PDB2100 MENNESKE OG FUNKSJON SIGBJØRN OG NICOLAI 2010

Transkript

1 PDB2100 MENNESKE OG FUNKSJON SIGBJØRN OG NICOLAI 2010

2 Innholdsfortegnelse Side 3: Forord, oppgave og definisjon Side 4: Prosess Side 5: Idégenerering Side 9: Brukerinnsikt og problemstilling Side 10: Eksisterende produkter og visuell retningslinje Side 11: Utviklingsskisser Side 13: Prinsippløsning Side 14: 3B-analyse Side 15: Kravspesifikasjoner Side 16: Utprøvning Side 17: Ergonomi Side 18: 3D-Modellering Side 20: Produkt Side 21: Verksted og prosess Side 22: Produktfunksjoner Side 23: Form og materiale Side 24: Til ettertanke Side 25: Kildehenvisning Vedlegg: Arbeidstegninger Individuelle egenrefleksjoner

3 Forord I denne rapporten vil vi dokumentere prosessen vi har vært gjennom for å komme frem til et endelig produkt. Oppgave: Du skal, sammen med en student i klassen, utvikle ett eller flere gripeverktøy i denne deloppgaven av emnet. Verktøyet skal fungere som en fysisk forlengelse av hånden og utføre et arbeid som hånden trenger et hjelpemiddel for å kunne utføre optimalt eller effektivt. Utviklingen av verktøyet skal baseres på analyser av bruker og brukssituasjon, samt testing av prinsipp og funksjon gjennom modeller. Definisjon av gripeverktøy: Verktøy som griper, forlengelse av hånden, utføre et arbeid som hånden trenger et hjelpemiddel for å kunne utføre optimalt eller effektivt.

4 Prosess

5 Idégenerering Vi startet idégenereringen med en brainstorming på problemer man kan oppleve i hverdagen: Deretter så vi for oss løsninger på noen av problemene. Her dukket det også opp noen få nye scenarioer:

6 Idéene vi kom frem til satte vi inn i et diagram sammen med et tenkt scenario til hver idé. På denne måten kunne vi sortere ut hvilke idéer vi ville gå videre med. De valgte idéene ble så visualisert ved raske skisser.

7

8 Etter en kort samtale med en relevant bruker fant vi ut at dette kunne bli et produkt til god hjelp. Vi valgte derfor å arbeide videre med en ny og forbedret utgave av den eksisterende bærplukkeren, og foretok deretter en mer grundig brukerundersøkelse.

9 Brukerinnsikt Scenario: Sitater fra intervju: Mange eldre liker å plukke bær i marka, men mange av dem har også smerter i ryggen. Denne kombinasjonen er ofte uheldig. Ved å endre arbeidsstillingen kan man unngå å belaste ryggen under plukkingen. I dagens samfunn rammes folk i alle aldere av ryggsmerter. Produktet behøver derfor ikke å være forbeholdt eldre. Ut ifra brukernes erfaringer utarbeidet vi følgende problemstilling: Hvordan lage et produkt som gjør bærplukking enklere for folk med ryggproblemer?

10 Eksisterende produkter De fleste har et forhold til den røde bærplukkeren fra Rapp plastprodukter. Selv om den produseres i plast er produktets utforming så å si identisk sammenlignet med en bærplukker fra de riktige gamle dager. Vi ble raskt enige om at i tillegg til å endre arbeidsstillingen, trengte produktet også en kraftig oppdatering visuelt sett. Vi ville bort fra boksen! Visuell retningslinje Med vekt på organiske former

11 Utviklingsskisser Hvor mye av den opprinelige formen kan fjernes uten at funksjonen påvirkes? Utforskning av form og prinsipper for innfestning av skaft

12

13 Prinsippløsning -Forlenget skaft - for gunstig arbeidsstilling -Avtagbart skaft - enklere å ta med seg - variert arbeidsstilling -Høydejusterbart skaft - Tilpasset individuell bruker - plassbesparende ved frakt

14 3B-analyse Bruker -B1 Primær: Bærplukkere med ryggplager Sekundær: Bærplukkere generelt, barn som er med på bærtur, selgere av produktet, logistikk- og produksjonsarbeidere. Uønsket: Alle som ikke klarer håndtere en bærplukker. Dyr etc. Brukerprofil : Kjønn: begge Alder: Antropometiske egenskaper: Brukerens høyde og gripemål er vesentlig. Fysiske egenskaper: brukeren må ha normal øye- og håndkoordinasjon for å kunne ta i bruk hele produktet. I tillegg må brukeren ha normal gripeevne og kunne bevege seg i terreng der man finner bær. Kognitive egenskaper: Produktets bruksområde er lett forståelig. Brukssituasjon/kontekst - B2 Fysiske rammer: Brukes utendørs i terreng hvor man finner bær. Produktets hensikt er å effektivisere bærplukkinga ved at man plukker flere bær i én bevegelse. Siden man skal ta med seg produktet på tur bør det ikke ta for stor plass. Sekvensanalyse - Pakker sekken legger sammen produktet mht. plassbesparelse - Oppsøker bær - Pakker bærplukker ut av sekken og slår den opp igjen - Justerer produktet til ønsket høyde for optimal arbeidsstilling - Plukker til beholderen er full og tømmer den i en bøtte - Gjentar denne handlingen til bøtten er full - Drikker en kopp kakao - Legger sammen bærplukkeren, pakker sekken og går hjem - Spiser is med blåbær til Bruksmåte B3 Plukkeren har et avtagbart skaft slik at man kan variere arbeidsstillingen, og for at produktet kan brukes av folk uten ryggproblemer som gjerne plukker i sittende stilling. Skaftet monteres og demonteres fra plukkeren ved å trykke inn to metallplugger (som på en krykke). Skaftet er høydejusterbart for å passe til

15 brukere i alle høyder. For å justere lengden vrir man på den øverste delen av skaftet for å løsne, justerer høyde og vrir igjen for å låse. Grip håndtaket, plasser plukkeren slik at tennene er under bærene på busken, dra plukkeren opp langs busken til bærene dras av, tilt skaftet mot kroppen for å få bærene til å falle inn i rommet for midlertidig oppbevaring. Når man vil tømme bærene fra plukkerens oppbevaringsboks og ned i bøtta og man har problemer med å bøye seg ned, kan man trekke skaftet til seg og tømme plukkeren i stående stilling. Kravspesifikasjoner - Sammenleggbar (lett å ta med seg) - Ikke for tung (mht. frakt og anvendelse) - Ergonomisk (godt og behagelig grep, riktig arbeidsstilling) - Visuelt tiltalende (en kontrast til den eksisterende boksen )

16 Utprøvning Utprøvning av vippeprinsipp (se idégenerering side 8). Dette prinsippet fungerte dårlig, da bevegelsen var alt for liten. Vi bestemte oss dermed for å forkaste denne idéen. Vi lagde en justerbar funksjonsmodell for å finne ut av optimal arbeidsvinkel og gripehøyde. Prinsippet fungerte som forventet, og det var ikke noe problem å plukke de råtne bærene (sen høst) av buskene i stående arbeidsstilling.

17 Ergonomi

18 3D-Modellering

19

20 Produkt

21 Verksted og prosess Utprøving av ulike gre, utarbeiding av trekkeform og speilvending av denne Vakumtrekking over form. 1,5mm PET-plast (glassklar) PET-plast lakkert på innsiden (test) Begge halvdeler limt sammen med epoxy. Bygningsskum sprøytet inni håndtak for å stive av. Utforming av nedre del for avtagbart skaft og lakkering av disse delene

22 Produktfunksjoner Avtagbart skaft - trykk inn knottene og dra av skaftet. (På denne modellen brukte vi kun en bolt tvers gjennom skaftet, da de fjærbelastede knottene våre ble borte etter en HMS-ryddeøkt.) Høydejusterbart skaft ved å vri på den øverste delen av skaftet løsner man denne delen og kan dermed posisjonere den i ønsket høyde før man vrir tilbake for å låse arbeidsposisjonen. Skaftet og mekanismen hentet vi fra en Biltemamopp. Selve plukkefunksjonen fungerer på samme måte som på den gamle plukkeren.

23 Form og materiale Formgivningen av selve plukkeren ble hovedsakelig gjort i Rhino, selv om vi hadde et visst bilde på hvordan den skulle se ut etter skisseprosessen. Vi endte opp med en organisk form (i tråd med visuell retningslinje s.10). Alle linjer flyter elegant i hverandre og formen ser pen ut ifra alle synsvinkler, noe vi jobbet mye med under 3D-modelleringen. Formen stopper ikke opp i overgangen til skaftet. Mellomstykket sørger for at formen videreføres. Håndtaket på skaftet har likt formspråk og overflate for å gi et fullstendig inntrykk. Formen vi endte opp med besto av mange kompliserte kurver og dobbelkrumninger. Vi frem til at vakumtrekking av plast ville være den mest gunstige løsningen for å klare å produsere en modell. Polythylene (PET) er en glassklar plast. Når formen var ferdig trukket lakkerte vi innsiden av formen med vanlig hobbylakk (sprayboks). På denne måten fikk produktet den fargen vi ønsket, samtidig som overflaten (utsiden) ble speilblank. Skaftet, som opprinnelig kom fra moppen, er i aluminium. Et lett materiale. Håndtaket som er montert på skaftet, og stykket mellom plukker og skaft ble utformet i tre, overflatebehandlet med parkel, grunnet og til slutt lakkert med den samme lakken som vi brukte på innsiden av plastformene.

24 Til ettertanke Prosessen kom raskt i gang. Vi begynte med en gang på idégenereringen og kom raskt frem til hva vi ville jobbe videre med. Prosessen har for det meste foregått på verkstedene i form at utprøvninger og modeller. Vi hadde ikke tro på å sitte ved tegnepulten for å utarbeide et ergonomisk produkt. 3D-modelleringen var et godt verktøy for å komme frem til formen. Man har muligheten til å se produktet fra alle perspektiv og får dermed en god forsåelse av formen før den skal produseres. Undervisningene med Mads Hadler mener vi begge har vært svært lærerike. Vi gjorde det ikke lett for oss selv da vi bestemte oss for å gå for en komplisert organisk form. Produktet var krevende å produsere, noe vi var klar over før vi begynte. Det ble mange sene kvelder og vi var mange ganger i tvil om vi ville klare det, men vi ga ikke opp og fikk det til i siste liten. Om vi skulle ha jobbet videre mot en evt. produksjon av produktet ville vi ha fokusert mer på materialbruk. Modellen vi endte opp med ville nok ikke holdt lenge ute i marka, så en tykkere og mer robust plasttype er nok nødvendig. Dette har vi vært klar over hele veien, men pga. begrensninger når det kommer til produksjonsverktøy ble formen trukket i tynn plythylene. Vi er meget fornøyde med produktets funksjon, form og overflatefinish, og synes vi har klart å svare godt på problemstillingen. Disse gikk det mange av de siste dagene!

25 Kildehenvisning A.R. Tilley 1959, The Measure of Man and Woman, Henry Dreyfuss Associates, New York

26 Egenrefleksjon Nicolai Jeg er godt fornøyd med det vi har klart å utrettet i løpet av tiden vi har hatt. Jeg og Sigbjørn jobber godt sammen, og arbeidsfordelingen har vært jevn. Vi har vært effektive hele veien og jeg føler vi har kommet frem til et produkt som er i samsvar til problemstillingen og den visuelle retningslinjen. Jeg har lært utrolig mye, og setter spesielt stor pris på Rhino-kursene og hjelpen vi fikk av Mads Hadler. I tillegg til å ha tilegnet meg mye kunnskap om 3dmoddelering, har jeg også fått god erfaring med materialet plast. Den siste uka jobbet vi effektivt hver dag fra 9.00 til hver dag, og helt mot slutten satt vi til klokka ett på natta. Det ble med andre ord en psykisk krevende sluttfase. Selv om det så mørkt ut en stund, har vi klart å fisket oss inn. Nå skal jeg hjem å sove godt for første gang på en uke

27 Egenrefleksjon Sigbjørn Selv om Jeg fortsatt føler jeg ikke er langt nok unna prosessen til å gi en helhetlig refleksjon er det noen ting jeg har bitt meg merke i løpet av prosessen. En: ting tar alltid lenger tid en man regner m. Dette er en erfaring jeg stort sett gjør i løpet ev hvert eneste emne. Erfaringsmessig er det som om man tar seg vann over hodet i vært emne og støter på større problemer hver gang. To: jeg har fått utvidet material og bearbeidnings metodene min betraktelig. Samtidig har jeg lært veldig mye når det kommer til 3D og 2D behandling Når det gjelder selve arbeidsprossesn føler jeg vi begge har vært flinke til å dele nødvendige oppgaver og dratt like tung lass på deling. Jeg er godt fornøyd med den åpne kommunikasjonen Nicolai og meg i mellom.

28 (Vi rakk ikke å sette mål på arbeidstegningene, men vi har i alle fall lært å gjøre det, noe som i bunn og grunn er det viktigste!)

29

30

31

32

33

34

35

36

37

38