givere blir stadig viktigere De humanitære hjelpebehovene i verden øker, men tradisjonell finansiering fra regjeringer og institusjonelle donorer øker ikke i takt. Som et resultat av dette tvinges de private hjelpeorganisasjonene (såkalte NGO-er) til å fylle gapet hos private donorer. Land i Asia og Midtøsten bidrar i økende grad. FRA PRIVATE GIVERE Private bidrag til NGO-er var på over 25 milliarder kroner i perioden og utgjorde om lag 25 prosent av den totale hjelpen. 82% 25% 23,5 FRA PRIVATPERSONER De største private bidragene, 82 prosent, kommer fra privatpersoner og utgjorde i perioden om lag 18,5 milliarder kroner. MLDR. NOK. FRA INNSAMLINGER Verdens private hjelpeorganisasjoner samlet inn om lag 23,5 milliarder kroner i i FNs høykommissær for flyktninger ni-doblet sine inntekter fra private givere, fra 136,5 millioner kroner i 2006 til om lag 1,2 milliarder kroner i X INNTEKTEN FRA PRIVATE GIVERE Kilde: Rapporten Humanitarian Assistance From Non-State Donors utgitt av Global Humanitarian Assistanse, PERSPEKTIV NR

14 IRAK Endelig i sikkerhet NORD-IRAK/Dohuk: - Hvis vi sier vi er kristne, dreper de oss. Hvis vi sier vi er yezidier, dreper de oss. Hvis vi sier vi er kurdiske, dreper de oss. TEKST OG FOTO: Tiril Skarstein Situasjonen er forferdelig. Jeg vet ikke hva vi skal gjøre, forteller Jalal som har flyktet fra Sinjar til den kurdiske regionen i Nord- Irak. Jalal og hans familie er tydelig preget av den lange og farlige flukten fra væpnede grupper som i begynnelsen av august tok kontroll over Sinjar, nord i Irak. Familien tilbrakte seks dager strandet på Sinjar-fjellene i stekende hete, før de klarte å flykte gjennom det krigsherjede Syria og inn i den kurdiske regionen i Nord-Irak. Nesten alle som bodde i Sinjar har flyktet. De har blitt en del av det stadig økende antallet internt fordrevne i Irak. 1,8 millioner mennesker er drevet på flukt fra BER OM ØKT STØTTE: Programdirektør Rebecca Dibb i Flyktninghjelpen forklarer utenriksminister Børge Brende at hjelpeorganisasjonene trenger økt støtte, da han besøkte flyktningleiren Baharka 26. august. sine hjem siden begynnelsen av året. Historiene de forteller er brutale. FLUKTEN Vi så mennesker på veien som ga opp og døde på grunn av den utrolige heten og tørsten, men det var ingen tid til å begrave dem, forteller en familie som nå har søkt tilflukt på en skole i Dohuk. Vi hadde ikke nok vann og barna led. Jeg rasjonerte små håndfuller med vann til de minste barnebarna, slik at de skulle klare seg, forteller en bestemor i en teltleir noe mil unna. Sikkerhetssituasjonen gjorde at familiene på Sinjar-fjellene var avskåret fra all hjelp utenfra. Kun noen flyforsyninger med vann og annen nødhjelp kom etter hvert gjennom. For mange var det for lite og for sent. Et titalls barn skal ha omkommet av tørste i fjellene, rapporterer UNICEF. DE SAVNEDE Over mennesker var strandet på Sinjar-fjellene i dagevis, mange av dem yezidier, en religiøs minoritetsgruppe i Irak. De fleste har nå klart å flykte, men noen eldre og svake befinner seg fremdeles i området. Enkelte vet ingen lenger hvor er. Minst 500 yezidier skal være drept av de væpnede opprørerne. Flere hundre kvinner er tatt til fange. FN rapporterer at kvinnene utsettes for overgrep og blir solgt som sexslaver, også til land utenfor Irak. En ung slektning av Jalal er blant dem som er savnet. Hun ringte oss og fortalte at hun ble holdt fanget i Sinjar-fjellene. Det er tre dager siden etter det har vi ikke fått kontakt med henne, forteller han maktesløst. Familien frykter at de savnede snart vil være glemt. ET NYTT SINJAR Medienes søkelys skifter mot andre deler av landet i takt med at brutale angrep og fryktelige lidelser rammer nye byer og landsbyer, og driver ytterligere tusenvis av mennesker på flukt innad i Irak. Sørøst for Sinjar, 180 kilometer nord for Iraks hovedstad Bagdad, har hjelpeorganisasjoner vært hjelpeløse vitner til en humanitær katastrofe i byen Amirli. Byen var inntil nylig omringet av væpnede grupper og i flere uker kom ingen forsyninger frem til sivilbefolkningen i området. Kvinner omkom i fødsler i området, på grunn av mangel på medisinsk hjelp og det ble rapportert om akutt mangel på mat og vann. I Anbar-provinsen, der det har pågått væpnede kamper helt siden slutten av desember, gjør sikkerhetssituasjonen det fremdeles nærmest umulig for hjelpeorganisasjonene å jobbe. Halve Irak, mer enn 17 millioner mennesker, befinner seg i provinser som er rammet av borgerkrig og religiøse fundamentalister. HJELPEN MÅ FRAM Parter i en konflikt skal sørge for at sivilbefolkningen har uhindret tilgang på nødhjelp. Men både i Syria og Irak ser vi gang på gang brutale eksempler på at dette blokkeres. Beleiringer og væpnede kamper gjør det umulig å nå fram med tilstrekkelig hjelp og beskyttelse. Dette resulterer i at sivile omkommer av sult og sykdommer som kunne vært behandlet. Dette er realitetene fra Aleppo og Yarmouk i Syria til i Anbar og Amirli i Irak. Det er like barbarisk og utilgivelig hver gang, sier Flyktninghjelpens generalsekretær Jan Egeland, som besøkte Irak i begynnelsen av september. Han mener det internasjonale samfunnet ikke har tatt innover seg omfanget av krisen. Vi står overfor den største krisen i vår generasjon. Samtidig er appellene om støtte underfinansiert og den internasjo- ENDELIG I SIKKERHET: Jalal og familien tilhører minoritetsgruppen yezidier. Nå er han glad de er i live, men er sterkt preget av grusomhetene de opplevde på flukt fra islamistiske opprørsgrupper. nale diplomatiske innsatsen for liten og for ineffektiv. Hver dag vi mislykkes kan måles i tapte menneskeliv, legger han til. KAPASITETEN SPRENGT Selv i de områdene der hjelpen kommer fram, slik som i det kurdiske Nord-Irak, sliter myndigheter og hjelpeorganisasjoner med å dekke de stadig økende behovene. Mer enn fordrevne har kommet til Nord-Irak i løpet av bare noen måneder og kapasiteten er sprengt. Mennesker finner ly under broer, på skoler, i parker og overfylte leirer, mens de mest heldige har fått midlertidig husly hos familie og venner. Omfanget av krisen er overveldende. Det er et akutt behov for ytterligere finansiering for å trappe opp arbeidet. Hvis ikke frykter vi spredning av smittsomme sykdommer i de overfylte leirene. Det er også fare for at vinterkulden skal komme før vi klarer å sikre alle fordrevne et skikkelig sted å bo, sier programdirektør Rebecca Dibb i Flyktninghjelpen. Hittil har Flyktninghjelpen delt ut nødhjelp, satt opp telt og installert vann- og sanitærfasiliteter til mer enn fordrevne irakere. Fakta Humanitær krise 1,8 millioner er drevet på flukt siden begynnelsen av august i år. Halvparten av befolkningen, mer enn 17 millioner mennesker, befinner seg i provinser som er rammet av borgerkrigen. Kamphandlinger og manglende evne og vilje til å beskytte sivile og hjelpeorganisasjoner gjør det umulig å nå fram med tilstrekkelig hjelp. Dette resulterer i at sivile omkommer av sult og sykdommer som kunne vært behandlet. Mer enn har flyktet til de kurdiske områdene i Nord- Irak, som allerede huser over syriske flyktninger. HVA NÅ? De fordrevne er urolige og frykter for fremtiden. Mange ønsker å vende hjem, men aner ikke når det igjen vil være mulig. Andre frykter at de aldri vil være trygge i Irak, og drømmer om beskyttelse i Europa eller USA. Alt vi ønsker oss er trygghet, sier Jalal, i det han tar med seg familien over grensen inn i det kurdiske Nord-Irak. Jeg vil aldri tilbake til det vi har opplevd. n Selv i de områdene der hjelpen kommer fram, slik som i det kurdiske Nord-Irak, sliter myndigheter og hjelpeorganisasjoner med å dekke de stadig økende behovene. FN og hjelpeorganisasjonene mangler penger for å avhjelpe krisen. Samtidig er den internasjonale diplomatiske innsatsen svak. Totalt har Norge bidratt til 175 millioner kroner i humanitær støtte til Kurdistan og resten av Irak. 2 6 PERSPEKTIV NR

15 NANSENPRISEN 2014 Sårbare, men stolte, sterke og uredde kvinner i Colombia har i en årrekke risikert livet ved å bygge nettverk der kvinner får hjelp og lærer å beskytte seg mot vold, seksuelle overgrep og fordrivelse. I år ble «Sommerfuglene» belønnet med Nansenprisen. TEKST: Anastasia Moloney FOTO: Luca Zanetti «Sommerfuglene» Maria Victoria (50) er fremdeles forfulgt av minnet om en lørdagskveld for femten år siden. Fire maskerte og bevæpnede menn angrep fjellandsbyen Triana, hvor hun bodde med familien og 400 andre familier, omtrent 40 kilometer fra byen Buenaventura i det sørvestlige Colombia. Maria Victoria hørte skudd og da en nabo begynte å skrike «Det er Pedro, det er Pedro!», visste hun at det var mannen som var blitt skutt. Jeg løp til biljardhallen og så mannen min ligge død på gulvet. De tre sønnene våre var vitne til drapet, forteller hun. Innen en uke hadde Maria Victoria flyktet med sine tenåringsbarn og søkt tilflukt hos svigerbroren i Buenaventura. Jeg fryktet for livene våre. Det var frykt som tvang meg til å dra, sier hun. Flere år senere kom hun tilbake til Triana. Nå leder hun en støttegruppe for voldsutsatte kvinner. De er en del av kvinnenettverket som går under navnet «Sommerfuglene», og som består av totalt ni ulike organisasjoner av og for kvinner. Maria Victoria rømte landsbyen da mannen ble drept. Nå er hun tilbake og leder en støttegruppe for voldsutsatte kvinner. Gruppen er en del av kvinnenettverket Sommerfuglene. De ti kvinnene som sitter i sirkel i landsbykirken gir henne sin udelte oppmerksomhet mens hun utfører et rollespill med stor iver. Hun spiller rollen som en bedriftsansatt, som sliter med å imøtegå seksuelle tilnærminger fra sjefen, spilt av en annen kvinne. Jenter, husk de lovene som beskytter deg mot seksuell trakassering på jobben, sier hun til forsamlingen. Det handler om å eie sin egen kropp, å ta vare på seg selv og å forsvare seg selv. FRYKTREGIME Illegale væpnede grupper har innført et fryktregime i havnebyen Buenaventura i sin kamp for territorier og narkotikasmuglerruter. Kvinner og jenter er spesielt utsatt. Mange blir ofre, når de ulike gruppene demonstrer sin makt for å skape frykt i lokalsamfunn. Voldtekt, tortur, kidnappinger og henrettelser ødelegger liv og river familier fra hverandre. Tusener er blitt tvunget til å forlate byen. Det er derfor Sommerfuglene er blitt tildelt UNHCRs Nansenpris for Red Mariposas de Alas Nuevas Construyendo Futuro (Sommerfugler med nye vinger bygger en framtid) er et nettverk av kvinner som bistår, utdanner og kjemper for kvinners rettigheter. Navnet kommer fra et afrikansk konsept om at sommerfugler ikke bare representerer sjelen, men hele livets sirkel. I møte med vold og trusler hever medlemmene sine stemmer og risikerer livet for å skape en bedre framtid for kvinnene i Buenaventura. MOTSTANDSKAMP Sommerfuglene er pådrivere for å øke bevisstheten om den høye graden av vold mot kvinner i området. På tross av at de tiltrekker seg oppmerksomhet fra illegale væpnede grupper, organiserer de demonstrasjoner og marsjerer gjennom Buenaventuras gater, mens de roper «Ingen flere overgrep mot kvinner!». De tenner lys for å markere årsdagene for døde og savnede og henger opp bilder av dem på offentlige bygninger. Hver handling er et viktig symbol på motstand men som samtidig plasserer disse kvinnene midt i skuddlinjen mens de krysser byens usynlige grenser. På tross av dette, er de gjenstridige. Mot alle odds er de tre «dinamizadoras», eller inspiratorene, fra Sommerfuglene: Gloria Amparo, Maritza Cruz og Mery Medina, fast bestemt på å bli i Buenaventura. Amparo, Cruz og Medina er tre av mer enn 100 medlemmer som utsetter seg selv for store personlige risikoer i arbeidet med å støtte misbrukte og traumatiserte kvinner som ellers ikke ville hatt noe sted å henvende seg. Til fots, på motorsykkel og med offentlig transport reiser de til de farligste nabolagene for å hjelpe kvinner å få tilgang til medisinsk og psykologisk hjelp, og for å ledsage dem mens de anmelder overgrep. Gjennom regelmessige workshops lærer de også kvinner praktiske ferdigheter for å styrke deres økonomiske stilling. Siden 2010 har Sommerfuglene påvirket livene til mer enn tusen kvinner og deres familier. BRYTER STILLHETEN De tre kvinnene jobber sammen med 100 frivillige og 22 koordinatorer fra ni forskjellige grasrotkvinnegrupper i urbane og rurale områder i Buenaventura. Amparo var avgjørende i samlingen av disse kreftene som i dag utgjør Sommerfuglene. Sammen tar disse kvinnene et oppgjør med status quo og volden, fast bestemte på å bryte ned muren av frykt og taushet. Vi ble lei av ikke å bli hørt, og at ingen snakket om volden mot kvinner i Buenaventura, sier Amparo, og forklarer hvorfor n n Det handler om å eie sin egen kropp, å ta vare på seg selv og å forsvare seg selv. Jenter, husk de lovene som beskytter deg mot seksuell trakassering på jobben. MARIA VICTORIA (50) 2 8 PERSPEKTIV NR

16 CATERING: Gloria Amparo har sammen med en gruppe kvinner startet opp med catering. Her får medlemmene mulighet til å tjene penger og forsørge familien samtidig som kvinnene støtter hverandre. SYSTUE: Mery Medina (til venstre) fikk aldri anledning til å skaffe seg utdanning, men hun drømte alltid om å bli sosialarbeider. I dag driver hun en systue for om lag 30 kvinner som alle enten har mistet mannen sin eller en sønn. PÅ SKOLEBENKEN: Maritza Cruz holder workshop for unge kvinner og lærer dem om hvilke rettigheter de har og hvordan de best mulig skal unngå å bli utsatt for vold. Selv studerer hun for å bli sykepleier. HJELPER ANDRE VOLDSOFRE: Maria Victoria rømte landsbyen da mannen ble drept. Nå er hun tilbake og leder en støttegruppe for voldsutsatte kvinner. Gruppen er en del av kvinnenettverket Sommerfuglene. VONDE MINNER: Maria Victoria er tilbake i hjembyen Triana. Ved mannens grav trenger de vonde minnene seg på. 15 år er gått siden mannen ble drept av maskerte menn og hun selv og barna måtte rømme den lille fjellandsbyen. Nå leder hun en støttegruppe for voldsutsatte kvinner i Triana. Mery Medina 1964: Født i Buenaventura 2002: Slutter seg til og arbeider i stiftelsen Rom for sameksistens og utvikling (Funescodes), en kvinnerettighetsgruppe i Buenaventura. 2011: Slutter seg til kvinnenettverket Sommerfuglene. Tilbyr syklasser for kvinner for å gi dem en inntekt og utvikle nye ferdigheter Gloria Amparo 1963: Født i Buenaventura 1989: Medgrunnlegger av den lokale avdelingen i National Association of Women Farmers, Indigenous and Black Women of Colombia, en landrettighetsgruppe : Ledende pådriver for Colombias kvinnerettighetslov (1257 av 2008) 2010: Var med å grunnlegge Sommerfuglene. Maritza Yaneth Cruz 1965: Født i Buenaventura. 2011: Uteksaminert fra videregående skole i en alder av 36. Studerer nå til å bli sykepleier. 2012: Slutter seg til kvinnenettverket Sommerfuglene. Blir en av nettverkets tre representanter, sammen med Gloria Amparo og Mery Medina. hun ble med og startet Sommerfuglene i Sommerfuglene jobber etter tanken om «comadreo», eller en type fadderordning, som har en spesiell betydning i afro-colombiansk kultur. Det innebærer respekt, tillit, solidaritet og konfidensialitet. Tradisjonelt sett har faddere spilt en viktig rolle i å ta vare på og oppdra barn i afrocolombianske samfunn. I nettverket oppfordres kvinnene å opptre som faddere for hverandre og deres barn. Kvinnene, som utgjør nettverket, er lokale ledere i sine nabolag; noen er fordrevne, andre er ofre for seksuell vold i forbindelse med den væpnede konflikten, og atter andre er ofre for vold i nære relasjoner. LOV 1257 SOM BIBEL I tiår har Gloria Amparo vært en styrke og et forbilde for hundrevis av afro-colombianske kvinner. Hun spilte en nøkkelrolle i utarbeidelsen av lov 1257 av 2008, som skisserer og definerer kvinners rettigheter i Colombia. På ukentlige verksteder på tvers av Buenaventuras nabolag sprer Sommerfuglene informasjon og kunnskap om loven. Slik noen går rundt med bibelen under armen, vil vi at folk skal gjøre med lov Jeg vil evangelisere loven og de stegene en kvinne må ta for å få hjelp fra myndighetene. En utdannet kvinne som kjenner sine rettigheter, oppfører seg annerledes og har mer selvtillit, forklarer Amparo. I følge henne er det en hovedoppgave for Sommerfuglene å legge press på statlige myndigheter, slik at de gjør sin plikt å beskytte kvinner. De siste to årene har Amparo, Cruz og Medina tatt del i en pågående månedlig rundebordskonferanse. Her møter de lokale myndigheter, sivilsamfunn og internasjonale hjelpeorganisasjoner, som har som mål å komme med løsninger på den voldsspiralen kvinner i Buenaventura trekkes inn i. - Vi må være tilstede i de politiske rommene der avgjørelsene blir tatt og hvor våre stemmer kan bli hørt, sier Amparo, og legger til at Sommerfuglene er den eneste grasrotkvinneorganisasjonen i dette foraet. - Vi sier at vold mot kvinner ikke bare handler om økonomisk, psykologisk og seksuell vold og vold i nære relasjoner. Det handler også om fastgrodde forestillinger om at kvinner skal holde seg hjemme og passe på barna, og adlyde faren eller ektemannen. Dette er også en form for vold rettet mot kvinner. STEG FOR STEG Med teknisk støtte og veiledning fra FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) opptrer Amparo, Cruz og Medina også som en bro mellom Sommerfugler i byens nabolag og statlige myndigheter, som er ansvarlige for å hjelpe voldsofre. Mery Medinas hovedoppgave er å hjelpe kvinner med å få tilgang til psykologisk hjelp, bli med dem når de anmelder lovbrudd til myndighetene og å støtte dem gjennom en prosess som kan ta måneder, om ikke år. Vi ledsager kvinnene hvert steg på veien slik at de kan anmelde overgrep til myndighetene, hvis de ønsker det. For et par år siden var det ingen som anmeldte. Vi gjemte oss i frykt. Men nå, sakte men sikkert, hever vi stemmen, sier Medina. Likevel er det fortsatt mye frykt blant kvinner her. Det krever en hel del oppmuntring for å få kvinnene til å snakke om hva de har vært utsatt for. EN DRØM I OPPFYLLELSE Det som binder de tre kvinnene sammen er en felles drøm. De planlegger å bygge Buenaventuras først krisemottak for kvinner som er utsatt for overgrep. Amparo ser for seg mottaket som en trygg havn for kvinner og barna deres som har vært offer for vold i nære relasjoner og seksuell vold. Her vil de kunne lære seg nye ferdigheter og få hjelp fra psykologer, sosialarbeidere og advokater. Det vil være et sted for å hjelpe kvinner i krise. Et sted for å lære alle kvinner i Buenaventura å gjenvinne kontroll. Med andre ord, en drøm vi håper skal gå i oppfyllelse, avslutter Amparo. n FAKTA Vinner av Nansenprisen 2014: Sommerfuglene Offisielle navn: Red Mariposas de Alas Nuevas Construyendo Futuro (Sommerfugler med nye vinger bygger en framtid) Opprettet i 2010 Består av ni organisasjoner: Madres por la Vida, Rompiendo Silencio, AMU- CIB, AFRODES, JUBCA, Mujeres del concejo comunitario de Córdoba, San Cipriano, Representantes de Triana og De Zaragoza. Drives av 22 koordinatorer, inkludert tre «dinamizadoras», eller hovedrepresentanter: Gloria Amparo, Mery Medina og Maritza Yaneth Cruz. Totalt rundt 120 frivillige. Tilbyr ukentlige workshops om kvinners rettigheter, lovverk og prosessene rundt anmeldelse av lovbrudd. Mer enn tusen kvinner har deltatt på slike workshops de siste fire årene. Hjelper ofre for vold i nære relasjoner og seksuell vold. De bistår ofrene og ledsager dem til medisinske og juridiske myndigheter og politiet. Driver en mat- og spareordning i Buenaventuras fattige nabolag for å bedre kvinners økonomiske og sosiale stilling. Hjelper kvinner som er ofre for vold i nære relasjoner med å finne midlertidig husly. Øker bevisstheten om den høye graden av seksuell vold og vold i nære relasjoner. Dette gjør de gjennom demonstrasjoner og protestaksjoner, og de tar del i en månedlig rundebordskonferanse om kvinners rettigheter. 3 0 PERSPEKTIV NR

17 DRIVES PÅ FLUKT: Buenaventura er en av Colombias voldeligste byer. Regjeringssoldatene er ikke i stand til å beskytte sivilbefolkningen fra paramilitære grupper, narkotikabander og familievold. Kvinner er særlig utsatt for vold og overgrep. I hjertet av volden Et halvt århundre med krig og vold har krevd mer enn menneskeliv og drevet over seks millioner på flukt i Colombia. I hjertet av volden søker kvinner sammen for å finne styrke og håp. TEKST: Anastasia Moloney FOTO: Luca Zanetti 3 2 PERSPEKTIV NR

18 Fakta Colombia OFFISIELLE NAVN: Republikken Colombia HOVEDSTAD: Bogotá FOLKETALL: 48,3 millioner HOVEDSPRÅK: Spansk RELIGION: Romersk-katolsk (90 prosent) FORVENTET LEVEALDER: 75 år FLYKTNINGER FRA COLOMBIA: INTERNT FORDREVNE: 5,7 millioner ARBEIDSLØSHET, UNGDOM 15-24: 21,9 prosent Kilde: CIA Factbook, Flyktningregnskapet COLOMBIA/Buenaventura: Vi flyktet i all hast. Vi måtte komme oss vekk fra kuleregnet. Skytingen fant sted i nabolaget vårt. Vi løp for livet, forteller Benedicta Benancia. Dette var i Kamper mellom rivaliserende væpnede grupper hadde da i lang tid preget landsbyen hennes i Colombias vestlige provins, Valle de Cauca. Sammen med de syv barna kom hun seg om bord i en båt, som fraktet dem til havnebyen Buenaventura. Her fant hun husly hos en slektning men ingen ly fra volden. Buenaventura er en av Colombias voldeligste byer. Regjeringssoldatene er ikke i stand til å beskytte sivilbefolkningen fra paramilitære grupper, narkotikabander og familievold. Kvinner er særlig utsatt for vold og seksuelle overgrep. Drap og forsvinninger blir stadig vanligere. Offisielle tall viser at minst 150 mennesker er meldt «forsvunnet» fra Buenaventura mellom 2011 og De faktiske tallene er trolig langt høyere. Volden og frykten har drevet over mennesker på flukt fra Buenaventura i perioden 2011 til 2013, i følge offisielle tall. n n Jeg pleide å sove på et jordgulv, men på grunn av mikrokredittordningen har jeg klart å bygge huset du ser nå. BENEDICTA BENANCIA REDDET AV SOMMERFUGLER Som enslig mor kjempet Benancia med å forsørge familien og gi barna trygghet. Hun fikk jobb som vaskehjelp og selv om arbeidsgiveren hennes ga henne mat til å ta med hjem, var Benancias familiesituasjon prekær helt til den dagen hun oppdaget kvinnenettverket «Sommerfuglene». En nabo, Maritza Cruz, introduserte henne for gruppen, noe som skulle vise seg å forandre livet hennes. Da jeg møtte Benancia for et par år siden, var hun i en desperat situasjon. Jeg fortalte henne om Sommerfuglene og oppfordret henne til å delta på gruppeaktivitetene våre, forteller Cruz. Sommerfuglene er et nettverk av kvinner som driver rådgivning og gir støtte til ofre for overgrep. Aktivistene driver oppsøkende informasjonsvirksomhet i lokalsamfunnet, verver medlemmer og påvirker myndighetene til å gjøre mer for å forsvare kvinners rettigheter. Nettverket, etablert i 2010, består av ni organisasjoner og har så langt hjulpet over tusen kvinner og deres familier. Mange av medlemmene i Sommerfuglene har blitt tvunget på flukt som et resultat av Colombias væpnede konflikt, eller har hatt slektninger som har forsvunnet eller blitt drept. Mange er også ofre for fysisk eller seksuell vold. Det er deres personlige opplevelser som driver dem til å fortsette arbeidet, på tross av farene. Å BEKJEMPE SULT Gjennom Sommerfuglene har Benancia gjenvunnet kontrollen over livet sitt og unngått å bli sugd inn i hengemyren av vold og utpressing som er virkeligheten for mange kvinner i Buenaventura. Takket være kvinnenettverket har jeg venner som støtter meg og jeg føler meg aldri alene, sier 53-åringen. Benancia driver nå Sommerfuglenes mat- og spareordning i bydelen Vista Hermosa. I Buenaventura lever mer enn 80 prosent av innbyggerne i fattigdom og av disse lever 20 prosent i ekstrem fattigdom det vil si på mindre enn 2 dollar dagen. Å skaffe mat på bordet er en daglig kamp. Mat- og spareordningen, lokalt kjent bare som «næringskjeden», er i praksis en mikrokredittordning. Det har blitt en livlinje for Benancia og andre kvinner som ikke har tilgang til bankkontoer og kreditt, og er en solid støtteordningen i et område hvor jobber er sjeldne. Selv brukte Benancia sparepengene sine til å bygge et lite hus murstein for murstein. Jeg pleide å sove på et jordgulv, men på grunn av mikrokredittordningen har jeg klart å bygge huset du ser nå. Jeg hadde ikke klart å spare på noen annen måte, sier hun stolt, og peker på plankene og det korrugerte taket som hun har kjøpt gjennom årene med sparepengene sine. ET MÅL FOR VÆPNEDE GRUPPER En novemberkveld i 1995 hørte Luz Dary Santesteban skyting og så røyk stige opp fra brennende hus. Opprørere angrep landsbyen hennes Punta Ardita i Choco provinsen og tvang Santesteban, sammen med en rekke andre landsbybeboere, til å flykte. Hun kom til Buenaventura og ble etter hvert en ledende skikkelse i lokalmiljøet gjennom en rettighetsgruppe som yter støtte til kvinner som har mistet ektefeller, EGEN BANK FOR KVINNER: Benedicta Benancia flyktet sammen med de syv barna sine til havnebyen Buenaventura i I dag driver hun en privat bankog spareordning for kvinner gjennom kvinnegruppen i bydelen Vista Hermosa. barn eller slektninger i Colombias væpnede konflikt. Men som mange andre lokale ledere ble også Santesteban snart et mål for lokale, illegale væpnede grupper. En dag i 2004 dukket det opp fire paramilitære menn hjemme hos henne i La Gloria nabolaget i Buenaventura. Det var en dag som forandret livet hennes for alltid. De væpnede mennene tok den 10 år gamle datteren hennes og truet med å voldta henne. Santesteban brøt inn for å forsvare datteren. De begynte å le. De holdt en pistol mot hodet mitt mens de voldtok meg, en etter en. De stjal verdigheten min. Jeg kunne ikke kjempe imot. Jeg følte meg maktesløs, sier hun mens tårer renner nedover kinnene hennes. Mange år etterpå har hun fortsatt mareritt om det som skjedde. Du glemmer aldri det øyeblikket, voldtekten, og det som skjedde. Du husker det for alltid, sier hun og rister på hodet. Jeg mistet også mannen min etter voldtekten. Han forlot meg. Jeg har ikke vært den samme siden det. Mitt store smil var borte. «SOM Å FJERNE EN SVULST» Disse væpnede gruppene bruker kvinners kropper for å demonstrere sin makt og styrke, forklarer Gloria Amparo, en av de opprinnelige medlemmene av Sommerfuglene. De søker også hevn ved å voldta eller drepe kjæresten eller søsteren til en rival. Voldtekt er et dødelig våpen rettet mot kvinner og som ødelegger disse samfunnene. I seks år var Santesteban tyst om overgrepet i frykt for represalier og stigmaet knyttet til voldtekt. Men så møtte hun Gloria Amparo og resten av Sommerfuglene. Inspirert av en rekke workshops organisert av Sommerfuglene om kvinners rettigheter, fant Santesteban motet til å bryte tausheten. Gjennom nettverket har jeg blitt sterkere. Det har gitt meg mot til å snakke ut. Jeg forstod at jeg ikke kunne holde hemmeligheten inne i meg lenger. Da jeg anmeldte overgrepet, var det som om jeg fjernet en kreftsvulst som hadde fortært meg i årevis, smiler hun forsiktig. WORKSHOPS Disse nesten ukentlige verkstedene har blitt et tilfluktssted for kvinner som er ut- 3 4 PERSPEKTIV NR

19 SYSTUE: Om lag 30 kvinner som alle enten har mistet mannen sin eller en sønn finner støtte og arbeid på en systue. Minst 150 mennesker er meldt «forsvunnet» fra Buenaventura mellom 2011 og satt for vold og overgrep. Et slikt verksted ledes av grasrotaktivist Maritza Cruz, som ble med i Sommerfuglene for to år siden. Under en typisk regntung og skyfull dag, leder Cruz en workshop i et slitent klasserom i nabolaget Vista Hermosa, litt utenfor Buenaventura. Med lukkede øyne, utstrakte armer og håndflatene vendt mot taket, resiterer hun en kort bønn sammen med femten andre kvinner som står i sirkel. Takk, Jesus, for denne dagen du har gitt oss, begynner hun. Nesten hver uke kan man høre lyden av skyting både her og i andre utsatte områder i byen, og det er ikke uvanlig at kryssild mellom rivaliserende grupper tvinger beboerne til å gjemme seg bak lukkede dører i dager i strekk. De fleste kvinnene her, slik andre som tilhører Sommerfuglene, har opplevd en eller annen form for tap i Colombias lange krigføring. Å komme sammen gir kvinnene trøst, lindring og styrke. Cruz holder opp en plakat som viser de ulike statlige institusjonene og helsemyndighetene som har ansvar for å hjelpe voldsutsatte kvinner, og oppfordrer alle til å dele sine meninger. Husk, hvis dere ikke verdsetter dere selv, vil ingen verdsette dere, sier hun og blir møtt med anerkjennende nikk fra forsamlingen. «SITTER OG SLADRER» 16 år gamle Paula Diaz, som møter for moren som ikke kunne komme, tar flittig notater. Hun forteller at verkstedene har snudd opp ned på livet til moren. Moren min har blitt helt forandret etter disse verkstedene. Hun er nå mindre deprimert og står opp om morgenen for å delta på møtene. Hjemme har hun begynt HVOR VOLDEN HERJER: Buenaventura er en av Colombias voldeligste byer, hvor kamper mellom rivaliserende væpnede grupper preger bybildet. LÆRE FOR LIVET: Maritza Cruz (49) holder workshop for unge kvinner og lærer dem om hvilke rettigheter de har og hvordan de best mulig skal unngå å bli utsatt for vold. Selv studerer hun for å bli sykepleier. GLEMMER ALDRI: Luz Dary Santesteban har fremdeles maritt og glemmer aldri den grusomme hendelsen for ti år sien, da hun ble voldtatt i sitt eget hjem. 3 6 PERSPEKTIV NR

20 å snakke om den og den loven. Jeg tror det er viktig å lære om mine rettigheter som kvinne slik at jeg kan vokse som person, sier Diaz, som håper en dag å bli ingeniør. Likevel er det å møte opp på disse verkstedene, uke etter uke, ikke lett for mange kvinner. Noen menn misliker at konene og kjærestene deres forlater huset og blir selvstendige, sier Cruz. Enkelte menn har sagt til oss at vi må ha mye fritid, når alt vi gjør er å sitte og sladre. Og når kvinnene kommer sent hjem fra et møte, forlanger mennene deres å vite hvem de har vært sammen med. For å avslutte sesjonen siterer Cruz en tanke for dagen: Aldri gå til sengs uten en drøm. Tenåringen Diaz skriver ned frasen i notatboken. FAKTA Konflikten i Colombia : drept i en uerklært borgerkrig mellom konservative og liberale. 1958: Konservative og liberale enige om å danne Nasjonal Front i et forsøk på å ende borgerkrigen; andre partier forbudt TALLET: Venstreorienterte Nasjonal Frigjøringshær (ELN) og Colombias væpnede revolusjonære styrker (Farc), landets nåværende største gerilja, blir etablert på midten av 1960-tallet. Et par år senere etableres den maoistiske Folkets Frigjøringshær (EPL). 1978: President Julio Turbay (Liberal) starter intensiv kamp mot narkotikasmuglere. 1984: Offensiv mot narkotikasmuglere intensivert etter drapet på landets justisminister. 1993: Pablo Escobar, leder av Medellin-kartellet, blir skutt og drept under flukt fra fengsel. 1998: Konservative Andres Pastrana Arango valgt til president og begynner fredssamtaler med geriljaen. Gir Farc et friområde på størrelse med Sveits sydøst i landet. Området er forbudt for militæret : Økende rivaliseringen mellom ulike geriljagrupper og paramilitære som primært gjaldt kontrollen over narkotikahandelen fører til at volden øker år for år. Fredsprosessen halter videre, men taper etter hvert tillit i befolkningen og mister mye av sin kraft. 2002: Konservative Alvaro Uribe kåret president i første valgomgang med løfter om en skjerpet og kompromissløs kamp mot geriljaen. USYNLIGE GRENSER Mery Medina, en enslig mor med en sønn og en av koordinatorene for Sommerfuglene, sier at sårbare kvinner og krigsenker altfor ofte blir oversett og forsømt. Kvinner som har mistet mennene og barna sine blir stående ubeskyttet. Vi må kjempe mot likegyldigheten i lokalsamfunn og i statlige institusjoner når det gjelder vold mot kvinner. En måte å protestere på er å ikke holde munn, sier Medina, som også er aktiv i den lokale kirken. Kampen de fører er farlig i en by der illegale væpnede grupper kontrollerer innbyggernes liv, ofte på en måte som ikke er synlig ved første øyekast. Når og hvor folk kan gå, hvem som kan selge mat og på hvilket gatehjørne og på 2006: President Uribe vinner en ny presidentperiode med solid margin. 2008: Farcs øverste leder, kjent bl.a. under navnet Manuel Marulanda, dør under uklare omstendigheter i mars nær 80 år gammel. Tidligere presidentkandidat Ingrid Betancourt blir befridd sammen med 14 andre gisler av regjeringssoldater etter over seks års fangenskap. I jakten på geriljagrupper fører colombianske militæraksjoner over grensene til en diplomatisk krise i forholdet til nabolandene Ecuador og Venezuela. 2010: Juan Manuel Santos tar over som president. Møter Farcs tilbud om fredssamtaler med krav om at de først må frigi gisler. 2011: Senatet vedtar lov om kompensasjon til ofre for konflikten og retur av land til millioner av fordrevne. President Santos kaller loven «historisk». 2012: Farc opprørere erklærer to måneders våpenhvile da fredssamtaler med regjeringen starter på Cuba JANUAR: President Santos sier at han håper å signere en fredsavtale med Farc innen det kommende året JUNI: President Santos blir gjenvalgt til en ny fireårsperiode. Kilder: BBC, Store Norske Leksikon hvilket marked, hvem som kan besøke og overnatte hos noen andre, og til og med hvilken kjæreste en jente kan ha, er kontrollert av de væpnede gruppene. Nesten alle innbyggerne, fra gateselgere til mektige næringslivsmenn, må betale en ulovlig skatt, lokalt kjent som vacuna, til de ulovlige væpnede gruppene. De som nekter eller som ikke kan betale, blir tvunget til å forlate hjemmene sine eller risikere livet. Sommerfuglene må konfrontere disse begrensningene og farene hver eneste dag, mens de utfører sitt sosiale arbeid rundt om i byen. Ikke minst må de respektere de «usynlige grensene» som skiller gjengterritorier, så vel som det uoffisielle portforbudet som begynner kl , når solen går ned. Jeg har mange usynlige grenser som jeg ikke kan krysse, sier Gloria Amparo. Jeg har vært nødt til å forklare de væpnede gruppene hva jeg gjør og be om deres tillatelse til å gå inn i enkelte nabolag. Når de nekter meg, går jeg ikke inn. VIL BEKJEMPE MAKTESLØSHET Vold i nære relasjoner har lenge vært en daglig svøpe for mange kvinner i Buenaventura. Mellom 60 og 70 prosent av kvinnene i Colombia har blitt utsatt for vold, i følge en rapport fra Amnesty International. Det høye tallet er en direkte konsekvens av den væpnede konflikten. Fordrivelse endrer ofte tradisjonelle roller i familien og i samfunnet, noe som gjør fordrevne kvinner mer sårbare for vold i nære relasjoner. I tillegg kommer en patriarkalsk kultur og en mangel på bevissthet blant kvinner om deres rettigheter. Jeg så hvordan faren min misbrukte min mor. Maktesløshet gjør meg sint. Jeg aksepterer ikke at noen skal måtte lide sånn, sier Amparo bestemt. Når en kvinne kjenner sine rettigheter er det mulig for henne å ta sine egne valg og beslutninger. Da er hun i bedre stand til å forsvare seg selv og sitt lokalsamfunn, avslutter hun. n TILLIT, TRØST OG GLEDE: Gloria Amparo, som var en av initiativtakerne til kvinnenettverket Sommerfuglene, gir gode råd og klemmer til Ana Banguera, som har vært utsatt for vold i hjemmet. n n Når en kvinne kjenner sine rettigheter er det mulig for henne å ta sine egne valg og beslutninger. Da er hun i bedre stand til å forsvare seg selv og sitt lokalsamfunn. GLORIA AMPARO 3 8 PERSPEKTIV NR