Skipper på egen skute Praktisk informasjon til astmatikere med vekt på egenkontroll

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Skipper på egen skute Praktisk informasjon til astmatikere med vekt på egenkontroll"

Transkript

1 Skipper på egen skute Praktisk informasjon ti astmatikere med vekt på egenkontro

2 Innhodsfortegnese Skipper på egen skute 1. VELKOMMEN TIL ASTMAPOLIKLINIKKEN Fra ydighet ti sevstendighet 4 2. ORGANISERING AV OPPLÆRINGEN Feesoppæring Individue oppæring Et gjennomgående prinsipp for denne oppæringen 5 3. ASTMA - PROBLEMETS STØRRELSE 6 4. ER DET ASTMA? Hva er astma? Hvordan oppstår forsnevringen i uftveiene? Astmasykdommen 7 5. ASTMA OG RISIKOFAKTORER? Faktorer som kan bidra ti utvikingen av astma hos en som aerede er disponert for å få det Aergener (stoffer som skaper en aergisk reaksjon) -Innendørs: Husstøvmidd Yrkesbetingede faktorer Tobakksrøyk Luftforurensing Virusinfeksjoner Forverrende faktorer /triggere Virusinfeksjoner/forkjøese Aergener Kude Tåke Anstrengese Psykiske faktorer Irriterende stoffer Medikamenter Straksreaksjon/senreaksjon TOBAKK OG ASTMA Momenter du kan tenke på ved røyking Momenter du bør tenke på hvis du ønsker å sutte å røyke PEF Hva er PEF? Viktig å være kar over om PEF Hvorfor bruker vi PEF-måing MEDIKAMENTELL BEHANDLING Typer medikamenter Anfasmedisin Forebyggende medisin Anfasmedisin Forebyggende medisin Grunnprinsipper for behanding av forverringer Egenkontro og behandingspan ved forverringer i pusten En må ikke bare vurdere PEF-verdiene. Symptomer og sykehistorie er ike viktige Behandingspanen ska individuaiseres 19 2

3 9. EKSEMPEL PÅ BEHANDLINGSPLAN VED FORVERRING AV ASTMA Hvike medikamentsystemer veger man? De forskjeige inhaasjonssystemer FYSIOTERAPI Om det å puste Fordeer med god pustemåte Anstrengt pust Hviestiinger Leppepust Mosjon og trening Enke treningstips Hvordan få opp simet Teknikker for å få opp simet Hosting - støting PEF Aktiv sykus Mestring Hvordan stoppe en hostekue Hva kan gjøres når du bir tung i pusten eer får anfa TRYGDEYTELSER Grunnstønad Attføringspenger Bå resept Frikort Fysioterapi Tannbehanding 31 3

4 1. Vekommen ti astmapoikinikken Å eve med astma kan være krevende. Astma er en svingende tistand som krever at du sev kan vurdere situasjonen og hande hensiktsmessig. Astma kan være en ivsang sykdom og den enketes egenomsorg, egenbehanding og astmakunnskap kan være avgjørende for sykdomsutvikingen. Pasientoppæring har fått en sentra pass i hesetjenestene og en norsk studie har vist at oppæring er svært effektivt når det gjeder å bedre ivskvaitet, redusere sykmedinger og bedre medikamentvaner for personer med astma. 1.1 Fra ydighet ti sevstendighet Hesetjenesten har tradisjonet sett vært mest rettet mot behanding og i iten grad oppæring. Den game måten å tenke på var at hesetjenesten skue ta ansvar for pasienten, undersøke, behande og undervise med vekt på: «Sik ska du gjøre det..!». Pasientens «oppgave» var å føge de råd en fikk. Den nye tenkemåten gir pasienten større ansvar for eget iv og egen hese, og hesetjenesten gir oppæring og råd med vekt på: «Hva tenker du om dette?». En sik spørrende hodning, gir større kjennskap ti dine motforestiinger og oppfatninger. Hesepersone har de medisinske kunnskapene om astma, men det er ikke nødvendigvis det samme som å vite hva som er best for deg som har astma. Det er et grunneggende må at a oppæring og behanding ska gi deg som astmatiker best muig grunnag for egne besutninger. Pasienten er ekspert på sykdommen sik den gir seg ti kjenne hos ham/henne Legen er ekspert på sykdom i sin aminneighet Det som bir viktig når du ska gjennom oppæringen, er at du er ærig og forteer om dine motforestiinger, tanker om astma og hva du er fink ti og mindre fink ti. På den måten kan vi bi bedre kjent med deg og sammen med deg utvike en behandingspan som passer deg. Et må i behandingen er atså at du sev ska ta ansvar og sippe å føe deg rådøs når uventede situasjoner oppstår. Dette heftet heter «Skipper på egen skute». Med denne metaforen mener vi i overført betydning at du ska ære deg å ese kartet sik at du vet hvor skjær og farer truer og hvor eia går. Mået er at du ska kunne seie trygt innaskjærs for fue sei. Hvis vinden båser opp ska du raskt endre på seiføringen. Hvis ikke kartet stemmer med terrenget eer været bir for dårig, må du søke nødhavn. Du ska atså ære deg å styre din astma trygt gjennom ivet og å endre på medisinene på en profesjone måte når tistanden tisier det. Vi håper du vi trives! God seias! 4

5 2. Organisering av oppæringen 2.1 Feesoppæring Oppæringen foregår i grupper på 5-8 personer. Stemningen er uhøytideig og det er fint om du er aktivt med i samtaene. 1.time: Hva skaper forsnevringen i uftveiene? 2.time: Hvor virker medisinene i uftveiene? 3.time: Egenkontro og «Trafikkys-modeen» 4.time: Fysioterapi (Pust og pusteteknikker, mosjon og trening) 2.2 Individue oppæring Du ska her snakke nærmere med sykepeier om de tingene som du urer på og som angår bare deg. Vær ærig! Sykepeier: Sjekke om du bruker spray- eer puverinhaator riktig (1-2 timer) Sjekke PEF-bruk og føring av kurver Tipasse «Trafikkyset»/behandingspanen Fysioterapeut: Pusteøveser (1-2 timer) Hvordan hoste opp sim? Hvordan mestre anfa? På sutten av oppæringen vi du få utevert en behandingspan / et trafikkys 2.3 Et gjennomgående prinsipp for denne oppæringen Ved begynnende forverringer av astmaen er det vedig viktig å endre på behandingen med en gang sik at du unngår å bi dårig. Hvis det begynner å brenne, bruker du mindre vann på å sukke brannen hvis du begynner å sukke med en gang, sammeniknet med hvis du venter. Mået med oppæringen: - egenkontro Mået med oppæringen: - ansvar - Egenkontro - fra - ydighet Ansvarti sevstendighet - trygghet - Fra ydighet ti sevstendighet - Trygghet Versjon /2004 NPAS 3 5

6 3. Astma probemets størrese Ta fra studier i Oso og Hordaand viser at 8-10 % av voksne har astma og 10 % av ae barn. Resutater fra den store Mijø- og barneastmastudien ved Uevå universitetssykehus ( ), som har fugt nærmere 4000 barn i Oso fra to års ader, viser at 20 % av barna har eer har hatt astma innen ti års ader. Nordandsstudien, hvor seks tusen skoeeever fra andre ti åttende kasse be kartagt, viser den samme forekomsten av astma.( ) Forekomsten er størst i industriaiserte and Forekomsten fater ut i vestige and (ISAAC) 4. Er det astma? 4.1 Hva er astma? Astma er en kronisk irritasjons- eer betennesestistand i uftveiene som karakteriseres med en forsnevring i uftveiene som kan oppheves enten av seg sev eer ved behanding. 4.2 Hvordan oppstår forsnevringen i uftveiene? Krampe, hoven simhinne og sim kan bidra ti tetthet i pusten ved astma. Astma er først og fremst en irritasjonstistand eer betennesestistand i simhinnen. Simhinnen bir hoven. Dette fører ti tettere pust. En sik betent og irritert simhinne sender på forskjeige måter beskjeder ti muskuaturen i uftveiene(bronkiene) som gjør at det ettere bir krampe. Hvis simhinnen bir mindre irritert, bir krampetendensen også mindre og hvis simhinnen bir mer irritert, går muskuaturen ettere i krampe. Det betyr at det er vedig viktig først og fremst å få kontro over irritasjons-/ betennesestistanden i simhinnen, dvs at man behander simhinneirritasjonen effektivt. Hvordan dette gjøres, se under medikamenter. På bide nr 2 ser du et akutt astmaanfa, muskuaturen har trukket seg sammen og man bir (putseig) tett i pusten. Tverrsnitt av norma uftrørsgren uftrłrsgren Krampe. Akutt astmaanfa Hoven simhinne og og krampe. krampe Akutt astmaanfa med med hoven hoven simhinne Sim. Akutt astmaanfa med med hoven simhinne og og sim sim 6

7 4.3 Astmasykdommen er vanig er ubehageig kan være invaidiserende er variabe kan behandes kan være farig har ti des vært utifredsstiende behandet Vanige symptomer ved astma: Tung pust / tetthet i pusten Piping i pusten Hoste Sim Hva er dine dagige symptomer? Typiske tegn på underbehanding av astma: Nattige pager Tett om morgenen Har du sike pager? Hvike symptomer merker du på begynnesen av en forverring? Tung pust / tetthet i pusten Hoste? Sim/simprobemer? Forkjøese? Ustabi i pusten? Økende nattige pager Økt bruk av anfasmedisin (beta2-agonist )? Hviket symptom merker du først? 7

8 Mået med astmabehandingen er å oppnå kontro over astmapagene definert som best muig kontro over dagige og nattige pager minst muig bruk av anfasmedisin ingen begrensninger i de dagige aktiviteter tinærmet norma ungefunksjon unngå avorige astmaanfa Noen med astma har ti tross for optima behanding dagige symptomer. Hvordan har du det? 8

9 5. Astma og risikofaktorer Tendensen ti å kunne reagere aergisk (atopi) er des bestemt av en arveig faktor som kan øke risikoen for å få astma. Atopi forekommer hos % av befokningen, men bare noen få av disse bir astmatikere. Det er det senere år avdekket fere andre arveige faktorer som er knyttet ti økt risiko for å få astma. Men ofte vet vi ikke hvorfor personer får astma. 5.1 Faktorer som kan bidra ti utvikingen av astma hos en som aerede er disponert for å få det Aergener (stoffer som skaper en aergisk reaksjon) Innendørs: Utendørs: Husstøvmidd Dyreaergi: Katter, hunder, kjæedyr. Muggsopp (fuktige hus) Poen: Or, hasse, saix (seje, pi, vier) bjørk, gress, burot Yrkesbetingede faktorer En massiv iste, de viktigste faktorene finner en i metaindustrien i sveisehaer hos bakere, bønder og maere Tobakksrøyk Passiv røyking: Foredres (og spesiet) mors røyking øker forekomst av astma hos barnet. Hvis barnet er under 2 år er det spesiet utsatt. Aktiv røyking: Kan øke risikoen for å utvike yrkesastma for personer som er utsatt for kjente astmautøsende faktorer i arbeidet. Det er ikke bevist at røyking utøser en astmatistand aene, men det er en sterk sammenheng meom røyking og kos (Kronisk Obstruktiv LungeSykdom) og emfysem Luftforurensning Utendørs: Store studier som har sett på utendørs uftforurensing som årsak ti økt forekomst av astma har ikke vist at sik forurensing øker forekomsten av astma. Innendørs: Mange tibringer over 90 % av tiden innendørs og med tette hus bir utufting dårig. Noen undersøkeser viser at innendørs uftforurensing (fukt, muggsopp) kan bidra ti utvikingen av astma Virusinfeksjoner Det er ingen sikre bevis på at virusinfeksjoner direkte forårsaker utvikingen av astma, men det er kjent at det er en forverrende faktor/trigger (se neste punkt). Virusinfeksjoner bør oppfattes som en risikofaktor som kan bidra ti utvikingen av astma. 9

10 5.2 Forverrende faktorer /triggere Du er i en situasjon der du har astma, og det er viktigst å bruke tid på de faktorer som kan forverre/trigge tistanden, sik at du i størst muig grad kan unngå det som forverrer sykdommen Virusinfeksjoner/forkjøese Mange kan fortee at det var en forkjøese som først gjorde dem (og egen) oppmerksom på at de hadde astma. Når diagnosen først er stit, vi de feste engste seg nettopp for det å bi forkjøet, siden det ofte fører ti en kar forverring av pagene Aergener Poen: Typisk or, hasse, saix, bjørk, gress (timotei) (gress) og burot. Dyrehår: Typisk katt, hund, hest. Husstøvmidd: Det er nokså typisk at aergi i øvre uftveier (nese) kan forverre astma, sev om ikke seve astmaen er aergisk betinget. Det betyr at det kan være svært viktig å behande en øvre uftveisaergi effektivt sik at en astma ikke forverrer seg Kude Når vi puster inn oppvarmes den uften som trekkes inn. Den varmen (energien) som trengs ti denne oppvarmingen tas fra simhinnen, hviket betyr at simhinnen avkjøes når vi puster inn. Dette varmetapet kan hos personer med astma virke irriterende og gi astmasymptomer Tåke Ved tåke er det stor uftfuktighet og vannpartikene i tåken ska også varmes opp fra en simhinne som avkjøes. Tåke-uft trenger mer energi for å varmes opp ti 37 grader enn tisvarende tørr uft, hviket betyr at tåke-uft på 5 grader avkjøer simhinnen kraftigere enn tørr uft på 5 grader. Mekanismen er atså den samme som ved kude, med tiegg av at tåkens vannpartiker kan være bærere av forurensing som også kan forverre astmapager Anstrengese Ved anstrengese avkjøes også simhinnen pga. at mye uft ska varmes opp. Anstrengese i kude kan forverrer pagene. Praktiske råd ved anstrengesesastma: Varm opp forsiktig i minutter evt med varmemaske hvis det er kadt. Begynner du rett på hard anstrengese må du regne med mye astmapager. Ta deg adri så ut at du må stoppe opp å hive etter pusten. Når du er ferdig med treningen, bør du «øpe deg ned» før du stopper het. Hvis du ikke er symptomfri under trening kan du føge dette rådet: Ta anfasmedisin (beta2-agonist) minutter før du starter treningen/går ut i kuda. 10

11 5.2.6 Psykiske faktorer Store psykiske påkjenninger, depresjon eer angst kan ae forverre en astma. Hvis du har sike probemer, ta det opp med din ege eer astmasykepeier Irriterende stoffer Tobakksrøyk: Røyking kan øke risikoen for å utvike yrkesastma. I tiegg er røyking en kar risikofaktor for å utvike KOLS (Kronisk Obstruktiv Lunge Sykdom), spesiet for de som er utsatt for annen uftforurensing i arbeidet. Passiv røyking kan hos barn forårsake astmapager. Spesiet i de 2 første årene av ivet kan foredres røyking føre ti økt forekomst av astma hos barna, spesiet hvis moren røyker. Forurensing: Det er fere undersøkeser som viser en sammenheng meom økende uftforurensing og forverring av astma Medikamenter De som har diagnosen astma kan få økte astmapager ved bruk av enkete medisiner mot tieggsdiagnoser. Dette gjeder bant annet enkete giktmedisiner, Acetysaicysyre, (Goboid, Abi, Dispri) og betabokkere som gis ti grønn stær- og hjertepasienter. Hva forverrer astma/utøser anfa? Hva forverrer astma/utøser anfa? Virus Hva forverrer astma/utøser anfa? Virus Aergener Aergener Virus Aergener Kude/tåke Kude/tåke Anstrengese Kude/tåke Anstrengese Irritamenter: Anstrengese Irritamenter: Irritamenter: Medikamenter: Medikamenter: - poen - dyrehår poen poen - dyrehår husstøv dyrehår husstøv husstøv 5.3 Straksreaksjon/senreaksjon - tobakk tobakk - tobakk parfyme, maing - parfyme, parfyme, eksos, matos, maing maing bråtebrann, sveiserøyk eksos, - Acetysaicysyre/enkete matos, matos, bråtebrann, bråtebrann, sveiserøyk giktmider sveiserøyk - B-bokkere Acetysaicysyre/enkete / enkete giktmider giktmider B-bokkere Straksreaksjon: Hvis man går forbi en fin dame på gata og bir akutt tungpusten kan det være to sannsynige muigheter: Astma pga sterk parfyme eer idenskap. Så enge det er kort tid meom utøsende faktor og reaksjon (straksreaksjon) hoder man oversikt over årsak-virkningsforhodet. Senreaksjonen: Hvis man går forbi en dame på gata og bir tungpusten 4 timer senere kan det være to sannsynige muigheter: Astma pga sterk parfyme eer idenskap. Men her er det ikke ett å skjønne sammenhengen. Hvis man først bir tung i pusten etter å ha kommet hjem ti kona, tror man kanskje det er kona man reagerer på? En sveiser som bir tungpusten når han kommer hjem fra jobben og ska spise middag tror kanskje det er fiskeboene han ikke tåer. Det er viktig å vite om senreaksjonen fordi man vanigvis ikke tenker på et angt tidsspenn meom årsak og virkning. Å akke guv kan føre ti en senreaksjon dagen etter. En bir ofte ikke så tett i pusten som ved straksreaksjonen, men senreaksjonen er ti gjengjed ofte mer angvarig (timer-dager-uker) Straks- og senreaksjon visuet framstit med PEF og tidsakse timer timer 11

12 6. Tobakk og astma Kombinasjonen astma og tobakk er ytterst dårig. Tobakksrøyking hos personer med astma motvirker og ti des opphever effekten av medisinene og sjansen for å ende opp med permanent ungeskade (kronisk obstruktiv ungesykdom /KOLS) er betydeig økt. «Det er ikke ett å sutte å røyke, men det er viktig» Hvis det er vanskeig for deg å sutte å røyke enten fordi du sprekker hver gang du prøver eer fordi du har motivasjonsprobemer, er det viktig at du signaiserer dette på individue oppæring. Vi er beredt ti å hjepe deg så godt vi kan! «Din egen motivasjon og vije ti røykestopp betyr mest for om du karer det eer ikke.» 6.1 Momenter du kan tenke på vedrørende røyking Hva er viktigste grunn ti å vie sutte å røyke? Hva er viktigste grunn ti å vie fortsette å røyke? Hvor mange av de røykene du tar i øpet av en dag smaker virkeig godt? Hviken røyk smaker som rege best i øpet av en dag? Når får du mest yst på røyk? Hvor stort ån kan du betjene hvis du sutter å røyke? 6.2 Momenter du bør tenke på hvis du ønsker å sutte Hvorfor sprakk du sist? Vanige abstinenspager ved røykesutt: uro/angst, rastøshet, aggressivitet, søvnprobemer, konsentrasjonsvansker. De første 2 døgnene er verst. Etter 2 uker bir det betydeig bedre. Astmatikere kan ved røykestopp føe det vanskeigere å hoste opp sim enn før de suttet å røyke. Særig gjeder dette på morgenen. De feste røykere har hatt en god simmobiiserende effekt av morgenrøyken, og kan site med å få opp simet umiddebart etter røykestopp. Probemet øser seg ofte raskt ved at mengden sim som dannes reduseres i de første ukene etter røykestopp. OBS kaffe: Kaffenivået i bodet kan øke betrakteig etter røykesutt hvis en fortsetter å drikke ike mye kaffe. Dette kan gi symptomer som forvekses med abstinenspager etter røykestopp fordi en har suttet å røyke. Råd: «Begrens kaffebruken!» Hva utøser røyketrangen hos deg? Når du sutter å røyke kan det være urt å endre på enkete rutiner f.eks. gå en tur etter middag, drikk mindre kaffe, hod sigaretten på en uvanig måte under nedtrapping, evt. utsett røyken noen minutter. Storrøykere bør trappe ned forbruket før de kutter het Snakk med ege eer sykepeier om nikotinbehanding eer bupropion (Zyban) eer generisk navn (Champix) Hva frykter du mest ved røykestopp? Meget sterkt anbefaing Stump røyken!! 12

13 7. PEF 7.1 Hva er PEF? PEF er en forkortese for «Peak Expiratory Fow», og gir et må på hvor mye uft som kan strømme igjennom dine uftveier når du puster raskt ut. PEF kaes også toppstrøm. Nedsatt PEF er et må på forsnevring i de mer sentrae uftveier og registreres i den første brøkdeen av et sekund når du puster ut. 7.2 Viktig å være kar over om PEF PEF er innsatsavhengig. Ska du bruke PEF som et fornuftig må på tetthet i pusten, er det meget viktig å ha topp innsats hver gang du måer PEF. Hvis du ikke har det, vi du kanskje få en dårig verdi og komme ti å toke det som om du er dårig i pusten. 7.3 Hvorfor bruker vi PEF-måing? Hos personer med astma har det vist seg nyttig å måe PEF-verdi, fordi dette er et godt må på hvor tett en er i pusten. Noen astmapasienter kan nokså raskt føe at de «faer i PEF», mens andre er mer uføsomme for ti des store fa i PEF. I denne siste pasientgruppen er PEF-måing spesiet viktig. Hos friske er det en døgnvariasjon i PEF på 8-10 %. De aveste verdiene finnes gjerne på etternatten eer tidig på morgenen. Personer med astma har større variasjoner. Store variasjoner i PEF- måinger tyder på en uttat grad av overføsomhet i bronkienes simhinner og at tistanden er ustabi med fare for forverring. Egenmåing av PEF bør gjøres regemessig, ti å begynne med morgen og kved, samt ved behov hvis man føer seg tyngre i pusten. Hvordan måes PEF? - Stå oppreist. Stå oppreist - Sjekk Sjekk at pien at pien som som angir angir PEF-verdi står på 0. - Fy ungene Fy ungene het het med med uft, uft, sett sett PEF-måeren i munnen og og omsutt munnstykket med eppene. med eppene - Bås ut hardt og putseig. Bås ut hardt og putseig - Se hviken verdi du oppnådde. Se hviken verdi du oppnådde - Sett pien som angir PEF-verdi på 0 igjen. Sett pien som angir PEF-verdi på 0 igjen - PEF måes 3 ganger. PEF måes 3 ganger - Skriv ned den høyeste verdien. Skriv ned den høyeste verdien 13

14 Hvordan fye ut et PEF-skjema? Et PEF-skjema ska innehode Max PEF-verdi (av tre måinger) morgen og kved Symptomregistrering Oppysninger om bruk av anfasmedisin Hvis man har bruk for anfasmedisin om morgenen, ska man fye ut max PEF-verdi på forhånd og 15 minutter etter bruk av anfasmedisin. For å skie disse registreringene anbefaes et kryss (x) for å angi verdi før bruk av anfasmedisin og en sirke (ο) for å angi verdi etter anfasmedisin. 14

15 Eksemper på forskjeige PEF-registreringer: Eksemper på forskjeige Ustabie PEF-registreringer: Eksemper på forskjeige PEF-registreringer Stabie registreringer (store utsag) Stabie registreringer Ustabie registreringer (store utsag) Gradvis faende PEF-verdier Raskt faende PEF-verdier Gradvis faende PEF-verdier Utregning av PEF-variasjon Raskt faende PEF-verdier Ideet sett ska en person med astma har stabie PEF- verdier, atså normae registreringer. Hvis PEF-registreringene bir ustabie og varierer mer enn 20 %, er det ofte et tegn på at en forverring av tistanden er på gang. Ustabie registreringer eer faende verdier er et tegn på at man bør øke behandingen for å unngå å bi enda dårigere Kveds- PEF er ofte høyere enn morgen-pef. En PEF- variasjon på over 20 % oppfattes som unorma og diagnostisk for astma hvis du har hatt topp innsats. En god symptomregistrering i tiegg gjør ofte den diagnostiske avkaring enke. Eksempe: Max PEF = 400 Min PEF = 320 PEF differansen = 80 PEF-variasjon =(PEF-differanse/ Max PEF) x 100= (80/400)x100= 20 % Vær obs hvis PEF varierer mer enn 20% Eksempe x 100 = 25% Eksempe

16 8. Medikamente behanding Det finnes ingen permanent hebredese for astma, men rett bruk av moderne medikamenter kan redusere pagene ti et minimum for de aer feste med astma. 8.1 Typer medikamenter Medikamentene i behandingen av astma kan grovt dees inn i to grupper etter hvordan de brukes (og ikke hvordan de virker). 8.2 Anfasmedisin brukes i perioder med tett pust Hvordan synes du din anfasmedisin virker? Hvordan synes du din anfasmedisin virker? Hvordan synes du din anfasmedisin virker? Hvordan synes du din anfasmedisin virker? 8.3 Forebyggende medisin ska brukes regemessig som basismedisin Hvordan bruker du forebyggende medisin? Hvordan bruker du forebyggende medisin? Beta2-agonist brukes Hvordan bruker du forebyggende medisin? Hvordan bruker du forebyggende medisin? ved anfa før forventet anfa ved kude ved anstrengese i perioder med forverring Når bruker du anfasmedisin? 16

17 8.4 Anfasmedisin Type Sagsnavn Effekt Bivirkninger Korttids-virkende beta2-agonist Inhaasjon Airomir Bricany Sabuvent Ventoine Buvento Løser opp krampen i muskuatur i uftveiene og bedrer evnen ti å få opp sim Brukes ved akutte forverringer/anfa Virker raskt i øpet av få minutter Hjertebank Skjever på hånden Antikoin-ergica ti Inhaasjon Atrovent Ipraxa Spiriva Løser opp krampen i muskuatur i uftveiene Kan forsøkes hos dem med dårig effekt eer pagsomme bivirkninger av beta2-agonist Virker raskt i øpet av ca 30 minutter Tørr munn Dårig smak Spiriva kan gi: Treg mage, hjertebank, bihuepager, sår has og vannatingsprobemer. Korttids-virkende beta2-agonist Tabett Bricany Bambec Løser opp krampen i muskuatur i uftveiene Har sin pass i behandingen hos de som har probemer med inhaasjonsbehanding Max effekt etter 60 minutter Bivirkninger er ofte mer uttat enn ved inhaasjonsbehanding: Hjertebank Skjever på hånden Kortison/ steroider Tabett Cortison Medro Prednisoon Virker dempende på betennesesreaksjonen i simhinnene og gjør at simhinnen bir mindre hoven. Brukes først og fremst ved forverringer og i enkete vanskeige tifeer også som forebyygende medisin Bør gis som morgendose Rask effekt ved akutte forverringer (timer) Ved jevnig bruk er merkbar effekt ofte noe tregere (timer-dager) Avhengig av dose og tidsrom for behanding: Benskjørhet Tynn hud Hudbødninger Obs Si fra ti din ege hvis du har gamme tuberkuose og kontakt din ege umiddebart hvis du får vannkopper eer hevetesid. 17

18 8.5 Forebyggende medisin Type Sagsnavn Effekt Bivirkninger Kortison ti inhaasjon= Inhaasjons steroider AeroBec Avesco Becomet Futide Giona Pumicort Virker dempende på betennesesreaksjonen i simhinnene og gjør at simhinne bir mindre hoven Den mest effektive medisin mot betennesestistanden i simhinnen som vi kjenner. Reduserer behovet for beta2-agonist Brukes som regemessig basismedisin. Ska brukes hver dag Effekt etter dager- uker Soppinfeksjon i munnen Hes stemme Bivirkninger reduseres ved å skye munnen etter inntak og ved bruk av spacer (bare spray). Kortison/steroid Tabett Cortison Medro Prednisoon Virker dempende på betennesesreaksjonen i simhinnene og gjør at simhinne bir mindre hoven. Brukes først og fremst ved forverringer og i enkete tifeer også som regemessig basismedisin. Bør gis som morgendose Rask effekt ved forverringer (timer) Ved jevnig bruk er merkbar effekt ofte noe tregere (timer-dager) Avhengig av dose og tidsrom for behanding: Benskjørhet Tynn hud Hudbødninger Obs: Si fra ti din ege hvis du har gamme tuberkuose. Kontakt ege umiddebart hvis du får vannkopper eer hevetesid Langtids-virkende beta2-agonist Inhaasjon Foradi Oxis Serevent Effekt som for korttidsvirkende beta2-agonist dvs øser opp krampen i muskuatur i uftveiene, men angvarig effekt ca 12 timer. Spesiet god effekt på nattige pager. Brukes kombinert med inhaasjonssteroider. Ikke «probemøser» ved anfa. Begynnende effekt etter få-noen minutter Hjertebank Muske-/eggkramper Hodepine Langtids virkende beta2- agonist Tabett (depot) Bricany Depot Løser krampe i muskuatur i uftveiene. Brukes ved probemer med inha. behanding eer hos den som ikke har tifredsstiende effekt av dette. Ska gis sammen med inhaasjons- steroider eer kortison som tabetter Max effekt etter 60 minutter Bivirkninger er gjennomgående mer uttat enn ved inhaasjons-behanding: Hjertebank Skjeving på hånden Kombi-nasjonspreparater (angtids-virkende beta2-agonist + inhaasjonssteroid Seretide Symbicort Inuxair Effekten av disse medikamentene er ikke overraskende en kombinasjon av de to medikamenttypene. De brukes som forebyggende medisin. Se bivirkninger for hvert medikament for seg 18

19 Type Sagsnavn Effekt Bivirkninger Leukotrienantagonist Singuair Virker anfasforebyggende og dempende på betennesesreaksjonen i simhinnene og gjør at simhinne bir mindre hoven. Sjeden bivirkninger, men dette er rapportert: Tretthet, feber, magesmerter, diaré, sure oppstøt, utsett, tetthet i nese, hoste, svimmehet, hodepine, søvnøshet. Langtids virkende teofyin Tabett (depot) Nuein Depot Theo-Dur Løser krampe i muskuatur i uftveiene og virker også på betennesestistanden i simhinnen. Ska gis sammen med inhaasjonsteroider eer kortison som tabetter Max effekt etter 60 minutter Konsentrasjonen i bodet bør måes. Kvame, oppkast, hjertebank. Nedbrytningen av medisinen kan endres ved: feber, graviditet, eversykdom, hjertesvikt og enkete medisiner. Snakk med ege/ sykepeier 8.6 Grunnprinsipper for behanding av forverringer Behanding av forverringer Anfasmedisin Steroider = kortison (inhaasjon/tab) hyppigere høyere doser økt dose 8.7 Egenkontro og behandingspan ved forverringer i pusten Du ska få med deg en trinnvis medikamentjustering, en såkat «Trafikkysmode» som du ska benytte ved forverringer i pusten. Vi veger en fargekode for å forenke og visuaisere behandingspanen. Forenket så betyr «Trafikkysmodeen» at hvis man er god i pusten så «kjører man på grønt» dvs man føger den basisbehanding (se ovenfor) som man har bitt enige om. Hvis man begynner å bi dårig i pusten kommer man inn i «gu sone» og ska endre medikamentene etter anbefaingene i gu sone. Hvis man bir enda dårigere, kommer man inn i «rød sone», da føger man behandingspanen under rød sone. Bir man dårigere enn angitt i rød sone kan en ikke enger ta ansvaret for egen sykdom og må kontakte ege umiddebart og ta medisiner mens man venter. Det er viktig med bevissthet omkring føgende forhod: En må ikke bare vurdere PEF-verdiene. Symptomer og sykehistorie er ike viktige Eksempe: Hvis man hver gang man bir forkjøet får en forverring av astmaen, er det ikke noen grunn ti å vente på fa i PEF før man endrer medisinene, da er man automatisk i gu sone og endrer medisinene med en gang Behandingspanen ska individuaiseres Den standardiserte trafikkysmode sier vanigvis at man ska dobe dosen av inhaasjonssteroidene i gu sone og gi kortison som tabetter i rød sone, og dette kan fungere meget bra for mange som har astma, men ikke for ae. På neste side ser du et eksempe på en behandingspan. Det finnes forskjeige behandingspaner, så det er ikke sikkert den panen du får ser akkurat sik ut som i dette eksempet. Som du ser er ikke ae rubrikker ferdig utfyt. Det er dine egne observasjoner og oppysninger som trengs for å fye denne behandingspanen ut på en god måte. Du vi være med på utfyingen av denne behandingspanen når du kommer ti individue oppæring hos sykepeier. 19

20 9. Eksempe på behaningspan ved forverring av astma Virkning av er <2 timer Hvis du bir dårigere enn rød sone, kan du ikke enger behande deg sev. Kontakt ege umiddebart! Singuair ska brukes i uforandret styrke gjennom en forverring av astma. Symbicort er godkjent for innti 8 inhaasjoner dagig. Hvis man står på 2 inhaasjoner dagig kan det hende man bir anbefat å dobe dosen i gu sone. Det samme kan skje for Seretide. Eventuet vi man i gu sone få beskjed om å egge ti henhodsvis Pumicort eer Futide ti Symbicort eer Seretide. 20

21 9.1 Hvike medikamentsystemer veger man? Inhaasjonsbehanding er første vag Ga bruk av inhaasjonssystem eer bruk av fei inhaasjonssystem kan være årsaken ti dårig kontro på astmapager Ideet sett bør man demonstrere riktig bruk av fere systemer og vege etter dette. Det er fordeer og uemper med ae typer inhaasjonssystemer. Et inhaasjonskammer sammen med spray vi øke effekten av medisineringen 9.2 De forskjeige inhaasjonssystemer 21

22 22

23 1. 1. Ta Ta av av beskytteseshetten beskytteseshetten og og rist rist kraftig kraftig Hod Hod Autohaer Autohaer oddrett oddrett og og skyv skyv den den grå grå hendeen/ hendeen/ aderen aderen rett rett opp opp Pust Pust roig roig ut ut Ta Ta munnstykket munnstykket i munnen munnen sik sik at at eppene eppene sutter sutter tett tett rundt. rundt. Pust Pust roig roig inn inn og og dosen dosen vi vi komme komme automatisk. automatisk Hod Hod pusten pusten i sekunder sekunder eer eer så så enge enge som som muig muig Vent Vent minst minst sekunder sekunder før før eventue eventue ny ny dose dose Den Den grå grå hendeen hendeen må må skyves skyves opp opp ( på ) ( på ) før før hver hver ny ny dose dose og og må må trykkes trykkes ned ned ( av ) ( av ) etterpå, etterpå, eers eers vi vi ikke ikke Autohaer Autohaer fungere. fungere. NB! NB! Ved Ved bruk bruk av av nynyeer eer hvis hvis Autohaer Autohaer har har vært vært ubrukt ubrukt i 2 uker: uker: Løft Løft opp opp aderen. aderen. Skyv Skyv på på hvit hvit pi pi på på undersiden undersiden for for å utøse utøse et et puff. puff. Gjenta Gjenta prosedyren prosedyren en en gang. gang Fjern Fjern beskytteseshetten beskytteseshetten fra fra munnstykket munnstykket Hod Hod inhatoren inhatoren oddrett oddrett meom meom finger finger og og tomme. tomme. Rist Rist godt godt Trykk Trykk en en gang gang -du -du hører hører et et kikk kikk Pust Pust godt godt ut ut (Ikke (Ikke pust pust ut ut gjennom gjennom inhaatorens inhaatorens munnstykke) munnstykke) Sett Sett munnstykket munnstykket ti ti munnen, munnen, passer passer eppene eppene rundt. rundt. Trekk Trekk pusten pusten inn, inn, dypt dypt og og kraftig. kraftig Ta Ta munnstykket munnstykket vekk vekk fra fra munnen. munnen. Hod Hod pusten pusten i noen noen sekunder. sekunder. Når Når du du kjenner kjenner en en mid/søt mid/søt smak smak i munnen munnen kan kan du du være være sikker sikker på på at at du du har har tatt tatt medisinen medisinen Sky Sky munnen munnen med med vann vann Sett Sett beskytteseshetten beskytteseshetten tibake tibake på på munnstykket munnstykket NB! NB! Hvis Hvis du du ved ved et et uhe uhe har har kikket kikket fram fram en en dose dose medisin medisin som som ikke ikke ska ska inhaeres inhaeres må må du du tømme tømme ut ut dosen dosen ved ved å så så munnstykket munnstykket mot mot håndfaten håndfaten eer eer et et bord. bord. Rengjøres Rengjøres en en gang gang pr. pr. uke uke med med mykt mykt tørt tørt papir. papir. 23

Skipper på egen skute Praktisk informasjon til astmatikere med vekt på egenkontroll

Skipper på egen skute Praktisk informasjon til astmatikere med vekt på egenkontroll Skipper på egen skute Praktisk informasjon ti astmatikere med vekt på egenkontro Revidert mars 2011 NAAF Innhodsfortegnese Skipper på egen skute 1. VELKOMMEN TIL ASTMAPOLIKLINIKKEN 4 1.1 Fra ydighet ti

Detaljer

en forutsetning for god dyrevelferd og trygg matproduksjon

en forutsetning for god dyrevelferd og trygg matproduksjon TEMA: DYREHELSE REINE DYR en forutsetning for god dyreveferd og trygg matproduksjon Triveige dyr er reine og vestete. Hud og hårager er viktig i forsvaret mot skader og infeksjoner. Reint hårag er også

Detaljer

PASIENTINFORMASJON FRA SYKEHUSET INNLANDET HF: Veiledning til deg som har. kronisk lungesykdom. fysioterapi

PASIENTINFORMASJON FRA SYKEHUSET INNLANDET HF: Veiledning til deg som har. kronisk lungesykdom. fysioterapi PASIENTINFORMASJON FRA SYKEHUSET INNLANDET HF: Veiledning til deg som har kronisk lungesykdom fysioterapi Kronisk lungesykdom Pusteøvelser Sitt godt i en stol med høy ryggstøtte og senk skuldrene Legg

Detaljer

Undersøkelse blant ungdom 15-24 år, april 2011 Solingsvaner og solariumsbruk

Undersøkelse blant ungdom 15-24 år, april 2011 Solingsvaner og solariumsbruk Undersøkese bant ungdom 15-24 år, apri 2011 Soingsvaner og soariumsbruk Innedning Kreftforeningen har som ett av tre hovedmå å bidra ti at færre får kreft. De feste hudkrefttifeer (føfekkreft og annen

Detaljer

Målet med opplæring. l Egenkontroll. l Ansvar. l Fra lydighet til selvstendighet. Revidert 2010 NAAF

Målet med opplæring. l Egenkontroll. l Ansvar. l Fra lydighet til selvstendighet. Revidert 2010 NAAF Målet med opplæring l Egenkontroll l Ansvar l Fra lydighet til selvstendighet Skjematisk fremstilling av forløpet av en forverring med og uten trafikklysmodellen vurdert ut fra PEF Hva er astma? Astma

Detaljer

Kjære. mamma og pappa. Jeg vil bare fortelle dere at det er mye vanskeligere å oppleve en skilsmisse enn det dere tror

Kjære. mamma og pappa. Jeg vil bare fortelle dere at det er mye vanskeligere å oppleve en skilsmisse enn det dere tror Kjære mamma og pappa Jeg vi bare fortee dere at det er mye vanskeigere å oppeve en skismisse enn det dere tror innhod Et skismissebarn er et normat menneske med to hjem. Marthe, 15 Utgiver: Voksne for

Detaljer

ASTMA. Ved barnesykepleier Trude Modell Oktober 2009

ASTMA. Ved barnesykepleier Trude Modell Oktober 2009 ASTMA -Hos barn og unge Ved barnesykepleier Trude Modell Oktober 2009 Hva er ASTMA? ASTMA er en kronisk irritasjon i luftveiene, alt fra nattehoste til Livstruende anfall * En overømfintlighet i lungene

Detaljer

Er du i stopp sonen (rød sone)?

Er du i stopp sonen (rød sone)? Notater: 26 Er du i stopp sonen (rød sone)? Får du et kraftig anfall av tung pust og hoste må du stoppe opp. Luftveiene er nå trange. Det blir tungt å puste ut. Ta anfallsmedisin. Lukk opp vinduer og løs

Detaljer

Side 1. NABOINFORMASJON fra Essoraffineriet på Slagentangen

Side 1. NABOINFORMASJON fra Essoraffineriet på Slagentangen Side 1 NABOINFORMASJON fra Essoraffineriet på Sagentangen Aug. 2013 Side 2 Raffineriet på Sagentangen og Storuykkesforskriften Essoraffineriet på Sagentangen har en skjermet beiggenhet ved Osofjorden,

Detaljer

MØTEINNKALLING. Tillegg SAKLISTE HOVEDUTVALG FOR PLAN OG UTVIKLING. Utvalg: Møtested: Kommunehuset Møtedato: 28.01.

MØTEINNKALLING. Tillegg SAKLISTE HOVEDUTVALG FOR PLAN OG UTVIKLING. Utvalg: Møtested: Kommunehuset Møtedato: 28.01. Utvag: Møtested: Kommunehuset Møtedato: 28.01.2014 Tid: k1830 MØTEINNKALLING HOVEDUTVALG FOR PLAN OG UTVIKLING Forfa bes medt i god tid sik at vararepresentant kan bi innkat. Forfa ska medes ti servicekontoret,

Detaljer

3.9 Symmetri GEOMETRI

3.9 Symmetri GEOMETRI rektange der den ene siden er ik radius og den andre siden ik have omkretsen av sirkeen. Areaet kan da finnes ved å mutipisere sidekantene, noe som gir: A = r πr = πr 2. Oppgave 3.41 a) Konstruer en trekant

Detaljer

«Hvis noen er redde er det viktig å høre hva de har å si og følge med» Andreas, 6 år

«Hvis noen er redde er det viktig å høre hva de har å si og følge med» Andreas, 6 år «Hvis noen er redde er det viktig å høre hva de har å si og føge med» Andreas, 6 år Meninger og tanker fra «Zippy-barn» om hva som er viktig for å ha det bra Utgiver: Voksne for Barn Redaksjonskomite:

Detaljer

Har fått hjelp av Morten både til å gå ned 16 og 26 kilo

Har fått hjelp av Morten både til å gå ned 16 og 26 kilo Nye kurs starter nå! 2 2016 UTGAVE 12 Varig vektreduksjon og ivsstisendring Ring for å sikre deg pass! Har fått hjep av Morten både ti å gå ned 16 og 26 kio Jeg må bare berømme innehaveren av Kristiansand

Detaljer

Elisabeth fra Lier gikk ned 6 kilo

Elisabeth fra Lier gikk ned 6 kilo DRAMMEN SENTER GRATIS AVIS Treningssenter for vektreduksjon! 32 69 90 09 www.drammen.easyife.no 2 2016 UTGAVE 46 Varig vektreduksjon og ivsstisendring Eisabeth fra Lier gikk ned 6 kio Og karte å egge om

Detaljer

bankens informasjon til unge voksne

bankens informasjon til unge voksne På egne ben På egne ben bankens informasjon ti unge voksne 2 FNO og Forbrukerombudet har utarbeidet dette notatet som innehoder informasjon vi mener unge voksne i aderen 16 ti 25 år bør få av banken, uavhengig

Detaljer

bankens informasjon til unge voksne

bankens informasjon til unge voksne På egne ben På egne ben bankens informasjon ti unge voksne 2 Finans Norge og Forbrukerombudet har utarbeidet dette heftet som innehoder informasjon vi mener unge voksne i aderen 16 ti 25 år bør få av banken,

Detaljer

Foreldreskjema. Skjemaet skal leses av en maskin. Derfor er det viktig å bruke blå eller sort kulepenn og skrive tydelig:

Foreldreskjema. Skjemaet skal leses av en maskin. Derfor er det viktig å bruke blå eller sort kulepenn og skrive tydelig: Foredreskjema Skjemaet ska eses av en maskin. Derfor er det viktig å bruke bå eer sort kuepenn og skrive tydeig: I de små avkrysningsboksene setter du et kryss inni boksen for det svaret som du mener passer

Detaljer

H E H E L T I D I S E N E K E H U U S Y R. Sammen for flere. heltidsstillinger. - en offensiv innsats

H E H E L T I D I S E N E K E H U U S Y R. Sammen for flere. heltidsstillinger. - en offensiv innsats H E H E L T I D I H S Y R K K E H U U S E N E L G A R B E F I A D G S L T V I I G D K L E Sammen for fere hetidsstiinger - en offensiv innsats Innhod: E L T I D I S Y K E H U S E N E H 4-5 E K S E M P

Detaljer

Ahus Pasientforløp KOLS - Informasjon om inhalasjonsteknikk

Ahus Pasientforløp KOLS - Informasjon om inhalasjonsteknikk Ahus Pasientforløp KOLS - Informasjon om inhalasjonsteknikk De fleste kolsmedisiner tas som inhalasjon og virker hovedsaklig lokalt i luftveiene. Det finnes ulike inhalatorer. Det er viktig at medisinen

Detaljer

forslag til lov om ikraftsetting av ny straffelov

forslag til lov om ikraftsetting av ny straffelov POLITIET Poitidirektortet Postboks 8051 Dep 0031 O so Vår refer(11ue 201404859 Dato 16.09.2014 H øring - forsag ti ov om ikraftsetting av ny straffeov Vi viser ti departementets høringsbrev 17. juni d.å.,

Detaljer

Velkommen til barneidrett i IF Birkebeineren.

Velkommen til barneidrett i IF Birkebeineren. Vekommen ti barneidrett i IF Birkebeineren. Må for a barneidrett i IF Birkebeineren: IBK tibyr aktiviteter og idretter som gjør at fest muig barn finner ønsket tibud i kubben. Fest muig barn og unge er

Detaljer

Økonomistyring for folkevalgte. Dan Lorentzen seniorrådgiver

Økonomistyring for folkevalgte. Dan Lorentzen seniorrådgiver Økonomistyring for fokevagte Dan Lorentzen seniorrådgiver Hva er økonomistyring????? Forbedre Panegge Kontroere Gjennomføre Økonomistyring Bevigningsstyring God økonomistyring = Gode hodninger Roeavkaring

Detaljer

Råd og tips ved lungesykdom. Lungefysioterapi

Råd og tips ved lungesykdom. Lungefysioterapi Råd og tips ved lungesykdom Lungefysioterapi SØ - 108113 Utarbeidet av fysioterapiavdelingen Revidert januar 2015 Innhold Hvorfor fysioterapi? 3 Aktivitet og tungpust 3 Leppepust 3 Hvorfor fysioterapi?

Detaljer

skinne Tekster av ungdom som vet mye om livet

skinne Tekster av ungdom som vet mye om livet organisasjonen Voksne for barn Født ti å skinne Tekster av ungdom som vet mye om ivet innedning Men Hvorfor var det ingen som gjorde noe? Ingen som hjap deg, eer noen gang forkart at det kanskje ikke bare

Detaljer

JEMISI(-TEKNISKE FISKERIDIRE TORATETS FORSKNINGSINSTITUTT BERGEN. Analyser av fett og tørrstoff Sammenlikning av analyseresultater ved 7 laboratorier

JEMISI(-TEKNISKE FISKERIDIRE TORATETS FORSKNINGSINSTITUTT BERGEN. Analyser av fett og tørrstoff Sammenlikning av analyseresultater ved 7 laboratorier FISKERIDIRE TORATETS FORSKNINGSINSTITUTT JEMISI(-TEKNISKE Anayser av fett og tørrstoff Sammenikning av anayseresutater ved 7 aboratorier ved Kåre Bakken og Gunnar Tertnes R.nr. 135/74 A. h. 44 BERGEN Anayser

Detaljer

DTL og universell utforming ikke godta diskriminering

DTL og universell utforming ikke godta diskriminering DISKRIMINERINGS- OG TILGJENGELIGHETSLOVEN UNIVERSELL UTFORMING ikke godta diskriminering DTL og universe utforming ikke godta diskriminering 1 DTL og universe utforming ikke godta diskriminering 1 DTL

Detaljer

Timotei (Phleum Pratense) Burot (Artemisia vulgaris)

Timotei (Phleum Pratense) Burot (Artemisia vulgaris) Allergivaksinasjon Allergivaksinasjon 3 Denne brosjyren er beregnet for deg som vurderer å starte behandling med allergivaksinasjon, eller til deg som allerede har tatt beslutningen. I brosjyren vil du

Detaljer

Allergi og Hyposensibilisering

Allergi og Hyposensibilisering Allergi og Hyposensibilisering Denne brosjyren er beregnet for deg som vurderer å starte behandling med hyposensibilisering, eller til deg som allerede har tatt beslutningen. I brosjyren vil du finne informasjon

Detaljer

R l N G E R K S B A N E N Jernbaneverket

R l N G E R K S B A N E N Jernbaneverket R N G E R K S B A N E N Jernbaneverket Hovedpan. fase 1 har vi utredet prosjektet. Nå ska det ages en hovedpan for Ringeriksbanen. utgangspunket har vi kun fastpunktene Sandvika -Kroksund -Hønefoss for

Detaljer

KOLS. Vi gjør Norge friskere KOLS 1

KOLS. Vi gjør Norge friskere KOLS 1 KOLS Vi gjør Norge friskere KOLS 1 Røyking er hovedårsaken til utvikling av kols Brosjyren er utarbeidet av Norges Astma- og Allergiforbund. For mer informasjon se www.naaf.no 2 KOLS Hva er kols? Kols

Detaljer

LÆRE FOR LIVET TEKSTER FRA BARN OG UNGE OM HVA SOM ER VIKTIG FOR Å HA DET BRA PÅ SKOLEN

LÆRE FOR LIVET TEKSTER FRA BARN OG UNGE OM HVA SOM ER VIKTIG FOR Å HA DET BRA PÅ SKOLEN LÆRE FOR LIVET TEKSTER FRA BARN OG UNGE OM HVA SOM ER VIKTIG FOR Å HA DET BRA PÅ SKOLEN INNHOLD DET ER VIKTIG MED ET GODT SKOLEMILJØ! DET BETYR AT ELEVENE TRIVES, HAR DET FINT RUNDT SEG. DET ER VIKTIG

Detaljer

å unngå allergenet (allergen = det stoffet som framkaller allergien) allergivaksinasjon symptomdempende medisiner

å unngå allergenet (allergen = det stoffet som framkaller allergien) allergivaksinasjon symptomdempende medisiner Immunterapi kan hjelpe - Er det mulig å behandle dyreallergi? - Det mest vanlige har vært å behandle selve symptomene. Til dette bruker man gjerne antihistaminer, enten i form av tabletter, inhalasjonsspray,

Detaljer

Livet med kols - Egenbehandlingsplan

Livet med kols - Egenbehandlingsplan Livet med kols - Egenbehandlingsplan Skaff deg kunnskap - ta kontroll Denne egenbehandlingsplanen tilhører: 1 Veiledning i bruk av planen Om du føler en forverring av din kolssykdom skal denne planen hjelpe

Detaljer

Papirprototyping. Opplegg for dagen. Hva er en prototyp (PT)

Papirprototyping. Opplegg for dagen. Hva er en prototyp (PT) Papirprototyping Oppegg for dagen 09:30-10:00: Om papirprototyping 10:00-10:15: Diskuter probemstiing 10:30-11:30: Lag PapirPT og tistandsdiagram for bruk i testen 12:00-13:30: Test PapirPT på andre (vi

Detaljer

www.wonderlandbeds.com Wonderland 332 Regulerbar seng Regulerbar seng Reglerbar säng Säätösänky Verstelbaar bed Das justierbare Bett Adjustable bed

www.wonderlandbeds.com Wonderland 332 Regulerbar seng Regulerbar seng Reglerbar säng Säätösänky Verstelbaar bed Das justierbare Bett Adjustable bed www.wonderandbeds.com Wonderand 332 DK SE FI NL DE GB Reguerbar seng Reguerbar seng Regerbar säng Säätösänky Verstebaar bed Das justierbare Bett Adjustabe bed Lykke ti med vaget av ditt nye Wonderandprodukt.

Detaljer

Avspenning og forestillingsbilder

Avspenning og forestillingsbilder Avspenning og forestillingsbilder Utarbeidet av psykolog Borrik Schjødt ved Smerteklinikken, Haukeland Universitetssykehus. Avspenning er ulike teknikker som kan være en hjelp til å: - Mestre smerte -

Detaljer

Kronisk obstruktiv lungesykdom(kols)

Kronisk obstruktiv lungesykdom(kols) Kronisk obstruktiv lungesykdom(kols) Bakgrunn Kols er et folkehelseproblem, og forekomsten er økende både i Norge og i resten av verden Siste 40 år er dødelighet av koronar hjertesykdom halvert, mens dødeligheten

Detaljer

Viktigheten av å kunne uttrykke seg skriftlig

Viktigheten av å kunne uttrykke seg skriftlig Innedning 1 Viktigheten av å kunne uttrykke seg skriftig Sik bir du bedre ti å skrive Det å skrive en oppgave er utfordrende og meningsfut. Når du skriver, egger du a din reevante kunnskap og forståese

Detaljer

Valg 2011. Hurdal Arbeiderparti

Valg 2011. Hurdal Arbeiderparti Vag 2011 Hurda Arbeiderparti Les dette før du bestemmer deg: Hurda Arbeiderparti har som overordnet føring at ae har ikt menneskeverd. Ae har ik rett ti utdanning, arbeid, boig og sosia trygghet. Derfor

Detaljer

universell utforming og likestilling Detaljer som teller toalett og bad detaljer som teller

universell utforming og likestilling Detaljer som teller toalett og bad detaljer som teller universe utforming og ikestiing TOALETT OG BAD Detajer som teer toaett og bad detajer som teer 1 toaett og bad detajer som teer 1 Tigjengeig og brukbart for ae Tigang ti toaetter er nødvendig for å kunne

Detaljer

KOLS. Overlege Øystein Almås

KOLS. Overlege Øystein Almås KOLS Overlege Øystein Almås KOLS Samlebegrep for sykdommer der luftveismotstanden ikke er fullt reversibel, vanligvis progredierende, og assosiert med en abnorm inflammatorisk respons på skadelige partikler

Detaljer

24.10.1996 NHO-konferanse «Erfaringer etter ett år med anbud i rutegående trafikk» Ar19. 9/if/K02/900) O00! O0

24.10.1996 NHO-konferanse «Erfaringer etter ett år med anbud i rutegående trafikk» Ar19. 9/if/K02/900) O00! O0 24.10.1996 NHO-konferanse «Erfaringer etter ett år med anbud i rutegående trafikk» Ar19. 9/if/K02/900) O00! O0 1 A Ressursbruk og effektivisering i kommunesektoren NHO 24. okt 1996 I Samf.sjef Arid Bøhn

Detaljer

Spirometri i Allmennpraksis

Spirometri i Allmennpraksis Spirometri i Allmennpraksis Kristian Jong Høines Fastlege Spesialist i Allmennmedisin Tananger Legesenter NFAs referansegruppe for Astma og KOLS Lunger I Praksis Conflicts of Interest Ingen relevante

Detaljer

Vi ønsker tidlig og bred media dekning for å nå ut til befolkningen. Det er viktig for deltakelse at betydning av undersøkelsen kommer godt frem.

Vi ønsker tidlig og bred media dekning for å nå ut til befolkningen. Det er viktig for deltakelse at betydning av undersøkelsen kommer godt frem. Foreøpig kortversjon European Heath Examination Survey (EHES) i Norge Nasjona heseundersøkese Norge (HES) Nasjona heseundersøkese Norge (HES) er de av et europeisk samarbeid hvor hensikten er å få oversikt

Detaljer

UTREDNING AV PROSJEKTALTERNATIVER

UTREDNING AV PROSJEKTALTERNATIVER C:\ProBygg AS\0076.6010.doc TOPPEN BORETTSLAG BALKONGER Forprosjekt UTREDNING AV PROSJEKTALTERNATIVER DESEMBER 2011 Oso, 01.12.2011 / IH Side 2 av 9 INNHOLDSFORTEGNELSE 1.0 GENERELT OM BALKONGER I TOPPEN

Detaljer

Halden Arbeiderpartis viktigste saker 2011 2015:

Halden Arbeiderpartis viktigste saker 2011 2015: Ha d en 35 0 16 6 5 2015 år Kommuneprogram 2011 2015 s viktigste saker 2011 2015: Fu sykehjemsdekning i henhod ti samhandingsreformen Ny skoe i sentrum Ungdomshuset i nytt okae Vadet et sted for idrett,

Detaljer

Årsmelding 2014 fra Pasient- og brukerombudene i Aust-Agder og Vest-Agder

Årsmelding 2014 fra Pasient- og brukerombudene i Aust-Agder og Vest-Agder Pasient- og brukerombudet Vest-Agder Kommunene i Vest-Agder Deres ref-i Saksbehander: Ei Marie Gotteberg Direkte teefon: 37017491 js/bzl Vår ref; 15/2144-3 Dato: 10.02.2015 Årsmeding 2014 fra Pasient-

Detaljer

Pusteteknikk og stillinger som letter tung pust. Å leve med tungpust 2

Pusteteknikk og stillinger som letter tung pust. Å leve med tungpust 2 Pusteteknikk og stillinger som letter tung pust Å leve med tungpust 2 Pusteteknikk og stillinger som letter tung pust Denne informasjonen er laget for å hjelpe deg å håndtere tung pust. Hvis pusten er

Detaljer

Norges Astma- og Allergiforbund URDU. Inhalasjonsmedisiner FOR VOKSNE

Norges Astma- og Allergiforbund URDU. Inhalasjonsmedisiner FOR VOKSNE VEILEDER URDU Norges Astma- og Allergiforbund Inhalasjonsmedisiner FOR VOKSNE FORSTØVERAPPARAT Det finnes mange typer forstøverapparat. Ikke alle har sterk nok motor til å forstøve inhalasjonsteroider.

Detaljer

Permanentmagneter - av stål med konstant magnetisme. Elektromagneter- består av en spole som må tilkoples en spenning for å bli magnetiske.

Permanentmagneter - av stål med konstant magnetisme. Elektromagneter- består av en spole som må tilkoples en spenning for å bli magnetiske. 1 5.1 GEERELL MAGETSME - MAGETFELT Det skies meom to typer magnetisme: Permanentmagneter - av stå med konstant magnetisme. Eektromagneter- består av en spoe som må tikopes en spenning for å bi magnetiske.

Detaljer

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad Frisk og kronisk syk MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad 1 Frisk og kronisk syk Sykehistorie Barneleddgikt Over 40 kirurgiske inngrep Enbrel Deformerte ledd og feilstillinger

Detaljer

Hva kan psykologer bidra med ved somatisk sykdom? Elin Fjerstad og Nina Lang

Hva kan psykologer bidra med ved somatisk sykdom? Elin Fjerstad og Nina Lang Hva kan psykologer bidra med ved somatisk sykdom? Elin Fjerstad og Nina Lang Frisk og kronisk syk Innhold Prosjekt Klinisk helsepsykologi ved Diakonhjemmet sykehus Psykologisk behandling av kroniske smerter

Detaljer

Livet med kols - Egenbehandlingsplan

Livet med kols - Egenbehandlingsplan Livet med kols - Egenbehandlingsplan Skaff deg kunnskap - ta kontroll Denne egenbehandlingsplanen tilhører: Veiledning i bruk av planen Symptomer Om du føler en forverring av din kolssykdom skal denne

Detaljer

Resultatbaserte. lønnssystemer. i bilbransjen

Resultatbaserte. lønnssystemer. i bilbransjen Resutatbaserte ønnssystemer i bibransjen Rapport fra N.B.F.s servicekontor mai 2001 Innhodsfortegnese Kap. 1 Kap. 2 Kap. 3 Kap. 4 Kap. 5 Forord Innedning Kort om ønn som strategisk virkemidde Lønn ederoppgave

Detaljer

06.06.2016. Pusten. Dyspné (tung pust) Diafragma. Åse Steine Fysioterapeut Lungeavdelingens rehabiliteringsenhet, HUS

06.06.2016. Pusten. Dyspné (tung pust) Diafragma. Åse Steine Fysioterapeut Lungeavdelingens rehabiliteringsenhet, HUS PUSTETEKNIKK OG TRENING FOR PERSONER MED KOLS OG LANGTIDSOKSYGENBEHANDLING Åse Steine Fysioterapeut Lungeavdelingens rehabiliteringsenhet, HUS Pusten Automatisk og viljestyrt Mengde luft avhengig av behov,

Detaljer

TIL FORELDRE/FORESATTE - Søkere til Varden allergibarnehage

TIL FORELDRE/FORESATTE - Søkere til Varden allergibarnehage TIL FORELDRE/FORESATTE - Søkere til Varden allergibarnehage Barnets navn: Fødselsnummer: Adresse: Poststed: Foreldre/foresatte: Tlf. privat: Mor arb.: Far arb.: FAMILIE Har noen i familien (foreldre/søsken)

Detaljer

Astma, KOLS og hjertesvikt Likheter og forskjeller. Kari Tau Strand Oanes Stavanger Medisinske Senter Spesialist i allmennmedisin

Astma, KOLS og hjertesvikt Likheter og forskjeller. Kari Tau Strand Oanes Stavanger Medisinske Senter Spesialist i allmennmedisin Astma, KOLS og hjertesvikt Likheter og forskjeller Kari Tau Strand Oanes Stavanger Medisinske Senter Spesialist i allmennmedisin Astma, KOLS, hjertesvikt Er dette en utfordring? Har disse tilstandene noe

Detaljer

KOLS Har vi et overforbruk av steroider? Med mer

KOLS Har vi et overforbruk av steroider? Med mer KOLS Har vi et overforbruk av steroider? Med mer Oslo 11. Mars 2016 Geir Einar Sjaastad Fastlege Holter Legekontor, Nannestad Lunger i Praksis og Norsk forening for allmennmedisins referansegruppe for

Detaljer

Inhalasjonsmedisiner - praktisk bruk

Inhalasjonsmedisiner - praktisk bruk Inhalasjonsmedisiner - praktisk bruk v/sykepleier Marit Fønstelien KOLS-seminar 23. oktober 2013 Mål med undervisningen: At dere skal få kjennskap til de ulike inhalasjonssystemene og bruken av disse Viktig

Detaljer

Oppgave 1: Blanda drops

Oppgave 1: Blanda drops Fysikkprøve-0402-f.nb Oppgave : Banda drops a) En avgrenset mengde oksygen-gass HO 2 L ar temperaturen T = 300 K, trykket p = 0 kpa og voum V =0,00 m 3. Beregn massen ti den avgrensede gassen. Vi bruker

Detaljer

HVORDAN DU BRUKER INSTANYL

HVORDAN DU BRUKER INSTANYL HVORDAN DU BRUKER INSTANYL flerdosebeholder endosebeholder VIKTIG SIKKERHETSINFORMASJON VIKTIG SIKKERHETSINFORMASJON OM INSTANYL Instanyl finnes både som endosebeholder og flerdosebeholder. Kontroller

Detaljer

Gradert aktivitetstilpasning hos ungdom med kronisk utmattelsessyndrom

Gradert aktivitetstilpasning hos ungdom med kronisk utmattelsessyndrom Gradert aktivitetstipasning hos ungdom med kronisk utmattesessyndrom nyttig eer unyttig? AV BERIT WIDERØE NJØLSTAD, UNNI SVEEN OG VEGARD BRUUN WYLLER Sammendrag Hensikt Hensikten med prosjektet var å undersøke

Detaljer

KOLS KRONISK OBSTRUKTIV LUNGESYKDOM

KOLS KRONISK OBSTRUKTIV LUNGESYKDOM KOLS KRONISK OBSTRUKTIV LUNGESYKDOM SYKDOMSUTVIKLING AKUTTE FORVERRINGER- SYKEHUSINNLEGGELSE OBSERVASJON OG TILTAK VED AKUTTE FORVERRINGER MED FOKUS PÅP SYKEPLEIEPRAKSISS HVA ER KOLS DEFINISJON KOLS er

Detaljer

Barn med luftveissymptomer. Geir Einar Sjaastad Spesialist i allmennmedisin Fastlege Holter Legekontor Nannestad

Barn med luftveissymptomer. Geir Einar Sjaastad Spesialist i allmennmedisin Fastlege Holter Legekontor Nannestad Barn med luftveissymptomer Geir Einar Sjaastad Spesialist i allmennmedisin Fastlege Holter Legekontor Nannestad 2 Jeg trenger en time til legen... Nå har hun vært så syk så lenge... Kan det være noe farlig...

Detaljer

Pasientveiledning Lemtrada

Pasientveiledning Lemtrada Pasientveiledning Lemtrada Viktig sikkerhetsinformasjon Dette legemidlet er underlagt særlig overvåking for å oppdage ny sikkerhetsinformasjon så raskt som mulig. Du kan bidra ved å melde enhver mistenkt

Detaljer

K O L S K = Kronisk O = Obstruktiv L = Lunge S = Sykdom

K O L S K = Kronisk O = Obstruktiv L = Lunge S = Sykdom K O L S K = Kronisk O = Obstruktiv L = Lunge S = Sykdom Årsak - Symptomer - Behandling KOLS = samlebetegnelse: KRONISK BRONKITT EMFYSEM KOLS Karakteristisk; Luftstrømsobstruksjon er ikke fullt ut reversibel.

Detaljer

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro DIRA Versjon av 2016 1. Hva er DIRA 1.1 Hva er det? DIRA er en sjelden genetisk sykdom. Sykdommen gir betennelse i hud og knokler. Andre organer, som eksempelvis

Detaljer

KOLS I ALMENNMEDISIN. Fastlege Haldor T. Holien Namsen Legesenter Namdal legeforum 070313

KOLS I ALMENNMEDISIN. Fastlege Haldor T. Holien Namsen Legesenter Namdal legeforum 070313 KOLS I ALMENNMEDISIN Fastlege Haldor T. Holien Namsen Legesenter Namdal legeforum 070313 DISPOSISJON: PASIENTKASUS DEFINISJON, FOREKOMST, ETIOLOGI ANAMNESE OG KLINISK U.S. BEHANDLING EKSERBASJONER RETNINGSLINJER

Detaljer

Juvenil Dermatomyositt

Juvenil Dermatomyositt www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Juvenil Dermatomyositt Versjon av 2016 2. DIAGNOSE OG BEHANDLING 2.1 Er sykdommen forskjellig hos barn og voksne? Dermatomyositt hos voksne (DM) kan være sekundært

Detaljer

Kan jeg gå i barnehagen i dag?

Kan jeg gå i barnehagen i dag? Kan jeg gå i barnehagen i dag? En brosjyre om barn, barnehage og sykdom Revidert 20.10.2014 INFORMASJON TIL FORELDRE OG FORESATTE SOM HAR BARN I LØKEBERGSTUA BARNEHAGE Du kommer sikkert mange ganger til

Detaljer

HOVEDREGEL: Tror du at tilstanden er farlig eller lett kan bli det, skal du straks ringe medisinsk nødtelefon

HOVEDREGEL: Tror du at tilstanden er farlig eller lett kan bli det, skal du straks ringe medisinsk nødtelefon HOVEDREGEL: Tror du at tilstanden er farlig eller lett kan bli det, skal du straks ringe medisinsk nødtelefon 113. Nødtelefon 113 bør varsles Ved nedsatt bevissthet og alvorlige pustevansker. Ved akutt

Detaljer

Merkesystem for VVS. ventus. Formål og bruksområder:

Merkesystem for VVS. ventus. Formål og bruksområder: Tf: 22507080 Teefaks: 22143799 Mob: 92868797 www.ventus.no 2005/T. ndersen Merkesystem for VVS Ventus Merkesystem gir bedre forståese av aneggene og forenker vedikehod for ventiasjon, røranegg, tifuktsrom

Detaljer

Å leve med lupus. Informasjon til pasienter, familie og venner. Lær mer om Lupus

Å leve med lupus. Informasjon til pasienter, familie og venner. Lær mer om Lupus Å leve med lupus Informasjon til pasienter, familie og venner Lær mer om Lupus Innledning Hvis du leser denne brosjyren, er du sannsynligvis rammet av lupus eller kjenner noen med sykdommen. Lupus blir

Detaljer

HUD / HÅR / NEGL. Utstillerinvitasjon. Oslo spektrum 5. - 6. februar 2011. Foto: Thomas Brun Hår Thomas Mørk

HUD / HÅR / NEGL. Utstillerinvitasjon. Oslo spektrum 5. - 6. februar 2011. Foto: Thomas Brun Hår Thomas Mørk Utstierinvitasjon Oso spektrum 5. - 6. februar 20 Foto: Thomas Brun Hår Thomas Mørk Hegen 5.- 6. februar 20 braker det øs igjen med Nordens største og edste messe for profesjonee utøvere innen hår- og

Detaljer

OPQ Utfyllende rapport for ledelsen

OPQ Utfyllende rapport for ledelsen OPQ Profi OPQ Utfyende rapport for edesen Navn Sampe Candidate Dato 25. september 2013 www.ceb.sh.com INNLEDNING Denne rapporten er beregnet på injeedere og ansatte i personaavdeingen. Den innehoder informasjon

Detaljer

Tungpust dyspné hva er nå det? Anders Østrem Lunger i Praksis Gransdalen Legesenter, Oslo

Tungpust dyspné hva er nå det? Anders Østrem Lunger i Praksis Gransdalen Legesenter, Oslo Tungpust dyspné hva er nå det? Anders Østrem Lunger i Praksis Gransdalen Legesenter, Oslo Noen definisjoner: Dyspné: Subjektiv følelse av å få for lite luft. Takypné: Rask pust (fra 30-40 første leveår

Detaljer

MØTEPROTOKOLL 14/57 14/655 INNKJØPSSTRATEGI FOR INNKJØPSSAMARBEIDET INDRE ØSTFOLD 14/58 14/656 INDRE ØSTFOLD KOMMUNEREVISJON IKS -NY SELSKAPSAVTALE

MØTEPROTOKOLL 14/57 14/655 INNKJØPSSTRATEGI FOR INNKJØPSSAMARBEIDET INDRE ØSTFOLD 14/58 14/656 INDRE ØSTFOLD KOMMUNEREVISJON IKS -NY SELSKAPSAVTALE MØTEPROTOKOLL Kommunestyret Møtedato: Forfa: Varamedemmer: Andre: 22.09.2014 Tid: 18:30-21:15 Arne Sohaug (H), Inge Herman Rydand (KrF), Siri Dingstad Johansen (H) Aeksander Abotnes, Anne Karine Grarnen

Detaljer

Startpakke 3. 60 min. Forskning - Kunnskap - Utdanning. fra ca

Startpakke 3. 60 min. Forskning - Kunnskap - Utdanning. fra ca Startpakke 3 fra ca 60 min Forskning - Kunnskap - Utdanning Innholdsfortegnelse MediYoga - Startpakke 3 Innhold i hefte: > Hva er MediYoga? > Å tenke på før du begynner > Om yoga > Om meditasjon > MediYoga

Detaljer

Veiledning for montasje av målerarrangement i TrønderEnergi Nett AS sitt område

Veiledning for montasje av målerarrangement i TrønderEnergi Nett AS sitt område Veiedning for montasje av måerarrangement i TrønderEnergi Nett AS sitt område RETNINGSINJER FOR MÅERINSTAASJON 1. GENERET 1.1 Formå Retningsinjer er aget for at instaatører og montører sa unne bygge anegg

Detaljer

Tungpust dyspné hva er nå det?

Tungpust dyspné hva er nå det? Tungpust dyspné hva er nå det? Hva tenker du?? Anders Østrem Lunger i Praksis Gransdalen Legesenter, Oslo Noen definisjoner: Dyspné: Subjektiv følelse av å få for lite luft. Takypné: Rask pust (fra 30-40

Detaljer

Kompresjonsbehandling

Kompresjonsbehandling Kompresjonsbehandling Råd og informasjon til pasienter med venesykdom Blodsirkulasjon Blodsirkulasjonen kan enklest forklares gjennom de tre hovedelementene: hjertet, arteriene og venene. Hjertet pumper

Detaljer

Handlingsplan. for barnehage, skole og SFO

Handlingsplan. for barnehage, skole og SFO Handingspan for barnehage, skoe og SFO 2013 2022 «Barn og eever ska ha et godt æringsmijø, som bidrar ti at de får reaisert sitt potensia for æring og utviking og tiegner seg grunneggende ferdigheter i

Detaljer

Fysisk aktivitet gir helsegevinst også etter en kreftdiagnose

Fysisk aktivitet gir helsegevinst også etter en kreftdiagnose Fysisk aktivitet gir helsegevinst også etter en kreftdiagnose Juni 2011 < kreftforeningen.no Har du kreft og er usikker på hvor mye du kan og bør være i fysisk aktivitet? Fysisk aktivitet er generelt viktig

Detaljer

Astma-Kols-Hjertesvikt Likheter og forskjeller

Astma-Kols-Hjertesvikt Likheter og forskjeller Astma-Kols-Hjertesvikt Likheter og forskjeller Kristian Jong Høines Fastlege Tananger Legesenter Astma, KOLS, hjertesvikt Astma, KOLS, hjertesvikt Er dette en utfordring? Astma, KOLS, hjertesvikt Er dette

Detaljer

PAKNINGSVEDLEGG: INFORMASJON TIL BRUKEREN

PAKNINGSVEDLEGG: INFORMASJON TIL BRUKEREN PAKNINGSVEDLEGG: INFORMASJON TIL BRUKEREN Alvesco 40 mikrogram/dose inhalasjonsaerosol, oppløsning Alvesco 80 mikrogram/dose inhalasjonsaerosol, oppløsning Alvesco 160 mikrogram/dose inhalasjonsaerosol,

Detaljer

MØTEPROTOKOLL 14/15 14/380 FORSLAG TIL ENDRING I REGIONALE OG FYLKESKRYSSENDE BUSSTILBUD I INDRE ØSTFOLD -HØRING

MØTEPROTOKOLL 14/15 14/380 FORSLAG TIL ENDRING I REGIONALE OG FYLKESKRYSSENDE BUSSTILBUD I INDRE ØSTFOLD -HØRING MØTEPROTOKOLL Edrerådet Møtedato: 07.05.2014 Tid: 09:00 Forfa: Varamedemmer: Andre: Behandede saker: Sak nr. Arkivsaknr. 14112 14/366 GODKJENNING A V PROTOKOLL 14/13 12/34 2. GANGSBEHANDLING- DETALJREGULERINGSPLAN

Detaljer

Hvorfor er det så viktig å kontrollere hundens ører ofte?

Hvorfor er det så viktig å kontrollere hundens ører ofte? 1 Hundens øregang går rett ned og så i en nitti graders vinkel inn til selve trommehinnen. Man kan si at øregangen er formet som en stor L. Ørene må kontrolleres jevnlig. Anbefaler at man undersøker hundens

Detaljer

BRUKERVEILEDNING MÅ LESES NØYE FØR BRUK

BRUKERVEILEDNING MÅ LESES NØYE FØR BRUK MOTVIRKER SNORKING BRUKERVEILEDNING MÅ LESES NØYE FØR BRUK Sona Pillow er en patentert snorkestopper utviklet av en ledende nevrolog og søvnekspert til bruk for pasienter som lider av kronisk snorking.

Detaljer

Når kreftene mangler. Å leve med tungpust 4

Når kreftene mangler. Å leve med tungpust 4 Når kreftene mangler Å leve med tungpust 4 Når kreftene mangler Vanlig brukte ord for å beskrive dette er slapphet, trøtthet, utmattelse, kraftløshet, energiløshet og fatigue. Hvorfor føler jeg meg mer

Detaljer

ASTMAKONTROLL. Vi gjør Norge friskere BEHANDLING AV ASTMA 1. Foto: Colourbox

ASTMAKONTROLL. Vi gjør Norge friskere BEHANDLING AV ASTMA 1. Foto: Colourbox ASTMAKONTROLL Foto: Colourbox Vi gjør Norge friskere BEHANDLING AV ASTMA 1 Innhold Hva er astma? 3 Hva forårsaker astma? 3 Hva skjer i luftveiene når man blir tett? 6 Hva blir man tett av? 7 Medisinsk

Detaljer

Når en kraft angriper et stykke material fører det til påkjenninger som betegnes spenninger.

Når en kraft angriper et stykke material fører det til påkjenninger som betegnes spenninger. Side 1 av 8 Mekanisk spenning i materiaer Tenk på et tungt egeme som ska bæres av en konstruksjon. Konstruksjonens må tåe kraften som går fra asten ti underaget. Denne kraften virker på konstruksjonen

Detaljer

Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon

Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon Versjon av 2016 2. DIAGNOSE OG BEHANDLING 2.1 Hvordan stilles diagnosen? Synlige, kliniske symptomer/tegn

Detaljer

Bekkenbunnsog blæretrening

Bekkenbunnsog blæretrening Bekkenbunnsog blæretrening Fakta om inkontinens (urinlekkasje) Inkontinens er vanligere enn du tror, og du kan få behandling for det. De aller fleste med inkontinens er kvinner. Det er ikke bare eldre

Detaljer

Espresso maskin (cb 171)

Espresso maskin (cb 171) Espresso maskin (cb 171) Viktige sikkerhets instruksjoner Når en bruker elektriske produkter skal en alltid følge visse sikkerhets instruksjoner, inkludert følgende: 1. Les alle instruksjonene nøye. 2.

Detaljer

Digital kommunereform

Digital kommunereform Digita kommunereform Digitat samarbeid på tvers og på angs Per-Kaare Hoda, Leder Feesavdeingen, Evenes kommune Digitaisering i offentig sektor Enket sagt hander digitaisering i offentig sektor om å: Fornye,

Detaljer

Hvordan kan vi påvirke?

Hvordan kan vi påvirke? fu detakese og ikestiing universe utforming Hvordan kan vi påvirke? kapitte 1 universe utforming 1 kapitte 1 inn H od universe utforming Innhod Mået med veiederen side 3 1. UnIverse UtforMIng side 4 2.

Detaljer

Astma- og KOLS-skole. Fysioterapeutens informasjon og råd ved behandling av obstruktiv lungesykdom.

Astma- og KOLS-skole. Fysioterapeutens informasjon og råd ved behandling av obstruktiv lungesykdom. Astma- og KOLS-skole Fysioterapeutens informasjon og råd ved behandling av obstruktiv lungesykdom. Innhold Pusteorganets inndeling Anatomi Fysiologi Patofysiologi side 2-4 side 5-6 side 7 Øvre luftveier

Detaljer