FLYPSYKOLOGI. Grunnleggende flypsykologi
|
|
- Jacob Bakke
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 FLYPSYKOLOGI Grunnleggende flypsykologi 1
2 PERSEPSJON KAP 1 ERVERVELSE, TOLKNING, UTVELGELSE OG ORGANISERING AV SANSE INFORMASJON Innholdet Menneskets forutsetninger og begrensninger Kommunikasjon og kommunikasjonskanaler Hvordan vi kommuniserer Hva vi kommuniserer Hvordan vi oppfatter det som blir kommunisert CRM 2
3 PERSEPSJON - SANSEOPPFATNING Hvordan vi oppfatter verden Hva påvirker denne oppfatningen? Fem sanser Syn Hørsel Lukt Smak Berøring Styrke på stimuli Hjernen har en tendens til å favorisere hva vi forventer, ikke hva som egentlig skjer 3
4 PERSEPSJON - SANSEOPPFATNING Persepsjon Stimuli til meningsfull informasjon Selvtilfredshet Complacency Indre bilde av den ytre verden 4
5 KORTTIDSHUKOMMELSE Bevarer informasjon sekunder Gjentatt info overføres til langtidshukommelsen Begrenset kapasitet 5
6 LANGTIDSHUKOMMELSE Mening? Blir aldri glemt Arkivering Påvirkning av forventninger og ønsketenkning Avhør etter ulykker Ubevisst endring 6
7 FILTRERINGSMEKANISMER Metning (for mye info) Sile vekk uvesentlig informasjon (støy) Konsentrere oss om det viktige 7
8 FILTRERINGSMEKANISMER Mekanismer for filtrering: Sanseorganet sløves Vedvarende ensformig påvirkning Slutter å registrere Endring 8
9 FILTRERINGSMEKANISMER Hjernen tilvennes Sanseorganet sender Hjernen registrerer ikke Sanseorganet blokkeres Hjernen hindrer aktivt sanseorganet i å gi beskjed Gjør sanseorganet forbigående mindre følsomt 9
10 PERSEPSJON - SANSEOPPLEVELSER Subjektive Følelser inne i oss Individuelle Knyttet til ditt følelsesliv Omstendigheter Aktuell situasjon og sinnsstemning Tidligere erfaring, kunnskap, oppdragelse og tidligere påvirkning 10
11 IDENTIFISERINGSLETTHET Identifisering av objekt eller situasjon Persepsjonstid for et objekt: Oppfattelse Øyet til hjernen Vende øyet og fokusere Gjenkjenne og vurdere objektet Overføre beslutning til musklene 11
12 FELLESTREKK VED PERSEPSJON Individuell oppfattelse Fellestrekk Kommunikasjon og utveksling av erfaringer Lik oppbygning av sanseorganene Fungerer etter de samme prinsippene Persepsjon visse grunnleggende trekk Formkonstanser, Størrelseskonstanser og Fargekonstanser 12
13 RETNINGSBESTEMMELSE AV LYD Sammenlikner sanseinntrykk fra hvert av ørene Stereoeffekt 13
14 PERSEPSJON AV BEVEGELSE Sammenlikning Gjenstanden som beveger seg og omgivelsene Sammenlikningsgrunnlag / Referanse Tid Klokke Objektivt Opplevelse - Subjektivt 14
15 SAMARBEID MELLOM SANSENE Hvordan mat smaker Lukt Utseende Smakssansen Søtt Surt Salt Bittert Grunnsmakene vurderes sammen med ulike lukter 15
16 STERKT SOLLYS Refleksjon fra vann, snø og sand Eksponering over tid Reduserer øynenes følsomhet like lenge Evne til mørkeadapsjon 16
17 NATTESYN Mørkeadapsjon Staver og tapper Tappene Dagslys Staver Dunkel belysning Ca. 30 minutter Fargesynet reduseres 17
18 SANSEDEFEKTER Sammenlikningsgrunnlag Fargeblindhet Rød-Grønn Total fargeblindhet sort/hvitt og grånyanser Blindhet Døvhet 18
19 PERSONLIGHET OG MENNESKELIGE FAKTORER KAP 2 Personlighet forteller noe om våre: Evner Motiver Verdier Samspillet mellom bevisste og ubevisste prosesser Selvbilde avhengig av erfaring og miljø 19
20 PERSONLIGHET OG MENNESKELIGE FAKTORER Selvsikkerhet Utvikling fra barndom til voksen Egen oppfatning påvirkes gjennom hele livet Personlighet Relativt stabil gjennom livet 20
21 PERSONLIGHET OG MENNESKELIGE FAKTORER Mental kapasitet se fig. S. 24 og 25 Grunnpersonlighet Hendelser og andre mennesker Sanseinntrykk Personlighet og situasjon Fysiologiske behov 21
22 FØLELSER Oppstår som følge av Ytre påvirkning Fysiologiske behov Individuelle Fellestrekk Glede, sinne, frykt og sorg Smitte av sinnsstemning 22
23 FØLELSER Toneangivende leder CRM Grunnfølelser Utvikling av følelsesrepertoar Henger sammen med utviklingen av vår personlighet Gradering av følelser Vise følelser Spontan vs. Privat Vi er alle et resultat av omgivelser og kultur 23
24 FØLELSER Kroppsspråk Samme kultur stort sett felles kroppsspråk Like individuelt som talespråket Gir mye informasjon om personligheten Intense følelser over tid, Stress Kan påvirke opplevelsen av andre ting eller andre mennesker Kroppslige reaksjoner 24
25 MOTIVER Drivkraft Fysiske og Psykiske behov Maslows behovsmodell 25
26 FRUSTRASJON Hindret fra å tilfredsstille våre behov Kan ha positive og negative følger (+) Motivasjon (+) Vellykket resultat > styrker selvfølelsen (-) Handlingslammelse Frustrasjonstoleranse Varierer med situasjon og dagsform 26
27 PERSONLIGHETSTREKK Seleksjon Personlighet vs. Yrke se s.33 Eysenck s sirkel s. 34 SHELL 27
28 FEIL Typer feil: Utfører en handling galt Tilfeldige feil Systematiske feil Sporadiske feil Unnlater å utføre en handling Utfører gal handling (Erstatningsfeil) Havariundersøkelser faktorer s
29 HOLDNINGER 3 Komponenter: Kognitiv del Kunnskap om det vi har en holdning til Affektiv del Våre følelser overfor objektet Atferdsmessig del Hva vi gjør eller sier overfor objektet Atferden er basert på stereotypier Endring av holdninger ( kunskap gjennom CRM ) 29
30 STRESS KAP 3 Hva er stress? Kan være både fysisk og psykisk Fysisk; Arbeidsbelastning Psykisk; informasjonsmengde, følelsesliv Klar til kamp! Overstress, feil side av U kurven, kan føre til handlingslammelse og mulig hysteri 30
31 STRESS Psykologisk og fysiologisk reaksjon. Stress kan være belastninger i situasjoner der kravene til en person er større enn det personen føler han kan mestre ut fra de forutsetninger ha i øyeblikket rår over. Det er ikke selve situasjonen vi befinner oss i som avgjør stresseller belastningsnivået, men vår vurdering av situasjonen ut fra våre ressurser. 31
32 STRESS Konsekvenser av stress: Personer gjør flere feil når de er stresset enn når de ikke er det. Oppmerksomheten snevres inn, man får tunnelsyn, hørselsinntrykk reduseres. Scanning (syn) blir mer kaotisk Kapasiteten til arbeidshukommelsen reduseres. Skifte av strategi. 32
33 STRESS Hvordan takle stress? - Mental mestring - Handlingsmestring 33
34 STRESS Mestring vil ikke nødvendigvis si at man løser alle problemer i situasjonen, men at man tilpasser seg eller endrer situasjonen slik at den blir enklere å leve med. Bevisste og ubevisste mekanismer. Ulike mekanismer fra person til person. 34
35 STRESS Mental mestring. Innebærer å redusere den følelsesmessige og kroppslige effekten av stress. Man gjør bruk av mekanismer som reduserer opplevelsen av emosjonelle og fysiologiske reaksjoner på situasjonen. 35
36 STRESS Forsvarsmekanismer Regresjon Fortrengning Benekting Kompenasjon Projeksjon Forskyvning Intellektualisering Reaksjonsdannelse 36
37 STRESS Handlingsmestring Prøver å redusere belastningen i situasjonen ved aktivt å gjøre noe Omformulere oppgaven Dele oppgaven Avslapningsteknikker Fysisk trening 37
38 STRESS Stress i arbeidssituasjonen: Strukturen i omgivelsene forsvinner og vår mentale kapasitet overbelastes Hvor farlig stresset er, avhenger av hvor raskt vi greier å strukturere den kaotiske situasjonen Mennesker med jevnt humør og positive holdninger er erfaringsmessig mer tilpasningsdyktige enn de med negative holdninger. 38
39 STRESS Stressituasjoner vil si at man får for mye informasjon på en gang i forhold til det vi har kapasitet til å takle: Ukoordinerte reaksjoner Innsnevret oppmerksomhet Kognitiv tretthet Treg reaksjonsevne 39
40 STRESS Overstimulering: Mekaniske problemer Klossethet Kognitive problemer Mangelfull ledelse Høy arbeidsbelastning Angst 40
41 STRESS Stressfaktorer: Stå overfor fysisk fare Pålagt for stort ansvar Redde for å feile Opplever tidspress For lite informasjon om situasjonen Ting skjer for raskt Har liten påvirkningsevne..\..\..\managing_stress_-_brainsmart_- _BBC_[ 41
42 LÆRING KAP 4 Tilegne seg kunnskaper eller ferdigheter. Endring i holdninger eller oppførsel. 42
43 LÆRING KAP 4 Korttidshukommelse Informasjonsmengden er begrenset til sju enheter Dersom enhetene kan systematiseres, kan begrensningen utvides Dele opp meldinger for eksempel. Tall i nr grupper Forlenge tiden mellom meldinger 43
44 LÆRING KAP 4 Langtidshukommelse: Direkte informasjon Opplevelseshukommelse Nesten ubegrenset kapasitet 44
45 LÆRING KAP 4 Ferdighetshukommelse: Viser seg i hvordan vi utfører visse typer oppgaver, som sykling, 45
46 LÆRING KAP 4 Ferdighetstrening kan deles inn i tre faser: Kognitiv fase Assosiasjonsfasen Automatiseringsfasen 46
47 LÆRING KAP 4 Læring ved betinging Læring ved prøving og feiling Læring ved innsikt 47
48 LÆRING KAP 4 Effektiv læring vil det være når vi står overfor en oppgave der vi umiddelbart ser at vi kan benytte tidligere kunnskap, fordi vi ser likheter fra en annen situasjon. Dette kalles generalisering eller overføring av læring 48
49 Sosialpsykologi kap 5 FLY PSYKOLOGI 49
50 SOSIALPSYKOLOGI Forholdet mellom enkeltindivider Læren om enkeltindividet og dets forhold til andre individer Samfunn Kultur 50
51 PRIMÆRGRUPPER Familie og venner Minste primærgruppe: 2 mennesker Familie mest dominerende 51
52 SEKUNDÆRGRUPPER Felles interesser vs. nært vennskap Eks. nasjon, skoleklasse, sportsklubb, fagforening Kommunikasjon, ofte ikke ved direkte kontakt Eksklusjon fra primærgruppe vs. sekundærgruppe 52
53 UFORMELLE GRUPPER Familiegruppen og vennegruppen Ikke noe regelverk Nærhet, samhørighet og trygghet Utprøve sin personlighet uten å bli evaluert 53
54 FORMELLE GRUPPER Bygger på et regelverk Organiserte grupper Klart definerte oppgaver Struktur Medlemmene kan byttes ut 54
55 GRUPPESTRUKTUR Det enkelte medlem har en status eller posisjon innenfor gruppen Rolle og rolleatferd Forventet atferd Ulike roller ulik status Rutiner 55
56 STRUKTUR Behov for fordeling av arbeidsoppgaver Kommandokjede Klar oversikt over ansvarsforholdene 56
57 KONTROLL AV ARBEIDSOPPGAVER Spesialisering Reduserer utgifter til opplæring Økt kompetanse 57
58 KOMMANDOKJEDE Oppgavespesialisering Rangordning Undergruppene dirigeres Antall nivåer i hierarkiet 58
59 GRUPPEMOTSTAND Størst effektivitet med 6 eller mindre i en arbeidsgruppe Én gruppeleder per 5 eller 6 gruppedeltakere Motsetningsforhold Personlighet 59
60 GRUPPEMOTSTAND Hvilke personer består opposisjonen av? Kjennskap til gruppemedlemmene Avhengig av situasjon 60
61 GRUPPEKONFORMITET Tankemessige og følelsesmessige forhold til situasjonen Sprik mellom egen oppfatning og gruppens standpunkt Løsning av en dissonanssituasjon 61
62 HVILKE EGENSKAPER PREGER EN LEDER? Mer energiske Mer selvtillit Mer sosiale Makt Maktutøvelse varierer med leder og gruppe Personlighet Autoritær leder Demokratisk leder 62
63 GRUPPEPRESS Rammer for atferd Beslutning på tvers av gruppen Viktige egenskaper for å motstå gruppepress: Selvtillit Originalitet Egostyrke Intelligens Evne til å vise toleranse, ansvarsfølelse og selvstendighet 63
64 Kommunikasjon og samarbeid kap 6 FLY PSYKOLOGI 64
65 IKKE-VERBAL KOMMUNIKASJON Øyekontakt Ansiktsuttrykk Berøring Kroppsholdning Armbevegelser Avstand Stemningsleie gjennom kroppsspråk Mimikk Glede Frykt Sinne Avsky Forakt Tristhet Interesse 65
66 IKKE-VERBAL KOMMUNIKASJON Kulturelt betinget Lettere å misforstå enn ved verbal kommunikasjon Betydning for å forstå buskapet 55% 7% 38% Bare ordene Stemme- og toneleiet Kroppsspråket 66
67 KOMMUNIKASJON Talehastigheten Tonefall Stemmeleie 67
68 VERBAL KOMMUNIKASJON Skriftlig eller muntlig Ord kan ha forskjellig betydning for forskjellige mennesker Tilleggsinformasjon Stemmestyrke Pauser Tempo Tonefall 68
69 VERBAL KOMMUNIKASJON Språkområder Uttrykksmåter Nyanser Terminologi Tilbakemelding / Feedback 69
70 SAMARBEID Mål- og oppgaveorientert personlighet Personorientert Mellomting Oppgaveløsning oppgaveorientert Roligere personorientert God tid demokratisk og personorientert Krise og Nød Oppgaven prioritert 70
71 SAMARBEIDSEFFEKTIVITET Viktig å ha oversikt over situasjon og midler til rådighet Å dele oppgaven i 3 deler: Situasjonen Prosessen Resultatet 71
72 SITUASJONSFAKTORER Personene Antall personer Betingelser Gruppestørrelse Gruppehistorien Gruppesammensetningen Oppgavens vanskelighetsgrad Belønningsaspektet Stressnivået 72
73 PROSESSFAKTORER Hvor mye informasjon sendes og mottas i gruppen? Hvem sender? Hvem mottar? Enveiskommunikasjon kunnskap og informasjon går tapt Autokratiske ledere 73
74 RESULTATER Kvalitet Tid Antall feil Om samarbeidet skal fortsette: Føler medlemmene at de fungerer som en enhet? Er medlemmene fornøyd med sine oppgaver? Stressnivå? 74
75 SAMARBEIDSPROSESSEN Rollefordeling Den enkelte medarbeiders personlighet Hans/hennes holdning til lederskap og lederstil 75
76 CRM CRM -> CRM -> CRM Praktisk psykologi med sikkerhet som mål 76
77 FLYPSYKOLOGI Beslutningsprosesser kap 7 77
78 BAKGRUNN Endret klassifisering av ulykkesårsaker Analyse av kommunikasjons- og beslutningsprosesser Hvordan redusere risiko? 78
79 BESLUTNINGSPROSESSEN Alternativer Betingelser Viktig forskningsområde 79
80 BESLUTNINGSPROSESSEN Påvirkes av: Sosialt press Tretthet Ressursbruk Distraksjon Mellommenneskelige forhold Selvtilfredshet 80
81 BESLUTNINGSPROSESSEN ASRS Aviation Safety Reporting System Vanlige feil Lite informasjon bruker intuisjon Selvtilfredshet unnlater kryssjekk Tidligere erfaring Høy konsentrasjon i tidsrommet Svekket årvåkenhet 81
82 BESLUTNINGSPROSESSEN Hva påvirker beslutningsprosessen i cockpit? Flypsykologen Al Diehl vurderte alle flyulykkene i tidsrommet 1987 til 1989 CRM Redusere antall beslutninger Automatisering SOP Sjekklister 82
83 BESLUTNINGSPROSESSEN Flere små problemer -> kompleks situasjon Årvåkenhet Kompleksitet Bekjentskap Tidspress 83
84 BESLUTNINGSPROSESSEN Applikasjonsområder Betydningen av oppgaven og situasjonen Antall løsningsmuligheter Tidsperspektiv 84
85 BESLUTNINGSPROSESSEN Tre ulike beslutningsprosesser Regelbaserte beslutninger 2 typer: Utføre handling / Forholde seg passiv Innlærte handlinger og erfaringer 85
86 BESLUTNINGSPROSESSEN Tre ulike beslutningsprosesser Kunnskapsbaserte beslutninger Velge blant flere tilgjengelige muligheter Følge sjekkliste 86
87 BESLUTNINGSPROSESSEN Tre ulike beslutningsprosesser Kunnskaps-/erfaringsbaserte beslutninger Prosedyrer Kreativitet 87
88 BESLUTNINGSPROSESSEN Tiltak Trene vurderingsevnen Mentale modeller Overtrening Sikkerhet Bevisstgjøring Risikovurdering Total risiko = A x S x E CRM -> CRM 88
89 Søvn og døgnrytmer kap 8 FLY PSYKOLOGI 89
90 SØVN OG DØGNRYTMER Forskjellige stadier Hurtige øyebevegelser REM Aktiv kompleks tilstand Ulike bevissthetsnivåer Flysikkerhet Kjenn ditt søvnmønster og biologiske rytmer 90
91 BIOLOGISKE RYTMER Varierende søvnkvalitet Døgnsvingninger i de biologiske rytmene Kroppstemperatur Cirkadianske rytmer Tidsmarkører / Zeitgeber 91
92 SØVNSTADIER To typer søvn REM-søvn Ikke-REM-søvn Stadium 1 Stadium 2 Delta-søvn 92
93 SØVNDYBDE Ikke-REM-søvn Stadium 1 Stadium 2 Delta-søvn REM-søvn 93
94 SØVNLENGDE Varierer med alderen Individuelt søvnbehov Ideell søvnlengde Arbeid med presisjon og kvalitet 94
95 SØVNLENGDE Søvnmangel Manglende kreativitet Dårlig humør Mikrosøvn Reduserer oppmerksomheten Reduserer ytelsen Opplever oss selv som våkne 95
96 SØVNPROBLEMER Ytre faktorer Stress Skiftarbeid Lysforhold Transmeridian forflytning Identifiser evt. problemer 96
97 DRØMMER 3-6 REM-faser i.l.a. natten 3 drømmetyper Mikrodrømmer - Innsovning Registrerte bruddstykker av tanker ikke-rem Fullstendige drømmer - REM 97
98 SØVNKVALITET Fremmed sted Stillhet og mørke individuelt Forventninger Soveromstemperatur Vær Måltider Alkohol Madrasskvalitet Trening 98
99 HUSKEREGLER FOR GOD SØVN Cirkadianske rytmer regelmessighet Trening Støy Temperatur Kaffe Alkohol Tobakk Lys 99
100 JETLAG Reise øst-vest eller vest-øst Biologiske rytmer 1 døgn per tidssone Soveteknikk Konsekvenser av søvnmangel 100
101 SOVEMEDISINER Halveringstid Ikke forenlig med flygning Effekt på ytelsesevnen 101
Persepsjon. Persepsjon innebærer bearbeiding og fortolkning av de sanseopplevelsene vi har. Persepsjon er en aktiv prosess.
Persepsjon Persepsjon innebærer bearbeiding og fortolkning av de sanseopplevelsene vi har Persepsjon er en aktiv prosess Sansestimuli Bearbeides i hjernen Gir oss en bevist oppfatning av verden Sansene
DetaljerTrenger digitale medarbeidere en egen form for ledelse?
Trenger digitale medarbeidere en egen form for ledelse? Dataforeningen, Oslo, 27. mai, 2015 Trenger digitale medarbeidere en egen form for ledelse? Først Litt hjerneforskning Så, Trening til økt bevissthet
DetaljerLæreplan i psykologi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram
Læreplan i psykologi - programfag i studiespesialiserende Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 03.06. 2009 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet
DetaljerFORSTANDSUTVIKLINGEN (KYLÉN) SuS
FORSTANDSUTVIKLINGEN (KYLÉN) SuS 31.03.17 1 2 3 Fellestrekk: * generelle lærevansker * store individuelle variasjoner * større behov for hjelp i daglige situasjoner sammenlignet med normalbefolkningen
DetaljerSøvnvansker. Psykolog Stian Midtgård Stian@apsyk.no
Søvnvansker Psykolog Stian Midtgård Stian@apsyk.no konsekvenser Risiko for sykemeldinger og uføretrygd dobbelt så stor ved alvorlig og langvarig søvnproblem Økt bruk av helsetjenester Langvarig søvnproblem
DetaljerLÆREPLAN I PSYKOLOGI PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM
LÆREPLAN I PSYKOLOGI PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM Læreplangruppas forslag: Formål et psykologi er et allmenndannende fag som skal stimulere til engasjement innen både samfunns og
DetaljerInnhold. Innledning... 11
Innhold Innledning... 11 KAPITTEL 1 Psykologi og sosiologi... 13 Sunn fornuft versus faglig kunnskap... 14 Sunn fornuft og taus kunnskap... 15 Sunn fornuft og menneskelig annerledeshet... 16 Faglig kunnskap:
DetaljerÅ bli eldre. Undervisning 3. Mars 2011
Å bli eldre Undervisning 3. Mars 2011 De fleste eldre er friske, men de fleste syke er eldre. Hva er alder? Kronologisk alder: antall år. Funksjonell alder: funksjonsevne i forhold til kronologisk alder.
DetaljerHvordan utnytte og utvikle de positive egenskapene du allerede har.
Målsetting med temaet: Motivasjon, selvinnsikt og valg Teknikker i selvledelse Hvordan takle motgang? Hvordan utnytte og utvikle de positive egenskapene du allerede har.... og ikke fokus på hvordan du
DetaljerVelocardiofacialt syndrom
Velocardiofacialt syndrom Sosial utvikling Nonverbale lærevansker Anne-Kin Pfister Spesialpedagog Juni 2012 2 For å fungere sosialt, er det ikke bare viktig å forstå hvilke regler som gjelder i den sosiale
DetaljerKOMMUNIKASJON TRENER 1
KOMMUNIKASJON TRENER 1 INNLEDNING Bra lederskap forutsetter klar, presis og meningsfylt kommunikasjon. Når du ønsker å øve innflytelse på spillere, enten det være seg ved å lære dem noe, løse problemer,
DetaljerKrav = kjærlighet. Hva gjør oss sterkere?
Krav = kjærlighet Hva gjør oss sterkere? Drømmer? Tro Håp Kjærlighet Relasjoner? Trening? Mindfulness? Kosthold? Åpenhet og inkludering? Motivasjon? Naturopplevelser? Balanse? å leve å leve er ikkje akkurat
Detaljer1: SAMSPILLET MELLOM MENNESKER OG ORGANISASJONSKULTUREN
1: SAMSPILLET MELLOM MENNESKER OG ORGANISASJONSKULTUREN Bang. Modell: Storaas er med på å forme er med på å forme ORGANISASJONENS KULTUR SAMSPILLET MELLOM MENNESKER HVILKEN SAMHANDLING OG KULTUR ØNSKER
DetaljerDEL I GRUNNPERSPEKTIVER OG METODER I STUDIET AV PSYKOLOGI I ORGANISASJON OG LEDELSE
Psykologi bred to spalter.book Page 5 Monday, July 7, 2003 4:04 PM Innhold DEL I GRUNNPERSPEKTIVER OG METODER I STUDIET AV PSYKOLOGI I ORGANISASJON OG LEDELSE Kapittel 1 PSYKOLOGI PÅ ORGANISASJONSARENAEN...
DetaljerStressmestring for person og organisasjon
Stressmestring for person og organisasjon Erik Møller Pepp Norge AS Tema i dag: Hvorfor stressmestring nå? Stress er langt bedre enn sitt rykte - hva er stress? Den overtenkende hjernen ta kontrollen!
DetaljerPsykisk helse og kognisjon
Psykisk helse og kognisjon Christine Demmo Farris Bad 19.01 2019 Bakgrunn Psykisk helse En tilstand av velvære der individet realiserer sine muligheter, kan håndtere livets normale stress, kan arbeide
DetaljerUng på godt og vondt
Ung på godt og vondt Presentasjon av oss. Bakgrunn: Sykepleiere skal pleie syke, en helsesøster skal forebygge, unngå at noen blir syke. Skolehelsetjenesten har et ansvar for å medvirke til å øke barn
DetaljerPEDAGOGDAGENE 2014 DANS I MØTE MED BARN. Kunsthøgskolen i Oslo: Heidi Marian Haraldsen Veslemøy Ellefsen
PEDAGOGDAGENE 2014 DANS I MØTE MED BARN Kunsthøgskolen i Oslo: Heidi Marian Haraldsen Veslemøy Ellefsen Dans i møte med barn - Hva tar dansen med seg inn i møtet med barnet? Barn i møte med dans - Hva
DetaljerHvordan utvikle prestasjonskulturen
Hvordan utvikle prestasjonskulturen i FK Vigør G 16? Stress i konkurransesituasjonen - hvordan takle stress / press sammen Bjørn Tore Johansen, FK Vigør KONKURRANSESITUASJONEN STRESS I IDRETT EUSTRESS
DetaljerTankeprosesser. Hvordan bruke kognitiv terapi i hverdagen Elisabeth Bendiksen & Anne mette Bjelland. Fagstoff hentet fra videreutdanning i
Tankeprosesser Fagstoff hentet fra videreutdanning i kognitiv terapi trinn 1 og 2 og Jæren DPS Hvordan bruke kognitiv terapi i hverdagen Elisabeth Bendiksen & Anne mette Bjelland Tanker... I kognitiv terapi
DetaljerEn integrert/syntetiserende modell/teori for avhengighet Per A. Føyn Guriset 5. mars Teori om avhengighet 1
En integrert/syntetiserende modell/teori for avhengighet Per A. Føyn Guriset 5. mars 2013 Teori om avhengighet 1 Teori vsmodell Modeller en beskrivelse av et fenomen (system, tilstand, hendelser) som beskriver
DetaljerBIBSYS Brukermøte 2011
Bli motivert slik takler du omstilling og endring! - et motivasjons- og inspirasjons- foredrag ved Trond E. Haukedal BIBSYS Brukermøte 2011 Trondheim den 23 mars 2011 Tlf: 95809544 Mail: trond@trondhaukedal.no
DetaljerHordaland Fylkeskommune
Positivt arbeidsmiljø felles ansvar - - en motivasjons- og inspirasjons- seminar ved Trond Edvard Haukedal Hordaland Fylkeskommune Arbeidsmiljødagen 2012 Bergen den 3 mai 2012 Tlf: 95809544 Mail: trond@trondhaukedal.no
DetaljerINF1510 Bruksorientert design. Hvorfor bør informatikere ha kunnskap om psykologi?
INF1510 Bruksorientert design Hvorfor bør informatikere ha kunnskap om psykologi? Læringsmål Studentene skal: Ha en svært generell oversikt over hva psykologi handler om. Kunne gi noen eksempler på hvorfor
DetaljerLeve med kroniske smerter
Leve med kroniske smerter Smertepoliklinikken mestringskurs Akutt smerte Menneskelig nær - faglig sterk Smerte er kroppens brannalarm som varsler at noe er galt. Smerten spiller på lag med deg. En akutt
DetaljerSykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse. Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang
Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang 1 De sier jeg har fått livet i gave. Jeg er kvitt kreften, den kan ikke
DetaljerPersepsjon. Utgitt av: estudie.no. Skrevet av: Kjetil Sander. Revisjon: 1.0 (Sept. 2017)
En komplett gjennomgang av persepsjonsprosessen som avgjør hvilke stimuli vi lar oss eksponere for, hvordan vi tolker dem og om vi husker det i ettertid. Skrevet av: Kjetil Sander Utgitt av: estudie.no
DetaljerMitt livs ABC Oppstartseminar Buskerud og 19. april 2018
Mitt livs ABC Oppstartseminar Buskerud 17. 18. og 19. april 2018 Lise Øverland Å formidle mening ved å gi, motta og utveksle signaler av forskjellig art Sentral prosess i alt vårt samvær og er helt avgjørende
DetaljerFlymedisin. Flyging og helse
Flymedisin Flyging og helse 1 Mål Beskrive uheldige effekter av alkohol i flysammenheng Anslå promille og elimineringstid etter et gitt alkoholinntak Forklare hvorfor flygere kun bør bruke medikamenter
DetaljerInnhold Kapittel 1 Psykologi på organisasjonsarenaen....................... 35 Utvidet sammendrag............................................... 37 I Atferdsfag og bedrifters ytelser.................................
DetaljerEmosjoner, stress og ledelse
Emosjoner, stress og ledelse Foredrag Dekanskolen Sem Gjestegård 5. mars 2014 Ole Asbjørn Solberg Konsulent/Phd Ledelse Mål/oppgaver Ressurser Folk Ledelse i 2 dimensjoner Fokus på mennesker og sosiale
DetaljerProgram undervisning K 2
Program undervisning K 2 09.30 Egenledelse, læring, eksempler på GAS-mål 11.00 Mål for egenledelse (TS-team) 11.30 Lunsj 12.00 Fagfolk: Fakta om PEDI og GMFM og bruk av testresultater i arbeid med mål
DetaljerTIDLIG INNSATS FOR LIVSLANG LÆRING
TIDLIG INNSATS FOR LIVSLANG LÆRING TILTAKSPLAN FOR BARNEHAGENE I MIDT TROMS 2012-2016 Region Midt-Troms 12.04.2012 Språk Hovedområde Kjennetegn Tiltak Hvilke tiltak velger barnehagen for dette innsatsområdet?
DetaljerMyter eller fakta om mennesker som går inn i hjelperyrker
Myter eller fakta om mennesker som går inn i hjelperyrker Har et sterkt ønske om å bidra med noe meningsfullt i forhold til andre Engasjerte og handlingsorienterte Har som ideal å være sterke og mestrende
DetaljerMADRS (Montgomery Åsberg Depression Rating Scale)
MADRS (Montgomery Åsberg Depression Rating Scale) Graderingen skal baseres på et klinisk intervju som beveger seg fra bredt formulerte spørsmål om symptomer til mer detaljerte spørsmål som tillater en
DetaljerInnhold. Innledning... 13
Innhold Innledning... 13 Det helhetlige mennesket... 13 Helheten er mer enn summen av delene... 14 Integrasjonsprosessen... 16 Gjøre hverandre bedre... 17 Kommunikasjonsprosessen... 18 Betydningen av mestring...
DetaljerVold kan føre til: Unni Heltne ugulla@online.no www.krisepsyk.no.
Vold kan føre til: Akutt traume Vedvarende traumatisering Varig endring av selvfølelse og initiativ Endring av personlighet og følelsesliv Fysisk og psykisk sykdom Akutt krise, traumatisering Sterk emosjonell
DetaljerEgenledelse. Egenledelse brukes som en samlebetegnelse på overordnede funksjoner i hjernen som setter i gang, styrer og regulerer atferden vår.
Egenledelse Egenledelse brukes som en samlebetegnelse på overordnede funksjoner i hjernen som setter i gang, styrer og regulerer atferden vår. Q2 oktober 2011 1 Egenledelse Hvordan vi utnytter vår mentale
DetaljerBRUK AV GRUPPER I OPPFØLGING AV KRISER OG KATASTROFER HVORFOR VERDSETTES DET SÅ HØYT AV RAMMEDE?
BRUK AV GRUPPER I OPPFØLGING AV KRISER OG KATASTROFER HVORFOR VERDSETTES DET SÅ HØYT AV RAMMEDE? Psykolog, dr. philos. Atle Dyregrov, Senter for Krisepsykologi, Fabrikkgaten 5, 5059 Bergen, atle@krisepsyk.no
DetaljerFRA STYKKEVIS OG DELT SKOLEN I ET SYSTEMPERSPEKTIV
FRA STYKKEVIS OG DELT SKOLEN I ET SYSTEMPERSPEKTIV SKOLEN SOM SYSTEM SKOLEN SOM SOSIO-TEKNISK SYSTEM SKOLEN SOM PRODUKSJONSSYSTEM BESTÅENDE AV DELER SOM ER GJENSIDIG AVHENGIGE DELENE UTGJØR EN HELHET SKOLEN
DetaljerAK28 VIL SKAPE «VINNERE» PÅ ALLE NIVÅER! AK28s KLUBB UTVIKLING
AK28 VIL SKAPE «VINNERE» PÅ ALLE NIVÅER! AK28s KLUBB UTVIKLING AK28s plan for utvikling av klubb, ledere, trenere, lag, spillere, dommere, foreldre under utdanning, konkurranse og sosialt. Helge Bjorvand
DetaljerUrolige sped- og småbarn Regulering. Unni Tranaas Vannebo Helsesøster Nasjonalt kompetansenettverk for sped og småbarns psykiske helse
Urolige sped- og småbarn Regulering Unni Tranaas Vannebo Helsesøster Nasjonalt kompetansenettverk for sped og småbarns psykiske helse Regulering Spedbarnet trenger tid i starten = naturlig uro Foreldre
DetaljerSorg hos barn og unge betydningen av et utviklingspsykologisk perspektiv
Sorg hos barn og unge betydningen av et utviklingspsykologisk perspektiv Leve med sorg LEVEs konferanse i Trondheim, 27. mai 2011 BUP, St. Olavs Hospital/Psykologisk institutt, NTNU Sorg og krise Sorg
DetaljerSosial kompetanseplan for grunnskolen i Nordre Land kommune for klasse Gjeldende fra Planen evalueres årlig.
Sosial kompetanseplan for grunnskolen i Nordre Land kommune for 8-10. klasse Gjeldende fra 01.01.2012. Planen evalueres årlig. Revidert november 2015. 1 Definisjon: Terje Ogden har definert sosial kompetanse
DetaljerIntrokurs: Søvn. Mestringshuset RPH. zzzzzzzz
Introkurs: Søvn Mestringshuset RPH zzzzzzzz Agenda Fakta om søvn Søvnstadiene Faktorer som regulerer søvnen Søvnvansker Årsaker til søvnvansker Vanlige antagelser om søvn Råd for bedre søvn Fakta om søvn
DetaljerMotivasjon. Vigdis Refsahl. Verdi - forståelse av den betydning en handling og en ferdighet har for en selv og for omgivelsene eller samfunnet.
1 Motivasjon Vigdis Refsahl Drivkraft til å begynne på noe, utholdenhet etter man har begynt og pågangsmot, når noe blir vanskelig. Motivasjon er komplekst og påvirket av mange forhold i og utenfor en
DetaljerKonflikthåndtering i arbeidslivet. Sosiolog og seniorkonsulent Ann Vølstad Bergen Næringsråd 12.9.12
Konflikthåndtering i arbeidslivet Sosiolog og seniorkonsulent Ann Vølstad Bergen Næringsråd 12.9.12 Conflictus (lat.)= Sammenstøt Hva er en konflikt? 1. En konflikt er en kollisjon mellom interesser, vurderinger,
DetaljerForandring det er fali de
Forandring det er fali de Når forandringens vinder suser gjennom landskapet, går noen i hi, mens andre går ut for å bygge seg vindmøller. Veiledning å bygge vindmøller - handler om å bli sett, anerkjent
DetaljerSystematisere Person Gruppe Relasjonen. Marianne Skaflestad 1
Systematisere Person Gruppe Relasjonen 1 Omsorg 2 Kontroll 3 Avhengighet 4 Opposisjon 5 ADFERD SOM FREMMER RELASJONER - KREATIVITET - FELLESSKAP EMPATI- AKSEPT- LYTTING OPPGAVEORIENTERT - STYRING- - LOJALITET-
DetaljerEn annen hovedtype av arbeidshukommelse kan kalles forforståelsens
Forord Det er virkelig en glede å få lov til å skrive forordet til denne viktige boken om betydningen oppmerksomt nærvær kan ha for mennesker som har vært utsatt for traumatiske hendelser. Begge forfatterne
DetaljerRelasjonskompetanse (Spurkeland 2011)
Relasjonskompetanse (Spurkeland 2011) Tillit en overordnet dimensjon Kommunikative ferdigheter, både individuelt og i gruppe Konflikthåndtering Synlig voksenledelse Relasjonsbygging Indikator for positiv
DetaljerSpesifisitetshypotesen i kognitiv terapi
Spesifisitetshypotesen i kognitiv terapi Tidsbruk 40 60 minutter (20 30 minutter på hver del) Innledning Det er ofte en logisk sammenheng mellom innholdet i tankene våre og hva vi føler. Tankene som ledsager
DetaljerMartin Matre Psykolog Sunnaas Sykehus HF
Martin Matre Psykolog Sunnaas Sykehus HF martin.matre@sunnaas.no Innhold Hva er kognisjon og hva menes med kognitive endringer? Ulike typer kognitive vansker (og hva man kan gjøre for å få det bedre).
DetaljerBegrepet Ledelse og Lederrollen
Begrepet Ledelse og Lederrollen Hva vil jeg oppnå med min ledelse? Løse oppdraget og ta vare på mine menn Hvilke egenskaper bør en leder ha? Hvilke utfordringer kan en leder forvente? Viktige egenskaper
DetaljerHvordan kan vi skape visuell oppmerksomhet og interesse når vi ikke får oppmerksomhet. Randi Wist Syns- og mobilitetspedagog
Hvordan kan vi skape visuell oppmerksomhet og interesse når vi ikke får oppmerksomhet randi.wist@statped.no Å se er å se med øyet og med hjernen Finøyemotorikken Dvs. å kunne: fiksere holde fiksering flytte
DetaljerSikkerhetsmøte. Velkommen til. Sikkerhetsmøte for våre medlemmer. Kjeller Sportsflyklubb. 19. April Kompetanse og holdninger. Side 1 av?
Sikkerhetsmøte 1 Velkommen til Sikkerhetsmøte for våre medlemmer Kjeller Sportsflyklubb 19. April 2016 Side 1 av? Sikkerhetsmøte 2 Agenda for møtet: Hendelsesrapporter hva kan vi lære Treningsbarometer
DetaljerSandvika, 21. september, 2016 Utfordringer i møte med demenssykdommene
Sandvika, 21. september, 2016 Utfordringer i møte med demenssykdommene Per Kristian Haugen Demensplan 2020 med større vekt enn før på: - Et mer demensvennlig samfunn - Oppfølging etter diagnose - Aktivitet
DetaljerHvem trenger hva? Våge å handle utfra barnets beste 24.01.2013. Målet 80 85 % Å sørge for å skape en forskjell som utgjør en forskjell for barnet
Våge å handle utfra barnets beste Haugalandsløftet 28 januar 2013 Møllehagen skolesenter Utvei Annlaug sortland Målet Å sørge for å skape en forskjell som utgjør en forskjell for barnet Bestemme seg for
DetaljerFladbyseter barnehage 2015
ÅRSPLAN Fladbyseter barnehage 2015 Lek og glede voksne tilstede INNLEDNING Årsplanen skal sette fokus på barnehagens arbeid og målsettinger for inneværende år. Planen skal fungere som et verktøy i forhold
Detaljer«Trivsel i skolen» Trivsel i Tromsø
«Trivsel i skolen» Trivsel i Tromsø Konferansen Livskvalitet i Skolen Tromsø den 19 november 2018 trond@trondhaukedal.no www.trondhaukedal.no Trond Haukedal AS +47 95 80 95 44 Barneoppdragelse, ledelse,
DetaljerDet skjer en rekke forandringer i hjernen ved demens, viktigst er at forbindelsen mellom hjernecellene blir ødelagt, og at hjernecellene dør.
Det skjer en rekke forandringer i hjernen ved demens, viktigst er at forbindelsen mellom hjernecellene blir ødelagt, og at hjernecellene dør. Tilstanden fører til redusert evne til å ta vare på seg selv.
DetaljerSØVNSTADIENE 2 SOV GODT VÅKEN VÅKEN REM-SØVN REM-SØVN STADUIM STADIUM
Å sove godt gjør oss godt. Mens vi sover, får kroppen tid til å vedlikeholde immunforsvaret og gjenoppbygge vev og organer. En god natts søvn gir også hjernen verdifull hvile, gjør oss mindre irritable
Detaljer20.06.2014. Gamle og nye følelsesreguleringsferdigheter
Gamle og nye følelsesreguleringsferdigheter Workshop Erlend Mork spesialist i klinisk psykologi NSSF Universitetet i Oslo DBT er utviklet for personer med en gjennomgripende funksjonssvikt i følelsesreguleringssystemet
DetaljerPEDAGOGISK RAPPORT FOR BARNEHAGEN
Revidert 15.01.2019 PEDAGOGISK RAPPORT FOR BARNEHAGEN Unntatt offentligheten Jf. Lov om offentlighet i forvaltningen 13 Barnehagens navn: Barnets navn: Tlf: Født: Rapporten inneholder følgende opplysninger:
DetaljerStami 3. mai 2010 Roald Bjørklund, UiO
Stami 3. mai 2010 Roald Bjørklund, UiO Forstå grunnlag for kommunikasjon og interaksjon mellom mennesker i en arbeidssituasjon, som for eksempel mellom leder/underordnet, mann/kvinne, ung/gammel, frisk/syk
DetaljerSosial kompetanseplan for grunnskolen i Nordre Land kommune for 8-10. klasse Gjeldende fra 01.01.2012. Planen evalueres årlig.
Sosial kompetanseplan for grunnskolen i Nordre Land kommune for 8-10. klasse Gjeldende fra 01.01.2012. Planen evalueres årlig. 1 Definisjon: Terje Ogden har definert sosial kompetanse slik: Et sett av
DetaljerFatigue usynlig og utfordrende. Mestring av fatigue. Usynlige symptomer kan ha stor betydning for:
Mestring av fatigue Spesialfysioterapeut Adnan Heric-Mansrud Usynlige symptomer kan ha stor betydning for: Livskvalitet Hverdagsmestring Sosial fungering Utbytte av helsetjenester Jobbdeltakelse Utbytte
DetaljerSosial Kompetanseplan for Berge Barneskole
Sosial Kompetanseplan for Berge Barneskole Berge Barneskole ønsker å gi elevene kunnskap, holdninger og ferdigheter som gjør dem I stand til å mestre egne liv i ulike sosiale settinger på en inkluderende
DetaljerÅ leve med traumet som en del av livet
Å leve med traumet som en del av livet BRIS Drammen 13.03.2012 Renate Grønvold Bugge Spesialist i klinisk psykologi og arbeids og organisasjonspsykologi www.kriseledelse.no 1 Traume Hendelse langt utover
DetaljerSTØTTEKONTAKT. Hjelpe til å fungere bedre. Øke brukers selvfølelse. Øke brukers mestringsevne. Redusere ensomhet
STØTTEKONTAKT HENSIKT: Hjelpe til å fungere bedre Øke brukers selvfølelse Øke brukers mestringsevne Redusere ensomhet Et kontaktforhold på det menneskelig og det sosiale plan. Skal gjøre brukeren i stand
Detaljer«Å forvandle forventningsfulle elever til jublende musikere»
«Å forvandle forventningsfulle elever til jublende musikere» - om følelser (endelig!) og forholdet mellom følelser og læring (akademiske emosjoner), og å ta det vi allerede vet alvorlig, og sørge for at
DetaljerVeiledning av foreldre med fokus på deres nyfødte barns uttrykk og behov. Etter Prosjekt tidlig intervensjon 2000 i Tromsø
Veiledning av foreldre med fokus på deres nyfødte barns uttrykk og behov Etter Prosjekt tidlig intervensjon 2000 i Tromsø Inger Pauline Landsem, Alta, september 2012 Prosjektets idé Kan sensitivitetstrening
DetaljerIkke alle vil spille bingo personsentrerte arbeidskulturer er også personalsentrerte
Ikke alle vil spille bingo personsentrerte arbeidskulturer er også personalsentrerte Skipper i storm Demensomsorg Handler om etikk Det handler om at ansvaret for personer i sårbare situasjoner er overlatt
DetaljerSelvfølelse og selvtillit
Selvfølelse og selvtillit Når vi snakker om sevlbildet/selvfølelsen vår, menes summen av de inntrykk og tanker enkeltmenneske har om seg selv. Det kan være bra, eller mindre bra. Selvfølelsen henger tett
DetaljerHJELPER TIL PSYKOLOGI I ORGANISASJON OG LEDELSE
INNHOLD Kapittel 1 Psykologi på organisasjonsarenaen... 11 Utvidet sammendrag... 13 I Psykologi og atferdsfag... 13 II Psykologi som studiet av det mentale liv... 13 III Psykologi som studiet av atferd...
DetaljerUtdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008.
Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Hvorfor skal barn filosofere? Filosofiske samtaler er måte å lære på som tar utgangspunkt i barnets egne tanker, erfaring
DetaljerMetodikk Musikanten og læring Dirigentnettverk Sør Birgitte Grong, april 2018
Metodikk Musikanten og læring Dirigentnettverk Sør Birgitte Grong, april 2018 «Lett kribling i magen. Store øyne som lyser forventningsfullt. Små fingre som glir over instrumentet, og spede og ukjente
DetaljerEnkel filosofi bak kvalitetsplanen: «Jo dyktigere vi gjør våre ansatte, jo dyktigere gjør vi vårebarn og unge i barnehage og skole».
Vi vil gjøre hver dag verdifull! Felles fokus Trygghet, omsorg og varme Glede og humor Barna skal hver dag føle og oppleve... Mestring og læring Lek og vennskap Sett og hørt BARNEHAGENS PLATTFORM: Lilleløkka
DetaljerNedsatt kognitiv funksjon
Nedsatt kognitiv funksjon Kognitive funksjoner De prosesser som skjer i hjernen når vi tar imot, lagrer, bearbeider og nyttiggjør oss informasjon Det kognitive systemet tar inn informasjon via ulike kanaler
DetaljerPsykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk
Psykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk Pårørendekurs Nidaros DPS mars 2014 Ragnhild Johansen Begrepsavklaring Psykotisk er en her og nå tilstand Kan innebære ulike grader av realitetsbrist Forekommer
DetaljerKAPITTEL 1 Hva er psykologi?
Innhold KAPITTEL 1 Hva er psykologi?... 15 Introduksjon... 17 Ulike kilder til menneskekunnskap... 17 Psykologiens forskningsfokus... 19 Psykologibegrepet... 20 Taus kunnskap og irrasjonell atferd... 21
DetaljerREHABILITERINGSDAGENE HDS. DAG 1,22.MAI 2013
REHABILITERINGSDAGENE HDS. DAG 1,22.MAI 2013 Psykologiske prosesser for mestring av kroniske lidelser DET ER BARE Å AKSEPTERE Psykologspesialist Christel Wootton, Poliklinikk for Rehabilitering, AFMR,
DetaljerEgenledelse. Undervisning PIH gruppe Q, 2. samling. Q2 oktober 2011 1
Egenledelse Undervisning PIH gruppe Q, 2. samling Q2 oktober 2011 1 Egenledelse Egenledelse brukes som en samlebetegnelse på overordnede funksjoner i hjernen som setter i gang, styrer og regulerer atferden
DetaljerETOLOGI. Hestens atferd i sitt naturlige miljø. Av hippolog Elin Grøneng
ETOLOGI Hestens atferd i sitt naturlige miljø Av hippolog Elin Grøneng 1 Tema Etologi (hestens atferd i sitt naturlige miljø) Tilrettelegging av hestens miljø ut fra naturlige behov 2 Hvorfor er det viktig
DetaljerMikro-, Makro- og Meta Ledelse
Page 1 of 5 Det Nye Ledelse Paradigmet Lederferdigheter - De viktigste ferdigheter du kan tilegne deg. Forfatter Robert B. Dilts Originaltittel: The New Leadership Paradigm Oversatt til Norsk av Torill
DetaljerMINDFULNESS: Ta livet og øyeblikket tilbake. Mindful Living. All rights reserved.
MINDFULNESS: Ta livet og øyeblikket tilbake Mindful Living. All rights reserved. Hva er mindfulness? Bevisst tilstedeværelse, i øyeblikket, uten å dømme Bevisst tilstedeværelse Ø Det motsatte av å være
DetaljerIkke alle vil spille bingo - personsentrerte arbeidskulturer er også personalsentrerte. 1.amanuensis Rita Jakobsen, Lovisenberg diakonale høgskole
Ikke alle vil spille bingo - personsentrerte arbeidskulturer er også personalsentrerte Skipper i storm Demensomsorg Handler om etikk Det handler om at ansvaret for personer i sårbare situasjoner er overlatt
DetaljerHva kjennetegner depresjon hos eldre?
Torfinn Lødøen Gaarden Hva kjennetegner depresjon hos eldre? Eldre og depresjon Diakonhjemmet Sykehus 31. Januar 2017 1 Hva kjennetegner depresjon hos eldre? Det er stor variasjon i symptombilde. Det er
DetaljerHva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?
Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste
DetaljerNorges Svømmeforbund Trener-/lederkonferansen
Sterk sammen - unik alene.! - et motivasjons- og inspirasjons-foredrag ved Trond E.Haukedal Norges Svømmeforbund Trener-/lederkonferansen Bergen 12 september 2010 Tlf: 95809544 Mail: trond.haukedal@goforit.no
DetaljerNår du starter treningen på øvelsen skal det være i kontrollerte former, helst innendørs og med en medhjelper som kan lage forstyrrelser.
Kindereggøvelsen Tekst: Arne Aarrestad Det de fleste hundeeiere sliter mest med når de har en valp eller unghund, er at den vil bort og hilse på alt som beveger seg. Det vanskeligste å passere uten å hilse
DetaljerInnhold. Takk... 11 Om forfatterne... 13 Innledning... 15. Bokens formål... 16 Bokens innhold og oppbygning... 17
5 Innhold Takk... 11 Om forfatterne... 13 Innledning... 15 Bokens formål... 16 Bokens innhold og oppbygning... 17 Kapittel 1 Grupper i livet... 21 Barneårene... 21 Søskenrelasjoner... 25 Jevnaldrende og
Detaljer«Generasjon Prestasjon» JobbAktiv
«Generasjon Prestasjon» JobbAktiv «Frivillighetskonferansen» Gardermoen den 30 oktober 2018 trond@trondhaukedal.no www.trondhaukedal.no Trond Haukedal AS +47 95 80 95 44 «Foreldre skal ikke lære barn å
DetaljerNår livet blekner om depresjonens dynamikk
Når livet blekner om depresjonens dynamikk Problem eller mulighet? Symptom eller sykdom? En sykdom eller flere? Kjente med depresjon Det livløse landskap Inge Lønning det mest karakteristiske kjennetegn
DetaljerPsykologi 2 Mennesket i gruppe og samfunn
Figurer kapittel 9 Kommunikasjonsprosessen Figur side 215 Sender Budskap Kanal Støy Mottaker Figurer kapittel 9 Kommunikasjonsprosessen Figur side 218 Sender Budskap Kanal Støy Mottaker Støy Kanal Tilbakemelding
DetaljerHvordan få «ting» til slik du ønsker? Prestasjonsmestring. Ingrid Kristiansen www.ingrid-kristiansen.com
Hvordan få «ting» til slik du ønsker? Prestasjonsmestring Ingrid Kristiansen www.ingrid-kristiansen.com Presentasjon av meg selv Tidligere toppidrettsutøver Langrenn Friidrett Har trent fysisk siden 12
DetaljerKommunikasjonsprinsipper og samhandling med personer med kognitiv svikt. Eli Myklebust, fag og kvalitetsrådgiver Tiltaks og boligenheten
Kommunikasjonsprinsipper og samhandling med personer med kognitiv svikt Eli Myklebust, fag og kvalitetsrådgiver Tiltaks og boligenheten Tillit og trygghet Utgangspunktet for å bygge en god relasjon ligger
DetaljerProgram 19.08.10. 12.00 Tema: Målsettinger i et langsiktig perspektiv mht motorikk, egenledelse og kommunikasjon. 13.30 Gruppearbeid i teamene
Program 12.00 Tema: Målsettinger i et langsiktig perspektiv mht motorikk, egenledelse og kommunikasjon. 13.30 Gruppearbeid i teamene 15.30 Evaluering med lokale fagfolk 16.00 Avslutning Program intensivert
DetaljerSenter for livskraft og personlig utvikling YOGA
Senter for livskraft og personlig utvikling YOGA Velkommen til Balanzen Livskraften er knyttet til sjelen vår, den unike delen av oss. Når vi lever i samsvar med vår livskraft vet vi hva meningen med våre
DetaljerINTROKURS DEL III: SØVN
INTROKURS DEL III: SØVN Rullerende kursrekke Tirsdager 17-19 (ca) Depresjon/nedstemthet (høsten) Angst/bekymring (høsten) Søvn (4.6) Grensesetting/selvhevdelse (11.6) Starter opp igjen etter sommerferien
Detaljer