KURSHEFTE MARINBIOLOGI

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "KURSHEFTE MARINBIOLOGI"

Transkript

1 Foto: Astrid Woll KURSHEFTE MARINBIOLOGI

2 FORORD Norge med sin lange kystlinje har gjennom alle tider vært avhengig av havet. I våre dager er våre viktigste industrier knyttet til havet og en stor andel av befolkningen bruker sjøen til fiske og annen rekreasjon. Forståelse for at man må ta vare på havmiljøet begynner med kunnskap om de planter og dyr som lever der og om samspillet som skjer i havet. Dette heftet er en del av kursmateriellet som er utviklet til grunnkurs i marinbiologi i Norges Dykkeforbund (NDF). Heftet skal kunne leses selvstendig. Sammen med det andre materiellet utviklet til bruk på kurset vil det kunne settes i en større sammenheng. Kurset skal kunne gi sportsdykkere uten forutgående kunnskaper i marinbiologi en grunnleggende forståelse for det marine miljøet, kunnskap om de dyr og planter som lever der samt litt om noen av de kjemiske stoffene som kan skape forstyrrelser i det marine miljøet. I tillegg til dette heftet finnes en CD med powerpointserier over de ulike dyre- og algegrupper til bruk i undervisningen. Seriene er rikt illustrert. Til hjelp for instruktørene er det lagt inn ekstra opplysninger som notater under hvert lysbilde. Det foreliggende kursmateriellet er dels nyutviklet og dels en videreutvikling at tidligere kursmateriell for marinbiologi innen NDF. Grunnkurset i marinbiologi i NDF er godkjent av CMAS internasjonalt. Etter gjennomført kurs kan man søke om å få det internasjonale CMAS kursbeviset for marinbiologi. Norges Dykkeforbund, oktober 2006 Berit Lyngstad (president) Astrid Woll Jon Fuglestad Harald Fosshagen Utvalg for marinbiologi NDF ( ) Hovedillustratører og fotografer Heidi Arponen (HA) Astrid Woll (AW) Harald Fosshagen (HF) Harald Kryvi (HK) Fotografiene og ledsagende tekst er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Norges Dykkeforbund og den enkelte fotograf er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. 2

3 INNHOLD 1. HAVET SOM LIVSMILJØ Strømmer og dybdeforhold Produksjon i havet Plankton Farger i havet 7 2. MARIN BOTANIKK Ekte planter Makroalger (bentosalger) Tareskogen langs norskekysten DYRERIKET Svamp Ribbemaneter Mosdyr Bløtdyr Krepsdyr Pigghuder Børstemarker Sekkedyr FISKER FORURENSNING Overgjødsling Miljøgifter ARBEIDSOPPGAVER TILLEGGSLITTERATUR 28 3

4 1. HAVET SOM LIVSMILJØ 1.1 Strømmer og dybdeforhold Rundt to tredjedeler av jordas overflate dekkes av vann. Gjennomsnittsdybden er omtrent 3700 meter. Dette store volumet er hjemsted for utallige organismer og ulike former for liv. Rundt kontinentene finnes et grunnere område med varierende bredde, en slags neddykket fortsettelse av landmassene, kontinentalsokkelen. Dybdene er vanligvis mindre enn 200 meter. Fra sokkelen skråner bunnen bratt ned mot de store dyphavssletter mellom meter dyp. Vannet i verdenshavet er i konstant bevegelse og store havstrømmer forflytter enorme vannmasser over lange strekninger. Kreftene som driver strømmene er blant annet: jordas rotasjon tidevann meteorologiske forhold En havstrøm av stor betydning for oss, er den varme nordatlantiske strømmen (Golfstrømmen) som regulerer klimaet langs norskekysten. Figur 1.1. Viktigste strømmer i Nord-Atlanteren. Skisse fra Havforskningsinstituttet. 4

5 1.2 Produksjon i havet I biologisk sammenheng vil produksjon si omdannelse av næringsstoff til byggestoffer som karbohydrater (sukker) og proteiner for levende organismer ved hjelp av fotosyntesen. Dannelsen av byggestoffene begynner med lyset (solenergi), som er energikilden til nesten alt liv som begynner i havet. Vann + karbondioksid=>sukker + oksygen Næringsstoffene som er løst i sjøvannet omdanner videre de enkle sukkerartene til algevev, det vil si mer sammensatte sukker, protein og fett. I fotosyntesen dannes også oksygen som er helt nødvendig for at planter og dyr skal kunne ånde. Algene blir spist av algespisende dyr, som igjen blir spist av andre dyr. Slik bygges næringskjedene opp og øverst i næringskjedene finnes ofte marine pattedyr som hval og isbjørn. For at systemet skal opprettholdes må noe av det som produseres tilbakeføres. Dette skjer ved at døde planter og dyr brytes ned av bakterier, både fritt i vannet og i bunnsedimentene. Opprinnelige bestanddeler som næringssalter gjøres dermed igjen tilgjengelig for algene og syklusen kan starte på nytt. Under nedbrytningen av døde organismer forbruker bakterier og andre nedbrytere oksygen. Figur 1.2. En enkel næringskjede langs norskekysten. Skisse fra boka Kystøkologi, Universitetsforlaget

6 1.3 Plankton Plankton er en fellesbetegnelse for organismer som har liten eller ingen egenbevegelse og driver med strømmene. Planktonalgene er encellede og dyreplanktonet beiter på disse. Planteplankton Vanlig størrelse på planktonalger er fra 0,005 mm til 0,4 mm. Formeringen er ved celledeling og/eller kjønnet formering. Kiselalger har gulbrune tilleggspigment og et kiselskall (silisium) bygget opp som en eske med lokk og bunn. Kiselalger er hovedmengden av planktonet under våroppblomstringen i norske kystområder. Noen arter av kiselalger er bunnlevende og finnes ofte som slimete matter langs strandkanten, på bunnen eller på båtskrog. Fureflagellater har gulbrune tilleggspigmenter og en viss egenbevegelse ved langsgående og tversgående flageller. Fureflagellatene er hovedmengden av planteplanktonet om sommeren og høsten i norske farvann. Noen fureflagellater produserer giftstoff som akkumuleres av vannfiltrerende organsimer, for eksempel blåskjell. Store oppblomstringer av fureflagellater kan gi vannet en rødbrun farge ( red tide ). Mange fureflagellater sender ut lys ved en kjemisk reaksjon (fosforiserende - bioluminisens). Dette kalles gjerne morild, og observeres ofte på sene høstkvelder. Kalkflagellater er små encellede alger med vegger med kalkplater. De er relativt varmekjære, og blomstrer gjerne opp på steder hvor vannet blir godt og varmt om sommeren. Arten Emiliania huxley kan da bli så tallrike at sjøen får en melkehvit, blakket farge. Blomstring opptrer ofte i våre fjorder og bunnsedimentene i slike fjorder består i hovedsak av kalkavleiringer etter døde kalkflagellater. Dyreplankton Det leddet i næringskjeden som er nærmest planktonalgen, er dyreplanktonet. Noen dyr lever som plankton hele livet, men andre har deler av livssyklusen som plankton, eksempelvis maneter og fisk. Av dyr som lever hele livet som plankton er hoppekreps, krill og pilormer. Dyreplanktonet er et viktig ledd i næringskjeden mellom planktonalger og for eksempel fisk. Små dyreplankton har vanligvis kort livslengde med flere generasjoner i løpet av en sesong. Deres Fureflagellat Kiselalge Kalkalger Bakterier 0,04 mm Figur 1.3. Ulike grupper planktonalger langs norskekysten. Alle i samme målestokk. Skisse: AW. Figur 1.4. Eksempler på dyreplankton langs norskekysten. a) hoppekreps, b) ribbemanet, c) krill, d) kruttåte, e) pilorm. Skisse: HF og HA. 6

7 viktigste føde er planktonalgene, og livssyklus og gyting er nøye tilpasset tilgangen på disse. Flere arter av dyreplankton kan foreta betydelige døgnvandringer hvor de lever i dypet om dagen og vandrer opp mot overflaten om kvelden. Om vinteren når tilgangen på føde (planteplankton) er liten, overvintrer en del av dyreplanktonet på dypere vann. Om vinteren blir overflatevann og dypvann blandet og det blir mye næringssalter i hele vannsøylen, men det er for lite lys (energi) til at planktonalgene kan utnytte dem i fotosyntesen. På vårparten blir det nok lys. Våroppblomstringen starter når det i tillegg dannes en viss lagdeling som forhindrer at algene havner ned i en for mørk sone. Våroppblomstringen starter på ulike tidspunkt langs kysten, i Skagerrak i februar-mars, på Nord- Vestlandet i midten av mars og i Finnmark i april/mai. Når våroppblomstringen starter, blir sikten i vannet sterkt redusert i løpet av et par dager. Mengden av næringssalter i sjøen synker raskt og det beitende dyreplanktonet øker i antall. Temperaturen i overflaten øker og det dannes etter hvert et sprangsjikt, det vil si en lagdeling av vannmasser med ulik temperatur. Et varmere og lettere lag ligger øverst og et saltere og kaldere lag under. Utover våren og sommeren er det relativt konstante mengder næringssalter i de øvre vannlag og sprangsjiktet gjør at det ikke kan skje noen omrøring. På høsten kan det komme en ny oppblomstring ved at sprangsjiktet etter hvert brytes ned og overflatevannet blandes med næringsrikt dypvann. 1.4 Farger i havet Lys består av både synlig og usynlig lys. Det synlige lyset består av flere farger slik vi kan se dem i regnbuen. Fargene har ulik bølgelengde og dette er avgjørende for hvordan de trenger ned i vannmassene. Rødt lys går bare noen få meter ned, mens det blå lyset kan trenge opptil et par hundre meter ned i dypet. I norske kystfarvann ser vi oftest en grønnlig farge på vannet. Dette kommer av partikler i vannet som sprer lyset. Partiklene kan være planktonalger, leirpartikler og andre stoffer som vaskes ut i sjøen med elvene. En grønn farge på vannet tyder på høy primærproduksjon i vannmassene I tropiske strøk er det en blå farge på vannet som dominerer. Her er det lite partikler som sprer lyset i vannet da omsetningen av næringsstoffene er rask. Figur 1.5. Årssyklusen til planteplankton, dyreplankton, næringssalter og solenergi. Skissen viser hvordan næringssaltene brukes opp ettersom planteplanktonet øker. Etter en topp med planteplankton kommer en topp med dyreplankton. Skisse: AW. Figur 1.6. Fargenes absorpsjon i vannsøylen. Skisse: AW. 7

8 2. MARIN BOTANIKK Alle organismer innen planteriket inneholder klorofyll som ved tilførsel av solenergi omdanner karbondioksid og vann til sukker og oksygen (fotosyntesen). På denne måten bygges organiske stoffer opp fra uorganiske. Ingen dyr er i stand til dette. Dyrene er derfor avhengig av planteriket, enten direkte eller indirekte til føde. Representanter fra planteriket er derfor det første ledd i næringskjedene. 2.1 Ekte planter Ålegress er ingen alge slik som tang og tare, men en flerårig plante som har tilpasset seg livet i havet. Den kan i våre farvann bli 0,5-1 m lang. Ålegresset tar opp næring gjennom røtter og blomstrer med sine uanselige aks i juli. Ålegresset er vanlig langs norskekysten og finnes helt nord til Troms. Det vokser i delvis beskyttede bukter og viker med slakt hellende bløtbunn ned til rundt sju meters dyp. Ålegresset kan opptre flekkvis, men også i store sammenhengende belter. Områdene gir skjul for en rekke organismer og er sentrale som oppvekstområder for larver og yngel. De fungerer også som spisskammers for et stort mangfold av fisk som torsk, sjøørret og ål. Naturtypen beskytter gruntvannsområdene fra fysisk utvasking og gir stabilitet. Det finnes flere nært beslektede arter til ålegresset både i Europa og i andre verdensdeler. Disse kalles med et fellesnavn for sjøgress og kan danne store og tykke matter med et mangfold av liv. Mange av disse gruntvannsområdene er utsatt for et økende utslipp av blant annet næringsrik kloakk som favoriserer grønnalger og medfører dårligere vilkår både for sjøgresset og de artene som er knyttet til biotopene. I Norge er ikke ålegressengene truet på samme måte, men også her har flere områder blitt ødelagt av industrianlegg og småbåthavner som ofte legges til slike gruntvannsområder. Figur 2.1. Ålegressengene (Zostera marina) er viktige biotoper hvor mange dyr finner mat og skjul. Foto: AW. Figur 2.2. Ålegresssjørosen (Sagartiogeton viduatus) vokser bare på ålegress. Den er en av de sjørosene frynsesneglen (Aeolidia papilllosa) forsyner seg av. Foto: AW. 8

9 2.2 Makroalger (bentosalger) Alger er en samlebetegnelse på organismer som lever i vann og kan utføre fotosyntese. De kan deles inn i planktonalger (frittlevende) og makroalger (bentosalger). Som dykkere er det makroalgene vi observerer der de sitter som en krans langs kysten. Makroalgene har ikke røtter, men er festet til voksestedet med et hefteorgan som kan være skiveformet eller rotlignende (hapter). Algene tar opp næring gjennom hele planten. For å utføre fotosyntese, må algene ha klorofyll a. Dette er et fargestoff (pigment) som gir algene en grønn farge. Algene kan ha tilleggspigment som maskerer den grønne fargen. Makroalgene kan grupperes etter hvilke tilleggspigment de har: grønnalger brunalger rødalger Sonering Algenes plassering i forhold til dyp, i forhold til hverandre og i forhold til bølger og strøm, kalles sonering. Algenes utbredelse i dypet er begrenset av lyset da algene må ha nok lys til å opprettholde fotosyntesen. Tilleggspigmentene gjør at algene kan utnytte andre bølgelengder av lyset enn klorofyll a alene, og har derfor betydning for hvor dypt de ulike algegruppene kan vokse. Generelt vokser algene langs norskekysten ned til 20 meter, men kan finnes helt ned til meters dyp. Grønnalgene utnytter best det røde lyset, og finnes helst på grunne lokaliteter. Rødalgene utnytter også det blågrønne lyset. De kan derfor vokse dypest samt utnytte områder der det er for lite lys til at de andre gruppene trives. Et stort mangfold av dyr finner føde og skjul blant algene, både i sjøsonen og i fjæresonen. Figur 2.4. Grønnalger, her pollpryd (Codium fragile), trives best på grunt vann. Foto: AW. Figur 2.3. Brunalgen sukkertare (Laminaria saccharina). Mørkt pigment maskerer klorofyllet. Foto: AW. Figur 2.5. Hos rødalger, her draugfjær (Ptilota gunneri) og eikeving (Phycodrys rubens), dekkes grønt klorofyll av et rødt pigment. Foto AW. Figur 2.6. Krasing (Corallina officinalis) er en forkalket rødalge. Arten vokser gjerne i fjærebassengene. Foto: AW. 9

10 Tangbeltet Tangbeltet omfatter fjæresonen og er det området som mest påvirkes av bølger og strøm. Ulike tangarter dominerer i denne sonen. Tang er brunalger der de fleste artene har luftfylte blærer slik at de kan være oppreist ved flo sjø. Disse blærene må ikke forveksles med blærene vi ofte finner på spissen av greinene og er fylt med en geleaktig masse. Dette er formeringsorganet til algen (sporer). Artsutvalget varierer med graden av eksponering. I skjermede farvann på Vestlandet og nordover finner vi sauetang, spiraltang, blæretang og sagtang. I Skagerrak konkurrerer japansk drivtang og grisetang om plassen. Drivtangen er en ny art i Norge som man tror er kommet med østersimport til England. I enkelte områder på Sørlandet dominerer den nå fullstendig. Tarebeltet Tarebeltet kommer like under tangbeltet og domineres av ulike tarearter. Tare er en generell betegnelse på store brunalger som alltid er neddykket. I skjermede områder finner vi sukkertare (bred form), fingertare og ålegress, mens vi i eksponerte områder finner butare, fingertare, sukkertare (smal form), stortare og rødalger. Øst for Lindesnes finner vi ikke butaren da sommertemperaturen blir for høy i dette området. Dypere finner vi stortaren. Figur 2.7. Sonering er algenes plassering i forhold til dyp, i forhold til hverandre og i forhold til bølger og strøm. Hovedmønsteret er tang og grønnalger øverst, så tare og til sist rødalger. På meters dyp blir det for mørkt selv for rødalgene, og ulike dyr overtar. Fastsittende dyr lever av matpartikler som de fanger opp, og er ikke avhengig av lys slik som algene. På dypt vann er svingningene i temperatur og saltholdighet minst. Derfor domineres større dyp av dyr som vil ha mest mulig stabile forhold. Skisse fra NDF. Figur 2.9. Tangbelte i beskyttet område. Skisse: AW. Figur 2.8 Ved stor fjære stikker toppen av stortaren (Laminaria hyperborea) så vidt over vannet. Foto: AW. Figur Seistim over tareskog. Foto: AW. 10

11 2.3 Tareskogen langs norskekysten Tareskogen langs norskekysten består hovedsakelig av stortare. Den er utbredt på relativt eksponerte hardbunnsområder fra lavvannsnivå og ned mot omtrent 20 meter. På Skagerrakkysten er den dårlig utviklet, mens den på Møre og i Trøndelag kan nå en stilklengde på opptil 2,5 meter og en biomasse opptil 40 kg våtvekt pr. m 2. I tareskogen finnes det et stort mangfold av arter, og den blir ofte sammenlignet med regnskogene på land. I en tareskog kan opptil 40 til 50 andre alger vokse på tarestilkene. Mer enn individer av små dyr kan være knyttet til en enkelt tarestilk der tanglus, tanglopper, snegl, børstemark, muslinger, mosdyr og svamp er de vanligste. Dyrene knyttet til taren er igjen føde for en rekke større dyr og fisk. Leppefisker som berggylt, bergnebb, rødnebb og blåstål er vanlig i tareskogen. Her finner de skjul og føde innimellom tarestilkene. Over tareskogen kan vi ofte observere stimer av småsei. Ved det minste tegn på fare dukker de raskt i skjul ned mellom tarebladene. Stilken på stortaren kan bli mer enn 10 år gammel. Alderen kan man finne ved å telle årringer på et tverrsnitt helt ved basis av stilken. Bladet felles hvert år. Nytt blad dannes i en vekstsone nederst mot stilken. Veksten starter om vinteren, og det gamle bladet skyves fremover inntil det kastes av i løpet av april eller mai. De gamle bladene driver med strøm og bølgedrag inn mot land. I enkelte bukter kan man finne de liggende i tykke lag. Nedbeiting av stortareskogen På midten av 70-tallet observerte man i områdene fra Trøndelag og nordover områder der bunnen var uten tare der det tidligere hadde vært frodig tareskog (barbunnsområder). Synderen var drøbakkråkebollen (grønnbollen) som i tette konsentrasjoner gikk til angrep og beitet ned tareskogen over større områder. Fremdeles er det store barbunnsområder, selv om tareskogen i enkelte områder ser ut til å komme tilbake. Taretråling og forvaltning av tareskogen I Norge høstes årlig nærmere tonn stortare langs kysten fra Rogaland til Trøndelag. I en kjemisk prosess utvinnes alginat, et produkt som gjør oppløsninger viskøse og tykke. Høstingen skjer ved spesialbygde fartøy og trål. Kystområdene er inndelt i trålfelt som kan høstes hvert femte år. Gjenveksten til stortare er stor, og på gode felt kan skogen på denne tiden nå omtrent 2/3 av maksimal størrelse. Figur Bladets vekst gjennom året. Skisse: AW. Figur De gamle stortarebladene føres med strøm og bølgedrag inn til land. Foto: AW. Figur Grønn kråkebolle (Strongylosentrotus droebackiensis) beiter på stortare. Foto: AW. Figur En moderne taretråler kan laste vel 100 tonn tare. Under gode forhold høstes dette på en dag. Foto: AW. 11

12 3. DYRERIKET En brukbar definisjon av et dyr er at dette er en organisme som ikke kan lage sitt eget organiske materiale. Dette skiller dyr fra plantene som via fotosyntesen kan lage en del av sitt organiske materiale. Med organisk materiale menes det at plantene kan ta ut karbon fra luften og bruke det til å bygge opp sine strukturer, samt at de kan få energi fra sollyset. I marine miljøer vil ofte dyrene dominere der det ikke finnes nok lys for at algene skal kunne ha nytte av sin fotosyntese. Under 20 meters dyp er det stort sett bare dyr som lever, men i norske farvann kan det være alger ned til meter. Også under overheng, på bunnen under tareskogen og i ulike grotter og hulrom, vil dyrene være dominerende selv på grunnere vann. Det er ikke alltid like lett å se forskjellen på et dyr eller en plante. Mange av organismene en ser under et dykk ser kanskje ut som planter, men er i virkeligheten dyr. Det finnes mange typer dyr som har nært samarbeid med planter. Mange koraller har alger i sine ytre hudlag (Zoozanteller) som gir dyret næring direkte fra sollyset. Koraller i norske farvann har ikke et slikt samarbeid med alger. Dyrene klassifiseres oftest etter slektskap. Dyr som antas å ha utviklet seg fra samme forfedre havner i samme gruppering. Store hovedgrupper kommer innunder samme rekke. Eksempel på rekker er svamper, nesledyr og krepsdyr. Alle dyrene innenfor en rekke har sine spesielle bygningstrekk som gjør at de klassifiseres til akkurat den rekken. Artsbegrepet er viktig når vi vil identifisere et dyr. Individer innenfor samme art ser oftest like ut, og de kan få fruktbart avkom. Arter som er viten- 12 Figur 3.1. Dyr eller plante? Dette er en sjønellik (Metridium senile). Ingen blomst, men en art innen rekken nesledyr. Den livnærer seg ved å filtrere vannet med de vakre tentaklene. Foto: AW.

13 skapelig beskrevet har alltid et latinsk navn. Et latinsk navn består av to deler, første delen sier hvilken slekt dyret hører til, det neste sier hvilken art det er. Torsk heter Gadus morhua. Gadus viser at fisken hører til blant andre Gadus-arter, og morhua sier at dette er akkurat denne arten. Dette blir dyrets offisielle navn, og er til for å unngå forvirring med ulike navn et dyr kan ha på dialekter og språk. En systematisk klassifisering av sjø-nelliken vist i figur 3.1 er: Rekke: Nesledyr (Cnidaria) Klasse: Sekstallskoraller (Hexacorallia) Orden: Sjøanemoner (Actiniarida) Familie: Slekt: Metridium Art: Sjønellik (Metridium senile) Systematikken som presenteres i dette heftet omfatter de vanligste dyrene som dykkere observerer. De aller fleste dyr er virvelløse dyr. Dette er dyr som mangler indre skjelettstrukturer slik vi finner hos blant annet pattedyrene og fiskene. 3.1 Svamp Svampene er den mest primitive gruppa av de virvelløse dyrene. De er fastsittende organismer som mangler både munn, nervesystem og sanseorganer. Svampene får sin mat gjennom å filtrere ut næringspartikler fra vannet. Vannet strømmer inn gjennom mange små porer, videre ut i et større hulrom hvor det så til slutt går ut gjennom en eller flere store porer. Ved hjelp av celler med pisketråder (flageller) pumpes vannet gjennom vannkanalsystemet Som forsvar mot fiender inneholder svampene ofte pigger (spikler) som gjør de relativt uspiselige for de fleste. Svamp finnes ofte på mørke steder som under overheng og i skyggen av tareskog. De danner ofte skorper på hardt underlag slik som den vakre, blå Hymedesmia sp. (Figur 3.5). De kan også ha en karakteristisk puteform med store vorter slik som vortesvamp (Figur 3.4). Svampene har ofte vakre farger og former, og er derfor yndede fotomotiv. Vann ut Vann inn Figur 3.2. Skisse som viser vannstrømmen gjennom en svamp. Skisse: HA. Figur 3.3. Ulike typer spikler som finnes i svamp. Skisse: HA. Figur 3.4. Vortesvamp (Polymastia sp.) ligner på en pute med store vorter. Skisse: HA. Figur 3.5. Den blå svampen (Hymedesmia sp.) observeres ofte av dykkere på litt dypere vann. Foto: Torkild Bakken. 13

14 3.2 Nesledyr Nesledyrene har celler som danner vev. De har nerveceller, og de har celler som gjør at dyrene er i stand til å bevege seg. I denne dyregruppen tilhører: hydroider kolonimaneter stormaneter koralldyr. Spesielt for nesledyrene er at de alle har nesleceller. Dette er spesialiserte celler som de bruker til fangst og forsvar. Disse cellene er utstyrt med en gifttråd som utløses ved berøring og trenger inn i offeret. Alle som har vært i nærkontakt med en brennmanet vet at disse cellene er kraftige. Nesledyrene har små krepsdyr som hovedføde, og de fanger stort sett maten levende. Nesledyrene har en komplisert livssyklus som veksler mellom en frittlevende fase og en fastsittende fase. Dette er sesongrelatert. Manetene som en ikke ser mye til i vinterhalvåret overvinter som små fastsittende polypper. Hver polypp produserer mange maneter som slippes løs når våren kommer. 3.3 Ribbemaneter Disse dyrene kan ligner på nesledyr, men de mangler helt nesleceller. De svømmer rundt i vannet og fanger smådyr ved hjelp av klebrige tentakler. Ribbemanetene beveger seg ved hjelp av rader med flimmerhår. Det er disse hårene som gir dyrene det fine regnbuespillet man ser om man setter dykkelykten mot dem. Ribbemanetene har også et egenprodusert lys. Når en kommer i berøring med de på nattdykk kan en se at de lyser opp. 3.4 Mosdyr Disse dyrene er svært vanlige, men overses ofte. Det er kolonidannende dyr som gjerne danner skorper på ulike underlag. Den hvitkledde tareskogen som ses på høsten er et resultat av mosdyrenes vekst. Dyrene er svært små og hvert individ har sin lille tentakkelkrans som det bruker for å fange føde. Det finnes svært mange arter av mosdyr og de kan være vanskelig å artsbestemme. Ofte kreves det at man studerer detaljer i mikroskop for sikker identifikasjon. Figur 3.6. En typisk livssyklus for et nesledyr. Fra bunnlevende stadium avknoppes det frittlevende individer. Skisse: HA. Figur 3.6b. Kronemaneten Periphylla periphylla er en dypvannsmanet. Den ses derfor sjelden av dykkere. Her fotografert i Lurefjorden ved Bergen. Foto: HF. Figur 3.6c. Dødmannshånd (Alcyonium digitatum) er en lærkorall. Når polyppene er utstrakt får den et dunete utseende. Foto: AW. 14

15 Figur 3.7. Ribbemanetene fanger byttet ved hjelp av de lange tentaklene. Skisse: HA. Figur 3.8. Lobemaneten (Bolinopsis infundibulum) er en av våre vanligste ribbemaneter. Merk flimmerhårene i regnbuens farger. Foto: NDF. Figur 3.9. Skisse av et individ i en mosdyrkoloni. Under: kolonimosdyret (Membranipora sp.) er sammensatt av en mengde små individer. Skisse: HA Kolonimosdyret (Membranipora sp.) er sammensatt av en mengde små individer. Foto: AW. Figur Nettmosdyret (Reteporella beaniana) finnes på hardbunn på strømeksponerte steder. Foto: AW. 15

16 3.5 Bløtdyr Bløtdyrene er en svært vanlig gruppe dyr i havet med mer enn arter. Nye beskrives stadig. Mange av artene er velkjente av dykkere, og ikke minst velsmakende. Til gruppen tilhører: leddsnegler (skallus) snegler muslinger blekkspruter Mange av bløtdyrene har et hardt ytre skall, men det virkelige fellestrekkene i gruppen er den indre bygningen. Kroppen mangler leddeling. Innvollene er dekt av en kappe som kan skille ut et ytre kalkskall. Bløtdyrene har gjeller, og et godt utviklet fordøyelsessystem med en tarm. Bløtdyrene har tilpasset seg svært varierende levesett. Det er derfor vanskelig å gi en generell beskrivelse av fødeopptaket. Sneglene kryper ofte rundt på bunnen og bruker sin raspetunge til å spise alger, mens mange muslinger (eksempel blåskjell og kamskjell) ligger på bunnen og filtrerer ut næring i fra vannet. Blekksprutene er som regel aktive rovdyr. 3.6 Krepsdyr Krepsdyr hører til rekken leddyr. Krepsdyrene er også en gruppe som er svært vanlig i havet. Det er beskrevet mer enn arter. Til gruppen tilhører: rankeføttinger (blant annet rur) mysider amfipoder isopoder krill tifotkreps Mange krepsdyr er meget små og lever sitt liv i de frie vannmasser som plankton. Krepsdyr har to par antenner, fasettøyne og et hardt ytre skall. Når de vokser byttes dette skallet. Krepsdyrenes levesett er svært variert, og generaliseringer er vanskelige. Figur Snegler har ofte et hardt skall. Skisse: HA. Figur Nakensnegler mangler skall. Her beiter Flabellina verrucosa på hydroidene Tubularia indivisa. Foto: AW. Figur Muslingene har et hardt ytre skall. Innvollene er dekt av en kappe. Skisse: HA. Figur Blekksprutene har ikke noe ytre skall. Skisse: HA. Figur Rur. Skisse: HA. Figur 3.19: Tangloppe (amfipode). Skisse: HA. Figur Tanglus (isopode). Skisse: HA. Figur Parasittisk isopode (Aega sp.) på breiflabb. Foto: Magne Tessem. 16

17 Rur Rur er også et krepsdyr som slår seg permanent ned etter et frittlevende larvestadium. De aller fleste krepsdyr har slike frittlevende larvestadier i starten av sine liv. Amfipoder (tanglopper) Ved norskekysten finnes det registrert rundt 500 arter amfipoder. Amfipodene er flattrykte fra siden. Oftest er de knyttet til bunnen, ofte krypende på tang og tare. Tifotkreps Store krepsdyr som ofte er i kontakt med dykkere tilhører tifotkrepsene, herunder følgende grupper: reker langhalekreps (hummer og sjøkreps) anomurer (trollhummer, eremittkreps porselenskrabber, trollkrabber) ekte krabber (taskekrabbe, strandkrabbe) Isopoder (tanglus) Kroppen til isopodene er flattrykt. En del arter er parasitter på fisk og krepsdyr. Figur Reke. Skisse: HA. Figur Langhalekreps. Skisse: HA. Figur Anomurer. Det femte benparet er redusert og tilpasset andre funksjoner. Figur Ekte krabber. Skisse: HA. Figur Noen nye krepsdyr er på full fart inn i den norske fauna. Foto: AW. 17

18 3.7 Pigghuder Pigghudene har fått sitt navn med rette da de fleste har et veldig piggete ytre. Unikt for pigghudene er et vannkanalsystem som brukes til bevegelse. Dette fungerer som et hydraulikksystem. Pigghudene er femtallsymmetriske. Kråkebollene er et godt eksempler på et piggete utseende. Andre pigghuder er sjøstjerner, slangestjerner, sjøpølser, og sjøliljer. Kråkebollene bruker sin kraftige munn til å skrape alger av underlaget. Sjøstjerner har ulike strategier for å få i seg mat. En vanlig strategi er å bruke armene til å åpne muslinger, for deretter å fordøye muslingen i sitt eget skall. Noen pigghuder spiser andre pigghuder. Solstjernene jager gjerne andre sjøstjerner og spiser disse. 3.8 Børstemarker Børstemarkene hører til i rekken leddormer, og er i nær slekt med den landlevende meitemarken. Børstemarkene har imidlertid en mengde børster på kroppen som kan brukes til blant annet å bevege seg med. Børstemarkene kan være: frittlevende, eller fastboende De frittlevende børstemarkene lever ofte som rovdyr og jakter rundt i blant annet i tarens festeorgan. De fastboende lager et rør som enten kan være leiraktig eller forkalket. Noen lever nede i sandbunn, mens andre fester seg på hardbunn (steiner og berggrunn) der de filtrerer vannet for å få næring. Figur Kråkebolle. Øverst: fra siden. Nederst: underside, munn i midten. Pigger delvis tatt vekk for å vise oppbygging. Skisse: HA. Figur Rød kråkebolle (Echinus esculentus). Foto: AW. Figur Sjøstjerne. Øverst: oversiden. Nederst: Undersiden. Skisse: HA. Figur Slangestjerne. Skisse: HA. 18 Figur Sjøpølse. Nederst indre oppbygging. Skisse: HA. Figur Skisse av frittlevende børstemark. Skisse: HA. Figur Påfuglmarken (Sabella sp.) er en fastboende børstemark som fanger sin mat ved hjelp av de vakre tentaklene sine. Foto: NDF.

19 3.9 Sekkedyr Sekkedyrene hører til rekken ryggstrengsdyr. De er således våre nærme slektninger. Det er noe å tenke på neste gang du svømmer forbi et av disse. De er fastsittende, hule dyr som filtrerer maten ved hjelp av en gjellesekk. Sekkedyrene har ofte et uttalt utseende og har mange interessante lokale navn. De kan i visse områder med rikelig næringstilgang danne svært tette kolonier. Figur Sekkedyr kan danne svært tette kolonier, her gulsjøpung (Ciona intestinalis) under ei brygge. Foto: AW. Figur Sekkedyr. Skisse: HA. 19

20 4. FISKER Fiskene er den mest iøynefallende gruppen av dyr en treffer som dykker. De varierer mye både i størrelse og i atferd. En av Norges minste fisker er småkutlingen med en lengde på opptil 2,4 cm. Den blir liten i forhold til Norges største fisk brugda som kan bli bortimot 14 meter lang. Fiskene har tilpasset seg et bredt spekter av ulike fødestrategier. De fleste er rovdyr, noen spiser planter, mens andre lever som parasitter. Fiskene deles i to store grupper: beinfisk bruskfisk Hai og skater hører til bruskfiskene. Denne gruppen har brusk i skjelettoppbygginga i stedet for bein. Mange bruskfisker er relativt vanlige å se for dykkere, deriblant pigghå og skater. I Norge finnes det nærmere 300 arter fisk. Rundt av disse er vanlig å se for dykkere. De fleste fiskene som dykkere møter er beinfisk. Vanligst er det å observere fisker som lever i tilknytting til bunnen. Flyndrene er et typisk eksempel på dette. Den flate formen gjør at de er godt tilpasset et levesett på bunnen. Ålen og breiflabben har også en form og et levesett som passer til et liv på bunnen. Figur 4.1. Eksempler på bruskfisk; Pigghå, skate og havmus. Skisse: HK. Figur 4.2. Eksempler på beinfisk; Ål, torsk og kveite. Skisse: HK. 20

Næringskjeder i havet

Næringskjeder i havet Ved dette besøket på Polaria skal du lære litt om noen av de næringskjedene som finnes i havet. 1. Spørsmål til filmen «SVALBARD ARKTISK VILLMARK» a. Hvor mange unger hadde isbjørnen? b. Hva gjorde hvalrossen?..

Detaljer

Tekstversjon av foredrag Rudolf, Naturfag 7.trinn 2010 IKT Forlaget

Tekstversjon av foredrag Rudolf, Naturfag 7.trinn 2010 IKT Forlaget SMAKEBITER FRA FJORD OG HAV Tekstversjon av foredrag Rudolf, Naturfag 7.trinn 2010 IKT Forlaget Her kommer en liten sel svømmende, en HAVERT, bare et par uker gammel. Veldig nysgjerrig. Han må studere

Detaljer

Næringskjeder i Arktis

Næringskjeder i Arktis Målet med besøket på Polaria er å bli kjent med økosystem i Arktis, lære om næringskjeder og dets elementer; produsenter, konsumenter (forbrukere) og nedbrytere, beskrive hvordan artene er tilpasset hverandre

Detaljer

Hva kan tang og tare brukes til?

Hva kan tang og tare brukes til? Tare- grønn energi fra havet? Seminar hos FKD 25.10.11 Hva kan tang og tare brukes til? Forskningssjef Trine Galloway SINTEF Fiskeri og havbruk 1 Tang og tare er internasjonale råstoff Kilde: Y Lerat,

Detaljer

Marinbiologi. Nyttig litteratur - kilder til kunnskap om livet under vann

Marinbiologi. Nyttig litteratur - kilder til kunnskap om livet under vann Marinbiologi Nyttig litteratur - kilder til kunnskap om livet under vann Tips til nyttig litteratur Vi i utvalg for marinbiologi ønsker å gi tips til litteratur som kan være nyttig i forbindelse med den

Detaljer

FORSLAG TIL AKTIVITETER

FORSLAG TIL AKTIVITETER FORSLAG TIL AKTIVITETER Når vi samler inn materiale, dvs. planter og dyr, fra fjæra må vi oppbevare dem i sjøvann, for eksempel i bøtter eller plastbakker. Skal etterarbeides gjøres en annen plass enn

Detaljer

Kunstige rev i Nordfjorden ved Risør Rapport fra undersøkelser rundt to enheter av Runde reef Fra Hartvig Christie, Forsker NIVA

Kunstige rev i Nordfjorden ved Risør Rapport fra undersøkelser rundt to enheter av Runde reef Fra Hartvig Christie, Forsker NIVA 1 Kunstige rev i Nordfjorden ved Risør Rapport fra undersøkelser rundt to enheter av Runde reef Fra Hartvig Christie, Forsker NIVA To kunstige rev-konstruksjoner fra Reef Systems as ble plassert ut på

Detaljer

BESKRIVELSE AV ALGER

BESKRIVELSE AV ALGER BESKRIVELSE AV ALGER Brunalger Sauetang vokser ved flomålet øverst i fjæresonen. Den kommer under vann bare noen få timer hvert døgn og er derfor svært motstandsdyktig mot uttørking (figur til høyre).

Detaljer

April: 2014 - Det spirer i den blå åker - Alger

April: 2014 - Det spirer i den blå åker - Alger April: 2014 - Det spirer i den blå åker - Alger Havet spirer! Hver vår ser vi det samme i kystvannet. Fjorder og viker blir grumsete og etter hvert melkegrønne. Hva kommer det av. Er det farlig, er det

Detaljer

FAKTA. Tareskog nedbeitet av kråkeboller utenfor Midt-Norge: Beiting av grønne kråkeboller i tareskog. har tareskogen fått bestå urørt.

FAKTA. Tareskog nedbeitet av kråkeboller utenfor Midt-Norge: Beiting av grønne kråkeboller i tareskog. har tareskogen fått bestå urørt. FAKTA-ark Stiftelsen for naturforskning og kulturminneforskning er et nasjonalt og internasjonalt kompetansesenter innen miljøvernforskning. Stiftelsen har ca. 21 ansatte (1994) og omfatter NINA - Norsk

Detaljer

Edderkoppen. Gresshopper

Edderkoppen. Gresshopper Edderkoppen Edderkoppen er et rovdyr. Det vil si at den spiser andre dyr. Mange edderkopper spinner nett som de fanger andre insekter i. Noen edderkopper kan sitte på lur og vente til et smådyr kommer

Detaljer

HAVFORSKNINGSINSTITUTTET FORSKNINGSSTASJONEN FLØDEVIGEN INTERN TOKTRAPPORT

HAVFORSKNINGSINSTITUTTET FORSKNINGSSTASJONEN FLØDEVIGEN INTERN TOKTRAPPORT IT II-92 HAVFORSKNINGSINSTITUTTET FORSKNINGSSTASJONEN FLØDEVIGEN INTERN TOKTRAPPORT Fartøy: Tidsrom: Område: Formål: Personell: "G.M. Dannevig" 4.- 11. september 1991 Sørlandskysten mellom Arendal og Flekkefjord

Detaljer

I tillegg skulle elevene finne ut hvordan de er tilpasset miljøet de lever i.

I tillegg skulle elevene finne ut hvordan de er tilpasset miljøet de lever i. Fjæra-ekskursjon ( 18.02.2002 ) Karakter: 6 Målform: Bokmål Forfatter: Eirik Bjørklund Hva var formålet med ekskursjonen? Formålet med Stornes ekskursjonen var at eleven skulle finne ut hvordan de levende

Detaljer

Ren Borgundfjord. Opprydding av forurenset sjøbunn John Vegard Øien

Ren Borgundfjord. Opprydding av forurenset sjøbunn John Vegard Øien Ren Borgundfjord Opprydding av forurenset sjøbunn John Vegard Øien Introduksjon Prosjektet er del-finansiert av klima- og forurensningsdirektoratet. Stillingen er underlagt Ålesund kommune. Prosjektperiode

Detaljer

«Marinbiologiske aspekter»

«Marinbiologiske aspekter» «Marinbiologiske aspekter» Fagtreff om «Forurensninger fra marinaer og småbåthavner skjerpede krav» Eli Rinde (NIVA) CIENS, forskningsparken, Oslo 27. August 2012 Eli Rinde 27 august 2012 1 Konflikter

Detaljer

Helgelandsplattformen. en truet «regnskog» under havet

Helgelandsplattformen. en truet «regnskog» under havet Helgelandsplattformen en truet «regnskog» under havet Sør-Helgeland Norskekystens videste grunnhavsområde Et møte mellom nordlige og sørlige artsutbredelser Trolig et av de steder i Europa der miljøendringer

Detaljer

Fjorder i endring. klimaeffekter på miljø og økologi. Mari S. Myksvoll,

Fjorder i endring. klimaeffekter på miljø og økologi. Mari S. Myksvoll, Fjorder i endring klimaeffekter på miljø og økologi Mari S. Myksvoll, Ingrid A. Johnsen, Tone Falkenhaug, Lars Asplin, Einar Dahl, Svein Sundby, Kjell Nedreaas, Otte Bjelland og Bjørn Olav Kvamme Klimaforum,

Detaljer

Storskala miljøforhold og utviklingstrekk i sjø Utdrag fra HI-rapport 2015: Marine naturforhold og naturverdier i Færder nasjonalpark

Storskala miljøforhold og utviklingstrekk i sjø Utdrag fra HI-rapport 2015: Marine naturforhold og naturverdier i Færder nasjonalpark Storskala miljøforhold og utviklingstrekk i sjø Utdrag fra HI-rapport 2015: Marine naturforhold og naturverdier i Færder nasjonalpark I dette kapittelet vektlegges ytre påvirkninger, som stasjonært plante-

Detaljer

Fisk og andre dyr i havet

Fisk og andre dyr i havet Nå skal du få lære litt om noen av fiskene og de andre dyrene som lever i havet. 1. Spørsmål til filmen «SVALBARD ARKTISK VILLMARK» Hvilke dyr kjente du igjen på filmen? I havet lever det mange forskjellige

Detaljer

Innhold Forord Mangfoldet i naturen Livet oppstår og utvikler seg Darwin og utviklingslæra

Innhold Forord Mangfoldet i naturen Livet oppstår og utvikler seg Darwin og utviklingslæra Forord... 11 Bakgrunnskunnskap... 11 Turer og aktiviteter i naturen... 11 Bruk nærmiljøet... 11 Samtaler... 12 De yngste barna i barnehagen... 12 Del 1 Mangfoldet i naturen... 13 Hva menes med biologisk

Detaljer

Sjøfugl i åpent hav Per Fauchald, Eirik Grønningsæter og Stuart Murray

Sjøfugl i åpent hav Per Fauchald, Eirik Grønningsæter og Stuart Murray Sjøfugl i åpent hav Per Fauchald, Eirik Grønningsæter og Stuart Murray Sjøfugl er en lett synlig del av de marine økosystemene. For å lære mer om sjøfuglenes leveområder, og hva som skjer med sjøfuglene

Detaljer

4. hestehov 5. hvitveis 6. brennesle. 7. løvetann 8. blåklokke 9. rødkløver. 10. blåbær 11. markjordbær 12. multer

4. hestehov 5. hvitveis 6. brennesle. 7. løvetann 8. blåklokke 9. rødkløver. 10. blåbær 11. markjordbær 12. multer Planter. Del 1. 1. prestekrage 2. fluesopp 3. kantarell 4. hestehov 5. hvitveis 6. brennesle 7. løvetann 8. blåklokke 9. rødkløver 10. blåbær 11. markjordbær 12. multer Planter. Del 1. Nivå 1. Power Point-presentasjon

Detaljer

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord. Miljøovervåking av Indre Oslofjord

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord. Miljøovervåking av Indre Oslofjord Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Miljøovervåking av Indre Oslofjord Resultater fra tokt 14-5-2013 1. juli 2013 1 Det kommunale samarbeidsorganet Fagrådet for indre Oslofjord

Detaljer

PROSJEKT: UTSETTING AV KUNSTIGE REV (RUNDE REEF) I HAMMERFEST KOMMUNE

PROSJEKT: UTSETTING AV KUNSTIGE REV (RUNDE REEF) I HAMMERFEST KOMMUNE PROSJEKT: UTSETTING AV KUNSTIGE REV (RUNDE REEF) I HAMMERFEST KOMMUNE Restaurering av eksisterende undervannshabitater for planter og dyr Utsetting av kunstige rev (Runde Reef) i Sletnesfjorden på Sørøya

Detaljer

Innledning. Bever og Oter.

Innledning. Bever og Oter. Innledning Dette prosjektet er om vann. Formålet er å bestemme vann kvaliteten i Vesleelva for og finne ut om vannet er rent eller forurenset. Gruppa vår består av: Daniel, Petter og Kristoffer. Vi har

Detaljer

Undersøkelse av kalksjøer i Nord- Trøndelag 2012. Rapport nr. 2013-2

Undersøkelse av kalksjøer i Nord- Trøndelag 2012. Rapport nr. 2013-2 Undersøkelse av kalksjøer i Nord- Trøndelag 2012 Rapport nr. 2013-2 1 2 Prestmodammen i Verdal. Foto: Andreas Wæhre 3 Innhold 1. Innledning... 4 1.2 Undersøkte lokaliteter... 6 2.0 Materiale og metoder...

Detaljer

Sjøpattedyr. Pattedyrene lever både på land og i havet. De som lever i vann, kaller vi for SJØPATTEDYR.

Sjøpattedyr. Pattedyrene lever både på land og i havet. De som lever i vann, kaller vi for SJØPATTEDYR. Når du er ferdig med besøket på Polaria i dag, skal du ha lært litt mer om de pattedyrene som lever i havet på den delen av jorda som kalles for Arktis. Pattedyrene lever både på land og i havet. De som

Detaljer

Mareano-data som grunnlag for havforvaltning

Mareano-data som grunnlag for havforvaltning Siri Hals Butenschøn, styringsgruppen for Mareano Mareanos brukerkonferanse 1. november 2013 Bærekraftig bruk av havet Norge har et 7 ganger større havområde enn landområde Stor fiskerinasjon verdens nest

Detaljer

Hvor allsidig er bardehvalenes kosthold?

Hvor allsidig er bardehvalenes kosthold? 16 Hvor allsidig er bardehvalenes kosthold? Mette Skern-Mauritzen Bardehvaler er store og tallrike og viktige predatorer i Barentshavet. Hvor beiter de, hva beiter de på og hva gjør de når bestander av

Detaljer

Miljøtiltak og forsøk med restituering av plante og dyreliv i Oslo Havn, Tjuvholmen og Bjørvika

Miljøtiltak og forsøk med restituering av plante og dyreliv i Oslo Havn, Tjuvholmen og Bjørvika NOTAT 19. februar 2014 Til: Oslo Havn KF Fra: NIVA Sak: Rapport fra undersøkelse i Oslo Havn, desember 2013 Miljøtiltak og forsøk med restituering av plante og dyreliv i Oslo Havn, Tjuvholmen og Bjørvika

Detaljer

Marin verneplan - med hovedfokus på Saltstraumen

Marin verneplan - med hovedfokus på Saltstraumen Marin verneplan - med hovedfokus på Saltstraumen BM-samling, Saltstraumen hotell 12.juni 2012 Gunhild Garte Nervold Fylkesmannen i Nordland Amfipode på dødmannshånd, Saltstraumen. Foto: Lill Haugen 2010

Detaljer

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord. Miljøovervåking av Indre Oslofjord Rapport for tokt gjennomført 8.

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord. Miljøovervåking av Indre Oslofjord Rapport for tokt gjennomført 8. Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Miljøovervåking av Indre Oslofjord Rapport for tokt gjennomført 8. mai 2014 26. juni 2014 1 Det kommunale samarbeidsorganet «Fagrådet for

Detaljer

Først av alt vil jeg takke for invitasjonen til å komme hit, dernest vil jeg legge til at jeg på langt nær kan presentere alt som

Først av alt vil jeg takke for invitasjonen til å komme hit, dernest vil jeg legge til at jeg på langt nær kan presentere alt som Hovedside 1 Først av alt vil jeg takke for invitasjonen til å komme hit, dernest vil jeg legge til at jeg på langt nær kan presentere alt som Havforskningsinstituttet jobber med på 20 minutter, men jeg

Detaljer

Post 1 - Makrell. Spørsmål: (Fasit finner du på www.oslofjorden.org)

Post 1 - Makrell. Spørsmål: (Fasit finner du på www.oslofjorden.org) Post 1 - Makrell Makrell (Scomberscombrus) kan bli opptil 70 cm og 3,5 kg, men er sjelden over 40 cm og 700 g. Makrellen har en muskuløs og spoleformet kropp som er perfekt tilpasset hurtig svømming. Ryggen

Detaljer

Imiddelalderen var landbruksområdene

Imiddelalderen var landbruksområdene Barentshavet et globalt spiskammer Knut Sunnanå Verdens økende befolkning har behov for mat. Fisk fra havet dekker store deler av dette behovet. Langs verdens kyster tas det hver dag fisk som enkelt blir

Detaljer

Havbrukstjeneten AS 7260 Sistranda

Havbrukstjeneten AS 7260 Sistranda Havbrukstjeneten AS 7260 Sistranda Telefon: 72 44 93 77 Felefaks: 72 44 97 61 Internett: www.havbrukstjenesten.no E-post: arild@havbrukstjenesten.no Rapport nr: StrFjo0913 Gradering: Åpen Strandsone Rapport

Detaljer

Tilstandsrapport fra befaring 2-3 juli 2007 UNDERSØKELSER AV SUKKERTARE I HARDANGERFJORDEN

Tilstandsrapport fra befaring 2-3 juli 2007 UNDERSØKELSER AV SUKKERTARE I HARDANGERFJORDEN Tilstandsrapport fra befaring 2-3 juli 2007 UNDERSØKELSER AV SUKKERTARE I HARDANGERFJORDEN 1003 2007 Statlig program for forurensningsovervåking Sukkertareprosjektet SPFO-rapport: 1003/2007 TA-2344/2007

Detaljer

DISSEKSJON AV FISK Tiril, Hege, Michael og Roger

DISSEKSJON AV FISK Tiril, Hege, Michael og Roger DISSEKSJON AV FISK Tiril, Hege, Michael og Roger Forsøksbeskrivelse: Fisk er lett og få tak i og billig. Med litt kjennskap til anatomien er det svært mye spennende man kan observere under disseksjon av

Detaljer

For ikke så lenge siden var det ikke mange leker å finne i butikkene. Da

For ikke så lenge siden var det ikke mange leker å finne i butikkene. Da WWW.BIOFORSK.NO/FUGLETURISME Skjell og snegler som barneleker Faktaark for prosjektet «Fugleturisme i Midt- og Øst-Finnmark», et prosjekt i «Naturarven som verdiskaper (M)» For ikke så lenge siden var

Detaljer

Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop.

Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop. Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop. Biotoper er avgrensede geografiske områder som gir muligheter

Detaljer

Hvordan var det? Å tolke fossiler

Hvordan var det? Å tolke fossiler Hvordan var det? Å tolke fossiler Anette E.S. Högström Den som en gang har stått med et fossil i hånden, vet at det bobler opp spørsmål som ofte forblir ubesvarte: Hva er det? Hvor gammelt er det? Er det

Detaljer

Fisk i Bynære bekker, vann og elver i Trondheim. Naturlige arter (stedegne) Arter som er satt ut (innført)

Fisk i Bynære bekker, vann og elver i Trondheim. Naturlige arter (stedegne) Arter som er satt ut (innført) Fisk i Bynære bekker, vann og elver i Trondheim Naturlige arter (stedegne) Arter som er satt ut (innført) Lærerkurs- Naturveiledning i vann og vassdrag Hans Mack Berger, TOFA, 20.05.2015 Ørret Ørreten

Detaljer

Tilpasninger til Arktis

Tilpasninger til Arktis Målet med besøket på Polaria, er å lære om hvordan dyr som lever i Arktis er tilpasset de klimatiske forholdene der og skiftet mellom årstidene. 1. Spørsmål til filmen «SVALBARD ARKTISK VILLMARK» I filmen

Detaljer

Feltbestemmelse av måker kan være både vanskelig og utfordrende. Dette

Feltbestemmelse av måker kan være både vanskelig og utfordrende. Dette Identifisering av voksne måker WWW.BIOFORSK.NO/FUGLETURISME Faktaark for prosjektet «Fugleturisme i Midt- og Øst-Finnmark», et prosjekt i «Naturarven som verdiskaper (M)» Feltbestemmelse av måker kan være

Detaljer

Effekter av gruveutslipp i fjord. Hva vet vi, og hva vet vi ikke. Jan Helge Fosså Havforskningsinstituttet

Effekter av gruveutslipp i fjord. Hva vet vi, og hva vet vi ikke. Jan Helge Fosså Havforskningsinstituttet Effekter av gruveutslipp i fjord Hva vet vi, og hva vet vi ikke Jan Helge Fosså Havforskningsinstituttet 1 1 Havforskningsinstituttets rolle Gi råd til myndighetene slik at marine ressurser og marint miljø

Detaljer

KAPITTEL 3 FISK OG KREPSDYR, BLØTDYR OG ANDRE VIRVELLØSE DYR SOM LEVER I VANN

KAPITTEL 3 FISK OG KREPSDYR, BLØTDYR OG ANDRE VIRVELLØSE DYR SOM LEVER I VANN KAPITTEL 3 FISK OG KREPSDYR, BLØTDYR OG ANDRE VIRVELLØSE DYR SOM LEVER I VANN Alminnelige bestemmelser Dette kapitlet omfatter alle slags fisk og krepsdyr, bløtdyr og andre virvelløse dyr som lever i vann,

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE. Antall sider: med forside: 3

EKSAMENSOPPGAVE. Antall sider: med forside: 3 Avdeling for ingeniørutdanning EKSAMENSOPPGAVE Fag: Kjemi og Miljø Gruppe(r): 1BA,1BB, 1EA,1EB, 1EC, 1MA,1MB,1MF, 3AA, 3AB 3AC Fagnr FO 052 K Dato: 14 desember 2000 Faglig veileder: Kirsten Aarset, Bente

Detaljer

Vurdering av eutrofieringssituasjonen i kystområder, med særlig fokus på Hardangerfjorden og Boknafjorden. Stein Fredriksen Universitetet i Oslo

Vurdering av eutrofieringssituasjonen i kystområder, med særlig fokus på Hardangerfjorden og Boknafjorden. Stein Fredriksen Universitetet i Oslo Vurdering av eutrofieringssituasjonen i kystområder, med særlig fokus på Hardangerfjorden og Boknafjorden Stein Fredriksen Universitetet i Oslo Ekspertgruppen Kjersti Sjøtun (Universitetet i Bergen) Hartvig

Detaljer

FORSLAG TIL AKTIVITETER

FORSLAG TIL AKTIVITETER FORSLAG TIL AKTIVITETER Når vi samler inn materiale, dvs. planter og dyr, fra ferskvann må vi oppbevare dem i det vannet vi henter dem fra, for eksempel i bøtter eller plastbakker. Skal etterarbeidet gjøres

Detaljer

Hva skjer med blinken (sjørøya) i Nord-Norge?

Hva skjer med blinken (sjørøya) i Nord-Norge? Hva skjer med blinken (sjørøya) i Nord-Norge? Langs Nord-Norges lange kyst munner det ut mer enn 400 vassdrag som har en slik størrelse at fisk kan vandre opp i dem for å overvintre eller gyte. Etter siste

Detaljer

Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen.

Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen. av Tonje Dyrdahl Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen. Fakta Vann er livsviktig for alle organismer. Til tross for det blirvassdragene

Detaljer

Vannmerkene. Instruktør- og foreldreveiledning. Norges Dykkeforbund 2008. Page 1 of 8

Vannmerkene. Instruktør- og foreldreveiledning. Norges Dykkeforbund 2008. Page 1 of 8 Vannmerkene Instruktør- og foreldreveiledning Norges Dykkeforbund 2008 1 Page 1 of 8 Biologi Bronse: Å kjenne igjen 15 arter fra hele faunen kan gjøres gjennom ulike aktiviteter. Å gå i fjæra og studere

Detaljer

Hamar Naturskole. prosjekt OPPDAG MJØSA RAPPORT

Hamar Naturskole. prosjekt OPPDAG MJØSA RAPPORT Hamar Naturskole prosjekt OPPDAG MJØSA 2010 RAPPORT OPPDAG MJØSA MED MS MILJØSA Ms Miljøsa, Naturskolen forskningsbåt, har vært i bruk på Mjøsa i 13 år. Vel 3400 skoleelever og andre besøkende fra fjern

Detaljer

Vurderinger av data fra tokt samlet inn i Førdefjorden, 3.-6. mars 2011.

Vurderinger av data fra tokt samlet inn i Førdefjorden, 3.-6. mars 2011. 1 Toktrapport/Havforskningsinstituttet/ISSN 1503-6294/Nr. 1 2011 Vurderinger av data fra tokt samlet inn i Førdefjorden, 3.-6. mars 2011. Terje van der Meeren 1 og Håkon Otterå 2 1 Havforskningsinstituttet,

Detaljer

Marin Overvåking Rogaland mai 2010 august 2011

Marin Overvåking Rogaland mai 2010 august 2011 Marin Overvåking Rogaland mai 2010 august 2011 Blue Planet AS, Måltidets Hus, PO Box 8034, NO-4068 STAVANGER Phone: +47 5187 4740, E-mail: eivind.helland@blueplanet.no www.blueplanet.no Enterprise No.:

Detaljer

Vurdering av helse- og miljøeffekter ved bruk av flubenzuroner ved avlusing av oppdrettsfisk

Vurdering av helse- og miljøeffekter ved bruk av flubenzuroner ved avlusing av oppdrettsfisk R A P P O R T F R A H A V F O R S K N I N G E N Nr. 4-2010 Vurdering av helse- og miljøeffekter ved bruk av flubenzuroner ved avlusing av oppdrettsfisk Ole Bent Samulesen og Arne Ervik www.imr.no VURDERING

Detaljer

Ocean Forest Project Et hav av muligheter. Annelise Leonczek

Ocean Forest Project Et hav av muligheter. Annelise Leonczek Ocean Forest Project Et hav av muligheter Annelise Leonczek Globale utfordringer Forurensning Fossil energi må erstattes med fornybar energi! Globale utfordringer Ekstreme værforhold Globale utfordringer

Detaljer

Kan opptak av atmosfærisk CO2 i Grønlandshavet redusere virkningen av "drivhuseffekten"?

Kan opptak av atmosfærisk CO2 i Grønlandshavet redusere virkningen av drivhuseffekten? Kan opptak av atmosfærisk CO2 i Grønlandshavet redusere virkningen av "drivhuseffekten"? Lisa Miller, Francisco Rey og Thomas Noji Karbondioksyd (CO 2 ) er en viktig kilde til alt liv i havet. Ved fotosyntese

Detaljer

Gruppemedlemmer: før dere begynner: Vannrett: Hva spiser laksen i oppdrett? Hva er en fellesbetegnelse for dyrene laksen spiser i ferskvann?

Gruppemedlemmer: før dere begynner: Vannrett: Hva spiser laksen i oppdrett? Hva er en fellesbetegnelse for dyrene laksen spiser i ferskvann? Gruppemedlemmer: før dere begynner: Nå skal dere ved hjelp av en robot løse noen av utfordringene dere har lært om før lunsj. Dere jobber sammen i par. Hver gruppe får en roboteske og en datamaskin Dette

Detaljer

RAPPORT FRA HAVFORSKNINGEN

RAPPORT FRA HAVFORSKNINGEN RAPPORT FRA HAVFORSKNINGEN Nr. 9-2011 Elevrapport: Marine dager ved Sandgotna ungdomsskole 6.-10. juni 2011 Juni 2011 www.imr.no MARINE DAGER 6.-10-mai 2011 fjæra i Håkonshella, Hordaland Med elever i

Detaljer

På leting etter elvemusling i Fersetvassdraget på Vega i Nordland

På leting etter elvemusling i Fersetvassdraget på Vega i Nordland Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Miljøvernavdelingen På leting etter elvemusling i Fersetvassdraget på Vega i Nordland (Margaritifera margaritifera) Fra nedre deler av Fersetvassdraget. Foto: Anton Rikstad

Detaljer

Er fremmedstoffer i villfisk en trussel for mattrygghet? - Resultater fra store overvåknings- og kartleggingsundersøkelser

Er fremmedstoffer i villfisk en trussel for mattrygghet? - Resultater fra store overvåknings- og kartleggingsundersøkelser Er fremmedstoffer i villfisk en trussel for mattrygghet? - Resultater fra store overvåknings- og kartleggingsundersøkelser Sylvia Frantzen Kåre Julshamn Bente Nilsen Arne Duinker Amund Måge I dag skal

Detaljer

Sjødeponi i Førdefjorden naturlige mineraler uten skadelige stoffer

Sjødeponi i Førdefjorden naturlige mineraler uten skadelige stoffer Sjødeponi i Førdefjorden naturlige mineraler uten skadelige stoffer Konsentrasjonen av partikler oppover i vannmassene og utover deponiområdet er så lave at det ikke har effekt på marint liv. NIVA rapport

Detaljer

I presentasjonen min, vil jeg diskutere hva vi kan lære av bunndyrundersøkelser. Jeg vil hevde at verdien av bunndyrene er basert på mangfoldet

I presentasjonen min, vil jeg diskutere hva vi kan lære av bunndyrundersøkelser. Jeg vil hevde at verdien av bunndyrene er basert på mangfoldet Jeg er forsker ved NINA og ferskvannsøkolog. Jeg jobber hovedsakelig med problemstillinger knyttet til biologisk mangfold og økologisk funksjon, spesielt når det gjelder bunndyr. Zlatko Petrin 1 I presentasjonen

Detaljer

FAGLIG INNLEVERING ALGESONERING LINJEANALYSE AV ALGER I FJÆRA, NINA LARSEN, student nr. 261469

FAGLIG INNLEVERING ALGESONERING LINJEANALYSE AV ALGER I FJÆRA, NINA LARSEN, student nr. 261469 FAGLIG INNLEVERING ALGESONERING LINJEANALYSE AV ALGER I FJÆRA, NINA LARSEN, student nr. 261469 Algesonering linjeanalyse av alger i fjæra på Gjælentunet, fredag 21.08.09., Nina Larsen Side 1 INNLEDNING

Detaljer

Høstbare arter i sjø bestandsutvikling Utdrag fra HI-rapport 2015 Marine naturforhold og naturverdier i Færder nasjonalpark

Høstbare arter i sjø bestandsutvikling Utdrag fra HI-rapport 2015 Marine naturforhold og naturverdier i Færder nasjonalpark Høstbare arter i sjø bestandsutvikling Utdrag fra HI-rapport 2015 Marine naturforhold og naturverdier i Færder nasjonalpark Havforskningsinstituttet gjennomfører årlig en høstundersøkelse hvor det fiskes

Detaljer

NOTAT 4. mars 2010. Norsk institutt for vannforskning (NIVA), Oslo

NOTAT 4. mars 2010. Norsk institutt for vannforskning (NIVA), Oslo NOTAT 4. mars 21 Til: Naustdal og Askvoll kommuner, ved Annlaug Kjelstad og Kjersti Sande Tveit Fra: Jarle Molvær, NIVA Kopi: Harald Sørby (KLIF) og Jan Aure (Havforskningsinstituttet) Sak: Nærmere vurdering

Detaljer

Kunnskapsbehov for god kystsoneforvaltning

Kunnskapsbehov for god kystsoneforvaltning Kunnskapsbehov for god kystsoneforvaltning Forvaltning av kystvann, Gardemoen 4.-5.-april Håkon Kryvi, Fylkesmannen i Hordaland 1 God kystvannforvaltning Vil oppfyllelse av Vannforskriftens krav sikre

Detaljer

Effekter av tarehøsting på fisk

Effekter av tarehøsting på fisk Effekter av tarehøsting på fisk Undersøkelser fra Flatanger i Nord- Trøndelag 212 Torjan Bodvin, Henning Steen, Frithjof Moy Havforskningsinstituttet Effekter av tarehøsting på fisk -Få studier kortvarige

Detaljer

PP-presentasjon 8. Planter. Nivå 2. Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen

PP-presentasjon 8. Planter. Nivå 2. Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen PP-presentasjon 8 Planter. Nivå 2. Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen Basiskunnskap 2013 1 stilk blad Rota holder planta fast og suger opp vann og næring fra jorda Stilken gjør at bladene kan strekke seg

Detaljer

Elvemuslingen i Leiravassdraget i Oppland 2006

Elvemuslingen i Leiravassdraget i Oppland 2006 Elvemuslingen i Leiravassdraget i Oppland 2006 Espen Lund Naturkompetanse Notat 2006-5 Forord For å oppdatere sin kunnskap om elvemusling i Leiravassdraget i Gran og Lunner, ga Fylkesmannen i Oppland,

Detaljer

Overvåking av kystvann og kobling mot andre prosesser. Anne Britt Storeng Direktoratet for Naturforvaltning

Overvåking av kystvann og kobling mot andre prosesser. Anne Britt Storeng Direktoratet for Naturforvaltning Overvåking av kystvann og kobling mot andre prosesser Anne Britt Storeng Direktoratet for Naturforvaltning FAKTA Norge har 89 581 Km 2 kystvann med 83 000 km strandlinje innen EUs vanndirektiv. 8 ganer

Detaljer

HØSTING FRA LAVERE TROFISKE NIVÅ. Dr. Nils Tokle

HØSTING FRA LAVERE TROFISKE NIVÅ. Dr. Nils Tokle HØSTING FRA LAVERE TROFISKE NIVÅ Dr. Nils Tokle Planktonic AS Etablert i 008 Aktiviteter; høsting av dyreplankton, prosessering og salg av start- og weaningfôr for arter i marin oppdrett. Ressurs makrodyreplankton

Detaljer

Bugårdsdammen Et vannprosjekt av Andreas Jahrn Helene Nøsterud Steinar Næss Veileder: Tore Nysæther

Bugårdsdammen Et vannprosjekt av Andreas Jahrn Helene Nøsterud Steinar Næss Veileder: Tore Nysæther Bugårdsdammen Et vannprosjekt av Andreas Jahrn Helene Nøsterud Steinar Næss Veileder: Tore Nysæther Utført av 2LAa ved Sandefjord V.G.S 2003 1 Innholdsfortegnelse 2 Side 1 Forside 2 Innholdsfortegnelse

Detaljer

OVERVÅKING AV VANNKVALITET I PURA

OVERVÅKING AV VANNKVALITET I PURA OVERVÅKING AV VANNKVALITET I PURA 2014 Overvåking av vannkvalitet er et virkemiddel for å oppnå bedre vann til glede for alle. Hva betyr dette for deg som bruker? folkehelse e rekreasjonsområder En frisk

Detaljer

NYTT AVLØPSREGELVERK RESIPIENTVURDERINGER OG OVERVÅKING

NYTT AVLØPSREGELVERK RESIPIENTVURDERINGER OG OVERVÅKING Kurs om avløpsregelverket 25. og 26. april 2006 Et samarbeid mellom SFT, NORVAR og Fylkesmannen Fylkesmannen i Telemark NYTT AVLØPSREGELVERK RESIPIENTVURDERINGER OG OVERVÅKING Basert på standardforedrag

Detaljer

Undring i fjæra Et liv på stranda for solelskende slappinger eller pansrede tøffinger?

Undring i fjæra Et liv på stranda for solelskende slappinger eller pansrede tøffinger? Lærerveiledning Passer for: Varighet: Undring i fjæra Et liv på stranda for solelskende slappinger eller pansrede tøffinger? 4. - 5. trinn 1 dag Undring i fjæra er et pedagogisk program utviklet av Statens

Detaljer

Hvordan lage fantastisk drikkevann. AquaZone. uten å bruke kjemikalier

Hvordan lage fantastisk drikkevann. AquaZone. uten å bruke kjemikalier Hvordan lage fantastisk drikkevann AquaZone uten å bruke kjemikalier RÅVANNET INNEHOLDER STADIG MER... Utvasking av skogbunnen og avrenning fra områder med økt bearbeiding av jorda har gitt økende farvetall

Detaljer

Forvaltningsplan for raudåte

Forvaltningsplan for raudåte Forvaltningsplan for raudåte Lise Langård FishTech, Ålesund 2015 Nordlys.no Raudåte Calanus finmarchicus, eller raudåte, er en sentral planktonorganisme i økosystemet Norskehavet. Raudåta overvintrer i

Detaljer

HAVFORSKNINGSINSTITUTTET I NORD

HAVFORSKNINGSINSTITUTTET I NORD HAVFORSKNINGSINSTITUTTET I NORD Lang erfaring i nord Flere tiår med forskning i nord Fiskebestandene og økosystemet i Barentshavet har hatt førsteprioritet for virksomheten ved Havforskningsinstituttet

Detaljer

Fiskesymposiet 2008. Stabile nitrogen og karbon-isotoper som hjelpemiddel til å avdekke fiskens ernæring og trofisk posisjon. Sigurd Rognerud, NIVA

Fiskesymposiet 2008. Stabile nitrogen og karbon-isotoper som hjelpemiddel til å avdekke fiskens ernæring og trofisk posisjon. Sigurd Rognerud, NIVA Fiskesymposiet 2008 Stabile nitrogen og karbon-isotoper som hjelpemiddel til å avdekke fiskens ernæring og trofisk posisjon Sigurd Rognerud, NIVA Stabile isotop analyser (SIA) - ny innsikt i økosystemers

Detaljer

er mest utbredt i lavlandet i Sør- Norge. Dunbjørk vokser landet. Den er svært og i våre nordligste fylker. Dvergbjørk er en, busk.

er mest utbredt i lavlandet i Sør- Norge. Dunbjørk vokser landet. Den er svært og i våre nordligste fylker. Dvergbjørk er en, busk. FYLL INN RIKTIG ORD BJØRK Det finnes arter bjørk i Norge. er mest utbredt i lavlandet i Sør- Norge. Dunbjørk vokser landet. Den er svært og i våre nordligste fylker. Dvergbjørk er en, busk. GRAN Gran er

Detaljer

Klimaendringer og konsekvenser for havbruk

Klimaendringer og konsekvenser for havbruk Programkonferansen HAVBRUK 2008, Norges Forskningsråd, Tromsø, 8. april 2008 Klimaendringer og konsekvenser for havbruk Ole Arve Misund ppm 380 CO 2 Mauna Loa, Hawaii 370 360 350 340 330 320 310 1956 1964

Detaljer

Vannforskriftens krav til overvåking og hva de andre sektorene gjør. Jon Lasse Bratli, Miljødirektoratet

Vannforskriftens krav til overvåking og hva de andre sektorene gjør. Jon Lasse Bratli, Miljødirektoratet Vannforskriftens krav til overvåking og hva de andre sektorene gjør Jon Lasse Bratli, Miljødirektoratet Forvaltning på vannets premisser, tåleevnen for dyr- og plantesamfunn bestemmer hvor mye påvirkning

Detaljer

Økosystemtjenester i Nordsjøen regulerende og støttende økosystemtjenester diskutert gjennom tre naturtyper

Økosystemtjenester i Nordsjøen regulerende og støttende økosystemtjenester diskutert gjennom tre naturtyper Økosystemtjenester i Nordsjøen regulerende og støttende økosystemtjenester diskutert gjennom tre naturtyper Notat fra NIVA til Klif 09.12.2011 revidert 11.01.2012 NIVAs fagpersoner på prosjektet: Trine

Detaljer

Klassifisering av miljøtilstand i kystvann

Klassifisering av miljøtilstand i kystvann Klassifisering av miljøtilstand i kystvann 28. mai 2013 1 STATUS for: TYPOLOGI Kystvann i Norge INDEKSER og regioner/vt Endelige resultater fra INTERKALIBRERINGSARBEIDET Forslag i ny veileder 2013 28.

Detaljer

Risikovurdering av havbruk med fokus på Rogaland. Vivian Husa Havforskningsinstituttet 3. November 2015

Risikovurdering av havbruk med fokus på Rogaland. Vivian Husa Havforskningsinstituttet 3. November 2015 Risikovurdering av havbruk med fokus på Rogaland Vivian Husa Havforskningsinstituttet 3. November 2015 Årlig risikovurdering siden 2011 Produksjon av laksefisk KAP. 4 RISIKOVURDERING AV LAKSELUS 2014

Detaljer

Klassehefte. Livet i fjæra. Oslofjordens Friluftsråd. Navn: Skole: Klasse: TLF 67554990 Epost: oslofjf@online.no www.oslofjorden.

Klassehefte. Livet i fjæra. Oslofjordens Friluftsråd. Navn: Skole: Klasse: TLF 67554990 Epost: oslofjf@online.no www.oslofjorden. Klassehefte Livet i fjæra Navn: Skole: Klasse: Oslofjordens Friluftsråd TLF 67554990 Epost: oslofjf@online.no www.oslofjorden.org Livet i fjæra 1. Muslinger: Muslinger er bløtdyr. Kroppen er dekket av

Detaljer

Rene Listerfjorder. Rene Listerfjorder presentasjon av miljøundersøkelse i Fedafjorden

Rene Listerfjorder. Rene Listerfjorder presentasjon av miljøundersøkelse i Fedafjorden Rene Listerfjorder et samarbeidsprosjekt om kartlegging og opprensking av forurenset sjøgrunn Rene Listerfjorder presentasjon av miljøundersøkelse i Fedafjorden 1. Innledning. Eramet Norway Kvinesdal AS,

Detaljer

Typologi. - Kystvann STATUS

Typologi. - Kystvann STATUS Typologi - Kystvann STATUS 10. februar 2012 1 TYPOLOGI Grunnleggende prinsipp innen vanndirektivet er teorien om at Fysiske og kjemiske (saltholdighet) faktorer setter rammen for hva slags biologisk liv

Detaljer

FORORD. Figur 1. Kart over Lygrepollen. Egersund 14.4.05. Kjell Valand

FORORD. Figur 1. Kart over Lygrepollen. Egersund 14.4.05. Kjell Valand Prosjektrapport om Lygrepollen laget av Kjell Valand Samfundets Skole 2004/2005 FORORD Jeg heter Kjell Valand og går i 9 klasse på Samfundets Skole som er en privatskole i Egersund. Lengre sør i byen Egersund

Detaljer

LEPPEFISK Radisson Blu Royal Garden Hotel 15. og 16. november 2010 Jan Erik Strøm www.rafisklaget.no

LEPPEFISK Radisson Blu Royal Garden Hotel 15. og 16. november 2010 Jan Erik Strøm www.rafisklaget.no LEPPEFISK Radisson Blu Royal Garden Hotel 15. og 16. november 2010 Jan Erik Strøm www.rafisklaget.no Tema Litt om Råfisklaget Våre tjenester (omsetning, oppgjør, kontroll) Omsetning av leppefisk labridae

Detaljer

Metodeutvikling for bruk av biota i risikovurdering av PFAS forurensede lokaliteter. Trine Eggen Bioforsk Miljøringen 2-3.

Metodeutvikling for bruk av biota i risikovurdering av PFAS forurensede lokaliteter. Trine Eggen Bioforsk Miljøringen 2-3. Metodeutvikling for bruk av biota i risikovurdering av PFAS forurensede lokaliteter Trine Eggen Bioforsk Miljøringen 2-3. juni 2015 Problemstilling I et risikovurderingsperspektiv er det et problem at

Detaljer

Marin forsøpling. Pål Inge Hals

Marin forsøpling. Pål Inge Hals Marin forsøpling Pål Inge Hals Samarbeidsprosjekt Vurdering av kunnskapsstatus Økologiske effekter Sosioøkonomiske effekter Omfanget av forsøpling i norske farvann Mikropartikler Kilder og transportveier

Detaljer

Miljøundersøkelse i Vollebukta i Hurum

Miljøundersøkelse i Vollebukta i Hurum NOTAT Miljøundersøkelse i Vollebukta i Hurum NIVA prosjekt nr: O-12212 j.nr. 1081/12, 18.6.2012 Forfattere: Sigurd Øxnevad og Marijana Brkljacic 1 Bakgrunn Fylkesmannen i Buskerud har pålagt Svelviksand

Detaljer

Vann som økosystem Hvorfor?

Vann som økosystem Hvorfor? Jonathan Colman, Vann som økosystem Hvorfor? Jonathan E. Colman Jonathan Colman, Økosystemer Hva er det som definerer et økosystem? Energi og næringskjede, diversitet/mangfold, økologiske interaksjoner,

Detaljer

Soneforvaltning som verktøy

Soneforvaltning som verktøy Soneforvaltning som verktøy Einar Dahl Havforskningsinstituttet Erfaringsseminar om Aktiv forvaltning, Strand hotell Fevik 6/1-2013 Soneforvaltning marine områder Områdebaserte tiltak: Noen områder gis

Detaljer

Miljøkonsekvenser av petroleumsvirksomhet i nordområdene. Erik Olsen, leder av forskningsprogram for olje og fisk

Miljøkonsekvenser av petroleumsvirksomhet i nordområdene. Erik Olsen, leder av forskningsprogram for olje og fisk Miljøkonsekvenser av petroleumsvirksomhet i nordområdene Erik Olsen, leder av forskningsprogram for olje og fisk A national institute INSTITUTE OF MARINE RESEARCH TROMSØ DEPARTMENT INSTITUTE OF MARINE

Detaljer

- Et frø vil alltid vokse oppover og mot lyset. Det har ingenting å si hvordan

- Et frø vil alltid vokse oppover og mot lyset. Det har ingenting å si hvordan "Hvem har rett?" - Gresshoppa og solsikken Om frøspiring 1 - Et frø vil alltid vokse oppover og mot lyset. Det har ingenting å si hvordan man planter det. (RETT) - Planter man frøet opp-ned vil roten vokse

Detaljer

Hvilke faktorer påvirker lusen sin spredning? Hvavet vi, hvavet vi ikke? Randi N Grøntvedt Prosjektleder for FHF sin koordinering av luseforskning

Hvilke faktorer påvirker lusen sin spredning? Hvavet vi, hvavet vi ikke? Randi N Grøntvedt Prosjektleder for FHF sin koordinering av luseforskning Hvilke faktorer påvirker lusen sin spredning? Hvavet vi, hvavet vi ikke? Randi N Grøntvedt Prosjektleder for FHF sin koordinering av luseforskning Lakselus har 10 utviklingsstadier Frittlevende, planktoniske

Detaljer