PLAN FOR STRATEGISK KOMPETANSESTYRING FRAMTIDSRETTA - INKLUDERANDE - TENESTEVILLIG - KVALITETSBEVISST
|
|
- Anette Jakobsen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 PLAN FOR STRATEGISK KOMPETANSESTYRING FRAMTIDSRETTA - INKLUDERANDE - TENESTEVILLIG - KVALITETSBEVISST
2 FORORD Dette er ei rullering av «Plan for strategisk kompetansestyring Rulleringa er gjort av ei arbeidsgruppe sett saman slik: Representant frå arbeidstakarorganisasjonane: Tonhild Ringås Olsen HTV Fagforbundet Representantar frå arbeidsgjevar/leiargruppa: Ole Georg Hoaas Organisasjonssjef Helge Erik Tangen Personalsjef Karl Johannes Romarheim Einingsleiar- Eining for brann Bernt Fjordheim Einingsleiar- Eining for funksjonshemma Oddfrid Hole Rådgjevar- Personalavdeling Systematisk kompetanseplanlegging skal vera ein integrert aktivitet i einingane si verksemdplanlegging. Systemet for dette er under utarbeiding parallelt med denne planen. Planen blir difor justert i forhold til systemet for verksemdplanlegging når dette blir klart. Planen vil og bli justert kvart år i forhold til dei mange utviklingsprosessane som ligg i programmet «Lindås 2019». Denne planen handlar om strategi for å utvikle kompetanse. Kompetanse heng og saman med korleis ein klarer å rekruttere og utvikle kompetanse. Difor er det nær samanheng mellom denne planen og til dømes Arbeidsgjevarpolitisk plan og Lønnspolitisk plan. Knarvik Oddfrid Hole Rådgjevar Personalavdelinga side 1
3 Innhald 1. Grunnlag for planen s.4 2. Utfordringar og grunnleggjande strategi s.4 3. Kompetanseutvikling- ein kontinuerleg prosess s Målsetjing med planen s Kompetanseomgrepet s Forvaltning av planarbeidet. s Finansiering s. 9 Vedlegg Vedlegg 1 Ein lærande organisasjon s. 11 Vedlegg 2 Modell for strategisk kompetansestyring- Kompetansesirkelen s. 11 Vedlegg 3 Læring på arbeidsplassen s. 14 Vedlegg 4 Utgangspunkt for implementering av kompetanseplanen/ kompetansestrategien s. 17 side 2
4 1. GRUNNLAGET FOR PLANEN Lindås kommune sin samfunnsvisjon, Der draumar blir røyndom", saman med dei 4 grunnverdiane: framtidsretta, kvalitetsbevisst, inkluderande og tenestevillig. gjev retning for tenestene organisasjonen vår skal yta. Planen byggjer vidare på strategisk kompetanseplan frå 2008, som vart rullert i 2012 og som etter planen skulle rullerast i Når planen no vert rullert i 2015, er det fordi det er samanheng mellom utviklingsprogrammet «Lindås 2019 ein betre kommune» og den kompetansen me treng for å realisera dette programmet. Grunnleggjande tenking om «lærande organisasjon» vert vidareført i den rullerte planen 2. UTFORDRINGAR OG GRUNNLEGGJANDE STRATEGI Sentrum i denne planen er dei utfordringane dei ulike tenestene har for å gje folk i Lindås dei tenestene dei har krav på, og til den kvalitet som er fastsett. For å klare dette må me ha strategiar som både gå på å skaffa kompetanse gjennom rekruttering og på å utvikla dei medarbeidarane vi allereie har. Kvart tenesteområde konkretiserer sine utfordringar gjennom verksemdplanlegging, og utformer strategiar som fungerer i forhold til desse utfordringane. Samtidig har kommunen nokre utfordringar som går på kommunen som heilskap. I utviklingsprogrammet «Lindås 2019» er desse utfordringane konkretisert slik: Utvikle kultur og system for kontinuerleg forbetring i heile organisasjonen(lean), Vidareutvikle system for overordna leiing og styring Vidareutvikla god praksis for ein lærande organisasjon (Jfr. vedlegg 1) Sikra partsamarbeid for kompetansearbeidet. For å møta desse utfordringane må Lindås kommune arbeida systematisk med kompetansestyring i organisasjonen. Dette skjer mellom anna gjennom å leggja aktivitetar medvite inn i årshjulet. side 3
5 3. KOMPETANSEUTVIKLING- EIN KONTINUERLEG PROSESS Kompetanseutviklinga skal vera ein kontinuerleg prosess som er knytt opp mot verksemdsplanlegging i einingane og i kommunen. System for verksemdsplanleggjing vert utvikla som eige tiltak i 2015/2016, og kompetanseplanlegging vert ein integrert aktivitet i denne prosessen. Det vert utarbeidd sjekkliste for kva tema som skal takast med i verksemdplanen på kompetansekapitlet. 4. MÅLSETJING MED PLANEN Overordna mål: - at kommunen til ei kvar tid er i stand til å løyse oppgåvene sine, både innanfor tenesteproduksjon og forvaltning - at organiasjonen gjev tenester med riktig kvalitet etter lov og forskrifter Delmåla er - å setja innbyggjarane/brukarar og tilsette sine faglege behov i sentrum - at strategiane og tiltaka i planen vert aktivt teke i bruk i heile organisasjonen - at kommunen opptrer proaktivt til sine kompetansebehov og kompetansekrav gjennom evaluering, kartlegging og analyse - å møta trongen for å utvikla leiarkompetansen i kommunen. - å leggja til rette for at det vert mogeleg for medarbeidarane å utvikla seg i organisasjonen. - å leggja til rette for at den einskilde arbeidsplassen er ein læringsarena - at å arbeida med kompetanseutvikling skal vera ein reiskap for at kommunen vert ein attraktiv arbeidsplass.. side 4
6 Hovudfokus Hovudfokus i planen vil, slik også arbeidsgjevarpolitisk plan slår fast, vera å arbeida med å rekruttera, å utvikla, å nytta og å behalda kompetansen i Lindås kommune. Det er vanskeleg å definera det eine fokuset frå det andre, dei går over i ein annan. Døme: Å gi folk høve til å utvikla seg vil vera ein strategi for å behalda tilsette. Utviklar me ein organisasjon der arbeidsplassen blir ein læringsarena, innhaldet er styrt av behov som har kome fram ved kartleggingsarbeid, der tilsette har vore medverkande og der kompetansen til dei tilsette vert nytta, utviklar me både organisasjonen og dei tilsette. Rekrutterer me t.d.til høgare stillingsbrøkar der dette er ønskjeleg og naudsynt, vil dette vera ein måte å behalda tilsette side 5
7 5. KOMPETANSEOMGREPET Strategisk kompetansestyring Strategisk kompetansestyring vil si planlegging, gjennomføring og evaluering av tiltak for å sikre virksomheten og den enkelte medarbeider nødvendig kompetanse for å nå definerte mål (Linda Lai 2004) Kompetanse: Definisjon: De samlede kunnskaper, ferdigheter, evner og holdninger som gjør det mulig å utføre aktuelle funksjoner og oppgaver i tråd med definerte krav og mål (Linda Lai 2004) Skal me gje gode tenester i Lindås kommune treng me meir enn formell kompetanse Me treng: Kunnskap: som er teoretisk kunnskap. Her dreier det seg om vita at, vita om og vita kvifor. Praktisk kunnskap dreier seg om å vita korleis kunna gjera det. Erfaringskunnskap er individuell og opplevd kunnskap. Dugleikar som er korleis ein er i stand til å praktisera kunnskapen. Det kan t.d dreia seg om praktisk, fagleg dugleik og dugleik når det gjeld kommunikasjon, om relasjonskompetanse og god samhandling med t.d brukarar og medarbeidarar. Derfor er dette noko som også må arbeidast med når me snakkar om kompetansestyring: Å jobba medvite med læring på arbeidsplassen, med forankring i Dewey si forskning: Learning by doing Haldningar og verdiar som er profesjonelle og personlege verdiar som ligg til grunn for handlingane våre. side 6
8 6. FORVALTNING AV PLANARBEIDET Gjennomføring av planen Denne strategiske kompetanseplanen skal vera grunnlaget for verksemdsplanen sitt kompetanseavsnitt Det er einingsleiarane som skal sjå til at tiltaka i denne strategiske planen vert nedfelt i verksemdsplanen, vert gjennomført, evaluert og rapportert på. Dette gjer einingsleiarane i tett samarbeid med avdelingsleiarar, som jobbar fram planane i samarbeid med sine medarbeidarar og tillitsvalde. I stab/støtte der det ikkje er einingsleiar, vert dette sikra av økonomisjef og organisasjonssjef. På einingsnivå: Kompetanseplanen på einingsnivå skal vere ein del av verksemdsplanen, og vert utforma gjennom prosessen for verksemdsplanen. Avdelingsleiar og trepartsgruppene skal trekkjast inn i einingsleiar sitt arbeid med kompetanseplanen. Kommunenivå Kompetansebehov over einingsnivå vert ivaretatt i stab, i personalavdelinga. I perioden vil etablering av LEAN som metode for kontinuerleg forbetring vera eit overordna tiltak som vil gå på alle nivå i organisasjonen. Dette må og forankrast i verksemdsplanene på alle nivå.figurane under peikar på arbeidsoppgåvene for dei ulike nivåa RÅDMANN EINING/STAB AVDELING *Sikra fokus på kompetanse i verksemdsplanlegging *Søkja om midlar *Opplæring på tvers av einingane, får innspel på behov og tiltak *Leiaropplæring «*Strategi og gjennomføring *Overordna mål * Omfang og kvalitet i tenestene * Ha BRU dialog med tillitsvalde *Samordna tiltak på tvers av avdelingane og bidra til samordning innanfor sektoren * Samarbeid med eksterne partnarar *Søkja om midlar *Ha dialog med tillitsvalde *Sikra at tilsette er oppdatert på lovverket, mål og kvalitetskrav i høve til tenestene *Evaluering * Tydleggjera kompetansekrav og kartleggja behov * Utarbeida mål * Ha dialog med tillitsvalde *Leggja til rette for læring *Tid og rom for rettleiing og refleksjon * Ta del i opplæringstiltak *Foredla praksis BRUKAREN Brukarmedverknad Brukar si stemme Samarbeid med brukarar Brukarundersøking Samarbeid med brukaroranisasjonar side 7
9 7. FINANSIERING Ressursar på kommunenivå Tiltak på kommunenivå vert finansiert gjennom eige kompetansebudsjett lagt til personalavdelinga. Det er ein føresetnad at desse ressursane systematisk vert utvida gjennom ein bevist strategi for å få inn eksterne midlar, til dømes «OU-midlar frå KSsystemet». Ressursar på einingsnivå Tiltak på einingsnivå vert finansiert gjennom eininga sitt eige budsjett, og gjennom eksterne kjelder som den enkelte eining rår over. (til dømes midlar frå fylkesmannen / ulike departement osv. ) Einingsleiar gjer framlegg om internt kompetansebudsjett i budsjettprosessen. Rapportering Bruken av kompetansemidlar skal rapporterast inn i dei etablerte rapporteringsrutinane for økonomi. side 8
10 VEDLEGG side 9
11 VEDLEGG 1 EIN LÆRANDE ORGANISASJON Ein lærande organisasjon er ein organisasjon som har ein kultur, system og leiarstil som motiverer medarbeidarane sine til å læra av handlingane sine, dela lærdommen med andre og brukar han til å løysa framtidige problem og utfordringar på eit strategisk og operativt nivå. Leiaren i den lærande organisasjonen Å læra av eigne handlingar og erfaringar vert eit vesentleg moment i moderne leiing. Derfor ser ein på det å skapa ein effektiv læringsprosess som ein av dei viktigaste leiaroppgåvene i dag for å få verksemda til å veksa og å utvikla seg. Leiaren si oppgåve vert å byggja ein organisasjon med ein læringsprosess der medlemmane enkelt kan sjå samanheng mellom eigne mål, tiltak, handlingar og dei resultat desse fører til. Det er desse erfaringane ein lærer mest av. Ein effektiv læringsprosess Med organisasjonen sin læringsprosess meiner ein måten organisasjonen, som ein heilskap og einskildindivida, lærer av dei val og dei avgjerd dei tek i det daglege arbeidet sitt. VEDLEGG 2 MODELL FOR STRATEGISK KOMPETANSEUTVIKLING-KOMPETANSESIRKELEN Me vil her presentera ein modell for strategisk kompetansearbeid som kan nyttast på ulike nivå i organisasjonen. Modellen skildrar dei ulike prosessane som skal sikre at ein set fokus på kva kompetanse ein har i høve til å nå eigne mål, kartlegging og bevisstgjering av eksisterande kompetanse og det vidare arbeidet som sikrar målretta og effektiv læring, utvikling og mobilisering av naudsynt kompetanse. Sist men ikkje minst vil me fokusere på evaluering av dei kompetansetiltak som vert sett i gang, for å sikre at me får størst mogeleg måloppnåing og effekt ut frå dei investeringane som vert gjort både i form av tid og pengar. Kompetanseutviklinga må vere ein kontinuerleg prosess som er knytt opp mot budsjettarbeidet i einingane og i kommunen. Det må vera eit mål å sikra brukarmedverknad og størst mogeleg grad av medarbeidarskap i desse prosessane. side 10
12 Mål Det finst i dag mål på ulike nivå i organisasjonen Lindås kommune. Nokre mål er skriftleggjorte og nedfelt i lovverk og ulike styringsdokument, andre mål ber meir preg av taus kunnskap og kan difor vere mindre tydelege for dei det gjeld. Skal måla vere nyttige for tenestemottakarar og tilsette i kommunen, må dei vere eit resultat av ein prosess der brukarmedverknad og tilsette sin medverknad er ivaretatt. For at måla skal vere levande og ha innverknad på praksis, må me sikra at dei tilsette har ein eigarskap og ei felles forståing i høve til måla. Måla må sjølvsagt ta utgangspunkt i lover og forskrifter om det aktuelle tenesteområdet, og i tillegg ta omsyn til dei lokale tilhøva, i kommune og på den einskilde arbeidsplass. Det skal gå en mest mulig ubrutt gyldighetskjede fra Stortingets mål til tjenesteutøvers skjønnsutøvelse og handlinger i enhver gitt situasjon. (Owren og Linde 2011) Mål for einingane og avdelingane er det som dannar grunnlaget for kvalitetssikring av tenestene og for alle dei andre delane av kompetansesirkelen. Ikkje minst er gode mål ein heilt avgjerande føresetnad for evalueringa av alt arbeid. Difor er det viktig at leiarar og andre som arbeider med å formulere mål må ha god kunnskap om korleis formulere tydelege mål som ein kan evaluere resultatmål og effektmål opp mot. SMARTE mål S - Spesifikke: M - Målbare: Kan du sjå målet klart for deg? Er målet konkret? Kan det målast eller vil det kunne merkast ei endring? Korleis veit me om og når målet er nådd? A - Aksepterte: R - Realistiske: T - Tidsbestemte: E - Evaluerbare: Har alle involverte verkelig akseptert målet? Forankring. Er det mogeleg å gjennomføra målet? Følgjer målet ein tidsplan? Har det ein start- og sluttdato? Kan målet evaluerast undervegs? Korleis bør evalueringa gå føre seg? Behov for kompetanse Med utgangspunkt i mål for avdelinga og eininga, og dei vedtak om tenester som skal effektuerast, kan ein seie noko om kva kompetanse som trengst for å nå måla. Dette vil vere krav til formell kompetanse, offentleg godkjenning og kva profesjonsgrupper ein treng, og til realkompetanse, erfaring og personlege eigenskapar hjå dei tilsette. Utfordringar ein opplever i møte med dei einskilde tenestemottakarane, vil også seie noko om kva kompetanse som må skaffast og vidareutviklast. Rekruttering av nye tilsette vil verte ei utfordring i åra som kjem, og kommunen må tenkja og arbeida langsiktig med tanke på å rekruttera høgt kvalifiserte medarbeidarar inn i stillingar som vert ledige ved avgang og ved eit auka behov. side 11
13 Lindås kommune har fått opplæring i bruk av KS sin Rekrutteringsmodell, som kan gi oss prognosar for rekrutteringsbehov i framtida. Kartlegging av kompetanse Kartlegging av kompetanse kan og bør gjerast på ulike måtar. I arbeidet med den førre planen vart det sett i gang eit forsøk for å undersøkje korleis me kan tilpassa og nytta dataverktøyet Visma Enterprise HRM for å registrera formell og reell kompetanse på ein hensiktsmessig måte. Gjennom dette arbeidet fekk me viktig erfaring, m.a at dette er tidkrevjande arbeid der ein må stilla spørsmålet om kor vidt dette er hensiktsmessig. I tillegg til ei slik kartlegging, og gjerne endå viktgare og meir hensiktsmessig, er det at leiarane og særleg avdelingsleiarane skaffar seg god kjennskap til den einskilde sin realkompetanse, mellom anna gjennom gode relasjonar til medarbeidarar og medarbeidarsamtalen, for å leggje til rette for individuelle opplærings- og utviklingstiltak der målet er at den einskilde arbeidstakar skal få naudsynt og tilpassa opplæring og rettleiing Analyse Kompetansegapet er skilnaden på den kompetansen me treng for å nå avdelinga og eininga sine mål, og den kompetansen me har i dag. Dette misforholdet mellom det me kan i dag, og det me må kunne og vidareforedle i framtida, dannar grunnlag for det vidare kompetansearbeidet. Dette vil vere kompetanse på ei rekkje ulike område, og gjeld alle delane av kompetanseomgrepet (kunnskap, dugleik, evner og haldningar). Når dette gapet er identifisert, kan ein gå i gang med å planlegge og prioritere på kva område ein skal gjere endringar og setje i verk tiltak. Tiltak Dei ulike einingane og avdelingane utarbeider ein handlingsplan for kompetansetiltak og plasserer desse inn i eit årshjul, saman med sentralt organiserte kurs og tiltak. side 12
14 Tiltaka må ha ei tydeleg målformulering (resultat og effekt), ei definert målgruppe, ein tidsplan (start og slutt), ein namngitt person som er ansvarleg for gjennomføringa og plan og metode for evaluering. Evaluering Erfaring frå eigen organisasjon og frå andre organisasjonar tyder på at det kanskje er her me har størst forbetringspotensiale. Evaluering av kompetansetiltak kan ofte vere ei krevjande øving, med fare for å verte tatt for lett på. Når ein organisasjon brukar mykje tid og ressursar på organisasjonsutvikling og kompetanseutvikling, er det viktig å kunne dokumentere at denne innsatsen gir dei resultata som ein ventar seg og håper på. Som nemnd tidlegare, skjer ein større del av læringa på eigen arbeidsplass i møte med daglege utfordringar, enn på kurs og forelesingar. Det vil vera vanskeleg å måle kva effekt kurs og opplæring har på tenestekvaliteten på lengre sikt. Varige endringar i praksis krev at tilsette saman finn løysingar som dei prøver ut og evaluerer. Spørsmålet er om ein heller bør setje inn ressursar på å leggja til rette for læring i praksis, enn å fokusere einsidig på tradisjonell opplæring og kursverksemd. VEDLEGG 3 LÆRING PÅ ARBEIDSPLASSEN Dei tradisjonelle arenaene for læring i kommunen er vidareutdanning, eksterne kurs, interne kurs, rettleiing, osv. Ei av dei største utfordringane er å skapa tid og rom i kvardagen for å få til utvikling av kompetanse. Dette byr på ulike utfordringar alt etter kvar i organisasjonen ein arbeider. Lindås kommune har som mål å auke fokuset på læring på arbeidsplassen. Me veit at det er mange tilsette med høg kompetanse på ei rekkje områder, og mange ønskjer å dele kunnskapen sin. Å oppleva at kompetansen vert nytta er den viktigaste drivaren for indre motivasjon.(linda Lai 2011) I tillegg til dette ønskjer me å setja søkjelys på læringa som skjer på arbeidsplassane, korleis ein kan leggje endå betre til rette for denne læringa, og sikre at dette vert ein del av ein strategisk plan. Cathrine Filstad peikar på eigen og andre sin forsking om kor læring skjer. Læring skjer ikkje berre i dei strukturerte og planlagde tiltaka. Ulike undersøkingar viser at størstedelen av læringa hjå tilsette i organisasjonar, skjer på arbeidsplassen gjennom det daglege arbeidet. Gjennom dialog, samhandling, spørsmål og refleksjon kring eigen praksis, kan ein utvikle kompetanse og evne til å løysa dei oppgåvene ein står overfor. Utdanning og kurs vert i mykje mindre grad oppgitt som kjelde til læring. (Filstad 2010). Å leggja til rette for refleksjon og dialog om eigen praksis vil bidra til at taus kunnskap vert gjort om til artikulert kunnskap som kan delast og verte ein del av den felles kompetansen på arbeidsplassen. Det meste av det me kan, har me lært gjennom arbeidet vårt. Arbeidsplassar som er læringsintensive utnyttar potensialet for læring side 13
15 Kompetanseleiing Leiarar, og særleg mellomleiaren, spelar ein avgjerande rolle for å få til kompetanseutvikling i organisasjonar Det er leiaren si oppgåve å sikra at arbeidstakarane er i stand til å handtere dei oppgåvene og situasjonane dei møter, og at dei får medverka med alt dei kan for å nå organisasjonen sine mål (Nordhaug, Hildebrand og Brandi 2008). Arbeidsplassen som læringsarena. I ein travel kvardag med høgt arbeidspress og krevjande oppgåver, kan det å ha fokus på og arbeide med kompetanseutvikling verte vanskeleg å få til. Difor er det viktig at ein sikrar tid, rom og arenaer for dette. Å tenkja seg at ein skal få meir tid, er lite realistisk. Difor må ein sjå på rutinar og arbeidstidsordningar, møtestruktur og naturlege møtepunkt som allereie finst, og sjå om ein kan nytte desse på ein meir effektiv måte for å betre både arbeidsmiljø og kvalitet på tenestene. Ulike læringsarenaer og refleksjonsarenaer Utføring av daglege arbeidsoppgåver gir grunnlag for å auka eigen dugleik og meistring. Gjennom refleksjon over eigen praksis kan denne utviklast og gjerast stadig betre. Samhandling med brukarane er ei kjelde til kunnskapsutvikling. I tillegg til å gi erfaring og kunnskap om eigne dugleikar, haldningar og verdiar, kan brukaren sine meiningar og reaksjonar på vår praksis nyttast i læringssituasjonar, innovasjon og utvikling av tenestene Personalmøte, brukarmøte, trepartsmøta og fagmøte kan nyttast til utvikling og deling av kunnskap ved kritisk refleksjon, dialog, råd, rettleiing og planleggjing. I desse møta skjer også mykje framtidsretta endringsarbeid, innovasjon og kvalitetsutvikling i avdelingane og einingane. Leiarmøte kan nyttast til refleksjon, råd og rettleiing for å utvikla god og heilskapleg leiing side 14
16 Seminar og planleggingsdagar kan nyttast for å utvikle tenestene og gjennomføre endringar ut frå ny teori bygd på kunnskapsbasert praksis. Interne kurs kan nyttast for å gje ny kunnskap om særskilde tema som må følgjast opp og gjerast om til praksis i ettertid. Eksterne kurs gir same effekt som interne kurs, men i tillegg høve til å knyta kontaktar med til dømes fagpersonar og tilsette i andre kommunar og å utveksla erfaringar Etter og vidareutdanning for einskilde tilsette kan nyttast for å auka spisskompetanse på område som er prioriterte i kommunen og einingane sin planar. Dei som får vidare- og etterutdanning må dela denne og vera ressurspersonar for dei andre einingane i kommunen innan sitt/sine fagområde Arbeidsgrupper/prosjekt kan nyttast for å gje betre tverrfagleg samhandling og for å ha auka innsats på særlege problemstillingar og utfordringar i eit avgrensa tidsrom E-læring er eit nytt og kanskje i liten grad nytta kunnskapskjelde. Tilsette har høve til å tileigna seg kunnskap på eiga hand. Kva kunnskap som er relevant og eventuelle ordningar for godtgjering for bruk av tid til dette, må avklarast side 15
17 VEDLEGG 4 UTGANGSPUNKT FOR IMPLEMENTERING AV KOMPETANSEPLANEN/ KOMPETANSESTRATEGIEN Dette vert utvikla vidare i eit samspel med einingsleiargruppa og hovudtillitsvalde OPPGÅVER- HOVUDANSVAR STAB Utvikla kartleggingsverktøy for tidleg å kunna sjå utviklingstrekk slik at rekrutteringstiltak kan setjast i gang på tidleg tidspunkt. Vurdera nasjonale trender opp mot lokale utviklingstrekk i samarbeid med einingsleiarar. Vurdera bruk av den nye medarbeidarundersøkinga (KS) for å gjera kompetansesatsinga meir kunnskapsbasert. Støtta leiarane i deira rekrutteringsarbeid (testverktøy). Vidareutvikla ulike interne kurs for ulike målgrupper, etter behov frå organisasjonen LEIAROPPLÆRING Det skal utviklast eit heilskapleg opplegg for leiaropplæring VIDAREUTVIKLA DEN LÆRANDE ORGANISASJONEN Metode for forankring av ønska spisskompetanse: Prosessleiarar /kurshaldarar får opplæring av ekstern fagperson/rettleiar. Det vert utvikla eit omforeint system / ordningar slik at kunnskapen kan spreiast i organisasjonen, til aktuelle målgrupper. Døme på spisskompetanse som kan implementerast etter denne metoden: LEAN Etikkprosjektet Presentasjon og formidling Kommunikasjon og arbeidsmiljø Kompetanse om prosjektleiing. GOD INFORMASJONSFLYT Utvikla gode arenaer for informasjon om arbeid med kompetanse, i tråd med kommunikasjonsstrategien. Kunnskap gjev medverknad, noko som kompetansestrategien legg opp til side 16
18 MODELLAR FOR Å DELA KUNNSKAP Det vert utvikla modellar for korleis nyttig kunnskap skal kunna delast i organisasjonen. (byta, kjøpa. selja) LÆRLINGAR Det skal utviklast ordningar som legg til rett for at lærlingar får arbeid etter avlagt fagprøve i Lindås kommune. UTVIKLING AV SJEKKLISTER Det skal utviklast sjekkliste for kva verksemdsplanen sitt kompetanseavsnitt skal innehalda REKRUTTERING Det skal vera fokus på kompetanse OM rekruttering og rekruttering av RETT kompetanse, både på kort og lang sikt side 17
Samling hjå fylkesmannen 23.januar 2013
Samling hjå fylkesmannen 23.januar 2013 Lindås kommune si erfaring med utvikling av Plan for strategisk kompetansestyring Helse-og omsorgstenester 2012-2015 - Korleis me gjekk fram for å laga planen -
DetaljerStrategisk kompetansestyringsplan Handlingsplan for opplæring og kompetanseheving av helseog omsorgspersonell
2012-2015 Strategisk kompetansestyringsplan Handlingsplan for opplæring og kompetanseheving av helseog omsorgspersonell sin samfunnsvisjon fellesskap og trivsel utvikling og vekst gjev retning for tenestene
DetaljerInnkalling av Administrasjonsutvalet
Innkalling av Administrasjonsutvalet Møtedato: 06.03.2014 Møtestad: Kantina, rådhuset Møtetid: 10:00-11:30 Eventuelle forfall må meldast til Tove Mette Arnø Fyllingen per tlf. 56 37 51 75, sms til 474
DetaljerKOMPETANSEUTVIKLINGSPLAN FOR MELAND KOMMUNE STRATEGISK DEL
MELAND KOMMUNE KOMPETANSEUTVIKLINGSPLAN FOR MELAND KOMMUNE 2012 2015 STRATEGISK DEL Vedteke i Administrasjonsutvalet sak 042/11 24.08.11 s.1 Innhald: Innleiing Hovudmål 8 fokusområde: 1. Leiaropplæring
DetaljerStrategisk kompetanseplan
Strategisk kompetanseplan Jølster kommune 2017-2020 2 INNHALD Innhald FØREORD... 3 MÅL... 4 KVA ER KOMPETANSE?... 4 KOMPETANSE LEIING... 4 KOMPETANSEANALYSE... 4 LÆRINGSSTRATEGI... 4 EVALUERING... 4 KOMPETANSESTRATEGIAR...
DetaljerStrategi Forord
Forord Distriktssenteret sin Strategi 2020 skal vere eit praktisk verktøy til inspirasjon i vårt daglege arbeid. Strategi 2020 skal sikre oss god retning og måloppnåing. På den måten kan lokalt utviklingsarbeid
DetaljerARBEIDSGJEVARPOLITISK PLATTFORM GOL KOMMUNE. 2004 2007, vedteke i Formannskapet, sak 0001/04, 15.01.04. for
Gol kommune Arkivkode Vår ref. Dykkar ref. Dato 400 04/00137-001 - AKV 16.01.04 ARBEIDSGJEVARPOLITISK PLATTFORM for GOL KOMMUNE 2000 2003, vedteke i Kommunestyret, sak 0051/00, 24.10.00 2004 2007, vedteke
DetaljerPROSJEKTPLAN SAMAN OM EIN BETRE KOMMUNE
PROSJEKTPLAN SAMAN OM EIN BETRE KOMMUNE 1. Mål og rammer 1.1 Bakgrunn Den 21.11.2012 fekk Stord kommune melding om opptak i programmet Saman om ein betre kommune, og får støtte med kr 300 000 per år til
DetaljerPlan for strategisk kompetansestyring
Side 1 Rådmannen - Samfunnsutvikling Vår ref: 2013/923-1 Dato: 01.09.2014 Plan for strategisk kompetansestyring 2014-2017 Side 2 Innhaldsliste: 1. Innleiing 2. Grunnlag for planen 3. Målsetjing og hovudfokus
DetaljerSkjema for medarbeidarsamtalar i Radøy kommune
Skjema for medarbeidarsamtalar i Radøy kommune 1 Bedriftspedagogisk Senter A.S bps@bps.as Medarbeidarsamtalar i Radøy kommune - slik gjer vi det Leiar har ansvar for å gjennomføra samtalane sine slik det
DetaljerSENIORPOLITIKK Masfjorden kommune Vedteke av kommunestyret
SENIORPOLITIKK Masfjorden kommune Vedteke av kommunestyret Postadr.: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Organisasjonsnr.: 5981 MASFJORDNES 56 16 62 00 56 16 62 01 3201 48 54958 945627913 E-post:post@masfjorden.kommune.no
DetaljerARBEIDSGJEVARSTRATEGI
ARBEIDSGJEVARSTRATEGI PersonalPolitiske verdiar Stram arbeidsmarknad Vi vil: vera opne og ærlege Vi vil: samarbeida Auka behov for arbeidskraft Vi vil: visa respekt og likeverd for kvarandre Vi vil: gi
DetaljerSENIORPOLITIKK Masfjorden kommune
SENIORPOLITIKK Masfjorden kommune Vedteke i kommunestyret 19 juni 2014 FORORD Hovudoppdraget for alle som arbeider i Masfjorden kommune er å yte kommunale tenester av beste kvalitet. Den einskilde sin
DetaljerVestnes kommune MIDT I BLINKEN. Arbeidsgjevarpolitikk Arbeidsgjevarstrategi mot 2023
Vestnes kommune MIDT I BLINKEN Arbeidsgjevarpolitikk 2019-2023 Arbeidsgjevarstrategi mot 2023 Vedtatt av Vestnes kommunestyre 23. mai 2019 VESTNES KOMMUNE ARBEIDSGARSTRATEGI MOT 2023 Innleiing Vestnes
DetaljerKOMMUNEDELPLAN FOR HELSE, SOSIAL OG OMSORG FRAMLEGG TIL PLANPROGRAM, 30. AUGUST 2016
KOMMUNEDELPLAN FOR HELSE, SOSIAL OG OMSORG 2017-2027 FRAMLEGG TIL PLANPROGRAM, 30. AUGUST 2016 Innhald 1. Bakgrunn for planarbeidet 2. Føremål 3. Føringar for planarbeidet 4. Mål 5. Tema og avgrensing
DetaljerSENIORPOLITIKK Masfjorden kommune
SENIORPOLITIKK Masfjorden kommune Vedteke av kommunestyret 19. juni 2014 Postadr.: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Organisasjonsnr.: 5981 MASFJORDNES 56 16 62 00 56 16 62 01 3201 48 54958 945627913 E-post:post@masfjorden.kommune.no
DetaljerVi skal få til meir! STRATEGI
Vi skal få til meir! 1 STRATEGI 2019 2023 1 VI SKAL FÅ TIL MEIR! 2 STRATEGISK HOVUDMÅL Vi skal redusere saksbehandlingstida ved å forenkle måten vi jobbar på Vi brukar tida effektivt Vi brukar kompetansen
DetaljerInnovasjonsmetoden vår
Innleiing Time kommune har sidan 2012 hatt mål i økonomiplanen om innovasjon i tenesteutviklinga. I 2013 gjennomførte kommunen åtte innovasjonsprosjekt og opplæring i innovasjonsmetodikk. I 2014 vart åtte
DetaljerMØTEINNKALLING Tysnes kommune
MØTEINNKALLING Tysnes kommune Utval : ARBEIDSMILJØUTVALET Møtestad : Rådhuset Møtedato : 27.01.2014 Tid : 11:00 SAKLISTE: Utvalsaknr. Arkivsaknr. Tittel PS 1/14 14/42 ÅRSRAPPORT OVER VERNE- OG MILJØARBEIDET
DetaljerSide 1. Plan for kompetanseutvikling. Aukra kommune E-phorte: sak 2015/1029-7
Side 1 Aukra kommune Plan for kompetanseutvikling Aukra kommune 2016-2019 E-phorte: sak 2015/1029-7 Vedteke: KS 16/16 08.03.2016 Side 2 1.Innleiing Kompetanseutvikling for tilsette i Aukra kommune er eit
DetaljerHyllestad kommune omstillingsorganisasjonen utviklingsplan 2014 2015. Innhald. 1. Innleiing om planen og arbeidet. 2. Verdigrunnlag og visjon
Utviklingsplan for næringsarbeid 2014 2015 Hyllestad kommune omstillingsorganisasjonen utviklingsplan 2014 2015 Innhald 1. Innleiing om planen og arbeidet 1.1 Innleiing s. 3 1.2 Historikk s. 3 2. Verdigrunnlag
DetaljerStyringsdokument. for det pedagogiske utviklingsarbeidet ved dei vidaregåande skulane. Skuleåret 2019/20
Styringsdokument for det pedagogiske utviklingsarbeidet ved dei vidaregåande skulane Skuleåret 2019/20 Forord Fagfornyinga eit viktig lagarbeid Mål og strategi i det pedagogiske styringsdokumentet 2016-2018
DetaljerS T R A T E G I D O K U M E N T
STRATEGIDOKUMENT VÅR FORRETNINGSIDÉ OG VISJON Selskapet sitt formål er drift av eit rehabiliteringssenter i spesialisthelsetenesta der auka arbeidsdeltaking er det overordna målet. Visjon: Med arbeid som
DetaljerTrygg og framtidsretta
Trygg og framtidsretta Innovasjonsstrategi Vedtatt av kommunestyret 9. desember 2014 Innhald 1 Innleiing 4 2 Kvifor innovasjon 5 3 Innovasjonsmetoden vår 5 4 Radikal innovasjon - prosjekt for innovasjon
DetaljerPROSJEKTPLAN SAMAN OM EIN BETRE KOMMUNE
PROSJEKTPLAN SAMAN OM EIN BETRE KOMMUNE 1. Mål og rammer 1.1 Bakgrunn Den 21.11.2012 fekk Stord kommune melding om opptak i programmet Saman om ein betre kommune, og får støtte med kr 300 000 per år til
DetaljerHOVUDPRIORITERINGAR PETROLEUMSTILSYNET
HP 2016 HOVUDPRIORITERINGAR PETROLEUMSTILSYNET I dette heftet finn du ein kort presentasjon av Ptil sine fire hovudprioriteringar for 2016: SIKKER SEINFASE LEIINGA SITT ANSVAR NORD BARRIERAR Hovudprioriteringane
DetaljerTokke kommune. Planprogram kommunedelplan Helse og omsorg Framlegg 15. mai Ann Wraa Helse - og omsorgsleiar
Tokke kommune Planprogram kommunedelplan Helse og omsorg 2017 2030 Framlegg 15. mai 2017 Ann Wraa Helse - og omsorgsleiar Innhald 1. Bakgrunn for planarbeidet 2. Føremål 3. Føringar for planarbeidet 4.
DetaljerSENIORPOLITISK PLAN MAI 2016
SENIORPOLITISK PLAN 2016-2019 MAI 2016 1. Innleiing og mål Lindås kommune ønskjer å stå fram som ein god og attraktiv arbeidsplass for alle tilsette. Det er viktig å ha god kompetanse i alle ledd i organisasjonen,
DetaljerFinnøy og Rennesøy kommunar
Kommunikasjonsplan Finnøy og Rennesøy kommunar 1 1. SKILDRING AV DEN AKTUELLE SITUASJONEN... 3 2. PROBLEMANALYSE... 3 3. MÅL... 4 3.1. KOMMUNIKASJONSMÅL... 4 4. MÅLGRUPPER... 4 5. BODSKAP... 5 6. KANALAR
DetaljerDATO: SAKSHANDSAMAR: Kjell Inge Solhaug SAKA GJELD: Internrevisjon - Planlegging for gevinstrealisering i byggeprosjekt
STYRESAK GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Førde HF DATO: 30.08.2016 SAKSHANDSAMAR: Kjell Inge Solhaug SAKA GJELD: Internrevisjon - Planlegging for gevinstrealisering i byggeprosjekt ARKIVSAK: 2016/1349
DetaljerNotat/ status til prosjekteigar frå administrativ arbeidsgruppe Strategi og styring
Notat/ status til prosjekteigar frå administrativ arbeidsgruppe 24.05.19 Strategi og styring Undergrupper: Budsjett, rekneskapssystem og kontoplan Rutinar, reglement og internkontroll Innkjøp Fakturering
DetaljerLeiing i skolen. Oppgåver kan delegerast, men ikkje ansvar ARTIKKEL SIST ENDRET: Leiing er å ta ansvar for at
Leiing i skolen Skoleleiinga, med rektor i spissen, kan ha stor positiv innverknad på læringsmiljøet og elevane sitt læringsutbytte. Dette føreset utøving av god leiarskap. Her beskriv vi kva for krav
DetaljerINTERNASJONAL STRATEGI
INTERNASJONAL STRATEGI 2008 2009 SOGN OG FJORDANE FYLKESKOMMUNE AUGUST 2007 1. Innleiande kommentarar Det internasjonale engasjementet i Sogn og Fjordane er aukande. Dette skapar utfordringar for fylkeskommunen,
DetaljerFylkesmannen i Sogn og Fjordane. til beste for folk, samfunn og livsgrunnlag
Fylkesmannen i Sogn og Fjordane til beste for folk, samfunn og livsgrunnlag Rammeplan for barnehagen Utdannings og oppvekstmøte 31. mai 1. juni 2017 Rammeplanen som styringsdokument Rammeplan for barnehagens
Detaljer30. APRIL 2019 PROSJEKTPLAN FELLES PROFIL OG MERKEVARE FOR SOGN. SOGN REGIONRÅD NÆRINGSNETTVERKET Sogndal
30. APRIL 2019 PROSJEKTPLAN FELLES PROFIL OG MERKEVARE FOR SOGN SOGN REGIONRÅD NÆRINGSNETTVERKET Sogndal Innhald Mål og rammer... 2 Bakgrunn... 2 Kvifor?... 2 Resultatmål for hovudprosjektet (lang sikt)...
Detaljer«Ein tydeleg medspelar, som vågar litt meir!» om koplinga Fylkesplan og samfunnsoppdraget til fylkeskommunen. AGP-konferansen Molde,
«Ein tydeleg medspelar, som vågar litt meir!» om koplinga Fylkesplan og samfunnsoppdraget til fylkeskommunen AGP-konferansen 2013. Molde, 27.02.13. Å komme sammen er begynnelsen. Å holde sammen er fremskritt.
DetaljerARBEIDSGJEVARSTRATEGI
ARBEIDSGJEVARSTRATEGI Vedteken av kommunestyret 29.01.15, sak 007/15 Innhald 1. Verdigrunnlag... 4 1.1. Status... 4 1.2. Mål... 4 1.3. Strategi... 4 2. Ønska posisjon og omdøme... 5 2.1. Status... 5 2.2.
DetaljerKorleis kan du i din jobb utvikle deg til å bli ein tydleg medspelar?
Her vil de finne forslag på ulike refleksjonsoppgåver. Desse er meint som inspirasjon. Plukk nokre få. Kvar avdeling/eining kan med fordel tilpasse desse slik at dei er spissa mot deltakarane sin arbeidsdag.
DetaljerDet er ein føresetnad for tilbakemelding av resultata til verksemda at personvern og anonymitet er sikra.
Ressurssenter for psykologiske og sosiale faktorar i arbeid Tilbakemelding til tilsett og leiing i verksemda Ei kartlegging bør følgjast av tilbakemelding til dei tilsette om resultata. Ein spreier dermed
DetaljerProsjektplan - Samarbeid om etisk kompetanseheving
Prosjektplan - Samarbeid om etisk kompetanseheving Meland 03. september 2012 1. Bakgrunn Meland kommune er etter søknad teke opp i utviklingsprogrammet Saman om ein betre kommune. Prosjektgruppa i Saman
DetaljerMELAND KOMMUNE SAKSPAPIR
MELAND KOMMUNE SAKSPAPIR Styre, komite, utval Møtedato Sbh. Saknr Administrasjonsutvalet 19.05.2010 KAI 025/10 Avgjerd av: Administrasjonsutvalet Saksbeh.: Kari Anne Iversen Ansv. KAI Arkiv: N-048.2 Arkivsaknr
DetaljerAlle barn har rett til å seie meininga si, og meininga deira skal bli tatt på alvor
Eit undervisningsopplegg om BARNERETTANE MÅL frå læreplanen DELTAKING Artikkel 12: DISKRIMINERING Artikkel 2: Alle barn har rett til vern mot diskriminering PRIVATLIV Artikkel 16: Alle barn har rett til
DetaljerProsjektplan. Bustadpolitisk handlingsplan
Lærdal kommune Prosjektplan for utarbeiding av Bustadpolitisk handlingsplan 2018-2027 Prosjektfase: Hovudprosjekt Ein bustadpolitisk plan er er eit politisk styringsverktøy som fastset mål, tiltak og prioriteringar
DetaljerFelles plattform for pedagogisk leiarskap i oppvekst
Felles plattform for pedagogisk leiarskap i oppvekst Oppvekstsektoren 12.05.2015 FORORD KOMPETANSE OG ETIKK Barn som veks opp i Sula skal få lære det dei treng og vil kort sagt bli gitt gode vilkår for
DetaljerGodt samspel. Vidare prosess etter at arbeidsgruppa har fullført sitt arbeid:
Godt samspel På dialogmøte 19. juni 2014 gjekk ein gjennom kva som skal vera grunnlaget for Godt samspel i Fusa kommune. Det var 3 grupper med politikarar, tillitsvalde og administrasjon utgjorde kvar
DetaljerNorddal kommune Personalpolitiske retningsliner
Norddal kommune Personalpolitiske retningsliner Vedteken 22.11.2012 i kommunestyresak 121/12 Innleiing. Norddal kommune produserer tenester som Norddalssamfunnet er avhengige av kvar einaste dag gjennom
DetaljerKOMMUNEDELPLAN FOR KULTURMINNER I ØRSKOG
KOMMUNEDELPLAN FOR KULTURMINNER I ØRSKOG PLANPROGRAM Dette bildet av ein del av Sjøholt sentrum er teke i slutten av 1860-åra INNHALDSLISTE 1. INNLEIING... 3 2. BAKGRUNN FOR KULTURMINNEPLANEN... 4 3. FØRINGAR,
DetaljerKompetanseplan for Ulvik herad Strategisk del Vedteke i heradstyresak029/ mai 2009
Vedteke i heradstyresak029/09 27. mai 2009 KOMPETANSEPLAN FOR ULVIK HERAD - Strategisk del 2009-2012 - Handlingsplan:200_ -Den som trur han er ferdig utlærd, er ikkje utlærd, men ferdig- (ukjent opphav)
DetaljerRettsleg grunnlag grunnskoleopplæring for vaksne
Rettsleg grunnlag grunnskoleopplæring for vaksne Rettleie og behandle søknader Rettleie og vurdere rettar Rettleie om retten til grunnskoleopplæring Kommunen skal oppfylle retten til grunnskoleopplæring
DetaljerTenesteavtale 7. Mellom Odda kommune og Helse Fonna HF. Samarbeid om forsking, utdanning, praksis og læretid
Tenesteavtale 7 Mellom Odda kommune og Helse Fonna HF Samarbeid om forsking, utdanning, praksis og læretid Innhald 1 Partar 2 2 Bakgrunn og lovgrunnlag 2 2.1 Avtalen byggjer på 2 3 Formål og virkeområde
DetaljerKOMMUNEDELPLAN FOR HELSE, OMSORG OG SOSIAL 2014 26. Desse sakene vil me arbeide med frå 2014-18:
KOMMUNEDELPLAN FOR HELSE, OMSORG OG SOSIAL 2014 26. Handlingsplan for 2014 18: Utifrå det som er utarbeidd i kommunedelplanen for Helse, omsorg og sosial er det laga følgjande handlingsplan. Handlingsplanen
DetaljerHovudmålet for den vidaregåande opplæringa i Hordaland for skoleåret er:
Styringsdokument for det pedagogiske utviklingsarbeidet ved dei vidaregåande skolane 2012-2013 Dokumenttype: Godkjend av: Gjeld frå: Tal sider: 5 Styringsdokument Opplæringsdirektøren Skoleåret 2012-13
DetaljerKOMMUNEDELPLAN FOR HELSE, OMSORG OG SOSIAL 2014 26.
KOMMUNEDELPLAN FOR HELSE, OMSORG OG SOSIAL 2014 26. Handlingsplan for 2014 18: Utifrå det som er utarbeidd i kommunedelplanen for Helse, omsorg og sosial er det laga følgjande handlingsplan. Handlingsplanen
DetaljerForsand kommune Rådmannen
Forsand kommune Rådmannen Saksbeh Ref. Arkivkode Dato: Audun Grødem 13/342-2 /K1-400 14.01.2015 Mearbeidarsamtalar - mal - oppdatert 2015 Invitasjon til medarbeidarsamtale: Til:.. Du blir med dette invitert
DetaljerSaman om å skape. Strategi for innbyggardialog
Saman om å skape Strategi for innbyggardialog Vedteken i Ulstein kommunestyre 21. juni 2018 INNLEIING Kvifor gjer vi dette? Ulstein kommune vil styrke innbyggardialogen og lokaldemokratiet. Det er tre
DetaljerFELLES PLAN FOR PROSESSAR KNYTT TIL OMSTILLING OG NEDBEMANNING
FELLES PLAN FOR PROSESSAR KNYTT TIL OMSTILLING OG NEDBEMANNING Kvinnherad kommune 2017 Vår ref: 2017/646-2 Dato: 14.02.2017 ~ 1 ~ Innhold Bakgrunn for nedbemanning i Kvinnherad kommune... 3 Konsekvensar
DetaljerSide 2 av 8 SAKLISTE Saker til handsaming på møtet Sak nr. Arkivsak Sakstittel Merknad 001/12 12/107 Faste saker 002/12 12/69 Revisjon av lønspolitisk
SAMNANGER KOMMUNE Side 1 av 8 MØTEINNKALLING Utval: Administrasjonsutvalet Møtedato: 08.02.2012 Møtetid: 13.00 - Møtestad: Kommunehuset Varamedlem skal ikkje møta utan nærare innkalling Forfall til møtet
DetaljerOPPLÆRINGS - OG KOMPETANSEPLAN
OPPLÆRINGS - OG KOMPETANSEPLAN 16.05.2018 Arbeidsgruppa Innhald: 1. INNLEIING... 3 Førebuande fasen, 2017 2018... 3 Implementeringsfasen, - 2020... 3 2. HANDLINGSPLAN... 4 FØREBUANDE FASEN 2017-2018...
DetaljerOrganisering av sektor for oppvekst i nye Volda kommune. Tilsette i oppvekstsjef sin stab Plass- og hovudtillitsvalde Verneteneste
NYE VOLDA KOMMUNE Prosjektnotat Sektor for oppvekst ORGANISERING AV SEKTOR FOR OPPVEKST Delprosjekt Prosjektansvarleg Organisering av sektor for oppvekst i nye Volda kommune Ansvarleg: Per Ivar Kongsvik
DetaljerDATO: SAKSHANDSAMAR: Vidar Vie SAKA GJELD: Risikostyring - styringsmål 2018 for Helse Førde HF
STYRESAK GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Førde HF DATO: 14.03.2018 SAKSHANDSAMAR: Vidar Vie SAKA GJELD: Risikostyring - styringsmål 2018 for Helse Førde HF ARKIVSAK: 2017/4386 STYRESAK: 020/2018
DetaljerTenesteavtale 7. Mellom XX kommune og Helse Fonna HF. Samarbeid om innovasjon, forsking og utdanning
Tenesteavtale 7 Mellom XX kommune og Helse Fonna HF Samarbeid om innovasjon, forsking og utdanning Innhald 1 Partar... 2 2 Bakgrunn og lovgrunnlag... 2 2.1 Avtalen byggjer på... 2 3 Føremål og verknadsområde...
DetaljerMØTEINNKALLING SAKLISTE. Sak nr. Arkivsak nr. Tittel 1/13 13/241 OPPFØLGING AV TIDLEGARE VEDTAK I AMU 2/13 13/240 ÅRSRAPPORT FRÅ BEDRIFTSHELSETENESTA
MØTEINNKALLING Utval: ARBEIDSMILJØUTVALET Møtestad: Rådhuset Møtedato: 21.03.2013 Tid: 09.00 Varamedlemmer møter berre etter nærare innkalling SAKLISTE Sak nr. Arkivsak nr. Tittel 1/13 13/241 OPPFØLGING
DetaljerNy strategiplan for Høgskulen
Ny strategiplan for Høgskulen Nokre innspel til det vidare arbeidet Petter Øgar Mi forståing av strategisk plan Ein overordna og langsiktig plan for å oppnå bestemte overordna mål for organisasjonen Måla
DetaljerStyring og utvikling av kommunale tenester. Ny som leiar i kommunen Grunnkompetanse for nye leiarar 2015/2016
Styring og utvikling av kommunale tenester Ny som leiar i kommunen Grunnkompetanse for nye leiarar 2015/2016 Opplæringsprogrammet «Ny som leiar i kommunen» er i regi av KS i Sogn og Fjordane og er tenkt
DetaljerVERKSEMDSBASERT VURDERING OG OPPFØLGING AV DEI VIDAREGÅANDE SKOLANE
HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 201102938-1 Arkivnr. 520 Saksh. Wanvik, Torill Iversen Saksgang Y- nemnda Opplærings- og helseutvalet Fylkesutvalet Møtedato 29.03.2011 05.04.2011-06.04.2011
DetaljerKommunikasjonsstrategi
Kommunikasjonsstrategi Jølster kommune 2015 2020 Vedteke av kommunestyret sak 028/15 28.04.2015 INNLEIING Jølster kommune har definerte mål i overordna planar vedtatt av Jølster kommunestyre. Dette er
DetaljerOt/ppt sin plan for førebyggande arbeid mot fråfall i vidaregåande opplæring
Ot/ppt sin plan for førebyggande arbeid mot fråfall i vidaregåande opplæring 2 Ot/ppt sin plan for førebyggande arbeid mot fråfall i vidaregåande opplæring Førebygging på tre nivå OT/PPT sin førebyggjande
DetaljerMøte ADU 06.11.2012 Saman om ein betre kommune Rekruttering og kompetanseutvikling i Luster kommune
Møte ADU 06.11.2012 Saman om ein betre kommune Rekruttering og kompetanseutvikling i Luster kommune Kort historikk: Luster kommune vart i nov. 2011 teken opp i KRD sitt nasjonale utviklingsprogram Saman
DetaljerVurdering på ungdomssteget og i vidaregåande opplæring. No gjeld det
Vurdering på ungdomssteget og i vidaregåande opplæring No gjeld det No gjeld det 1. august 2009 endra ein forskrifta til opplæringslova kapitel 3 Individuell vurdering i grunnskulen og i vidaregåande
DetaljerRETNINGSLINER FOR SKULEMILJØ KAPITTEL 9A 1. AUGUST 2017
RETNINGSLINER FOR SKULEMILJØ KAPITTEL 9A 1. AUGUST 2017 INNHALD Innleiing...1 Lovgrunnlag... 2 Opplæringslova... 2 Forvaltningslova... 2 Kommunehelsetenestelova... 2 Ordensreglement for grunnskulen i Lindås...
DetaljerDATO: SAKSHANDSAMAR: Arve Varden/Tom Guldhav SAKA GJELD: Plan for prehospitale tenester - arbeid med mandat for fase 2
STYRESAK GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Førde HF DATO: 29.08.2018 SAKSHANDSAMAR: Arve Varden/Tom Guldhav SAKA GJELD: Plan for prehospitale tenester - arbeid med mandat for fase 2 ARKIVSAK: 2013/2681
DetaljerKommunedelplan for oppvekst
Bø kommune Kommunedelplan for oppvekst 2016-2028 1 Innhald Innleiing... 3 Frå plan til handling... 3 Visjon for Bø kommune... 4 Målsetting... 4 Strategiar... 4 2 Innleiing Som ein kommune i vekst står
Detaljer_K22B5.TXT. Helsing. Harald Rogne dagleg lelar (see attached file: KB4vHFIE.doc)(see attached file: KB4v2E5S.doc) side 1
_K22B5.TXT Eg viser til vedlegg. Forvaltningsrevisjonsrapporten må bli behandla i kommunestyret. Saksutgreiing og særutskrift må følgje saka til kommunestyret. Revisjonsrapporten som også må gå til kommunestyret
DetaljerORGANISERING AV SEKTOR FOR SAMFUNNSUTVIKLING
ORGANISERING AV SEKTOR FOR SAMFUNNSUTVIKLING Fellesnemnda 04.04.2019 Mål for prosessen Føremålet er gode og likeverdige tenester til innbyggarane, ei heilskapleg og samordna samfunnsutvikling og ei ny
DetaljerTenesteavtale7. Mellom Stord kommune og Helse Fonna HF. Samarbeid om forsking, utdanning, praksis og læretid
Tenesteavtale7 Mellom Stord kommune og Helse Fonna HF Samarbeid om forsking, utdanning, praksis og læretid Innhald 1 Partar 3 2 Bakgrunn og lovgrunnlag 3 -.1 3 Formål og virkeområde 4 4 Aktuelle samarbeidsområde
DetaljerSaksnr. Utval Møtedato 017/12 Kommuneplannemnda /12 Kommunestyret
Aurland kommune Sakspapir Saksnr. Utval Møtedato 017/12 Kommuneplannemnda 06.09.2012 112/12 Kommunestyret 06.09.2012 Saksansvarleg: Jan Olav Møller Arkivsaknr.: Arkiv Sakshandsamar Dato 12/771-3 K1-120,
DetaljerSTYRESAK. Styremedlemmer Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK: DATO: 22.04.2015 SAKSHANDSAMAR: Gina Beate Holsen SAKA GJELD: HMS strategi i Helse Vest
STYRESAK GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Vest RHF DATO: 22.04.2015 SAKSHANDSAMAR: Gina Beate Holsen SAKA GJELD: HMS strategi i Helse Vest ARKIVSAK: 2015/1600 STYRESAK: 047/15 STYREMØTE: 06.05. 2015
DetaljerBudsjett 2018 prosess
Rådmannen Alle sektorleiarar, seksjonsleiarar, einingsleiarar ev. andre med budsjettansvar Saksbehandlar Tlf. direkte innval Vår ref. Dykkar ref. Dato Odd Ivar Øvregård 2017/2314-3 27.06.2017 Budsjett
DetaljerBRUKARMEDVERKNAD I SULDALSSKULEN OG SFO
BRUKARMEDVERKNAD I SULDALSSKULEN OG SFO Dette heftet er i utgangspunket utarbeida for dei tilsette i Suldalsskulen, men me ønskjer og å auka forståinga til foreldre og føresette, slik at dei og kan vera
DetaljerPLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING I GRUNNSKULEN 2012
PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING I GRUNNSKULEN 2012 HANDLINGSPLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING 2012 Premissar. Det vart gjennomført ei grundig kompetansekartlegging i heile grunnskulen i Herøy hausten 07. Kritisk
DetaljerSØKNAD OM TILSKOT, REGIONALT PLANSAMARBEID
SAK 04/12 SØKNAD OM TILSKOT, REGIONALT PLANSAMARBEID Saksopplysning Kommunane i Hallingdal søkjer i brev dat. 2.9.2011 om tilskot til regionalt plansamarbeid. Målet er å styrke lokal plankompetanse gjennom
DetaljerMøteinnkalling SAKLISTE SKODJE KOMMUNE. Utval: ADMINISTRASJONUTVALET Møtestad: Rådhuset Møtedato: Tid: 16:00
SKODJE KOMMUNE Møteinnkalling Utval: ADMINISTRASJONUTVALET Møtestad: Rådhuset Møtedato: 23.04.2014 Tid: 16:00 Eventuelt forfall kan meldast til telefon 70 24 40 00. Varamedlemmar møter etter nærare avtale.
DetaljerVurdering på barnesteget. No gjeld det
Vurdering på barnesteget No gjeld det 2 No gjeld det 1. august 2009 endra ein forskrifta til opplæringslova kapitel 3 Individuell vurdering i grunnskulen og i vidaregåande opplæring. Denne brosjyren gjev
DetaljerBARNEOMBODET. Dykkar ref: Vår ref: Saksbehandler: Dato: 15/ Morten Hendis 11. oktober 2015
BARNEOMBODET Kunnskapsdepartementet E-post: postmottak@kd.dep.no Dykkar ref: Vår ref: Saksbehandler: Dato: 15/00875-2 Morten Hendis 11. oktober 2015 Svar på høyring av NOU 2015: 8 «Fremtidens skole - fornyelse
DetaljerOppfølging handlingsplan - Koordinerande einingar, individuell plan og koordinator
Overordna samhandlingsutval Møre og Romsdal Saksframlegg Oppfølging handlingsplan - Koordinerande einingar, individuell plan og koordinator Saksnr Utvalsnamn Møtedato 2017/13 Overordna samhandlingsutval
DetaljerGjennom ståstadanalyse og oppfølgingsarbeid vart følgjande satsingsområde framheva:
Prosjektplan: Mål for skuleutvikling i Lærdal kommune 1. Bakgrunn og føringar Lærdal kommune har delteke i organisasjonsutviklingsprogramma SKUP 1 og 2, som Utdanningsdirektoratet inviterte kommunar med
DetaljerHareid kommune Kommunedelplan for vatn og avløp Forslag til planprogram
Hareid kommune 21.11.2017 Kommunedelplan for vatn og avløp 2018-2030 Forslag til planprogram INNHALDSLISTE 1 Kort om planprogrammet... 3 2 Formål med planarbeidet... 3 3 Rammer og føringar... 3 4 Planområde...
DetaljerHandlingsprogram 2016 og rapportering Kompetanse
saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 21.01.2016 3917/2016 Rune Solenes Opstad Saksnr Utval Møtedato UD 2/16 Utdanningsutvalet 04.02.2016 Fylkesrådmannens tilråding 17.02.2016 Fylkesutvalet
Detaljerpå vegne av barn og unge
HAUGALANDSLØFTET på vegne av barn og unge HAUGALANDSLØFTET SKAL FØRE TIL AT BARN OG UNGE FÅR UTNYTTA RESSURSANE SINE OG BLI GODT INKLUDERT I DET ORDINÆRE OPPLEGGET I BARNEHAGE OG SKULE 4 hovudområde for
Detaljercolourbox FoU-eining for samhandling i samarbeidsavtalene
colourbox FoU-eining for samhandling i samarbeidsavtalene OVERORDNA SAMARBEIDSAVTALE 6.2 Samhandlingsutvalet Samansetning Utvalet består av fire representantar frå kommunane, fire representantar frå Helse
DetaljerHEMSEDAL KOMMUNE ARBEIDSGJEVAR STRATEGI
HEMSEDAL KOMMUNE ARBEIDSGJEVAR STRATEGI 1 INNLEEING... 3 1.1 Rådmannen sitt forord... 3 1.2 Lov og forskrift... 3 2 ARBEIDSGJEVARSTRATEGI... 4 2.1 Etikk og samfunnsansvar:... 5 2.2 Politikk og administrasjon:...
DetaljerOmstillingsavtale for tilsette i Eid og Selje kommune
Omstillingsavtale for tilsette i Eid og Selje kommune «Avtalen har som føremål å sikre ein føreseieleg omstillingsprosess for kommunane sine tilsette. Prosessen skal kjenneteiknast av god medverknad frå
DetaljerTema: Prosedyre for oppfylging av sjukefråvær. 1. 10.02.2011
Kristin Stray Jacobsen 1. FORMÅL Prosedyren skal sikre: - at den einskilte leiar følgjer opp sitt ansvar for eigenmelde/sjukmelde arbeidstakarar og arbeidstakarar under rehabilitering/attføring. - at arbeidstakarar
DetaljerMUSEUMSPLANEN - HANDLINGSPROGRAM FOR 2013
HORDALAND FYLKESKOMMUNE Kultur- og idrettsavdelinga Arkivsak 200809360-112 Arkivnr. 656 Saksh. Bjørsvik, Elisabeth, Ekerhovd, Per Morten Saksgang Kultur- og ressursutvalet Fylkesutvalet Fylkestinget Møtedato
DetaljerOpplæringsplan. for tilsette i. Samnanger kommune
Opplæringsplan for tilsette i Samnanger kommune Vedteken av kommunestyret 27. oktober 2005 INNHALD Kapittel/pkt. Tekst Side 1 Innleiing 3 2 Kvifor opplæringsplan 3 3 Inndeling av planen 3 3.1 Overordna
DetaljerStyret i NTF fikk på Tennistinget høsten 2015 i oppdrag å utarbeide konkrete målsettinger basert på den eksisterende Handlingsplanen for perioden.
Styret i NTF fikk på Tennistinget høsten 2015 i oppdrag å utarbeide konkrete målsettinger basert på den eksisterende Handlingsplanen for perioden. Styret og administrasjonen har i Q1 2016 konkretisert
DetaljerVedlegg 1 til sak, handlingsplan for Internkontroll. Handlingsplan for styrking av kvalitet og internkontroll. Helse Bergen
Handlingsplan for styrking av kvalitet og internkontroll Helse Bergen 2015 Innhald 1 Organisatorisk forankring... 2 2 Lovkrav... 2 3 Føremål... 3 4 Tiltak... 3 5 Referansar:... 6 1 Organisatorisk forankring
DetaljerLeiing i skolen. Krav og forventningar til ein rektor
Leiing i skolen Krav og forventningar til ein rektor Innleiing Skoleleiinga, med rektor i spissen, kan ha stor positiv innverknad på læringsmiljøet og elevane sitt læringsutbytte. Dette føreset utøving
DetaljerDet finst ei rettleiing til gjennomføring av Ståstadsanalysen på: D Tilsette vurderer barnehagen opp mot teikn på god praksis
Ståstadsanalyse for Innleiing Ståstadsanalysen for kan nyttast av barnehagar og oppvekstsenter som ønskjer å drøfte og vurdere eigen praksis som eit grunnlag for felles forbetringsarbeid. Ståstadsanalysen
DetaljerNorddal kommune Informasjonsstrategi
Norddal kommune Informasjonsstrategi Det er menneske i samarbeid som skaper resultat MÅL 1. Norddal kommune skal aktivt bruke media for å få ut informasjon til innbyggjarane. 2. IT skal gjere samhandlinga
Detaljer