Energi og klimaspørsmål i klasserommet

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Energi og klimaspørsmål i klasserommet"

Transkript

1 1 Energi og klimaspørsmål i klasserommet Energilandskapet modul september 2014 Energi og klimaspørsmål i klasserommet, Peter van Marion

2 2 Interessekonflikt I en interessekonflikt er det ulike interessegrupper. Uenigheten mellom interessegruppene handler oftest om hvordan kostnader eller andre byrder skal fordeles. Energi og klimaspørsmål i klasserommet, Peter van Marion

3 3 Energi og klimaspørsmål i klasserommet, Peter van Marion

4 4 Å jobbe med en interessekonflikt Hvem er interessegruppene? Hva står på spill for de enkelte interessegruppene? Hvem får fordelene? Hva er fordelene? Hvem må ofre mest? Hva må de ofre? Energi og klimaspørsmål i klasserommet, Peter van Marion

5 5 Fakta Rasjonalitet Verdier Affektive faktorer Energi og klimaspørsmål i klasserommet, Peter van Marion

6 6 Etikk, verdier og holdninger i undervisningen holdninger etiske valg etisk bevissthet ansvar etiske problemstillinger normer moralske dilemmaer verdier verdivalg moral Energi og klimaspørsmål i klasserommet, Peter van Marion

7 7 Læreplanen Oppfostringen skal se mennesket som et moralsk vesen, med ansvar for egne valg og handlinger; med evne til å søke det som er sant og gjøre det som er rett. Fra den generelle delen av læreplanen Energi og klimaspørsmål i klasserommet, Peter van Marion

8 8 Læreplanen Den [opplæringen] må lære de unge å se framover og øve evnen til å treffe valg med fornuft. Den må venne dem til å ta ansvar til å vurdere virkningen for andre av egne handlinger og å bedømme dem med etisk bevissthet. Fra innledningskapitlet i den generelle delen av læreplanen Energi og klimaspørsmål i klasserommet, Peter van Marion

9 9 Læreplanen Drøfte dagsaktuelle naturfaglige problemstillinger Kartlegge egne forbruksvalg og argumentere faglig og etisk for egne forbruksvalg Undersøke en global interessekonflikt og drøfte kvaliteten på argumenter og konklusjoner i debattinnlegg Fra læreplanen i naturfag VG1 Energi og klimaspørsmål i klasserommet, Peter van Marion

10 10 Etikk, verdier og holdninger i naturfagundervisningen Etikk Verdier Holdninger Hvordan dannes holdninger? Etiske spørsmål i interessekonflikter Energi og klimaspørsmål i klasserommet, Peter van Marion

11 11 Etikk, verdier og holdninger i naturfagundervisningen Verdinøytral undervisning? Energi og klimaspørsmål i klasserommet, Peter van Marion

12 12 Hva er etikk? Etikk er det fagområdet som er opptatt av hvordan man kan avgjøre om noe er rett eller galt Etikk = morallære Noe er uetisk = noe er umoralsk Moral: hva som er rett og galt (å gjøre) Etikk: hvorfor noe er rett eller galt Energi og klimaspørsmål i klasserommet, Peter van Marion

13 13 Verdier Verdier er det vi synes er betydningsfullt og meningsfullt, det vi har tro på og står for. Energi og klimaspørsmål i klasserommet, Peter van Marion

14 14 Den siste sovjetstat Det var i et nyttårsintervju i Dagens Næringsliv at Stein Erik Hagen pusset støvet av den velbrukte klisjeen om at Norge er den siste sovjetstat. Uttalelsen fikk statsministeren til å tenne på alle pluggene. Jeg reagerte på nyttårsintervjuet med Hagen. Han angrep noen av de grunnleggende verdiene i det norske samfunn, likhetstanken og felleskapstanken, sa statsministeren. Fra Adresseavisen Energi og klimaspørsmål i klasserommet, Peter van Marion

15 15 - Den norske modellen bygger på at alle bidrar, og at de med mest, som Hagen, bidrar med mest. Det er synd at ikke alle vil være med. -Har du vært en del av «jaktlaget» Hagen beskriver? - Nei, det har jeg ikke vært, det er en feil framstilling. Debatten har Hagen selv invitert til. Han gikk til kraftig angrep og sammenlignet Norge og regjeringen med Sovjet. Da kan han ikke reagere på at vi forsvarer oss, sier statsministeren til Dagbladet Energi og klimaspørsmål i klasserommet, Peter van Marion

16 16 Rådhusplassen, 25. juli 2011 Energi og klimaspørsmål i klasserommet, Peter van Marion

17 17 Verdier Verdier er det vi synes er betydningsfullt og meningsfullt, det vi har tro på og står for. Verdier har gjerne sterke kulturelle og/eller religiøse røtter Vi har felles verdier med andre Verdier er stabile over tid, og ikke lett å endre Verdier er grunnlaget for etiske valg Forholdet mellom et individs verdier kan være konfliktfylt Energi og klimaspørsmål i klasserommet, Peter van Marion

18 18 Arne Næss ( ) Ikke-antroposentrisk verditeori:. Alle levende vesener har en egenverdi.

19 19 Verdier i naturfagundervisningen 3 dimensjoner: 1. Naturvitenskapens egenart Den kunnskapen som vitenskapen frambringer Forholdet mellom vitenskap og tro Mangler et handlingsetisk/-moralsk aspekt

20 20 Verdier i naturfagundervisningen 3 dimensjoner: 1. Naturvitenskapens egenart 2. Handlingsmoralske perspektiv i undervisningstemaene - Forskningsetikk - Individualetiske og sosialetiske valg

21 21 Verdier i naturfagundervisningen 3 dimensjoner: 1. Naturvitenskapens egenart 2. Handlingsmoralske perspektiv i undervisningstemaene - Forskningsetikk - Individualetiske og sosialetiske valg [Hvor mye kan enkeltindividet bidra med?]

22 22 Verdier i naturfagundervisningen 3 dimensjoner: 1. Naturvitenskapens egenart 2. Handlingsmoralske perspektiv i undervisningstemaene 3. Yrkesetisk perspektiv Hvordan legitimere at underv. ikke er verdinøytral Hvor langt kan vi gå? Hvilke holdninger skal vi som lærer innta? Hvor mye skal våre holdninger og verdisyn komme til uttrykk?

23 23 Holdninger De reaksjonsmåtene vi vanligvis møter mennesker, saker eller situasjoner med, og uttrykker vår vilje til å handle på en bestemt måte

24 24 Fra holdning til handling Generell eller spesifikk? Hvor sterk er holdningen? Finnes det praktiske muligheter for å handle på en bestemt måte? Har vi reell frihet til å handle?

25 25 Hvordan dannes holdninger? Beslutningsprosess Bevisste holdninger: aktive valg Grunnlaget er verdier og kunnskap/følelser Komplekse valg

26 26 Hvordan kan undervisningen påvirke elevenes holdninger? Affektiv komponent Kognitiv komponent Sosial komponent Holdninger Verdier

27 27 Affektiv komponent Kognitiv komponent Sosial komponent Holdninger Verdier Kunnskap om problemet: årsaker, følger og omfang Kunnskap om valgalternativene Kunnskap om betydningen av ens handlinger

28 28 MacKay (2009): Don t be distracted by the myth that every little helps. If everyone only does a little, we achieve a little.

29 29 følelse oppfatning handling holdning

30 30 Affektiv komponent Kognitiv komponent Sosial komponent Holdninger Verdier

31 31 NIMBY Not in my backyard ser den positive betydningen av «tiltaket» har vansker med å akseptere ulempene

32 32 Årsaker til motstand (Devine-Wright 2010) 1. Prosjektrelaterte Føler seg overkjørt / urettferdig behandlet / ikke hørt i tilstrekkelig grad Stoler ikke på utbyggerne/beslutningstakerne (de har sin egen agenda) Hvorfor skal jeg/vi ha ulempene? 2. Personlige 3. Tilknytning

33 33 Årsaker til motstand (Devine-Wright 2010) 1. Prosjektrelaterte Føler seg overkjørt / urettferdig behandlet / ikke hørt i tilstrekkelig grad Stoler ikke på utbyggerne/beslutningstakerne (de har sin egen agenda) Hvorfor skal jeg/vi ha ulempene? 2. Personlige (kjønn, utdanning) 3. Tilknytning

34 34 Årsaker til motstand (Devine-Wright 2010) 1. Prosjektrelaterte 2. Personlige (kjønn, utdanning) 3. Tilknytning til sted Emosjonelt forhold til et sted Sted som viktig for ens identitet Sted som noe unikt, det finnes bare ett slikt sted (kan ikke argumenter overfor disse at det finnes flere slike steder/lokaliteter/naturtyper)

35 35 Such people should rather been seen as place protectors, rather than NIMBYs (Devine-Wright 2010)

36 36 Begrepene Etikk: Moral: Etiske valg: Verdier: Verdivalg: Holdninger: Læren om hvordan en kan avgjøre om noe er rett eller galt Hva som er rett og hva som er galt Å velge det en mener er rett Grunnlaget for etiske valg Å avveie og prioritere noen verdier framfor andre Resultat av etiske valg/verdivalg. Et reaksjonsmønster

37 37 Læreplanen Den [opplæringen] må lære de unge å se framover og øve evnen til å treffe valg med fornuft. Den må venne dem til å ta ansvar til å vurdere virkningen for andre av egne handlinger og å bedømme dem med etisk bevissthet. Fra innledningskapitlet i den generelle delen av læreplanen Valg med fornuft valg uten fornuft? Bevisste valg, ubevisste valg? Valg uten fornuft uten etisk bevissthet? Etikk, verdier og holdninger, Peter van Marion

38 38 Å foreta valg med etisk bevissthet I opplæringen: å foreta bevisste etiske valg Hva går valget ut på? Hvilke konsekvenser? For en selv, for andre? Hvilke verdier? Bevissthet om ens egne verdier, og forholdet mellom disse I prinsippet ikke dårlige eller feil valg, bare dårlige argumenter Etikk, verdier og holdninger, Peter van Marion

39 39 Er holdningsskapende undervisning etisk forsvarlig? Kan vui prisnipiuelt Kan vi prinsipielt forsvare at skolen driver holdningsskapende undervisning som har en bestemt retning?

40 40 Etisk argumentasjon «Å drøfte etiske problemstillinger knyttet til bioteknologi» «Å argumenter faglig og etisk for egne forbruksvalg» Å bruke etiske vurderinger i en argumentasjon Å argumentere for og imot ulike valgalternativ

41 41 Etiske problemstillinger knyttet til bioteknologi miljøspørsmål Etikk, verdier og holdninger, Peter van Marion

42 42 Miljøspørsmål: Rett: Ikke ødelegge livsgrunnlaget for oss selv og andre Ikke-rett: Ødelegge livsgrunnlaget for oss selv og andre Valgene: Hva er den beste måten å angripe problemet på? Hvem skal bære kostnadene/ulempene? Hvor villig er jeg til å bidra og til hvilken pris? Etikk, verdier og holdninger, Peter van Marion

43 43 Miljøspørsmål: Rett: Ikke ødelegge livsgrunnlaget for oss selv og andre Valgene: Hva er den beste måten å angripe problemet på? Hvor villig er jeg til å bidra og til hvilken pris? Bioteknologi: Rett:? (respekt for liv?) (for individets valg?) Valgene: Hva skal være tillatt hvor bør grensen gå? Hvem skal få sine ønsker oppfylt; hvem ikke? Hva ville jeg ha valgt i en gitt situasjon? Individualetisk Sosialetisk Etikk, verdier og holdninger, Peter van Marion

44 44 Genmodifiserte organismer 1. Tukle med skaperverket? 2. Risikoer? 3. Gevinster vs risiko

45 45 Hvilken rolle inntar jeg som lærer? 1. Den nøytrale ordstyreren 2. Balansere 3. Åpen mht egne synspunkter og holdninger Etikk, verdier og holdninger, Peter van Marion

46 46 Etisk argumentasjon Etiske problemstillinger i undervisningen Å bruke etiske vurderinger i en argumentasjon Å argumentere for og imot ulike valgalternativ Når man drøfter etiske problemstillinger, er ofte ikke ett argument alene nok for å kunne gjøre et etisk valg Flere argumenter må settes opp mot hverandre. Hva som skal veie tyngst er et verdispørsmål

Innhold Innledning Hva er egentlig biologi? Ungdomskultur og jenter og gutters interesse for biologi

Innhold Innledning Hva er egentlig biologi? Ungdomskultur og jenter og gutters interesse for biologi Innledning...11 1 Hva er egentlig biologi?...18 Alex Strømme Innledning... 18 Hvordan ble biologifaget til?... 19 Begrepet biologi... 19 «Den naturvitenskapelige revolusjonen»... 20 Middelalderen... 22

Detaljer

Revidert læreplan i naturfag

Revidert læreplan i naturfag Revidert læreplan i naturfag Sonja M. Mork Seminar for naturveiledere 28.11.2013 Kunnskapsløftet Læreplaner for fag Generell del Prinsipper for opplæringen Fag og timefordeling Angir overordna mål for

Detaljer

Læreplan i religion og etikk fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram

Læreplan i religion og etikk fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram Læreplan i religion og etikk fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram Status: Bearbeidet versjon etter høring Om faget Fagets relevans og sentrale verdier Religion og etikk er et sentralt fag for

Detaljer

Naturvitenskapelig tenke- og arbeidsmåte

Naturvitenskapelig tenke- og arbeidsmåte Naturvitenskapelig tenke- og arbeidsmåte Stein Dankert Kolstø Institutt for fysikk og teknologi 22. September 2008 1 2 Eksperter vs. motekspertise Hva skal vi stole på? Ekspertene? Hvilke eksperter? Motekspertise?

Detaljer

Last ned Prinsipiell etikk - Gunnar Heiene. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Prinsipiell etikk Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi

Last ned Prinsipiell etikk - Gunnar Heiene. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Prinsipiell etikk Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi Last ned Prinsipiell etikk - Gunnar Heiene Last ned Forfatter: Gunnar Heiene ISBN: 9788245001594 Antall sider: 75 Format: PDF Filstørrelse:10.14 Mb Etikk er mer enn prinsipper. Det moralske livet leves

Detaljer

Etikk og etisk refleksjon

Etikk og etisk refleksjon Etikk og etisk refleksjon Mona Pedersen Unnerud Leder av Yrkesetisk råd, YER Sokrates Platon - Aristoteles 1 Den gylne middelvei Last Dyd Last Feighet Mot Dumdristighet Gjerrighet Gavmildhet Sløseri Underdanighet

Detaljer

Undervisning for kritisk deltagelse i miljøsaker - krever utforskende arbeidsmåte

Undervisning for kritisk deltagelse i miljøsaker - krever utforskende arbeidsmåte Undervisning for kritisk deltagelse i miljøsaker - krever utforskende arbeidsmåte Stein Dankert Kolstø Institutt for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen Oscarsborg 26. nov. 09, 15001630 Opplæring

Detaljer

LOKAL LÆREPLAN. Elevrådsarbeid Demokratiopplæring

LOKAL LÆREPLAN. Elevrådsarbeid Demokratiopplæring LOKAL LÆREPLAN Elevrådsarbeid Demokratiopplæring 1 ELEVRÅDSARBEID Formål med faget Et demokratisk samfunn forutsetter at innbyggerne slutter opp om grunnleggende demokratiske verdier, og at de deltar aktivt

Detaljer

Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 KR-104 - generell informasjon Dokument Automatisk poengsum Levert

Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 KR-104 - generell informasjon Dokument Automatisk poengsum Levert KR-104 1 Etikk Kandidat-ID: 5434 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 KR-104 - generell informasjon Dokument Automatisk poengsum Levert 2 KR-104 V-15 Flervalg Automatisk poengsum Levert 3 KR 104 Skriveoppgave

Detaljer

ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat

ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat Frode Restad 31.10.2013 FORMÅLET MED OPPLÆRINGA Opplæringa skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida. Elevane skal utvikle

Detaljer

Fagfornyelsen - siste innspillsrunde kjerneelementer

Fagfornyelsen - siste innspillsrunde kjerneelementer Fagfornyelsen - siste innspillsrunde kjerneelementer Uttalelse - Norsk Lektorlags fagutvalg for religion og etikk Status Innsendt av Innsenders e-post: Innsendt til Utdanningsdirektoratet Innsendt og bekreftet

Detaljer

SOSIAL KOMPETANSE HAUKÅS SKOLE

SOSIAL KOMPETANSE HAUKÅS SKOLE HVA ER SOSIAL KOMPETANSE SOSIAL KOMPETANSE HAUKÅS SKOLE Definisjon: Sosial kompetanse er relativt stabile kjennetegn i form av kunnskap, ferdigheter og holdninger som gjør det mulig å etablere og vedlikeholde

Detaljer

Læreplan i kristendom, religion, livssyn og etikk (KRLE)

Læreplan i kristendom, religion, livssyn og etikk (KRLE) Læreplan i kristendom, religion, livssyn og etikk (KRLE) Status: Bearbeidet versjon etter høring Om faget Fagets relevans og sentrale verdier KRLE er et sentralt fag for å forstå seg selv, andre og verden

Detaljer

ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat

ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat FORMÅLET MED OPPLÆRINGA Opplæringa skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida. Elevane skal utvikle kunnskap, dugleik og holdningar

Detaljer

2KRLFB12/ Kode: 2KRLFL12 Kristendoms-, religions- og livssynskunnskap (KRL)

2KRLFB12/ Kode: 2KRLFL12 Kristendoms-, religions- og livssynskunnskap (KRL) 2KRLFB12/ Kode: 2KRLFL12 Kristendoms-, religions- og livssynskunnskap (KRL) Emnekode: 2KRLFB12/ Kode: 2KRLFL12 Studiepoeng: 15 og 10 Språk Norsk Forkunnskaper Ingen Læringsutbytte Mål for studiet er at

Detaljer

ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat. Elverum Elin Bakke-Lorentzen

ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat. Elverum Elin Bakke-Lorentzen ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat Elverum 14.11..2013 Elin Bakke-Lorentzen FORMÅLET MED OPPLÆRINGA Opplæringa skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida. Elevane

Detaljer

Notat om ungdommers holdninger til svart arbeid

Notat om ungdommers holdninger til svart arbeid Notat om ungdommers holdninger til svart arbeid Oslo 28.09.04 Alexander W. Cappelen Kristine von Simson 1. Introduksjon Normer har betydning for en persons tilbøyelighet til å jobbe svart eller ikke. Mye

Detaljer

2KRLFB12N Kristendoms-, religions- og livssynskunnskap (KRL)

2KRLFB12N Kristendoms-, religions- og livssynskunnskap (KRL) 2KRLFB12N Kristendoms-, religions- og livssynskunnskap (KRL) Emnekode: 2KRLFB12N Studiepoeng: 10+5 Semester Høst / Vår Språk Norsk Forkunnskaper Generell studiekompetanse eller realkompetanse Læringsutbytte

Detaljer

JURISTETIKK Etisk refleksjon og profesjonsetiske normer. Jakob Elster

JURISTETIKK Etisk refleksjon og profesjonsetiske normer. Jakob Elster JURISTETIKK Etisk refleksjon og profesjonsetiske normer Jakob Elster Læringskrav Kunnskap Studenten skal ha god kjennskap til hvilke etiske regler og retningslinjer som gjelder for de sentrale juristprofesjoner.

Detaljer

JURISTETIKK Etisk refleksjon og profesjonsetiske normer. Jakob Elster

JURISTETIKK Etisk refleksjon og profesjonsetiske normer. Jakob Elster JURISTETIKK Etisk refleksjon og profesjonsetiske normer Jakob Elster Læringskrav Kunnskap Studenten skal ha god kjennskap til hvilke etiske regler og retningslinjer som gjelder for de sentrale juristprofesjoner.

Detaljer

Forslag til årsplan studieforberedende, NDLA naturfag

Forslag til årsplan studieforberedende, NDLA naturfag Forslag til årsplan studieforberedende, NDLA naturfag Detaljert forslag til årsplan. Det er svært mange gode måter å disponere faginnhold og tid på i naturfag. Dette er bare en av flere muligheter. Hovedområdet

Detaljer

Formål og hovedområder kristendom, religion, livssyn og. Grünerløkka skole Revidert høst 2016

Formål og hovedområder kristendom, religion, livssyn og. Grünerløkka skole Revidert høst 2016 Formål og hovedområder kristendom, religion, livssyn og etikk (KRLE) Grünerløkka skole Revidert høst 2016 1 Formål med faget Religioner og livssyn gjenspeiler menneskers dypeste spørsmål og har gjennom

Detaljer

Naturvitenskapelig tenke- og arbeidsmåte. Institutt for fysikk og teknologi 25. Oktober 2010

Naturvitenskapelig tenke- og arbeidsmåte. Institutt for fysikk og teknologi 25. Oktober 2010 Naturvitenskapelig tenke- og arbeidsmåte Stein Dankert Kolstø Institutt for fysikk og teknologi 25. Oktober 2010 1 2 1 Eksperter vs. motekspertise 3 Hva skal vi stole på? p Ekspertene? Hvilke eksperter?

Detaljer

Forslag til årsplan studieforberedende, NDLA naturfag

Forslag til årsplan studieforberedende, NDLA naturfag Forslag til årsplan studieforberedende, NDLA naturfag Veiledning TOR MAGNUS HANSEN Detaljert forslag til årsplan. Det er svært mange gode måter å disponere faginnhold og tid på i naturfag. Dette er bare

Detaljer

2RLEFB21 Religion, livssyn, etikk (bred modell)

2RLEFB21 Religion, livssyn, etikk (bred modell) 2RLEFB21 Religion, livssyn, etikk (bred modell) Emnekode: 2RLEFB21 Studiepoeng: 15 Semester Høst Språk Norsk Forkunnskaper Ingen Læringsutbytte Første 10 stp: Mål for studiet er at studentene skal kunne:

Detaljer

Hva er Økologisk økonomi? Professor Ove Jakobsen Senter for økologisk økonomi og etikk Handelshøgskolen i Bodø

Hva er Økologisk økonomi? Professor Ove Jakobsen Senter for økologisk økonomi og etikk Handelshøgskolen i Bodø Hva er Økologisk økonomi? Professor Ove Jakobsen Senter for økologisk økonomi og etikk Handelshøgskolen i Bodø Utfordringer For å skape livskraftige økosystemer og samfunn må vi utvikle en økonomi som:

Detaljer

Etiske retningslinjer for bruk av dyr i forskning

Etiske retningslinjer for bruk av dyr i forskning Etiske retningslinjer for bruk av dyr i forskning Innledning Om retningslinjene Disse retningslinjene er utarbeidet av Den nasjonale forskningsetiske komité for naturvitenskap og teknologi (NENT) for å

Detaljer

Kandidat REL119 1 Etikk. Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status. REL119 vår 2017 generell informasjon Skjema Ikke vurdert Levert

Kandidat REL119 1 Etikk. Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status. REL119 vår 2017 generell informasjon Skjema Ikke vurdert Levert REL119 1 Etikk Kandidat 3726 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status REL119 vår 2017 generell informasjon Skjema Ikke vurdert Levert 1 REL119 vår 2017 oppgave Skriveoppgave Manuell poengsum Levert REL119

Detaljer

2KRLB2N Kristendoms-, religions- og livssynskunnskap (KRL)

2KRLB2N Kristendoms-, religions- og livssynskunnskap (KRL) 2KRLB2N Kristendoms-, religions- og livssynskunnskap (KRL) Emnekode: 2KRLB2N Studiepoeng: 10 + 5 Semester Høst Språk Norsk Forkunnskaper Generell studiekompetanse eller realkompetanse Læringsutbytte Mål

Detaljer

Forslag til årsplan i naturfag for yrkesfag

Forslag til årsplan i naturfag for yrkesfag Forslag til årsplan i naturfag for yrkesfag Detaljert forslag til årsplan. Det er svært mange gode måter å disponere faginnhold og tid på i naturfag. Dette er bare en av flere muligheter. Hovedområdet

Detaljer

Undervisning for kritisk deltagelse i miljøsaker - krever utforskende arbeidsmåte Stein Dankert Kolstø Institutt for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen Oscarsborg 26. nov. 09, 1500 1630 Opplæring

Detaljer

Sandnes kommune Kjennetegn på måloppnåelse ved utgangen av 10.trinn. Fag: RLE. Kristendom, islam, hinduisme, buddhisme, og livssyn.

Sandnes kommune Kjennetegn på måloppnåelse ved utgangen av 10.trinn. Fag: RLE. Kristendom, islam, hinduisme, buddhisme, og livssyn. Sandnes kommune Kjennetegn på måloppnåelse ved utgangen av 10.trinn Fag: RLE Hovedområder Kompetansemål Grupper av kompetansemål Lav grad av måloppnåelse Middels grad av måloppnåelse Høy grad av måloppnåelse

Detaljer

Kritisk tenkning. Kritisk tenkning i fornyelsen av Kunnskapsløftet INSTITUTT FOR GRUNNSKOLE OG FAGLÆRERUTDANNING

Kritisk tenkning. Kritisk tenkning i fornyelsen av Kunnskapsløftet INSTITUTT FOR GRUNNSKOLE OG FAGLÆRERUTDANNING INSTITUTT FOR GRUNNSKOLE OG FAGLÆRERUTDANNING Kritisk tenkning Kritisk tenkning i fornyelsen av Kunnskapsløftet Erik Ryen Kirsti Marie Jegstad Evy Jøsok Margareth Sandvik Er kritisk tenkning viktigere

Detaljer

Energi for framtiden Gründercamp

Energi for framtiden Gründercamp Energi for framtiden Gründercamp Nettkurs for lærere og UE-ansatte 15. september, 17. september, 19. september SAMARBEID SKOLE NÆRINGSLIV Kursholdere Anne M. Abelgaard, rådgiver, Enova SF anne.marie.abelgaard@enova.no

Detaljer

Etikk og omsorgsteknologi

Etikk og omsorgsteknologi Etikk er en praktisk disiplin. Den sier noe om hvordan vi bør forholde oss til hverandre. Hvordan skape forpliktelse mot våre bør (G. Fløystad) Etikkens kjerne er urettferdigheten og krenkelsene Etikk

Detaljer

Assisterende avd.sjef medisin og akuttmedisin Sigfrid S.Stendahl

Assisterende avd.sjef medisin og akuttmedisin Sigfrid S.Stendahl Assisterende avd.sjef medisin og akuttmedisin Sigfrid S.Stendahl Hvilken verdi har det at jeg går på jobb? Verdier Valg Holdninger og hverdagskultur Motivasjon Hva kan vi få til i praksis? eks fra Lillehammer

Detaljer

Ulike tradisjoner innen veiledningsteori Inspirasjon til konsekvenspedagogisk praksis?

Ulike tradisjoner innen veiledningsteori Inspirasjon til konsekvenspedagogisk praksis? Ulike tradisjoner innen veiledningsteori Inspirasjon til konsekvenspedagogisk praksis? 1 Behov for veiledning? En forankring i samfunnssynet. Fra industrisamfunn til informasjonssamfunn. Svekkelse av normbærere

Detaljer

Anvendt etikk et bidrag for å styrke havbruket?

Anvendt etikk et bidrag for å styrke havbruket? TEKMAR 4. des. 2007: Anvendt etikk et bidrag for å styrke havbruket? 1 HOVEDTEMA: Anvendt etikk: refleksjon over etiske dilemmaer på ulike fagfelt/samfunnsområder Møte mellom ulike typer ekspertise Etisk

Detaljer

Samhandling Etikk kommunikasjon - taushetsplikt

Samhandling Etikk kommunikasjon - taushetsplikt Samhandling Etikk kommunikasjon - taushetsplikt Samhandlingsdagen 14.10.10 Toril Naustdal Raushet Omtanke Medansvar Samhandling Læring Engasjement Grundighet Sammen strekker vi oss for deg! ROMSLEG 2 Hvorfor

Detaljer

Hva, hvorfor, hvordan

Hva, hvorfor, hvordan Hva, hvorfor, hvordan De kvalifikasjonene alle kandidater minst skal ha etter fullført utdanning (NOKUT) Læringsmål vs. Læringsutbytte Hva de burde ha lært Lærersentrert (teaching) «gi en introduksjon

Detaljer

Tverrfaglige arbeidsområder i reviderte læreplaner: Bærekraftig utvikling Demokrati og medborgerskap Folkehelse og livsmestring

Tverrfaglige arbeidsområder i reviderte læreplaner: Bærekraftig utvikling Demokrati og medborgerskap Folkehelse og livsmestring Tverrfaglige arbeidsområder i reviderte læreplaner: Bærekraftig utvikling Demokrati og medborgerskap Folkehelse og livsmestring Skolelederdagen - Blindern, 13. oktober 2017 Marianne Ødegaard Elin Sæther

Detaljer

E T I S K E R E T N I N G S L I N J E R For krisesentre tilknyttet Krisesentersekretariatet

E T I S K E R E T N I N G S L I N J E R For krisesentre tilknyttet Krisesentersekretariatet E T I S K E R E T N I N G S L I N J E R For krisesentre tilknyttet Krisesentersekretariatet ADRESSE TIL ETISKE RÅD Krisesentersekretariatet Etisk råd Storgata 11 0155 Oslo etiske.indd 12-1 16-08-07 14:07:45

Detaljer

Samarbeidskonferanse NAV universitet og høgskolene. Gardermoen,

Samarbeidskonferanse NAV universitet og høgskolene. Gardermoen, Samarbeidskonferanse NAV universitet og høgskolene Gardermoen, 01.04 2014 14.04.2014 Det humboldske dannelsesideal Universitets formål ikke primært vitenskapelig framskritt, men menneskets dannelse til

Detaljer

Læreren Eleven Læreren og fellesskapet

Læreren Eleven Læreren og fellesskapet VEDLEGG: I Organisering av Læringsutbyttebeskrivelser (LUBer) Dybde forståelse Dybde Pedagogikk og elevkunnskap: GLU/NGLU/NGLUSS 5-10 (PEL 501, 502 og 503) - studieåret 2015-2016 forståelse DIDAKTIKK DIDAKTIKK

Detaljer

Årsplan i naturfag 2015/16

Årsplan i naturfag 2015/16 Gjennom året Forskerspiren Undersøkelser/forsøk planlegge og gjennomføre ulike typer undersøkelser med identifisering av variabler, innhente og bearbeide data og skrive rapport med diskusjon av måleusikkerhet

Detaljer

Naturvitenskapelig tenke- og arbeidsmåte. Institutt for fysikk og teknologi Norhordland 23. september 2005

Naturvitenskapelig tenke- og arbeidsmåte. Institutt for fysikk og teknologi Norhordland 23. september 2005 Naturvitenskapelig tenke- og arbeidsmåte Stein Dankert Kolstø Institutt for fysikk og teknologi Norhordland 23. september 2005 1 2 Eksperter vs. motekspertise 3 Hva skal vi stole på? p Ekspertene? Hvilke

Detaljer

Etikk for arbeidslivet

Etikk for arbeidslivet Etikk for arbeidslivet Landsmøte i Medisinsk teknisk forening Parallellsesjon, Behandlingshjelpemidler Lars Jacob Tynes Pedersen, lars.pedersen@nhh.no 18.05.2011 Agenda Kort om meg selv Del 1 Etikk for

Detaljer

Etisk refleksjon Forskjellige metoder. Bert Molewijk 22.11.11 bert.molewijk@medisin.uio.no

Etisk refleksjon Forskjellige metoder. Bert Molewijk 22.11.11 bert.molewijk@medisin.uio.no Etisk refleksjon Forskjellige metoder Bert Molewijk 22.11.11 bert.molewijk@medisin.uio.no Hva er moral deliberation / etisk refleksjon En reell kasuistikk Et etisk spørsmål: hva er god behandling/omsorg/praksis

Detaljer

Etisk refleksjon bedrer jobbnærværet

Etisk refleksjon bedrer jobbnærværet Etisk refleksjon bedrer jobbnærværet Gode samtaler om de vanskelige valgene i jobbhverdagen gir viktig faglig støtte og øker samhørigheten. Christine N. Evensen, KS Den 27.10.14 Hva kan dere forvente av

Detaljer

Del 1 GRUNNLAGSETIKK... 13

Del 1 GRUNNLAGSETIKK... 13 Innhold Forord... 11 Del 1 GRUNNLAGSETIKK... 13 Kapittel 1 Hva er etikk?... 15 1 Etikk for samfunnet og for den enkelte... 15 2 Etiske problemer... 16 3 Etikk og moral... 17 4 Etikk i et pluralistisk samfunn...

Detaljer

Oppgave 1. 1. b. 2. c. 3. c. 4. a. 5. b. 6. b. 7. b. 8. b. 9. c. 10. c. 11. a. 12. c. 13. b. 14. c. 15. c. 16. c. 17. a. 18. a. 19. b. 20. a. 21.

Oppgave 1. 1. b. 2. c. 3. c. 4. a. 5. b. 6. b. 7. b. 8. b. 9. c. 10. c. 11. a. 12. c. 13. b. 14. c. 15. c. 16. c. 17. a. 18. a. 19. b. 20. a. 21. Oppgave 1 1. b 2. c 3. c 4. a 5. b 6. b 7. b 8. b 9. c 10. c 11. a 12. c 13. b 14. c 15. c 16. c 17. a 18. a 19. b 20. a 21. a 22. a 23. c 24. b 25. b 26. a 27. a 28. b 29. b 30. a Oppgave 2b Jeg skal

Detaljer

Moral og egeninteresse

Moral og egeninteresse Moral og egeninteresse // //]]]]> // ]]> FORSKNING: Ifølge de fleste moralteorier vil moralsk handling kreve en form for selvoppofrelse. Samtidig mener mange moralfilosofer at vi har gode grunner til å

Detaljer

AMINA BILE SOFIA NESRINE SROUR NANCY HERZ. Skamløs

AMINA BILE SOFIA NESRINE SROUR NANCY HERZ. Skamløs AMINA BILE SOFIA NESRINE SROUR NANCY HERZ Skamløs Kjære deg som blir fortalt at du må være stille og ta liten plass som ikke får ha de vennene du vil, eller velge utdanning og jobb selv som aldri blir

Detaljer

Synet på mennesket. Hva er et menneske? Påvirker menneskesynet utøvelsen av faget?

Synet på mennesket. Hva er et menneske? Påvirker menneskesynet utøvelsen av faget? Synet på mennesket Hva er et menneske? Påvirker menneskesynet utøvelsen av faget? Menneskesyn (1) Hvilket syn en har på mennesket får betydning for forståelsen av hvordan yrket og praksis utøves og det

Detaljer

Marit Sjørengen. Etikk konferansen i Hedmark, 3. mars 2011

Marit Sjørengen. Etikk konferansen i Hedmark, 3. mars 2011 Marit Sjørengen Etikk konferansen i Hedmark, 3. mars 2011 INDIVIDUALITET ETIKK MEDMENNESKELIGHET EMPATI INTERESSE RESPEKT Med hovedvekt på etikk Ser jeg i litt i sammenheng med Kitwood`s kjærlighetsbegrep

Detaljer

DEL I. KUNNSKAPSTEORI OG VITENSKAPSFILOSOFI... 23

DEL I. KUNNSKAPSTEORI OG VITENSKAPSFILOSOFI... 23 innhold Innledning. Sosialfagenes filosofiske broer... 11 1. Hva er filosofi?... 11 2. Hvorfor filosofi?... 12 3. Filosofi for sosialfagene... 13 4. Teoretisk og praktisk filosofi... 15 5. Kunnskapsteori

Detaljer

Læreplan i religion og etikk, samisk plan, fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram

Læreplan i religion og etikk, samisk plan, fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram Læreplan i religion og etikk, samisk plan, fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram Gjelder fra 01.08.2007 http://www.udir.no/kl06/rel2-01 Formål Religion og etikk er både et kunnskapsfag og et

Detaljer

Olaug Vetti Kvam Skolelaboratoriet i realfag Universitetet i Bergen. Colourbox.com

Olaug Vetti Kvam Skolelaboratoriet i realfag Universitetet i Bergen. Colourbox.com Olaug Vetti Kvam Skolelaboratoriet i realfag Universitetet i Bergen Colourbox.com Ikkje eg heller. Men det er ikkje vår jobb å ha oversikt over eit stort og komplisert fagfelt. Me skal skape god undervisning.

Detaljer

Utvikling av sosial handlingskompetanse progresjonsplan

Utvikling av sosial handlingskompetanse progresjonsplan t mål: Gi uttrykk for egne ønsker/behov med lyd eller bevegelse Har tydelig kroppsspråk, men trenger hjelp til å sette ord på egne ønsker/behov. Sier tydelig ja/nei når det er noe det vil/ikke vil Stille

Detaljer

Velkommen til JUS4111 Metode og etikk. Introduksjon til metodefaget

Velkommen til JUS4111 Metode og etikk. Introduksjon til metodefaget Velkommen til JUS4111 Metode og etikk Introduksjon til metodefaget Hva er JUS4111? De rettslige og etiske normer som styrer juridisk argumentasjon og juristers yrkesatferd. Undervisningsopplegget er delt

Detaljer

Vurdering av utdanning for bærekraftig utvikling. Blindern 31. oktober 2013

Vurdering av utdanning for bærekraftig utvikling. Blindern 31. oktober 2013 Vurdering av utdanning for bærekraftig utvikling Blindern 31. oktober 2013 UBU og Den naturlige skolesekken Andre målsetninger Kompetansemål og læringsmål Mål Vurdering av måloppnåelse Forankring UBU i

Detaljer

Kritisk tenkning i læreplanfornyelsen

Kritisk tenkning i læreplanfornyelsen Kritisk tenkning i læreplanfornyelsen Workshop 2018 DEKOM FØN utviklingsveilederne i Akershus Intensjon Starte arbeidet med å utvikle felles forståelse for kritisk tenkning i arbeidet med læreplanfornyingen.

Detaljer

Professor Ove Jakobsen Senter for økologisk økonomi og etikk Handelshøgskolen i Bodø

Professor Ove Jakobsen Senter for økologisk økonomi og etikk Handelshøgskolen i Bodø Professor Ove Jakobsen Senter for økologisk økonomi og etikk Handelshøgskolen i Bodø Etikk og ledelse Negativt syn: Etikk og økonomi o må ikke blandes sammen (Milton Friedman 1970) Positivt syn: Etikk

Detaljer

KRISTENDOMSKUNNSKAP (1+1)

KRISTENDOMSKUNNSKAP (1+1) KRISTENDOMSKUNNSKAP (1+1) - PROSJEKT TIL FORDYPNING YRKESFORBEREDENDE UTDANNINGSPROGRAM Formål med faget Kristendomskunnskap er et kunnskapsfag, et holdningsskapende fag og et fellesskapsbyggende fag.

Detaljer

Profesjonsetiske utfordringer ved barns deltakelse i familieterapi

Profesjonsetiske utfordringer ved barns deltakelse i familieterapi Anne Helgeland Dr.gradsavhandling Profesjonsetiske utfordringer ved barns deltakelse i familieterapi Et kvalitativt forskningsprosjekt Profesjonsetisk perspektiv fordi: Profesjoner/institusjoner er tillagt

Detaljer

Uke Dato Tema «Pensum» Kompetansemål Diverse

Uke Dato Tema «Pensum» Kompetansemål Diverse Gjennom året Forskerspiren Undersøkelser/forsøk planlegge og gjennomføre ulike typer undersøkelser med identifisering av variabler, innhente og bearbeide data og skrive rapport med diskusjon av måleusikkerhet

Detaljer

Religion og kultur UTENLANDSKE INNSATTE/DOMFELTE KULTURFORSTÅELSE I PRAKSIS. 11. juni 2014. Kriminalomsorgens utdanningssenter KRUS.

Religion og kultur UTENLANDSKE INNSATTE/DOMFELTE KULTURFORSTÅELSE I PRAKSIS. 11. juni 2014. Kriminalomsorgens utdanningssenter KRUS. Religion og kultur UTENLANDSKE INNSATTE/DOMFELTE KULTURFORSTÅELSE I PRAKSIS 11. juni 2014 Kriminalomsorgens utdanningssenter KRUS Lars Gule Religion Hva er religion? Et omfattende spørsmål «Tekst» budskap,

Detaljer

Last ned Etikk i sykepleien. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Etikk i sykepleien Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi

Last ned Etikk i sykepleien. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Etikk i sykepleien Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi Last ned Etikk i sykepleien Last ned ISBN: 9788205492745 Antall sider: 298 Format: PDF Filstørrelse:14.92 Mb Ny og oppdatert utgave av Etikk i sykepleien. 4. utgave av Etikk i sykepleien er oppdatert og

Detaljer

HOLEN SKOLES SOSIALE LÆREPLAN

HOLEN SKOLES SOSIALE LÆREPLAN HOLEN SKOLES SOSIALE LÆREPLAN Sosial kompetanse er grunnlag for all læring. Sosial kompetanseutvikling er en livslang prosess. Formål /hensikten med opplæringsplanen: - Å utnytte skolen som arbeidsfellesskap

Detaljer

Mål Metode Kilder Læreplanmål. «Det er mitt valg» Kap. 1 «Vi lager et godt skolemiljø», leksjon 3 «Vi er høflige» og 4 «Vi lager regler».

Mål Metode Kilder Læreplanmål. «Det er mitt valg» Kap. 1 «Vi lager et godt skolemiljø», leksjon 3 «Vi er høflige» og 4 «Vi lager regler». Sosial læreplan FAG: Klassens time KLASSE: 2.trinn SKOLEÅR: 2017/2018 LÆRERE: Lene Andrine Sæbø Høgalmen og Anne Siv Hestad Bang Kilder og læreverk: RVTS: Link til. og relasjoner» av Robert Mjelde Flatås.

Detaljer

HVA ER SOSIAL KOMPETANSE?

HVA ER SOSIAL KOMPETANSE? HVA ER SOSIAL KOMPETANSE? En veiledning for foreldre som har barn ved Mortensnes skole. Kjære foreldre! I skolens plan for arbeidet med sosial kompetanse er det et viktig mål at elever, foreldre og lærere

Detaljer

2. studieår høst ungdomstrinn. 1. studieår vår mellomtrinn

2. studieår høst ungdomstrinn. 1. studieår vår mellomtrinn Vurderingstrappa De fem områdene i praksis og utviklingen av dem. I denne skjematiske framstillingen er det satt opp en progresjon i forhold til hva man kan forvente av studentene i de ulike praksisperiodene.

Detaljer

ETIKK & INFORMATIKK Inf1500 25.oktober 2010 Maja van der Velden - majava@ifi.uio.no

ETIKK & INFORMATIKK Inf1500 25.oktober 2010 Maja van der Velden - majava@ifi.uio.no ETIKK & INFORMATIKK Inf1500 25.oktober 2010 Maja van der Velden - majava@ifi.uio.no Ara Irititja Wikipedia! Imagine a world in which every single person on the planet is given free access to the sum of

Detaljer

Kant: praktisk filosofi

Kant: praktisk filosofi Kant: praktisk filosofi Teoretisk/praktisk fornuft: Teoretisk fornuft: Beskrive det fysiske universet Naturlovene Praktisk fornuft: Vurdere våre egne handliger Moralloven Når det gjelder menneskelig handling

Detaljer

Europarådets rammekonvensjon om beskyttelse av nasjonale minoriteter har artikler med konsekvenser for opplæring

Europarådets rammekonvensjon om beskyttelse av nasjonale minoriteter har artikler med konsekvenser for opplæring Hvordan fremme kunnskap om de nasjonale minoritetene? ARTIKKEL SIST ENDRET: 23.11.2015 Innhold Innledning Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver Læreplanverket for Kunnskapsløftet Innledning Europarådets

Detaljer

Forslag til endringer i kapitlene 2.2 og 3.3 i rammeplanen til allmennlærerutdanningen. Endringene er merket med kursiv.

Forslag til endringer i kapitlene 2.2 og 3.3 i rammeplanen til allmennlærerutdanningen. Endringene er merket med kursiv. Forslag til endringer i kapitlene 2.2 og 3.3 i rammeplanen til allmennlærerutdanningen. Endringene er merket med kursiv. 2.2 Oppbygning og organisering Allmennlærerutdanning er en fireårig yrkesutdanning

Detaljer

Formål med faget Fellesfaget Kristendomskunnskap er et kunnskapsfag, et holdningsskapende fag og et fellesskapsbyggende fag.

Formål med faget Fellesfaget Kristendomskunnskap er et kunnskapsfag, et holdningsskapende fag og et fellesskapsbyggende fag. KRISTENDOMSKUNNSKAP - FELLESFAG I STUDIEFORBEREDENDE UTDANNINGSPROGRAM Formål med faget Fellesfaget Kristendomskunnskap er et kunnskapsfag, et holdningsskapende fag og et fellesskapsbyggende fag. Kristendomskunnskap

Detaljer

Formål og hovedinnhold naturfag Grünerløkka skole

Formål og hovedinnhold naturfag Grünerløkka skole Formål og hovedinnhold naturfag Grünerløkka skole Revidert høst 2016 1 Formål Naturvitenskapen har vokst fram som følge av menneskers nysgjerrighet og behov for å finne svar på spørsmål om sin egen eksistens,

Detaljer

Starter med forsøk: Egg i flaske

Starter med forsøk: Egg i flaske Starter med forsøk: Egg i flaske Beskriv hva som skjer? eller Hva observerer dere? Hvordan forklarer dere observasjonene? Fra observasjoner til å bruke naturfaglig kunnskap Arbeidsmåter Forskerspiren i

Detaljer

La oss starte med et høvelig forsøk. Kjent fra før? Det er ikke bare å gjøre et forsøk Vi må også utnytte læringsarenaen som skapes

La oss starte med et høvelig forsøk. Kjent fra før? Det er ikke bare å gjøre et forsøk Vi må også utnytte læringsarenaen som skapes La oss starte med et høvelig forsøk Kjent fra før? Det er ikke bare å gjøre et forsøk Vi må også utnytte læringsarenaen som skapes Arbeidsmåter Forskerspiren i praksis Barnetrinnet Anders Isnes Bergen

Detaljer

Etisk hverdagsrehabilitering. Samarbeid om etisk kompetanseheving. Av Kristin Sørensen

Etisk hverdagsrehabilitering. Samarbeid om etisk kompetanseheving. Av Kristin Sørensen Etisk hverdagsrehabilitering Samarbeid om etisk kompetanseheving Av Kristin Sørensen Elly (86) trodde aldri hun skulle gå igjen Spesialsydd treningsopplegg for eldre i Bodø fører til dramatisk nedgang

Detaljer

LOKAL LÆREPLAN Vestre Jakobeslv FAG: KRLE 8. klasse

LOKAL LÆREPLAN Vestre Jakobeslv FAG: KRLE 8. klasse LOKAL LÆREPLAN Vestre Jakobeslv FAG: KRLE 8. klasse Lærer: Tove de Lange Sødal FORMÅL MED FAGET: Religioner og livssyn gjenspeiler menneskers dypeste spørsmål og har gjennom historien bidratt til å forme

Detaljer

Etiske dilemma/ Verdier på spill. Hvilke verdier står på spill? Hva er viktig? Hvorfor er dette viktig? Og for hvem?

Etiske dilemma/ Verdier på spill. Hvilke verdier står på spill? Hva er viktig? Hvorfor er dette viktig? Og for hvem? Sme modellen for drøfting av etiske dilemma Sak/Dilemma: Fakta i saken/ Situasjonsbeskrivelse Involverte/berørte parter Etiske dilemma/ Verdier på spill Handlings alternativer Mulige råd Hva er fakta i

Detaljer

ETIKK OG JUS DILEMMAER I LEGERS HVERDAG LÆRINGSMÅL

ETIKK OG JUS DILEMMAER I LEGERS HVERDAG LÆRINGSMÅL ETIKK OG JUS MODUL III desember 2014 Gorm Are Grammeltvedt LÆRINGSMÅL Deltakerne får en innføring i sammenhengen mellom etikk og jus, og hvordan disse virker inn på hverandre. Hovedfokus vil ligge på etiske

Detaljer

Etiske retningslinjer for folkevalgte og ansatte i Hustadvika kommune

Etiske retningslinjer for folkevalgte og ansatte i Hustadvika kommune Etiske retningslinjer for folkevalgte og ansatte i Hustadvika kommune 1 HUSTADVIKA KOMMUNE PERSONALHÅNDBOK ETISKE RETNINGSLINJER VEDTATT I PARTSSAMMENSATTUTVALG DATO: GJELDER FRA: 1.1.2020 19 Etiske retningslinjer

Detaljer

Forskerspiren. ringsmål? nye læringsml. Inst. for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen

Forskerspiren. ringsmål? nye læringsml. Inst. for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen Forskerspiren Åpne forsøk: nye læringsml ringsmål? Stein Dankert Kolstø Inst. for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen Forskerspiren som Hovedområde de Naturvitenskapen framstår r påp to måter m

Detaljer

Overordnet del verdier og prinsipper for grunnopplæringen. Tidligere kjent som læreplanens generell del

Overordnet del verdier og prinsipper for grunnopplæringen. Tidligere kjent som læreplanens generell del Overordnet del verdier og prinsipper for grunnopplæringen Tidligere kjent som læreplanens generell del Verdiløft i skolen Vi trenger alle et kompass å styre etter. Verdiene skal hjelpe oss å lære, leve

Detaljer

Individ, samfunn og kultur

Individ, samfunn og kultur [start del] Del 2 Individ, samfunn og kultur Ingunn Berling Fridheim 19.2.2016 20:32 Komentarz [1]: Jeg ser for meg at hver del starter med et oppslag. Her presenteres læreplanmålene - samt en passende

Detaljer

Hvorfor eksisterer moralske verdier?

Hvorfor eksisterer moralske verdier? Begreper: Hvorfor eksisterer moralske verdier? Objektiv moral referer til noe som er sant, godt og bindende for alle mennesker til alle tider. I følge kristen tro er det bare Gud som er god, og som er

Detaljer

KRISTENDOMSKUNNSKAP (2 + 2)

KRISTENDOMSKUNNSKAP (2 + 2) Godkjent av Udir 31. mars 2014 KRISTENDOMSKUNNSKAP (2 + 2) - FELLESFAG I YRKESFAGLIG UTDANNINGSPROGRAM Fellesfaget Kristendomskunnskap er et kunnskapsfag, et holdningsskapende fag og et fellesskapsbyggende

Detaljer

Den naturlige skolesekken - utdanning for bærekraftig utvikling i praksis

Den naturlige skolesekken - utdanning for bærekraftig utvikling i praksis Den naturlige skolesekken - utdanning for bærekraftig utvikling i praksis Regionsamling Lærere, Oslo, Akershus, Østfold Tirsdag 10. april Universitetet i Oslo Velkommen Velkommen Konferanse i Oslo STED:

Detaljer

«Samhandling gir økt kvalitet» - Etiske perspektiver på samhandling

«Samhandling gir økt kvalitet» - Etiske perspektiver på samhandling «Samhandling gir økt kvalitet» - Etiske perspektiver på samhandling Pernille Næss, prosjektmedarbeider /rådgiver www.ks.no/etikk-kommune Etikk er kvalitetsarbeid og en naturlig del av fagutviklingen! Prosjekt

Detaljer

Verdiseminar KD 21.5.2012

Verdiseminar KD 21.5.2012 Verdiseminar KD 21.5.2012 Denne presentasjonen Rammer inn data og resultater fra ICCS-studien meget kortfattet Viser og relaterer noen verdidata demokratiske verdier Viser og relater noen holdningsdata

Detaljer

Filosofi i skolen. Filosofi er et stort tema som det finnes svært mye litteratur om. Fokuset vil ligge på. Hva er filosofi?

Filosofi i skolen. Filosofi er et stort tema som det finnes svært mye litteratur om. Fokuset vil ligge på. Hva er filosofi? Filosofi i skolen Filosofi er et stort tema som det finnes svært mye litteratur om. Fokuset vil ligge på hvordan filosofi kan fungere som fag og eller metode i dagens skole og lærerens rolle i denne sammenheng.

Detaljer

Samfunnsvitenskapelig metode. SOS1120 Kvantitativ metode. Teori data - virkelighet. Forelesningsnotater 1. forelesning høsten 2005

Samfunnsvitenskapelig metode. SOS1120 Kvantitativ metode. Teori data - virkelighet. Forelesningsnotater 1. forelesning høsten 2005 SOS1120 Kvantitativ metode Forelesningsnotater 1. forelesning høsten 2005 Per Arne Tufte Samfunnsvitenskapelig metode Introduksjon (Ringdal kap. 1, 3 og 4) Samfunnsvitenskapelig metode Forskningsspørsmål

Detaljer

2RLE171-1 RLE 1, emne 1: Religion, livssyn og fagdidaktikk

2RLE171-1 RLE 1, emne 1: Religion, livssyn og fagdidaktikk 2RLE171-1 RLE 1, emne 1: Religion, livssyn og fagdidaktikk Emnekode: 2RLE171-1 Studiepoeng: 15 Språk Norsk Krav til forkunnskaper Ingen spesielle krav Læringsutbytte Religion, livssyn og etikk (RLE) er

Detaljer

Etikk og demens. Demenskonferanse Innlandet Lillehammer 26.januar 2016

Etikk og demens. Demenskonferanse Innlandet Lillehammer 26.januar 2016 Etikk og demens Demenskonferanse Innlandet Lillehammer 26.januar 2016 Hanne Norum Hollekim Rådgiver i Stange kommune/samarbeid om etisk kompetanseheving, KS Et samarbeidsprosjekt mellom: -Helse- og omsorgsdepartementet

Detaljer

Om muntlig eksamen i historie

Om muntlig eksamen i historie Om muntlig eksamen i historie Gyldendal, 15.05.2014 Karsten Korbøl Hartvig Nissen skole og HIFO (Fritt ord) Konsulent for Eksamensnemnda for Historie og filosofi Nasjonale retningslinjer for muntlig eksamen

Detaljer

Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2009

Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2009 Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram Gyldig fra 01.08.2009 Formål Historiefaget skal bidra til økt forståelse av sammenhenger mellom fortid, nåtid og framtid og gi innsikt

Detaljer

Etisk refleksjon Hvorfor og Hvordan

Etisk refleksjon Hvorfor og Hvordan Etisk refleksjon Hvorfor og Hvordan Demensomsorgens ABC 03. og 04. September 2015 Solveig A. Aamlii 03.09.15 VÅR HVERDAG Pasienter og pårørende som vet hva de har krav på. Arbeidsgiver, lover, regler,

Detaljer