FERDIGHETSTRENING I NORSK PEDIATRI. - en statusrapport i 2010!

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "FERDIGHETSTRENING I NORSK PEDIATRI. - en statusrapport i 2010!"

Transkript

1 FERDIGHETSTRENING I NORSK PEDIATRI - en statusrapport i

2 Forord Det siste tiåret har det vokst frem noen få pediatriske kurs som har ferdighetstrening som pedagogisk metode. Som følge av dette tok Norsk Barnelegeforening (NBF) initiativ ovenfor Spesialitetsrådet i 2008 der en gjorde rede for hvordan en tenkte seg ferdighetstrening i pediatrien og argumenterte for å gi ferdighetstrening vesentlig høyere prioritet i hele videreog etterutdanningen av leger. Dette ble fulgt opp av Spesialitetstrådet med en henvendelse til alle de spesialitetskomiteene med oppfordring om at de i samarbeid med sin fagmedisinske forening kartla hva som fantes av muligheter når det gjeldt trening i ferdighetslaboratorium og på samme til gi en vurdering av hva en burde ha som mål når det gjaldt ferdighetstrening. Hvilke ressurser finnes? Hvilke ressurser trengs? NBF responderte på dette ved å oppnevne et utvalg som skulle kartlegge disse forholdene innenfor pediatrien i Norge. Denne rapporten redegjør for utvalgets arbeid i tiden januar 2009 tom mai Det gjenstår fremdeles noe arbeid knyttet til å ferdigstille enkelte nettbaserte verktøy utvalget har foreslått. Dette arbeidet vil bli ferdigstilt i løpet av Rapporten kommer med en del forslag til hvordan ferdighetstrening kan innføres og gjennomføres på den enkelte avdeling uavhengig av størrelse. Vi håper dette arbeidet kan bidra til å forenkle innføring av ferdighetstrening som et fast element ved alle landets barneavdelinger, og kanskje til og med inspirere andre fagmedisinske foreninger til å gjøre det samme. 2

3 Sammendrag Pediatri inneholder et bredt spekter av medisinske tilstander som fordrer at legen behersker en rekke praktiske akuttmedisinske ferdigheter. Kombinasjonen av færre kritisk syke barn og mange barneavdelinger med flerdelte vaktsjikt har ført til at både leger i utdanningsstillinger og spesialister får for lite volum i håndteringen av disse livsviktige prosedyrene. Et utvalg oppnevnt av Norsk Barnelegeforening (NBF) har lagt frem følgende rapport som inneholder en situasjonsbeskrivelse over ferdighetstrening (FHT) generelt, en illustrasjon av hvordan noen sykehus gjennomfører trening, oversikt over eksisterende kurs, forslag til ferdigheter det børe trenes på samt konkrete forslag til utstyr. Utvalget har konkludert med følgende forslag: FHT må forankres i ledelsen og inngå som en fast del av den enkelte barneavdelings interne kvalitetsarbeid. FHT bør gjennomføres minst to ganger i året, være obligatorisk for alle leger som går i vakt og holdes av leger med instruktørkompetanse. Utvalget anbefaler at alle avdelinger har en baby og en juniordukke med intubasjonsmulighet, samt mulighet for intraossøs tilgang. Det bør lages en utsyrspakke med akuttutstyr utgått på dato som kan brukes flere ganger. FHT kan gjennomføres uten tilgang på simuleringssenter. Treningen bør inneholde både øvelser i enkeltprosedyrer (f.eks. intubering, defibrillering) tverrfaglig samhandlingstrening (f.eks. akutt hjertestans) samt trening på beslutninger (f.eks. avslutning av behandling). Utvalget er i gang med å lage en filmbank og en scenariobank som skal knyttes PedWeb ( der ulike filmer og scenarioer enkelt kan lastes ned til bruk på den enkelte avdeling. Utvalget har laget et eget Instruktørkurs for FHT. Kurset er godkjent av DNLF og gjennomføres første gang høsten Utvalget anbefaler at kurset Advanced Pediatric Life Support (APLS) blir obligatorisk i spesialistutdannigen, og at strukturert FHT bør være et krav til akuttavdelinger med utdanningskandidater for å være godkjent utdanningsinstitusjon. Dette bør implementeres i myndighetenes krav til utdanningsinstitusjoner. Utvalget har utviklet et eget Bakvaktskurs for spesialister som går i bakvakt og trenger oppfriskning og trening på akutte prosedyrer. Dette er godkjent av DNLF og gjennomføres første gang høsten

4 "#$"% &'()*+"+,% B0$.71*15% G"5"$%05%.I7"D)"*"$"% -(./01()"%'"*)"#"$"% 23)4$*15% 6/"77)*.+"$% 217")+D"$.01% 217")+8"$#*59"+"$%:;.7*))%+$(*1*15;<% %8*)=>(17% 6(=9(1#)*15.+$"1*15%?% % % A*)D(.."+%*1.+$E7+F$7E$.%:G"5"$%H%.I7"D)"*"$"<% JKG6L%A"71*77"$%*%1I8F#+="#*.*1L%26AL%J1#$"% ;M"8$".9"$7E$.;% 6NO%."1+"$"P%Q))"'R)L%6+('(15"$L%A$01#9"*=L% A$0=.F% &00$#*1(+0$701+0$%."1+$()+%3%G"5"80$"1*15% J'#")*15"1.% 7'()*+"+..*7$*1 5% -(./01()+%?% GN6%E+#% % B0$(17$*15%*%('#")*15.)"#")."1%S%7$('%+*)%R%5R%'(7+% T>)*5(+0$*.7%#")+(7")."%?%.I1)*55/F$*15%*%+/"1".+"D)(1"$% J#"7'(+%E+.+I$% B0$.7$*8+%0=%*1+"$1%7'()*+"+.701+$0))%U%V% Forankring 4

5 Kapittel 1 Utvalgets oppnevning og sammensetning I møte 8. okt 2008 oppnevnte styret i NBF et utvalg som fikk i oppdrag å utrede ulike forhold rundt ferdighetstrening i norsk pediatri. Utvalget fikk følgende sammensetning: Leder: Overlege Marianne Nordhov, 1 Barneavdelingen, Universitetssykehuset Nord Norge. Professor, Overlege Dr. Med Thor Willy Ruud Hansen, 2 Oslo Universitetssykehus Rikshospitalet Seksjonsoverlege Terje G. Alsaker, Nyfødt Intensiv, Haukeland Universitetssykehus, Bergen Overlege Thomas Rajka, Barneintensiv avdeling, Oslo Universitetssykehus, Ullevål Overlege Stephen Sollid, PhD, Overlege Luftambulanseavdelingen, Oslo Universitetssykehus Overlege Ole Bjørn Kittang, Barneavdelingen Sørlandet Sykehus Kristiansand Seksjonsoverlege Ingebjørg Fagerli, 3 Nyfødt Intensiv, Nordlandssykhuset, Bodø Spesialsykepleier Kari Hovde, Master i klinisk sykepleievitenskap, Simuleringssenteret, Oslo Universitetssykehus Ullevål Lege Siri Hjertnes, 4 Ålesund (sekretær) Andre ressurspersoner: Andre Grundevig, leder i Barnesykepleierforbundet (deltok på Thorbjørnrud) Utvalget har rapportert til NBF s styre, og referat er løpende gjort tilgjengelig fortløpende på 1 Nestleder NBF 2 Leder NBF 3 Leder Spesialitetskomiteen i Barnesykdommer 4 Sekretær i NBF 5

6 1.1. Utvalgets mandat Utvalget fikk følgende mandat fra styret i NBF: Overordnet mål: Utarbeide forslag til nasjonale anbefalinger om bruk av ferdighetstrening både i spesialistutdanningen, samt som ledd i avdelingenes kvalitetssikringsarbeid. Delmål: Kartlegge eksisterende kurs i Norge med vekt på tilbud versus behov, samt vurdere behov for sentral koordinering av kurstilbud. Hvilke krav bør stilles til ferdighetstrening som en del av barneavdelingenes kvalitetssikringsarbeid; Hvem bør trene? Hvor ofte? Hvordan? Definere målbeskrivelse / innhold i ferdighetstrening som kan gjennomføres på alle landes barneavdelinger; Hva trengs av grunnleggende utstyr? Spesifikke ferdigheter; Hvilke prosedyrer? Hva slags scenarier (med eller uten SIM laboratorium) Hvordan trene samhandling? Hva trengs av økonomiske rammer for tilretteleggelse av ferdighetstrening (innkjøp av utstyr etc.) 1.2. Fortolkning og avgrensninger av mandatet Utvalget har diskutert ulike begreper innenfor ferdighetstrening. De begrepene vi har lagt til grunn i denne rapporten er redegjort for i kapittel 2, 2.1, i dokumentet. Utvalget fikk en presisering av NBF s styre: i denne rapporten skal det avgrenses til ferdighetstrening innenfor akuttpediatriske prosedyrer og situasjoner Utvalgets arbeidsmåte Utvalget hadde sitt første møte 20. februar Det siste møtet ble holdt 26. april Til sammen har vi hatt 8 møter inkludert en to dagers arbeidssamling på Thorbjørnrud konferansesenter. I tillegg har utvalget hatt tett kontakt på , og leder har presentert det foreløpige arbeidet på Avdelingsoverlegemøtet 15.januar 2010 samt på NBF s vårmøte på Elverum 2.juni

7 1.4. Økonomi Utgiftene til møtene har vært dekket av NBF. Utvalget søkte Den Norske Legeforening (Støtte til kostnadskrevende drift) om støtte til drift av utvalget samt etablering av film og scenariobank. Vi ble tildelt kr NBF har garantert for ytterligere kr, og det totale budsjettet er således på kr. Kapittel 2 Begrepsavklaring og ulike former for ferdighetstrening 2.1. Begrepsavklaring I denne rapporten bruker blir følgende definisjoner lagt til grunn: Simulering betyr å gjenskape noe som likner på virkeligheten med kunstige midler for å observere, beregne eller trene på virkelige fenomener eller hendelser. Medisinsk simulering innebærer å (gjen)skape pasientbehandling eller håndtering for å trene helsepersonell så realistisk som mulig uten å utsette pasienter eller helsepersonell for risiko. Pasienten eller andre aktører kan være en modell, dukke eller simulator. Medisinsk simulering kan tilrettelegges som individuell trening av ferdigheter (prosedyrer, teknikk eller teknisk utstyr) under veiledning, teamtrening hvor beslutningstakning, samhandling og/eller medisinsk-faglig behandling er fokus eller en kombinasjon av disse Simuleringsbasert trening etterfølges av en debriefing som ledes av en instruktør eller fasilitator. Utvalget har valgt å benytte begrepet instruktør i denne rapporten. I debriefingen gjennomgås hendelsesforløpet i simuleringsøvelsen på en måte som fremmer refleksjon og læring. Ut fra oppsatte læringsmål diskuteres hva som fungerte bra og hva som kunne vært gjort annerledes, samt hvordan læring fra simulering kan overføres til klinisk 7

8 hverdag. Treningen kan foregå i et simuleringssenter eller in situ ; det vil si for eksempel på den enkelte avdeling Ulike former for ferdighetstrening Ferdighetstrening i kompliserte prosedyrer I ferdighetstrening øves det på tekniske prosedyrer på egnede modeller. Dette kan være mekaniske modeller, virtuelle modeller eller anatomiske pasientmodeller. Treningen foregår under veiledning/instruksjon av en instruktør som har spesialopplæring på ferdighetstrening. Fordelen med denne treningen er at prosedyren kan repeteres frem til deltaker føler seg trygg på den. Eksempler: Bag - maskeventilering, intubasjon, hjertekompresjoner, innleggelse av intraossøs nål, navlekateter, venflon, defibrillering. 8

9 2.2.2 Beslutningstaking I denne treningsformen trenes det på å ta beslutninger. Det forutsetter at deltakerne kjenner til medisinske retningslinjer. Treningen går ut på å trene på å treffe beslutninger som er i tråd med lokale, nasjonale og internasjonale behandlingslinjer, men kan også omfatte trening på etiske problemstillinger hvor det ikke foreligger konsensus, som hvordan avslutte behandling. Andre eksempel på slik trening kan være avslutning av gjenopplivning av et barn, når skal intensivbehandling startes og avsluttes, håndtering av barnemishandling eller håndtering av komplekse kliniske tilfeller Samhandlingstrening I samhandlingstrening trenes helsepersonell på å samarbeide i pasientbehandling, for eksempel et tverrfaglig team som skal håndtere virkelige pasientsituasjoner sammen. Scenariene kan variere fra det enkle (lege og sykepleier på post) til det mest komplekse (barne- team i akuttmottak) og hovedfokus i denne treningsformen er teamsamarbeidet. Sentralt er CRM-prinsippene ( Crisis Resource Management ) overført fra luftfarten til medisinen av David Gaba på 1990-tallet. Disse prinsippene kalles nå ikke-medisinske ferdigheter og er som følger: 9

10 1. Gjør deg kjent med omgivelsene 2. Vær forberedt 3. Spør tidlig etter hjelp 4. Organiser teamet, hvem er lederen? 5. Fordel arbeidsoppgavene 6. Mobiliser alle tilgjengelige ressurser 7. Kommuniser effektivt 8. Bruk all tilgjengelig informasjon 9. Unngå eller ta hånd om fastlåste problemer 10. Dobbeltsjekk 11. Bruk kognitiv hjelp 12. Evaluer situasjonen gjentatte ganger 13. Tilstreb et godt teamarbeid 14. Fordel oppmerksomheten fornuftig 15. Prioriter fortløpende 10

11 2.2.4 Nettbasert læring Det finnes mange måter å utnytte nettet på innen læring. E-læring, diskusjonsgrupper, podcast, videokonferanse osv. Fordelen med nettbasert læring er at den gir mulighet til å få en enhetlig opplæring og samarbeid kan etableres uavhengig av geografiske avstander. E-læring er fleksibelt i den grad at man kan ta kurs når man har mulighet, evt. når man har et spesielt behov. Kurset kan også gjøres flere ganger. I Norge har Helse Sør-Øst og Helse Vest kommet lengst med arbeidet med nettbasert læring. De har "Læringsportaler" som kan ta i mot standardiserte E-læringskurs og det lages kurspakker både på individ- og gruppenivå. Ansatte i Helse Midt og Helse Nord kan også gjennomføre E-læring lokalt, men dette kan ikke logges. Helse Sør-Øst holder på å sluttføre arbeidet med å utarbeide E-læringskurs i HLR til barn. 11

12 Kapittel 3 Utvalgets bakgrunnsbeskrivelse 3.1. Innledning Norge har en barnebefolkning på vel 1 million ( per 1.jan 2010), svært desentralisert fødselsomsorg og 22 barneavdelinger (inkludert Spesialsykehuset for epilepsi). I tillegg har mange barneavdelinger det medisinsk faglige ansvaret ved en rekke fødestuer. Et lavt befolkningsgrunnlag, samt det faktum at medisinske fremskritt har ført til færre innleggelser av alvorlig syke barn nå enn tidligere, betyr at den enkelte lege (både over- og underordnet) får betydelig mindre volum, erfaring og regelmessighet i utføring av praktiske akuttmedisinske prosedyrer. Fagfeltet Pediatri krever at legen behersker et vidt spekter av praktiske akuttmedisinske ferdigheter. Faget spenner svært bredt fra mottak og intensiv behandling av ekstremt premature barn med fødselsvekt ned mot 400 gram og håndtering av andre kritisk syke nyfødte i den ene enden, til mottak av eldre kritisk syke barn med hjertestans av ukjent årsak, meningitt eller alvorlig brannskade i den andre. I tillegg kommer alle pasientene med mindre akutte sykdommer / tilstander der barnelegen trenger spesifikke ferdigheter i utredning og behandling som for eksempel spinalpunksjon, tilpasning av non-invasiv ventilasjonsstøtte, etablering av sentral og perifer invasiv tilgang etc. Ved mottak av de sykeste barna vil det i en rekke situasjoner ikke være medisinsk forsvarlig å la utrente hender utføre akutte prosedyrer som for eksempel akutt intubering og defibrillering. Pasientene er svært marginale og tilstanden krever at den legen som har mest erfaring og best kompetanse treffer beslutningene og utfører de umiddelbare medisinske tiltak. Sett fra utdanningsmessig ståsted fører dette til at opplæringen av yngre kolleger i disse svært viktige prosedyrene forringes fordi det er vanskelig å slippe til på de aller sykeste pasientene. På grunn av vaktordninger med to sjikt er det også en utfordring for overleger å få nok volum i praktiske prosedyre. Det er ofte svært tilfeldig hvor ofte man får de sykeste barna inn på sin vakt, og det kan gå år mellom hver gang overleger tar i mot et ekstremt prematurt barn (Fødselvekt < 1000 gram) eller et kritisk sykt eldre barn. Forholdene nevnt over underbygger påstanden om at det er et stort behov for praktisk prosedyretrening, i en kontrollert og 12

13 ustressende setting og med kvalifisert kyndig veiledning både for leger under spesialisering, samt allerede ferdigutdannede spesialister/ overleger som trenger å opprettholde kompetanse Aktuelle forskrifter Det er ingen forskrift som direkte hjemler krav til gjennomføring av ferdighetstrening. Helsetilsynet 5 mener at 4 i Helsepersonellover (HPL) om Krav til forsvarlig virksomhet (vedlegg 2) samt Forskrift om Intern Kvalitetskontroll (vedlegg 3) er et tilstrekkelig krav. Helsepersonelloven 4 første ledd har følgende ordlyd: Helsepersonell skal utføre sitt arbeid i samsvar med de krav til faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp som kan forventes ut fra helsepersonellets kvalifikasjoner, arbeidets karakter og situasjonen for øvrig. Forsvarlighetskravet stiller krav til at helsepersonell utøver sin virksomhet i samsvar med faglige normer og yrkesetiske regler, og innholdet vil endres seg over tid med endrede forventninger til faglig utvikling og endrede verdioppfatninger. Utviklingen i pediatri nevnt under avsnittet 1.1. er tilstrekkelig til at ferdighetstrening bør inngå som en regelmessig del av både spesialistutdanningen og de enkelte avdelingers daglige virksomhet. 3.3 Ferdighetstrening ved norske barneavdelinger Det foreligger ingen publiserte undersøkelser om ferdighetstrening ved Norske barneavdelinger. I en rundspørring til alle landets barneavdelinger i 2007 svarte 7 avdelingsoverleger. Alle avdelingene drev en eller annen form for trening 1-2 ganger i året. Mye tyder imidlertid på at treningsaktiviteten ved barneavdelingene har økt i løpet av den perioden utvalget har jobbet med rapporten. De vanligste prosedyrene som ble trent var: basal- og avansert hjerte lungeredning, basal- og avansert luftvei og defibrillering (kun 50 %). De fleste hadde avansert Lærdal baby (med intubasjonsmulighet samt intraossøs tilgang), og 3 av 7 avdelinger hadde SIM baby (nyutviklet meget avansert simuleringsbaby). Samtlige mente at alle legene ved avdelingen har et stort behov for ferdighetstrening regelmessig. De svarte også at utbyttet av eksisterende ferdighetstreningsbaserte kurs (se under) hadde vært 5 Personlig meddelelse til MN fra Assisterende helsedirektør Geir Sverre Braut 13

14 svært godt, og at det var et behov for, og en målsetning, at alle avdelings leger skulle delta på disse kursene Eksempler på hvordan enkelte avdelinger driver ferdighetstrening For å illustrere hvordan ferdighetstrening kan implementeres på den enkelte avdeling har vi valgt å presentere hvordan hhv to universitets og ett sentralsykehus trener. Oslo Universitetssykehus, Ullevål: Treningen foregår hovedsakelig på et simuleringssenter Treningen er forankret i toppledelsen Det er et mål at alle på Barneklinikken trener minimum en gang pr år Det trenes en hel dag med 2 leger og 6-8 sykepleiere/hjelpepleiere pr gang Treningen tilrettelegges den enkelte avdeling gjennom samarbeid med lege og fagutviklingssykepleier(e). En vanlig dag på sim : Introduksjon med kort gjennomgang av hva medisinsk simulering er, dagens læringsmål og deltakernes rolle, teori (eks HLR algoritmen, ferdighetstrening og fire scenarier). Har startet et samarbeid med Kvinneklinikken hvor det trenes jordmødre, gynekologer, nyfødtsykepleiere og barneleger i mottak av uventet alvorlig sykt nyfødt barn. Fokus er samhandling, tydelig ledelse og medisinsk behandling.har også startet et samarbeid med traumeteamet, som 1-2 ganger i måneden trener på teamtrening i akuttmottaket med levende markør. Varighet 1 time, fokus på samhandling og medisinsk behandling Som et ledd i en nyorganisering av Oslo Universitetssykehus har en begynt med trening av Oslo Universitetssykehus, Rikshospitalet etter samme mal. Sørlandet Sykehus Kristiansand Det trenes både internt i barneavdelingen og på tvers av avdelingen, i akuttmottak, på fødeavdelingen og operasjonsstue. Ferdighetstreningen er forankret i ledelsen og obligatorisk for alle. Teamtrening i akuttmottak. Teamkoordinator (sykepleier i egen stilling) er ansvarlig. Det trenes 2 team to ganger i året. En og en halv time med teori innledning. Scenarier på minutter og like lang debriefing. 14

15 Trening i avdelingen hver fredag i forbindelse med morgenmøtet, hvor månedens fredager deles slik: Nyfødt resuscitering som inkluderer anestesi, jordmødre, sykepleiere fra nyfødt og barnelege. Korte scenarier med algoritmefokus. 2 team i en halv time med samme scenarie x 2 (kl ) Legene trener på ulike ferdigheter og prosedyrer som intraossøs tilgang, navlekateter mv. Sykepleiere og barnelegene fra store barn posten trener scenarier Personalet i akuttmottaket trener HLR algoritmer med barnelegene. Haukeland Universitetssykehus: Det trenes på sengepostene og i mottak Settes inn i turnus ett år i forkant av treningen Sykepleiere på post: BHLR med sirkeltrening på tre avdelinger: Nyfødt, infeksjon og en medisinsk barnepost. Miniscenarier (eks. finner livløst barn i seng). Legene trener HLR, defibrillering og intubering. Obligatorisk: Teori, sirkeltrening på stasjoner og 2 og 2 leger i scenarier. Hver andre torsdag i mnd: Team fra nyfødt trener scenarier med fokus på prioriteringer. Sykepleiere fra posten bidrar i planleggingen. Stansteam trener hver annen fredag på hjertestans barn og voksen Pediatriske kurs som bruker ferdighetstrening som metode Advanced Pediatric Life Support (APLS) APLS har vært etablert i Norge siden 2002 og har til nå utdannet 32 sertifiserte instruktører og 400 kandidater har fullført kurset. Norsk Resuscitasjonsråd (NRR) er rettighetshaver for kurskonseptet i Norge. Kurset er utviklet av Advanced Life Support Group (ALSG) i Manchester, England og er rettet mot barneleger og anestesileger. Kurset vektlegger en systematisk undersøkelse og iverksetting av konkrete behandlingsprosedyrer for det akutt syke -og det akutt traumatiserte barnet den første timen etter mottak på sykehus. Kandidatene har en p Retest før kurset, test i basale ferdigheter, en kursprøve samt en scenarioprøve. 15

16 Instruktørene har frem til nå vært ubetalte. Kostnader pr kurs ca 7500 pr kandidat Nyfødt resusciterings kurs Nyfødt resusciteringskurset har vært etablert i Norge siden 2008 og er utgått fra det britiske kurset Neonatal Life Support (NLS). Instruktørene er APLS utdannet og har erfaring fra nyfødtmedisin. Kurset er lagt opp med en relativt kort teoretisk gjennomgang om asfyksi og resuscitering, deretter ferdighetstrening i små grupper. Det trenes på maske/bag ventilering, komprimering, navlevenekater innleggelse, thoraxdren og intubering. Deretter har man hatt korte scenarier der hver enkelt får prøve seg på algoritmen før man avslutter med et lengre mer real time scenario hvor det legges mest vekt på teamfunksjonen. Denne delen er utviklet i samarbeid med BEST for barn gruppen i Kristiansand.. Kurset har vært holdt som et rent legekurs og som et tverrfaglig kurs for barneleger, anestesileger, jordmødre, nyfødtsykepleiere og anestesisykepleiere Kurs i nyfødtmedisinske teknikker Kurset startet på Rikshospitalet i Kurset har ingen utenlandske modeller, men er et produkt av miljøet ved OUS. Instruktørene er leger ved OUS Rikshospitalet og Ullevål, samt 16

17 sykepleiere ved Simuleringssenteret, OUS Ullevål. Per mai 2010 har nærmere 200 leger gått gjennom kurset. Det tilbys to kurs hvert år, med plass til 16 deltagere på hvert kurs. Kurset tar for seg de vanligste teknikker og prosedyrer som brukes i nyfødtmedisinen (perifer venenål, perifer arterienål/-kran, inkludert etablering av trykkmåling, kapillær blodprøvetagning, innleggelse av navlevene- og navelarteriekateter m.fl). For hver teknikk/prosedyre gir en først en teoretisk introduksjon. Deretter blir teknikken demonstrert av kurslederne. Demonstrasjonen blir fulgt opp med øving på modell. For de fleste teknikkene brukes anesteserte dyr (rotte og spedgris) som modeller. Det er lagt opp til at deltakerne skal få flere muligheter til å repetere ferdighetene. Kurset omfatter også en dag i simuleringslaboratorium for trening i teamarbeid. Kurset er rettet mot utdanningskandidater i pediatri, men er også åpent for anestesileger. Kurset koster ca kroner pr deltager, deltageravgiften dekker ca.60% av kostnadene ved å arrangere kurset Bedre & systematiske team (BEST) for barn Målsetningen med barne-best er å trene på ledelse, kommunikasjon og samarbeid rundt kritisk syke barn gjennom tverrfaglig opplæring av team lokalt på sykehusene. Det settes sammen faste team ved mottak og følger prinsippene som er etablert ved de fleste av landets sykehus når det gjelder mottak av traumer. Det er først en teoretisk gjennomgang ved de viktigste momentene for å opprettholde vitale funksjoner (ABCDE), deretter trener man scenarier der man så langt som mulig prøver å gjøre ting i real time. Man bruker de lokaler og det utstyr man vanligvis bruker til mottak av de kritisk syke barna og hver deltager teamet er i sin vanlige rolle. Etter treningen er det gjennomgang med teamet (debriefing). Ideelt sett skal vært team trene på det samme scenario to ganger. Kostnad for en dags kurs er reise og evt opphold for 2-3 instruktører Kuvøsetransportkurs Luftambulansetjenesten OUS arrangerer årlig et 2-dagers kurs i kuvøsetransport for anestesileger, barneleger, flysykepleiere, neonatalsykepleiere og redningsmenn. Kurset er en kombinasjon av teori og praktisk trening med fokus på resuscitering, stabilisering, utstyr og spesielle forhold rundt transport av syke nyfødte. 17

18 Andre kurs Enkelte utdanningskurs (Akutt pediatri, Neonatalogi, Praktisk pediatri) har dager med ferdighetstrening integrert i kurset Instruktørutdanning Stiftelsen Best arrangerer instruktørkurs en til to ganger i året. Kurset går over to dager og tar for seg alle faser av teamtrening med simulering fra planlegging til debriefing. Så langt har disse vært holdt ved Haukeland sykehus. Innenfor ALSG gruppen er det utviklet et eget instruktørkurs. Dette kurset er forbeholdt de kandidatene som har utmerket seg som potensielle instruktører på APLS kurset og gjennomføres i England. rain the Trainer (TtT) kurset tilbys ved SAFER og Simuleringssenteret, OUS Ullevål. Dette er et kurskonsept utviklet av en gruppe sim sentr i Europa (EuSIM Group og er to og en halv dags grunnkurs for de som skal fungere som instruktører i simuleringsbasert trening (kalt facilitator). Kurset gir en innføring i teori om erfaringsbasert læring (av noen feilaktig referert til som voksen læring), rollen som instruktør og fokuserer på praktisk trening i denne rollen. Kurset er det nærmeste man kommer en standard for slik instruktør utdanning i Europa og utvikles stadig i samarbeide med EuSIM gruppen Norske simuleringsentere Oslo Universitetssykehus Ullevål Simuleringssenteret på OUS, avd. Ullevål ble etablert i 2005 og består av fire simuleringslaber og ett ferdighetstreningsrom. Senteret har 10 sertifiserte instruktører; 8 spesialsykepleiere og tre overleger med det overordnede ansvaret for det medisinske. I tillegg er en koordinator og en teknisk ansvarlig ansatt i senteret. Sykehusets akuttavdelinger trener jevnlig. Traumeteamet trener i akuttmottaket 1-2 ganger i måneden. Anestesiavdelingen og Barneklinikken trener fast ved senteret en dag i uken. Det er et mål at alle ansatte ved disse klinikkene trener minimum en gang pr år. Treningen tilrettelegges for den enkelte avdeling gjennom samarbeid med lege og fagutviklingssykepleier. Den er tverrfaglig, det trenes hele dager og kapasiteten er 2 leger og 8-10 sykepleiere/hjelpepleiere pr gang. Teori, to e-læringsprogrammer, ferdighetstrening og fullskalasimulering inngår som elementer i hver trening. 18

19 Det er også etablert et konsept CEPS rettet mot Kvinneklinikken og Barneklinikkens ansatte i hele OUS hvor trening på mottak av uventet alvorlig sykt nyfødt barn er fokus In situ trening er i ferd med å etableres for de avdelingene som ønsker det. Senteret utdanner også sine egne instruktører i form av TtT kurs. Senteret har også samarbeid med Stiftelsen Norsk Luftambulanse, arrangerer kurs som ATLS, APLS og siste dag av nyfødtteknikk kurset i regi av Den Norske Legeforening SAFER Stavanger Acute medicine Foundation for Education and Research (www.safer.net). Et læringssenter som er opprettet i 2006 som et samarbeid mellom Stavanger Universitetsykehus, Universitetet i Stavanger og Laerdal Medical AS. Senteret utdanner facitilatorer (TtT kurs, se punkt 2.3.6) og operatører primært for eget behov (sykehuset og universitetet), men tilbyr også eksterne opplæring. Operatørkurset er et ett dags kurs som gir opplæring i bruk av det tekniske utstyret (simulator og AV utstyr). Barneavdelingen og nyfødtavdelingen har en fagdag på senteret pr år hver, men det trenes også internt på avdelingen utenom senteret. Det trenes også på tvers av avdelingene på senteret. Senteret har 10 simuleringsrom/områder hvor 7 er multifunksjonelle, to er låst til funksjon (ambulanse og leilighet) og ett er et større område. Informasjon finnes på eller kan skaffes via Gjøvik Simuleringssenteret i Gjøvik er tilknyttet Høgskolen. Senteret består av en klinikk lab med 24 senger med de fasiliteter som det normalt er i en sykehusavdeling. I tilknytning til sengeavdelingen er det en ferdighetslab og en simuleringslab som kan utstyres blant annet som en fullverdig operasjonsstue. Senteret har en egen prehospital avdeling med ambulansesimulator samt en røntgen lab. Det arrangeres mange eksterne kurs for ulike divisjoner ved Sykehuset Innlandet. Simuleringssenteret har i samarbeid med Sykehuset Innlandet, divisjon Lillehammer og divisjon Gjøvik, gjennomført et kurs for anestesileger og barneleger i ferdighets - og simuleringstrening rettet mot barn. Senteret ønsker å fokusere mer på aktivitet rettet mot barn fremover. 19

20 Trondheim Medisinsk Simulator Senter (MSS) er organisert som egen avdeling i Klinikk for Anestesi og Akuttmedisin ved St.Olavs hospital. Instruktørene er leger og spesialsykepleiere med lang erfaring fra akuttmedisinsk behandling av barn og voksne. MSS har gjennomført teamtrening for ansatte ved Barneklinikken ved St. Olavs Hospital i noen år. Både ved Nyfødt intensiv, Barn intensiv og Barn mottak har pediatere, anestesiologer og sykepleiere trent på å håndtere vanskelige situasjoner sammen. Totalt deltok 43 pediatere, 75 sykepleiere og 19 anestesileger i Det er gjennomført lignende trening for barneavdelingen i Levanger Akershus Universitetssykehus (AHUS) I 2007/2008 startet prosessen med å etablere et senter. I 2009 ble det arrangert en rekke piloter knyttet til (A)HLR, ferdighets-/prosedyretrening og simuleringer for å vise mulighetene og gjøre erfaringer. Planen var å levere en innstilling til Ledergruppevedtak om senterets videre drift og organisering tidlig i Det er gitt aksept for at det skal jobbes videre med utviklingen av et simuleringssenter. Barne- og ungdomsklinikken (BUK) har vært en av de større satsningene. Treningen der inkluderer alle ansatte, men første prioritet har vært syke/hjelpepleiere, fysioterapeuter, psykologer og leger med pasientkontakt. Fra høsten inviteres også merkantilt personell. Treningene er i hovedsak hver torsdag fra kl med 2 leger og 2 hjelpe/sykepleiere pr gang. Enkelte dager gjennomføres 3 treninger pr dag, dvs 3 grupper på ca 1,5 time pr trening. Treningen er trinnvis inndelt fra 0 3 med hjerte- lungeredning som fokus. Det er planlagt et trinn 4 fra høsten 2010 som blir et samarbeid mellom BUK og anestesi med pediatrisk teamtrening. Treningen gjennomføres under ledelse av to leger og to nyfødtsykepleiere. 20

Status for BARNE BEST rundt om i landet. Nettverksmøte BEST 2014 Renate Giæver Barne BEST koordinator, Hammerfest sykehus

Status for BARNE BEST rundt om i landet. Nettverksmøte BEST 2014 Renate Giæver Barne BEST koordinator, Hammerfest sykehus Status for BARNE BEST rundt om i landet Nettverksmøte BEST 2014 Renate Giæver Barne BEST koordinator, Hammerfest sykehus NASJONALT Nytt utkast til Nasjonale faglige retningslinjer (Helsedirektoratet) (

Detaljer

Hvordan få tid til å trene i en travel hverdag. Ole Bjørn Kittang Overlege / Stedlig leder Barneavd SSK

Hvordan få tid til å trene i en travel hverdag. Ole Bjørn Kittang Overlege / Stedlig leder Barneavd SSK Hvordan få tid til å trene i en travel hverdag Ole Bjørn Kittang Overlege / Stedlig leder Barneavd SSK Lovverk Helsepersonell loven kap 2, 4 forsvarlighet. Forskrift om internkontroll i helse og sosialtjenesten:

Detaljer

Trening på nyfødtresuscitering ved Hammerfest sykehus.

Trening på nyfødtresuscitering ved Hammerfest sykehus. Trening på nyfødtresuscitering ved Hammerfest sykehus. Seleksjonskriterier 2012 ble fødeavdelingen pålagt nye seleksjonskriterier for fødselsomsorgen ut fra innskjerpede krav til fødeinstitusjoner i Norge.

Detaljer

Martin Hauge Ole Bjørn Kittang Olav Søvik Marte Ween-Velken Nils-Christian Ween-Velken. Kristiansand, 2012

Martin Hauge Ole Bjørn Kittang Olav Søvik Marte Ween-Velken Nils-Christian Ween-Velken. Kristiansand, 2012 Martin Hauge Ole Bjørn Kittang Olav Søvik Marte Ween-Velken Nils-Christian Ween-Velken Kristiansand, 2012 Bakgrunn Systematisk simulatortrening på ulike felt: Traume Hjertestans Akutt pediatri m.m. Hva

Detaljer

Simulering - en arena for samarbeid mellom skole og praksis Høgskolen i Hedmark. v/anders Liberg og Anna Brynja Smaradottir

Simulering - en arena for samarbeid mellom skole og praksis Høgskolen i Hedmark. v/anders Liberg og Anna Brynja Smaradottir Simulering - en arena for samarbeid mellom skole og praksis Høgskolen i Hedmark v/anders Liberg og Anna Brynja Smaradottir Noen enkle begrepsavklaringer Ferdighetstrening Trening på konkrete ferdigheter.

Detaljer

Simulering i psykisk helsevern og TSB SIMInnlandet

Simulering i psykisk helsevern og TSB SIMInnlandet SIMInnlandet - divisjon Psykisk helsevern Simulering i psykisk helsevern og TSB SIMInnlandet NFRAM Trondheim 26.oktober 2017 Johnny Sandaker, rådgiver johnny.sandaker@sykehuset-innlandet.no Cathrine Wilhelmsen

Detaljer

Akutte medisinske og kirurgiske tjenester i Nord-Trøndelag. Anne Fresvig Overlege anestesi Seksjonsoverlege Akuttmottaket SL Torsdag 12.

Akutte medisinske og kirurgiske tjenester i Nord-Trøndelag. Anne Fresvig Overlege anestesi Seksjonsoverlege Akuttmottaket SL Torsdag 12. Akutte medisinske og kirurgiske tjenester i Nord-Trøndelag Anne Fresvig Overlege anestesi Seksjonsoverlege Akuttmottaket SL Torsdag 12. juni 2014 Akuttsykehusene med traumefunksjon må ha: Fast definert

Detaljer

Simulering som læringsmetode for helsepersonell- Nye muligheter for fag- og kompetanseutvikling!

Simulering som læringsmetode for helsepersonell- Nye muligheter for fag- og kompetanseutvikling! Simulering som læringsmetode for helsepersonell- Nye muligheter for fag- og kompetanseutvikling! 1 2 4500 dødsfall per år ved norske sykehus? 3 20.Sept 2004 11.Oktober 2004 Et samarbeid mellom Felles mål:

Detaljer

Rapport fra BEST traumesimulering SUS høsten 2012

Rapport fra BEST traumesimulering SUS høsten 2012 Rapport fra BEST traumesimulering SUS høsten 2012 Hvorfor simulerer vi ved SUS: SUS mottar mange traumepasienter hvert år. Det har vært en økning hvert eneste år. I inneværende år ser det ut som om vi

Detaljer

BARNE-BEST VED HAMMERFEST SYKEHUS

BARNE-BEST VED HAMMERFEST SYKEHUS BARNE-BEST VED HAMMERFEST SYKEHUS ÅRSMELDING 2009 ÅRSMELDING 2009 Barne-BEST utvalget ved Hammerfest sykehus gir med dette en beskrivelse av året 2009 til oppdragsgivere, kollegaer og interesserte. BAKGRUNN

Detaljer

Medisinsk simulering i Psykisk helsevern

Medisinsk simulering i Psykisk helsevern Medisinsk simulering i Psykisk helsevern Erfaringer fra SIMInnlandet Sanderud Sykehuset Innlandet Johnny Sandaker rådgiver / psyk.spl Pedagogisk metode for å trene på klinikknære situasjoner på en måte

Detaljer

æsculap Kan en medisinstudent redde et liv?

æsculap Kan en medisinstudent redde et liv? æsculap Hospitering på bygda i Sør-Etiopia Life down under Æsculap & medisinstudiet gjennom tidene Helse i et okkupert land Mitt innbilte møte med dengue Spesialisten: Ortoped Mens vi venter på turnus

Detaljer

Møtesaksnummer 43/09. Saksnummer 09/41. Dato 25. august Kontaktperson Ånen Ringard. Sak Oppfølging av tidligere saker og vedtak i Nasjonalt råd

Møtesaksnummer 43/09. Saksnummer 09/41. Dato 25. august Kontaktperson Ånen Ringard. Sak Oppfølging av tidligere saker og vedtak i Nasjonalt råd Møtesaksnummer 43/09 Saksnummer 09/41 Dato 25. august 2009 Kontaktperson Ånen Ringard Sak Oppfølging av tidligere saker og vedtak i Nasjonalt råd Bakgrunn Dette notatet gir en oppdatering og status for

Detaljer

Et samarbeid mellom. Mål:

Et samarbeid mellom. Mål: Et samarbeid mellom Mål: Styrke akuttmedisin og pasientsikkerhet som felles satsningsområder for Universitetet i Stavanger, Stavanger Universitetssykehus og Laerdal Medical. Bidra til bedret treningen

Detaljer

KLINISK ETIKK-KOMITÉ. BÆRUM Sykehus

KLINISK ETIKK-KOMITÉ. BÆRUM Sykehus KLINISK ETIKK-KOMITÉ BÆRUM Sykehus ÅRSMELDING 2013 2 INNHOLDSFORTEGNELSE: 1. Oppnevning av KEK og komiteens medlemmer. side 3 2. Mandat... side 3 3. Organisering side 3 4. Arbeidsform. side 4 5. Aktiviteter

Detaljer

KLINISK ETIKK-KOMITÉ. BÆRUM Sykehus

KLINISK ETIKK-KOMITÉ. BÆRUM Sykehus KLINISK ETIKK-KOMITÉ BÆRUM Sykehus ÅRSMELDING 2014 2 INNHOLDSFORTEGNELSE: 1. Oppnevning av KEK og komiteens medlemmer. side 3 2. Mandat... side 3 3. Organisering side 3 4. Arbeidsform. side 4 5. Aktiviteter

Detaljer

KLINISK ETIKK-KOMITÉ. BÆRUM Sykehus

KLINISK ETIKK-KOMITÉ. BÆRUM Sykehus KLINISK ETIKK-KOMITÉ BÆRUM Sykehus ÅRSMELDING 2015 2 INNHOLDSFORTEGNELSE: 1. Oppnevning av KEK og komiteens medlemmer. side 3 2. Mandat... side 3 3. Organisering side 3 4. Arbeidsform. side 4 5. Aktiviteter

Detaljer

Bør sykehus ha observasjonsposter? Hans Ole Siljehaug Klinikksjef klinikk for anestesi og akuttmedisin St. Olavs Hospital

Bør sykehus ha observasjonsposter? Hans Ole Siljehaug Klinikksjef klinikk for anestesi og akuttmedisin St. Olavs Hospital Bør sykehus ha observasjonsposter? 130907 Hans Ole Siljehaug Klinikksjef klinikk for anestesi og akuttmedisin St. Olavs Hospital 1 Bør sykehus ha observasjonsposter? Skal vi få ned liggetiden og antall

Detaljer

Medisinsk biokjemi noe for deg? Norsk forening for medisinsk biokjemi DEN NORSKE LEGEFORENING

Medisinsk biokjemi noe for deg? Norsk forening for medisinsk biokjemi DEN NORSKE LEGEFORENING Medisinsk biokjemi noe for deg? Norsk forening for medisinsk biokjemi DEN NORSKE LEGEFORENING Norsk forening for medisinsk biokjemi DEN NORSKE LEGEFORENING Ønsker du en spesialitet der du har stor innflytelse

Detaljer

Veiledere - Retningslinjer - Prosedyrer Friends or Foes?

Veiledere - Retningslinjer - Prosedyrer Friends or Foes? Veiledere - Retningslinjer - Prosedyrer Friends or Foes? Begrepsavklaringer og to eksempler fra klinisk praksis Kristian Lexow, overlege Anestesiavdelingen Stavanger universitetssjukehus Norsk Resuscitasjonsråd

Detaljer

KLINISK ETIKK-KOMITÉ. BÆRUM Sykehus

KLINISK ETIKK-KOMITÉ. BÆRUM Sykehus KLINISK ETIKK-KOMITÉ BÆRUM Sykehus ÅRSMELDING 2012 2 INNHOLDSFORTEGNELSE: 1. Oppnevning av KEK og komiteens medlemmer. side 3 2. Mandat... side 3 3. Organisering side 3 4. Arbeidsform. side 4 5. Aktiviteter

Detaljer

NIVÅBESKRIVELSER 1 til 7 (strukturert etter nivåer)

NIVÅBESKRIVELSER 1 til 7 (strukturert etter nivåer) NIVÅBESKRIVELSER 1 til 7 (strukturert etter nivåer) 26.01.11 Nivå/Typisk utdanning Nivå 1: Grunnskolekompetanse KUNNSKAP Forståelse av teorier, fakta, prinsipper, prosedyrer innenfor fagområder og/eller

Detaljer

Du koga sånn ja,dar e forskjillige måda å koga på (Tønes) Variasjoner over faglig forsvarlighet på intensiv.

Du koga sånn ja,dar e forskjillige måda å koga på (Tønes) Variasjoner over faglig forsvarlighet på intensiv. Du koga sånn ja,dar e forskjillige måda å koga på (Tønes) Variasjoner over faglig forsvarlighet på intensiv. Vi beklager.. Faglig forsvarlighet Helsepersonell skal utføre sitt arbeid i samsvar med de krav

Detaljer

Kompetanseprogrammet I trygge hender ved akutt sykdom hos sårbare eldre i kommunehelsetjenesten

Kompetanseprogrammet I trygge hender ved akutt sykdom hos sårbare eldre i kommunehelsetjenesten Kompetanseprogrammet I trygge hender ved akutt sykdom hos sårbare eldre i kommunehelsetjenesten Av Line Hurup Thomsen, prosjektleder USHT Rogaland hentet fra USHT Aust Agder ved Anne Lyngroth Bakgrunn

Detaljer

Trening i samhandling i lokale akuttmedisinske team - hvorfor og hvordan

Trening i samhandling i lokale akuttmedisinske team - hvorfor og hvordan Trening i samhandling i lokale akuttmedisinske team - hvorfor og hvordan Helen Brandstorp PhD-student student, Nasjonalt senter for distriktsmedisin, Universitetet i Tromsø og turnusveileder, Fylkesmannen

Detaljer

Nr. Vår ref Dato I - 2/2013 13/1641 28.05.2013

Nr. Vår ref Dato I - 2/2013 13/1641 28.05.2013 Rundskriv Nr. Vår ref Dato I - 2/2013 13/1641 28.05.2013 LEDERANSVARET I SYKEHUS 1. INNLEDNING Sykehusets hovedoppgaver er å yte god pasientbehandling, utdanne helsepersonell, forskning og opplæring av

Detaljer

KLINISK ETIKK-KOMITÉ. BÆRUM Sykehus

KLINISK ETIKK-KOMITÉ. BÆRUM Sykehus KLINISK ETIKK-KOMITÉ BÆRUM Sykehus ÅRSMELDING 2016 2 INNHOLDSFORTEGNELSE: 1. Oppnevning av KEK og komiteens medlemmer. side 3 2. Mandat... side 4 3. Organisering side 4 4. Arbeidsform. side 4 5. Aktiviteter

Detaljer

NSH-konferanse 12.11.2004 Hvordan tilrettelegge for palliativ enhet i sykehus Presentasjon uten bilder, til publikasjon på internett

NSH-konferanse 12.11.2004 Hvordan tilrettelegge for palliativ enhet i sykehus Presentasjon uten bilder, til publikasjon på internett Palliativ enhet Sykehuset Telemark Liv til livet NSH-konferanse 12.11.2004 Hvordan tilrettelegge for palliativ enhet i sykehus Presentasjon uten bilder, til publikasjon på internett Ørnulf Paulsen, overlege,

Detaljer

Legevaktskonferansen 2008 Steinkjer. Presentasjon - innhold. Definisjon Traumepasienten

Legevaktskonferansen 2008 Steinkjer. Presentasjon - innhold. Definisjon Traumepasienten 1 Legevaktskonferansen 2008 Steinkjer 2 Presentasjon - innhold Traumehåndtering suksess faktorer Faglig trygghet gjennom systematisk kunnskap Generelt om TNCC prinsippene Hvordan fungere TNCC prinsippene

Detaljer

Intensivbehandling av barn i Norge. Torleiv Haugen Barneteamet Avd. for Anestesiologi Rikshospitalet OUS 2015

Intensivbehandling av barn i Norge. Torleiv Haugen Barneteamet Avd. for Anestesiologi Rikshospitalet OUS 2015 Intensivbehandling av barn i Norge Torleiv Haugen Barneteamet Avd. for Anestesiologi Rikshospitalet OUS 2015 Barneintensiv RH Akuttklinikken 6-(9) senger 54 sykepleierhjemler 2 overleger (9) 0-18 år CRRT,

Detaljer

Ny traumeorganisering i Norge Betydningen av trening. Olav Røise Ortopedisk senter Bevegelsesdivisjonen Ullevål universitetssykehus

Ny traumeorganisering i Norge Betydningen av trening. Olav Røise Ortopedisk senter Bevegelsesdivisjonen Ullevål universitetssykehus Ny traumeorganisering i Norge Betydningen av trening Olav Røise Ortopedisk senter Bevegelsesdivisjonen Ullevål universitetssykehus Disposisjon Hva er utfordringene for traumebehandlingen i Norge? Betydningen

Detaljer

Praktisk arbeid - hvordan arbeider vi med medisinsk simulering

Praktisk arbeid - hvordan arbeider vi med medisinsk simulering Praktisk arbeid - hvordan arbeider vi med medisinsk simulering - og om et implementeringsopplegg ved Sykehusene Sanderud og Reinsvoll Johnny Sandaker rådgiver / simkoordinator Dette skal handle om. Bakgrunn

Detaljer

Legeforeningens rolle i spesialistutdanningen av leger Det nasjonale dekanmøtet i medisin, Svalbard, 26. mai 2009

Legeforeningens rolle i spesialistutdanningen av leger Det nasjonale dekanmøtet i medisin, Svalbard, 26. mai 2009 Legeforeningens rolle i spesialistutdanningen av leger Det nasjonale dekanmøtet i medisin, Svalbard, 26. mai 2009 Torunn Janbu President Den norske legeforening Legeforeningens engasjement i utdanning

Detaljer

Norsk Nyfødtmedisinsk Kvalitetsregister Kvalitetsregister integrert i pasientbehandling

Norsk Nyfødtmedisinsk Kvalitetsregister Kvalitetsregister integrert i pasientbehandling Kvalitetsregister integrert i pasientbehandling April 2012 Perinatalmedisinsk nettverk????? Neonatalprogrammet Krise Stortinget Formål Strukturert, prospektiv innsamling av nasjonale data omkring nyfødte

Detaljer

Helhetlig gjennomgang av nasjonale og flerregionale behandlingstjenester i spesialisthelsetjenesten 2017

Helhetlig gjennomgang av nasjonale og flerregionale behandlingstjenester i spesialisthelsetjenesten 2017 Helhetlig gjennomgang av nasjonale og flerregionale behandlingstjenester i spesialisthelsetjenesten 2017 Spørsmål til lederen av behandlingstjenesten SETT MARKØREN I DET GRÅ FELTET FØR DU STARTER SKRIVINGEN.

Detaljer

Kravet til faglig forsvarlighet

Kravet til faglig forsvarlighet Kravet til faglig forsvarlighet Solveig Hodne Riska Universitetslektor i helserett Universitetet i Stavanger Kravet om faglig forsvarlighet Kravet om forsvarlighet er en rettslig standard Det betyr at:

Detaljer

Forsvarlighetskravet i helsepersonelloven. Turnuslegekurs 09.04.2014

Forsvarlighetskravet i helsepersonelloven. Turnuslegekurs 09.04.2014 Forsvarlighetskravet i helsepersonelloven Turnuslegekurs 09.04.2014 Helsepersonelloven - formål Bidra til sikkerhet for pasienter Bidra til kvalitet i helse- og omsorgstjenesten Danne grunnlaget for befolkningens

Detaljer

Kurslederopplæring for Kurs i mestring av depresjon

Kurslederopplæring for Kurs i mestring av depresjon Kommunal Kompetanse inviterer til Kurslederopplæring for Kurs i mestring av depresjon For hvem Bakgrunn for kurset Kursets mål Sykepleiere, ergoterapeuter, sosionomer, psykologer, leger, fysioterapeuter

Detaljer

Retningslinje 1. for. Ambulerende sykepleieteam. mellom. Akershus universitetssykehus HF. kommunene og bydelene i opptaksområdet

Retningslinje 1. for. Ambulerende sykepleieteam. mellom. Akershus universitetssykehus HF. kommunene og bydelene i opptaksområdet Retningslinje 1 for Ambulerende sykepleieteam mellom Akershus universitetssykehus HF og kommunene og bydelene i opptaksområdet Godkjent av Dato Merknad Somatikkforum Ahus og bydeler 28.8.2014 SU Ahus og

Detaljer

Kva ventar tilsynet seg av akuttmedisinen? (Kva er det vi ser ved tilsyn?)

Kva ventar tilsynet seg av akuttmedisinen? (Kva er det vi ser ved tilsyn?) Kva ventar tilsynet seg av akuttmedisinen? (Kva er det vi ser ved tilsyn?) Geir Sverre Braut assisterande direktør Statens helsetilsyn Skandinavisk akuttmedisin 2012 Gardermoen, 20. mars 2012 1 Kva er

Detaljer

Casestudie. In situ-simulering i pediatriske avdelinger. London, Storbritannia. Imperial College Healthcare. www.laerdal.com

Casestudie. In situ-simulering i pediatriske avdelinger. London, Storbritannia. Imperial College Healthcare. www.laerdal.com Casestudie In situ-simulering i pediatriske avdelinger Imperial College Healthcare London, Storbritannia Ellen Thomseth a, Claudine De Munter b a Laerdal Medical AS, Tanke Svilandsgate 30, N-4007 Stavanger,

Detaljer

Nytte og glede følges ikke alltid ad

Nytte og glede følges ikke alltid ad Nytte og glede følges ikke alltid ad Bjørg Ladehaug Førde sentralsjukehus, Det medisinske fakultet Hvert kull med studenter ved Medisinsk Fakultet i Bergen er nå på 10 studenter. Universitetsklinikken

Detaljer

Anestesisykepleie - videreutdanning

Anestesisykepleie - videreutdanning Anestesisykepleie - videreutdanning Vekting: 90 studiepoeng Studienivå: Videreutdanning lavere grad Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for helsefag Heltid/deltid: Heltid Introduksjon

Detaljer

Styresak. Studier viser også at samlet forekomst av død, reinfarkt og slag i akuttfasen blir halvert ved primær PCI.

Styresak. Studier viser også at samlet forekomst av død, reinfarkt og slag i akuttfasen blir halvert ved primær PCI. Styresak Går til: Styremedlemmer Selskap: Helse Vest RHF Styremøte: 5. november 2003 Styresak nr: 102/03 B Dato skrevet: 29.10.2003 Saksbehandler: Gjertrud Jacobsen Vedrørende: PCI-behandling i Helse Vest

Detaljer

Spørreundersøkelse om pasientsikkerhet i prehospitale tjenester

Spørreundersøkelse om pasientsikkerhet i prehospitale tjenester Veiledning UNIVERSITETET I BERGEN Spørreundersøkelse om pasientsikkerhet i prehospitale tjenester Undersøkelsen kartlegger ditt syn på pasientsikkerhet, uønskede hendelser og hendelsesrapportering i den

Detaljer

Masterprogram i sykepleievitenskap og Avansert geriatrisk sykepleie

Masterprogram i sykepleievitenskap og Avansert geriatrisk sykepleie Masterprogram i sykepleievitenskap og Avansert geriatrisk sykepleie Marit Kirkevold, Professor, Avdeling for sykepleievitenskap marit.kirkevold@medisin.uio.no Master i sykepleievitenskap Bakgrunn for studiet

Detaljer

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET Sak 92/08 Sluttrapport, eierstrategi 2010, syke barn Saken behandles i: Møtedato Møtesaksnummer Styret i Helse Midt-Norge RHF 25.09.2008 92/08 Saksbeh: Svanhild Jenssen Arkivkode:

Detaljer

Helse- og omsorgsdepartementet. Trygge sykehus og bedre helsetjenester, uansett hvor du bor

Helse- og omsorgsdepartementet. Trygge sykehus og bedre helsetjenester, uansett hvor du bor Helgelandssykehuset 2025 med et skråblikk på Nasjonal Helse og Sykehusplan Per Martin Knutsen Administrerende direktør Helse- og omsorgsdepartementet Nasjonal helse- og sykehusplan Trygge sykehus og bedre

Detaljer

Elektroniske læringsressurser som supplerende metode i akuttmedisinkurs tilpasset allmennleger og turnusleger et pilotprosjekt

Elektroniske læringsressurser som supplerende metode i akuttmedisinkurs tilpasset allmennleger og turnusleger et pilotprosjekt Elektroniske læringsressurser som supplerende metode i akuttmedisinkurs tilpasset allmennleger og turnusleger et pilotprosjekt Prosjektrapport Et samarbeidsprosjekt mellom: Nasjonalt kompetansesenter for

Detaljer

Introduksjonskurs i samfunnsmedisin. Spesialitetskomiteen i samfunnsmedisin Primærmedisinsk uke 22.10.2014

Introduksjonskurs i samfunnsmedisin. Spesialitetskomiteen i samfunnsmedisin Primærmedisinsk uke 22.10.2014 Introduksjonskurs i samfunnsmedisin Spesialitetskomiteen i samfunnsmedisin Primærmedisinsk uke 22.10.2014 Definisjon samfunnsmedisin Samfunnsmedisin er grupperettet legearbeid Status for spesialiteten,

Detaljer

Sak 21 - Forslag om supplering av alle hovedspesialiteters regelverk ledererfaring og/eller lederutdanning tellende som del av spesialistutdanningen

Sak 21 - Forslag om supplering av alle hovedspesialiteters regelverk ledererfaring og/eller lederutdanning tellende som del av spesialistutdanningen Landsstyret Deres ref.: Vår ref.: 11/291 Dato: 15.04.2011 Sak 21 - Forslag om supplering av alle hovedspesialiteters regelverk ledererfaring og/eller lederutdanning tellende som del av spesialistutdanningen

Detaljer

Presentasjon arbeidsgruppe pediatri. Vebjørn Vik, HTV-DNLF/Of Ålesund Marianne Nordhov, leder av arbeidsgruppa

Presentasjon arbeidsgruppe pediatri. Vebjørn Vik, HTV-DNLF/Of Ålesund Marianne Nordhov, leder av arbeidsgruppa Presentasjon arbeidsgruppe pediatri Vebjørn Vik, HTV-DNLF/Of Ålesund Marianne Nordhov, leder av arbeidsgruppa Arbeidsgruppe Marianne Nordhov, OUS / UNN Pål Christensen, SH Innlandet Kari Risnes, St Olav

Detaljer

Barn med dysmeli, hvilke rutiner har fødeavdelingene i Norge? en spørreundersøkelse

Barn med dysmeli, hvilke rutiner har fødeavdelingene i Norge? en spørreundersøkelse Barn med dysmeli, hvilke rutiner har fødeavdelingene i Norge? en spørreundersøkelse Anne-Karin Vik, Oslo universitetssykehus Trine Bathen, TRS kompetansesenter for sjeldne diagnoser Nordisk seminar: Et

Detaljer

Endringsoppgave: Implementering av ny behandling i ambulanseavdelingen Bruk av ketalar som smertelindrende medikament.

Endringsoppgave: Implementering av ny behandling i ambulanseavdelingen Bruk av ketalar som smertelindrende medikament. Endringsoppgave: Implementering av ny behandling i ambulanseavdelingen Bruk av ketalar som smertelindrende medikament. Nasjonalt topplederprogram Lars-Jøran Andersson Tromsø, høsten 2015 Innføring av ketalar

Detaljer

Helse og omsorgstjenesteloven 3-5. Kommunens ansvar for øyeblikkelig hjelp

Helse og omsorgstjenesteloven 3-5. Kommunens ansvar for øyeblikkelig hjelp Helse og omsorgstjenesteloven 3-5. Kommunens ansvar for øyeblikkelig hjelp Kommunen skal straks tilby eller yte helse- og omsorgstjenester til den enkelte når det må antas at den hjelp kommunen kan gi

Detaljer

Risten Utsi & Torben Wisborg. www.bestnet.no

Risten Utsi & Torben Wisborg. www.bestnet.no Kommune-BEST: Bedre & systematisk teamtrening Lokale akuttmedisinske team hvordan lykkes? Risten Utsi & Torben Wisborg Stiftelsen BEST Stiftelsen BEST www.bestnet.no Risten Utsi Appr. 1.6% of the Norwegian

Detaljer

Studieplan. Studieår Våren Videreutdanning. Kunnskapsbasert praksis. 15 studiepoeng

Studieplan. Studieår Våren Videreutdanning. Kunnskapsbasert praksis. 15 studiepoeng Studieplan Studieår 2014-2015 Våren 2015 Videreutdanning 15 studiepoeng HBV Fakultet for helsevitenskap Høgskolen i Buskerud og Vestfold, Campus Drammen Postboks 7053, 3007 Drammen tlf. 31 00 80 60 Studieprogrammets

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Integrert forsknings- og klinisk-utdannelse i thorax- og kar-kirurgi

Utviklingsprosjekt: Integrert forsknings- og klinisk-utdannelse i thorax- og kar-kirurgi Utviklingsprosjekt: Integrert forsknings- og klinisk-utdannelse i thorax- og kar-kirurgi Nasjonalt topplederprogram Theis Tønnessen Oslo 01/11-12 1 Bakgrunn: Både i Norge og ved universitetsklinikker i

Detaljer

Dekanmøtet, Sola 3. juni 2013

Dekanmøtet, Sola 3. juni 2013 Dekanmøtet, Sola 3. juni 2013 Helsedirektoratets gjennomgang Prosjekt spesialitetsstruktur og innhold leger Roller og ansvar Hans Petter Aarseth Programdirektør Helsedirektoratet Bakgrunn og rammebetingelser

Detaljer

Fagdag i smertebehandling i barnepalliasjon tirsdag 7. juni. Sted: Nordre Aasen Bo og Habiliteringssenter Hans Nielsen Hauges gate 44B, 0481 Oslo

Fagdag i smertebehandling i barnepalliasjon tirsdag 7. juni. Sted: Nordre Aasen Bo og Habiliteringssenter Hans Nielsen Hauges gate 44B, 0481 Oslo Tid: 7.juni kl 09.00-16.00 Fagdag i smertebehandling i barnepalliasjon tirsdag 7. juni. Sted: Nordre Aasen Bo og Habiliteringssenter Hans Nielsen Hauges gate 44B, 0481 Oslo Pris: kr 800,- Påmelding: Nordre

Detaljer

Økt pasientsikkerhet ved bedre kvalitet på pasientoverlevering/-rapportering i akutt mottak, Stavanger Universitetssykehus? Elsa Søyland 17.10.

Økt pasientsikkerhet ved bedre kvalitet på pasientoverlevering/-rapportering i akutt mottak, Stavanger Universitetssykehus? Elsa Søyland 17.10. Økt pasientsikkerhet ved bedre kvalitet på pasientoverlevering/-rapportering i akutt mottak, Stavanger Universitetssykehus? Pasientoverlevering i akutt mottak Krysningspunktet mellom pre- og innhospital

Detaljer

Informasjon til pårørende på Hovedintensiv St. Olavs hospital

Informasjon til pårørende på Hovedintensiv St. Olavs hospital Informasjon til pårørende på Hovedintensiv St. Olavs hospital Innhold VELKOMMEN TIL HOVEDINTENSIV... 3 BESØK... 3 MOBILTELEFON... 3 HYGIENE... 4 AKTIVITETER OG HVILETID...4 LEGEVISITT... 4 PÅRØRENDE...

Detaljer

Evaluering av hospitering i SUS og kommunene, høsten 2008

Evaluering av hospitering i SUS og kommunene, høsten 2008 Evaluering av hospitering i SUS og kommunene, høsten 28 Hospiteringsordningen mellom SUS og samarbeidende kommuner I det følgende presenteres resultatene fra evalueringsskjemaene fra hospiteringen høsten

Detaljer

Nasjonal kompetansetjeneste for avansert laparoskopisk kirurgi

Nasjonal kompetansetjeneste for avansert laparoskopisk kirurgi Tilbakemelding fra referansegruppen som helhet Ta utgangspunkt i følgende punkter: 1. Bidra til at oppdatert informasjon til brukere i hele landet (enkeltpasienter, pårørende, pasientorganisasjoner, HF,

Detaljer

Bilag 1 KRAVSPESIFIKASJON

Bilag 1 KRAVSPESIFIKASJON Norsk pasientskadeerstatning Bilag 1 Kravspesifikasjon Side 1 av 5 Bilag 1 KRAVSPESIFIKASJON Kommunikasjonskurs for saksbehandlere Bilag 1 Kravspesifikasjon Side 2 av 5 1. INNLEDNING Kravspesifikasjonen

Detaljer

Prosjekt Sykehuspraksis Kompetanseoverføring fra sykehus til sykehjem. Gunhild Furuhaug Sykehjemsetaten, Kvalitet- og fagavdelingen 19.3.

Prosjekt Sykehuspraksis Kompetanseoverføring fra sykehus til sykehjem. Gunhild Furuhaug Sykehjemsetaten, Kvalitet- og fagavdelingen 19.3. Prosjekt Sykehuspraksis Kompetanseoverføring fra sykehus til sykehjem Gunhild Furuhaug Sykehjemsetaten, Kvalitet- og fagavdelingen 19.3.15 Sykehjemstilbudet i Oslo 48 sykehjem, 22 kommunale og 26 ikke-kommunale

Detaljer

Casestudie. In situ-simulering i intensivavdeling. Erlangen, Germany. Universitetssykehuset i Erlangen. www.laerdal.com

Casestudie. In situ-simulering i intensivavdeling. Erlangen, Germany. Universitetssykehuset i Erlangen. www.laerdal.com Casestudie In situ-simulering i intensivavdeling Universitetssykehuset i Erlangen Erlangen, Germany Ellen Thomsetha, Michael Schrothb, Hans-Georg Topf b a b Laerdal Medical AS, Tanke Svilandsgate 30, N-4007

Detaljer

Helhetlig kompetanseplan for psykososial beredskap i Gjøvikregionen. 01.03.2015

Helhetlig kompetanseplan for psykososial beredskap i Gjøvikregionen. 01.03.2015 Helhetlig kompetanseplan for psykososial beredskap i Gjøvikregionen. 01.03.2015 1 Innhold 1. Bakgrunn, målsetting...3 1.1 Bakgrunn.3 1.2 Målsetting....3 2. Forankring, ansvar.3 2.1 Forankring....3 2.2

Detaljer

Sak 13 Etterutdanning for leger med spesialistgodkjenning Rapport

Sak 13 Etterutdanning for leger med spesialistgodkjenning Rapport Til Landsstyret Deres ref.: Vår ref.: 14/5023 Dato: 08.04.2016 Sak 13 Etterutdanning for leger med spesialistgodkjenning Rapport Landsstyret vedtok i 2013 at Legeforeningen skulle arbeide for å styrke

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Reorganisering av ansvar og oppgavefordeling i akuttmottaket for å sikre god pasientbehandling

Utviklingsprosjekt: Reorganisering av ansvar og oppgavefordeling i akuttmottaket for å sikre god pasientbehandling Utviklingsprosjekt: Reorganisering av ansvar og oppgavefordeling i akuttmottaket for å sikre god pasientbehandling Nasjonalt topplederprogram Jan Berg Sykehuset Telemark HF Nov. 2012 Bakgrunn og organisatorisk

Detaljer

Kvalitet i medisinsk diagnostikk og koding. ARNE LAUDAL REFSUM Visepresident Legeforeningen

Kvalitet i medisinsk diagnostikk og koding. ARNE LAUDAL REFSUM Visepresident Legeforeningen Kvalitet i medisinsk diagnostikk og koding ARNE LAUDAL REFSUM Visepresident Legeforeningen Helsepersonell-loven 39. Plikt til å føre journal Den som yter helsehjelp, skal nedtegne eller registrere opplysninger

Detaljer

Vedlagt følger nasjonalt rammeverk for kvalifikasjoner for høyere utdanning.

Vedlagt følger nasjonalt rammeverk for kvalifikasjoner for høyere utdanning. DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT Adressater i hht. liste Deres ref Vår ref Dato 200805673-/KEB 20.03.2009 Fastsettelse av nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for høyere utdanning Vedlagt følger nasjonalt

Detaljer

Statusrapport TRUST. Tiltak for Regional Utvikling av SamhandlingsTjenester

Statusrapport TRUST. Tiltak for Regional Utvikling av SamhandlingsTjenester Statusrapport TRUST Tiltak for Regional Utvikling av SamhandlingsTjenester 1. juni 2011 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 INNHOLDSFORTEGNELSE... 1 2 INNLEDNING... 2 3 STATUS... 2 3.1 KOM-UT SENGENE... 2 3.2 FELLES

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 27. april 2017

Styret Helse Sør-Øst RHF 27. april 2017 Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 27. april 2017 SAK NR 047-2017 ORIENTERINGSSAK: SPESIALISTUTDANNINGEN FOR LEGER STATUS FOR INNFØRING AV NY MODELL I HELSE SØR-ØST Forslag

Detaljer

Hva jeg lærte på. 18 th Annual National Forum for Healthcare. Improvement, Orlando Ellen T Deilkås

Hva jeg lærte på. 18 th Annual National Forum for Healthcare. Improvement, Orlando Ellen T Deilkås Hva jeg lærte på 18 th Annual National Forum for Healthcare Improvement, Orlando Ellen T Deilkås 18 th Annual National Forum for Healthcare Improvement, Orlando Ca 5000 deltagere, hovedsakelig fra USA

Detaljer

Kropp og selvfølelse

Kropp og selvfølelse Universitetssykehuset Nord-Norge HF Psykiatrisk forsknings- og utviklingsavdeling Kropp og selvfølelse 3 semesters utdanningsprogram om SPISEFORSTYRRELSER Målgruppe: Kompetanseprogrammet er tverrfaglig

Detaljer

IS-5/2007. Krav til bruk av defibrillatorer (hjertestartere)

IS-5/2007. Krav til bruk av defibrillatorer (hjertestartere) IS-5/2007 Krav til bruk av defibrillatorer (hjertestartere) Heftets tittel: Krav til bruk av defibrillatorer (hjertestartere) Utgitt: 02/2008 Bestillingsnummer: Utgitt av: Kontakt: Postadresse: Besøksadresse:

Detaljer

Gjennomgang og oppsummering av helsesektorens innsats etter terrorangrepene 22. juli - anmodning om bistand til Helsedirektoratet

Gjennomgang og oppsummering av helsesektorens innsats etter terrorangrepene 22. juli - anmodning om bistand til Helsedirektoratet Helse Sør-Øst RHF Postboks 404 2303 HAMAR Deres ref.: Saksbehandler: VEN Vår ref.: 11/5628 Dato: 25.10.2011 Gjennomgang og oppsummering av helsesektorens innsats etter terrorangrepene 22. juli - anmodning

Detaljer

15.05.2014. Tverrfaglig møte i førstehjelp. Progresjon over 3 år i bachelorutdanning i sykepleie. Institutt for Helse- og Omsorgsfag Campus Hammerfest

15.05.2014. Tverrfaglig møte i førstehjelp. Progresjon over 3 år i bachelorutdanning i sykepleie. Institutt for Helse- og Omsorgsfag Campus Hammerfest Tverrfaglig møte i førstehjelp Progresjon over 3 år i bachelorutdanning i sykepleie Institutt for Helse- og Omsorgsfag Campus Hammerfest Universitetslektor Maud Barstad Kunnskaper og ferdigheter i førstehjelp

Detaljer

MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL 3 BHLR/ DHLR/ AHLR

MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL 3 BHLR/ DHLR/ AHLR MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL 3 BHLR/ DHLR/ AHLR Modul 3 Læremål Beskrive de viktigste årsakene til hjertestans Kunne starte og gjennomføre BHLR samt DHLR for sertifisert personell

Detaljer

Turnusrådet. Nasjonal evaluering av turnustjenesten for leger i sykehus 2007

Turnusrådet. Nasjonal evaluering av turnustjenesten for leger i sykehus 2007 Nasjonal evaluering av turnustjenesten for leger i sykehus 2007 Turnusrådet Legeforeningen har hittil gjennomført tre spørreskjemaundersøkelser blant alle turnuslegene som avsluttet tjenesten ved sykehus

Detaljer

Forsking og utviklingsarbeid i kommunane korleis bli reelle forskingskommunar ikkje berre objekt

Forsking og utviklingsarbeid i kommunane korleis bli reelle forskingskommunar ikkje berre objekt Forsking og utviklingsarbeid i kommunane korleis bli reelle forskingskommunar ikkje berre objekt Samhandlingskonferansen 2015 Førde, 8. april 2015 Geir Sverre Braut Forskingsavdelinga, Helse Stavanger,

Detaljer

Anestesisykepleie - videreutdanning

Anestesisykepleie - videreutdanning Anestesisykepleie - videreutdanning Vekting: 90 studiepoeng Studienivå: Videreutdanning lavere grad Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for helsefag Heltid/deltid: Heltid Varighet:

Detaljer

En informasjonsbrosjyre om anestesisykepleie

En informasjonsbrosjyre om anestesisykepleie ALLTID TILSTEDE... EDISON ALLTID TILSTEDE... Brosjyren er utarbeidet av: Høgskolelektor Randi Grønseth, Videreutdanningen i barnesykepleie, Høgskolen i Oslo Avdelingssykepleier Nina Bøhle Cheetham, Nyfødtintensiv,

Detaljer

Kompetansebygging og fagledelse, en stor utfordring

Kompetansebygging og fagledelse, en stor utfordring Enhetsleder Birgit Reisch, Øya helsehus Kompetansebygging og fagledelse, en stor utfordring Foto: Geir Hageskal ALENE ELLER FLERE SAMMEN? Hvordan er det å arbeide ved ei avdeling med mange sykepleiere

Detaljer

Faglig forsvarlighet; pasientsikkerhet og kvalitet

Faglig forsvarlighet; pasientsikkerhet og kvalitet Faglig forsvarlighet; pasientsikkerhet og kvalitet Kristin Bie Fagutviklingskonsulent (cand. San) Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester, Helse Fonna Hva er god kvalitet? Noe som virker og har

Detaljer

Tromso akuttmedisinske studentforening. BEST-nettverksmøte Bergen 10. nov 2015. Valdemar Vea Iversen Leder TAMS, med.stud UiT

Tromso akuttmedisinske studentforening. BEST-nettverksmøte Bergen 10. nov 2015. Valdemar Vea Iversen Leder TAMS, med.stud UiT TAMS Tromso akuttmedisinske studentforening BEST-nettverksmøte Bergen 10. nov 2015 Valdemar Vea Iversen Leder TAMS, med.stud UiT Disposisjon Ny organisering til det beste for studentene Instruktørutdannelse

Detaljer

Gunnar Kvassheim (V) [14:00:53]: Statsråd Sylvia Brustad [14:01:22]:

Gunnar Kvassheim (V) [14:00:53]: Statsråd Sylvia Brustad [14:01:22]: S p ø r s m å l 2 4 Gunnar Kvassheim (V) [14:00:53]: Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til helse- og omsorgsministeren: «Landslaget for Hjerte- og Lungesyke mener at respiratorbruken ved norske

Detaljer

Prosjektgruppemøter: 4 personer i prosjektgruppe x 4 møter a 2 timer = 32 timer x kr. 400,- kr ,-

Prosjektgruppemøter: 4 personer i prosjektgruppe x 4 møter a 2 timer = 32 timer x kr. 400,- kr ,- Sluttrapport til NRF angående prosjekt: Bevegelse i alle ledd Prosjektnummer 2009/3/0061 Virksomhetsområde: rehabilitering Søkerorganisasjon: Norsk Revmatikerforbund Sammendrag Bakgrunn for prosjektet

Detaljer

Adm.dir forslag til vedtak Styret i Sykehusapotekene i Midt-Norge HF anbefaler Helse Midt-Norge RHF å fatte følgende vedtak:

Adm.dir forslag til vedtak Styret i Sykehusapotekene i Midt-Norge HF anbefaler Helse Midt-Norge RHF å fatte følgende vedtak: Styrevedtak fra Sykehusapoteket Midt-Norge Sak 35/10 Strategi 2020 Adm.dir forslag til vedtak Styret i Sykehusapotekene i Midt-Norge HF anbefaler Helse Midt-Norge RHF å fatte følgende vedtak: 1. Helse

Detaljer

PatSim. Simulering som metode for. 1.amanuensis Arne Rettedal Høgskolen i Stavanger STAVANGER UNIVERSITY COLLEGE. Thursday, 16 Decem

PatSim. Simulering som metode for. 1.amanuensis Arne Rettedal Høgskolen i Stavanger STAVANGER UNIVERSITY COLLEGE. Thursday, 16 Decem Simulering som metode for læring, hvordan lage scenarier 1.amanuensis Arne Rettedal STAVANGER UNIVERSITY COLLEGE 1 Thursday, 16 Decem Ulike simulatortyper Treningsverktøy (på dataskjerm) Matematisk modellering

Detaljer

Sikre kirurgisk kompetanse frem mot 2030

Sikre kirurgisk kompetanse frem mot 2030 Sikre kirurgisk kompetanse frem mot 2030 Nasjonalt topplederprogram Ingeborg Bøe Engelsen Høst 2015 Bakgrunn og organisatorisk forankring for oppgaven Avdeling for generell gynekologi og avdeling for gynekologisk

Detaljer

Det du bør kunne om bekkenleddsmerter på en dag. Dagsseminar 28. januar 2016

Det du bør kunne om bekkenleddsmerter på en dag. Dagsseminar 28. januar 2016 Det du bør kunne om bekkenleddsmerter på en dag Dagsseminar 28. januar 2016 Ullevål sykehus Dette er dagen du trenger for å få kunnskapen du trenger om bekkenleddsmerter, så du kan hjelpe pasientene best

Detaljer

Hva styrer innholdet og omfanget av praksisstudiene i dag, og hvilket handlingsrom har vi til å foreslå endringer?

Hva styrer innholdet og omfanget av praksisstudiene i dag, og hvilket handlingsrom har vi til å foreslå endringer? Hva styrer innholdet og omfanget av praksisstudiene i dag, og hvilket handlingsrom har vi til å foreslå endringer? Om styringsmekanismer i både UH-sektor og tjenester. Oppstartskonferanse for arbeidsgrupper

Detaljer

Deres ref Vår ref Dato

Deres ref Vår ref Dato Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 13/4846-2.10.2015 Spørsmål om plikt til å bistå pasienter med administrering av legemidler som pasientene på egen hånd har finansiert 1. Innledning Det har i media vært

Detaljer

Triage i den akuttmedisinske kjede

Triage i den akuttmedisinske kjede Triage i den akuttmedisinske kjede 1 ERFARINGER FRA ET AKUTTMOTTAK OVERLEGE VIVVI BJØRNØ Tilbakeblikk hvorfor triage Sentral driver Helsetilsynets landsomfattende akuttmottakene 2007. kjede ikke lenger!?

Detaljer

Veileder for sakkyndig uttalelse i tilsynssaker til Statens helsetilsyn og Fylkesmannen

Veileder for sakkyndig uttalelse i tilsynssaker til Statens helsetilsyn og Fylkesmannen Internserien 6/2010 Utgitt av Statens helsetilsyn Veileder for sakkyndig uttalelse i tilsynssaker til Statens helsetilsyn og Fylkesmannen Målgruppe: Helsepersonell som påtar seg oppdrag som sakkyndig i

Detaljer

Nasjonal helse- og sykehusplan. Helse- og omsorgsdepartementet

Nasjonal helse- og sykehusplan. Helse- og omsorgsdepartementet Helse- og omsorgsdepartementet Nasjonal helse- og sykehusplan Trygge sykehus og bedre helsetjenester, uansett hvor du bor Alle skal få hjelp når de trenger det Alle skal få lik kvalitet, uansett hvor de

Detaljer

Spørsmål kan rettes til: Jørn Kristensen Tlf: 94 54 54 24 E- post: post@drangedalrodekors.no

Spørsmål kan rettes til: Jørn Kristensen Tlf: 94 54 54 24 E- post: post@drangedalrodekors.no Kursplan Oversikt over kursdatoer og emner. Med forbehold om endringer. 19.08 0.09 Grunnleggende førstehjelp Dette er Røde Kors Hjelpekorps (1 kveld) Grunnleggende førstehjelp (12 kvelder) 02.10 09.10

Detaljer

MIN4201 Fordypning i intenisivsykepleie, del

MIN4201 Fordypning i intenisivsykepleie, del MIN4201 Fordypning i intenisivsykepleie, del 3-2015-2016 Emnekode: MIN4201 Emnenavn: Fordypning i intenisivsykepleie, del 3 Faglig nivå: Master (syklus 2) Studiepoeng: 15 Varighet: Vår Språk: Norsk Forutsetter

Detaljer