RAPPORT FOR DE ARKEOLOGISKE REGISTRERINGER I LEVANGER SENTRUM, LEVANGER KOMMUNE, NORD-TRØNDELAG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "RAPPORT FOR DE ARKEOLOGISKE REGISTRERINGER I LEVANGER SENTRUM, LEVANGER KOMMUNE, NORD-TRØNDELAG"

Transkript

1 NIKU OPPDRAGSRAPPORT 211/2012 RAPPORT FOR DE ARKEOLOGISKE REGISTRERINGER I LEVANGER SENTRUM, LEVANGER KOMMUNE, NORD-TRØNDELAG Et samarbeidsprosjekt mellom NIKU og Nord-Trøndelag fylkeskommune Jan Brendalsmo og Eirik Solheim

2 NIKU Oppdragsrapport 211/2012 Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) Storgata 2, Postboks 736 Sentrum, 0105 Oslo Telefon: Tittel Rapport for de arkeologiske registreringer i Levanger sentrum, Levanger kommune, Nord-Trøndelag Forfatter(e) Jan Brendalsmo og Eirik Solheim Rapporttype/nummer NIKU Oppdragsrapport 211/2012 Prosjektnummer Forsidebilde Foto: NIKU/Jan Brendalsmo Sider 57 Avdeling Arkeologi Publiseringsdato Oppdragstidspunkt juni 2012 Tilgjengelighet Åpen Prosjektleder Jan Brendalsmo Prosjektmedarbeider(e) Eirik Solheim, Ian Reed Kvalitetssikrer Knut Paasche Oppdragsgiver(e) Riksantikvaren/Levanger kommune Sammendrag De arkeologiske registreringene i Levanger sentrum 2012 skulle bringe ytterligere kunnskap om kulturlagsforholdene på stedet. Arbeidet var et oppdrag fra Riksantikvaren i forbindelse med kulturmiljøfredningen av trehusbebyggelsen i Levanger sentrum. Kostnadene ble fordelt mellom Riksantikvaren og Levanger kommune. I løpet av registreringsarbeidet i 2011 var det blitt klart at i deler av sentrum nærmest Sundet fantes det kulturlag tilbake til middelalderen. Det var også blitt registrert automatisk fredede kulturminner. For 2012 ønsket Riksantikvaren å få en mer detaljert oversikt over utstrekningen av nyere tids kulturlag, samt en vurdering av bevaringsforholdene for kulturlagene i området generelt. På grunnlag av registreringene ble det utarbeidet oversiktskart for utstrekningen av de forskjellige perioders kulturlag samt en beskrivelse av deres tilstand. Kommunen utarbeidet et kart som viser hvor i dette området det er kjellere som har fjernet kulturlag. Registreringene 2012 ga dessuten ny kunnskap om hvor langt tilbake i tid det finnes spor av bosetting i sentrumsområdet, da radiologiske dateringer av materiale fra de dypeste kulturlagene viste til aktivitet fra 900-tallet og fram til i dag. Registreringene er et samarbeidsprosjekt mellom Nord-Trøndelag fylkeskommune og NIKU. Emneord Nyere tids arkeologi, registrering, middelalder, vikingtid, bybebyggelse Avdelingsleder Knut Paasche

3 Rapport for de arkeologiske registreringer i Levanger sentrum, Levanger kommune, Nord-Trøndelag juni 2012 Jan Brendalsmo, NIKU & Eirik Solheim, NTfk En flik av ei brolagt gate, eller en gårdsplass, eller et golv? 1800-tallet dukket fram rett under plenen i Sjøgata 8 (Foto: NIKU/Jan Brendalsmo).

4 Forord Forfatterne vil i første rekke få takke Hilde Monika Røstad i Levanger kommune, prosjektleder for Kulturmiljøfredning av trehusbyen Levanger, for hennes innsats med å legge best mulig til rette for årets registreringsarbeid. Takk til grunneierne som lot oss grave huller i gårdsplasser og plener. Gravemaskinfører Arve Munkeby i Levanger kommune hadde ei særs stødig hand med skuffa. Per Anker Johansen øste nok en gang av sine dype kilder av lokalkunnskap. Takk til Levanger bibliotek og Levanger museum for bruk av bilder fra deres store samling (www.levangsbilder.no). Til slutt en stor takk til folk på Levanger for deres store og positive interesse for vårt arkeologiske arbeid, og for delaktighet i de arkeologiske observasjoner enkelte hadde gjort gjennom årene. Forarbeidet for registreringene ble utført av Ian Reed, felt- og etterarbeidet av Jan Brendalsmo og Eirik Solheim. Oslo/Steinkjer, november 2012 Jan Brendalsmo Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) Eirik Solheim Nord-Trøndelag fylkeskommune (NTfk) De arkeologiske registreringene var et prosjekt med mange involverte parter. (Foto: Marie Kimo, NTfk.) 2

5 Innhold 1. Innledning Det formelle grunnlaget for de arkeologiske registreringene i Levanger sentrum Metode og dokumentasjon Hovedtrekk ved resultatene i Boreprøver høsten Forutsetningene for valg av registreringspunkter i Registreringspunkter/-grøfter Kulturhistoriske resultater 2012 (se bilag 1) Automatisk fredede kulturlag (mulige bosetningsspor) Automatisk fredede kulturlag (dyrkingsspor) Nyere tids kulturlag ( ) Kulturlagenes utstrekning Kulturlagenes karakter og bevaringsforhold Automatisk fredede kulturlag Kulturlag yngre enn Områder med allerede fjernede kulturlag Konklusjon Bilag Bilag 1: Stratigrafi Grøft 1 (gårdsplassen i Kirkegata 15A-P, Sundet terrasse/apotekerkvartalet) Grøft 2 (steinlagt plass i Kirkegata 16B, «Festiviteten») Grøft 3 (gårdsplassen i Jernbanegata 31A) Grøft 4 (gårdsplassen i Sjøgata 12) Grøft 5 (gårdsplassen i Sjøgata 8) Grøft 6 (gårdsplassen i Kirkegata 20) Bilag 2: Keramikk fra undersøkelsene i Ian Reed Bilag 3: Steinkjellere Bilag 4: Radiologiske dateringer Bilag 5: Dokumentasjonsmateriale

6 1. Innledning De arkeologiske registreringene som ble gjennomført i Levanger sentrum juni 2012 var en fortsettelse av de arkeologiske registreringer i juni Formålet var å framskaffe ytterligere informasjon om forekomsten av kulturlag i avgrensede områder på halvøya, dvs. en utvidet kartlegging og dokumentasjon av utbredelse, karakter og tilstand på etterreformatoriske kulturlag i Levanger sentrum. Forarbeidet ble utført av Ian Reed (Norsk institutt for kulturminneforskning, NIKU) i samarbeid med Hilde Monica Røstad i Innherred samkommune (prosjektleder Kulturmiljøfredning Levanger sentrum). Feltarbeidet ble utført av Jan Brendalsmo (NIKU) og Eirik Solheim (Nord- Trøndelag fylkeskommune, NTfk). Digital innmåling av registreringsarealene ble utført av firmaet Vitec AS. Registreringsarbeidet er finansiert av Riksantikvaren (RA). Arkeologi i sentrum (Foto: NIKU/Jan Brendalsmo). 2. Det formelle grunnlaget for de arkeologiske registreringene i Levanger sentrum I løpet av to uker i juni 2011 gjennomførte NIKU og NTfk registreringsarbeider i Levanger sentrum på oppdrag for RA. Formålet var for det første å registrere, påvise og avgrense automatisk fredede kulturminner innenfor planområdet for kommunens reguleringsplan for Levanger sentrum; for det andre å identifisere, lokalisere og beskrive de etterreformatoriske kulturlagenes utstrekning og karakter innenfor planområdet i forbindelse med Riksantikvarens kulturmiljøfredning i Levanger sentrum; for det tredje å identifisere, avgrense og registrere den middelalderske kirkegården i Levanger sentrum. Disse arbeidene ble gjennomført i områdene fra Sundet i vest til Levangerelva i øst, og fra Kirkegatas avslutning i sørvest og nord til Helga den Fagres gate (fig. 1). Det er NTfk som etter Kulturminneloven med forskrift har ansvaret for 9-registreringer og som derved hadde den formelle prosjektledelsen. NIKU hadde fått i oppdrag fra Riksantikvaren å avgrense den middelalderske kirkegården (jfr. 9) samt foreta registrering av de etterreformatoriske kulturlagene. I tillegg ble NIKU engasjert av NTfk for å bistå i 9-registreringene på grunnlag av sin brede kompetanse fra arkeologiske arbeider i middelalderbyene. 4

7 Fig. 1. Lokalisering av gamle grøfter som ble åpnet juni-juli 2011 i Levanger sentrum. Kirkegata løper fra kartets sørvestre hjørne forbi kirken og opp mot nordøst. Grøftene 1, 2 og 5 ligger nær Levanger gårds gamle tunområde, grøft 1, 2, 4 og 15 ligger nær den middelalderske kirkegården, grøft 1, 3, 4, 6, 7, 18 og 9 ligger nær øvrig antatt bebyggelse i middelalderen, grøft 11, 12 og 19 ligger nær det eldste kjente området for markedsplassen. Samtlige grøfter 1-19 var ment å skulle fange opp kulturlag fra nyere tid. Kartproduksjon: NTfk/Sindre Arnkvern/Eirik Solheim. Etter at resultatene fra de arkeologiske registreringene 2011 forelå i form av en rapport fra NIKU og NTfk, ønsket RA at det i 2012 skulle gjennomføres ytterligere registreringer for å få et sikrere grunnlag for å belyse utbredelsen av de etterreformatoriske kulturlagene (oppdragsbestilling , 10/ ). NIKU utarbeidet deretter en revidert prosjektplan og budsjett for nødvendige supplerende undersøkelser og samordnet denne med supplerende påvisningsundersøkelser av automatisk fredete kulturlag etter kml. 9 i regi av NTfk. 3. Metode og dokumentasjon De seks grøftene ble åpnet med gravemaskin med skuffbredde 1 m. Topplaget ble fjernet maskinelt og resten deretter gravd stratigrafisk for hand. Unntaket var grøfta i Kirkegata 15. Her ble det tidlig klart at det var dype, moderne grøfter for vann, kloakk og avløp inne på gårdsplassen. Grøfta ble derfor utvidet noe for å finne urørte, avsatte kulturlag eldre enn 2000-tallet. Slike viste seg å være bevart under ca. 1 m tykke masser fra 2000-tallet i et område på rundt 1 m 2 nordligst i grøfta. I samtlige grøfter ble gjenstander samlet inn for datering av lagene. Prøver ble tatt fra utvalgte lag for radiologisk datering. Deretter ble profilene renset og dokumentert ved tegning i skala 1:20 og beskrivelse. Underveis i gravingen og etter profilrensing ble situasjoner dokumentert med digitalt foto (JPG og RAW). Samtlige grøfter ble målt inn med CPOS. 5

8 4. Hovedtrekk ved resultatene i 2011 Automatisk fredede kulturminner og kulturlag (eldre enn reformasjonen 1537) ble i 2011 påvist innenfor et smalt belte fra og med Kirkegata og ned-/vestover mot Sundet, muligens helt fra Holbergs gate i nord til Grønns gate i sør. Med andre ord øverst på ryggen av halvøya og i skråningen ned mot Sundet (fig. 1-2). I dette området inngår det historiske tunet på Levanger gård og middelalderkirken med kirkegård. På grunn av de kraftige utfyllingene utover i Sundet på og 1900-tallet, samt landhevingen, må strandlinjen mot Sundet i tidlig historisk tid søkes ca. 5 m høyere opp og noen titalls meter lenger inn om lag ved nåværende Sjøgata. Fig. 2. Gatenavn i Levanger sentrum. Undersøkelsespunkter 2011 markert. Kartproduksjon: Sindre Arnkvern. Noe uventet ble det registrert spor etter aktiviteter fra tiden før 1000-tallet. Muntlige opplysninger om en (sannsynlig) førkristen grav påtruffet i 1980 i krysset Kirkegata/ Sundgata, rett nordøst for den gamle kirkegården, gjør det sannsynlig at det her er funnet en rest av et gravfelt fra førkristen tid. I Grønns gate utenfor Kirkegata 13B (grøft 5, fig. 1) ble det påtruffet en struktur tolket som veggrenne for en bygning. Ut fra øvrige funn og dateringer av denne type konstruksjonsmåte i Trøndelag er det rimelig å oppfatte veggrenna som del av en bygning fra tiden ca I og med at den ligger i skrånende terreng ned mot Sundet er trolig naust en mer sannsynlig tolkning enn langhus. Med unntak for en flik av et mulig bosetningslag helt vest i Sverres gate, og en rest av mulige middelalderlag i Kirkegata nær kirken, er det ikke registrert entydige middelalderske kulturlag i området. Radiologiske dateringer viste at de sandige massene på høydedraget vest for Kirkegata er blitt ardet i middelalderen, men i disse åkermassene var det blandet inn keramikkskår og annet avfall fra til 1800-tallet. Både det mulige bosetningslaget vest i Sverres gate og spesielt dyrkingslagene inneholder lite organisk materiale. Trolig kan dette forklares med at det organiske innholdet til en viss grad er nedbrutt pga. den sandige undergrunnen, men kanskje helst ved at avleiringshastigheten for kulturlag har vært lav. Altså at den type aktivitet som skaper kulturlag fast bosetning med husdyrhold har vært begrenset over lang tid, eller at den har vært periodisk, slik at organisk materiale har fått tid til å råtne før nytt er blitt påført. Dateringene av dyrkingslagene viser kun at det har vært åker- og/eller hagebruk oppe på ryggen av halvøya siden 1300-tallet og fram til slutten av 1800-tallet da bebyggelsesarealet var blitt utvidet. Prøveresultatene gir ikke grunnlag for å 6

9 hevde at det ikke kan ha vært jorddyrking der i tiden før 1300-tallet, da andre forhold viser til aktiv bruk av området tilbake til yngre jernalder. Som rimelig er ble de kraftigste forekomster av kulturlag fra etter midten av 1500-tallet påvist i de lavest liggende partiene av halvøya. Både mot Sundet og i området ved jernbanestasjonen er det fra 1700-tallet og helt fram til nærmere 2000 blitt deponert masser for å vinne inn nytt land egnet for bebyggelse og infrastruktur. At enkelte dyrkingslag i undersøkelsesområdets utkanter inneholdt spor etter jordbearbeiding (åker- eller hagebruk) over lang tid er heller ikke overraskende, da eldre kart og avbildninger viser at bebyggelsen fram til siste halvdel av 1800-tallet ikke strakte seg særlig lenger øst enn Kirkegata eller lenger nord enn Tordenskjolds gate. De arkeologiske registreringene bekrefter dette. 5. Boreprøver høsten 2011 I tillegg til de 19 undersøkelsesgrøftene skulle det tas opp tre boreprøver i områdene for de tidligere elveslyngene (meanderne) på Levangerhalvøyas østside mot Levangerelva. Det ble boret ett hull på Torvet og to på gamle Levanger Stadion (fig. 3a-b). Fig. 3a-b. Kartet til venstre viser hvor boreprøven på Torvet ble tatt, til høyre lokaliseringen av de to boreprøvene på gamle Levanger Stadion. Kartproduksjon: NIKU/Ian Reed. Formålet med de arkeologiske registreringene var å dokumentere eventuelle kulturlag i de to gjenfylte meanderne. Undersøkelsen viste forekomst av drøye 2 m tykke kulturlag fra nyere tid på torget, men det ble ikke registrert kulturlag på stadion. På Torvet ble det tatt opp en 3 m dyp boreprøve. Denne besto i det store og hele av en rekke brunfargede lag med stort innhold av organisk materiale. 2,2 meter under dagens overflate på Torvet lå et tynt jordlag med mye trekull, muligens spor av bybrannen i Kulturlagene ned til 1,60 m under overflaten inneholdt biter av maskinprodusert rød teglstein og må dateres til midten av 1800-tallet eller senere. Mellom 2,20 m og 3,00 m var massene trolig sedimentert i relativt stillestående vann, forekomst av mindre fragmenter av rød teglstein i den øvre del av disse lagene tyder på at de kan dateres til tiden etter Overgangen til den opprinnelige undergrunnen har nok ligget mellom 2,20 m og 3,00 m, men dette var ikke mulig å avgjøre med sikkerhet på grunn av de fuktige forholdene (grunnvannet) og det at de fleste lagene var misfarget av organisk materiale. 7

10 Fig. 4. Levanger sentrum etter bybrannen 1897, Brusvebrua i forgrunnen. Borehullet på det nåværende Torvet ble tatt i det lavtliggende området til venstre for det bakerste teltet på dette fotoet (www.levangerbilder.no). Årsaken til at det ikke ble påvist kulturlag i boreprøvene på gamle Levanger stadion er at prøvestedene ikke har truffet meanderen. Massene som er registrert i det øverste ca. 0,50 m representerer trolig avretting av området i forbindelse med anlegget av Levanger stadion tidlig på 1900-tallet og selve baneoverflaten øverst. Et lag brun, siltholdig jord på 0,4 0,6 meter under dagens overflate er trolig dannet på naturlig vis i tiden da området var dekket av kratt og periodevis ble oversvømt. Alle lag under sistnevnte er trolig elveavleiringer eller marine avsetninger. Det er likevel klart at det må finnes bevarte kulturlag i denne søndre meanderen, i og med at den vises som en nylig avdemmet del av det gamle elveløpet på kartet fra 1844 (fig. 5a-b). Det meste av kulturlagene vil rimeligvis være gjenfyllingslag fra tiden etter 1844, men det er også en viss sannsynlighet for forekomst av kulturlag eller konstruksjoner fra middelalderen. Dette fordi bygården Skeggia Brekko, nevnt i erkesetets jordebok fra første halvdel av 1430-tallet, ifølge denne kilden skal ha ligget i området mellom middelalderkirken og dette gamle elveløpet («sør for kirken nedenfor almannaveien ned til elva»). 8

11 Fig. 5a-b. Kartet til venstre viser de gamle elveløpene (sort/skravur) lagt inn på dagens digitale kommunekart (rødt). Grønn linje representerer middelvannstand ca. år 1000 (5 moh.), sort linje viser strandlinje Kartet til høyre viser bebyggelse og gateløp 1844 (grå skravur) lagt inn på dagens digitale kommunekart (rødt). Kartproduksjon: Troels Petersen/Jan Brendalsmo. 6. Forutsetningene for valg av registreringspunkter i 2012 De arkeologiske registreringene i 2011 frambragte mye ny kunnskap om forekomst, utstrekning og karakter av kulturlagene i Levanger sentrum. Det ble dokumentert både før- og etterreformatoriske aktiviteter i området fra Kirkegata og ned mot Sundet, samt nyere tids utfyllinger i de lavere områdene øst mot Levangerelva. Videre ble middelalderkirkegårdens avgrensning påvist ved hjelp av eldre kart. Det ble også gjennomført registrering av eldre steinkjellere i Levanger sentrum, samt registrering av gjenanvendte steiner fra den revne middelalderkirken. På tross av gjennomgang av kommunens kart og samtaler med personale fra kommunen, framkom det ikke tilstrekkelig nøyaktige opplysninger under forarbeidene som antydet at bæremassene var blitt skiftet ut i store deler av sentrums gatenett. Dermed ga ikke registreringene de overgripende resultater om kulturlagenes utbredelse og karakter som man hadde håpet på. Derfor ble det bestemt å gjennomføre en begrenset registrering i 2012 i områder som ikke ga de ønskede resultater i

12 Fig. 6. Utsnitt av foto tatt i tiden mellom de store bybrannene i 1877 og I bakkant av Levangerelva (parallelt med strandlinjen i forkant, skjult av tett løvskog) kan vi se Kristineborg til venstre, Brusve helt til høyre. Legg merke til åkerflatene mellom Levangerelva og bebyggelsen langs Sundet (jf. fig. 11) det var i dette lavereliggende området jernbanestasjonen sto ferdig i (Levangerprospekt III, Fotograf ukjent.) (www.levangerbilder.no). 7. Registreringspunkter/-grøfter 2012 Fig. 7. Figuren viser hvor de seks supplerende registreringsgrøftene ble tatt opp i Kirkegata 15 (1), Kirkegata 16B (2), Jernbanegata 31A (3), Sjøgata 12 (4), Sjøgata 8 (5) og Kirkegata 20 (6). Digital bearbeiding og kartproduksjon: NTfk/Sindre Arnkvern. 10

13 På denne bakgrunn ble det bestemt at det i 2012 skulle tas opp seks små registreringsarealer på 1 x 1 m ned til elveavsetninger og marine avleiringer for å framskaffe supplerende opplysninger om kulturlagsforekomsten og dennes alder, karakter og utstrekning samt lagenes bevaringsforhold. Det ble prioritert å legge grøftene inne på gårdsplassene i kvartaler der en mente det var sannsynlig å finne urørte kulturlagsavsetninger fra dagens overflate og ned til naturbakken (fig. 7). Målet var at resultatene fra registreringene i 2011 og 2012 til sammen skulle gi et tilstrekkelig grunnlag for å utarbeide oversiktskart som viser kulturlagenes utstrekning innenfor reguleringsplanområdet. 8. Kulturhistoriske resultater 2012 (se bilag 1) Automatisk fredede kulturlag (mulige bosetningsspor) Da boligblokka Sundet terrasse i Apotekerkvartalet ble bygd 1999/2000 ble det gravd bort flere hundre kubikkmeter masse. Disse massene vet vi nå besto av 700 års kulturlagsavsetninger. I tillegg til å grave ut ei byggegrop, ble det også fjernet masser inne på gårdsplassen i kvartalet. Dette vistes tydelig i registreringsgrøft 1 (Kirkegata 15), da det helt ned til ca. 1 m under asfalten fantes omrotede masser fra 2000-tallet. Under disse påførte massene kom vi rett ned på kulturlag fra 1200-tallet. Avsetningene fra ca til 2000 var altså blitt fjernet under byggearbeidene, og i byggegropa er alt borte. Fig. 8. Utsnitt av kart over Levanger sentrum med nåværende bebyggelse (rødt) og med bebyggelse og gater fra 1844-kartet (grått). Grønn linje viser middelvannstanden rundt år 1000 (5 moh.). Sundet til venstre (blått). Plasseringen av grøfta i Apotekerkvartalet (Kirkegata 15) vises ved blå sirkel. De sorte firkantene viser de steinkjellere som i 2011 var kjent i dette området. Det øverste av de bevarte, eldre kulturlagene var et kompakt lag med organisk materiale ispedd brent leire, ubrente dyrebein og noen mindre steiner (lag 6). Under dette fulgte ytterligere to eldre, avsatte lag bestående av kompakt, sterkt organisk jordmasse med mindre steinheller spredt i overflaten av begge lag (lag 7-8). Under disse fulgte marint avsatte masser: sand, grus og silt. Det ble tatt prøver av lag 7 og 8 for radiologisk datering. Lag 7 ble datert til tidsrommet , lag 8 til tidsrommet hhv (alle dateringer er ved 2 sigma, dvs. 95 % sannsynlighet for at prøvematerialet skal ha denne dateringen). 11

14 Fig. 9. Loddfoto av det grusholdige laget med spredte, flate steinheller (lag 7). Det blåsvarte partiet i nedkant av bildet er diesel fra byggearbeidene da boligblokka Sundet terrasse ble etablert 1999/2000. Oppe i fotoets høyre hjørne vises et lysere, brunlig lag som skjærer oppover mot venstre. Dette er fyllmassen i ei moderne grøft. (Foto: NIKU/Jan Brendalsmo) Det vanskelige spørsmålet er hva disse tre lagene representerer. Hva slags aktivitet er det vi har funnet spor etter? En rimelig mulighet er å tolke dem som spor av bosetning. De er kompakte, hvilket betyr at de er godt nedtråkket. De inneholder mye organisk materiale, noe som betyr at aktiviteten på stedet har vært konstant over (relativt sett) lenger tid. De flate steinene kan være lagt ut som et gulvdekke inne i en bygning, men de kan også være lagt ut på en gårdsplass eller i et åpent område for å gjøre forholdene mindre gjørmete på våren og høsten. Vi fant ingen spor etter bygningselementer stolpehull, syllstokker, syllmur og som kunne avklart spørsmålet om bygning eller ikke. Det ble heller ikke funnet gjenstander i disse lagene, hvilket også kunne ha speilet hva som har skjedd på stedet. Uansett funksjon (bygning eller gårdsplass) viser de tre lagene til en til dels kontinuerlig aktivitet på stedet på 800/900-tallet og 1100/1200-tallet. Hadde aktiviteten vært mer sporadisk ville det organiske innslaget i lagene vært betraktelig mindre og mer forråtnet, slik vi kan observere det i de dokumenterte åkerlagene andre steder i Levanger. Det er likevel en stor forskjell fra hvor raskt lagene ble avsatt i middelalderbyene, og hvor en kan finne husholdningsavfall og andre gjenstander i nær samtlige kulturlag og der det organiske innholdet er langt bedre bevart. Det betyr at aktivitetene på stedet har vært mer sporadiske enn hva vi finner i middelalderbyene, og at syslene folk har drevet med ikke har medført så mye søppel og annet avfall. Laget over ( ) har samme karakter som det eldste laget, hvilket antyder at måten området har vært brukt på kan ha vært så noenlunde den samme gjennom nærmere 400 år. Det er også mulig å tolke dateringene slik at det har vært et opphold i bruken av området på 1000-tallet, eller at det har vært en annen type bruk som ikke har 12

15 ført til avsetning av denne type kulturlag. Det skal nevnes at det ble tatt ut en prøve for radiologisk datering i et brannlag direkte på naturbakken rett etter at byggegropa for Sundet terrasse var ferdig gravd, og denne ga som resultat en datering til I og med at vi ikke har mer kunnskap om hva dette brannlaget representerer, bortsett fra at det trolig viser til aktivitet i Apotekerkvartalet på 1000-tallet, er det vanskelig å knytte det til årets to daterte kulturlag. Det er to mulige og sannsynlige tolkninger av type bruk, og som begge så å si «ligger oppe i dagen». For det første kan lagene være rester av aktivitetene på Levanger gård i tiden før tunet ble flyttet ut av tettbebyggelsen. Ifølge kildene er Apotekerkvartalet gårdens gamle tunsted: «inntil kirkeplanken sørvest for kirken». En eldstedatering av Levanger gård til 800/900-tallet er absolutt en mulighet, i og med at beliggenhet og navnetype viser at gården er skilt ut fra en annen og eldre gård trolig den gamle storgården Halsan. Dette navnet kommer av ordet hals, og gården ligger da også på en hals mellom Levangerelva og Eidsbotn. En annen mulig forklaring er at disse kulturlagene er spor etter et «handelssted»/ utvekslingssted, en kaupang eller kaupsted. En kaupang på Levangerhalvøya i vikingtida vil ha vært betraktelig mindre i utstrekning og omfang i sin samtid enn for eksempel Nidaros, men funksjonen ville ha vært mye den samme. Levanger kan i så fall oppfattes som Halsans havn nordligst på gårdsvallet, ei «stille bukt» (Lifangr) hvor det var greit å legge til for større båter og skip. I så fall kan det være at kaupangen ble opprettet fra Halsan før gården Levanger ble etablert. Ifølge en lokal tradisjon som Schøning refererer i 1774 skal «det eldste Levanger» (dvs. før det ble bebyggelse på Levangerhalvøya) ha ligget inne i Eidsbotn nedenfor Halsteinan. Skulle en feste lit til denne tradisjonen, kunne den være en peker mot et utvekslingssted nærmere tunet på Halsan på et tidspunkt før vikingtiden. Navnet Levanger er belagt første gang i Ormstungesaga, nedskrevet i andre halvdel av 1200-tallet men sagt å beskrive hendelser tidlig på 1000-tallet. Deretter er det nevnt i brev om makeskifte mellom erkebiskopen og hans kapitel i 1336 og Disse tre omtalene kan leses slik at det er tale om Levanger som noe annet og mere enn en gård, et tettsted. Levanger som gård er sikkert belagt først på 1430-tallet, da erkebiskop Aslak kjøpte ytterligere parter i den og gjorde den til avlsgård. Samtidig framgår det at erkesetet også eide bygårder og åkerteiger på stedet. På 1430-tallet er det tydelig at Levanger var både gård og utvekslingssted. Kan det samme ha vært tilfellet også på 800/900-tallet? Nær samtlige vikingtidskaupanger ble etablert på grunnen til en storgård. Disse forhold vil bli kommentert på nedenfor når dateringene på åkerbruket trekkes inn. Automatisk fredede kulturlag (dyrkingsspor) Som i 2011 ble det også i 2012 registrert dyrkingslag flere steder oppe på ryggen langs Kirkegata: i Sjøgata 8 og 12 og i Kirkegata 16B. Åkerlaget i Sjøgata 12 ble radiologisk datert til tidsrommet hhv , dvs. samme tidsrom som de eldste åkerlagene i fjorårets registrering. I Sjøgata 8 ble det vi oppfattet som et åkerlag, men med noe mer organisk innhold enn de øvrige åkerlagene, datert til tidsrommet Det kan være at det høyere fettinnholdet antyder nærhet til bebyggelse og dermed mer dyre- og menneskemøkk, men det kan også være tilfeldigheter i prøvematerialet som gir en noe eldre datering enn for de øvrige prøvene fra dyrkingslag. Et åkerlag er tross alt resultat av lengre tids omroting og dermed tilførsel av eldre/yngre organisk materiale. Fraværet av åkerlag i Kirkegata 20 skyldes at overflaten av de marine avsetninger, dvs. det sandlaget som ble ardet, er blitt fjernet av yngre avfallsgroper. At det derimot ikke ble dokumentert åkerdyrking under bosettingslagene i Kirkegata 15 er interessant. Dette kan bety at det ikke ble dyrket ute på Levangerhalvøya før det ble etablert bosetning der ute. Med unntak for i Sjøgata 8, der 13

16 det nederste laget før de marine avleiringer er av en noe annerledes karakter, er samtlige dyrkingsspor så langt er datert til og 1400-tallet. Også i Jernbanegata 31A ble det dokumentert et lag tolket som et mulig åkerlag, men dette hadde en noe annen karakter enn dyrkingslagene oppe rundt Kirkegata. Det inneholdt mere leirpartikler enn sand, og samtlige keramikkskår funnet i laget var fra 1800-tallet eller yngre. Det ble heller ikke registrert spor etter ard eller plog i de marine avsetninger under dette laget, noe som ofte ble dokumentert under åkerlagene langs Kirkegata. Trolig er ikke dette noe omrotede laget et resultat av åkerdyrking, men heller et resultat av omroting av massene i forbindelse med husbygging etter bybrannen i Denne type leirholdige masser er da heller ikke det jordsmonnet som ble benyttet til åkerbruk før den skarpe jernplogen som skar av de seige rotsystemene ble vanlig utover i andre halvdel av 1800-tallet (fig ). Fig. 10. Profilen i grøfta i Jernbanegata 31A. Det gråbrune, underste laget med tydelig innhold av leirpartikler er mest sannsynlig et omrotet lag fra byggeaktivitet tidlig på 1900-tallet. Dyrkingslagene oppe på ryggen ved Kirkegata inneholdt i all hovedsak gulbrun, finkornet sand. (Foto: NIKU/Jan Brendalsmo). 14

17 Fig. 11. Levanger sett fra Røstad (fra nordøst) mellom 1831 og De grønne arealene øst og nord for bebyggelsen er åker, beite eller slåttemark. Dersom kulturlag som viser til ardbruk og åker skulle være avgjørende for vår oppfatning av hvilke aktiviteter som fant sted på Levangerhalvøya på 800/900-tallet, så ville den rimeligste av de to tolkningene være at Levanger på denne tiden var et utvekslingssted/kaupsted. Og altså at gården Levanger ble etablert først et sted på eller 1100-tallet. Når vi likevel ikke bør konkludere i forhold til type aktivitet på Levangerhalvøya i dette tidsrommet, er det fordi materialet foreløpig er svært begrenset. Det er tale om et lite «kikkehull» i Apotekerkvartalet på 1x1 m, tre avsatte kulturlag og to radiologiske dateringer. Dessuten er det ikke funnet gjenstander i disse tre lagene og som kunne gitt støtte til den ene eller andre tolkningsmuligheten. På den annen side er det nå sikkert at det var aktiviteter på stedet fra 800/900-tallet til 1100/1200-tallet, og at disse aktivitetene var av en slik karakter og omfatning at det ble avsatt organiske kulturlag som er bevart fram til i dag. 15

18 Fig. 12. kartet viser i hvilke grøfter det er tatt ut prøver for radiologisk datering, samt hvilke dateringer disse prøvene har resultert i. Kartproduksjon: NIKU/Troels Petersen/Jan Brendalsmo. Nyere tids kulturlag ( ) I grøftene i Sjøgata 8 og 12 ble det funnet skår av kleberkar (som kan være fra 1500-tallet) og krittpipestilker fra 1600-tallet, men disse lå i lag tolket som resultat av dyrking (åkerlag). For et generelt overblikk over keramikken, se bilag 2. Funnene daterer således ikke lagene de ble funnet i, men de viser at det har vært aktivitet langs Sundet på denne tiden. Vi har ingen kart som kan bekrefte bosetning i området på 1600-tallet, men i skattelister og andre dokumenter omtales en rekke husmenn og strandsittere under Levanger gård. Disse har rimeligvis holdt til i dette strøket. I tillegg er det nær sikkert at den ene av steinkjellerne i Apotekerkvartalet det eldste tunområdet for Levanger gård er bygd på 1600-tallet. På denne tiden lå Levanger gård til kronen og ble bygslet bort, og brukerne dro store inntekter av Levangsmartnan bl.a. ved å ta en avgift av markedsfolka for leie av gårdens grunn mens handelen pågikk. Fra 1700-tallet ble det funnet keramikkskår, deler av krittpiper og skår av glassflasker i grøftene i så vel Sjøgata som langs østsiden av Kirkegata (nr. 16B og 20). Heller ikke i disse tilfellene kan vi med sikkerhet si at gjenstandene viser til bosetning og aktivitet knyttet til denne, da lagene også inneholder keramikkskår og annet fra 1800-tallet. Så igjen: gjenstandene daterer ikke lagene de ble funnet i, men de viser at bosetningen i området og aktiviteter knyttet til denne da var blitt utvidet til 16

19 å omfatte også østsiden av Kirkegata i strøket nærmest kirken. Bosetning langs Sundet og oppe på ryggen ved Kirkegata bekreftes av nybygde steinkjellere i Sjøgata 20, Sjøgata 16, Sjøgata 8 og den yngre kjelleren i Kirkegata 15. Slik bosetning bekreftes videre av det skissepregede militærkartet fra 1725 (fig. 36), og den vises tydelig på et detaljkart fra 1758 (fig. 13). Fig. 13. Geometrisk Kart over endeel af Levanger langs Soe Siden samt den tvert overfor liggende Situation paa den anden Side af Sundet til færgemandens boepæl som alt blev opmaalet og Kart anlagt Den 18. Maji og paafølgende Dag af O. Lyng. Kartet er trolig tegnet i 1758, ifølge Per Anker Johansen. Det som er verdt å merke seg er at på et detaljkart som dette er de enkelte bygninger innenfor bygårdene tegnet inn. Dessverre omfatter ikke de detaljerte deler av kartet de områder hvor de arkeologiske grøftene ble lokalisert, men det viser muligheter for kommende arkeologiske arbeider. Fra 1800-tallet derimot ble det registrert både kulturlag avsatt på stedet samt deler av steinlagte arealer, mest trolig gårdsplasser eller veier inne på gårdsplassene. Disse direkte spor etter bygårder med indre gårdsplasser kan dateres til rundt 1800 eller tidlig på 1800-tallet. Steinlegginger ble påtruffet i Sjøgata 8, Kirkegata 16B og Kirkegata 20, altså i de samme områder som der det ble registrert aktivitet også på 1700-tallet. Også i Sjøgata 12 var det klare spor av aktivitet på 1800-tallet, men her støtte vi ikke på annet enn tynne lag med husholdningsavfall. Slike steinlegginger er rimeligvis indikasjoner på økt velstand blant gårdeierne langs Sundet, men også i enkelte gårder på innsiden av Kirkegata ser vi samme fenomenet. Nye steinkjellere i Levanger ble bygd i løpet av århundret, av de bevarte finnes det en i Kirkegata 20. Bybrannen i 1897 kunne spores i Sjøgata 8 og Kirkegata 20 og muligens også i boreprøven på Torvet, men ikke i Kirkegata 16B eller Sjøgata 12. Ifølge fotografiet fra 1897 (fig. 4) ser denne brannen ut til å ha omfattet all bebyggelse langs Sundet, mens bygningene nordøst i byen, der Martnan tidligere ble holdt, gikk fri. Det er således litt underlig at den ikke kunne spores også i Sjøgata 12 og Kirkegata 16B. De to eldre bybrannene er ikke entydig til stede i de undersøkte kulturlagene. I Kirkegata 20 er det påvist en kraftig brann under brannen, men det er usikkert hvilken av de to det er 1846 eller 1877 men trolig den eldste. I Sjøgata 8 er det muligens også spor av en brann eldre enn 1897, men dette er høyst usikkert, og om så skulle være er det trolig 1846-brannen. 17

20 Fig. 14. Utsnitt av kart over Levanger fra Vi ser at det er bebyggelse på samtlige eiendommer der grøftene 1-2 og 4-6 ble gravd (jf. fig. 4). Det som også vises er at det som i dag er gårdsplasser også var gårdsplasser før bybrannen i Dette er med på å forklare hvorfor vi ikke finner spor av bygninger i grøftene i dette området. Denne måten å utnytte en eiendom på går langt tilbake i tid (jf. fig. 13). Med unntak for Kirkegata 15, der samtlige kulturlag yngre enn ca var fjernet, var 1900-tallet representert i alle de øvrige grøftene inkludert Jernbanegata 31A. På samtlige steder finnes århundret i form av ett eller flere lag grus eller sand, asfalt eller heller, som underlag for eller belegg på gårdsplass. Kulturlagenes utstrekning De automatisk fredede forhistoriske og middelalderske kulturlagene er blitt påvist i området fra og med Grønns gate i sør til og med Tollbugata i nord (muligens til og med Holbergs gate), fra Sundet i vest til og med Kirkegata i øst. I tillegg er det klare indikasjoner på forekomst av denne samme type kulturlag og aktiviteter i de vestre deler av de tre kvartalene mellom Kirkegata-Grønns gate-håkon den godes gate-sverres gate. I det store og hele samsvarer dette med utstrekningen av det høyest liggende arealet på Levangerhalvøya, det arealet som er dekket av marint avleiret sand. I tillegg må det holdes for temmelig sikkert at det kan finnes bevarte kulturlag av denne typen i den nåværende strandsonen mot Sundet, samt trolig også i den søndre meanderen (fig. 5a-b). 18

Rapport for de arkeologiske registreringer i Levanger sentrum, Levanger kommune, Nord-Trøndelag 11. 15. juni 2012

Rapport for de arkeologiske registreringer i Levanger sentrum, Levanger kommune, Nord-Trøndelag 11. 15. juni 2012 Rapport for de arkeologiske registreringer i Levanger sentrum, Levanger kommune, Nord-Trøndelag 11. 15. juni 2012 Jan Brendalsmo, NIKU & Eirik Solheim, NTfk En flik av ei brolagt gate, eller en gårdsplass,

Detaljer

Rapport for de arkeologiske registreringer i Levanger sentrum, Levanger kommune, Nord- Trøndelag 27. juni 8. juli 2011

Rapport for de arkeologiske registreringer i Levanger sentrum, Levanger kommune, Nord- Trøndelag 27. juni 8. juli 2011 Rapport for de arkeologiske registreringer i Levanger sentrum, Levanger kommune, Nord- Trøndelag 27. juni 8. juli 2011 Jan Brendalsmo, NIKU & Eirik Solheim, NTfk Det var stor interesse for de arkeologiske

Detaljer

Vågsalmenning 8, Bergen kommune, Hordaland

Vågsalmenning 8, Bergen kommune, Hordaland Vågsalmenning, Bergen kommune, Hordaland Arkeologisk tilsyn ved etablering av vannledning Katharina Lorvik NIKU prosjektnummer/årstall 124/2012 Berørt område Vågsalmenning Gnr/Bnr 166/52 Oppdragets art

Detaljer

Kjønstadmarka Kjønstad gnr/bnr 7/1 Levanger Kommune Nord-Trøndelag. Figur 1: Oversiktsbilde før avdekking. (Ruth Iren Øien)

Kjønstadmarka Kjønstad gnr/bnr 7/1 Levanger Kommune Nord-Trøndelag. Figur 1: Oversiktsbilde før avdekking. (Ruth Iren Øien) Kjønstadmarka Kjønstad gnr/bnr 7/1 Levanger Kommune Nord-Trøndelag Figur 1: Oversiktsbilde før avdekking. (Ruth Iren Øien) 1 Figurliste... 2 Sammendrag... 3 Praktiske opplysninger.... 4 Bakgrunn for undersøkelsen:...

Detaljer

Porsgrunn kommune Stridsklev Ring/Malmvegen

Porsgrunn kommune Stridsklev Ring/Malmvegen TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Porsgrunn kommune Stridsklev Ring/Malmvegen GNR. 52, BNR. RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING Kommune: Porsgrunn Gardsnavn: Gardsnummer:

Detaljer

R E G I O N A L A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N. Huseby 2/32 Farsund kommune

R E G I O N A L A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N. Huseby 2/32 Farsund kommune R E G I O N A L A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N ARKEOLOGISKE REGISTRERINGER Huseby 2/32 Farsund kommune R A P P O RT F R A A R K E O L O G I S K B E FA R I N G / R E G I S T R

Detaljer

Skien kommune Nordre Grini

Skien kommune Nordre Grini TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Skien kommune Nordre Grini GNR. 57, BNR. 2 OG 289 RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING Kommune: Skien Gardsnavn: Gardsnummer: 57 Bruksnummer:

Detaljer

N Æ R I N G S -, S A M F E R D S E L - O G K U L T U R A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N SØGNE KOMMUNE.

N Æ R I N G S -, S A M F E R D S E L - O G K U L T U R A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N SØGNE KOMMUNE. N Æ R I N G S -, S A M F E R D S E L - O G K U L T U R A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N A R K E O L O G I S K R E G I S T R E R I N G A V L Ø P S A N L E G G P Å T A N G V A L

Detaljer

ARKEOLOGISK REGISTRERING

ARKEOLOGISK REGISTRERING NÆRINGS-, SAMFERDSEL- OG KULTURAVDELINGEN FYLKESKONSERVATOREN ARKEOLOGISK REGISTRERING BERGESLETTA GNR. 168 YTRE BERGE OG GNR. 167 ØVRE BERGE LYNGDAL KOMMUNE Rapport ved Endre Wrånes Bakgrunn for undersøkelsen

Detaljer

ARKEOLOGISKE REGISTRERINGER

ARKEOLOGISKE REGISTRERINGER R E G I O N A L A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N ARKEOLOGISKE REGISTRERINGER Løkka Skinsnes Gnr 39 Bnr 123, 130 Mandal Kommune Rapport ved Hege Andreassen 1 R A P P O RT F R A

Detaljer

N Æ R I N G S -, S A M F E R D S E L - O G K U L T U R A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N GNR 75 BNR 5,6.

N Æ R I N G S -, S A M F E R D S E L - O G K U L T U R A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N GNR 75 BNR 5,6. N Æ R I N G S -, S A M F E R D S E L - O G K U L T U R A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N ARKEOLOGISK REGISTRERING ROSSELANDSVEIEN 46 SONGDALEN KOMMUNE GNR 75 BNR 5,6 Rapport ved:

Detaljer

Knibe Gnr 52 Bnr 1 Søgne kommune

Knibe Gnr 52 Bnr 1 Søgne kommune R E G I O N A L A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N ARKEOLOGISKE REGISTRERINGER Knibe Gnr 52 Bnr 1 Søgne kommune Rapport ved Hege Andreassen R A P P O RT F R A A R K E O L O G I S

Detaljer

Med funn av automatisk fredete tids kulturminner. G a r d e m o v e i e n 7 1. R e i d u n M a r i e A a s h e i m

Med funn av automatisk fredete tids kulturminner. G a r d e m o v e i e n 7 1. R e i d u n M a r i e A a s h e i m s.nr 14/26849 9.mars 2015 Registreringsrapport Med funn av automatisk fredete tids kulturminner. G a r d e m o v e i e n 7 1 Ullensaker kommune R e i d u n M a r i e A a s h e i m Arkeologisk feltenhet,

Detaljer

Skien kommune Griniveien

Skien kommune Griniveien TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Skien kommune Griniveien GNR. 57, BNR. 21 Fra planområdet. RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING Kommune: Skien Gardsnavn: Søndre Grini Gardsnummer:

Detaljer

TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING. Skien kommune Åfoss GNR. 213, BNR. 110. Figur 1: Utsikt frå planområdet mot Norsjøen. Sett mot V.

TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING. Skien kommune Åfoss GNR. 213, BNR. 110. Figur 1: Utsikt frå planområdet mot Norsjøen. Sett mot V. TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Skien kommune Åfoss GNR. 213, BNR. 110 Figur 1: Utsikt frå planområdet mot Norsjøen. Sett mot V. R A P P O RT F R A K U LT U R H I S T O R I S K B E

Detaljer

ØK-kart Gårdsnr. -navn. Bruksnr. -navn 41 Norderås 1 Norderås 42 Ås 7 Ås kirkegård II. Funn: Det ble registrert et bosetningsområde R117067.

ØK-kart Gårdsnr. -navn. Bruksnr. -navn 41 Norderås 1 Norderås 42 Ås 7 Ås kirkegård II. Funn: Det ble registrert et bosetningsområde R117067. Rapport fra registrering av automatisk fredete kulturminner i forbindelse med VA-ledning fra 42/7 Ås kirkegård II til 41/1 Norderås i Ås kommune, Akershus. ØK-kart Gårdsnr. -navn. Bruksnr. -navn CO039-5-1

Detaljer

2012/4788 Hurum kommune

2012/4788 Hurum kommune 2012/4788 Hurum kommune Nordlig del av planområdet, sett mot SØ Buskerud fylkeskommune Utviklingsavdelingen april 2013 Saksnavn Søndre Sætrevei Saksnummer 2012/4788 Kommune Gårdsnavn Gårds- og bruksnummer

Detaljer

Rapport, arkeologisk registrering

Rapport, arkeologisk registrering Rapport, arkeologisk registrering Lindhøy barnehage Gbnr 52/3,19,27,159 Kommune Tjøme Saksnummer 201506010 Rapportdato 08.03.16 www.vfk.no/kulturarv Tiltakshaver: Adresse: Registreringsdato: utført: Rapport

Detaljer

RAPPORT: Arkeologisk overvåkning

RAPPORT: Arkeologisk overvåkning RAPPORT: Arkeologisk overvåkning Sak Nøtterøy kirkegård, utskifting av gjerde Gbnr 126/1 Kommune Nøtterøy Saksnummer 201211630 Rapportdato 12.02.2013 www.kulturarvvestfold.no Tiltakshaver: Adresse: Nøtterøy

Detaljer

Arkeol ogi sk Kommune: Ørland Ra p p ort Gårdsnavn: Hårberg

Arkeol ogi sk Kommune: Ørland Ra p p ort Gårdsnavn: Hårberg . Arkeol ogi sk Kommune: Ørland Ra p p ort Gårdsnavn: Hårberg Gårdsnr./bnr.: 69/9 Arkivsaksnr.: 201410959-8 Kopi: Forsvarsbygg, Ørland kommune, NTNU Vitenskapsmuseet Vedlegg: utdrag fra dateringsrapport

Detaljer

Reguleringsplan for Hov sentrum, Søndre Land - oversending av rapport fra arkeologisk søkesjakting

Reguleringsplan for Hov sentrum, Søndre Land - oversending av rapport fra arkeologisk søkesjakting Kulturarvenheten Søndre Land kommune Rådhuset, Hovsbakken 1 2860 HOV Norge Vår ref.: 201402889-2 Lillehammer, 3. februar 2014 Deres ref.: Reguleringsplan for Hov sentrum, Søndre Land - oversending av rapport

Detaljer

Reguleringsplan Bingeplass 11/2607, Kongsberg kommune Buskerud fylkeskommune Utviklingsavdelingen mai 2014 Reguleringsplan Bingeplass Saksnavn Saksnummer 11/2607 Kommune Gårdsnavn Reguleringsplan Bingeplass

Detaljer

RAPPORT ARKEOLOGISK REGISTRERING. Sak: Linnestad Næringsområde nord

RAPPORT ARKEOLOGISK REGISTRERING. Sak: Linnestad Næringsområde nord RAPPORT ARKEOLOGISK REGISTRERING Sak: Linnestad Næringsområde nord Gbnr 212/2 Kommune Re Saksnr 2007/03102 Rapport v/ Unn Yilmaz Rapportdato 26.10.2007 http://www.vfk.no/ Bakgrunn for undersøkelsen Hensikten

Detaljer

Registreringsrapport

Registreringsrapport s. n r 1 5 / 2 9 2 0 2. m a r s 2 0 1 6 Registreringsrapport Funn av nyere tids kulturminne. R e g u l e r i n g s p l a n f o r g b n r. 6 8 / 4 5 1 m f l. - B j e r k å s h o l m e n Asker kommune K

Detaljer

Røyken kommune Spikkestad Nord B4

Røyken kommune Spikkestad Nord B4 KULTURHISTORISK REGISTRERING BUSKERUD FYLKESKOMMUNE Spikkestad Nord B4 GBNR.: 6/5 SAKSNR: Oversiktsbilde over planområdet. Spikkestad Gård sees i enden av åkeren. Navn på sak: Spikkestad Nord 6/5 Kommune:

Detaljer

RAPPORT ARKEOLOGISK UTGRAVNING

RAPPORT ARKEOLOGISK UTGRAVNING RAPPORT ARKEOLOGISK UTGRAVNING KULTURHISTORISK MUSEUM UNIVERSITETET I OSLO FORNMINNESEKSJONEN Postboks 6762, St. Olavs Plass 0130 Oslo 3 kullgroper (id. 94733, 94736, 94737) Bitdalen 140/1,2 Vinje kommune

Detaljer

ARKEOLOGISKE REGISTRERINGER

ARKEOLOGISKE REGISTRERINGER R E G I O N A L A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N ARKEOLOGISKE REGISTRERINGER Skollevoll Gnr 36 Bnr 343 Farsund kommune Rapport ved Yvonne Olsen R A P P O RT F R A K U LT U R H

Detaljer

Figur 1: Planområdet. Retning NØ. Foto: Kim Thunheim

Figur 1: Planområdet. Retning NØ. Foto: Kim Thunheim RAPPORT 38 2012 REGIONALUTVIKLINGSAVDELINGEN KULTURSEKSJONEN Sømme GNR.15 BNR.3 og 46 SOLA KOMMUNE Figur 1: Planområdet. Retning NØ. Foto: Kim Thunheim Kulturseksjonen ved Fylkeskommunen er førsteinstans

Detaljer

ARKEOLOGISKE REGISTRERINGER

ARKEOLOGISKE REGISTRERINGER 1 R E G I O N A L A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N ARKEOLOGISKE REGISTRERINGER Repstadveien 332 Gnr 67 Bnr 6 Søgne Kommune Figur 1 Oversikt tiltaksområde, sett mot nord Rapport

Detaljer

Funn: Det ble registrert to automatisk fredete kulturminner og to nyere tids kulturminner

Funn: Det ble registrert to automatisk fredete kulturminner og to nyere tids kulturminner Vår ref.: 10/8505 Rapport fra registrering av automatisk fredete kulturminner i forbindelse med regulering av Rykkinveien 100 gbnr 94/23, Bærum kommune, Akershus fylkeskommune. ØK-kart Gårdsnr. /-navn.

Detaljer

Skien kommune Skotfossmyra

Skien kommune Skotfossmyra TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Skien kommune Skotfossmyra GNR. 283, BNR. 37 Bildet er tatt mot nord og viser ei trafikkøy som ligger innenfor planområdet RAPPORT FRA KULTURHISTORISK

Detaljer

F7 Rydningsrøys. C analyse ble datert til middelalder, kalibrert datering 1260-1320 og 1350-1390 e. Kr. F9 Steingjerde

F7 Rydningsrøys. C analyse ble datert til middelalder, kalibrert datering 1260-1320 og 1350-1390 e. Kr. F9 Steingjerde F7 Rydningsrøys Mål: Lengde: 4,5 m, bredde 2,5 m, høyde 40 cm. Rydningsrøys på en bergknaus. Steinene er for det meste nevestore, men det er enkelte større steiner. Det er kun et tynt lag med steiner på

Detaljer

GNR 220 BNR 71 M.FL., LOVISENBERGGATA 15 D, E OG F

GNR 220 BNR 71 M.FL., LOVISENBERGGATA 15 D, E OG F Rapport fra arkeologisk registrering Oslo kommune Byantikvaren ARKEOLOGISK RAPPORT REGISTRERING GNR 220 BNR 71 M.FL., LOVISENBERGGATA 15 D, E OG F Saksnummer: 13/523 Oppdragsgiver: Rapport ved: Tidspunkt:

Detaljer

Skien kommune Larønningen

Skien kommune Larønningen TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Skien kommune Larønningen GNR. 221, BNR. 2, 3, 2138 RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING Kommune: Gardsnavn: Larønningen/Bybakken Gardsnummer:

Detaljer

Funn: Det ble registrert en steinalderlokalitet (R 89461)innenfor planområdet

Funn: Det ble registrert en steinalderlokalitet (R 89461)innenfor planområdet Vår ref.: 04/05176 Rapport fra registrering av automatisk fredete kulturminner i forbindelse med reguleringsplan på Kjærnes, gbnr. 111/1, 82, 125, 168, 187, 212, 235, i Ås kommune, Akershus fylke. V/Stig

Detaljer

Hjartdal kommune Løkjestul

Hjartdal kommune Løkjestul TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Hjartdal kommune Løkjestul GNR. 94, BNR. 4 Figur 1: Løkjestul hytteområde. RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING Kommune: Hjartdal Gardsnavn:

Detaljer

ARKEOLOGISK REGISTRERING

ARKEOLOGISK REGISTRERING NÆRINGS-, SAMFERDSEL- OG KULTURAVDELINGEN FYLKESKONSERVATOREN ARKEOLOGISK REGISTRERING BERGE YTRE GNR..168 BNR.386 LYNGDAL KOMMUNE Rapport ved: Ann Monica Jensen Bueklev 1 RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING

Detaljer

Figur 1: Kirkegården er nesten kvadratisk og er avgrenset med en grunn grøft. Kun deler av den er framrenset (heltrukket linje).

Figur 1: Kirkegården er nesten kvadratisk og er avgrenset med en grunn grøft. Kun deler av den er framrenset (heltrukket linje). Figur 1: Kirkegården er nesten kvadratisk og er avgrenset med en grunn grøft. Kun deler av den er framrenset (heltrukket linje). Innenfor de registrerte stolpehullene og svillsteinene midt på kilrkegården

Detaljer

NIKU Oppdragsrapport 230/2011 ARKIVGJENNOMGANG I FORBINDELSE MED PLANFORLAG FOR OPPRUSTING AV TORGET, TRONDHEIM

NIKU Oppdragsrapport 230/2011 ARKIVGJENNOMGANG I FORBINDELSE MED PLANFORLAG FOR OPPRUSTING AV TORGET, TRONDHEIM NIKU Oppdragsrapport 230/2011 ARKIVGJENNOMGANG I FORBINDELSE MED PLANFORLAG FOR OPPRUSTING AV TORGET, TRONDHEIM lan Reed 7- Sf ( 1. Innledning I forbindelse med pågående planarbeid for opprusting av Torget

Detaljer

Kulturminner i Nordland

Kulturminner i Nordland Kulturminner i Nordland Arkivsak nr.: 12/5696 Befaringsdato: 21.24.5., 27.29.5., 30.5. og 4.6.2013 Kommune: Meløy Gård: Sørfore Øvre og Dalen Gnr. 67 og 70 Formål: Områderegulering gang og sykkelveg FV17

Detaljer

A R K EO L O G ISK E R E G I ST R E R I N G E R

A R K EO L O G ISK E R E G I ST R E R I N G E R N Æ R I N G S -, S A M F E R D S E L - O G K U L T U R A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N A R K EO L O G ISK E R E G I ST R E R I N G E R K ULLGROP ID:115989 F INTLANDSMONAN INDUSTRIOMRÅDE

Detaljer

ARKEOLOGISK REGISTRERING STOKKELAND

ARKEOLOGISK REGISTRERING STOKKELAND N Æ R I N G S -, S A M F E R D S E L - O G K U L T U R A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N ARKEOLOGISK REGISTRERING STOKKELAND SONGDALEN KOMMUNE GNR 88 BNR 2 Rapport ved: Rune A.

Detaljer

Bø kommune Torstveit Lia skogen

Bø kommune Torstveit Lia skogen TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Bø kommune Torstveit Lia skogen GNR., BNR. Rydningsrøys RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING Kommune: Bø Gardsnavn: Diverse Gardsnummer:

Detaljer

Figurer... 2. 1.0 Sammenfatning og vurdering av undersøkelsene på Fremste Teigane, Hareid Kommune, Møre og Romsdal... 4

Figurer... 2. 1.0 Sammenfatning og vurdering av undersøkelsene på Fremste Teigane, Hareid Kommune, Møre og Romsdal... 4 Figurer... 2 1.0 Sammenfatning og vurdering av undersøkelsene på Fremste Teigane, Hareid Kommune, Møre og Romsdal... 4 2.1 Bakgrunn for undersøkelsene... 6 2.2 Tidligere funn i området... 8 3.0 Topografi...

Detaljer

FØREBELS RAPPORT Morten Tellefsen

FØREBELS RAPPORT Morten Tellefsen Arkeologisk registrering i vindparken på Lutelandet vår 2009, Fjaler kommune FØREBELS RAPPORT Morten Tellefsen Innhold 1. Innledning.. 3 2. Påviste kulturminnelokaliteter. 4 2.1. Lokalitet 27 røys. 5 2.2.

Detaljer

Øvre Kvåle Gnr 140 Bnr 5 Farsund kommune

Øvre Kvåle Gnr 140 Bnr 5 Farsund kommune R E G I O N A L A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N ARKEOLOGISKE REGISTRERINGER Øvre Kvåle Gnr 140 Bnr 5 Farsund kommune Rapport ved Bente Isaksen R A P P O RT F R A A R K E O L O

Detaljer

Vedlegg: Voll, gnr. 28/1. Askeladden idnr. 136250 ENK ID BESKRIVELSE Kokegrop, tilnærmet sirkulær med diameter 1,40x1,30m. Skjørbrent stein og kull i overflaten, ellers brungrå 1 sandblandet silt i

Detaljer

Drangedal kommune Dale sør

Drangedal kommune Dale sør TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Drangedal kommune Dale sør GNR. 64, BNR. 1 Bildet viser deler av innmarka på Dale sør sett mot øst. RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING

Detaljer

Kvitnes, Karlsøy kommune

Kvitnes, Karlsøy kommune Rapport arkeologisk sikring/overvåking Trinn 1: Fjerning av grusmasser Kvitnes, Karlsøy kommune Siv Henriksen, juli/oktober 2013 Tromsø Museum - Universitetsmuseet Seksjon for kulturvitenskap Innholdsfortegnelse

Detaljer

Registreringsrapport

Registreringsrapport Forside Ok! 12/24534 4. februar 2014 Registreringsrapport Uten funn av automatisk fredete kulturminner. Gylteåsen Frogn kommune Khalil Olsen Holmen Arkeologisk feltenhet, Akershus fylkeskommune SAKSNR

Detaljer

Notodden kommune GS Ylikrysset - Flyplassen

Notodden kommune GS Ylikrysset - Flyplassen TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Notodden kommune GS Ylikrysset - Flyplassen GNR. 63, BNR. 6, 8, 35 RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING Kommune: Notodden Gardsnavn: Gardsnummer:

Detaljer

Registreringsrapport

Registreringsrapport S.nr. 12/23006 26. april 2013 Registreringsrapport Med funn av nyere tids kulturminner. Skanseveien 20 C Frogn kommune Kristin Fjærestad Arkeologisk feltenhet, Akershus fylkeskommune Innhold Innledning...

Detaljer

Arkeologiske undersøkelser av mulig aktivitetsområde fra steinalder ved Hareid kirke, gnr. 41, bnr. 132, Hareid kommune, Møre og Romsdal

Arkeologiske undersøkelser av mulig aktivitetsområde fra steinalder ved Hareid kirke, gnr. 41, bnr. 132, Hareid kommune, Møre og Romsdal Arkeologiske undersøkelser av mulig aktivitetsområde fra steinalder ved Hareid kirke, gnr. 41, bnr. 132, Hareid kommune, Møre og Romsdal Arkeologisk rapport ved Stian Hatling Seksjon for ytre kulturminnevern

Detaljer

Vurderinger av fundamenteringsforhold

Vurderinger av fundamenteringsforhold 1 Vurderinger av fundamenteringsforhold Utbygging av Møllendalsområdet krever en vurdering av fundamenteringsforholdene I forbindelse med den miljøtekniske grunnundersøkelsen ble det boret i løsmassene/avfallsmassene

Detaljer

Arkeol ogi sk Kommune: Ørland Ra p p ort Gårdsnavn: Røstad

Arkeol ogi sk Kommune: Ørland Ra p p ort Gårdsnavn: Røstad . Arkeol ogi sk Kommune: Ørland Ra p p ort Gårdsnavn: Røstad Gårdsnr./bnr.: 81/2 og 10 Arkivsaksnr.: 201509112-7 Kopi: Ørland kommune, NTN U Vitenskapsmuseet Vedlegg: Kartvedlegg Ved/dato: Ingvild Sjøbakk,

Detaljer

ARKEOLOGISK REGISTRERING ÅVESLANDSBAKKENE

ARKEOLOGISK REGISTRERING ÅVESLANDSBAKKENE N Æ R I N G S -, S A M F E R D S E L - O G K U L T U R A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N ARKEOLOGISK REGISTRERING ÅVESLANDSBAKKENE LYNGDAL KOMMUNE GNR 172 BNR 1 Rapport ved: Rune

Detaljer

Kragerø kommune Reguleringsplan for Strand

Kragerø kommune Reguleringsplan for Strand TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Kragerø kommune Reguleringsplan for Strand GNR. 70, BNR. 27 Figur 1 Utsikt mot øst RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING Kommune: Kragerø

Detaljer

RAPPORT MARINARKEOLOGISK BEFARING

RAPPORT MARINARKEOLOGISK BEFARING TROMSØ MUSEUM UNIVERSITETSMUSEET RAPPORT MARINARKEOLOGISK BEFARING Dato: 14.11.11 Saksnr: 2011/4392 Kommune: Lenvik, Troms Sted: Olderhamna, Finnsnes Sjøkart nr.: 83 Type sak: Søknad fra Kystverket angående

Detaljer

RAPPORT. Kvalitet Volum Arealplanlegging. Fagrapport. Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20

RAPPORT. Kvalitet Volum Arealplanlegging. Fagrapport. Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 2004.055 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Kartlegging av spesialsand for Rescon Mapei AS i

Detaljer

Tinn kommune Flisterminal Atrå

Tinn kommune Flisterminal Atrå TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Tinn kommune Flisterminal Atrå GNR. 71, BNR. 3 RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING Kommune: Tinn Gardsnavn: Mogan Gardsnummer: 71 Bruksnummer:

Detaljer

Skien kommune Kongerød skole

Skien kommune Kongerød skole TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Skien kommune Kongerød skole GNR. 223, BNR. 16 M.FL. Bilde 1: Kongerød skole, Skien. R A P P O RT F R A K U LT U R H I S T O R I S K B E FA R I N G /

Detaljer

Hva skjuler seg i. JORDA? Spor etter forhistoriske hus og graver i dyrka mark

Hva skjuler seg i. JORDA? Spor etter forhistoriske hus og graver i dyrka mark Hva skjuler seg i JORDA? Spor etter forhistoriske hus og graver i dyrka mark Hus fra gårdens tre faser: ca.100-250 e.kr. ca.250-400 e.kr. ca.400-550 e.kr. kokegroper Jernaldergård i tre faser Ved første

Detaljer

Vikersund Bad. 2013/3609 Modum

Vikersund Bad. 2013/3609 Modum 2013/3609 Modum Buskerud fylkeskommune Utviklingsavdelingen mai 2014 Saksnavn Vikersund Bad Saksnummer 2013/3609 Kommune Gårdsnavn Gårds- og bruksnummer Tiltakshaver Modum 95/86, 74/8, 95/82, 95/353, 623/3018

Detaljer

Rapport, arkeologisk registrering

Rapport, arkeologisk registrering Rapport, arkeologisk registrering Slagene på Re sjakting på Linnestad Gbnr 222/2 Kommune Re Saksnummer 201103644 Rapportdato 14.05.2013 www.kulturarvvestfold.no Tiltakshaver: Adresse: Re kommune, v. Kjersti

Detaljer

Fleskhus, gnr/bnr 3/1 Verdal kommune Nord Trøndelag T- 24144

Fleskhus, gnr/bnr 3/1 Verdal kommune Nord Trøndelag T- 24144 Fleskhus, gnr/bnr 3/1 Verdal kommune Nord Trøndelag T- 24144 Figur 1: Oversikt felt mot sør. (Ruth Iren Øien) Figurliste... 2 Vedlegg... 2 Sammendrag... 3 Deltakere... 4 Bakgrunn for undersøkelsen... 4

Detaljer

Gnr 109 Bnr 10. Rapport ved Yvonne Olsen

Gnr 109 Bnr 10. Rapport ved Yvonne Olsen REGIONALAVDELINGEN F YLKESKK ONSERV ATOREN ARKEOLOGISKE REGISTRERINGER Andabeløy Gnr 109 Bnr 10 Flekkefjord kommune Rapport ved Yvonne Olsen RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING Kommune: Flekkefjord

Detaljer

A204 SØGNE KIRKE, SØGNE KOMMUNE, VEST-AGDER

A204 SØGNE KIRKE, SØGNE KOMMUNE, VEST-AGDER NIKU OPPDRAGSRAPPORT 189/2012 A204 SØGNE KIRKE, SØGNE KOMMUNE, VEST-AGDER Tilstandsregistrering av kunst og inventar Stein, Mille Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) Storgata 2, Postboks 736

Detaljer

Sande søndre og Sande nordre, Nøtterøy k., Vestfold

Sande søndre og Sande nordre, Nøtterøy k., Vestfold Sande søndre og Sande nordre, Nøtterøy k., Vestfold Delrapport veger Terje Gansum UNIVERSITETETS KULTURHISTORISKE MUSEER OLDSAKSAMLINGEN FORNMINNESEKSJONEN Bakgrunn for delrapporten Hulvegprosjektet i

Detaljer

KULTURHISTORISK REGISTRERING

KULTURHISTORISK REGISTRERING TELEMARK FYLKESKOMMUNE REGIONALETATEN KULTURHISTORISK REGISTRERING I VINJE KOMMUNE TROVASSTJØNN / ØYFJELL GNR. 80, BNR. 2 RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING Kommune: Vinje Gardsnavn: Trovsstjønn,

Detaljer

Østfold fylkeskommune Fylkeskonservatoren

Østfold fylkeskommune Fylkeskonservatoren Østfold fylkeskommune Fylkeskonservatoren SAKSNR. 2014/3707 LILLEBAUG NÆRINGSOMRÅDE RYGGE KOMMUNE Restene etter gartneriet med sørenden av kollen i bakgrunnen. Mot øst. MORTEN BERTHEUSSEN 2015 1 2 R APPORT

Detaljer

Porsgrunn kommune Gravaveien - Heistad

Porsgrunn kommune Gravaveien - Heistad TELEMARK FYLKESKOMMUNE ARKEOLOGISK REGISTRERING Porsgrunn kommune Gravaveien - Heistad GNR. 65, 66, 67, 69, BNR. 3, 8, 9, 13, 85, 116 Figur 1. Oversikt over planområdet. Gravemaskinen fyller igjen sjaktene.

Detaljer

Da arbeidet startet var det dels på den åpne nordre del av stranda synlige rester av tre sikre og en usikker vorr.(fig.4). I den sørlige delen var

Da arbeidet startet var det dels på den åpne nordre del av stranda synlige rester av tre sikre og en usikker vorr.(fig.4). I den sørlige delen var 051582 Innberetning om utgravning og arkeologisk overvåking i Haugasundsvika gnr. 76 bnr 1,Lofthus, Ullensvang,Hordaland. 26.06.94-29.06.94 og 27.09.94-30.09.94 av Arne J.Larsen Haugasundsvika er ei vid

Detaljer

ARKEOLOGISKE REGISTRERINGER

ARKEOLOGISKE REGISTRERINGER R E G I O N A L A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N ARKEOLOGISKE REGISTRERINGER Tveida Gnr 105 Bnr 1 Lindesnes Kommune Figur 1 Oversikt tiltaksområde, sett fra E-39 Rapport ved Ann

Detaljer

Bø kommune Hegna skifer- og muresteinuttak

Bø kommune Hegna skifer- og muresteinuttak TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Bø kommune Hegna skifer- og muresteinuttak GNR. 13, BNR. 5 En av gropene rundt kullmila. RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING Kommune: Bø

Detaljer

R E G I O N A L A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N. Ytre Åros. Gnr 20 Bnr 1, 160 m. fl. Søgne kommune. Rapport ved Morten Olsen

R E G I O N A L A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N. Ytre Åros. Gnr 20 Bnr 1, 160 m. fl. Søgne kommune. Rapport ved Morten Olsen R E G I O N A L A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N ARKEOLOGISKE REGISTRERINGER Ytre Åros Gnr 20 Bnr 1, 160 m. fl. Søgne kommune Rapport ved Morten Olsen R A P P O RT F R A A R K

Detaljer

ARKEOLOGISK REGISTRERING

ARKEOLOGISK REGISTRERING NÆRINGS-, SAMFERDSEL- OG KULTURAVDELINGEN FYLKESKONSERVATOREN ARKEOLOGISK REGISTRERING ROM ØSTRE GNR..155 BNR.4 LYNGDAL KOMMUNE Rapport ved: Ann Monica Jensen Bueklev 1 RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING

Detaljer

Skien kommune Bergan gnr 268 07-4112

Skien kommune Bergan gnr 268 07-4112 TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Skien kommune Bergan gnr 268 07-4112 GNR. 268, BNR. 9 OG 44 Bilde 1 P8310116 Utsikt fra grunneier Oppebøens gård, tatt mot Norsjø i nordøst. R A P P

Detaljer

Sjakt med funn av tre kokegroper Id 178710. Bilde tatt mot sørøst.

Sjakt med funn av tre kokegroper Id 178710. Bilde tatt mot sørøst. Arkivsak.nr: 13/8937 Befaringsdato: 22.-26.9., 29.9.-3.10. og 6.-7.10.2014 Kommune: Bodø Gård: Mørkved Gnr: 42, Bnr: 1-5, 7, 9, 35 m/flere Formål: Arkeologisk registrering i forbindelse med oppstart av

Detaljer

Tokke kommune Hallbjønnsekken

Tokke kommune Hallbjønnsekken TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Tokke kommune Hallbjønnsekken GNR. 123, BNR. 7 RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING Kommune: Tokke Gardsnavn: Gardsnummer: 123 Bruksnummer:

Detaljer

R E G I O N A L A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N. Tjørve. Gnr 33 Bnr 563 og 564. Farsund kommune. Rapport ved Morten Olsen

R E G I O N A L A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N. Tjørve. Gnr 33 Bnr 563 og 564. Farsund kommune. Rapport ved Morten Olsen R E G I O N A L A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N ARKEOLOGISKE REGISTRERINGER Tjørve Gnr 33 Bnr 563 og 564 Farsund kommune Rapport ved Morten Olsen R A P P O RT F R A A R K E O

Detaljer

2015/407 Gesellveien. 2015/407 Kongsberg kommune

2015/407 Gesellveien. 2015/407 Kongsberg kommune 2015/407 Kongsberg kommune Buskerud fylkeskommune Utviklingsavdelingen april 2015 Saksnavn Saksnummer 2015/407 Kommune Gårdsnavn 2015/407 Gesellveien Kongsberg kommune Gårds- og 7416/26, 27, 28, 29 og

Detaljer

Huseby Gnr 2 Bnr 32 Farsund kommune

Huseby Gnr 2 Bnr 32 Farsund kommune R E G I O N A L A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N ARKEOLOGISKE REGISTRERINGER Huseby Gnr 2 Bnr 32 Farsund kommune Rapport ved Bente Isaksen R A P P O RT F R A A R K E O L O G I

Detaljer

Skien kommune Fjellet kraftstasjon

Skien kommune Fjellet kraftstasjon TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Skien kommune Fjellet kraftstasjon GNR. 23, BNR. 1 Økteren sett fra veien nord for Bestulåsen. Bildet er tatt mot sørøst. RAPPORT FRA KULTURHISTORISK

Detaljer

FARSUND KOMMUNE DYNGVOLL GNR. 27, BNR 2,41

FARSUND KOMMUNE DYNGVOLL GNR. 27, BNR 2,41 N Æ R I N G S -, S A M F E R D S E L - O G K U L T U R A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N A R K EO L OG IS K R E G I ST R E R IN G, DY N GVO L L FARSUND KOMMUNE DYNGVOLL GNR. 27,

Detaljer

N Æ R I N G S -, S A M F E R D S E L - O G K U L T U R A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N GNR.99/17

N Æ R I N G S -, S A M F E R D S E L - O G K U L T U R A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N GNR.99/17 N Æ R I N G S -, S A M F E R D S E L - O G K U L T U R A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N ARKEOLOGISKE REGISTRERINGER LØYNINGA, HOLUM GNR.99/17 MANDAL KOMMUNE Deler av planområdet

Detaljer

Tuftenes gnr. 76 bnr. 2,3,4,5,6,7,8,9,12,13,17,20,39 og 42, gnr. 77 bnr. 3, gnr. 203, bnr 5 og gnr 231 bnr.1.

Tuftenes gnr. 76 bnr. 2,3,4,5,6,7,8,9,12,13,17,20,39 og 42, gnr. 77 bnr. 3, gnr. 203, bnr 5 og gnr 231 bnr.1. R E G I O N A L A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N ARKEOLOGISKE REGISTRERINGER Tuftenes gnr. 76 bnr. 2,3,4,5,6,7,8,9,12,13,17,20,39 og 42, gnr. 77 bnr. 3, gnr. 203, bnr 5 og gnr

Detaljer

RAPPORT 48 ÅR 2015 KULTURAVDELINGEN SEKSJON FOR KULTURARV. Tørejuvet Forsand kommune gnr/bnr 48/1,48/2,48/3 m.fl.

RAPPORT 48 ÅR 2015 KULTURAVDELINGEN SEKSJON FOR KULTURARV. Tørejuvet Forsand kommune gnr/bnr 48/1,48/2,48/3 m.fl. RAPPORT 48 ÅR 2015 KULTURAVDELINGEN SEKSJON FOR KULTURARV Tørejuvet Forsand kommune gnr/bnr 48/1,48/2,48/3 m.fl. Forord Kulturavdelingen ved Fylkeskommunen er førsteinstans og den regionale kulturminnemyndigheten

Detaljer

Skien kommune Svensejordet, på Venstøp

Skien kommune Svensejordet, på Venstøp TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Skien kommune Svensejordet, på Venstøp GNR. 8, BNR. 22,28,57 Figur 1: Ildstedet i sjakt D, tatt mot sør RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING

Detaljer

KULTURHISTORISK REGISTRERING

KULTURHISTORISK REGISTRERING TELEMARK FYLKESKOMMUNE REGIONALETATEN KULTURHISTORISK REGISTRERING I SKIEN KOMMUNE ØSTRE KJELLEMO - TOLLNES GNR. 221, BNR. 350 RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING Kommune: Skien Gardsnavn:

Detaljer

B 2015/6. Arkeologiske undersøkelser av treskipet hus og øvrige bosetningsspor fra eldre jernalder. Del 2: vedlegg

B 2015/6. Arkeologiske undersøkelser av treskipet hus og øvrige bosetningsspor fra eldre jernalder. Del 2: vedlegg B 2015/6 Arkeologiske undersøkelser av treskipet hus og øvrige bosetningsspor fra eldre jernalder. Del 2: vedlegg Einargården, Sande gnr. 33, bnr. 8, Sola kommune, Rogaland. Florence Aanderaa AM saksnummer:

Detaljer

Skulestadmo gbnr. 58/163, 43 og gbnr. 59/2, 26 Voss kommune

Skulestadmo gbnr. 58/163, 43 og gbnr. 59/2, 26 Voss kommune Skulestadmo gbnr. 58/163, 43 og gbnr. 59/2, 26 Voss kommune Kontaktinformasjon Hordaland fylkeskommune, Kultur og idrettsavdelinga...55239185 eksp. Hordaland fylkeskommune, Kultur og idrettsavdelinga...55239187

Detaljer

Kragerø kommune Rv 38 Eklund - Sannidal

Kragerø kommune Rv 38 Eklund - Sannidal TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Kragerø kommune Rv 38 Eklund - Sannidal Dette bildet, som ble fremskaffet av Sigmund Heldal fra Sannidal Historielag, viser området rundt Sannidal stasjon

Detaljer

NIKU OPPDRAGSRAPPORT 24/2012 RÅDHUSET, SKIEN

NIKU OPPDRAGSRAPPORT 24/2012 RÅDHUSET, SKIEN NIKU OPPDRAGSRAPPORT 24/2012 RÅDHUSET, SKIEN Arkeologisk overvåking og dokumentasjon av grøft i bakgården til rådhuset i Skien Jordahl, Hanne Ekstrøm Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) Storgata

Detaljer

Ved/dato: Hans Marius Johansen 09.12.2010 Ad: Maskinell søkesjakting og befaring i forbindelse med ny veg Sveberg- Hommelvik, Malvik kommune

Ved/dato: Hans Marius Johansen 09.12.2010 Ad: Maskinell søkesjakting og befaring i forbindelse med ny veg Sveberg- Hommelvik, Malvik kommune KREVTIVETRONDELAG Arkeologisk Kommune: Malvik Rapport Gårdsnavn: Grønberg, Halstad Gårdsnr./bnr.: 48/-, 49/- Ref.: Arkivsaksnr. 200901523-15 Kopi: NTNU Vitenskapsmuseet, Malvik kommune Vedlegg: 1 kart

Detaljer

Rapport_. Verdal kommune. OPPDRAG Planområde Lysthaugen syd. EMNE Forundersøkelse, geoteknisk vurdering, prøvegraving DOKUMENTKODE 416282 RIG RAP 01

Rapport_. Verdal kommune. OPPDRAG Planområde Lysthaugen syd. EMNE Forundersøkelse, geoteknisk vurdering, prøvegraving DOKUMENTKODE 416282 RIG RAP 01 Rapport_ Verdal kommune OPPDRAG Planområde Lysthaugen syd EMNE Forundersøkelse, geoteknisk vurdering, prøvegraving DOKUMENTKODE 416282 RIG RAP 01 Med mindre annet er skriftlig avtalt, tilhører alle rettigheter

Detaljer

Arkeologisk Rapport. Kommune: Trondheim. Gårdsnavn: Ranheim vestre Gårdsnr./bnr.: 23/1. Sør-Trøndelag fylkeskommune Enhet for regional utvikling

Arkeologisk Rapport. Kommune: Trondheim. Gårdsnavn: Ranheim vestre Gårdsnr./bnr.: 23/1. Sør-Trøndelag fylkeskommune Enhet for regional utvikling Arkeologisk Rapport Kommune: Trondheim Gårdsnavn: Ranheim vestre Gårdsnr./bnr.: 23/1 Ref.: Arkivsaksnr. 200105748, 200203799, 200505129 Kopi: Riksantikvaren, NTNU - Vitenskapsmuseet, Bachke Grande bygg,

Detaljer

ARKEOLOGISK REGISTRERING, ÅMLAND, LYNGDAL

ARKEOLOGISK REGISTRERING, ÅMLAND, LYNGDAL N Æ R I N G S -, S A M F E R D S E L - O G K U L T U R A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N ARKEOLOGISK REGISTRERING, ÅMLAND, LYNGDAL LYNGDAL KOMMUNE Åmland, gnr 22, bnr 7,8,13 Utsikt

Detaljer

REGISTRERINGAV MIDDELALDERSKE KIRKEGÅRDERI TILKNYTNING TIL DAGENS KIRKESTEDER.2014.

REGISTRERINGAV MIDDELALDERSKE KIRKEGÅRDERI TILKNYTNING TIL DAGENS KIRKESTEDER.2014. NIKU OPPDRAGSRAPPORT 112/2014 C(pÅ'1-13(1',D,c1,111 REGISTRERINGAV MIDDELALDERSKE KIRKEGÅRDERI TILKNYTNING TIL DAGENS KIRKESTEDER.2014. Vesterålen og Troms Brendalsmo, Jan fl I. s I NIKU Oppdragsrapport

Detaljer

Tinn kommune Brendstaultunet

Tinn kommune Brendstaultunet TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Tinn kommune Brendstaultunet GNR. 120, BNR. 1 Figur 1:Myr i planområdet. Tatt mot S. RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING Kommune: Tinn

Detaljer

12/4425. Lier kommune.

12/4425. Lier kommune. 12/4425. Lier kommune. Planområdet er uthevet i rødt omriss. Buskerud fylkeskommune Utviklingsavdelingen april 2013 Saksnavn Ekeberg i Lier Saksnummer 12/4425 Kommune Lier Gårdsnavn Ekeberg Gårds- og 154/25

Detaljer