sopp og nyttevekster årgang 8 - nummer 4/2012 Medlemsblad for Norges sopp- og nyttevekstforbund

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "sopp og nyttevekster årgang 8 - nummer 4/2012 Medlemsblad for Norges sopp- og nyttevekstforbund"

Transkript

1 sopp og nyttevekster årgang 8 - nummer 4/2012 Medlemsblad for Norges sopp- og nyttevekstforbund

2 MEDLEMSFORENINGENE Aust-Agder sopp- og nyttevekstforening Leder: Gerd Bakke Adr.: Vestervn. 130, 4817 His E-post: Sopp- og nyttevekstforeningen, Buskerud Leder: Steinar Weseth Adr.: Stubberudvn. 208A, 3031 Drammen E-post: Eiker soppforening Leder: Berit Krømer Adr.: Smørgravv. 31, 3320 Vestfossen E-post: Elverum sopp- og nyttevekstforening Leder: Gry Handberg Adr.: Grindalsvn. 1, 2406 Elverum E-post: Follo sopp- og nyttevekstforening Bodil K. Pedersen Granheimlia 28, 1430 Ås E-post: Fredrikstad soppforening Leder: Thore Berg Adr.: Klevavn. 19A, 1719 Greåker E-post: Grenland Soppforening Kontakt: Birgitte Finne Høifødt Adr.: Tårnfjellveien 2, 3701 Skien E-post: Halden soppforening Leder: Ninni Christiansen Adr.: Lokes vei 6, 1782 Halden E-post: Haugaland sopp- og nyttevekstforening Leder: Gudrun Aksdal Hexeringen Soppforening Leder: Hans Myhre Adr.: Bergsmeierivn. 362, 2350 Nes på Hedmark Jærsoppen Leder: Ellen Tjørnhom Bøe Adr.: Kyllingstadv. 2D, 4317 Sandnes E-post: Kongsvinger Soppforening Leder: Arild Engen Larvik Soppforening Leder: Karen Johanne Nordskog Adr.: Ødegårdsvn. 6, 3261 Larvik E-post: Moss sopp- og nyttevekstforening Leder: Ole Konrad Kostøl Adr.: Refsnesalleen 79D, 1518 Moss Nyttevekstforeninga, Ålesund Leder: Kari Mette Tollås Veblungsnes Adr.: Furmyrvn. 13A, 6018 Ålesund Oslo og omland sopp- og nyttevekstforening Leder: Johs. Kolltveit Adr.: Kløfterhagen 93, 1067 Oslo Ringerike soppforening Kontakt: Gunvor Bollingmo Adr.: Steinsåstunet 1, 3530 Røyse E-post: Risken, Molde og omegn soppforening Leder: Magnar Husby Adr.: Velthauglia 27, 6440 Einesvågen Romerike sopp- og nyttevekstforening Leder: Mariann Prytz Sivertsen Adr.: Riddersvingen 26, 1900 Fetsund Salten Naturlag Leder: Beate Venaas Røkke Adr.: Pb 851, 8001 Bodø Soppforeningen i Bergen Leder: Magnhild Larsen Steinsoppen, Steinkjer og omegn sopp- og nyttevekstforening Leder: Ulla-Britt Bøe Adr.: Tranavn. 51, 7713 Steinkjer E-post: Sunnfjord Nyttevekstforening Leder: Harald Eriksen Adr.: Aarberg, 6973 Sande E-post: Telemark sopp- og nyttevekstforening Leder: Truls Ekeberg Adr.: Johan Badensv. 2, 3684 Notodden E-post: Tromsø soppforening Leder: Lasse Aleksandersen Trondheim sopp- og nyttevekstforening Sekretær: Hanne Edvardsen Adr.: Tunvn. 11B, 7058 Jakobsli E-post: Tønsberg soppforening Leder: Per Marstad Adr.: Postmannsvn. 7, 3122 Tønsberg E-post: Valdres sopp- og nyttevekstforening Kontakt: Tanaquil Enzensberger og Rob van Kruining Vefsn Nyttevekstforening Kontakt: Jonny Løe E-post: Vest-Agder sopp- og nyttevekstforening, Blomkålsoppen Leder: Hanne Katinka Hofgaard Adr.: Åsas vei 14, 4633 Kristiansand E-post: kristiansand.kommune.no 2 SN - 4/2012

3 november INNHOLD årgang 8 - nr. 4/2012 Utgiver Norges sopp- og nyttevekstforbund Frederik A. Dahls vei 20, 1432 Ås Telefon: Bankkonto: Org.nr.: Styret Terje Spolén Nilsen (leder), Johs. Bjørgo, Marthe Gjestland, Inger Kristoffersen, Åge Oterhals, Terje Christoffersen Varamedlemmer: Birgitte Finne Høifødt, Inger Lise Walter, Vigdis Kilavik Daglig leder Reidun Braathen Redaksjonskomité Øyvind Stensrud (redaktør) - Sofie Grøntvedt Railo - Navngitte fotografer har rettighetene til bildene sine i følge åndsverksloven. ISSN Trykk: Benjamin Sats & Trykk DA, Oslo Opplag: 4000 Muggen potet (potato mould). Foto: Heikki Leis. Fra kunstprosjektet Afterlife av Heikki Leis. Se mer på Redaksjonelle linjer... 4 Nytt fra forbundsstyret... 4 Nytt fra Forum for soppsakkyndige... 6 Notiser... 8 Tema: Kunst og håndverk Blomsterbinding fra naturens gartneri Catharina Norman/Sofie G. Railo...11 Afterlife muggen kunst Heikki Leis/Øyvind Stensrud Naturlig håndverk Sofie G. Railo Tematisk småsnacks Vi presenterer Geitmyra matkultursenter Innvandrere fra Syden som smaker... (II) Stephen Barstow Vintersopptreff Sopptur med tillaging av fangsten ute Anders K. Wollan/Håkon Mella Bokanmeldelse På sopptur i Transilvania Bjørn Frode Moen Oliver Smith 80 år Boletaria Årsindeks Barnesiden Internasjonale arrangementer Program for medlemsforeningene Sopp- og nyttevekstprat rundt latinen SN - 4/2012 3

4 Redaksjonelle linjer I skolen er kunst og håndverk et felles fag, og grensen mellom hva som er kunst og hva som er håndverk er ikke alltid åpenbar verken der eller ellers. Det kan også være en kunst å gjøre godt håndverk. I dette nummerets tema har vi noe som åpenbart er kunst og noe som åpenbart er håndverk. Hva som eventuelt både er kunst og håndverk får bli opp til leseren å bedømme lekkert er det uansett hvilken merkelapp man setter på det. Felles for både kunsten og håndverket vi presenterer er imidlertid at bruken av sopp eller nyttevekster er essensiell i en eller annen form. Underjordinger og andre grøssende okkultheter har til alle tider fascinert menneskeheten, og på sidene tar vi oss en liten om enn ikke bloddryppende tur under bakken i selveste Transilvania. I tillegg byr en av temaartiklene på bilder som kan fremstå som både grøssende, vakre, eller grøssende vakre, alt etter som hvordan man velger å se på dem for undertegnede har i alle fall velkjente grønnsaker aldri fremstått som mer okkulte fantasifostre. Mer matnyttig stoff har blitt etterlyst av leserne, og denne gangen har vi to solide artikler om temaet den ene med nyttevekst- og den andre med soppfokus. I vintermånedene er Nytt fra forbundsstyret Soppsesongen ble ikke helt som håpet og forventet. Den begynte bra noen steder, men det ble aldri det helt store. Riktignok var det rikelig med kantareller flere steder gjennom hele sesongen, men mange matsopper glimret med sitt fravær. Likevel ble det gjort funn av 407 sopparter under høstsopptreffet i Halden med over registreringer på Artsobservasjoner (www.artsobservasjoner.no). Likeledes ble det registrert 398 sopparter (totalt 460 arter inkl. lav, mose og karplanter) under soppkartleggingen i Sunnfjord med registreringer på Artsobservasjoner. Så det er alltid noe å finne for dem som er ute på sopptur! I høst ble det avholdt tre kurs i bruk av Artsobservasjoner rundt om i landet. Disse kursene er med på å øke aktiviteten i medlemsforeningene, samt kunnskapen om soppartene som finnes lokalt. Vi oppfordrer medlemsforeninger som ikke det riktignok begrenset hva som kan sankes, men som del av planleggingen av neste års turer og gourmetopplevelser, i liten så vel som i stor skala, er det mye inspirasjon å hente. En av forbundets største profiler fyller snart år. Vi har hatt som vane å bejuble sopp- og nyttevekstkyndige tungvektere i etterkant av den store dagen, men ettersom denne begivenheten faller så nær utgivelsen av dette nummeret følte vi det denne gang riktig å gjøre det i forkant. Redaksjonen henger seg på gratulantene med et stotrende felix dies natalis og så kan leseren ut ifra det kanskje regne seg frem til hvem jubilanten er. Da gjenstår det bare å ønske god lesning formodentlig vil alle finne noe de liker, selv om mange garantert ikke vil finne alt spennende nok til gledesutbrudd i fistel. Nr. 1/2013 er planlagt postlagt 14. februar. Stoff som ønskes tatt med må være redaksjonen i hende senest 7. januar allerede er i gang med soppkartlegging om å ta i bruk denne muligheten til å øke aktiviteten i sin forening, kanskje med egne kartleggingsturer eller med en egen kartleggingskomité. På Soppens dag ble det avholdt over 40 arrangementer rundt om i landet, og det synes vi er bra. En stor takk til alle som bidro til markeringen av denne dagen. Vi er også fornøyd med den økte aktiviteten på vårt diskusjonsforum, og vi ønsker å takke alle som bidrar med både innlegg og svar her. Vi oppfordrer samtidig alle de som ennå ikke har besøkt forumet om både å ta en titt og gjerne også bidra (http://forum.soppognyttevekster.no). En liten gladmelding til sist: Opptrappingen av momskompensasjon for frivillige organisasjoner i Norge er nå tilbake på sporet (se Det settes av 320 millioner kroner i friske penger på statsbudsjettet for Det betyr 950 millioner til momskompensasjon på statsbudsjettet totalt penger som skal fordeles på frivillige organisasjoner rundt om i landet. Dette kommer både NSNF og våre medlemsforeninger til gode. Terje Spolén Nilsen - 4 SN - 4/2012

5 NYHET! Johan Mattsson Johan Mattsson RÅTESOPP I BYGNINGER Denne boken er egnet for alle som kommer i kontakt med råtesoppskader Boken gir viktig informasjon og kunnskap om hvilke råtesoppskader som kan opptre i bygninger og hvorfor dette skjer. Den beskriver også hvordan man undersøker og vurderer skader, slik at de kan håndteres på en optimal måte. Boken er relevant for både huseiere, håndverkere, takstmenn, forvaltere og andre aktører som arbeider med vurdering og tiltak mot råtesoppskader. RÅTESOPP I BYGNINGER 350,- Forekomst, påvisning, vurdering og utbedring Dette er soppboken du mangler - over soppene du ikke ønsker å finne! Mer om boken og bestilling på Mycoteam gir nøytrale råd basert på biologisk fagkompetanse

6 S Nytt fra Forum for soppsakkyndige Referat og betraktninger fra Etterutdanningskurs i Halden I forbundets retningslinjer for Forum for soppsakkyndige står det at FSS-utvalget i samarbeid med medlemsforeningene skal sørge for at det arrangeres Etterutdanningskurs for soppsakkyndige. Retningslinjene ble vedtatt av styret i NSNF i 2011, og dette var det første kurset etter dette. De første etterutdanningskursene ble avholdt på 1970-tallet og fremover av Nyttevekstforeningen. Kurset (godkjent av Studieforbundet natur og miljø) er et 20 timers kurs og ble holdt over en helg og ofte i samarbeid med en lokal soppforening. Det var mange soppsakkyndige som ville delta på årets kurs, men det var på forhånd bestemt at det skulle være 30 deltakere. Disse plassene ble raskt fylt opp. På ventelisten sto det i tillegg ca 12 navn, men flere ga etter hvert opp å stå på denne. Som leder i utvalget har jeg mottatt mye og sterk kritikk for at bare 30 skulle få delta, men min vurdering er at det ikke kan være flere om deltakerne skal få maksimalt ut av undervisningen og tilfredsstillende veiledning av kursleder. En ny modell for Etterutdanningskurs Alle kjenner til hvor kort og hektisk soppsesongen er, ikke minst de soppsakkyndige. Det er derfor vanskelig for mange å avsette en helg til etterutdanning. Derfor ville FSS-utvalget prøve en ny modell for Etterutdanningskurset ved å legge det til Høstsopptreffet som er et populært arrangement hvor mange soppsakkyndige deltar. De 20 timene som kurset skal omfatte, skulle nå fordeles slik at programmet skulle være både rent etterutdanningskurs og høstsopptreff. Deltakere på etterutdanningskurset skulle kunne kombinere dette. Etterutdanningskurset startet torsdag 6. september Gro Gulden foreleser for interesserte deltakere på Etterutdanningskurs for soppsakkyndige i Halden september kl med forelesninger. Fredag var det ekskursjon og påfølgende bestemmelsesarbeid og gjennomgang av innsamlet materiale. Fredag ettermiddag skiftet våre deltakere hatt og deltok på Høstsopptreffet frem til og med lørdagens ekskursjon. I økten etter ekskursjonen var det igjen bestemmelsesarbeid og gjennomgang av innsamlet materiale samt forelesninger. Når dette arbeidet var over, deltok deltakerne igjen på Høstsopptreffet frem til og med søndagens ekskursjon. Planen var at etterutdanningskurset skulle ha en oppsummering etter søndagens ekskursjon i Mosse-distriktet, men da var mange av deltakerne forsvunnet til andre oppgaver (mange hadde soppkontroller de måtte betjene), så dette ble ikke gjennomført som planlagt. Jeg har bedt deltakerne om å sende meg en evaluering av kurset og opplegget; dette kommer jeg tilbake til. Kursets program Det var valgt tre slekter som tema for kurset: Risker, skogvokssopper og sjampinjonger. Dessuten skulle Normlisten 2012 og Retningslinjer for arbeid på soppkontrollen gjennomgås. Høstsopptreffets to foredrag inngikk også. Det ene var om Artsobservasjoner (www. artsobservasjoner.no) ved Inger Kristoffersen, og det andre om rørsopper ved Øyvind Weholt. Gro Gulden var kursleder og foreleste om risker og skogvokssopper. Hun hadde utarbeidet nøkler til de norske artene i slektene nyttige nøkler som deltakerne fikk prøve seg på. Dessverre var det mindre materiale enn ønskelig å arbeide med, særlig av skogvokssopper, mens det ble funnet langt flere riskearter. Engelskmannen Geoffrey Kibby har utarbeidet en synoptisk nøkkel for sjampinjonger som gjengis i heftet The genus Agaricus in Britain. Undertegnede refererte fra dette, og deltakerne fikk prøve nøkkelen på noen få sjampinjonger som var samlet inn. Imidlertid strandet også arbeidet med 6 SN - 4/2012

7 å bruke en slik nøkkel på at man i mange tilfeller må bruke mikroskopiske karakterer for å komme frem til resultatet og mikroskop hadde vi ikke tilgjengelig denne gang. Evaluering av Etterutdanningskurs 2012 Deltakerne gir uttrykk for at de er fornøyde med undervisningen på kurset, og de fleste sier at det er positivt at det legges til Høstsopptreffet ettersom de da sparer en helg (dette var også FSS-utvalgets intensjon). Noen går også så langt at de sier at de ikke vil kunne delta både på Etterutdanningskurs og Høstsopptreff samme år når det holdes på to steder reiseveien er ofte både lang og kostbar. De aller fleste sier at Etterutdanningskurset burde vært avsluttet før Høstsopptreffet begynte. Dette er den største innvendingen til kurset. Flere av deltagerne følte seg delt mellom to arrangementer de fikk ikke med seg Høstsopptreffet slik de har gjort det tidligere, men i invitasjonen til Etterutdanningskurset var det gjort tydelig oppmerksom på at deltakelse på Etterutdanningskurset ville føre til et litt annerledes Høstsopptreff. Flere kan tenke seg en modell hvor Etterutdanningskurset fortsatt er i samme uke som Høstsopptreffet, men blir avsluttet innen fredag ettermiddag. Da vil kurset begynne tidligere for å få oppfylt de 20 timene fra onsdag morgen til fredag ettermiddag er man villig til det? Etterutdanning av soppsakkyndige kan være så mangt fra et enkelt foredrag om en soppslekt, en ekskursjon med bestemmelse og gjennomgang av innsamlet materiale eller en studiesirkel da er det plass til mange, men dette er ikke Etterutdanningskurs. På et Etterutdanningskurs skal deltakerne arbeide med stoffet over sammenhengende 20 timer. For foredrag/studiesirkler må man finne andre betegnelser. Hvordan FSS-utvalget vil legge opp fremtidige Etterutdanningskurs vil utvalget komme tilbake til. FSS-utvalget takker styret i Halden Soppforening for godt samarbeid og for at de ga oss mulighet til å prøve ut en ny modell for Etterutdanningskurs for soppsakkyndige. Anna-Elise Torkelsen, leder FSS-utvalget - Populære håndlagde soppkurver Tre størrelser av sponkurv i kvistfri furu. Priser: kr 375,- kr 410,- kr 540,- SNEKKERBUA Verksgata 3, 1353 Bærums Verk. Tlf: E-post: Åpent: Man-Fre Lør Søn Urtekilden er et informasjons- og kompetansesenter for urtemedisin. Vi samler inn viltvoksende medisinplanter i norsk natur og selger tørkede urter, egenkomponerte urteblandinger og noen andre urtebaserte produkter. Urtekilden Christina og Rolv Hjelmstad Fagerhaug, 7340 Oppdal Tlf: Hjemmeside: - E-post: SN - 4/2012 7

8 Notiser Har du fått ny adresse? Har du flyttet eller fått ny mailadresse? Husk å melde fra til forbundet på e-post eller telefon (info på side 3). Høstsopptreffet i Halden Årets høstsopptreff er historie, og vi gratulerer foreningene Halden, Fredrikstad og Moss med vel overstått sådan. Hva som foregikk på treffet finner du informasjon om på sidene 4 og 6-7 i dette nummeret, foruten på haldensoppforening.com/hostsopptreff Brosjyre om giftig sopp på 13 språk Giftinformasjonen har laget en brosjyre på 13 språk med informasjon og bilder av giftige sopper. Les mer, og last ned brosjyren på Helseogsunnhet/Giftinformasjon/Sider/Soppbrosjyrepå-mange-spraak.aspx. Nyttevekstforeningen 110 år Det er et aldri så lite minijubileum i år, all den tid Nyttevekstforeningen ble startet for 110 år siden altså i Vi gratulerer og mimrer. Fungaen i Sunnfjord kartlagt I fem dager har rundt 30 medlemmer i Norges soppog nyttevekstforbund kartlagt soppene i Sunnfjord i forbindelse med det årlige fagkurset i soppkartlegging. En rekke lokaliteter i kommunene Førde, Naustdal, Gaular, Jølster ble besøkt, og rosinen i pølsa var et dagsbesøk til Svanøy i Flora. Kartlegginga ga gode resultater med over funn og flere funn av sjeldne og rødlista arter. Les mer på Nytt superdirektorat for miljø Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif) i Oslo og Direktoratet for naturforvaltning (DN) i Trondheim skal slås sammen, opplyser miljøvernminister Bård Vegar Solhjell. Les mer på Oppretter-nytt-superdirektorat-for-miljo html. Soppens dag Soppens dag 2012 ble markert over hele landet, med turer, utstillinger, leker for barn og soppkontroller. Det rapporteres om stor oppslutning mange steder og mange hadde lagt stor vekt på aktiviteter for barn. Les mer på www. soppognyttevekster.no/default. aspx?id=1646. Med bilde av Catharina Normans julekalender (foto: Anders Corneliussen) av skogens materialer vil redaksjonen ønske alle lesere en God Jul og et Godt Nytt År!" 8 SN - 4/2012

9 Gode boktilbud Sensuelle orkidéer Nå kr. 149 (kr.339) Norges fylkesblomster Nå kr. 98 (kr.198) Fuglesang - bok med fuglelyd BESTSELGER Boken har en integrert avspiller som gjør det mulig å høre fuglen som man ser og leser om.tekst og lyd med 150 av våre mest kjente fugler. Pris kr. 399 Feltutgave med over 1000 ulike planter plukket ut fra den store nordiske Vi anbefaler denne valg for dem med litt artskunnskap fra før. 320 sider Pris kr. 305 (anb. kr.349) Våre vanligste Fjellblomster Nå kr. 98 (kr.198) Ordretelefon sider Barnes egen potteplantebok Nå kr. 89 (kr.198) Boka har fargebilder og korte beskrivelser av mer enn 300 arter. Særlig vekt er lagt på lav i skog og kulturlandskap, og på arter som er spesielt viktige i forvaltningssammenheng. Pris kr. 395 Nordens vakreste urter, busker og trær, med underarter og varieteter. De enkelte arter er representert ved svært nøyaktige malte akvareller. 928 sider. Pris kr. 699 Frøautomater UV-stabilisert polykarbonat. Opticron Foldelupe Praktisk foldelupe med metallinnfatning i klassisk design. Høy optisk kvalitet med glass linser. Solide og populære til feltbruk for botaniske nærstudier. 6x18 Doublet kr x18 Doublet kr x18 Doublet kr x23 Doublet kr x23 Doublet kr. 282 Velegnet for solsikkefrø Flere frøuttak i solid metall Mange sitteplasser gir mindre kamp om føden Gjennomsiktig materiale, lett å vite når de må fylles Robuste med lang levetid Liten - 4 hull kr. 285 Med. - 6 hull kr. 335 Stor - 10 hull kr. 795 (Kan ta 1,75 kg frø) XL 12 hull kr. 895 (Kan ta 3,5 kg frø.) Stang til bakkemontering kr. 149 Fôrskål under kr. 149 I Natur og Fritid as satser vi målrettet for å kunne tilby godt feltutstyr og et stort utvalg av de beste oppslagsbøker til deg med spesiell interesse for dyr og planter. Vi har stort utvalg innen botanisk litteratur og annet solid feltutstyr for botanikere og feltfolk, slik som kikkerter, luper, naturfotoutstyr, GPS og kart. Dette utstyret finner du på nettsiden www. naturogfritid.no SN - 4/2012 Natur og Fritid AS, Fyrveien 6, 4563 Borhaug. e-post: 9

10 Med utgangspunkt i råmaterialer alle kan finne i skog og mark tryller Catharina Norman frem de lekreste dekorasjoner. Foto: Anders Corneliussen. Kunst og håndverk 10 SN - 4/2012

11 Catharina Norman byttet ut kontorjobben i skatteetaten med blomsterbinding og skogen og grøftekanten som arbeidsplass. Senere har hun riktignok dreid mer mot å sanke spiselige vekster i naturen for topprestauranter i Oslo, men i denne artikkelen lar hun oss høste av hemmelighetene som ligger bak håndverket hennes når hun lager små og større kunstverk av markblomster og naturmaterialer til livets minnerike begivenheter, for eksempel bryllup, gravferder og høytider. Blomsterbinding fra naturens gartneri Da oldemoren til barna hennes døde for noen år siden, begynte det som etter hvert skulle bli et helt nytt liv for Catharina. I stedet for å kjøpe en krans til begravelsen lagde svogeren hennes en grankrans. Catharina fikk lyst til å pynte den litt ekstra med multekart, einer, blåklokker, reinlav og lyng. Resultatet ble noe langt mer enn bare en personlig hilsen til barnas Olle. Først ble det et naturlig valg å velge naturprodukter til dekorasjonen ved neste korsvei i livet. Senere ble det som sagt et livsvalg. Brudebuketter, knapphullsblomster, borddekorasjoner, enkle bordvaser og bordkort. Kistedekorasjoner, kranser, skogbunndekorasjoner, bårebuketter, hilsningsbånd. Festoppsatser, julekalendere og julepynt. Alt dette er blant de tingene hun tryller frem basert på naturens egne vekster. Responsen på kreasjonene hennes har vært overveldende, og selv tror hun årsaken til folks reaksjoner er at vekstene minner oss om lykkelige stunder i barndommen. Vil du også fange litt av lykkefølelsen, får du noen tips her: SN - 4/2012 Naturmaterialer Oppsøk naturen og se hva den kan by på. La deg lokke ut i naturens eget gartneri, og fyll bøtter og spann med frodig, fargerik grøde. Hver sesong har sine variasjoner. Blomsterbinding trenger ikke bare inkludere blomster. Du kan også bruke greiner fra trær, granbar, lav, kjuker, kongler, nyper, mose, tang, kastanjer, frøhamser, steiner, gevirer, røtter og ikke minst never. Det eneste du ikke bør bruke er fredete arter. Behandling av materialene Lav, kjuker, mose, kastanjer, kongler med mer må tørke før lagring, ellers mugner de. Legg dem på aviser til lufttørking. Kjukene kan etterbehandles i stekeovnen på mellom C i mellom 5 min og 1 time for å bli kvitt eventuelle insekter. Blomster og grønt snittes med skarp blomsterkniv og settes straks i vann. Neverflekking bør skje etter at sevja har begynt å stige i treet i mai/juni, da er den enklest å flekke av. Lag et langt snitt i treets høyderetning og et kort snitt i hver ende med en kniv. Ikke skjær for dypt. Flekk av så store flak som CATHARINA NORMAN - SOFIE GRØNTVEDT RAILO - 11

12 praktisk mulig. Legg flakene i press under noe tungt, f.eks. planker. Flakene legges oppå hverandre med samme side ned. Vend stabelen en gang i døgnet i ca en uke. Flakene løftes opp ett og ett og legges over i den nye stabelen slik at fuktigheten slipper ut. Langvarig oppbevaring bør skje i et rom som ikke er for varmt eller tørt. OBS! Flekking av never krever tillatelse fra grunneier. Produkter En av Catharinas beste egenskaper er hennes evne til å understreke en bukett eller blomsterdekorasjons naturlige uttrykk ved å bruke naturmaterialer også til vaser, bukettholdere, bunndekke, greinkranser, bordkort, bånd osv. Bjørkenever kan brukes til vaser og kurver, bordkort, til- og fra-lapper eller som hilsningsbånd på en bårebukett. Tørre pinner kan veves med vikletråd (en myk type ståltråd som selges på spole, kan være ulakkert eller farget i for eksempel gull, sølv eller kobber) og brukes som potteskjuler eller rundt et glass som vase. Skjellene av store kongler kan stikkes inn i tørr oasis der du på forhånd har stukket ned reagensrør eller lignende som vannbeholdere. Skjær oasisen i den formen du ønsker. Skråkutt endene av kongleskjellene i en spiss. Dypp spissen i lim og press skjellene inn i oasisen. Begynn øverst og jobb deg nedover i en spiralform. Uønskede mellomrom kan tettes med noen mindre kongleskjell i etterkant. Er du av den mer minimalistiske typen, er kanskje Catharinas bjørnemosevase mer passende. Ta utgangspunkt i (eller lag selv) en liten sokkel av bly eller sement med en slank stake av ståltråd (flere slike har vært til salgs som pyntegjenstander eller bordkortholdere 12 SN - 4/2012

13 de siste årene). Fest syv tynne blomstertråder øverst på staken ved å surre dem godt fast rundt de øverste 3 cm av ståltråden. La blomstertrådene sprike ut i en kjegleform fra toppen. Start med rotenden av bjørnemosestilken, surr den rundt toppen av staken og vev etter hvert mellom blomstertrådene, fortsett med nye stilker til vasen er høy nok til å dekke et reagensglass. Spray lim på de øverste ringene av bjørnemosen for å hindre at de glir ned av blomstertrådene. Når røttene tørker, får du et transparent og enkelt uttrykk. Fyll reagensglasset med vann og en eller noen få blomster etter hva du har tilgang på. Når du først er i gang, kan du lage flere vaser og ha på lager som gaver eller en hilsen til vertinnen om du blir bedt i selskap. Vips har du unike vaser du kan benytte til ulike ville blomster, eller kanskje rognebær eller nyper avhengig av sesong? Kranser Nå som julen nærmer seg, er det også fint å kunne minne om at de avkappede grenene nederst på juletreet er fine å lage grankranser av, for eksempel til å pynte inngangsdøren med. Velg deg ut noen fyldige grener. Legg to grener delvis oppå hverandre og surr dem sammen med vikletråd. Fortsett å legge på nye grener som delvis overlapper de gamle og surr i vei. Bøy girlanderen i ring, legg endene over hverandre og surr godt fast. Klipp av tråden og fest den godt. Vikle en ekstra omgang med ny tråd som en ekstra sikkerhetsforanstaltning. Surr vikletråden så stramt at kransen holder formen. Stikk inn noen einerkvister i ytterkanten av kransen for å gi det naturlige preget. Plasser små blomsterbuketter i vannbeholdere med SN - 4/

14 gummilokk (slike som blomsterbutikkene bruker når du kjøper en langstilket rose), innimellom granbaret. I tillegg til blomster kan du også bruke andre naturmaterialer som kongler, røtter, lav eller kjuker. Kjuker og kongler må stiftes, det vil si at du stikker en blomstertråd (ståltråd) gjennom kjuken og bøyer den til, eller surrer den rundt kongla innimellom skjellene, sånn at du får to ben som kan stikkes inn i kransen. Denne kransen er fin å gi som vertinnegave i stedet for en blomsterbukett, eller som en siste hilsen ved en gravferd. Skogbunndekorasjon Naturmaterialene kan som du ser, brukes til livets små høydepunkter: piffe opp middagsbordet under en romantisk middag, ønske velkommen utenfor inngangsdøren, fungere som familiens julekalender, eller pynte peishyllen. Innledningsvis nevnte vi også de større arrangementene til livets store merkedager som bryllup, dåp og begravelser. Har du lyst til å lage en større dekorasjon til en slik anledning, kan du kanskje prøve deg på en skogbunndekorasjon. Du trenger en flat oasis med vanntett bunn og som er godt mettet med vann. Dekk oasisen med mose og stikk inn grønne grener av einer, gran, furu, løv, tyttebærlyng eller annet. Vær kreativ og sett sammen en komposisjon med ulike elementer som stein, røtter, rekved, kjuker osv. Eller hva med noen eksemplarer av favorittsoppen din? Stikk så inn blomster i den fuktige oasisen. Bruker du markblomster med lange stilker bør disse få rage over de som fra naturens side er lavere, slik at du får høyde og volum på dekorasjonen. Det er lov å prøve seg frem og heller ta vekk det du ikke blir fornøyd med. Mer personlige og vakre dekorasjoner enn de som er laget av det du har funnet selv ute på tur, og som er komponert av de vekstene som du er spesielt glad i, finnes ikke. Lykke til! Vil du ha mer inspirasjon eller flere gode tips kan du se etter Catharinas to bøker Vakre markblomster kranser, dekorasjoner, buketter og Vintervakkert. 14 SN - 4/2012

15 Slik kan overflaten på en kålrot bli til slutt! Den enes død, den andres brød, er det noe som heter. Mens de aller fleste ser liten nytte i døde grønnsaker, så tenker andre alternativt i dette tilfellet kunstnerisk. For hvilke bilder kan man ikke få av råtten mat?! For å få frem alle detaljene i maten, som er på sin siste reis, er det brukt et godt makroobjektiv med et i dette tilfellet høyst originalt resultat. De spektakulære bildene av rødbeter, poteter, neper, gresskar og mais i sitt siste stadium, overgrodde av sopp og befengt med en rik bakterieflora, kan fort gi assosiasjoner til skapninger og landskap hentet fra en science fiction-film med høy aldersgrense. Men hvordan kommer man på noe sånt? Jeg hadde En rødbete kan se svært skremmende ut! Mange er de som, for eksempel etter en ferie, har kommet hjem og gløttet på kjøleskapdøren med forferdelse. Etter litt tid i ensomhet har det nemlig skjedd saker og ting i det kalde mørket. Mange av matvarene har skiftet farge for ikke å snakke om konsistens. Grønnsaker med tidligere glatt overflate har plutselig fått sterk behåring. Den liflige duften av friske delikatesser er byttet ut med en motbydelig stank av lik og forråtnelse, og mens du svimmel holder seg fast i kjøleskapet knurrer en pelskledt Jarlsberg mot deg med flekkede tenner fra bakerste hylle. Et slikt scenario ender som regel med en velfylt søppelbøtte, men heldigvis tenker ikke alle likt Afterlife muggen kunst glemt noen poteter i en kjele, og da jeg undersøkte dem nærmere, så jeg at de hadde fått en interessant struktur. Muggangrepet var i gang, fargene var i full forandring, så det var slik alt startet, forteller den 38-årige kunstneren Heikki Leis fra Estland. Det var imidlertid en kunstnerisk idé med bismak, for ikke å si bilukt, Heikki hadde fått. Man skal ha sterk mage for å begi seg ut på et kunstprosjekt av denne typen, og opphavsmannen måtte mange ganger trekke pusten dypt mens han gjennomførte prosjektet. Jeg lurer på hva som var tanken bak prosjektet hva er egentlig budskapet? Mens jeg forsøkte å gjengi denne underlige verdenen begynte jeg å tenke SN - 4/2012 HEKKI LEIS (tekst og bilder) - ØYVIND STENSRUD (tekst) - 15

16 Med opprinnelse i rødbeter har vi fått en struktur som ser ut til å komme fra en annen verden. på livet etter døden og alt som følger med, forklarer Heikki. Jeg ønsket å vise at noe som folk til daglig synes er frastøtende, i dette tilfellet råtne grønnsaker, kan assosieres med noe vakkert og estetisk hvis det presenteres på den riktige måten. Og at motivene ser bedre ut en de lukter hersker det liten tvil om Å finne grønnsakene som gir de beste resultatene må jo være en både tidkrevende og illeluktende prosess?! Jo, Heikki er enig i det. Jeg måtte jo bare eksperimentere meg frem. Det tok mellom to uker og to måneder før maten begynte å råtne, og jeg brukte en rekke forskjellige grønnsaker. Noen virket gjennomgående å være best egnet, og mine favoritter er rødbete, potet, turnips, mais og gresskar. Med et solid antall grønnsaker, som fikk mugne og råtne slik tilfeldige sopp og bakterier ville det, så må jo mange av de ferdige modellene ha sett ganske så forskjellige ut. Var det så noen som overrasket eller på annen måte gjorde spesielt inntrykk? Både ja og nei, virker det som. Det som er så spennende med å arbeide med mugg og forråtnelse på denne måten er at du alltid blir overrasket, svarer Heikki og jeg kan gjerne tro ham på det. Når potetene ser slik ut er de modne. Bildene til Heikki har fått stor oppmerksomhet, og mange lurer selvfølgelig på om han bruker noen spesielle triks for å få frem motivene på den måten han gjør. Men, neida Når det først har grodd seg til er det ingen kunst å ta bilder. Men man må jobbe litt med lyssettingen før man knipser i vei. Og så tar jeg gjerne bilder i litt forskjellige stadier ettersom hvordan sopp- og bakterieangrepene utvikler seg og forandrer motivet. Fotoprosjekter som gjør bruk av mat i kunstnerisk øyemed er imidlertid ikke noe nytt, og slike dukker stadig opp. Men hvorfor velger man mat? Heikki virker ikke å ha noen veldig skarpe synspunkter på akkurat det, men poengterer at alt jo blir fotografert, så dermed er ikke mat noe unntak. Det viktige, legger han imidlertid til, er at man finner sin egen nisje og presenterer arbeidet på en måte som stikker seg ut fra den gemene hop. Og det kan jeg være med på at han har truffet blink med. Heikki har presentert bildene sine på en utstilling under tittelen Afterlife. Naturlig nok får man litt oppmerksomhet når man viser frem kunst som dette. Jeg lurer på hvordan folk reagerte når de så bildene hans 16 SN - 4/2012

17 første gang. Heikki kan fortelle at folk slett ikke rynket på nesa stort sett var folk positivt overrasket over at noe så motbydelig kan være så pent, forteller han. Det skal også nevnes at Afterlife-prosjektet selvfølgelig inneholder flere bilder enn de vi har mulighet for å vise frem i sopp og nyttevekster. Hvis du er interessert finner du flere av dem på Mykolog Katie Hodge fra Cornell University, som arbeider med en bok om sopp som bryter ned mat, ble invitert til å ta en kikk på kunsten. Hvis du vil se hennes kommentarer kan du klikke på de enkelte bildene på Avslutningsvis skal det nevnes at Heikki fremdeles arbeider med dette prosjektet, og i februar 2013 vil han holde en utstilling i Tallin. Hvis noen av leserne har kontakt med norske gallerier som kunne tenkes å være interesserte i å vise bildene, så er Heikki åpen for et samarbeid. Ta da kontakt på Vi ønsker ham lykke til videre med et usedvanlig spennende kunstprosjekt fra et sopp- og nyttevekstperspektiv! En kålrot som ikke er til å spøke med! SN - 4/

18 Det er ikke alltid så lett å vite om man skal kalle noe for et håndverk eller om det er kunst. Noen ganger er det rett og slett så bra at man nesten lurer på om det er magi. Sånn følte jeg det forleden da jeg tok turen til Ås og til Tore Kniv, eller Tore Hjermundrud som han egentlig heter. Tore forvandler nemlig rirkuler, også kalt kåter, til kunstverk, brukskunst, bruksgjenstander, dekorasjoner ja, det er jammen ikke godt å si hva man skal kalle det. Naturlig håndverk Med et kreativt øye for hvordan naturens skattkammer kan utnyttes evner Tore å se mulighetene i hver en kule og rot. Han kunne vise frem kopper, boller (fig. 1), fat og lamper (fig. 2) i alle mulige farger, størrelser og former. Men tro ikke at han begrenser seg til de tradisjonelle gjenstandene man er vant til at rirkulene blir brukt til. Tore kunne vise frem skapdører med håndtak laget av rirkuler, rødvinsglass, klokker, brevordner, pidestall, brødkurv, vedkurv og eggeglass. Eller hva sier du til en øljekk med rirkule håndtak? Innerst i lageret fikk jeg til og med øye på en døpefont. Mest stolt er han muligens likevel av skogfører-kjedet sitt med rirkuleperler på. Og han har veldig lyst til å lage et skap eller to med tiden. Rirkuler kan altså brukes til det meste, Tore selv advarte kun mot ett bruksområde: ikke la peanøttene ligge igjen i rirkulebollen av tyrived over natta. Peanøttene tar nemlig smak fra tyri. Ironisk nok er det likevel avkappet og restproduktene fra rirkule-hobbyen som har gitt han tilnavnet Tore Kniv. Fig. 1. Rirkuler kan for eksempel bli til flotte boller. Avkappet ble nemlig starten på tilleggshobbyen som knivmaker (fig. 3). Men mer om rirkuler og kniver senere, først må vi starte med begynnelsen og bli kjent med håndverkeren selv. Tore er et ekte friluftsmenneske som først begynte med orientering. Og det var under et orienteringsløp i 1982 at han bokstavelig talt snublet over ei kåte og en ny hobby. Faren hans hadde holdt på litt med dette tidligere, men nå tok Tore hobbyen til et nytt nivå. I tillegg er Tore glad i både å plukke sopp og bær, så det blir en del turer i skogene rundt omkring hvert år. Og det er jammen ikke godt å si på forhånd hva slags tur det blir. Skal han ut og lete etter kåter tar han gjerne med seg bærplukkeren i tilfelle. Og fangsten på en sopptur kan like gjerne bli noen rirkuler eller et stykke tyrirot. På omvisningen rundt i huset ble jeg raskt klar over at hver kåte hadde sitt turminne. Alle kulene var suvenirer med egne historier. En stor fin bolle kalte Tore for etåk, den var nemlig det motsatte av ei kåte, den var ikke hulet ut av Tore, men hadde vokst naturlig i den SOFIE GRØNTVEDT RAILO - 18

19 Fig. 2. Med litt kreativitet kan en kul på et tre ende opp som lampe. Fig. 3. Egenproduserte kniver viser at Tore ikke har fått tilnavnet sitt uten grunn. formen rundt en stein. En stabel av til sammen 7 fat viste seg å stamme fra en og samme kul fra Saltdalen. Det hadde nemlig gått forråtnelse mellom årringene, så da han skulle begynne arbeidet med uthulingen falt fatene ut som på en babushka-dukke. På akkurat samme måte ramler informasjonen ut av Tore. Om hvilke treslag som setter flere rirkuler enn andre og om de helst har kuler på røttene (svartor), greinene (gran) eller stammen, hvilke treslag som gir spesielle farger, og hvem som ikke mørkner, oksiderer, i møte med lyset (eik, gran). Han stopper heller ikke med de vanlige kåtene (som skyldes virus), men forteller om risknuter, kjerneved av heksekoster (som skyldes en sekksporesopp i slekten Taphrina), og at han har forsøkt å lage en bolle av kreftkjuke, men at denne dessverre ikke holder vann. Han viser frem ei grein av gran med mange flate, skjell-lignende treutvekster. Dette kalles kallus effekten, og er naturens svar på plaster. Grana dekker nemlig over skader i barken ved å produsere disse små utvekstene som legger seg over skaden. Kallus-utvekstene er fine å bruke som små skåler eller skjeer. Videre forteller han at han finner veldig mange kuler på gråor nordpå rundt Tromsø, og at han har spekulert på om dette kan henge sammen med større voksekraft på grunn av midnattssola, for han finner ikke tilsvarende her sørpå. Mens han snakker trekker han frem et langt slyngende tapasfat med flere skåler laget av lind. Han forteller at lind har fine former som skyldes at røttene ofte vokser i steinurer og andre litt vanskelige steder for andre trær, disse kalles gjerne steinlind. Bjørk derimot har ofte masse risknuter, og på disse skjuler det seg masse spennende pigger under barken (fig. 4), som på innsiden gir opphav til flotte tegninger i veden med fugleøyne -mønster (fig. 1). Morelltreet har kanskje de aller fineste fargene. Bjørkekåtene har ekstra mye liv i veden, og valbjørk er spesielt ettertraktet for sin uryddige ved i alle retninger, noe som gir nydelige striper. Furu har en gylden og fin farge og er spesielt lys på utsiden. Det samme er selje, og fargen på selje utvendig oksiderer ikke, men på innsiden blir den mørkere og mørkere i møte med lys og luft. Poppel og kirsebærtre mørkner mye (Tore lot derfor knivskaftene i kirsebær ligge ute i sola i hele sommer for å unngå at det skal bli så stor fargeforskjell på det som er over og under slira). Osp er knudrete SN - 4/

20 Fig. 4. Fra en piggete utvekst til en middelalderborg (dog ikke fra Tores hånd)! og har størst fargekontraster. Mest overraskende er kanskje tyri som kan se grå og værbitt ut på utsiden, men skjuler en nydelig rødfarge inni. Tore hadde også fått tak i noe Sibirsk ert som han har brukt til knivskaft. Sibirsk ert har gul ytterved, men mørk stripete kjerneved. Det finnes altså ingen grenser for hvor mye forskjellig naturen kan by på. Tore fortsetter med eik, ask, leddved, barlind, svartor, selje og fortsetter videre til mer eksotiske arter som oliventre (som han plutselig fant på trappa si en dag etter at noen hadde renovert et inngangsparti hos en større bedrift) og ibenholt (som han kjøper for småpenger på bruktbutikken til knivskaftene sine). Når han går tom for treslag er det likevel ikke slutt. For naturen har flere måter å variere på. Kjerneveden på heksekoster (som dessverre er ganske sjelden) har et ekstremt liv i veden som går alle veier, men den kan ha mye/store sorte felt/hull og er derfor ikke så egnet til for eksempel knivskaft. På surbjørk eller surbøk er det derimot de svarte stripene som skyldes hvitråtesopp under tørking/lagring som gjør veden enda mer spennende. Og på rogn som har vært angrepet av brunråtesopp kan man oppleve å finne brunt, Fig. 5. Enkelte kåter kan fremvise fantastisk fargespill. lysebrunt, grønt og hvitt i samme trestokken. Lykken for en trearbeider er selvsagt når man får et stykke flammebjørk (flammeveden har fibrer med jevnt bølget forløp som gir et flammende utseende. Denne veden forekommer for det meste hos hengebjørk og spesielt i nedre del av stammen under grov oppskrukket bark.) eller valbjørk (brunfargede tegninger i veden som i tverrsnittet danner V-form der spissen peker inn mot margen. Brunfargen har alle overganger fra mørk til lys brun og helt over til hvitfarget). For å fremheve det vakre spillet av farger og mønstre (fig. 5) lakkerer han ofte kåtene sine, selv om de kan behandles med olje eller bare være trehvite også. Knivskaftene beiser han som oftest i en litt mørkere tone for å få frem det samme. Eller han kobler sammen flere treslag for å skape mer liv. For den som enda ikke måtte være fornøyd med valgmulighetene naturmaterialene byr på, kan det nevnes at han også har kniver med innslag av horn fra elg og rådyr og hvaltenner(!). Det burde altså være noe å finne for enhver smak. Vel, nå vet vi altså hvilke muligheter vi har. Da gjenstår bare spørsmålet: Hvordan kan vi gjøre dette 20 SN - 4/2012

Skogens røtter og menneskets føtter

Skogens røtter og menneskets føtter Elevhefte Skogens røtter og menneskets føtter Del 1 Frøspiring og vekst NAVN: Skogens røtter og menneskets føtter Frøspiring og vekst Innhold Del 1 Frøspiring og vekst... 1 1. Alle trær har vært et lite

Detaljer

ALM. (Opptil 40 meter)

ALM. (Opptil 40 meter) ALM (Opptil 40 meter) Alm er et løvtre som vokser i Norge nord til Nordland, i spredte bestander. Den trives best i varme, sørvendte lier. Almen har grå bark. På eldre trær sprekker den gjerne opp. Veden

Detaljer

Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop.

Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop. Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop. Biotoper er avgrensede geografiske områder som gir muligheter

Detaljer

Historien om universets tilblivelse

Historien om universets tilblivelse Historien om universets tilblivelse i den første skoleuka fortalte vi historien om universets tilblivelse og for elevene i gruppe 1. Her er historien Verden ble skapt for lenge, lenge siden. Og det var

Detaljer

VIL DU ANNONSERE? KONTAKT PÅL KARLSEN (REDAKTØR) PAL@LOPTA.NO; +47 932 24 377

VIL DU ANNONSERE? KONTAKT PÅL KARLSEN (REDAKTØR) PAL@LOPTA.NO; +47 932 24 377 VIL DU ANNONSERE? KONTAKT PÅL KARLSEN (REDAKTØR) PAL@LOPTA.NO; +47 932 24 377 OM BLADET sopp og nyttevekster er medlemsbladet for Norges sopp- og nyttevekstforbund. Det inneholder fagartikler om arter

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SVERDET FEBRUAR 2012 Hei alle sammen Vi er på vei mot våren og vi gleder oss over at sola titter mer frem og at temperaturen stiger! Denne måneden har vi hatt karnevalsfeiring og

Detaljer

Vinn flotte friluftspremier fra Helsport til deres barnehage!

Vinn flotte friluftspremier fra Helsport til deres barnehage! VEILEDNING TIL DE VOKSNE Hvorfor Naturvakt? Allemannsretten gir oss fantastiske muligheter (rettigheter) til å oppleve og bruke naturen omkring oss. Det er også få steder som egner seg så godt til lek,

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE, SEPTEMBER, 2016. Hei alle sammen, og tusen takk for en travel, men samtidig veldig flott måned hvor vi har blitt bedre kjent med våre nye barn, delt erfaringer og utforsket

Detaljer

PETTER PADDE OG NEDBRYTERNE

PETTER PADDE OG NEDBRYTERNE PETTER PADDE OG NEDBRYTERNE Du trenger: Saks Lim Tykt printerpapir Kontaktpapir eller lamineringsmaskin og laminat Tynn, hvit hyssing Teip Blomsterpinner En boks med tørre bønner, eller tørre erter Du

Detaljer

Bursdag i Antarktis Nybegynner Scratch PDF

Bursdag i Antarktis Nybegynner Scratch PDF Bursdag i Antarktis Nybegynner Scratch PDF Introduksjon Bursdag i Antarktis er en interaktiv animasjon som forteller historien om en liten katt som har gått seg bort på bursdagen sin. Heldigvis treffer

Detaljer

Kartleggingskurs, Haugaland sopp- og nyttevekstforening 1. 3. august 2014

Kartleggingskurs, Haugaland sopp- og nyttevekstforening 1. 3. august 2014 SABIMA kartleggingsnotat 8-2014 Kartleggingskurs, Haugaland sopp- og nyttevekstforening 1. 3. august 2014 Av Lishild S.J.Nesheim Foto: Gro Hetland Side 1 av 6 Kartleggingsnotat 8-2014 Kartleggingskurs,

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Pedagogisk tilbakeblikk Sverdet November 2013

Pedagogisk tilbakeblikk Sverdet November 2013 Pedagogisk tilbakeblikk Sverdet November 2013 Hei, alle sammen. November var en veldig produktiv og fin måned. Vi fikk ommøblert på avdelingen på planleggingsdag, kjøpt inn nye leker og utstyr, og gjort

Detaljer

Hvorfor er tennene hvite?

Hvorfor er tennene hvite? Hvorfor er tennene hvite? Innlevert av 7b Grålum skole ved Grålum barneskole (Sarpsborg, Østfold) Årets nysgjerrigper 2011 Tusen takk for støtte av tannlege team Hilde Aas som hjalp oss, vi har også fått

Detaljer

MÅNEDSBREV OKTOBER Grana

MÅNEDSBREV OKTOBER Grana MÅNEDSBREV OKTOBER Grana Så står oktober for døren. Tiden flyr og vi er godt i gang med prosjekt og mye annet på Grana. Vi har delt barna i grupper på 5 når vi jobberi prosjekt, og vi ser at det fungerer

Detaljer

PERIODEPLAN FOR OKTOBER OG NOVEMBER PÅ LOFTET 2012

PERIODEPLAN FOR OKTOBER OG NOVEMBER PÅ LOFTET 2012 PERIODEPLAN FOR OKTOBER OG NOVEMBER PÅ LOFTET 2012 HVA HAR LOFTEBARNA GJORT I AUGUST OG SEPTEMBER Vi startet tidlig med turer og fast ukeplan. Det å være på tur gir oss et godt samhold og en fin gruppeopplevelse,

Detaljer

Arbeidsplan for Tyrihans mai 2014.

Arbeidsplan for Tyrihans mai 2014. Arbeidsplan for Tyrihans mai 2014. Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag 5 6 7 8 9 AKSJON VÅR RYDDING Tur dag DUGNAD I BARNEHAGEN Vi markerer at Aksel er 2 år! 12 13 14 15 16 Små Tur dag 19 20 21 Varm lunsj:

Detaljer

LEK OG LÆR MED LODIN LYNX

LEK OG LÆR MED LODIN LYNX ELEVHEFTE LEK OG LÆR MED LODIN LYNX NAVN: SKOLE: www.dntoslo.no Naturopplevelser for livet LODIN LYNX PÅ VILLE VEIER Langt inne i skogen sitter Lodin Lynx. Han er en ensom gaupeunge. Han har mistet mamma

Detaljer

Tyrilin interiørbeis få fjellets vakre farger og lød - inne på hytta

Tyrilin interiørbeis få fjellets vakre farger og lød - inne på hytta tyrilin interiør farge- og produktguide Lysne gulnet treverk? Vi har løsningen! Tyrilin interiørbeis få fjellets vakre farger og lød - inne på hytta tyrilin.no Lød betyr preg, dybde og fargespill. Men

Detaljer

4. hestehov 5. hvitveis 6. brennesle. 7. løvetann 8. blåklokke 9. rødkløver. 10. blåbær 11. markjordbær 12. multer

4. hestehov 5. hvitveis 6. brennesle. 7. løvetann 8. blåklokke 9. rødkløver. 10. blåbær 11. markjordbær 12. multer Planter. Del 1. 1. prestekrage 2. fluesopp 3. kantarell 4. hestehov 5. hvitveis 6. brennesle 7. løvetann 8. blåklokke 9. rødkløver 10. blåbær 11. markjordbær 12. multer Planter. Del 1. Nivå 1. Power Point-presentasjon

Detaljer

Tyrilin interiørbeis få fjellets vakre farger og lød - inne på hytta

Tyrilin interiørbeis få fjellets vakre farger og lød - inne på hytta tyrilin interiør farge- og produktguide Lysne gulnet treverk? Vi har løsningen! Tyrilin interiørbeis få fjellets vakre farger og lød - inne på hytta tyrilin.no Lød betyr preg, dybde og fargespill. Men

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Mormor og de åtte ungene i skogen

Anne-Cath. Vestly. Mormor og de åtte ungene i skogen Anne-Cath. Vestly Mormor og de åtte ungene i skogen Morten oppdager litt for mye, han Hvis du kommer gjennom skogen en gang litt ovenfor den store byen og får øye på et grått hus som ligger på et lite

Detaljer

Den lille røde høna. Folkeeventyr

Den lille røde høna. Folkeeventyr Side 1 av 5 Den lille røde høna Folkeeventyr Det var en gang en flittig liten rød høne. Hun bodde på en gård med en lat and, en lat katt og en lat gris. En dag da den lille røde høna gikk omkring og lette

Detaljer

Uke Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag. 6. Røyskatt: Forming +middag. +middag 13. motorisk. +middag. musikk + middag.

Uke Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag. 6. Røyskatt: Forming +middag. +middag 13. motorisk. +middag. musikk + middag. Uke Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag 23 4. Forming Rev: Språk Even 4 år! (1.6) 24 11. Drama/ Rev: Kantina/ 5. Turdag Dådyr: Forming Ulv: Språk 12. Turdag Ulv: Kantina/ 6. Forming Rev: Språk 13. Drama/

Detaljer

APRIL MÅNEDSBREV. Barna synger ivrig på sanger om frosken og her er et vers som vi liker å høre på. Til verset har vi bilder på en flanellograftavle.

APRIL MÅNEDSBREV. Barna synger ivrig på sanger om frosken og her er et vers som vi liker å høre på. Til verset har vi bilder på en flanellograftavle. APRIL MÅNEDSBREV I MARS HAR VI: Torsdag 8. mars var det endelig karneval i Øyjorden barnehage. Det kom både prinsesser, ballerina, fotballspillere, ulike dyr og mange andre i barnehagen denne dagen. Vi

Detaljer

MØTEPROGRAM 2013/2014

MØTEPROGRAM 2013/2014 MØTEPROGRAM 2013/2014 TELEMARK BOTANISKE FORENING BLOMSTERMINNER I ØSTERLED OG SYLTETØYKVELD v/ Bård Haugsrud Mandag 21. oktober kl. 18.30 på Mule Varde Møteansvarlig: Trond Risdal Bård Haugsrud viser

Detaljer

Periodeplan for revebarna februar og mars 2015.

Periodeplan for revebarna februar og mars 2015. Periodeplan for revebarna februar og mars 2015. Hva har vi gjort i desember og januar. Desember brukte vi på å forberede og å glede oss til jul. Hver dag trakk vi bilde av et barn som fikk henge opp bildet

Detaljer

Fagområder: Kunst, kultur og kreativitet, Natur, miljø og teknikk, Nærmiljø og samfunn, Kropp, helse og bevegelse, Antall, rom og form.

Fagområder: Kunst, kultur og kreativitet, Natur, miljø og teknikk, Nærmiljø og samfunn, Kropp, helse og bevegelse, Antall, rom og form. Hei alle sammen Kom mai du skjønne milde. April er forbi, og det begynner å gå opp for oss hvor fort et år faktisk kan fyke forbi. Det føles ikke så lenge siden vi gjorde oss ferdig med bokprosjektet vårt

Detaljer

Det kan med en gang sies at her strevde juryen veldig med å velge, først og fremst fordi det var mange veldig flotte bilder både i farge og i

Det kan med en gang sies at her strevde juryen veldig med å velge, først og fremst fordi det var mange veldig flotte bilder både i farge og i Vår 2014 Det kan med en gang sies at her strevde juryen veldig med å velge, først og fremst fordi det var mange veldig flotte bilder både i farge og i monokrom. Og det var også en del uenighet om hvilke

Detaljer

Fagområder: Kommunikasjon, språk og tekst, Kropp, bevegelse og helse, Etikk, religion og filosofi, Antall, rom og form. Turer I månedens dikt for

Fagområder: Kommunikasjon, språk og tekst, Kropp, bevegelse og helse, Etikk, religion og filosofi, Antall, rom og form. Turer I månedens dikt for Hei alle sammen I oktober har vi jobbet mye med ulike formingsaktiviteter. Vi har holdt på med gips til å lage en liten forskerhule til å ha på avdelingen, vi har laget drager når den blåste som verst

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE OKTOBER 2011 Hei alle sammen! Nå står høsten for dør og mesteparten av bladene har falt av trærne og vi ser merkbare endringer i naturen bare i den siste tiden. Det er tid

Detaljer

OPPSPENNING AV LERRET. tekst og foto An Doan Nguyen. Kunstnernes Eget Materialutsalg Brenneriveien 9 B 0182 Oslo tel. 23 32 69 40 www.kem.

OPPSPENNING AV LERRET. tekst og foto An Doan Nguyen. Kunstnernes Eget Materialutsalg Brenneriveien 9 B 0182 Oslo tel. 23 32 69 40 www.kem. OPPSPENNING AV LERRET tekst og foto An Doan Nguyen Kunstnernes Eget Materialutsalg Brenneriveien 9 B 0182 Oslo tel. 23 32 69 40 www.kem.no 1. Sørg for at utstyret er lett tilgjengelig. Oppspenningstang,

Detaljer

I april har vi Vi startet april på samme måte som vi avsluttet forrige måned med å lage påskepynt. Mange av barna var veldig engasjerte i denne prosessen, og de gikk ivrig i gang med å lage forskjellig

Detaljer

4. Turdag Varmmat. 7. Språkgrupper. 5. Førskolegruppe Prosjekt- blomsterkasser. 3. Filosofisamling. Turdag Varmmat

4. Turdag Varmmat. 7. Språkgrupper. 5. Førskolegruppe Prosjekt- blomsterkasser. 3. Filosofisamling. Turdag Varmmat Månedsplan for Haukene MARS 2014 Tema: Små forskere - store oppdagelser! Vi vil, kan og våger Mål: Barn lærer bedre ved å erfare selv, prøve selv - enn å bli fortalt ting, derfor får alle barna mulighet

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK BRYNJÅ APRIL 2014 Hei alle sammen! Takk til alle som deltok på påskefrokosten. Både små og store setter stor pris på at dere tar dere tid til å spise sammen med oss. April har vært

Detaljer

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

søndag 14 Drøm i farger UKE Line Evensen ga en sveitservilla fra 1882 et helt nytt liv. IDEER, IMPULSER OG INSPIRASJON, 9. APRIL 2006 Foto: Nina Ruud

søndag 14 Drøm i farger UKE Line Evensen ga en sveitservilla fra 1882 et helt nytt liv. IDEER, IMPULSER OG INSPIRASJON, 9. APRIL 2006 Foto: Nina Ruud søndag 14 IDEER, IMPULSER OG INSPIRASJON, 9. APRIL 2006 Foto: Nina Ruud UKE Drøm i farger Line Evensen ga en sveitservilla fra 1882 et helt nytt liv. påhjemmebane Sjefen: Jeg er mer opptatt av det estetiske

Detaljer

En fordypning i performancekunstneren Kurt Johannessen - oppgaver i barnehage og omvisning i Bergen Kunsthall fra utstillingen BLU.

En fordypning i performancekunstneren Kurt Johannessen - oppgaver i barnehage og omvisning i Bergen Kunsthall fra utstillingen BLU. KURT JOHANNESSEN En fordypning i performancekunstneren Kurt Johannessen - oppgaver i barnehage og omvisning i Bergen Kunsthall fra utstillingen BLU. - Den Kulturelle Bæremeisen - Høsten 2010 - Mia Øquist

Detaljer

Prosjekt. Halvårs-rapport. til fordypning. Eva-Anita Thorsen 2MKA. 7.Januar, 2010

Prosjekt. Halvårs-rapport. til fordypning. Eva-Anita Thorsen 2MKA. 7.Januar, 2010 1 0 Prosjekt 7.Januar, 2010 til fordypning Eva-Anita Thorsen 2MKA Halvårs-rapport 0.1 innhold 2 INFO SIDE Innhold 2 Innledning 3 Hoveddel 4-8 Avslutning 9 Logg 10-12 Bakside 13 0.2 innledning 3 Innledning

Detaljer

Først var det for lite vann, og så var det for mye vann, slik at Gjedda fortsatt står på land. Men så fort det lar seg gjøre, skal den i bruk

Først var det for lite vann, og så var det for mye vann, slik at Gjedda fortsatt står på land. Men så fort det lar seg gjøre, skal den i bruk Månedsbrev Harelabben Juni 2013 Hva har vi gjort: Så skriver vi juni, og dette barnehageårets siste månedsbrev er klart! I mai skjer det Tilbakeblikk påmye mai:i barnehagen, og vi må jammen jobbe på, for

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE, SEPTEMBER 2013.

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE, SEPTEMBER 2013. PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE, SEPTEMBER 2013. Hei alle sammen! Da er september måned også slutt, og vi nærmer oss høsten med stormskritt. Det har vært en fin måned med fokus på trygghet, tilvenning, tur,

Detaljer

Bygdatunet arena for læring

Bygdatunet arena for læring Bygdatunet arena for læring Mandag 30. april ble Horg Bygdatun og kulturstien læringsarena for 3. trinn ved Hovin skole. Vår i skogen var tema for dagen, og programmet var lagt i samarbeid mellom skolen

Detaljer

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA THE PRIDE av Alexi Kaye Campbell Scene for mann og kvinne Manus ligger på NSKI sine sider. 1958 I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag.

Detaljer

Dette er Tigergjengen

Dette er Tigergjengen 1 Dette er Tigergjengen Nina Skauge TIGER- GJENGEN 1 Lettlestserie for unge og voksne med utviklingshemming og lærevansker 2 3 Skauge forlag, Bergen, 2015 ISBN 978-82-92518-20-5 Tekst og illustrasjoner,

Detaljer

Vi nyter våren og er mye ute om dagen. Her er et tilbakeblikk på hva som har foregått på sirkelen i April

Vi nyter våren og er mye ute om dagen. Her er et tilbakeblikk på hva som har foregått på sirkelen i April MAI NYTT FOR SIRKELEN Vi nyter våren og er mye ute om dagen. Her er et tilbakeblikk på hva som har foregått på sirkelen i April TILBAKEBLIKK TUR Skoggruppen: Vi har avsluttet bæsje prosjektet. Vi har vært

Detaljer

Årsberetning for Norges sopp- og nyttevekstforbund 2012

Årsberetning for Norges sopp- og nyttevekstforbund 2012 Årsberetning for Norges sopp- og nyttevekstforbund 2012 Generelt om forbundet Norges sopp- og nyttevekstforbund (NSNF) er et forbund som organiserer i alt 30 medlemsforeninger. Valdres sopp- og nyttevekstforening

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SVERDET MAI 2012 Hei alle sammen! Tusen takk for enda en super måned sammen med barna deres! Det har skjedd mye den siste måneden, med bursdager, 17.mai-forberedelser og feiring,

Detaljer

Esker med min barndom i

Esker med min barndom i Esker med min barndom i En utstilling av tre kunsthåndverkere om tilnærminger til form. Introduksjon Noen skaper idé ut fra form, andre skaper form ut fra idé: Det finnes en lang rekke materialer å uttrykke

Detaljer

er mest utbredt i lavlandet i Sør- Norge. Dunbjørk vokser landet. Den er svært og i våre nordligste fylker. Dvergbjørk er en, busk.

er mest utbredt i lavlandet i Sør- Norge. Dunbjørk vokser landet. Den er svært og i våre nordligste fylker. Dvergbjørk er en, busk. FYLL INN RIKTIG ORD BJØRK Det finnes arter bjørk i Norge. er mest utbredt i lavlandet i Sør- Norge. Dunbjørk vokser landet. Den er svært og i våre nordligste fylker. Dvergbjørk er en, busk. GRAN Gran er

Detaljer

Tor Åge Bringsværd. Panama

Tor Åge Bringsværd. Panama Tor Åge Bringsværd Panama PA «Oh Tiger,» sagte jeden Tag der kleine Bär, «wie gut es ist, dass wir Panama gefunden haben, nicht wahr?» Janosch: Oh wie schön ist Panama, 1979 Hva er det du har på puten

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE, FEBRUAR, 2017. Hei alle sammen! Tusen takk for en strålende måned!!! Vi på Sølje er så heldige, for en god gjeng med barn, og enda flere skal vi bli i mars. Fra mars og frem

Detaljer

Telle i kor steg på 120 frå 120

Telle i kor steg på 120 frå 120 Telle i kor steg på 120 frå 120 Erfaringer fra utprøving Erfaringene som er beskrevet i det følgende er gjort med lærere og elever som gjennomfører denne typen aktivitet for første gang. Det var fire erfarne

Detaljer

Himmeltidende. Mai 2014. Bursdager i Mai: 09.05 Vilde B. 5 år 11.05 Ingrid 4 år 28.05 Sara Emilie 4 år

Himmeltidende. Mai 2014. Bursdager i Mai: 09.05 Vilde B. 5 år 11.05 Ingrid 4 år 28.05 Sara Emilie 4 år Himmeltidende Mai 2014 Bursdager i Mai: 09.05 Vilde B. 5 år 11.05 Ingrid 4 år 28.05 Sara Emilie 4 år Nord-vest For en strålende Måned vi har hatt her på Nordvest. Værgudene har virkelig smilt til oss og

Detaljer

Månedsbrev november I oktober måned Vi trener på å gjøre ting helt selv! Prosjekt ansiktet dit og mitt FN- dagen Prosjekt stopp

Månedsbrev november I oktober måned Vi trener på å gjøre ting helt selv! Prosjekt ansiktet dit og mitt FN- dagen Prosjekt stopp Månedsbrev november I oktober måned har vi kost oss masse med deilig vær av sol, og regn og rusk. Dette har vært flott for prosjekt høst for oss. Det har gjort at vi har fått deilige turer rundt tunevannet

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK. Sverdet oktober 2014

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK. Sverdet oktober 2014 PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK Sverdet oktober 2014 Heisann! November er også fløyet forbi, og plutselig så var desember og juletiden over oss igjen. Utrolig hvor fort det går. Vi har fått gjort masse spennende

Detaljer

Enkel innføring i sopp og sopplukking. Godlia vinklubb Onsdag 12. september 2012

Enkel innføring i sopp og sopplukking. Godlia vinklubb Onsdag 12. september 2012 Enkel innføring i sopp og sopplukking Godlia vinklubb Onsdag 12. september 2012 Om sopp En av de største organismegruppene, ca. 1,5 mill. arter i hele verden (anslag) 100 000 kjente for vitenskapen Fleste

Detaljer

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole?

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole? Kristine og dragen. Kristine er en fem år gammel jente. Hun har en eldre bror som heter Ole. Ole er åtte år og går i andre klasse på Puseby Skole. Kristine og Ole er som regel gode venner. Men av og til

Detaljer

MÅNEDSPLAN RÅDYR TLF UKE MANDAG TIRSDAG ONSDAG TORSDAG FREDAG 40 Barn, kropp og berøring 5. FOTOGRAFEN KJEM. 4. Møtedag Lek inne og ute

MÅNEDSPLAN RÅDYR TLF UKE MANDAG TIRSDAG ONSDAG TORSDAG FREDAG 40 Barn, kropp og berøring 5. FOTOGRAFEN KJEM. 4. Møtedag Lek inne og ute MÅNEDSPLAN RÅDYR TLF 51 78 60 20 UKE MANDAG TIRSDAG ONSDAG TORSDAG FREDAG 40 3. 5. FOTOGRAFEN KJEM 6. MILJØDAG 4. 7. 41 10. 11. 12. 13. Tur/dag 14. 42 43 17. 24. FN-DAG 18. Andre 5 år! 25. 19. 26. Fellessamling

Detaljer

Gratulerer med 20 års jubileet Region Sør

Gratulerer med 20 års jubileet Region Sør Gratulerer med 20 års jubileet Region Sør «Det var en gang en som bygde en campingbil» Slik startet dette eventyret som i dag heter Norsk Bobilforening. Det er i år 30 år siden foreningen ble stiftet.

Detaljer

RHODODENDRONTURISME I TIROL Av Ole Jonny Larsen

RHODODENDRONTURISME I TIROL Av Ole Jonny Larsen RHODODENDRONTURISME I TIROL Av Ole Jonny Larsen Rhododendron ferrugineum på ca 2050 m i Stubeital, Tirol. Etter mange år med Syden-turer fant kona og jeg i år ut at vi ville gjøre noe annet i ferien. Valget

Detaljer

MIN SKAL I BARNEHAGEN

MIN SKAL I BARNEHAGEN MIN SKAL I BARNEHAGEN Bilde 1: Hei! Jeg heter Min. Jeg akkurat fylt fire år. Forrige uke hadde jeg bursdag! Jeg bor i Nord-Korea. Har du hørt om det landet før? Der bor jeg sammen med mamma, pappa, storebroren

Detaljer

Velkommen til Åpen gård 26. april 2015. Vitaminfest! Aktivitetshefte Vi ønsker deg en festlig vitaminopplevelse! www.geitmyra.no

Velkommen til Åpen gård 26. april 2015. Vitaminfest! Aktivitetshefte Vi ønsker deg en festlig vitaminopplevelse! www.geitmyra.no Velkommen til Åpen gård 26. april 2015 Vitaminfest! Aktivitetshefte Vi ønsker deg en festlig vitaminopplevelse! www.geitmyra.no VELKOMMEN TIL GEITMYRA OG VELKOMMEN TILBAKE Geitmyra matkultursenter for

Detaljer

Fiolen. Refleksjoner og noen tanker videre. Oktober 2014

Fiolen. Refleksjoner og noen tanker videre. Oktober 2014 Fiolen Refleksjoner og noen tanker videre. Oktober 2014 September har gitt oss mange flotte utedager med godt og varmt høstvær. Vi ser at barna trives med å være ute. Mange er svært glad i å sykle og det

Detaljer

Aktivitetsløype for bevere

Aktivitetsløype for bevere Aktivitetsløype for bevere En post for hvert kapittel i Bevereventyret Laget av Inger S Fløistad og Line G Solvik Post 1 Familien Jonsen «Det er fire mennesker som bygger en hytte. Det er to store og to

Detaljer

Nettverksbrev nr. 36, desember 2012

Nettverksbrev nr. 36, desember 2012 1 Nettverksbrev nr. 36, desember 2012 Fra boka Barns rettigheter en reise den engelske versjonen. Finnes nå i Norsk oversettelse. Til medlemmer i Norsk Reggio Emilia-nettverk (NREN) Kjære medlemmer. Det

Detaljer

Veiledning og tilleggsoppgaver til Kapittel 9 i Her bor vi 1

Veiledning og tilleggsoppgaver til Kapittel 9 i Her bor vi 1 Veiledning og tilleggsoppgaver til Kapittel 9 i Her bor vi 1 Generelt om kapittel 9 Hvordan er været? Dette kapittelet handler om forskjellige typer vær og om måneder og årstider. Norge er et langstrakt

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK BRYNJÅ FEBRUAR 2011 Hei alle sammen! Det skjer stadige endringer etter at vi har blitt gjestet av Astrid Manger, som er vår veileder, både når det gjelder innredning av rom og det

Detaljer

Månedsbrev fra Revehiet Mars 2015

Månedsbrev fra Revehiet Mars 2015 Månedsbrev fra Revehiet Mars 2015 Viktige datoer i mars: 10/3: Petter fyller 6 år!! 10/3: Barnehagedagen, tema er «Vi vil ut»! Vi feirer med natursti ute i skogen. 11/3: Ida fyller 4 år!! 24/3: Max fyller

Detaljer

Nasjonale prøver. Lesing 5. trinn Eksempeloppgave 3. Bokmål

Nasjonale prøver. Lesing 5. trinn Eksempeloppgave 3. Bokmål Nasjonale prøver Lesing 5. trinn Eksempeloppgave 3 okmål Lete etter mat Her er tre prosjekter som handler om hva små skapninger spiser, og hvordan de leter etter mat. Først må du finne ordentlige maur,

Detaljer

MÅNEDSPLAN NOVEMBER. UKE 44 Leonora B. TORSDAG ONSDAG Lek inne/ute. FREDAG Grupper/eventyr TUR. UKE 45 Frukt: Flora MANDAG 06.

MÅNEDSPLAN NOVEMBER. UKE 44 Leonora B. TORSDAG ONSDAG Lek inne/ute. FREDAG Grupper/eventyr TUR. UKE 45 Frukt: Flora MANDAG 06. MÅNEDSPLAN NOVEMBER 44 Leonora B. 01.11 Lek inne/ute 02.11 03.11 Grupper/eventyr 45 Flora 06.11 07.11 Grupper/ Prosjekt 08.11 09.11 10.11 Grupper/eventyr 46 Ella 13.11 14.11 Grupper/ Prosjekt 15.11 16.11

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Arbeidsplan for Askeladden november 2013.

Arbeidsplan for Askeladden november 2013. Arbeidsplan for Askeladden november 2013. Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag 4 5 6 7 8 Samling: Mette Samling: Mette Turdag: kl 10:00 Kulturskole 3 år kl 10:00 4 år kl 10:35 Foreldrekaffe 15-16:30 Varmmat

Detaljer

MÅNEDSBREV BJØRKA GODT NYTT ÅR!

MÅNEDSBREV BJØRKA GODT NYTT ÅR! MÅNEDSBREV BJØRKA JANUAR 2014 GODT NYTT ÅR! Håper dere alle har hatt en fin juleferie. Vi er klare for et nytt år etter en veldig hyggelig desember, med pepperkaker, julemusikk, julegaver og masse hygge.

Detaljer

Uteskole i vårskogen bak Flå skole

Uteskole i vårskogen bak Flå skole Uteskole i vårskogen bak Flå skole Torsdag 9. april hadde 1. og 2. trinn ved Flå skole utedag i Emilskogen. På spørsmål om hva fotosyntesen betyr, kom følgende gode svar fra en av elevene: «Ja, vi puste

Detaljer

Mat fra naturen Feltkurs i kroppsøving vg 1

Mat fra naturen Feltkurs i kroppsøving vg 1 Mat fra naturen vg 1 1 Læreplanmål Friluftsliv Mål for opplæringa er at eleven skal kunne praktisere friluftsliv med naturen som matkjelde Dagens program I dag skal vi lære å lage ulike båltyper, koke

Detaljer

mystiske med ørkenen og det som finner sted der.

mystiske med ørkenen og det som finner sted der. DEN STORE FAMILIEN TIL DENNE LEKSJONEN Tyngdepunkt: Gud er med sitt folk (1. Mos. 12 15,24) Hellig historie Kjernepresentasjon Om materiellet Plassering: hyllene med hellig historie Elementer: ørkenboks

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

PÅ TUR I LARS HERTERVIGS LANDSKAPSBILDER

PÅ TUR I LARS HERTERVIGS LANDSKAPSBILDER PÅ TUR I LARS HERTERVIGS LANDSKAPSBILDER Mitt yndlingsbilde av Lars Hertervig Oppgavehefte for 1.-4.klasse og 5.-7.klasse Aktiviteter i Lars Hertervig-rommet Løs oppgaver, syng, fortell eventyr og tegn

Detaljer

Periodeplan for Bjørnebarna juni 2017

Periodeplan for Bjørnebarna juni 2017 Periodeplan for Bjørnebarna juni 2017 Hva har vi gjort i april og mai Det ble en annerledes vår dette året. Det kom gravemaskiner, som begynte å grave, for å lage grunnmur til tilbygget vi skal få i barnehagen.

Detaljer

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman Du glemmer ikke, men noe klangløst tar bolig i deg. Roland Barthes Jeg ville kaste nøklene om jeg kunne, men jeg kommer alltid tilbake til de låste dørene for å åpne rom etter

Detaljer

Juni på Tippetue. Vårt hovedmål i år er at vi skal øke barnas undring og utforskertrang for å styrke barnas språk

Juni på Tippetue. Vårt hovedmål i år er at vi skal øke barnas undring og utforskertrang for å styrke barnas språk Juni på Tippetue Vårt hovedmål i år er at vi skal øke barnas undring og utforskertrang for å styrke barnas språk Mål for perioden juni: Bli kjent med sommer som årstid. Metoder: Fortelling Forming Fellessamling

Detaljer

Elevene skal i møte med billedkunst og formidler utfordres på flere områder ved:

Elevene skal i møte med billedkunst og formidler utfordres på flere områder ved: DET SKAPENDE MENNESKE Bilde og skulpturverksted ved Kulturskolen i Ås Elevene skal i møte med billedkunst og formidler utfordres på flere områder ved: å bruke hverdagen som inspirasjonskilde gjennom tålmodighet

Detaljer

Arbeidsplan for Tyrihans januar 2016

Arbeidsplan for Tyrihans januar 2016 HelArt samling for 3 Arbeidsplan for Tyrihans januar 2016 Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag 4 5 6 7 11 HelArt samling for 3 Vi feirer Tiril som ble 2 år 29.12 HURRA Pitapizza 12 Laks m/poteter og grønnsaker

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SEPTEMBER 2014 Hei alle sammen Vi er nå kommet til oktober måned og i september har vi brukt mye tid på å bli kjent med hverandre og rutinene på avdelingen. Vi ser nå at barna begynner

Detaljer

Den internasjonale sommerskole Universitetet i Oslo

Den internasjonale sommerskole Universitetet i Oslo KANDIDATNUMMER NB: Husk å skrive kandidatnummer og sidetall på hver side av besvarelsen! (Remember to write your candidate number and page number on every page of the exam.) 2009 Den internasjonale sommerskole

Detaljer

Månedsbrev fra Rådyrstien Mars 2015

Månedsbrev fra Rådyrstien Mars 2015 Månedsbrev fra Rådyrstien Mars 2015 Februar startet med et smell det også, da vi nå måtte fyre av hele fire raketter for Sigurd som fylte år. Første 4-åring er på plass på Rådyrstien, og det er selvfølgelig

Detaljer

En liten valp satt ved utkanten av en stor skog. Den hadde. blitt forlatt der etter at dens eiere ikke hadde klart å gi den

En liten valp satt ved utkanten av en stor skog. Den hadde. blitt forlatt der etter at dens eiere ikke hadde klart å gi den Bok 1 To fremmende møtes En liten valp satt ved utkanten av en stor skog. Den hadde blitt forlatt der etter at dens eiere ikke hadde klart å gi den bort til noen andre. Valpen som var svært ung hadde aldri

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE, JUNI 2014. Hei alle sammen! Da er juni måned også i ferd med å gå mot slutten. Noen har allerede vært på ferie, noen er og noen skal ha sen ferie. Uansett tidlig eller sen

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK. Sverdet - Juni 2014

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK. Sverdet - Juni 2014 PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK Sverdet - Juni 2014 Heisann! Sommerværet fortsatte i juni, og vi kunne tilbringe kjempemasse tid ute, og finne på masse kjekke aktiviteter som ofte faller ut resten av året på grunn

Detaljer

Periodeplan for revene juni 2015.

Periodeplan for revene juni 2015. Periodeplan for revene juni 2015. Hva har revene gjort i april og mai. Disse to månedene har våren og hva som skjer ute i naturen vært et av våre fokus. Barna er nysgjerrige og engasjerte utforskere, og

Detaljer

OKTOBER PÅ SIRKELEN TILBAKEBLIKK. Samling:

OKTOBER PÅ SIRKELEN TILBAKEBLIKK. Samling: OKTOBER PÅ SIRKELEN Da er høsten her for fullt. Vi snakker om hva som skjer på høsten, hva slags vær og hva slag klær trenger vi da. Hva skjer med trærne og hva finner vi skogen. Mye spennende og undres

Detaljer

Norsk Irsksetterklubb. avdeling 3. Hedmark/ Oppland

Norsk Irsksetterklubb. avdeling 3. Hedmark/ Oppland Norsk Irsksetterklubb avdeling 3 Hedmark/ Oppland Leder n har ordet Vi er nå godt i gang med 2010 og vinterens jaktprøver er snart over. Her følger en liten oversikt over fjoråret. Generalforsamlingen

Detaljer

Liv Mossige. Tyskland

Liv Mossige. Tyskland Liv Mossige Tyskland Ha langmodighet, o Herre, Med oss arme syndens børn! Gi oss tid og far med tål Før du tender vredens bål, Og når hele verden brenner, Rekk imot oss begge hender! (Salme 647, Landstad,

Detaljer

Arbeidsplan for Gullhår november 14

Arbeidsplan for Gullhår november 14 Arbeidsplan for Gullhår november 14 Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag 3/11 4/11 6/11 7/11. 5/11 Turdag 3 åringene på tur med Tyrihans. fiskegrateng 10/11 11/11 12/11 13/11 14/11 Turdag Kjøttkaker m/grønnsaker

Detaljer

Hannametoden en finfin nybegynnermetode for å løse Rubik's kube, en såkalt "layer-by-layer" metode og deretter en metode for viderekommende.

Hannametoden en finfin nybegynnermetode for å løse Rubik's kube, en såkalt layer-by-layer metode og deretter en metode for viderekommende. Hannametoden en finfin nybegynnermetode for å løse Rubik's kube, en såkalt "layer-by-layer" metode og deretter en metode for viderekommende. Olve Maudal (oma@pvv.org) Februar, 2012 Her er notasjonen som

Detaljer

Glenn Ringtved Dreamteam 8

Glenn Ringtved Dreamteam 8 Glenn Ringtved Dreamteam 8 Fotball, svette og tårer Oversatt av Christina Revold Forfatteromtale: Glenn Ringtved er dansk og har skrevet mer enn 30 bøker for barn og unge. For Mot nye mål den første boken

Detaljer

Lisa besøker pappa i fengsel

Lisa besøker pappa i fengsel Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter

Detaljer

Periodeplan for Ekorn desember 2014 og januar 2015.

Periodeplan for Ekorn desember 2014 og januar 2015. Periodeplan for Ekorn desember 2014 og januar 2015. Hva har vi gjort i oktober og november. Vi opplever at ekornbarna har blitt en fin gjeng som er trygge på hverandre, oss voksne og uteområdet i barnehagen.

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SVERDET APRIL 2013 Hei alle sammen Denne måneden har vi gjort masse kjekke ting sammen på Sverdet, vi har blant annet hatt mange fine turer, spilt spill og ikke minst sunget og

Detaljer