Den dødsdømte forkynneren

Transkript

1 Pris. kr. 50,- De Frie Evangeliske Forsamlinger i Norge Julen 2008 Årgang 104 Den dødsdømte forkynneren Pavel Kalinitjenko ventet bare dommen for alt det gale han hadde gjort. Han forventet dødsstraff, og ventet i mange år på dommen. Men under soningen ble han frelst. LES MER SIDE 12 En krybbe var vuggen som ventet ham her, det lille barn Jesus, vår Frelser så kjær. Men stjernene lyste helt inn der han lå, det lille barn Jesus, på leiet av strå km på traktor Predikant og teltmaker Sigurd Breimoen har en unik Norgesrekord. I 1952 kjørte han nemlig en Ferguson bensintraktor fra Stavanger til Børselv i Finnmark. LES MER SIDE 16 Så enkelt og stille kom Gud til vår jord. Så høyt er jeg elsket av Jesus, min bror. Han kom fra Guds himmel, Gud selv var han lik, men Jesus ble fattig, og jeg er blitt rik. Fra krybben til korset gikk veien for deg, slik åpnet du porten til himlen for meg. Velsign oss,vær med oss, gi lys på vår vei, så alle kan samles i himlen hos deg! Bygda lille solstråle Fortelling for barna. LES MER SIDE 22 «I dag er det født dere en frelser i Davids by; han er Kristus, Herren.» Luk. 2:11

2 Dette bladet er en gave til: Navn: Hilsen Adventstid er forventningenstid. Vi ser frem til julen og høytiden og minnes Jesusbarnet som ble født, og det gode budskap er, i dag har vi en levende Frelser møtt. Han sonet vår synd på korset og stod opp igjen fra graven, takk at vi kan motta denne gaven. Guds kjærlighet og nåde, Guds tilgivelse vi får, det er den største gaven vi oppnår. Redaktør: Leif Frode Svendsen Kvartnesveien Vedavågen Mobil: E-post: dgb@dfef.no leif.f@dfef.no DGB på nett: Trykk: Hegland Trykk Layoutmedarbeider: Johannes Ådnanes Med ønske om en velsignet julehøytid! DEN STØRSTE GAVEN Ekspedisjon/forretningsadresse: Olav Magne Bjørnsen Rogalandsgt Stavanger E-post: olavmagne@autoreklame. no Telefon: Fax: Mobil: Kontonr: Han kalles Under, Rådgiver og Evig Far, Jesus dekker alle de behov vi har. Den som har Sønnen han har livet. Det er GAVEN som oss er givet. Da kan vi frimodig innfor Tronen gå, våre lovprisninger og bønner vil han lytte på. Gunn Synnøve Hammersland Det gode budskap kommer ut 11 ganger i året. Abonnements-prisen er kr. 525,- pr. år. Portotillegg kr. 50,- til utland. Alle henvendelser vedrørende abonnement, betaling og adresseforandring skal rettes til forretningsfører. Innsendt stoff til bladet må innkomme den 20. i måneden før utgivelse (ca. den 15. i hver måned) Prøv bladet, julegave, verv en venn.. Nytt format Solid innhold: Oppbyggelse, preken, ord til oppmuntring Informasjon fra menigheter og misjon Barne- og ungdomssider De Frie Evangeliske Forsamlinger i Norge Nr. 8 september 2008 Årgang 104 Kontakt: Olav Magne Bjørnsen Rogalandsgt. 32, 4011 Stavanger E-post: olavmagne@autoreklame.no Telefon: Mobil: Veteranmisjonæren Aase Jørgensen på 92 år tok ungdommen med storm under Ungdomsleiren på Oven Leirsted. Frimodig og ivrig vitnet hun om sin herlige Frelser, til stor begeistring fra alle som hørte på. «La meg få se din herlighet!» 2. Mosebok 33:18 Evangelisten Karsten Frelse, helbredelser og gjenopprettelse følger i sporene til evangelisten Karsten Vedøy fra Karmøy. Nærmest daglig opplever han å dele Jesus med mennesker i nød, og mange er vitnesbyrdene han kan fortelle om menneskers møte med Jesus. LES MER SIDE 6 OG 7 Nye korttids arbeidere Kristin og Andreas Tangen (bildet) fra Askim Frie Misjonsmenighet har reist ut som korttidsarbeidere til Cordoba, Argentina. Her vil de virke sammen med misjonærene Irene og Jan André Langåker frem til sommeren neste år. LES MER SIDE 6 OG 7 Ilden sprer seg Haakon Martinsen (bildet) talte under Ungdomsleiren på Solstrand. Her fikk mange et sterkt møte med Jesus, til frelse og dåp, og det meldes om at ilden har spredd seg fra leiren og ut til forskjellige steder. LES MER SIDE 6 OG 7 Leder ved redaktør Leif Frode Svendsen Julens grunnlag. Jesus, verdens frelser, kom til verden under enkle kår, med et oppdrag om å ofre seg for hver enkelt menneske. Ensom blant alle Julen er mer enn noe annet, familiens høytid, hvor sønner, døtre, en stolt mamma, besteforeldre og en enslig onkel samles til god mat, levende lys og gavedryss. Og med svineribbe, pinnekjøtt og magre kalkunfileter inntar julehyggen oss totalt. Praten går livlig om det siste årets hendelser og vi får en god oppdatering fra familie som vi ikke ser så ofte. Heldigvis er julen for mange blitt en høytid som mer og mer handler om inkludering. Vi ser private initiativ og gode organisasjoner som steller til en koselig jul for eldre, rusmisbrukere og syke. Om de ikke klarer å hjelpe alle skaper de lys i natten for mange som ellers ville smakt på ensomhet, håpløshet og frykt. Hvem kan din familie glede denne julen? Har du en slektning som du tenker på som har ingen som inviterer til julekos? Kanskje det er din tur til å skape ekte juleglede i år? Tenk om alle gode og trygge familier hadde invitert en person hver til julefeiring? Det hadde skapt glede og god julestemning det... Det rare er at midt i det store selskapet stuen er full av slekt og venner midt i alt er du ensom. Selv om du prater med mange, har et vellykket ytre og liker mennesker, kjenner du på ensomheten. Du savner en virkelig god Takk til dugnadsgjengen Det Gode Budskaps julenummer er i 2008 et stort dugnadsprosjekt, hvor flere frivillige medarbeidere har bidratt med artikler og koselig julestoff. Vi håper at du får glede av bladet, og skal vite at mye arbeid ligger bak produktet du holder i hånden. En stor takk bør det gå til Gunn Synnøve Hammersland fra Sion Mosterhamn som har hatt et spesielt venn? En som ikke bare bryr seg om deg på julaften, men som du vet bryr seg om deg hver eneste dag. Akkurat dette ekte vennskap og ekte omsorg er julens kjerne. Julens grunnlag. Jesus, verdens frelser, kom til verden under enkle kår, med et oppdrag om å ofre seg for hver enkelt menneske. All verdens synd, alle dine onde feiltrinn alle menneskers feiltrinn Jesus tok på seg all skyld og ansvaret for straffen. Han gav sitt liv for sine venner. For en tid tilbake traff jeg en ung kvinne, godt gift og med alt hva hun trenger av kjærlighet og rikdom. Hvorfor tror du på Jesus? Svaret kom raskt: Hva skulle jeg gjort uten Jesus? Jeg forstår ikke mennesker som kan leve uten Jesus? Hvem prater de med når de ikke lenger har kontroll over livet, over omstendighetene? I møte med storfamilien kjenner du kanskje ekstra på ensomheten? I møte med julebudskapet om Jesus gis du en mulighet til å bryte ut av ensomheten og inn et fellesskap med Jesus Kristus. I Paulus brev til korinterne, kapittel 1 og vers 9 kan vi lese at Gud Fader i Himmelen er trofast, som har kalt oss inn i vennskap (samfunn) med sin Sønn Jesus Kristus. hovedansvar og samlet inn mye av det koselige julestoffet. Johannes Ådnanes fra Sion Mosterham har gjort en stor innsats i forhold til stoffutvalget og layout, og fortjener ros for dette. Redaktør Leif Frode Svendsen 2 Julen

3 Juletreet Du grønne, glitrende tre: god dag! Fra Irene`s kjøkkenkrok Muntre minner og oppskrifter fra reiselivet - av Irene Krokeide Alnes Sambåndet Forlag Et norsk hjem uten juletre i julen lar seg knakt tenke. Det grønne treet er en selvfølge for de aller fleste av oss. Under treet skal det ligge gaver. Om man går rundt treet og synger eller ikke, det kan nok variere. Men at treet hører til, vil de færreste diskutere. Hva så med juletreets grunnfortelling? Hvorfor setter vi et grønt tre inn i stuen og pynter det med lys, glitter og hva vi ellers måtte ha for vane? Professor Olav Bø skriver i sin bok Vår norske jul : Noen vil kanskje ikke uten videre gå med på at juletreet, pynten på det, og gangen rundt treet har et reelt religiøst grunnlag, - men både sakelig og symbolsk må dette være riktig. Juletreet kom i bruk som et kristent symbol, og både lys og stjerne i toppen hører med til samme symbolikk. Noe tvilsomt kan det allikevel bli når noen prøver å forklare alt en pynter treet med, som kristent symbol, men dette rører ikke ved selve grunnlaget. Å gå rundt treet og synge de gamle julesalmene kan ikke forklares på annen måte enn som en kristen tradisjon. Vil vi vite mer om juletreets historie, må vi dra til Tyskland, og gå noen hundre år tilbake. Allerede på slutten av 1500-tallet har vi skildringer av at trær ble tatt inn i forsamlingslokalene til forskjellige håndverkslaug i sørvesttyske og sveitsiske byer, og pyntet i juletiden. Sannsynligvis er det fra disse tradisjonene at skikken med juletrær i hjemmene spredte seg, og tradisjonen ble etter hvert et samlende symbol for hjem og kirker. Tradisjonen med å legge gaver under juletreet kom etter hvert inn på den måten at man ønsket å knytte gavene til Jesu fødsel, og ikke til helgenen St. Nikolas som, etter den katolske tradisjonen, kom med gaver til barna 6. januar. Ved hjelp av juletresymbolet klarte protestantene å flytte gaveutdelingen til juleaften, og knytte den nærmere opp til Jesu fødsel. Men St. Nikolas forandret identitet og kom etter, ikke som katolsk helgen, men som den moderne julenissen. Slik hoppet julenissen opp på lasset (!) og ville ha sin plass i juletradisjonene. Etter hvert har filmindustriens og barnebøkenes Santa Claus helt fortrengt sin helgenaktige forfader, enten han nå sies å komme fra Finland eller Hollywood. Det sier seg selv at juletreet dermed ikke er et gammelt symbol med dyp rot i den kristne tradisjon. Likevel går det an å legge en rik symbolikk inn i juletreskikken også. La oss se litt mer på juletreet og julepynten og prøve å finne noe som kan settes i sammenheng med barnet i krybben. Stjernen i toppen At Betlehemsstjernen skinner og stråler i toppen av treet, har en så riktig og enkel symbolkraft at vi ikke behøver å si noe mer i denne sammenheng. Stjerner Både stjerner og skinnende kuler ellers på treet minner oss om stjernene på himmelen julenatten, og på at barnet i krybben er Herren over kosmos. Korsfoten Symbolikken rundt juletrefoten er i ferd med å bli borte, takket være moderne produksjon og materialer. Den gammeldagse juletrefoten var formet som et kors, med plass til treet i midten. Dette gir en rik og spennende symbolikk. Også Jesus ble hugget fra sin himmelske rot og satt som et tegn mellom mennesker, på et kors. Treet ble spikret fast til de korsformede treplankene. Jesus ble naglet til et kors på jorden. juletreet befinner seg mellom korsfoten og stjernen, slik blir det et bilde på Livets tre og på Kristus. Lys I gamle dager hadde juletreet levende lys. En del bruker det fremdeles. Stearinlyset har en fin symbolikk som dessverre ikke så enkelt lar seg overføre til vår elektriske hverdag. Men stearinlyset gir lys og varme, når det sakte forbrenner seg selv. Kan det tenkes et mer stille og uttrykksfullt bilde på hva Jesus gjør mellom oss mennesker? Han skal gi oss av det himmelske lys og den guddommelige varme ved sakte å forbrenne seg selv, gi sitt liv til en løsepenge for mange. La derfor juletreet ståle av lys! Glitter Glitter på juletreet er med på å forsterke virkningen av lyset. Det handler om Guds herlighet som kommer til jorden, med engler og med Jesus. Strålene av glitter fra toppen av treet er også et bilde på stjernelyset som omfavner jorden. Gavene Den store gaven som rekkes menneskene i julen, er Guds egen Sønn, født for å dø på korset. Biskop Eivind Berggrav har sakt noe om at juletreet på sin korsfot ikke først og fremst skal minne oss på det som er trist; kors og død, men korsets gave. Våre gaver legger vi under treet og skjuler korsfoten med dem. Så går vi rundt treet og synger julens glade sanger om den store gaven som Gud har gitt oss. Deretter deler vi ut gaver med hverandre, og for hver gave som deles, blir korset mer og mer synlig. Når så våre gaver er delt ut, blir Guds gave tilbake: korset, treet, livet og freden i Jesus. Juleengelen Vi vil slå et slag for at julens hovedengel må få plass på treet, nemlig den engel som først forkynte det glade budskap til gjeterne på marken. Hvem vet, kanskje det var engelen Gabriel, han som også kom med budskapet til Maria? Engler Den store hærskaren av engler hører også med på treet. Det er de som lovsynger Gud og synger om fred på jorden. Kurver Kurvene på treet handler om overflod og rikdom. De bør være fulle av alt som er godt. Kurvene minner oss også om de tolv kurvene som disiplene fikk til overs da Jesus mettet de 5000 med fem brød og to fisker. Lenkene Lenkene forteller oss om det som binder sammen. Julen forteller om hvordan Jesus knyttet sammen himmel og jord. Men det handler også om det søskenfellesskap vi har til alle mennesker. Når Jesus er vår bror, er vi hans brødre eller søstre. Det handler om vennskap, tilgivelse, kjærlighet og solidaritet. All verdens flagg I julesangen synger vi med julelys og med norske flagg. Vi må gjerne ha nosrke flagg på juletreet, det er en god skikk. Men enda riktigere er det å lage en lenke med all verdens flagg og la den gå rundt hele treet. Det var Vera Molland som først fikk laget en slik lenke. Den skal minne oss om at vårt søskenfellesskap og vår solidaritet også skal strekke seg ut over landegrensene og til mennesker av annen tro og rase. Nettopp i våre dager er dette et kraftfult symbol. Jesus er hele verdens Frelser. Fisk Å henge pynt formet som fisk på juletreet, kan virke litt underlig. Men fisken er faktisk et av de eldste kristne symbolene. Ved å tegne en fisk i sanden bekjente kristne hemmelig sin tro under forfølgelser i de første århundrene. Hjerter De røde hjerter på juletreet forteller om Guds kjærlighet til oss, men også om vår godhet for hverandre. De kan også få oss til å tenke på hvordan hjertene til disiplene brant av gjenkjennelse og glede da Jesus møtte dem etter oppstandelsen. Optimisten Du har vel hørt om pessimisten og optimisten som datt opp i en fløtemugge? Pessimisten la seg til å dø med en gang, men optimisten kavde og kavde, og til slutt ble fløten til smør, og begge berget livet. Da jeg kjørte hjem fra ferie, kom jeg forbi et handlested langs veien der en av butikkene hadde navnet Otimisten. Jeg smilte litt for meg selv til dette navnet. Kanskje eieren hadde ambisjoner og i en tøff konkurransesituasjon var han optimistisk og nektet å gi seg? Jeg fikk lyst til å handle der. Vi trenger optimisten i alle varianter. En som ikke lar seg stoppe om det går litt i motbakke. En som finner løsninger og når sine mål. Den største optimisten jeg har møtt, er Jesus. Han har alltid en løsning,alltid en utvei, og han tar ikke motet fra noen,tvert imot. Bibelen er full av sterke løfter om hans hjelp og kraft og støtte. Han gir ikke opp sin kjærlighet til deg og meg. enda vi gang på gang viser oss uverdige til den. Han lytter til våre bønner, og svarer oss helt ufortjent igjen og igjen. Og i stedet for å dø av fortvilelse over våre synder, ga han sitt liv for at vi skal få leve som tilgitte syndere. I en tid der fremtiden ser mørk ut, sier Jesus at han skal skape en ny himmel og en ny jord. Men han selv, vår Herre Jesus Kristus og Gud. vår Far. han som elsket oss og gav oss en evig trøst og et godt håp i nåde, må han trøste deres hjerter og styrke dere i all god gjerning og tale. 2.Tess. 2,16f Bli med på optimistlaget! 4 Julen

4 Utdrag fra boka, Kjære deg...av Eli Haugen. Lunde forlag. - Småprat med Gud i julestria EN SPRUKKEN BRYGGERPANNE fra boka STANS MEG IKKE, - Far. hvorfor er jeg så stresset? Julestresset, til og med. Er ikke det selvmotsigende? Julen, - som fremstilles som små røde hus under lune snødyner, med røyken stigende rett opp av pipa, far og barn med nyhentet juletre på kjelken, smultringlukt og nystivede gardiner - (for en jobb å stryke dem!) nu tenner moder alle lys, Fred og hygge og duft av kongerøkelse --- Far, min jul er også stress -- i hvert fall på forhånd. Skrubbing og vasking, selv om jeg ikke har støv på hjernen, sandkaker som ikke vil slippe formene, unger som maser og må bake pepperkaker akkurat den dagen jeg er mest sliten - vanskelig å finne en dag jeg IKKE er det, forresten - et utall juleavslutninger, - og så alle de tingene som jeg har glemt å ta med i beregningen, og som tar så mye tid. Far, jeg mener ikke å klage. Jeg liker jo julen, ville ikke unnvære den for alt i verden. Den er jo de gode tingene også - skinnende barneøyne og alt det der. Og jeg liker å lage fest. Er det jeg som går løs på det fra feil ende? Englene sang jo om fred på jorden. Det er lett å se at verdenssituasjonen ikke er særlig fredelig, men kan jeg ha fred, mitt i julemaset mitt? Himmelsk fred som virker innenfra og ut? En fred som lærer meg hva som er viktig å gjøre, og hva jeg bare gjør for husmorærens skyld -er vel det siste som stresser meg - Far, du har sagt: Kom til meg,alle dere som strever og har tungt å bære, så vil jeg gi dere hvile. Du vet at julemaset er tungt for meg av og til, selv om jeg er klar over at det er et luksusproblem i verden. Takk, du som forstår også det, og mener det når du sier du vil gi meg hvile. Og takk for at du har begynt - blant annet ved å vise meg at det blir jul selv om jeg ikke har kokt smultringer... av Astrid Hov i samarbeid med Jan-Kristian Viumdal. Logos forlag -Jeg har lyst til å gå noe tilbake i tiden, til slutten av 30-årene. En dag kom predikant Rolf Aspelund til meg. Han fortalte at hans hustru hadde fått rosen i hendene, og legen hadde forbudt henne å komme med hendene i vann.aspelunds hadde tre småbarn, den største var ikke mer enn tre år, og det oppstod en vanskelig situasjon. Aspelund kom derfor til meg og spurte om jeg kunne tenke meg å komme og hjelpe dem en tid. Jeg følte fred for dette og kom. Det var like før påske og det var blandt annet mye tøy som skulle vaskes og ordnes. De hadde bryggerhus med bryggerpanne og det hele. Dere av leserne som er over den første ungdommen ser vel situasjonen for dere. Aspelunds hadde i tilegg noen leieboere i et anneks som også skulle bruke bryggerpannen, så det gjaldt å henge i. Jeg fyrte opp under bryggerpannen, som var av støpejern og fylte pannen med vann. Så gikk jeg for å ordne med andre ting mens vannet kokte opp. Uheldigvis var tappekranen på selve pannen ikke stengt, slik at alt vannet rant ut. Imens brant det lystig på fyren under. Da jeg kom tilbake var selvsagt pannen tom,tørr - og nærmest glødende. Jeg stengte tappekranen og fylte på nytt, kaldt vann. Det tålte selvsagt ikke støpejernspannen. Den sprakk i bunnen. Flere ganger forsøkte jeg å fylle pannen, men vannet bare fosset gjennom sprekken og slukket vannet under. I min fortvilelse gikk jeg ut i hagen og spurte leieboeren som arbeidet der om en slik sprukken bryggerpanne kunne repareres. Han ble med, kikket nærmere på den og sa: Slikt støpejern kan ikke repareres. Den kan du bare kaste på skraphaugen. Da han fortalte at en ny kostet førti kroner, ble jeg enda mer fortvilet. for gjennom seks måneders virke på feltet, hadde jeg ikke mottatt mer en enn ti kroner. Men Gud fyllte meg med en herliggjort glede der i bryggerhuset,og jeg fikk inspirasjon til å skrive ned en sang under Åndens salvelse. Så la jeg begge hendene på bryggerpannen og ba: Herre, du som helbreder syke.du kan også reparere denne pannen for meg. Du vet Rolf har ingen penger å kjøpe en ny for, og det har ikke jeg heller. Mens jeg var i bønn kom Rolf og leieboeren inn. Leieboeren var ikke frelst og han utbrøt: Det er det mest ulogiske jeg har hørt.tenk å snakke slik! Hvis denne bryggerpannen blir hel, skal jeg skofte arbeidet i morgen og sitte og se på mens min kone vasker! Jeg vil bare si ifra med en gang at min kone har storvask hun skal ha gjort unna til påske, så jeg forlanger en ny bryggerpanne! Mannen var nærmest rasende, men jeg frydet meg i ånden, løftet hånden og siterte et sangvers fra Maranatasangboken : Han holder havet i hule hånd, og spiller ikke en dråpe! Fyll vann i pannen så vi ser det sa den sinte mannen. så får vi se om det ikke renner ut like fort som det renner inn. Jeg gjorde som mannen sa, men vannet bare fosset ut gjennom sprekken og ut på kjellergolvet. De to forlot bryggerhuset. Da ble jeg fylt av en hellig nidkjærhet. Jeg tenkte ikke lenger på bryggerpannen, men på at Guds navn ikke måtte komme i vannry og bli spottet. Gud MÅTTE gripe inn. Etter middagen gikk jeg ned i bryggerhuset igjen og ropte til Gud: Herre for ditt navns skyld skal du gjøre dette underet! Så forlot jeg bryggerhuset. Neste morgen ble vi enige om at jeg i tro skulle fyre opp under bryggerpannen og fylle den med vann.da hendte underet! Alt var i orden. Og ei stund senere kokte vannet med tøyet i! Da kom fristeren. Bøy deg ned Astrid.og se under pannen, se på vanndråpene som henger der. Dem har du hengt der,djevel! svarte jeg. Og bryggerpannen var i orden den. Rolf Aspelund har skrevet et brev til meg der han bevitner dette underet, og han forteller at pannen ble brukt i mange år etter dette, helt til tidene ble bedre og de fikk råd til å kjøpe seg vaskemaskin. Og hvordan gikk det med leieboeren? Han fikk se hvordan hans egen kone kokte og vasket storvask i bryggerpannen, og han utbrøt følgende: Nå vet jeg at Gud til og med kan sette hår på en skallet manns hode! Før jeg tok dette trosskrittet, ba jeg Herren om et ord å hvile på. Jeg slo bibelen tilfeldig opp og plaserte pekefingeren i blinde et sted på siden. Der stod det: Også det du nå ber om vil jeg gjøre.mitt navn bor i dette hus! Det ordet var fullstendig nok for meg. Jeg trodde Gud. 6 Julen

5 Utdrag fra boka - Men størst er kjærligheten - av Corrie ten Boom. Ansgar forlag TO SMÅ PIKER Bibelen er ikke en sperret bankkonto En mor jeg besøkte, lot meg hilse på to små piker i ti-årsalderen.den ene av pikene var hennes egen datter,den andre en fosterdatter. Kan du fortelle dem hvordan de blir Guds barn? spurte hun. Begge går på søndagsskolen. begge kjenner litt til Bibelen, men om og om igjen spør de meg: Hvordan kan jeg bli et Guds barn? Jeg vet ikke hvordan jeg skal kunne få forklart det for dem. Vi befant oss i en liten landsby langt oppe i de sveitsiske fjellene.det lille huset lå i utkanten av landsbyen, og vi hadde en praktfull utsikt over Alpene. Jeg bad til Herren om visdom. Vi har dette løfte i Jakob 1.5: Dersom noen av dere mangler visdom, skal be til Gud, og han skal få, for gud gir til alle, villig og uten bebreidelser. Guds løfter holder. Jeg har tenkt meg det slik at Gud er glad og tilfreds når vi krever av Ham at Han innfrir sine løfter, da vet Han at vi eier tro. Jeg slo meg ned sammen med de to pikene på en benk foran huset. Hør her, sa jeg, la oss tenke oss at jeg ville adoptere en av dere som mitt barn. Det ville ikke bli lett. Først måtte jeg fylle ut en hel masse papirer. Det ville ta lang tid før alt var i orden, så kunne jeg allikevel ikke si: Nå er alt i orden, nå er du min lille pike. Nei jeg ville vente til jeg visste at du var blitt glad i meg på ordentlig, og så ville jeg spørre deg en dag: Har du lyst til å bli barnet mitt?, og hvis du svarte: Ja, det vil jeg gjerne, for jeg er glad i deg. Da kunne jeg si: Da er alt i orden, for papirene har ligget klar lenge, jeg ventet bare på at du skulle si at du var glad i meg og ville være mitt barn. På samme måte gjorde den Herre Jesus alt klart på korset for lenge siden. Alt som var nødvendig for å gjøre deg til et Guds barn ble fullført for mange århundreder siden på Golgata, der Han døde for dine synder. Og nå spør Han deg - og det spørsmålet kan jeg stille deg fra Ham: Vil du bli et Guds barn? Hvis du sier: Ja kjære Herre Jesus, for jeg er glad i deg, så vil han si: Alt er gjort opp nå, jeg har ventet lenge på dette svaret, nå er du mitt barn. Har du lyst til å gi det svaret til Jesus nå? Begge knelte ned uoppfordret, og på den morsomme sveitsiske-tyske dialekten sin sa de ja til den Herre Jesus, og englene i himmelen frydet seg. Vi ble sittende litt og snakke om den verden av rikdom de to små pikene nå hadde begitt seg inn i. Guds barn. På nytt så jeg fjelltopper, glødende i solens lys. Men nå befant jeg meg på den andre siden av kloden. Jeg deltok i en konferanse for studenter i staten Washington på den amerikanske vestkysten. Vi satt rundt et leirbål og stekte pølser på spidd. Emne for samtalen var omvendelse. En gutt spurte: Hvordan kommer en egentlig til det punktet at en blir omvendt? Hva gjør en for at det skal skje? Du snakker som om det skulle være en så enkel ting å bli et Guds barn. Var det fjellene i det fjerne som plutselig fikk meg til å tenke på de to små pikene i Sveits? Jeg fortalte studentene om denne opplevelsen, men en av dem sa: Jeg sa ja til Herren for mange år siden, hva tror du grunnen er til at det har gått så tilbake med mitt kristenliv siden dengang? Noen ganger tviler jeg på om jeg virkelig mente det alvorlig da det skjedde. En høyvokst medisinerstudent svarte ham: Det var en gang en gutt som falt ut av sengen. Moren spurte hvordan noe slikt kunne hende, og han svarte: Mamma det hendte fordi jeg sovnet for nær stedet der jeg klatret inn. Nettopp det skjer med mange kristne. Når de har blitt omvendt, tror de at de har nådd frem til målet. Når de er blitt omvendt,og har sagt ja til Jesus, så blir ikke det slutten på en ny erfaring, men begynnelsen på et nytt erfaringsliv. Å komme inn i Himmelens rike gjennom omvendelsens port, betyr at vi kommer inn et forråd av rikdommer. Alle Bibelens løfter blir din eiendom. Men du må lære å finne fram i forrådet. Du må lære å forstå hva det betyr når det står skrevet: For så mange som Guds løfter er, har de fått sitt ja i Ham. Derfor sier vi også ved Ham vårt Amen, til Guds ære (2.Kor.1.20) Du må oppdage hvor rik du er. Hvis du tror at omvendelsen betyr at du har kommet til veis ende i ditt liv, så vil du ramle ut, for da har du lagt deg til å sove like ved stedet der du klatret inn. Så føyde jeg til: I det øyeblikket du blir frelst.blir du registrert i himmelen som et menneske som har arvet alle rettigheter og fordeler som gjør deg til mangemillionær i åndelig henseende.efeserbr,1.3.sier: Lovet være Gud, vår Herre Jesu Kristi Far, Han som i Kristus har velsignet oss med all Åndens velsignelse i himmelen. Bibelen er et sjekkhefte. Da du sa ja til Jesus Kristus, ble alle løfter satt inn på din konto samtidig, og de var garantert av den Herre Jesus selv. Men nå må du begynne å heve sjekkene for å bruke av kapitalen. Når du støter på et løfte og sier: Takk, kjære Jesus. Jeg stoler på dette, da har du løst inn en sjekk, og i samme stund vil du være rikere enn noengang tidligere. La oss synge, foreslo en av studentene.fjellene gjenlød av sangen: Hver dag med Jesus er bedre for hver dag som går. Det stemmer.sa en av studentene, i hvertfall hvis du ikke glemmer å få innløst minst en sjekk om dagen. 8 Julen

6 HVEM SKAL OVERTA? Jeg har en venn som er ganske spesiell. Han gammel nok til å kunne vært min far. Vi har totalt ulik bakgrunn, ulikt språk, kultur og tankegang. Likevel ble vi nære venner. Av Roald Lidal Første gang jeg møtte Seiko Tsukioka var for godt over 20 år siden. Han kom sammen med noen andre for å se trykkeriet og hva vi drev med. Det ble starten på et langt vennskap og samarbeid for utbredelsen av evangeliet. Tsukioka ble født i Tokyo den 8. mars, Han vokste opp i fattige kår, men med et godt hode og vilje til å lære fikk han seg en utdannelse innen elektronikk, og han fikk seg morsesertifikat. Som ung mann fikk han seg arbeid hos den statlige rikskringkastingen i Beijing, men da Japan ble involvert i andre verdenskrig, ble også Tsukioka vervet og beordret til Kina. Han kom hjem og var klar til å dra, men ble sjuk og forhindret fra å reise. Dette viste seg å bli hans redning. Båten han skulle vært med på, ble nemlig bombet, og alle ombord omkom. Tsukioka var på denne tiden nygift, men da han ble frisk, måtte han likvel dra. Han har mange ganger fortalt om hvor takknemlig han var for sine morsekunnskaper. De gjorde nemlig at han slapp å delta i krigen som soldat, men fikk i stedet jobbe med kommunikasjon. Ved en senere anledning ble en annen båt han skulle vært med på, også bombet. Liksom første gang ble Tsukioka spart. Han kom hjem fra Kina mot slutten av krigen, men Tokyo var på den tida et svært utrygt sted å bo. En venn som var professor på Yamagata universitetet, ca. 350 km nord for Tokyo, inviterte ham til å komme for å undervise i elektronikk på universitet der han selv jobbet. Tsukioka syntes det var en god ide, og han tok kona og deres vesle datter med og reiste nordover til det ukjente. Dette ble på mange måter et vendepunkt i Tsukioka sitt liv. Ikke bare var det begynnelsen på manga, mange år i byen Yonezawa, men professoren som inviterte ham dit, begynte å vitne for ham om Jesus. For første gang fikk Tsukioka høre om Jesus som kom for å frelse syndere. Han fikk høre om underet på Betlehemsmarkene, om Jesu liv og alt han gjorde, så vel som om hans soningsdød på Golgata og hans oppstandelse og himmelfart. Dernest fikk han høre at alle de som tar imot ham, får retten til å bli hans barn. Tsukioka fikk gripe det evige livet. Kona gjorde det samme, og familien fikk en ny start med håp for framtida og en trygg forvissning og glede i hverdagen. Etter noen år som universitetslærer bestemte Tsukioka seg for å begynne egen bedrift. Lærerjobben gav ikke nok inntekt for en økende familie, og han startet elektrisk forretning med stor vekt på kundeservice som installering og vedlikehold. Senere ble forretning nummer to åpnet, og en tid hadde han tre forretninger i Yonezawa. Det varte ikke lenge før Tsukioka kjente en trang til å være med å dele evangeliet med andre. Han følte Gud hadde gitt ham en evne til å skrive, og resultatet ble manga traktater og hefter som han fikk trykt lokalt og sendte ut over hele Japan. Mange fikk dem gratis, mens han bad om frivillige gaver fra dem som hadde anledning til å hjelpe til. Han skrev også et korrespondansekurs som han sendte ut til tusener som skrev inn og bad om videre hjelp og veiledning. Han stod midt i dette arbeidet da vi møttes for første gang. Vi begynte umiddelbart å trykke traktatene for ham. Noen fikk vi oversatt til andre språk, og et spennende samarbeid begynte. Et hefte om utviklingslæren vis a vis skapelsesberetningen ble i alt oversatt til ca 20 språk, og totalt ble mange millioner sendt til Russland, Øst-Europa, Kina og andre land. Dette var imidlertid ikke alt. Tsukioka hadde virkelig fått øynene opplatt for behova og mulighetene, og han begynte å støtte bibelarbeidet i stor stil. Han hjalp oss å sende 8 millioner nytestamenter til Russland, et stort antall bibler til Kina, til flere andre land i Sørøst Asia og Afrika. Dessuten hjalp han til med midler for to kirker i India, og han støttet ulike andre prosjekt. Hadde han slik en overflod av midler? Jo, han hadde nok spart en god del opp gjennom åra. Han brukte alltid lite på seg selv. Levemåten var svært nøktern. Det kan sies om han at han levde for å være med å utbre evangeliet. Han er virkelig enestående. Jeg har i alle fall aldri møtt noen andre som han. Han er den eneste personen jeg vet om som har lånt penger i banken for å være med å gi Guds ord til dem som ikke har det. Når rett skal sies, må det jo legges til at han hadde nok midlene, men det var ikke tilgjengelig når behovet var der, og da tok han gjerne opp et midlertidig banklån for å kunne hjelpe. Han hadde virkelig hjerte for saken og representerte en dessverre sjelden rase. Tsukioka lever fremdeles i beste velgående, men han er blitt svært senil. Selv om han glemmer det meste, er det fremdeles liv i øynene når vi snakker om evangelisering eller om skaffe bibler til dem som ikke har. Om vi har behov, vil han gjerne være med, sier han. Men den tida er nok dessverre forbi. Vi sitter igjen med gode minner, og et spørsmål om hvem som skal ta plassen hans. Kanskje noen som leser dette, er villig likesom Tsukioka til å la Guds sak komme først? Kanskje noen er villig til å ta hans plass? 10 Julen

7 Pavel Kalinitjenko ventet bare dommen for alt det gale han hadde gjort. Han forventet dødsstraff, og ventet i mange år på dommen. Men under soningen ble han frelst, fri og tilgitt og fikk kallenavnet forkynneren. Den dødsdømte forkynneren Tidligere kriminell lever for Jesus Tekst og foto: Leif Frode Svendsen UKRAINA: I storbyen Mariupol legger du først merke til lukta, deretter alle menneskene som står på gatehjørner og andre samlingsplasser og drikker alkohol åpenlyst. Utenfor hotellet legger vi merke til en full mann som drar en like full kvinne etter seg. Byen ligger i en av hovedsmuglerrutene for heroin fra Afghanistan, rusen er billig og nøden er stor. Her spyr tungindustrien ut enorme skyer av røyk, og tåkelegger byen med forurensning. De cirka innbyggerne bor virkelig på livets skyggeside. Hadde det ikke vært for all forurensningen kunne byen vært en perle, der den ligger ut mot det vakre Azovhavet. Men kommunistisk vanstyre gjennom mange år merkes gjennom forferdelige veier og falleferdige boligblokker. I dette mørke er det heldigvis mennesker som sprer lys og glede, og blant dem er den tidligere fengselsfuglen Pavel Kalinitjenko. Vi treffer han i en frimenighet, som holder til i et stusselig kjellerlokale i sentrum av Mariupol. Tiltross for de elendige og mørke lokalitetene, trekkes folk til møtene, og oppdager her glede og håp. Opplært av KGB Som spedbarn opplevde Pavel at faren hans stakk av, og moren, som var lege, hadde aleneansvar for gutten sin. - Jeg vokste opp under gode, økonomiske kår og led egentlig ikke noe nød. Men i tenårene ble jeg veldig opptatt med karate og boksing, og kom inn i feil miljø. Mine lærere var tidligere ansatte fra KGB, som selv hadde fått opplæring i å drepe folk. Jeg var ikke med i noe organisert idrett, men sloss for penger. Jeg ble veldig betatt av all treningen, og arbeidet målrettet for å bli den sterkeste og en tid trodde jeg ingenting kunne stoppe meg, forteller Pavel. Tidlig kom han i kontakt med flere likesinnede, som dannet en bande som tok kriminell kontroll over flere av de baltiske stater. Mord og trusler, tyverier og narkotikasmugling ble en del av livet til den unge mannen. - Vi gikk med våpen, skjøt mennesker stjal alt som fantes. Du - jeg orker ikke å prate så mye om dette, og du skal vite at jeg har hatt en veldig kamp i forhold til de tingene jeg har gjort. Heldigvis er det lys i mørket og Jesus har gjort et herlig verk i meg. I Hvite Russland ble den unge mannen tatt av politiet etter en alvorlig hendelse, og overført til et fengsel i Latvia år gammel hadde jeg klart å ruinere et ekteskap, mistet kontakten med sønnen min og stod rippet tilbake. I et fengsel i Latvia forventet jeg dødsstraff for drap, og visste jeg ville ende mitt liv innenfor murene, sier Pavel. I fengselet, uten håp, ensom og redd, begynte han å tenke over livet sitt. - Jeg husket tilbake til ungdommen, hvor jeg hadde hørt om Gud. I min hjelpeløse situasjon var jeg på jakt etter noe som var overnaturlig, utenfor meg selv og denne verden. Mens jeg var som dypest involvert i kriminalitet, kom jeg på en ung kvinne som hadde delt Guds ord med meg. I ensomheten satte jeg sammen alt jeg hadde hørt om Gud, desperat etter å finne noe jeg kunne trøste meg med og få hjelp fra. Mirakel nummer en og to Etter en tid ble han overflyttet fra enerom til et større fellesrom. Her møtte han en mann som hadde en finger med et stort sår som ikke ville gro og var i ferd med å råtne. - Vi samtalte litt om åndelige ting, og jeg fortalte at det fantes en Gud som kunne gjøre under. La oss si noe til denne Gud, som kan hjelpe deg med fingeren. Ikke visste jeg hvordan man ba, men sa ut en enkel setning. Noen dager etter var han helt frisk og det ble et mektig mirakel om at Gud fantes for meg. Det store underet gav den dødsdømte fangen økt frimodighet. - Et liv med mye slossing hadde gitt meg mange skader, og i ryggen var en nerve skadet. Med gang det ble fuktig og kaldt, ble ryggen klemt sammen og noen ganger var det så smertefullt at jeg måtte få sprøyter med smertestillende. I fengselet var det naturligvis fuktig og kaldt, og jeg ventet bare på å bli krokrygget, men henvendte meg igjen til Gud og opplevde mitt andre mirakel. Møte med frelst satanist I 1992, fortsatt med trusselen om dødstraff hengende over seg ble han overført til sentralfengselet i Riga, Latvia. - Dette var kjent for å være et av de verste fengslene i hele tidligere Sovjetunionen, hvor mishandling av fanger var helt vanlig. Men her traff jeg en tidligere satanist, som var blitt herlig frelst noen år tilbake. For første gang i mitt liv møtte jeg et menneske som kunne gi meg kunnskap om Gud, frelse, nåde og helbredelse. Samme året ble Latvia egen stat, og dødsstraff ble avskaffet, og Pavel ble overført til Hvite Russland, stedet hvor han ble arrestert. Kaos betegner lett situasjonen i fengselsvesenet i land etter land i denne perioden. Hvem skulle ha hvilke fanger? I Hvite Russland var ikke dødsstraff avskaffet enda, med den uvissheten det førte med seg. - På vei til Hvite Russland ble jeg satt på et isolat i den latviske byen Daugavpils. Jeg fikk en madrass i et rom langt nede i kjelleren. Det var helt mørkt i rommet, ikke noe dagslys og lyspærer var en mangelvare. Vakten fortalte at jeg kun skulle overnatte en natt før jeg ble transportert videre. Før han forlot meg, gav han meg litt brød, som jeg la på bordet mens jeg rotet litt rundt for å finne noen fyrstikker. De var våte, og jeg måtte føle meg fram til bordet igjen. Her var det bare en liten bit igjen av brødet, som var spist opp av rotter. Den første natten sov jeg oppå bordet, med skoene på og madrassen over meg, livredd for at rottene skulle bite meg. Rottene grydde rundt han En natt ble til åtte netter, og mismotet kom over den unge fangen. - Jeg våknet flere ganger om natten, av rottene som beit på skoene mine. Hver gang vakten kom til meg, bønnfalt jeg han om å få en lyspære, uten at det skjedde noe på flere dager. Tilslutt kom han med en pære, og med lys på rommet følte jeg meg som den lykkeligste personen i hele verden. Vakten tillot meg å vaske ren cellen og tette alle åpningene rottene kom inn gjennom og ferdig med arbeidet følte jeg det som jeg bodde i et nytt flott hjem. I denne lykken kom Herren til 25 år gamle Pavel på cellen. 12 Julen

8 den første gutten hadde de kalt Pavel! I 2004 ble den tidligere hardkokte forbryteren løslatt frelst, tilgitt og fri. Men statsadvokaten reagerte på løslatelsen og krevde at to medlemmer av gjengen burde få dødstraff. Pavel ble igjen arrestert... - I inderlig bønn til Gud fikk jeg visshet om at vi ville få en ny start i livet. Under straffeutmålingen i retten måtte jeg ta meg sammen for ikke å smile, for Guds fred fylte mitt hjerte. Ved et Guds mirakel unngikk vi dødstraff, men fikk 15 års fengselsstraff. Advokaten fortalte meg i etterkant at jeg var den første klienten som smilte når jeg mottok straffen. Han forstod at Herren hadde forandret oss, og forsvarte oss med ren samvittighet. Ønsker du Jesus å ligne, da må du lyde Ham, Han ønsker alle å velsigne, også dem vi synes volder Ham skam. Han går der ingen vil gå, Han gir der ingen vil gi, midt uti mørke Han vil vi skal nå, for å redde den ene, selv om vi har nittini. Guds kjærlighet tilgir, Guds kjærlighet forstår, Gud vil vi skal gjøre alt vi formår for å redde den som vil rømme, fordi vi er så opptatt av å dømme. Du som er uten feil kan kaste den første sten, da må vi medgi en etter en, vi har ikke lov å anklage selv om ting er å beklage. Kanskje vi heller skulle rekke ut en hånd og gi en kjærlighetsgave, det vill gi en deilig duft i Herren vidunderlige have. Lufta blir annerledes med Jesus - Gud talte rett inn i mitt hjerte, og viste meg hvem jeg var og hvor jeg var. Jeg fikk se alt det onde jeg hadde gjort, og Herren sammenlignet mitt liv med det mørket jeg hadde opplevd i cellen. Du er redd i mørket, usikker vet ikke hva du skal gjøre og alt du var med om gjorde deg bare vondt, som rottene som bet meg. Men når lyset kommer, Guds lys, ser du hvem du er i Kristus - du føler deg som et helt nytt menneske. Dette har jeg gjort i ditt liv. Siden den dagen og opplevelsen dypt nedi kjelleren har jeg fortalt alle mennesker jeg har møtt om Jesus. Dødsdømt blir kalt forkynneren Pavel havnet til slutt i Minsk, hvor han havnet på større celler med andre fanger. Disse fangene hadde alle fått lange straffer og stod bak alvorlige lovbrudd mange hadde flere mord på samvittigheten. - Jeg vitnet for dem om Jesus, og fikk be for flere og ble tilslutt kalt forkynneren. Fra avdeling etter avdeling kom det inn bønneemner, og jeg kunne fortalt mange eksempler på hvordan Gud gjenopprettet liv etter liv. Mange ble herlig frelst, fikk nytt håp og ønske om å rette opp det gale de hadde gjort. Dødsstraffen til Pavel ble i denne tiden omgjort til 12 års fengsel, hvor han allerede hadde sonet seks år. Tiden som var igjen av straffen benyttet han for Jesus. - Mange tok kontakt med meg, nysgjerrige på dette med Gud. Jeg husker spesielt en ung mann som tok kontakt. Han hadde problemer med narkotika, og satt inne for salg av narkotika. Hjemme hadde han en veldig vakker kone, og lengtet etter henne. De hadde dessverre en stor sorg sammen, de kunne nemlig ikke få barn. Noen år før han kom ut av fengselet, fikk jeg lede han til Jesus, han ble fri fra narkotika og jeg fikk visshet om Gud ville gjenopprette ekteskapet og gi dem barn. I år 2000, mens jeg enda satt inne, fikk jeg tilsendt noen bilder fra ekteparet, et bilde av to gutter og en gravid kone. Og I dag igjen ute i frihet, brenner Pavel for å ta seg av andre fanger som slipper ut av fengslene i Mariupol. - Vår menighet er ikke veldig stor, men har tro for at Herren skal velsigne oss med stor vekst, og er med så aktivt som jeg kan. Spesielt brenner jeg for å hjelpe tidligere fanger, de som strever og sliter med å finne seg tilrette. Ut fra menigheten har vi et prosjekt rettet mot fengsler og flere har fått et møte med Jesus. Husker en som glad fortalte meg: Pavel; luften er annerledes når en får oppleve frelse og fornyelse i Jesus Kristus. Tilslutt gir han en hilsen til Det Gode Budskaps lesere: - Jeg kjenner de som kan hele Bibelen utenat, som vet alt som står, men ordene har ikke blitt levende for dem. Jeg har opplevd det som står Guds mirakler i både mitt eget og andres liv. De som leser i Bibelen, må ikke bare lese, men forstå at Gud virker gjennom sitt levende ord. Min drøm er at folk ikke bare skal vite om Gud, men virkelig kjenne Gud. (Kunne du tenke deg å gi en gave til bygging av menighetslokale i Mariupol? Gi din gave til Ukraina for Jesus, og merk gaven: Mariupol. Kontonr: Alle gaver går uavkortet til Ukraina, og du mottar rapport om hva pengene ble brukt til fra DGBs redaktør.) Gunn Synnøve Hammersland 14 Julen

9 Her et historisk bilde av Sigurd Breimoen med traktoren han kjørte med fra Stavanger til Finnmark. Fra Stavanger til Børselv i Finnmark med traktor Predikant og teltmaker Sigurd Breimoen har en unik Norgesrekord. I 1952 kjørte han nemlig en Ferguson bensintraktor fra Stavanger til Børselv i Finnmark km og 11 døgn på traktorsetet Tekst: Leif Frode Svendsen Kilde: Stålstuten, nr 2, 2002, artikkel ved Inge Fred Dervo. Takk til Jørgen Høines fra Skudeneshavn for tips og utlån av kildemateriell. NORGESREKORD: Sigurd Breimoen ( ) vokste opp i Kvinesdal. I sin ungdomstid var det dårlig med arbeide og lite penger blant folk i sørlandsbygda. Den unge gutten var veldig interessert i misjon, men hadde ikke lyst til å reise som lønnet predikant, men heller drive som teltmaker. I 1936 flyttet han derfor nordover, med båt fra Stavanger til Hammerfest. Her fikk han først arbeid ved et fiskebruk, deretter ble det gårdsarbeide før han i 1942 fikk tilbud om å bli gårdsbestyrer på aldershjemmet i Børselv. I 1952 meldte behovet seg for en traktor på bruket, men Sigurd hadde ikke selv penger til dette. Men bestyrerinnen og evangelisten Dorothea Klem, som hadde bygd opp aldershjemmet fra grunnen to ganger, var en driftig dame og mente hun skulle klare å skaffe penger til traktoren. Men Sigurd selv måtte stå for fraktkostnadene. Gråtass fra Storbritannia Han reiste til Stavanger og kjørte her folketraktoren Fergus, som mange kjenner som Gråtass. Dette var en britisk traktor som kom på markedet like etter andre verdenskrig. Revolusjonen med denne traktoren var Ferguson-systemet, eller trepunktssystemet, som gjorde at redskaper kunne løftes opp og ned ved hjelp av hydraulikk. Totalt ble det solgt av disse traktorene, og i Norge hadde Eik Maskin enerett på å selge disse traktorene i Norge. Eik Maskin i Stavanger var faktisk de første til å selge Ferguson utenfor Storbritannia. Dette som følge av at Christian Eik var en nær venn av traktorens oppfinner, Harry Ferguson. Fortsatt fører Eik Maskin dagens traktorer Massey- Ferguson, som er en fusjon mellom Harry Ferguson og Massey-Harris i Sigurd Breimoen kjøpte en TEC-20 Standard bensin som ble produsert mellom Heldigvis var bensinen rimelig på denne tiden, for traktoren brukte cirka 11 liter per time under arbeid. Hvordan skulle Sigurd få fraktet denne traktoren til Finnmark? Egentlig var det meningen at den skulle sendes nordover med godsbåt, men det viste seg å være vanskelig å få plass på en båt som gikk helt fram til Porsanger. Det ville blitt mange omlastninger, og prisen ville blitt deretter. Økonomien var som tidligere nevnt ikke den beste, og dessuten ville det tatt mye lengre tid. Så kom utfordringen ved å kjøre selv, og med stor eventyrlyst satte Sigurd i gang. Gråtass får platting og hytte Den lange turen begynte, og den driftige sjåføren la turen innom Kvinesdal for å besøke familien. Når så turen skulle gå videre, ville broren gjerne følge med ham et stykke på vei. De lagde der en platting bak løftearmene, så det ble plass til både bagasje og passasjer. I traktene rundt Lillehammer fikk de et forferdelig regnvær over seg, så her ble det bygd en provisorisk hytte. Noen stenger, litt presenning og tau, og tilværelsen ble til å leve med kilometer en 11 dagers tur i 20 kilometer i timen. Mens de var to som kjørte, var det ikke uvanlig at de kjørte døgnet rundt. Frivakta og det meste av søvnen fikk de da på plattingen bak på traktoren. Ved en anledning sov de også i en høyløe ved veien et sted. Løp for å holde varmen Selv om det var sommer, kunne det bli kaldt å sitte på traktoren time etter time, derfor sprang de på skift bak traktoren for å holde varmen! I traktene rundt Saltfjellet takket Sigurds bror av og tok toget tilbake til Sørlandet. Da var det bare 1200 kilometer igjen til han var hjemme i Børselv. Her begynte også strekningen med alle ferjene, åtte eller ni på rad. Nå som han var alene, benyttet han muligheten til å få seg en blund innomhus mens han reiste. Underveis hadde han også slepeoppdrag. Han minnes spesielt et topp-paknings havari, og dette slepet betydde jo ikke så mye, han skulle jo samme vei og fikk godt selskap. I et intervju med Stålstuten i 2002 uttaler Breimoen flere ganger under intervjuet: Jeg husker turen som den var i går, og den turen skulle jeg gjerne tatt om igjen. Og videre sier han seg helt enig om at rekorden fra 1952 er umulig å slå i våre dager: Veien er jo der i dag også, men standarden har forbedret seg, fergene er blitt borte og veien har blitt atskillig kortere. Sigurd Breimoen virket som teltmaker i Nord Norge gjennom mange, mange år. Selv i våre dager finner du gode merker etter vår bror, som betydde mye for venneflokkene i Finnmark. En Ferguson, gråtass traktor som dette var det Breimoen kjøpte til aldershjemmet i Børselv. 16 Julen

10 Ordet om korset En misjonærs opplevelse Av Arnt Andersen Om bord på hurtigruten sitter en misjonær og leser i Bibelen. Båten går langrute, og anløper de fleste steder som finnes på veien nordover. Time etter time går, og ennå har misjonæren langt igjen til sin reises mål. Flere og flere folk kommer på, og snart er hver plass i salongen besatt av pratende og støyende passasjerer. Misjonæren tar til avveksling sin gitar fram og spiller og synger noen kristne sanger. Enkelte liker ikke dette, og går sin vei. Størsteparten bli allikevel sittende stille og lytter til. En times tid fortsetter på denne måten, men det er fremdeles lang igjen til misjonærens mål for reisen. Han har sluttet å synge. Båten er nettopp kommet til et stoppested hvor den blir liggende nesten i en time for å laste og losse varer. De fleste av folkene i salongen er gått opp på dekket, og en del har gått i land. Blant de få som sitter igjen sammen med misjonæren, er en middelaldrende kvinne i en flott pelskåpe, og hennes smykker rundt håndleddene og rundt halsen forteller om rikdom og velstand. Hun har under sangen fulgt med, og henvender seg til misjonæren med følgende spørsmål: - Du reiser vel for en aller annen misjonsorganisasjon, siden du leser i Bibelen, og synger og spiller? - Ja, jeg har vært misjonær i mange år. - Hva går ditt misjonsarbeid ut på? - Først og fremst på å forkynne evangeliet, og hjelpe de som er i nød og som har det vanskelig. Når jeg møter mennesker som er syke og mangler det nødvendigste til livets opphold, hjelper det lite å stille seg foran sykesengen og preke for dem. Først gir jeg de hungrige og tørstige mat og drikke, og de nakne klær. Så sørger jeg for at de syke får den pleie de trenger, så kan jeg begynne å snakke til dem om Jesus. - Er det mange misjonsarbeidere som reiser på de forskjellige stedene her i landet? - Ja, i denne, som i en hver annen misjonsorganisasjon, finnes det menn og kvinner som drevet av Jesu kjærlighet er villige til å gå ut og arbeide for sjelers frelse. - Hva er dette for noe snakk dette om Kristi kjærlighet? Er det ikke hovedsaken at de hungrige får mat, de tørstige får drikke, og nakne får klær, og de syke blir besøkt og pleiet? Jeg tror at om noen som dere anser for ugudelige utfører disse gjerninger, er disse like kjærlighetsfulle som dere såkalte kristne er. - Det er så. Men skulle vi overlate misjonsarbeide til de ugudelige, kom vi nok ikke så langt. - Hva vi mennesker i dag trenger, er det mer opplysning og kunnskap. Jeg har selv søk å samle kunnskaper, og tenke selv. Dette tror jeg er menneskets beste vei, - alt dere kristne driver med, - er bare svermeri. - Den veien du nå skisserer for meg, har jeg selv forsøkt å gå. Jeg har også søkt å lære mest mulig, og å tenke selv. Men det kom en dag da verken kunnskap, lærdom, eller tanker strakk til. Da lå jeg fortvilet og ropte i min ytterste nød: Herre, hva skal jeg gjøre for å bli frelst? Der og da forsto jeg at jeg trengte Jesus som min personlige frelser. - Når mennesker kommer i problemer eller i katastrofer, flykter man vel til Gud, - som du gjorde. Men det skal jeg si deg min venn, jeg har alltid forsøkt å leve et pent, ryddig og ordentlig liv. Jeg tror ikke noen kan sette fingeren på noe i mitt liv, og fordømme meg, eller klandre meg for noe. Det er mitt høyeste ønske at jeg aldri noensinne måtte falle så dypt at jeg fikk bruk for din såkalte frelse. Misjonæren stirret forferdet på henne etter hennes utbrudd. Han hadde ofte hørt voksne ugudelige mennesker fornekte Jesus Kristus. Men å treffe en kvinne som så freidig og rett ut fornektet den frelsende nåde, var for ham noe helt utenkelig. - Han svarte så saktmodig han kunne: Kjære deg, du er valgt en farlig vei. For din egen skyld, og med tanke på evigheten, bør du fatte et annet sinn og vende om. - For øyeblikket kommer jeg ikke til å forandre mening. Kanskje fremtiden vil bringe meg i andre tanker, - det vet jeg jo ikke noe om i dag. Men i dag, - Nei, Nei, og atter et nei! Kristendommen er ingen ting for meg! - Da vil jeg be for deg hver eneste dag, at du må komme til sannhets erkjennelse, og bli frelst, og at det aldri måtte bli for sent for deg å bli en kristen, svarte misjonæren Da misjonærer kom frem til sitt bestemmelsessted, søkte han seg til et ensomt sted og ble der i noen dager og ba inderlig til Gud for kvinnen han hadde møtt på båten. Han ba også om et ord som kunne bringe ham trøst og råd. Da han åpnet Bibelen, falt hans øyne på 1. Kor. 1:18, - For ordet om korset er en dårskap for dem som går fortapt, men for oss som blir frelst er det en Guds kraft. Da løftet han sine øyne mot himmelen og takket Gud. Han sluttet aldri å be om frelse for kvinnen han hadde møtt på båten. Han møtte henne aldri igjen, men siden Guds ord så tydelig har sakt; Be om hva dere vil, så skal dere få det, - håper han å få møte henne igjen hjemme hos Jesus. 18 Julen

11 Min sønn Lars Rustbøle: Sangen ga frukt Det var en lege i London, en meget dyktig lege. Han hadde stor anseelse, men han var av ringe herkomst. Hans far hadde vært gartner på en stor eiendom. En apoteker hadde lagt merke til den meget begavede unge gutten, og tilbød seg å bekoste hans utdannelse. Så ble han altså lege. Til sin gamle mor, som nå var enke, pleide han å sende penger, og tøy til klær. Han skrev også til henne, men kom aldri på besøk. Morens hjerte lengtet som rimelig var etter sin sønn for henne var han gutten min. hun bebreidet ham ikke at han unnlot å hilse på henne, huntenkte som så at han hadde så mye å stelle med. Så en dag inntraff det noe som endret hennes livsførsel. Hun måtte forlate den stuen hvor hun hadde bodd, og så tenkte hun: jeg vil reise til min sønn og bo hos ham. Sønnen bodde i et meget fin hus, han hadde mange tjenere og stor selskapelighet, men hans mor regnet med at hun kunne få komme til ham allikevel. Hun ville ikke skrive, men reiste uten å gi beskjed. Det var første gangen hun reiste med jernbanen og hun var engstelig for hvorledes det ville gå. Men bra gikk det. Hun fant fram til sin sønns hus. En tjener kom ut da hun ringte på. - Jeg vil tale med doktoren, sa hun. - Kontortiden er slutt, sa tjeneren. Hun gjentok at hun måtte få treffe doktoren og tjeneren gikk opp til legen og sa: - Det står en gammel, tarvelig klett kone nede. Hun ber om å få tale med legen.. - Vis henne inn. Da legen så sin mor, tok han henne i sine armer. Hun følte seg overlykkelig. - Men mor, hvorledes kunne du finne veien hit. Hvorfor skrev du ikke? - Jeg er kommet for å bli hos deg, sa hun, og fortalte hvorledes hennes situasjon nå var blitt. Legen gikk bort til peisen og raket i glørne. Han tenkte: han kunne ikke la sin mor bo her. Hans venner ville ikke forstå det, hans tjenere heller ikke. Han ville ikke like at hans lave herkomst ble kjent. Han måtte finne en utvei - Mor, sa han, luften her i London er ikke god. Du er jo vant med landsens luft. Jeg vil leie en stue til deg i utkanten av byen, så vil jeg besøke deg ofte. Den gamle forsto hvilke tanker som rørte seg i sønnen. Hun hadde en skarp iakttakelsesevne. Det var fra henne han hadde arvet sin begavelse, men han hadde ikke arvet hennes hjerte. Det var sent og legen viste henne inn i det værelse hvor hun skulle overnatte. Hun så seg i speilet. Det var et gammelt ansikt hun så. Jeg skjønner at min sønn skammer seg over meg, tenkte hun. Da sønnen ut på kvelden kom inn på sitt soveværelse, var hans tanker nokså forvirrede. Han veiet for og imot hva han skulle gjøre. Da kom hans mor inn: - Men mor, hva er i veien. Har du ikke lagt deg ennå? - Ligg bare rolig du, jeg vil legge dynen tett omkring deg, som jeg gjorde da du var liten. Kjærlig klappet hun ham på kinnet, sa noen vennlige og varme ord, - og: Sov godt, gutten min. Legen reiste seg og ville rope: Mor, du må bli hos meg! Men så tenkte han: Jeg kan si det i morgen. Tidlig om morgenen hørte en av tjenerne at den ytre porten ble lukket, men la ikke særlig brett på det. Da den gamle ikke kom ned til frokost, ble det undersøkt på hennes rom. Det var tomt. Med sønderknust hjerte søkte sønnen etter henne, - men forgjeves. Først lenge etter fant han henne døende på et sykehus, og fikk nå anledning til å tjene henne de siste timer av hennes liv. For ham var det forbi med all glede her i livet. Mor fikk kommet til sin sønn, og fikk ikke den mottakelse hun hadde ventet. Det var også en annen som kom til sine egne, men som ikke ble mottatt. Det finnes ikke noe morshjerte så ømt som hans. Han kom til oss, men vi ville ikke ta i mot ham. Det er underlig å være et Guds barn. Du går kanskje og innbiller deg at det ikke blir frukter av arbeidet ditt. Du har levd med Gud i mange år, og kjenner kanskje ikke et eneste menneske som du har fått føre til Gud. En slik tanke er nok feilaktig for de flestes vedkomne. Jeg vil illustrere dette med en fortelling fra Nedre Eiker. I 1912 kom jeg som nybakt lærer til Solberg Bruksskole. Jeg husker at det var mye kristelig liv på stedet, men jeg trodde ikke på Gud og holdt meg borte fra møtene. Jeg var heller ikke sammen med slike som hørte til venneflokken. Det var annerledes med en ung lærerinne som kom dit på samme tid. Hun var mer mottakelig for det som hørte Gud til, for hun var oppdratt i et kristelig miljø. Det er henne jeg vil fortelle om. Hun hette frøken Gundersen og var ansatt ved Solbergelven skole. Hun hadde forresten noen timer ved Mjøndalen skole også. Det er sikkert mange som lever i dag, og kan huske henne fra skoletiden på Nedre Eiker. Men det er kanskje ikke mange som vet at det hele var en Guds ledelse. Hun skulle komme dit for å bli frelst, og være til velsignelse for andre. Det hendte i 1913 straks før juleferien. Hun bodde på et værelse med vindu mot veien. En natt våknet hun ved tolvtiden ved å høre en sang. Hun visste godt hvem den kom fra. Det hadde vært et møte i nærheten, og nå dro ungdommene syngende hjem. Det ble for mye for henne. Tenke seg til, vekke folk midt på natta ved å synge og gale etter veiene. Det måtte være de frie som fant på slikt. Kirkelige mennesker sang ikke om Gud på denne tiden av døgnet, og ikke holdt de på så lenge med møtene sine heller. Det måtte da være måte på uppesitting. Hun krøp godt under dyna for å stenge for lyden. Men det hjalp henne lite. Det var fire-fem høye jentestemmer, og de lot seg ikke stenge ute. Sangen kom nærmere. Til slutt kunne hun høre ordene: Lat andre segja kvad ei vil, med dreg no likevel. Til livsens land, for der me veit, er fridom for vår sjel. Og kraft me finn på kne for Gud, å stå i striden her. So lat då spotta kven som vil, vår Gud vår frelse er. Frøken Gundersen satte fingrene i ørene. Hun ville stenge for ordene, men de nådde henne likevel. Hun syntes det var for henne de sang. Hun hadde sakt nei når de ba henne komme til møtene, og hun hadde spottet også. Det var mange som syntes det gikk for vidt med bønne- og vitnemøtene deres, og hun hadde jattet med de andre. Den syngende flokken var kommet utenfor huset der hun bodde, og hun kunne høre strofer av koret: Det venaste syn som eg fær sjå, - er ungdom på kne for Gud! Endelig stanset sangen, og det ble knugende stille. ikke bare på veien det ble stille i henne også. Men så kom tankene: hun var ikke noe det venaste syn. Hun var full av synd og var ikke så lykkelig som disse sangerne, men hun var klok. Hun søkte Frelseren mens han var å finne, og en stund etter lå hun på kne ved senga for å be til Gud. Hun ville så gjerne ble en av dem som sangforfatteren Orheim sang om. Det lykkes ikke for frøken Gundersen å få vite hvor disse unge sangerne kom fra. Det kunne jo være det samme også, for det ble mange unge som sang om Frelseren på Nedre Eiker den gang. Det ble vekkelse i bygda. Den grep om seg i flere forsamlinger. Det er nemlig slik at når Gud bryter ned gjerdene, så spør ikke de søkende etter navnet på forsamlingene. De har nok med å tenke på sin udødelige sjel. Siden blir det Guds sak å finne et hjem til dem, og et arbeidsfelt i vingården. Hvordan gikk det så med denne unge lærerinnen, - frøken Gundersen? Det står om henne i Ordspr. 12:4, En god hustru er sin manns krone. Hun ble en krone for meg. Vi levde sammen i førti år da Gud tok henne hjem til seg etter et langt og virksomt liv for sin Herre og Frelser. Jeg vil nok møte henne igjen i hvite klær. Da vil vi treffe sangerne også med stjerner i krona si. De trodde ikke at sangen deres skulle få slik betydning. Gud leder ikke barna sine på måfå. Det er en plan i alt hva han får dem til å gjøre, enten det skjer gjennom glede eller gjennom sorg. De går gråtende og bærer den sæd de strør ut; de kommer hjem med fryderop, og bærer sine kornbånd. Salm. 126:6 God jul og ønske om Guds velsignelse over alle som leser Det Gode Budskap. 20 Julen

12 Dagbok for julen - Tre dager i julehøytiden Jesus fornedret seg selv 24. desember Den russiske tsar Peter den store, forlot en tid sin trone og sitt rike og reiste til Zaandam i Holland. Der tok han arbeid som en alminnelig tømmermann ved et skipsverksted i tre år. Han gjorde det for senere å kunne tjene sitt folk bedre. Han ble behandlet akkurat som de andre arbeidere, og de kalte ham Peter. Ingen kunne ane at han var alle russeres enehersker. Under hele sitt opphold var han keiser av Russland, og regjerte fra Zaandam, sitt veldige rike. Det sto ham fritt å legge av seg arbeidsklærne, og når som helst kle seg i sin keiserkappe å gå opp til det hollandske hoff. Denne historie og gjerning er stor og ganske spesiell, men allikevel bare et svakt bilde på Jesu offer da han fornedret seg selv. Jesus forlot hele himmelens herlighet. Han som var fullkommen, ren og hellig, steg ned til en verden full av urene og syndige mennesker. Jesus levde sitt liv som menneske slik det skulle leves, under samme vilkår som oss. Han ble prøvet i alt i likhet med oss. Fattigdom kjente han personlig. Ensomhet og forfølgelse var han fortrolig med. Fristelser møtte han som oss. Fordi Jesus er prøvet i alt i likhet med oss, kan han hjelpe oss. For han har seiret der hvor vi faller. Har du takket Frelseren for hans fornedrelse? Og har han fått hjelpe deg med sin seier? Han som, da han var i Guds skikkelse, ikke holdt det for et røvet bytte å være Gud lik, men gav avkall på det og tok en tjeners skikkelse på seg, da han kom i menneskers liknelse. Filp. 2, 6-7 På kne for Jesus 25. desember Legenden forteller om en liten hyrdegutt som sto utenfor stallen, der Jesus var født. Betatt og forundret så han de alle de skatter, som de som de tre vise menn ga til barnet; gull, røkelse og myrra. Bedrøvet sto han og tenkte på hvor fattig han var. Ingen gave hadde han å gi til barnet. Dere kan prise dere lykkelige dere, brast det ut av ham, da de tre vise menn kom ut fra Jesus, etter at de hadde gitt gavene. - Jeg har ingen ting å gi! En av de tre vise menn svarte mildt; Kjære gutten min, du tar feil. Det er du som kan prise deg lykkelig. Vi er gamle menn, og våre liv er snart slutt. Men du er ung. Du har hele livet å gi ham. Du kan gi deg selv, - derfor kan du prise deg lykkelig.. Det er et vakkert bilde som males av de tre vise menn fra Østen. De falt på kne og tilba Jesus. Enda vakrere og finere er det når barn og ungdom bøyer kne for Jesus. Det kostligste vi kan gi til Jesus er vår tilbedelse og vår hengivelse. Det er forskjell på å be Jesus om noe, og å tilbe Jesus. I tilbedelsen ligger lovprisning, takk og ydmyk selvovergivelse, - ja selvsagt også dyp kjærlighet til Jesus og Guds rike. Vi som ber om så mye, skulle vi ikke når vi nå blir minnet om Guds største gave, Jesus bøye oss ned og tilbe ham? De gikk inn i huset, og fikk se barnet med Maria, dets mor, og de falt ned og tilbad det. Så åpnet de sine skrin og bar fram gaver til barnet: gull, røkelse og myrra. Matt 2:11. Fred på Jorden 26. desember Evangeline Booth forteller at det var blitt fiendeskap mellom Argentina og Chile, og dette fiendskapet nærmet seg faretruende en krig. Men et fredens evangelium ble forkynt i begge land, og det ble en stor vekkelse. Forandringen ble veldig og merkbar. Mobiliseringsplanene ble ombyttet til fredsplaner. Våpnene ble nedlagt. Krigsskipene ble solgt eller omgjort til handelsskip. Kanonene ble smeltet, og støpt til en stor bronsestatue av Kristus. Statuen ble ført opp over fjellene, helt opp til et fjellpass i Andesfjellene mellom de to landene, ca meter over havet. 13. mars 1904 ble denne storslagne Kristusskikkelsen avduket. I det solen gikk ned, knelte to folkeslag ned i bønn og ga sin stadfestelse til den innskrift som sto på sokkelen: Før skal disse fjell smuldre til støv, enn at argentinere og chilenere skal bryte den fred som de ved Kristi, Gjenløserens, føtter har sverget å holde. Himmelens budskap til jorden ved Jesu Kristi fødsel er dette: Ære være Gud i det høyeste, og fred på jorden, i mennesker Guds velbehag. Luk. 2:14. Her er den eneste farbare veien til fred på jorden angitt. Den kommer som en gave til alle som bøyer seg for Jesus Kristus, og dermed ærer Gud. Hittil har verden i stadig større utstrekning æret seg selv og vanæret Gud. Derav kommer krigens forbannelse. Måtte Gud i denne julen finne en verden på kne for Jesus Kristus, så Guds fred og velbehag kunne være med menneskene. Juleglede Syndens mørke tett seg senket Over verden ned. Slekten var av synden lenket. Syndens sår så bittert sved. Noen ventet, ventet såre, spurte titt i mørke natt: Kommer ikke morgenstjernen? Jord er øde og forlatt Midt i mørkets midnatt time Håpets lampe lyste matt. Himlens klokker begynner kime, Stjernen var på himlen satt Først de hyrder så og hørte, Syn av englekor som sang: Ære være Gud i høyden, Frelser født, Halleluja. Nå er syndens natt til ende, Ventetiden er forbi. Nå seg sorg til takk han vender, Syndens slaver nå blir fri. Byrder fra de trette skuldrer, Blir nå herlig løftet av. Selv om fienden vil buldre, Synden sang i Jesu grav. Takk, du himlens Sønn og Herre, At du deg fornedret så. At vår synd du ville bære, Ingen kan det helt forstå. Takk du avkall ga på prakten, Steg til jordens jammer ned. Derved vant du hele makten. For din fot vi kneler ned. Daniel Nilsen 22 Julen

13 Bygdas lille solstråle Av Inger Synøve Staalstrøm Lyset fra vinduene i den lille stue oppe i skogkanten skinte gyllent på den hvite snøen. Det gikk en sti dit opp. Om sommeren grodde den nesten igjen siden det var så få som fartet på den. Nå var den nesten igjensnødd. Men spor i snøen fortalte at det nettopp var noen som hadde gått etter den, - Det var gamle Marit som hadde strevet seg gjennom snøen opp til den vesle heimen sin. Stakkars gamle kroken, - det var ikke lett for den som nesten ikke kunne gå i det hele tatt. Og så snødde det mye attpå til. Marit hadde vært en tur i bygda og skaffet seg litt mat. Skjønt en kunne knapt nok kalle det så. Hun var nok vant til fattigdom og trange kår. Og fornøyd hadde hun alltid vært, selv om det ikke alltid hadde vært overflod på hennes vei. Men denne vinteren hadde vært ekstra stygg. Det var nok så vidt hun hadde berget seg gjennom den. Det vesle hun hadde greid å bære med seg fra handelsmannen, kunne ikke vare lenge. Og det lakket og led mot jul. Men gamle Marit trøstet seg som alltid. Hun var et gudfryktig og godt menneske, og hun stolte på at Gud i himmelen nok fant en utvei denne gangen også. Nede i bygda var det julestri, med slakt og baking og alt som hørte julen til. Vesle Gro var en liten jente pike på syv år. Nå hjalp hun sin mor med å bake pepperkaker. Hun lagde fine menn og damer, med store fine mandler som knapper og øyne. Hun gledet seg veldig til jul, som alle andre barn. Den siste pepperkakemannen var ferdig, og hun gikk bort til springen og vasket seg på hendene. Det var ikke så lang vei fra Gros hjem, og til gamle Marit. En og annen gang hadde Gro besøkt henne, og de var blitt fine venner. Nå hadde hun ganske ofte spurt mammaen sin hvorledes hun trodde gamle Marit hadde det. Den lille jenta kunne ikke få den gamle ut av tankene sine. Lille Gros besøk hadde vært de store lyspunktene i gamle Marits tilværelse. Ellers var det ikke mange som husket at hun levde. Gro pratet i vei med Marit om alt mulig. Og Marit tenkte tilbake på den tiden hun selv var en liten jente. Det var ikke så mye hun kunne huske. Men hun hadde gode minner fra barndomsheimen. Hun vokste opp i et enkelt og godt kristent hjem, og hadde lykkelige barneår. Siden i livet hadde nok ikke alt gått så greit. Men det ville hun helst ikke tenke på. Dagene gikk og det ble julaften. Gro var tidlig oppe av sengen, hun var ellers alltid en morgenfugl, - men i dag ble det ekstra grytidlig. Hun hadde bestemt seg for å gjøre noe spesielt. Hun ville spørre mor om hun kunne få gå til Marit med en kurv med noe god mat i. Mor hørte interessert på Gros ivrige spørsmål. Hun ble ganske beveget over hvor mye det var om å gjøre for veslejenta å hjelpe den gamle. Ganske stille sa hun: Jo, jenta mi, - du kan skjønne jeg vil lage en fin kurv for deg. Og så laget mor en kurv i stand, pyntet den og la så mye mat i den som hun fikk plass til. På toppen la hun en liten pakke. I den var det presang fra Gro til Marit. For som mor sa: Vi har penger og kan godt kjøpe noe igjen. Ut på ettermiddagen satt gamle Marit i stolen sin. For en gangs skyld var hun litt motløs. Hun tenkte på den lange vinteren. Mye snø var det, og hun orket knapt nok tekte på å dra den lange veien til landhandleren. Det fikk ikke hjelpe om det var julaften. Hun fikk greie seg med det hun hadde, selv om det ikke akkurat var julemat. Andre ville vel ment det var dårlig hverdagskost. Hun reiste seg og la noen vedpinner i komfyren. Det begynte å bli kaldere ute. Så tente hun et stearinlys som sto på den rene duken på bordet. Hun hadde vasket og pyntet så pent hun kunne. Så tok hun den gamle slitte Bibelen sin og satte seg bort til lyset. Hun slo opp det kjente avsnittet om juleevangeliet og satt en stund og leste. Så foldet hun hendene over Bibelen, og talte med sin Far i himmelen om sine problemer. Plutselig hørte hun noen som pusle og puste tungt utenfor. Så banket det lett på døren. Hun skatt opp. Hvem kunne det være som kom til henne på en slik dag? Hun sa: Kom inn! Døren gikk sakte opp, og inn kom en liten snømann med et smilende ansikt, og hvem var det vel andre enn selve bygdas lille solstråle. God dag Marit, sa Gro. Jeg kommer med noe mat til deg fra mor og far og meg. Hun var så ivrig og litt andpusten at hun snublet i ordene. Gamle Marit lyste opp og ble så glad at hun måtte tørke vekk en tåre med forklesnippen sin, fra det rynkende kinnet. Jeg tenkte nok ikke det skulle bli rare julefeiringen med meg i år. Nei, du Gro du Gro. Du er nok en liten engel du. Og så pratet Gro i vei om alt som hadde hendt i det siste, og de to hadde en festlig stund sammen. Til sist tok Gro den lille pakken og ga Marit. Hun pakket den forsiktig opp med sine skjelvende hender, og Gro tittet spendt. Hun visste heller ikke hva som var i den. Marit ga fra seg et forundret utrop: Det var en liten stall med Jesusbarnet, Josef og Maria, laget i glass eller porselen. Nei så nydelig, sa Marit. Den skal stå midt på bordet i hele julen. Men nå måtte Gro skynde seg hjem. Det var sent på ettermiddagen og selv om snøen lyste, og hun så lysene hjemmefra, var hun ikke så trygg for å gå når det ble alt for mørkt. Gamle Marit sto i døren og så etter henne, der hun stabbet i vei nedetter stien. De vinket litt til hverandre før Marit gikk inn og lukket døren etter seg. Hun syntes med ett det var blitt så lyst og koselig i stua. Mismotet var som strøket av henne, og hun begynte å synge Et barn er født i Betlehem, mens hun pakket ut varene fra kurven. Hun måtte tørke en tåre i takknemlighet over Guds godhet. Her var hjembakt brød og godt smør, flesk og mel, nøtter og frukt. Hun bare undret seg over en ting: Hvordan hadde den vesle jenta greid å bære den tunge kurven helt opp til henne? Men hva hun ikke visste, var at pappaen til Gro hadde fulgt henne nesten til døren. Så hadde han fortet seg nedover stien igjen før Gro hadde banket på. For Marit ble det en deilig og fredfull julaften takket være en omsorgsfull Gud, og ei lita jente. Og Gro, hun var så glad hele kvelden at hun nesten ikke var til å styre. Hun forsto det kanskje ikke selv, at den største gleden hun hadde skaffet seg denne julekvelden, var den hun gikk fordi hun gjorde et annet menneske glad Julen

14 Kryssotrd for ungdom, voksne Vannrett: 1. Er på Oven om sommeren. 10. Svensk tall. 11. Plante, for eksempel sukker. 12. Kan være usikker. 14. legemlig størrelse. 16. Heltegjerning. 18. Fortjenestefulle handlinger,... er. 19. Drøvtygger for han var meget Ikke mange. 26. Lever i havet, sjøen. 27. Vi, på en annen måte. 29. spille. 31. Kvinnenavn. 33..krem, godt i varmen. 35. Dampskip. 37. Inger, Ulf. 38. Øyer, omv. 39. Fisk. 40. Gunnar, Nils. 41. Guttenavn. 42. Kom. Hustru i hu. 44. Kjent leirsted i Østfold. 45. Søt på Herren, vær ved godt mot, og ditt hjerte være sterkt. Ja,. På Herren! Guds ord og moderne teologi: Loddrett: 1. Er det mange av på Oven under sommerleirene. 2. Tall. 3. Ukjent hilsen. 4. Gammel mynt. 5. Slette. 6. Vant Jesus på Golgata. 7. Guttenavn. 8. Er det ofte om vinteren. 9. en.. manns bønn har stor kraft i sin virkning. 13. Det Nye Testamente. 15. Elv. 17. Ta mitt. på eder og lær av meg! 20. Vekt, tyngde, verdighet. 21. Staten Idaho forkortet. 24. By. 25. Profet. 26. Skue. 28. tall. 30..og stille seg i Esek. 22: r, folkeslag. 34. Mannsnavn. 36. Bror til Moses. 38. Lur som en Elv. 43. Bjarne Staalstrøms initialer omvendt. En frivenn fra Veavågen satt på lesesalen på teologisk fakultet og leste i Bibelen. Plutselig kom det et Halleluja fra Leif Frode. En teologiprofessor kom fordbi og lurte på hvorfor han ropte halleluja. Jo, sier Leif Frode, Gud må være stor, tenkt at han skilte Rødehavet slik at Israellittene kunne gå tørrskodd gjennom havet. Å, det var nok ikke et så stort under, sier professoren, nyere forsking har vist at det ikke var Rødehavet de gikk igjennom, men Sivsjøen, og den er bare 30 cm dyp. Leif Frode satt litt slukøret tilbake, men etter en liten stund kom professeoren forbi igjen og Leif Frode satt nok en gang og ropte halleluja, enda høyere enn forrige gang. Hvorfor roper du halleluja nå, da? spurte professoren. Jo, Gud må virkelig være mektig, tenk, først skilte han vannet så Isreallittene kunne gå tørrskodd gjennom. Så druknet han hele egypterhæren i 30 cm vann!! Utdrag fra boka -Å du og du-muntre historier v/ Gordon Tobiassen To jenter satt og snakket sammen om gamle mennesker, og den ene sa: Hjemme hos oss har vi en oldermor fra oldtiden. Det er ingenting. sa den andre. På pleiehjemmet, der min bestemor bor, er det ei dame som er over to tusen år gammel! Åh? Ja hun spurte meg om jeg kjente Jesus. Og da jeg svarte nei, sa hun at hun hadde møtt ham allerede som ung... De to småguttene skulle overnatte hos mormor og morfar. Da det ble sengetid, skulle de be aftenbønn, og den ene ropte: Kjære Gud!Jeg ønsker meg en PC og en ny sykkel! Hvorfor roper du? spurte broren. Gud er da ikke tunghørt? Nei, men der er mormor... RØDEHAVET. Jan kom hjem og fortalte hva de hadde lært i kristendomstimen. Jødene måtte flykte i full fart fordi egypterne var så slemme mot dem. Så kom de til Rødehavet, og der...der...der bygde de en svær bro og... Hva er det du sier? avbrøt moren. Det var vel ikke det læreren fortalte dere? Nei, men hvis jeg sa hva som virkelig hendte, ville du sikkert ikke tro meg... Bibelquiz: Hvilket type tre klatret Sakkeus opp i? bjørk vintre morbertre Josef ble kastet.. i en brønn på sjøen ned fra taket... og Daniel ble kastet.. på gangen i løvehulen ut... fordi han var ulydig ikkje var flink bad til Gud Noah bygde en sykkel kjerre båt David skrev mange eventyr salmer julesanger Salme 23: Herren er min... byrde hjelper hyrde David spilte på.. harpe gitar fløyte Det var en gutt som var så ivrig til å fiske, og nå hadde han lært av faren sin at han skulle be Vårherre velsigne fangsten før han la ut. Gutten så gjorde. Kjære Gud, la fisken bli så stor at jeg slipper å lyve! Pinsebebegelse: To gutter satt og funderte over litt av hvert. Jeg synes det er rart at pinsen flytter på seg. I fjor kom den i mai, og i år kom den i juni, sa Fredrik. Det er vel det som kalles pinsebevegelse. mente Ole. Det kom en ny lærer til bygda. I norsktimen ville han vite hvilket ord de brukte for løgn, om det var lyve, ljuge eller lju. En frimodig gutt i klassen rakte hånda i været og sa: Her i bygda, lærer, så sier vi bare sannheten. Inne i Sognefjorden satt det to bygdeorgineler på en melkerampe og løste verdensproblemene. En franskmann kom kjørende og spurte om veien. Han fikk ikke noe svar. Prøvde seg på tysk, ikke noe svar. Så forsøkte han seg på engelsk, heller ikke da fikk han svar. Fransmannen måtte kjøre videre uten deres hjelp. Du Per,vi burde lære oss litt språk? Langt ifra. sa Ole. Du så denne karen kunne tre språk, men det hjalp han lite. Josef og Maria reiste fra.. Jerusalem Nasaret Oslo Josef og Maria reiste til.. Betlehem Stavanger Betania Jesusbarnet ble lagt i.. en vogge en krybbe en seng På marken var det noen.. tømmerhoggere hyrder bønder 26 Julen

15 Finn 17 barn Kan du finne 17 barn som vil være lydig å gå hjem til kveldsmaten? Noen har gjemt seg, og ser du nøye etter, finner du ansiktene deres skjult i snøen. Julekryssord for barn Vannrett: 1. For fuglene. 4. By. 5. Vokalene. 7. På julebordet. 8. Svar. 10. Vokser i skogen. 12. I ovnen. 13. Dyrehjem. 14. Ivar Finn Mo. 15. Dyr. 18. Nes. 19. Trenger feieren. 20. Låt. 23. Har vi i julen. 24. Hørtes julenatten. 29. Vente, somle. 30. Smelte. 31. Ordne. 32. Fisk. Loddrett: 1. Litt. 2. Dyr. 3. Forkortelse. 6. Fersk. 8. Bibelsk mann. 9. By. 10. Bibelsk kvinne. 11. Vokaler. 15. Korn. 16. Ikke gammelt el Opp ned tallord. 19. Politisk parti. 20. Yrer. 21. Fugl e--, for hesten. 24. Alene. 25. Artikkel. 26. Svovel En i England. 29. Som 13 vannrett. Julekos i sofakroken Nå er det jul! Nå er det jul! Salig budskap fra himmelens Gud! En Frelser er kommet til jorden! Julesanger Sett sammen bokstavene til begynnelsen på en julesang: A D E E E G G H I J J L L L L L U U Setter du sammen følgende bokstaver, vil du finne fram til en strofe av en vakker julesang: AAA DDD EEE FFFFF GG JJJ LLL OOO P RRRR Y Æ Gjør om ord Her skal du gjøre om et ord til et annet ved å bytte ut en bokstav om gangen. Hele tiden må det være riktige norske ord. Eksempel: gjøre om mann til kone: mann mane bane bone kone. Ordene som skal gjøres om er: Bok til sag. Vise til sang. Bade til lese. Gris til hest. Kunne til ville. Etterlysninger, - litt hodebry i julen? En fange på sjøreise. Han har besøkt noen venner i Sidon. Kan du finne ut hvor han dro videre? Et ungt par på reise fra Galilea til Judea. Hvor ble det av dem? Ti menn på reise til Egypten. Hva skal de der? En høy, vakker ung mann dro sammen med farens dreng av sted for å lete etter noen aseninner. I Surfbygden ville han gi opp, men hva hendte videre? La oss takke fordi Frelseren kom. Da vet vi alle får en GOD JUL! Så skal vi kose oss i sofakroken igjen. Er oppgavene vanskelige, så be voksne om hjelp. Hilsen redaksjonen av julehefte Begravde Sett til en bokstav: bibelske navn I følgende historie er det over 20 bortgjemte bibelske navn. Det er fint om du kan finne 15 av disse. Et eksempel: RegnskUR I ASker - URIAS Tretti tusen kroner kostet bilen til Ragnar, onkelen til Eli Asheim. Bilen var flott. Den hadde mye seter, og det rutete varetrekket var smart, akkurat som alt det andre. Aslak låner den til klokken ni. Lenger får han ikke ha den. Eli sa at Aslak antagelig skal til Nordnes. Terje Hov akter å bli med. Der lærer de masse moderne jordbruk. De er odelsgutter begge, like gamle, virkelig gode venner og har anlegg for gårdsdrift. På Nordnes er en stor lærerstab. Rammen om skolen er gran og furu. Bente og Eli, guttenes venninner, kommer til å savne dem. 28 Julen Sett til en S på en Venn, så treffer du på en Sett en M på Ann, så får du se en Sett en S på Ted, så kommer du et Sett en S på Ola, så kan du gå i Sett en S på Mia, så kan du gå i Sett C på Ola, så kan du drikke

16 Englar har kje vinger Dette stykket er hentet fra boken: Sokkaseg og hjertelag av Ajax Andreas Jacobsen Gjengitt med tillatelse fra Dreyer Bok, Stavanger Dette er hverdagshistorier fra Stavanger, skrevet på 40-tallet, ofte med barnlige filosoferinger i sentrum. An Kjell kan lære oss en barnlig tilig til Guds nærvær og omsorg i det daglige. Kanskje ikke alle engler har vinger? 30 Julen

17 Det skjedde i de dager at det gikk ut befaling fra keiser Augustus om at hele verden skulle innskrives i manntall. Denne første innskrivning ble holdt mens Kvirinius var landshøvding i Syria. Og alle dro av sted for å la seg innskrive, hver til sin by. Josef dro da fra byen Nasaret i Galilea opp til Judea, til Davids by Betlehem, siden han var av Davids hus og ætt, for å la seg innskrive sammen med Maria, sin trolovede, som ventet barn. Og mens de var der, kom tiden da hun skulle føde, og hun fødte sin sønn, den førstefødte, svøpte ham og la ham i en krybbe. For de fant ikke husrom noe sted. Det var noen gjetere der i nærheten som var ute på markene og holdt nattevakt over flokken sin. Med ett sto en Herrens engel foran dem, og Herrens herlighet lyste om dem. De ble overveldet av redsel. Men engelen sa til dem: «Frykt ikke! Se, jeg forkynner dere en stor glede, en glede for hele folket: I dag er det født dere en frelser i Davids by; han er Messias, Herren. Og dette skal dere ha til tegn: Dere skal finne et barn som er svøpt og ligger i en krybbe.» Med ett var engelen omgitt av en himmelsk hærskare, som lovpriste Gud og sang: «Ære være Gud i det høyeste, og fred på jorden blant mennesker som Gud har glede i!» Da englene hadde forlatt dem og vendt tilbake til himmelen, sa gjeterne til hverandre: «La oss gå inn til Betlehem for å se dette som har hendt, og som Herren har kunngjort for oss.» Og de skyndte seg av sted og fant Maria og Josef og det lille barnet som lå i krybben. Da de fikk se ham, fortalte de alt som var blitt sagt dem om dette barnet. Alle som hørte på, undret seg over det gjeterne fortalte. Men Maria tok vare på alt som ble sagt, og grunnet på det i sitt hjerte. Gjeterne dro tilbake. De lovet og priste Gud for alt de hadde hørt og sett; alt var slik som det var sagt dem. 32 Julen 2008