fleste servicetilbud. Alle arealene har en god kontorstandard og kan eventuelt tilpasses leietager. utført av Eiendomsspar AS

Transkript

1 Eiendomsspar er et av Norges ledende eiendomsselskaper. Eiendomsspar eier direkte og indirekte ca 6. kvm næringseiendom, og har en meget god likviditet. Våre eiendommer har en sentral beliggenhet i nærheten av offentlig kommunikasjon og de fleste servicetilbud. Alle arealene har en god kontorstandard og kan eventuelt tilpasses leietager. OSLOSTUDIET Se våre ledige lokaler på utført av Eiendomsspar AS 21 Primo Tollbugata 24, Pb. 135 Vika, 113 Oslo. Tlf.: Fax: elh@eiendomsspar.no -

2 29 - UENDRET AREALABSORBSJON OG ØKENDE AREALLEDIGHET, MEN LIKEFULLT BETYDELIG PROSJEKTØKNING Eiendomsspars årlige gjennomgang av markedet for kontorlokaler i Oslo, Asker og Bærum viser at 67. m2 står ledig, hvilket utgjør en økning på 48% eller 217. m2 fra ifjor. Dette innebærer at arealledigheten er øket til 7,2% av den totale massen av kontorbygg. Absorbsjonen av arealer ble i 29 er uendret i forhold til året før og utgjorde 14. m2, mot 98. m2 i 28 og 241. m2 i 27. Antall prosjekter som blir ferdigstilt i år 21 er på 153. m2, nær halvparten av det som ble ferdigstillet i 29, men antallet igangsatte og sannsynlige prosjekter for levering i senere år viser betydelig økning. Grundig studie Eiendomsspar har primo 21 gjort en undersøkelse for å kartlegge tilbuds- og etterspørselssiden for kontorbygg i Oslo, Asker og Bærum. Tilsvarende studier er gjort i siden Hovedvekt har vært lagt på tilbudssiden, ved identifisering av ledige arealer og arealer under bygging/rehabilitering i forhold til eksisterende eiendomsmasse for de enkelte geografiske del-områder. Både fremleiearealer og øvrige ledige arealer er inkludert i ledighetstallene. Tre hovedkilder har vært brukt i kartleggingen: 1. Gjennomgang av annonser i aviser, tidsskrifter og internett fra august 29 til februar Visuell inspeksjon ved gatevandring og bilkjøring med kartlegging av mørke/skitne vinduer og "til utleie"skilt. 3. Samtaler med over 1 eiendomsbesittere, meglere og eiendomsforvaltere. De viktigste konklusjoner av studiet er gitt i det følgende: 1

3 Historisk sett større absorbsjon av lokaler enn sysselsettingsveksten isolert skulle tilsi I figuren nedenfor er vist utviklingen av kontoreiendomsmassen i Oslo/Asker/Bærum (venstre akse) og utviklingen i antall sysselsatte og antall personer mellom 2 og 65 år i Oslo/Akershus (høyre akse). Figuren viser at mens eiendomsmassen økte med 96% fra 4,8 mill. m 2 til 9,4 mill. m 2 over 25-års perioden, har den registrerte sysselsettingen kun økt med 34% i samme periode (fra 453. til 68.), og antall personer mellom 2-65 år med 38% til 72.. Forutsetter man at markedet var i balanse i 1986 (2% ledighet), skulle det, ut fra sysselsettingstallene og uforandret kontorarealbruk, vært en ledighet på 2,8 mill. m 2 i 23. De faktiske tall viser en betydelig mindre ledighet,,4 mill. m 2. Dette skyldes i det alt vesentlige at andelen av de sysselsatte som arbeider på kontor er økt betydelig de siste 25 årene. Utvikling kontor/forretningsbygg Utvikling kontor/forretningsbygg m 2 OsloAsker/Bærum m2 Oslo/Asker/Bærum vs antallsysselsatte vs. antall Oslo/Akershus sysselsatte ved årets Oslo/Akershus begynnelse Antall tusen m Antall personer ,8 5, 5,4 5,7 6, 6,2 6,5 6,6 6,7 6,7 6,8 6,9 7,3 7,5 7,7 7,7 7,9 8,1 8,4 8,5 8,6 8,7 8,8 8,9 9,3 9, m2 ledig m2 utleiet } totalt m 2 Antall personer 2-65 år Antall sysselsatte 2

4 UENDRET AREALABSORBSJON OG ØKENDE AREALLEDIGHET Uendret arealabsorbsjon til tross for nedgang i sysselsettingen i 29 Nedenstående figur viser arealabsorbsjonen i de enkelte år i perioden Arealabsorbsjon (1.m 2 ) Arealabsorbsjon (1. m2) *)87*)88*)89*)9*) * = Anslåtte tall Gjennomsnittlig absorbsjon = m2/24 = m Totalt Årene var preget av høy arealabsorbsjon med et nivå i overkant av 2. m 2 pr. år. Dette skyldtes dels vekst i sysselsettingen og del vridning mot større andel arealforbrukende arbeidsplasser (service/skoler/forvaltning). I lavkonjunkturårene 199 til 1993 falt absorbsjonen kraftig, til et nivå på i snitt ca. 1. m 2 pr. år. Denne perioden var preget av reduksjon i sysselsettingen. I årene 1995 til 1998 økte absorbsjonen igjen kraftig, til et historisk rekordnivå på i overkant av 3. m 2 pr. år. Dette skyldes primært vekst i antall arbeidsplasser og fortsatt vridning mot kontorarealforbrukende sysselsetting, samt ønske om sikre ekspansjonsarealer. I årene 1999 og 2 førte redusert arbeidsplassvekst til at absorbsjonen falt tilbake med i størrelsesorden en tredjedel i forhold til perioden , en utvikling som forsterket seg negativt gjennom året 21. I 22 ble for første gang i OsloStudiets historie registrert en negativ absorbsjon på -74. m 2. I 23 ble arealabsorbsjonen igjen positiv med 118.m 2, en betydelig bedring i forhold til 22, men fremdeles et historisk lavt nivå. I 24 økte arealabsorbsjonen til 137. m 2. I 25 økte arealabsorbsjonen til 199. m 2 som tilsvarte årlig gjennomsnittsabsorbsjon over de siste 2 årene. I 26 og 27 økte arealabsorbsjonen til nivå 25. m 2 pr år, mens den i 28 sank til 98. m 2, det laveste nivå på 6 år. Sysselsettingen i Oslo økte med 26. personer i 27 og med 27. personer i 28, hvilket er de største økningene på mer enn 2 år, og betydelig høyere enn snittet på 9. personer de siste 25 år. I 29 sank sysselsettingen med 8. personer (fra i Oslo og Akershus). Til tross for dette var arealabsorbsjonen på linje med 28. Dette skyldes trolig oppmagasinert efterspørsel fra de foregående års store sysselsettingsvekst. 3

5 Økning i arealledigheten til 7% av det totale arealet grunnet stor ferdigstillelse i 29 Utvikling ledige kontorarealer Oslo/Asker/Bærum 29 (1. m2) Utvikling ledige kontorarealer Oslo/Asker/Bærum (1.m 2 ) 321' 14' 67' 161' ' Totalt ledig pr Ferdigstilt nettoeffekt rehab/bygging 29 Absorbsjon 29 Totalt ledig pr Situasjonen pr og er vist på figuren nedenfor. Ledigheten primo 29 var 453. m 2. I løpet av 29 ble ytterligere 321. m 2 i form av nybyggings-prosjekter ferdigstilt, mens absorbsjonen var på 14. m 2. Dette medførte at ledigheten økte med 217. m 2, en økning på nær 5%, og derved utgjør 67. m 2 primo 21. Dette tilsvarer 7,2% av det totale kontorarealet i regionen. Eiendomsspar har også registrert ledige lager/produksjonslokaler i Oslo og Asker/Bærum, men ikke like grundig som kontorlokalene. I størrelsesorden 74. m 2 lager/produksjonslokaler står ledig, hvilket er en økning på 64% fra i fjor. Totalt står nå i størrelsesorden 744. m 2 næringslokaler ledig i regionen. 4

6 Økning i ledigheten i alle soner bortsett fra Sone Vest Eiendomsspar har delt Oslo, Asker og Bærum i åtte lokalområder, som illustrert på nedenstående kart: Oversikt over arealledighet Oslo/Asker/Bærum primo 21 (% ledighet av sonens totale masse) Oversikt over arealledighet Oslo/Asker/Bærum primo 21 (% ledighet av sonens totale masse) Ytre sone Vest 3,3% (i fjor 1,9%) sone Nord 7,7% (i fjor 5,6%) Ullevål Stadion Ytre sone Nord/Øst/Syd 9,5% (i fjor 7,4%) Nydalen Storo sone Øst 15,5% (i fjor 13,4%) n Sinsen Asker/Bærum 8,4% (i fjor 4,7%) Lysaker Bygdøy Skøyen Majorstua sone Vest 3,1% (i fjor 4,%) Oslo Rådhus Øvrig Sentrum 4,9% (i fjor 3,4%) Vika, Rådhuset 8,2% (i fjor 3,8%) Tøyen Økern Helsfyr Bryn % Ledighet = Total ledighet/totalt eksisterende arealer 3-5% ledighet 5-9% ledighet Over 9% ledighet Ytre Nord/Øst/Syd og Sone Øst har det største overskudd på arealer med ledighet mellom 9% og 15%. Asker/Bærum, Vika/Rådhuset og Sone Nord har en ledighet på 8%, en sterk økning fra fjoråret. Lavest ledighet finner vi i og Ytre Sone Vest (3%) og Øvrig Sentrum (5%). 5

7 I figuren nedenfor er det vist hvordan ledigheten utviklet seg pr. område i 29. Som det fremgår fant det sted en ledighetsnedgang i Vest (-6. m 2 ). Den største ledighetsøkningen fant sted i Asker/Bærum (+7. m 2 ) og Ytre Nord/Øst/Syd (+54. m 2 ). 8 Endring i arealledighet pr. geografiske soner 29 (1.m 2 ) 7 +32' +14' +14' +3' -6' 6 +54' +35' +7' 5 4 Ledighet Asker Bærum Ytre Nord Øst Syd Vika Sentrum Rådhuset Øst Ytre Vest Nord Vest Ledighet Figuren nedenfor viser ferdigstilte bygg og arealabsorbsjon for de enkelte regioner i Ferdigstilte bygg vs. arealabsorbsjon pr. geografisk sone (1.m 2 ) Ferdigstilte nybygg Absorbsjon Asker Bærum Ytre Nord Øst Syd Ytre Vest Øst Vest Vika Rådhuset Sentrum Nord Som det fremgår av figuren var absorbsjonen større enn ferdigstillelsen kun i Vest. I Vika/Rådhuset og Sentrum fant sted en netto utflytting som førte til større ledighet enn det ferdigstilte arealer isolert sett skulle tilsi. 6

8 Figuren nedenfor viser utviklingen i den totale ledighet (inklusiv ukurante lokaler) i perioden i de forskjellige soner. Innfelt utviklingen for området samlet over samme tidsperiode. De Ytre Soner har generelt hatt høyest ledighet de siste fire årene, Sentrum fikk en betydelig ledighetsøkning i 22 og 23, primært som følge av utflytting av større bedrifter til de vestlige soner, men denne ble kraftig redusert i de påfølgende år. Det er spesielt Ytre Nord/Øst/Syd og Asker/Bærum som idag har betydelig ledighet, med en kraftig økning det siste året. Utvikling ledige m for området totalt Total ledighet m Utvikling ledige arealer pr. geografisk område ( (m 2 )) 3 (m2) 25 2 Ytre Nord/ Øst/Syd 15 Asker/Bærum Sentrum 1 Øst Vika/Rådhuset 5 Ytre Vest Vest Nord

9 Økt langtidsledighet 179. m 2 har stått ledige i mer enn 1 år, hvilket er en økning på ca 4% fra ifjor. Det er verdt å huske på at riving og konvertering til bolig eller annen bruk som regel kommer ut av langtidsledige lokaler. Den totale ledigheten er som nevnt på 67. m 2. Ledige og langtidsledige Ledige og langtidsledige arealer ( m2) (1. m 2 ) 85' 897' 793' 696' 67' 518' 453' 425' 39' år eller lengre ledighet 1-2 år ledighet Mindre enn 1 års ledighet I figuren nedenfor vises ledighet og langtidsledighet i % pr sone. Som figuren viser finner vi den største langtidsledighet i de Sone Øst og Ytre Nord/Øst/Syd. Total ledighet og langtidsledighet pr. geografisk område (% ledighet av sonens totale masse) 15,5% 9,5% 8,4% 8,2% 7,7% 4,9% 3,3% 3,1% Øst Ytre Nord Øst Syd Asker Bærum Vika Rådhuset Nord Sentrum Ytre Vest Vest 3 og mer års ledighet i % 2-3 års ledighet i % 1-2 års ledighet i % -1 års ledighet i % 8

10 BETYDELIG ØKNING AV IGANGSATTE OG SANNSYNLIGE PROSJEKTER Eiendomsspar har hvert av de siste fem år kartlagt foreliggende nybyggingsprosjekter og kategorisert dem i fem hovedkategorier: Igangsatte nybygg: Igangsatt og ferdigstilt innenfor 1-2 år. Sannsynlige prosjekter: Blir sannsynligvis ferdigstilt innenfor 5 år Mulige prosjekter: Har 5% sjanse for å bli ferdigstilt innenfor 5 år Tildels usikre prosjekter: Har 25% sjanse for å bli ferdigstilt innenfor 5 år. Utviklingen i nybyggingsprosjekttilfanget for de forskjellige kategorier er vist i figuren over. Det totale mulige prosjektpotensialet utgjør nå 3,5 millioner m 2. 4 Forventet ferdigstilte prosjekter innenfor 5 år (1. m 2 pr 1.1) Forventet ferdigstilte prosjekter innenfor 5 år (1. m2 pr 1.1) 35 3 Tildels usikre 25 Mulige 2 Sannsynlige ' 154' 187' 116' 24' 121' 143' 112' 214' 363' 192' 343' 245' 226' 25' 38' ' 24' 212' 65' 38' 69' 32' 27' 12' 91' ' 15' 19' 7 42' 27' 161' 8 98' 9 12' 48' 93' 321' 145' ' 1 Igangsatt ferdigstilles to Igangsatt ferdigstilles på Nybygg ferdig Nybygg ferdigstilt Igangsatt ferdigstilles påfølgende år Igangsatt ferdigstilles to år senere Igangsatt ferdigstilles tre år senere Sannsynlige Mulige Tildels usikre Igangsatte prosjekter for ferdigstillelse i år 21 utgjør 145. m 2, en reduksjon på 55% fra 29 hvor det ble ferdigstilt hele 321. m 2. Ferdigstillelsestakten blir altså redusert kraftig gjennom 21 og utgjør nær snittet for de 5 foregående år. Igangsatte prosjekter med ferdigstillelse i 211 utgjør idag 89. m 2, for 212 er det igangsatt 45. m 2 og for 213 er det igangsatt hele 12. m 2 (DnBNOR i Bjørvika). Dette er en betydelig økning fra fjorårets igangsettingstall. 9

11 Ferdigstilte arealer normaliseres i 21, men øker trolig i 211 Ferdigstilte Ferdigstilte arealer og arealer absorbsjon og absorbsjon (1. m2) m 2 ) 4 391' Arealabsorbsjon ' 343' 38' 321' ' 154' 146' 139' 121' 253' 245' 226' 26' 212' 12' 19' 91' 161' 145' 178' Ventet igangsatt 5 32' Allerede igangsatt estimert -1 Antall bygg som ferdigstilles år 29 er på et historisk høyt nivå og utgjør 335. m 2. Stolpene i figuren ovenfor viser ferdigstilte arealer (inklusiv større rehabilitering) fra 1987 til og med 21 og estimat for 211. Den stiplede linjen viser den årlige absorbsjon pr. år fra 1987 til og med 29. Som det fremgår var absorbsjonen i betydelig mindre enn tilførselen av nye arealer, hvilket førte til stadig økende arealledighet. I 1993 var absorbsjonen lik tilførselen av arealer og ledigheten var konstant. I perioden absorberte markedet mer arealer enn det som ble tilført og ledigheten ble ved dette redusert fra 1% til 4%. Markedsabsorbsjonen sank i 1999 med mer enn en tredjedel, hovedsakelig som følge av redusert vekst i antall arbeidsplasser året før. Til tross for redusert ferdigstillelse økte derfor ledigheten fra i overkant av 4% av den totale eiendomsmassen til nær 5%. I år 2 økte igjen absorbsjonen og ledigheten sank til vel 4%. I år 21 sank imidlertid absorbsjonen betydelig (nær 6%) til kun 113. m 2 og ledigheten økte til noe over 5%, det høyeste nivå siden I år 22 sank absorbsjonen dramatisk til -74. m 2. og gitt en ferdigstillelse på hele 38. m 2 doblet ledigheten seg til 1%. I 23 økte absorbsjonen til 118. m 2, hvilket med en ferdigstillelse på 212. m 2 førte til en økning i ledigheten til 11%. I 24 ble absorbsjonen 137. m 2, og med en ferdigstillelse på kun 32. m 2 førte dette til at arealledigheten ble redusert til 9 %. I 25 økte arealabsorbsjonen til 199. m 2, primært som følge av vekst i sysselsettingen, og med en ferdigstillelse på 12. m 2 ble arealledigheten redusert til 8%. I 26 førte kraftig sysselsettingsvekst til en absorbsjon på 269. m 2 samtidig som det kun ble ferdigstilt 91. m 2. Dette førte til at arealledigheten ble redusert til 6% av den totale eiendomsmassen. Ferdigstillelse på kun 119. m 2 i 27 og fortsatt høy arealabsorbsjon førte til at arealledigheten ble ytterligere redusert gjennom 27. I 28 førte en kraftig svekkelse i økonomien ( finanskrisen ) til at absorbsjonen sank fra 241. m 2 til 98. m 2 og ledigheten steg marginalt til 5%. I 29 ble det ferdigstilt 321. m 2 som, historisk sett, er et meget høyt nivå. Dette førte, kombinert med en svekket konjunktur, til en økning i arealledigheten gjennom 29. I 21 vil ferdigstillelsen mer enn halvere seg til 145. m 2, mens den forventes å øke til 18. m 2 i 211. Ferdigstillelsen i 21 og 211 vil således være over absorbsjonsnivået på ca 1. m 2 /år i 28 og 29. Arealledigheten vil derfor kun bedre seg om det forventede oppsving i økonomien i 21/211 faktisk materialiserer seg. 1

12 Figuren nedenfor viser hvorledes tilførselen av arealer i 21 fordeler seg pr. geografisk sone: Ferdigstilte Ferdigstilte arealer arealer pr. sone pr. sone 21 (1. (1. m2) m 2 ) Ytre Nord Øst Syd Sentrum Øst Asker Bærum Ytre Vest Nord Vika Rådhuset Vest Som det fremgår av figuren er det Ytre sone Nord/Øst/Syd som får det vesentlige av arealtilveksten i 21. Nedenfor er opplistet de største prosjekter som forventes ferdigstillet i 21/211: Prosjekter som forventes ferdigstillet i 21: Igangsatte: Strømsveien 128, Sektor/AF Bjørvika, KLP, Oslo S Utvikling Kr. Aamodts gate 5, Bygg A, Avantor...2. Grenseveien 86, Gasmann Eiendom Hoffsveien 4, Eiendomsspar Tjuvholmen, F1Syd, Tjuvholmen...8. Sognsveien 68-7, Fram Realinvest Øvrige prosjekter Totalt De fleste av disse prosjektene er forhåndsutleid. Prosjekter som forventes ferdigstillet i 211: Igangsatte: Bjørvika, Visma, Oslo S Utvikling Middelthuns gate 29, Entra Eiendom Heggedal Sentrum, Tandberg Eiendom...1. Mølleparken 2, Floors...9. Rosenkrantz gate 16-18, Thon Mølleveien, Vulkan Eiendom...8. Alf Bjerckes vei, Felt E, A.Bjerckes vei Invest.7. Østre Aker vei 91, Alna Nord Utvikling...6. Tjuvholmen, Hus 71, Tjuvholmen Totalt Ikke igangsatte prosjekter som forventes ferdigstilt i Totalt

13 Sterk økning i sannsynlig ferdigstillelse fra og med 21 Prosjektpotensialet i 5 års perioden utgjør nå vel 3,5 millioner kvadratmeter, en nedgang på,4 millioner kvadratmeter fra ifjor. Det er imidlertid viktig å merke seg at sannsynlige prosjekter i kommende 5 års periode er økt med hele 75% i forhold til i fjorårets estimater, fra 217. m 2 til 378. m 2. (Prosjekter som ikke får innvirkning på kontormarkedet i perioden, f.eks. rendyrkede kjøpesentre/varehus, messehaller, statsbygde skoler etc., er ikke medtatt). Sannsynlige prosjekter ferdigstilt Fornebu, StatoilHydro, IT Fornebu Eiendom..65. Karenlyst Allè , Fram Fornebu, K2, Aker Solution...2. Lilleakerveien 4, Mustad Eiendom Akersveien 24/26, Tekno. Institutt Kværnerbyen, Platehallen, Obos Kr. Aamodts gate 11, Bygg C, Avantor Rådhusgaten 27/Øvre Vollgt7-9, A.B.Nilsen. 13. Prinsesseallèen Fornebuveien 33-35, Teleplan Eiendom Øvrige prosjekter Totalt Mulige prosjekter Oslo Tower, Oxer...5. Schweigaards gate 21-23, Rom Fornebu, Technoport, KLP Kværnerbyen, Felt AE, Obos Philip Pedersens vei 1-15, Fram Elias Smiths vei 1-26, Bacelitt Industri Etterstadkroken 9, NCC Granfos Næringspark, Vital Eiendom Elveveien 65-75, Thon Øvrige prosjekter Totalt Tildels usikre prosjekter Haslevangen Arcus, Høegh E...9. Brynsallèen/Østensjøveien, Norgberg E...8. Østensjøveien 44-52, Pecunia...7. Biskop Gunnerus gate 14B, KLP Østre Aker vei 45, Fabritius Eiendom...5. Sandstuveien 7, Linstow Kabelgaten 1-39, Ulvenveien Utvikling...4. Sandakerveien , Avantor...4. Valle, Vålerenga Stadion, Vålerenga Invest Fredrik Selmers vei 4, Entra Eiendom Brynsengfaret 12-17, Brynseng Utvikling Nydalsveien 16-26, Avantor Øvrige prosjekter Totalt

14 I den følgende figur er vist estimert tidsprofil av forventede prosjekter. Igangsettelse av nybygging er til enhver tid avhengig av balansen i kontormarkedet og offentlig behandlingstid. Estimatene er således beheftet med usikkerhet. Prosjekter som er igangsatt og blir ferdigstilt i 21 er som nevnt kraftig redusert og utgjør 145. m 2, mens igangsatte og sannsynlige prosjekter for ferdigstillelse i er betydelig økt i forhold til fjorårets estimater. Tidsprofil for forventet ferdigstilte prosjekter (1. m 2 ) Tidsprofil for forventet ferdigstilte prosjekter (1. m2) ' ' 178' 181' 68' og senere Igangsatte Sannsynlige Mulige Tildels usikre Figuren nedenfor viser den geografiske fordelingen av den beregnede tilvekst i 21 og mulig tilvekst i perioden Den største tilveksten i perioden vil kunne finne sted i Ytre Nord/Øst/Syd (59. m 2 ) samt Asker/Bærum (41. m 2 ). Byggeprosjekter som forventes ferdigstilt Hver prikk representerer ca. 1. m2 forventet ferdigstilt 21 Hver prikk representerer ca. 1. m 2 forventet ferdigstilt Hver prikk representerer ca. 5. m2 forventet ferdigstilt Blindern Ullevål Stadion Majorstua Bislett Asker/Bærum Utenfor kartet Skøyen Fornebu Utenfor kartet Bygdøy Lysaker Oslo Rådhus Sentrum Tøyen Storo Sinsen Ytre sone Nord/Øst/Syd Utenfor kartet Økern Helsfyr Bryn 13

15 K o n k l u s j o n e r Stabil arealabsorbsjonen, fra nivå 98. m 2 /år i 28 til 14. m 2 i 29. Arealledigheten utgjør ved inngangen av m 2 eller tilsvarende 7% av den totale massen. Dette er en økning på 217. m 2 fra i fjor (+48%). Arealoverskuddet har økt kraftig i Ytre sone Nord, Øst, Syd og Asker/Bærum samt for Vika/Rådhuset. Disse sonene har vesentlig høyere arealledighet enn /Ytre Vest og Sentrum forøvrig. Ferdigstillelse i 21 og 211 synes å normaliseres i forhold til 29`s enorme ferdigstillelse på 321. m 2. I 21 ferdigstilles således 145. m 2. Antall igangsatte og sannsynlig prosjekter innenfor en periode på 5 år er betydelig økt i forhold til fjoråret. Dette betyr at arealefterspørselen må øke i forhold til inneværende års dersom arealledigheten skal kunne reduseres i årene fremover. 14

16 Eiendomsspar er et av Norges ledende eiendomsselskaper. Eiendomsspar eier direkte og indirekte ca 6. kvm næringseiendom, og har en meget god likviditet. Våre eiendommer har en sentral beliggenhet i nærheten av offentlig kommunikasjon og de fleste servicetilbud. Alle arealene har en god kontorstandard og kan eventuelt tilpasses leietager. Se våre ledige lokaler på 21 Primo Tollbugata 24, Pb. 135 Vika, 113 Oslo. Tlf.: Fax: elh@eiendomsspar.no -