Åkragata ved veis ende

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Åkragata ved veis ende"

Transkript

1 Lyst til lek og læring Prosjekt Skolegård : Førtiseks skolegårder. Tre kommunale avdelinger. Og mange millioner kroner. Redningshjemmet på den grønne øyen Et kvarters båttur fra Stavanger sentrum ligger idylliske Lindøy Fra brevvenn til barnehjem Etter en reise til India kom Tove Erna Belland hjem med ideen om Indiaforeningen i bagasjen Åkragata ved veis ende side 4 7 Magasin for ansatte i Stavanger kommune

2 ? Innhold Komposten 1/2011 Slik ungdommen liker det? I Stavanger kommune foregår det mange spennende aktiviteter for, med og av barn og unge. Kommunen tilrettelegger for gode oppvekstvilkår og møteplasser, og denne utgaven av Komposten synliggjør noe av dette arbeidet. Men hvor mange barn og unge kommer til å lese disse historiene i vårt interne magasin? Ikke så mange, tror vi. 4 Åkragata 8 Barnas mann enn så lenge Antakelig øker antall barn og unge som leser denne utgaven av Komposten siden de selv er en del av historiene som fortelles. Men vi innser at barn og unge ikke har Komposten som sin primære kanal. Kommunikasjon og samhandling med denne målgruppen må foregå på andre arenaer. Og det er viktig at den faktisk gjør det. At kommunen legger til rette for at også denne målgruppen får komme med innspill når planer legges og beslutninger fattes. 10 Lyst til lek og læring 14 Vil ha de yngste til stemmeurnene 16 Lek gir trivsel i friminuttet Brukermedvirkning er en realitet i prosjekt skolegård. Det betyr ikke at alle får det slik de vil, men at også elevrepresentanter er med i planleggingen av skolenes uteområder. Det er ny giv og nytt engasjement i et mer formalisert Ungdommens bystyre. En åpenbar arena for ungdom å uttale seg om saker som angår dem. Barnas representant i kommunalstyre for byutvikling er ikke helt sikker på sin egen rolle i framtiden, og ser mange fordeler med at de unge representerer seg selv. Til høsten er det kommunevalg, og i Stavanger vil også 16 og 17-åringer ha stemmerett. Egne kampanjer planlegges for å nå fram med informasjon om hvorfor og hvordan de skal stemme. Vi tar med ungdommen i planleggingen, og Komposten vil garantert ikke være den foretrukne kommunikasjonskanal. Samtidig håper vi at mange lesere vil glede seg over denne utgavens ungdommelige tema god lesning! 18 Dagens hus: Redningshjemmet på den grønne øyen 20 Finner ro med stressmestring Tone Iren Hunsbedt Grønning, ansvarlig redaktør 22 Portrettet: Elisabeth Øvstebø 24 Kmpst! Redaksjonen 25 Rådmannens side 26 Stafetten Gabriele Brennhaugen Christian Buch Hansen redaktør Bidragsytere til denne utgaven: Vigdis By, Unn Lill Borg Kristin Høie Walstad Hanne Windsholt Jurgita Kristiansen Forsidebilde: Rivingen av 58 kommunale utleieboliger i Åkragata er i gang. Foto: Elisabeth Tønnessen Grafisk idé og design: Trykk: Gunnarshaug

3 Tekst: vigdis by foto: elisabeth tønnessen Åkragata ved veis ende Det river meg i hjertet. Dette var en kjempeplass å bo. Rune Gabrielsen ser med tårer i øynene gravemaskingrabben forsyne seg av husrekken der han og familien hadde sitt første hjem. Snart er det bare golvet igjen av rekkehuset hans i Åkragata. Konsulent Berit Aasland i Stavanger eiendom var med og tildelte boliger i Åkragata for 30 år siden. Her med ingeniør Harald Henningsen i Stavanger eiendom. 4 5

4 Det er trist på en måte å se et område med så mye potensial i seg bli revet Den trappa tilhørte leiligheten vi bodde i, Åmøygata 51, sier han og peker. Rune Gabrielsen har ikke noe forhold til Åkragata. Det var i Åmøygata han bodde. Det var her han flyttet inn med kone og en datter på tre år. Senere skulle en sønn komme til. Rune fikk velge hus i det kommunale boligfeltet som førstemann. Han valgte endehuset i rekken av ti eneboliger. Vi passet på husene våre, malte og stelte husene på dugnad og hadde gatefester for ungene, minnes han. Den tidligere formannen i velforeningen i boområdet synes det har vært forferdelig å se forfallet i Åkragata de siste årene. Helt grusomt. Det så jo ikke ut på slutten, sier han. Fotoapparatet henger fortsatt over skulderen hans. Bryggeriarbeideren var for sent ute til å få tatt et siste bilde av 4-romsleiligheten der familien bodde i over ti år. Vi betalte fast leie, 1800 kroner i måneden som steg til 2800 kroner på slutten. Det var mye penger den gangen, forteller han. Etter planen skal alle de 58 kommunale utleieboligene i Åkragata være revet ved utgangen av mars. De siste beboerne flyttet ut i fjor sommer. Dette har vært en lang prosess, sier konsulent Berit Aasland i Stavanger eiendom. Riving av det kommunale boligområdet i Åkragata ble vedtatt 19. oktober Dette ble bekjentgjort for beboerne på et allmannamøte i januar Beboerne ble flyttet ut etappevis. På grunn av ulike omstendigheter i kommunen stoppet utflyttingen opp en periode. I fjor sommer ble imidlertid de siste beboerne flyttet ut av Åkragata. Berit Aasland mener rivning var blitt den eneste løsningen. Det 30 år gamle boligfeltet var nedslitt og dårlig vedlikeholdt. Det er trist på en måte å se et område med så mye potensial i seg bli revet. I dag ville vi ikke bygd på den måten. Det har vist seg å være uheldig å ha en så stor konsentrasjon av kommunale boliger på et sted, sier hun. Aasland jobbet som sekretær på Boligkontoret i Stavanger kommune og var involvert i tildelingen av boligene for 30 år siden. Det var vanskelig å skaffe seg bolig på 70-tallet, og kriteriene for å bli godkjent som vanskeligstilt var annerledes enn nå. Det sto personer på listene. Stavanger kommune hadde også tildelingsrett for leiligheter med innskudd i Hetland og Stavanger Boligbyggelag. De som ikke hadde lang nok ansiennitet kom i betraktning for tildeling gjennom kommunen. Derfor var det en mer blandet søkermasse, forteller hun. De kommunale boligene i Åkragata hadde samme standard som mange av boligene som boligbyggelagene bygde på den tid. Særlig de ti rekkehusene var fine, sier Berit Aasland. Etter hvert kom mange av beboerne seg over i andre boliger. Kriteriet for å bli regnet som vanskeligstilt ble med tiden endret, samtidig som dugnadsånden generelt i samfunnet forvitret. Etterhvert klarte ikke beboerne i Åkragata å opprettholde samme standard som tidligere. Området forfalt. Omkostningene med ytre og indre vedlikehold og utskiftninger ble etter hvert regnet som så store at det ble besluttet å lage et helt nytt prosjekt for gi området er nytt preg. Reguleringsplanen for området, som nå er gitt navnet Rosenvang, ble vedtatt i desember i fjor. Planen er at tomten skal selges til byens boligbyggelag som skal bygge romslige familieboliger i rekke, samt noen leiligheter. Prosjektet skal ha vekt på miljø og energisparing, dermed vil området som har en lang historie med nødbrakker og kommunale boliger bli et framtidsrettet område med gode kvaliteter. Rosenvang er en del av satsningen på framtidsrettet byplanlegging, Framtidens byer. Rune Gabrielsen fikk velge bolig som førstemann i Åkragata da det kommunale boligområdet var nytt i Han har gode minner fra de ti årene familien bodde i det som da het Åmøygata. historikk Åkragata ligger på et område som fra gammelt av er kjent som Sletten i Storhaug bydel. Bruket Sletten var en gård under Hetland Prestegaard. I tidsrommet 1911 til 1917 ble adskillige tomter skilt ut fra gården: Rosenvang, Engen, Flidheim, Sommerlyst, Bakkedal, Ljoshaug og Bergtun. Under 1. verdenskrig reiste Stavanger kommune 11 nødbrakker for vanskeligstilte familier på Sletten. I Stavanger Museums årbok fra 1985 skriver Rolf Gunnar Torgersen om boligpolitikken i Stavanger omkring første verdenskrig og om husleiereguleringen i 1916 som skapte store konflikter. Artikkelforfatteren kobler husleiereguleringen til Arbeiderpartiets store valgnederlag i Etter 1910 var det stor bolignød i hele landet. Fra sommeren 1915 var bolignøden i Stavanger åpenlys, og den ble ytterligere forverret i De folkevalgte gikk inn for å bygge nøds brakker. Stadsarkitekt Westlye forslo å bygge fire nødbrakker på Sletten og to på Bakkeland. Brakkene var klare til innflytting ved flytte tiden i april Da var 285 familier med 571 barn husville i Stavanger. 120 familier fikk plass i brakkene og andre kommunale boliger. Stadsarkitekten var i juli kommet til at det som skulle være provisoriske brakker neppe nogen sinde vil staa tomme. Flere brakker ble bygd, og stadsarkitekten fikk rett; brakkestrøkene på Bakkeland og Sletten ble stående i 40 år. Brakkene på Sletten ble brukt fram til 1970 da de ble erstattet av det kommunale boligfeltet som i dag er kjent som Åkragata. Det sto ferdig i Åkragata ble omdøpt fra Åmøygata på 80-tallet fordi man mente Åmøynavnet burde reserveres for Åmøy. 6 7

5 Tekst: hanne windsholt foto: minna suojoki Barnas mann enn så lenge Svein Helland Sivertsen er utdannet barnevernspedagog og familieterapeut og er ansatt som SLT-koordinator i Stavanger kommune. Inntil videre er han også barnas representant i kommunens planog byggesaker. For tiden lurer han på om han skal anbefale at dette vervet nedlegges. Ved inngangen til neste valgperiode må politikerne i Stavanger kommune ta stilling til om de vil beholde ordningen eller ei, og jeg skal skrive et notat i den sammenheng. Jeg har ennå ikke helt bestemt meg for hva jeg vil anbefale. Men det er altså en litt merkelig ordning, legger han litt unnskyldende til. Helland Sivertsen forteller at han som barnas representant først og fremst er satt til å møte i Kommunalstyret for byutvikling og passe på at arealmessige normer og retningslinjer med betydning for barn og unge følges. Dette gjelder for eksempel lekeplassnormer og krav til uteoppholdsareal. Men i Stavanger kommune er både administrasjonen og politikerne veldig innstilt på å følge disse normene. Derfor mener han at i vår kommune er det mye viktigere å få skjerpet selve normkravene enn å sette en person til å passe på at de blir overholdt. 8 SLT-koordinator SLT er en forkortelse for Samordning av Lokale kriminalitetsforebyggende Tiltak. SLT-koordinatoren er et bindeledd mellom politiet og kommunen og samordner kriminalitetsforebyggende tiltak. Likevel understreker han at han synes han har oppnådd noe som talsperson for barn og unge. En særlig viktig sak han har engasjert seg i, er at det skal bygges flere store leiligheter i Stavanger, og ikke minst leiligheter og rekkehus med mer enn to soverom. Det berører også hovedarbeidsfeltet mitt, kriminalitetsforebygging. Hvis vi unngår konsentrasjoner av små boliger, unngår også vi at folk hele tiden flytter inn og ut av enkelte boligområder. Større stabilitet skaper tryggere oppvekstvilkår og mindre kriminalitet. Dette er politikerne nå for alvor i ferd med å få øynene opp for. Noen enkeltsaker har han også hatt direkte innflytelse på. For eksempel tok Stavanger boligbyggelag nesten hundre prosent til følge en rekke helt konkrete innspill til sitt planlagte utbyggingsfelt Tastagården. Ved et annet tilfelle foreslo barnas representant en befaring til et rekkehusfelt i Vålandskråningen der grunneieren ville bygge ut det som på bebyggelsesplanen fra 50-tallet lå som en ubebygd tomt til felles vaskeri og barneparkering. Men i dag er denne tomten en del av et stort, åpent fellesområde med lekeplass som ville blitt sterkt redusert og mye mer privatisert om utbyggingen hadde blitt tillatt. Før befaringen mente mange av politikerne at byggeplanene var helt kurante, men da de så området i virkeligheten, endret de mening. Ofte skyver de voksne barna foran seg for å vinne fram med sin egen agenda. Hvis barnas representant forsvinner om et halvt år, hvem skal da gå i bresjen for slike saker? Jeg vil gjerne slå et slag for metoden barnetråkk (se faktaboks). Det er et veldig nyttig redskap i planlegningen. Nå har dessuten Ungdommens bystyre blitt mer formalisert, og representantene får bedre opplæring. En representant fra Ungdommens bystyre skal også sitte i Kommunalstyret for byutvikling. Dette tror jeg er en gyllen anledning til å sette barn og unges interesser på dagsordenen. Altså representasjon gjennom barn og unge selv. Men har de oversikt og erfaring nok til å forstå konsekvensene av utbyggingssaker og byutviklingsstrategier? Og blir de ikke lett talerør for voksne som hvisker dem i øret hva de skal mene? Jo, det er alltid en fare for det. Ofte skyver de voksne barna foran seg for å vinne fram med sin egen agenda. Men barn og unge tenker annerledes, og deres annerledeshet er verdifull i all planlegning. Man skal likevel trø varsomt når man inviterer barn og unge til medvirkning, advarer Svein Helland Sivertsen. Det er ingenting som virker så demoraliserende på barn og unge som skinndemokrati. Når barn og unge blir bedt med på råd, forventer de også å bli hørt. Barnetråkk Metode utviklet i Vestfold i 1993, digitalisert i 2006 av Statens kartverk i samarbeid med Norsk form. Idégrunnlaget var registrering av elgtråkk og andre dyretråkk i forbindelse med arealplanlegning. Målet er at skoleklasser selv skal registrere barn og unges bruk av omgivelsene som grunnlag for kommunal planlegning. Se veileder: Documents/Byutvikling/Bylab/Veileder_Barnetraakk_2010.pdf 9

6 Tekst: gabriele brennhaugen foto: minna suojoki Førtiseks skolegårder. Tre kommunale avdelinger. Og mange millioner kroner. Det er kortversjonen av Prosjekt Skolegård. Prosjekt skolegård: Lyst til lek og læring Når asfalt med påtegnede paradis-ruter ikke lenger er nok til å engasjere skolebarn i lek og bevegelse, må det gås grundig til verks. Derfor gjorde avdeling for Vei, park og idrett en skikkelig vareopptelling i alle byens skolegårder for tre år siden. Hva fantes av lekemuligheter, hva manglet, hva var slitt eller ødelagt, eller kanskje til og med farlig? Og ikke minst hva ønsket skolene selv seg? Nylig ble skolegården på Jåtten skole åpnet, med splitter nye apparater og aktivitetsområder. Og Lassa, Byfjord, Hundvåg og St. Svithun er så godt som ferdige, forteller Hilde Blokkum. Landskapsarkitekten i Vei og park har vært prosjektleder i et drøyt halvår og er stolt over arbeidet som er blitt gjort. prosjekt skolegård En arbeids- og tidsplan for rundt 30 skolegårder er laget. Noen rustes opp i forbindelse med rehabilitering av bygningene, andre får en ansiktsløfting uavhengig av bygningsmassen. Den omfattende planen har politikerne vedtatt, og det settes av 8 9 millioner kroner hvert år til gjennomføringen. Da kan vi ha et langsiktig perspektiv og få gode prosesser der både skolene selv, Stavanger eiendom og Oppvekst og levekår er med, sier hun. Brukermedvirkning er ikke bare fagre ord, men en realitet i dette prosjektet. Før vi planlegger en skolegård, er vi alltid i dialog med rektor, som i sin tur involverer både elevrådet og driftsstyret på skolen, forteller Blokkum. Vi finner som regel gode løsninger, selv om vi naturligvis ikke kan oppfylle alle ønsker, sier hun. Samtidig kan det være en utfordring at ikke alt kan skje samtidig over alt. Med så mange skolegårder og så store behov for bedre ute områder, prøver vi å gjennomføre noen av de planlagte tiltakene på mange skoler parallelt, framfor å sette alt inn på å få én perfekt skolegård, mens de andre må stå i køen i år etter år, sier hun. På arbeidsplanen for 2011 står da også hele åtte skoler. Vi må tenke på at skolegården ofte er et viktig samlingspunkt i nærmiljøet, for barn og ungdom i fritiden, men også for større arrangement som på 10 11

7 Både personell og elever er såre fornøyde alle koser seg her en god skolegård En god skolegård må romme mange funksjoner og passe for ulike aldersgrupper. Den skal gi lyst til bevegelse, innby til felles aktiviteter men også rom for å kunne trekke seg tilbake. Skolegården skal være en læringsarena for samhandling, for naturfag, matematikk, norsk, gym eller andre fag. 17. mai. Og vi må naturligvis aldri gå på akkord med kvalitet, sikkerhet eller krav til universell utforming. Så vi må finne et minste felles multiplum. Men vi klarer alltid å bli enige, sier prosjektlederen. At skolegården virker etter hensikten er Jåtten skole et bevis på. Rektor Jarle Steinsbø sa under åpningen til Rogalands avis at den nye klatrepyramiden og de andre apparatene skal brukes aktivt i gymtimene. Anlegget er så populært at klassetrinnene har hver sine dager da de får bruke det i friminuttene, så alle får sjansen. I Prosjekt Skolegård er det skreddersøm som gjelder en standard-skolegård vil aldri finnes. Mange ønsker seg skateramper og ballbinger, og det er jo veldig attraktivt og gir masse bevegelse også utenom skoletiden, sier Blokkum. Men en byskole med naboer tett på vil aldri kunne få samme uttrykk som en mer landlig beliggende skole. Både vegetasjon, plassbruk, støy og estetikk er faktorer som må tas hensyn til. Derfor bruker vi konsulenter til å lage egne planer for hver eneste skolegård, og gjerne også å fokusere på noen av skolens egne satsingsområder, forteller hun. At gode prosesser gir gode resultater er både Jåtten og Hundvåg skoler bevis på, selv om man av og til må vente litt. På Hundvåg skole kreler det av små og store barn i noe som minner mer om en opplevelsespark enn en skolegård. Hytter, taustiger, tretønner og en mengde klatreting inviterer til rollelek og bevegelse. Både personell og elever er såre fornøyde alle koser seg her, sier rektor Fridstein Bjerga. Rett nok venter lekehyttene på nye tak fordi elevene klatret opp på de slake takene og kunne ha skadet seg men det tar han som et tegn på at sikkerheten tas på alvor. Han forteller også at neste byggetrinn vil gi skolen en etterlengtet ballbinge, og en karusell som elevrådet hadde ønsket seg. Det er bra og viktig at elevene opplever at meningene deres blir hørt. Dette er et utrolig flott og allsidig anlegg, og vi kan bare glede oss til fortsettelsen, avslutter han

8 stemmerett for 16-åringer Stavanger er en av 20 kommuner her i landet som prøver ut stemmerett for 16 og 17-åringer ved kommunevalget Å gi stemmerett til så unge mennesker er ikke prøvd i Norge før. Forsøket gjelder kun stemmerett, ikke valgbarhet. Det vil si at 16-og 17-åringer ikke kan stille til valg. ungdommens bystyre Ungdommens bystyre består av to representanter fra hver ungdoms- og videregående skole i Stavanger. Formålet med Ungdommens bystyre bygger på en erkjennelse av at det er barn og unge som vet best hvordan det er å være ung og hva man trenger. Ungdommens bystyre er et med reell påvirkningsmulighet gjennom politisk arbeid, skal fungere som et rådgivende organ for kommunen. Tekst: janet molde hollund foto: morten berentsen Vil ha de yngste til stemmeurnene 12. september 2011 skal også 16- og 17-åringer i Stavanger få stemme ved kommunevalget. Ei arbeidsgruppe er nå i full gang for å få de 3124 nye velgerne til å bruke stemmeretten sin. Det var i april 2009 at alle landets kommuner ble invitert til å delta i forsøket med å gi 16- og 17-åringer stemmerett ved kommunevalget. Av 143 søknader ble 20 plukket ut, og Stavanger er den største kommunen. Vi har ikke bare lyst til å få det til, vi vil også bli best i klassen, sier prosjektleder Reidun Vevle. Målsetningen er modig. Landets fjerde største bykommune har langt større kull i 1994 og 1995 enn for eksempel Vågå kommune i Oppland med totalt 3715 innbyggere. Ingen har full oversikt over alle ungdommene, og dermed må de kanskje bruke andre teknikker og kanaler for å komme i mål. Ungt blod er nødvendig når de yngste velgerne skal inspireres til å bli aktive samfunnsborgere. Med seg har Vevle fått en arbeidsgruppe bestående av fem representanter fra ungdommens bystyre. Amalie Boye fra Steinerskolen og Daniel Askheim fra Stavanger Offshore Tekniske Skole synes politikk er spennende. Uten at de var klar over det, betydde vervene i skolenes elevråd at de også havnet i ungdommens bystyre. Nå vil de gjerne få andre til å bli engasjert. Det er en grunn til at jeg sitter her. Jeg hadde aldri vært borti politikk før, men dette åpnet øynene mine, sier Daniel Askheim. Mange tror kanskje ikke de er opptatt av politikk. Men når vi kommer inn på konkrete emner, blir det fort diskusjon og debatt. Ungdommer har sterke og ferske meninger, sier Amalie Boye. Nå har ungdommene en mulighet til å si fra hva de synes Hvilke parti ungdommene velger å stemme på, har ingen betydning. Vitsen er at de vet om og bruker stemmeretten. Nå er det viktig å finne felles knutepunkter og spre informasjonen. I tillegg til skolebesøk, kontakt med barne- og ungdomsorganisasjoner og for eksempel Metropolis, vil sosiale medier være en viktig plass å møte ungdommene i månedene fram til kommunevalget. Det nytter ikke bare å mene, og ikke gjøre noe med det. Nå har ungdommene en mulighet til å si fra hva de synes. Og det er ikke noe tullevalg dette er reelt, sier Reidun Vevle. Noen trenger nok en overbevisning om at det faktisk er lurt å gi så unge mennesker rett til å stemme. Det gjelder både godt voksne og de som nettopp har blitt 18 og føler seg eldre enn de barnslige 16-åringene. 16-åringer er ikke dumme. Det er viktig at folk er positive, og at vi har tro på hverandre. Blir de unge vist denne tilliten, er de nøye på ting, sier Vevle. Amalie Boye forteller at meningsmålinger viser at ungdommer ved ekte valg stemmer mer likt resten av befolkningen. Det er ikke slik at de bare stemmer på Rødt eller Frp. Også Vevle viser til erfaringer fra Europa som tilsier at også partier som KrF og Sp vil få stemmer fra de yngste. Selv om de mener det er kjekt om ungdommene blir engasjert i enkeltsaker, håper de at de fleste kan være mest opptatt av helheten. Det er viktig å gi kort og grei informasjon, med for eksempel oversikt over partiene og saker. Ting må ikke bli for innviklet. Men jeg tror det er like mange voksne som kunne hatt bruk for en slik oversikt, sier Boye. De jobber på upløyd mark, og har derfor mulighet til å finne ut av ting underveis. Her er det ingen som kan si at dette gjør vi på denne måten, for alt er nytt. Men litt inspirasjon fra noen som har erfaring kan bli godt faglig påfyll. Arbeidsgruppen skal til Wien i Østerrike, hvor stemmerett hos de unge ble innført for noen år siden. Også i hjemlandet skal de lære mer. I mars går turen til Oslo og konferansen Snakk med oss då gidde me kanskje stemma, og i vår blir det en europeisk ungdomsuke i Stavanger finansiert av EU-midler. Det er veldig spennende å jobbe med noe som ikke er gjort før. Jeg får arbeide med mange unge mennesker, det er mangfoldig og jeg jobber med andre instanser enn til vanlig. Det er et prosjekt hvor vi må tåle litt prøving og feiling, sier prosjektleder Reidun Vevle. Om prøveordningen blir videreført eller innført etter høstens prøvevalg, blir opp til departementet. Det vil bli en grundig gjennomgang og evaluering om hva som har fungert og ikke. Før den tid har Reidun Vevle et mål om at dagens 16- og 17-åringer i alle fall blir flinkere å stemme enn dagens åringer, som ikke er så flinke til å bruke stemmeretten sin. For hun har tro på de unge. De kan, vil og tar ansvar

9 Lek gir trivsel i friminuttet Hoppetauet smeller i golvet og kanonballene fyker veggimellom. Rundt 240 barn deltar på lekekurs i Hundvåghallen for å bli trivselsledere på sine skoler. Tekst: vigdis by foto: morten berentsen Vi er overbevist om at hvis vi tilrettelegger for lek så blir det mindre mobbing og mer trivsel To ganger i uken i storefri skal de kommende trivselslederne sette i gang aktiviteter i skolegården for å dra andre med i leken klassingene på lekekurset er valgt ut av medelever fordi de er inkluderende og greie. Trivelsprogrammet er ikke et anti-mobbeprogram, men går på å inkludere alle elevene i leken slik at ingen går alene i friminuttene. Kjedsomhet i skolen fører ofte til mobbing. Vi er overbevist om at hvis vi tilrettelegger for lek så blir det mindre mobbing og mer trivsel, sier kursleder for Trivselsprogrammet Håvard Solvang. Han er klar til å blåse i fløyta etter sju minutter slik at elevgruppene flytter til neste lekestasjon. 17 ulike stasjoner er plassert ut i den romslige Hundvåghallen. Elever fra skolene Kvernevik, Hafrsfjord, Vardenes, Buøy og Skeie hiver seg ut i leken med liv og lyst. Noen kaster ball, andre spiller landhockey eller balanserer erteposer på hodet. Er det noen som nøler er vertene der; elever fra Lunde skole i oransje vester eller armbind som skal sørge for at alle blir med. Trivelslederne skal være med i leken. Det er ikke meningen at de skal stå og se på, understreker Håvard. I alle skolegårder er det elever som blir stående utfor og som trenger et lite puff for å bli med. Ikke alle synes det er gøy med fotball i friminuttene. Men kanskje de synes det å morsomt å hoppe strikk eller spille kanonball. Håvard Solvang Ingeborg Frantzen Trivselsprogrammet legger opp til at fredag skal være en dag uten styrte aktiviteter. Etter fire dager med lek i storefri mener Håvard å ha belegg for at det er mindre konflikter i skolegården på fredager ved skoler som har innført Trivselsprogrammet. Det har vi fått tilbakemeldinger om fra flere skoler, forteller han. En av kurslederne fra Lunde skole er Ingeborg Frantzen (13). 8. klassingen har et oransje armbind med påskriften trivselsleder som synlig bevis på statusen. Du har mye ansvar, men det er kjekt så langt, forteller Ingeborg. Hun synes det er vanskeligst å arrangere aktiviteter for mange på en gang. Det kan være vanskelig på enkelte leker. Vi skal jo hjelpe alle, sier hun. Bodil Nordbø, bibliotekar og trivselsansvarlig ved Buøy skole sitter spent på sidelinja og følger med sine blivende trivselsledere. Vi har en veldig fin skolegård på Buøy. Jeg hadde håpet det ble lagt opp til litt mer uteaktiviteter, sier Bodil som ser at elevene trives veldig godt med hallaktivitetene. Kursleder Håvard mener det er lite som skal til for at trivselslederne skal kunne sette i gang aktiviteter ute. Vi legger ikke opp til at skolene skal ha dyrt utstyr. De skal kunne bruke det de har. Jeg har for eksempel med kjegler, erteposer og en kortstokk når jeg reiser rundt, forteller han. Hver skole kan planlegge sitt eget opplegg. Trivselslederne velges for et halvt år om gangen. Sammen med en voksen trivselsansvarlig ved skolen skal de planlegge uteaktiviteter i storefri fire dager i uken. De valgte elevene er pålagt å være trivselsledere to ganger i uken. Da skal de hente ut utstyr, sette i gang leken og være med i leken, sånn at de også har det kjekt, forklarer Håvard. Bakgrunnen for Trivselsprogrammet er erfaringer fra to skoler som på eget initiativ jobbet med trivselsprosjekter i friminuttene; Kaland skole i Bergen og Finstad skole i Lørenskog. Kjetil Tveit Hasselberg, den ene halvdelen av humorduen Kjetil og Kjartan, utviklet som nytilsatt inspektør ved Finstad skole et trivselsprosjekt som hastetiltak mot økende mobbing. De to vennene Kjetil Tveit Hasselberg og Kjartan Eide utviklet etter hvert trivselsprosjektet til et helhetlig program for kommuner. I 2009 ble Trivselsprogrammet innført på alle Lørenskogs sju barneskoler. Ett år senere knyttet Kjetil og Kjartan til seg May Linda Haugsdal som utviklet Kalandprosjektet i Bergen. Erfaringene derfra ble inkorporert i Trivselsprogrammet. I januar 2011 hadde 350 skoler på landsbasis blitt medlemmer av Trivselsprogrammet. for mer informasjon

10 dagens hus Et kvarters båttur fra Stavanger sentrum ligger idylliske Lindøy. Her er rester av gamle hageanlegg, grønne enger med beitende dyr, hyggelige turveier og en sørvendt vik med gjestehavn og grillplass. Lindøy, Sørvik, 1914, fotograf Carl Johan Jacobsen, I denne faste spalten presenterer vi et utvalg av Stavanger kommunes mange bygninger. Tekst: hanne windsholt foto: Minna Suojoki Bygning: Hovedbygningen på Lindøy Byggeår: 1888 Byggherre: Prest og politiker Lars Oftedal dagens bruk: Barnevernsinstitusjon Redningshjemmet på den grønne øyen Når man besøker Lindøy en solskinnsdag, virker det paradoksalt at det å bli sendt dit har vært en mye brukt trussel i barneoppdragelsen. Men på Lindøy har det vært drevet barnevernsinstitusjoner i over 120 år, og slikt kommer det mye skremsel ut av. Lars Oftedals Rædningshjem for vanartede gutter ble bygd for å avlaste Bethaniastiftelsens waisenhus (barnehjem) og skole på Bergeland. Waisenhuset ble grunnlagt i 1877, og i årene etter fulgte småbarnshjem, barnehjem for jenter, skomakerverksted, snekkerverksted, systue og en lang rekke andre virksomheter. Tanken var å gi vanskeligstilte og foreldreløse barn det vi i dagens kommunale terminologi sikkert ville kalt et botilbud, samtidig som de skulle gå på skole og lære seg et håndverk. Men Oftedal erfarte at noen av guttene ikke bare var vanskeligstilte, men også vanskelige å håndtere. Derfor kjøpte han Lindøy slik at problembarna kunne deporteres. Å anlegge institusjoner for slemme gutter på isolerte øyer var en trend i tiden og ble også gjort flere andre steder, bl.a. på beryktede Bastøy i Oslofjorden, som siden betegnende nok ble overtatt av fengsels vesenet. I 1888 flyttet de første syv guttene inn på Lindøy. I 1890 var de 40. Så mange vanartede gutter fantes ikke i Stavanger de ble snart sendt fra hele landet, og de ble velvillig tatt imot: jo flere gutter, desto mer økonomisk støtte fra myndighetene. Trolig var det økonomiske problemer som gjorde at hjemmet under Bethanias styre ble nedlagt alt i Lindøy er et helt fantastisk sted, og det er et privilegium både å bo og arbeide der Stavanger kommune overtok da driften og omgjorde redningshjemmet til en tvangsskole der elevene bare skulle være i noen få måneder. I 1907 bygde kommunen så en ny tvangsskole i Sørvik, omtrent der grillplassen ligger i dag, mens den opprinnelige institusjonen i Nordvik igjen ble omgjort til et mildere skolehjem, nå under statlig styring. På folkemunne ble de to institusjonene hetende Tvangen og Håbet. Tvangen brant i 1946 og ble aldri gjenoppbygd men Håbet bestod. Guttene på Lindøy var i alderen 9 16 år, og noen tilbrakte i flere år der. De førte en strengt regulert tilværelse fordelt mellom søvn, skolegang og fysisk arbeid som planting, dyrking og bygging av sirlige murer og veier som man fremdeles kan beundre på øyen. Til måltidene fikk de nøye tilmålte mengder av rugbrød, sild, poteter, grynmelssuppe og grøt. At det ikke var så attraktivt å bli sendt til Lindøy, kan man altså godt forstå. Med årene har institusjonen selvsagt blitt modernisert. Den har også blitt overført til fylkeskommunen og så tilbake til staten. Flere ganger har det vært snakk om å nedlegge driften, sist da leiekontrakten med Stavanger kommune utgikk i Mange mente at Lindøy hadde gått ut på dato. De andre norske barnevernsinstitusjonene på øyer er nedlagt, men i Stavanger ble det ikke funnet gode alternativer på land. Kanskje er det like greit, mener Anne Solveig Bergman ved Stavanger barnevernsenter. Lindøy er et helt fantastisk sted, og det er et privilegium både å bo og arbeide der. I dag drives institusjonen av Bufetat, det statlige barnevernet, under navnet Stavanger barnevernsenter, avdeling Lindøy. På hjemmesidene opplyser de at målgruppen er ungdom mellom 12 og 18 år med relasjonsskadar og alvorlege åtferdsvanskar. Nå bor det bare fem ungdommer om gangen på Lindøy, og de blir der aldri mer enn et halvt år. De får reise på land så mye de vil, og de kan være av begge kjønn. På mange måter har likevel skolehjemmet til Lars Oftedal overlevd seg selv, både som bygning og institusjon. Når det har overlevd, skyldes det muligens en innebygd velsignelse: Historien forteller at bygningen skal være oppført av russisk tømmer som ble berget fra at skipsforlis og skulle brukes til å bygge en kirke i Spania. I stedet ble det redningshjem på Lindøy. Det står der altså fremdeles og er i bruk til sitt opprinnelige formål. Innvendig er huset sterkt ombygd, for det har sett mange boligidealer og oppdragelsestanker komme og gå. Men utvendig er det gamle huset fremdeles lett gjenkjennelig

11 Tekst: janet molde hollund foto: morten berentsen Evy Helen Anzjøn trengte pauser fra hverdagskarusellen. Med kurs i mindfulness har hun lært teknikker som minsker stresset både hjemme og på jobb. Finner ro med stressmestring Mindfulness handler om å være bevisst til stede på en spesiell måte i øyeblikket Jeg er en helt vanlig person som lever et vanlig liv. Men jeg stoppet opp og begynte å tenke over hvorfor hverdagen kan være så krevende, sier tobarnsmor og førskolelærer Evy Helen Anzjøn. Gjennom jobb fikk hun høre om mindfulness, og sammen med en bekjent startet hun på kurs hos bedriftslege Nina Dietrich. I åtte uker gikk Anzjøn på samlinger for å lære å takle stress på en ny måte. Nå kan hun gjøre øvelser som å rulle en imaginær tiøring mellom skulderbladene når båten ikke kommer til rett tid. Hun går gjerne en tur uten mål om å trimme eller være flink, og tar heller 20 inn i oppvaskmaskinen første gangen hun tenker på det i stedet for å irritere seg ti ganger over at det burde vært gjort. Mindfulness handler om å være bevisst til stede på en spesiell måte i øyeblikket uten å dømme, forklarer Dietrich. Bedriftslegen har selv vært alvorlig syk, og trengte en måte å takle utfordringene på. Å bli mer oppmerksom på her og nå ble en veldig god hjelp, og ga motivasjon til å dele dette med andre. Nå har hun vært kursleder i ett år, og kommuneansatte har deltatt. Hit kan folk komme, enten det dreier seg om helsemessige årsaker, fysisk eller psykisk stress. Kurset er ikke gruppeterapi, og ingen trenger å utlevere seg selv. Deltakerne skriver under en taushetserklæring før oppstart, og målet er å lære enkle øvelser og teknikker for å mestre hverdagsstress. En av øvelsene går ut på å observere egne tanker og opplevelser. Og hver gang får de hjemmelekse. Folk må ha en motivasjon for å gjøre noe. Jeg pleier å si at du ikke lærer et nytt språk uten å pugge glosene. Det handler om hverdagslige ting. Det er lite stress her og nå, det meste er i fortid eller framtid, sier Dietrich. Den første hjemmeleksen er å pusse tennene. Pusser deltakerne tennene to ganger om dagen, har de da altså 14 muligheter i uken til å registrere hva de faktisk gjør på badet. Det er utrolig hvor mye forskjellig folk gjør under tannpussen: planlegger, rydder, legger ungene. Vet du hvilken farge du har på tannbørsten, spør Dietrich. Evy Helen Anzjøn husker godt den første leksen. Etter kurset har hun blitt bedre kjent med seg selv og sine egne grenser. Flere øvelser har hjulpet henne å ta fokus bort fra ting rundt henne, og spesielt godt liker hun en avslapningsøvelse hun gjør når hun legger seg i senga. Da begynner hun med å kjenne etter hvordan hver tå har det, én om gangen, og fortsetter gjennom hele kroppen. Steg for steg. Å, jeg har bare verdens kjekkeste jobb, sier Nina Dietrich. Det er så flott å høre at Evy Helen bruker det hun har lært aktivt i hverdagen, og at kurset virker. Resultatene er gode, det er nesten for godt til å være sant. Flere har faktisk sluttet med sovemedisin fordi de startet med avslapningsøvelsene. Evy Helen Anzjøn mener det flotte er at kurset ikke handler om å bli best, men å bli kjent med sin egen kropp og sinn. Det finnes mange flinke jenter som skal klare alt. For å få energi starter de gjerne på trening. Det hadde kanskje sett bedre ut om jeg gikk på yoga to ganger i uken, men jeg klarer ikke å ha noe fast. For meg blir det å starte i feil ende, for kroppen min trenger hvile. Er ungene ute litt, kan jeg legge meg ned litt. Tingene jeg gjør er usynlige, men jeg håper andre merker det på meg, avslutter hun. 21

12 Portrettet Kommunemenn og kommunedamer gjør ukommunale ting Tekst: christian buch hansen foto: elisabeth tønnessen og tove erna belland Fra brevvenn til barnehjem dette et stort løft, poengterer hun. Barna som bor her, har forskjellig bakgrunn. Noen er foreldreløse, mens andre ikke har foreldre som kan ta vare på dem. Vi fungerer nesten som et slags barnevern. Nå er det lang venteliste for barnene. Tove Erna understreker at de ikke ønsker at barnehjemmet blir for stort. Det skal være et lite barnehjem som de kan klare å håndtere gjennom oppfølging fra Norge. Men vi stoler fullt ut på Santosham og hennes stab. Det er en forutsetning med en gjensidig tillit oss i mellom. Det finnes også et indisk miljø i Stavanger som de har kontakt med. Et par av disse har vært skeptiske til at barnehjemmet drives av lokale krefter i India. Men etter å ha vært på besøk på barnehjemmet kom de tilbake og var mektig imponert. Barnehjemmet har i tillegg et veldig godt rykte lokalt, noe som igjen bidrar til økt pågang fra vanskeligstilte. Men vi kan dessverre ikke hjelpe alle, sukker Tove Erna. Vi har valgt å holde et særskilt fokus på jentebarn og å gi dem en utdanning. Kulturelt er det ofte de som faller utenfor, og det vil vi prøve å unngå. Navn: Tove Erna Belland Årgang: 1965 Stilling: Nyansatt styrer i Jåttå barnehage Ansatt siden: 1989 På Beracah barnehjem i India bor det mellom barn. Noen vanskeligstilte, mens andre foreldreløse. Alle kan de takke Tove Erna Belland og hennes frivillige engasjement. Etter en reise til India for å besøke en gammel brevvenn, kom hun hjem med ideen om Indiaforeningen i bagasjen. Etter å ha brevvekslet med Santosham siden jeg var 13 år, reiste jeg i 1996 til India for å oppsøke henne og hennes familie. Da jeg kom dit fikk jeg helt sjokk, sier Tove Erna. Ikke hadde de ordentlig hus, ikke hadde de møbler og manglet stort sett alt. Familien bodde langt ute på landet, og det ville vært umulig å finne frem uten å ha gode hjelpere. Tove Erna smiler, Men det var fantastiske mennesker! Vel hjemme i Norge igjen hadde ideene utviklet seg, og Indiaforeningen ble startet. Hovedmålet til foreningen er å samle inn midler slik at Santosham og mannen hennes kan drive barnehjem på egen hånd. Alt arbeidet som gjøres i Norge skjer på frivillig basis, og ingen tar ut lønn. Foreningen mottar heller ingen støtte fra det offentlige. Det sitter seks i styret og Tove Erna Belland er styreleder, initiativtaker og primus motor. I 2005 fikk vi endelig eget hus. Hus og eiendom er faktisk relativt dyrt i India, og for oss som driver en veldedig forening helt på egen hånd så er Selv om indiske normer og verdier på mange området kan skille seg fra våre, er det regler og byråkrati som må følges også i der. Nye forskrifter har blant annet kommet med krav om å skille gutter og jenter i separate hus på separate rom. Dette er, slik situasjonen er i dag, vanskelig siden det bare er et hus. Det ble forsøkt at guttene kunne bo i andre etasje, men dette er var tilstrekkelig i følge lovverket. Men Tove Erna har en plan. Vi jobber nå med å finansiere et nytt huskjøp, og har en drøm å få kjøpt en tomt ved siden av. Der kan de bygge et lite hus, i tillegg til i større grad være mer selvbergende med dyrking av grønnsaker og enkelt dyrehold. Men alt dette koster, påpeker hun. Heldigvis har vi mange gode støttespillere og givere. Organisasjonen har blitt profesjonalisert de senere årene, men jeg vil påpeke at alt arbeid som legges ned fra mitt og styrets hold er frivillig og uten godtgjørelse. Uten de dyktige og engasjerte styremedlemmene hadde dette arbeidet ikke vært mulig! Tove Erna reiser ned på besøk 31. mars. Da skal hun være i 10 dager, og hun gleder seg, selv om det i mange sammenhenger er tøft å se forholdene mange lever under. I tillegg får hun se gutten til Santosham som hun har gitt navn til, David Belland. Han er en liten kjempe. På mange måter er det et under at vennskap basert på brevskriving skulle ende opp i drift av et helt barnehjem. les mer Foreningen har også egne sider på Facebook Beracah Barnehjem 22 23

13 Tekst: gabriele brennhaugen foto: minna suojoki Vi håper og tror at kommunen kan være et godt eksempel for andre Noen ganger kan et problem bli til en del av løsningen. Kloakkslam fra alle Nord-Jærens toaletter blir nå drivstoff for kommunale biler. Fyll dritten på tanken! Når kloakken fra innbyggerne i fem kommuner ankommer Mekjarvik og Sentralrenseanlegget for Nord-Jæren, er den ennå en liten miljøbombe. Store mengder metangass, en av de sterkeste drivhusgassene, utvikles av kloakkslammet som råtner i svære tanker. I stedet for å sendes til værs, blir denne biogassen nå renset, oppgradert og distribuert sammen med naturgass via Lyses gassrørnett. Og der kommer noen av kommunens biler inn i bildet. Vi har avtale om kvotekjøp med Lyse, forteller fagsjef for renovasjon, Rudolf Meissner. Flere av de store renovasjonsbilene våre går nå på gass, og de nye vi nå kjøper inn skal også være lagd for dette. Gjennom avtalen kjøper vi 100% biogass, til en pris som er litt høyere enn den for naturgass. Tettheten av fyllstasjoner for gassdrevne biler blir stadig større det er nå etablert en på Åsen, en på Forus og en i Risavika, og to nye på Lura og Randaberg er på trappene. Kundene kan kjøpe gass tilsvarende en biogass-andel på 33 eller 100%. I praksis er det snakk om et kvotekjøp, det er ikke nødvendigvis ren biogass i hver kubikkmeter gass vi fyller på tanken, sier Meissner. Men Lyse har garantert at all biogassen som det blir solgt kvoter for, faktisk blir produsert og bare solgt én eneste gang, og vi vil støtte opp om denne satsingen på miljøriktig drivstoff, sier han. Utslipp av CO2 og andre drivhusgasser fra kjøretøy er den største lokale miljøutfordringen i Stavanger, og i henhold til Klima- og miljøplanen skal disse utslippene reduseres med 30% i løpet av de neste 10 årene. Bare omstillingen av renovasjonens biler gir en klimagevinst på 500 tonn i året, sier Meissner. I tillegg er vi nå i gang med å omstille tjenestebilene i Bymiljø og utbygging til biogass. Vi håper og tror at kommunen kan være et godt eksempel for andre, avslutter han. biogass Biogass regnes som en klimanøytral gass, ettersom den kommer fra en fornybar ressurs. Anlegget i Mekjarvik tar imot tonn kloakkslam og organisk avfall fra næringslivet. Det hentes ut gass tilsvarende 20 GWh pr. år. Det svarer til energibruken i 1000 husholdninger. Reststoffene tørkes til pellets, som så brukes til gjødsel og jordforbedring. Å bli stor i Stavanger Stavanger kommune skal være en god by å vokse opp i. Vi har i denne utgaven av Komposten lest om hvordan vi tilrettelegger, forebygger og jobber med og for barn og unge i hele organisasjonen. Tverrfaglig samarbeid og tidlig innsats står sentralt i arbeidet med denne målgruppen. I 2009 ble det opprettet en egen fagavdeling for barn og unge. Avdelingen skal bidra til tett samarbeid og en god samordning av kommunens tjenester rettet mot barn og unge. De skal aktivt bidra til å opprettholde og utvikle gode og helhetlige tiltak overfor målgruppen. Det er vesentlig å sikre at vi har oppdatert kompetanse om hvordan det er å vokse opp i Stavanger. I 2010 ble det gjennomført en omfattende ungdomsundersøkelse. Resultatene vil bli offentliggjort i april 2011, og vil bli lagt til grunn ved den videre satsingen i arbeidet blant de unge i Stavanger kommune. Sammen med levekårsundersøkelsen er ungdomsundersøkelsen viktig å bruke i planlegging og gjennomføring av tiltak. Møteplasser må vi ha. Mange barn og unge er storforbrukere av Metropolis og bydelshusene. Stedene er populære, og rockeverkstedet Rockcomp hadde ca brukere i 2010, en økning på nesten 700 brukere fra På samme måte som tidlig innsats, er forebygging vesentlig i arbeidet. Stavanger kommune har arbeidet målrettet innad i kommunen og sammen med politiet og foreldre, for å forebygge kriminalitet blant ungdom. Som et konkret resultat av dette arbeidet, er det i tidsrommet 2007 til 2010 blitt en nærmere halvering av anmeldte saker på ungdom under 18 år. Det er bra! Vi kunne skrevet og ramset opp utrolig mange ulike aktiviteter som skal gi barn og unge en opplevelse av at Stavanger er en god by å bo i. Vi må sørge for å formidle de gode historiene videre vise hvordan vi skaper framtiden sammen! Inger Østensjø, rådmann 24 25

14 Morten Berentesn stafetten I Stafetten skal vi skrive om det vi er opptatt av akkurat nå! Det kan være en bok en plate en film, eller kanskje dype spørsmål om livet, døden og kjærligheten. Hver gang får den som skriver muligheten til å utfordre en kollega til neste nummer av magasinet. Vinter. Hurra Tekst: unn lill borg, fagstab skole foto: unn lill borg Ikke akkurat.. Snøen laver ned, hvitt i hvitt, postkortjul, røde neser, blå og solfylt himmel.. Deilig og etterlengta - og heldigvis snart over? Ikke det nei. Forsinka og overfylte busser, kalde tær og dryppende neser. Var det dette vi lengtet etter? Det er ikke til å komme fra, vi skal jo som gode nordmenn ELSKE snøen, helst ta en morgentur rundt et av byens vann med ski på beina, måke snøen etter nok et snøfall og takke (vær)gudene for at de så i nåde til oss i Stavanger også DENNE vinteren og sendte tonnevis med snø i hodet på oss. Ja, jeg skal jo ikke underslå at det er LITT kjekt da, men i små porsjoner, som eksempelvis kan jeg strekke meg til 1 måned hvit vinter, akkurat passelig. Da får jeg lufta skiene jeg fikk i julegave i 1993, og så blir jo julekortene til slekt og venner også ekstra lekre når barna kan fotograferes i hvite omgivelser Alt til sin tid, men så får det jammen være nok. Etter sol kommer regn og ganske fort etter det holkeføre og da er det ikke så kjekt med vinteren likevel. Også DU da? Som kommer fra Finnmark og greier? Du må jo SAVNE all snøen du som har flytta hit til Stavanger? NEI, tenk jeg savner det ikke en prikk, men det er jo som å BANNE i kjerka og det gjør en jo helst ikke (her). Velkommen Kjære Våren, jeg står klar til vind, regn, stiv kuling, bare veier og snøklokker som vitner om at NÅ er våren snart her! Unn Lill Borg utfordrer Mette Tveit, lærer på St. Svithun ungdomsskole til å si hva hun er opptatt av akkurat nå. 26

15 Rådmannen Øvre Kleivegate 15, 4005 Stavanger. Telefon: Telefaks: E-post: - Utgitt mars 2011

Hvilke tiltak kan påvirke klassemiljøet vårt til å bli best mulig?

Hvilke tiltak kan påvirke klassemiljøet vårt til å bli best mulig? Hvilke tiltak kan påvirke klassemiljøet vårt til å bli best mulig? Innlevert av 5.trinn ved Brattås skole (Nøtterøy, Vestfold) Årets nysgjerrigper 2015 Ansvarlig veileder: Linda Helen Myrvollen Antall

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

India er et land som er langt fra Norge. En må reise med fly en hel natt, ca 9 timer, for å komme dit.

India er et land som er langt fra Norge. En må reise med fly en hel natt, ca 9 timer, for å komme dit. Beracah Barnehjem Vi ønsker å gi barna på barnehjemmet en utdanning og en god start på livet. India er et mannsdominert samfunn og vi ønsker derfor å ha et spesielt fokus på jenter. Bidrag fra faddere

Detaljer

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser.

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser. Fokusintervju Deltakere tilfeldig utvalg Boligeiere fra prosjektet Leie til eie Innledning Hensikt: Leie til eie er et prosjektarbeid som startet sommeren 2011. Målet har vært at flere skal kunne eie sin

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,

Detaljer

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine.

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine. A) (Plansje 1a: Logo: Lardal Tverrpolitiske Liste) Som majoriteten av innbyggerne i Lardal, mener vi i Tverrpolitisk Liste at Lardal fortsatt må bestå egen kommune! Som egen kommune har vi: (Plansje 1b

Detaljer

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask Atle Næss I Grunnlovens hus En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai Illustrert av Lene Ask To gutter og en kongekrone VED VINDUET I DEN SVENSKE KONGENS slott sto en gutt på nesten

Detaljer

Nytt fra volontørene. Media og jungeltelegrafen

Nytt fra volontørene. Media og jungeltelegrafen NUMMER 3 Nytt fra volontørene Nytt fra april 2011 I dette nummeret 1 Media og jungeltelegrafen 2 Hundvåg bydelshus 3 Metropolis 4 Tasta bydelshus 5 Bekkefaret bydelshus 5 Neste måned Media og jungeltelegrafen

Detaljer

Barn, unge og planlegging Steinkjer, 9. april 2010 Barnetråkk i praksis Else Bjørke Sturla Skancke. Plan og kultur

Barn, unge og planlegging Steinkjer, 9. april 2010 Barnetråkk i praksis Else Bjørke Sturla Skancke. Plan og kultur Barn, unge og planlegging Steinkjer, 9. april 2010 Barnetråkk i praksis Else Bjørke Sturla Skancke Barnetråkk? Barnetråkk - et rart navn. Hvorfor heter det barnetråkk? Eva Almhjell i Vestfold (Staten til

Detaljer

Midlands-fadder. Skap en bedre verden et barn av gangen. Hvorfor donere gjennom Midlands Children Hope Project? Bli sponsor. Organisasjonen.

Midlands-fadder. Skap en bedre verden et barn av gangen. Hvorfor donere gjennom Midlands Children Hope Project? Bli sponsor. Organisasjonen. M I D L A N D S C H I L D R E N H O P E P R O J E C T Midlands-fadder Skap en bedre verden et barn av gangen Hvorfor donere gjennom Midlands Children Hope Project? - 100% av ditt donerte beløp vil gå direkte

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi! Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy Oppgave 1 Arven fra Grasdalen Kjære jenta mi! Hei! Hvordan går det med deg? Alt vel i Australia? Jeg har noe veldig spennende å fortelle

Detaljer

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

Kom mai, du skjønne milde Hipp hurra for lettere sko og klær.

Kom mai, du skjønne milde Hipp hurra for lettere sko og klær. Kom mai, du skjønne milde Hipp hurra for lettere sko og klær. Tilbakeblikk på april: Vips så var april over. Nok en 2 åring har vi fått på Harelabben. Denne gangen var det Maia vi feiret. Hun ville gjerne

Detaljer

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Den barmhjertig samaritan har igrunnen fått en slags kjendisstatus. Det er iallfall veldig mange som har hørt om ham.

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK. Sverdet - Februar 2014

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK. Sverdet - Februar 2014 PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK Sverdet - Februar 2014 Hei, så kjekt at du leser dette! Februar har vært en spennende og morsom måned. Vi fortsatte vårt fokus på fysisk aktivitet ved å gå på masse kjekke turer,

Detaljer

Forventninger og utfordringer

Forventninger og utfordringer Forventninger og utfordringer Barna i byutviklingen ved barnas representant Svein Helland Sivertsen 03.11.2011 Hva er barnas representant? Barnas representant skal være barn og unges talerør i den kommunale

Detaljer

Kvinner møter kvinner

Kvinner møter kvinner 1 Kvinner møter kvinner I noen land er det vanlig at kvinner "skravler" i bussen med andre, helt ukjente kvinner, på veien hjem. I noen land er det vanlig å prate med en hjemløs kvinne på gata, en som

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO:

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: 14 dagers Actionhefte Start i dag! En kickstart for det du ønsker å endre i ditt liv! Gratulerer! Bare ved å åpne dette

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Preken 5. s i treenighet 28. juni 2015 i Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Ikke enhver som sier til meg: Herre, Herre! skal komme inn

Detaljer

Kristina Ohlsson. Glassbarna. Oversatt av Elisabeth Bjørnson

Kristina Ohlsson. Glassbarna. Oversatt av Elisabeth Bjørnson Kristina Ohlsson Glassbarna Oversatt av Elisabeth Bjørnson Om forfatteren: Kristina Ohlsson (f. 1979) omtales som Sveriges nye barnebokforfatter, og sammenliknes med Maria Gripe. Glassbarna er hennes første

Detaljer

DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman

DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman Scene for mann og kvinne. Manus ligger på NSKI sine hjemmesider. Dette er historien om foreldrene til Ingmar Bergman. Henrik er en fattig, nyutdannet prest som har forelsket

Detaljer

Ellen Vahr. Drømmekraft. En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer. Gyldendal

Ellen Vahr. Drømmekraft. En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer. Gyldendal Ellen Vahr Drømmekraft En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer Gyldendal Til Thea Marie og Kristen Innledning Trust in dreams, for in them is hidden the gate to eternity. Profeten Kahlil

Detaljer

Forslag til distriktsaktivitet for Distrikt 104E. Bygging av nytt barnehjem Pattaya, Thailand. Delfinansiering.

Forslag til distriktsaktivitet for Distrikt 104E. Bygging av nytt barnehjem Pattaya, Thailand. Delfinansiering. Til styret for Lionsdistrikt 104E Ved distriktsguvernør Albert Moe Forslag til distriktsaktivitet for Distrikt 104E. Bygging av nytt barnehjem Pattaya, Thailand. Delfinansiering. Hans K.Nyvoll sitter både

Detaljer

ET ØYEBLIKKSINTERVJU MED OLE HENRIK KONGSVIK, DAGLIG LEDER OG GRÜNDER I OK FOTO. - Intervjuet (og [amatør]fotografert) av Ole Mads Sirks Vevle.

ET ØYEBLIKKSINTERVJU MED OLE HENRIK KONGSVIK, DAGLIG LEDER OG GRÜNDER I OK FOTO. - Intervjuet (og [amatør]fotografert) av Ole Mads Sirks Vevle. ET ØYEBLIKKSINTERVJU MED OLE HENRIK KONGSVIK, DAGLIG LEDER OG GRÜNDER I OK FOTO. - Intervjuet (og [amatør]fotografert) av Ole Mads Sirks Vevle. OM NAVNET «OK FOTO».., OK Foto. - Stemmer det. Husker du

Detaljer

I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live.

I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live. ET BEDRE STED - basert på en sann historie I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live. ET BEDRE STED handler om

Detaljer

Alfabetisk ordliste 56 Kort grammatikk 61

Alfabetisk ordliste 56 Kort grammatikk 61 Personalia 1 Familie 5 Samtaler 8 På skolen 11 Hva er klokka? 13 Daglige rutiner 16 Måltider 18 Butikk og klær 20 I nærmiljøet 25 Bolig og møbler 28 Transport og reiser 32 Vær og årstider 38 Kropp og helse

Detaljer

Høgliaposten Utgave 1/2012.

Høgliaposten Utgave 1/2012. Informasjonsavis for Høglia Borettslag. Høgliaposten Utgave 1/2012. Publisert 15.01.2012 Vedlikehold. Det mest prekære vedlikeholdet på bygningsmassens tak er godt i gang. Grunnet været vi har hatt den

Detaljer

Besøk 1, 7. klasse Ungdom med MOT November/desember/januar

Besøk 1, 7. klasse Ungdom med MOT November/desember/januar Kan ikke kopieres Besøk 1, 7. klasse Ungdom med MOT November/desember/januar VÆR GODT FORBEREDT, ha en lek eller to i bakhånd Lær manus Tenk ut egne eksempler Sjekk at utstyr er på plass Ta dere en tur

Detaljer

Dette er Tigergjengen

Dette er Tigergjengen 1 Dette er Tigergjengen Nina Skauge TIGER- GJENGEN 1 Lettlestserie for unge og voksne med utviklingshemming og lærevansker 2 3 Skauge forlag, Bergen, 2015 ISBN 978-82-92518-20-5 Tekst og illustrasjoner,

Detaljer

Nyhetsbrev for helsearbeiderfag

Nyhetsbrev for helsearbeiderfag Nyhetsbrev for helsearbeiderfag Helsefagarbeider på nattevakt s. 2 Hverdag med turnus s. 4 En smak på yrkeslivet s. 6 God lønnsutvikling for helsefagarbeidere s. 8 IS-1896 02/2011 Helsefagarbeider på nattevakt

Detaljer

Du er klok som en bok, Line!

Du er klok som en bok, Line! Du er klok som en bok, Line! Denne boken handler om hvor vanskelig det kan være å ha oppmerksomhets svikt og problemer med å konsentrere seg. Man kan ha vansker med oppmerk somhet og konsentrasjon på

Detaljer

Barn og unge i kommuneplanarbeidet

Barn og unge i kommuneplanarbeidet Barn og unge i kommuneplanarbeidet Plan og bygningsloven 3-1 e) legge til rette for god forming av bygde omgivelser, gode bomiljøer og gode oppvekst- og levekår i alle deler av landet f)fremme befolkningens

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER.

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. MANUSET LIGGER UTE PÅ NSKI SINE HJEMMESIDER, MEN KAN OGSÅ FÅES KJØPT PÅ ADLIBRIS.COM Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet. Hun kjenner knapt Rose

Detaljer

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015 Innovativ Ungdom Fremtidscamp2015 TjerandAgaSilde MatsFiolLien AnnaGjersøeBuran KarolineJohannessenLitland SiljeKristineLarsen AnetteCelius 15.mars2015 1 Sammendrag Innovasjon Norge har utfordret deltagere

Detaljer

Årvoll. Kurser og tilbud for tredje trinn høsten 2015!

Årvoll. Kurser og tilbud for tredje trinn høsten 2015! Kurser og tilbud for tredje trinn høsten 2015! Velkommen til tredje trinn på Årvoll Aktivitetsskole! Ett stort Hei til både barn og foresatte! Sammen med de andre voksne på AKS har vi laget, et hva vi

Detaljer

Mystiske meldinger. Hei, Arve Sjekk mailen din. Mvh Veiviseren

Mystiske meldinger. Hei, Arve Sjekk mailen din. Mvh Veiviseren 1 Mystiske meldinger Arve fisker mobilen opp av lomma. Han har fått en melding. Men han kjenner ikke igjen nummeret som sms-en har kommet fra. «Pussig,» mumler han og åpner meldingen. «Hva er dette for

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK. Sverdet - Juni 2014

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK. Sverdet - Juni 2014 PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK Sverdet - Juni 2014 Heisann! Sommerværet fortsatte i juni, og vi kunne tilbringe kjempemasse tid ute, og finne på masse kjekke aktiviteter som ofte faller ut resten av året på grunn

Detaljer

Sande sentrum. En ting jeg føler hadde gjort Sande bedre er om vi hadde fått flere butikker og samle alle butikkene på et sted.

Sande sentrum. En ting jeg føler hadde gjort Sande bedre er om vi hadde fått flere butikker og samle alle butikkene på et sted. Jeg liker veldig godt at vi har så stor plass og en del butikker. Selv om det kunne vært større utvalg av butikker, er de vi har veldig bra. Selv vom jeg vet at vi ikke burde ta av jordene, må jeg jo også

Detaljer

FELLES VIRKSOMHETSPLAN FOR BARNEHAGENE I SALTDAL KOMMUNE

FELLES VIRKSOMHETSPLAN FOR BARNEHAGENE I SALTDAL KOMMUNE Saltdal kommune Enhet - Saltdal barnehager FELLES VIRKSOMHETSPLAN FOR BARNEHAGENE I SALTDAL KOMMUNE Engan gårdsbarnehage Saltnes barnehage Knekthågen barnehage Trollskogen barnehage Rognan barnehage Høyjarfall

Detaljer

Månedsbrev fra Rådyrstien Mars 2015

Månedsbrev fra Rådyrstien Mars 2015 Månedsbrev fra Rådyrstien Mars 2015 Februar startet med et smell det også, da vi nå måtte fyre av hele fire raketter for Sigurd som fylte år. Første 4-åring er på plass på Rådyrstien, og det er selvfølgelig

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

Pedagogisk tilbakeblikk

Pedagogisk tilbakeblikk Pedagogisk tilbakeblikk Skjoldet august 2013 Hei alle sammen og hjertelig velkommen til et nytt barnehageår her på Skjoldet. I år er vi 19 barn til sammen, 15 gutter og 4 jenter. Vi er de samme voksne

Detaljer

Månedsbrev fra Revehiet Desember 2013

Månedsbrev fra Revehiet Desember 2013 Månedsbrev fra Revehiet Desember 2013 Viktige datoer i desember: 4. desember: Julevandring i Hole Kirke. 9. desember: Koko tilbake fra pappaperm! 13. desember: Lysfrokost i barnehagen. Møt opp 07.15 for

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE, NOVEMBER 2014. Hei alle sammen og takk for en flott måned preget av mye fantastisk kjekk lek som har ført til mye LÆRING og vennskaps dannelse. Denne måneden har vennskap

Detaljer

Månedsbrev for Marikåpene januar 2014

Månedsbrev for Marikåpene januar 2014 Månedsbrev for Marikåpene januar 2014 Jeg heter januar og jeg er svært til kar, og kommer jeg så må du ikke gå med nesa bar. Men gaver kan jeg gi hvis du vil stå på ski så strør jeg snø på vei og sti -

Detaljer

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole?

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole? Kristine og dragen. Kristine er en fem år gammel jente. Hun har en eldre bror som heter Ole. Ole er åtte år og går i andre klasse på Puseby Skole. Kristine og Ole er som regel gode venner. Men av og til

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE, AUGUST 2013. Hei alle sammen og velkommen til nytt barnehage år på Sølje! Vi håper dere alle har hatt en flott sommer og kost dere med de søte små. For oss på Sølje var det

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE NFUT0006 NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS. Kandidatnummer:

EKSAMENSOPPGAVE NFUT0006 NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS. Kandidatnummer: EKSAMENSOPPGAVE NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS Kandidatnummer: Faglig kontakt under eksamen: Tlf instituttkontoret: 73 59 65 47 Eksamensdato: 1. desember 2011 Eksamenstid: 3 timer Studiepoeng: 7,5 Tillatte

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE, SEPTEMBER 2012 Hei alle sammen! Da har enda en måned gått og vi på Sølje har hatt en fantasisk fin og rolig måned hvor vi har blitt enda bedre kjent med bara deres. Det er

Detaljer

Forventninger og utfordringer

Forventninger og utfordringer Forventninger og utfordringer Barna i byutviklingen ved barnas representant Anne Brit Vestly 02.11.2015 Hva er barnas representant? Barnas representant skal være barn og unges talerør i den kommunale planhverdag.

Detaljer

Reisen til Morens indre. Kandidat 2. - Reisen til Morens indre -

Reisen til Morens indre. Kandidat 2. - Reisen til Morens indre - Reisen til Morens indre Kandidat 2 Reisen til Morens indre Et rolle- og fortellerspill for 4 spillere, som kan spilles på 1-2 timer. Du trenger: Dette heftet. 5-10 vanlige terninger. Om spillet Les dette

Detaljer

Roald Dahl. Matilda. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl

Roald Dahl. Matilda. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl Roald Dahl Matilda Illustrert av Quentin Blake Oversatt av Tor Edvin Dahl Kapittel 1 Bokleseren Det er noe merkelig med foreldre. Selv når barnet deres er så ufyselig at du knapt kan tro det, synes de

Detaljer

Vi ble kjent med Power Plate gjennom Christine Løvli, som driver Pilatespilotene. Christine var vår instruktør i Pilates på kontoret.

Vi ble kjent med Power Plate gjennom Christine Løvli, som driver Pilatespilotene. Christine var vår instruktør i Pilates på kontoret. Berg-Hansen har testet Power Plate Vi ble kjent med Power Plate gjennom Christine Løvli, som driver Pilatespilotene. Christine var vår instruktør i Pilates på kontoret. Vi ble invitert på presselansering

Detaljer

Bøker barna er opptatt av og viser stor iver og glede ved høytlesning og ved egen lesing.

Bøker barna er opptatt av og viser stor iver og glede ved høytlesning og ved egen lesing. Tilbakeblikk fra de to siste ukene på avdelingen : Barna er opptatt av snømenn, vi har en stor snømann som henger på veggen vår og vi har sang og vers om snømannen. Når vi er ute i snøen vil barna gjerne

Detaljer

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell.

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell. Preken 3. februar 2013 I Fjellhamar kirke Kristi forklarelsesdag Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas I det 9. Kapittel: Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok

Detaljer

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne Hedringsstund På den siste samlingen med 4 mødre og 6 barn som har opplevd vold, skulle alle hedre hverandre. Her er noe av det som ble sagt. Samlingen ble noe av det sterkeste terapeutene hadde opplevd.

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE, JANUAR 2013. Hei alle sammen! Da ønsker vi alle barn og foreldre velkommen til et nytt år på avdeling Sølje. Det er rart med det, men alltid etter en ferie ser vi forandringer

Detaljer

Deres ref: Vår ref: Saksbehandler: Dato: 2008/321-9 234 Lena Hansson 06.10.2009

Deres ref: Vår ref: Saksbehandler: Dato: 2008/321-9 234 Lena Hansson 06.10.2009 Torsken kommune Rådmannens stab Fylkesmannen i Troms v/ Geir Håvard Hansen postboks 6600 9296 TROMSØ Deres ref: Vår ref: Saksbehandler: Dato: 2008/321-9 234 Lena Hansson 06.10.2009 Sjumilsteget - egenrapportering

Detaljer

Skutvik skole. Kunstuka 2011 11. til 14. april. elever fra 1. til 6. klasse, skolens hyggelige lærere og Kari Malmberg / Kristin Risan fra NNKS.

Skutvik skole. Kunstuka 2011 11. til 14. april. elever fra 1. til 6. klasse, skolens hyggelige lærere og Kari Malmberg / Kristin Risan fra NNKS. Kunstuka 2011 11. til 14. april Skutvik skole elever fra 1. til 6. klasse, skolens hyggelige lærere og Kari Malmberg / Kristin Risan fra NNKS. (Prosjektet er gjennomført etter ide og initiativ fra Skutvik

Detaljer

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser.

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser. Preken 4. S etter påske 26. april 2015 Kapellan Elisabeth Lund Gratisuka har blitt en festuke her på Fjellhamar, og vi er veldig glad for alle som har bidratt og alle som har kommet innom. Alt er gratis.

Detaljer

OKTOBER PÅ SIRKELEN TILBAKEBLIKK. Samling:

OKTOBER PÅ SIRKELEN TILBAKEBLIKK. Samling: OKTOBER PÅ SIRKELEN Da er høsten her for fullt. Vi snakker om hva som skjer på høsten, hva slags vær og hva slag klær trenger vi da. Hva skjer med trærne og hva finner vi skogen. Mye spennende og undres

Detaljer

Liv Marit Weberg. Jeg blir heldigvis ikke lagt merke til

Liv Marit Weberg. Jeg blir heldigvis ikke lagt merke til Liv Marit Weberg Jeg blir heldigvis ikke lagt merke til Om forfatteren: Liv Marit Weberg (født 1988) bor i Oslo. Hun har studert ved Norsk Barnebokinstitutts forfatterutdanning og holder på med master

Detaljer

Mestring i fysisk aktivitet. Professor Oddrun Samdal Åpning av Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet 29.

Mestring i fysisk aktivitet. Professor Oddrun Samdal Åpning av Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet 29. Mestring i fysisk aktivitet Professor Oddrun Samdal Åpning av Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet 29. oktober 2014 HVORDAN skape mestring gjennom motiverende lederskap? Motivasjon Team

Detaljer

Årets nysgjerrigper 2009

Årets nysgjerrigper 2009 Årets nysgjerrigper 2009 Prosjekttittel: Hvorfor kommer det støv? Klasse: 6. trinn Skole: Gjerpen Barneskole (Skien, Telemark) Antall deltagere (elever): 2 Dato: 29.04.2009 Side 1 Vi er to jenter fra 6a

Detaljer

Mann 21, Stian ukodet

Mann 21, Stian ukodet Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:

Detaljer

Hvordan har Trivselsledere påvirket skolen vår?

Hvordan har Trivselsledere påvirket skolen vår? Hvordan har Trivselsledere påvirket skolen vår? Innlevert av 6A ved Mjølkeråen (Bergen, Hordaland) Årets nysgjerrigper 2013 Ansvarlig veileder: Aslak Hordvik Antall deltagere (elever): 22 Deltagere: Henrikke

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

«Barna skal få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. De skal lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen» Barnehageloven 1

«Barna skal få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. De skal lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen» Barnehageloven 1 Månedsbrev fra Elgtråkket NOVEMBER 2013 VIPS, så var vi i november! Elgtråkket kan se tilbake på oktober med dager i full aktivitet ute i skogen, på tross av ELGJAKTA! Vi pustet lettet ut da vi ikke hørte

Detaljer

Noen må jo gjøre det. Tekst og foto: Myriam H. Bjerkli

Noen må jo gjøre det. Tekst og foto: Myriam H. Bjerkli Noen må jo gjøre det Tekst og foto: Myriam H. Bjerkli Mange av oss kan ha tanker om ting som burde eller kunne ha vært gjort. Men for de fleste er skrittet ganske langt fra å se det, tenke det og si det,

Detaljer

Gammel trist kjellerstue ble ny og fresh

Gammel trist kjellerstue ble ny og fresh Gammel trist kjellerstue ble ny og fresh Lisbeths prosjekter Gammel trist kjellerstue ble ny og fresh Forsiden Galleriet Bygge inne Maling og tapetsering Bad og badstue Grunn- og murarbeid Bygge ute Gulvarbeid

Detaljer

1. Barnets trivsel i barnehagen. Snitt: 5,4 2. Personalets omsorg for barnet: Snitt: 5,3 3. Allsidig lek og aktiviteter: Snitt: 5,2

1. Barnets trivsel i barnehagen. Snitt: 5,4 2. Personalets omsorg for barnet: Snitt: 5,3 3. Allsidig lek og aktiviteter: Snitt: 5,2 Brukerundersøkelsen 2014 Tusen takk for god oppslutning på årets brukerundersøkelse. Bare to besvarelser som uteble, og det er vi fornøyde med Vi tenkte å ta for oss alle spørsmålene i brukerundersøkelsen

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK. Sverdet September 2014

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK. Sverdet September 2014 PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK Sverdet September 2014 Heisann! Vi er enda en måned inn i barnehageåret allerede, og kommer stadig fremover med tanke på innsetting av rutiner og forberedelser til prosjektet. Prosjektet

Detaljer

som har søsken med ADHD

som har søsken med ADHD som har søsken med ADHD Hei! Du som har fått denne brosjyren har sannsynligvis søsken med AD/HD eller så kjenner du noen andre som har det. Vi har laget denne brosjyren fordi vi vet at det ikke alltid

Detaljer

Kjære dere som sitter og bestemmer vår framtid på bygda Øysletta. Jeg er nå veldig bekymret for om dere kommer til å legge ned skolen i bygda vår.

Kjære dere som sitter og bestemmer vår framtid på bygda Øysletta. Jeg er nå veldig bekymret for om dere kommer til å legge ned skolen i bygda vår. Side 1 av 5 NØDROP FRA ØYSLETTA... Kjære dere som sitter og bestemmer vår framtid på bygda Øysletta. Jeg er nå veldig bekymret for om dere kommer til å legge ned skolen i bygda vår. Som innflytter i denne

Detaljer

Fortellingen om Super i farta. Skrevet av 1. klasse Steinerskolen 2012-13

Fortellingen om Super i farta. Skrevet av 1. klasse Steinerskolen 2012-13 Fortellingen om Super i farta Skrevet av 1. klasse Steinerskolen 2012-13 Fortellingen om Super i farta FORORD Da jeg møtte Cecilie for over et år siden på ROM-Agder forstod jeg at hun hadde en viktig

Detaljer

FORELDRENYTT SMÅFOSSAN FEBRUAR

FORELDRENYTT SMÅFOSSAN FEBRUAR FORELDRENYTT SMÅFOSSAN FEBRUAR Februar står foran oss, og vi ser at dagene er lysere og lengre noe som er kjærkomment for de fleste av oss. I januar har vi fått ei ny jente på avdelinga, Martine startet

Detaljer

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole?

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Forskningsrapport Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Navn og fødselsdato: Ida Bosch 30.04.94 Hanne Mathisen 23.12.94 Problemstilling:

Detaljer

Menigheten kalles til. 21.-27.oktober

Menigheten kalles til. 21.-27.oktober Menigheten kalles til 21.-27.oktober Når dere faster......skal dere ikke gå med dyster mine sa Jesus. Og det har vi ikke tenkt å gjøre heller. Men 21.-27. oktober kaller lederskapet i Filadelfiakirken

Detaljer

valgprogram fræna arbeiderparti Kommunevalget 2015

valgprogram fræna arbeiderparti Kommunevalget 2015 økt satsing på skole og barnehage // alle barn skal få undervisning i skolebygg med god kvalitet økt kapasitet på hallplass for barn og unge // legge til rette for en trygg alderdom tilgjengelige boligtomter

Detaljer

Thomas Enger. Den onde arven. Gyldendal

Thomas Enger. Den onde arven. Gyldendal Thomas Enger Den onde arven Gyldendal Til verdens beste barn Prolog I dag fant jeg ut at jeg er død. Det kom som et sjokk på meg, selv om jeg visste at det kunne skje etter så mange år. Min egen dødsannonse.

Detaljer

SKOLENYTT. Kantinegruppa. Mary`s venner. Sunndal voksenopplæring. Fire på skolen. Kulturelt samspill

SKOLENYTT. Kantinegruppa. Mary`s venner. Sunndal voksenopplæring. Fire på skolen. Kulturelt samspill Sunndal voksenopplæring Fire på skolen Mary`s venner Vi spør fire stykker på skolen hva de skal gjøre i vinterferien.? Side 5 INTERVJU MED EN ELEV PÅ VIDEREGÅEND E Saba Abay/Maryam Nessabeh Foto: Maryam

Detaljer

De kjenner ikke hverandre fra før,

De kjenner ikke hverandre fra før, EN SAMTALE OM UTLENDIGHET Hvordan er det egentlig å bo i utlandet i voksen alder? Er det slik at borte er bra, men hjemme er best? Ole Westerby har jobbet og bodd i Brussel i 15 år og kjenner landet godt,

Detaljer

Innledning Evaluering av forrige periode

Innledning Evaluering av forrige periode Innledning Nå har vi lagt mange snøfylte måneder bak oss. De har vært sterkt preget av kulde, og vi har derfor måttet være mye inne i vinter. Mye av snøen har nå begynt å smelte og våren står for hell.

Detaljer

Elevundersøkelsen (2007-2012)

Elevundersøkelsen (2007-2012) Utvalg Gjennomføring Inviterte Besvarte Svarprosent Prikket Data oppdatert Nasjonalt Vår 2012 443124 380183 85,80 16.05.2012 Elevundersøkelsen (2007-2012) Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult, se

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SVERDET NOVEMBER 2012 Hei alle sammen November er allerede over, og vi går inn i den siste måneden i året. Vi har blant annet hatt vårt første møte med denne vinterens snø, vi har

Detaljer

Foreldre er lei testmaset i skolen

Foreldre er lei testmaset i skolen FIKK PLASS: Mari Helland Bay går i første klasse på Oslo Montessoriskole, og var en av de 20 heldige som fikk plass ved skolen i fjor. I fjor fikk halvparten nei. I år vil det være enda flere. Foto: Victoria

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE NFUT0006 NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS. Kandidatnummer:

EKSAMENSOPPGAVE NFUT0006 NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS. Kandidatnummer: EKSAMENSOPPGAVE NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS Kandidatnummer: Faglig kontakt under eksamen: Tlf instituttkontoret: 73 59 65 47 Eksamensdato: 1. desember 2011 Eksamenstid: 3 timer Studiepoeng: 7,5 Tillatte

Detaljer

Prosjekt for styrking av selvfølelse og selvtillit for barn i lokallaget ved Lørenskog dysleksiforening.

Prosjekt for styrking av selvfølelse og selvtillit for barn i lokallaget ved Lørenskog dysleksiforening. Prosjekt for styrking av selvfølelse og selvtillit for barn i lokallaget ved Lørenskog dysleksiforening. Foreldrene lærte 4 verktøy som skulle integreres i deres hverdag. I dette dokumentet er barnas utgangssituasjon

Detaljer

Tiger i hagen. Fortellinger

Tiger i hagen. Fortellinger ARI BEHN Tiger i hagen Fortellinger Til Nina Ryland, bokhandler i Oslo To godstog møtes Du har ikke noe hjerte Hun bærer det i kofferten Hva er det som sies? Hva er det som ikke sies? Hun tar av seg jakken

Detaljer

MÅNEDSPLAN FOR MARIKÅPENE JUNI OG JULI 2012

MÅNEDSPLAN FOR MARIKÅPENE JUNI OG JULI 2012 MÅNEDSPLAN FOR MARIKÅPENE JUNI OG JULI 2012 Når mai er forbi, så ta deg en tur til steinrøysa neri bakken, da blomstrer det nyperoser i ur ved steinrøysa neri bakken. Og blåklokka står og ringler i kratt.

Detaljer

PERIODEPLAN FOR PIRATEN

PERIODEPLAN FOR PIRATEN PERIODEPLAN FOR PIRATEN APRIL JUNI 2010 INNLEDNING: Mye har skjedd i forrige periode, vi har fått ny styrer Annelin, og en ny jente som heter Synne på avdelingen. Velkommen til dere begge. Det har vært

Detaljer

NORDEN I BIO 2007 FILM: FÖRÄLDRAMÖTET (Sverige, 2003) NORSK TEKST

NORDEN I BIO 2007 FILM: FÖRÄLDRAMÖTET (Sverige, 2003) NORSK TEKST Sidan 1 av 12 NORDEN I BIO 2007 FILM: FÖRÄLDRAMÖTET (Sverige, 2003) NORSK TEKST 0 1 FORELDREMØTET 2 Man løser ikke problemer ved å unngå dem. Man må snakke om dem. 3 Selv om det er vanskelig. 4 -Gjør det

Detaljer

Falt for Azimut 50. De siste ti årene har den båtglade innlandsfamilien. BÅTEN MIN: Azimut 50

Falt for Azimut 50. De siste ti årene har den båtglade innlandsfamilien. BÅTEN MIN: Azimut 50 BÅTEN MIN: Azimut 50 HØYT HEVET: Fra flybr igden har Borger, Anita og Maren Ulven kongeutsikt i alle retninger. Familien Ulven fra Moelv reiser hver helg til Vollen, hvor deres Azimut 50 har fast hjemmehavn.

Detaljer

Hva gjorde du i hjemlandet ditt? Gikk du på skole? Jeg var liten da jeg måtte forlate Bhutan. Jeg var ikke gammel nok til å begynne på skole.

Hva gjorde du i hjemlandet ditt? Gikk du på skole? Jeg var liten da jeg måtte forlate Bhutan. Jeg var ikke gammel nok til å begynne på skole. Intervju med Devi Charan Chamlagai Presentasjon Hvordan introduserer du deg? Navnet mitt er Devi Charan Chamlagai, og jeg er 24 år. Dette er mitt fullstendige navn. Jeg bruker dette navnet overalt. Jeg

Detaljer

Lisa besøker pappa i fengsel

Lisa besøker pappa i fengsel Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter

Detaljer