Energi og klimaspørsmål i klasserommet
|
|
- Børre Andreassen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 1 Energi og klimaspørsmål i klasserommet Energilandskapet modul september 2014 Energi og klimaspørsmål i klasserommet, Peter van Marion
2 2 Interessekonflikt I en interessekonflikt er det ulike interessegrupper. Uenigheten mellom interessegruppene handler oftest om hvordan kostnader eller andre byrder skal fordeles. Energi og klimaspørsmål i klasserommet, Peter van Marion
3 3 Energi og klimaspørsmål i klasserommet, Peter van Marion
4 4 Å jobbe med en interessekonflikt Hvem er interessegruppene? Hva står på spill for de enkelte interessegruppene? Hvem får fordelene? Hva er fordelene? Hvem må ofre mest? Hva må de ofre? Energi og klimaspørsmål i klasserommet, Peter van Marion
5 5 Fakta Rasjonalitet Verdier Affektive faktorer Energi og klimaspørsmål i klasserommet, Peter van Marion
6 6 Etikk, verdier og holdninger i undervisningen holdninger etiske valg etisk bevissthet ansvar etiske problemstillinger normer moralske dilemmaer verdier verdivalg moral Energi og klimaspørsmål i klasserommet, Peter van Marion
7 7 Læreplanen Oppfostringen skal se mennesket som et moralsk vesen, med ansvar for egne valg og handlinger; med evne til å søke det som er sant og gjøre det som er rett. Fra den generelle delen av læreplanen Energi og klimaspørsmål i klasserommet, Peter van Marion
8 8 Læreplanen Den [opplæringen] må lære de unge å se framover og øve evnen til å treffe valg med fornuft. Den må venne dem til å ta ansvar til å vurdere virkningen for andre av egne handlinger og å bedømme dem med etisk bevissthet. Fra innledningskapitlet i den generelle delen av læreplanen Energi og klimaspørsmål i klasserommet, Peter van Marion
9 9 Læreplanen Drøfte dagsaktuelle naturfaglige problemstillinger Kartlegge egne forbruksvalg og argumentere faglig og etisk for egne forbruksvalg Undersøke en global interessekonflikt og drøfte kvaliteten på argumenter og konklusjoner i debattinnlegg Fra læreplanen i naturfag VG1 Energi og klimaspørsmål i klasserommet, Peter van Marion
10 10 Etikk, verdier og holdninger i naturfagundervisningen Etikk Verdier Holdninger Hvordan dannes holdninger? Etiske spørsmål i interessekonflikter Energi og klimaspørsmål i klasserommet, Peter van Marion
11 11 Etikk, verdier og holdninger i naturfagundervisningen Verdinøytral undervisning? Energi og klimaspørsmål i klasserommet, Peter van Marion
12 12 Hva er etikk? Etikk er det fagområdet som er opptatt av hvordan man kan avgjøre om noe er rett eller galt Etikk = morallære Noe er uetisk = noe er umoralsk Moral: hva som er rett og galt (å gjøre) Etikk: hvorfor noe er rett eller galt Energi og klimaspørsmål i klasserommet, Peter van Marion
13 13 Verdier Verdier er det vi synes er betydningsfullt og meningsfullt, det vi har tro på og står for. Energi og klimaspørsmål i klasserommet, Peter van Marion
14 14 Den siste sovjetstat Det var i et nyttårsintervju i Dagens Næringsliv at Stein Erik Hagen pusset støvet av den velbrukte klisjeen om at Norge er den siste sovjetstat. Uttalelsen fikk statsministeren til å tenne på alle pluggene. Jeg reagerte på nyttårsintervjuet med Hagen. Han angrep noen av de grunnleggende verdiene i det norske samfunn, likhetstanken og felleskapstanken, sa statsministeren. Fra Adresseavisen Energi og klimaspørsmål i klasserommet, Peter van Marion
15 15 - Den norske modellen bygger på at alle bidrar, og at de med mest, som Hagen, bidrar med mest. Det er synd at ikke alle vil være med. -Har du vært en del av «jaktlaget» Hagen beskriver? - Nei, det har jeg ikke vært, det er en feil framstilling. Debatten har Hagen selv invitert til. Han gikk til kraftig angrep og sammenlignet Norge og regjeringen med Sovjet. Da kan han ikke reagere på at vi forsvarer oss, sier statsministeren til Dagbladet Energi og klimaspørsmål i klasserommet, Peter van Marion
16 16 Rådhusplassen, 25. juli 2011 Energi og klimaspørsmål i klasserommet, Peter van Marion
17 17 Verdier Verdier er det vi synes er betydningsfullt og meningsfullt, det vi har tro på og står for. Verdier har gjerne sterke kulturelle og/eller religiøse røtter Vi har felles verdier med andre Verdier er stabile over tid, og ikke lett å endre Verdier er grunnlaget for etiske valg Forholdet mellom et individs verdier kan være konfliktfylt Energi og klimaspørsmål i klasserommet, Peter van Marion
18 18 Arne Næss ( ) Ikke-antroposentrisk verditeori:. Alle levende vesener har en egenverdi.
19 19 Verdier i naturfagundervisningen 3 dimensjoner: 1. Naturvitenskapens egenart Den kunnskapen som vitenskapen frambringer Forholdet mellom vitenskap og tro Mangler et handlingsetisk/-moralsk aspekt
20 20 Verdier i naturfagundervisningen 3 dimensjoner: 1. Naturvitenskapens egenart 2. Handlingsmoralske perspektiv i undervisningstemaene - Forskningsetikk - Individualetiske og sosialetiske valg
21 21 Verdier i naturfagundervisningen 3 dimensjoner: 1. Naturvitenskapens egenart 2. Handlingsmoralske perspektiv i undervisningstemaene - Forskningsetikk - Individualetiske og sosialetiske valg [Hvor mye kan enkeltindividet bidra med?]
22 22 Verdier i naturfagundervisningen 3 dimensjoner: 1. Naturvitenskapens egenart 2. Handlingsmoralske perspektiv i undervisningstemaene 3. Yrkesetisk perspektiv Hvordan legitimere at underv. ikke er verdinøytral Hvor langt kan vi gå? Hvilke holdninger skal vi som lærer innta? Hvor mye skal våre holdninger og verdisyn komme til uttrykk?
23 23 Holdninger De reaksjonsmåtene vi vanligvis møter mennesker, saker eller situasjoner med, og uttrykker vår vilje til å handle på en bestemt måte
24 24 Fra holdning til handling Generell eller spesifikk? Hvor sterk er holdningen? Finnes det praktiske muligheter for å handle på en bestemt måte? Har vi reell frihet til å handle?
25 25 Hvordan dannes holdninger? Beslutningsprosess Bevisste holdninger: aktive valg Grunnlaget er verdier og kunnskap/følelser Komplekse valg
26 26 Hvordan kan undervisningen påvirke elevenes holdninger? Affektiv komponent Kognitiv komponent Sosial komponent Holdninger Verdier
27 27 Affektiv komponent Kognitiv komponent Sosial komponent Holdninger Verdier Kunnskap om problemet: årsaker, følger og omfang Kunnskap om valgalternativene Kunnskap om betydningen av ens handlinger
28 28 MacKay (2009): Don t be distracted by the myth that every little helps. If everyone only does a little, we achieve a little.
29 29 følelse oppfatning handling holdning
30 30 Affektiv komponent Kognitiv komponent Sosial komponent Holdninger Verdier
31 31 NIMBY Not in my backyard ser den positive betydningen av «tiltaket» har vansker med å akseptere ulempene
32 32 Årsaker til motstand (Devine-Wright 2010) 1. Prosjektrelaterte Føler seg overkjørt / urettferdig behandlet / ikke hørt i tilstrekkelig grad Stoler ikke på utbyggerne/beslutningstakerne (de har sin egen agenda) Hvorfor skal jeg/vi ha ulempene? 2. Personlige 3. Tilknytning
33 33 Årsaker til motstand (Devine-Wright 2010) 1. Prosjektrelaterte Føler seg overkjørt / urettferdig behandlet / ikke hørt i tilstrekkelig grad Stoler ikke på utbyggerne/beslutningstakerne (de har sin egen agenda) Hvorfor skal jeg/vi ha ulempene? 2. Personlige (kjønn, utdanning) 3. Tilknytning
34 34 Årsaker til motstand (Devine-Wright 2010) 1. Prosjektrelaterte 2. Personlige (kjønn, utdanning) 3. Tilknytning til sted Emosjonelt forhold til et sted Sted som viktig for ens identitet Sted som noe unikt, det finnes bare ett slikt sted (kan ikke argumenter overfor disse at det finnes flere slike steder/lokaliteter/naturtyper)
35 35 Such people should rather been seen as place protectors, rather than NIMBYs (Devine-Wright 2010)
36 36 Begrepene Etikk: Moral: Etiske valg: Verdier: Verdivalg: Holdninger: Læren om hvordan en kan avgjøre om noe er rett eller galt Hva som er rett og hva som er galt Å velge det en mener er rett Grunnlaget for etiske valg Å avveie og prioritere noen verdier framfor andre Resultat av etiske valg/verdivalg. Et reaksjonsmønster
37 37 Læreplanen Den [opplæringen] må lære de unge å se framover og øve evnen til å treffe valg med fornuft. Den må venne dem til å ta ansvar til å vurdere virkningen for andre av egne handlinger og å bedømme dem med etisk bevissthet. Fra innledningskapitlet i den generelle delen av læreplanen Valg med fornuft valg uten fornuft? Bevisste valg, ubevisste valg? Valg uten fornuft uten etisk bevissthet? Etikk, verdier og holdninger, Peter van Marion
38 38 Å foreta valg med etisk bevissthet I opplæringen: å foreta bevisste etiske valg Hva går valget ut på? Hvilke konsekvenser? For en selv, for andre? Hvilke verdier? Bevissthet om ens egne verdier, og forholdet mellom disse I prinsippet ikke dårlige eller feil valg, bare dårlige argumenter Etikk, verdier og holdninger, Peter van Marion
39 39 Er holdningsskapende undervisning etisk forsvarlig? Kan vui prisnipiuelt Kan vi prinsipielt forsvare at skolen driver holdningsskapende undervisning som har en bestemt retning?
40 40 Etisk argumentasjon «Å drøfte etiske problemstillinger knyttet til bioteknologi» «Å argumenter faglig og etisk for egne forbruksvalg» Å bruke etiske vurderinger i en argumentasjon Å argumentere for og imot ulike valgalternativ
41 41 Etiske problemstillinger knyttet til bioteknologi miljøspørsmål Etikk, verdier og holdninger, Peter van Marion
42 42 Miljøspørsmål: Rett: Ikke ødelegge livsgrunnlaget for oss selv og andre Ikke-rett: Ødelegge livsgrunnlaget for oss selv og andre Valgene: Hva er den beste måten å angripe problemet på? Hvem skal bære kostnadene/ulempene? Hvor villig er jeg til å bidra og til hvilken pris? Etikk, verdier og holdninger, Peter van Marion
43 43 Miljøspørsmål: Rett: Ikke ødelegge livsgrunnlaget for oss selv og andre Valgene: Hva er den beste måten å angripe problemet på? Hvor villig er jeg til å bidra og til hvilken pris? Bioteknologi: Rett:? (respekt for liv?) (for individets valg?) Valgene: Hva skal være tillatt hvor bør grensen gå? Hvem skal få sine ønsker oppfylt; hvem ikke? Hva ville jeg ha valgt i en gitt situasjon? Individualetisk Sosialetisk Etikk, verdier og holdninger, Peter van Marion
44 44 Genmodifiserte organismer 1. Tukle med skaperverket? 2. Risikoer? 3. Gevinster vs risiko
45 45 Hvilken rolle inntar jeg som lærer? 1. Den nøytrale ordstyreren 2. Balansere 3. Åpen mht egne synspunkter og holdninger Etikk, verdier og holdninger, Peter van Marion
46 46 Etisk argumentasjon Etiske problemstillinger i undervisningen Å bruke etiske vurderinger i en argumentasjon Å argumentere for og imot ulike valgalternativ Når man drøfter etiske problemstillinger, er ofte ikke ett argument alene nok for å kunne gjøre et etisk valg Flere argumenter må settes opp mot hverandre. Hva som skal veie tyngst er et verdispørsmål
Innhold Innledning Hva er egentlig biologi? Ungdomskultur og jenter og gutters interesse for biologi
Innledning...11 1 Hva er egentlig biologi?...18 Alex Strømme Innledning... 18 Hvordan ble biologifaget til?... 19 Begrepet biologi... 19 «Den naturvitenskapelige revolusjonen»... 20 Middelalderen... 22
DetaljerRevidert læreplan i naturfag
Revidert læreplan i naturfag Sonja M. Mork Seminar for naturveiledere 28.11.2013 Kunnskapsløftet Læreplaner for fag Generell del Prinsipper for opplæringen Fag og timefordeling Angir overordna mål for
DetaljerLæreplan i religion og etikk fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram
Læreplan i religion og etikk fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram Status: Bearbeidet versjon etter høring Om faget Fagets relevans og sentrale verdier Religion og etikk er et sentralt fag for
DetaljerNaturvitenskapelig tenke- og arbeidsmåte
Naturvitenskapelig tenke- og arbeidsmåte Stein Dankert Kolstø Institutt for fysikk og teknologi 22. September 2008 1 2 Eksperter vs. motekspertise Hva skal vi stole på? Ekspertene? Hvilke eksperter? Motekspertise?
DetaljerLast ned Prinsipiell etikk - Gunnar Heiene. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Prinsipiell etikk Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi
Last ned Prinsipiell etikk - Gunnar Heiene Last ned Forfatter: Gunnar Heiene ISBN: 9788245001594 Antall sider: 75 Format: PDF Filstørrelse:10.14 Mb Etikk er mer enn prinsipper. Det moralske livet leves
DetaljerEtikk og etisk refleksjon
Etikk og etisk refleksjon Mona Pedersen Unnerud Leder av Yrkesetisk råd, YER Sokrates Platon - Aristoteles 1 Den gylne middelvei Last Dyd Last Feighet Mot Dumdristighet Gjerrighet Gavmildhet Sløseri Underdanighet
DetaljerUndervisning for kritisk deltagelse i miljøsaker - krever utforskende arbeidsmåte
Undervisning for kritisk deltagelse i miljøsaker - krever utforskende arbeidsmåte Stein Dankert Kolstø Institutt for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen Oscarsborg 26. nov. 09, 15001630 Opplæring
DetaljerLOKAL LÆREPLAN. Elevrådsarbeid Demokratiopplæring
LOKAL LÆREPLAN Elevrådsarbeid Demokratiopplæring 1 ELEVRÅDSARBEID Formål med faget Et demokratisk samfunn forutsetter at innbyggerne slutter opp om grunnleggende demokratiske verdier, og at de deltar aktivt
DetaljerOppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 KR-104 - generell informasjon Dokument Automatisk poengsum Levert
KR-104 1 Etikk Kandidat-ID: 5434 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 KR-104 - generell informasjon Dokument Automatisk poengsum Levert 2 KR-104 V-15 Flervalg Automatisk poengsum Levert 3 KR 104 Skriveoppgave
DetaljerELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat
ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat Frode Restad 31.10.2013 FORMÅLET MED OPPLÆRINGA Opplæringa skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida. Elevane skal utvikle
DetaljerFagfornyelsen - siste innspillsrunde kjerneelementer
Fagfornyelsen - siste innspillsrunde kjerneelementer Uttalelse - Norsk Lektorlags fagutvalg for religion og etikk Status Innsendt av Innsenders e-post: Innsendt til Utdanningsdirektoratet Innsendt og bekreftet
DetaljerSOSIAL KOMPETANSE HAUKÅS SKOLE
HVA ER SOSIAL KOMPETANSE SOSIAL KOMPETANSE HAUKÅS SKOLE Definisjon: Sosial kompetanse er relativt stabile kjennetegn i form av kunnskap, ferdigheter og holdninger som gjør det mulig å etablere og vedlikeholde
DetaljerLæreplan i kristendom, religion, livssyn og etikk (KRLE)
Læreplan i kristendom, religion, livssyn og etikk (KRLE) Status: Bearbeidet versjon etter høring Om faget Fagets relevans og sentrale verdier KRLE er et sentralt fag for å forstå seg selv, andre og verden
DetaljerELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat
ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat FORMÅLET MED OPPLÆRINGA Opplæringa skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida. Elevane skal utvikle kunnskap, dugleik og holdningar
Detaljer2KRLFB12/ Kode: 2KRLFL12 Kristendoms-, religions- og livssynskunnskap (KRL)
2KRLFB12/ Kode: 2KRLFL12 Kristendoms-, religions- og livssynskunnskap (KRL) Emnekode: 2KRLFB12/ Kode: 2KRLFL12 Studiepoeng: 15 og 10 Språk Norsk Forkunnskaper Ingen Læringsutbytte Mål for studiet er at
DetaljerELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat. Elverum Elin Bakke-Lorentzen
ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat Elverum 14.11..2013 Elin Bakke-Lorentzen FORMÅLET MED OPPLÆRINGA Opplæringa skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida. Elevane
DetaljerNotat om ungdommers holdninger til svart arbeid
Notat om ungdommers holdninger til svart arbeid Oslo 28.09.04 Alexander W. Cappelen Kristine von Simson 1. Introduksjon Normer har betydning for en persons tilbøyelighet til å jobbe svart eller ikke. Mye
Detaljer2KRLFB12N Kristendoms-, religions- og livssynskunnskap (KRL)
2KRLFB12N Kristendoms-, religions- og livssynskunnskap (KRL) Emnekode: 2KRLFB12N Studiepoeng: 10+5 Semester Høst / Vår Språk Norsk Forkunnskaper Generell studiekompetanse eller realkompetanse Læringsutbytte
DetaljerJURISTETIKK Etisk refleksjon og profesjonsetiske normer. Jakob Elster
JURISTETIKK Etisk refleksjon og profesjonsetiske normer Jakob Elster Læringskrav Kunnskap Studenten skal ha god kjennskap til hvilke etiske regler og retningslinjer som gjelder for de sentrale juristprofesjoner.
DetaljerJURISTETIKK Etisk refleksjon og profesjonsetiske normer. Jakob Elster
JURISTETIKK Etisk refleksjon og profesjonsetiske normer Jakob Elster Læringskrav Kunnskap Studenten skal ha god kjennskap til hvilke etiske regler og retningslinjer som gjelder for de sentrale juristprofesjoner.
DetaljerForslag til årsplan studieforberedende, NDLA naturfag
Forslag til årsplan studieforberedende, NDLA naturfag Detaljert forslag til årsplan. Det er svært mange gode måter å disponere faginnhold og tid på i naturfag. Dette er bare en av flere muligheter. Hovedområdet
DetaljerFormål og hovedområder kristendom, religion, livssyn og. Grünerløkka skole Revidert høst 2016
Formål og hovedområder kristendom, religion, livssyn og etikk (KRLE) Grünerløkka skole Revidert høst 2016 1 Formål med faget Religioner og livssyn gjenspeiler menneskers dypeste spørsmål og har gjennom
DetaljerNaturvitenskapelig tenke- og arbeidsmåte. Institutt for fysikk og teknologi 25. Oktober 2010
Naturvitenskapelig tenke- og arbeidsmåte Stein Dankert Kolstø Institutt for fysikk og teknologi 25. Oktober 2010 1 2 1 Eksperter vs. motekspertise 3 Hva skal vi stole på? p Ekspertene? Hvilke eksperter?
DetaljerForslag til årsplan studieforberedende, NDLA naturfag
Forslag til årsplan studieforberedende, NDLA naturfag Veiledning TOR MAGNUS HANSEN Detaljert forslag til årsplan. Det er svært mange gode måter å disponere faginnhold og tid på i naturfag. Dette er bare
Detaljer2RLEFB21 Religion, livssyn, etikk (bred modell)
2RLEFB21 Religion, livssyn, etikk (bred modell) Emnekode: 2RLEFB21 Studiepoeng: 15 Semester Høst Språk Norsk Forkunnskaper Ingen Læringsutbytte Første 10 stp: Mål for studiet er at studentene skal kunne:
DetaljerHva er Økologisk økonomi? Professor Ove Jakobsen Senter for økologisk økonomi og etikk Handelshøgskolen i Bodø
Hva er Økologisk økonomi? Professor Ove Jakobsen Senter for økologisk økonomi og etikk Handelshøgskolen i Bodø Utfordringer For å skape livskraftige økosystemer og samfunn må vi utvikle en økonomi som:
DetaljerEtiske retningslinjer for bruk av dyr i forskning
Etiske retningslinjer for bruk av dyr i forskning Innledning Om retningslinjene Disse retningslinjene er utarbeidet av Den nasjonale forskningsetiske komité for naturvitenskap og teknologi (NENT) for å
DetaljerKandidat REL119 1 Etikk. Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status. REL119 vår 2017 generell informasjon Skjema Ikke vurdert Levert
REL119 1 Etikk Kandidat 3726 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status REL119 vår 2017 generell informasjon Skjema Ikke vurdert Levert 1 REL119 vår 2017 oppgave Skriveoppgave Manuell poengsum Levert REL119
Detaljer2KRLB2N Kristendoms-, religions- og livssynskunnskap (KRL)
2KRLB2N Kristendoms-, religions- og livssynskunnskap (KRL) Emnekode: 2KRLB2N Studiepoeng: 10 + 5 Semester Høst Språk Norsk Forkunnskaper Generell studiekompetanse eller realkompetanse Læringsutbytte Mål
DetaljerForslag til årsplan i naturfag for yrkesfag
Forslag til årsplan i naturfag for yrkesfag Detaljert forslag til årsplan. Det er svært mange gode måter å disponere faginnhold og tid på i naturfag. Dette er bare en av flere muligheter. Hovedområdet
DetaljerUndervisning for kritisk deltagelse i miljøsaker - krever utforskende arbeidsmåte Stein Dankert Kolstø Institutt for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen Oscarsborg 26. nov. 09, 1500 1630 Opplæring
DetaljerSandnes kommune Kjennetegn på måloppnåelse ved utgangen av 10.trinn. Fag: RLE. Kristendom, islam, hinduisme, buddhisme, og livssyn.
Sandnes kommune Kjennetegn på måloppnåelse ved utgangen av 10.trinn Fag: RLE Hovedområder Kompetansemål Grupper av kompetansemål Lav grad av måloppnåelse Middels grad av måloppnåelse Høy grad av måloppnåelse
DetaljerKritisk tenkning. Kritisk tenkning i fornyelsen av Kunnskapsløftet INSTITUTT FOR GRUNNSKOLE OG FAGLÆRERUTDANNING
INSTITUTT FOR GRUNNSKOLE OG FAGLÆRERUTDANNING Kritisk tenkning Kritisk tenkning i fornyelsen av Kunnskapsløftet Erik Ryen Kirsti Marie Jegstad Evy Jøsok Margareth Sandvik Er kritisk tenkning viktigere
DetaljerEnergi for framtiden Gründercamp
Energi for framtiden Gründercamp Nettkurs for lærere og UE-ansatte 15. september, 17. september, 19. september SAMARBEID SKOLE NÆRINGSLIV Kursholdere Anne M. Abelgaard, rådgiver, Enova SF anne.marie.abelgaard@enova.no
DetaljerEtikk og omsorgsteknologi
Etikk er en praktisk disiplin. Den sier noe om hvordan vi bør forholde oss til hverandre. Hvordan skape forpliktelse mot våre bør (G. Fløystad) Etikkens kjerne er urettferdigheten og krenkelsene Etikk
DetaljerAssisterende avd.sjef medisin og akuttmedisin Sigfrid S.Stendahl
Assisterende avd.sjef medisin og akuttmedisin Sigfrid S.Stendahl Hvilken verdi har det at jeg går på jobb? Verdier Valg Holdninger og hverdagskultur Motivasjon Hva kan vi få til i praksis? eks fra Lillehammer
DetaljerUlike tradisjoner innen veiledningsteori Inspirasjon til konsekvenspedagogisk praksis?
Ulike tradisjoner innen veiledningsteori Inspirasjon til konsekvenspedagogisk praksis? 1 Behov for veiledning? En forankring i samfunnssynet. Fra industrisamfunn til informasjonssamfunn. Svekkelse av normbærere
DetaljerAnvendt etikk et bidrag for å styrke havbruket?
TEKMAR 4. des. 2007: Anvendt etikk et bidrag for å styrke havbruket? 1 HOVEDTEMA: Anvendt etikk: refleksjon over etiske dilemmaer på ulike fagfelt/samfunnsområder Møte mellom ulike typer ekspertise Etisk
DetaljerSamhandling Etikk kommunikasjon - taushetsplikt
Samhandling Etikk kommunikasjon - taushetsplikt Samhandlingsdagen 14.10.10 Toril Naustdal Raushet Omtanke Medansvar Samhandling Læring Engasjement Grundighet Sammen strekker vi oss for deg! ROMSLEG 2 Hvorfor
DetaljerHva, hvorfor, hvordan
Hva, hvorfor, hvordan De kvalifikasjonene alle kandidater minst skal ha etter fullført utdanning (NOKUT) Læringsmål vs. Læringsutbytte Hva de burde ha lært Lærersentrert (teaching) «gi en introduksjon
DetaljerTverrfaglige arbeidsområder i reviderte læreplaner: Bærekraftig utvikling Demokrati og medborgerskap Folkehelse og livsmestring
Tverrfaglige arbeidsområder i reviderte læreplaner: Bærekraftig utvikling Demokrati og medborgerskap Folkehelse og livsmestring Skolelederdagen - Blindern, 13. oktober 2017 Marianne Ødegaard Elin Sæther
DetaljerE T I S K E R E T N I N G S L I N J E R For krisesentre tilknyttet Krisesentersekretariatet
E T I S K E R E T N I N G S L I N J E R For krisesentre tilknyttet Krisesentersekretariatet ADRESSE TIL ETISKE RÅD Krisesentersekretariatet Etisk råd Storgata 11 0155 Oslo etiske.indd 12-1 16-08-07 14:07:45
DetaljerSamarbeidskonferanse NAV universitet og høgskolene. Gardermoen,
Samarbeidskonferanse NAV universitet og høgskolene Gardermoen, 01.04 2014 14.04.2014 Det humboldske dannelsesideal Universitets formål ikke primært vitenskapelig framskritt, men menneskets dannelse til
DetaljerLæreren Eleven Læreren og fellesskapet
VEDLEGG: I Organisering av Læringsutbyttebeskrivelser (LUBer) Dybde forståelse Dybde Pedagogikk og elevkunnskap: GLU/NGLU/NGLUSS 5-10 (PEL 501, 502 og 503) - studieåret 2015-2016 forståelse DIDAKTIKK DIDAKTIKK
DetaljerÅrsplan i naturfag 2015/16
Gjennom året Forskerspiren Undersøkelser/forsøk planlegge og gjennomføre ulike typer undersøkelser med identifisering av variabler, innhente og bearbeide data og skrive rapport med diskusjon av måleusikkerhet
DetaljerNaturvitenskapelig tenke- og arbeidsmåte. Institutt for fysikk og teknologi Norhordland 23. september 2005
Naturvitenskapelig tenke- og arbeidsmåte Stein Dankert Kolstø Institutt for fysikk og teknologi Norhordland 23. september 2005 1 2 Eksperter vs. motekspertise 3 Hva skal vi stole på? p Ekspertene? Hvilke
DetaljerEtikk for arbeidslivet
Etikk for arbeidslivet Landsmøte i Medisinsk teknisk forening Parallellsesjon, Behandlingshjelpemidler Lars Jacob Tynes Pedersen, lars.pedersen@nhh.no 18.05.2011 Agenda Kort om meg selv Del 1 Etikk for
DetaljerEtisk refleksjon Forskjellige metoder. Bert Molewijk 22.11.11 bert.molewijk@medisin.uio.no
Etisk refleksjon Forskjellige metoder Bert Molewijk 22.11.11 bert.molewijk@medisin.uio.no Hva er moral deliberation / etisk refleksjon En reell kasuistikk Et etisk spørsmål: hva er god behandling/omsorg/praksis
DetaljerEtisk refleksjon bedrer jobbnærværet
Etisk refleksjon bedrer jobbnærværet Gode samtaler om de vanskelige valgene i jobbhverdagen gir viktig faglig støtte og øker samhørigheten. Christine N. Evensen, KS Den 27.10.14 Hva kan dere forvente av
DetaljerDel 1 GRUNNLAGSETIKK... 13
Innhold Forord... 11 Del 1 GRUNNLAGSETIKK... 13 Kapittel 1 Hva er etikk?... 15 1 Etikk for samfunnet og for den enkelte... 15 2 Etiske problemer... 16 3 Etikk og moral... 17 4 Etikk i et pluralistisk samfunn...
DetaljerOppgave 1. 1. b. 2. c. 3. c. 4. a. 5. b. 6. b. 7. b. 8. b. 9. c. 10. c. 11. a. 12. c. 13. b. 14. c. 15. c. 16. c. 17. a. 18. a. 19. b. 20. a. 21.
Oppgave 1 1. b 2. c 3. c 4. a 5. b 6. b 7. b 8. b 9. c 10. c 11. a 12. c 13. b 14. c 15. c 16. c 17. a 18. a 19. b 20. a 21. a 22. a 23. c 24. b 25. b 26. a 27. a 28. b 29. b 30. a Oppgave 2b Jeg skal
DetaljerMoral og egeninteresse
Moral og egeninteresse // //]]]]> // ]]> FORSKNING: Ifølge de fleste moralteorier vil moralsk handling kreve en form for selvoppofrelse. Samtidig mener mange moralfilosofer at vi har gode grunner til å
DetaljerAMINA BILE SOFIA NESRINE SROUR NANCY HERZ. Skamløs
AMINA BILE SOFIA NESRINE SROUR NANCY HERZ Skamløs Kjære deg som blir fortalt at du må være stille og ta liten plass som ikke får ha de vennene du vil, eller velge utdanning og jobb selv som aldri blir
DetaljerSynet på mennesket. Hva er et menneske? Påvirker menneskesynet utøvelsen av faget?
Synet på mennesket Hva er et menneske? Påvirker menneskesynet utøvelsen av faget? Menneskesyn (1) Hvilket syn en har på mennesket får betydning for forståelsen av hvordan yrket og praksis utøves og det
DetaljerMarit Sjørengen. Etikk konferansen i Hedmark, 3. mars 2011
Marit Sjørengen Etikk konferansen i Hedmark, 3. mars 2011 INDIVIDUALITET ETIKK MEDMENNESKELIGHET EMPATI INTERESSE RESPEKT Med hovedvekt på etikk Ser jeg i litt i sammenheng med Kitwood`s kjærlighetsbegrep
DetaljerDEL I. KUNNSKAPSTEORI OG VITENSKAPSFILOSOFI... 23
innhold Innledning. Sosialfagenes filosofiske broer... 11 1. Hva er filosofi?... 11 2. Hvorfor filosofi?... 12 3. Filosofi for sosialfagene... 13 4. Teoretisk og praktisk filosofi... 15 5. Kunnskapsteori
DetaljerLæreplan i religion og etikk, samisk plan, fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram
Læreplan i religion og etikk, samisk plan, fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram Gjelder fra 01.08.2007 http://www.udir.no/kl06/rel2-01 Formål Religion og etikk er både et kunnskapsfag og et
DetaljerOlaug Vetti Kvam Skolelaboratoriet i realfag Universitetet i Bergen. Colourbox.com
Olaug Vetti Kvam Skolelaboratoriet i realfag Universitetet i Bergen Colourbox.com Ikkje eg heller. Men det er ikkje vår jobb å ha oversikt over eit stort og komplisert fagfelt. Me skal skape god undervisning.
DetaljerUtvikling av sosial handlingskompetanse progresjonsplan
t mål: Gi uttrykk for egne ønsker/behov med lyd eller bevegelse Har tydelig kroppsspråk, men trenger hjelp til å sette ord på egne ønsker/behov. Sier tydelig ja/nei når det er noe det vil/ikke vil Stille
DetaljerVelkommen til JUS4111 Metode og etikk. Introduksjon til metodefaget
Velkommen til JUS4111 Metode og etikk Introduksjon til metodefaget Hva er JUS4111? De rettslige og etiske normer som styrer juridisk argumentasjon og juristers yrkesatferd. Undervisningsopplegget er delt
DetaljerVurdering av utdanning for bærekraftig utvikling. Blindern 31. oktober 2013
Vurdering av utdanning for bærekraftig utvikling Blindern 31. oktober 2013 UBU og Den naturlige skolesekken Andre målsetninger Kompetansemål og læringsmål Mål Vurdering av måloppnåelse Forankring UBU i
DetaljerKritisk tenkning i læreplanfornyelsen
Kritisk tenkning i læreplanfornyelsen Workshop 2018 DEKOM FØN utviklingsveilederne i Akershus Intensjon Starte arbeidet med å utvikle felles forståelse for kritisk tenkning i arbeidet med læreplanfornyingen.
DetaljerProfessor Ove Jakobsen Senter for økologisk økonomi og etikk Handelshøgskolen i Bodø
Professor Ove Jakobsen Senter for økologisk økonomi og etikk Handelshøgskolen i Bodø Etikk og ledelse Negativt syn: Etikk og økonomi o må ikke blandes sammen (Milton Friedman 1970) Positivt syn: Etikk
DetaljerKRISTENDOMSKUNNSKAP (1+1)
KRISTENDOMSKUNNSKAP (1+1) - PROSJEKT TIL FORDYPNING YRKESFORBEREDENDE UTDANNINGSPROGRAM Formål med faget Kristendomskunnskap er et kunnskapsfag, et holdningsskapende fag og et fellesskapsbyggende fag.
DetaljerProfesjonsetiske utfordringer ved barns deltakelse i familieterapi
Anne Helgeland Dr.gradsavhandling Profesjonsetiske utfordringer ved barns deltakelse i familieterapi Et kvalitativt forskningsprosjekt Profesjonsetisk perspektiv fordi: Profesjoner/institusjoner er tillagt
DetaljerUke Dato Tema «Pensum» Kompetansemål Diverse
Gjennom året Forskerspiren Undersøkelser/forsøk planlegge og gjennomføre ulike typer undersøkelser med identifisering av variabler, innhente og bearbeide data og skrive rapport med diskusjon av måleusikkerhet
DetaljerReligion og kultur UTENLANDSKE INNSATTE/DOMFELTE KULTURFORSTÅELSE I PRAKSIS. 11. juni 2014. Kriminalomsorgens utdanningssenter KRUS.
Religion og kultur UTENLANDSKE INNSATTE/DOMFELTE KULTURFORSTÅELSE I PRAKSIS 11. juni 2014 Kriminalomsorgens utdanningssenter KRUS Lars Gule Religion Hva er religion? Et omfattende spørsmål «Tekst» budskap,
DetaljerLast ned Etikk i sykepleien. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Etikk i sykepleien Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi
Last ned Etikk i sykepleien Last ned ISBN: 9788205492745 Antall sider: 298 Format: PDF Filstørrelse:14.92 Mb Ny og oppdatert utgave av Etikk i sykepleien. 4. utgave av Etikk i sykepleien er oppdatert og
DetaljerHOLEN SKOLES SOSIALE LÆREPLAN
HOLEN SKOLES SOSIALE LÆREPLAN Sosial kompetanse er grunnlag for all læring. Sosial kompetanseutvikling er en livslang prosess. Formål /hensikten med opplæringsplanen: - Å utnytte skolen som arbeidsfellesskap
DetaljerMål Metode Kilder Læreplanmål. «Det er mitt valg» Kap. 1 «Vi lager et godt skolemiljø», leksjon 3 «Vi er høflige» og 4 «Vi lager regler».
Sosial læreplan FAG: Klassens time KLASSE: 2.trinn SKOLEÅR: 2017/2018 LÆRERE: Lene Andrine Sæbø Høgalmen og Anne Siv Hestad Bang Kilder og læreverk: RVTS: Link til. og relasjoner» av Robert Mjelde Flatås.
DetaljerHVA ER SOSIAL KOMPETANSE?
HVA ER SOSIAL KOMPETANSE? En veiledning for foreldre som har barn ved Mortensnes skole. Kjære foreldre! I skolens plan for arbeidet med sosial kompetanse er det et viktig mål at elever, foreldre og lærere
Detaljer2. studieår høst ungdomstrinn. 1. studieår vår mellomtrinn
Vurderingstrappa De fem områdene i praksis og utviklingen av dem. I denne skjematiske framstillingen er det satt opp en progresjon i forhold til hva man kan forvente av studentene i de ulike praksisperiodene.
DetaljerETIKK & INFORMATIKK Inf1500 25.oktober 2010 Maja van der Velden - majava@ifi.uio.no
ETIKK & INFORMATIKK Inf1500 25.oktober 2010 Maja van der Velden - majava@ifi.uio.no Ara Irititja Wikipedia! Imagine a world in which every single person on the planet is given free access to the sum of
DetaljerKant: praktisk filosofi
Kant: praktisk filosofi Teoretisk/praktisk fornuft: Teoretisk fornuft: Beskrive det fysiske universet Naturlovene Praktisk fornuft: Vurdere våre egne handliger Moralloven Når det gjelder menneskelig handling
DetaljerEuroparådets rammekonvensjon om beskyttelse av nasjonale minoriteter har artikler med konsekvenser for opplæring
Hvordan fremme kunnskap om de nasjonale minoritetene? ARTIKKEL SIST ENDRET: 23.11.2015 Innhold Innledning Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver Læreplanverket for Kunnskapsløftet Innledning Europarådets
DetaljerForslag til endringer i kapitlene 2.2 og 3.3 i rammeplanen til allmennlærerutdanningen. Endringene er merket med kursiv.
Forslag til endringer i kapitlene 2.2 og 3.3 i rammeplanen til allmennlærerutdanningen. Endringene er merket med kursiv. 2.2 Oppbygning og organisering Allmennlærerutdanning er en fireårig yrkesutdanning
DetaljerFormål med faget Fellesfaget Kristendomskunnskap er et kunnskapsfag, et holdningsskapende fag og et fellesskapsbyggende fag.
KRISTENDOMSKUNNSKAP - FELLESFAG I STUDIEFORBEREDENDE UTDANNINGSPROGRAM Formål med faget Fellesfaget Kristendomskunnskap er et kunnskapsfag, et holdningsskapende fag og et fellesskapsbyggende fag. Kristendomskunnskap
DetaljerFormål og hovedinnhold naturfag Grünerløkka skole
Formål og hovedinnhold naturfag Grünerløkka skole Revidert høst 2016 1 Formål Naturvitenskapen har vokst fram som følge av menneskers nysgjerrighet og behov for å finne svar på spørsmål om sin egen eksistens,
DetaljerStarter med forsøk: Egg i flaske
Starter med forsøk: Egg i flaske Beskriv hva som skjer? eller Hva observerer dere? Hvordan forklarer dere observasjonene? Fra observasjoner til å bruke naturfaglig kunnskap Arbeidsmåter Forskerspiren i
DetaljerLa oss starte med et høvelig forsøk. Kjent fra før? Det er ikke bare å gjøre et forsøk Vi må også utnytte læringsarenaen som skapes
La oss starte med et høvelig forsøk Kjent fra før? Det er ikke bare å gjøre et forsøk Vi må også utnytte læringsarenaen som skapes Arbeidsmåter Forskerspiren i praksis Barnetrinnet Anders Isnes Bergen
DetaljerEtisk hverdagsrehabilitering. Samarbeid om etisk kompetanseheving. Av Kristin Sørensen
Etisk hverdagsrehabilitering Samarbeid om etisk kompetanseheving Av Kristin Sørensen Elly (86) trodde aldri hun skulle gå igjen Spesialsydd treningsopplegg for eldre i Bodø fører til dramatisk nedgang
DetaljerLOKAL LÆREPLAN Vestre Jakobeslv FAG: KRLE 8. klasse
LOKAL LÆREPLAN Vestre Jakobeslv FAG: KRLE 8. klasse Lærer: Tove de Lange Sødal FORMÅL MED FAGET: Religioner og livssyn gjenspeiler menneskers dypeste spørsmål og har gjennom historien bidratt til å forme
DetaljerEtiske dilemma/ Verdier på spill. Hvilke verdier står på spill? Hva er viktig? Hvorfor er dette viktig? Og for hvem?
Sme modellen for drøfting av etiske dilemma Sak/Dilemma: Fakta i saken/ Situasjonsbeskrivelse Involverte/berørte parter Etiske dilemma/ Verdier på spill Handlings alternativer Mulige råd Hva er fakta i
DetaljerETIKK OG JUS DILEMMAER I LEGERS HVERDAG LÆRINGSMÅL
ETIKK OG JUS MODUL III desember 2014 Gorm Are Grammeltvedt LÆRINGSMÅL Deltakerne får en innføring i sammenhengen mellom etikk og jus, og hvordan disse virker inn på hverandre. Hovedfokus vil ligge på etiske
DetaljerEtiske retningslinjer for folkevalgte og ansatte i Hustadvika kommune
Etiske retningslinjer for folkevalgte og ansatte i Hustadvika kommune 1 HUSTADVIKA KOMMUNE PERSONALHÅNDBOK ETISKE RETNINGSLINJER VEDTATT I PARTSSAMMENSATTUTVALG DATO: GJELDER FRA: 1.1.2020 19 Etiske retningslinjer
DetaljerForskerspiren. ringsmål? nye læringsml. Inst. for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen
Forskerspiren Åpne forsøk: nye læringsml ringsmål? Stein Dankert Kolstø Inst. for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen Forskerspiren som Hovedområde de Naturvitenskapen framstår r påp to måter m
DetaljerOverordnet del verdier og prinsipper for grunnopplæringen. Tidligere kjent som læreplanens generell del
Overordnet del verdier og prinsipper for grunnopplæringen Tidligere kjent som læreplanens generell del Verdiløft i skolen Vi trenger alle et kompass å styre etter. Verdiene skal hjelpe oss å lære, leve
DetaljerIndivid, samfunn og kultur
[start del] Del 2 Individ, samfunn og kultur Ingunn Berling Fridheim 19.2.2016 20:32 Komentarz [1]: Jeg ser for meg at hver del starter med et oppslag. Her presenteres læreplanmålene - samt en passende
DetaljerHvorfor eksisterer moralske verdier?
Begreper: Hvorfor eksisterer moralske verdier? Objektiv moral referer til noe som er sant, godt og bindende for alle mennesker til alle tider. I følge kristen tro er det bare Gud som er god, og som er
DetaljerKRISTENDOMSKUNNSKAP (2 + 2)
Godkjent av Udir 31. mars 2014 KRISTENDOMSKUNNSKAP (2 + 2) - FELLESFAG I YRKESFAGLIG UTDANNINGSPROGRAM Fellesfaget Kristendomskunnskap er et kunnskapsfag, et holdningsskapende fag og et fellesskapsbyggende
DetaljerDen naturlige skolesekken - utdanning for bærekraftig utvikling i praksis
Den naturlige skolesekken - utdanning for bærekraftig utvikling i praksis Regionsamling Lærere, Oslo, Akershus, Østfold Tirsdag 10. april Universitetet i Oslo Velkommen Velkommen Konferanse i Oslo STED:
Detaljer«Samhandling gir økt kvalitet» - Etiske perspektiver på samhandling
«Samhandling gir økt kvalitet» - Etiske perspektiver på samhandling Pernille Næss, prosjektmedarbeider /rådgiver www.ks.no/etikk-kommune Etikk er kvalitetsarbeid og en naturlig del av fagutviklingen! Prosjekt
DetaljerVerdiseminar KD 21.5.2012
Verdiseminar KD 21.5.2012 Denne presentasjonen Rammer inn data og resultater fra ICCS-studien meget kortfattet Viser og relaterer noen verdidata demokratiske verdier Viser og relater noen holdningsdata
DetaljerFilosofi i skolen. Filosofi er et stort tema som det finnes svært mye litteratur om. Fokuset vil ligge på. Hva er filosofi?
Filosofi i skolen Filosofi er et stort tema som det finnes svært mye litteratur om. Fokuset vil ligge på hvordan filosofi kan fungere som fag og eller metode i dagens skole og lærerens rolle i denne sammenheng.
DetaljerSamfunnsvitenskapelig metode. SOS1120 Kvantitativ metode. Teori data - virkelighet. Forelesningsnotater 1. forelesning høsten 2005
SOS1120 Kvantitativ metode Forelesningsnotater 1. forelesning høsten 2005 Per Arne Tufte Samfunnsvitenskapelig metode Introduksjon (Ringdal kap. 1, 3 og 4) Samfunnsvitenskapelig metode Forskningsspørsmål
Detaljer2RLE171-1 RLE 1, emne 1: Religion, livssyn og fagdidaktikk
2RLE171-1 RLE 1, emne 1: Religion, livssyn og fagdidaktikk Emnekode: 2RLE171-1 Studiepoeng: 15 Språk Norsk Krav til forkunnskaper Ingen spesielle krav Læringsutbytte Religion, livssyn og etikk (RLE) er
DetaljerEtikk og demens. Demenskonferanse Innlandet Lillehammer 26.januar 2016
Etikk og demens Demenskonferanse Innlandet Lillehammer 26.januar 2016 Hanne Norum Hollekim Rådgiver i Stange kommune/samarbeid om etisk kompetanseheving, KS Et samarbeidsprosjekt mellom: -Helse- og omsorgsdepartementet
DetaljerOm muntlig eksamen i historie
Om muntlig eksamen i historie Gyldendal, 15.05.2014 Karsten Korbøl Hartvig Nissen skole og HIFO (Fritt ord) Konsulent for Eksamensnemnda for Historie og filosofi Nasjonale retningslinjer for muntlig eksamen
DetaljerLæreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2009
Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram Gyldig fra 01.08.2009 Formål Historiefaget skal bidra til økt forståelse av sammenhenger mellom fortid, nåtid og framtid og gi innsikt
DetaljerEtisk refleksjon Hvorfor og Hvordan
Etisk refleksjon Hvorfor og Hvordan Demensomsorgens ABC 03. og 04. September 2015 Solveig A. Aamlii 03.09.15 VÅR HVERDAG Pasienter og pårørende som vet hva de har krav på. Arbeidsgiver, lover, regler,
Detaljer