FLYPSYKOLOGI. Grunnleggende flypsykologi

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "FLYPSYKOLOGI. Grunnleggende flypsykologi"

Transkript

1 FLYPSYKOLOGI Grunnleggende flypsykologi 1

2 PERSEPSJON KAP 1 ERVERVELSE, TOLKNING, UTVELGELSE OG ORGANISERING AV SANSE INFORMASJON Innholdet Menneskets forutsetninger og begrensninger Kommunikasjon og kommunikasjonskanaler Hvordan vi kommuniserer Hva vi kommuniserer Hvordan vi oppfatter det som blir kommunisert CRM 2

3 PERSEPSJON - SANSEOPPFATNING Hvordan vi oppfatter verden Hva påvirker denne oppfatningen? Fem sanser Syn Hørsel Lukt Smak Berøring Styrke på stimuli Hjernen har en tendens til å favorisere hva vi forventer, ikke hva som egentlig skjer 3

4 PERSEPSJON - SANSEOPPFATNING Persepsjon Stimuli til meningsfull informasjon Selvtilfredshet Complacency Indre bilde av den ytre verden 4

5 KORTTIDSHUKOMMELSE Bevarer informasjon sekunder Gjentatt info overføres til langtidshukommelsen Begrenset kapasitet 5

6 LANGTIDSHUKOMMELSE Mening? Blir aldri glemt Arkivering Påvirkning av forventninger og ønsketenkning Avhør etter ulykker Ubevisst endring 6

7 FILTRERINGSMEKANISMER Metning (for mye info) Sile vekk uvesentlig informasjon (støy) Konsentrere oss om det viktige 7

8 FILTRERINGSMEKANISMER Mekanismer for filtrering: Sanseorganet sløves Vedvarende ensformig påvirkning Slutter å registrere Endring 8

9 FILTRERINGSMEKANISMER Hjernen tilvennes Sanseorganet sender Hjernen registrerer ikke Sanseorganet blokkeres Hjernen hindrer aktivt sanseorganet i å gi beskjed Gjør sanseorganet forbigående mindre følsomt 9

10 PERSEPSJON - SANSEOPPLEVELSER Subjektive Følelser inne i oss Individuelle Knyttet til ditt følelsesliv Omstendigheter Aktuell situasjon og sinnsstemning Tidligere erfaring, kunnskap, oppdragelse og tidligere påvirkning 10

11 IDENTIFISERINGSLETTHET Identifisering av objekt eller situasjon Persepsjonstid for et objekt: Oppfattelse Øyet til hjernen Vende øyet og fokusere Gjenkjenne og vurdere objektet Overføre beslutning til musklene 11

12 FELLESTREKK VED PERSEPSJON Individuell oppfattelse Fellestrekk Kommunikasjon og utveksling av erfaringer Lik oppbygning av sanseorganene Fungerer etter de samme prinsippene Persepsjon visse grunnleggende trekk Formkonstanser, Størrelseskonstanser og Fargekonstanser 12

13 RETNINGSBESTEMMELSE AV LYD Sammenlikner sanseinntrykk fra hvert av ørene Stereoeffekt 13

14 PERSEPSJON AV BEVEGELSE Sammenlikning Gjenstanden som beveger seg og omgivelsene Sammenlikningsgrunnlag / Referanse Tid Klokke Objektivt Opplevelse - Subjektivt 14

15 SAMARBEID MELLOM SANSENE Hvordan mat smaker Lukt Utseende Smakssansen Søtt Surt Salt Bittert Grunnsmakene vurderes sammen med ulike lukter 15

16 STERKT SOLLYS Refleksjon fra vann, snø og sand Eksponering over tid Reduserer øynenes følsomhet like lenge Evne til mørkeadapsjon 16

17 NATTESYN Mørkeadapsjon Staver og tapper Tappene Dagslys Staver Dunkel belysning Ca. 30 minutter Fargesynet reduseres 17

18 SANSEDEFEKTER Sammenlikningsgrunnlag Fargeblindhet Rød-Grønn Total fargeblindhet sort/hvitt og grånyanser Blindhet Døvhet 18

19 PERSONLIGHET OG MENNESKELIGE FAKTORER KAP 2 Personlighet forteller noe om våre: Evner Motiver Verdier Samspillet mellom bevisste og ubevisste prosesser Selvbilde avhengig av erfaring og miljø 19

20 PERSONLIGHET OG MENNESKELIGE FAKTORER Selvsikkerhet Utvikling fra barndom til voksen Egen oppfatning påvirkes gjennom hele livet Personlighet Relativt stabil gjennom livet 20

21 PERSONLIGHET OG MENNESKELIGE FAKTORER Mental kapasitet se fig. S. 24 og 25 Grunnpersonlighet Hendelser og andre mennesker Sanseinntrykk Personlighet og situasjon Fysiologiske behov 21

22 FØLELSER Oppstår som følge av Ytre påvirkning Fysiologiske behov Individuelle Fellestrekk Glede, sinne, frykt og sorg Smitte av sinnsstemning 22

23 FØLELSER Toneangivende leder CRM Grunnfølelser Utvikling av følelsesrepertoar Henger sammen med utviklingen av vår personlighet Gradering av følelser Vise følelser Spontan vs. Privat Vi er alle et resultat av omgivelser og kultur 23

24 FØLELSER Kroppsspråk Samme kultur stort sett felles kroppsspråk Like individuelt som talespråket Gir mye informasjon om personligheten Intense følelser over tid, Stress Kan påvirke opplevelsen av andre ting eller andre mennesker Kroppslige reaksjoner 24

25 MOTIVER Drivkraft Fysiske og Psykiske behov Maslows behovsmodell 25

26 FRUSTRASJON Hindret fra å tilfredsstille våre behov Kan ha positive og negative følger (+) Motivasjon (+) Vellykket resultat > styrker selvfølelsen (-) Handlingslammelse Frustrasjonstoleranse Varierer med situasjon og dagsform 26

27 PERSONLIGHETSTREKK Seleksjon Personlighet vs. Yrke se s.33 Eysenck s sirkel s. 34 SHELL 27

28 FEIL Typer feil: Utfører en handling galt Tilfeldige feil Systematiske feil Sporadiske feil Unnlater å utføre en handling Utfører gal handling (Erstatningsfeil) Havariundersøkelser faktorer s

29 HOLDNINGER 3 Komponenter: Kognitiv del Kunnskap om det vi har en holdning til Affektiv del Våre følelser overfor objektet Atferdsmessig del Hva vi gjør eller sier overfor objektet Atferden er basert på stereotypier Endring av holdninger ( kunskap gjennom CRM ) 29

30 STRESS KAP 3 Hva er stress? Kan være både fysisk og psykisk Fysisk; Arbeidsbelastning Psykisk; informasjonsmengde, følelsesliv Klar til kamp! Overstress, feil side av U kurven, kan føre til handlingslammelse og mulig hysteri 30

31 STRESS Psykologisk og fysiologisk reaksjon. Stress kan være belastninger i situasjoner der kravene til en person er større enn det personen føler han kan mestre ut fra de forutsetninger ha i øyeblikket rår over. Det er ikke selve situasjonen vi befinner oss i som avgjør stresseller belastningsnivået, men vår vurdering av situasjonen ut fra våre ressurser. 31

32 STRESS Konsekvenser av stress: Personer gjør flere feil når de er stresset enn når de ikke er det. Oppmerksomheten snevres inn, man får tunnelsyn, hørselsinntrykk reduseres. Scanning (syn) blir mer kaotisk Kapasiteten til arbeidshukommelsen reduseres. Skifte av strategi. 32

33 STRESS Hvordan takle stress? - Mental mestring - Handlingsmestring 33

34 STRESS Mestring vil ikke nødvendigvis si at man løser alle problemer i situasjonen, men at man tilpasser seg eller endrer situasjonen slik at den blir enklere å leve med. Bevisste og ubevisste mekanismer. Ulike mekanismer fra person til person. 34

35 STRESS Mental mestring. Innebærer å redusere den følelsesmessige og kroppslige effekten av stress. Man gjør bruk av mekanismer som reduserer opplevelsen av emosjonelle og fysiologiske reaksjoner på situasjonen. 35

36 STRESS Forsvarsmekanismer Regresjon Fortrengning Benekting Kompenasjon Projeksjon Forskyvning Intellektualisering Reaksjonsdannelse 36

37 STRESS Handlingsmestring Prøver å redusere belastningen i situasjonen ved aktivt å gjøre noe Omformulere oppgaven Dele oppgaven Avslapningsteknikker Fysisk trening 37

38 STRESS Stress i arbeidssituasjonen: Strukturen i omgivelsene forsvinner og vår mentale kapasitet overbelastes Hvor farlig stresset er, avhenger av hvor raskt vi greier å strukturere den kaotiske situasjonen Mennesker med jevnt humør og positive holdninger er erfaringsmessig mer tilpasningsdyktige enn de med negative holdninger. 38

39 STRESS Stressituasjoner vil si at man får for mye informasjon på en gang i forhold til det vi har kapasitet til å takle: Ukoordinerte reaksjoner Innsnevret oppmerksomhet Kognitiv tretthet Treg reaksjonsevne 39

40 STRESS Overstimulering: Mekaniske problemer Klossethet Kognitive problemer Mangelfull ledelse Høy arbeidsbelastning Angst 40

41 STRESS Stressfaktorer: Stå overfor fysisk fare Pålagt for stort ansvar Redde for å feile Opplever tidspress For lite informasjon om situasjonen Ting skjer for raskt Har liten påvirkningsevne..\..\..\managing_stress_-_brainsmart_- _BBC_[www.keepvid.com].mp4 41

42 LÆRING KAP 4 Tilegne seg kunnskaper eller ferdigheter. Endring i holdninger eller oppførsel. 42

43 LÆRING KAP 4 Korttidshukommelse Informasjonsmengden er begrenset til sju enheter Dersom enhetene kan systematiseres, kan begrensningen utvides Dele opp meldinger for eksempel. Tall i nr grupper Forlenge tiden mellom meldinger 43

44 LÆRING KAP 4 Langtidshukommelse: Direkte informasjon Opplevelseshukommelse Nesten ubegrenset kapasitet 44

45 LÆRING KAP 4 Ferdighetshukommelse: Viser seg i hvordan vi utfører visse typer oppgaver, som sykling, 45

46 LÆRING KAP 4 Ferdighetstrening kan deles inn i tre faser: Kognitiv fase Assosiasjonsfasen Automatiseringsfasen 46

47 LÆRING KAP 4 Læring ved betinging Læring ved prøving og feiling Læring ved innsikt 47

48 LÆRING KAP 4 Effektiv læring vil det være når vi står overfor en oppgave der vi umiddelbart ser at vi kan benytte tidligere kunnskap, fordi vi ser likheter fra en annen situasjon. Dette kalles generalisering eller overføring av læring 48

49 Sosialpsykologi kap 5 FLY PSYKOLOGI 49

50 SOSIALPSYKOLOGI Forholdet mellom enkeltindivider Læren om enkeltindividet og dets forhold til andre individer Samfunn Kultur 50

51 PRIMÆRGRUPPER Familie og venner Minste primærgruppe: 2 mennesker Familie mest dominerende 51

52 SEKUNDÆRGRUPPER Felles interesser vs. nært vennskap Eks. nasjon, skoleklasse, sportsklubb, fagforening Kommunikasjon, ofte ikke ved direkte kontakt Eksklusjon fra primærgruppe vs. sekundærgruppe 52

53 UFORMELLE GRUPPER Familiegruppen og vennegruppen Ikke noe regelverk Nærhet, samhørighet og trygghet Utprøve sin personlighet uten å bli evaluert 53

54 FORMELLE GRUPPER Bygger på et regelverk Organiserte grupper Klart definerte oppgaver Struktur Medlemmene kan byttes ut 54

55 GRUPPESTRUKTUR Det enkelte medlem har en status eller posisjon innenfor gruppen Rolle og rolleatferd Forventet atferd Ulike roller ulik status Rutiner 55

56 STRUKTUR Behov for fordeling av arbeidsoppgaver Kommandokjede Klar oversikt over ansvarsforholdene 56

57 KONTROLL AV ARBEIDSOPPGAVER Spesialisering Reduserer utgifter til opplæring Økt kompetanse 57

58 KOMMANDOKJEDE Oppgavespesialisering Rangordning Undergruppene dirigeres Antall nivåer i hierarkiet 58

59 GRUPPEMOTSTAND Størst effektivitet med 6 eller mindre i en arbeidsgruppe Én gruppeleder per 5 eller 6 gruppedeltakere Motsetningsforhold Personlighet 59

60 GRUPPEMOTSTAND Hvilke personer består opposisjonen av? Kjennskap til gruppemedlemmene Avhengig av situasjon 60

61 GRUPPEKONFORMITET Tankemessige og følelsesmessige forhold til situasjonen Sprik mellom egen oppfatning og gruppens standpunkt Løsning av en dissonanssituasjon 61

62 HVILKE EGENSKAPER PREGER EN LEDER? Mer energiske Mer selvtillit Mer sosiale Makt Maktutøvelse varierer med leder og gruppe Personlighet Autoritær leder Demokratisk leder 62

63 GRUPPEPRESS Rammer for atferd Beslutning på tvers av gruppen Viktige egenskaper for å motstå gruppepress: Selvtillit Originalitet Egostyrke Intelligens Evne til å vise toleranse, ansvarsfølelse og selvstendighet 63

64 Kommunikasjon og samarbeid kap 6 FLY PSYKOLOGI 64

65 IKKE-VERBAL KOMMUNIKASJON Øyekontakt Ansiktsuttrykk Berøring Kroppsholdning Armbevegelser Avstand Stemningsleie gjennom kroppsspråk Mimikk Glede Frykt Sinne Avsky Forakt Tristhet Interesse 65

66 IKKE-VERBAL KOMMUNIKASJON Kulturelt betinget Lettere å misforstå enn ved verbal kommunikasjon Betydning for å forstå buskapet 55% 7% 38% Bare ordene Stemme- og toneleiet Kroppsspråket 66

67 KOMMUNIKASJON Talehastigheten Tonefall Stemmeleie 67

68 VERBAL KOMMUNIKASJON Skriftlig eller muntlig Ord kan ha forskjellig betydning for forskjellige mennesker Tilleggsinformasjon Stemmestyrke Pauser Tempo Tonefall 68

69 VERBAL KOMMUNIKASJON Språkområder Uttrykksmåter Nyanser Terminologi Tilbakemelding / Feedback 69

70 SAMARBEID Mål- og oppgaveorientert personlighet Personorientert Mellomting Oppgaveløsning oppgaveorientert Roligere personorientert God tid demokratisk og personorientert Krise og Nød Oppgaven prioritert 70

71 SAMARBEIDSEFFEKTIVITET Viktig å ha oversikt over situasjon og midler til rådighet Å dele oppgaven i 3 deler: Situasjonen Prosessen Resultatet 71

72 SITUASJONSFAKTORER Personene Antall personer Betingelser Gruppestørrelse Gruppehistorien Gruppesammensetningen Oppgavens vanskelighetsgrad Belønningsaspektet Stressnivået 72

73 PROSESSFAKTORER Hvor mye informasjon sendes og mottas i gruppen? Hvem sender? Hvem mottar? Enveiskommunikasjon kunnskap og informasjon går tapt Autokratiske ledere 73

74 RESULTATER Kvalitet Tid Antall feil Om samarbeidet skal fortsette: Føler medlemmene at de fungerer som en enhet? Er medlemmene fornøyd med sine oppgaver? Stressnivå? 74

75 SAMARBEIDSPROSESSEN Rollefordeling Den enkelte medarbeiders personlighet Hans/hennes holdning til lederskap og lederstil 75

76 CRM CRM -> CRM -> CRM Praktisk psykologi med sikkerhet som mål 76

77 FLYPSYKOLOGI Beslutningsprosesser kap 7 77

78 BAKGRUNN Endret klassifisering av ulykkesårsaker Analyse av kommunikasjons- og beslutningsprosesser Hvordan redusere risiko? 78

79 BESLUTNINGSPROSESSEN Alternativer Betingelser Viktig forskningsområde 79

80 BESLUTNINGSPROSESSEN Påvirkes av: Sosialt press Tretthet Ressursbruk Distraksjon Mellommenneskelige forhold Selvtilfredshet 80

81 BESLUTNINGSPROSESSEN ASRS Aviation Safety Reporting System Vanlige feil Lite informasjon bruker intuisjon Selvtilfredshet unnlater kryssjekk Tidligere erfaring Høy konsentrasjon i tidsrommet Svekket årvåkenhet 81

82 BESLUTNINGSPROSESSEN Hva påvirker beslutningsprosessen i cockpit? Flypsykologen Al Diehl vurderte alle flyulykkene i tidsrommet 1987 til 1989 CRM Redusere antall beslutninger Automatisering SOP Sjekklister 82

83 BESLUTNINGSPROSESSEN Flere små problemer -> kompleks situasjon Årvåkenhet Kompleksitet Bekjentskap Tidspress 83

84 BESLUTNINGSPROSESSEN Applikasjonsområder Betydningen av oppgaven og situasjonen Antall løsningsmuligheter Tidsperspektiv 84

85 BESLUTNINGSPROSESSEN Tre ulike beslutningsprosesser Regelbaserte beslutninger 2 typer: Utføre handling / Forholde seg passiv Innlærte handlinger og erfaringer 85

86 BESLUTNINGSPROSESSEN Tre ulike beslutningsprosesser Kunnskapsbaserte beslutninger Velge blant flere tilgjengelige muligheter Følge sjekkliste 86

87 BESLUTNINGSPROSESSEN Tre ulike beslutningsprosesser Kunnskaps-/erfaringsbaserte beslutninger Prosedyrer Kreativitet 87

88 BESLUTNINGSPROSESSEN Tiltak Trene vurderingsevnen Mentale modeller Overtrening Sikkerhet Bevisstgjøring Risikovurdering Total risiko = A x S x E CRM -> CRM 88

89 Søvn og døgnrytmer kap 8 FLY PSYKOLOGI 89

90 SØVN OG DØGNRYTMER Forskjellige stadier Hurtige øyebevegelser REM Aktiv kompleks tilstand Ulike bevissthetsnivåer Flysikkerhet Kjenn ditt søvnmønster og biologiske rytmer 90

91 BIOLOGISKE RYTMER Varierende søvnkvalitet Døgnsvingninger i de biologiske rytmene Kroppstemperatur Cirkadianske rytmer Tidsmarkører / Zeitgeber 91

92 SØVNSTADIER To typer søvn REM-søvn Ikke-REM-søvn Stadium 1 Stadium 2 Delta-søvn 92

93 SØVNDYBDE Ikke-REM-søvn Stadium 1 Stadium 2 Delta-søvn REM-søvn 93

94 SØVNLENGDE Varierer med alderen Individuelt søvnbehov Ideell søvnlengde Arbeid med presisjon og kvalitet 94

95 SØVNLENGDE Søvnmangel Manglende kreativitet Dårlig humør Mikrosøvn Reduserer oppmerksomheten Reduserer ytelsen Opplever oss selv som våkne 95

96 SØVNPROBLEMER Ytre faktorer Stress Skiftarbeid Lysforhold Transmeridian forflytning Identifiser evt. problemer 96

97 DRØMMER 3-6 REM-faser i.l.a. natten 3 drømmetyper Mikrodrømmer - Innsovning Registrerte bruddstykker av tanker ikke-rem Fullstendige drømmer - REM 97

98 SØVNKVALITET Fremmed sted Stillhet og mørke individuelt Forventninger Soveromstemperatur Vær Måltider Alkohol Madrasskvalitet Trening 98

99 HUSKEREGLER FOR GOD SØVN Cirkadianske rytmer regelmessighet Trening Støy Temperatur Kaffe Alkohol Tobakk Lys 99

100 JETLAG Reise øst-vest eller vest-øst Biologiske rytmer 1 døgn per tidssone Soveteknikk Konsekvenser av søvnmangel 100

101 SOVEMEDISINER Halveringstid Ikke forenlig med flygning Effekt på ytelsesevnen 101

Persepsjon. Persepsjon innebærer bearbeiding og fortolkning av de sanseopplevelsene vi har. Persepsjon er en aktiv prosess.

Persepsjon. Persepsjon innebærer bearbeiding og fortolkning av de sanseopplevelsene vi har. Persepsjon er en aktiv prosess. Persepsjon Persepsjon innebærer bearbeiding og fortolkning av de sanseopplevelsene vi har Persepsjon er en aktiv prosess Sansestimuli Bearbeides i hjernen Gir oss en bevist oppfatning av verden Sansene

Detaljer

LÆREPLAN I PSYKOLOGI PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM

LÆREPLAN I PSYKOLOGI PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM LÆREPLAN I PSYKOLOGI PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM Læreplangruppas forslag: Formål et psykologi er et allmenndannende fag som skal stimulere til engasjement innen både samfunns og

Detaljer

Trenger digitale medarbeidere en egen form for ledelse?

Trenger digitale medarbeidere en egen form for ledelse? Trenger digitale medarbeidere en egen form for ledelse? Dataforeningen, Oslo, 27. mai, 2015 Trenger digitale medarbeidere en egen form for ledelse? Først Litt hjerneforskning Så, Trening til økt bevissthet

Detaljer

Læreplan i psykologi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Læreplan i psykologi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Læreplan i psykologi - programfag i studiespesialiserende Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 03.06. 2009 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Innhold. Innledning... 11

Innhold. Innledning... 11 Innhold Innledning... 11 KAPITTEL 1 Psykologi og sosiologi... 13 Sunn fornuft versus faglig kunnskap... 14 Sunn fornuft og taus kunnskap... 15 Sunn fornuft og menneskelig annerledeshet... 16 Faglig kunnskap:

Detaljer

Søvnvansker. Psykolog Stian Midtgård Stian@apsyk.no

Søvnvansker. Psykolog Stian Midtgård Stian@apsyk.no Søvnvansker Psykolog Stian Midtgård Stian@apsyk.no konsekvenser Risiko for sykemeldinger og uføretrygd dobbelt så stor ved alvorlig og langvarig søvnproblem Økt bruk av helsetjenester Langvarig søvnproblem

Detaljer

Vold kan føre til: Unni Heltne ugulla@online.no www.krisepsyk.no.

Vold kan føre til: Unni Heltne ugulla@online.no www.krisepsyk.no. Vold kan føre til: Akutt traume Vedvarende traumatisering Varig endring av selvfølelse og initiativ Endring av personlighet og følelsesliv Fysisk og psykisk sykdom Akutt krise, traumatisering Sterk emosjonell

Detaljer

DEL I GRUNNPERSPEKTIVER OG METODER I STUDIET AV PSYKOLOGI I ORGANISASJON OG LEDELSE

DEL I GRUNNPERSPEKTIVER OG METODER I STUDIET AV PSYKOLOGI I ORGANISASJON OG LEDELSE Psykologi bred to spalter.book Page 5 Monday, July 7, 2003 4:04 PM Innhold DEL I GRUNNPERSPEKTIVER OG METODER I STUDIET AV PSYKOLOGI I ORGANISASJON OG LEDELSE Kapittel 1 PSYKOLOGI PÅ ORGANISASJONSARENAEN...

Detaljer

Å bli eldre. Undervisning 3. Mars 2011

Å bli eldre. Undervisning 3. Mars 2011 Å bli eldre Undervisning 3. Mars 2011 De fleste eldre er friske, men de fleste syke er eldre. Hva er alder? Kronologisk alder: antall år. Funksjonell alder: funksjonsevne i forhold til kronologisk alder.

Detaljer

INF1510 Bruksorientert design. Hvorfor bør informatikere ha kunnskap om psykologi?

INF1510 Bruksorientert design. Hvorfor bør informatikere ha kunnskap om psykologi? INF1510 Bruksorientert design Hvorfor bør informatikere ha kunnskap om psykologi? Læringsmål Studentene skal: Ha en svært generell oversikt over hva psykologi handler om. Kunne gi noen eksempler på hvorfor

Detaljer

Flymedisin. Flyging og helse

Flymedisin. Flyging og helse Flymedisin Flyging og helse 1 Mål Beskrive uheldige effekter av alkohol i flysammenheng Anslå promille og elimineringstid etter et gitt alkoholinntak Forklare hvorfor flygere kun bør bruke medikamenter

Detaljer

KOMMUNIKASJON TRENER 1

KOMMUNIKASJON TRENER 1 KOMMUNIKASJON TRENER 1 INNLEDNING Bra lederskap forutsetter klar, presis og meningsfylt kommunikasjon. Når du ønsker å øve innflytelse på spillere, enten det være seg ved å lære dem noe, løse problemer,

Detaljer

Hvordan utnytte og utvikle de positive egenskapene du allerede har.

Hvordan utnytte og utvikle de positive egenskapene du allerede har. Målsetting med temaet: Motivasjon, selvinnsikt og valg Teknikker i selvledelse Hvordan takle motgang? Hvordan utnytte og utvikle de positive egenskapene du allerede har.... og ikke fokus på hvordan du

Detaljer

Innhold Kapittel 1 Psykologi på organisasjonsarenaen....................... 35 Utvidet sammendrag............................................... 37 I Atferdsfag og bedrifters ytelser.................................

Detaljer

1: SAMSPILLET MELLOM MENNESKER OG ORGANISASJONSKULTUREN

1: SAMSPILLET MELLOM MENNESKER OG ORGANISASJONSKULTUREN 1: SAMSPILLET MELLOM MENNESKER OG ORGANISASJONSKULTUREN Bang. Modell: Storaas er med på å forme er med på å forme ORGANISASJONENS KULTUR SAMSPILLET MELLOM MENNESKER HVILKEN SAMHANDLING OG KULTUR ØNSKER

Detaljer

Krav = kjærlighet. Hva gjør oss sterkere?

Krav = kjærlighet. Hva gjør oss sterkere? Krav = kjærlighet Hva gjør oss sterkere? Drømmer? Tro Håp Kjærlighet Relasjoner? Trening? Mindfulness? Kosthold? Åpenhet og inkludering? Motivasjon? Naturopplevelser? Balanse? å leve å leve er ikkje akkurat

Detaljer

20.06.2014. Gamle og nye følelsesreguleringsferdigheter

20.06.2014. Gamle og nye følelsesreguleringsferdigheter Gamle og nye følelsesreguleringsferdigheter Workshop Erlend Mork spesialist i klinisk psykologi NSSF Universitetet i Oslo DBT er utviklet for personer med en gjennomgripende funksjonssvikt i følelsesreguleringssystemet

Detaljer

REHABILITERINGSDAGENE HDS. DAG 1,22.MAI 2013

REHABILITERINGSDAGENE HDS. DAG 1,22.MAI 2013 REHABILITERINGSDAGENE HDS. DAG 1,22.MAI 2013 Psykologiske prosesser for mestring av kroniske lidelser DET ER BARE Å AKSEPTERE Psykologspesialist Christel Wootton, Poliklinikk for Rehabilitering, AFMR,

Detaljer

Sorg hos barn og unge betydningen av et utviklingspsykologisk perspektiv

Sorg hos barn og unge betydningen av et utviklingspsykologisk perspektiv Sorg hos barn og unge betydningen av et utviklingspsykologisk perspektiv Leve med sorg LEVEs konferanse i Trondheim, 27. mai 2011 BUP, St. Olavs Hospital/Psykologisk institutt, NTNU Sorg og krise Sorg

Detaljer

05.11.15. Hva har vi oversett? (Keyes, 2005;2009) Psykisk sykdom vs psykisk helse? Vitenskapelig galskap? (Keyes, 2012)

05.11.15. Hva har vi oversett? (Keyes, 2005;2009) Psykisk sykdom vs psykisk helse? Vitenskapelig galskap? (Keyes, 2012) Regional Nettverkskonferanse Bodø, 05-06.11.15 Helsefremmende arbeid: Med fokus på styrker og ressurser Lisa Vivoll Straume Ph.D / Faglig leder Psykisk sykdom vs psykisk helse? Vitenskapelig galskap? (Keyes,

Detaljer

Hvordan utvikle prestasjonskulturen

Hvordan utvikle prestasjonskulturen Hvordan utvikle prestasjonskulturen i FK Vigør G 16? Stress i konkurransesituasjonen - hvordan takle stress / press sammen Bjørn Tore Johansen, FK Vigør KONKURRANSESITUASJONEN STRESS I IDRETT EUSTRESS

Detaljer

KAPITTEL 1 Hva er psykologi?

KAPITTEL 1 Hva er psykologi? Innhold KAPITTEL 1 Hva er psykologi?... 15 Introduksjon... 17 Ulike kilder til menneskekunnskap... 17 Psykologiens forskningsfokus... 19 Psykologibegrepet... 20 Taus kunnskap og irrasjonell atferd... 21

Detaljer

Hvilke positive og negative innvirkninger har det på de ansatte når to forskjellige organisasjonskulturer skal smelte sammen til en ved fusjon?

Hvilke positive og negative innvirkninger har det på de ansatte når to forskjellige organisasjonskulturer skal smelte sammen til en ved fusjon? kunnskap gir vekst Hvilke positive og negative innvirkninger har det på de ansatte når to forskjellige organisasjonskulturer skal smelte sammen til en ved fusjon? Monica Martinussen Leder FF ved UiT Oversikt

Detaljer

Stressmestring for person og organisasjon

Stressmestring for person og organisasjon Stressmestring for person og organisasjon Erik Møller Pepp Norge AS Tema i dag: Hvorfor stressmestring nå? Stress er langt bedre enn sitt rykte - hva er stress? Den overtenkende hjernen ta kontrollen!

Detaljer

Hordaland Fylkeskommune

Hordaland Fylkeskommune Positivt arbeidsmiljø felles ansvar - - en motivasjons- og inspirasjons- seminar ved Trond Edvard Haukedal Hordaland Fylkeskommune Arbeidsmiljødagen 2012 Bergen den 3 mai 2012 Tlf: 95809544 Mail: trond@trondhaukedal.no

Detaljer

Egenledelse. Egenledelse brukes som en samlebetegnelse på overordnede funksjoner i hjernen som setter i gang, styrer og regulerer atferden vår.

Egenledelse. Egenledelse brukes som en samlebetegnelse på overordnede funksjoner i hjernen som setter i gang, styrer og regulerer atferden vår. Egenledelse Egenledelse brukes som en samlebetegnelse på overordnede funksjoner i hjernen som setter i gang, styrer og regulerer atferden vår. Q2 oktober 2011 1 Egenledelse Hvordan vi utnytter vår mentale

Detaljer

Ung på godt og vondt

Ung på godt og vondt Ung på godt og vondt Presentasjon av oss. Bakgrunn: Sykepleiere skal pleie syke, en helsesøster skal forebygge, unngå at noen blir syke. Skolehelsetjenesten har et ansvar for å medvirke til å øke barn

Detaljer

Program undervisning K 2

Program undervisning K 2 Program undervisning K 2 09.30 Egenledelse, læring, eksempler på GAS-mål 11.00 Mål for egenledelse (TS-team) 11.30 Lunsj 12.00 Fagfolk: Fakta om PEDI og GMFM og bruk av testresultater i arbeid med mål

Detaljer

Innhold. Innledning... 13

Innhold. Innledning... 13 Innhold Innledning... 13 Det helhetlige mennesket... 13 Helheten er mer enn summen av delene... 14 Integrasjonsprosessen... 16 Gjøre hverandre bedre... 17 Kommunikasjonsprosessen... 18 Betydningen av mestring...

Detaljer

BRUK AV GRUPPER I OPPFØLGING AV KRISER OG KATASTROFER HVORFOR VERDSETTES DET SÅ HØYT AV RAMMEDE?

BRUK AV GRUPPER I OPPFØLGING AV KRISER OG KATASTROFER HVORFOR VERDSETTES DET SÅ HØYT AV RAMMEDE? BRUK AV GRUPPER I OPPFØLGING AV KRISER OG KATASTROFER HVORFOR VERDSETTES DET SÅ HØYT AV RAMMEDE? Psykolog, dr. philos. Atle Dyregrov, Senter for Krisepsykologi, Fabrikkgaten 5, 5059 Bergen, atle@krisepsyk.no

Detaljer

Ikke alle vil spille bingo personsentrerte arbeidskulturer er også personalsentrerte

Ikke alle vil spille bingo personsentrerte arbeidskulturer er også personalsentrerte Ikke alle vil spille bingo personsentrerte arbeidskulturer er også personalsentrerte Skipper i storm Demensomsorg Handler om etikk Det handler om at ansvaret for personer i sårbare situasjoner er overlatt

Detaljer

Ta følelsene på alvor! Om mestring av hverdagen

Ta følelsene på alvor! Om mestring av hverdagen Ta følelsene på alvor! Om mestring av hverdagen Heidi A. Zangi, sykepleier/phd-student Nasjonalt revmatologisk rehabiliterings- og kompetansesenter (NRRK) Diakonhjemmet sykehus, Oslo HVA FORELESNINGEN

Detaljer

Mikro-, Makro- og Meta Ledelse

Mikro-, Makro- og Meta Ledelse Page 1 of 5 Det Nye Ledelse Paradigmet Lederferdigheter - De viktigste ferdigheter du kan tilegne deg. Forfatter Robert B. Dilts Originaltittel: The New Leadership Paradigm Oversatt til Norsk av Torill

Detaljer

Når livet blekner om depresjonens dynamikk

Når livet blekner om depresjonens dynamikk Når livet blekner om depresjonens dynamikk Problem eller mulighet? Symptom eller sykdom? En sykdom eller flere? Kjente med depresjon Det livløse landskap Inge Lønning det mest karakteristiske kjennetegn

Detaljer

Myter eller fakta om mennesker som går inn i hjelperyrker

Myter eller fakta om mennesker som går inn i hjelperyrker Myter eller fakta om mennesker som går inn i hjelperyrker Har et sterkt ønske om å bidra med noe meningsfullt i forhold til andre Engasjerte og handlingsorienterte Har som ideal å være sterke og mestrende

Detaljer

Hvordan få «ting» til slik du ønsker? Prestasjonsmestring. Ingrid Kristiansen www.ingrid-kristiansen.com

Hvordan få «ting» til slik du ønsker? Prestasjonsmestring. Ingrid Kristiansen www.ingrid-kristiansen.com Hvordan få «ting» til slik du ønsker? Prestasjonsmestring Ingrid Kristiansen www.ingrid-kristiansen.com Presentasjon av meg selv Tidligere toppidrettsutøver Langrenn Friidrett Har trent fysisk siden 12

Detaljer

HJELPER TIL PSYKOLOGI I ORGANISASJON OG LEDELSE

HJELPER TIL PSYKOLOGI I ORGANISASJON OG LEDELSE INNHOLD Kapittel 1 Psykologi på organisasjonsarenaen... 11 Utvidet sammendrag... 13 I Psykologi og atferdsfag... 13 II Psykologi som studiet av det mentale liv... 13 III Psykologi som studiet av atferd...

Detaljer

Hvordan kan en forvente at rettsaken påvirker elevene?. lærerens rolle i oppfølgingen. Åse Langballe, Ph.D. Jon-Håkon Schultz, Ph.D.

Hvordan kan en forvente at rettsaken påvirker elevene?. lærerens rolle i oppfølgingen. Åse Langballe, Ph.D. Jon-Håkon Schultz, Ph.D. Hvordan kan en forvente at rettsaken påvirker elevene?. lærerens rolle i oppfølgingen Åse Langballe, Ph.D. Jon-Håkon Schultz, Ph.D. 1 Groteske detaljer om terror og massedrap Lærere bør rådgi elever om

Detaljer

PEDAGOGDAGENE 2014 DANS I MØTE MED BARN. Kunsthøgskolen i Oslo: Heidi Marian Haraldsen Veslemøy Ellefsen

PEDAGOGDAGENE 2014 DANS I MØTE MED BARN. Kunsthøgskolen i Oslo: Heidi Marian Haraldsen Veslemøy Ellefsen PEDAGOGDAGENE 2014 DANS I MØTE MED BARN Kunsthøgskolen i Oslo: Heidi Marian Haraldsen Veslemøy Ellefsen Dans i møte med barn - Hva tar dansen med seg inn i møtet med barnet? Barn i møte med dans - Hva

Detaljer

AK28 VIL SKAPE «VINNERE» PÅ ALLE NIVÅER! AK28s KLUBB UTVIKLING

AK28 VIL SKAPE «VINNERE» PÅ ALLE NIVÅER! AK28s KLUBB UTVIKLING AK28 VIL SKAPE «VINNERE» PÅ ALLE NIVÅER! AK28s KLUBB UTVIKLING AK28s plan for utvikling av klubb, ledere, trenere, lag, spillere, dommere, foreldre under utdanning, konkurranse og sosialt. Helge Bjorvand

Detaljer

Stressmedisinsk forståelse for sjukdomsutvikling, symptomutforming og subjektive helseplager.

Stressmedisinsk forståelse for sjukdomsutvikling, symptomutforming og subjektive helseplager. Stressmedisinsk forståelse for sjukdomsutvikling, symptomutforming og subjektive helseplager. Bjarte Stubhaug, dr. med. Klinikk for stressmedisin/ Psyk. klinikk, Helse Fonna Førsteamanuensis, Universitetet

Detaljer

Psykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk

Psykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk Psykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk Pårørendekurs Nidaros DPS mars 2014 Ragnhild Johansen Begrepsavklaring Psykotisk er en her og nå tilstand Kan innebære ulike grader av realitetsbrist Forekommer

Detaljer

BIBSYS Brukermøte 2011

BIBSYS Brukermøte 2011 Bli motivert slik takler du omstilling og endring! - et motivasjons- og inspirasjons- foredrag ved Trond E. Haukedal BIBSYS Brukermøte 2011 Trondheim den 23 mars 2011 Tlf: 95809544 Mail: trond@trondhaukedal.no

Detaljer

Leve med kroniske smerter

Leve med kroniske smerter Leve med kroniske smerter Smertepoliklinikken mestringskurs Akutt smerte Menneskelig nær - faglig sterk Smerte er kroppens brannalarm som varsler at noe er galt. Smerten spiller på lag med deg. En akutt

Detaljer

Demensdiagnose: kognitive symptomer

Demensdiagnose: kognitive symptomer Demensdiagnose: kognitive symptomer Kognitive symptomer Tenkning Hukommelse Læring Talespråk Oppfattet språk Begreper Oppfattelse av romlige former Tenkning Svikt i abstrakt tenkning Svikt i oppmerksomhet

Detaljer

TIDLIG INNSATS FOR LIVSLANG LÆRING

TIDLIG INNSATS FOR LIVSLANG LÆRING TIDLIG INNSATS FOR LIVSLANG LÆRING TILTAKSPLAN FOR BARNEHAGENE I MIDT TROMS 2012-2016 Region Midt-Troms 12.04.2012 Språk Hovedområde Kjennetegn Tiltak Hvilke tiltak velger barnehagen for dette innsatsområdet?

Detaljer

Sosial kompetanseplan for grunnskolen i Nordre Land kommune for 8-10. klasse Gjeldende fra 01.01.2012. Planen evalueres årlig.

Sosial kompetanseplan for grunnskolen i Nordre Land kommune for 8-10. klasse Gjeldende fra 01.01.2012. Planen evalueres årlig. Sosial kompetanseplan for grunnskolen i Nordre Land kommune for 8-10. klasse Gjeldende fra 01.01.2012. Planen evalueres årlig. 1 Definisjon: Terje Ogden har definert sosial kompetanse slik: Et sett av

Detaljer

Velocardiofacialt syndrom

Velocardiofacialt syndrom Velocardiofacialt syndrom Kognitiv utvikling og læring David Bahr Spesialpedagog Store variasjoner Hva vet vi om personen? Hvordan stille riktige krav? Hvordan utnytte personens sterke sider ved læring?

Detaljer

Naturopplevelser en vei til bedret psykisk helse. En studie av sammenhenger og bekreftende teorier

Naturopplevelser en vei til bedret psykisk helse. En studie av sammenhenger og bekreftende teorier Naturopplevelser en vei til bedret psykisk helse En studie av sammenhenger og bekreftende teorier Bakgrunn: - Egen erfaring - Mentale prosesser aktivert ved naturopplevelser - Masteroppgave: Master of

Detaljer

Nedsatt kognitiv funksjon

Nedsatt kognitiv funksjon Nedsatt kognitiv funksjon Kognitive funksjoner De prosesser som skjer i hjernen når vi tar imot, lagrer, bearbeider og nyttiggjør oss informasjon Det kognitive systemet tar inn informasjon via ulike kanaler

Detaljer

Veiledning av foreldre med fokus på deres nyfødte barns uttrykk og behov. Etter Prosjekt tidlig intervensjon 2000 i Tromsø

Veiledning av foreldre med fokus på deres nyfødte barns uttrykk og behov. Etter Prosjekt tidlig intervensjon 2000 i Tromsø Veiledning av foreldre med fokus på deres nyfødte barns uttrykk og behov Etter Prosjekt tidlig intervensjon 2000 i Tromsø Inger Pauline Landsem, Alta, september 2012 Prosjektets idé Kan sensitivitetstrening

Detaljer

Hjelpe deltageren i forhold til

Hjelpe deltageren i forhold til Psykisk helse Mitt innlegg Hvordan få psykologhjelp? Hva er psykisk helse? Bevare god psykisk helse De vanligste psykiske lidelsene Lærerens rolle i forhold til deltageres psykiske helse Psykisk helse

Detaljer

Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse. Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang

Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse. Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang 1 De sier jeg har fått livet i gave. Jeg er kvitt kreften, den kan ikke

Detaljer

REM_Innmat_A5D_16sider_OK.indd 1 31.10.13 13:29

REM_Innmat_A5D_16sider_OK.indd 1 31.10.13 13:29 REM_Innmat_A5D_16sider_OK.indd 1 31.10.13 13:29 Å sove godt gjør oss godt. Søvnen er kroppens kilde til ny energi, og er viktig for at immunforsvaret vårt skal fungere. Mens vi sover skjer det også en

Detaljer

Begrepet Ledelse og Lederrollen

Begrepet Ledelse og Lederrollen Begrepet Ledelse og Lederrollen Hva vil jeg oppnå med min ledelse? Løse oppdraget og ta vare på mine menn Hvilke egenskaper bør en leder ha? Hvilke utfordringer kan en leder forvente? Viktige egenskaper

Detaljer

Ikke alle vil spille bingo - personsentrerte arbeidskulturer er også personalsentrerte. 1.amanuensis Rita Jakobsen, Lovisenberg diakonale høgskole

Ikke alle vil spille bingo - personsentrerte arbeidskulturer er også personalsentrerte. 1.amanuensis Rita Jakobsen, Lovisenberg diakonale høgskole Ikke alle vil spille bingo - personsentrerte arbeidskulturer er også personalsentrerte Skipper i storm Demensomsorg Handler om etikk Det handler om at ansvaret for personer i sårbare situasjoner er overlatt

Detaljer

UTFORDRINGER I FAMILIER HVOR MOR ELLER FAR OGSÅ HAR ADHD. ADHD Norge, Vestfold 24.04.10 v/bodil Sjømæling

UTFORDRINGER I FAMILIER HVOR MOR ELLER FAR OGSÅ HAR ADHD. ADHD Norge, Vestfold 24.04.10 v/bodil Sjømæling UTFORDRINGER I FAMILIER HVOR MOR ELLER FAR OGSÅ HAR ADHD ADHD Norge, Vestfold 24.04.10 v/bodil Sjømæling FAKTA Er det ofte slik at hvis et barn/ungdom har ADHD så har mor og /eller far det også? Hva er

Detaljer

Emosjoner, stress og ledelse

Emosjoner, stress og ledelse Emosjoner, stress og ledelse Foredrag Dekanskolen Sem Gjestegård 5. mars 2014 Ole Asbjørn Solberg Konsulent/Phd Ledelse Mål/oppgaver Ressurser Folk Ledelse i 2 dimensjoner Fokus på mennesker og sosiale

Detaljer

Den voksnes betydning for barns selvfølelse og selvbilde

Den voksnes betydning for barns selvfølelse og selvbilde Den voksnes betydning for barns selvfølelse og selvbilde Studentoppgave 1. klasse, deltid Innledning Jeg vil i denne oppgaven skrive om barns selvfølelse og selvbilde, og hvordan den voksnes rolle i det

Detaljer

Konflikthåndtering i arbeidslivet. Sosiolog og seniorkonsulent Ann Vølstad Bergen Næringsråd 12.9.12

Konflikthåndtering i arbeidslivet. Sosiolog og seniorkonsulent Ann Vølstad Bergen Næringsråd 12.9.12 Konflikthåndtering i arbeidslivet Sosiolog og seniorkonsulent Ann Vølstad Bergen Næringsråd 12.9.12 Conflictus (lat.)= Sammenstøt Hva er en konflikt? 1. En konflikt er en kollisjon mellom interesser, vurderinger,

Detaljer

Til deg som har opplevd krig

Til deg som har opplevd krig Til deg som har opplevd krig KRIGSOPPLEVELSER OG GJENOPPBYGGING Alle som gjennomlever sterke krigsopplevelser blir på ulike måter preget av hendelsene. Hvordan reaksjonene kommer til uttrykk, varierer

Detaljer

05.12.2006 Side 1 av 5. Studieplan. Operativ Psykologi. (15 studiepoeng)

05.12.2006 Side 1 av 5. Studieplan. Operativ Psykologi. (15 studiepoeng) 05.12.2006 Side 1 av 5 Studieplan Operativ Psykologi (15 studiepoeng) Generelle læringsmål Operativ psykologi er et relativt nytt emneområde innen det anvendt psykologi, der fokus er lagt på betydningen

Detaljer

Når du starter treningen på øvelsen skal det være i kontrollerte former, helst innendørs og med en medhjelper som kan lage forstyrrelser.

Når du starter treningen på øvelsen skal det være i kontrollerte former, helst innendørs og med en medhjelper som kan lage forstyrrelser. Kindereggøvelsen Tekst: Arne Aarrestad Det de fleste hundeeiere sliter mest med når de har en valp eller unghund, er at den vil bort og hilse på alt som beveger seg. Det vanskeligste å passere uten å hilse

Detaljer

Psykologi og medisin hvordan kan disse fagområdene forenes?

Psykologi og medisin hvordan kan disse fagområdene forenes? Psykologi og medisin hvordan kan disse fagområdene forenes? Jon Haug Spesialist i klinisk psykologi dr. philos Psykosomatisk Institutt Oslo Diabetes Forskningssenter Norsk Diabetikersenter Ottawacharteret

Detaljer

Hvordan kan vi bidra til å styrke pasientens evne til mestring av livet med langvarige helseutfordringer?

Hvordan kan vi bidra til å styrke pasientens evne til mestring av livet med langvarige helseutfordringer? Hvordan kan vi bidra til å styrke pasientens evne til mestring av livet med langvarige helseutfordringer? Eli Nordskar, rådgiver/psykomotorisk fysioterapeut Lærings- og mestringssenteret (LMS) UNN Tromsø

Detaljer

Informasjon til dere som har vært utsatt for eller er berørt av en alvorlig hendelse.

Informasjon til dere som har vært utsatt for eller er berørt av en alvorlig hendelse. KRISETEAM Informasjon til dere som har vært utsatt for eller er berørt av en alvorlig hendelse. Alvorlige hendelser er Ulykke Trusselsituasjoner Brå død Umiddelbart etter en hendelse kan alt oppleves uvirkelig

Detaljer

Spesifisitetshypotesen i kognitiv terapi

Spesifisitetshypotesen i kognitiv terapi Spesifisitetshypotesen i kognitiv terapi Tidsbruk 40 60 minutter (20 30 minutter på hver del) Innledning Det er ofte en logisk sammenheng mellom innholdet i tankene våre og hva vi føler. Tankene som ledsager

Detaljer

forklare og forstå? Hélène Fellman 16-23

forklare og forstå? Hélène Fellman 16-23 Avhengighethvordan forklare og forstå? Hélène Fellman 16-23 Sider ved ulike avhengighetsopplevelser Den biokjemiske/genetiske siden Ulikt utgangspunkt; alle mennesker har forskjellige forutsetninger og

Detaljer

Hva er selvsikkerhet og hvordan kan det hjelpe ditt personlige velvære?

Hva er selvsikkerhet og hvordan kan det hjelpe ditt personlige velvære? Wellness Utviklings Aktivitet Å være selvsikker Hvordan denne teknikken kan forbedre ditt liv Positive fordeler Stor følelse av å være trygg på seg selv Større tro på egne evner Økt tillit til å si "Nei"

Detaljer

Egenledelse. Undervisning PIH gruppe Q, 2. samling. Q2 oktober 2011 1

Egenledelse. Undervisning PIH gruppe Q, 2. samling. Q2 oktober 2011 1 Egenledelse Undervisning PIH gruppe Q, 2. samling Q2 oktober 2011 1 Egenledelse Egenledelse brukes som en samlebetegnelse på overordnede funksjoner i hjernen som setter i gang, styrer og regulerer atferden

Detaljer

views personlig overblikk over preferanser

views personlig overblikk over preferanser views personlig overblikk over preferanser Kandidat: Ola Nordmann 20.05.2005 Rapport generert: 21.07.2006 cut-e norge as pb. 7159 st.olavsplass 0130 OSLO Tlf: 22 36 10 35 E-post: info.norge@cut-e.com www.cut-e.no

Detaljer

Hva forstår vi med jobbtilfredshet?

Hva forstår vi med jobbtilfredshet? Hva forstår vi med jobbtilfredshet? Hva jobben gir oss En lønn til å leve av Meningsfull aktivitet Tidsstruktur, dagsorden Sosial identitet, selvbekreftelse Sosialt fellesskap Karrieremuligheter, fremtidsutsikter

Detaljer

Forandring det er fali de

Forandring det er fali de Forandring det er fali de Når forandringens vinder suser gjennom landskapet, går noen i hi, mens andre går ut for å bygge seg vindmøller. Veiledning å bygge vindmøller - handler om å bli sett, anerkjent

Detaljer

Norges Svømmeforbund Trener-/lederkonferansen

Norges Svømmeforbund Trener-/lederkonferansen Sterk sammen - unik alene.! - et motivasjons- og inspirasjons-foredrag ved Trond E.Haukedal Norges Svømmeforbund Trener-/lederkonferansen Bergen 12 september 2010 Tlf: 95809544 Mail: trond.haukedal@goforit.no

Detaljer

Alvorlige psykiske lidelser

Alvorlige psykiske lidelser Alvorlige psykiske lidelser Schizofreni : Må ha minst 1 av følgende symptomer i minst 1 mnd. : Positive symptom Vedvarende bisarre vrangforestillinger (fokus på detaljer, prikk på ansiktet/nesa vokser

Detaljer

Alvorlige psykiske lidelser

Alvorlige psykiske lidelser Alvorlige psykiske lidelser Schizofreni : Må ha minst 1 av følgende symptomer i minst 1 mnd. : Positive symptom Vedvarende bisarre vrangforestillinger (fokus på detaljer, prikk på ansiktet/nesa vokser

Detaljer

Lederkvalitet og utvikling Samspill mellom toppledelse og HR skaper kvalitativ utvikling. Tipping Point Methodology

Lederkvalitet og utvikling Samspill mellom toppledelse og HR skaper kvalitativ utvikling. Tipping Point Methodology Lederkvalitet og utvikling Samspill mellom toppledelse og HR skaper kvalitativ utvikling Utvikling Hva er utvikling? forbedring, framgang, prosess, vekst, forløp Utvikling krever at noe endres; noe tilføres

Detaljer

Basistrening. Teknikktrening Utholdenhetstrening

Basistrening. Teknikktrening Utholdenhetstrening Basistrening Teknikktrening Utholdenhetstrening Hva er teknikk? Med teknikk i idrett mener vi utøverens løsningl av en gitt bevegelsesoppgave Teknikk i idretten Hensiktsmessig bevegelsesløsning Effektiv

Detaljer

Stami 3. mai 2010 Roald Bjørklund, UiO

Stami 3. mai 2010 Roald Bjørklund, UiO Stami 3. mai 2010 Roald Bjørklund, UiO Forstå grunnlag for kommunikasjon og interaksjon mellom mennesker i en arbeidssituasjon, som for eksempel mellom leder/underordnet, mann/kvinne, ung/gammel, frisk/syk

Detaljer

LIVSLYST - NÅR DET RØYNER PÅ. Nina Saastad, rådgiver i Kreftforeningen. Drammen 10.oktober 2012

LIVSLYST - NÅR DET RØYNER PÅ. Nina Saastad, rådgiver i Kreftforeningen. Drammen 10.oktober 2012 LIVSLYST - NÅR DET RØYNER PÅ Empowerment - kursets grunnmur: Handler om en bevisstgjøringsprosess ift å mobilisere og styrke egne ressurser, samt å nøytralisere avmaktsfølelse Ressurser Indre: Vilje, mot,

Detaljer

Program undervisning gruppe vår -10 2. samling

Program undervisning gruppe vår -10 2. samling Program undervisning gruppe vår -10 2. samling 12.00 Egenledelse, læringsprinsipper og samhandling v/kristian og Mette 12.45 Motorikk v/siri Om hjernen 13.45 Arbeid i TS-teamet med evaluering av GAS skala

Detaljer

SØVNHYGIENE TIL BRUK VED SØVNLØSHET

SØVNHYGIENE TIL BRUK VED SØVNLØSHET 1 SØVNHYGIENE TIL BRUK VED SØVNLØSHET 2 Søvnhygiene er betegnelsen på gode og enkle søvnvaner. Disse grunnleggende vanene har man gjennom vitenskapelige undersøkelser fått dokumentert virker positivt inn

Detaljer

LEDER- OG PERSONALUTVIKLING

LEDER- OG PERSONALUTVIKLING LEDER- OG PERSONALUTVIKLING TEAMUTVIKLING, LEDELSE OG KOMMUNIKASJON BAKGRUNN, OPPLEGG OG GJENNOMFØRING INNLEDNING Lederrollen er en av de mest krevende og komplekse oppgaver i bedriften. Etter hvert som

Detaljer

2007 - Gullet kom hem. Suksessfaktorer

2007 - Gullet kom hem. Suksessfaktorer 2007 - Gullet kom hem Suksessfaktorer Når forandringens vind blåser, setter noen opp levegger. Andre bygger vindmøller. 70 000 hyller Brann på festplassen Alt vi gjør som og sier som ledere, medarbeidere

Detaljer

Miljøbehandling: Å skape gode hverdager for personer med demens. ABC-samling Grimstad, 7. nov 2013 TORHILD HOLTHE

Miljøbehandling: Å skape gode hverdager for personer med demens. ABC-samling Grimstad, 7. nov 2013 TORHILD HOLTHE Miljøbehandling: Å skape gode hverdager for personer med demens ABC-samling Grimstad, 7. nov 2013 TORHILD HOLTHE Trivsel Trygghet Sosialt samvær Glede Mestring Opplevelse Tilhørighet Terapeutisk aktivitet

Detaljer

INSTRUMENT FOR KARTLEGGING AV SYMPTOMER PÅ DEPRESJON (KLINISK VURDERING) (IDS-C)

INSTRUMENT FOR KARTLEGGING AV SYMPTOMER PÅ DEPRESJON (KLINISK VURDERING) (IDS-C) INSTRUMENT FOR KARTLEGGING AV SYMPTOMER PÅ DEPRESJON (KLINISK VURDERING) (IDS-C) NAVN: DATO: Vennligst slå en sirkel rundt det utsagnet som best beskriver pasienten gjennom foregående uke. 1. Innsovningsproblemer:

Detaljer

Fysiologiske og psykofysiologiske forhold ved CFS/ME. Bjarte Stubhaug, dr. med. Frihamnsenteret/ Helse Fonna/ UiB

Fysiologiske og psykofysiologiske forhold ved CFS/ME. Bjarte Stubhaug, dr. med. Frihamnsenteret/ Helse Fonna/ UiB Fysiologiske og psykofysiologiske forhold ved CFS/ME Bjarte Stubhaug, dr. med. Frihamnsenteret/ Helse Fonna/ UiB Overskrifter Hovedpunkt Årsaksforhold. Sårbarhet, stress og vedlikehald Sensitivisering,

Detaljer

Emneplanen godkjent av Sjøfartsdirektoratet, 29.01.2015 versjon 0.1

Emneplanen godkjent av Sjøfartsdirektoratet, 29.01.2015 versjon 0.1 versjon 0.1 Innholdsfortegnelse 1. Introduksjon... 3 1.1. Bruk av emneplanen... 3 1.2. Planens omfang:... 3 1.2.1. STCW referanse.... 3 1.3. Studieressurser... 3 1.3.1. Personell... 3 1.3.2. Utstyr og

Detaljer

Hva er kognisjon og nevropsykologi?

Hva er kognisjon og nevropsykologi? HVA BETYR KOGNITIVE VANSKER FOR INNLÆRING OG SOSIALT SAMSPILL FOR BARN MED RYGGMARGSBROKK? Mars 2012 Nevropsykolog/stipendiat Jan Stubberud Hva er kognisjon og nevropsykologi? Kognisjon er en fellesbetegnelse

Detaljer

KONFLIKTER OG KONFLIKTLØSING

KONFLIKTER OG KONFLIKTLØSING KONFLIKTER OG KONFLIKTLØSING Konflikt er en forutsetning for forandring Et foredrag basert på boken av Bo Ahrenfelt og Roland Berner LØS KONFLIKTENE DEFINISJONER Konflikt En situasjon der en eller flere

Detaljer

Det skjer en rekke forandringer i hjernen ved demens, viktigst er at forbindelsen mellom hjernecellene blir ødelagt, og at hjernecellene dør.

Det skjer en rekke forandringer i hjernen ved demens, viktigst er at forbindelsen mellom hjernecellene blir ødelagt, og at hjernecellene dør. Det skjer en rekke forandringer i hjernen ved demens, viktigst er at forbindelsen mellom hjernecellene blir ødelagt, og at hjernecellene dør. Tilstanden fører til redusert evne til å ta vare på seg selv.

Detaljer

Traumer og belastende hendelser reaksjoner, hukommelse og reaktivering

Traumer og belastende hendelser reaksjoner, hukommelse og reaktivering Traumer og belastende hendelser reaksjoner, hukommelse og reaktivering Fagdag for intensivsykepleiere, 23.05.12 Ottar Bjerkeset Lege dr.med/psykiater, HNT/ NTNU Tema Reaksjoner på stress Fysiologi, atferd

Detaljer

Coaching for ledere. Navn: M: 92 28 99 57

Coaching for ledere. Navn: M: 92 28 99 57 Coaching for ledere Navn: Coaching for ledere, den coachende lederstil. Når det gjelder å utvikle en coachende kommunikasjonsform handler alt om trening! Samlingen vår er intensiv og jeg ønsker å bruke

Detaljer

Mestring og egenomsorg

Mestring og egenomsorg Mestring og egenomsorg Pårørendeseminar rendeseminar 16.11.12 Irene Kråkenes Tyssen Stiftelsen Bergensklinikkene De fysiologiske, psykologiske og sosiale stressorene som følger av å ha et rusproblem i

Detaljer

Kognitive symptomer -Usynlige, men betydningsfulle. v/kjersti Træland Hanssen, nevropsykolog

Kognitive symptomer -Usynlige, men betydningsfulle. v/kjersti Træland Hanssen, nevropsykolog Kognitive symptomer -Usynlige, men betydningsfulle v/kjersti Træland Hanssen, nevropsykolog Bakteppe: Har kravene til å håndtere informasjon noen sinne vært høyere? Symptomutfordringer kommer i tillegg

Detaljer

Å leve med traumet som en del av livet

Å leve med traumet som en del av livet Å leve med traumet som en del av livet BRIS Drammen 13.03.2012 Renate Grønvold Bugge Spesialist i klinisk psykologi og arbeids og organisasjonspsykologi www.kriseledelse.no 1 Traume Hendelse langt utover

Detaljer

«Å forvandle forventningsfulle elever til jublende musikere»

«Å forvandle forventningsfulle elever til jublende musikere» «Å forvandle forventningsfulle elever til jublende musikere» - om følelser (endelig!) og forholdet mellom følelser og læring (akademiske emosjoner), og å ta det vi allerede vet alvorlig, og sørge for at

Detaljer

DSM 5 og Narsissistisk forstyrrelse.

DSM 5 og Narsissistisk forstyrrelse. Rune Fardal, psykologi student Personlighetsforstyrrelser med hovedvekt på narsissistisk problematikk i relasjon til barn http://www.sakkyndig.com mail: rune@fardal.no DSM 5 og Narsissistisk forstyrrelse.

Detaljer