Reisen til Helseland Tilbakeblikk og egne erfaringer

Transkript

1 Reisen til Helseland Tilbakeblikk og egne erfaringer

2 Stiftelsen fant sted i Universitetets gamle festsal i Kristiania den 1. juni 1911

3 Én kvinne ble valgt inn som varamann i styret, og det var biologen Kristine Bonnevie

4 Invitasjonen og et 3-øres brevkort

5 Fridtjof Nansen satt i styret helt frem til 1925

6 Sunne tenner en forutsetning for god fordøyelse Syke tenner utgangspunkt for infeksjoner (tuberkulose) Nær 100 prosent av skolebarn har tannråte Fare for folkehelsen Opplysning og skoletannklinikker

7 Professor, dr.med. Sophus Torup ( ) General Hans Daae ( ) Professor, dr.med. Carl Schiøtz ( ) Oberst Isak Kobro ( ) Dr.med. Arthur Collett ( ) Tannlege, professor Guttorm Toverud ( )

8

9

10

11 Skoletannpleie og kosthold Da foreningen ble stiftet i 1911, var formålet å «bekjæmpe tandsygdomme og tændernes ødelæggelse». Et ledd i dette arbeidet var å bidra til opprettelse av kommunale skoletannklinikker for undersøkelse og behandling av skolebarn. Samtidig var det enighet om betydningen av opplysning om å forebygge hull i tennene. Renhold av tennene var viktig, men aller viktigst i denne perioden var et sunt og nærende kosthold spesielt tygging av hardt, grovt brød.

12

13 Sangen om Helseland Melodi: Mellem bakkar og berg utmed havet For det gode vi fikk vil vi takke, det er mat som vi alle vil ha, og nå vil vi litt mere enn å snakke, vi vil bruke den maten hver da. Inni Helselands fengsel med kaffe, ja, la sirupen få følge med. Og alt sukkertøy skal vi nok skaffe, trygg forvaring på selvsamme sted. Vi har lært at det sunde vi trenger, det er grovbrød, helst gammelt og godt, vi skal huske å tygge litt lenger, for til det har vi tennene fått. Efterpå tar vi fram våre flasker, fyllt med melk, det er helse hver tår. Så til sluttning vi gulrøtter knasker, da vi næring og tannpuss jo får Siste verset lyder slik: Vi vil vandre på Helselands veier, vi vil styrke oss selv i den tro, at god helse og kunnskap gir seier, derfor vil vi i Helseland bo.

14

15 Norsk Tannverns første helseplakat fra 1939

16 Vipeholmkaramellene var med hensikt gjort ekstra seige og klebrige. Google bilder Vipeholm

17 Sivert Bryhn Ingebrigtsen ( ) Rolf Bjørnstad (1912 -?)

18 Landbrukets anonyme annonser i Munnpleien

19

20 Med hilsen fra kommunestyret

21

22 Haldor Gimnes, Per Bustad, Johan R. Ringdal var sentrale ved oppstart av Tannvernet

23 Tannvernet et mellomspill

24 Tann-Oles fire veivisere

25 Snipp, snapp, snute så var Tannvernuka ute

26 Tenner for livet Tenner for livet ble den norske versjonen av slagordet Oral Health for a Healthy Life da Verdens helsedag i 1994 var viet tannhelse. Norsk Tannvern har hatt slagordet som sin visjon siden 1997, og da Statens helsetilsyn i 1999 utga en veileder i helsefremmende og forebyggende arbeid, fikk den også navnet Tenner for livet. Fire år senere startet Sosial- og helsedirektoratet et landsomfattende prosjekt for å bidra til gjennomføring av veilederens intensjon. Også dette tiltaket fikk navnet Tenner for livet.

27 Gerd Marit Brandt

28 Nye vedtekter Økonomiske problemer Svein Jacobsen

29 Generalforsamlingen 1995 Driftsunderskudd Nye vedtekter vedtatt Styre med leder, nestleder, to medlemmer og to varamedlemmer Råd for forebyggende tannhelsearbeid Flytting Støttespillere: Helsemyndighetene, fylkestannlegene, NTF

30

31

32

33

34 ER DET DETTE DU ØNSKER DEG? syreskader erosjoner syreskader erosjoner syreskader ero sjoner syreskader erosjoner syreskader erosjoner syreskader ersosjoner syreskader erosjoner syreskader erosjoner syre skader erosjoner syreskader erosjoner syreskader erosjoner syreskader erosjoner syreskader erosjoner syreskader ero sjoner syreskader erosjoner syreskader erosjoner syreskader ersosjoner syreskader erosjoner syreskader erosjoner syre skader erosjoner syreskader erosjoner syreskader erosjoner syreskader erosjoner syreskader erosjoner syreskader ero sjoner syreskader erosjoner syreskader erosjoner syreskader ersosjoner syreskader erosjoner syreskader erosjoner syre skader erosjoner syreskader erosjoner syreskader erosjoner syreskader erosjoner syreskader erosjoner syreskader ero sjoner syreskader erosjoner syreskader erosjoner syreskader ersosjoner syreskader erosjoner syreskader erosjoner syre skader erosjoner syreskader erosjoner syreskader erosjoner Skjærekanten på fortennene er etset bort slik at kanten er blitt hakkete. Syreskader. Tennene er korte og små og ligner melketenner. Syreskader. På baksiden av fortennene i overkjeven er emaljen helt borte etter hyppig brusdrikking. Syreskader. Synlige flekker på forsiden av fortennene hvor emaljen er delvis borte. Sure drikker har gjort emaljen myk, og det er børstet for hardt. Børst med myk tannbørste og fluortannkrem uten slipemidler. Slik kan det gå hvis tennene får syreskader også kalt erosjoner. Emaljen som blir borte, kan du aldri få tilbake. En viktig årsak til erosjoner er syrepåvirkning fra brus med og uten sukker, frukt og godterier spesielt om du spiser og drikker mellom måltidene. Medisiner og spiseforstyrrelser med sure oppstøt kan påvirke tennene på samme måte. I løpet av 2011 drakk nordmenn nesten 500 millioner liter brus. Det utgjør mer enn 100 liter brus per nordmann. Måten du drikker på spiller en stor rolle for eventuelle skader på tennene. Ved store skader på tennene må tannlegen erstatte tapt tannsubstans med plastfyllinger eller kroner. Drikker du brus eller sure drikker flere ganger i uken, kan du utvikle syreskader Sure drikker kan gjøre at emaljen går i oppløsning og tennene mister sin opprinnelige form. Det er ikke så lett å se slike skader selv, men du kan kjenne ising i tennene når du drikker noe kaldt eller varmt. Eksempler på hva som er nøytralt og hva som er surt: MELK NØYTRAL VANN NØYTRAL BRUS OG JUICE SUR ISTE SUR SYRESKADER KAN UNNGÅS Drikk alltid vann som tørstedrikk. Sure drikker skal kun inntas under måltider ikke mellom dem. Bruk sugerør. Drikken kommer i mindre grad i kontakt med tennene. Avslutt gjerne sure inntak med oste- eller melkeprodukter. Det nøytraliserer syren. Vent en time med å børste tennene etter inntak av sur mat og drikke. Mange typer medisiner nedsetter spyttproduksjonen. Sukkerfri tyggegummi stimulerer spyttproduksjonen og vil gjøre syren mindre skadelig. Skyll munnen med vann eller fluorskyll etter sure oppstøt og oppkast. Norsk Tannvern Grafisk prod. og design: Trine Suphammer AS Foto: Ivar Espelid og Norsk Tannvern Trykk: Flexi Trykk AS 2. oppl eks. mai 2012 Fluortabletter eller fluorskyll kan brukes av alle. Spør tannlege / tannpleier om råd. syreskader-oktober-2012.indd :26 syreskader-oktober-2012.indd :26

35 Venteromsbladet MUNNpleien Medlemsblad for Norsk Tannvern Nr 1, 2000 Årgang 83 Flere hull hos 5-åringer s. 6, 7, 8 Det er fortsatt lov å bruke fluortabletter s. 10 Antioksidanter bør tygges s. 18, 19 nr 1/2000 Årgang 83 ISSN Utgiver: Norsk Tannvern Besøksadresse: Chr. Krohgsgt. 34 Postadresse: Postboks 9341 Grønland 0135 Oslo Telefon Telefax MUNNPLEIEN NR 1/99 MUNNpleien Venteromsbladet Redaktør: Gerd Marit Brandt Redaksjonsutvalg: Reidun Stenvik, informasjonssjef Andrée Levorsen, generalsekretær Agnes Haugan, tannpleier Bladet utkommer med to nummer i året. Opplag: Abonnementspris: Enkeltperson 250 kr/år Institusjoner 500 kr/år Abonnement løper til skriftlig oppsigelse er mottatt. Det som står i signerte artikler, står kun for forfatternes egen regning og må ikke oppfattes som uttrykk for Norsk Tannverns syn. Ettertrykk er tillatt når kilde og forfatter oppgis. Produksjon: Trine Suphammer AS 1441 Drøbak Trykk: RK Grafisk A/S Tannklinikken ligger i Karisveien, men dette har visstnok finsk opprinnelse og ikke noe med «karies» å gjøre. Forsidebildet: «Tann i sikte» Foto: Anne-Line Biberg «Barns tenner råtner på rot», «Overtannlege slår hullalarm» og «Færre barn med null hull». D ette er eksempler på alarmerende overskrifter i mange aviser i løpet av våren og sommeren Skyldes det journalisters ønske om å lage salgbare, fengende oppslag eller er det en realitet? Statens helsetilsyn får årlig rapporter fra Den offentlige tann helse tjenesten i alle fylker, som gir et bilde av tannhelsesituasjonen for de gruppene som har krav på oppfølging og behandling. For barn og unge er det tre såkalte indikatorårskull som skal inn rapporteres: 5-åringer, 12-åringer og 18-åringer. Dette er i tråd med anbefaling fra Verdens helseorganisasjon (WHO) i «Helse for alle år 2000», og ble innført i Siden har det årvisst skjedd en gradvis tannhelseforbedring. Trenden er imidlertid i ferd med å snu når det gjelder femåringene: I 1997 hadde 71 % aldri hatt hull i tennene, og dermed var målet for 2000 allerede nådd nasjonalt. I løpet av de to neste årene ble denne andelen redusert til 66 %. Kanskje ingen dramatisk endring, men tallene viser store variasjoner både distriktsvis og mellom fylker, og flere steder er nedgangen betydelig Hvor god er egentlig barnas tannhelse? Reidun Stenvik leder for Norsk Tannverns styre Tannlege i Akershus bekymret for utviklingen hos 5-åringene: Tekst og foto: Karin Steenstrup men bildet er mer komplekst enn som så. Mange andre endringer har skjedd samtidig, både i tannhelsetjenesten og i samfunnet. Barna innkalles sjeldnere til tannhelsekontroller enn tidligere, dels fordi det er ansett som unød vendig å sjekke friske individer hvert år og dels fordi det mange steder i landet er mange ubesatte tannlege stillinger. Rutinene for bruk av røntgenbilder er endret, og det er dessuten vanlig praksis i dag at tannlegene ikke borer med en gang de oppdager et «begynnende hull». Tennene skal få en sjanse til å reparere seg selv ved hjelp av fluor. Disse forklaringene dreier seg om forebyggelse og behandling. Men hva med «angrepskreftene»? Vi vet at det er sukker som gir hull i tennene, og at det ikke er mengden men hyppigheten som er avgjørende. Småbarnas tenner blir utsatt for langt flere sukkerangrep enn for en generasjon siden. Forbruket av sukkerholdig mineralvann har steget formidabelt i løpet av 1990-tallet. I 1997 ble det omsatt 132 liter leskedrikker per innbygger, hvorav 90 liter var sukkerholdig. Begrepet lørdagsgodt betyr ikke Mindre fluor = flere hull lenger at søtsaker er noe barna spiser bare på lørdag; det betyr at lørdag er det godterier i overflod i tillegg til det de spiser og drikker ellers i uka. Statens råd for ernæring og fysisk aktivitet er i større. Da er det grunn til å spørre om noe er i ferd ferd med å kartlegge norske småbarns kost- og med å skje med tannhelsen til femåringene. spisevaner. Det blir spennende å se resultatene av Dette er bakgrunnen for at Norsk Tannverns denne undersøkelsen. råd for forebyggende tannhelsearbeid stilte Det er ingen tvil om at foreldrene har spørsmålet på sitt møte i april, og for at vi i dette hovedansvaret for barnas tenner og tannhelse. nummeret av Munnpleien har småbarnas tannhelse Tannlege/tannpleier har kontakt med barnet toppen som hovedtema. én time per år; årets øvrige 8759 timer må De fleste som har forsøkt å forklare foreldrene og barnet selv ta ansvaret for. Men forverringen i tannhelsen, trekker frem tannhelsetjenesten og helsemyndighetene har et Helsetilsynets endring av fluoranbefalingene i ansvar for å kartlegge tannhelse situa sjonen, fortelle Budskapet var at fluortabletter ikke lenger var foreldre og politikere om den og foreslå eventuelle nødvendig for alle barn og at daglig bruk av tiltak. Jeg tror ikke at Helsetilsynets rutinedata fluortannkrem var tilstrekkelig. Noen mener at lenger er tilstrekkelige til å belyse situasjonen og dette har ført til at foreldre generelt er blitt mener at det nå er på tide å analysere det som skeptiske til bruk av fluor, og det meldes om at finnes av statistikk i fylkene og fremfor alt foreta Professor Ola Haugejorden ved Det odontologiske fakultet i Bergen er foreldre til og med er blitt advart mot å bruke epidemiologiske undersøkelser av utvalgte årskull. fluortabletter av helsesøstre bekymret. og apotekansatte. Men han vet I ikke helt om han skal rope «ulv, ulv» eller om tillegg kan barnetannkremer han skal med håpe lavere at statistikken ikke viser hele sannheten. Han mener fluorinnhold, kombinert imidlertid med tannpuss helt klart bare én at helsemyndighetene nå bør revurdere sine gang om dagen, gi for rapporteringsrutiner lite fluortilførsel når de og ikke lenger «sitte på gjerdet». stakkars tennene utsettes for «søtt støtt». Endret fluorbruk er sikkert en viktig faktor, Saft og Marie-kjeks orebygging av tannråte med fluor Grundigere undersøkelser Tidligere var slikkerier og søtsaker forbeholdt ble introdusert i Norge for omlag må til lørdagskosen, men i dag synes det som om folk 30 år siden, og det ga dramatisk Kommer det en endring, vil det slå ut feirer lørdag hele uken, sukker Rigmor. gode resultater. Forekomsten av tannråte ble redusert med prosent, Haugejorden. Han ønsker seg mer i de yngste årsklassene først, spår Ola Likeledes virker det som om den hyppigste serveringen til de minste består av saft og alle trodde at fremtidens detaljert statistikk i den usikre på tåteflaske og Marie-kjeks. Denne kjekstypen generasjoner utelukkende ville bli situasjonen man nå er inne i. må vel nesten karakteriseres som mer skadelig «null hull»-individer. I dag bruker For å få en bedre oversikt over enn f.eks. sjokolade da den søte kjeksen kleber omlag 95 prosent av den norske situasjonen mener han at man bør seg fast til gane og tenner lenge etter at vi tror befolkning fluortannkrem daglig. analysere eksisterende da den er svelget. I dag mener jeg at hos mange I perioden 1990 til 1998 er dagens spise(u)vaner den viktigste årsaken til økt forekomst av k Jeg vil karakterisere økningen som dramastisk. Fra 1998 til 1999 sank antall 5-åringer uten hull (karieserfaring) i Skjetten-området fra 73 til 60 prosent. Samtidig registrerte vi at mens det i 1996 var 88,6 prosent som brukte fluor, var det kun 30 prosent av 5-åringene i 1999 som tok fluortabletter. T F Er ikke alt så rosenrødt likevel? annlege Grete Holme på Gjellerås skole fortsatt lov til å bruke sunn fornuft, konkluderer mener tiden er inne til å revurdere hun. tidligere anbefalinger om fluorbruk. Hun Den milde tannkremen med lavt fluorinnhold anbefales til de minste, og produsentene setter også et stort spørsmålstegn ved pålegg fra fylkestannlegen om lengre innkallingsintervaller. har laget den med en særledes søtlig fruktsmak. Det er en skam hvis ønsket om økonomisk Barn fra 6-års alder bør gå over til tannkrem inntjening i den offentlige tannpleien skal gå med større fluor innhold, men erfaringene viser utover barn og unge, sier hun. at de gjerne fortsetter med småbarnstannkremen «fordi den smaker så Fluorstyrken i tannkrem viktig veldig godt». Dagens småbarnsforeldre utgjør i stor grad en Når man så vet at det ofte slurves med «null-hull»-generasjon, men de vokste opp med tannpussen hos små barn, er det mange som får både fluortabletter og fluortannkrem. Siden i seg for lite fluor. På den annen side vet vi jo 1995 har ikke helsemyndighetene ønsket at fluor hjelper lite på dårlig rengjorte tenner. statistikk på hvor mange av våre pasienter som Økt bruk av fluor hjelper neppe hvis bruker fluortabletter, selv om rubrikken faktisk tannbørsten ikke er i jevnlig bruk, sier Holme. har stått på skjemaene inntil i fjor. Fra i år er «fluorrubrikken» helt fjernet fra rapporteringsskjemaet, og samtidig viser våre behandlingstall Hva gjør fluor? Skremmende tall at stadig flere 5-åringer får karies. Fluor senker den kritiske ph for emaljen Barn tilhørende tannklinikken på Gjellerås Tannpleier Rigmor Moe er enig med Grete (kritisk ph er den surhetsgraden i plakket skole utgjør ikke noen særgruppe. Jeg tror vi Holme om at spriket mellom liv og lære nå har hvor emaljen oppløses). Hvis tennene ikke representerer et ganske naturlig gjennomsnitt av blitt større. blir børstet, vil plakket bli surere og da vil f.eks. 5-åringene, sier Grete Holme. Men selv om vi ikke lenger skal spørre ikke fluor kunne hindre kariesskade. God Ser vi på utviklingen fra 1996 til 1999 om fluorbruk, tar vi opp spørsmål om tannstell munnhygiene er således en forutsetning for viser den at mens 67 prosent var helt uten og bruk av tannkrem/fluor likevel. Det er vel et effekten av fluor skal bli optimal. karieserfaring i 1996, var 69 prosent i 1997, 73 prosent i 1998 og 60 prosent i Av mine 77 pasienter født i 1994 som jeg behandlet i 1999 var 47 kariesfrie, 4 var uten ny karieserfaring og 26 hadde karies. Av disse hadde heldigvis de fleste bare én tann med hull, mens det verste tilfellet var en 5-åring som hadde hele åtte tenner med hull, forteller Grete Flere hull hos 5-åringer Tannlege Grete Holme ønsker fortsatt å kunne bruke nok tid på barn og unge. Munnpleien nr 1/2000 5

36 SMÅTANN

37 67+ og rett til tannhelse Kartlegging av endring i oral status hos sykehjemsbeboere i Bergen fra 1988 til 2004 Kartlegging av undervisning i munnog tannstell i grunnutdanningen av pleiepersonell Evaluering av en ny metode for systematisert munn- og tannstell ved et sykehjem

38

39

40 erns seminar 2007 jon til kommunikasjon» ll, helsesøstre, barnehageansatte, lærere og Kongressenter (Folkets Hus) 2007, kl nsj, pauseservering og vrimlestund med enkel eminaret og seminargave Seminar 2007 Loveleen Rihel Brenna, integreringsrådgiver og forfatter. Foto: Jørn Lang faks:...e-post:... enn seminardeltakeren,... øres på Den norske tannlegeforenings nettsted eller le ut skjemaet og sende det per post til: nlegeforening, Pb 3063 Elisenberg, 0207 Oslo eller per telefaks: Tannvern takker NTF for velvillig hjelp d registrering av seminardeltakerne! Noman Mubashir, TVreporter, NRK. Foto: «Fra kulturkollisjon til kommunikasjon» Seminar 2009 Sykepleier Marit Myklebust, Frelsesarmeens gatehopital. Foto: Anette Wilhelmsen :33:22 Velkommen til festmøte og seminar mai 2011 Program Norsk Tannverns seminar 12. mars Registrering kaffe, te, morgenmat Møteleder Øyvind Asmyhr 0930 Velkommen Eline Juel Bjørkevik, leder av seminarkomiteen Kulturelt innslag Karoline Dahl Gulberg med kunstnernavnet Årolilja Karoline Dahl Gulberg LOVVERKET Hva er samhandlingsreformen Seniorrådgiver Anders Smith, Helsedirektoratet Samhandlingsperspektivet i revidert lov om tannhelsetjenesten Avdelingsdirektør Kjell Røynesdal, Helse- og omsorgsdepartementet Program_2011-versjon2.indd Rist løs tannpleier Line Kalland Marco Elsafadi, Pause Anders Smith Kjell Røynesdal høvding i New Page. Foto: New Page FRA ORD TIL HANDLING Tannhelse en naturlig del av helseog omsorgstjenesten Prosjektleder Roy Heine Olsen, Fem kommuner i samhandling, Hedmark Pilotprosjekt C2 i Elverum kommune Prosjektleder, ledende tannpleier Ellen Kveen, Hedmark Roy Heine Olsen Ellen Kveen Monica Anne Kari Ellila Hammari Brodahl Tannhelsen i Finnmark, gjør vi noe riktig da hær oppe i det kalde nord? Ledende tannpleier Monica Hammari, Vest-Finnmark og ledende tannpleier Anne Kari Ellila Brodahl, Midt-Finnmark Diabetes behandlingsutfordringer Trond Geir Karin Pleym Solveig Helene Eva Rydgren Professor dr. med. Trond Geir Jenssen, Jenssen Midtvedt Krona Oslo universitetssykehus, Rikshospitalet Lunsj DiaHelse Diabetessykepleier Karin Pleym, Drammen sykehus og spesialfysioterapeut Solveig Helene Midtvedt, Drammen kommune Evy-Anni Peder Hansen Strategier omsatt til handling Evensen Overtannpleier Eva Rydgren Krona, Buskerud Rist løs tannpleier Line Kalland Frukt og wienerbrød Veien videre Fylkesrådmann Evy-Anni Evensen, Telemark Tannbehandling og samhandling tannhelsetjenestens ansvar i samhandlingsreformen Professor i folkehelse Peder Hansen, Universitetet i Nordland Avslutning Styreleder Turid Album Alstad, Norsk Tannvern 1630 Mingling med enkel servering Piano ved tannlege Espen Solberg Line Kalland Espen Solberg Barneombud Reidar Hjermann Eivind H Natvig / Samfoto Hvem og hvor er de som trenger oss mest?

41 ISBN: