INNSIKT. Månebakken 2015

Transkript

1 INNSIKT Månebakken 2015

2 1 Sammendrag Workshop 1 og 2

3 Her bor Her bor OPPSUMMERING WORKSHOP 1 OG 2 Bjørke Arkitektur AS og Nice Industridesign AS er engasjert av Månebakken Borettslag for å hjelpe til i prosessen med rehabilitering av bygningsmassen og å skape et bedre bomiljø. Månebakken skal være et sted man virkelig vil flytte til, men ikke fra! For å finne de riktige tiltakene for Månebakken vil vi jobbe sammen med beboerne. Og vi vil bruke noen bestemte metoder og verktøy for å få det til. Et bærekraftig bomiljø er avhenging av mange faktorer - både fysiske, bygningsmessige og sosiale. På samme måte som det for tiden pågår kartlegging av bygningsmassen i Månebakken (behov for tekniske utbedringer, reparasjoner osv) har vi startet opp med kartlegging av brukerbehov med tanke på hele bomiljøet. INNSIKT Denne kartleggingsfasen kalles INNSIKT og er toveis: 1 Bjørke og Nice får innsikt i beboernes opplevelser av eksisterende situasjon og behov og ønsker for framtidens Månebakken 2 Beboerne får innsikt i begreper og tankemåter som gjør at man kan ta større del i kreative designprosesser videre gjennom å ha et objektivt, felles språk. Det er planlagt to arbeidsøkter (workshop 1 og 2) i tillegg til mindre oppgaver som beboerne kan gjøre før og etter hver arbeidsøkt. INNSIKT vil føre til: - en idebank med ulike tiltak, - en større og felles bevissthet rundt beboerønsker, - et grunnlag for å ta smarte valg om investeringer. Invitasjon til medvirkning i Månebakken Invitasjon 2 til medvirkning i Månebakken HVA: Workshop 1 (av to) HVA: Workshop 2 (av to) HVOR: Ilsvika sykehjem, Mellomila 82 HVOR: Ilsvika sykehjem, Mellomila 82 NÅR: Tirsdag 12. mai kl NÅR: Onsdag 27. mai kl foto HVORFOR? Denne workshopen er en arena for alle som bor i Månebakken. Målet er å få frem tanker og ideer for å skape bedre bomiljø. Hvilke steder og aktiviteter finnes i Månebakken? Hvordan oppleves disse idag, og hvordan ønsker vi å ha det? Workshop del 1 For å jobbe med disse spørsmålene skal vi bruke metoder som fører frem til konkrete tiltak. Start nå! små bevis IDÈ! Sist workshop jobbet vi med bilder for å etablere en felles forståelse av ulike begreper som beskriver atmosfære. Workshop Workshop del del mai 2 Denne gangen skal vi jobbe med ideer og prioritering av ideer, og det er ingen forutsetning at du var på den forrige. Målet er å få innsikt i hva dere som beboere opplever som viktige tiltak for å bedre bomiljø, og dette vil danne beslutningsgrunnlag for å gjøre smarte valg i prosessen videre! idebank felles bevissthet smarte valg Ta bilde av et sted du liker og av et sted du ikke liker i Månebakken. Bildene kan være fra inni eller utenfor rød- og gulbygget. Navn på døra! Bildene skal brukes i en av oppgavene i workshopen, så send inn før 11. mai til: runa@bjorkearkitektur.com Vi utfordrer alle til å henge opp dørskilt før 27 mai! Vi har laget noen enkle skilt som ligger fremme ved inngangspartiene. Dere kan bruke disse eller lage egne. eller Her bor Her bor Velkommen! Velkommen! I I

4 WORKSHOP 1 Dato: 12. mai 2015 Sted: Ilsvika Sykehjem Deltagere: Månebakken Borettslag v/ 20 beboere Bjørke Arkitektur v/ Runa Bjørke Nice Industridesign v/ Ida Brobakke og Jonas Asheim Stud.Arch. Kristin Solhaug Næss, NTNU 1 Beboerne hadde på forhånd sendt inn foto av steder i Månebakken som de "liker" eller "ikke liker". Disse ble hengt opp og samlet på veggen. Deltagerne ble delt inn i fire grupper. 2 Kort introduksjon om INNSIKT 3 Oppgave: "Aktiviteter og steder" Gruppene diskuterte kort hvilke steder og aktiviteter man forholder seg til i Månebakken i dag. Disse ble listet opp i plenum og kategorisert under hovedområder som ute, inngang, trapp, terrasse, bod, p-kjeller osv. Mål: Innblikk i hverdagen i Månebakken. Finnes det fellesområder, spesielt viktige punkter eller aktiviteter som ikke registreres kun gjennom observasjon? 4 Pause (med nydelige kaker og kaffe!) 5 Kort introduksjon om begrepet "atmosfære": Omgivelsene våre påvirker - hvordan vi føler oss - hvordan vi oppfører oss og - forholder oss til hverandre. Det er ofte vanskelig å beskrive omgivelser på en objektiv måte og man tyr gjerne til stygt eller pent og liker eller liker ikke (som man ble bedt om å gjøre i fotooppgaven). Subjektive karakteristikker er vanskelige å diskutere og reflektere over i fellesskap. Derfor trenger vi å kjenne til et felles språk når vi skal diskutere og vurdere både eksisterende situasjon og ønsker og løsninger Det kan vi få ved å bruke begreper som beskriver atmosfærer eller stemninger. For å skape nye situasjoner er det også enklere og bedre å snakke om hva ulike utforminger gjør og virker enn hvordan de ser ut. I

5 6 Oppgave: "Atmosfære" a) Gruppene fikk utdelt en rekke bilder av ulike arkitektoniske uttrykk, interiører og utearealer. Disse skulle beskrives og diskuteres med begreper som f.eks. "Levende" eller "Sterilt", "Fredelig" eller "Kaotisk", "Inviterende" eller "Avivsende", "Trygt" eller "Truende" osv. Til slutt ble alle bildene (ca 50 stk) hengt opp på veggen i et aksesystem og fulgt opp av en plenumsdiskusjon rundt spesielt interessante eksempler. b) Deltagerne ble bedt om å begrunne sine "liker" og "liker ikke" - foto fra Månebakken ut fra de samme atmosfære-begrepene. Mål: Etablere felles forståelse/ språk og introdusere "designtenking". Atmosfære: Eksempler på bilder som ble brukt i første del av oppgaven I 7 Pause (mer kake og kaffe..) 8 Kort introduksjon om neste workshop: Historien om Månebakken som opprinnelige Trondhjems Dropsfabrikk (Lorentz Erbe & Søn AS) til å ha i bakhodet. Hva har identiteten til Månebakken vært utad og hva kan det bli igjen? Som fabrikk for drops, kjeks, knekkebrød, desserter, kakao-, pudding- og gelepulver var Månebakken et kjent "drømmested" i byen. Kan det bli et drømmested igjen? I

6 9 Oppgave: "Karma" a) Det ble delt ut oppgavekort ("god karma til deg som...") der deltagerne kunne skrive opp små strakstiltak som kan gjennomføres i Månebakken. Oppgavene skulle være enkle, billige/gratis, noe man lett kunne gjort selv med et minimum av innsats. Eksempler: Fjerne et gammelt klistremerke, kaste søppel, vaske et vindu, si hei til alle man møter, sette ut en blomst i fellesarealet, invitere til kaffe el.l. Deltagerne valgte seg en oppgave eller flere for gjennomføring fram til neste workshop. b) Det ble delt ut dørskilt som kan henges på inngangsdørene til leilighetene. Man kunne skrive på hvem som bor i leiligheten og evt en liten hilsen eller beskjed til forbipasserende. Mål: Lage små "bevis" på at endring er igang. Motivere og bevisstgjøre om potensialet i det eksisterende og at selv en liten innsats har effekt. Inspirere til egeninitierte tiltak for sosialt og bærekraftig bomiljø. Historien om Dropsfabrikken - identitet og stolthet. I I

7 WORKSHOP 2 Dato: 27. mai 2015 Sted: Deltagere: Ilsvika Sykehjem Månebakken Borettslag v/ 25 beboere Bjørke Arkitektur v/ Runa Bjørke Nice Industridesign v/ Ida Brobakke og Jonas Asheim 1 Kort oppsummering av forrige workshop. Etter workshop 1 hadde en del av beboerne fylt ut navneskilt til dører og utført småoppgaver fra "karmakort". En kort oppsummering viste at dette stort sett gjaldt deltagerne på workshop 1. Tiltaket fortsetter også etter workshop 2. Målsetting er å få med flere! 2 Deltagerne ble delt inn i fem grupper som ble samlet rundt hvert sitt bord. Hvert bord var på forhånd gitt ett av følgende tema: - Korridor, heis og trapp - Boder og parkering - Takterrasse - Fasade og inngang - Uteareal 3 Oppgave: "Ideer for Månebakken" a) Gruppene diskuterte kort hvilken atmosfære man ønsket seg for det området man var tildelt, og skulle sette tre forskjellige "atmosfære-målsettinger", f.eks. inviterende, luftig og levende. Målene ble skrevet opp og lest opp i plenum. b) Gruppene ble deretter bedt om å generere ideer for hvordan man kan skape slik atmosfære på sitt område ved hjelp av tiltak eller aktiviteter. Ideene ble skrevet ned på gule (fysiske tiltak) eller rosa (aktivitet) post-itlapper og festet på en plansje kalt "idepool") Mål: Oppstart idegenerering og forberedelse for neste del av workshopen. 4 Pause (med mingling, kaker og kaffe!) 5 Oppgave: "Spillet om Månebakken" a) Gruppene fikk utdelt et spillebrett med tegninger av byggene og en terning. Spillebrettene ble fordelt ut fra samme temainndeling som tidligere slik at hvert bord fortsatt representerte et område. Nå skulle deltagerne velge ut sine tre-fem beste ideer fra ide-poolen og plassere på brettet som utgangspunkt for spillet. I

8 b) Deretter flyttet gruppene seg videre til et nytt bord (og et nytt tema eller område), og spillet begynte. Gruppens medlemmer kastet terning etter tur og utførte trekk etter følgende spilleregler: Fjern en idé fra brettet Legg til en idé på brettet Legg til en idé om en sosial aktivitet Overdriv en idé som ligger på brettet Gruppene kunne velge ideer fra ide-poolen som forrige gruppe hadde etterlatt seg eller generere nye ideer. Terningkast seks ble en ekstra oppfordring til å tenke fritt og kreativt. Terningkast en eller to framprovoserer diskusjoner om prioritering og vekting av ideene. "Vrakede ideer" ble plassert i ide-poolen igjen. Etter noen minutter flyttet gruppene videre slik at alle til slutt hadde vært innom alle bordene og dermed alle de ulike spillebrettene og områdene. Mål: Generere ideer og diskusjon Bjørke'Arkitektur''I''Nice'Industridesign' om prioritering av tiltak. Hva synes fellesskapet er viktigst? Etablere felles forståelse og målsettinger ved å "tenke høyt" og forklare valgene sine. Spillebrett - "Spillet om Månebakken" 7 Pause (mer kake og kaffe..) I

9 8 Avslutning og oppsummering av spillet: Etter at gruppene hadde vært gjennom alle områdene/ spillebrettene ble de bedt om å velge ut de fem ideene eller tiltakene de ønsket å prioritere høyest av alle for området de avsluttet ved. Disse ble presentert og oppsummert i plenum 9 Oppgave: "Karma" - som i workshop 1 a) Det ble delt ut oppgavekort ("god karma til deg som...") der deltagerne kunne skrive opp små strakstiltak som kan gjennomføres i Månebakken. Oppgavene skulle være enkle, billige/gratis, noe man lett kunne gjort selv med et minimum av innsats. Eksempler: Fjerne et gammelt klistremerke, kaste søppel, vaske et vindu, si hei til alle man møter, sette ut en blomst i fellesarealet, invitere til kaffe el.l. Deltagerne valgte seg en oppgave eller flere for gjennomføring fram til neste workshop. b) Det ble delt ut dørskilt som kan henges på inngangsdørene til leilighetene. Man kunne skrive på hvem som bor i leiligheten og evt en liten hilsen eller beskjed til forbipasserende. Mål: Lage små "bevis" på at endring er igang. Motivere og bevisstgjøre om potensialet i det eksisterende og at selv en liten innsats har effekt. Inspirere til egeninitierte tiltak for sosialt og bærekraftig bomiljø. Resultatene av Innsikt vil bli oppsummert i en rapport eller "idebank". Medvirkningsprosessen vil fortsette som del av det videre rehabiliteringsprosjektet. I

10 2 Idébank

11 Introduksjon Dette dokumentet gir en oversikt over ideene som kom fram under workshop 2. Workshopen ble holdt 27 mai og 25 beboere fra Månebakken var tilstede. I workshopen jobbet beboerne gruppevis med idémyldring rundt fem definerte områder i Månebakken: 1. Fasade og inngang 2. Boder og parkeringskjeller 3. Uteareal 4. Korridor, heis og trapp 5. Takterrasse Gjennom et spill og diskusjon ble fem ideer prioritert fram som de mest ønskede endringene. Denne delen gir en oversikt over topp fem ideer for hvet område, i tillegg til en oversikt over hvilke andre ideer som kom opp under workshopen.

12 Fasade og inngang DAGENS SITUASJON Ser ikke ut som en boligefasade, todelt inngangsparti, lite sammenheng mellom rød- og gulbygget. Jeg pleier å gå inn i Rødbygget, synes ofte det er skummelt å gå alene rundt på baksiden og inn ØNSKET STEMNING Vennlig - Markert - Luftig TOPP FEM IDEER 1. Male om fasaden, tydeliggjøre hva som er boliger og hva som er næringsvirksomhet. 2. Etablere en kultur for å smile og si hei til de man møter 3. Viktig med stemningsskapende elementer som planter og grønt. 4. God belysning i inngangspartiet, gjerne indirekte lys som oppfattes som hyggeligere 5. Få inn identitetsskapende elementer, f.eks. skilt fra Erbe dropsfabrikk ØVRIGE IDEER Strukturelle grep Store enkelttiltak Små enkelttiltak Strakstiltak Felles inngangsparti Skape et oppholdssted foran inngang Sette opp det gamle Erbe-skiltet Godt opplyst inngangsparti Bedre sykkelparkering Noe beplantning Sitteplass (benk) Si hei til naboer Funksjonsdelt fasade (bolig og næring) Fasade med identitet

13 Boder og parkering DAGENS SITUASJON Boder er spredt rundt i hele bygningsmassen og er uoversiktlig. Mørk parkeringskjeller. Dårlig tilgjengelighet. Tør ikke gå i bodene alene på kvelden, nei! Helst ikke på dagtid heller. ØNSKET STEMNING Trygt - Tilgjengelig - Lyst/åpent TOPP FEM IDEER 1. Godt belysningskonsept med bevegelsessensor 2. Gode løsninger for sykkelparkering og sykkelvedlikehold 3. Etablere et fellesverksted og låneordning for verktøy 4. Overflater på gulv og vegger som gjør arealene lyse og enkle å vedlikeholde 5. Tette vegger med dører til bodene hindrer innsyn og øker sikkerhetsfølelsen. Både for tingene sine og hvordan det føles å gå dit ØVRIGE IDEER Strukturelle grep Store enkelttiltak Små enkelttiltak Strakstiltak Omdisponere areal. Flytte boder og parkeringsplasser Bedre tilgjenglighet, enkel adkomst Nytt gulvbelegg som er lyst og enkelt å holde rent Omorganisering/ omfordeling av bil og sykkelparkering Tilluft til bodkjeller Male vegger lyse Utbedre belysning, sensorstyrt Felles verksted Strømuttak til El-bil Oppmerking på gulv Rydde i boder Vaske Flere åpnere til garasjeporten Sykkelmekke-kurs og felles vaskedag for bil

14 Utearael DAGENS SITUASJON Brukes til parkering, lite bearbeidet og tilrettelagt for beboerne Er ikke akkurat et værende sted. ØNSKET STEMNING Hjemmekoselig - Levende - Et sted man ønsker å oppholde seg TOPP FEM IDEER 1. Trygg og sikker løsning for sykkelparkering, som f.eks sykkelbod 2. Nedgravde søppelcontainere slik at andre ting får prege miljøet 3. Viktig med grønt - som plen med lekestativ 4. Bearbeide dekke foran inngangsparti slik at det er finere, f.eks. brostein eller annen belegning 5. Sted og opplegg for aktivitet - å kunne vaske sykkel/ bil er praktisk og sosialt ØVRIGE IDEER Strukturelle grep Store enkelttiltak Små enkelttiltak Strakstiltak Skape et oppholdssted utenfor bygningsmassen Nedgravde søppelcontainere Grøntareal, plen, brostein Vanntilgang Fast sykkelparkering, evt. sykkelbod Noe beplantning Bedre oppmerking av parkeringsplasser Sitteplass (benk) Årlig sykkelsjekk utenfor

15 Korridor, trapp og heis DAGENS SITUASJON Dårlig tilgjenglighet, nivåforskjeller, uoversiktlig, lite som tyder på at det er folk som bor her. Må ofte følge ut gjestene, hvis ikke finner de ikke veien ut! ØNSKET STEMNING Inviterende - Levende - Funksjonelt TOPP FEM IDEER 1. Lage en kultur for å hilse og snakke mer med hverandre. 2. Det bør være en bedre heisløsning enn i dag. 3. Elementer som postkasser og dørskilt bør være standardisert, i betydningen virke planlagt og ordentlig. 4. Man kan gjøre vegger og overflater hyggeligere ved hjelp av maling/fargesetting. Man kan jobbe med ulike tema for trapper og korridorer, f.eks relatert til drops-historien 5. Det bør være grønt/ planter, bilder og andre stemningsskapende ting. ØVRIGE IDEER Strukturelle grep Store enkelttiltak Små enkelttiltak Strakstiltak Endre adkomst til ulike steder i bygningsmassen Utbedre heis (helt ned og helt opp) Bedre belysning Bone gulvene Dør- og postkasseskilt Hils på naboer Diferensiere de ulike etasjene og trapperommene Tydelig skilting. f.eks fargesti på gulv Trappetrening

16 Takterrasse DAGENS SITUASJON Store åpne areal, adkomst fra trapp, lite brukt. Hvis det er noen andre der oppe, hvor skal jeg sette meg? ØNSKET STEMNING Koselig - Variert -Inviterende. TOPP FEM IDEER 1. Etablere mye innslag av beplantning og grøn, f.eks drivhus. 2. Etablere aktiviteter som grønnsaksdyrking og fellesskap/samarbeid om vedlikehold og vanning. 3. Inndeling i ulike soner inviterer til ulike typer opphold og gjør at det føles enklere å finne seg et sted (gjør det tryggere å gå dit) 4. Aktivitetsskapende elementer som lekeapparater for barn og voksne 5. Se potensialet i eksisterende takoppbygg som ikke er i bruk i dag. Kan bli rom som tilknyttet takterrassen. 6. Bedre gangforbindelse (trapp) mellom nivåene. Oppgradering/reparasjon av det som er ødelagt og nedslitt. ØVRIGE IDEER Strukturelle grep Store enkelttiltak Små enkelttiltak Strakstiltak Bygge et helårs felles oppholdssted. Bygge ny takterrasse på øverste nivå (6.etg) Skape nye væresteder og tilrettelegge for ulik aktivitet Dele opp i ulike soner Bedre tilgjengelighet (heis helt opp, ny trapp etc) Tilgang til strøm og vann Utekjøkken Plantekasser, grønnsakshage Sette opp drivhus Bygge levegger Gjøre trapp mellom terrassene sikrere Noe beplantning Felles arrangementer Små reparasjoner: vaske, beise platting, rense takrenner etc Askebeger Takoverbygg Nye og flere sittegrupper Rydde i bodene

17 3 Scenario

18 Hva må til i Månebakken? Gjennom workshopene i INNSIKT kom beboerne fram til en rekke ideer og innspill for et bedre bomiljø. Mange av disse er knyttet til forbedring av spesifikke områder eller funksjoner ut fra dagens situasjon. Andre er mer overordnede ønsker der omfang og muligheter vil avhenge av økonomi og andre ytre rammer som skal utredes videre. De overordnede målene for Månebakken vil kreve større strukturelle endringer av bygningsmassen. Framover skal det jobbes med å koble de ulike delområdene sammen igjen til en helhet. Da vil innspill og ønsker for fellessområdene og fellesskapet bli fortolket, oppskalert og videreutviklet. Her følger vår forståelse av hva som kan være de store grepene eller fokusområdene i Månebakken. Scenarioene under er basert både på resultatet av workshopene og på de observasjonene som vi har gjort av beboerutsagn, bomiljø og bygningsmasse. Disse kan kombineres og det vil være naturlig at prosjektet henter elementer fra flere av disse.

19 Scenario 1: Identitet og karakter IDENTITET OG KARAKTER Hvilke større grep kan være med å løfte frem Månebakken - påvirke hvordan bygget omtales? Skape stolhet og særegen identitet. Vise hvem som bor der. De ytre rammene gir ikke uten videre mulighet for bygningsmassen til å framstå med et ordinært boligpreg som om den var planlagt som bolig i et regulert boligområde. Et scenario kan derfor være å utnytte potensialet til å ha et urbant, særeget uttrykk og innhold og derigjennom gjøre stedet attraktivt som bolig. Bygningsmassen var opprinnelig en dropsfabrikk - Erbe MÅLSETTING - Etablere karakter og identitet gjennom bygningsmassen. - Tydeliggjøre boligfunksjonen i et næringstungt område. Fasader grafisk bearbeiding... identitet i bybildet GREP - Tematisere en historie eller fortelling som kan gjenspeiles i utforming og i felles aktiviteter/eventer eller rutiner. - Fasaden er interessant som eksponeringsflate. Den er godt synlig. Mens Rødbygget har et uttrykk som skal vernes er det mulig å bearbeide Gulbygget både grafisk, med fargebruk eller ved å tilføre nye elementer. Dette kan være bygningselementer, men også vegetasjon el.l. Banksi -Industri ombygd til bolig - Takterrassene, særlig de to øverste, har av flere grunner et potensiale også som attraksjon utad: Taket kan med sitt innhold bli snakkis på byen og medføre økt etterspørsel etter leilighetene. Den vil til en viss grad bli synlig fra utsiden til tross for at den ligger høyt oppe, og vil dermed være en eksponeringsflate sammen med fasadene. Dessuten vil man kunne knytte arrangementer eller aktiviteter til den som åpner huset opp for bydelen. Adkomst og brukbarhet for alle er en forutsetning. Vegetasjon, romlig variasjon og klimabeskyttelse vil være aktuelle tiltak for å tilrettelegge for (helårs)bruk. Dette må følges opp av gode systemer for vedlikehold, aktivitet, interaksjon og eierskapsfølelse. Fasader grafisk bearbeiding... identitet i bybildet Takterrassesnakkis... som f.eks borettslaget i Veimester K.gt som har eget basseng. ALLE vet om det...

20 Scenario 2: Bedre uteområde og uteareal som buffer UTEOMRÅDE I dag har utearealet særlig utenfor Gulbygget karakter av å være bakgården til en næringseiendom. Beliggenhet i betydningen områdekarakter har mye å si for oppfatning og følelse av boligkvalitet. Et mer positivt ytre miljø vil også øke sikkerhetsfølelsen for beboere og andre som ferdes i strøket. Hvordan kan man tydeliggjøre boligfunksjonen på gateplan slik at den setter preg på og får dominere området rundt seg? Kan man få gjennomslag for slike tiltak til tross for at arealbruken i området er regulert til ervervsområde? MÅLSETTING - Etablere menneskelig skala, oppholdsmuligheter for folk og økt trivsel i omgivelsene som bygget står i. - Knytte boligfunksjonen sammen med parkdrag og boliggatemiljøer i nabolaget via utearealene. GREP - Inngangspartiene kan bearbeides estetisk slik at de framstår annerledes enn inngangene til næringsarealene. Differensiering i seg selv kan være et tiltak. Det kan også tilføres elementer som gir boligassosiasjoner til boliginngangene. Virkemidler kan være en mer bevisst materialbruk på vegg og bakke, vegetasjon, oppholdsmuligheter, belysning og skilting. Samtidig som uheldige og forstyrrende elementer fjernes, som for eksempel synlige og støyende tekniske installasjoner, tilfeldige varselskilt, søppelcontainere etc. Steder i nærheten - Det er tilsammen relativt store flater med utearealer inntil og rundt bygget. En omdisponering av funksjonene som er plassert her vil kunne frigjøre arealer som kan fungere som oppholdsarealer med grønnere preg. Dette forutsetter et samarbeid mellom grunneiere om parkering, sykkelparkering, belysning, belegning, beplantning og avfall. Siden Gulbyggets hovedfasade er nordvendt kan det med fordel legges opp til funksjoner som skaper interaksjon og aktivitet. Det kan være steder for sykkelvedlikehold, aktiv trening/lek eller lignende. Selv om det skal opprettholdes en del parkering og andre funksjoner er det mulig å oppnå en standardheving av utemiljøet gjennom helhetlig planlegging. Kvalitet og grønt gjennom oppgradering overflater og klart definerte steder Oppholdssted

21 - Borettslaget har en tomt som idag er utnyttet til parkering. Dette arealet utgjør et potensiale enten som opparbeidet uteareal i seg selv eller som bytte mot annet uteareal foran inngangspartier. Potensialet i denne tomten er avhengig av borettslagets holdning til parkering, samarbeid mellom grunneriere og hva som kan realiseres når det gjelder regulert arealbruk. Lek ved inngang - potensiale for sosiale møter. Fysisk aktivitet gjør at man bruker uteareal til tross for skygge (nordvendt og støy) Fleksibelt uteareal - Shared space-prinsipp

22 Scenario 3: Felles hovedinngang FELLES INNGANG Hva om man fikk til en felles hovedinngang til Rødbygget og Gulbygget? De ulike inngangssituasjonene er svært forskjellige for de to byggene i dag. Mens Gulbyggets inngang virker lite sentral og utilgjengelig er Rødbygget sin inngang ganske knyttet til gatemiljøet i idylliske Mellomila. Flere beboere i Gulbygget forteller at de ofte velger å gå inn via Rødbygget både fordi det føles unødvendig langt og lite trygt å gå helt rundt. Noen sier også at de helst lar gjester bruke den hyggeligste adkomsten. Kan en endring av situasjonen gi bebyggelsen et mer logisk angrepspunkt, økt sikkerhetsfølelse, styrke forbindelsen mellom byggene og åpne opp for nytt fellesareal? MÅLSETTING Tydelig inngangsparti - Etablere en tydelig og hyggelig boligadkomst som knytter hele Månebakken bedre sammen med boliger og gatemiljø i Mellomila - Få til en bedre arealdisponering og nye innvendige fellesarealer i direkte tilknytning til inngangsparti. GREP - Rødbygget har en unik karakter og har antikvarisk verdi som del av det historiske bygningsmiljøet i Ila. Som hovedadkomst kan dette tilføre identitet og gi hele Månebakken et estetisk løft. Hvordan dette bygget forholder seg til gata utenfor og bebyggelsen forøvrig kan bearbeides videre. Virkemidler kan være en mer bevisst materialbruk på vegg og bakke, vegetasjon, oppholdsmuligheter, belysning og skilting. Forutsetter avklaringer om gategrunn. Oppholdssted, fleksibel arena og luftighet/åpenhet inne - Arealene i 1. etasje i Rødbygget utgjør et betydelig potensiale for å bygge opp under fellesskap og samhold gjennom å knytte rød- og gulbygget tettere sammen.et felles inngangsparti kan tenkes i sammenheng med oppholdssteder, møterom, hobbyrom eller lignende som skaper naturlige møteplasser og blir supplement til det private arealet i leilighetene. Forutsetter at man kan omdisponere andre arealer i bygningsmassen slik at totalbehovet for boder ivaretas. Karakter og særpreg. Personlighet. Levende. Grønt... Værested

23 - Forbindelsen mellom Gulbygget og Rødbygget må styrkes når det gjelder tilgjengelighet og brukbarhet. Eksisterende passasje har nivåforskjeller som må elimineres. En omfordeling av areal som også berører leilighet kan åpne opp for en nødvendig forbindelse. Heisplassering er en nøkkel for å sørge for gode sammenhenger vertikalt i bygget. - Eksisterende inngang til Gulbygget kan fungere fint som sekundæradkomst og adkomst til felles gårdsplassfunkjsoner. Dette kan være både parkering, søppelkasser etc, men også steder for sykkelvask og annet. Mulighet for å samle folk Nødvendige fellesfunksjoner som positive elementer

24 Scenario 4: Arealeffektivitet og flere væresteder inne FELLES INNGANG De innvendige forbindelse både horisontalt og vertikalt i Månebakken er en nøkkel for å få bedre flyt og letthet i boligbyggene. Dessuten er dagens situasjon preget av at arealer til særlig boder og parkering er spredd og utformet mer eller mindre tilfeldig. Hva hvis man fikk ryddet bedre opp ved å omdisponere arealer inne i bygget? Kunne det også åpnet for nye muligheter? MÅLSETTING - Få bedre logistikk i hele bygningsmassen for å få økt funksjonalitet, kvalitet og en mer praktisk hverdag for flere beboergrupper. - Få oversikt og hensiktsmessig arealfordeling og nye innvendige fellesarealer Nye bruksmuligheter GREP - Sameiet Månebakken inkluderer også næringsarealer. Det bør avklares om det er muligheter for å bytte eller sambruke arealer også inne i bygningen for å få en effektiv arealbruk til beste for alle parter. Formålet med det vil være å lage oppholdsmuligheter, bedre plass til fellesfunksjoner eller aktivitetssoner i forbindelse med inngangspartiet i Gulbygget. Effektivt, trygt og praktisk - Å samle bodene litt mer enn i dag vil kunne ryddet opp i planløsningene for å unngå mørke kriker og kroker som gjør at dagens situasjon føles uttrygg. Mindre boder, med vegger til oppbevaring framfor netting, gjør bodarealene mer effektive. Belysning, fargebruk og plass til verksteder eller andre fellesfunksjoner kan gjøre bodområdene til aktivitetsskapende soner. Rødbyggets førsteetasje mot gateplan er beskrevet i scenarioet om felles inngang. Den inneholder mange boder som legger beslag på det som er en svært god plassering av andre funksjoner. Rom for fellesaktivitet? - Parkeringskjelleren utgjør et relativt stort areal og er i realiteten kanskje den viktigste brikken i arealpuslespillet. Arealet er i dag maksimalt utnyttet innenfor de rammene som finnes, men er i grunnen ikke særlig effektivt til parkeringsfunksjonen.

25 En reetablering av heis til kjellernivå vil antagelig gå på bekostning av flere parkeringsplasser på grunn av branntekniske krav. Hvorvidt parkeringskjellerarealet er et potensiale avhenger av hvordan beboerne vurderer behov og tilbud når det gjelder bilparkering og sykkelparkering. - Et helhetlig uttrykk gjennom tydelig (og hyggelig) skilting, fargebruk og annen differensiering av etasjer, korridorer, trapperom og lignende kan være gode virkemidler for å bryte opp bygningsmassen i mindre deler. Dette gir bedre oversikt og gjør det enklere for beboere og besøkende å navigere i byggene. - I dagens situasjon utgjør takterrassene de mest opplagte og aktuelle fellesarealene og det er en selvfølge å ta i bruk disse og tilrettelegge for variert bruk og flere beboergrupper. Klimatiserte oppholdsarealer kan også integreres her slik at det etableres noen felles væresteder med mulighet for helårsbruk. Disse kan være arenaer for ulike felles arrangementer, aktiviteter og møter. Det kan også være rom som er disponible for beboerne og supplerer de enkelte leilighetene sine oppholdsarealer. Det er en forutsetning at adkomst til de ulike takterrassene forbedres slik at de blir tilgjengelige for ulike beboergrupper. Korridorer kan ha temavariasjon - tenk inspirasjon fra hotell? Farge og belysning gjør mye for trivsel og orienterbarhet

26 Scenario 5: Delekultur og nye boformer? DELEKULTUR Flere av innspillene om felles aktiviteter og de rutinene for utveksling av tjenester etc som er etablert allerede (facebook) tyder på at det er et potensiale for å styrke samholdet gjennom delekultur. I dag er selve leilighetene i Månebakken relativt like og beboergruppen er nokså lite variert. Hva om Månebakken kunne tilby boformer som ligger litt på siden av det gjeldende boligtilbudet i Trondheim? The sharing economy MÅLSETTING - Øke attraktiviteten til Månebakken som et særeget og inkluderende sted å bo - Økt merverdi for den enkelte og for samfunnet gjennom helhetlige, bærekraftige løsninger som også inkluderer sosial bærekraft. GREP - I liten skala kan systemer for deling, utveksling av tjenester, informasjon og felles prosjekter være en del av designløsningen. Eksempel på det siste kan være ordninger for pleie av takhager eller at man etablerer en årlig festival. Felles aktiviteter f.eks urban gardening - I stor skala kan man se for seg at deler av boligmassen kan utvikles til mer kollektive boløsninger. Dette kan være enten som sterkere innslag av ansvarsfordeling (barnepass, middagslaging, samkjøring eller lignende) eller sterkere omfang av delt areal. Et slikt grep er avhengig av at det er mulig å etablere/ bygge om slik at det også involverer enkelte leiligheter og beboere direkte. Eventuelt hvis det er mulig å bygge på med flere leiligheter slik beboerne selv har vært inne på. Slik de ytre rammene er (reguleringsstatus, krav til utearealer etc) virker dette umiddelbart som et vanskelig tiltak. System for å dele verktøy og utstyr mellom naboer Sosiale arrangementer