Halvårsplan for avdeling Tyrihans

Transkript

1 Halvårsplan for avdeling Tyrihans Høst 2016 VÅR VISJON: En lekende hverdag, fylt med læring og mestring. Barnas hus barnehage, avdeling Tyrihans

2 Innholdsfortegnelse Avdelingen vår s.3 Temaene våre Fagområdene s.3-4 Steg for steg s.4 Dagsrytmen vår s.4-5 Satsningsområdene Lek s.6-7 Friskus s.7-8 Uteprosjekt s.8 BIR (Barn i rusfamilier) s.8 Språk s.9 Desember og førjulstid s.9 Månedsplanene s.9 Foreldresamarbeid s.10 Våre samarbeidspartnere s.10 2

3 Avdelingen vår. Avdelingen vår består av 5 voksne, og 18 barn. Vi er 5, 2011 barn. 9, 2012 barn, og 4, 2013 barn. De voksne er: Trine Anita Skretteberg pedagogisk leder i 80% stilling(20% styrer stilling), Janka Killingdalen, barne- og ungdomsarbeider i 100%, Helene Michelsen, barne- og ungdomsarbeider i 100%, Therese Mauseth, barnevernspedagog i 20% språkressurs, og Camilla Haviken,100%, lærling.vi ønsker Anita Skogheim velkommen i praksis hos oss i høst, hun går 3 året på barnehagelærerutdanningen. Vi er opptatt av at barna skal få tid og mulighet til å bli kjent med avdelingens rutiner og innhold. Dette legger vi voksne til rettefor ved å være tilstedeværende voksne, ha lekemateriell tilgjengelig for barna på avdelingen, gjøre aktiviteter sammen, dele opplevelser sammen og tilrettelegge for det enkelte individ. Vi er opptatt av at barna skal få god selvfølelse og god selvtillit. Vi er støttende voksne for barna når de trenger dette, og vi regulerer oss til det enkelte individ. På denne måten gir vi barna positive erfaringer med både kjente og nye opplevelser. «I barnehagen er gjensidige samhandlingsprosesser med barn og voksne i lek og læring og hensynet til hverandre forutsetninger for barnets danning. Danning er en livslang prosess som blant annet handler om å utvikle evne til å reflektere over egne handlinger og væremåter. Danning skjer i samspill med omgivelsene og med andre og er en forutsetning for meningsdanning, kritikk og demokrati.» (Rammeplan,s.15) Temaene våre. Fagområdene. Vi skal jobbe med de ulike fagområdene gjennom hele barnehageåret. Vi skal ha fokus på at det enkelte individ får positive erfaringer med dette, og at vi kan legge til rette for hva det enkelte individ trenger i denne prosessen. Vi skal dele opp i mindre grupper, og denne gruppen skal være med den voksne på et grupperom. De skal velge og planlegge en aktivitet i forhold til fagområdene. Så skal barna være medvirkende med på hva og hvordan aktiviteten skal legges frem for resten av gruppen. Samspill er et nøkkelord her «De (barna) skal ha rett til medvirkning tilpasset alder og forutsetninger.» (Barnehageloven 1 Formål, 2. ledd) «Barnehagen har en viktig rolle som oppvekst- og læringsarena for barn under opplæringspliktig alder. Barnehagen skal støtte barns utvikling ut fra deres egne forutsetninger og gi det enkelte barn og barnegruppen utfordringer. Den skal gi et individuelt tilpasset og likeverdig tilbud og bidra til en meningsfull oppvekst uansett funksjonsnivå, bosted, sosial, kulturell og etnisk bakgrunn.» (Rammeplan, s.21) Vi skal dokumentere disse aktivitetene inne på avdelingen. Det er fint om dere har mulighet til å titte på dette, og samtale med barna deres om hva de har gjort, og at de får fortalt fra opplevelsene sin. 3

4 Det er viktig at dere leser månedsplanene. Og det er fint å se jevnlig innom nettsiden vår, hvor vi legger ut bilder av hva vi har gjort i hverdagene våre, og dokumentasjon for arbeidet vi gjør i barnehagen. Det er en unik måte å få samtalet med barna deres om deres hverdag i barnehagen, med konkreter som bilder og videosnutter som ligger på nettsiden. Steg for steg. Vi bruker Steg for steg som går på sosial kompetanse og konfliktløsing. Vi sitter sammen i samlingsstund, og ser på store bilder som viser ulike situasjoner som barna erfarer gjennom dagen. Barna får erfaring med å lytte, vente på tur og det å snakke i gruppe. Vi snakker om hva som er skjedd på bildet, hva barna ville ha gjort, og hvilket utfall de ulike svarene ville fått. Vi ønsker at barna skal være delaktige på samtalen, og vi er støttende voksne som hjelper å sette ord på, og tørre å snakke i gruppen. «Steg for Steg er et program for barnehagen og grunnskolen, 1.-7 trinn. Steg for Steg har som mål å gi barn mulighet til å lære og trene på viktige og nyttige sosiale ferdigheter og øke sin sosiale kompetanse. Forebyggende arbeid må starte tidlig for å ha mest mulig effekt.» «Sosial kompetanse er: ferdigheter, kunnskaper og holdninger som gjør det mulig å etablere og vedlikeholde sosiale relasjoner. Å forholde seg til andre er kanskje det mest vesentlige barn kan lære. Sosial kompetanse er viktig for å skaffe seg venner og bli akseptert i samfunnet. Det er viktig å vite hva andre forventer av deg. Steg for Steg fokuserer på at barn skal utvikle sin evne til å kommunisere og omgås andre på en positiv måte.» -Spf-norge- Dagsrytmen vår. Vi åpner barnehagen kl.06.45, og stenger da skal barn og foresatte ha forlatt barnehagen. Vi er sammen alle avdelingene til frokost på fellesrommet fra Dere skal følge barnet deres inn til fellesrommet, slik at vi får oversikt over at de er kommet, og at vi får gitt de en god start på dagen. Barnet sier ha det på fellesrommet, og spiser medbrakt frokost der hvis det skal det. Vi har ulike tilbud av lek på fellesrommet. Det er lek på avdelingen frem til 09.15, da setter vi på ryddemusikk, som betyr at alle barna skal hjelpe hverandre å rydde. Dette er et viktig begrep som vi ønsker at barna skal få en forståelse av det å hjelpe hverandre, og bidra til samarbeid i gruppen. Vi gir ros og gode tilbakemeldinger på at de hjelper hverandre. Klokken hver morgen har vi et kort morgenmøte hvor vi går gjennom logistikken for dagen, om det er sykdom på huset, hvor trengs det hjelp, vikarbruk må prioriteres riktig, hva skal avdelingene gjøre den aktuelle dagen, og andre ting det er viktig å informere om. Det vil da bety at det er en voksen 4

5 mindre på avdelingen når dette møtet pågår. Det er da viktig at foresatte følger barnet inn på avdelingen, hvis det ikke er en voksen i garderoben, eller barna sitter opptatt med noen andre barn. Vi ønsker å gi dere en god start på dagen ved at barnet skal bli sett og vi får sagt hei. Etter at avdelingen er ryddet, samles vi i garderoben. Vi går så inn til samlingsstund inne på avdelingen. Dette er en fin felles start på dagen, og det skaper forutsigbarhet for barna. Vi får sagt hei til hverandre, trukket ordensbarn og vi går gjennom hva som skal skje i løpet av dagen, og har bilder som konkretiserer dette dagtavlen vår. Vi ønsker at dere enten kommer før eller etter samling, dette for å gi alle en rolig og god start på dagen. Vi ser at gruppen blir fort urolig og mister fokus når vi blir forstyrret i samlingsstund. Det blir en bedre avskjed mellom barnet og den som følger også når levering skjer utenom samlingsstund. Å være ordensbarn er populært på avdelingen, dette ser barna frem til. Vi trekker ordensbarn på mandager, og dette barnet skal være ordensbarn hele uka. På slutten av uka skal vi ha en egen samlingsstund hvor barna sier noe fint eller gir en positiv tilbakemelding til ordensbarnet. Her får barna erfaring med å gi ros til et annet barn, og måtte sette ord på det de har sett ordensbarnet har gjort i løpet av uka. Ordensbarnet får erfaring med å være i fokus og det å få gode tilbakemeldinger. Barna får sammen erfaringer med å lytte til hverandre og vente på tur. Etter samlingsstund får alle barna tilbud om fruktbit. Vi er bevisste på at barna skal sitte i ro når de spiser frukten sin. Dette er i samsvar med Friskus prosjekt, helse og kosthold. Det står på månedsplanen hva vi skal gjøre som aktivitet, eller ha som fokus de ulike dagene. Dette skjer da etter samlingsstund. Vi spiser første måltid kl.11. Mandag og tirsdag spiser barna mat fra matboksen sin. Onsdag, torsdag og fredag er det smøremåltid, hvor det blir satt frem brød og pålegg. Barna forskyner og smører selv. Dette er en fin mulighet til å vente på tur, vise hensyn til hverandre, ta egne valg, øve på å smøre selv, be om å få sendt det de trenger, samtale med de rundt bordet og lære bordskikk. Vi er bevisste på at det skal være ulike valg av pålegg, og grønt til å ha på brødskiva. Barna får mulighet til å smake og lukte på nye pålegg. Det serveres melk og vann til måltidet. Etter måltidet er det hviling. Barna leker sammen i garderoben, mens avdelingen blir gjort klar for hviling. Barna har hver sin madrass, som de hviler på. Barna kan ha med seg teppe eller kosedyr til hvilestund. Barna skal la kroppen kjenne på ro, og kunne lytte til et eventyr som vi hører på cd. Vi synes dette fungerer fint. Etter hviling går vi ut. Da er det lek på barnehagen uteområdet. Vi har ulike leketilbud ute, som lekeapparater, sandkasse og husker. Vi varierer hva vi tilbyr av andre lekemuligheter, slik at ikke alt blir tatt frem samme dag. Det kan være sykler, åpne lekestua, sølekjøkkenet, fotball målene, store lastebiler eller 5

6 bordaktiviteter. Vi har en egen Friskus tavle ute, hvor vi henger opp ulike Friskus aktiviteter som tilbys ute. Det kan være sangleker, lek med fallskjermen, ball lek, samarbeidsleker, øvelse i kast-hopp-løpe-koordinasjon, og styrke. Dette erfarer vi at er populært. Det er andre måltid ca da spiser barna fra matboksen sin, dette gjelder hver dag. Ordensbarnet deler ut frukt etter at barna har spist. Vi leser bok etter måltidet. Ordensbarnet velger bok, og vi sitter inne på puterommet. Vi er heldige å får nye bokkasser fra biblioteket med jevne mellomrom. Denne kan dere låne med dere bøker hjem fra. Dere setter dere opp på et ark som henger i garderoben. «Godt arbeid med språk i barnehagen vil blant annet si at en prioriterer tid til samtale, og en verdsetter barns deltakelse i samtale. Godt arbeid med språk innebærer også å lese bøker sammen, fortelle og inspirere barna til å fortelle.» (Lesesenteret) Det er tid for lek etter boklesingen, og før barna skal bli hentet. Vi leker da ute eller inne i barnehagen. Gi beskjed til oss, ved å ringe eller sende sms, seinest klokka om barnet kommer eller ikke. «Barnehagen som pedagogisk virksomhet har sin egenart og sine tradisjoner som må ivaretas, samtidig som barnehagen ses i sammenheng med skolens virksomhet.» (Rammeplan, s.21) SATSNINGSOMRÅDENE Lek Lek er satsningsområdet i barnehagen vår. Vi skal tilrettelegge for lek, være tilstede i lek, være en støttende voksen i lek, bidra til å utvikle leken, gi erfaringer med lek, knytte vennskap via lek og være en lekende voksen. «Barnehagen skal gi barn muligheter for lek, livsutfoldelse og meningsfylte opplevelser og aktiviteter.» (Barnehageloven 2 Barnehagens innhold, 2. ledd) Leken kan stimulere alle sider ved barnets utvikling. Dette gjelder både språklig, sosial, emosjonell, kognitiv, moralsk og motorisk utvikling. Gjennom lek utvikler barn også kreativiteten og evnen til å løse problemer. Barnet lærer noe om hvordan verden fungerer både sosialt og fysisk. Gjennom observasjon og kartlegging legger vi voksne til rette for hva det enkelte individ trenger. Det kan være at vi har lek i smågrupper, ute-/inne lek, fokus på bestemte områder, språk, spill og samtale eller andre aktiviteter. Når barnet leker med andre barn eller voksne, lærer det hvordan ulike mennesker reagerer på ulike ting som skjer i leken. Det kan være om noen slår seg, ler av det som blir sagt eller gjort, blir sinte eller lei seg. De lærer å ta initiativet selv, finne på historier og aktiviteter, og å følge andres påfunn og 6

7 ideer. Barnet lærer også å forhandle om hvilke regler leken skal ha, hvem som skal gjøre hva, hvordan de skal dele på leker og så videre. Voksne er tilstedeværende i lek, veileder og kommer med innspill der det er behov. Friskus. Vi har hatt Friskus dager jevnlig, både avdelingsvis, og med hele huset sammen. Vi har lagt opp til at barna skal være aktive, utfordre seg selv, og oppleve mestring og glede, i et fellesskap med andre barn og voksne. Det er en egen Friskus gruppe innenfor barnehagene i kommunen, og denne har jevnlige møter. Gruppa ønsker nå fremover å ha mer fokus på psykisk helse, vennskap og mobbing. Det er utarbeidet en plan i Modum kommune i arbeidet mot mobbing. Vi har nulltoleranse for mobbing i Barnas hus barnehage. (Årsplan,del 1) Alle barn og unge har rett til et oppvekst- og læringsmiljø uten mobbing. FNs Barne-konvensjon slår fast at barn og unge har rett til utvikling, medvirkning, ikkediskriminering, omsorg, beskyttelse og selvrealisering. Mobbing svekker disse rettighetene. (Manifest mot mobbing) Samspill med venner og voksne, daglige aktiviteter og trygge sosiale relasjoner er trolig de viktigste komponentene i barns oppvekstmiljø. Inkludering i et fellesskap og leik med jevnaldrende styrker barns sosiale og personlige utvikling og trivsel. Vi legger til rette for at lek skal oppstå, utvikle seg, og fortsette. Vi voksne bidrar ved å bistå som veiledere og støttespillere. Vi legger til rette for det enkelte individs behov, og for barnegruppens behov. «Friske barn i sunne barnehager». Dette er et felles prosjekt for barnehagene i Modum. Fokuset er mestring, utfordringer og selvstendighet hos barna. Noe som er nært knyttet opp mot trivsel og psykisk helse.» (Årsplan, Barnas hus) Vi har hatt Friskus dager med variert innhold og aktiviteter. Vi har delt inn i gutte- og jente grupper, vært på oppdagelses tur i nærområdet, sangleker, samspillsaktiviteter, utfordrende aktiviteter, vært i Trollskogen, Rusken aksjon, hinderløype, dans & musikk og sunn mat er noen ting vi har vært innom. Barna har vist stor glede og interesse for Friskus dagene. Vi ser at barna er deltakende, både på de kjente aktivitetene og de som kan være utfordrende. Vi er støttende og trygge voksne for barnet, og tar utgangspunkt i det enkelte individs utviklingsnivå. På denne måten oppnår barnet mestring, og erfaringer ved å prøve ulike aktiviteter. «Gjennom kroppslig aktivitet lærer barn verden og seg selv å kjenne. Ved sanseinntrykk og bevegelse skaffer barn seg erfaringer, ferdigheter og kunnskaper på mange områder. Barns kontakt med andre barn starter ofte med kroppslige signaler og aktiviteter. Dette har betydning for utvikling av sosial kompetanse. Godt kosthold og god veksling mellom aktivitet og hvile er av betydning for å utvikle en sunn kropp. Variert fysisk aktivitet både inne og ute er av stor betydning for utvikling av motoriske ferdigheter og kroppsbeherskelse.» (Rammeplan) Det er godt å bli litt svett i hverdagen 7

8 Inne har vi hinderløype, massasje, Røris, yoga, «Ivareta hele barnet» (avspenning og energi), og vi kan bruke fellesrommet til fysisk aktivitet. Vi legger til rette for liten og stor gruppe, og felles gode opplevelser. Vi er opptatt av å servere, og tilby barn og voksne i barnehagen et variert og sunt kosthold. Vi tilbyr ulike pålegg til smøremåltidene, med frukt eller grønt ved siden av. En gang i uka har vi fellesmåltid, som avdelingene bytter på å ha ansvar for. Vi ønsker at barna skal smake på ulike smaker, lukte på ulike lukter, og bli kjent med ulike matretter. «Husk at barn må prøve noe mellom 10 og 15 ganger før det liker smaken. Vi har en regel om å smake på maten, men vi tvinger ikke barnet til å spise opp.» Kilder: Klinisk ernæringsfysiolog Rut Anne Thomassen ved barneklinikken på Oslo Universitetssykehus og klinisk ernæringsfysiolog Cathrine Borchsenius i Bramat.no Ved bursdagsmarkering har vi ulike fruktretter som bursdagsbarnet kan velge mellom. Dette har vi bilder av, og gjør det enklere for barnet å kunne ta et valg for hva det vil ha. Vi oppfordrer til sunne og varierte matbokser, både i forhold til brød, pålegg og frukt/grønt. «Godt kosthold og god veksling mellom aktivitet og hvile er av betydning for å utvikle en sunn kropp. Variert fysisk aktivitet både inne og ute er av stor betydning for utvikling av motoriske ferdigheter og kroppsbeherskelse.» (Rammeplan,s.41) Uteprosjektet. Vi fortsetter med å ruste opp, og utvikle uteområdet vårt. Vi har hatt ansvar lekestua, som vi renoverte i fjor. Dette ble vi veldig fornøyde med, og barna viste stor interesse og medvirket til å nå målet vårt. Vi fortsetter med lekestua, og bygge veranda, rekkverk og trapp. Dette er vi heldige å få god hjelp av vaktmester til. Vi har i år valgt å bygge en «fiskelandsby» nede ved skuta. Vi har kommet i gang, og barna var ivrige med å snekre, sage og bære materialer. De samarbeidet, kommuniserte, og lyttet til hverandre. Vi gleder oss til å fortsette BIR (Barn i rusfamilier) Det er utarbeidet en handlingsveileder for ansatte som jobber med barn i modum kommune, den heter «Fra bekymring til handling (den ligger på kommunens hjemmeside). Og på bakgrunn av det, er det utarbeidet felles 8

9 samtaleskjemaer som skal brukes i barnehagene. Ped.lederne har fått opplæring i å bruke samtaleskjemaene, og dette blir et tema på felles plandager i høst. Målet er å øke kompetansen til alle som jobber med barn, så alle ansatte blir i stand til å gjenkjenne signaler på at barn ikke har det bra og vite hva de skal gjøre for å hjelpe disse barna. Vi må gå fra bekymring til handling. Språk I hverdagen er vi bevisste på begrepslæring, benevning og konkreter. Dette er med på å gi erfaringer med ord og språk. Vi snakker sammen, oppmuntrer, gir opplevelser og leker med språket. Vi voksne er tydelige, og legger til rette for den enkelte, slik at barnet skal forstå, og kunne følge med i en samtale. I år har vi ekstra ressurser som går direkte på å styrke språkutvikling. Therese skal en dag i uken tilrettelegge aktiviteter som skal fremme språklige ferdigheter. Aktivitetene skal ta utgangspunkt i det barna opplever som lysbetont og aktiviteter som skaper nysgjerrighet og lekelyst. Denne planleggingen skjer sammen med pedagogisk leder og styrer i barnehagen, samt PPT ved behov. Eksempler på aktiviteter kan være spill på språkrommet, forming og farger, utforskende lek i naturen og sang og bevegelse. Videre skal Therese også ha en forberedende gruppe hver fredag som vil ta utgangspunkt i språksprell samlingene som Tarzanbarna har hver tirsdag. Desember og førjulstid Desember er en magisk måned, som vi ønsker å fylle med glede, ro og koselige stunder. Fokuset vårt denne måneden vil være på de gode norske tradisjonene. Dagene ønsker vi å fylle med kos, tradisjoner, julesanger og julefortellinger. Vi ønsker også å få til aktiviteter utenom det vanlige, som adventsamlinger, juleforberedelser og baking. «Gjennom arbeidet med etikk, religion og filosofi skal barnehagen bidra til at barna får kjennskap til kristne høytider og tradisjoner.» (Rammeplanen 2006, s.41) Utenom dette blir det også planlagt julegrantenning, nissefest, Lucia og julebord. Datoer for dette kommer på månedsplanen. Månedsplanene Månedsplanene kommer på mail, og blir lagt ut på nettsiden til barnehagen. Vi bruker de mailadressene dere har oppført på barnehageportalen. Er det endringer vedrørende mailadresser, så må de endres der. Månedsplanen henges også opp i garderoben. 9

10 Foreldresamarbeid. Det er viktig for oss å møte barnet om morgenen, og gi det en god start på barnehagedagen. Sitter de voksne opptatt med andre barn, vil vi at de som leverer barnet tar barnet med inn på avdelingen eller til fellesrommet, slik at vi får møtt dere på en god måte. Er det ting dere ønsker å ta opp med oss, så ta kontakt. Vi har mulighet til å sette av tid til en samtale. Det er ikke alt som skal tas opp i garderoben der barna er tilstede. Er det endringer som påvirker barnet, skal dere gi oss beskjed (samlivsbrudd, alvorlig sykdom, adresseforandring ) - GJENNOM SAMARBEID OPPNÅR VI RESULTATER Våre samarbeidspartnere Vi har et samarbeid med barnevern, pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT), helsestasjon, skolen og fysioterapeut i løpet av et barnehageår. Vi tar opp saker anonymt, vi har kontaktmøter, og vi kan be om veiledning fra de ulike enheter. Dette er viktige enheter for oss, så vi kan ivareta deres barn best og at vi videreutvikler oss. «Foreldre kan ha behov for hjelp og veiledning i oppdragelsesspørsmål. Det kan i enkelte tilfeller være riktig å søke ekstern hjelp og veiledning i arbeidet med barn og familier i vanskelige situasjoner. Foreldrene må bli informert om ulike hjelpeinstanser i kommunen, jf. kapittel 5.» (Rammeplan, s.20) NB. Vi minner om barnehagens hjemmeside: Ny halvårsplan kommer i januar Ved behov for å ta kontakt med barnehagen utover barnehagens åpningstid, ta kontakt med: Anne Kristin: (styrer) Trine: (ped.leder) Janka: