sopp og nyttevekster årgang 8 - nummer 4/2012 Medlemsblad for Norges sopp- og nyttevekstforbund

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "sopp og nyttevekster årgang 8 - nummer 4/2012 Medlemsblad for Norges sopp- og nyttevekstforbund"

Transkript

1 sopp og nyttevekster årgang 8 - nummer 4/2012 Medlemsblad for Norges sopp- og nyttevekstforbund

2 MEDLEMSFORENINGENE Aust-Agder sopp- og nyttevekstforening Leder: Gerd Bakke Adr.: Vestervn. 130, 4817 His E-post: Sopp- og nyttevekstforeningen, Buskerud Leder: Steinar Weseth Adr.: Stubberudvn. 208A, 3031 Drammen E-post: Eiker soppforening Leder: Berit Krømer Adr.: Smørgravv. 31, 3320 Vestfossen E-post: Elverum sopp- og nyttevekstforening Leder: Gry Handberg Adr.: Grindalsvn. 1, 2406 Elverum E-post: Follo sopp- og nyttevekstforening Bodil K. Pedersen Granheimlia 28, 1430 Ås E-post: Fredrikstad soppforening Leder: Thore Berg Adr.: Klevavn. 19A, 1719 Greåker E-post: Grenland Soppforening Kontakt: Birgitte Finne Høifødt Adr.: Tårnfjellveien 2, 3701 Skien E-post: Halden soppforening Leder: Ninni Christiansen Adr.: Lokes vei 6, 1782 Halden E-post: Haugaland sopp- og nyttevekstforening Leder: Gudrun Aksdal Hexeringen Soppforening Leder: Hans Myhre Adr.: Bergsmeierivn. 362, 2350 Nes på Hedmark Jærsoppen Leder: Ellen Tjørnhom Bøe Adr.: Kyllingstadv. 2D, 4317 Sandnes E-post: Kongsvinger Soppforening Leder: Arild Engen Larvik Soppforening Leder: Karen Johanne Nordskog Adr.: Ødegårdsvn. 6, 3261 Larvik E-post: Moss sopp- og nyttevekstforening Leder: Ole Konrad Kostøl Adr.: Refsnesalleen 79D, 1518 Moss Nyttevekstforeninga, Ålesund Leder: Kari Mette Tollås Veblungsnes Adr.: Furmyrvn. 13A, 6018 Ålesund Oslo og omland sopp- og nyttevekstforening Leder: Johs. Kolltveit Adr.: Kløfterhagen 93, 1067 Oslo Ringerike soppforening Kontakt: Gunvor Bollingmo Adr.: Steinsåstunet 1, 3530 Røyse E-post: Risken, Molde og omegn soppforening Leder: Magnar Husby Adr.: Velthauglia 27, 6440 Einesvågen Romerike sopp- og nyttevekstforening Leder: Mariann Prytz Sivertsen Adr.: Riddersvingen 26, 1900 Fetsund Salten Naturlag Leder: Beate Venaas Røkke Adr.: Pb 851, 8001 Bodø Soppforeningen i Bergen Leder: Magnhild Larsen Steinsoppen, Steinkjer og omegn sopp- og nyttevekstforening Leder: Ulla-Britt Bøe Adr.: Tranavn. 51, 7713 Steinkjer E-post: Sunnfjord Nyttevekstforening Leder: Harald Eriksen Adr.: Aarberg, 6973 Sande E-post: Telemark sopp- og nyttevekstforening Leder: Truls Ekeberg Adr.: Johan Badensv. 2, 3684 Notodden E-post: Tromsø soppforening Leder: Lasse Aleksandersen Trondheim sopp- og nyttevekstforening Sekretær: Hanne Edvardsen Adr.: Tunvn. 11B, 7058 Jakobsli E-post: Tønsberg soppforening Leder: Per Marstad Adr.: Postmannsvn. 7, 3122 Tønsberg E-post: Valdres sopp- og nyttevekstforening Kontakt: Tanaquil Enzensberger og Rob van Kruining Vefsn Nyttevekstforening Kontakt: Jonny Løe E-post: Vest-Agder sopp- og nyttevekstforening, Blomkålsoppen Leder: Hanne Katinka Hofgaard Adr.: Åsas vei 14, 4633 Kristiansand E-post: kristiansand.kommune.no 2 SN - 4/2012

3 november INNHOLD årgang 8 - nr. 4/2012 Utgiver Norges sopp- og nyttevekstforbund Frederik A. Dahls vei 20, 1432 Ås Telefon: Bankkonto: Org.nr.: Styret Terje Spolén Nilsen (leder), Johs. Bjørgo, Marthe Gjestland, Inger Kristoffersen, Åge Oterhals, Terje Christoffersen Varamedlemmer: Birgitte Finne Høifødt, Inger Lise Walter, Vigdis Kilavik Daglig leder Reidun Braathen Redaksjonskomité Øyvind Stensrud (redaktør) - Sofie Grøntvedt Railo - Navngitte fotografer har rettighetene til bildene sine i følge åndsverksloven. ISSN Trykk: Benjamin Sats & Trykk DA, Oslo Opplag: 4000 Muggen potet (potato mould). Foto: Heikki Leis. Fra kunstprosjektet Afterlife av Heikki Leis. Se mer på Redaksjonelle linjer... 4 Nytt fra forbundsstyret... 4 Nytt fra Forum for soppsakkyndige... 6 Notiser... 8 Tema: Kunst og håndverk Blomsterbinding fra naturens gartneri Catharina Norman/Sofie G. Railo...11 Afterlife muggen kunst Heikki Leis/Øyvind Stensrud Naturlig håndverk Sofie G. Railo Tematisk småsnacks Vi presenterer Geitmyra matkultursenter Innvandrere fra Syden som smaker... (II) Stephen Barstow Vintersopptreff Sopptur med tillaging av fangsten ute Anders K. Wollan/Håkon Mella Bokanmeldelse På sopptur i Transilvania Bjørn Frode Moen Oliver Smith 80 år Boletaria Årsindeks Barnesiden Internasjonale arrangementer Program for medlemsforeningene Sopp- og nyttevekstprat rundt latinen SN - 4/2012 3

4 Redaksjonelle linjer I skolen er kunst og håndverk et felles fag, og grensen mellom hva som er kunst og hva som er håndverk er ikke alltid åpenbar verken der eller ellers. Det kan også være en kunst å gjøre godt håndverk. I dette nummerets tema har vi noe som åpenbart er kunst og noe som åpenbart er håndverk. Hva som eventuelt både er kunst og håndverk får bli opp til leseren å bedømme lekkert er det uansett hvilken merkelapp man setter på det. Felles for både kunsten og håndverket vi presenterer er imidlertid at bruken av sopp eller nyttevekster er essensiell i en eller annen form. Underjordinger og andre grøssende okkultheter har til alle tider fascinert menneskeheten, og på sidene tar vi oss en liten om enn ikke bloddryppende tur under bakken i selveste Transilvania. I tillegg byr en av temaartiklene på bilder som kan fremstå som både grøssende, vakre, eller grøssende vakre, alt etter som hvordan man velger å se på dem for undertegnede har i alle fall velkjente grønnsaker aldri fremstått som mer okkulte fantasifostre. Mer matnyttig stoff har blitt etterlyst av leserne, og denne gangen har vi to solide artikler om temaet den ene med nyttevekst- og den andre med soppfokus. I vintermånedene er Nytt fra forbundsstyret Soppsesongen ble ikke helt som håpet og forventet. Den begynte bra noen steder, men det ble aldri det helt store. Riktignok var det rikelig med kantareller flere steder gjennom hele sesongen, men mange matsopper glimret med sitt fravær. Likevel ble det gjort funn av 407 sopparter under høstsopptreffet i Halden med over registreringer på Artsobservasjoner (www.artsobservasjoner.no). Likeledes ble det registrert 398 sopparter (totalt 460 arter inkl. lav, mose og karplanter) under soppkartleggingen i Sunnfjord med registreringer på Artsobservasjoner. Så det er alltid noe å finne for dem som er ute på sopptur! I høst ble det avholdt tre kurs i bruk av Artsobservasjoner rundt om i landet. Disse kursene er med på å øke aktiviteten i medlemsforeningene, samt kunnskapen om soppartene som finnes lokalt. Vi oppfordrer medlemsforeninger som ikke det riktignok begrenset hva som kan sankes, men som del av planleggingen av neste års turer og gourmetopplevelser, i liten så vel som i stor skala, er det mye inspirasjon å hente. En av forbundets største profiler fyller snart år. Vi har hatt som vane å bejuble sopp- og nyttevekstkyndige tungvektere i etterkant av den store dagen, men ettersom denne begivenheten faller så nær utgivelsen av dette nummeret følte vi det denne gang riktig å gjøre det i forkant. Redaksjonen henger seg på gratulantene med et stotrende felix dies natalis og så kan leseren ut ifra det kanskje regne seg frem til hvem jubilanten er. Da gjenstår det bare å ønske god lesning formodentlig vil alle finne noe de liker, selv om mange garantert ikke vil finne alt spennende nok til gledesutbrudd i fistel. Nr. 1/2013 er planlagt postlagt 14. februar. Stoff som ønskes tatt med må være redaksjonen i hende senest 7. januar allerede er i gang med soppkartlegging om å ta i bruk denne muligheten til å øke aktiviteten i sin forening, kanskje med egne kartleggingsturer eller med en egen kartleggingskomité. På Soppens dag ble det avholdt over 40 arrangementer rundt om i landet, og det synes vi er bra. En stor takk til alle som bidro til markeringen av denne dagen. Vi er også fornøyd med den økte aktiviteten på vårt diskusjonsforum, og vi ønsker å takke alle som bidrar med både innlegg og svar her. Vi oppfordrer samtidig alle de som ennå ikke har besøkt forumet om både å ta en titt og gjerne også bidra (http://forum.soppognyttevekster.no). En liten gladmelding til sist: Opptrappingen av momskompensasjon for frivillige organisasjoner i Norge er nå tilbake på sporet (se Det settes av 320 millioner kroner i friske penger på statsbudsjettet for Det betyr 950 millioner til momskompensasjon på statsbudsjettet totalt penger som skal fordeles på frivillige organisasjoner rundt om i landet. Dette kommer både NSNF og våre medlemsforeninger til gode. Terje Spolén Nilsen - 4 SN - 4/2012

5 NYHET! Johan Mattsson Johan Mattsson RÅTESOPP I BYGNINGER Denne boken er egnet for alle som kommer i kontakt med råtesoppskader Boken gir viktig informasjon og kunnskap om hvilke råtesoppskader som kan opptre i bygninger og hvorfor dette skjer. Den beskriver også hvordan man undersøker og vurderer skader, slik at de kan håndteres på en optimal måte. Boken er relevant for både huseiere, håndverkere, takstmenn, forvaltere og andre aktører som arbeider med vurdering og tiltak mot råtesoppskader. RÅTESOPP I BYGNINGER 350,- Forekomst, påvisning, vurdering og utbedring Dette er soppboken du mangler - over soppene du ikke ønsker å finne! Mer om boken og bestilling på Mycoteam gir nøytrale råd basert på biologisk fagkompetanse

6 S Nytt fra Forum for soppsakkyndige Referat og betraktninger fra Etterutdanningskurs i Halden I forbundets retningslinjer for Forum for soppsakkyndige står det at FSS-utvalget i samarbeid med medlemsforeningene skal sørge for at det arrangeres Etterutdanningskurs for soppsakkyndige. Retningslinjene ble vedtatt av styret i NSNF i 2011, og dette var det første kurset etter dette. De første etterutdanningskursene ble avholdt på 1970-tallet og fremover av Nyttevekstforeningen. Kurset (godkjent av Studieforbundet natur og miljø) er et 20 timers kurs og ble holdt over en helg og ofte i samarbeid med en lokal soppforening. Det var mange soppsakkyndige som ville delta på årets kurs, men det var på forhånd bestemt at det skulle være 30 deltakere. Disse plassene ble raskt fylt opp. På ventelisten sto det i tillegg ca 12 navn, men flere ga etter hvert opp å stå på denne. Som leder i utvalget har jeg mottatt mye og sterk kritikk for at bare 30 skulle få delta, men min vurdering er at det ikke kan være flere om deltakerne skal få maksimalt ut av undervisningen og tilfredsstillende veiledning av kursleder. En ny modell for Etterutdanningskurs Alle kjenner til hvor kort og hektisk soppsesongen er, ikke minst de soppsakkyndige. Det er derfor vanskelig for mange å avsette en helg til etterutdanning. Derfor ville FSS-utvalget prøve en ny modell for Etterutdanningskurset ved å legge det til Høstsopptreffet som er et populært arrangement hvor mange soppsakkyndige deltar. De 20 timene som kurset skal omfatte, skulle nå fordeles slik at programmet skulle være både rent etterutdanningskurs og høstsopptreff. Deltakere på etterutdanningskurset skulle kunne kombinere dette. Etterutdanningskurset startet torsdag 6. september Gro Gulden foreleser for interesserte deltakere på Etterutdanningskurs for soppsakkyndige i Halden september kl med forelesninger. Fredag var det ekskursjon og påfølgende bestemmelsesarbeid og gjennomgang av innsamlet materiale. Fredag ettermiddag skiftet våre deltakere hatt og deltok på Høstsopptreffet frem til og med lørdagens ekskursjon. I økten etter ekskursjonen var det igjen bestemmelsesarbeid og gjennomgang av innsamlet materiale samt forelesninger. Når dette arbeidet var over, deltok deltakerne igjen på Høstsopptreffet frem til og med søndagens ekskursjon. Planen var at etterutdanningskurset skulle ha en oppsummering etter søndagens ekskursjon i Mosse-distriktet, men da var mange av deltakerne forsvunnet til andre oppgaver (mange hadde soppkontroller de måtte betjene), så dette ble ikke gjennomført som planlagt. Jeg har bedt deltakerne om å sende meg en evaluering av kurset og opplegget; dette kommer jeg tilbake til. Kursets program Det var valgt tre slekter som tema for kurset: Risker, skogvokssopper og sjampinjonger. Dessuten skulle Normlisten 2012 og Retningslinjer for arbeid på soppkontrollen gjennomgås. Høstsopptreffets to foredrag inngikk også. Det ene var om Artsobservasjoner (www. artsobservasjoner.no) ved Inger Kristoffersen, og det andre om rørsopper ved Øyvind Weholt. Gro Gulden var kursleder og foreleste om risker og skogvokssopper. Hun hadde utarbeidet nøkler til de norske artene i slektene nyttige nøkler som deltakerne fikk prøve seg på. Dessverre var det mindre materiale enn ønskelig å arbeide med, særlig av skogvokssopper, mens det ble funnet langt flere riskearter. Engelskmannen Geoffrey Kibby har utarbeidet en synoptisk nøkkel for sjampinjonger som gjengis i heftet The genus Agaricus in Britain. Undertegnede refererte fra dette, og deltakerne fikk prøve nøkkelen på noen få sjampinjonger som var samlet inn. Imidlertid strandet også arbeidet med 6 SN - 4/2012

7 å bruke en slik nøkkel på at man i mange tilfeller må bruke mikroskopiske karakterer for å komme frem til resultatet og mikroskop hadde vi ikke tilgjengelig denne gang. Evaluering av Etterutdanningskurs 2012 Deltakerne gir uttrykk for at de er fornøyde med undervisningen på kurset, og de fleste sier at det er positivt at det legges til Høstsopptreffet ettersom de da sparer en helg (dette var også FSS-utvalgets intensjon). Noen går også så langt at de sier at de ikke vil kunne delta både på Etterutdanningskurs og Høstsopptreff samme år når det holdes på to steder reiseveien er ofte både lang og kostbar. De aller fleste sier at Etterutdanningskurset burde vært avsluttet før Høstsopptreffet begynte. Dette er den største innvendingen til kurset. Flere av deltagerne følte seg delt mellom to arrangementer de fikk ikke med seg Høstsopptreffet slik de har gjort det tidligere, men i invitasjonen til Etterutdanningskurset var det gjort tydelig oppmerksom på at deltakelse på Etterutdanningskurset ville føre til et litt annerledes Høstsopptreff. Flere kan tenke seg en modell hvor Etterutdanningskurset fortsatt er i samme uke som Høstsopptreffet, men blir avsluttet innen fredag ettermiddag. Da vil kurset begynne tidligere for å få oppfylt de 20 timene fra onsdag morgen til fredag ettermiddag er man villig til det? Etterutdanning av soppsakkyndige kan være så mangt fra et enkelt foredrag om en soppslekt, en ekskursjon med bestemmelse og gjennomgang av innsamlet materiale eller en studiesirkel da er det plass til mange, men dette er ikke Etterutdanningskurs. På et Etterutdanningskurs skal deltakerne arbeide med stoffet over sammenhengende 20 timer. For foredrag/studiesirkler må man finne andre betegnelser. Hvordan FSS-utvalget vil legge opp fremtidige Etterutdanningskurs vil utvalget komme tilbake til. FSS-utvalget takker styret i Halden Soppforening for godt samarbeid og for at de ga oss mulighet til å prøve ut en ny modell for Etterutdanningskurs for soppsakkyndige. Anna-Elise Torkelsen, leder FSS-utvalget - Populære håndlagde soppkurver Tre størrelser av sponkurv i kvistfri furu. Priser: kr 375,- kr 410,- kr 540,- SNEKKERBUA Verksgata 3, 1353 Bærums Verk. Tlf: E-post: Åpent: Man-Fre Lør Søn Urtekilden er et informasjons- og kompetansesenter for urtemedisin. Vi samler inn viltvoksende medisinplanter i norsk natur og selger tørkede urter, egenkomponerte urteblandinger og noen andre urtebaserte produkter. Urtekilden Christina og Rolv Hjelmstad Fagerhaug, 7340 Oppdal Tlf: Hjemmeside: - E-post: SN - 4/2012 7

8 Notiser Har du fått ny adresse? Har du flyttet eller fått ny mailadresse? Husk å melde fra til forbundet på e-post eller telefon (info på side 3). Høstsopptreffet i Halden Årets høstsopptreff er historie, og vi gratulerer foreningene Halden, Fredrikstad og Moss med vel overstått sådan. Hva som foregikk på treffet finner du informasjon om på sidene 4 og 6-7 i dette nummeret, foruten på haldensoppforening.com/hostsopptreff Brosjyre om giftig sopp på 13 språk Giftinformasjonen har laget en brosjyre på 13 språk med informasjon og bilder av giftige sopper. Les mer, og last ned brosjyren på Helseogsunnhet/Giftinformasjon/Sider/Soppbrosjyrepå-mange-spraak.aspx. Nyttevekstforeningen 110 år Det er et aldri så lite minijubileum i år, all den tid Nyttevekstforeningen ble startet for 110 år siden altså i Vi gratulerer og mimrer. Fungaen i Sunnfjord kartlagt I fem dager har rundt 30 medlemmer i Norges soppog nyttevekstforbund kartlagt soppene i Sunnfjord i forbindelse med det årlige fagkurset i soppkartlegging. En rekke lokaliteter i kommunene Førde, Naustdal, Gaular, Jølster ble besøkt, og rosinen i pølsa var et dagsbesøk til Svanøy i Flora. Kartlegginga ga gode resultater med over funn og flere funn av sjeldne og rødlista arter. Les mer på Nytt superdirektorat for miljø Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif) i Oslo og Direktoratet for naturforvaltning (DN) i Trondheim skal slås sammen, opplyser miljøvernminister Bård Vegar Solhjell. Les mer på Oppretter-nytt-superdirektorat-for-miljo html. Soppens dag Soppens dag 2012 ble markert over hele landet, med turer, utstillinger, leker for barn og soppkontroller. Det rapporteres om stor oppslutning mange steder og mange hadde lagt stor vekt på aktiviteter for barn. Les mer på www. soppognyttevekster.no/default. aspx?id=1646. Med bilde av Catharina Normans julekalender (foto: Anders Corneliussen) av skogens materialer vil redaksjonen ønske alle lesere en God Jul og et Godt Nytt År!" 8 SN - 4/2012

9 Gode boktilbud Sensuelle orkidéer Nå kr. 149 (kr.339) Norges fylkesblomster Nå kr. 98 (kr.198) Fuglesang - bok med fuglelyd BESTSELGER Boken har en integrert avspiller som gjør det mulig å høre fuglen som man ser og leser om.tekst og lyd med 150 av våre mest kjente fugler. Pris kr. 399 Feltutgave med over 1000 ulike planter plukket ut fra den store nordiske Vi anbefaler denne valg for dem med litt artskunnskap fra før. 320 sider Pris kr. 305 (anb. kr.349) Våre vanligste Fjellblomster Nå kr. 98 (kr.198) Ordretelefon sider Barnes egen potteplantebok Nå kr. 89 (kr.198) Boka har fargebilder og korte beskrivelser av mer enn 300 arter. Særlig vekt er lagt på lav i skog og kulturlandskap, og på arter som er spesielt viktige i forvaltningssammenheng. Pris kr. 395 Nordens vakreste urter, busker og trær, med underarter og varieteter. De enkelte arter er representert ved svært nøyaktige malte akvareller. 928 sider. Pris kr. 699 Frøautomater UV-stabilisert polykarbonat. Opticron Foldelupe Praktisk foldelupe med metallinnfatning i klassisk design. Høy optisk kvalitet med glass linser. Solide og populære til feltbruk for botaniske nærstudier. 6x18 Doublet kr x18 Doublet kr x18 Doublet kr x23 Doublet kr x23 Doublet kr. 282 Velegnet for solsikkefrø Flere frøuttak i solid metall Mange sitteplasser gir mindre kamp om føden Gjennomsiktig materiale, lett å vite når de må fylles Robuste med lang levetid Liten - 4 hull kr. 285 Med. - 6 hull kr. 335 Stor - 10 hull kr. 795 (Kan ta 1,75 kg frø) XL 12 hull kr. 895 (Kan ta 3,5 kg frø.) Stang til bakkemontering kr. 149 Fôrskål under kr. 149 I Natur og Fritid as satser vi målrettet for å kunne tilby godt feltutstyr og et stort utvalg av de beste oppslagsbøker til deg med spesiell interesse for dyr og planter. Vi har stort utvalg innen botanisk litteratur og annet solid feltutstyr for botanikere og feltfolk, slik som kikkerter, luper, naturfotoutstyr, GPS og kart. Dette utstyret finner du på nettsiden www. naturogfritid.no SN - 4/2012 Natur og Fritid AS, Fyrveien 6, 4563 Borhaug. e-post: 9

10 Med utgangspunkt i råmaterialer alle kan finne i skog og mark tryller Catharina Norman frem de lekreste dekorasjoner. Foto: Anders Corneliussen. Kunst og håndverk 10 SN - 4/2012

11 Catharina Norman byttet ut kontorjobben i skatteetaten med blomsterbinding og skogen og grøftekanten som arbeidsplass. Senere har hun riktignok dreid mer mot å sanke spiselige vekster i naturen for topprestauranter i Oslo, men i denne artikkelen lar hun oss høste av hemmelighetene som ligger bak håndverket hennes når hun lager små og større kunstverk av markblomster og naturmaterialer til livets minnerike begivenheter, for eksempel bryllup, gravferder og høytider. Blomsterbinding fra naturens gartneri Da oldemoren til barna hennes døde for noen år siden, begynte det som etter hvert skulle bli et helt nytt liv for Catharina. I stedet for å kjøpe en krans til begravelsen lagde svogeren hennes en grankrans. Catharina fikk lyst til å pynte den litt ekstra med multekart, einer, blåklokker, reinlav og lyng. Resultatet ble noe langt mer enn bare en personlig hilsen til barnas Olle. Først ble det et naturlig valg å velge naturprodukter til dekorasjonen ved neste korsvei i livet. Senere ble det som sagt et livsvalg. Brudebuketter, knapphullsblomster, borddekorasjoner, enkle bordvaser og bordkort. Kistedekorasjoner, kranser, skogbunndekorasjoner, bårebuketter, hilsningsbånd. Festoppsatser, julekalendere og julepynt. Alt dette er blant de tingene hun tryller frem basert på naturens egne vekster. Responsen på kreasjonene hennes har vært overveldende, og selv tror hun årsaken til folks reaksjoner er at vekstene minner oss om lykkelige stunder i barndommen. Vil du også fange litt av lykkefølelsen, får du noen tips her: SN - 4/2012 Naturmaterialer Oppsøk naturen og se hva den kan by på. La deg lokke ut i naturens eget gartneri, og fyll bøtter og spann med frodig, fargerik grøde. Hver sesong har sine variasjoner. Blomsterbinding trenger ikke bare inkludere blomster. Du kan også bruke greiner fra trær, granbar, lav, kjuker, kongler, nyper, mose, tang, kastanjer, frøhamser, steiner, gevirer, røtter og ikke minst never. Det eneste du ikke bør bruke er fredete arter. Behandling av materialene Lav, kjuker, mose, kastanjer, kongler med mer må tørke før lagring, ellers mugner de. Legg dem på aviser til lufttørking. Kjukene kan etterbehandles i stekeovnen på mellom C i mellom 5 min og 1 time for å bli kvitt eventuelle insekter. Blomster og grønt snittes med skarp blomsterkniv og settes straks i vann. Neverflekking bør skje etter at sevja har begynt å stige i treet i mai/juni, da er den enklest å flekke av. Lag et langt snitt i treets høyderetning og et kort snitt i hver ende med en kniv. Ikke skjær for dypt. Flekk av så store flak som CATHARINA NORMAN - SOFIE GRØNTVEDT RAILO - 11

12 praktisk mulig. Legg flakene i press under noe tungt, f.eks. planker. Flakene legges oppå hverandre med samme side ned. Vend stabelen en gang i døgnet i ca en uke. Flakene løftes opp ett og ett og legges over i den nye stabelen slik at fuktigheten slipper ut. Langvarig oppbevaring bør skje i et rom som ikke er for varmt eller tørt. OBS! Flekking av never krever tillatelse fra grunneier. Produkter En av Catharinas beste egenskaper er hennes evne til å understreke en bukett eller blomsterdekorasjons naturlige uttrykk ved å bruke naturmaterialer også til vaser, bukettholdere, bunndekke, greinkranser, bordkort, bånd osv. Bjørkenever kan brukes til vaser og kurver, bordkort, til- og fra-lapper eller som hilsningsbånd på en bårebukett. Tørre pinner kan veves med vikletråd (en myk type ståltråd som selges på spole, kan være ulakkert eller farget i for eksempel gull, sølv eller kobber) og brukes som potteskjuler eller rundt et glass som vase. Skjellene av store kongler kan stikkes inn i tørr oasis der du på forhånd har stukket ned reagensrør eller lignende som vannbeholdere. Skjær oasisen i den formen du ønsker. Skråkutt endene av kongleskjellene i en spiss. Dypp spissen i lim og press skjellene inn i oasisen. Begynn øverst og jobb deg nedover i en spiralform. Uønskede mellomrom kan tettes med noen mindre kongleskjell i etterkant. Er du av den mer minimalistiske typen, er kanskje Catharinas bjørnemosevase mer passende. Ta utgangspunkt i (eller lag selv) en liten sokkel av bly eller sement med en slank stake av ståltråd (flere slike har vært til salgs som pyntegjenstander eller bordkortholdere 12 SN - 4/2012

13 de siste årene). Fest syv tynne blomstertråder øverst på staken ved å surre dem godt fast rundt de øverste 3 cm av ståltråden. La blomstertrådene sprike ut i en kjegleform fra toppen. Start med rotenden av bjørnemosestilken, surr den rundt toppen av staken og vev etter hvert mellom blomstertrådene, fortsett med nye stilker til vasen er høy nok til å dekke et reagensglass. Spray lim på de øverste ringene av bjørnemosen for å hindre at de glir ned av blomstertrådene. Når røttene tørker, får du et transparent og enkelt uttrykk. Fyll reagensglasset med vann og en eller noen få blomster etter hva du har tilgang på. Når du først er i gang, kan du lage flere vaser og ha på lager som gaver eller en hilsen til vertinnen om du blir bedt i selskap. Vips har du unike vaser du kan benytte til ulike ville blomster, eller kanskje rognebær eller nyper avhengig av sesong? Kranser Nå som julen nærmer seg, er det også fint å kunne minne om at de avkappede grenene nederst på juletreet er fine å lage grankranser av, for eksempel til å pynte inngangsdøren med. Velg deg ut noen fyldige grener. Legg to grener delvis oppå hverandre og surr dem sammen med vikletråd. Fortsett å legge på nye grener som delvis overlapper de gamle og surr i vei. Bøy girlanderen i ring, legg endene over hverandre og surr godt fast. Klipp av tråden og fest den godt. Vikle en ekstra omgang med ny tråd som en ekstra sikkerhetsforanstaltning. Surr vikletråden så stramt at kransen holder formen. Stikk inn noen einerkvister i ytterkanten av kransen for å gi det naturlige preget. Plasser små blomsterbuketter i vannbeholdere med SN - 4/

14 gummilokk (slike som blomsterbutikkene bruker når du kjøper en langstilket rose), innimellom granbaret. I tillegg til blomster kan du også bruke andre naturmaterialer som kongler, røtter, lav eller kjuker. Kjuker og kongler må stiftes, det vil si at du stikker en blomstertråd (ståltråd) gjennom kjuken og bøyer den til, eller surrer den rundt kongla innimellom skjellene, sånn at du får to ben som kan stikkes inn i kransen. Denne kransen er fin å gi som vertinnegave i stedet for en blomsterbukett, eller som en siste hilsen ved en gravferd. Skogbunndekorasjon Naturmaterialene kan som du ser, brukes til livets små høydepunkter: piffe opp middagsbordet under en romantisk middag, ønske velkommen utenfor inngangsdøren, fungere som familiens julekalender, eller pynte peishyllen. Innledningsvis nevnte vi også de større arrangementene til livets store merkedager som bryllup, dåp og begravelser. Har du lyst til å lage en større dekorasjon til en slik anledning, kan du kanskje prøve deg på en skogbunndekorasjon. Du trenger en flat oasis med vanntett bunn og som er godt mettet med vann. Dekk oasisen med mose og stikk inn grønne grener av einer, gran, furu, løv, tyttebærlyng eller annet. Vær kreativ og sett sammen en komposisjon med ulike elementer som stein, røtter, rekved, kjuker osv. Eller hva med noen eksemplarer av favorittsoppen din? Stikk så inn blomster i den fuktige oasisen. Bruker du markblomster med lange stilker bør disse få rage over de som fra naturens side er lavere, slik at du får høyde og volum på dekorasjonen. Det er lov å prøve seg frem og heller ta vekk det du ikke blir fornøyd med. Mer personlige og vakre dekorasjoner enn de som er laget av det du har funnet selv ute på tur, og som er komponert av de vekstene som du er spesielt glad i, finnes ikke. Lykke til! Vil du ha mer inspirasjon eller flere gode tips kan du se etter Catharinas to bøker Vakre markblomster kranser, dekorasjoner, buketter og Vintervakkert. 14 SN - 4/2012

15 Slik kan overflaten på en kålrot bli til slutt! Den enes død, den andres brød, er det noe som heter. Mens de aller fleste ser liten nytte i døde grønnsaker, så tenker andre alternativt i dette tilfellet kunstnerisk. For hvilke bilder kan man ikke få av råtten mat?! For å få frem alle detaljene i maten, som er på sin siste reis, er det brukt et godt makroobjektiv med et i dette tilfellet høyst originalt resultat. De spektakulære bildene av rødbeter, poteter, neper, gresskar og mais i sitt siste stadium, overgrodde av sopp og befengt med en rik bakterieflora, kan fort gi assosiasjoner til skapninger og landskap hentet fra en science fiction-film med høy aldersgrense. Men hvordan kommer man på noe sånt? Jeg hadde En rødbete kan se svært skremmende ut! Mange er de som, for eksempel etter en ferie, har kommet hjem og gløttet på kjøleskapdøren med forferdelse. Etter litt tid i ensomhet har det nemlig skjedd saker og ting i det kalde mørket. Mange av matvarene har skiftet farge for ikke å snakke om konsistens. Grønnsaker med tidligere glatt overflate har plutselig fått sterk behåring. Den liflige duften av friske delikatesser er byttet ut med en motbydelig stank av lik og forråtnelse, og mens du svimmel holder seg fast i kjøleskapet knurrer en pelskledt Jarlsberg mot deg med flekkede tenner fra bakerste hylle. Et slikt scenario ender som regel med en velfylt søppelbøtte, men heldigvis tenker ikke alle likt Afterlife muggen kunst glemt noen poteter i en kjele, og da jeg undersøkte dem nærmere, så jeg at de hadde fått en interessant struktur. Muggangrepet var i gang, fargene var i full forandring, så det var slik alt startet, forteller den 38-årige kunstneren Heikki Leis fra Estland. Det var imidlertid en kunstnerisk idé med bismak, for ikke å si bilukt, Heikki hadde fått. Man skal ha sterk mage for å begi seg ut på et kunstprosjekt av denne typen, og opphavsmannen måtte mange ganger trekke pusten dypt mens han gjennomførte prosjektet. Jeg lurer på hva som var tanken bak prosjektet hva er egentlig budskapet? Mens jeg forsøkte å gjengi denne underlige verdenen begynte jeg å tenke SN - 4/2012 HEKKI LEIS (tekst og bilder) - ØYVIND STENSRUD (tekst) - 15

16 Med opprinnelse i rødbeter har vi fått en struktur som ser ut til å komme fra en annen verden. på livet etter døden og alt som følger med, forklarer Heikki. Jeg ønsket å vise at noe som folk til daglig synes er frastøtende, i dette tilfellet råtne grønnsaker, kan assosieres med noe vakkert og estetisk hvis det presenteres på den riktige måten. Og at motivene ser bedre ut en de lukter hersker det liten tvil om Å finne grønnsakene som gir de beste resultatene må jo være en både tidkrevende og illeluktende prosess?! Jo, Heikki er enig i det. Jeg måtte jo bare eksperimentere meg frem. Det tok mellom to uker og to måneder før maten begynte å råtne, og jeg brukte en rekke forskjellige grønnsaker. Noen virket gjennomgående å være best egnet, og mine favoritter er rødbete, potet, turnips, mais og gresskar. Med et solid antall grønnsaker, som fikk mugne og råtne slik tilfeldige sopp og bakterier ville det, så må jo mange av de ferdige modellene ha sett ganske så forskjellige ut. Var det så noen som overrasket eller på annen måte gjorde spesielt inntrykk? Både ja og nei, virker det som. Det som er så spennende med å arbeide med mugg og forråtnelse på denne måten er at du alltid blir overrasket, svarer Heikki og jeg kan gjerne tro ham på det. Når potetene ser slik ut er de modne. Bildene til Heikki har fått stor oppmerksomhet, og mange lurer selvfølgelig på om han bruker noen spesielle triks for å få frem motivene på den måten han gjør. Men, neida Når det først har grodd seg til er det ingen kunst å ta bilder. Men man må jobbe litt med lyssettingen før man knipser i vei. Og så tar jeg gjerne bilder i litt forskjellige stadier ettersom hvordan sopp- og bakterieangrepene utvikler seg og forandrer motivet. Fotoprosjekter som gjør bruk av mat i kunstnerisk øyemed er imidlertid ikke noe nytt, og slike dukker stadig opp. Men hvorfor velger man mat? Heikki virker ikke å ha noen veldig skarpe synspunkter på akkurat det, men poengterer at alt jo blir fotografert, så dermed er ikke mat noe unntak. Det viktige, legger han imidlertid til, er at man finner sin egen nisje og presenterer arbeidet på en måte som stikker seg ut fra den gemene hop. Og det kan jeg være med på at han har truffet blink med. Heikki har presentert bildene sine på en utstilling under tittelen Afterlife. Naturlig nok får man litt oppmerksomhet når man viser frem kunst som dette. Jeg lurer på hvordan folk reagerte når de så bildene hans 16 SN - 4/2012

17 første gang. Heikki kan fortelle at folk slett ikke rynket på nesa stort sett var folk positivt overrasket over at noe så motbydelig kan være så pent, forteller han. Det skal også nevnes at Afterlife-prosjektet selvfølgelig inneholder flere bilder enn de vi har mulighet for å vise frem i sopp og nyttevekster. Hvis du er interessert finner du flere av dem på Mykolog Katie Hodge fra Cornell University, som arbeider med en bok om sopp som bryter ned mat, ble invitert til å ta en kikk på kunsten. Hvis du vil se hennes kommentarer kan du klikke på de enkelte bildene på Avslutningsvis skal det nevnes at Heikki fremdeles arbeider med dette prosjektet, og i februar 2013 vil han holde en utstilling i Tallin. Hvis noen av leserne har kontakt med norske gallerier som kunne tenkes å være interesserte i å vise bildene, så er Heikki åpen for et samarbeid. Ta da kontakt på Vi ønsker ham lykke til videre med et usedvanlig spennende kunstprosjekt fra et sopp- og nyttevekstperspektiv! En kålrot som ikke er til å spøke med! SN - 4/

18 Det er ikke alltid så lett å vite om man skal kalle noe for et håndverk eller om det er kunst. Noen ganger er det rett og slett så bra at man nesten lurer på om det er magi. Sånn følte jeg det forleden da jeg tok turen til Ås og til Tore Kniv, eller Tore Hjermundrud som han egentlig heter. Tore forvandler nemlig rirkuler, også kalt kåter, til kunstverk, brukskunst, bruksgjenstander, dekorasjoner ja, det er jammen ikke godt å si hva man skal kalle det. Naturlig håndverk Med et kreativt øye for hvordan naturens skattkammer kan utnyttes evner Tore å se mulighetene i hver en kule og rot. Han kunne vise frem kopper, boller (fig. 1), fat og lamper (fig. 2) i alle mulige farger, størrelser og former. Men tro ikke at han begrenser seg til de tradisjonelle gjenstandene man er vant til at rirkulene blir brukt til. Tore kunne vise frem skapdører med håndtak laget av rirkuler, rødvinsglass, klokker, brevordner, pidestall, brødkurv, vedkurv og eggeglass. Eller hva sier du til en øljekk med rirkule håndtak? Innerst i lageret fikk jeg til og med øye på en døpefont. Mest stolt er han muligens likevel av skogfører-kjedet sitt med rirkuleperler på. Og han har veldig lyst til å lage et skap eller to med tiden. Rirkuler kan altså brukes til det meste, Tore selv advarte kun mot ett bruksområde: ikke la peanøttene ligge igjen i rirkulebollen av tyrived over natta. Peanøttene tar nemlig smak fra tyri. Ironisk nok er det likevel avkappet og restproduktene fra rirkule-hobbyen som har gitt han tilnavnet Tore Kniv. Fig. 1. Rirkuler kan for eksempel bli til flotte boller. Avkappet ble nemlig starten på tilleggshobbyen som knivmaker (fig. 3). Men mer om rirkuler og kniver senere, først må vi starte med begynnelsen og bli kjent med håndverkeren selv. Tore er et ekte friluftsmenneske som først begynte med orientering. Og det var under et orienteringsløp i 1982 at han bokstavelig talt snublet over ei kåte og en ny hobby. Faren hans hadde holdt på litt med dette tidligere, men nå tok Tore hobbyen til et nytt nivå. I tillegg er Tore glad i både å plukke sopp og bær, så det blir en del turer i skogene rundt omkring hvert år. Og det er jammen ikke godt å si på forhånd hva slags tur det blir. Skal han ut og lete etter kåter tar han gjerne med seg bærplukkeren i tilfelle. Og fangsten på en sopptur kan like gjerne bli noen rirkuler eller et stykke tyrirot. På omvisningen rundt i huset ble jeg raskt klar over at hver kåte hadde sitt turminne. Alle kulene var suvenirer med egne historier. En stor fin bolle kalte Tore for etåk, den var nemlig det motsatte av ei kåte, den var ikke hulet ut av Tore, men hadde vokst naturlig i den SOFIE GRØNTVEDT RAILO - 18

19 Fig. 2. Med litt kreativitet kan en kul på et tre ende opp som lampe. Fig. 3. Egenproduserte kniver viser at Tore ikke har fått tilnavnet sitt uten grunn. formen rundt en stein. En stabel av til sammen 7 fat viste seg å stamme fra en og samme kul fra Saltdalen. Det hadde nemlig gått forråtnelse mellom årringene, så da han skulle begynne arbeidet med uthulingen falt fatene ut som på en babushka-dukke. På akkurat samme måte ramler informasjonen ut av Tore. Om hvilke treslag som setter flere rirkuler enn andre og om de helst har kuler på røttene (svartor), greinene (gran) eller stammen, hvilke treslag som gir spesielle farger, og hvem som ikke mørkner, oksiderer, i møte med lyset (eik, gran). Han stopper heller ikke med de vanlige kåtene (som skyldes virus), men forteller om risknuter, kjerneved av heksekoster (som skyldes en sekksporesopp i slekten Taphrina), og at han har forsøkt å lage en bolle av kreftkjuke, men at denne dessverre ikke holder vann. Han viser frem ei grein av gran med mange flate, skjell-lignende treutvekster. Dette kalles kallus effekten, og er naturens svar på plaster. Grana dekker nemlig over skader i barken ved å produsere disse små utvekstene som legger seg over skaden. Kallus-utvekstene er fine å bruke som små skåler eller skjeer. Videre forteller han at han finner veldig mange kuler på gråor nordpå rundt Tromsø, og at han har spekulert på om dette kan henge sammen med større voksekraft på grunn av midnattssola, for han finner ikke tilsvarende her sørpå. Mens han snakker trekker han frem et langt slyngende tapasfat med flere skåler laget av lind. Han forteller at lind har fine former som skyldes at røttene ofte vokser i steinurer og andre litt vanskelige steder for andre trær, disse kalles gjerne steinlind. Bjørk derimot har ofte masse risknuter, og på disse skjuler det seg masse spennende pigger under barken (fig. 4), som på innsiden gir opphav til flotte tegninger i veden med fugleøyne -mønster (fig. 1). Morelltreet har kanskje de aller fineste fargene. Bjørkekåtene har ekstra mye liv i veden, og valbjørk er spesielt ettertraktet for sin uryddige ved i alle retninger, noe som gir nydelige striper. Furu har en gylden og fin farge og er spesielt lys på utsiden. Det samme er selje, og fargen på selje utvendig oksiderer ikke, men på innsiden blir den mørkere og mørkere i møte med lys og luft. Poppel og kirsebærtre mørkner mye (Tore lot derfor knivskaftene i kirsebær ligge ute i sola i hele sommer for å unngå at det skal bli så stor fargeforskjell på det som er over og under slira). Osp er knudrete SN - 4/

20 Fig. 4. Fra en piggete utvekst til en middelalderborg (dog ikke fra Tores hånd)! og har størst fargekontraster. Mest overraskende er kanskje tyri som kan se grå og værbitt ut på utsiden, men skjuler en nydelig rødfarge inni. Tore hadde også fått tak i noe Sibirsk ert som han har brukt til knivskaft. Sibirsk ert har gul ytterved, men mørk stripete kjerneved. Det finnes altså ingen grenser for hvor mye forskjellig naturen kan by på. Tore fortsetter med eik, ask, leddved, barlind, svartor, selje og fortsetter videre til mer eksotiske arter som oliventre (som han plutselig fant på trappa si en dag etter at noen hadde renovert et inngangsparti hos en større bedrift) og ibenholt (som han kjøper for småpenger på bruktbutikken til knivskaftene sine). Når han går tom for treslag er det likevel ikke slutt. For naturen har flere måter å variere på. Kjerneveden på heksekoster (som dessverre er ganske sjelden) har et ekstremt liv i veden som går alle veier, men den kan ha mye/store sorte felt/hull og er derfor ikke så egnet til for eksempel knivskaft. På surbjørk eller surbøk er det derimot de svarte stripene som skyldes hvitråtesopp under tørking/lagring som gjør veden enda mer spennende. Og på rogn som har vært angrepet av brunråtesopp kan man oppleve å finne brunt, Fig. 5. Enkelte kåter kan fremvise fantastisk fargespill. lysebrunt, grønt og hvitt i samme trestokken. Lykken for en trearbeider er selvsagt når man får et stykke flammebjørk (flammeveden har fibrer med jevnt bølget forløp som gir et flammende utseende. Denne veden forekommer for det meste hos hengebjørk og spesielt i nedre del av stammen under grov oppskrukket bark.) eller valbjørk (brunfargede tegninger i veden som i tverrsnittet danner V-form der spissen peker inn mot margen. Brunfargen har alle overganger fra mørk til lys brun og helt over til hvitfarget). For å fremheve det vakre spillet av farger og mønstre (fig. 5) lakkerer han ofte kåtene sine, selv om de kan behandles med olje eller bare være trehvite også. Knivskaftene beiser han som oftest i en litt mørkere tone for å få frem det samme. Eller han kobler sammen flere treslag for å skape mer liv. For den som enda ikke måtte være fornøyd med valgmulighetene naturmaterialene byr på, kan det nevnes at han også har kniver med innslag av horn fra elg og rådyr og hvaltenner(!). Det burde altså være noe å finne for enhver smak. Vel, nå vet vi altså hvilke muligheter vi har. Da gjenstår bare spørsmålet: Hvordan kan vi gjøre dette 20 SN - 4/2012

Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop.

Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop. Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop. Biotoper er avgrensede geografiske områder som gir muligheter

Detaljer

VIL DU ANNONSERE? KONTAKT PÅL KARLSEN (REDAKTØR) PAL@LOPTA.NO; +47 932 24 377

VIL DU ANNONSERE? KONTAKT PÅL KARLSEN (REDAKTØR) PAL@LOPTA.NO; +47 932 24 377 VIL DU ANNONSERE? KONTAKT PÅL KARLSEN (REDAKTØR) PAL@LOPTA.NO; +47 932 24 377 OM BLADET sopp og nyttevekster er medlemsbladet for Norges sopp- og nyttevekstforbund. Det inneholder fagartikler om arter

Detaljer

Historien om universets tilblivelse

Historien om universets tilblivelse Historien om universets tilblivelse i den første skoleuka fortalte vi historien om universets tilblivelse og for elevene i gruppe 1. Her er historien Verden ble skapt for lenge, lenge siden. Og det var

Detaljer

Kartleggingskurs, Haugaland sopp- og nyttevekstforening 1. 3. august 2014

Kartleggingskurs, Haugaland sopp- og nyttevekstforening 1. 3. august 2014 SABIMA kartleggingsnotat 8-2014 Kartleggingskurs, Haugaland sopp- og nyttevekstforening 1. 3. august 2014 Av Lishild S.J.Nesheim Foto: Gro Hetland Side 1 av 6 Kartleggingsnotat 8-2014 Kartleggingskurs,

Detaljer

4. hestehov 5. hvitveis 6. brennesle. 7. løvetann 8. blåklokke 9. rødkløver. 10. blåbær 11. markjordbær 12. multer

4. hestehov 5. hvitveis 6. brennesle. 7. løvetann 8. blåklokke 9. rødkløver. 10. blåbær 11. markjordbær 12. multer Planter. Del 1. 1. prestekrage 2. fluesopp 3. kantarell 4. hestehov 5. hvitveis 6. brennesle 7. løvetann 8. blåklokke 9. rødkløver 10. blåbær 11. markjordbær 12. multer Planter. Del 1. Nivå 1. Power Point-presentasjon

Detaljer

Skogens røtter og menneskets føtter

Skogens røtter og menneskets føtter Elevhefte Skogens røtter og menneskets føtter Del 1 Frøspiring og vekst NAVN: Skogens røtter og menneskets føtter Frøspiring og vekst Innhold Del 1 Frøspiring og vekst... 1 1. Alle trær har vært et lite

Detaljer

PETTER PADDE OG NEDBRYTERNE

PETTER PADDE OG NEDBRYTERNE PETTER PADDE OG NEDBRYTERNE Du trenger: Saks Lim Tykt printerpapir Kontaktpapir eller lamineringsmaskin og laminat Tynn, hvit hyssing Teip Blomsterpinner En boks med tørre bønner, eller tørre erter Du

Detaljer

Årsberetning for Norges sopp- og nyttevekstforbund 2012

Årsberetning for Norges sopp- og nyttevekstforbund 2012 Årsberetning for Norges sopp- og nyttevekstforbund 2012 Generelt om forbundet Norges sopp- og nyttevekstforbund (NSNF) er et forbund som organiserer i alt 30 medlemsforeninger. Valdres sopp- og nyttevekstforening

Detaljer

OKTOBER PÅ SIRKELEN TILBAKEBLIKK. Samling:

OKTOBER PÅ SIRKELEN TILBAKEBLIKK. Samling: OKTOBER PÅ SIRKELEN Da er høsten her for fullt. Vi snakker om hva som skjer på høsten, hva slags vær og hva slag klær trenger vi da. Hva skjer med trærne og hva finner vi skogen. Mye spennende og undres

Detaljer

I april har vi Vi startet april på samme måte som vi avsluttet forrige måned med å lage påskepynt. Mange av barna var veldig engasjerte i denne prosessen, og de gikk ivrig i gang med å lage forskjellig

Detaljer

Månedsbrev november I oktober måned Vi trener på å gjøre ting helt selv! Prosjekt ansiktet dit og mitt FN- dagen Prosjekt stopp

Månedsbrev november I oktober måned Vi trener på å gjøre ting helt selv! Prosjekt ansiktet dit og mitt FN- dagen Prosjekt stopp Månedsbrev november I oktober måned har vi kost oss masse med deilig vær av sol, og regn og rusk. Dette har vært flott for prosjekt høst for oss. Det har gjort at vi har fått deilige turer rundt tunevannet

Detaljer

Vinn flotte friluftspremier fra Helsport til deres barnehage!

Vinn flotte friluftspremier fra Helsport til deres barnehage! VEILEDNING TIL DE VOKSNE Hvorfor Naturvakt? Allemannsretten gir oss fantastiske muligheter (rettigheter) til å oppleve og bruke naturen omkring oss. Det er også få steder som egner seg så godt til lek,

Detaljer

Liv Mossige. Tyskland

Liv Mossige. Tyskland Liv Mossige Tyskland Ha langmodighet, o Herre, Med oss arme syndens børn! Gi oss tid og far med tål Før du tender vredens bål, Og når hele verden brenner, Rekk imot oss begge hender! (Salme 647, Landstad,

Detaljer

Arbeidsplan for Tyrihans mai 2014.

Arbeidsplan for Tyrihans mai 2014. Arbeidsplan for Tyrihans mai 2014. Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag 5 6 7 8 9 AKSJON VÅR RYDDING Tur dag DUGNAD I BARNEHAGEN Vi markerer at Aksel er 2 år! 12 13 14 15 16 Små Tur dag 19 20 21 Varm lunsj:

Detaljer

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman Du glemmer ikke, men noe klangløst tar bolig i deg. Roland Barthes Jeg ville kaste nøklene om jeg kunne, men jeg kommer alltid tilbake til de låste dørene for å åpne rom etter

Detaljer

Hvorfor er tennene hvite?

Hvorfor er tennene hvite? Hvorfor er tennene hvite? Innlevert av 7b Grålum skole ved Grålum barneskole (Sarpsborg, Østfold) Årets nysgjerrigper 2011 Tusen takk for støtte av tannlege team Hilde Aas som hjalp oss, vi har også fått

Detaljer

Uteskole i vårskogen bak Flå skole

Uteskole i vårskogen bak Flå skole Uteskole i vårskogen bak Flå skole Torsdag 9. april hadde 1. og 2. trinn ved Flå skole utedag i Emilskogen. På spørsmål om hva fotosyntesen betyr, kom følgende gode svar fra en av elevene: «Ja, vi puste

Detaljer

er mest utbredt i lavlandet i Sør- Norge. Dunbjørk vokser landet. Den er svært og i våre nordligste fylker. Dvergbjørk er en, busk.

er mest utbredt i lavlandet i Sør- Norge. Dunbjørk vokser landet. Den er svært og i våre nordligste fylker. Dvergbjørk er en, busk. FYLL INN RIKTIG ORD BJØRK Det finnes arter bjørk i Norge. er mest utbredt i lavlandet i Sør- Norge. Dunbjørk vokser landet. Den er svært og i våre nordligste fylker. Dvergbjørk er en, busk. GRAN Gran er

Detaljer

Høsttreff 4-6 september 2015.

Høsttreff 4-6 september 2015. Velkommen til NBCC avd. Hammerfest `s Høsttreff 4-6 september 2015. Det er en glede å ønske dere alle hjertelig velkommen til Høsttreffet på caravanplassen. Styret håper med dette å gjeninnføre denne tradisjonen

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SVERDET FEBRUAR 2012 Hei alle sammen Vi er på vei mot våren og vi gleder oss over at sola titter mer frem og at temperaturen stiger! Denne måneden har vi hatt karnevalsfeiring og

Detaljer

Enkel innføring i sopp og sopplukking. Godlia vinklubb Onsdag 12. september 2012

Enkel innføring i sopp og sopplukking. Godlia vinklubb Onsdag 12. september 2012 Enkel innføring i sopp og sopplukking Godlia vinklubb Onsdag 12. september 2012 Om sopp En av de største organismegruppene, ca. 1,5 mill. arter i hele verden (anslag) 100 000 kjente for vitenskapen Fleste

Detaljer

Uke Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag. 6. Røyskatt: Forming +middag. +middag 13. motorisk. +middag. musikk + middag.

Uke Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag. 6. Røyskatt: Forming +middag. +middag 13. motorisk. +middag. musikk + middag. Uke Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag 23 4. Forming Rev: Språk Even 4 år! (1.6) 24 11. Drama/ Rev: Kantina/ 5. Turdag Dådyr: Forming Ulv: Språk 12. Turdag Ulv: Kantina/ 6. Forming Rev: Språk 13. Drama/

Detaljer

Årsberetning for Norges sopp- og nyttevekstforbund 2011

Årsberetning for Norges sopp- og nyttevekstforbund 2011 Årsberetning for Norges sopp- og nyttevekstforbund 2011 Generelt om forbundet Norges sopp- og nyttevekstforbund (NSNF) er et forbund som organiserer i alt 30 medlemsforeninger, én medlemsforening mer enn

Detaljer

Arbeidsplan for Rødhette desember 2014

Arbeidsplan for Rødhette desember 2014 Arbeidsplan for Rødhette desember 2014 Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag 1 Adventsamling på avdeling kl 9.00 Med Ellen 3 9.00 med Marianne Kulturskole 3 år kl 10.15 4 år kl 11.00 8 9.00 med Marianne

Detaljer

PERIODEPLAN FOR OKTOBER OG NOVEMBER PÅ LOFTET 2012

PERIODEPLAN FOR OKTOBER OG NOVEMBER PÅ LOFTET 2012 PERIODEPLAN FOR OKTOBER OG NOVEMBER PÅ LOFTET 2012 HVA HAR LOFTEBARNA GJORT I AUGUST OG SEPTEMBER Vi startet tidlig med turer og fast ukeplan. Det å være på tur gir oss et godt samhold og en fin gruppeopplevelse,

Detaljer

Mat fra naturen Feltkurs i kroppsøving vg 1

Mat fra naturen Feltkurs i kroppsøving vg 1 Mat fra naturen vg 1 1 Læreplanmål Friluftsliv Mål for opplæringa er at eleven skal kunne praktisere friluftsliv med naturen som matkjelde Dagens program I dag skal vi lære å lage ulike båltyper, koke

Detaljer

APRIL MÅNEDSBREV. Barna synger ivrig på sanger om frosken og her er et vers som vi liker å høre på. Til verset har vi bilder på en flanellograftavle.

APRIL MÅNEDSBREV. Barna synger ivrig på sanger om frosken og her er et vers som vi liker å høre på. Til verset har vi bilder på en flanellograftavle. APRIL MÅNEDSBREV I MARS HAR VI: Torsdag 8. mars var det endelig karneval i Øyjorden barnehage. Det kom både prinsesser, ballerina, fotballspillere, ulike dyr og mange andre i barnehagen denne dagen. Vi

Detaljer

Periodeplan for Ekorn - februar og mars 2015.

Periodeplan for Ekorn - februar og mars 2015. Periodeplan for Ekorn - februar og mars 2015. Hva har vi gjort i desember? Juletrehogst Desember var en måned full av ulike aktiviteter og opplegg. Helt i starten av måneden dro vi på tur med reve og gaupebarna

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Mormor og de åtte ungene i skogen

Anne-Cath. Vestly. Mormor og de åtte ungene i skogen Anne-Cath. Vestly Mormor og de åtte ungene i skogen Morten oppdager litt for mye, han Hvis du kommer gjennom skogen en gang litt ovenfor den store byen og får øye på et grått hus som ligger på et lite

Detaljer

MØTEPROGRAM 2013/2014

MØTEPROGRAM 2013/2014 MØTEPROGRAM 2013/2014 TELEMARK BOTANISKE FORENING BLOMSTERMINNER I ØSTERLED OG SYLTETØYKVELD v/ Bård Haugsrud Mandag 21. oktober kl. 18.30 på Mule Varde Møteansvarlig: Trond Risdal Bård Haugsrud viser

Detaljer

Fotokurs på vakre Vega

Fotokurs på vakre Vega Fotokurs på vakre Vega 26. - 28. august 2016 Vel møtt til glade fotodager på Vega verdensarvens vakre øyrike på Helgelandskysten. Med flotte Vega Havhotell som base inviteres du herved til en innholdsrik

Detaljer

Tyrilin interiørbeis få fjellets vakre farger og lød - inne på hytta

Tyrilin interiørbeis få fjellets vakre farger og lød - inne på hytta tyrilin interiør farge- og produktguide Lysne gulnet treverk? Vi har løsningen! Tyrilin interiørbeis få fjellets vakre farger og lød - inne på hytta tyrilin.no Lød betyr preg, dybde og fargespill. Men

Detaljer

Tyrilin interiørbeis få fjellets vakre farger og lød - inne på hytta

Tyrilin interiørbeis få fjellets vakre farger og lød - inne på hytta tyrilin interiør farge- og produktguide Lysne gulnet treverk? Vi har løsningen! Tyrilin interiørbeis få fjellets vakre farger og lød - inne på hytta tyrilin.no Lød betyr preg, dybde og fargespill. Men

Detaljer

HØS. Høst inn fra hagen Aktiviteter sammen med barna Plommer i bøtter og spann Forbered deg til våren! Din lokale gartner

HØS. Høst inn fra hagen Aktiviteter sammen med barna Plommer i bøtter og spann Forbered deg til våren! Din lokale gartner HØS inspirasjon Høst inn fra hagen Aktiviteter sammen med barna Plommer i bøtter og spann Forbered deg til våren! Din lokale gartner TA FOR DEG AV HØSTEN Sett deg ned i en blåbærtue og spis deg mett og

Detaljer

PERIODEPLAN JUNI -12 BARNESTUEN

PERIODEPLAN JUNI -12 BARNESTUEN PERIODEPLAN JUNI -12 BARNESTUEN HVA HAR EKORNBARNA GJORT I APRIL OG MAI Våren er et tema vi har holdt på med både før og etter påske. Vi har sunget sanger om våren, og vi har gått på mange spennende oppdagelsesturer

Detaljer

Det kan med en gang sies at her strevde juryen veldig med å velge, først og fremst fordi det var mange veldig flotte bilder både i farge og i

Det kan med en gang sies at her strevde juryen veldig med å velge, først og fremst fordi det var mange veldig flotte bilder både i farge og i Vår 2014 Det kan med en gang sies at her strevde juryen veldig med å velge, først og fremst fordi det var mange veldig flotte bilder både i farge og i monokrom. Og det var også en del uenighet om hvilke

Detaljer

Bursdag i Antarktis Nybegynner Scratch PDF

Bursdag i Antarktis Nybegynner Scratch PDF Bursdag i Antarktis Nybegynner Scratch PDF Introduksjon Bursdag i Antarktis er en interaktiv animasjon som forteller historien om en liten katt som har gått seg bort på bursdagen sin. Heldigvis treffer

Detaljer

LEK OG LÆR MED LODIN LYNX

LEK OG LÆR MED LODIN LYNX ELEVHEFTE LEK OG LÆR MED LODIN LYNX NAVN: SKOLE: www.dntoslo.no Naturopplevelser for livet LODIN LYNX PÅ VILLE VEIER Langt inne i skogen sitter Lodin Lynx. Han er en ensom gaupeunge. Han har mistet mamma

Detaljer

Pedagogisk tilbakeblikk Sverdet November 2013

Pedagogisk tilbakeblikk Sverdet November 2013 Pedagogisk tilbakeblikk Sverdet November 2013 Hei, alle sammen. November var en veldig produktiv og fin måned. Vi fikk ommøblert på avdelingen på planleggingsdag, kjøpt inn nye leker og utstyr, og gjort

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK BRYNJÅ APRIL 2014 Hei alle sammen! Takk til alle som deltok på påskefrokosten. Både små og store setter stor pris på at dere tar dere tid til å spise sammen med oss. April har vært

Detaljer

Esker med min barndom i

Esker med min barndom i Esker med min barndom i En utstilling av tre kunsthåndverkere om tilnærminger til form. Introduksjon Noen skaper idé ut fra form, andre skaper form ut fra idé: Det finnes en lang rekke materialer å uttrykke

Detaljer

OPPSPENNING AV LERRET. tekst og foto An Doan Nguyen. Kunstnernes Eget Materialutsalg Brenneriveien 9 B 0182 Oslo tel. 23 32 69 40 www.kem.

OPPSPENNING AV LERRET. tekst og foto An Doan Nguyen. Kunstnernes Eget Materialutsalg Brenneriveien 9 B 0182 Oslo tel. 23 32 69 40 www.kem. OPPSPENNING AV LERRET tekst og foto An Doan Nguyen Kunstnernes Eget Materialutsalg Brenneriveien 9 B 0182 Oslo tel. 23 32 69 40 www.kem.no 1. Sørg for at utstyret er lett tilgjengelig. Oppspenningstang,

Detaljer

Ask barnehage Månedsbrev for Spiren April 2016

Ask barnehage Månedsbrev for Spiren April 2016 Ask barnehage Månedsbrev for Spiren April 2016 Et barn er laget av hundre. Barnet har hundre språk hundre hender hundre tanker hundre måter å tenke på å leke og å snakke på hundre alltid hundre måter å

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK. Sverdet - Juni 2014

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK. Sverdet - Juni 2014 PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK Sverdet - Juni 2014 Heisann! Sommerværet fortsatte i juni, og vi kunne tilbringe kjempemasse tid ute, og finne på masse kjekke aktiviteter som ofte faller ut resten av året på grunn

Detaljer

Kom mai, du skjønne milde Hipp hurra for lettere sko og klær.

Kom mai, du skjønne milde Hipp hurra for lettere sko og klær. Kom mai, du skjønne milde Hipp hurra for lettere sko og klær. Tilbakeblikk på april: Vips så var april over. Nok en 2 åring har vi fått på Harelabben. Denne gangen var det Maia vi feiret. Hun ville gjerne

Detaljer

Elektrisk tørkeapparat for mat IT008231

Elektrisk tørkeapparat for mat IT008231 Elektrisk tørkeapparat for mat IT008231 Viktige sikkerhetsanvisninger - Sørg for at spenningen på apparatet korresponderer med den i veggen din. - Ikke la barn bruke apparatet uten tilsyn. Hold apparatet

Detaljer

Fagområder: Kunst, kultur og kreativitet, Natur, miljø og teknikk, Nærmiljø og samfunn, Kropp, helse og bevegelse, Antall, rom og form.

Fagområder: Kunst, kultur og kreativitet, Natur, miljø og teknikk, Nærmiljø og samfunn, Kropp, helse og bevegelse, Antall, rom og form. Hei alle sammen Kom mai du skjønne milde. April er forbi, og det begynner å gå opp for oss hvor fort et år faktisk kan fyke forbi. Det føles ikke så lenge siden vi gjorde oss ferdig med bokprosjektet vårt

Detaljer

Arbeidsplan for Tyrihans oktober 2014.

Arbeidsplan for Tyrihans oktober 2014. Arbeidsplan for Tyrihans oktober 2014. Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag 1 2 3 Turdag Fiskepinner m/potet og grønnsaker 3-åringene på tur med Askeladden 6 7 HURRA FOR LYKKE MARIE 2 ÅR 8 Tortilla wraps

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK BRYNJÅ APRIL 2016 Hei alle sammen! Da er nok en fin måned på Brynjå over. Ukene i april har gått fort, for vi har gjort mye kjekt sammen! Vi har begynt med svømmeopplæring i Tastahallen,

Detaljer

Høsten Foreldresamtaler har tatt et godt i grep, uke? og vips er det blitt oktober

Høsten Foreldresamtaler har tatt et godt i grep, uke? og vips er det blitt oktober Dato er å merke seg: Elgjakta er i gang i Hole 05.10 - Ha med dag! 12.10 Vi markerer verdensdagen for psykisk helse 13.10- Aktivitetsdag for Røde fjær i Kleivhallen 23.10 Vi markerer FN dagen 30.10 - Planleggingsdag,

Detaljer

Periodeplan for revebarna februar og mars 2015.

Periodeplan for revebarna februar og mars 2015. Periodeplan for revebarna februar og mars 2015. Hva har vi gjort i desember og januar. Desember brukte vi på å forberede og å glede oss til jul. Hver dag trakk vi bilde av et barn som fikk henge opp bildet

Detaljer

Arbeidsplan for Rødhette desember 2015

Arbeidsplan for Rødhette desember 2015 Arbeidsplan for Rødhette desember 2015 Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag 30 november 1 9.00 Ellen Felles Adventsamling i Agora kl 11.00 2 9.00 Marianne R JULEVERKSTED Kl 10.00 3 9.00 Ellen PEPPERKAKE-

Detaljer

RHODODENDRONTURISME I TIROL Av Ole Jonny Larsen

RHODODENDRONTURISME I TIROL Av Ole Jonny Larsen RHODODENDRONTURISME I TIROL Av Ole Jonny Larsen Rhododendron ferrugineum på ca 2050 m i Stubeital, Tirol. Etter mange år med Syden-turer fant kona og jeg i år ut at vi ville gjøre noe annet i ferien. Valget

Detaljer

Himmeltidende. Mai 2014. Bursdager i Mai: 09.05 Vilde B. 5 år 11.05 Ingrid 4 år 28.05 Sara Emilie 4 år

Himmeltidende. Mai 2014. Bursdager i Mai: 09.05 Vilde B. 5 år 11.05 Ingrid 4 år 28.05 Sara Emilie 4 år Himmeltidende Mai 2014 Bursdager i Mai: 09.05 Vilde B. 5 år 11.05 Ingrid 4 år 28.05 Sara Emilie 4 år Nord-vest For en strålende Måned vi har hatt her på Nordvest. Værgudene har virkelig smilt til oss og

Detaljer

søndag 14 Drøm i farger UKE Line Evensen ga en sveitservilla fra 1882 et helt nytt liv. IDEER, IMPULSER OG INSPIRASJON, 9. APRIL 2006 Foto: Nina Ruud

søndag 14 Drøm i farger UKE Line Evensen ga en sveitservilla fra 1882 et helt nytt liv. IDEER, IMPULSER OG INSPIRASJON, 9. APRIL 2006 Foto: Nina Ruud søndag 14 IDEER, IMPULSER OG INSPIRASJON, 9. APRIL 2006 Foto: Nina Ruud UKE Drøm i farger Line Evensen ga en sveitservilla fra 1882 et helt nytt liv. påhjemmebane Sjefen: Jeg er mer opptatt av det estetiske

Detaljer

B Grammatikkoppgaver Gjør grammatikkoppgavene som du har fått på egne ark: om uregelmessige verb, om preposisjoner og om adjektivbøyning.

B Grammatikkoppgaver Gjør grammatikkoppgavene som du har fått på egne ark: om uregelmessige verb, om preposisjoner og om adjektivbøyning. OPPGAVER MELLOM SAMLINGENE i november og desember: Mellom samlingene på høgskolen skal du jobbe med noen oppgaver. Snakk med veilederen din om oppgavene og be om hjelp hvis du har spørsmål. 1. Kommunikasjon

Detaljer

Fiolen. Refleksjoner og noen tanker videre. Oktober 2014

Fiolen. Refleksjoner og noen tanker videre. Oktober 2014 Fiolen Refleksjoner og noen tanker videre. Oktober 2014 September har gitt oss mange flotte utedager med godt og varmt høstvær. Vi ser at barna trives med å være ute. Mange er svært glad i å sykle og det

Detaljer

Månedsbrev for september. Vi startet september med to bursdagsbarn, Eline som ble 2 år og Celina som ble 1 år. Hipp, hipp hurra for dem

Månedsbrev for september. Vi startet september med to bursdagsbarn, Eline som ble 2 år og Celina som ble 1 år. Hipp, hipp hurra for dem Månedsbrev for september. Vi startet september med to bursdagsbarn, Eline som ble 2 år og Celina som ble 1 år. Hipp, hipp hurra for dem Eventyr blir fortalt. De har fått krone på toppen, vi sang flere

Detaljer

Den lille røde høna. Folkeeventyr

Den lille røde høna. Folkeeventyr Side 1 av 5 Den lille røde høna Folkeeventyr Det var en gang en flittig liten rød høne. Hun bodde på en gård med en lat and, en lat katt og en lat gris. En dag da den lille røde høna gikk omkring og lette

Detaljer

Grønt Flaggprosjekt 2014-2015 Frøprosjekt

Grønt Flaggprosjekt 2014-2015 Frøprosjekt Grønt Flaggprosjekt 2014-2015 Frøprosjekt først så så vanne.så høste A Kort beskrivelse av prosjektet: Frøprosjektet har rikelig pirret barnas nysgjerrighet, skapt spennende rom for utforsking og læring

Detaljer

Fritidskurs: Geitmyra juniorkokk

Fritidskurs: Geitmyra juniorkokk Fritidskurs: Geitmyra juniorkokk Taco på norsk! Dette er første del i en kursrekke over fire kvelder om ulike matlagingsteknikker. Oppskriftene finner du også i oppskriftbasen vår. De andre kursene i rekken

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE OKTOBER 2011 Hei alle sammen! Nå står høsten for dør og mesteparten av bladene har falt av trærne og vi ser merkbare endringer i naturen bare i den siste tiden. Det er tid

Detaljer

ET ØYEBLIKKSINTERVJU MED OLE HENRIK KONGSVIK, DAGLIG LEDER OG GRÜNDER I OK FOTO. - Intervjuet (og [amatør]fotografert) av Ole Mads Sirks Vevle.

ET ØYEBLIKKSINTERVJU MED OLE HENRIK KONGSVIK, DAGLIG LEDER OG GRÜNDER I OK FOTO. - Intervjuet (og [amatør]fotografert) av Ole Mads Sirks Vevle. ET ØYEBLIKKSINTERVJU MED OLE HENRIK KONGSVIK, DAGLIG LEDER OG GRÜNDER I OK FOTO. - Intervjuet (og [amatør]fotografert) av Ole Mads Sirks Vevle. OM NAVNET «OK FOTO».., OK Foto. - Stemmer det. Husker du

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK BRYNJÅ NOVEMBER 2015 Hei alle sammen! Vi har hatt en flott november måned. Forskerne på Brynjå har fortsatt med prosjektet, og har stadig nye tanker og ideer. Vi har tilbragt tid

Detaljer

ET HAV AV MULIGHETER

ET HAV AV MULIGHETER ET HAV AV MULIGHETER meny Marinert laks à la Gastronomisk Institutt 500 g laksefilet Marinade 500 g sukker 490 g salt 1dl sake Pepperblanding 30 g sort helpepper 20 g hvit helpepper ristes i varm panne

Detaljer

Roald Dahl. Heksene. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl

Roald Dahl. Heksene. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl Roald Dahl Heksene Illustrert av Quentin Blake Oversatt av Tor Edvin Dahl Kapittel 1 Et forord om hekser I eventyrene har heksene alltid tåpelige, svarte hatter og svarte kapper og rir på kosteskaft. Men

Detaljer

MASKERADER BARNA S. Du Store Alpakka AS NR. 4. Basisplagg Vintage På Kistefos museet Romantisk og søtt

MASKERADER BARNA S. Du Store Alpakka AS NR. 4. Basisplagg Vintage På Kistefos museet Romantisk og søtt NR. 4 BARNA S MASKERADER Basisplagg Vintage På Kistefos museet Romantisk og søtt DESIGN NR. 1 Maren i lekkert rosa sett med lue, skjerf og vanter strikket i Mirasol og Faerytale. Alt pyntet med perler.

Detaljer

Gratulerer med 20 års jubileet Region Sør

Gratulerer med 20 års jubileet Region Sør Gratulerer med 20 års jubileet Region Sør «Det var en gang en som bygde en campingbil» Slik startet dette eventyret som i dag heter Norsk Bobilforening. Det er i år 30 år siden foreningen ble stiftet.

Detaljer

Velkommen til Åpen gård 26. april 2015. Vitaminfest! Aktivitetshefte Vi ønsker deg en festlig vitaminopplevelse! www.geitmyra.no

Velkommen til Åpen gård 26. april 2015. Vitaminfest! Aktivitetshefte Vi ønsker deg en festlig vitaminopplevelse! www.geitmyra.no Velkommen til Åpen gård 26. april 2015 Vitaminfest! Aktivitetshefte Vi ønsker deg en festlig vitaminopplevelse! www.geitmyra.no VELKOMMEN TIL GEITMYRA OG VELKOMMEN TILBAKE Geitmyra matkultursenter for

Detaljer

DA ROBERGTROLLET SKULLE BESØKE TROLLVAKKER

DA ROBERGTROLLET SKULLE BESØKE TROLLVAKKER DA ROBERGTROLLET SKULLE BESØKE TROLLVAKKER Det var en gang et troll som bodde i et fjell kalt Roberget. Lokalfolket kalte ham Robergtrollet. Robergtrollet var et staut og trivelig troll som var kjent for

Detaljer

Månedsbrev fra Revehiet Mai 2015

Månedsbrev fra Revehiet Mai 2015 Månedsbrev fra Revehiet Mai 2015 Viktige datoer i mai: 1. mai: Arbeiderenes dag, vi holder stengt. 4. mai: Vi ønsker Elisa velkommen til Revehiet! 6. mai: Fotografen kommer. 17. mai: Hurra for Norge! Vi

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SVERDET JANUAR 2013 Godt nytt år alle sammen I dette tilbakeblikket vil dere få et lite innblikk i hvordan desember var her på Sverdet og hva vi har gjort sammen i januar. Barna

Detaljer

NR 10 MASKERADER. Inspirasjon for skapende hender fra. Du Store Alpakka

NR 10 MASKERADER. Inspirasjon for skapende hender fra. Du Store Alpakka NR 10 MASKERADER Inspirasjon for skapende hender fra Du Store Alpakka 2 Design nr. 1 Et håndkle og to kluter strikket i vaffelstrikk med T ika som er laget av verdens fineste bomull, peruviansk pima. Design

Detaljer

Først var det for lite vann, og så var det for mye vann, slik at Gjedda fortsatt står på land. Men så fort det lar seg gjøre, skal den i bruk

Først var det for lite vann, og så var det for mye vann, slik at Gjedda fortsatt står på land. Men så fort det lar seg gjøre, skal den i bruk Månedsbrev Harelabben Juni 2013 Hva har vi gjort: Så skriver vi juni, og dette barnehageårets siste månedsbrev er klart! I mai skjer det Tilbakeblikk påmye mai:i barnehagen, og vi må jammen jobbe på, for

Detaljer

Fritidskurs: Geitmyra juniorkokk

Fritidskurs: Geitmyra juniorkokk Fritidskurs: Geitmyra juniorkokk Hot og godt! Dette er fjerde del i en kursrekke over fire kvelder om ulike matlagingsteknikker. Oppskriftene finner du også i oppskriftbasen vår. De andre kursene i rekken

Detaljer

Månedsbrev for desember - Bjørka

Månedsbrev for desember - Bjørka Månedsbrev for desember - Bjørka Så er november snart over og desember står for døren. Det kom ikke så mye snø som mange av oss hadde håpet på men vi har fått akt på akematter noen dager og til og med

Detaljer

MÅNEDSBREV OKTOBER Grana

MÅNEDSBREV OKTOBER Grana MÅNEDSBREV OKTOBER Grana Så står oktober for døren. Tiden flyr og vi er godt i gang med prosjekt og mye annet på Grana. Vi har delt barna i grupper på 5 når vi jobberi prosjekt, og vi ser at det fungerer

Detaljer

Om aviser Kjære Simon!

Om aviser Kjære Simon! t Om aviser Kjære Simon! Aftenposten Morgen - 15.11.2008 - Side: 18 - Seksjon: Simon - Del: 2 Mannen min og jeg sitter hver morgen med avisene og drøfter det som er oppe i tiden. Jeg har i mange år ment

Detaljer

Periodeplan for Ekorn desember 2014 og januar 2015.

Periodeplan for Ekorn desember 2014 og januar 2015. Periodeplan for Ekorn desember 2014 og januar 2015. Hva har vi gjort i oktober og november. Vi opplever at ekornbarna har blitt en fin gjeng som er trygge på hverandre, oss voksne og uteområdet i barnehagen.

Detaljer

30 leken. Sted å ha aktiviteten: I skog eller i alle fall et sted der man kan henge opp «poster». Årstid: Passer hele året.

30 leken. Sted å ha aktiviteten: I skog eller i alle fall et sted der man kan henge opp «poster». Årstid: Passer hele året. 30 leken Denne leken er hentet fra Idépermen «Læring i Friluft» som er utgitt av Friluftsrådenes landsforbund. Permen kan blant annet bestilles hos Oslofjordens Friluftsråd på www.oslofjorden.org Denne

Detaljer

~ 1 ~ Halvårsplan for Kælva våren 2015

~ 1 ~ Halvårsplan for Kælva våren 2015 ~ 1 ~ Halvårsplan for Kælva våren 2015 1 Halvårsplan våren 2015 Nordby Gardsbarnehage, Kælva Tema/gjøremål: Hva gjør vi: Rammeplanens fagområder og mål: Evaluering: Snø, is og vann -januar/februar- Vi

Detaljer

Samlepakker og salg Høst 2015

Samlepakker og salg Høst 2015 Samlepakker og salg Her er årets Isandi-salg på julepynt! Noe er samlepakker, og noe er enkeltprodukter. Samlepakkene er flotte å bruke dersom du for eksempel vil lage tablåer i et vindu, eller du ønsker

Detaljer

Norsk Irsksetterklubb. avdeling 3. Hedmark/ Oppland

Norsk Irsksetterklubb. avdeling 3. Hedmark/ Oppland Norsk Irsksetterklubb avdeling 3 Hedmark/ Oppland Leder n har ordet Vi er nå godt i gang med 2010 og vinterens jaktprøver er snart over. Her følger en liten oversikt over fjoråret. Generalforsamlingen

Detaljer

PERIODEPLAN FOR BAMSE APRIL, MAI OG

PERIODEPLAN FOR BAMSE APRIL, MAI OG PERIODEPLAN FOR BAMSE APRIL, MAI OG JUNI TILBAKEBLIKK: I januar og februar jobbet vi med fagområdet antall, rom og form. Vi brukte mattekassen som et pedagogisk verktøy når vi jobbet med dette. Vi hadde

Detaljer

Arbeidsplan for Rødhette april 2016

Arbeidsplan for Rødhette april 2016 Arbeidsplan for Rødhette april 2016 Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag 4 10-11 Samling 4 år: Torunn Samling 5 år: Ellen 6 fra kl 10 13 Nysgjerrigpergruppa: Turdag. 7 fra kl 10-13 8 Tur dag 5 10 11 Varmmat:

Detaljer

aktivitetshefte! Gratis

aktivitetshefte! Gratis den LilLe StyRkeprØven for deg som Vil bli st E r k o G s m a Rt! Gratis aktivitetshefte! Dette heftet tilhører: 1 den lille styrkeprøven I dette heftet gir vi inspirasjon og tips til leker og aktiviteter

Detaljer

SIRKELEN OKTOBER. Her er et tilbakeblikk på september på Sirkelen TILBAKEBLIKK TURGRUPPER:

SIRKELEN OKTOBER. Her er et tilbakeblikk på september på Sirkelen TILBAKEBLIKK TURGRUPPER: SIRKELEN OKTOBER Høsten er her. Vi undres over blader som faller fra trærne i flotte ulike farger. Været forandres og vi trenger litt mer klær. Naturen gir rom for et mangfold av opphevelser og aktiviteter

Detaljer

mystiske med ørkenen og det som finner sted der.

mystiske med ørkenen og det som finner sted der. DEN STORE FAMILIEN TIL DENNE LEKSJONEN Tyngdepunkt: Gud er med sitt folk (1. Mos. 12 15,24) Hellig historie Kjernepresentasjon Om materiellet Plassering: hyllene med hellig historie Elementer: ørkenboks

Detaljer

Månedsbrev fra Revehiet Mars 2013

Månedsbrev fra Revehiet Mars 2013 Månedsbrev fra Revehiet Mars 2013 Viktige datoer i mars: 6. mars: Akedag på Ringkollen 10. mars: Petter fyller 4 år! 12. mars: Barnehagedagen! Vi får også besøk av Hole Ungdomsskole som skal ha teater

Detaljer

I MARS HAR VI: Våren er her: Det er vår! Fuglene kvitrer og det er lyst lenger om ettermiddagen

I MARS HAR VI: Våren er her: Det er vår! Fuglene kvitrer og det er lyst lenger om ettermiddagen I MARS HAR VI: Våren er her: Det er vår! Fuglene kvitrer og det er lyst lenger om ettermiddagen Har dere sett våren? Vi har begynt å se små tegn på at våren er her! Både store og små syntes det er kjekt

Detaljer

Nasjonale prøver. Lesing 5. trinn Eksempeloppgave 3. Bokmål

Nasjonale prøver. Lesing 5. trinn Eksempeloppgave 3. Bokmål Nasjonale prøver Lesing 5. trinn Eksempeloppgave 3 okmål Lete etter mat Her er tre prosjekter som handler om hva små skapninger spiser, og hvordan de leter etter mat. Først må du finne ordentlige maur,

Detaljer

Månedsplan Røyskattroa

Månedsplan Røyskattroa Månedsplan Røyskattroa OKTOBER 2015 Man. Tir. Ons. Tor. Fre. 5. 6. 7. 8. 9. Vi feirer Jaroslav 3år! Språkgruppe Kulturskolen 10.45 Chillisuppe 12. 13. 14. GJENSYNSFEST Kl. 12-14 Lek og samspill 15. 16.

Detaljer

Prosjekt. Halvårs-rapport. til fordypning. Eva-Anita Thorsen 2MKA. 7.Januar, 2010

Prosjekt. Halvårs-rapport. til fordypning. Eva-Anita Thorsen 2MKA. 7.Januar, 2010 1 0 Prosjekt 7.Januar, 2010 til fordypning Eva-Anita Thorsen 2MKA Halvårs-rapport 0.1 innhold 2 INFO SIDE Innhold 2 Innledning 3 Hoveddel 4-8 Avslutning 9 Logg 10-12 Bakside 13 0.2 innledning 3 Innledning

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK. Sverdet oktober 2014

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK. Sverdet oktober 2014 PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK Sverdet oktober 2014 Heisann! November er også fløyet forbi, og plutselig så var desember og juletiden over oss igjen. Utrolig hvor fort det går. Vi har fått gjort masse spennende

Detaljer

En fordypning i performancekunstneren Kurt Johannessen - oppgaver i barnehage og omvisning i Bergen Kunsthall fra utstillingen BLU.

En fordypning i performancekunstneren Kurt Johannessen - oppgaver i barnehage og omvisning i Bergen Kunsthall fra utstillingen BLU. KURT JOHANNESSEN En fordypning i performancekunstneren Kurt Johannessen - oppgaver i barnehage og omvisning i Bergen Kunsthall fra utstillingen BLU. - Den Kulturelle Bæremeisen - Høsten 2010 - Mia Øquist

Detaljer

Høstens soppturer med tilbud om minikurs på tur

Høstens soppturer med tilbud om minikurs på tur Høstens soppturer med tilbud om minikurs på tur Lørdag 22. august: Austevoll Vi starter soppsesongen med en tur til Austevoll. Oppmøte på parkeringsplassen i bakken før fergeleiet på Krokeide kl. 09.15.

Detaljer

Månedsbrev fra Revehiet Mars 2015

Månedsbrev fra Revehiet Mars 2015 Månedsbrev fra Revehiet Mars 2015 Viktige datoer i mars: 10/3: Petter fyller 6 år!! 10/3: Barnehagedagen, tema er «Vi vil ut»! Vi feirer med natursti ute i skogen. 11/3: Ida fyller 4 år!! 24/3: Max fyller

Detaljer

Månedsbrev for Marikåpene september 2013

Månedsbrev for Marikåpene september 2013 Månedsbrev for Marikåpene september 2013 Jeg gir deg gaver, bugnende haver, epler og pærer og plommer i fleng, plukk kantareller, rips og moreller, gaver og grøde fra åker og eng. Oppsummering av august.

Detaljer

Bidrag til Hjernekraftprisen 2014

Bidrag til Hjernekraftprisen 2014 Bidrag til Hjernekraftprisen 2014 Anne Sverdrup-Thygeson og Tone Birkemoe, Institutt for Naturforvaltning, NMBU. Ås, 7. november 2014 Vi er insektforskere, og i forskergruppa vår ser vi på hvordan biller

Detaljer