Nr. 4 - des En romjulsbetraktning Jul i fellesskap Jul I Ullsfjord Alfa & Omega - Grønnåsen kirkekor i nytt kirkemusikalsk

Transkript

1 En romjulsbetraktning Jul i fellesskap Jul I Ullsfjord Alfa & Omega - Grønnåsen kirkekor i nytt kirkemusikalsk verk Velsignelsen til Grønnåsen Home-Start: Gir foreldre en hjelpende hånd Julestemning til hele landet 100-årsfeiring av Guds nåde Søndagsskolen er tilbake i Elverhøy kirke Den ukjente Læstadius Øvelse for Nattergalene Biskopens julehilsen Mangler 2,5 millioner kroner Kirkelige handlinger Gudstjenester og arrangementer

2 Ledelse i Kirken Har du tenkt på det? Redaktør Svenn A. Nielsen Foto: Yngve Olsen Sæbbe 2 Å være leder i kirken er ikke enkelt. I en vanlig bedrift søker du jobb, og du vet kanskje hvordan øverste leder ser ut, men kjenner henne eller ham ikke. Like fullt; det er ledelsen som legger premissene for den jobben du skal gjøre, og slik er det. Hvis ikke du aksepterer dette, må du mest sannsynlig se deg om etter et annet arbeidssted. Selvsagt kan du forsøke å påvirke din egen arbeidsplass, strategi, retning og dine egne arbeidsbetingelser, det er da noe som heter bedriftsdemokrati og medbestemmelse, men helt til slutt er det styret og ledelsen som avgjør, og du må lojalt forholde deg til dette. Helt naturlig for de fleste arbeidstakere, men ikke for prester. Dersom en prest er uenig med sjefen i veivalg, strategi og retning, kan han (det er som oftest en han) be om å få en annen sjef. Ikke søke ny jobb i et annet bispedømme, eller et annet prosti, men rett og slett slutte å ha sjefen som sjef. Det er homofilidebatten jeg har i tankene. Der har kirkemøtet gjort et vedtak som fører til at bispedømmerådene bestemmer om de vil tilsette homofilt samlevende i vigslede stillinger. Det betyr at biskopens syn er viktig. Men finnes det en prest i bispedømmet som synes det fint å være der han er, men som ikke synes det er fint å ha en biskop som vil ordinære og tilsette homofile som lever i partnerskap, enn si ansette dem i vigslede stillinger, ja, da kan presten takke nei til biskopen som sjef. Av samvittighetsgrunner! Tenk deg parallellen: En bakersvenn går til mesteren og sier at nei, i år vil jeg ikke ha bare kakemenn alene sammen i ovnen og kakekjerringene i neste ovn. Jeg vil at vi skal bake kakemenn og kakekjerringer samtidig, for etter min samvittighet er det kakemann og kakekjerring som hører sammen. Ikke kakemann og kakemann og kjerring og kjerring. Produksjonen måtte legges om og svennen måtte, hver gang han lurte på om det skulle være et kilo eller en teskje pepper i pepperkakedeigen, gå til nabobakeriet og rådføre seg med mesteren der. Eller tenk på bulldoserkjøreren som lager ny vei: Nei, der kan ikke veien gå. Det strider mot min samvittighet. Men siden veimesteren mener at den skal gå nettopp der, og det er vedtatt, må han få ny veimester. Mens lastebilsjåførene, gravemaskinførerne, asfaltleggerne og alle andre ufortrødent fortsetter videre på veien i den retning som er bestemt, bulldoser han sin egen vei, for det har han fått lov til av sin alternative veimester. Det er selvsagt mer komplisert enn dette, men i et ledelsesperspektiv er det neppe veldig mye mer komplisert. Kirken skaper grobunn for en masse tøv og konflikter ved å akseptere at biskopen ikke nødvendigvis skal være biskop for alle prestene i bispedømmet. Det må nemlig biskopen være om organisasjonen ikke skal gå i oppløsning. Det betyr selvsagt ikke at kapellanen må være enig med soknepresten, eller daglig leder i menigheten. Soknepresten må ikke ha samme syn i ett og alt som prost eller domprost, og domprosten kan være uenig med biskopen. Men for alle praktiske, om enn ikke trosmessige formål, må biskopen ha siste ord. De fleste biskoper er også såpass forstandige at de ikke unødig skaper konflikter. Det synes derimot mange prester å gjøre. Ledelse handler for det meste om organisasjon. Om konfliktløsning på det mellommenneskelige plan, om helse, miljø og sikkerhet. Noe er lovpålagt, annet finnes der for at man i en organisasjon eller bedrift skal ha det så godt som mulig, og for at ting skal fungere slik det for det meste var ment. Så skal selvsagt meningsbrytningene kunne være åpne, ærlige og frimodige, men dog uten at man forsøker å gjøre samvittighetsspørsmål ut av det som ikke handler om samvittigheten. Økonomien i Tromsø Økonomiplanen i Tromsø er lagt frem. Det gledelige, sett både med kirkens og befolkningens øyne, er at vi får ny gravlund med krematorium og et livssynsnøytralt seremonirom i tilknytning til gravlundene. Snart er det ikke plass til å begrave døde som ikke er kremert. Det må vi skaffe. Det handler om respekt for ønskene til dem som slett ikke kan tenke seg denne form for en siste ære. Et livssynsnøytralt seremonirom handler også om respekt. Kristne kan ikke forvente respekt for egen tro, verken i dette liv eller etter de er døde, dersom de ikke respekterer dem som har en annen tro, og som ikke vil bisettes fra et tradisjonelt gudshus. Når det er sagt, er det også lagt inn en beskjeden økning av kirkebudsjettet med kroner flatt hvert år i økonomiplanperioden ( ). Det er for lite både til å oppfylle løftene fra flere år tilbake, og til å dekke lønns- og prisstigningen, for ikke å snakke om økte pensjonsforpliktelser. I realiteten er dette en nedstyring. Det kan føre til at hardt tiltrengt vedlikehold på Ullsfjord kirke, der råtne syllstokker må skiftes og malingen flakner av, kan bli utsatt, med det resultat at skadene øker i omfang. Behov for vedlikehold er det også på Mjelde, og ikke minst i Tromsdalen. Sett i et nasjonalt perspektiv ligger Tromsø på bunnen av alle tabeller når det gjelder bevilgninger pr. innbygger til kirkelige formål. Kommunestyret må derfor legge seg i selen for å finne rom for en ytterligere økning av budsjettet for Kirkelig Fellesråd. 2,5 millioner kroner er antakelig det minste det kirkelige området må ha i pluss på driftsbudsjettet om det ikke skal få store negative konsekvenser.

3 En romjulsbetraktning Da væla var et hus med fire vegger En skulle vøri fire år i romjul n, drømmer Alf Prøysen. Og klokka skulle vara midt på dagen og vægen skulle vara lett å gå. Selv kan jeg ikke egentlig huske hvordan det var likevel skjønner jeg hva han mener. Jeg tror mange gjør det, selv om de ikke er vokst opp på Hedmarken. Men hva er det vi skjønner? Det er ikke julaften Prøysen drømmer om. Ikke gavene, ikke den sitrende spenningen som mange kaller julestemning. Den folk snakker om når de klager over at de ikke riktig kommer i julestemning i år. Det er heller ikke adventstemningen, den forventning som innløses på juledagen når Ordet blir kjød. Romjulsdrømmen er en drøm om det som kommer etter at alle forventninger er innløst underet er skjedd og alle gaver er pakket opp. Forventning-ene er innløst, men det er ennå lenge til hverdagene begynner. Hva skal vi gjøre nå? Romjulen er et hulrom i tiden. Væla er et hus med fire vegger, der saligheta er et bæssmorfang. Julen er på en måte en begynnelse. Etter Kristi fødsel, sier vi når vi skal regne tid. I år er det det totusenogsyvende året etter Kristi fødsel. Julen er en begynnelse, og derfor tenker vi oss at Jesus ble født da det var som mørk-est, da alt vendte og begynte på nytt. Og i julen skjer dette på nytt og på nytt. Hvert år. Da skulle vi tro at juledagen var årets begynnelse og det samme som nyttårsdagen, at de var samme dagen. Men det er de ikke. Det nye året begynner først en uke senere. Guds år begynner på juledagen, tenker jeg. Det verdslige året begynner først en uke senere. Mellom disse to begynnelser er romjulen oppstått som en gave fra Gud, utenfor tidsregningen. Som et hulrom. Som et hus med fire vegger. At kirken begynner sitt år fire uker tidligere, med advent, er en annen sak. For kirken har romjulen sin naturlige plass i kirkeåret som en del av jule- Ill. Anne Kristin Hagesæther. tiden. Slik må det være. Helt tak på romjulsstemningen får kirken likevel ikke. Det er ikke mange som gidder å gå i kirken på andre juledag. Og kanskje er det ikke så farlig heller. Prøysen refererer nok til en tid da romjul var ensbetydende med stillhet. Særlig på dagtid. En tid da æille biler skulle bære stå. Den tiden finnes ikke lenger. En tid før alle underholdningstilbudene. En tid som av mange ble opplevd som litt kjedelig. Slik må det bli utenfor den verdslige tidsregning. Da kan tiden lett gå i stå. kommer ut fire ganger årlig. Utgiver: Tromsøysund, Ullsfjord, Kroken, Grønnåsen, Elverhøy og Domkirkens menigheter Ansvarlig redaktør: Svenn A. Nielsen, svenna@svenna.no Mobil Opplag: Grafisk utforming: Lundblad Media AS, Tromsø Trykk: Nr. 1 Trykk Tromsø Forretningsadresse: KirkeNytt, Hans Nilsens vei 41, 9020 Tromsdalen Frivillige gaver: kontonr Forside: Tove Nyheim, Marit Nilsen og Astrid Mikalsen Foto: Eirik Junge Eliassen Men fortsatt finnes romjulen som en tid med muligheter. Vi skjønner fortsatt hva Alf Prøysen mener med sin romjulsdrøm. En tid som ikke er helt hellig, men heller ikke er underlagt alle kravene fra verden. En tid da det er mulig å la ting skje. La tanker komme som det ellers ikke er rom for. La venner komme. La unger og voksne finne sammen uten tvang, gjerne på et bæssmorfang. La det gode slippe til. * Jada jeg vet at for mange er dette den verste tiden på året. Den ensomste. Jeg vet at mange må jobbe i julen. Jeg vet at dette høres ut som idyllisering. Slik blir det ofte når vi prøver å snakke om det gode. SIGMUND NESSET 3

4 Bymisjonen Ann Karina Sogge, Marit Nilsen, Tove Nyheim og Astrid Mikalsen. Foto: Eirik Junge Eliassen. Jul i fellesskap 4 Kirkens Bymisjon Tromsøs program for julen er nå klart. Til tross for noen endringer, vil Bymisjonen fortsette sin tradisjonelle jul for 35. gang, der felleskap og glede står i sentrum. Stille Julekveld for voksne i Sparebankens festsal julaften, og Romjulsfest for barn og barnefamilier for alle på Kulturhuset 4. juledag. Tradisjonen tro vil Bymisjonen også i år lage julefeiring for rusavhengige i Parkgata julekvelden og kjøre ut matesker til barnefamilier noen dager før jul. Stille Julekveld Arrangementet i Banksalen er i år for voksne som ønsker en tradisjonell julefeiring i felleskap med andre. Enslige, eldre og andre som måtte ønske det, er hjertelig velkommen til samvær med oss i rødbanken. Byens fineste festlokale. Vi legger opp til tradisjonell god mat, musikk og rolig, koselig stemning, sier Kirkens Bymisjons leder Ann Karina Sogge. Ønskeliste På en pressekonferanse presenterte leder Ann Karina Sogge Bymisjonens ønskeliste for årets jul. Ønskelista spenner fra fred i verden til småkaker. Vi har ikke tenkt å legge skjul på at vi trenger pengegaver fra dem som har litt ekstra, sier Sogge. Det er ikke mange kronene som skal til for å gi en familie en fin og verdig jul. Egentlig er det vi som skal takke. Det er byens næringsliv, privatpersoner, initiativrike innfall fra mange ulike grupper og frivillige som setter oss i stand til å gjøre denne jobben, sier Ann Karina Sogge. Diskresjon Kirkens Bymisjon kjører ut et nittitalls matesker til barnefamilier også denne jula. - Dessverre er det man-

5 ge der ute som trenger litt støtte i denne tiden, sier Ann Karina Sogge. Bymisjonen forsikrer at ingen får vite om ditt behov. Vår taushetsetikk rundt dette gjør at du trenger ikke være redd for at noen skal legge merke til at vi kommer med maten. Du trenger heller ikke være redd for å ringe oss, vi registrerer ikke samtalen. Dette utføres med største diskresjon, sier leder av Frivillighetssentralen, Astrid Mikalsen. Familiefest På Kulturhuset fjerde juledag inviterer Kirkens Bymisjon og Tromsøs næringsliv til romjulsfest for alle på Kulturhuset. Vi kommer til å ha en kjempespennende skattejakt på dette arrangementet med digre godteposer i premie, lokker Bymisjonens Marit Nilsen. Marit Nilsen, Astrid Mikalsen og deres frivillige stab lover gang rundt juletreet, afrikansk dans og levende engler. - Kanskje du vil treffe på en skikkelig levende engel på festen, sier Nilsen, som lover et underholdende program fjerde juledag. Ring Kirkens Bymisjon for påmelding. Vi har god plass både i Banksalen julaften og på Kulturhuset fjerde juledag, forsikrer Ann Karina Sogge. EIRIK JUNGE ELIASSEN Et lite juleminne Jeg ble overrasket da døra ble åpnet av en spe guttunge på åtte år, og ikke av eieren av den voksne stemmen i ringeapparatet. Mamma sa jeg skulle hente noe, sa han forsiktig. Jeg holdt ei stor mateske og balanserte to bæreposer med gaver foran meg. Gutten bar posene, jeg esken. Vi skulle til 3. etasje. Poden sprang glad i ansiktet og med lette skritt foran meg. Han snudde seg plutselig og kom avventende imot meg mens han spurte: Må mamma betale noe for dette? Nei, sa jeg, det er betalt. Ansiktet på gutten lyste opp og han ropte: Her kommer vi, mamma,- se på alt som er oppi esken! Inni meg sa jeg takk og jeg tenkte jeg var heldig som fikk dette gylne førjulsmøtet med gutt åtte år. Emma Wallmark, Lise Nymo og Peder Wallmark foran det første pyntede juletreet i Ullsfjord kirke. Foto: Kjellaug Leandersen. Jul i Ullsfjord I fjor ble det for første gang feiret julaftengudstjeneste på Sjursnes. Et sterkt ønske fra bygdefolket. Skolen ble koblet inn, og det ble liv i det gamle bygdekoret. Dirigenten tok øvinga på sparket, og juletre ble innført. På lysmessa ble det annonsert julaftengudstjeneste med juletre uten noen form for protester. Og slik ble det. Juletreet ble hogget i skogen hos Peder Wallmark lille julaften. Så kom julaften, og kirkedørene ble åpnet. Kirka ble fylt opp til siste plass av store og små, gamle og unge, fint pyntet til julefest med tindrende øyne, og fremme til venstre for midtgangen sto juletreet og lyste i all sin prakt sammen med den nye lysgloben. Bygdekoret hadde virkelig renset sangstrupene, for de var fantastisk med sin framførelse av julesanger. Applaus fra alle. Også i år åpnes kirkedørene på julaften til julaftengudstjeneste kl KJELLAUG LEANDERSEN Geir Gunnar Jøran Døgnvakt Stakkevollvn 49 RØRLEGGEREN TROMSØ A.S Solstrandveien Tromsdalen TLF.:

6 Grønnåsen Alfa & Omega Grønnåsen kirkekor i nytt kirkemusikalsk verk Mattias Anger, Ulf Krupka og Trond Hellemo. Foto: Svenn A. Nielsen Alfa og Omega, begynnelsen og slutten. Det er store ting på spill i Grønnåsen kirkekors nye storsatsing. Nyskrevet kirkemusikk er ikke daglig kost, i hvert fall ikke i Tromsø. Første februar, under Nordlysfestivalen sola er så vidt kommet tilbake skal vi få høre Trond Hellemos verk til Ulf Krupkas musikk. Og ikke bare høre. Vi skal også få se billedkunst og dans alt vevet sammen til et Gesamtkunstwerk under Matthias Angers kyndige og entusiastiske ledelse. Grand Prix. Og når Hellemo dikter om apostlenes fiskefangst hvorfor ikke la det være en joik? Den mannlige solisten er ennå ikke helt klar når dette skrives men kanskje når det leses. - Det er en forestilling som blir til underveis, avslutter Matthias Anger. - Det er ennå to måneder til fremførelsen, så fortsatt kan ting forandre seg. 6 - Det var nettopp det jeg ville, sier Matthias. Samle forskjellige gode krefter til en helhet. Trond Hellemos tekster kjente jeg, og jeg skjønte at Ulf kunne lage flott musikk til dem. Derfor kontaktet vi Hellemo, og da vi fikk Alfa & Omega, var vi ikke i tvil. - Dette verket skal bli til en stor helhet nordlig, litt samisk farget, men likevel universell. De forskjellige deltakerne påvirker og inspirerer hverandre. Ingeborg Meløe resiterer, Kjersti Mjelva lager tekstiler, og i våpenhuset skal Hans Ragnar Mathisen stille ut bilder. - Teksten til Trond Hellemo er blant mye annet en lovprisning av skaperverkets mangfold og pakten mellom himmel og jord, og dette skal avspeiles i musikken. Innslag av samisk musikk, av folkemusikk, av jazz Ulfs samlende grep gjør musikken likevel til en helhet. Danseren Anne Katrine Haugen vil også bidra til å føye det hele sammen. - Den kvinnelige sangsolisten blir Marit Susanne Utsi, tidligere vinner av samisk Dette bekrefter også Ulf Krupka fra sin utlendighet på Østlandet han har permisjon fra Tromsdalen og jobber som kantor i Vestby. - Alt er nok på et vis ferdig, men likevel er det ikke det. Mitt musikalske utgangspunkt var noe i retning av sangbare viser eller en musikal. Så fant vi ut at vi skulle utvide det musikalske, trekke inn folkemusikk og samisk pregete innslag. Solisten er jo joiker kanskje blir det en joik om fiskefangsten. Jeg skal arbeide videre sammen med Marit Susanne Utsi, kanskje også med danseren. - Det blir ikke akkurat Knut Nystedt, sier Ulf. Det blir annerledes, det blir spennende; jeg tror det blir bra! Spennende blir det helt sikkert med uroppførelse av et nytt kirkemusikalsk verk i Tromsø under Nordlysfestivalen. Og viktig! Sigmund Nesset

7 Grønnåsen Trond Hellemo: Jeg vil gi håp for menneskene Åpningskoret på Alfa & Omega Før begynnelsen - Alltid er vi på reise uten mål og med aldri kan vi stanse og finne et hvilested! Tenk, om du ville bygge et hus der vi kunne bo, der jeg kunne spise og sove og leke i fred og ro - et sted med skjønnhet og glede, med lek og musikk og sang, der vi kunne føle oss hjemme! Kom, la oss gå i gang! Trond Hellemo. Foto: Svenn A. Nielsen - Det lenge siden jeg skrev Alfa & Omega. Jeg husker ikke helt, sier Trond Hellemo på telefonen fra Senjahopen. - Jeg var litt inspirert av Eyvind Skeie, det var ikke så lenge etter Visst skal våren komme. Jeg fikk mange gode tilbakemeldinger om verket og var i kontakt med flere komponister, hadde hele tiden tenkt at det måtte bli et korverk av det. Men det klaffet ikke helt. Så da Matthias og Ulf kontaktet meg for å høre om jeg hadde noe som passet til et nytt korverk, kom Alfa & Omega straks fram av skuffen. - Det betyr mye for meg, dette verket. Det er en sammenfatning av sånn jeg ser det. Jeg har jo mange år bak meg i skolen. Likte ikke at ungdomsskoleelevene syntes kristendom bare var noe tull. Derfor ville jeg lage min egen framstilling av dette. Begynne med skapelsen og ende med hjemkomsten til paradiset. Eller rettere: Jeg ville begynne før skapelsen, da Ordet var hos Gud. Tenk om vi to kunne bygge et lysende, deilig sted, et sted med skjønnhet og glede, heter det i Alfa & Omega. De to, det er Faderen og Sønnen. - Jeg vil skape bilder som kan gi håp for menneskene. Føre fram til glede og livsmot. Ellers synes jeg ikke det er så mye vits i å skrive. Jeg har skrevet noen salmer for Viken senter. Dem er jeg ekstra glad for. De står i boka jeg har gitt ut sammen med Ivar Jarle Eliassen, Nå ror ei natt seg ut fra land. Å gi noen salmer til dem som bare ser mørket, peke på at det likevel finnes en himmel over livene deres, det er stort for meg. - Men husk nå at dette ikke er min fortjeneste. Det er noe jeg får. Evangeliet er det eneste som betyr noe. Med rot i evangeliet slipper jeg å skrive åndelige banaliteter på rim. Bibelfortellinger det har alltid vært min metode, også da jeg var i skolen. Ikke lærebøker, ikke en moralsk pekefinger. Trond Hellemo gleder seg til urframførelsen den 1. februar. Det gjør vi også. Sigmund Nesset Trenger sangere Grønnåsen kirkekor trenger flere sangere særlig menn. Koret opplyser at det særlig i forhold til prosjektet Alfa&Omega er behov for basser og tenorer. De som melder seg, vil få gleden av være med og fremføre et helt nyskrevet stort korverk. Vi leverer blomster til alle anledninger Solstrandvn Tromsdalen Tlf Du finner oss i Nova-sentret NOR DIESEL A.S LEVERANDØR AV ALT TIL BILEN OG INDUSTRIEN Diesel-, skips- og bilelektrisk spesialverksted Autorisert Bilverksted BOSCH Servicesenter Stakkevollvn Tromsø Tlf. sentralbord Verksted

8 Grønnåsen Velsignelsen til Grønnåsen Kerstin Jakobsson og Velsignelsen i Grønnåsen kirke. Foto: Kjell Y. Riise 8 De som har vært i Grønnåsen kirke i det siste, har lagt merke til et nytt bilde ved siden av alteret. En hånd av gull som berører en hånd med ikke fullt så mye gull. De har kanskje lurt på hvorfor det plutselig henger der. Kanskje synes de at det passet da veldig fint! Bakgrunnen er Tromsø internasjonale kirkefestival, TIK. Under festivalen ble det arrangert en utstilling i Domkirken med den svenske billedkunstneren Kerstin Jakobsson. Symboler i dialog med Gud, kalte hun utstillingen. Det var store billedtepper, laget i fire verdenshjørner Kirkenytt har skrevet om dem før. Med til avtalen med kunstneren hørte også at hun skulle lage et kunstverk til Tromsø mens hun var her. Det vil si en del forberedelser hadde hun gjort. En plate var dekket med bladgull og over der et lag med rød voks. Når hun skrapte i voksen, kom gullet fram. I dette bildet hadde hun skrapt fram to hender. En skinnende Guds hånd gullet har i kirkekunstens historie alltid representert det guddommelige og en ikke fullt så skinnende menneskelig. Vi kan ane at det drypper litt guddommelig gull fra Guds hånd og over på menneskenes. Det er Guds velsignelse. Kerstin Jakobsson vil gjerne ha folk med i sine kirkekunstverk. Det hadde hun i billedteppene, og det har hun også i Velsignelsen. Den menneskelige hånden er full av navn, risset inn, alle med forskjellig håndskrift. Ved Kerstins hjelp har folk som besøkte Domkirken mens hun arbeidet, fått sitt navn risset inn med gullskrift. Bare fornavnet. På den måten representerer de alle mennesker menneskene som mottar Guds velsignelse uten å være helt identifisert som seg selv. Gjennom disse navnene blir det guddommelige nærværet i menneskene synlig. Bildet var som laget for Grønnåsen kirke, tenkte jeg da jeg så det. Og da vi hadde tatt med Kerstin Jakobsson til kirken og prøvehengt bildet der, var hun helt enig. Nå har menighetsrådet også erklært seg enig, så hvis biskopen godkjenner det, blir Velsignelsen hengende i Grønnåsen kirke. Til velsignelse, får vi håpe. Sigmund Nesset

9 Gir foreldre en hjelpende hånd begrenset nettverk rundt seg. Gjennom kursing har Jorunn Bye Åsali trent opp rundt 30 frivillige som en dag i uka besøker disse familiene. Leker med ungene, gjør forefallende arbeid i huset, men som først og fremst bare er til stede, støtter og har det hyggelig. Vi opplever mødre som er helt nedslitte, fembarnsfamilier hvor foreldrene er helt utslitte bare av praktiske gjøremål. En person som en dag i uken kan komme på besøk og bidra til hygge og litt trivsel, blir veldig viktig, forteller Jorunn. Nå skal hun, etter jul, arrangere nye kurs, og er interessert i kontakt med noen som kan være interessert i og ha mulighet til å bruke en dag i uken på dette. Jorunn Bye Åsali entusiastisk leder av Home-Start i Troms. Foto: Svenn A. Nielsen En enkel idé som virker. Et prosjekt som er med på å gi nedslitte foreldre overskuddet tilbake, og som derfor ivaretar hele familien, men med et sterkt fokus på barnas beste. Kanskje kan Home-Start beskrives slik. I alle fall lyser det entusiasme av Jorunn Bye Åsali der hun leter frem brosjyrer, mens hun sprudler over av informasjon. Jeg brenner virkelig for dette. Er fascinert av ideen. Den er enkel, og den virker. Det hele går ut på at Jorunn, som er ansatt i Kirkens Bymisjon i Tromsø, sammen med helsesøster og andre faginstanser som har kontakt med familiene, finner dem som trenger støtte. Det handler om enslige mødre, innvandrerfamilier og familier med mange barn. En fellesnevner er at familiene har et svakt og Jeg intervjuer familiene og matcher dem så med en frivillig. Det er en råartig jobb, og den gir så mye tilbake, sier hun. Penger er også viktig. TIL har støttet med kroner, og restauranten Steakers har gitt like mye hvert år over tre år. I tillegg har prosjektet fått tippemidler og penger fra kommunen. Nå blir tippemidlene borte, og Jorunn håper kommunen opprettholder støtten, og øker den. Vi gjør en jobb som avlaster kommunen, og det burde de se, sier hun. SVENN A. Nielsen Glassmester siden mye mer enn glassmester Telefon Telefon

10 Kroken Disse står bak julegudstjenestene fra Kroken kirke direkte på NRK fjernsynet. Fra venstre: Sokneprest Birgit Lockertsen, døveprest Kjell Steinbru, soknediakon Heidi Norby, kantor Guttorm Lindquist og kapellan Gaute Norby. Foto: Olaf Figenschau. Julestemning til hele landet Det skjedde i de dager, er begynnelsen på den bibeltekst som de fleste i Norge har et forhold til, nemlig juleevangeliet. I år er det kapellan Gaute Norbye som skal lese denne teksten fra prekestolen i Kroken kirke, og NRK vil formidle julebudskapet på direkten til alle hjem julaften kl Med seg som liturg har han sokneprest Birgit Lockertsen og som tekstleser Ingrid Berntsen. Ved orgelet sitter Guttorm Lindquist, når han ikke er fremme og dirigerer RITØ-koret eller Kroken barnekor, som også skal være med. 1. juledag kl er det sokneprest Birgit Lockertsen som står på prekestolen, også det direktesendt. Gaute Norbye er liturg, soknediakon Heidi Norbye leder forbønnen og Anders Christensen leser teksten. Guttorm Lindquist er organist, RITØ-koret synger, og en blåsegruppe fra Skittenelv skolekorps er også med. - Vi regner med at kirka blir full begge dager, sier sokneprest Birgit Lockertsen. Vi har 520 stoler, og det bør være nok, selv om mange vil nytte høve til å være til stede på en direktesendt gudstjeneste. For begge dager gjelder det å være ute i god tid, gudstjenestene begynner presis og 11.00, forteller soknepresten. 2. juledag kl overføres gudstjeneste fra Døvekirka, som også ligger i Kroken kirke. Dette er en opptaksgudstjeneste og blir ledet av døveprest Kjell Steinbru. Guttorm Lindquist skal spille orgel, og folk fra døvemenigheten vil delta. Opptakene vil bli gjort 16. desember, og tidspunktet vil bli annonsert i dagspressen. Her er det flere stoler enn døvekirkens medlemmer vil fylle, og prest Steinbru håper på at noen utenfra vil stille opp. slik at julesangene kan høres godt under overføringen. Tre julegudstjenester på fjernsyn fra samme kirkebygg har vel aldri skjedd før, og vi håper folk i Kroken menighet møter tallrike opp. OLAF FIGENSCHAU 2500 DAGLIGVARER ÅPENT: MA LØ SØN Nor-Mat AS, Dramsveien 153 Telefon:

11 Kroken Høstmarkedet Her forbereder lefsebakere høstmarkedet. i Kroken kirke ble vellykket i år også. Overskuddet ble kr , og Kroken menighet vil takke alle som har støttet oss med gevinster og salgsvarer, de som bakte lefser, stekte fiskekaker og produserte håndarbeid. I et år med lite fisk i fjordene var det fint å se at det kom mye fisk av flere slag. En stor takk til alle som sto på under markedet og sørget for at alle besøkende var fornøyde. Auksjon Kroken menighet har fått to verdifulle gaver som etter samråd med giverne skal auksjoneres bort før jul. Vugge med tilbehør. Vuggen har innvendige mål 86 x 47 cm og er fullt utrustet med sengeklær. Den er produsert lokalt og har en utropspris på kr. 1600,-. Julegave fra besteforeldre? Utskåret veggklokke. Klokken er skåret ut i bjørk av Arvid Soleng, og har mål 42 x 23 cm. Klokken har en utropspris på kr. 2000,-. Bud kan gis på telefon , Guttorm, 10/12-14/12 mellom kl Klart for KNØTTE- KORET I januar 2008 starter Kroken menighet opp Knøttekor. Det er for unger i alderen 4-7 år. Vi håper mange jenter og gutter gleder seg til å være med i kor, og ber interesserte ta kontakt med Gaute Norbye, Lager julekrybbe Kroken menighet har i år invitert barnehagene til en slags adventskalender i Kroken kirke. De eldste barnehagebarna i Kroken skal lage julekrybbefigurer til ei julekrybbe inne i kirkerommet! Alle barnehagene har meldt seg på en eller to dager hver gjennom hele adventstida. I tillegg er det noen helgedager som blir dekket opp av søndagsskolen og andre tiltak i menigheten selv. Før barna kommer til kirka, skal de lage figuren som de skal plassere i stallen. De skal altså komme til kirka og ha med seg en egenprodusert krybbefigur. Forskjellige figurer hver dag. På julaften vil krybba bli komplett, med Jesusbarnet lagt på plass. Julekrybba skal lages inne i kirkerommet og vil få en sentral plass under de fjernsynsoverførte gudstjenestene fra Kroken denne jula. Vi er veldig glade for at barnehagene synes dette er et prosjekt de vil være med på. Og så håper vi at julefortellinga kan få en sentral plass hos barna i Kroken denne adventtida. Kanskje blir barna også så stolte over figuren sin at de, senere i adventstiden eller i jula, vil komme tilbake til kirka for å se den stå i stallen sammen med alle de andre figurene. oase OASE Tromsø 2008 OASE er en inspirasjons- og fornyelsesbevegelse for kristenfolket i Norge. Oase vil ved Den Hellige Ånd utruste kristne til å bygge livskraftige fellesskap og sende dem til verden OASE dager våren 2008: Lørdag 16. februar (Sted: Normisjon) Lørdag 29. mars Lørdag 26. april Student- og TenOase Experience april 2008 Fornuftige julegaver finner du hos oss! Sentrum: Storgt. 68, Tromsø tlf Jekta Handelssted, Tromsø tlf SommerOase juni 2008 i Tromsø med bl.a Jens Petter Jørgensen, Berit Simonsson, Einar Ekerhovd og Trond Løberg Barne- og JuniorOase (eget opplegg for barna under bibeltimene) Student- og TenOase (parallelt arrangement for studenter og tenåringer i egne lokaler) Mer info og påmelding kommer på: 11

12 Finnkroken kirke 100 år årsfeiring av Guds nåde De hundre år for Finnkroken kirke er feiret. Over hundre personer var til stede. Stappfullt hus var det på jubileumsgudstjenesten 28. oktober. Flere tidligere prester som har tapt hele sitt hjerte til Finnkroken og de som bor der, var kommet. Prekenen ble holdt av Geir Gundersen, og Olaf Figenschau ga en levende skildring av kirkehusets historie helt frem til våre dager. Døveprest Kjell Steinbru hadde kameraet med seg. Her er litt fra hans fotoalbum. Finnkroken kirke i blått oktoberlys. Fullt hus og trangt om saligheten da jubileet ble feiret.

13 Finnkroken kirke 100 år Tidligere prest i Tromsøysund, Dag Nordbø. Lill Berger Eliassen som alltid engasjert til stede. Geir Gundersen med sitt lune smil. Han og kona tok turen opp i fra Oslo for å feire dagen. Menighetsrådsleder i Tromsøysund, Anne Gjerdrum, overrakte blomster til Finnkroken. Finnkroken kirke har vært en god retningsviser for så mange. Olaf Figenschau fortalte husets historie. Ole Mjøs overrakte også blomster. Buketten gikk til Johanne Lockertsen som takk for det utrolige arbeidet hun har gjort i og for kirken. Tre ildsjeler og trofaste slitere: Fra venstre: Andreas Norvåg, Leif Lockertsen og Lill Berger Eliassen. 13

14 Elverhøy Søndagsskolen er tilbake Hurra! Etter lang tids opphold er endelig søndagsskolen på plass igjen i Elverhøy kirke. Vi som jobber i kirka, har lenge sett oss om etter noen som kunne lede den, og i høst kom Gabi Engh flyttende til Elverhøy. Hun fortalte at hun hadde lyst til å begynne med søndagsskole, og et slikt tilbud sier man ikke nei takk til! Særlig ikke når vi vet at Gabi har drevet søndagsskole i Tyskland i mange år, og har laget et flott opplegg som vi tror barna vil like. Hun vil legge vekt på at søndagsskolen skal gi en positiv og spennende opplevelse, og at kirka skal føles som en god plass for barna hvor de også vil like å gå. Søndagsskolen skal ikke være noe underholdningsprogram, men et sted med dypere mening, sier den nye lederen. Nå er vi altså i gang! Første samling var 28. oktober, og framover til jul er det møter 25. november og 9. desember. Det er god plass til mange flere barn, både i og utenfor Elverhøy menighet. Vi ønsker at både små og store skal ha et godt tilbud i kirka. En søndag i måneden har vi familiegudstjeneste, der hele gudstjenesten er tilpasset de yngste. Målet vårt er at på alle andre søndager skal det være søndagsskole, men foreløpig har vi bare kapasitet til en søndag i måneden. Alle er med på begynnelsen av gudstjenesten, før søndagsskolen tenner sitt eget spesielle lys, og presten ber en liten velsignelse for barna. Deretter går de sammen med Gabi ned i underetasjen og har en samling der, med sanger, bibelfortelling og aktiviteter. Vi er kjempeglade over å kunne ønske alle barn velkommen til søndagsskolen vår, og håper mange vil benytte seg av tilbudet. Dersom noen andre, voksne eller ungdommer, har lyst til å være med som ledere på søndagsskolen, er det bare å ta kontakt med menighetskontoret til Elverhøy. Inger HviNdenbråten Totalleverandør av bygg til bolig og næringsformål 14

15 Kjære lesere Vi takker for det vi har fått, og for et godt år sammen med alle våre lesere. En god og velsignet jul ønsker vi alle våre lesere. Et år er snart til ende. Polarnatten har kommet med sitt mørke, men vi tenner lys lys i mørke. Sammen med Bymisjonen, Kirkens SOS forsøker også vi i KirkeNytt å bringe litt lys inn i mørketida. Igjen ber vi dere om et bidrag. Et bidrag som kan hjelpe oss til å fortsette arbeidet med magasinet. KirkeNytt er blitt det største magasinet som kommer ut i Tromsø med et opplag som nå passerer Det henger selvfølgelig sammen med at byen vokser. Det ønsker vi også å gjøre, og vi håper vi kan være til litt opplysning litt ettertanke og litt glede. Riktig god jul fra redaksjonen 15

16 Kronikk 16 Den ukjente Læstadius Lars Levi Læstadius. Etter litografi av E. Lasalle. De to brødrene Petrus og Lars Levi Læstadius måtte som gutter nærmest rømme fra en fyllik av en far. En generøs halvbror hjalp guttene til et anstendig liv. På ny er interessen vakt for den store profeten på Nordkalotten, botanikeren, filosofen og presten Lars Levi Læstadius ( ). Årsaker til dette er de religiøse motsetningene som herjer den store verden og folks behov for det nære og trygge. Det nye tidsskiftet MARG, som blir utgitt i Tromsø, vier forøvrig religionen og Læstadius stor oppmerksomhet. Det er spesielt i Tornedalen at en ny vekkelse er i gang, og mange unge kvinner skal ha sett et lys i mannen som ble valgt som Årtusenets norrbottning da det var tid for slikt. Lars Levi Læstadius og broren Petrus måtte åtte og seks år gamle nærmest rømme hjemmefra. Oppveksten i Kvikkjokk ble ikke bare preget av stor fattigdom, men også av faren Carl, som hadde et elakt ölsinnne i følge Lars Levis selvbiografi Ens Ropandes Röst. Oppdragelsen ble mer enn tøff, for faren kunne denge både kona Anna Lena og barna i fylla. Etter at faren hadde mislyktes i gruvedriften i Nasafjäll, var han løsarbeider. Han kunne dra med reindriftens folk ned til norskekysten for å selge fisk og fugl. Da måtte guttene passe seg selv mens moren var ute på markene for å plukke bær og kutte gras. Moren kunne binde guttene fast ved bordstolpen eller peisfoten i den vesle stua. Da de en gang ble etterlatt løse, kom Lars Levi til å tømme brennende aske på sin bror, med smertefulle følger. Den melankolske eldstemann tok dette hardt, den muntre bror brydde seg ikke så mye om slikt da han åpenbart hadde lært seg å utholde smerte. Carl-Erik Læstadius var født 1775, da faren var gift med Brita Ljung. Han virket først både som bonde og løsarbeider, men var fra barndommen av opptatt av dyre- og planteliv. 27 år gammel lyktes det å ta studenteksamen. I 1803 ble han fil. mag. i teologi og tilsatt som prest. Han tjenestegjorde de tre første årene i Sollefteå og Sorsele. I 1806 giftet han seg med Christina M. Holbom fra Stockholm og fikk samme år stilling i Kvikkjok, der han ble komminister. Prestegården var spartansk, men egnen rundt var rik på vekster, fisk, fugl og annet vilt. Carl-Erik var åpenbart kjent med de vanskelige vilkår som rådde hjemme hos faren. Etter at tjenesten kom i gang og familien var etablert, hentet han de to halvbrørne hjem til prestegården. Dette ble helt avgjørende for skjebnen til Petrus og Lars Levi. Reidar Hirsti ( ) skriver i Sameopprøret at Carl-Erik satte stor pris på de to: han ble en myndig lærer for de to oppvakte elevene sine. De fikk undervisning i svensk, historie, geografi, regning og botanikk - og ikke minst i flid og orden. Men ellers måtte de også slite mye på gården. Petrus og Lars Levi bodde nesten ni år hos sin halvbror og hans familie. Den skrivekyndige Petrus har i sin biografi Journal I og II skildret årene her. Var det frost i rommet, lærte guttene å fyre i ovnen. Var det lite ved på plass, kjente de til hvor slikt var lagret eller hvor de kunne hogge. Var det lite mat på bordet, visste de hvor de svømte røye, sik og ørret. Var det behov for å hente post eller medisin, stod komagene eller skiene klare. Etter hvert som de ble eldre, utvidet Carl-Erik også emnekretsen i undervisninga til gresk og latin. Han tok dem også med ut på tur og instruerte dem i flora og fauna. Han var selv en ivrig samler av fugler og insekter som han preparerte. Han presset planter som han solgte, men fikk etter hvert også hjelp av den eldste av brødrene til det. Det var under Carl-Eriks milde øyne at Lars Levi fikk innblikk i botanikkens mysterier og hemmeligheter. LA DEG FRISTE SAMSUNG LCD-TV 26 LE26R4 BXXEE - LE32R41BXXEE HD-klar LCD-TV med hele 3000:1 dynamisk kontrast 10 bits bildebehandling for 3,2 milliard farger Meget god bildekvalitet 1000 siders tekst-tv Automatisk lyssensor My Colour Control og DNIe for best mulig bilde ELEKTROMARKED Storgt. 56, 9008 Tromsø Tlf Kjøp nå - betal om om 6 mnd. WILFA Mikrobølgeovn EG Stilig mikrobølgeovn i ståldesign 800W effekt 20 liter volum grillfunksjon en del av J.M.Hansen AS 2.499, ,- LANGNES Heiloveien 20, 9014 Håpet Tlf Demonstrasjon av digital still kamera og digital videokamera hos Expert Langnes i dag etter t med 13 bildebehandlingkrets oppl. 1366x768 kl og hos harde J.M. Hansen pakkene finner du hos pkt. HD-klar oss! Mange tilkoblingsmuligheter, HDMI-inngang, 2 scart-innganger, komponent-inngang, side terminal, PCinngang Inkl. bordstativ Lekker design. elektromarked i morgen! Butikkene 1.399,- 399,- bugner 6.499,- av flotte juletilbud! Trådløse bakhøyttalere 5.499, , , , , , ,- Brødrister, MP3-spiller, kaffetrakter, barbermaskin, DVD-spiller, food-processor, ,- mobiltelefon... ønskene er mange og alle de WHIRLPOOL Vaskemaskin AWO 1400EX BAUKNECHT Oppvaskmaskin GSFH1531 SAMSUNG Kombiskap RS21DNMS

17 Kronikk Botanisk interesserte var kjente med Carl-Eriks betydelige kunnskaper. Gjennom kontaktene med blant andre handelsråd Casström ble han oppmuntret til videre botanisk arbeid. Lars Levi deltok flittig på botaniske oppdagelsesreiser og kunne senere utnytte og utvikle brorens forbindelser. De to brødrene kunne under oppveksten temmlig fritt delta i lek og moro. Mens Petrus var mer av det utagerende slaget, var Lars Levi tilbakeholden, men innrømmer i sin biografi fornøyelsen ved å ligga i lag med nybyggerdøtrene, men i oksuld. Avskjed Christina og Carl-Erik fikk etter hvert seks barn, og dermed ble det trangt i prestegården. 6. august 1816 var Petrus og Lars Levi klar til å ta farvel med sitt andre hjem. Utrustet med enkle klær, viktige skrifter og mat var de klar for å ro over den to mil lange sjøen Saggat. Derfra vandret de østover til Luleå, hvorpå de gikk ombord i båten som førte dem til Härnösand, der gymnaset ventet. De følte seg vel til mote, utrustet med kunnskaper og nådens ord om at strev skal føre til vekst. Petrus skildrer i Journal avskjeden med strida tårar, allvarliga förmanningar och hjärtliga välsignelser. Like etter at de er dratt, gjør Carl-Erik seg klar for en krevende arbeidsreise til soknebarn milevis unna. Til en venn skriver han at han er blitt syk av rödsot med svår uppkasting av blod. Han må bæres hjem. Han frykter at sykdommen skal gjøre slutt på livet, men kommer seg såpass at han får søkt en lettere stilling i Piteå. Han blir foreslått til tjenesten, men utnevnelsen rekker han ikke. 7. juli 1817 dør han, bare 42 år gammel. Carl-Erik Læstadius var en mann av hjerte. Han hadde, ved siden av å sikre sin egen familie, hjulpet sine to brødre til et selvstendig liv. I tillegg hadde han understøttet sin aldrende far og stemor, som begge skulle leve mange år etter at han var død. Petrus og Lars Levi bøyde hodene i sorg over budskapet om Carl-Erik. For enken Christina ventet harde år med en stor ungeflokk. De to halvbrødrene holdt hele tiden kontakten med henne. I 1827 ble Ragnar en del av familien til Lars Levi, mens Johan fikk en ny far i Petrus. Han skulle heller ikke få noe langt liv og døde bare 39 år gammel. For Lars Levi ble dette nok et hardt slag. Men han skulle stå oppreist, og husket halvbrorens mange råd. Han rustet seg for nye oppgaver og den store strid mot undertrykking av samane, alkoholisme blant fattigfolk og teologisk råttenskap. Dette resulterte i en omfattende bevegelse med livskraft læstadianismen. John Gustavsen Kjøp ODIN fond i SpareBank 1 Nord-Norge nå! Når man sparer i fond, gjelder det å ikke la seg blende av kortsiktig oppgang, og heller ikke la seg skremme av kortsiktig nedgang. Tidsperspektivet er det avgjørende for fond. Den eneste måten å tape penger på, er å ta dem ut når fondet går dårlig. Fond svinger opp og ned med markedet, men kurven totalt går jevnt oppover. I et lengre perspektiv, er ODIN blant de beste og tryggeste fondene å investere i. Kom innom din Lokalbank eller kontakt oss på telefon bedrifter kan ikke ta feil fri service og garanti filtrert isvann kan integreres fra kr. 1,- per kopp Varme drikker på jobben Café Bar Norge AS Café Bar avd. Troms/Thyholdt AS Tlf: thyholdt@cafebar.no Les mer om oss på Tlf OLIVA SANDVIK Vestregt Tromsø Tlf Gjør julehandelen hos oss Nå med klokker både på Lilletorget og Jekta Vest 17

18 Tromsøysund Øvelse for Nattergalene I Tromsøysund menighet er det to kor, ett for de minste barna det heter Måltrostene og ett for de litt større før Ten Sing, og det er Nattergalene. På korøvelsen hos Nattergalene gjaller julerepertoaret mellom veggene i menighetsalen nede i kjelleren i Tromsdalen kirke. Nesten 40 kormedlemmer synger av full hals. Snart er det julealvor for koret som skal synge ved flere anledninger. Julaften skal Nattergalene synge på den andre gudstjenesten. Men tross intense øvingsøkter, var det ingen tvil om at sangerne hadde det gøy. Mange av dem har gått gradene fra Måltrostene, og noen har vært med i flere år allerede. Kanskje blir Ten Sing neste stopp på sangkarrieren. Korleder Therese Karlsen hadde god hånd om det hele. Og mens koret øver, kan vi andre bare glede oss snart skal vi få høre dem en etasje opp, i selve katedralen. Blir det like bra som under øvelsen, får hele menigheten en flott juleopplevelse. Nattergalene øver og Therese Karlsen dirigerer. Foto: Jan Torrey Jensen. Jan Torrey Jensen Ny kantor i Tromsøysund I sommer ble det tilsatt ny kantor i Tromsøysund og Ullsfjord menigheter. Kristian Paulsen er 29 år og kommer fra Langfjordbotn i Alta. I sommer ble han fast tilsatt i 80 prosent stilling som kantor 2. Mens Ulf Krupka er ute i permisjon skal imidlertid Kristian vikariere for ham som kantor 1. Kristian er utdannet kantor fra musikkonservatoriet i Tromsø, Kirkelig Utdanningssenter i Nord og Musikhögskolan i Piteå. Han har tidligere jobbet som kantor i Trondheim og på Skjervøy. Kristian har flere CD-utgivelser bak seg og har også utgitt ei koralbok med læstadianske folketoner. Rekruttering er et ord han er opptatt av, og i samarbeid med de andre kantorene i byen leder han en nystartet orgelklubb som skal møtes fire ganger i året. Kristian trives med å jobbe med konfirmanter og ungdom, dette året har han faktisk fire orgelkonfirmanter (!) som bruker halve konfirmasjonstiden sin til å lære seg å spille orgel. Det nye store symfoniske orgelet i Ishavskatedralen er et arbeidsverktøy som enhver organist kan misunne ham. Som organist i Ishavskatedralen har han ansvaret for nesten 500 konserter hvert år, i tillegg til gudstjenester, brylluper, begravelser, salmekvelder, kirkekor, orgelelever, andakter, konfirmanter, kort sagt alt som innebærer musikk i kirka. Jan Torrey Jensen Den norske kirke 18 Tromsø kommune ønsker alle en riktig god jul. Julen Nord-Hålogaland biskop og bispedømmeråd

19 Biskopen Foto: Svenn A. Nielsen. Hjem til jul synges det i alle radiokanaler i denne tida. Alt samles der: forventningene, gleden, følelsen av å høre til i et fellesskap og en familie: et hjem. Jula er ei god tid for mange av oss. Vi gis tid og anledning til å være sammen med venner og familie. Oppleve vennskap og fellesskap. Jula er ei vanskelig tid for mange av oss, fordi vi tenker på det som kunne vært. Sjelden savner man dem i hjemmet så sterkt eller merker savnet av et hjem, av noen å være sammen med. Noen av oss opplever at det ikke er noen dører som står åpne. Drømmer og håp er skjøre saker- for noen har de gått i stykker: Jula handler om å komme hjem, også på et dypere plan. Vi snakker ofte om inkarnasjonen, om det at Gud kom til verden i et menneskes skikkelse, som at Jesus dro ut fra Gud Fader, i den gode himmel, og ned på jorda, som en slags ekspedisjon ut i mørket. Som om Jesus dro til fremmed land. Men er det ikke slik at nettopp i julenatt kom Gud hjem? Er det ikke slik at i julenatt oppsøkte Gud hele sitt skaperverk, sine elskede skapninger, for å gjøre det helt, for å bringe kjærligheten og freden tilbake til oss? Gud er kommet hjem. Gud er kommet hjem til oss. Selv om vi i Hjem bildet ser en stusselig barselstue i en stall, selv om vi ser fattigdom og fortvilelse, er det i julenatt at Gud kommer hjem til menneskene, til hele sitt skaperverk, som Gud elsker. til jul Noen kunstnere har plassert Jesusbarnet midt i vår tid: Blant krigens ofre, mellom flyktninger eller mennesker i nød. Noen reagerer. Det forstyrrer de gode følelsene våre. Det kan være en nyttig påminnelse for oss om det som er sant og viktig: Jesus kom ikke for å være religiøs pynt på vår kjøpefest midtvinters. Gud kom til det vanlige livet, Gud kom til det vanskelige livet. Han kom for å dele våre hverdager og alt de rommer. Han kom til dem som har et hjem, og til de hjemløse. Han kom som Frelseren. Han kom som så mye mer enn et søtt lite barn: Barnet, Frelseren, hadde himmelen med seg, og jorden ble fylt med sang da han kom. Han åpnet døren til Guds hjem døren som alltid står åpen. Med ønske om en velsignet julehøytid, Herborg Finnset Heiene, fungerende biskop høsten 2007 Stedet du besøker for alle anledninger! Velg riktig undertøy for deg. Vi gir deg personlig service og veiledning! Vi utfører gulltrykk på bibler. - Bokhandelen midt i Storgata - Storgt. 86 tlf bokhuset@libris.no Blomster gutan Amfi Pyramiden tlf Strandgt. 34, Tromsø Tlf

20 Mangler 2,5 millioner kroner Den gode nyheten for kirken i Tromsø er at restaureringen av Tromsdalen kirke nå går etter planen. Den dårlige er at rådmannens forslag til budsjett for Tromsø kommune mangler 2,5 millioner kroner, om den kirkelige driften skal føres videre på dagens nivå. Vi må se om vi ikke kan få frem noen kroner mer, slik at vi kan få kompensert for lønns- og prisveksten, sier fungerende domprost Kjell Skog, som planlegger møter med sentrale politikere foran budsjettbehandlingen i Tromsø kommune. Vi trenger litt mer penger, sier fungerende domprost Kjell Skog og vil ha møte politikerne. Her fra en gammeldags gudstjeneste på Sjursnes. Foto: Svenn A. Nielsen. Skog viser til at Kirkelig Fellesråd i fjor hadde behov for tre millioner kroner mer til driften, men da fikk en halv million i påplussning. Forslaget fra rådmannen til budsjett for neste år er også at fellesrådet får en halv million kroner i påplusning, men dette kompenserer altså ikke for mer enn knapt halvparten av lønns- og prisveksten. På investeringssiden er løpet lagt. Sandnessund nye gravplass ligger inne i budsjettet, og vil i løpet av de nærmeste årene bli ferdig. Vi har snart ikke plass til kistegraver i byen. I realiteten har vi allerede innført tvungen kremasjon, sier domprost Skog. 103 millioner kroner vil den nye gravplassen koste. Da er et nytt krematorium samt et livssynsnøytralt seremonirom inkludert. Tromsdalen kirke er både dyr og inntektsbringende. Kirka er svært dårlig isolert, og bare strømregningen ligger på en halv million kroner i året. Nå skal nye to lags vinduer settes inn i østveggen. Samtidig skal bygget isoleres og Kjell Skog, som snart er tilbake som sokneprest i Tromsøysund etter sin tid som fungerende domprost, sier energiutgiftene da vil halveres. Men vedlikehold trengs også på Mjelde og ikke minst i Ullsfjord. Ullsfjord kirke må få nye vannbord. De gamle er råtnende, og malingen flakner av oppetter kirkeveggene. Vi har en plan for alt dette, og vi jobber i henhold til denne. Ikke minst derfor er det så viktig å få noen kroner mer fra kommunens budsjett, sukker fungerende domprost Kjell Skog. SVENN A. Nielsen 8 Tirsdag 27. november 2007 Endelig nytt tak t NYTT TAK: Nestleder i menighetsrådet, Jan Magnus Henriksen, låner 16 millioner kroner for å gi Ishavskatedralen nytt tak. Platene nederst, til høyre for originale fargen var. Med lånte penger bygger menighetsrådet nytt tak på Ishavskatedralen. John Strandmo Lars Åke Andersen (foto) Ifølge nestleder Jan Magnus Henriksen starter arbeidet 1. mars. Tre måneder senere fremstår kirken slik den var under åpningen for over 40 år siden. Prislappen: 16 millioner kroner. Miljøtiltak Vi har bestemt oss for å gjenbruke de gamle aluminiumsplatene som er på taket i dag. De demonteres, renses og males i den opprinnelige fargen. Henriksen understreket at kirken ikke strippes for plater. Prosessen vil gå trinnvis slik at ikke betongen blir utsatt for vær og vind. I renoveringsprosessen inngår isolering og innvendig tetting ved hjelp av papp. Når platene er ferdige, blir de skrudd på plass med nåtidens skruer som ikke slipper vann igjennom. I tillegg til gjenbruken vil vi også få et bedre innemiljø med høyere temperatur, som følge av at kirken isoleres utvendig. Vi regner også med å halvere dagens strømutgifter, sier Jan Magnus Henriksen. Kort garanti Han erkjenner imidlertid at det ikke er noen livstidsga- på Ishavskated dralen ranti på dette arbeidet. Malingen vil holde i 7-10 år alt avhengig av de ytre påvirkningene. Sånn sett kunne jeg ønske meg en mer langvarig løsning. Men riksantikvaren setter klare begrensninger for hva vi kan gjøre. Og fra etaten er det gitt klar beskjed om at vi ikke Bruker 16 mill. på restaureringsarbeid les med inntekter fra turister og konserter. Kommunen er garan- I denne gang konsentrerer vi oss om det utvendige. Det betyr får endre fasaden eller rettere sagt taket. Det betyr at hver enkelt tist for beløpet. plate må håndteres som glass. De som er skadet, må repareres. Alt gjenbrukes, understreker Henriksen. Låner penger at vi også skifter ut glasset mellom betongsøylene og ordner dreneringen rundt kirken. Men vi stopper ikke her. Det er Tromsøysund menighetsråd som står trinn tre er allerede i full gang. Planleggingen av renoverings- ansvarlig Da skal vi ta for oss det interiørmessige blant annet lokalene i for prosessen. I det underetasjen som absolutt trenger en ansiktsløftning. ligger også låneopptaket som skal tilbakebeta- john.strandmo@bladet-tromso.no Henriksen, viser hvordan den Faksimile av Tromsø tirsdag 27. november. John Strandmo og Lars Åke Andersen (foto) Den elendige økonomien til Kirkelig fellesråd gjør at de må gi bort to kirker neste år. Byggforvalter Leif Guttormsen vil ikke si hvilke kirkebygg det dreier seg om. Men «Tromsø» har grunn til å tro at Mjelde kapell avhendes først. Deretter går det samme vei med kirkene enten i Ullsfjord eller på Hillesøy. Trenger millioner Jeg trenger 4,4 millioner kroner neste år for å kunne vedlikeholde kirkene og gravlundene. Men de byggene som vi vurderer å kvitte oss med, krever alene betydelige summer. De pengene har vi ikke. Og dersom ingen vil overta eierforholdet og vedlikeholdet, vil kirkebyggene råtne på rot. Guttormsen sier at han på det nærmeste har planen klar. Men det er opptil fellesrådet å ta den endelige avgjørelsen. Det vil skje like over nyttår. Foreløpig er alle bykirkene i en slik stand at de kun krever normalt vedlikehold. Når det gjelder eksempelvis kirkebyggene på Mjelde og Sjursnes, er skadene så omfattende at det vil koste et ukjent antall millioner å få kirkene i forsvarlig stand. Kirkegårder Om fellesrådet bestemmer seg for å gi slipp på to distriktskirker, skjer det i håp om at ildsjeler overtar og gjør de nødvendige utbedringene. Men det ikke mulig å overta for å endre driftsmåte. Det Kvitter seg med kirker skyldes at kirkene ligger inngjerdet med gravlund på alle kanter. Som tidligere år befinner Kirkelig fellesråd seg i en økonomisk hengemyr. Når rådmannen fordeler pengene for neste år, havner vi jeg hadde nært sagt som vanlig på jumboplass i antall tildelte kroner. Når vi ikke engang får EN AV TO: kompensert Hillesøy lønns- og prisstigningen, er av kirkene kirke er en det en kjensgjerning at det kan bli nødt kirkevergen ikke blir rom for millionutbedringer. Millioner john.strandmo@bladet-tromso.no Johansen I 2005 ble det konstatert at det trengs 30 millioner kroner for å sette kirkene i kommunen i forsvarlig stand. Nå låner menighetsrådet i Tromsdalen 16 millioner kroner og reduserer vårt totale vedlikeholdsbehovet tilsvarende. Men likevel er vi avhengig av titall millioner for å få brikkene på plass. De pengene er det ingen som vil tildele oss. I mellomtiden råtner flere kirkebygg på grunnvollene, konstaterer Leif Guttormsen. MÅ GI BORT: På grunn av pengemangel, må Kirkelig fellesråd i verste fall gi bort to kirkebygg neste år, sier byggforvalter Leif Guttormsen. til å gi bort. Foto: Ronald Visuell Design Bredbånd på GRATIS MONTØR! (veiledende pris: Kr 980,-) - Fra kr 249,- pr mnd - Ingen risiko - Ingen bindingstid TILBUDET GJELDER FRAM TIL 17. DESEMBER + =? Svar: Du er på nett! Det har aldri vært enklere å komme seg på Internett. Bestill bredbånd med installasjon fra Monet, så er du garantert på nett i løpet av Det er billig, trygt og nordnorsk. Tirsdag 27. november God jul og Godt nytt år ønskes alle våre gode kunder. NOVA-bygget, Solstrandvn Tromsdalen Tlf.: Hei hå nå er det Jul igjen... Prøv De 3 Nonners Julebuffet Mandag fredag kl fra 3/12 14/12. Kun kr 215,- inkl. dessert og kaffe Vi har åpen kafé frem til 21/12 Vi ønsker alle våre gjester en God Jul og et Godt Nyttår!!! Mellomveien 50, 9007 Tromsø. Telefon / e-post: elisabethsenteret@lhl.no DEN NORSKE KIRKE Tromsø domprosti Tromsø kommune har ca innbyggere, og består av 9 kirkesogn. Kirkevergen er i dag arbeidsgiver for ca. 30 års-verk, som består av administrasjon, diakoner, kantorer, kateketer, kirketjenere og gravlundsansatte. Organisasjonen er under omstilling og endring, og må i 2006 tilpasse seg nye økonomiske rammebetingelser. Tromsø kirkekontor Tromsø kirkelige fellesråd har omorganisert deler av de administrative ressursene, og det er etablert et felles kirkekontor. Alle generelle henvendelser vedr. vielser, dåp, kirkebøker m.v. gjøres til dette kontoret. Nytt felles telefonnummer er For direktekontakt med ansatte i de forskjellige menighetsstabene, se telefonkatalogen under Den norske kirke, eller Det nye kirkekontoret, inkludert Elverhøy og Domkirken menighetskontor har ny postadresse: Postboks 1046, 9260 Tromsø. Besøksadresse er Sjøgata 2. (gml. Telenorbygget). Kirkevergen frantz.no