STYRE/RÅD/UTVALG: MØTESTED: MØTEDATO: KL. Kommunestyret Kommunestyresalen KJØP AV TJENESTEPENSJON - ANBUDSPROSESS

Transkript

1 Sakliste Gausdal kommune STYRE/RÅD/UTVALG: MØTESTED: MØTEDATO: KL. Kommunestyret Kommunestyresalen SAKER TIL BEHANDLING: Sak 12/10 Sak 13/10 Sak 14/10 Sak 15/10 Sak 16/10 Sak 17/10 Sak 18/10 Sak 19/10 Sak 20/10 KJØP AV TJENESTEPENSJON - ANBUDSPROSESS NY MODELL FOR FORVALTNING AV VERNEOMRÅDER - INVITASJON TIL Å DELTA I NASJONALPARK- /VERNEOMRÅDESTYRE FOR VERNOMRÅDET ORMTJERNKAMPEN ETTERBRUK AV SVATSUM SKOLE TILTAK FOR REGIONAL UTVIKLING AV SAMHANDLINGSTJENESTER (TRUST) - PROSJEKTRAPPORT - BESKRIVELSE AV HOVEDPROSJEKT SØKNAD OM SALGS- OG SKJENKEBEVILLING AV ALKOHOL STRAND FJELLSTUE SØKNAD OM SERVERINGSBEVILLING, STRAND FJELLSTUE SØKNAD OM SALGS- OG SKJENKEBEVILLING AV ALKOHOL VIKINGLAND OPPSTART AV ARBEID MED RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE VALG AV OVERFORMYNDER FOR PERIODEN OG VARAMENN FOR PERIODEN

2 Sakene er utlagt i politisk sekretariat fram til møtedagen. Eventuelle forfall meldes til servicetorget, tlf Vararepresentanter møter bare etter nærmere innkalling. Saker unntatt offentlighet blir utsendt til medlemmene. Varamedlemmer som blir innkalt må selv henvende seg til servicetorget for å få tilsendt disse. Gausdal, Mona B. Nicolaysen Leder Rannveig Mogren Rådmann

3 Gausdal kommune 3 Ark.: 570 Arkivsaksnr.: 09/644 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 2/10 Formannskapet /10 Kommunestyret /10 Kommunestyret Saksbehandler: Marit Bråten Homb KJØP AV TJENESTEPENSJON - ANBUDSPROSESS Vedlegg: 1. Uttale fra Fagforbundet og Delta av Uttale fra Fagforbundet og Delta av Ikke trykte vedlegg, men tilgjengelig på : Innkjøpsveileder 2. Analyse fra Aon Grieg vedr pensjonsgrunnlaget i Gausdal kommune (unntatt offentlighet) SAMMENDRAG: I forbindelse med arbeidsmøte i Gausdal formannskapet + gruppeledere i mars 2009 med tema økonomi og omstilling, ble pensjon satt opp som et tema for videre utredning. Ved å gå på en anbudsrunde med pensjonsordningen, vil Gausdal kommune sikre seg at vi har den beste prisen markedet kan gi. Dersom Gausdal kommune oppnår reduserte kostnader etter en slik anbudsrunde, kan det enten brukes i tjenesteproduksjonen eller i styrket arbeid innenfor arbeidsiverpolitikken, herunder arbeidet med arbeidsmiljø, nærvær og seniorpolitikk. De ansattes tjenestepensjonsordning går fram av Hovedtariffavtalen for kommunene. Ved gjennomføring av en anbudsprosess skal lov om offentlige anskaffelser følges. Kjøp av tjenestepensjon er det største innkjøpet kommunene gjør. Konkurransetilsynet tar nå initiativ til å skjerpe konkurransen om offentlige tjenestepensjoner. Å gå ut i anbud nå, med den nye forsikringsloven, er langt enklere og bedre enn for bare 1-2 år tilbake. Øyer kommunestyre har i forbindelse med budsjettbehandlingen vedtatt at kommunen skal ut på anbud. Vi kan med fordel kjøre en parallell prosess med nabokommunen vår. SAKSOPPLYSNINGER: Omstillingsarbeidet i Gausdal kommune må gjelde mange forhold: Økte inntekter, for eksempel eiendomsskatt, gebyrer, brukerbetalinger. Lavere driftsutgifter: - lavere lønnskostnader gjennom endring i nivå på tjenestene/redusert åpningstid, flere brukere pr ansatt m.v. - lavere kostnader på andre poster, for eksempel pensjon Målet i handlingsplanperioden er å redusere utgiftene/øker inntektene med kr mill. Om vi gjennom en anbudsprosess for pensjon kan spare noen hundre tusen vil det være et bidrag til å få kommunene i bedre økonomisk balanse, og det uten at det går utover ansattes Side 3 av 38

4 Sak 12/10 pensjonsrettigheter og driften som sådan. Vi vil ikke finne ut hva innsparingen kan være uten en anbudsprosess, men når vi først har lagt innkjøpet ut på anbud så er det bordet fanger. Da må vi velge den leverandør som har det mest fordelaktige tilbudet, jfr kriteriene vi setter opp i anbudsgrunnlaget. Vi har god tid på å gjennomføre prosessen på en bra måte. Frist for å si opp avtalen med dagens pensjonsleverandør er Dette er regulert i Hovedtariffavtalen. Gjennom lov- og avtalerevisjoner de siste årene er pensjonsproduktene blitt identiske noe som gjør det lettere å sammenligne pris mellom ulike leverandører. Det felles Pensjonskontoret (som er opprettet i et samarbeid mellom KS og arbeidstakerorganisasjoner) har lagt ned et stort arbeid i utarbeidelse av veiledere og anbudsgrunnlag. Pensjonsordningen. Pensjonsordningen for kommunalt ansatte er tariff-festet og det er inngått avtale om egne vedtekter for tjenestepensjonsordningen og for avtalefestet pensjon (AFP). Hovedtrekk i pensjonsordningen: Tjenestepensjonen omfatter alderpensjon, uførepensjon, ektefellepensjon og barnepensjon. Alle tilsatte med arbeidstid over 14 timer pr. uke omfattes av ordningen. Pensjonsordningen skal gi medlemmene en samlet uføre-/alderspensjon på minst 66% av pensjonsgrunnlaget ved full opptjening. Medlemmene dvs. de ansatte betaler 2 % av pensjonsgrunnlaget og resten betales av arbeidsgiver. Ansattes pensjonsrettigheter skal være forsikringsmessig dekket i forsikringsselskap eller pensjonskasse. Gausdal kommunens ansatte er delt i tre ulike pensjonsordninger: Pensjonsordning for undervisningspersonalet er i Statens Pensjonskasse. Leverandør er tariff-festet. Pensjonsordningen for sykepleiere er i KLP. Leverandør er tariff-festet Øvrige ansatte er i KLP. Leverandør er ikke tariff-festet. Det er bare for den allmenne pensjonsordningen kommunen selv kan velg hvordan den vil plassere i form av egen pensjonskasse, forsikringsselskap eller gjensidig pensjonskasse. For sykepleiere og undervisningspersonell er det bestemt at forsikring skal skje i henholdsvis KLP og Statens Pensjonskasse. Hvilken leverandør en har på tjenestepensjon har ikke innvirkning på de ansattes rettigheter og arbeidsgivers plikter. Her er det Hovedtariffavtalens bestemmelser som gjelder uansett. Pensjonsutgiftene Tjenestepensjonen er en stor post på budsjettet, og en aktiv holdning til dette tilsier at vi bør vurdere nøkkeltallene og analysere forhold rundt tjenestepensjon med jevne mellomrom. På dette området kan det derfor være et potensial for innsparing. Pensjon er også forvaltning av midler som er satt av, og en ønsker derfor best mulig avkastning av disse. Side 4 av 38

5 Sak 12/10 Nøkkeltall i fellesordningen pr i Gausdal kommune: Pensjonsmidler kr 198 mill. Pensjonsgrunnlag, kr 130 mill. Pensjonsforpliktelser kr 210 mill. Det er noen kostnadsdrivere på pensjon som kommunen (-ene) kan påvirke selv: å arbeide for å redusere tallet som går ut i uførepensjon å legge til rette for at eldre arbeidstakere velger å stå lenger i arbeid Pensjonsordningen for kommunalt ansatte er god, og kommunene er etter hvert blitt flinkere til å markedsføre dem i forbindelse med å rekruttere og beholde ansatte. I hovedsak blir kommunens pensjonsutgifter bestemt av de ansatte sine rettigheter (jfr. Hovedtariffavtalen), bruken av disse rettighetene og lønnsutviklingen. I tillegg har avkastning på finansaktiva og valg av oppsparingsløsning stor vekt. Noe mer detaljert kan en si at framtidige pensjonsutgifter er avhengig av: Tariffavtalen. Levealder, antall uføre, antall som tar ut AFP. Finansavkastning. Administrasjonskostnader. Eierutbytte (utbytte til aksjonærer) eller innskudd av egenkapital. Pensjonsordningene på kommuneområdet er enten lov- eller avtalefestet mellom partene. KS og arbeidstakerorganisasjonene har i fellesskap opprettet Pensjonskontoret som skal bistå partene i en felles og omforent gjennomføring av ordningene på pensjonsområdet som ivaretar lov- og avtalevilkårene. Det er i dag 3 leverandører som kan levere tjenestepensjonsforsikring som er i tråd med Hovedtariffavtalens bestemmelser. Som et alternativ til å velge å ha tjenestepensjonen i ett av livselskapene som er i markedet kan kommunen velge å ha en egen pensjonskasse, eventuelt etablere en interkommunal kasse sammen med andre kommuner. Status for tjenestepensjon i kommune-norge i 2008/9: 334 kommuner er i KLP 61 kommuner er i Vital 35 kommuner er i Storebrand 18 kommuner har egne pensjonskasser 1 kommune (Oslo) har eget livselskap Gjennom de siste årene bla. ved endringer i Forsikringsloven er det tatt flere nasjonale grep for å gjøre pensjonsproduktene sammenlignbare og dermed tilrettelagt for at kommunene kan velge mellom ulike leverandører av tjenestepensjon og AFP. Dette er i tråd med utviklingen på en rekke andre områder i samfunnet hvor nasjonale myndigheter tar grep for å øke konkurransen innenfor de ulike markedene. To av disse tiltakene på pensjonsområdet er partenes felles opprettelse av Pensjonskontoret og ny forsikringslov fra Formålet med den nye lovgivningen er blant annet at all kostnader knyttet til pensjonsordningen skal være synlige. Loven innebærer også at forhold som at : Side 5 av 38

6 Sak 12/10 underskudd på administrasjon og risiko dekkes av eierne riktigere priser av alderspensjon og etterlattepensjon økt fleksibilitet i forvaltningen av pensjonsmidler skille mellom kunde og selskapsportefølje Dette nye regelverket gjør sammenligningen av pensjonsleverandørenes tilbud vesentlig enklere ved at produktene er like og prisene dermed enklere å sammenlikne. Om KLP spesielt Gausdal kommune har i dag avtale med KLP. KLP er et gjensidig selskap i den forstand at Gausdal kommune både er eier i selskapet og kunde i selskapet. Kundene i KLP har alle en andel av den innskutte egenkapitalen i selskapet. Utover den innskutte egenkapitalen i selskapet, har man også en andel av KLPs egenkapitalfond (opptjent egenkapital). Dette fondet tilføres avkastning årlig og er en del av selskapets egenkapital. Kundenes forholdsmessig eierandel i denne kapitalen kan man ikke bringe med seg ved en eventuell flytting. Avkastningen av kommunens innskutte egenkapital i KLP brukes til å redusere behovet for innbetalt pensjonspremie. Gausdal kommunes egenkapital i KLP kan ved en eventuell flytting fra selskapet, kun brukes til investeringer. Dersom Gausdal kommune ved en senere anbudsrunde igjen skulle velge KLP som sin leverandør, vil man måtte skyte inn ny egenkapital på tilsvarende beløp tillagt andel av veksten i perioden man ikke er kunde i selskapet. Skulle den situasjonen oppstå at Gausdal med bakgrunn i anbudskonkurransen vil flytte fra KLP, bør utbetalt egenkapital ikke brukes, men plasseres i markedet med sikte på både å opprettholde realverdien av kapitalen og få en avkastning som går som bidrag til betaling av løpende pensjonspremie. Rådmannen ønsker å gjøre spesielt oppmerksom på to forhold ved eventuell flytting fra KLP: Kommunen mister sin andel av opptjent egenkapital i KLP. måtte bidra ved innkalling av økte egenkapital til selskapet Det to andre aktørene - Storebrand og Vital - er organisert som aksjeselskaper. Ved en gitt situasjon for disse selskapene er det deres eiere som sitter med risikoen og eventuelt må trå til med mer egenkapital. Konkurranseutsetting av tjenestepensjonsordningen. I 2004 ble det åpnet for større konkurranse om offentlige tjenestepensjoner, da flere hindre ble fjernet. Konkurransetilsynet tar nå initiativ til å skjerpe konkurransen om offentlige tjenestepensjoner. I dag er det slik at regelverket for offentlige anskaffelser praktiseres slik at tjenestepensjonsavtalene i kommunesektoren løper på ubestemt tid. De settes bare ut på anbud dersom kommunene aktivt tar initiativ. Konkurransetilsynet vil ha alle løpende kontrakter om tjenestepensjon ut på anbud med jevne mellomrom. Ni kommuner har fristilt sine avtaler om tjenestepensjon for å sette dem ut på anbud høsten Side 6 av 38

7 Sak 12/10 Vedrørende pensjonsreformen i De viktigste forholdene ved valg av pensjonsordning framover vil i hovedsak bli slik: Premie Pensjonsproduktet vil bli endret, men det vil fortsatt være slik at kommunene skal spare til alderspensjon for sine ansatte, samt betale risikopremie for uførhet, død og langt liv. De ansatte i kommunene skal fortsatt ha lik pensjon uavhengig av hvilket forsikringsselskap som leverer pensjonen. Det innbyrdes styrkeforholdet mellom pensjonsleverandørene kommer nok ikke til å bli endret som følge av pensjonsreformen. Historisk har det har vært en lang rekke endringer både når det gjelder ytelser og forsikringsregelverk uten at dette har medført endringer angående hvem som tilbyr kommunene den laveste prisen. Senest i 2008 ble det innført en omfattende endring av forsikringsregelverket uten at dette påvirket styrkeforholdet. Kapitalforvaltning (Avkastning, soliditet, risikostyring) Avkastning på pensjonskapitalen er og blir et av de viktigste konkurranseparametrene. Pensjonsreformen vil ikke endre viktigheten av dette. Kommunenes pensjonsfond vokser kraftig og vil fortsette å gjøre dette også etter reformen. Service, leveranser og HMS Alle forsikringsselskapene i denne bransjen har ressurser for å takle endringer i pensjonsregelverket. Forsikringsselskapene har både produktmiljø og IT-miljø som følger reformen tett og står klar til å håndtere de endringer som måtte komme. Prosess i Gausdal kommune: I forbindelse med arbeidsmøte i formannskapet + gruppeledere i mars 2009 med tema økonomi og omstilling, ble pensjon satt opp som et tema for videre utredning. I etterkant av møtet i mars med formannskapet og gruppeledere fikk vi utarbeidet en analyse av pensjon i Gausdal kommune. Analysen ble utført av Aon Grieg AS, som er en uavhengig rådgiver. Formålet med denne evalueringen var å få innsikt i faktorer som er av betydning for en anbudsrunde, der målet er å få samme tjenesten, med lavere kostnader. Evalueringen inneholder en analyse av hvordan sammensetningen er av de personene som får lønn av kommunen og som dermed er medlemmer i pensjonsordningen. Analysen går ut på å sammenlikne hvordan Gausdal kommunes bestand er i forhold til gjennomsnittet til alle kommunene som er medlemmer i KLP, og det kan gi oss en pekepinn på hvor attraktivt det kan være å ha oss som kunde. Gausdal kommune og objektive faktorer som spiller inn i forhold til pensjon: Kvinneandelen av ansatte i Gausdal kommune er i snitt høyere enn i de andre kommunene i KLP-fellesskapet. Kvinner lever lenger, og er derfor i pensjonssammenheng dyrere. Dette er et minus -forhold for Gausdal kommune. Lønnsnivået i Gausdal kommune er i snitt lavere enn i de andre kommunene i KLPfellesskapet. Dette er et pluss -forhold for Gausdal kommune. Snittalderen for de ansatte er omtrent som de andre kommunene i KLP-fellesskapet. Uføreandelen er lavere i Gausdal kommune enn i de andre kommunene i KLPfellesskapet. Dette er et pluss -forhold for Gausdal kommune. Side 7 av 38

8 Sak 12/10 Anbudsprosess I Hovedtariffavtalen er drøftingsplikten slått fast. Det står under punkt at: Ved skifte av selskap/pensjonskasse skal dette drøftes med de tillitsvalgte. Drøftingsplikten inntrer tidligst mulig og senest før oppsigelse er vedtatt og levert dagens leverandør av tjenestepensjonsforsikring. De tillitsvalgte har vært med i hele prosessen. Før denne saken om evt anbud ble utarbeidet har en sammensatt gruppe fra Gausdal kommune hatt 3 møter om pensjon med pensjonsleverandørene KLP, Storebrand og Vital. Følgende har vært invitert til disse møtene: Ordfører Mona B Nicolaysen Hovedtillitsvalgt for Fagforbundet Anne Dina Bjerke Hovedtillitsvalgt for Delta Anne Kristin Lien Økonomisjef Marit B Homb Personalsjef Frode Frydenlund Rådmann Rannveig Mogren. Vi foreslår at denne gruppen deltar i det videre arbeidet, uten at disse trenger å være enig i en slik anbudsprosess eller konklusjoner på alle punkter. Rådmannen legger til grunn at vi tar utgangspunkt i Pensjonskontorets konkurransegrunnlag ved konkurranseutsettingen av tjenestepensjonsordningen. Dette grunnlaget er godkjent av partene og inneholder spørsmålsstillinger som er velegnet i prosessen. Konkurransegrunnlaget inneholder også forslag til tildelingskriterier. Både økonomiske og kvalitative kriterier bør legges til grunn i en slik prosess. Disse kriteria bør vedtas som en del av den saken der en eventuelt vedtar å gjennomføre en anbudsprosess. Selv om det ikke er påkrevet etter Hovedtariffavtalen, er det en fordel om kommunestyret også fatter beslutning om følgende i forbindelse med en anbudsprosess: Vedtak om å gå på anbud Fastsettelse av tildelingskriterier Vekting av hovedkriteriene Viktig i denne sammenheng er det at kommunestyret ikke fraviker sin beslutning i forhold til tildelingskriterier og vekting når det skal fattes endelig vedtak om flytting, men fastholder og bygger sitt vedtak på dette utgangspunkt. Dermed reduseres muligheten for at kommunestyret kommer til en konklusjon som ikke samsvarer med innstillingen som bygger på anbudet, og at konklusjonen samtidig mangler tilstrekkelig saklig begrunnelse Vi har gjort vurderinger som understreker de økonomiske sidene ved konkurransen. Forslaget til vekting baseres på en intern vurdering i gruppen som har forberedt pensjonssaken sammen med rådmannen, og forslag til vekting andre kommuner har brukt som også baserer seg på erfaringer fra de siste års anbudsrunder. HMS er ikke tillat å ta med som en del av anbudet. Rådmannen ber om å få fastsette endelige kriterier i forbindelse med at anbudsdokumentet blir utarbeidet, i samråd med det regionale innkjøpskontoret/rådgiver, men foreslår for kommunestyret at dette er utgangspunktet: Vekting Side 8 av 38

9 Sak 12/10 Totaløkonomi % Soliditet - % Historisk avkastning - % Service/Kvalitet 15 % Forutsigbarhet 10 % Utformingen av tilbudet 2,5% Normal avtaleperiode er på to år fra og med flyttedato med opsjon på ett + ett + ett år. Totaløkonomien i pensjonsordningen vil styres av forventninger og opplysninger om følgende forhold: o Forventet tildelt overskudd i perioden basert på forventet avkastning, kapitalforvaltning, egenkapitalkostnader m.v. o Forventede administrasjonskostnader. o Kvaliteten og definisjonen av premieutjevningsfellesskapet, så langt det får betydning for økonomien. o Kvaliteten og definisjonen av risikofellesskapet, så langt det får betydning for økonomien. o Hvordan ytelsene i HTA finansieres. Likviditet: o Forventet flyttebalanse per o Forventet premie i perioden. o Forventet flyttebalanse ved et nytt hypotetisk skifte tilbake til dagens leverandør, regnet to år pluss eventuelt ett + ett + ett år fra flyttedato. Gjennomføring av en anbudsprosess. Om kommunestyret velger en anbudsprosess, kan gjennomføringen grovt skisseres som følger: Møter med pensjonsleverandører, adm. og tillitsvalgte August-september utført Samarbeidsmøte med tillitsvalgte 9. desember utført Saksframstilling utarbeidet i samråd med tillitsvalgte desember utført Politisk behandling, vedtak om prosess og kriterier Januar 2010 Utarbeide anbudsgrunnlaget Februar 2010 Utlysing Utsending av grunnlag til kvalifiserte tilbydere Frist for å si opp avtalen med dagens pensjonsleverandør 30. september Mottak og kvalifisering av tilbud Forhandlinger Drøfting med tillitsvalgte Saksutredning Endelig politisk behandling (kommunestyret) Innen Tildeling 1. januar 2010 Øyer kommunestyre har i forbindelse med budsjettbehandlingen vedtatt at kommunen skal ut på anbud. Vi kan med fordel kjøre en parallell prosess med nabokommunen vår. VURDERING: Side 9 av 38

10 Sak 12/10 Rådmannen mener at det er all mulig grunn til å teste gjennom en anbudskonkurranse om vi har det beste tilbudet i markedet for dagens allmenne tjenestepensjon. Den viktigste grunnen er muligheter for å redusere de årlige pensjonskostnadene i en anstrengt økonomisk situasjon Gjennom lov- og avtalerevisjoner de siste årene er pensjonsproduktene blitt identiske noe som gjør det lettere å sammenligne pris mellom ulike leverandører. Det felles Pensjonskontoret har lagt ned et stort arbeid i utarbeidelse av veiledere og anbudsgrunnlag. Vi har regelmessig ute på anbud andre innkjøp, - for eksempel forsikringsavtalene våre og hovedbankforbindelsen. Rådmannen mener det er viktig at vi også gjør det tilsvarene i forhold til det største innkjøpet vi har. Pensjon er også i stor grad sparing. Risikodelen av premien (den delen som skal denne risikoen for død, langt liv og uførhet) utgjør bare en avgrenset del av kostnadene. Dermed blir det selskapet evne til å forvalte pensjonsfondet, hvor store kostnader selskapet har og selskapet sin soliditet (evne til å ta risiko på marknadene) som i praksis blir avgjørende for hvor store kostnader kundene til selskapene vil få på sikt. Pensjonsreformen fra 2011 vil etter rådmannens vurdering ikke være noe argument for ikke å starte denne prosessen nå. Oppsummert kan vi si om det at: Styrkeforholdet mellom leverandørene vil nok ikke bli påvirket som følge av pensjonsreformen. Det vil være de samme kriteriene pensjonsleverandørene blir vurdert etter. Forsikringsbransjen har lang erfaring når det gjelder endringer i regelverk/ytelser. Ved en anbudskonkurranse skal kontrakten gis til den leverandør som i konkurransen gir oss det mest økonomisk fordelaktige tilbud. Det betyr ikke laveste pris alene, men i hovedsak basert på de tildelingskriterier som det er redegjort for foran. Kommunestyret blir bedt om å ta stilling til hovedvektingen av tildelingskriteriene. Rådmannen ber om å få foreta den endelige vektingen når anbudsdokumentet blir ferdigstilt, likevel slik at den hovedvektingen som står i saken blir fulgt. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende innstilling: 1. Kommunestyret gir rådmannen fullmakt til å organisere og gjennomføre en anbudsprosess for den allmenne tjenestepensjonsordningen. Endelig vedtak om valg av framtidig pensjonsleverandør skal framlegges for kommunestyret til endelig avgjørelse. 2. Kommunestyret godkjenner tildelingskriterier med den vektingsmodellen som framgår av saksframstillingen som grunnlag for anbudskonkurransen, og gir rådmannen i oppdrag i fastsette de endelige kriterier. Formannskapet behandlet saken, saksnr. 2/10 den Side 10 av 38

11 Sak 12/10 Behandling: Votering: 5 stemte for innstillingen. 2 stemte mot. Innstilling: 1. Kommunestyret gir rådmannen fullmakt til å organisere og gjennomføre en anbudsprosess for den allmenne tjenestepensjonsordningen. Endelig vedtak om valg av framtidig pensjonsleverandør skal framlegges for kommunestyret til endelig avgjørelse. 2. Kommunestyret godkjenner tildelingskriterier med den vektingsmodellen som framgår av saksframstillingen som grunnlag for anbudskonkurransen, og gir rådmannen i oppdrag i fastsette de endelige kriterier. Kommunestyret behandlet saken, saksnr. 7/10 den Behandling: Karin Kvisten satte fram et utsettelsesforslag: Ber om utsettelse av saken til rådmannen har innhentet følgende opplysninger / svar på problemstillinger: o Erfaringer fra andre kommuner som har skiftet til annen pensjonsleverandør enn KLP. o Årsaken til at min 5 kommuner nylig har stoppet anbudsprosessene sine. o Sjekk ut styreleder i Pensjonskontoret Trond Lesjøs erfaring og undersøkelser av lovligheten i pensjonsprosessen. o Hvor langt i anbudsprosessen kan vi gå før vi er forpliktet til å akseptere beste tilbud. o Kan bare norskeide selskaper være med på en eventuell anbudsrunde. o Hvor stor egenkapital kan vi miste om vi sier opp avtalen med KLP, og er den tapt selv om vi om 1-2 år gjør ny avtale med KLP. Votering over utsettelse: Enstemmig utsatt i tråd med Karin Kvistens forslag. NYE SAKSOPPLYSNINGER (jfr. utsettelsesforslaget): Rådmannen svarer: Generelt: Side 11 av 38

12 Sak 12/10 Pensjon er det største innkjøpet kommunene gjør. Det er Lov om offentlige anskaffelser som skal følges. KS og Fagforbundet har opprettet Pensjonskontoret som hvert år utgir en veileder. Innkjøpskontoret som Lillehammer, Øyer og Gausdal samarbeider om, vil bistå i anbudsprosessen. Kommunene er underlagt et strengt regelverk i forhold til anskaffelser. Dette gjelder også pensjonsordningen når den er ute på anbud. Regelverket sikrer at beslutning foretas på et forretningsmessig grunnlag. Ansattes rettigheter knyttet til lønn og pensjon er ikke berørt. For ansattes rettigheter og arbeidsgivers plikter er det Hovedtariffavtalen som gjelder. Svar på punkt fra utsettelsesvedtaket: Erfaringer fra andre kommuner som har skiftet til annen pensjonsleverandør enn KLP. o Vi har kontaktet 2 Vital-kommuner og 2 Storebrand-kommuner med spørsmål om erfaringer knyttet opp til overgangen, økonomien og servicen. Skedsmo kommune, Akershus kunde hos Storebrand. Kontaktperson: Økonomisjef. Har vært kunde i Storebrand siden 2002 var på anbud i 2008 og valgte igjen Storebrand. Har i sine vedtekter at de skal på anbud hvert 5 år. Ved skifte av selskap gikk prosessen smertefritt. De ulike leverandørene har gjort dette såpass mange ganger at dette går greit. I forhold til økonomi har Skedsmo opplevd at prisen for ytelsene har vært rimelig jevne i tilbudene, men lavere enn de opprinnelig hadde. Tilbudet gjelder i ett år, så et like viktig poeng for Skedsmo har vært hvilken avkastning selskapene har over tid. Det er en utfordrende prosess å velge rett leverandør. Likevel er det positivt med anbudsprosesser for å få presset prisen ned. De tillitsvalgte var skeptiske til anbudsprosessen første gang, men siden har ikke dette vært noen sak. Det synes som at de tillitsvalgte har erfart at det ikke betyr noe for dem hva slags selskap en har. Storebrand yter god service, og er oppmerksomme. Om en skal måle tilfredsheten i forhold til klager, så er det få klager fra de ansatte som har konkrete spørsmål knyttet til sin pensjon. I regelmessige pensjonsseminar/møter der Storebrand møter ansatte, er det gode tilbakemeldinger. I kommunikasjonen mellom selskapet og kommunens lønnskontor er kommunen fornøyd, og en opplever en bra oppfølging. På et overordnet nivå om økonomi/forvaltning/avkastning m.v, så er det ett møte i kvartalet mellom kommunen og Storebrand. Dette fungerer meget bra. For Skedsmo kommune er pensjon et viktig innkjøp, og det er sentralt for dem å ha oppmerksomhet rundt denne store posten på budsjettet. Kongsvinger Kommune kunde hos Storebrand. Kontaktperson: rådmannen. Side 12 av 38

13 Sak 12/10 Anbud i 2008 gikk fra KLP til Storebrand. Konkurranseutsetting er en kompleks sak, og det er viktig at har en godt utarbeidet kravspesifikasjon og tildelingskriterier. Det må gjøres riktig i forhold til lov om offentlige anskaffelser. I anbudsprosessen opplevde en KLP som en uryddig aktør som søkte å forhindre konkurransen. Da tilbudene kom inn var det close race, og ikke mye som skilte leverandørene, men resultatet var lavere enn det en hadde før. Både det første året og nå i det andre året er det god økonomi for kommunen. Andre året er anslaget ca kr 7 mill i pluss. Kongsvinger vil gå ut i markedet igjen om ca 5 år. Det er viktig å ha oppmerksomhet rundt dette. En tilleggseffekt ved prosessen er at en lærer mye om pensjon og hvordan systemet er skrudd sammen. Selve overgangen fra KLP til Storebrand gikk helt problemfritt. Servicen er god. Årdal kommune, Sogn og Fjordane kunde hos Vital. Kontaktperson: Rådmannen. Årsaken til at Årdal i sin tid gikk fra KLP til Vital var at de ikke var tilfreds med KLP. Dette gikk delvis på service, men også at kommunen måtte betale inn egenkapitaltilskudd til KLP i en periode da KLP slet. Vital får svært gode referanser fra Årdal, som framholder at de gir fantastisk god service. Kommunen og Vital har jevne møtepunkter og Vital har en dyktig kommunekontakt. Det er kjapp og rask reaksjonstid uansett hva spørsmålet gjelder. Årdal tror ikke det er mye å hente prismessig i det lange løp, men på service. Det var en barriere å gå ut på anbud, ettersom KLP har den eierstrukturen de har. Det er vanskelig for Årdal å reise midler til egenkapitaltilskudd, og kommunen ønsker ikke å gå ut på nytt anbud nå. Hordaland Fylkeskommune kunde hos Vital. Kontaktperson: Personalansvarlig. Hordaland fylkeskommune gikk over til Vital fra KLP i januar Innstillingen fra administrasjonen hadde vært slik: 1 KLP 2 Vital 3 Storebrand Politikerne vektla ett punkt på en annen måte enn administrasjonen, og vedtok derfor å gå over til Vital. Dette er den eneste gangen de har hatt pensjon ute på anbud. Erfaringene er at det har vært det har gått veldig greit å skifte selskap. De hadde fått foretatt en skikkelig gjennomgang og kontroll av hele porteføljen, og ryddet opp det som var feil. En opplever at Vital er svært raske til å stille spørsmål, og de godtar ikke uten videre alt som Hordaland Fylkeskommune rapporterer inn. Det er god kontroll fra Vital sin side. Side 13 av 38

14 Sak 12/10 Gjennomgående er det en helt unik service fra Vital sin side. De er fornøyde også med KLP, men Vital er bedre. De har en svært tett oppfølging av fylkeskommunen. De mener også å ha spart penger ved å skifte leverandør. Kontaktpersonen har også vært på Vital sin kundeskole, og hennes generelle inntrykk er at kundene er godt fornøyde. Årsaken til at min 5 kommuner nylig har stoppet anbudsprosessene sine. o Høstens anbudskonkurranser om kommunal tjenestepensjon har vist at det er store prisforskjeller i markedet. o Av 12 anbudsprosesser i 2009 ble 6 avlyst. For minst 3 av de avlyste prosessene har kommunene besluttet å gjennomføre ny anbudskonkurranse i o Etter at tilbudsfristen var ute høsten 2009 skjedde det en regelendring og presiseringer ble sendt fra KS, Pensjonskontoret og Finanstilsynet (tidligere Konkurransetilsynet). For kommuner som kjørte åpent anbud (det vil si uten forhandling), ble det svært begrenset adgang til avklaringer i denne forbindelsen. En partene sendte brev til kommunene med påstander om at tilbud fra andre leverandører var ulovlige, og anbefalte kommunene å avlyse prosessene. Det skapte naturlig nok usikkerhet. Per dags dato er det ingen tilbud gitt i 2009 som er blitt funnet lov- eller tariffstridig. o De fleste av prosessene som ble avlyst ble kjørt som en åpen anbudsrunde. De andre ble i hovedsak kjørt som anbud med forhandling. o Mange av prosessen gikk greit, tross regelendringer og presiseringer sent i prosessen. o Vi viser ellers til uttalen fra Trond Lesjø, styreleder for Pensjonskontoret. Sjekk ut styreleder i Pensjonskontoret Trond Lesjøs erfaring og undersøkelser av lovligheten i pensjonsprosessen. Som følge av dette punktet ble det tatt kontakt med Trond Lesjø. I møte på Gjøvik d. 4/ oppsummerte Lesjø følgende forhold som hovedårsaker til de mange avlyste anbudskonkurransene vedrørende pensjon i 2009: I) Presisering fra partene (dvs KS og arbeidstakerorganisasjonene) av samordning Side 14 av 38

15 Sak 12/10 mot folketrygden slik at den var i samsvar HTA, kom etter at anbudsfristen hadde utløpt. For de anbudsprosessene som gikk uten forhandling hadde leverandørene da ikke anledning til å innlevere nye anbud som tok hensyn til dette, og tilbud fra leverandører måtte dermed forkastes. I de tilfellene kommunen satt igjen med kun ett tilbud er det da anledning til å avlyse konkurransen, og en del kommuner valgte dermed å gjøre nettopp det. II) Kredittilsynet sendte ut et brev datert 27. november 2009 Regler om premiefastsettelse i livsforsikring i henhold til Forsikringslovgivningens bestemmelser. Det ble trukket fram følgende forhold som var i strid med Forsikringslovgivningen i forbindelse med anbudsprosessen på pensjon: a) Det ble forhandlet på pensjonsforsikringspremien. Det er ikke anledning til å fravike norm for forsikringsbransjen i forhold til fastsettelsen av risiko. Livforsikringsbransjen har en omforent vurdering av risiko knyttet til kjønn og alder som skal benyttes av alle selskaper. Det er heller ikke tillatt å differansiere ulike kundegrupper innen et selskap sin kundeportefølje. b) Garantert premie for mer enn ett år av gangen dette er det ikke anledning til. c) AFP er ikke forsikringsbart, og det er da ikke anledning til å garantere et maksimalnivå på premiene. Slike ytelser skal sikres ved særskilte engangspremier. Trond Lesjø opplyste at Pensjonskontoret, etter all sannsynlighet, i sin pensjonsveileder for 2010 vil legge til grunn at det ikke er grunnlag for å nytte unntaksbestemmelsene i LOA fir tilbud med forhandling ved innhenting av tilbud på pensjonsforsikring. Det vil si at det kun ordinært anbud uten forhandling ved anbudsprosessene ansees å være i samsvar med LOA. Leverandørene får da kun en mulighet og det er dette grunnlaget som det vil bli konkurrert på. Kopi av brev fra Kredittilsynet (jmf over) ble mottatt og legges ved dette notatet. Trond Lesjø har lest gjennom notatet og bekreftet at hans uttalelser er rett oppfattet. Gausdal, 8/ Marit Bråten Homb Hvor langt i anbudsprosessen kan vi gå før vi er forpliktet til å akseptere beste tilbud. o Partene i Hovedtariffavtalen i KS-området har pekt på at kommunene med jevne mellomrom enten selv eller ved hjelp av megler bør foreta forretningsmessige undersøkelser i markedet for offentlig tjenestepensjon. Side 15 av 38

16 Sak 12/10 o Bare ved å invitere de aktuelle leverandørene til å levere tilbud på pensjonsordningen kan man være sikker på å få de beste betingelsene i markedet. o Innkjøp kommunene gjør, herunder pensjon, følger Lov om offentlig anskaffelser. Her framgår også regler for når en igangsatt prosess kan avbrytes. Et eksempel er når det føreligger bare ett gyldig tilbud. o Som hovedregel er prosessen igangsatt når konkurransegrunnlaget er utarbeidet og lagt ut på Doffinbasen. Kan bare norskeide selskaper være med på en eventuell anbudsrunde. o Tre livsforsikringsselskaper leverer i dag kommunal tjenestepensjon som oppfyller Hovedtariffavtalens krav på dette området: Storebrand, Vital og KLP. Alle selskapene leverer produkt som er lovlig og godkjent av Pensjonskontoret og Finanstilsynet (tidligere Kredittilsynet). o Om utenlandske selskap ønsker å komme inn på markedet så må de oppfylle overnevnte krav. o Spørsmålet om å sette pensjonsordningen ut på anbud berører ikke de ansattes pensjonsrettigheter det er kun kommunens kostnader og service som er på anbud. o Innføring av pensjonsreform endrer ikke på dette. Både KLP, Storebrand og Vital vil også etter levere offentlige tjenestepensjon til sine medlemmer. Alle selskapene følger utviklingen i pensjonsreformen nøye og vil være i stand til å implementere denne. o Et alternativ til disse 3 leverandørene er etablering av egen pensjonskasse. Ved etablering av egen kasse gjelder dette: o Det blir krevd konsesjon for å opprette egen pensjonskasse. o Pensjonskassen blir en egen juridisk person (selveiende enhet) skilt ut fra kommunen. o De vanlige reglene for kapitalforvaltning for livselskap og pensjonskasser gjelder. Dette innebærer at ikke på noe tidspunkt kan plassere mer enn 35% av pensjonsreservene i aksjer. o Om en oppretter en egen pensjonskasse må kommunen selv skyte inn den nødvendige egenkapital. o Når det er kommunen selv som skyter inn egenkapitalen, er det også kommunen som beholder avkastningen på egenkapitalen. Som egenkapital kunne Gausdal kommune gått inn med midlene en evt hadde frigjort ved å selge sine aksjer i Eidsiva (via LGE Holding) Hvor stor egenkapital kan vi miste om vi sier opp avtalen med KLP, og er den tapt selv om vi om 1-2 år gjør ny avtale med KLP. o Egenkapital Egenkapital består normalt av innskutt og opptjent egenkapital. Innskutt egenkapital består av kapital som er fullt ut innbetalt av selskapets eiere som eierkapital. Dette kan f.eks. være innbetalt aksjekapital, innbetalt grunnfondsbeviskapital og innbetalt Side 16 av 38

17 Sak 12/10 medlemsinnskudd i gjensidige forsikringsselskaper. Opptjent egenkapital består av kapital som er tilbakeholdt overskudd i selskapet, dvs. andel av overskuddet som ikke er delt ut til eierne som avkastning på kapitalen. o Egenkapitalfond Den opptjente egenkapitalen i de gjensidige forsikringsselskapene (her KLP) kan i motsetning til opptjent egenkapital i et aksjeselskap ikke deles ut med mindre det skjer en oppløsning av selskapet. Kommunen må ikke gi fra seg 3,75 mill. Disse midlene får man ikke ut, jfr pkt over, men kommer man tilbake ligger de fortsatt i selskapet. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende vedtak: 1. Kommunestyret gir rådmannen fullmakt til å organisere og gjennomføre en anbudsprosess for den allmenne tjenestepensjonsordningen. Endelig vedtak om valg av framtidig pensjonsleverandør skal framlegges for kommunestyret til endelig avgjørelse. 2. Kommunestyret godkjenner tildelingskriterier med den vektingsmodellen som framgår av saksframstillingen som grunnlag for anbudskonkurransen, og gir rådmannen i oppdrag i fastsette de endelige kriterier. Side 17 av 38

18 Gausdal kommune 18 Ark.: K12 Arkivsaksnr.: 08/666 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 25/10 Formannskapet /10 Kommunestyret Saksbehandler: Carl Olav Holen NY MODELL FOR FORVALTNING AV VERNEOMRÅDER - INVITASJON TIL Å DELTA I NASJONALPARK-/VERNEOMRÅDESTYRE FOR VERNOMRÅDET ORMTJERNKAMPEN Vedlegg: Miljøverndepartementet Etablering av ny modell for forvaltning av verneområder invitasjon til å delta i nasjonalpark-/verneområdestyrer Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Øystre Slidre, Nord-Aurdal, Etnedal, Nordre Land Gausdal, Sør-Fron og Nord-Fron kommuner. Utredning av muligheten for lokal forvaltning av det framtidige vernområdet Ormtjernkampen Skaget. SAMMENDRAG: Gausdal kommune har mottatt invitasjon fra miljøvernminister Erik Solheim om å bli med i forvaltningsstyret for verneområdet knytta til verneplanen for Ormtjernkampen i en ny forvaltningsmodell for store vernområder. Det skal og tilsettes nasjonalparkforvalter, plassert i forvaltningsknutepunkt. Det er gjennomført et utredningsarbeide om lokal forvaltning av de kommunene som er berørt av verneplanen for Ormtjernkampen. Basert på denne utredningen, bør Gausdal kommune takke ja til invitasjonen og anbefale at det etableres et forvaltningsknutepunkt i Gausdal kommune. SAKSOPPLYSNINGER: Miljøverndepartementet Gausdal kommune har mottatt invitasjon til å delta i forvaltningen av verneområdet/verneområdene knytta til verneplan for Ormtjernkampen fra miljøvernminister Erik Solheim. Invitasjonen er en følge av regjeringen sitt vedtak om at nasjonalparker og store verneområder skal forvaltes lokalt. Det bemerkes at kommunene vil få forvaltningsmyndighet gjennom deltakelse i politisk sammensatte nasjonalpark- eller vernområdestyrer. En god og aktiv forvaltning er avgjørende for å sikre verneverdiene og er av sentral betydning for å nå nasjonale og internasjonale mål om å bevare naturmangfoldet. For en bedre måloppnåelse bemerkes det også at forvaltningen av områdene må styrkes. Valget av forvaltningsmodell for verneområdene er basert på at forvaltningen skal være kunnskapsbasert og bygge både på vitenskaplig og erfaringsbasert kunnskap. Det legges i første omgang vekt på nasjonalparkene og andre store verneområder som grenser opp mot hverandre eller på andre måter er sammenhengende i invitasjonen til å delta i verneområdeforvaltningen lokalt. Side 18 av 38

19 Sak 13/10 Ny modell Forslaget til modell er at de kommende verneområdestyrer skal bestå av en politisk representant fra hver av de berørte kommunene i tillegg til en representant fra berørte fylkeskommuner. Styret skal sørge for en helhetlig og kontinuerlig forvaltning på tvers av administrative grenser innenfor rammen av naturmangfoldloven og verneforskriften for det enkelte verneområdet. Verneområdestyret skal samarbeide med ulike brukerinteresser i verneområdene for å få til en god forvaltning gjennom et bredt sammensatt faglig rådgivende utvalg, bestående av grunneiere, fjellstyrer, særlig berørte offentlige organer, frivillige organisasjoner, bl.a. naturog miljøvernorganisasjoner. Nasjonalparkforvalter/verneområdeforvalter tilsettes av Fylkesmannen og er sekretariat for styret. Ansettelsen skal skje i nær dialog med verneområdestyret. Forvalteren er underlagt verneområdestyret i forhold til forvaltningen og skal fortrinnsvis ha sin kontorplassering i geografisk nær tilknytning til de aktuelle vernområdene. Det er et mål at forvalteren skal inngå i et faglig fellesskap gjennom oppbygging av forvaltningsknutepunkt som der det er hensiktmessig blir knytta til nasjonalparksentre eller andre informasjonssentre. Forvalteren forutsettes samlokalisert med andre fagpersoner knytta til verneområdet som personell fra Statens naturoppsyn og naturveiledere eller fjellstyrene. Det er et mål å etablere denne modellen for de kommuner som ønsker det i løpet av Det skal skje ved at styrene først etableres, og at nasjonalparkforvalter ansettes innenfor gjeldende budsjettrammer. Lokalisering av knutepunktene vil skje etter innspill fra bl.a. styrene. Et vilkår for at lokal forvaltning etableres, er at flertallet av berørte kommuner ønsker å delta i forvaltningen. Hvis ikke, skal Fylkesmannen fortsatt være forvaltningsmyndighet. For vedtak fattet i verneområdestyret vil Miljøverndepartementet være klageinstans med Direktoratet for naturforvaltning som saksforbereder. Dersom vedtak eventuelt ikke er i samsvar med naturmangfoldloven og formålet med vernet, skal også statlige myndigheter gripe inn. Det skjer ved instruksjon av styret, eller ved at vedtak gjøres om eller at delegert myndighet trekkes tilbake. Finansiering av ordningen vil skje over statsbudsjettet. Det forutsettes ikke kommunal finansiering av forvaltningsordningen. Utredning av lokalt samarbeid De kommunene som er berørt av verneplanarbeidet for utvidelsen av Ormtjernkampen nasjonalpark innledet i mai 2008 et samarbeid om å utrede muligheten for lokal forvaltning av det framtidige verneområdet. Noe av hensikten med dette arbeidet var å fremme muligheten for lokal forvaltning, slik miljøvernminister Erik Solheim nå inviterer til. Det er laget en egen rapport på dette Utredning av muligheten for lokal forvaltning av det framtidige verneområdet Ormtjernkampen Skaget. I rapporten pekes det spesielt på de mange brukerinteressene som er i dette området og at mange av verneinteressene er knyttet til seterområder og arealer som er avhengig av bruk for ikke å endre karakter. Dette er en av hovedgrunnene til at arbeidsgruppa som har utarbeidet rapporten har anbefalt lokal forvaltning av verneområdene. Arbeidsgruppas konklusjon og tilrådninger Side 19 av 38

20 Sak 13/10 Arbeidsgruppa vurderer regjeringen sin nye modell for forvaltning av verneområdet med etablering av interkommunalt verneområdestyre og sekretariat med verneområdeforvalter som godt egnet for det framtidige verneområdet Ormtjernkampen Skaget. Verneområdestyret bør bestå av en sentral politiker fra hver av kommunene med vararepresentanter samt politisk representant for fylkeskommunen. Leder oppnevnes av verneområdestyret for to år om gangen. Normalt har hvert medlem av verneområdestyret en stemme, men dersom noen av deltakerne ber om det før vedtak skal fattes, avgjøres saker etter veid stemmetall. Hver påbegynt 100 km 2 verneareal utgjør da en stemmevekt for hver kommune. Verneområdestyret avgjør om de ønsker å ha med andre rådgivere som ikke har stemmerett. Representanter fra fylkeskommunen, FM eller kommunenes administrasjon er aktuelle personer. Som sekretariat ansettes verneområdeforvalter av Fylkesmannen. Verneområdestyret må ha reell innflytelse på ansettelsesprosessen. Verneområdeforvalteren er underlagt verneområdestyret i forhold knytt til verneområdeforvaltningen. Ut fra områdets størrelse, struktur og kompleksitet, mener arbeidsgruppa det kan være naturlig å arbeide for to stillinger, en knyttet til Valdres/Land og en til Gudbrandsdalen. En fagspesialisering vil være naturlig arbeidsfordeling mellom de to stillingene. Det bør opprettes et eget interkommunalt rådgivende organ ( brukerråd ) hvor rettighetshavere, bruksberettigede og interesseorganisasjoner er representert. Gjennom dette organet sikres en god brukerkontakt med minst ett møte årlig. Arbeidsgruppa gir en klar tilrådning om å opprette administrativt fagutvalg med representanter fra de berørte kommunene for å sikre god faglig og administrativ forankring i kommunene, bidra til en god samordning og integrering av de lokale faglige ressursene, samt mest mulig rasjonell saksgang. SNO vil etablere seg i området og arbeidsgruppa tilrår at dette blir lagt til grunn i det videre arbeidet, men at en samtidig understreker behovet for et betydelig kjøp av tjenester fra lokale fjellstyrer for å supplere og styrke det lokale oppsynet. Arbeidsgruppa mener det bør være naturlig å arbeide for to lokale oppsynsstillinger i regi av SNO, med samme distriktstilknytning som verneområdeforvalterne. Det er en klar forutsetning at det må følge midler med delegering av forvaltningsoppgavene. Det er viktig at det kommer statlige bevilgninger direkte retta mot disse oppgavene, og ikke som en del av en rammetildeling til kommunene. Med mange involverte kommuner er det risiko for å undervurdere tidsbruken som vil gå med til en god lokal forvaltningsorganisering. Arbeidsgruppa anbefaler at det settes opp et eget budsjett på dette. Det må gå tydelig fram hvilke ansvarsområder de lokale og statlige myndigheter skal ha og hvilke rammebetingelser som legges til grunn. Kittilbu Utmarksmuseum I forbindelse med Fylkesmannen i Oppland sin høring av verneplanen for utvidelse av Ormtjernkampen nasjonalpark, fremmet Randsfjordmuseene en egen plan for Kittilbu Utmarksmuseum som informasjonssenter for Ormtjernkampen Skaget nasjonalpark. De har gått gjennom Direktoratet for naturforvaltning sin policy og retningslinjer for miljøforvaltningens samarbeid med nasjonalparksentrene og skissert hvordan Kittilbu Utmarksmuseum mener de er kvalifisert til å bli et autorisert nasjonalparksenter. Kittilbu Utmarksmuseum presenterer en stor bredde i muligheten for å informere om verneområdet, om allemannsretten, om hvordan kunnskap kan formidles og muligheter for å stimulere til miljøvennlig friluftsliv. De tilbyr en utstilling som er objektiv og interessevekkende og kan bidra til nettverk mellom nasjonalparksentrene, samarbeide med miljøforvaltningen og være en lojal og positiv medspiller i forvaltningsarbeidet. De har også mange andre muligheter med Side 20 av 38

21 Sak 13/10 guida turer, tilbud til barn og unge m.m. Kittilbu Utmarksmuseum er åpent fra 1. juni til 1. oktober. Om vinteren er fylkesveg 204 stengt. De ser da for seg å kunne ha virksomhet fra kommunesenteret ved Segalstad Bru. VURDERING: Lokal forvaltning Gausdal kommune var en av initiativtakerne til utredningen om lokal forvaltning av det framtidige verneområdet Ormtjernkampen Skaget. Dette bygde på en forventing om at lokal forvaltning blir positivt for arbeidet med å ivareta verneverdiene i området, samtidig med at andre interesser kan bruke området på en for dem tilfredsstillende måte, som samtidig gavner vernet. Det låg og en forventing om at lokal forvaltning blir mer brukervennlig, er lettere tilgjengelig osv, samt at fjellstyrer og andre ressurser kan bli mer brukt for å sikre at vernet har mest mulig lokale ringvirkninger. Utredningsarbeidet tilsier at Gausdal kommune bør melde sin interesse for å bli med i styringsgruppa for lokal forvaltning av det framtidige verneområdet og forsøke å få til en forvaltning slik arbeidsgruppa har tilrådd. Mulighetene for en positiv virkning av dette er gode. Det kan gi bedre lokal forankring av vernet, muligheter til å delta i utformingen av forvaltningspraksisen, samarbeidet mellom forvaltningsmyndighetene og ha direkte inngrepen i beslutningsprosessene. Det gir og bedre muligheter til å påvirke tilgangen på ressurser til området og ha fokus på ringvirkninger i næringsutviklingssammenheng. Risikoen med å takke ja til invitasjonen er liten, siden invitasjonen ikke har noen bindinger med seg, men bare åpner for et lokalt samarbeid og engasjement. Det vil likevel være en fallhøyde og et nederlag om en skulle misslykkes, dersom en først går inn for å etablere en slik modell. Oppstår det misnøye fra interesser i verneområdet, kan også kommunen sette seg i den posisjonen at den blir mellomledd for kritikk og misnøye den ikke er skyld i, men som rettes mot kommunen fordi den er delaktig i et lokalt forvaltningsstyre. Tilsvarende er det og en risiko for at eventuell uenighet mellom kommunene kan føre til misnøyer i et slik styre. Selv om det er beskrevet at ordningen skal finansieres over statsbudsjettet, er det også en risiko for at en lokal forvaltningsmodell fører til et merarbeid i kommunen som ikke kompenseres. Uavhengig av forvaltningsmyndighet, er det et mål å forvalte verneområdet på et best mulig faglig grunnlag etter naturmangfoldloven og de verneforskriftene som vedtas. Lokal forvaltning øker imidlertid muligheten for at lokalkunnskap, kultur og tradisjoner utgjør en viktigere del av denne kunnskapsbakgrunnen enn en ren statlig forvaltning. Det bør gi en bedre helhet i forvaltningen. Med et mål om at lokal forvaltning er bedre for samarbeidet i verneområdet, for brukerinteressene, lokalsamfunnet og utvikling av verneområdet enn en ren statlig forvaltning, bør Gausdal kommune takke ja til invitasjonen om å bli med i forvaltningsstyret. Lokalisering Plassering av knutepunkter skal skje etter at forvaltningsstyrene er etablert. Gausdal kommune har derfor ingen garanti for at noe knutepunkt blir liggende i kommunen, men bør ha gode muligheter for å få til dette, siden kommunen er sentral i det utvida verneforslaget. Gausdal kommune har og klart største arealer som foreslås inn i det kommende verneområdet. Side 21 av 38

22 Sak 13/10 Ved etablering av knutepunkter legges det stor vekt på at dette skal skje i geografisk nær tilknytning til de aktuelle vernområdene og at forvalteren skal inngå i et faglig fellesskap med andre fagpersoner knytta til verneområdet, som personell fra Statens naturoppsyn og naturveiledere eller fjellstyrene. I sak13/2010 ga Gausdal fjellstyre enstemmig et positivt signal om å legge sin administrasjon til kommunehuset ved Segalstad Bru for på den måten å bidra til et slik faglig fellesskap. De ba samtidig om at det bør vurdersom det er tjenlig med en representant fra Fjellstyret inn i det nye forvaltningsstyret. Fra før er det regionale landbrukskontor for Lillehammer-regionen etablert i kommunehuset med vilt-, jord- og skogforvaltning for regionen. Der er flere personer med naturviterbakgrunn tilsatt. For et verneområde med så store brukerinteresser vil dette også være meget viktig for fagmiljøet for verneområdeforvaltningen. I Gausdal foregår det en prosess med flytting av folkebiblioteket til et felles bibliotek med Gausdal videregående skole. Det gjør at kommunen vil få gode lokaler tilgjengelig, som kan tilbys både nasjonalparkforvalter, Statens naturoppsyn og Kittilbu Utmarksmuseum i kommunehuset. Det er og gode fasiliteter for å drive informasjonsvirksomhet med tilgjengelige møtelokaler og auditorium. Alt ligger til rette for et velfungerende knutepunkt i Gausdal kommune, dersom det blir aktuelt. I dette ligger det også muligheter til å skape positive effekter ut av vernearealene med tanke på turisme og næringsutvikling. Det ligger imidlertid en usikkerhet i om Staten ønsker å bruke nok midler for å tilrettelegge for dette, så etableringen ikke blir en kommunal utgift. Forvaltning av områder verna etter naturmangfoldloven er en statlig oppgave og da må også staten tilrettelegge for at disse oppgavene kan ivaretas. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende innstilling: Gausdal kommune takker ja til tilbudet fra Miljøverndepartementet om å delta i forvaltningen av verneområdet knytta til verneplan for Ormtjernkampen. For arbeidet med etableringen av verneområdestyret og lokal forvaltning, legges anbefalingene i Utredningen av muligheten for lokal forvaltning av det framtidige verneområdet Ormtjernkampen Skaget, som de berørte kommunene har utarbeidet, til grunn. Gausdal kommune har det beste og naturligste stedet å etablere forvaltningsknutepunkt for verneområdene knytta til vernplanen for Ormtjernkampen. Det bes om at det legges vekt på dette ved plassering av forvaltningsknutepunkt. Gausdal kommune vil legge til rette for denne etableringen. Det forutsettes at staten stiller tilstrekkelig med midler til rådighet, slik at det blir et velfungerende og attraktivt knutepunkt som er positivt for verneområdet. Formannskapet behandlet saken, saksnr. 25/10 den Behandling: Rådmannens innstilling ble enstemmig tiltrådt. Side 22 av 38