SELVEVALUERINGSVERKTØY PILOTIMPLEMENTERING

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "SELVEVALUERINGSVERKTØY PILOTIMPLEMENTERING"

Transkript

1 TF MFCCH Task Force on Migrant-Friendly and Culturally Competent Healthcare Standarder for likeverdige helsetjenester for migranter og andre sårbare grupper SELVEVALUERINGSVERKTØY PILOTIMPLEMENTERING 2014

2 TF MFCCH Task Force on Migrant-Friendly and Culturally Competent Healthcare Standarder for likeverdige helsetjenester Selvevalueringsverktøy Pilotimplementering 1

3 Dette dokumentet er utarbeidet av Antonio Chiarenza med bidrag fra prosjektgruppen for Standarder for likeverdige helsetjenester for migranter og andre sårbare grupper: Elizabeth Abraham, Simone Atungo, Isabelle Coune, Julia Puebla Fortier, Manuel Garcia Ramirez, Bob Gardner, Margherita Giannoni, Paolo Giorgi Rossi, James Glover, Manuel Gonzales Fernandez, Eeva Hakkinen, Lidia Horvat, David Ingleby, Karima Karmali, Bernadette Nirmal Kumar, Christopher Le, Laura McHugh, Conny Seeleman, Marie Serdynska, Hans Verrept. Dokumentet er utviklet i samarbeid og med tilslutning fra det internasjonale HPHsekretariatet. For mer informasjon kontakt: Dr Antonio Chiarenza (koordinator) Task Force on Migrant-Friendly and Culturally Competent Health Care Regional HPH Network of Emilia-Romagna AUSL di Reggio Emilia Via Amendola, Reggio Emilia, Italy Phone: Fax: HPH-TF MFCCH: AUSL di Reggio Emilia : All rights reserved. The Task Force on Migrant-Friendly and Culturally Competent Health Care welcomes requests for permission to reproduce or translate its publications in part or in full. 2

4 Innhold BAKGRUNN Bidrag Sammendrag Introduksjon Motivasjonen bak prosjektet Konseptuelt rammeverk Presentasjon av standardene 1. Pilottest: vurdering av standardene IMPLEMENTERING AV STANDARDENE 2. Pilottest: implementering av standardene Roller og ansvar Datainnsamling Standardenes struktur Referanser BRUK AV SELVEVALUERINGSVERKTØYET Selvevalueringsprosessen Standard 1: Mål og strategier for likeverd Standard 2: Likeverdig tilgang og bruk Standard 3: Likeverdig kvalitet på behandling, omsorg og pleie Standard 4: Likeverdig brukermedvirkning Standard 5: Fremme likeverdige helsetjenester GENERELL VURDERING OG HANDLINGSPLAN Tilbakemelding på pilottesten Ordliste

5 Bidrag Utviklingen av dette dokumentet har skjedd med bidrag fra mange mennesker. Takk til alle som har støttet og veiledet dette arbeidet både innenfor prosjektgruppen og det internasjonale HPH-sekretariatet. En spesiell takk til ekspertrådgiverne 1 som støttet utviklingen av de foreløpige standardene, landkoordinatorene og helsepersonellet i de 45 institusjonene som tok seg tid til å vurdere de foreløpige standardene og samle inn data. Deltakerland i den første pilottesten var: AUSTRALIA CANADA FINLAND IRLAND ITALIA NEDERLAND NORGE SKOTTLAND SLOVENIA SPANIA SVEITS SVERIGE 1 Sandro Cattacin, Department of Sociology, University of Geneva; Dagmar Domenig, Arkadis Foundation; David Ingleby, University of Amsterdam 4

6 Sammendrag Den internasjonale arbeidsgruppen The Task Force on Migrant-friendly and Culturally Competent Healthcare (TF MFCCH) har utviklet et sett med standarder som tar sikte på å monitorere og måle likeverd i helsetjenesten for migranter og andre sårbare grupper. Standardene for likeverdige helsetjenester gir ansatte og tjenestene mulighet til å stille spørsmål ved hva de gjør, hvorfor de gjør det og om det kan gjøres bedre. Et sett med foreløpige standarder ble utviklet på grunnlag av en omfattende kritisk gjennomgang av litteraturen, samt flere workshoper og ekspertkonsultasjoner. Disse foreløpige standardene ble pilottestet og evaluert i 2012 av en gruppe på 45 helseinstitusjoner fra 12 forskjellige land. Basert på tilbakemeldingene ble standardene forbedret og presentert på den internasjonale WHO-HPH (Health Promoting Hospital and Health Services) konferansen i Göteborg. Med tilslutning fra det internasjonale HPH-nettverket har arbeidsgruppen ferdigutviklet standardene og skal nå begynne en ny fase i prosjektet hvor man bistår institusjoner innenfor helsetjenesten i å implementere standardene. Denne nye fasen skal bidra til å forbedre standardenes praktiske nytteverdi. Arbeidsgruppen har derfor utviklet et selvevalueringsverktøy for å hjelpe institusjoner med å evaluere, monitorere og forbedre sine tiltak rettet mot likeverdige helsetjenester. Institusjoner som deltar i pilotimplementeringen av dette verktøyet skal: Bruke selvevalueringsverktøyet for å gjøre en vurdering av hvor godt man presterer i henhold til hver enkelt standard. Velge relevante og nyttige indikatorer for å måle forbedring opp mot standardene. Institusjonene må også undersøke om man har eller kan få tilgang til datakilder for å kunne rapportere på indikatorene. Analysere resultatene av selvevalueringen for å identifisere forbedringsområder innenfor hver standard. Velge ett eller to forbedringsområder og utvikle et utkast til en handlingsplan. Institusjonene som inviteres til å delta er sykehus, andre typer helsetjenester og sosial- og velferdstjenester. Planlagt aktivitetsperiode for denne prosjektfasen er fra mars 2014 til oktober All relevant informasjon og instruksjoner finnes på arbeidsgruppens (TF 5

7 MFCCH) side på nettsiden til International Network of Health Promoting Hospitals and Health Services: 6

8 Bakgrunn 7

9 Introduksjon Den internasjonale arbeidsgruppen Task Force on Migrant Friendly and Culturally Competent Health Care (TF MFCCH) er etablert innenfor det internasjonale nettverket for helsefremmende sykehus og helsetjenester (International Network of Health Promoting Hospitals & Health Services, HPH). 2 HPH er et internasjonalt nettverk startet opp av WHO sitt Europakontor i 1989 for å forbedre kvaliteten på helsetjenester ved å introdusere helsefremmende aktiviteter for pasienter, ansatte og lokalsamfunnet i sykehusenes vanlige praksis. Siden 2008 har HPHnettverket utvidet sitt arbeid til å gjelde helsetjenester generelt, bare sykehus. I dag er omlag 900 institusjoner i forskjellige land og verdensdeler del av nettverket. TF MFCCH ble startet i 2005 for å videreføre drivkraften fra EU-prosjektet Migrant Friendly Hospitals ( ) 3, der tolv europeiske land utviklet gode praksismodeller for å forbedre sykehustjenester og fremme helse og kunnskap om helse for migranter i utvalgte pilotsykehus. Det nye i dette prosjektet lå i tanken om at for å forbedre tjenestene for migranter kan man bare iverksette tiltak for å øke kunnskapen og atferden til pasienter og tjenesteytere individuelt, men man må også forbedre måten tjenestene blir organisert og levert. Ideen om å lage en arbeidsgruppe kom fra ønsket om å fortsette å arbeide med disse temaene i en komparativ internasjonal sammenheng etter at Migrant Friendly Hospitals-prosjektet ble avsluttet og å bygge videre på erfaringene man hadde gjort for å: Legge til rette for formidling av strategier og erfaringer og stimulere til nye partnerskap for framtidige initiativ. Styrke samarbeid og allianser mellom institusjoner innenfor helsetjenesten og andre nettverk. Hjelpe medlemsinstitusjoner til å bli migrantvennlige og kompetente helseinstitusjoner, som anbefalt i Amsterdamdeklarasjonen (2004). Arbeidsgruppens tilnærming ble formet av den skiftende dynamn i migrasjonsfenomenet i Europa. Selv om de fleste migranter er ved god helse når de først kommer til sitt nye vertsland, har de en økt risiko for å få dårligere helse sammenlignet med gjennomsnittsbefolkningen på grunn av forhold knyttet til migrasjonsprosessen (Smedley et al. 2003). Mange migrantgrupper er mer sårbare på grunn av lavere sosioøkonomiske status, og fattigdommen de forlater møter 2 Helsemyndighetene i Reggio Emilia (Italia) er ansvarlig for koordinering av HPH-TF MFCCH 3 Resultatene av prosjektet finnes på: 8

10 de ofte på nytt i sine nye vertsland. Denne sårbarheten er noen ganger forårsaket av traumatiske migrasjonserfaringer og opplevelsen av eksklusjon på stedet de har kommet til. Ofte er det en mangel på tilfredsstillende sosial støtte på grunn av manglende integrasjon eller mangel på en målrettet helse- og sosialpolitikk (Madlovsky 2009). Denne situasjon er enda verre for asylsøkere og udokumenterte migranter. Sosial ekskludering, diskriminering, dårlige boforhold og fattigdom generelt har betydning for somatisk og psykisk helse samt migrantenes sosiale tilpasning til vertssamfunnet (WHO 2010). Denne sårbarheten forverres ytterligere av manglende tilgang til helsetjenester. Erfaringen fra senere år har vist at migranter, etniske minoriteter og andre sårbare grupper ofte får helsetjenester av dårligere kvalitet enn majoritetsbefolkningen i vertslandet på grunn av lite kunnskap om tilgjengelige tjenester, manglende tilgang til tjenester og negative holdninger hos helsepersonell når det gjelder å yte helsetjenester. Ofte har migranter informasjon om helsetjenester på sykehus og klinr og hvordan de fungerer som er nødvendig for å få tilgang til disse. Samtidig har migranter ofte dårligere bevissthet om generelle helseproblemer. Derfor møter helsetjenesten stadig oftere den spesif sårbarheten hos migranter og som da er i fare for å motta tilfredsstillende helsetjenester ved diagnose, behandling og forebygging på grunn av deres minoritetsstatus, sosioøkonomiske posisjon, kommunikasjonsproblemer og manglende kjennskap til helsevesenet. Hovedutfordringer for helsetjenestene er: Hvordan gjør vi helsetjenestene tilgjengelige, relevante og tilpasset for alle pasienter? Hvordan kan vi sikre at helsetjenestene blir brukt effektivt? Hvordan kan vi sikre at ansatte har kompetanse og kunnskap til å yte likeverdige og tilgjengelige tjenester? Hvordan kan vi redusere ulikhet i tilgang, kvalitet og resultat i helsetjenestene? Her er arbeidsgruppens rolle å støtte medlemsinstitusjonene i prosessen med å utvikle strategier, systemer og kompetanse for å yte og levere likeverdige og tilgjengelige helsetjenester for migranter og andre sårbare grupper. 9

11 Motivasjonen bak prosjektet Arbeidsgruppen, som hovedsakelig består av helsepersonell og helseledere, allierte seg fra begynnelsen med forskningsverdenen som arbeider med studier om helsetjenester til migranter. Dette kulminerte i arbeidsgruppens deltakelse i Action HOME og ADAPT 4, to prosjekter finansiert av den europeiske forskningsorganisasjonen COST. I denne sammenhengen var det mange møter med et solid vitenskapelig fokus som tok sikte på å analysere eksisterende forskning og politikk for å identifisere utfordringene for helsetjenesten og nødvendige strategier for å kunne møte migranters helsebehov. Resultatet av disse møtene var en enighet blant fagfolk og forskere om mye når det gjelder utfordringene som oppstår og tiltakene som er nødvendig for å: Forbedre oppfølgingen av helsen til migranter og etniske minoriteter Forbedre rettigheter til helsehjelp og tilgang til helsetjenester Utvikle god praksis som fremmer tilpassete intervensjoner og behandling Forbedre deltakelsen til migranter og etniske minoriteter i utforming av politikk og helsetjenester Ulike tiltak som trengs er velkjente og det er en generell enighet om at de er nødvendige for å sette helsetjenesten i stand til å tilpasse seg mangfold. Allikevel er det fremdeles mange hindringer for å kunne omsette denne kunnskapen til handling. Flere land i Europa har utviklet nasjonal strategier når det gjelder helsetjenester til migranter og etniske minoriteter, men det tar lang tid å iverksette disse. I en analyse av rapporter fra eksperter på helsepolitikk i 25 forskjellige europeiske land viser Mladovsky et al. (2012) at i 2009 var det bare elleve land som hadde tatt skrittet fra å etablere juridiske helserettigheter til en nasjonal politikk for å forbedre migranters helse. Disse rapportene viser klart at selv i de få landene hvor man har gjort politikk om til handling er de stor forskjell på tiltakene man har valgt og veldig lite kunnskap om hvilke initiativ som faktisk er effektive. Ideen om å utvikle standarder kom derfor fra et behov om å få bedre kunnskap om hvilke tiltak som er effektive når det gjelder å møte migranters og etniske minoriteters helsebehov. For å løse denne oppgaven var det nødvendige å både definere kriterier for å møte mangfold i den nye migrasjonskonteksten og å utvikle et verktøy for å vurdere kriterienes effektivitet. Arbeidsgruppen startet derfor et nytt prosjekt for å utvikle et verktøy som gjør det mulig for 4 COST Action HOME Health And Social Care for Migrants and Ethnic Minorities In Europe ( ); COST Action ADAPT Adapting European health systems to diversity ( ) 10

12 helsetjenesten å måle og monitorere sin evne til å sikre likeverdige tjenester og implementere forbedringer. Sluttproduktet vil være et selvevalueringsverktøy som gjør alle fagfolk i helsetjenesten i stand til å utføre en egen likeverdsevaluering opp mot et sett med standarder og som kan stimulere til utvikling. Utviklingen av tydelige, målbare og handlingsrettede likeverdstandarder kan være både en viktig mekanisme for operasjonalisering av strategiske forpliktelser til likeverdige helsetjenester og en viktig kilde til initiativ knyttet til kvalitetsforbedring og prestasjonsmåling. Denne prosessen er basert på en filosofi om kontinuerlig kvalitetsarbeid med identifisering av potensial for kvalitetsforbedringer, utvikling av handlingsplaner, implementering og påfølgende evaluering. Konseptuelt rammeverk I de siste 50 årene har innvandringen og dets mangfold endret seg betraktelig. Siden begynnelsen av 90-tallet har det vært en markant stigning i netto innvandring og større differensiering når det gjelder opprinnelsesland. Sammenlignet med de store gruppene som var typisk for migrasjon i etterkrigstiden fra 1950-tallet til 1970-tallet er de nye gruppene mindre i antall, mindre organiserte og det er større sosial ulikhet og forskjeller i juridisk status. Ser vi på enkeltland i Europa finner vi en blanding av stadig mindre migrantgrupper fra nye opprinnelsesland og etniske grupper med lang oppholdstid. Tilstedeværelsen av mange ulike grupper er enda tydeligere på det lokale nivået hvor kontakten med helse- og sosialtjenesten finner sted. Ikke bare er det mange forskjellige grupper man må ta hensyn til, men forskjellene innad i disse gruppene kan være enda større enn forskjellene mellom dem. Denne nye typen migrasjon har ført til en økt differensiering av mangfoldet bare når det gjelder etnisitet og opprinnelsesland, men også når det gjelder en rekke viktige variabler som påvirker inkludering eller ekskludering (Vertovec 2008). I denne nye situasjonen har selve ideen om mangfold, som opprinnelig var knyttet til et lite antall relativt homogene etniske grupper, forandret seg grunnleggende til også å inkludere andre aspekter ved mangfold som oppholdsstatus, forskjeller i hvilke rettigheter man har krav på, migrasjonshistorie og sosioøkonomisk status. Som et resultat virker det som tilnærminger til helsetjenester som fokuserer på kulturell kompetanse er i stand til å sikre likeverdige helsetjenester for de mest sårbare gruppene. (Chiarenza 2012). De virker heller i stand til å møte behov som kommer fra et mer flerfoldig mangfold, når individuelle behov formes av flere 11

13 faktorer som opprinnelse, klasse, kjønn, alder, funksjonsevne og andre sosiale forskjeller. (Yuval-Davis 2006). Forandring av målgruppene og i typen mangfold fikk arbeidsgruppen til å vurdere en ny tilnærming til helsetjenester som kan effektivt redusere ulikhet i helse og i helsetjenester. Utviklingen av standarder er en måte å gjenspeile denne nye tilnærmingen og støtte helseinstitusjoner i møtet med disse utfordringene. Eksisterende standarder fokuserer ofte på spesielle målgrupper og risikerer både å skape ulikhet og manglende sammenheng mellom forskjellige grupper og å basere seg mer på stereotyper for enkelte grupper enn for andre. Videre er det i praksis problemer knyttet til behovet for å komme alle de ulike kategoriene i møte og anerkjenne virkeligheten til de som har mer enn en risikofaktor for diskriminering. For at helsetjenesten skal kunne håndtere alle typer forskjeller effektivt må man fokusere på de ofte overlappende lagene med årsaker til sårbarhet. Målet til likeverdsstandardene er å forbedre den nåværende måten å håndtere ulikhet i helsetjenesten ved å fokusere på alle typer forskjeller. Et fokus på forskjeller fremmer en sak-til-sak vurdering av behovene til mennesker som kommer i kontakt med helsetjenesten, uansett hvilke sosiale kjennetegn de har (Cattacin, Chiarenza & Domenig 2013). Samfunn i endring gjorde det nødvendig å definere nye kriterier for mangfoldsrespons når man utviklet standardene: En ny definisjon av målgruppen. I tillegg til migranter og etniske minoriteter må målet for likeverd i helsetjenesten inkludere alle sosialt ekskluderte eller sårbare grupper som risikerer ulikhet i helse og helsetjenester. En ny definisjon av dimensjoner ved mangfold. Mangfold kan bare bli definert av enkeltvariabler som kultur, språk, funksjonsevne, alder, kjønn eller juridisk status, men må også inkludere det dynamiske samspillet mellom alle variabler som kan lede til marginalisering, sosial ekskludering, fattigdom og avmakt. En ny definisjon av effektive tiltak. Helhetlig mangfoldsrespons kan oppnås ved tiltak som bare fokuserer på enkelte målgrupper (migranter og etniske minoriteter, funksjonshemmede, LHBT ). Politikk og tiltak må rette seg mot alle faktorer som utsetter sårbare grupper for risikoen for å bli ekskludert. 12

14 Presentasjon av standardene Da man utviklet likeverdsstandardene identifiserte prosjektgruppen fem hovedområder som må adresseres for å sikre likeverdige helsetjenester: Standard 1: Mål og strategier for likeverd Standard 2: Likeverdig tilgang og bruk Standard 3: Likeverdig kvalitet på behandling, omsorg og pleie Standard 4: Likeverdig brukermedvirkning Standard 5: Fremme likeverdige tjenester 1. Den første standarden, Mål og strategier for likeverd, tar sikte på å fremme likeverd gjennom å sørge for like muligheter, redusere ulikhet i helse og å utvikle bærekraftige og kostnadseffektive tiltak. Denne standarden tar sikte på å sikre at man har en likeverdsstrategi og at man alminneliggjør implementering av likeverd i alle relevante program og systemer for kvalitetskontroll. Alle monitoreringssystem og evalueringsprosesser bør gjenspeile og støtte opp om likeverdsstrategien. I tillegg bør man fremme en løpende kompetanseheving av arbeidsstyrken for å legge til rette for en gjennomgående, institusjonell forandring når det gjelder likeverd, spesielt ved å sette i gang tiltak som skaper bevissthet om betydningen av mangelfull tilgang og diskriminering. 2. Målet med den andre standarden, Likeverdig tilgang og bruk, er å oppmuntre helseinstitusjoner til å redusere barrierer som hindrer tilgangen til helsetjenester. På den ene siden må man sikre den fysiske tilgangen til tjenester og den geografiske fordelingen av disse, inkludert oppsøkende tjenester for de mest vanskeligstilte gruppene. På den andre siden er det behov for å bedre kommunikasjonen og informasjonen gjennom effektive intervensjoner. Når det gjelder språkbarrierer er mye allerede blitt gjort som må konsolideres og vedlikeholdes, men man må også vie informasjonstiltak for å forbedre health literacy mer oppmerksomhet. Denne standarden oppfordrer helseinstitusjoner til å adressere andre barrierer som er vanskeligere å fjerne, som for eksempel maktbalansen i kommunikasjonen mellom lege og pasient, gjennom å forbedre tilliten, respekten, åpenheten og empatien i forholdet til pasienten. Andre vanskelige barrierer er de juridiske og finansielle barrierene som skapes av regelverk utenfor helsetjenesten, slik som mangel på formelle rettigheter eller dekning gjennom forsikringer og trygdeordninger. Denne standarden oppmuntrer 13

15 imidlertid helsetjenesten til å handle når regelverk om adgang til tjenester går på tvers av menneskerettighetene og foreslår at man finner konkrete løsninger slik at de som har rett til behandling får nødvendig informasjon, hjelp og støtte. 3. Hensikten med den tredje standarden, Likeverdig kvalitet på behandling, omsorg og pleie er at institusjonen yter personsentrert omsorg av høy kvalitet til alle og anerkjenner hvert individs unike særpreg. Institusjonen handler på grunnlag av dette for å bedre individuell helse og velvære. Helsetjenesten og helsepersonell bør være i stand til å ta hensyn til individuelle erfaringer og meninger i en felles samhandling om behandlingsprosessen fra diagnose til utskrivning. Derfor er det når det gjelder migranter, ingen enkel kunnskapsbasert trening om skr og verdier hos enkelte etniske minoritetskulturer som kan forberede helsepersonell til å møte behovene som flerfoldig mangfold skaper. I stedet oppmuntres ansatte på alle nivåer til å lære å arbeide på tvers av forskjeller og å investere i forholdet med den andre for å få kunnskap. Med denne tilnærmingen er det bare pasienten som er unikt kvalifisert til å hjelpe fagpersonen med å forstå samspillet mellom rase, etnisitet, kjønn, religion og klasse og å klargjøre relevansen og betydningen dette har for sykdomserfaringen her og nå. 4. Den fjerde standarden, Likeverdig brukermedvirkning, tar sikte på å sikre likeverdig mulighet for tjenestebrukere og medlemmer av samfunnsgrupper til å delta i tjenesteplanlegging, -yting og evaluering. Å fremme aktiv deltakelse betyr alltid bare å ha kontakt med godt organiserte grupper som nødvendigvis er i stand til å representere individuelle behov eller behovene til mindre, dårligere organiserte eller helt marginaliserte grupper. Ved å anta at «samfunnsgrupper» alltid er homogene enheter med medlemmer som deler interesser, verdier og identiteter, risikerer vi å overse det faktum at forskjeller innad i grupper knyttet til kjønn, etnisitet, religion, økonomisk status og lignende kan skape forhold som isolerer enkelte individer og nekter dem innflytelse eller kanskje til og med tilgang til deltakelse. Derfor prøver denne standarden hovedsakelig å sikre deltakelsen til de individene og sosiale gruppene som står i fare for å bli ekskludert i alminnelige inkluderingsprosesser. 5. Den femte standarden, Fremme likeverdige tjenester, oppmuntrer institusjonen til å engasjere seg i å fremme likeverdsaktiviteter i andre sektorer i samfunnet. Institusjoner bør aktivt delta i nettverk, tenketanker og forskningsinitiativ knyttet til likeverd, som f.eks. partnerskap for å yte innovative tjenester til vanskeligstilte grupper og tverrfaglig samarbeid rettet mot sosiale helsedeterminanter. 14

16 1. Pilottest: vurdering av standardene I 2011 ble et sett med foreløpige likeverdsstandarder utviklet av en internasjonal prosjektgruppe: Elizabeth Abraham, Marie Serdynska (Canada), Antonio Chiarenza, (Italia), Bernadette Nirmal Kumar, Christopher Le, Ragnhild Spilker (Norge), Manuel Santina Vila, Manuel Garcia Ramirez (Spania), James Glover (Storbritannia), Manuel Gonzales Fernandez (Sverige), Marie-Louise Essink-Bot, Conny Seeleman (Nederland) med bidrag fra følgende eksperter: David Ingleby (Nederland), Sandro Cattacin og Dagmar Domenig (Sveits). Prosessen i utviklingen av disse foreløpige standardene innebar en rekke forskjellig skritt: gjennomgang av eksisterende modeller og standarder, utvikling av en konseptuell modell og identifisering av hovedområdene for å vurdere likeverd i helsetjenesten. Disse hovedområdene ble så delt in i delstandarder og for hver delstandard ble en rekke mål identifisert. Disse foreløpige standardene ble pilottestet i april-oktober 2012 i 45 helseinstitusjoner: 5 i Australia, 10 i Canada og 30 i Europa. Målet med pilottesten var å evaluere standardenes klarhet, relevans og anvendelighet. Et evalueringsskjema ble brukt for å vurdere målbare elementer og for å få kommentarer og forbedringsforslag. Evalueringsprosessen var i det hele positiv og ga viktige indikasjoner for revisjon av standardene. Når det gjaldt klarhet kom det forslag til bedre formuleringer og struktur, samt behov for forklaring av kontroversielle begrep. For eksempel endringer i terminologi, vektlegging, rekkefølge og intern sammenheng mellom målbare elementer. Når det gjaldt relevans kom det frem et behov for revisjon av de foreslåtte målbare elementene. Nye temaer ble foreslått introdusert, som for eksempel en likeverdspolitikk for rekruttering og ansattes karrieremuligheter, informert samtykke, kunnskap om helse (health literacy), samt inkludering av familiemedlemmer når personsentrert omsorg omtales. Kommentarer om standardenes anvendelighet ga viktige indikasjoner med hensyn til nasjonal lovgivning, organisering av helsesystemet og sosiopolitisk kontekst for effektivt å kunne implementere verktøyet i helsetjenesten. Det kom frem bekymringer om mulig konflikt med lokale normer og verdier, eksisterende prosesser og ressursmangel, eksempelvis mangel på støttende lovgivning eller begrensninger forårsaket av eksisterende lovgivning, blant annet knyttet til innsamling av brukerdata, samt motsetninger med eksisterende evalueringssystemer eller viktige helsereformer og det politiske klimaet. Ikke minst ble det vektlagt hvor viktig det er å tydelig uttrykke de konseptene og ideer som underbygger filosofien bak standardene, som definisjon av målgruppe, mangfold, samfunn, kultur og den generelle strukturen til verktøyet. 15

17 Implementering av standardene: Mål, faser og roller 16

18 2. Pilottest: implementering av standardene På bakgrunn av funnene i den første pilottesten kom det fram viktige oppfølgingspunkt for å forenkle implementering og utbredelse av standardene til et videre publikum. Neste fase i prosjektet inkluderer aktiviteter for å: Styrke standardenes kunnskapsgrunnlag Identifisere likeverdsbaserte indikatorer for å komplementere de fem standardene Utvikle et selvevalueringsverktøy som helseinstitusjoner kan bruke for å benchmarke strukturer, prosesser og resultater knyttet til likeverd i helse. Gjennomføre en ny pilottest for å vurdere hvordan institusjoner kan bruke standardene og selvevalueringsprosessen, samt utforske utfordringer og muligheter for effektiv implementering i tilknytting til eksisterende praksis og politikk. Den internasjonale arbeidsgruppen inviterer helseinstitusjoner fra hele verden til å delta i pilotimplementering av standardene. Deltakere skal i denne fasen: Fylle ut selvevalueringsverktøyet for å benchmarke institusjonen i henhold til hver enkelt standard. Velge likeverdsbaserte indikatorer som er nyttige for egen institusjon for å vurdere framgang opp mot standardene, og vurdere muligheter for tilgjengelige datakilder for å kunne rapportere på indikatorene. Analysere resultatene av selvevalueringen for å identifisere forbedringsområder innenfor hver standard. Velge ett eller flere forbedringsområder til utvikling av en plan for å oppnå målbar forbedring. Planlagt aktivitetsperiode for denne prosessen er mars-oktober Deltakende institusjoner vil bli bedt om å organisere og forberede team til prosessen i mars Evaluerings- og analyseperioden vil være april-juni med utvikling av forbedringsplan og endelig leveranse før 31. oktober Formålet med denne pilotimplementeringen er å bedømme enkelte sykehus eller helsetjenester, men informasjon om i hvilken grad ulike institusjoner faktisk oppfyller standardene vil være viktig for å vurdere selvevalueringsverktøyets anvendelighet og relevans. Denne informasjonen vil bli brukt for å forbedre verktøyet. Dataene vil bli kommunisert til andre og analysen vil være anonym. 17

19 Planlagte implementeringsfaser (mars oktober 2014) Fase 1: Forberedelse (mars april 2014) Nasjonale koordinatorer blir utpekt, pilotinstitusjoner valgt, prosjektledere engasjert, all dokumentasjon blir forberedt, sendt ut, oversatt og ansatte blir involvert og orientert om prosjektet. Fase 2: Evaluere oppfyllelse av standardene (april-juni) Selvevalueringsverktøyet blir brukt av et tverrfaglig team for å vurdere i hvor stor grad standardene følges. Teamet er ansvarlig for å vurdere alle målbare elementer. Fase 3: Valg av indikatorer (april-juni) En til tre indikatorer velges fra utvalget eller fra indikatorer som enten allerede blir brukt på lokalt nivå eller utvikles i tråd med lokale prioriteringer. En detaljert beskrivelse av indikatorene lages med formål, teller, nevner og datakilde (beskrivelsesark). Fase 4: Rapportering av resultat (juli) Prosjektleder fyller ut evalueringsskjemaet online som den internasjonale arbeidsgruppen har tilrettelagt. Skjemaet vil samle resultatene fra vurderingen av hvordan standardene etterleves og hvilke indikatorer som er valgt. Fase 5: Identifisering av forbedringsområder (juli-august) Basert på vurderingen av oppfyllelse av standardene og de valgte likeverdsindikatorene vil prosjektlederen sammen med teamet identifisere forbedringsområder (dokumentasjonsark). Fase 6: Utvikling av handlingsplan (september-oktober) Prosjektlederen og teamet velger ett eller flere forbedringsområder for å utarbeide utkast til en handlingsplan som oversendes ledelsen i institusjonen (mal for handlingsplan) Fase 7: Rapportering av en beskrivelse av forbedringstiltak (slutten av oktober) Prosjektlederen fyller ut et nytt evalueringsskjema online. Dette skjema vil samle resultater fra vurderingen av forbedringsområder samt en beskrivelse av handlingsplanen. 18

20 Roller og ansvar Rollen til koordinator i den internasjonale arbeidsgruppen 1. Fremstille materialet til pilotimplementeringen. 2. Oppmuntre land og helseinstitusjoner til å delta i pilotimplementeringen. 3. Identifisere koordinatorer på regionale og nasjonale nivå. 4. Koordinere pilotimplementeringen i deltakende land. 5. Utarbeide instrukser og verktøy for testingen. 6. Samle inn data fra pilotinstitusjoner. 7. Støtte deltakelse og analysere resultatene innsendt via online evalueringsskjema. 8. Gi tilbakemelding til pilotinstitusjoner. 9. Organisere workshops for formidling av resultatene. Rollen til regional/nasjonal koordinator 1. Finne og inngå avtale med 5-10 sykehus/helsetjenester i hvert land, avhengig av størrelsen på landet. Man bør velge institusjoner med forskjellige størrelser og med en passende geografisk fordeling. 2. Gi veiledning til deltakende institusjoner før og under pilotimplementering og gi tilbakemelding på resultatene. 3. Oversette testmaterialet til landets språk der det er nødvendig. 4. Sikre at pilotinstitusjonene fyller ut evalueringsskjemaene online. Pilotinstitusjonenes rolle 1. Finne en passende organisasjonsstruktur og prosess for å gjennomføre pilottesten. o Institusjoner kan allerede ha passende mekanismer / strukturer som kan støtte opp om implementeringen (f.eks.: organ knyttet til kvalitetssikring, likeverd, mangfold, brukere...). o Det er viktig for gjennomføringen at den øverste ledelse støtter opp om prosjektet, blant annet ved å frigjøre nødvendige ressurser for å gjennomføre oppgavene. 2. Finne en prosjektleder til å organisere pilottesten og datainnsamlingen, samt å fylle ut evalueringsskjema online. 19

21 o Det er helt nødvendig at en prosjektleder innenfor institusjonen blir valgt til å styre prosessen og støtte andre i gjennomføringen av selvevalueringen. Ideelt sett kan dette være noen som allerede er ansvarlig for likeverd og mangfoldsprogram eller andre migrantvennlige initiativ siden prosjektet må styres som andre tiltak for likeverds- og kvalitetsforbedring. 3. Etablere et vurderingsteam for å gjennomføre evalueringsprosessen. For å kunne vurdere alle de fem standardene anbefales en bred gruppe. For eksempel en kombinasjon av følgende ansatte: o Ledelse og representanter for ansatte (sykepleiere, leger og administrativt ansatte). o Representanter fra relevante avdelinger, som kvalitetsstyring, personal, kommunikasjon, sosionomtjeneste, samfunnshelse, helsefremmende arbeid. o Representanter for brukere og lokalsamfunnet, valgt ut for å sikre representasjon fra utvalgte sårbare grupper. o Man kan gi en person hovedansvar for vurdering opp mot én standard eller man kan gi flere personer sammen ansvar for mer enn en standard. 4. Medlemmene i vurderingsteamet utfører følgende oppgaver: o Gjennomfører selvevalueringen. o Velger relevante indikatorer. o Bruker resultatene til å identifisere forbedringsområder for hver standard og bidrar til en overordnet forbedringsplan for likeverd for hele organisasjonen. o Formidler data videre til prosjektlederen. 20

22 Pilotprosessen er illustrert under i figur 1. Figur1 21

23 Datainnsamling Data skal samles inn for å vurdere i hvilken grad institusjonen oppfyller standardene, for å velge indikatorer og vurdere forbedringsområder. Standarder Selvevalueringsverktøyet har for hver standard og delstandard flere målbare elementer der man skal beskrive oppfyllelse av standarden som fullt ut, hovedsakelig, delvis, nesten, eller nei. : Alle relevante elementer er implementert. : De fleste elementer er implementert. : Noen av elementene er implementert. : Bare en liten del av elementene er implementert. : Ingen elementer er implementert. Pilotinstitusjonene bør merke seg at veldig få institusjoner vil være på et nivå der alle elementer i de ulike standardene er fullt ut implementert. Selvevalueringsverktøyet bør derfor ses på som begynnelsen på en reise mot mer likeverdige helsetjenester i institusjonen. N.B. Resultatene av gjennomgangen må bli levert via evalueringsskjemaet helst innen juli Indikatorer Eksempelindikatorer er oppgitt for hver av de fem standardene for å veilede institusjonene. Disse eksempelindikatorene gjenspeiler standarden de er knyttet til. Indikatorer bør knyttes til utfall (prosess/ytelse), altså resultat som kan oppnås hvis standarden hadde blitt konsekvent oppfylt. Deltagende institusjoner kan velge 1-3 indikatorer blant eksempelindikatorene, eller indikatorer som institusjonen allerede bruker, eventuelt nye indikatorer som utvikles i henhold til lokale prioriteringer. Alle indikatorer bør beskrives klart og med samme detaljnivå som eksempelindikatorene i selvevalueringsverkøtyet. N.B. De valgte indikatorene må oppgis i evalueringsskjemaet helst innen juli

24 Forbedringsområder Vurderingsteamet skal finne forbedringsområder for hver standard basert på evalueringen av oppfyllelse av standardene som er gjort. Et dokumentasjonsark medfølger for å samle informasjon om de identifiserte forbedringsområdene og for å beskrive både hindringer og støttende faktorer (eksisterende strategier / handlingsplaner, juridiske, organisatoriske og administrative/økonomiske faktorer). N.B. Forbedringsområdene må oppgis i evalueringsskjema online helst innen september Handlingsplan Når selvevalueringen er fullført skal vurderingsteamet velge en eller flere prioriterte områder for utvikling der man selv mener at institusjonen oppfyller standarden eller understandarder. En handlingsplan kan deretter utvikles for å ta tak i problemene og bør skisseres ved hjelp av malen som medfølger. Et rammeverk for en handlingsplan er tilgjengelig på den internasjonale arbeidsgruppen side på hjemmesiden til HPH nettverket f.eks.: Stakeholder s analysis, SWOT analysis (institusjonene kan bruke disse modellene eller andre man måtte foretrekke). Det er viktig at tiltak i handlingsplanen knyttes til lokale prioriteringer og mål, og tilgjengelige ressurser. Handlingsplanen bør også integreres i allerede eksisterende styringssystemer i organisasjonen for å kunne følge utvikling. Målet med pilottesten er å vurdere handlingsplanen, men å legge til rette for implementering på et lokalt nivå og knytte evalueringsprosessen til kontinuerlig forbedringsarbeid, og slik gjøre deltakende institusjoner i stand til å fortsette å adressere og forbedre likeverdsarbeidet etter pilotimplementeringen N.B. Beskrivelse av handlingsplanen må oppgis i evalueringsskjema online innen oktober Tilbakemelding på pilottesten Til slutt blir prosjektlederen, sammen med vurderingsteamet, spurt om å gi en tilbakemelding ved å fylle ut et kort spørreskjema. N.B. Tilbakemelding må gis innen ved å fylle ut spørreskjemaet online i slutten av oktober

25 Standardenes struktur Hver standard har et sett med delstandarder, og hver delstandard har ett eller flere målbare elementer, som krever at man svarer fullt ut, hovedsakelig, delvis, nesten eller nei. Dokumentasjon er nødvendig for å vise at delstandardene er oppfylt. Eksempler på typer av dokumentasjon står i parentes under hvert av de målbare elementene. Et felt for kommentarer finnes også, der utfordringer, mål, ansvar, detaljer om dokumentasjon og oppfølgingshandlinger noteres. Denne kvalitative informasjonen er viktig som bakgrunn for å finne forbedringsområder og for utvikling av en handlingsplan. Hovedstandardene. Hovedstandardene rettes mot de identifiserte hovedområdene: Mål og strategier for likeverd, Likeverdig tilgang og bruk, Likeverdig kvalitet på behandling, omsorg og pleie, Likeverdig brukermedvirkning og Fremme av likeverdige tjenester. Delstandarder. Delstandardene operasjonaliserer de ulike hovedstandardene og deler dem inn i hovedkomponenter. Antallet delstandarder per hovedstandard varierer fra 3 til 5. Målbare elementer. Målbare elementer er de kravene til delstandarden som gjennomgås og vurderes til fullt ut, hovedsakelig, delvis, nesten eller nei. De målbare elementene oppgir bare hva som trengs for å følge standarden helt. Hensikten ved å liste opp elementene 24

26 er å gjøre standardene klarere og å gjøre det lettere å gi opplæring om standardene og forberede seg til selvevalueringsprosessen. 25

27 Referanser Amsterdam Declaration (2004). (http://www.mfh-eu.net) Cattacin, S. & Chimienti, M., in collaboration with Bjorgren Cuadra, C. (2006). Difference sensitivity in the field of migration and health: national policies compared. Geneva: Research report of the Department of Sociology of the University of Geneva. Cattacin, S., Chiarenza, A. and Domenig, D. (2013). "Equity Standards for Health Care Organisations: a Theoretical Framework." Diversity and Equality in Health and Care 10(4): Chiarenza, A. (2012). Developments in the concept of cultural competence. In: Ingleby, D., Chiarenza, A., Devillé, W. and Kotsioni, I. (eds.), Inequalities in health care for migrants and ethnic minorities. Antwerp: Garant. CoE (2011). Recommendation CM/Rec(2011)13 of the Committee of Ministers to member states on mobility, migration and access to health care. Strasbourg: Council of Europe. Cross, T., Bazron, B., Dennis, K. & Isaacs, M. (1989). Towards a culturally competent system of care: a monograph on effective services for minority children who are severely emotionally disturbed, Vol. 1. Washington DC: Georgetown University Child Development Center. CSDH (2008). Closing the gap in a generation: health equity through action on the social determinants of health. Final Report of the Commission on Social Determinants of Health. Geneva, World Health Organization. Domenig, D. (2007). Das konzept der transkulturellen kompetenz. In Domenig, D. (Ed.): Transkulturelle kompetenz: lehrbuch für pflege-, gesundheits- und sozialberufe, 2., vollständig überarbeitete und erweiterte auflage (pp ). Bern: Verlag Hans Huber. EU Commission (2009). Solidarity in health: reducing health inequalities in EU, EU Commission, Bussels Ingleby, D., Chiarenza, A., Devillé, W. and Kotsioni, I. (2012), Inequalities in health care for migrants and ethnic minorities. Antwerp: Garant. Marmot M. (2007). Achieving health equity: from root causes to fair outcomes. Lancet, 370: Mladovsky, P. (2009). A framework for analysing migrant health policy in Europe. Health Policy. Volume 93, Issue 1, pp Mladovsky, P, Bernd R, Ingleby, D, McKee M (2012). Responding to diversity: an exploratory study of migrant health policies in Europe. Health Policy, 105:1-9 Smedley, B. D., Stith, A. Y. & Nelson, A. R. (2003). Unequal treatment. Confronting racial and ethnic disparities in health care. Washington: The National Academies Press. Vetrovec, S. (2008). Super-diversity and its implications. Ethnic and Racial Studies, Vol. 30, No. 6, Whitehead, M. (2000). The concepts and principles of equity and health. Copenhagen, World Health Organisation Regional Office Europe Whitehead, M. & Dahlgren, G. (2007). Concepts and principles for tackling social inequalities in health: levelling up Part 1. Copenhagen, World Health Organisation Regional Office Europe World Health Organization (2003). Standards for health promotion in hospitals. Copenhagen, WHO Regional Office for Europe, (document EU/03/ S). World Health Organization (2006). Implementing health promotion in hospitals: manual and selfassessment forms. Copenhagen, World Health Organisation Regional Office Europe World Health Organization (2010). How health systems can address health inequities linked to migration and ethnicity. Copenhagen, World Health Organisation Regional Office Europe. Yuval-Davis, N. (2006). Intersectionality and feminist politics. European Journal of Women s Studies 13:

28 Bruk av selvevalueringsverktøyet 27

29 Selvevalueringsprosessen Hovedtrinn i prosessen: 1. Innsamling av generell informasjon om pilotinstitusjonene. 2. Vurderingsteamet blir etablert og arbeidsmengden estimert. 3. Måling av i hvilken grad institusjonen oppfyller standardene ved å gi en vurdering av implementeringsnivået ut i fra de målbare elementene indikatorer som er nyttige for institusjonen for å måle forbedring samt potensielle datakilder velges og beskrives. 5. Forbedringsområder for hver av de fem standardene identifiseres og beskrives på grunnlag av informasjonen man har fått gjennom selvevalueringsprosessen. 6. Utvikling og beskrivelse av en handlingsplan rettet mot minst ett prioritert område blant de som ble identifisert og beskrevet. 7. Tilbakemelding på pilottesten blir gitt. 28

30 Generell informasjon om institusjonen Spørsmål Svar/Svarkategorier Kommentarer LAND INSTITUSJON Kontaktinformasjon Hvilket HPH-nettverk hører din institusjon til (hvis noe): Hvilken type institusjon: Hvem eier institusjonen: Hvilken type område blir betjent av institusjonen: Vennligst beskriv din institusjon i tall: En rekke faktorer kan skape barrierer i tilgang til gode helsetjenester. Flere av dem er listet opp her. Hvilke av disse faktorene må din institusjon regelmessig ta hensyn til for å yte likeverdig tjenester? Vennligst gi en indikasjon på hvilke som er viktigst? Navn: Navn på foretak / etat (hvis relevant): By / sted: Postnr: Region/fylke: Hold kontaktinformasjonen konfidensiell Navn på kontaktperson: Postadresse: E-post: Telefon (inkl. landkode): HPH Nasjonalt nettverk: HPH Regionalt nettverk: Annet: Regionalt helseforetak Lokalsykehus Spesialisert sykehus (f.eks.: barnesykehus, psykiatrisk sykehus) hvis ja, hvilken spesialisering: Universitets-/undervisningssykehus Omsorg-/rehab.senter (f.eks. rehabiliteringsklinikk, sykehjem, hospice) hvis ja, spesifiser: Lokale helse- eller sosialsenter (f.eks. helsestasjon, frisklivssentral, helsehus, NAV kontor o.l.) hvis ja, spesifiser: Annet hvis ja, spesifiser: Det offentlige Privat eier, frivillig sektor Privat eier, kommersielt selskap Annet hvis ja, spesifiser: Region By/kommune Blandet område Annet hvis ja, spesifiser: Sykehus og helsetjenester: Antall senger: Antall innleggelser i fjor Antall polikliniske besøk i fjor: Antall akuttbesøk/innleggelser i fjor: Antall årsverk: Lokale helsesentre og sosiale tjenester: Antall klienter i fjor: Antall besøk i fjor: Antall årsverk: Barn Ungdom Eldre Kjønn (mann, kvinne, transkjønn) Seksuell orientering (LHBT) Klasse (yrke og arbeidsstatus) Økonomisk situasjon (inntekt, formue og fattigdom) 29

31 Spørsmål Svar/Svarkategorier Kommentarer Boligstatus og geografi (underpriviligerte områder) Oppholdsstatus (f.eks. lovlig innvandrer, asylsøker, flyktning, nyankommen) Manglende rett til helsetjenester (f.eks. udokumenterte innvandrere og de uten forsikring eller trygderettigheter) Etnisitet og rase Opprinnelsesland Urfolksopprinnelse Religiøs tilhørighet Språkkunnskap Lite informasjon og manglende health literacy Funksjonshemming (alle typer) Spesielle helseproblemer (psykiske plager, HIV/AIDS, overvekt ) Rusavhengighet (alkohol, narkotika..) Andre faktorer hvis ja, spesifiser: Hvis du har krysset av for noen av disse faktorene, er det spesielle kombinasjoner av disse som setter individer i spesielt stor fare for å å motta likeverdige tjenester?

32 Medlemmer i vurderingsteamet Rolle i prosjektet Tittel (f.eks., leder, lege, sykepleier...) Institusjon/avdeling (intern / ekstern) Prosjektleder 31

33 1 Standard Mål og strategier for likeverd Institusjonens strategier og planer fremmer likeverd. De er bærekraftige, effektive og bidrar til å redusere ulikhet i helse. MÅL Å beskrive hvordan institusjonen kan utvikle strategier, styringsmekanismer og prosedyrer for kvalitetskontroll som fremmer likeverd DELSTANDARD Institusjonen har en likeverdsstrategi, inkludert en eller flere likeverdsplaner. Disse planene er integrert i eksisterende kvalitets- og ansvarssystemer Institusjonen har en likeverdsstrategi, inkludert en eller flere likeverdsplaner, som gjennomgås årlig. [Dokumentasjon: Nedskrevne likeverdsplaner som beskriver tiltak for å nå mål for likeverd (Likeverdsplaner inkluderer mål, ressurser, varighet og ansvarsfordeling).] Kommentarer Likeverdsstrategien er inkludert i institusjonens overordnede strategi. [Dokumentasjon: Overordnet strategi nevner likeverdsstrategi spesielt (f.eks. likeverdsstrategien vektlegges like mye som andre strategier for kvalitetsforbedringer og pasientsrhet og er integrert med dem).] 32

34 1.2. Institusjonens systemer for forskning, monitorering og evaluering måler likeverd Institusjonen samler inn data om personers tilgang til tjenester for å forstå hvordan mønstre i tjenestebruken gjenspeiler befolkningen og møter behovene i populasjonen i opptaksområdet. [Dokumentasjon: Det finnes tilgjengelig data om hvem som bruker og hvem som bruker tjenestene ved samme behov (f.eks. sammenligning med tilgjengelig statistikk om sosioøkonomisk status, kjønn, nasjonalitet, etnisitet, funksjonsevne og aldersfordeling i befolkningen).] Institusjonen samler inn eller har tilgang til data om helsestatus og ulikheter i helse i populasjonen i opptaksområde. [Dokumentasjon: Data eller informasjon er tilgjengelig om helsebehovene til relevante grupper som gjør at man kan identifisere ulikheter (f.eks. epidemiologiske og sosiodemografiske data i relevante områder og målgrupper, kvantitativ og kvalitativ informasjon).] Institusjonen bruker denne typen data til å kontinuerlig forbedre likeverd i tilgang til helsetjenester og kvaliteten på tjenestene. [Dokumentasjon: Resultat som viser forbedringer når det gjelder likeverd. (f.eks. dokumentert variasjon i antall og type personer som bruker en diabetes- eller astmapoliklinikk) Institusjonen skal sikre at strategier, planer og avgjørelser fremmer likeverd på alle felt innenfor sine aktiviteter Institusjonen har prosedyrer for å vurdere betydningen planer, tiltak, og avgjørelser har når det gjelder likeverd. [Dokumentasjon: Dokument som beskriver prosesser og verktøy for å utføre likeverdsrevisjoner eller konsekvensvurdering. (f.eks. likeverdsrevisjon, likeverdsvurdering, vurderingsrapporter med likeverdsdata).] 33

35 1.3.2 Institusjonens ledere og beslutningstakere fremmer og støtter likeverd aktivt. [Dokumentasjon: Likeverd inkluderes i målstyringssystem for alle ledere og beslutningstakere (f.eks., veiledningen for ledere krever at de har minst en målstyringsindikator knyttet til likeverd).] 1.4. Institusjonen sikrer at ansatte på alle nivåer styrker bevissthet om likeverd, får økt kunnskap og bygger kompetanse for å motvirke ulikheter i helsetjenestene Institusjonen har et omfattende program for likeverdsopplæring. [Dokumentasjon: Planer viser at tilpasset opplæring gis til alle ansatte, også ledernivåer (f.eks.: planen viser hvem som skal få grunnleggende opplæring og hvem som bør få mer avansert opplæring på spesif områder innen likeverd).] Institusjonens grunnleggende undervisning og opplæringsprogrammer inkluderer kunnskap om likeverd [Dokumentasjon: Undervisning og opplæring gjennomgås og endres for å inkludere likeverdsaspektet der det er relevant (f.eks. likeverd er en del av opplæringen til nyansatte og i annen opplæring og undervisning).] Institusjonen monitorerer og vurderer effekten av likeverdsopplæring. [Dokumentasjon: Data er tilgjengelig om antall ansatte som har gjennomført likeverdsopplæring. Mekanismer finnes for å vurdere endringer i ansattes holdninger, kunnskap og ferdigheter. (f.eks. system for uttelling for videreutdanning og faglig utvikling, evaluering før og etter opplæring, pasientundersøkelser, klager eller liknende kilder for å vurdere opplæringen).] 34

36 1.5. Institusjonens personalpolitikk og praksis er rettferdig og likeverdig, og fremmer respekt for alle ansatte og frivillige Institusjonens personalpolitikk sikrer like muligheter ved rekruttering, ansettelse, karriereutvikling og arbeidsbetingelser for nåværende og potensielle ansatte. [Dokumentasjon: Det har blitt gjort en vurdering av personalpolitn, og denne har tiltak som spesifikt tar sikte på å fremme likeverd for vanskeligstilte eller underrepresenterte grupper (f.eks. kopier av konsekvensvurderinger av personalpolitikk, utdrag fra strategier og planer som viser til spesif grupper som kvinner, funksjonshemmede, ulik seksuell orientering o.l.).] Institusjonen fremmer verdighet og respekt aktivt for ansatte og frivillige på arbeidsplassen. [Dokumentasjon: Institusjonen har en strategi om verdighet på arbeidsplassen eller tilsvarende, som inkluderer spesif tiltak for å beskytte ansatte og frivillige fra mobbing, trakassering og diskriminering. (f.eks.: Strategien inkluderer tiltak for å eliminere seksuell trakassering, rasistisk og homofobisk trakassering eller annen oppførsel som krenker verdigheten til ansatte og frivillige).] 35

37 Valg av indikatorer for standard indikatorer som er nyttige for institusjonen for å måle forbedring samt potensielle datakilder velges og beskrives. Man kan velge indikatorer som institusjonen allerede bruker, eksempelindikatorer eller nyutviklede indikatorer basert på lokale prioriteringer. Valget eller utviklingen av indikatorer bør formes av følgende spørsmål: 1. Hvordan kan den valgte indikatoren knyttes til hovedstandarden? 2. Er den viktig (for likeverd)? 3. Er den nyttig for å fremme likeverd (kvalitet)? 4. Er den vitenskapelig god (pålitelig, valid, sensitiv, spesifikk)? 5. Hvor mye arbeid vil det være å samle inn data? 6. Hvordan kan indikatoren beskrives (begrunnelse, teller, nevner, datakilde)? 7. Hvordan kan dataene samles inn (rutinedata, spørreundersøkelser, revisjon)? Mål og strategier for likeverd (Beskrivelsesark) Indikator Beskrivelse Teller Nevner Datakilder Eksempelindikatorer Indikator Beskrivelse Teller Nevner Datakilder Prosentandelen indikatorer med likeverdsfokus i institusjonens målstyringssystemer. Fremme integrasjonen av likeverdsindikatorer i kvalitetsforbedringsprosesser. Antallet indikatorer med likeverdsfokus inkludert i målstyringssystemer Det totale antallet indikatorer i målstyringssystemene. Revisjonsplaner og - prosesser. Målstyringsdata Prosentandelen likeverdsmål i institusjonens incentivpolitikk. Fremme integrasjonen av likeverdsmål i incentiver for ansatte. Antall likeverdsmål i prestasjonsbasert incentivpolitikk for ledere og ansatte Det totale antallet mål i incentivpolitn. Revisjonsplaner og - prosesser. Prosentandelen ansatte som har fått likeverdsopplæring; likeverdsvurdering, - planlegging og forbedring. Øke ansattes kapasitet til å yte likeverdige, tilgjengelige og tilpassete tjenester Antall ansatte (inkludert ledelsen) som har deltatt i likeverdsopplæring i de siste tolv månedene Det totale antall ansatte (inkludert ledelsen) i institusjonen. Utdanning- og opplæringsstrategier Gjennomgang av interne og eksterne aktiviteter innenfor faglig utvikling planlagt, tilbudt og evaluert av institusjonen og gjennomført av ansatte. Prosentandel i ledelsen som gjenspeiler mangfoldet i den demografiske profilen i opptaksområdet Institusjonen monitorerer i hvilken grad lederne gjenspeiler mangfoldet i opptaksområdet. Antallet mangfoldskarakteristika i området reflektert i institusjonens ledelse på ulike nivåer De fire spesifiserte mangfoldskarakteristika: 1. Kjønn 2. Etnisitet 3. Opprinnelsesland 4. Religion eller tro Demografisk profil til befolkning, ansatte og ledelse Rekrutteringspolitikk og praksis 36

38 Beskrivelse av forbedringsområder Standard 1: Mål og strategier for likeverd (Dokumentasjonsark) Nødvendig handling Hindringer Støttende faktorer Hovedstd. Delstd Delstd Delstd Delstd Delstd Faktorer knyttet til politikk, lovgivning og regelverk, organisering eller økonomi kan vurderes. 37

39 Vurderingsteamets arbeidsmengde for standard 1 Tittel (f.eks. leder, lege, sykepleier..) Institusjon/avdeling (intern / ekstern) Timer brukt 38

40 2 Standard Likeverdig tilgang og bruk Institusjonen fremmer likeverdig tilgang til og bruk av sine tjenester. MÅL Å redusere barrierer som hindrer eller begrenser tilgang til og bruk av helsetjenester 2.1. DELSTANDARD Institusjonen anstrenger seg for å gi likeverdig tilgang til helsetjenester Institusjonen prøver kontinuerlig å identifisere og monitorere barrierer mot tjenestene som leveres. [Dokumentasjon: Datainnsamling for å identifisere og monitorere barrierer som hindrer eller vanskeliggjør tilgang til tjenester. (f.eks. tilgang til bygninger, universell utforming, vurdering av språkbehov, gjennomgang av informasjonsmateriale, konklusjoner fra konsekvensvurderinger).] Institusjonen har minimert bygningsmessige, miljømessige og geografiske barrierer for tilgang til sine bygninger. [Dokumentasjon: Formelle prosedyrer eller strategier for å sikre tilgang til bygninger og lokaler gjennom vurdering av tilgjengelighet og geografisk nærhet (f.eks. klare skilt og forklaringer, hyggelig omgivelser, universell utforming, mangfoldsvennlig, tilgjengelig for rullestolbrukere, nærhet til offentlig transport, distriktstjenester).] Institusjonen sikrer tilgang til behandling, pleie og omsorg for marginaliserte og vanskeligstilte personer. [Dokumentasjon: Formelle prosedyrer som skal sikre tilgang til tilgjengelige tjenester for mer vanskeligstilte eller de som kan være utsatt for diskriminering (f.eks. drop-in allmennlege i sykehus, behandlingsforløp for HIV/AIDS-pasienter eller 39

41 funksjonshemmede, tilgang til tilpasset (lavterskel) behandling for rusmisbrukere).] Institusjonen driver oppsøkende arbeid til marginaliserte og vanskeligstilte personer [Dokumentasjon: Relevant informasjon om tilgjengelige oppsøkende tjenester, kunnskap om hvor godt disse blir brukt (f.eks. møter med grupper som er vanskelige å nå, informasjon om tjenester for flyktninger og asylsøkere, urfolk, sexarbeidere, hjemløse, LHBT, mobile klinr).] Institusjonen evaluerer effekten av tiltak og programmer rettet mot reduksjon av barrierer for tilgang. [Dokumentasjon: Kvantitativ og kvalitativ vurdering, definerte vurderingskriterier (f.eks. evaluering før og etter tiltak, mer fornøyde pasienter og ansatte.).] 2.2. Institusjonen jobber kontinuerlig med å utvikle, iverksette og følge med på tiltak for å redusere kommunikasjons- og informasjonsbarrierer Institusjonen gjør tilgjengelig lett forståelig skriftlig materiale og skilt som tar hensyn til pasientenes språk og kunnskapsnivå om helse (health literacy). [Dokumentasjon: Strategi og/eller standarder for oversettelse og kommunikasjon med pasienter og publikum. (f.eks. prosedyrer for å involvere brukere i utviklingen av skriftlig materiale, retningslinjer for skriftlig kommunikasjon, støtte med nettbasert helseinformasjon, informasjon om forebyggende tjenester og lærings- og mestringstilbud, pasientverter og veiledningstjenester).] Institusjonen har en klar strategi for å sikre kommunikasjon mellom pasient og ansatte der det kan være språkbarrierer. [Dokumentasjon: Skriftlige prosedyrer eller retningslinjer om tolking, oversettelse, flerkulturell formidling- og kommunikasjonsstøtte. (f.eks. retningslinjer / prosedyrer for ansatte om organisering av tolk- og 40

42 kommunikasjonsstøtte. Kriterier for tilgang til tolketjenester eller flerkulturell formidling).] Institusjonen tilrettelegger for kommunikasjonsbehov ved hørsels- og synshemminger, talevansker eller kognitiv svikt. [Dokumentasjon: Skriftlige retningslinjer / prosedyrer om tolketjenester, oversetting og kommunikasjonsstøtte (f.eks. støtte for pasienter som har vanskelig for å lese og skrive, eller har psykisk eller fysiske funksjonshemminger).] Institusjonen monitorerer og evaluerer ytelsen og kvaliteten på kommunikasjonsstøttetjenester. [Dokumentasjon: Datainnhenting om økning i volum, data om kvalitet på tolketjenester, kvalifiseringskriterier for tolker, definerte kriterier for tolkekvalitet, definerte tolkeetiske standarder (f.eks. spørreundersøkelser blant pasienter og ansatte om bevissthet, ressurser, antatt behov og tilfredshet, vurdering av fordeler og ulemper med tjenesten, standarder for tolkekompetanse/kvalitet.).] Institusjonen sikrer at ansatte har kompetanse til å jobbe med tolker og annen kommunikasjonsstøtte [Dokumentasjon: Opplæring av ansatte om kommunikasjon via tolk (f.eks. evaluering før og etter opplæring, inkludering av tolk i opplæring av nyansatte, fremme av tolketjenesten i intern kommunikasjon.).] 2.3. Institusjonen er i stand til å sikre at helsetjenester gis når regelverk om adgang til tjenester eller mangel på forsikring går på tvers av/er i konflikt med menneskerettigheter. - 41

43 2.3.1 Institusjonen følger med på situasjoner der personer får tilgang til tjenester på grunn av manglende rett til helsehjelp. [Dokumentasjon: Informasjon og datainnsamling om de som har rett til helsetjenester (f.eks. system for å identifisere de som er berettiget av finansielle eller juridiske årsaker, som personer uten forsikring, udokumenterte migranter, asylsøkere).] Institusjonen gir nødvendig støtte til personer som har rett til tjenester eller mangler forsikring [Dokumentasjon: konkrete tiltak for å sikre at de som er berettiget får passende informasjon, omsorg og støtte (f.eks. uformell pleie, henvisning til lokale frivillige institusjoner, tjenester for udokumenterte migranter der lovgivningen tillater det.).] 42

44 Valg av indikatorer for standard indikatorer som er nyttige for institusjonen for å måle forbedring samt potensielle datakilder velges og beskrives. Man kan velge indikatorer som institusjonen allerede bruker, eksempelindikatorer eller nyutviklede indikatorer basert på lokale prioriteringer. Valget eller utviklingen av indikatorer bør formes av følgende spørsmål: Hvordan kan den valgte indikatoren knyttes til hovedstandarden? Er den viktig (for likeverd)? Er den nyttig for å fremme likeverd (kvalitet)? Er den vitenskapelig god (pålitelig, valid, sensitiv, spesifikk)? Hvor mye arbeid vil det være å samle inn data? Hvordan kan indikatoren beskrives (begrunnelse, teller, nevner, datakilde)? Hvordan kan dataene samles inn (rutinedata, spørreundersøkelser, revisjon)? Standard 2: Likeverdig tilgang og bruk (dokumentasjonsark) Indikator Beskrivelse Teller Nevner Datakilde Eksempelindikatorer Indikator Beskrivelse Teller Nevner Datakilde Prosentandel voksne som selv mener de har udekket behov for helsetjenester de siste 12 månedene fordelt på kjønn, alder, opprinnelsesland/etnisitet, sosioøkonomisk status Identifiser voksne som mener de har hatt et udekket behov for helsetjenester i de siste 12 månedene på grunn av enten finansielle barrierer (for dyrt), ventetid (kunne få avtale innen 2 måneder) eller reiseavstand. Antallet voksne med medisinske problemer som har hatt et udekket behov for helsetjenester de siste 12 månedene fordelt på kjønn, alder, opprinnelsesland/etnisitet, sosioøkonomisk status Det totale antallet voksne med medisinske problemer de siste 12 månedene fordelt på kjønn, alder, opprinnelsesland/etnisitet, sosioøkonomisk status Spørreundersøkelse Prosentandel brukere med behov for tolk de siste 12 månedene som mottok tolketjenester Antall tolkeoppdrag fordelt på(proporsjon), type tolking og språk, (oppmøtetolk, telefon- og skjermtolking). Antallet brukere med behov for tolk de siste 12 månedene som mottok tjenester. Det totale antall brukere med behov for tolk de siste 12 månedene. Innsamling av data om pasienters språk og tolkebehov Tolkeoppdrag i institusjonen (etter avdeling/tjeneste etc. ) Prosentandel av skriftlige informasjon som er tilpasset til lesenivået til målgruppene. Sikre at ny helseinformasjon er gjennomgått og godkjent og har enkelt språk. Antallet ny, revidert eller tilpasset skriftlig helseinformasjon de siste 12 månedene som har enkelt språk. Det totale antallet ny, revidert eller tilpasset skriftlig helseinformasjon de siste 12 månedene Gjennomgang av helseinformasjon og modeller og strategier for kommunikasjon. Prosentandel av brukere som er uten forsikring eller har rett til helsetjenester Tallfeste andelen som har rett til helsetjenester / uten forsikring som mottar helsetjenester Antallet personer som har rett til helsetjenester / uten forsikring som mottar helsetjenester Det totale antallet som mottar helsetjenester Data fra akuttavdeling eller innleggingsdata 43

45 Beskrivelse av forbedringsområder Standard 2: Likeverdig tilgang og bruk (dokumentasjonsark) Nødvendig handling Hindringer Støttende faktorer Hovedstd. Delstd Delstd Delstd Faktorer knyttet til politikk, lovgivning og regelverk, organisering eller økonomi kan vurderes. 44

46 Vurderingsteamets arbeidsmengde for standard 2 Tittel (f.eks. leder, lege, sykepleier..) Institusjon/avdeling (intern / ekstern) Timer brukt 45

47 3 Standard Likeverdig kvalitet på behandling, omsorg og pleie Institusjonen tilbyr personsentrert omsorg av høy kvalitet til alle. Institusjonen anerkjenner alle individers unike egenskaper og tilpasser helsetjenestene for å forbedre helse og velvære. MÅL Støtte institusjonen i å utvikle tjenester som imøtekommer pasienter og pårørendes ulike behov i hele forløpet og sikrer kontinuitet og trygge rammer DELSTANDARD I vurderingen av pasienters behov tas det hensyn til individets og pårørendes egenskaper, erfaringer og livssituasjon Pasientens helsebehov blir identifisert etter individ- /familiekarakteristika, erfaring og situasjon. [Dokumentasjon: Prosedyrer for behovsvurdering / kartlegging inkluderer informasjon om individ- /familiekarakteristika og bakgrunn hos hver pasient. (f.eks.: journaler inkluderer informasjon om alder, språkpreferanse / behov, helsekunnskap (health literacy), fysisk helsetilstand, kognitive begrensinger, etnisitet, urfolksstatus, religion, sosioøkonomisk status, sosial kontekst).] Pasientens psykososiale behov identifiseres ut i fra individ/familiekarakteristika, erfaring og situasjon. [Dokumentasjon: Alle pasienter blir spurt om psykososiale behov og dette dokumenteres i journal (f.eks. individets og familiens bo- og livssituasjon, rutinemessig vurdering av individuell psykososial funksjon og sårbarhet, spørsmål om individuell tro og praksis).] 46

48 3.2. Institusjonens systemer for forskning, monitorering og evaluering måler likeverdig kvalitet i tjenestene Det blir tatt hensyn til individ- og familiekarakteristika og pasienters erfaring i klinisk praksis. [Dokumentasjon: Likeverdsrelaterte faktorer inkluderes i klinisk praksis. (f.eks.: behandlingsplaner / pasientforløp er sensitive for ulikheter mellom pasienter, retningslinjer utarbeides i samarbeid med ulike pasienter og vurderes i forhold til likeverd).] Behandling, pleie og omsorg baseres på respekt og omtanke for pasientenes verdighet, personlige verdier, kunnskap og oppfatninger om helse og behandling. [Dokumentasjon: Ansatte spør rutinemessig pasienter om tilbakemeldinger når det gjelder verdighet, respekt og personlige verdier. (f.eks.: tilbakemelding om mat, religion og åndelig hjelp, språkhjelp, smertebehandling, ritualer).] Institusjonen har prosedyrer for å møte den enkelte pasients psykososiale behov. [Dokumentasjon: Prosedyrer for å håndtere pasienter i risiko situasjoner (f.eks. retningslinjer for omsorg til sårbare og utsatte personer, systemer for henvisning til støttetiltak som veilednings- og sosionomtjenester, frivillige organisasjoner, psykisk helsehjelp eller rusbehandling).] Institusjonen sørger for at opplæring av ansatte inkluderer veiledning om beste praksis for å få fram pasientens egen historie og oppfatning om sykdom og behandling [Dokumentasjon: Opplæring inkluderer trening i å jobbe på tvers av forskjeller, om ulike sykdomsfortellinger og betydningen av å ta hensyn til individuelle karakteristika og situasjoner. (f.eks.: opplæring inkluderer de nevnte områdene, pasientenes tilbakemeldinger viser at deres historier tas hensyn til).] 47

49 3.3. Institusjonen skaper et miljø hvor pasientene føler at de er trygge og at deres verdighet og identitet respekteres Institusjonen prøver å skape et miljø som er inkluderende for alle pasienter, uansett individuell identitet. [Dokumentasjon: Strategier og tiltak mot diskriminering, mobbing, trakassering og misbruk og god informasjon om disse (f.eks. brosjyrer, pasientinformasjon som er inkluderende for mangfoldige pasientgrupper, bygningenes lokaler har elementer som kan være fornærmende eller vise manglende respekt for enkelte kulturer / grupper).] Institusjonen imøtekommer pasienters ulike behov når det gjelder informert samtykke. [Dokumentasjon: Rutiner for innhenting av informert samtykke krever at man imøtekommer sårbare pasienter i informasjon og kommunikasjon om samtykke (f.eks. bruk av enkelt og forståelig språk (uten bruk av faguttrykk/sjargong) i skjema, oversettelse av skjema til ulike språk, bruk av tolk, psykolog, sosionom, logoped).] Institusjonen imøtekommer pasienters behov for privatliv under pleie og behandling. [Dokumentasjon: Pasienter informeres om deres og andre pasienters rett til personvern (f.eks.: klar informasjon om pasienters rett til personvern, pasientenes forventinger om privatliv og spesielle behov noteres i journal).] 3.4. Institusjonen tar hensyn til individ- og familiekarakteristika, erfaringer og livssituasjon for å sikre en god utskrivning og behandlingskontinuitet Institusjonen sørger for at sosiokulturell kontekst og individ- og familiekarakteristika til hver pasient tas hensyn til ved utskrivning. [Dokumentasjon: Utskrivingsrutiner og kommunikasjon har fokus på i pasienters individuelle karakteristika og sosiale kontekst. (f.eks.: utskrivningsbrev tilgjengelig på flere språk, utskrivningen tar hensyn til forskjellige familiesituasjoner).] 48

50 3.4.2 Institusjonen har rutiner for samarbeid med andre helsetjenester og institusjoner for å sikre god samhandling og kontinuitet på behandling og pleie. [Dokumentasjon: Skriftlig plan for samarbeid med andre instanser / nivåer for å forbedre behandlingskontinuiteten (f.eks. utskrivningsplan, tilrettelagt utskrivning for rusmisbrukere og hjemløse).] 49

51 Valg av indikatorer for standard indikatorer som er nyttige for institusjonen for å måle forbedring samt potensielle datakilder velges og beskrives. Man kan velge indikatorer som institusjonen allerede bruker, eksempelindikatorer eller nyutviklede indikatorer basert på lokale prioriteringer. Valget eller utviklingen av indikatorer bør formes av følgende spørsmål: Hvordan kan den valgte indikatoren knyttes til hovedstandarden? Er den viktig (for likeverd)? Er den nyttig for å fremme likeverd (kvalitet)? Er den vitenskapelig god (pålitelig, valid, sensitiv, spesifikk)? Hvor mye arbeid vil det være å samle inn data? Hvordan kan indikatoren beskrives (begrunnelse, teller, nevner, datakilde)? Hvordan kan dataene samles inn (rutinedata, spørreundersøkelser, revisjon)? Standard 3: Likeverdig kvalitet i behandling, omsorg og pleie (Dokumentasjonsark) Indikator Beskrivelse Teller Nevner Datakilde Eksempelindikatorer Indikator Beskrivelse Teller Nevner Datakilde Prosentandelen spesifiserte karakteristika som noteres i pasientjournal. Bruker/pasientbehov identifiseres ved å bruke en modell med sosiale helsedeterminanter som inkluderer nøkkelkarakteristika for individ og familie.. Antallet spesifiserte karakteristika i pasientjournalen. De ti spesifiserte karakteristika under: 1. Språkpreferanse 2. Etnisitet eller opprinnelsesland 3. Sosioøkonomisk status (yrke, utdanning eller arbeidsstatus) 4. Oppholdsstatus/forsikringsstatus 5. Helsekunnskap (health literacy) 6. Livssituasjon/bosituasjon (bor alene, ingen familie eller sosialt nettverk) 7. Spesielle behov knyttet til religion 8. Fysisk funksjonsevne 9. Kognitiv funksjon 10. Psykososiale behov Pasientjournaler Demografiske data Prosentandelen brukere/pasienter fordelt etter de ti spesifiserte karakteristika som mener deres individuelle behov og preferanser ble ivaretatt under behandling / pleie de siste 12 månedene. Institusjonen har en personsentrert tilnærming for vurdering, pleie, behandling og informert samtykke. Antallet brukere/pasienter fordelt etter de ti spesifiserte karakteristne som mener deres individuelle behov og preferanser ble ivaretatt under pleien de siste 12 månedene. Det totale antallet brukere/pasienter i undersøkelsen. Bruker/pasientundersøkelser, tilbakemeldinger og klager Prosentandelen av utskrivningsplaner som tar hensyn til de unike behovene til pasienter etter de ti spesifiserte karakteristika. Planlegging av utskrivning og oppfølging av behandling og pleie bruker nøkkelkarakteristika for pasienter/bruker for å sikre kontinuitet og samhandling. Antallet utskrivningsplaner som tar hensyn til de unike behovene til pasienter etter de ti spesifiserte karakteristika. Det totale antallet utskrivningsplaner Gjennomgang / revisjon av utskrivningsplaner 50

52 Beskrivelse av forbedringsområder Standard 3: Likeverdig kvalitet i behandling, omsorg og pleie (Dokumentasjonsark) Nødvendig handling Hindringer Støttende faktorer Hovedstd- Delstd Delstd Delstd Delstd Faktorer knyttet til politikk, lovgivning og regelverk, organisering eller økonomi kan vurderes. 51

53 Vurderingsteamets arbeidsmengde for standard 3 Tittel (f.eks. leder, lege, sykepleier..) Institusjon/avdeling (intern / ekstern) Timer brukt 52

54 4 Standard Likeverdig brukermedvirkning Institusjonen fremmer medvirkning fra alle brukere, spesielt de som er utsatt for diskriminering og ekskludering, når tjenester planlegges, leveres og evalueres. MÅL Støtte institusjonen i å utvikle prosesser med likeverdig brukermedvirkning som ivaretar alle brukeres behov og preferanser DELSTANDARD Institusjonen støtter brukermedvirkning i planlegging, levering og evaluering av tjenester Institusjonen identifiserer brukere som risikerer å bli ekskludert fra prosesser for brukermedvirkning. [Dokumentasjon: Innsamling av data og informasjon fra lokale støttegrupper (likemannsgrupper) og frivillige institusjoner, supplementert av data med informasjon om nettverk og organisasjoner knyttet til ulike samfunnsgrupper (f.eks.: database over støttegrupper, innvandrerorganisasjoner, urfolksgrupper, ungdomsorganisasjoner, seniorgrupper, livssyn- og religiøse organisasjoner, pasient- og brukerorganisasjoner, interesseorganisasjoner, LHBT grupper).] Institusjonen fremmer deltakelse fra brukergrupper som er spesielt utsatt for eksklusjon og diskriminering. [Dokumentasjon: funksjonshemmede og andre sårbare grupper blir rekruttert til brukerutvalg/råd, oppsøkende arbeid rettet mot grupper / individer som er vanskelig å nå (f.eks. dialogmøter som arrangeres der målgrupper vanligvis møtes, bruk av inkluderende metoder som når ut til skjulte undergrupper, som f.eks. de som vanskelig kan forlate hjemmet, som pleies hjemme eller i distriktet).] 53

55 4.2. Institusjonen identifiserer og håndterer barrierer for deltakelse og medvirkning Institusjonen identifiserer og tilpasser kommunikasjon som fremmer deltakelse og medvirkning. [Dokumentasjon: Gjennomgang av kommunikasjon- og informasjonsbarrierer for deltakelse, kommunikasjonsmetoder for å bedre involvering og deltakelse, lett forståelig informasjonsmateriale er tilgjengelig (f.eks. informasjon på flere språk om brukermedvirkning, bruk av enkelt og klart språk, blindeskrift, stor skrift.)] Institusjonen identifiserer behov og tilpasser støtte for å fremme deltakelse og medvirkning.[dokumentasjon: Gjennomgang av organisatoriske barrierer for deltakelse og medvirkning, systemer for å identifisere og lage oversikt over støttebehov (f.eks.: universell utforming, transport, generell assistanse, mat, tilgang til tolk og tegnspråk, tidspunkt for arrangementer).] Institusjonen sørger for at opplæring av ansatte i brukermedvirkning inkluderer veiledning om beste praksis for inkludering av de som er spesielt utsatt for diskriminering og eksklusjon. [Dokumentasjon: Brukermedvirkning er en del av grunnopplæringen for ansatte, opplæringen inkluderer trening i å identifisere og håndtere barrierer for deltakelse og medvirkning. (f.eks. effektive kommunikasjonsstrategier, effektive konsultasjons- og inkluderingsmetoder, utvikling av likeverdige partnerskap med nøkkelgrupper, aktiviteter for å bygge opp og støtte brukeres kompetanse og kapasitet til å delta).] 4.3. Institusjonen overvåker og evaluerer prosesser for brukermedvirkning Institusjonen monitorerer og evaluerer deltakelse og medvirkning fra brukere som er spesielt utsatt for diskriminering og ekskludering. [Dokumentasjon: system for å vurdere, forhindre og eliminere potensielle barrierer for deltakelse og medvirkning (f.eks. mekanismer og verktøy for å finne ut hvilke brukere som er mest og minst fornøyd, verktøy for å vurdere effekten av brukermedvirkning i fremtidig planlegging).] 54

56 4.3.2 Institusjonen gjennomgår jevnlig strukturer og prosesser for brukermedvirkning. [Dokumentasjon: Systematisk monitorering av brukermedvirkningsprosessen og oppfølging av tiltak for inkludering og involvering (f.eks.: sammensetting av rådgivnings- og konsultasjonsorganer (brukerutvalg/råd), oversikt over viktige interessegrupper som representanter for pasienter, ansatte og grupper i lokalsamfunnet).] Institusjonen har systemer for tilbakemeldinger fra brukere som brukes for å iverksette tiltak for å forbedre planlegging, levering og evaluering av tjenestene. [Dokumentasjon: systemer og strategier for å dokumentere positive og negative tilbakemeldinger, planlegging av tjenester, strategier og likeverdsplaner informeres av tilbakemeldinger fra brukere og brukergrupper (f.eks.: evalueringsverktøy og indikatorer for å vurdere effekten av brukermedvirkning i tjenesteplanlegging og -levering)] Institusjonen gir tilbakemelding til brukere og publikum om resultater av brukermedvirkning. [Dokumentasjon: Tilbakemelding gis i forskjellige former tilpasset ulike brukeres behov. (f.eks.: formidling av data og rapporter om resultat av brukermedvirkning, tilbakemeldingsmøter, bruk av tilpassede kommunikasjonsstrategier)]. 55

57 Valg av indikatorer for standard indikatorer som er nyttige for institusjonen for å måle forbedring samt potensielle datakilder velges og beskrives. Man kan velge indikatorer som institusjonen allerede bruker, eksempelindikatorer eller nyutviklede indikatorer basert på lokale prioriteringer. Valget eller utviklingen av indikatorer bør formes av følgende spørsmål: Hvordan kan den valgte indikatoren knyttes til hovedstandarden? Er den viktig (for likeverd)? Er den nyttig for å fremme likeverd (kvalitet)? Er den vitenskapelig god (pålitelig, valid, sensitiv, spesifikk)? Hvor mye arbeid vil det være å samle inn data? Hvordan kan indikatoren beskrives (begrunnelse, teller, nevner, datakilde)? Hvordan kan dataene samles inn (rutinedata, spørreundersøkelser, revisjon)? Standard 4: Likeverdig brukermedvirkning (dokumentasjonsark) Indikator Beskrivelse Teller Nevner Datakilde Eksempelindikatorer Indikator Beskrivelse Teller Nevner Datakilde Prosentandel av individuelle brukere og interesseorganisasjoner med ulik bakgrunn involvert i prosesser for brukermedvirkning Deltakelsen inkluderer individer med ulik bakgrunn og viktige interessegrupper i befolkningen i opptaksområdet. Antallet individuelle brukere og interesseorganisasjoner med ulik bakgrunn involvert i prosesser for brukermedvirkning Det totale antallet brukere, potensielle brukere, og representative interesseorganisasjoner med ulik bakgrunn i opptaksområdet. Institusjonens brukerprofil Lokale demografiske data Offentlige etater, frivillige organisasjoner, migrasjonsdata/mønstre, indikatorer fra bydeler, nabolag og områder. Prosentandelen av spesifiserte aktiviteter hvor brukere og interesseorganisasjoner deltar aktivt. Brukere og interesseorganisasjoner er aktive deltakere i styring, planlegging, forbedring og evaluering av tjenester og program. Antallet spesifiserte aktiviteter hvor brukere og stakeholders deltar aktivt. De fem spesifiserte aktivitetene som viser brukermedvirkning: 1. Tiltak for kvalitetsforbedring 2. Strategisk planlegging for institusjonen. 3. Utvikling og gjennomgang av program og tjenester 4. Utvikling og monitorering av tilbakemeldinger fra brukere samt klagebehandling. 5. Utvikling av helseinformasjon for brukere. Strategiske, operasjonelle programplaner og prioriteringer. Referat fra møter, f.eks. brukerutvalg /råd og med brukergrupper. Prosentandelen ansatte som har fått opplæring i strategier for brukermedvirkning og beste praksis for å involvere grupper som er spesielt utsatt for diskriminering og eksklusjon. Bygge kompetanse blant ansatte for å effektivt inkludere sårbare grupper. Antall ansatte som har fått opplæring i strategier for brukermedvirkning og beste praksis for å involvere grupper som er spesielt utsatt for diskriminering og eksklusjon. Antallet ansatte som har fått opplæring det siste året. Gjennomgang av ansattes kompetanse for å identifisere tiltak for faglig utvikling. Vurderingsprosesser og planer for faglig utvikling. 56

58 Beskrivelse av forbedringsområder Standard 4: Likeverdig brukermedvirkning (Dokumentasjonsark) Nødvendig handling Hindringer Støttende faktorer Hovedstd. Delstd Delstd Delstd Faktorer knyttet til politikk, lovgivning og regelverk, organisering eller økonomi kan vurderes 57

59 Vurderingsteamets arbeidsmengde for standard 4 Tittel (f.eks. leder, lege, sykepleier..) Institusjon/avdeling (intern / ekstern) Timer brukt 58

60 5 Standard Fremme likeverdige tjenester Institusjonen har en forståelse av at den er en del av et større system og fremmer likeverd i et videre perspektiv gjennom samarbeid med andre aktører. MÅL Støtte institusjonen i å fremme likeverdige tjenester i samfunnet gjennom samhandling, kompetanseheving, formidling, erfaringsutveksling og god praksis DELSTANDARD Institusjonen deltar aktivt i nettverk, tenketanker og forskningsinitiativ som fremmer likeverdige tjenester. Institusjonen fremmer forskning om tiltak og innovasjoner innenfor helsetjenesten rettet mot sårbare grupper for å få best mulig tilgang til og kvalitet i tjenestene. [Dokumentasjon: Informasjon om ulikhet i helse og helsetjenester samt bo- og oppholdsstatus inkluderes som relevante kategorier i forskning. (f.eks.: Likeverdsutfordringer er inkludert i kriteriene for forskningsprioritering).] Institusjonen bygger solide relasjoner til tjenesteytere i primærhelsetjenesten eller frivillige som har fokus på sårbare grupper og utvikler nettverk og partnerskap for å yte innovative tjenester til vanskeligstilte grupper. [Dokumentasjon: Samhandlingsplaner mellom helsetjenester og sosiale tjenester, partnerskap med frivillig sektor og andre instanser for å gi helsehjelp til udokumenterte migranter, mål i likeverdsstrategien er knyttet til tiltak i samarbeid med andre institusjoner. (f.eks. oppsøkende virksomhet, bruk av case/care management, lokale strategiske partnerskap, systemer for å monitorere likeverd passer med tilsvarende system i samarbeidende institusjoner).] 59

61 5.1.3 Institusjonen har tverrsektorielt samarbeid utover helsetjenesten rettet mot sosiale helsedeterminanter. [Dokumentasjon: Formelle forbindelser til instanser i relevante områder / bydeler (f.eks. samarbeid mellom instanser som jobber med sosial inkludering og de som jobber med opplæring om helse, avtaler om sosialt ansvar, tverrsektorielle tiltak).] Institusjonen formidler aktivt resultater av likeverdsrelatert forskning og praksis Institusjonen formidler forskningsresultater og/eller informasjon om god praksis når det gjelder helsetiltak for mennesker i sårbare situasjoner. [Kommunikasjon: Kommunikasjonsstrategi om forskningsformidling (f.eks. rapporter og publikasjoner for ulike interessenter som forskningsmiljøer, beslutningstakere, eksperter og publikum generelt).] Institusjonen sørger for at likeverd gjenspeiles i alle partnerskap. Institusjonen sørger for at alle partnerskapsavtaler og kontrakter om tjenester gjenspeiler likeverdsstandarder [Dokumentasjon: Leverandører må legge frem sine mål og strategier for likeverd (f.eks.: Likeverdsutfordringer inkluderes i felles avtaler, underleverandørers ansatte gis opplæring om likeverd.).] Institusjonen monitorerer partnerskapsavtaler og kontrakter om tjenester. [Dokumentasjon: Systematisk gjennomgang av prosesser for underleverandører knyttet til de anbefalte likeverdsstandardene. Overvåking av leverandørers prestasjoner knyttet til likeverd. (f.eks.: standarder for likeverd i helsetjenesten, likeverdsvurderinger).] 60

62 Valg av indikatorer for standard indikatorer som er nyttige for institusjonen for å måle forbedring samt potensielle datakilder velges og beskrives. Man kan velge indikatorer som institusjonen allerede bruker, eksempelindikatorer eller nyutviklede indikatorer basert på lokale prioriteringer. Valget eller utviklingen av indikatorer bør formes av følgende spørsmål: Hvordan kan den valgte indikatoren knyttes til hovedstandarden? Er den viktig (for likeverd)? Er den nyttig for å fremme likeverd (kvalitet)? Er den vitenskapelig god (pålitelig, valid, sensitiv, spesifikk)? Hvor mye arbeid vil det være å samle inn data? Hvordan kan indikatoren beskrives (begrunnelse, teller, nevner, datakilde)? Hvordan kan dataene samles inn (rutinedata, spørreundersøkelser, revisjon)? Indikator Beskrivelse Teller Nevner Datakilde Eksempelindikatorer Indikator Beskrivelse Teller Nevner Datakilde Prosentandel av forskningsresultat som er rettet mot sosiale helsedeterminanter, måler ulikhet i helse og helsetjenesten innenfor en toårsperiode. Fremme inkludering av likeverdsindikatorer i forskningsmål og forskningsresultat. Antall forskningsresultat som er rettet mot sosiale helsedeterminanter, måler helseulikhet og ulikhet i helsetjenesten innenfor en toårsperiode. Antallet forskningsresultat innenfor en toårsperiode.. Institusjonens likeverdsstrategi Forskningsaktiviteter, forslag, stipend etc. Prosentandelen tjenesteavtaler som inkluderer handling rettet mot likeverdige tjenester Likeverd integreres i tjenesteavtaler. Antallet tjenesteavtaler som inkluderer handling rettet mot likeverdige tjenester Det totale antallet avtaler Gjennomgang av avtaler. Prosentandel av finansierte helsefremmende prosjekt som rettet seg mot ulikheter i tilgang. Reduksjon av ulikhet i tilgang til helsefremmende aktivitet innenfor helsetjenesten Antallet finansierte helsefremmende prosjekt som rettet seg mot ulikheter i tilgang. Det totale antallet finansierte helsefremmende prosjekt Forskningsaktiviteter, forslag, stipend etc. 61

63 Beskrivelse av forbedringsområder Standard 5: Fremme likeverdige tjenester (Dokumentasjonsark) Nødvendig handling Hindringer Støttende faktorer Hovedstd. Delstd Delstd Delstd Faktorer knyttet til politikk, lovgivning og regelverk, organisering eller økonomi kan vurderes 62

64 Vurderingsteamets arbeidsmengde for standard 5 Tittel (f.eks. leder, lege, sykepleier..) Institusjon/avdeling (intern / ekstern) Timer brukt 63

65 Generell vurdering og handlingsplan 64

Strategi Norsk nettverk for helsefremmende sykehus og helsetjenester (Norsk HPH)

Strategi Norsk nettverk for helsefremmende sykehus og helsetjenester (Norsk HPH) Strategi 2017-2020 Bakgrunn og formål for nettverket: er et nasjonalt nettverk under det internasjonale Health Promoting Hospitals and Health Services (HPH) nettverket. HPH ble initiert av WHO for å operasjonalisere

Detaljer

Strategi 2013-2016. Norsk nettverk for helsefremmende sykehus og helsetjenester (Norsk HPH)

Strategi 2013-2016. Norsk nettverk for helsefremmende sykehus og helsetjenester (Norsk HPH) Strategi 2013-2016 Bakgrunn og formål for nettverket: er et nasjonalt nettverk under det internasjonale Health Promoting Hospitals and Health Services (HPH) nettverket. HPH ble initiert av WHO for å operasjonalisere

Detaljer

Strategi 2013-2016. Norsk nettverk for helsefremmende sykehus og helsetjenester (Norsk HPH)

Strategi 2013-2016. Norsk nettverk for helsefremmende sykehus og helsetjenester (Norsk HPH) Strategi 2013-2016 Bakgrunn og formål for nettverket: er et nasjonalt nettverk under det internasjonale Health Promoting Hospitals and Health Services (HPH) nettverket. HPH ble initiert av WHO for å operasjonalisere

Detaljer

DEN EUROPEISKE KOMMISJON MOT RASISME OG INTOLERANSE

DEN EUROPEISKE KOMMISJON MOT RASISME OG INTOLERANSE CRI(98)30 Version norvégienne Norwegian Version DEN EUROPEISKE KOMMISJON MOT RASISME OG INTOLERANSE ECRIS GENERELLE ANBEFALING NR. 4: NASJONALE UNDERSØKELSER AV ERFARING MED OG OPPLEVELSE AV DISKRIMINERING

Detaljer

Barrierar i helsevesenet og likeverdige helsetenester

Barrierar i helsevesenet og likeverdige helsetenester Barrierar i helsevesenet og likeverdige helsetenester Migrasjonshelse 27.Januar 2016 Warsame Ali, Forsker III, NAKMI warsame.ali@nakmi.no Helseforskjeller Ulikheter i helse relatert til migrasjon Innvandrere

Detaljer

S T R A T E G I F O R L I K E V E R D I G H E L S E T J E N E S T E O G M A N G F O L D 2 0 1 1-2 0 1 5

S T R A T E G I F O R L I K E V E R D I G H E L S E T J E N E S T E O G M A N G F O L D 2 0 1 1-2 0 1 5 S T R A T E G I F O R L I K E V E R D I G H E L S E T J E N E S T E O G M A N G F O L D 2 0 1 1-2 0 1 5 F R A S T A B S A M H A N D L I N G O G I N T E R N A S J O N A L T S A M A R B E I D 1 1. INNLEDNING

Detaljer

Migrasjon og helse. Landskonferanse for sosialt arbeid i somatiske sykehus 19.09.13. Ida Marie Bregård, sykepleier, NAKMI Ida.bregaard@nakmi.

Migrasjon og helse. Landskonferanse for sosialt arbeid i somatiske sykehus 19.09.13. Ida Marie Bregård, sykepleier, NAKMI Ida.bregaard@nakmi. Migrasjon og helse Landskonferanse for sosialt arbeid i somatiske sykehus 19.09.13 Ida Marie Bregård, sykepleier, NAKMI Ida.bregaard@nakmi.no 1 NAKMI Nasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse er et

Detaljer

Likeverdige helse- og omsorgstjenester god psykososial oppfølging av flyktninger og asylsøkere

Likeverdige helse- og omsorgstjenester god psykososial oppfølging av flyktninger og asylsøkere Likeverdige helse- og omsorgstjenester god psykososial oppfølging av flyktninger og asylsøkere Seniorrådgiver Gro Saltnes Lopez, avdeling minoritetshelse og rehabilitering Rett til helse- og omsorgstjenester

Detaljer

ICNs ETISKE REGLER FOR SYKEPLEIERE

ICNs ETISKE REGLER FOR SYKEPLEIERE ICNs ETISKE REGLER FOR SYKEPLEIERE Alle rettigheter, inkludert oversettelse til andre språk, er reservert. Ingen deler av denne publikasjonen må reproduseres ved trykking, fotokopiering eller andre metoder,

Detaljer

Verdier og politikker

Verdier og politikker Verdier og politikker Først og fremst Muligheter for alle! Fremtidsrettet Respekt Engasjement Mangfold www.bodoind.no Våre verdier Bodø Industri AS har en viktig rolle som veiviser i moderne attføringsarbeid.

Detaljer

Nakkekrage. mulighet for nasjonal konsensus. Norwegian trauma competency service.

Nakkekrage. mulighet for nasjonal konsensus. Norwegian trauma competency service. Norwegian trauma competency service Nakkekrage mulighet for nasjonal konsensus www.traumatologi.no Nasjonalt kompetansetjeneste for Traumatologi Er en nasjonal tjeneste som jobber for å bedre behandlingen

Detaljer

Ryggen på tyrkisk. Et prosjekt om å tilpasse helsetilbud til personer med ikke etnisk norsk bakgrunn.

Ryggen på tyrkisk. Et prosjekt om å tilpasse helsetilbud til personer med ikke etnisk norsk bakgrunn. Ryggen på tyrkisk Et prosjekt om å tilpasse helsetilbud til personer med ikke etnisk norsk bakgrunn. Prosjektledere: Ingvild Lie Indergaard og Sigrid Hveding Sørensen 6.mai 2010 Kysthospitalet, Avd. Bedrift

Detaljer

Strategi 2013-2016. Norsk nettverk for helsefremmende sykehus og helsetjenester (Norsk HPH)

Strategi 2013-2016. Norsk nettverk for helsefremmende sykehus og helsetjenester (Norsk HPH) Strategi 2013-2016 Bakgrunn og formål for nettverket: er et nasjonalt nettverk under det internasjonale Health Promoting Hospitals and Health Services (HPH) nettverket. HPH ble initiert av WHO for å operasjonalisere

Detaljer

Hva gjør Helsedirektoratet for å sikre utsatte barns rett til helsehjelp?

Hva gjør Helsedirektoratet for å sikre utsatte barns rett til helsehjelp? Hva gjør Helsedirektoratet for å sikre utsatte barns rett til helsehjelp? Asyl- og flyktingbarn, barnevernsbarn og funksjonshemmede barn Avd. direktør Jon-Torgeir Lunke avd. allmennhelsetjenester Forum

Detaljer

OECD OG COMMONWEALTH FUND. Magne Nylenna, direktør, Kunnskapssenteret

OECD OG COMMONWEALTH FUND. Magne Nylenna, direktør, Kunnskapssenteret OECD OG COMMONWEALTH FUND Magne Nylenna, direktør, Kunnskapssenteret Norge er et land i verden, herr president, Lars Korvald (1916-2006) i Stortinget i 1972 Verdens helseorganisasjon (WHO) rangerte verdens

Detaljer

NORSK NETTVERK FOR HELSEFREMMENDE SYKEHUS OG HELSETJENESTER NORWEGIAN HPH NETWORK. Norway

NORSK NETTVERK FOR HELSEFREMMENDE SYKEHUS OG HELSETJENESTER NORWEGIAN HPH NETWORK. Norway Norway Sekretariatet, 2014 Helsefremmende og forebyggende arbeid er et av de viktigste bidragene til kvalitet i pasientbehandlingen på sykehus. - Verdens Helseorganisasjon WHO Det internasjonale HPH-nettverket

Detaljer

NONEMI. Norsk nettverk for migrantvennlige sykehus

NONEMI. Norsk nettverk for migrantvennlige sykehus NONEMI Norsk nettverk for migrantvennlige sykehus Et likeverdig helsetilbud? NONEMI 10 år 22.November 2016 Ragnhild Storstein Spilker, prosjektleder NAKMI NONEMI Nettverk for sykehus i Norge opprettet

Detaljer

Hvilken kontekst opererer vi i når bruker kvalitetsindikatorer? - erfaringer og noen tanker om veien videre

Hvilken kontekst opererer vi i når bruker kvalitetsindikatorer? - erfaringer og noen tanker om veien videre 1 Hvilken kontekst opererer vi i når bruker kvalitetsindikatorer? - erfaringer og noen tanker om veien videre Birgitte Kalseth SINTEF Helse 2 I hvilken sammenheng skal indikatorer brukes? - utvikling og

Detaljer

Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015

Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015 Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015 Godkjent: Styrevedtak Dato: 01.09.2011 Innhold 1. Våre kvalitetsutfordringer 2. Skape bedre kvalitet 3. Mål, strategi og virkemidler

Detaljer

Heretter heter vi Fylkesmannen

Heretter heter vi Fylkesmannen Heretter heter vi Fylkesmannen Men Statens helsetilsyn har fremdeles overordnet faglig styring for tilsyn med: helse- og omsorgstjenester i kommunene spesialisthelsetjenesten sosiale tjenester i arbeids-

Detaljer

STRATEGI 2015-2018. Fremragende behandling

STRATEGI 2015-2018. Fremragende behandling STRATEGI 2015-2018 Fremragende behandling Vår visjon er å tilby fremragende behandling til befolkningen i Midt-Norge. Det betyr at pasientene får den beste anbefalte behandlingen, utført av høyt kompe-

Detaljer

TIDLIG INTERVENSJON I FØRSKOLEALDER (TIF) HOVEDBUDSKAP FOR VIDERE ARBEID MED POLITIKKUTFORMING

TIDLIG INTERVENSJON I FØRSKOLEALDER (TIF) HOVEDBUDSKAP FOR VIDERE ARBEID MED POLITIKKUTFORMING TIDLIG INTERVENSJON I FØRSKOLEALDER (TIF) HOVEDBUDSKAP FOR VIDERE ARBEID MED POLITIKKUTFORMING Innledning Formålet med dette dokumentet er å gi en oversikt over hovedkonklusjonene og anbefalingene fra

Detaljer

Kvalitetsmåling og indikatorer. Liv Rygh, seniorrådgiver Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten

Kvalitetsmåling og indikatorer. Liv Rygh, seniorrådgiver Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten Kvalitetsmåling og indikatorer Liv Rygh, seniorrådgiver Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten Kunnskapshåndtering og Monitorering Viktige metoder for å evaluere tjenestenes kvalitet Regulatorisk

Detaljer

Likeverdige helsetjenester Det offentliges rolle og ansvar

Likeverdige helsetjenester Det offentliges rolle og ansvar Likeverdige helsetjenester Det offentliges rolle og ansvar Etikk, profesjonalitet og forpliktelser Perspektiver og utfordringer Akhenaton de Leon/OMOD 07.11.07 Etiske regler for leger Vedtatt av landsstyret

Detaljer

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2011

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2011 Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2011 Navn på tjenesten: Lokalisering: Nasjonal behandlingstjeneste for kirurgi, intervensjon og avansert diagnostikk ved bløderkirurgi Oslo

Detaljer

Noen kommentarer til Europa i endring. Kristen Ringdal

Noen kommentarer til Europa i endring. Kristen Ringdal 1 Noen kommentarer til Europa i endring Kristen Ringdal 2 Internasjonale spørreundersøkelser European Social Survey (ESS), ca 30 land, 2002- European/World Values Survey (EVS/WVS), 80+ land, 1981- International

Detaljer

Sunne Kommuner WHOs norske nettverk

Sunne Kommuner WHOs norske nettverk Sunne Kommuner WHOs norske nettverk Nettverkets formål Formålet med Sunne kommuner er: Å styrke lokalt helsefremmende arbeid gjennom et forpliktende nettverkssamarbeid Dette skal gjøres gjennom gjensidig

Detaljer

Handlingsplan 2016 Plan for likestilling, inkludering og mangfold Søgne kommune

Handlingsplan 2016 Plan for likestilling, inkludering og mangfold Søgne kommune Handlingsplan 2016 Plan for likestilling, inkludering og mangfold 2016-2020 Søgne kommune Vedtatt i kommunestyret 28.04.2016, K-24/16 og K-25/16. Innholdsfortegnelse 1 Hensikt...3 1.1 Handlingsplanen må

Detaljer

Zagreb-deklarasjonen for Fase V av WHO Healthy Cities nettverket ( ): Helse og likhet i helse i all lokal politikk

Zagreb-deklarasjonen for Fase V av WHO Healthy Cities nettverket ( ): Helse og likhet i helse i all lokal politikk Zagreb-deklarasjonen for Fase V av WHO Healthy Cities nettverket (2009-2013): Helse og likhet i helse i all lokal politikk Vedtatt den 18.10.08 på den Internasjonale WHO Healthy Cities konferansen 2008

Detaljer

Brukerundersøkelser når innvandrere er brukere. Anne Britt Djuve, Fafo Elisabeth Gulløy, SSB

Brukerundersøkelser når innvandrere er brukere. Anne Britt Djuve, Fafo Elisabeth Gulløy, SSB Brukerundersøkelser når innvandrere er brukere Anne Britt Djuve, Fafo Elisabeth Gulløy, SSB Hva er en veileder? Veilederen gir en oversikt over viktige metodiske, juridiske og praktiske hensyn som bør

Detaljer

Om Helsedirektoratet. Fagdirektorat og myndighetsorgan underlagt Helse- og omsorgsdepartementet

Om Helsedirektoratet. Fagdirektorat og myndighetsorgan underlagt Helse- og omsorgsdepartementet Om Helsedirektoratet Fagdirektorat og myndighetsorgan underlagt Helse- og omsorgsdepartementet 1 Helsedirektoratets samfunnsoppdrag Helsedirektoratet skal styrke hele befolkningens helse gjennom helhetlig

Detaljer

Magnet En reise til pasientsikkerhet og gullstandard for sykepleie. Østfold fylkesmøte 23.03.2011 Tonje Houg

Magnet En reise til pasientsikkerhet og gullstandard for sykepleie. Østfold fylkesmøte 23.03.2011 Tonje Houg Magnet En reise til pasientsikkerhet og gullstandard for sykepleie Østfold fylkesmøte 23.03.2011 Tonje Houg Kunnskapsmål Hva er Magnet? Hvorfor Magnet? Hvordan skal vi få det til? Om prosjektet Kort sagt

Detaljer

Individuell plan Koordinator Koordinerende enhet. Berit Lien Seniorrådgiver Fylkesmannen i Buskerud

Individuell plan Koordinator Koordinerende enhet. Berit Lien Seniorrådgiver Fylkesmannen i Buskerud Individuell plan Koordinator Koordinerende enhet Berit Lien Seniorrådgiver Fylkesmannen i Buskerud 12.02.15 FN-konvensjonen om rettigheter for mennesker med nedsatt funksjonsevne I prinsippet fører den

Detaljer

Helse og omsorg - sosial på vei ut? Landskonferansen for sosialt arbeid i somatiske sykehus 2012

Helse og omsorg - sosial på vei ut? Landskonferansen for sosialt arbeid i somatiske sykehus 2012 Lysbilde 1 FELLESORGANISASJONEN Helse og omsorg - sosial på vei ut? Landskonferansen for sosialt arbeid i somatiske sykehus 2012 Tone Faugli, medlem av AU og leder av seksjon for vernepleiere Nestleder

Detaljer

GAME CHANGERS APPLICATION GUIDE

GAME CHANGERS APPLICATION GUIDE STEG 1: SØKNAD GAME CHANGERS APPLICATION GUIDE 1.1. Vennligst beskriv det sosiale problemet og utfordringene, for barn i ditt samfunn, som du ønsker å løse. Beskriv problemets omfang og bruk statistikk

Detaljer

Likeverdige helsetjenester Hvilke barrierer kan pasienten møte i helsevesenet?

Likeverdige helsetjenester Hvilke barrierer kan pasienten møte i helsevesenet? Likeverdige helsetjenester Hvilke barrierer kan pasienten møte i helsevesenet? Thor Indseth, NAKMI Thor.indseth@nakmi.no Ida Marie Bregård, NAKMI Ida.bregaard@nakmi.no LIKEVERDIGE HELSETJENESTER 2 OVERORDNET

Detaljer

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2011

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2011 Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2011 Navn på tjenesten: Lokalisering: Nasjonal behandlingstjeneste for avansert bekkeneksentrasjon ved gynekologisk kreft Oslo universitetssykehus

Detaljer

Samlerapport etter tilsyn med sykehusenes ivaretakelse av taushetsplikt, informasjon til pasienter og pasientens rett til å medvirke til helsehjelpen.

Samlerapport etter tilsyn med sykehusenes ivaretakelse av taushetsplikt, informasjon til pasienter og pasientens rett til å medvirke til helsehjelpen. 1 Fylkesmannen i Møre og Romsdal Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Samlerapport etter tilsyn med sykehusenes ivaretakelse av taushetsplikt, informasjon til pasienter og pasientens

Detaljer

Fremragende behandling

Fremragende behandling St. Olavs Hospital Universitetssykehuset i Trondheim Fremragende behandling Strategi 2015-2018 Fremragende behandling Vår visjon er å tilby fremragende behandling til befolkningen i Midt-Norge. Det betyr

Detaljer

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2011

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2011 Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2011 Navn på tjenesten: Lokalisering: Nasjonal behandlingstjeneste for screening av nyfødte og avansert laboratoriediagnostikk ved medfødte

Detaljer

IInternasjonale prosesser vedrørende metodevurderinger

IInternasjonale prosesser vedrørende metodevurderinger IInternasjonale prosesser vedrørende metodevurderinger Seminar i metodevurdering Torsdag 29. januar 2015 Øyvind Melien, sekretariatet nasjonalt system, Helsedirektoratet World Health Organization Resolusjon

Detaljer

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2011

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2011 Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2011 Navn på tjenesten: Lokalisering: Nasjonal behandlingstjeneste for hørsel og psykisk helse Oslo universitetssykehus HF Tjenestens innhold:

Detaljer

IA-avtale 2015-2018. Mål og handlingsplan for Universitetet i Oslo

IA-avtale 2015-2018. Mål og handlingsplan for Universitetet i Oslo IA-avtale 2015-2018 Mål og handlingsplan for Universitetet i Oslo Bakgrunn Basert på intensjonsavtalen mellom Regjeringen og hovedorganisasjonene i arbeidslivet kan den enkelte virksomhet inngå en samarbeidsavtale

Detaljer

Det ble opprettet en arbeidsgruppe som i samarbeid med ledergruppa har utformet FeFos likestillingsplan.

Det ble opprettet en arbeidsgruppe som i samarbeid med ledergruppa har utformet FeFos likestillingsplan. 1 FORORD Bakgrunnen for likestillingsplanen er en uttalt målsetting i den første strategiplanen om å få konkretisert og synliggjort likestillingsarbeidet i FeFo. Det ble opprettet en arbeidsgruppe som

Detaljer

Strategisk plan for avdeling for samfunnsmedisin 2011 2021

Strategisk plan for avdeling for samfunnsmedisin 2011 2021 Strategisk plan for avdeling for samfunnsmedisin 2011 2021 Vår visjon: Å fremme menneskets, miljøets og samfunnets helse gjennom nyskapende forskning, engasjerende formidling og utdanning av kunnskapsrike

Detaljer

Innspill fra OMOD i møte med Helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm -Erichsen 23.mars 2010

Innspill fra OMOD i møte med Helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm -Erichsen 23.mars 2010 Vedlegg 1 Innspill fra OMOD i møte med Helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm -Erichsen 23.mars 2010 Innledning Det finnes en rekke utfordringer når det gjelder innvandrerbefolkningen og helse. En

Detaljer

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2011

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2011 Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2011 Navn på tjenesten: Lokalisering: Flerregional behandlingstjeneste for episkleral brachyterapi Helse Bergen HF og Oslo universitetssykehus

Detaljer

Generell profesjonell profil for Språk- og kulturguider (SKG)

Generell profesjonell profil for Språk- og kulturguider (SKG) Generell profesjonell profil for Språk- og kulturguider (SKG) Det som kjennetegner en brobygger (lærer eller SKG) vil variere i de forskjellige partnerlandene. Det kan være ulike krav til en SKG som følge

Detaljer

For Leva-Fro as er dette de verdier vi ønsker å utføre våre handlinger etter:

For Leva-Fro as er dette de verdier vi ønsker å utføre våre handlinger etter: Verdidokument Vi vokser med jobben «Leva-Fro As sitt formål er å skape arbeidsplasser for personer som ikke uten videre kan nyttiggjøre seg andre arbeidstilbud. Leva-Fro As skal også tilby yrkesmessig

Detaljer

Likeverdige helsetjenester 22.1.2015 Elisabeth Kaasa, helsefaglig sjef

Likeverdige helsetjenester 22.1.2015 Elisabeth Kaasa, helsefaglig sjef Vestre Viken skal gi gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi Likeverdige helsetjenester 22.1.2015

Detaljer

NetQues prosjektrapport Logopedutdanningene i Europa Forenet i mangfold

NetQues prosjektrapport Logopedutdanningene i Europa Forenet i mangfold NetQues prosjektrapport Logopedutdanningene i Europa Forenet i mangfold Network for Tuning Standards and Quality of Education Programmes in Speech and Language Therapy/Logopaedics across Europe (NetQues):

Detaljer

københavns universitet Sosial ulikhet i helse den skandinaviske erfaringen

københavns universitet Sosial ulikhet i helse den skandinaviske erfaringen københavns universitet Sosial ulikhet i helse den skandinaviske erfaringen Alle de skandinaviske landene prioriterer tiltak mot sosial ulikhet i helse og har i den forbindelse gitt kommunene et stort ansvar.

Detaljer

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2011

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2011 Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2011 Navn på tjenesten: Lokalisering: Nasjonal behandlingstjeneste for embolisering av intrakranielle og spinale (arteriovenøse) AV-malformasjoner

Detaljer

Likeverdige helse- og omsorgstjenester for innvandrerbefolkningen. Kirsten Mostad Pedersen, seniorrådgiver avd. for minoritetshelse og rehabilitering

Likeverdige helse- og omsorgstjenester for innvandrerbefolkningen. Kirsten Mostad Pedersen, seniorrådgiver avd. for minoritetshelse og rehabilitering Likeverdige helse- og omsorgstjenester for innvandrerbefolkningen Kirsten Mostad Pedersen, seniorrådgiver avd. for minoritetshelse og rehabilitering Helsedirektoratets roller Helsedirektoratet utfører

Detaljer

For mangfold mot diskriminering NY Organisatorisk plattform LM15 FORSLAG TIL ORGANISATORISK PLATTFORM 2015-2016. Side 1 av 7

For mangfold mot diskriminering NY Organisatorisk plattform LM15 FORSLAG TIL ORGANISATORISK PLATTFORM 2015-2016. Side 1 av 7 FORSLAG TIL ORGANISATORISK PLATTFORM 2015-2016 Side 1 av 7 Innholdsfortegnelse Demokratiske strukturer 3 Lokallaget 3 Årsmøte i Lokallaget 3 Landsstyret 4 Sentralstyret 4 Landsmøtet 4 Arbeidsutvalg 5 Utvalg

Detaljer

Europarådets pakt for menneskerettighetsundervisning og opplæring til demokratisk medborgerskap

Europarådets pakt for menneskerettighetsundervisning og opplæring til demokratisk medborgerskap Peti Wiskemann Europarådets pakt for menneskerettighetsundervisning og opplæring til demokratisk medborgerskap Europarådets pakt for menneskerettighetsundervisning og opplæring til demokratisk medborgerskap

Detaljer

Jeanette H. Magnus, Leder Institutt for Helse & Samfunn, Uio og Kari Sletnes, Avdelingsdirektør/kommuneoverlege, Oslo kommune

Jeanette H. Magnus, Leder Institutt for Helse & Samfunn, Uio og Kari Sletnes, Avdelingsdirektør/kommuneoverlege, Oslo kommune Samarbeidsavtalen mellom Institutt for helse og samfunn (UiO) og Oslo kommune om forskning og utdanning knyttet til kommunale helse- og velferdstjenester Jeanette H. Magnus, Leder Institutt for Helse &

Detaljer

Program for velferd, arbeidsliv og migrasjon (VAM) Programplanens perspektiver og temaer. Føringer og krav for i utlysningen 2010-2014 2009-2018

Program for velferd, arbeidsliv og migrasjon (VAM) Programplanens perspektiver og temaer. Føringer og krav for i utlysningen 2010-2014 2009-2018 Program for velferd, arbeidsliv og migrasjon (VAM) Programplanens perspektiver og temaer. Føringer og krav for i utlysningen 2010-2014 2009-2018 Perspektiver Utfordringer for det norske velferdssamfunnets

Detaljer

AB-Konferansen 2011 Delseminar L)

AB-Konferansen 2011 Delseminar L) AB-Konferansen 2011 Delseminar L) WORKSHOP: EQUASS krever resertifisering hvert annet år. Hvordan jobbe med kontinuerlig forbedring i AB for å møte sertifiseringskravene? v/andreas Tømmerbakke, bransjeforeningen

Detaljer

Hva er en god søknad? Erfaringer fra evaluering 2014

Hva er en god søknad? Erfaringer fra evaluering 2014 Hva er en god søknad? Erfaringer fra evaluering 2014 Hilde Elin Haaland Kramer Universitetet i Bergen Katrine Moland Hansen SIU Gardermoen 03.02.2015 Evalueringskriterier Relevans (30%) Prosjektutforming

Detaljer

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2011

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2011 Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2011 Navn på tjenesten: Lokalisering: Flerregional behandlingstjeneste for leppe-kjeveganespalte Helse Bergen HF + Oslo universitetssykehus

Detaljer

BEDRING AV INFORMASJONSTILGJENGELIGHET FOR LIVSLANG LÆRING

BEDRING AV INFORMASJONSTILGJENGELIGHET FOR LIVSLANG LÆRING BEDRING AV INFORMASJONSTILGJENGELIGHET FOR LIVSLANG LÆRING Tilgang til informasjon er en grunnleggende rettighet for alle som mottar opplæring, uavhengig av funksjonshemminger og/eller behov for tilrettelagt

Detaljer

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2011

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2011 Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2011 Navn på tjenesten: Lokalisering: Nasjonal behandlingstjeneste i strålekniv Helse Bergen HF Tjenestens innhold: Tjenestens innhold og avgrensning

Detaljer

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2011

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2011 Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2011 Navn på tjenesten: Lokalisering: Nasjonal behandlingstjeneste for kompleks epilepsi med behov for høyspesialisert behandling Oslo universitetssykehus

Detaljer

Anne Marie Mork Rokstad Sykepleier, postdoktor

Anne Marie Mork Rokstad Sykepleier, postdoktor Anne Marie Mork Rokstad Sykepleier, postdoktor Det grunnleggende er å bevare synet på personen med demens som en unik person gjennom hele sykdomsforløpet Demensplan 2015 Den gode dagen mennesker med demens

Detaljer

Samhandling mellom sjukehus og kommunehelsetenesta - erfaringar frå Helse Fonna

Samhandling mellom sjukehus og kommunehelsetenesta - erfaringar frå Helse Fonna Samhandling mellom sjukehus og kommunehelsetenesta - erfaringar frå Helse Fonna Voss 12.07.08 Spesialrådgiver Bjørg Røstbø Helse Fonna Voss 12.06.2008 2 Helse Fonna - kommunesamarbeidet Helse Fonna HF:

Detaljer

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2011

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2011 Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2011 Navn på tjenesten: Lokalisering: Nasjonal behandlingstjeneste for elektiv hyperbar oksygenbehandling Helse Bergen HF Tjenestens innhold:

Detaljer

Bedre politikk, bedre resultater Fokus på sosial inkludering som gjennomgående målsetting. www.europemsi.org

Bedre politikk, bedre resultater Fokus på sosial inkludering som gjennomgående målsetting. www.europemsi.org Bedre politikk, bedre resultater Fokus på sosial inkludering som gjennomgående målsetting www.europemsi.org > I prosjektet "Mainstreaming Social Inclusion" undersøkes det hvordan sosial inkludering kan

Detaljer

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2011

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2011 Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2011 Navn på tjenesten: Nasjonal behandlingstjeneste for medfødt glaukom Lokalisering: Oslo universitetssykehus HF Tjenestens innhold: Det må

Detaljer

Rehabilitering i et flerkulturelt perspektiv Regional rehabiliteringskonferanse 2014, Stjørdal Maria Togba og Anne-Margrethe Linnestad Sunnaas

Rehabilitering i et flerkulturelt perspektiv Regional rehabiliteringskonferanse 2014, Stjørdal Maria Togba og Anne-Margrethe Linnestad Sunnaas 1 Rehabilitering i et flerkulturelt perspektiv Regional rehabiliteringskonferanse 2014, Stjørdal Maria Togba og Anne-Margrethe Linnestad Sunnaas sykehus HF Agenda Overordnede dokumenter Status nettverket

Detaljer

STRATEGIPLAN 2014-2017

STRATEGIPLAN 2014-2017 STRATEGIPLAN 2014-2017 Innhold Strategiplan Aktiv på Dagtid 2014-2017...3 Aktiv på Dagtid - strategisk sammenheng...5 Verdier...6 Strategiske prioriteringer...7 Strategisk hovedområde...9 - Aktiviteten...9

Detaljer

De fem best dokumenterte helsefremmende tiltak en kommune kan iverksette

De fem best dokumenterte helsefremmende tiltak en kommune kan iverksette Folkehelsekonferansen, Stiklestad 2.september 2011 De fem best dokumenterte helsefremmende tiltak en kommune kan iverksette Monica Lillefjell, Senter for helsefremmende forskning HiST/NTNU Kunnskap om

Detaljer

PROSJEKTPLAN. Likeverdige helsetjenester. Likeverdige helsetjenester - Med fokus på innvandrere/norskfødte med innvandrerforeldre

PROSJEKTPLAN. Likeverdige helsetjenester. Likeverdige helsetjenester - Med fokus på innvandrere/norskfødte med innvandrerforeldre Likeverdige helsetjenester Likeverdige helsetjenester - Med fokus på innvandrere/norskfødte med innvandrerforeldre Hensikten er å sikre likeverdige helsetjenester gjennom utvikling av anbefalinger om tiltak

Detaljer

Vurderingskriterier og kjennetegn på måloppnåelse Helsearbeiderfaget

Vurderingskriterier og kjennetegn på måloppnåelse Helsearbeiderfaget Vurderingskriterier og kjennetegn på måloppnåelse Helsearbeiderfaget «Alle kompetansemålene i læreplanen for faget skal kunne prøves» Grunnleggende ferdigheter: - Å uttrykke seg muntlig og skriftlig -

Detaljer

Tidlig intervensjonssatsingen «Fra bekymring til handling»

Tidlig intervensjonssatsingen «Fra bekymring til handling» Tidlig intervensjonssatsingen «Fra bekymring til handling» 1) Veilederen 2) www.tidligintervensjon.no 3) Opplæringsprogrammet, Tidlig Inn 4) MI 5) Bedre Tverrfaglig Innsats (BTI) 6) Foreldrestøtte 7) Annet?

Detaljer

http://keyconet.eun.org

http://keyconet.eun.org Et europeisk politisk nettverk for nøkkelkompetanser i skolen http://keyconet.eun.org it her Health & Consumers Santé & Consommateurs Om KeyCoNet-prosjektet KeyCoNet (2012-14) er et europeisk nettverk

Detaljer

Hva er Charter & Code og hvorfor bør institusjoner slutte seg til disse anbefalingene? Elin Kollerud, 20. mai 2011

Hva er Charter & Code og hvorfor bør institusjoner slutte seg til disse anbefalingene? Elin Kollerud, 20. mai 2011 Hva er Charter & Code og hvorfor bør institusjoner slutte seg til disse anbefalingene? Elin Kollerud, 20. mai 2011 Charter & Code og EURAXESS: to sentrale spørsmål 1. Hvordan skape attraktive vilkår for

Detaljer

«Hva er hovedutfordringen når helsearbeidere skal implementere kunnskapsbasert praksis til egen arbeidsplass?»

«Hva er hovedutfordringen når helsearbeidere skal implementere kunnskapsbasert praksis til egen arbeidsplass?» «Hva er hovedutfordringen når helsearbeidere skal implementere kunnskapsbasert praksis til egen arbeidsplass?» Katrine Aasekjær 11.06.2013 Senter for kunnskapsbasert praksis, HIB Høgskolen i Bergen Videreutdanningen

Detaljer

Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator

Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator Fastsatt ved kongelig resolusjon 16. desember 2011 med hjemmel i lov 24. juni 2011 nr. 30 om kommunale helse- og omsorgstjenester

Detaljer

Evaluering av nasjonale kompetansetjenester 2011

Evaluering av nasjonale kompetansetjenester 2011 Evaluering av nasjonale kompetansetjenester 2011 Navn på tjenesten: Lokalisering: Nasjonal kompetansetjeneste for prehospital akuttmedisin (NAKOS) Oslo universitetssykehus HF Tjenestens innhold: Det er

Detaljer

Endringsoppgave: Implementering av metode for lokal strategiutvikling

Endringsoppgave: Implementering av metode for lokal strategiutvikling Endringsoppgave: Implementering av metode for lokal strategiutvikling Nasjonalt topplederprogram Aina Merethe Løhre Stavanger, høst 2015 En strategi er et mønster eller en plan som integreres i en organisasjons

Detaljer

«Leva-Fro skal tilrettelegge for arbeid til personer som ikke uten videre kan nyttiggjøre ordinært arbeidstilbud..»

«Leva-Fro skal tilrettelegge for arbeid til personer som ikke uten videre kan nyttiggjøre ordinært arbeidstilbud..» Verdidokument Vi vokser med jobben «Leva-Fro skal tilrettelegge for arbeid til personer som ikke uten videre kan nyttiggjøre ordinært arbeidstilbud..» I Leva-Fro AS har vi tro på at ethvert menneske har

Detaljer

Strategi for utdanning og kompetanseutvikling i Helse Midt-Norge RHF Forslag til handlingsplan med mål og tiltak

Strategi for utdanning og kompetanseutvikling i Helse Midt-Norge RHF Forslag til handlingsplan med mål og tiltak Strategi for utdanning og kompetanseutvikling i Helse Midt-Norge RHF 2015-2020 Forslag til handlingsplan med mål og tiltak Mål: o Ledere på alle nivå skal til enhver tid ha oversikt over enhetens kompetanse

Detaljer

HR-strategi 2015 2017

HR-strategi 2015 2017 Planer og meldinger 2015/1 Statistisk sentralbyrå HR-strategi 2015 2017 1 Statistisk sentralbyrå (SSB) har hovedansvaret for å utarbeide og spre offisiell statistikk om det norske samfunnet, og kjerneoppgavene

Detaljer

Eldre innvandrere og demens hva vet vi og hva bør vi tenke på?

Eldre innvandrere og demens hva vet vi og hva bør vi tenke på? Eldre innvandrere og demens hva vet vi og hva bør vi tenke på? NSH lik rett til god helse og likeverdige helsetjenester Ragnhild Storstein Spilker, prosjektkoordinator, NAKMI ragnhild.spilker@nakmi.no

Detaljer

Foreldre til barn med funksjonsnedsettelser

Foreldre til barn med funksjonsnedsettelser Foreldre til barn med funksjonsnedsettelser Funksjonsnedsettelse og funksjonshemming Fra institusjon til familiebaserte tjenester Familiens rettigheter Støttekontakt Pleiepenger Plass i barnebolig Statlig

Detaljer

Morgendagens sykepleierrolle i lys av samhandlingsreformen. v/ann-kristin Fjørtoft Diakonova 18.okt 2013

Morgendagens sykepleierrolle i lys av samhandlingsreformen. v/ann-kristin Fjørtoft Diakonova 18.okt 2013 Morgendagens sykepleierrolle i lys av samhandlingsreformen v/ann-kristin Fjørtoft Diakonova 18.okt 2013 Stikkord: Sykepleie i tradisjon og forandring Samhandlingsreformen Visjoner og føringer Konsekvenser

Detaljer

en partner i praktisk likestillingsarbeid

en partner i praktisk likestillingsarbeid en partner i praktisk likestillingsarbeid Agenda: Presentere KUN som samarbeidspartner Presentere kommunens forpliktelser til å fremme likestilling og hindre diskriminering Diskutere sammenhengene mellom

Detaljer

Studieplan for Kunnskapsbasert praksis

Studieplan for Kunnskapsbasert praksis Studieplan for Kunnskapsbasert praksis 15 studiepoeng Høyskolen i Sør Trøndelag Avdeling for sykepleie 2008 1 Godkjent dekan ved avdeling for sykepleie 22.01.08 2 Innhold 1.0 Innledning... 4 2.0 Mål...

Detaljer

Evaluering av nasjonale kompetansetjenester 2011

Evaluering av nasjonale kompetansetjenester 2011 Evaluering av nasjonale kompetansetjenester 2011 Navn på tjenesten: Lokalisering: Nasjonal kompetansetjeneste for hjemmerespiratorbehandling Helse Bergen HF Tjenestens innhold: Tjenestens innhold er klart

Detaljer

Sluttrapport for POP gruppe nr: 1. Prosjektets tittel: Brukerstyrt poliklinikk for personer med hiv

Sluttrapport for POP gruppe nr: 1. Prosjektets tittel: Brukerstyrt poliklinikk for personer med hiv Sluttrapport for POP gruppe nr: 1 Prosjektets tittel: Brukerstyrt poliklinikk for personer med hiv Navn deltakere i prosjektet: Overlege Ole Rysstad Samfunnsmedisiner Birgit. J. Lie Fastlege Holger Skeie

Detaljer

Samfunnet er i stadig endring og mange flytter oftere enn før. Foreldre opplever store krav om alltid å være gode foreldre til enhver tid.

Samfunnet er i stadig endring og mange flytter oftere enn før. Foreldre opplever store krav om alltid å være gode foreldre til enhver tid. Samfunnet er i stadig endring og mange flytter oftere enn før. Foreldre opplever store krav om alltid å være gode foreldre til enhver tid. Småbarnsfamilier er utsatt når nettverk må forlates, og det kan

Detaljer

Våre kommentarer følger de 4 punktene som vi er bedt om kommentarer til.

Våre kommentarer følger de 4 punktene som vi er bedt om kommentarer til. Fra: Fakultet for samfunnsvitenskap Til: Styringsgruppen for strategiplan UiA Dato: 08.06.2016 Sak nr.: Arkiv nr.: 16/00274 Kopi til: HØRINGSNOTAT Strategi for UiA 2016-2020 Fakultetsstyret ved fakultet

Detaljer

Helhetlig tjenestetilbud

Helhetlig tjenestetilbud tilbud BAKGRUNN I kontrollutvalgets møte den 15.2.2017, sak 3/17, ble det vedtatt å bestille en forvaltningsrevisjon av kommunens helhetlige tjenestetilbud. Den viste for øvrig til nærmere beskrivelse

Detaljer

Rettferdig fordeling av helse og trivsel et politisk valg. Om å sette folkehelse på det politiske kartet

Rettferdig fordeling av helse og trivsel et politisk valg. Om å sette folkehelse på det politiske kartet Rettferdig fordeling av helse og trivsel et politisk valg Om å sette folkehelse på det politiske kartet Et uforberedt forberedt innlegg Fikk forespørsel tirsdag ettermiddag Har hatt temaet på agendaen

Detaljer

KRITERIER FOR EVALUERING AV UNIVERSITETERS OG HØGSKOLERS KVALITETSSIKRINGSSYSTEM FOR UTDANNINGSVIRKSOMHETEN

KRITERIER FOR EVALUERING AV UNIVERSITETERS OG HØGSKOLERS KVALITETSSIKRINGSSYSTEM FOR UTDANNINGSVIRKSOMHETEN KRITERIER FOR EVALUERING AV UNIVERSITETERS OG HØGSKOLERS KVALITETSSIKRINGSSYSTEM FOR UTDANNINGSVIRKSOMHETEN Vedtatt av NOKUTs styre 5. mai 2003, sist revidert 25.01.06. Innledning Lov om universiteter

Detaljer

Nasjonalt system for innføring av nye metoder i spesialisthelsetjenesten

Nasjonalt system for innføring av nye metoder i spesialisthelsetjenesten Nasjonalt system for innføring av nye metoder i spesialisthelsetjenesten Kurs i Legemiddeløkonomi Legeforeningen 21. mai 2015 Ellen Nilsen, Sekretariatet nasjonalt system for innføring av nye metoder i

Detaljer

Handlingsplan for forskning 2014-2016 Avdeling for helsetjenesteforskning (HØKH)

Handlingsplan for forskning 2014-2016 Avdeling for helsetjenesteforskning (HØKH) Handlingsplan for forskning 2014-2016 Avdeling for helsetjenesteforskning (HØKH) MÅL: Styrke tjenestenær helsetjenesteforskning Tiltak 6 Sende inn minimum sju søknader om forskningsfinansiering årlig under

Detaljer

Opplysninger om søker

Opplysninger om søker Skjemainformasjon Skjema Søknadsskjema for museumsprogrammer 2015 Referanse 1005619 Innsendt 05.05.2015 20:11:25 Opplysninger om søker Søker Navn på organisasjonen Varanger museum IKS Institusjonens leder

Detaljer